ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP Ledende i utviklingen av plantesorter for norsk og nordisk klima

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Ledende i utviklingen av plantesorter for norsk og nordisk klima

2

3 2010 Styret på befaring i demonstrasjonsfelt på Bjørke Gård. INNLEDNING Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, NIBIO og NMBU 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % Gartnerhallen SA 4,8 % Formål og drift Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jordog hagebruk i fremtiden får tilgang på klima tilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Selskapet har forretningskontor og virksomheten drives fra Bjørke Forsøksgård i Hamar Kommune. Nødvendig eiendom og anlegg leies av Bjørke Eiendom AS, hvor Graminor er eneeier. Selskapet har en avdeling ved Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret i Graminor Fra generalforsamlingen 25. mars 2015 Medlemmer: Harald Milli, leder Bjørn Stabbetorp, nestleder Wenche Myhre Dahle Harald Lossius Nina Heiberg Annette Olesen Jostein Fjeld Lars Reitan Varamedlemmer: Anne Kathrine Fossum Ragnar Dæhli Marianne Myki Nils Vagstad Arve Gladheim Peter Annas Jon-Ole Torp Jon Arne Dieseth 2

4 FoU ansvarlig i Graminor, Lars Reitan, intervjues på polsk TV i et program om norsk landbruk. MARKED OG RAMME VILKÅR Markedssituasjonen 2015 Omsetning og markedsandeler i Norge Markedet i 2015 bærer totalt sett preg av store endringer på konkurransesiden for frukt og bær, da det er åpnet for fri import av trær og planter til Norge. Nedgang i totalt dyrka kornareal i Norge påvirker såkornsalget innenlands. Økt salg av Graminor sine kornsorter i Finland, gjør at total volumet holdes oppe. Havre er en suksesshistorie for Graminor i 2015, markedsandelen for Graminor sine havresorter økte fra 39,6 % i 2014 til 61,5% i For bygg hadde Graminorsorter 65% av det norske markedet, herav 6 rads bygg 55%. 6-radssorten Brage hadde alene 31%. For engvekster og potet er markedsandelen stabil. Mer konkurranse og internasjonalisering, koblet med behovet for bedre synlighet, gjorde at Graminor ansatte en Markeds- og Kommunikasjons sjef i august Stillingen skal ha fokus på salg og marked i inn og utland, samt synliggjøre Graminor overfor premissleverandører, eiere og kunder. Såkorn Totalt såkornsalg i 2015 ble lavere enn året før. Årsaken til dette er at totalarealet dyrka korn i Norge går ned, og at bruken av eget såkorn trolig økte i Totalt ble det omsatt ca tonn i 2015, mot tonn året før. Importen utgjorde 4,7 % av såkornsalget i Markedsandelen for Graminorsorter økte i 2015 og var 51,8% mot 43,2% i Økt andel bruk av Graminorsorter i 2015 skyldes i hovedsak den positive utviklingen for havre. Engvekster Det totale salget av engvekstfrø er stabilt godt. Norskprodusert frø av engvekster var i 2015; 1674 tonn. Graminor sine sorter utgjorde i 2015, 50%, mot 43% av salget i Den nye timoteisorten 3

5 Liljeros ble høstet for første gang på Bjørke i 2015 og vi har tro på at denne vil ta en posisjon i markedet framover. Poteter Salget av sertifiserte settepoteter var ca tonn i I et marked der potetforbruket er minkende, og markedets preferanser er i endring, gir dette utfordringer og muligheter for Graminors foredlingsprogram. Det er stort fokus på økt andel av norskproduserte poteter fra grossistenes side og det gir optimistiske framtidsutsikter. Graminor har gjort en innsats med å samle de aktuelle aktørene i potetbransjen slik at Graminor jobber med næringa, og er i dialog med denne når det gjelder å ta inn og teste ut nye sorter fra utlandet. I regi av eget foredlingsprogram ble det sendt to nye sorter til DUS test i Frukt og bær Åpning for import av trær av kjernefrukt og jordbærplanter gjør markedet for disse vekstene uoversiktlig. For epletrær er markedet avventede i forhold til hvor stor markedsandel importerte trær vil få. Det samme gjelder den nye pæresorten Celina, der det er plantet ca trær i Norge de siste to årene. Så langt har alle disse pæretrærne blitt produsert i Norge. Siden kvaliteten på trærne ikke er så god som ønsket, er det flere som ser på muligheten for å importere. Graminor er i dialog med Bama for å møte etterspørselen etter Celina pærer (frukt) i det norske markedet. Vi ser at det kommer endringer i markedet fremover pga. endra importreguleringer. Også for jordbærplanter forventes det endringer i markedet. Det ble importert en del produksjonsklare planter (60 dagers planter) til Norge i 2015, og dette forventes å øke neste år. Vi registrerer stor interesser for Saga og Nobel, og er spente på om disse sortene vil innfri forvent ningene. Norske sorter i utlandet Norske kornsorter gjorde det bra i Finland også i Det har vært økning i arealet i Finland hvert år siden Graminor ble startet, og i 2015 ble det for første gang dyrket norske kornsorter på større areal i Finland enn i Norge. Graminor har også noe inntekter fra royalties i Sverige. En ung forsker besøker Graminor sin stand på Midt i Matfatet. Pæresorten Celina etableres også flere steder i utlandet, og man rundet solgte trær internasjonalt i Det er stor tro på sorten internasjonalt og det blir spennende å følge utviklingen framover. Jordbærsortene Nobel og Saga samt en nummersort har skapt interesse hos jordbærdyrkere i Finland. De ønsker å prøve ut sortene i større skala i Det er også kommet positive henvend elser i forbindelse med Nobel og Saga fra andre land. Fruktforedler Stein Harald Hjeltnes med et Celina pæretre. 4

6 Forsøksfelt i havre på Staur gård. 5

7 BIOØKONOMIEN ER HER NÅ! Ingen er lenger i tvil om at vi er inne i bioøkonomiens tidsalder. Hvilket fokus man legger på innholdet av dette kan variere, men fra vårt ståsted vektlegger vi bærekraftperspektivet, der kjernen i bioøkonomien er et skifte fra fossile hydro karboner til bærekraftig produksjon og foredling av fornybare hydrokarboner, FAO s definisjon: To be sustainable, agriculture must meet the needs of present and future generations for its products and services, while ensuring profitability, environmental health and social and economic equity. I nasjonal sammenheng understrekes det at bioøkonomien skal gjøre oss konkurransedyktige, innovative og med en vekst som er bærekraftig. Videre skal den bidra til å løse befolkningens behov, og samtidig beskytte miljø og naturressurser. Endringer i sluttbruker og produksjonsleddet Bedrifter innen jordbruk, skogbruk og marin sektor trenger mer robust lønnsomhet. Helhetlig og bærekraftig utnyttelse av innsatsfaktorene vil øke verdiskapingen for eksisterende bedrifter og skape grunnlag for nye. Nye løsninger for effektivisering og bruk av alle typer innsatsfaktorer må utvikles, dette krever ny kunnskap og løsninger. Verdens og Norges produksjon av mat og matrelaterte produkter må økes, og ressursbruken må optimaliseres. Nye verdikjeder på tvers av de tradisjonelle og kjente vil oppstå, og skillet blå grønn vil bli utvisket. Nye modeller for matproduksjon vil se dagens lys. Samfunnsmessig regulering av utslipp av klimagasser, bruk av pesticider, vannhusholdning og beskyttelse av jord som produksjonsgrunnlag vil bli endret i tråd med befolkningens behov og ønsker. Konklusjonene vil være oppdragsbestillingen til Graminor: Vi ønsker oss plantesorter med minimal bruk av sprøytemidler og vann. Vi vil ha planter som kan overleve klimaet i alle deler av landet. Vi vil at Graminor utvikler planter som bidrar til økt selvforsyningsgrad. Det er behov for planter med spesielle innholdselementer for helse, energi eller andre formål. Vi trenger planter for helt nye former for dyrking av mat, f.eks vertikalt landbruk. Vi ønsker oss planter som bidrar til fangst og lagring av klimagasser. Og hva må vi gjøre for å lykkes i den nye tidsalderen Graminor må fortsette å levere de kjerneprodukter som er ønsket fra markedet. Det betyr at vi i norsk sammenheng må være best, mest effektiv, mest etterspurt og ha relevante sorter av planter tilgjengelig for brukerne. Dialogen med kunder, eiere og beslutningstakere må være god og opplysende og med en omforent forståelse av hver enkelt part sitt ansvar. Dette gjelder både hva som er bestillingen, hva som skal leveres og hvem som betaler. Vi må alle være åpne for, og lytte til, nye rammebetingelser og løsninger for samarbeid og inte grasjon i verdikjedene vi er en del av, endra tenkning om eierforhold og markeder, teknologiske nyvinninger og kunnskapsmessige kvantesprang. Det er dette vi kaller Graminor sitt samfunnsoppdrag. I dette landskapet må Graminor sammen med sine partnere stake ut kursen for bioøkonomiens tidsalder. Planene for de første 5 årene ble lagt i form av styrets nye strategi for selskapet fra Hva betyr det for Graminor For Graminor innebærer skiftet til bioøkonomiens tidsalder både muligheter og utfordringer. Dette innebærer at vi er i stand til å identifisere endrings behovene som den nye tiden krever. Dette foregår i en kunnskapsbasert dialog mellom oss, forskningsaktører, premissgivere og beslutningstakere i privat og offentlig sektor. 6

8 FORSKNING OG UTVIKLING Graminor ble i 2015 for første gang innvilget midler fra Innovasjon Norge, se tekstboks. kr. 2 mill pr. år, og fra Norges Forskningsråd på enkeltprosjekter. I forbindelse med behandlingen av vår strategi og søknad om midler for har Landbruksdirektoratet følgende kommentar: «Det er høy vitenskapelig kvalitet på planteforedlingsforskning utført av Graminor». I løpet av de siste 5 årene er Graminor s innsats i FoU økt fra 3% til 12% av omsetningen i selskapet. Satsingen bidrar til at vi i fremtiden vil kunne effektiv isere foredlingsprogrammene, samt at kommersialisering for økte inntekter er en mulighet. Den økte aktiviteten i forskning har også gitt seg utslag i større synlighet. 10 ulike artikler i viten skaplige og faglige tidsskrifter har Graminor ansatte som medforfattere. FoU assistent, Sidsel Emilsen, i jobb på laboratoriet. I 2011 ble den første 5-års planen for forskning og utvikling vedtatt i Graminor. I tillegg til egen innsats, har vi mottatt økonomisk støtte fra Forsknings midler over jordbruksavtalen (JA) på To nye FoU prosjekter er igangsatt i 2015, begge med varighet Forskning og utvikling er fra 2015 registrert som eget innsatsområde med FoU leder, assisterende FoU leder og prosjektleder. Graminor med ny bioteknologisk plattform for genotyping av planter For å effektivisere planteforedlingen vil Graminor AS etablere et eget laboratorium for å utvikle genetiske markører som skal brukes i foredlingsarbeidet på planter. Et viktig strategisk steg Tradisjonell planteforedling er meget tidkrevende. Ved å etablere en egen plattform for genotyping, tar Graminor et viktig stra tegisk steg for fremtiden. Plattformen skal på sikt brukes i foredlingsarbeidet på alle plantesortene Graminor har ansvaret for. Samarbeider internasjonalt Det første prosjektet som settes i gang ved etableringen av denne genotyping-plattformen er utviklingen av et genetisk kart (SNP chip) for havre. Dette gjøres i samarbeid med partnere fra Finland og Sverige. Innovasjon Norges bidrag Prosjektet med uttesting av ny teknologi som kan øke verdien og utnyttelsen av norsk bioråstoff er støttet av Innovasjon Norge med midler fra vårt Bioraffinerings program. Programmet er del av Innovasjon Norges nye bioøkonomisatsing, der det over ordnede målet er å bidra til at flere norske bedrifter tar markedsposisjoner innenfor avansert foredling av bioråvarer. (Fra Innovasjon Norge sine hjemmesider) 7

9 Forskningsprosjekter med deltagelse fra Graminor 2015: Prosjekt tittel Varighet Pre-breeding for fremtidige utfordringer i Nordisk epledyrking (PPP) Integrasjon av felt- og laboratorie kunnskap i bygg (PPP) Pre-breeding i engelsk raigras (Lolium perenne) (PPP) Foredling for neste generasjon jordbær ved bruk av sekvenseringsteknologi (Regionalt prosjekt) Integrering av moderne verktøy og strategier i norske planteforedlingsprogrammer Frøsetting i tetraploid rødkløver (trifolium pratense) Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter Genomics for økt bærekraft og konkurranseevne innen norsk avlsarbeid på husdyr, fisk og planter Økte kornavlinger og bedre kornkvalitet gjennom økt resistens mot bladflekksykdommer i hvete og bygg Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Bedre pollinering av rødkløver (Trifolium pratense) (PoliClover) Nye tiltak mot raud rotròte (Phytophthora rubi) i bringebær Resistenskilder, resistensmekanismer og seleksjonsmetoder mot Fusarium og mykotoksiner i havre Effektiv virustesting og kryopreservering av potetforedlingslinjer og sorter Norsk hvete med optimalisert proteininnhold og høy bakekvalitet (QualityWheat) Høy kvalitet sorter av jordbær og bringebær for prosessering og frisk marked Sikker frøleveranse av Litago og fremtidige norske sorter av hvitkløver (Trifolium repens L.) Fra laboratorium til feltforsøk: anvendelse av gen-markører for mer effektiv fremstilling av overvintringssterke jordbærsorter Prosentvis andel av total omsetning som brukes på Forskning og Utvikling i Graminor PROSENT ÅR 8

10 Doktorgradsprosjekt i frøsetting av rødkløver. Doktogradsstudent Helga Amdahl. PROGRAMMENE 2015 Gårdsdrift og prebasisproduksjon Ressurser Gårdsdriften på Bjørke og innleide arealer, inkludert produksjon av prebasis, utføres av to fast heltidsansatte. I vekstsesongen brukes det en del ekstrahjelp til luking og vekstkontroll. Produksjon I 2015 solgte Graminor 90 tonn med egenprodusert prebasis såkorn fordelt på 15 sorter. To sorter, Rødhette 6-radsbygg og Våler havre ble produsert for første gang. I 2015 ble Gihle offentlig frierklært for floghavre, og vil gradvis bli tatt i bruk i forsøksvirksomheten. Det vil gi en kjærkommen avlastning i vekstskiftet på Bjørke. Totalt disponerte Graminor ca 1500 daa jord i 2015 inkludert jordleie på Staur, Arneberg Søndre og Hagen i Stange, samt Møystad Gård i Hamar. Graminor leide også jord på Rød i Rygge til utprøving av kornsorter. Av prebasis engvekster hadde vi tre arealer på Bjørke av de nye sortene av engsvingel Vestar og Vinjar, samt rødkløversorten Gandalf. Samarbeidet med såvareforretningene om prebasis av engvekster utvikles ytterligere framover. Overhalla Klonavlssenter AS sørger for tilgangen på prebasis settepoteter av de sortene Graminor eier og representerer i Norge. Samarbeidet med Overhalla sikrer god tilgang på friske settepoteter til det norske potetmarkedet. Sagaplant AS har ansvaret for å framskaffe utgangsmateriale av frukt og bærsorter som Graminor eier eller representerer. Sagaplant er en viktig del av den norske verdikjeden i norsk frukt- og bærproduksjon og Graminor er en av aksjonærene i dette selskapet. 9

11 Korn Ressurser Foredlingsprogrammene i korn driftes av totalt 4 årsverk foredlere og 5 årsverk teknikere. I tillegg benyttes laboratoriepersonell og ekstrahjelp i deler av sesongen. Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene er NMBU, NIBIO, Nofima og Norsk Landbruksrådgivning. På nordisk nivå er det et betydelig samarbeid med foredlingsinstitusjoner i Sverige (Lantmännen), Finland og Danmark. I Europa for øvrig er det etablert samarbeid med sentrale institusjoner i Tyskland, Nederland, Østerrike, Polen og Slovakia. Bygg Hvert år lages ca 100 nye krysninger både i 6 og 2-rads bygg. Det gir nok linjer å arbeide med videre. Utfordringen er å holde antall linjer på et nivå der vi rekker å gjøre en god vurdering av dem - dette er et bemanningsspørsmål. Vi fortsetter å kjøpe Dihaploid (DH) produksjon av Nordic Seed for raskere å komme opp med egne reine linjer. Graminor har et godt samarbeid med Plant and Food Research LTD, New Zealand, som oppformerer populasjoner og linjer av bygg i vinterhalvåret. Dette gjøres primært for å spare en generasjon. I tillegg prøver vi sorter/linjer fra mange land og foredlere. Vi konkurrerer med LSW/Secobra, Boreal/Limagrain, Syngenta, Sejet, Nordic Seed, Wiersum, Nordsaat, Breun, KWS og andre. Disse foredler primært maltbyggsorter, som er seine, men de holder mål avlingsmessig. Vi fokuserer på å finne en nisje i det tidlige segmentet. Problemet er å oppnå tilnærmet samme avlingsnivå. Resultater 2015 Det var 19 sorter/linjer i offisiell verdiprøving i 2015, hvorav 6 er Graminor linjer (4 stk 6-rads og to stk 2-rads). Det er sendt 5 nye søknader om opptak på norsk sortliste i 2015, 2 av dem er Graminor linjer. En ny sort ble tatt opp på norsk sortliste i 2015, Graminorsorten Rødhette. Gulrust: I sesongen 2015 hadde vi det alvorligste angrepet av gulrust Puccinia striiformis på hvete her i landet siden slutten av 80-tallet. Foregående sesonger har vi sett sporadiske angrep i mottakelige høsthvetesorter. Dette året var det imidlertid vårhveten som ble sterkest angrepet. På verdensbasis er gulrust en av de viktigste sykdommene på hvete, og ved sterke angrep i mottakelige sorter kan avlinga bli fullstendig ødelagt om det ikke sprøytes med fungicider. Sykdommen er lett å kjenne da soppen danner gule uredosporehoper i karakteristiske striper på bladene. Den er helt avhengig av grønt bladvev for å vokse. Er vinteren relativ mild, kan smitte overvintre på høsthveten. Nye funn viser at gulrust også kan ha vanlig berberis som vertsplante. Overvintra smitte kan gi tidlige angrep av sykdommen. Ellers kan smitte komme med vinden fra sørligere breddegrader. Avhengig av vær og vindretning vil disse sykdomsutbruddene ofte komme for sent til å gjøre særlig skade. Fordi vi knapt har hatt problemer med gulrust på vårhvete i Norge på over 25 år, hadde ikke Graminors foredlingsmateriale blitt testa for resistens mot gulrust tidligere. Det viste seg da at mange ellers lovende foredlingslinjer var mottakelige. Det samme gjaldt de to største markedssortene Bjarne og Zebra. Mange foredlingslinjer var imidlertid så godt som reine for gulrust. Det gjaldt også de nye markedssortene Krabat, Rabagast og Mirakel. Erfaringen fra årets sesong er derfor at det er viktig med et foredlingsprogram med bred genetisk basis som inne holder nødvendig variasjon, inkludert resistens mot gulrusten. Men gulrust har stort potensiale for å danne nye raser som kan bryte ned resistensen. For at vi fortsatt skal ha resistente sorter i framtida, kreves det aktiv resistensforedling inkludert testing og introduksjon av nye resistenskilder. 10

12 Hvete Resultater 2015 Et stort antall linjer (ca. 250) fra Graminors eget foredlingsprogram i vårhvete har blitt testet på 3-4 ulike lokaliteter. Et mindre antall (ca. 30) går videre til avsluttende prøving på 8-10 lokaliteter. mellom selskapene for videre seleksjon før endelig eliteoppformering gjøres i Sverige. Samarbeidet er fortsatt på et tidlig stadium, og ingen linjer har enda nådd offisiell verdiprøving i noen av landene. I tillegg er et betydelig antall høst- og vårhvetelinjer (ca. 100 av hver) fra totalt 11 utenlandske selskaper fra 6 forskjellige land, prøvd i egne forsøk i 2015 på de samme forsøksteder sammen med Graminors egne linjer. De beste linjene, norske eller utenlandske, meldes inn til offisiell verdiprøving. Felleskjøpets såkornprodusenter på befaring i demonstrasjons felt av ulike sorter. Assisterende kornforedler Margit Kim og hveteforedler Jon Arne Dieseth i felt. Norske vårhvetelinjer er også i 2015 prøvd i private forsøk i Sverige (Lantmännen) og Finland (Kesko). Lantmännen og Graminor samarbeider om høst hveteforedling for nordlige områder ved at foredlere fra Graminor gjør egne utvalg i tidlige generasjoner i Lantmännens krysningspopulasjoner. Etter nye utvalg deles materialet Høsten 2015 ble det sådd mye rug, anslagsvis 200 daa. Vi har ingen foredling av rug og triticale i Norge, men vi tester materiale for at frøforretningene skal ha et vurderingsgrunnlag for å kunne importere såkorn av de best egna sortene til Norge. Vi tester relevant materiale av rug og triticale på 4 forskjellig lokaliteter. Rugen testes både med og uten vekstregulator. I 2015 hadde vi prøving av 11 rugsorter fra 3 forskjellige foredlere fra 3 land. Av triticale prøvde vi 14 linjer fra 4 forskjellige foredlere i 3 land. 9 linjer av vårhvete og 4 linjer av høsthvete var med i offisiell verdiprøving. Av disse kom 5 vårhvete linjer fra Graminor sitt eget foredlingsprogram. Alle høsthvetelinjene var utenlandske. 6 nye linjer av vårhvete og 3 av høsthvete ble meldt inn til offisiell prøving i Det ble ikke godkjent noen nye hvetesorter for norsk sortsliste i Driftssjef Arne Vegard Vorkinn måler vannprosenten før innhøsting av havre. 11

13 Havre Resultater 2015 Det satses på havre i bransjen. Felleskjøpet har besluttet å etablere en egen mølle for mottak av havre. Dette er et interessant signal når det gjelder behovet for sortsutvikling i Graminor. Det var 22 sorter i offisiell verdiprøving i 2015, hvorav 16 Graminor sorter, 3 fra Tyskland, 1 fra Sverige, 1 fra Finland og 1 fra Nederland. 2 nye havresorter ble godkjent for opptak på den norske sortslista i 2015, Våler og Dovre (Graminor). Avetron (Graminor) ble godkjent for opptak på svensk sortsliste. 5 nye sorter, hvorav 3 fra Graminor, ble ferdigprøvd for vurdering for opptak på sortslista i Norge i I 2015 ble det prøvd 3 Graminorsorter i offisielle forsøk i Finland og 3 i Sverige. Engvekster Resultater 2015 Det var 41 sorter i offisiell verdiprøving i 2015, alle utviklet av Graminor. Av disse var 11 nye fra I DUS- testen var det i alt 16 sorter hvorav 4 var nye. 4 nye sorter ble godkjent for oppføring på Offisiell Sortsliste i 2015, alle Graminor sorter. Disse er Vollan engsvingel, Gandalf rødkløver 2x, Largo hvitkløver og Frosta raisvingel. Gandalf rødkløver og Vestar og Vidvin engsvingel ble meldt inn til offisiell sortsprøving i Finland i Et positivt trekk er at testing av Graminor sorter i utlandet har økt både i 2014 og Vi har hatt 21 kandidatsorter til testing (ny) hos KESKO i Finland, og via DLF har vi fått testet et betydelig antall sorter og linjer i Canada, Russland, Sverige og Danmark. Lantmännen har testing av rødkløver sortene Gandalf, Linus, Lasang og Legato i Sverige. Innhøsting av frø i forsøksfelt ved forsøksteknikere Rune Moen og Kristin H. Gylstrøm. Ressursinnsats 1 engvekstforedler, 3 teknikere samt ekstrahjelp i sesongen. I tillegg har vi en doktorgradsstipendiat som arbeider med et prosjekt omkring frøsettingsevne i tetraploid rødkløver knyttet til programmet. En tekniker har startet arbeidet mot en M. Sc grad. Hovedfokus i masterarbeidet er knyttet til det nordiske pre-breeding programmet (PPP) i engelsk raigras. Engvekstprogrammet kjøper tjenester fra NIBIO Løken, Furuneset og Holt for utprøving av materiale på ulike lokaliteter. Samarbeid Norsk hovedsamarbeidspartner er NIBIO, men det er også samarbeid med NMBU og Norsk Genressurssenter. Internasjonalt har vi samarbeid med Nordgen og ECPGR når det gjelder plantegenetiske ressurser. For mesteparten av våre godkjente engvekstsorter er det i 2015 sendt frø til Nordgen for oppbevaring i hht. avtalen om Material in Transition (MIT). For prebreeding (PPP prosjekt i engelsk raigras) er det samarbeid med Lantmännen, DLF, Boreal, Estonian Crop Research Institute, Århus Universitet og Islands Landbruksuniversitet. Utover dette har vi også gode kontakter med andre europeiske forskings- og foredlingsinstitusjoner. 12

14 Samarbeid Samarbeidet med NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning er viktig for utprøvingen av nye sorter. Vi har i 2015 besøkt testfelt for utenlandske foredlere i Sverige og Finland. På prosjektsiden fortsetter vi samarbeidet med Agrico og NIBIO(Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter) der fokus ligger på utvikling av markører. Frukt og bær Resultater 2015 Godkjenning av nye sorter (alle): Ingen nye sorter ble godkjent for opptak på norsk sortsliste. Jordbærsortene Nobel og Saga har bestått DUS testen i Assisterende potetforedler Bjarne Kjøs og potetforedler Muath Alsheikh med nye potensielle sorter. Potet Resultater 2015 Det er gjennomført oppformeringsfelt, avlingsfelt, tørråte- og skurvfelt i Prøving: Jordbær: Totalt 11 linjer i ekstern prøving. Av disse er 8 linjer testet i Nord-Norge. 3 nye linjer blir testet hos fem dyrkere. I 2015 er tre linjer plantet hos 4 dyrkere på Østlandet og Sørlandet planter av sorten G er fordelt hos fire dyrkere, to i Valldal på Sunnmøre og to på Østlandet. Industrien har store forventninger til denne sorten. Det var 5 sorter til offisiell verdiprøving, hvorav tre er ferdig. En av disse (P ) er strøket og tatt ut av andre års DUS test. G og G er begge sendt til andre års DUS test. Esmee og Carolus, begge fra Agrico, er i andre års verdiprøving. I 2014 begynte Graminor kryssing av poteter etter noen års opphold. Det første året var et læreår og resultatet ble deretter ble derimot et svært vellykket kryssingsår med nesten frø fordelt på 39 vellykkede kryssinger. Det ble ikke godkjent nye sorter i Ressurser Potet og jordbærprogrammene er organisert som en felles enhet, herunder også drift av veksthus. Total bemanning fast ansatte er en foredler, en assisterende foredler og 3,5 årsverk teknikere. Det benyttes også sesonghjelp i høsteperiodene. Jordbærforedler Muath Alsheikh foretar seleksjon av jordbærlinjer. 13

15 Forsøksfelt hvete - vår og høst. Bringebær: 19 linjer i ekstern prøving hvorav 6 Graminor-linjer. Det er søkt om rettsbeskyttelse for 3 nye bringebærsorter fra Graminor (Agat, Anitra og Ninni) Eple: 28 linjer i ekstern prøving hvorav 8 Graminor-linjer. Graminorsorten Tiara ble sendt til DUS test. Plomme: Utbrudd av virussykdommen Sharka på en naboeiendom til Njøs frukt- og bærsenter hindret utsending av materiale til prøving i Fra tidligere år er 4 linjer i ekstern prøving hvorav 3 er Graminor-linjer. Pære: 8 linjer i ekstern prøving, alle er Graminorlinjer. Ressurser frukt og bær eks. jordbær Personellressursene i frukt- og bærprogrammene på Njøs frukt og bærsenter er er 1 årsverk på foredlersiden og 2 årsverk teknikere. Samarbeid Frukt og bær programmene samarbeider med en rekke kommersielle aktører samt regionale og nasjonale forsknings- og foredlingsmiljøer i Norge. Internasjonalt er ABC-z group i Belgia en viktig kommersiell samarbeidspartner på frukt og Meiosis (England) tilsvarende på bær. For pæresortene Celina og Kristina er også Wouters fruithandel en viktig internasjonal samarbeidspartner, samt PC Fruit som bidrar med FoU-tjenester for Celina. Norsk Landbruksrådgiving er en viktig samarbeidspartner for kompetanseutvikling og spredning i dyrkingsmiljøene. Oppsummering Totalt antall sorter tatt opp på norsk sortsliste i 2015: Art Sort Foredler Bygg Rødhette Graminor Havre Våler Dovre Graminor Graminor Engsvingel Vollan Graminor Rødkløver 2x Gandalf Graminor Kvitkløver Largo Graminor Raisvingel Frosta Graminor 14

16 EIERSKAP I ANDRE SELSKAPER Bjørke Eiendom AS Selskapet ble etablert i 2005 og eies 100% av Graminor AS. Formålet med selskapet er å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom. Selskapet eier Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune og Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret for Bjørke Eiendom As har i 2015 bestått av Harald Milli (leder), Jostein Fjeld, Nina Heiberg og Idun Christie. Resultatet før skatt (2014) var 0,655 mill. kr. og sum egenkapital var 13,419 mill. kr. Njøs Næringsutvikling AS Selskapet ble etablert i 2007 med Gartnerhallen (22%), Sogn og Fjordane Fylkeskommune (22%) Graminor (22%) Lerum (11%) og 7 fruktlager/ produsentlag i Sogn og Fjordane (23%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive rådgiving, produkt- og markedsutvikling rettet mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Selskapet leier kontorer på Njøs frukt- og bærsenter. Styret for Njøs Næringsutvikling har fra 22. april 2015 bestått av Nina Heiberg (leder), Idun Christie, Jens Terje Hammervoll, John Elling Vereide, Gro Lerum Bondevik og Anders Voll Eltun. Stein Harald Hjeltnes er daglig leder for selskapet. Resultatet før skatt (2014) var 0,279 mill. kr. og sum egenkapital 1,683 mill. kr. Sagaplant AS Selskapet ble etablert 1. september i 2008 med Gartnerhallen (34%), Graminor (25%), NORGRO (25%), E-plant Norge (10%) og Bioforsk (nå NIBIO, 6%) som aksjonærer. Formålet er å fremstille klimatilpasset, sykdomskontrollert og sortsekte plante materiale av hagebruksvekster for norske og nordiske vekstforhold. Selskapet driver sin virksomhet på tidligere Sauherad prestegård i Sauherad kommune. Styret har siden 28. mai 2015 bestått av Harald Lossius (leder), Idun Christie (nestleder), Morten Mellbye, Arne Gillund, Helen Otter Søgnen og Kjetil Lerfall. John Harald Rønningen er leder for selskapet. Resultatet før skatt (2014) var 1,732 mill. kr. og sum egenkapital 3,771 mill. kr. YTRE MILJØ Selskapets virksomhet medfører liten fare for det ytre miljø. Det er utarbeidet gjødselplan for eiendommen, og plantevernmidler håndteres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Graminor-ansatte på studietur til Njøs og Leikanger. Personalet Ved utgangen av 2015 var det 32 fast ansatte i Graminor, totalt 30,7 antall årsverk. 12 av de fast ansatte er kvinner. I tillegg var 39 personer ansatt som ekstrahjelp/sesonghjelp. Styrets sammensetning oppfyller Aksjelovens krav om kjønnsfordeling. Det har ikke vært meldte skader knyttet til jobben blant ansatte i Sykefraværet var 1,0 % mot 2,0 % i ,6% av sykefraværet var en langtidssykemelding. Selskapet er medlem av HMS-øst. Verneombud og ledelse har et felles ansvar for at HMS-arbeidet følges opp etter forskrift og at dette er en kontinuerlig del av virksomheten. Arbeidsmiljøet ved bedriften er etter styrets mening godt. Samarbeidet mellom fagforeningene og bedriftsledelsen fungerer godt og fag forening enes deltakelse og involvering er positivt for utviklingen av selskapet. 15

17 RESULTAT Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet sammen med årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet for selskapet. Selskapet hadde i 2015 en samlet driftsinntekt på mill. kroner, og et resultat etter skattekostnad på mill. kroner mot mill. kroner i Styret foreslår at resultatet disponeres slik: Utbytte 0 0 Avgitt konsernbidrag etter skattekostnad Annen egenkapital Forslaget til utbytte bygger på styrets vedtatte strategi, og utgjør kr 0,- pr aksje. Hamar, I styret for Graminor AS Harald Milli Leder Bjørn Stabbetorp Nestleder Wenche Myhre Dahle Jostein Fjeld Nina Heiberg Annette Olesen Harald Lossius Lars Reitan Idun Christie Adm. direktør 16

18 Graminor AS RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt - såvarer og silovarer Foredler- og lisensinntekter Tilskudd og andre inntekter driftsinntekter Driftskostnader Foredler- og lisenskostnader Varekostnad Kjøp av foredlings- og forskningstjenester Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avgitt konsernbidrag Overføringer til/fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

19 Graminor AS BALANSE PR. Balanse pr Note Note EIENDELER Anleggsmidler Anleggsmidler Immatrielle Immatrielle eiendeler eiendeler Eierrettigheter Eierrettigheter Varige Varige driftsmidler driftsmidler Maskiner Maskiner og og anlegg anlegg Inventar Inventar og og teknisk teknisk utstyr utstyr Finansielle Finansielle anleggsmidler anleggsmidler Lån Lån til til foretak foretak i samme samme konsern konsern Investeringer Investeringer i aksjer aksjer og og andeler andeler anleggsmidler anleggsmidler Omløpsmidler Omløpsmidler Varer Varer Kundefordringer Kundefordringer Andre Andre fordringer fordringer Bankinnskudd, Bankinnskudd, kontanter kontanter o.l. o.l omløpsmidler omløpsmidler SUM SUM EIENDELER EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Innskutt Innskutt egenkapital egenkapital Aksjekapital Aksjekapital 10,11 10, Overkursfond Overkursfond innskutt innskutt egenkapital egenkapital Opptjent Opptjent egenkapital egenkapital Annen Annen egenkapital egenkapital opptjent opptjent egenkapital egenkapital egenkapital egenkapital Gjeld Gjeld Avsetning Avsetning for for forpliktelser forpliktelser Utsatt Utsatt skatt skatt avsetning avsetning for for forpliktelser forpliktelser Annen Annen langsiktig langsiktig gjeld gjeld Gjeld Gjeld til til kredittinstitusjoner kredittinstitusjoner annen annen langsiktig langsiktig gjeld gjeld Kortsiktig Kortsiktig gjeld gjeld Leverandørgjeld Leverandørgjeld Betalbar Betalbar skatt skatt Skyldig Skyldig offentlige offentlige avgifter avgifter Kortsiktig Kortsiktig gjeld gjeld til til konsernselskap konsernselskap Annen Annen kortsiktig kortsiktig gjeld gjeld kortsiktig kortsiktig gjeld gjeld SUM SUM EGENKAPITAL EGENKAPITAL OG OG GJELD GJELD

20 BALANSE PR Hamar, Harald Milli Bjørn Stabbetorp Annette Olesen Leder Nestleder Wenche Myhre Dahle Harald Lossius Jostein Fjeld Lars Reitan Nina Heiberg Idun Christie Adm. direktør 19

21 Graminor AS NOTER 2015 Noter 2015 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.v. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av foredler- og lisensinntekter skjer på årsbasis på grunnlag av såvareforretningenes salg. Inntektsføringen av annet salg skjer på leveringstidspunktet. Tilskudd fra offentlige og andre inntektsføres når disse er opptjent. Graminor AS benytter seg av Skattefunn - ordningen. Skattevirkningen som følger av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter denne ordningen er inntektsført som tilskudd og andre inntekter. Inntekten er ikke skattepliktig. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår og endringer i utsatt skattefordel. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er utlignet og nettoført. Note 2 - Varebeholdningen - kostnader Varebeholdningen er vurdert til tilvirkningskost, basert på produksjonskalkyler. Det er ikke ukurans i varelageret. I varekost inngår forbruk av råvarer og hjelpemateriell vedrørende produksjon og foredling mv. Innkjøpte tjenester til foredling inngår i Kjøp av foredlings- og forskningstjenester. 20

22 Noter 2015 Graminor AS - Årsberetning 2015 Note 3 - Lønnskostnader m.m. Selskapet har hatt 30,7 årsverk i løpet av året. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn og feriepenger Andre ytelser Arbeidsgiveravgift Styrehonorar Pensjonskostnader Sosiale ytelser Totalt Selskapet har kollektiv pensjonsforsikringsordning for sine ansatte. Betalt premie er kostnadsført i regnskapet. Ordningen oppfyller reglene for obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har et pensjonspremiefond (ikke balanseført) på kr pr Pensjonspremiefondet er for året 2015 tilført kr Premiefondets omkostninger for 2015 utgjør kr Pensjonspremiefondet er for året 2015 godskrevet med kr i renter. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer utgjør: Ytelser til daglig leder: Lønn Andre godtgjørelser Betalt pensjonspremie Ytelser til styre: Honorarer Ytelser til revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med Honorar for andre tjenester fra revisor Noter for Graminor AS Organisasjonsnr

23 Noter 2015 Graminor AS - Årsberetning 2015 Note 4 - Varige driftsmidler Maskiner og Inventar og anlegg teknisk utstyr Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Avskr. på oppskrivning Tilbakeført avskrivning Ekstraord nedskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr 10 % % Note 5 - Rettigheter Graminor AS eier, disponerer eller representerer det alt vesentlige av rettighetene til norske plantesorter og foredlingsmateriale. Rettigheter og forpliktelser vedrørende dette er regulert i avtaler. Ved en eventuell avvikling e.l. av Graminor AS skal rettighetene til deler av materialet under visse forutsetninger tilbakeføres til aksjonærene herunder Staten. Forpliktelser vedr. tilbakeføring av materialet gjelder i begrenset utstrekning ved en eventuell konkurs situasjon. Note 6 - Annen driftskostnad Selskapet driver sin virksomhet fra leide lokaler. Inkludert i annen driftskostnad er leiekostnader lokaler med kr og leiekostnader jord med kr Leieperioden for Bjørke Forsøksgård og Njøs løper fra til med rett til fornyelse av leieavtalen med 10 år fordelt på opsjonsperioder á 5 år. For jord er leieperioden fra 5 til 10 år. Noter for Graminor AS Organisasjonsnr

24 Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 7 Skatter 2015 Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader Permanente og andre forskjeller Endring i midlertidige forskjeller = Inntekt før fradrag for konsernbidrag Ytet konsernbidrag = Inntekt 0 Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av årets resultat = betalbar skatt /- Endring i utsatt skatt (regnskapsført) /- Endring i utsatt skattefordel (regnskapsført) 0 = Ordinær skattekostnad Skattesats i inntektsåret 27 Betalbar skatt i balansen består av betalbar skatt /- Effekt av skatt på konsernbidrag = Betalbar skatt i balansen 0 Fordringer skattefunn er inkludert i andre fordringer med Utsatt skatt Driftsmidler inkl. goodwill = Grunnlag utsatt skatt Utsatt skatt Skattesats

25 Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 8 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende. Det forventes ikke tap i kundemassen. Note 9 - Bundne bankinnskudd Inkludert i bankinnskudd er skattetrekkskonto med kr Note 10 Egenkapital, overkurs og annen egenkapital Annen Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Avsatt til utbytte 0 0 Andre transaksjoner 0 0 Pr Note 11 - Aksjonærfordelingen Aksjonærfordelingen er : Eier Antall aksjer i % Antall Aksjer Aksjekapital Felleskjøpet Agri SA 36, Staten ved Landbruks- og Matdepartementet 28, Staten ved NIBIO, Norsk Institutt For Bioøkonomi 5, Staten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0, Staten 34, Lantmännen SW Seed AB 15, Strand Unikorn AS 9, Gartnerhallen SA 4, Totalt 100,

26 Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 12 - Aksjer, datterselskap og tilknyttede selskap Selskapet eier følgende aksjer og andeler: Selskap Antall aksjer/andeler Bokført verdi eiet totalt Bjørke Eiendom AS Njøs Næringsutvikling AS Sagaplant AS Mjøsen Skog SA 17 0 Selskapet eier 100 % av Bjørke Eiendom AS (1000 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Bjørke Eiendom AS ble stiftet i 2005 og har forretningskontor på Bjørke i Hamar kommune. Bjørke Eiendom AS har en egenkapital på kr pr Årsresultatet for 2014 utgjør ett overskudd på I henhold til unntaksreglene for små foretak er det ikke utarbeidet konsernregnskap. Det er ikke mottatt utbytte fra Bjørke Eiendom i Det er avgitt konsernbidrag uten skattemessig effekt til Bjørke eiendom for 2014 med kr Selskapet eier 22,5 % av Njøs Næringsutvikling AS (10 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Njøs Næringsutvikling AS ble stiftet i 2007 og har forretningskontor på Njøs i Leikanger kommune. Njøs Næringsutvikling AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2014 utgjør kr Selskapet eier 25 % av Sagaplant AS. Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Selskapet ble stiftet Selskapet holder til i Sauherad kommune. Sagaplant AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2014 utgjør kr

27 Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 13 - Lån til datterselskap Selskapet har gitt et lån til Bjørke Eiendom på 25,2 millioner med fast rente på 5,5 % p.a. Lånet løper over 10 år fra desember Lånet er utløpt pr Det er i 2008 gitt et lån på kr med fast rente 6,5% og løpetid frem til Lånet er utløpt pr Renteinntekten på lånene utgjør kr og inngår i annen renteinntekt. Det er inngått ny låneavtale med Bjørke Eiendom AS på 17,2 millioner med rente på 4 % p.a. Låner løper over 15 år. Lånet er gjort tilgjengelig og kan kreves utbetalt når långiver har fått rettsvern for pantet. Fordringene utgjør samme størrelse med kr Lån til Bjørke Eiendom AS utgjør 24 % av selskapets egenkapital. Note 14 - Gjeld til kredittinstitusjoner og sikkerhetsstillelser Gjeld til kredittinstitusjoner Eiendeler stillet som sikkerhet Driftsmidler Kundefordringer Bankinnskudd Gjeld som forfaller senere enn 5 år etter balansedagen utgjør kr

28

29

30

31

32 Layout & trykk: Allkopi Hamar