Regionmøter februar 2011 Produksjon og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionmøter februar 2011 Produksjon og miljø"

Transkript

1 Regionmøter februar 2011 Produksjon og miljø Hans Erik Horn, NPM 1

2 Agenda Aktuelle tema vi jobber med: Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Geir Taugbøl Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål Geir Taugbøl Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Magne Fauli Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Magne Fauli Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Geir Taugbøl Kulturminneavgift-ordningen Magne Fauli Damsikkerhet Hans Erik Horn Eiendomsskatt Ingvar Solberg Klima energi Dag Roar Christensen Masterplan for klima og energi Elektrisitet er fremtidens energibærer, men hvordan skal vi nå dit? Aktuelle utviklingsmuligheter Elsertifikater Dag Roar Christensen Norge som batteri Hans Olav Ween Framtidig strategi for Enova Einar Wilhemsen Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Kristin Aase Vindkraft og varme Einar Wilhemsen Eventuelt 2

3 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 3

4 Vanndirektivet og utfordringer videre Organisering, ansvar og finansiering er ikke tydelig formulert. Bransjen opplever forsøk fra kommuner, fylkeskommuner og DN på å utvide tiltakshavers ansvar Ryddighet og konsekvent oppfølging av vedtatt myndighetsansvar viktig for involvering Bransjen har laget eget nettverk for vannregionene Kraftbransjen er særlig opptatt av tiltaksplanlegging og miljømål, og vil bevokte vedtakene i statsråd fra juni 2010 Kost/nytte-baserte miljømål for SMVF og for unntak fra god tilstand kan ikke fastsettes av ulike aktører Kraftbransjen vil bidra lokalt, regionalt, nasjonalt med kunnskap, gode prosesser og samarbeid, men forvaltningskampen er forstyrrende! 4

5 Noen få vassdrag har fått vannplaner, den store jobben gjøres nå Selskapene har gode muligheter til å påvirke og må engasjere seg i planleggingen for sine vassdrag Forberede informasjon og dokumentere forhold i vassdraget (eksempel, visuell betydning av vannføring Komme med i referansegrupper Delta på høringer Arbeidet vil kunne gjenbrukes i revisjonsprosjektet 5

6 Vannplanleggingen som er i gang vil være avgjørende for utfallet av fremtidige revisjoner Vannplanene sendes EU og innebærer en internasjonal forpliktelse mhp hvilke miljømål Norge skal ha for det enkelte vassdrag Vannregionplaner og vannområdeplaner Slaget om revisjonen kan tapes i vannplanleggingen Fortsatt påvirkningsmulighet for de vassdragene som er ferdig planlagt Regjeringen etterlyser innspill blant annet på økonomiske konsekvenser av miljøambisjonene 6

7 Hvordan skaffe informasjon og kompetanse? Vannportalen.no Deltakelse i Revisjonsprosjektet i Energi Norge Energi Norge vil utgi manual / veileder for arbeidet Energi Norge vurderer behovet for å arrangere kurs Energi Norge har opprettet eget nettverk i vannregionene Skal koordinere bransjen, være kontakt mot myndigheter, sikre deltakelse, informere etc. Bruk nettverkskontaktene for innspill! Kontakt Energi Norge Geir Taugbøl Magne Fauli DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

8 Regionalt bransjenettverk for vannregionene DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

9 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 10

10 Status for revisjoner Bransjen venter spent på OEDs retningslinjer Etablering av praksis gjennom revisjonsvedtak Mengden mulige revisjoner er en stor utfordring for både bransjen og forvaltningen Kan vi klare å bevare revisjonsinstituttet som et redskap til miljøforvaltning eller skal det bli en arena for fordeling av penger? Hvordan? 11

11 Andre utfordringer ved revisjonene Økonomiske elementer LVK arbeider aktivt for å få nye næringsfond og andre økonomiske elementer inn i revisjonene NVE har parkert ballen i OED Dette avgjøres politisk, selskapene og eierne må bruke sine kanaler inn i det politiske miljøet Kulturminneavgiften Energi Norge arbeider for å få definert klart hva som skal være dekket av fremtidige kostnader og for å få mest mulig inn i definisjonen. NVE og MD/DN arbeider med nødvendig avklaring. OED sier muntlig at det er en engangsavgift, men vi vil ha det presisert i forskriften. Oppfølging av praksis De neste revisjonene blir svært viktig for fremtidig praksis Bransjen må være raskt på ballen med å påpeke konsekvensene av eventuelle uheldige vedtak 12

12 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 15

13 Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Bakgrunn Internkontrollforskriften og bestemmelser i vassdragsreguleringslov hjemler gebyr for tilsyn med pålegg i konsesjonen Forslag fra NVE om styrking av hjemmel for gebyrfinansiert tilsyn behandles av OED (forskrift til vannressurslov) DN har eksponert et ønske om styrking av egen hjemmel og gebyrløsning DN ønsker primært en sjablongløsning knyttet til produksjonsvolum Har lite ressurser Administrativt effektivt 16

14 Bransjen er kritisk til en utvidet hjemmel for miljømyndighet basert på sjablong Fører lett til uoversiktlig ansvar og uklar avgrensning mot forvaltning Utvikling mot optimale miljøtiltak er en FoU-oppgave Fastlegging av tiltak er en forvaltningsoppgave Gjennomføring av tiltak er konsesjonærens oppgave Må knyttes til realkostnader med tilsynet Kraftbransjen skal ikke dekke naturforvaltningens eventuelle ressursmangel Kombinasjon med rammesettende vilkår/miljømål øker uklarheten Vanndirektivet kan bli brukt for å fastsette økologiske funksjonsmål Sjablong blir urettferdig Uansett miljøprestasjon blir du belastet for gebyr Ingen sammenheng til miljøproblemets omfang Kan tilsyn samordnes? NVE bør samordne alt tilsyn Mange aktører i naturforvaltning (Fylkesmann, DN, Kommuner), til dels uklare roller utfordring til DN! Direkte fakturering av kostnad bør være tilstrekkelig Ryddig og gjennomsiktig sammenheng mellom kostnad og utført arbeid DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

15 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 18

16 Forvaltningspraksis ved norsk damsikkerhet Et sammenlignende studium av regelverk og forvaltningspraksis rundt damsikkerhet i Norge forprosjekt gjennomført høsten 2010 Minst 8 milliarder til ombygging av eksisterende fyllingsdammer Ingen analyse foreligger av reelt behov for økt sikkerhet Bransjen ønsker dokumenterbar metodikk: MEST MULIG SIKKERHET FOR INVESTERTE MIDLER Forprosjekts resultater: Manglende formelt forankret faglig samarbeid mellom NVE og bransje Ikke risikostyring Regelverk er detaljstyrt, ikke funksjonsstyrt Oppstart av hovedprosjekt 2011, NVE ønskes med 19

17 FoU hovedprosjekt Formål: Fremskaffe kunnskap og metoder som kan bidra til større grad av både systemorientert og spesifikk vurdering av teknisk funksjonalitet og sikkerhet ved enkeltanlegg og vassdrag, og slik bidra til bedre sikkerhetsstyring, samt mer optimal ressursbruk i forhold til damsikkerhet. Hovedprosjektet er inndelt i 2 underprosjekt: Del A: Prinsipper og metoder for damsikkerhet Formål: Arbeide frem prinsipper og forvaltning som baserer seg på en sikkerhetsstyring innen damsektoren som er systemorientert og risikobasert i alle ledd av verdikjeden. Del B: Utvikling av kunnskap for damsikkerhet Formål: Imøtekomme de kunnskapsmessige og teknologiske behovene innenfor damsikkerhet som ble avdekket gjennom forprosjektet. 20

18 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 21

19 Kommunenes rolle i konsesjonssaker Utbyggingsavtaler (før konsesjon/revisjon) Krav fra vertskommuner om utbyggingsavtale før kommunen uttaler seg om konsesjonssøknad på høring Frivillig næringsfond, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og/eller konsesjonskraft ut over det følger av generelle bestemmelser. Kommunene er eksplisitte på at uttalelsens innhold vil avhenge av om kommunen har noe igjen for å være positiv LVK-sekretariatet koordinerer kommunene og fører ordet i forhandlingene Prinsipielle problemstillinger - CSR En positiv uttalelse som følge av avtale vil kunne trekkes i tvil av utbyggingsmotstandere, hvilken verdi har uttalelsen? Hvilken verdi har en negativ uttalelse dersom kommunens krav ble avvist? Problemstillingen blir tydeligere dersom det er konkurranse mellom flere prosjekt? Er dette en ønskelig utvikling? Prinsipielt forskjellig fra om en tiltakshaver bidrar til NVEs eller OEDs budsjett? Skal Stortingets vedtak om inntektsfordeling gjennom etablerte ordninger overprøves av aktørene? Hvem ivaretar allmennhetens interesser hvis kommunestyret er mest opptatt av kommunekassens interesser? 22

20 Forholdet til vertskommunene Et konstruktivt forhold til vertskommunene har stor betydning nye prosjekter, revisjoner og drift Skal benefit sharing være rettighetsbasert eller forhandlingsbasert? Kommunene (LVK) jobber for både og Stikkord, høyere eiendomsskatt og avtalte økonomiske tilskudd til kommunen Energi Norge kartlegger forekomsten av frivillige avtaler utbyggingsavtaler om økonomisk kompensasjon til kommunen 23

21 Utbyggingsavtaler med kommunene før konsesjon Handlingsplan Kartlegging Hvor vanlig? Innhold? Hva skjer dersom selskapet nekter. Dialog med NVE / OED Hvordan vektlegges kommunale uttalelser i konsesjonsprosessen og påvirkes dette av kommunal utbyggingsavtale eller at tiltakshaver har nektet utbyggingsavtale Behov for juridiske eller andre utredninger? Formulere bransjeholdning 26

22 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 27

23 Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål Mange planer på ulike nivåer berører energiprosjekter Kommunale energi- og klimaplaner Kommunale planer småkraft Fylkdelsplaner småkraft Fylkesdelplaner vindkraft Samlet plan Verneplaner Forvaltningsplaner under vannforskriften Kun samlet plan er en ressursplan Dobbel saksbehandling av prosjekter utenfor kategori I Hvordan sikre en helhetlig planlegging mot klimamålene? O/U-prosjekter og revisjoner Mulighet for vinn-vinn inkludert verneplaner Ressursplan for vindkraft 28

24 Skatt Eiendomsskatt 29

25 Eiendomsskatt vannkraft minimums- og maksimumsreglene LVK har fremmet krav om at maksimumsverdien må oppheves (pt kr 2,35/kWh). Vil doble eiendomsskatten med dagens renter og priser. Statsbudsjettet i fjor høst annonserte en bred høring. Finansdepartementet vil legge fram saken på ny i budsjettet for 2012 (høsten 2011) DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

26 Kraftnæringen en betydelig bidragsyter Totaloversikt 2010 selskapsrelatert skatt, forbruksavgifter og utbytte. Anslag basert på produksjon, markedspris, regnskap Q3 og selskapenes forventede årsresultat. Skatt/avgift (mill.kr) Totalt Staten Vertskomm /-fylke Eierkomm /-fylke Private Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonsavgift Konsesjonskraft Inntektsskatt (netto) Grunnrenteskatt Renter ansvarlig lån Utbytte Enova avgift Elavgift Merverdiavgift (netto) TOTALT DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

27 Hvorfor minimums- og maksimumsverdi? Rente- og prisnivå har svært stor betydning for eiendomsskatten. Minimumsverdi innført i en periode med lave priser og relativt høye renter. Nå: høye priser og svært lave renter. Uten maksimumsverdi vil enkelte kraftverk oppleve takster betydelig over mulig omsetningsverdi, 6-8 NOK/kWh årsprod. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

28 Energi Norge, foreløpig posisjon Hovedprinsippene i dagens ordning bør ligge fast (minimums- og maksimumsverdi). Viktig å opprettholde en korridor som eiendomsskatten kan variere innenfor. Gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

29 Eiendomsskatt videre prosess Finansdepartementet har gjennomført foreløpig høring sender ut høringsdokument i mars? Høringsfrist før påske? Energi Norge gjennomfører flere utredninger og spørreundersøkelse for å skaffe godt faktaunderlag. Stor politisk oppmerksomhet rundt denne saken og store økonomiske konsekvenser. Viktig å involvere medlemsbedrifter / eiere i denne prosessen. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

30 Klima energi Masterplan for klima og energi Elektrisitet er fremtidens energibærer, men hvordan skal vi nå dit? 43

31 2050: Produsentene må ta hånd om CO 2 fra fossil energi følger prinsippet om forurenser betaler Vann, vind Elektrisitet Fossil Bio Produksjon av energibærere Varmt vann Bio Atomenergi Andre fornybare Hydrogen Sol, geotermisk Evt. CO 2 44

32 Energiomlegging begrep i endring Bakgrunn Soria Moria II Det er et mål for regjeringen at folk i framtiden ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Energimerkeordningen Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass (Innst. O. nr. 52 ( ). Innstilling statsbudsjett 2011 Flertallet [alle partier uten FrP] er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg (Innst. 9 S ( )). 45

33 Framtiden krever mer bruk av elektrisitet, men i dag vil mange redusere bruken av hensyn til utslipp av CO2 Statens bygningsteknisk etat 211 g CO 2 /kwh el Statsbygg 357g CO 2 /kwh el NHO - klimakalkulator 50 g CO 2 /kwh Naturgass til varme Ca g 200 CO 2 /kwh Europeisk miks 560 g CO 2 /kwh el 46

34 Aktuelle utviklingsmuligheter Elsertifikater ENOVAs rolle fremover Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft 47

35 Utkast til lov om elsertifikater Lovutkast lagt fram Høringsfrist Viktig sak som bransjen har jobbet for i mange år Uklart hvordan koplingen er mellom dette og forpliktelsene etter fornybardirektivet Iverksetting fra vi har dårlig tid. 48

36 Elsertifikathøringen - viktige punkter for bransjen Generelle forutsetninger Mye og god Informasjon - raskt Økt fokus på nett Kraftbalanse Utenlandsforbindelser Kopling til klimapolitikken Kopling til industripolitikken Utvidelse til flere land Til lovforslaget Forskriftene må på plass snarest Kvotekurven Krevende å nå målene i 2012 og 2013 Konsesjonsprosessen Ankeinstansen OED Grunnrenteskatt Kontrollstasjoner Systemet kan favorisere små og kjappe prosjekter 49

37 Elsertifikater videre prosess tiden er knapp OED legger fram proposisjon før påske Energi- og miljøkomiteen behandler saken i mai Vedtak i Stortinget før sommeren Utarbeiding av forskrifter NVE/OED vår/sommer 2011 Forskrifter på høring antar sommer tidlig høst kort høringsfrist Avtale med EU om norsk forpliktelse i forhold til fornybardirektivet en forutsetning for en juridisk avtale mellom Norge og Sverige må på plass før Det svenske Näringsdepartementet legger fram sitt forslag til revidert lov om elsertifikater for Riksdagen før påske med vedtak før sommeren. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

38 Aktuelle utviklingsmuligheter Framtidig strategi for Enova 51

39 Pillarer for Enova, sett fra Energi Norge Energieffektivisering Klimakutt i energisektoren Målet om miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi bør endres til å bety energieffektivisering og klimakutt. Støtte til (fjern)varme (Ny teknologi) 52

40 Energieffektivisering. Bør Enova inn i privatmarkedet? Enova-ordningen med Enøkstøtte til industri og næringsbygg fungerer godt. Det er i dag ingen støtteordning til Enøk i private boliger (dog noe støtte til bytte til annen energiforsyning). To modeller er mulig: 1. Enova tildeler støtte og beløp henhold til tiltaksliste, slik det gjøres av Enøketaten i Oslo (og i dag av Enova til bytte av energiforsyning). Hustander og byggeiere søker på dette. 2. Støtten rettes mot kommersielle aktører som utfører energieffektivisering hos sluttbruker. Det er da opp til disse å finne en forretningsmodell som utløser handling hos energikonsument. Ordningen blir en slags variant av hvite sertifikater Utarbeidelse av katalog med godkjente tiltak og faste støttebeløp Forhåndsgodkjenning av utførende selskap? Rapportering og kontroll av faktisk besparelse er utfordrende. Ordningen kan finansieres av påslaget på nett-tariffen, eller ytterligere andel av Grunnfondet. 53

41 Støtte til fjernvarme Alle støtteordninger må være teknologinøytrale. Varme må derfor støttes på samme nivå som elsertifikater. Støttenivå om lag lik sertifikatpris minus elavgift? Om varmeutbygging kommer til erstatning for investeringer i kraftnett må denne besparelsen krediteres varme i en slik tankegang Varmestøtten må målrettes mer som klimavirkemiddel Utfasing av fossil varme må være hovedmålet Rasjonell utnytting av billig varme er også tema. I andre tilfeller må slik støtte være rasjonell som tiltak for å bedre effekt og/eller kraftbalanse. 54

42 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som grønt batteri 55

43 Norge som grønt batteri: Verdiskaping i fleksibel kraftutveksling gjennom kabelforbindelser Norge er allerede en svingprodusent for Europa med en utvekslingskapasitet på 4000 MW. Mer 100 GW vind skal installeres i Europa frem mot 2020/2030 Betydelige ressurser kan utnyttes for å balansere europeisk vindkraft +/ MW? Behov for mange nye kabler Nasjonal og europeisk prosess Utfordringer: Markedsdesign, aktørenes roller i verdikjeden Nye løsninger søkes Felles statusprosjekt startet Vi har et mulighetsvindu som må utforskes nå. Direkte invitasjon fra Tyskland DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

44 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft 60

45 Kraftselskapene investere ute? Større avkastning (pga større risiko) Henge med teknologisk og kompetansemessig Bra for rekruttering til bransjen stor konkurranse om kompetanse Stadig mer akutt karbonutfordring internasjonalt alle krefter mobilisere Scenarier for bransjen kort og lang sikt??? Lite ledig kapital? For mange nasjonale prosjekt på gang? På fjernkraft, vind, bredbånd og nettutbygging? Lite kapasitet til nye, store prosjekt? For små enheter i Norge i dag vil det bli flere fusjoner, flere store selskap, og dermed flere internasjonale investeringer? Nasjonale politiske føringer fra regjeringen integreres i regionale/kommunale strategier når det gjelder global oppvarming? 61

46 Kartlegging av suksesskriterier og utfordringer for fornybar energiinvesteringer i utviklingsland (Norconsult 2010) Solid organisasjon folk og kompetanse Risikoidentifikasjon og risikoreduserende tiltak Finansiering støtte fra norske myndigheter Kjenn dine partnere Eiendomsovertagelsesprosessen Støtte til forstudier og etablering av energiplaner og lovgivning i utviklingsland 62

47 Identifiserte behov: Legges en strategi der det statlig eierskapet i større grad fremmer internasjonal satsing også for de regionale energiselskapene Myndighetenes innsats fortsetter og forsterkes når det gjelder forstudier, masterplaner, lovgivning, utdanning, markedsføring gjennom NVE, Norfund, Norad, Intpow, ICH, Statnett mfl Myndighetene samkjører sin holdning til internasjonale standarder - også departementene For andre departementer: Når utviklingsland konkurranseutsetter og går utenom verdensbanken for å slippe unna krav: Norge må studere hvilke fordeler konkurrenter har, både OECD og ikke-oecd-land, og undersøke hvilke verktøy Norge kan bruke for å holde seg i disse markedene samtidig som vi følger internasjonale reguleringer. Åpne for 100% Giek-garanti, ved å lage en annen statlig eiet eller privat enhet som kan bidra med den ekstra 20% garanti, ut over dagens GIEKs 80%s garantimulighet Etablere et forsikrings selskap, med finansiering og garantier fra den norske regjeringen, som kunne garantere betaling for elektrisiteten som produseres i PPP-prosjekt Etablere større gjennomsiktighet når det gjelder Verdensbankens vurderinger av ulike selskaper som finnes på grålister 63

48 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft og varme? 64

49 Fortsatt vesentlig potensial for fjernvarme Potensial for 4-6 nye TWH fjernvarme innen 2020 i følge rapport fra Xrgia for Energi Norge Fjernvarmepotensialet varierer stort avhengig av oljepris. Fjernvarme er et svært egnet virkemiddel for å fase ut fossil energibruk og klimagassutslipp Store varmepumper i fjernvarmesystem synes i rapporten å komme meget godt ut som grunnlast sammenlignet med andre varmekilder. Dette potensialet kan videre undersøkes. Grafen viser varmekostnad ift brukstid for avfall, flis og varmepumpe- 65

50 Støtte til fjernvarme fortsatt avgjørende Enovastøtte til fjernvarme må beholdes for å sikre framtidige utbygginger. Signaler tyder på fortsatt støtte på relativt høyt nivå. Enova oppfatter varme som suksess-område. Enova har varslet at støtte målt i øre/kwh vil gå opp ettersom de billigste prosjektene blir bygget ut. Dette er en konsekvens av at støttesystemet til enhver tid velger de billigste prosjektene. Støttenivået økte fra 2008 til 2009 økte med 100 %. Likevel signaliserer Enova at støttenivået til varme har vært relativt stabilt. 66

51 Faktisk energibruk og oppvarmingsbehov i lavenergibygg og passivhus utredet. Ny rapport for Energi Norge. Særlig viktig for fjernvarmebransjen da fjernvarmeselskapet holdes ansvarlige for at kunden får rett effekt. Rapporten viser stor avstand mellom beregnet og faktisk energibruk i bygg i prosent. Store forskjeller mellom faktisk energibruk i like lavenergibygg indikerer at brukeradferd er viktig. Store avvik første 1-2 driftsår peker mot at byggene er tunge å kjøre inn. Funnene peker mot at leveranser av fjernvarme til lavenergi og passivbygg må dimensjoneres til å tåle vesentlig høyere bruk enn beregnet. For øvrig er lite data tilgjengelig, hovedsakelig fordi faktisk forbruk ikke måles. Dette vil endres fremove. Avvik fra forventet varmebruk for passiv og lavenergibygg i Norden og Nordeuropa. 67

52 Vedlegg 68

53 Hvordan introdusere disse med CO2-vekting av strøm? 69

54 Hvem av disse skal vi velge med CO2-vekting av strøm? 70

55 Hva skal vi velge ved CO2-vekting av strøm? EU er i ferd med å lage regler som i praksis forbyr elektriske VV-beredere 71

56 Overordnete virkemidler Framtidig strategi for Enova El-sertifikater 72

57 Pillarer for Enova, sett fra Energi Norge Energieffektivisering Klimakutt i energisektoren Målet om miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi bør endres til å bety energieffektivisering og klimakutt. Støtte til (fjern)varme (Ny teknologi) 73

58 Energieffektivisering. Bør Enova inn i privatmarkedet? Enova-ordningen med Enøkstøtte til industri og næringsbygg fungerer godt. Det er i dag ingen støtteordning til Enøk i private boliger (dog noe støtte til bytte til annen energiforsyning). To modeller er mulig: 1. Enova tildeler støtte og beløp henhold til tiltaksliste, slik det gjøres av Enøketaten i Oslo (og i dag av Enova til bytte av energiforsyning). Hustander og byggeiere søker på dette. 2. Støtten rettes mot kommersielle aktører som utfører energieffektivisering hos sluttbruker. Det er da opp til disse å finne en forretningsmodell som utløser handling hos energikonsument. Ordningen blir en slags variant av hvite sertifikater Utarbeidelse av katalog med godkjente tiltak og faste støttebeløp Forhåndsgodkjenning av utførende selskap? Rapportering og kontroll av faktisk besparelse er utfordrende. Ordningen kan finansieres av påslaget på nett-tariffen, eller ytterligere andel av Grunnfondet. 74

59 Enova som sentral energieffektiviseringsinstans i privatmarkedet (modell 2) Enova X øre/innspart kwh finansieres gjennom Enova avgiften 760 mill. Enovatilskudd til utførende selskap Sluttbruker ESCO Sparetiltak Alternativ modell til hvite sertifikater 75

60 Klimakutt i Energisektoren Norge mangler et organ som har ansvaret for å drive fram og koordinere klimakutt i energisektoren. Enova bør tillegges dette ansvaret, mange av Enovas oppgaver i dag ligger meget nær dette. Utfasing av fossil oppvarming i bygg Utfasing av fossil energi i fjernvarme Utfasing av fossil energi i industrien Utfasing av fossil energi i petroleumssektoren Utfasing av fossil i transportsektoren 76

61 Overordnete virkemidler Framtidig strategi for Enova El-sertifikater 77

62 Eiendomsskatt minimums- og maksimumsreglene Vannkraft er generelt svært strengt beskattet. God beskrivelse av flere relevante problem-stillinger i budsjettet (Prop. 1 LS ( ), kap Kraftverksbeskatning ) Energi Norge mener det er viktig å opprettholde prinsippet med minimums- og maksimumsverdi. En slik korridor gir forutsigbarhet og stabilitet for så vel kraftprodusenter som vertskommuner. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

63 Hvorfor minimums- og maksimumsverdi? Minimumsverdi innført i en periode med lave priser og relativt høye renter. Nå: høye priser og svært lave renter. Uten maksimumsverdi vil enkelte kraftverk oppleve takster betydelig over mulig omsetningsverdi. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

64 Forhold departementet bør vurdere nærmere Hovedprinsippene i dagens ordning bør ligge fast Gjennomgå endringer fra 2000 (Ot.prp. nr. 47 ( )); vedtatt med det formål å få takstene opp i en periode med lave priser/høye renter, bl.a - risikopremie - minste gjenstående levetider. Vurdere renteprinsippet; nøytralt, langsiktig rentemål for risikofri rente vil gi økt stabilitet. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Næringspolitikk produksjon og miljø

Næringspolitikk produksjon og miljø Næringspolitikk produksjon og miljø Status Grønne Sertifikater Konsesjonskraftpriser Eiendomsskatt og produksjonsradialer Vanndirektivet og revisjoner Fjernvarme og avfallshåndtering Energi og utvikling

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge Energi, klima og verdiskaping Hans Erik Horn, Energi Norge Temaer De viktige klimamålene Politikk og investeringsutfordringer Nett og systemutfordringer Europeisk utvikling Kraft, forbruk, kabler og balanse

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater Olje- og energidepartementet Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater 1 Innledning Norge og Sverige

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer