Regionmøter februar 2011 Produksjon og miljø

Transkript

1 Regionmøter februar 2011 Produksjon og miljø Hans Erik Horn, NPM 1

2 Agenda Aktuelle tema vi jobber med: Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Geir Taugbøl Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål Geir Taugbøl Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Magne Fauli Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Magne Fauli Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Geir Taugbøl Kulturminneavgift-ordningen Magne Fauli Damsikkerhet Hans Erik Horn Eiendomsskatt Ingvar Solberg Klima energi Dag Roar Christensen Masterplan for klima og energi Elektrisitet er fremtidens energibærer, men hvordan skal vi nå dit? Aktuelle utviklingsmuligheter Elsertifikater Dag Roar Christensen Norge som batteri Hans Olav Ween Framtidig strategi for Enova Einar Wilhemsen Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Kristin Aase Vindkraft og varme Einar Wilhemsen Eventuelt 2

3 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 3

4 Vanndirektivet og utfordringer videre Organisering, ansvar og finansiering er ikke tydelig formulert. Bransjen opplever forsøk fra kommuner, fylkeskommuner og DN på å utvide tiltakshavers ansvar Ryddighet og konsekvent oppfølging av vedtatt myndighetsansvar viktig for involvering Bransjen har laget eget nettverk for vannregionene Kraftbransjen er særlig opptatt av tiltaksplanlegging og miljømål, og vil bevokte vedtakene i statsråd fra juni 2010 Kost/nytte-baserte miljømål for SMVF og for unntak fra god tilstand kan ikke fastsettes av ulike aktører Kraftbransjen vil bidra lokalt, regionalt, nasjonalt med kunnskap, gode prosesser og samarbeid, men forvaltningskampen er forstyrrende! 4

5 Noen få vassdrag har fått vannplaner, den store jobben gjøres nå Selskapene har gode muligheter til å påvirke og må engasjere seg i planleggingen for sine vassdrag Forberede informasjon og dokumentere forhold i vassdraget (eksempel, visuell betydning av vannføring Komme med i referansegrupper Delta på høringer Arbeidet vil kunne gjenbrukes i revisjonsprosjektet 5

6 Vannplanleggingen som er i gang vil være avgjørende for utfallet av fremtidige revisjoner Vannplanene sendes EU og innebærer en internasjonal forpliktelse mhp hvilke miljømål Norge skal ha for det enkelte vassdrag Vannregionplaner og vannområdeplaner Slaget om revisjonen kan tapes i vannplanleggingen Fortsatt påvirkningsmulighet for de vassdragene som er ferdig planlagt Regjeringen etterlyser innspill blant annet på økonomiske konsekvenser av miljøambisjonene 6

7 Hvordan skaffe informasjon og kompetanse? Vannportalen.no Deltakelse i Revisjonsprosjektet i Energi Norge Energi Norge vil utgi manual / veileder for arbeidet Energi Norge vurderer behovet for å arrangere kurs Energi Norge har opprettet eget nettverk i vannregionene Skal koordinere bransjen, være kontakt mot myndigheter, sikre deltakelse, informere etc. Bruk nettverkskontaktene for innspill! Kontakt Energi Norge Geir Taugbøl Magne Fauli DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

8 Regionalt bransjenettverk for vannregionene DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

9 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 10

10 Status for revisjoner Bransjen venter spent på OEDs retningslinjer Etablering av praksis gjennom revisjonsvedtak Mengden mulige revisjoner er en stor utfordring for både bransjen og forvaltningen Kan vi klare å bevare revisjonsinstituttet som et redskap til miljøforvaltning eller skal det bli en arena for fordeling av penger? Hvordan? 11

11 Andre utfordringer ved revisjonene Økonomiske elementer LVK arbeider aktivt for å få nye næringsfond og andre økonomiske elementer inn i revisjonene NVE har parkert ballen i OED Dette avgjøres politisk, selskapene og eierne må bruke sine kanaler inn i det politiske miljøet Kulturminneavgiften Energi Norge arbeider for å få definert klart hva som skal være dekket av fremtidige kostnader og for å få mest mulig inn i definisjonen. NVE og MD/DN arbeider med nødvendig avklaring. OED sier muntlig at det er en engangsavgift, men vi vil ha det presisert i forskriften. Oppfølging av praksis De neste revisjonene blir svært viktig for fremtidig praksis Bransjen må være raskt på ballen med å påpeke konsekvensene av eventuelle uheldige vedtak 12

12 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 15

13 Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Bakgrunn Internkontrollforskriften og bestemmelser i vassdragsreguleringslov hjemler gebyr for tilsyn med pålegg i konsesjonen Forslag fra NVE om styrking av hjemmel for gebyrfinansiert tilsyn behandles av OED (forskrift til vannressurslov) DN har eksponert et ønske om styrking av egen hjemmel og gebyrløsning DN ønsker primært en sjablongløsning knyttet til produksjonsvolum Har lite ressurser Administrativt effektivt 16

14 Bransjen er kritisk til en utvidet hjemmel for miljømyndighet basert på sjablong Fører lett til uoversiktlig ansvar og uklar avgrensning mot forvaltning Utvikling mot optimale miljøtiltak er en FoU-oppgave Fastlegging av tiltak er en forvaltningsoppgave Gjennomføring av tiltak er konsesjonærens oppgave Må knyttes til realkostnader med tilsynet Kraftbransjen skal ikke dekke naturforvaltningens eventuelle ressursmangel Kombinasjon med rammesettende vilkår/miljømål øker uklarheten Vanndirektivet kan bli brukt for å fastsette økologiske funksjonsmål Sjablong blir urettferdig Uansett miljøprestasjon blir du belastet for gebyr Ingen sammenheng til miljøproblemets omfang Kan tilsyn samordnes? NVE bør samordne alt tilsyn Mange aktører i naturforvaltning (Fylkesmann, DN, Kommuner), til dels uklare roller utfordring til DN! Direkte fakturering av kostnad bør være tilstrekkelig Ryddig og gjennomsiktig sammenheng mellom kostnad og utført arbeid DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

15 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 18

16 Forvaltningspraksis ved norsk damsikkerhet Et sammenlignende studium av regelverk og forvaltningspraksis rundt damsikkerhet i Norge forprosjekt gjennomført høsten 2010 Minst 8 milliarder til ombygging av eksisterende fyllingsdammer Ingen analyse foreligger av reelt behov for økt sikkerhet Bransjen ønsker dokumenterbar metodikk: MEST MULIG SIKKERHET FOR INVESTERTE MIDLER Forprosjekts resultater: Manglende formelt forankret faglig samarbeid mellom NVE og bransje Ikke risikostyring Regelverk er detaljstyrt, ikke funksjonsstyrt Oppstart av hovedprosjekt 2011, NVE ønskes med 19

17 FoU hovedprosjekt Formål: Fremskaffe kunnskap og metoder som kan bidra til større grad av både systemorientert og spesifikk vurdering av teknisk funksjonalitet og sikkerhet ved enkeltanlegg og vassdrag, og slik bidra til bedre sikkerhetsstyring, samt mer optimal ressursbruk i forhold til damsikkerhet. Hovedprosjektet er inndelt i 2 underprosjekt: Del A: Prinsipper og metoder for damsikkerhet Formål: Arbeide frem prinsipper og forvaltning som baserer seg på en sikkerhetsstyring innen damsektoren som er systemorientert og risikobasert i alle ledd av verdikjeden. Del B: Utvikling av kunnskap for damsikkerhet Formål: Imøtekomme de kunnskapsmessige og teknologiske behovene innenfor damsikkerhet som ble avdekket gjennom forprosjektet. 20

18 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 21

19 Kommunenes rolle i konsesjonssaker Utbyggingsavtaler (før konsesjon/revisjon) Krav fra vertskommuner om utbyggingsavtale før kommunen uttaler seg om konsesjonssøknad på høring Frivillig næringsfond, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og/eller konsesjonskraft ut over det følger av generelle bestemmelser. Kommunene er eksplisitte på at uttalelsens innhold vil avhenge av om kommunen har noe igjen for å være positiv LVK-sekretariatet koordinerer kommunene og fører ordet i forhandlingene Prinsipielle problemstillinger - CSR En positiv uttalelse som følge av avtale vil kunne trekkes i tvil av utbyggingsmotstandere, hvilken verdi har uttalelsen? Hvilken verdi har en negativ uttalelse dersom kommunens krav ble avvist? Problemstillingen blir tydeligere dersom det er konkurranse mellom flere prosjekt? Er dette en ønskelig utvikling? Prinsipielt forskjellig fra om en tiltakshaver bidrar til NVEs eller OEDs budsjett? Skal Stortingets vedtak om inntektsfordeling gjennom etablerte ordninger overprøves av aktørene? Hvem ivaretar allmennhetens interesser hvis kommunestyret er mest opptatt av kommunekassens interesser? 22

20 Forholdet til vertskommunene Et konstruktivt forhold til vertskommunene har stor betydning nye prosjekter, revisjoner og drift Skal benefit sharing være rettighetsbasert eller forhandlingsbasert? Kommunene (LVK) jobber for både og Stikkord, høyere eiendomsskatt og avtalte økonomiske tilskudd til kommunen Energi Norge kartlegger forekomsten av frivillige avtaler utbyggingsavtaler om økonomisk kompensasjon til kommunen 23

21 Utbyggingsavtaler med kommunene før konsesjon Handlingsplan Kartlegging Hvor vanlig? Innhold? Hva skjer dersom selskapet nekter. Dialog med NVE / OED Hvordan vektlegges kommunale uttalelser i konsesjonsprosessen og påvirkes dette av kommunal utbyggingsavtale eller at tiltakshaver har nektet utbyggingsavtale Behov for juridiske eller andre utredninger? Formulere bransjeholdning 26

22 Dagsaktuelle temaer Vanndirektivet og utfordringer videre Status for revisjoner (Veileder, næringsfond) Kulturminneavgiftsordningen Miljøtilsyn og forslag til gebyrfinansiering fra DN Damsikkerhet Kommunenes rolle i konsesjonssaker, utbyggingsavtaler Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål 27

23 Verneplaner og andre planer sett opp mot klimamål Mange planer på ulike nivåer berører energiprosjekter Kommunale energi- og klimaplaner Kommunale planer småkraft Fylkdelsplaner småkraft Fylkesdelplaner vindkraft Samlet plan Verneplaner Forvaltningsplaner under vannforskriften Kun samlet plan er en ressursplan Dobbel saksbehandling av prosjekter utenfor kategori I Hvordan sikre en helhetlig planlegging mot klimamålene? O/U-prosjekter og revisjoner Mulighet for vinn-vinn inkludert verneplaner Ressursplan for vindkraft 28

24 Skatt Eiendomsskatt 29

25 Eiendomsskatt vannkraft minimums- og maksimumsreglene LVK har fremmet krav om at maksimumsverdien må oppheves (pt kr 2,35/kWh). Vil doble eiendomsskatten med dagens renter og priser. Statsbudsjettet i fjor høst annonserte en bred høring. Finansdepartementet vil legge fram saken på ny i budsjettet for 2012 (høsten 2011) DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

26 Kraftnæringen en betydelig bidragsyter Totaloversikt 2010 selskapsrelatert skatt, forbruksavgifter og utbytte. Anslag basert på produksjon, markedspris, regnskap Q3 og selskapenes forventede årsresultat. Skatt/avgift (mill.kr) Totalt Staten Vertskomm /-fylke Eierkomm /-fylke Private Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonsavgift Konsesjonskraft Inntektsskatt (netto) Grunnrenteskatt Renter ansvarlig lån Utbytte Enova avgift Elavgift Merverdiavgift (netto) TOTALT DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

27 Hvorfor minimums- og maksimumsverdi? Rente- og prisnivå har svært stor betydning for eiendomsskatten. Minimumsverdi innført i en periode med lave priser og relativt høye renter. Nå: høye priser og svært lave renter. Uten maksimumsverdi vil enkelte kraftverk oppleve takster betydelig over mulig omsetningsverdi, 6-8 NOK/kWh årsprod. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

28 Energi Norge, foreløpig posisjon Hovedprinsippene i dagens ordning bør ligge fast (minimums- og maksimumsverdi). Viktig å opprettholde en korridor som eiendomsskatten kan variere innenfor. Gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

29 Eiendomsskatt videre prosess Finansdepartementet har gjennomført foreløpig høring sender ut høringsdokument i mars? Høringsfrist før påske? Energi Norge gjennomfører flere utredninger og spørreundersøkelse for å skaffe godt faktaunderlag. Stor politisk oppmerksomhet rundt denne saken og store økonomiske konsekvenser. Viktig å involvere medlemsbedrifter / eiere i denne prosessen. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

30 Klima energi Masterplan for klima og energi Elektrisitet er fremtidens energibærer, men hvordan skal vi nå dit? 43

31 2050: Produsentene må ta hånd om CO 2 fra fossil energi følger prinsippet om forurenser betaler Vann, vind Elektrisitet Fossil Bio Produksjon av energibærere Varmt vann Bio Atomenergi Andre fornybare Hydrogen Sol, geotermisk Evt. CO 2 44

32 Energiomlegging begrep i endring Bakgrunn Soria Moria II Det er et mål for regjeringen at folk i framtiden ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Energimerkeordningen Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass (Innst. O. nr. 52 ( ). Innstilling statsbudsjett 2011 Flertallet [alle partier uten FrP] er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg (Innst. 9 S ( )). 45

33 Framtiden krever mer bruk av elektrisitet, men i dag vil mange redusere bruken av hensyn til utslipp av CO2 Statens bygningsteknisk etat 211 g CO 2 /kwh el Statsbygg 357g CO 2 /kwh el NHO - klimakalkulator 50 g CO 2 /kwh Naturgass til varme Ca g 200 CO 2 /kwh Europeisk miks 560 g CO 2 /kwh el 46

34 Aktuelle utviklingsmuligheter Elsertifikater ENOVAs rolle fremover Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft 47

35 Utkast til lov om elsertifikater Lovutkast lagt fram Høringsfrist Viktig sak som bransjen har jobbet for i mange år Uklart hvordan koplingen er mellom dette og forpliktelsene etter fornybardirektivet Iverksetting fra vi har dårlig tid. 48

36 Elsertifikathøringen - viktige punkter for bransjen Generelle forutsetninger Mye og god Informasjon - raskt Økt fokus på nett Kraftbalanse Utenlandsforbindelser Kopling til klimapolitikken Kopling til industripolitikken Utvidelse til flere land Til lovforslaget Forskriftene må på plass snarest Kvotekurven Krevende å nå målene i 2012 og 2013 Konsesjonsprosessen Ankeinstansen OED Grunnrenteskatt Kontrollstasjoner Systemet kan favorisere små og kjappe prosjekter 49

37 Elsertifikater videre prosess tiden er knapp OED legger fram proposisjon før påske Energi- og miljøkomiteen behandler saken i mai Vedtak i Stortinget før sommeren Utarbeiding av forskrifter NVE/OED vår/sommer 2011 Forskrifter på høring antar sommer tidlig høst kort høringsfrist Avtale med EU om norsk forpliktelse i forhold til fornybardirektivet en forutsetning for en juridisk avtale mellom Norge og Sverige må på plass før Det svenske Näringsdepartementet legger fram sitt forslag til revidert lov om elsertifikater for Riksdagen før påske med vedtak før sommeren. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

38 Aktuelle utviklingsmuligheter Framtidig strategi for Enova 51

39 Pillarer for Enova, sett fra Energi Norge Energieffektivisering Klimakutt i energisektoren Målet om miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi bør endres til å bety energieffektivisering og klimakutt. Støtte til (fjern)varme (Ny teknologi) 52

40 Energieffektivisering. Bør Enova inn i privatmarkedet? Enova-ordningen med Enøkstøtte til industri og næringsbygg fungerer godt. Det er i dag ingen støtteordning til Enøk i private boliger (dog noe støtte til bytte til annen energiforsyning). To modeller er mulig: 1. Enova tildeler støtte og beløp henhold til tiltaksliste, slik det gjøres av Enøketaten i Oslo (og i dag av Enova til bytte av energiforsyning). Hustander og byggeiere søker på dette. 2. Støtten rettes mot kommersielle aktører som utfører energieffektivisering hos sluttbruker. Det er da opp til disse å finne en forretningsmodell som utløser handling hos energikonsument. Ordningen blir en slags variant av hvite sertifikater Utarbeidelse av katalog med godkjente tiltak og faste støttebeløp Forhåndsgodkjenning av utførende selskap? Rapportering og kontroll av faktisk besparelse er utfordrende. Ordningen kan finansieres av påslaget på nett-tariffen, eller ytterligere andel av Grunnfondet. 53

41 Støtte til fjernvarme Alle støtteordninger må være teknologinøytrale. Varme må derfor støttes på samme nivå som elsertifikater. Støttenivå om lag lik sertifikatpris minus elavgift? Om varmeutbygging kommer til erstatning for investeringer i kraftnett må denne besparelsen krediteres varme i en slik tankegang Varmestøtten må målrettes mer som klimavirkemiddel Utfasing av fossil varme må være hovedmålet Rasjonell utnytting av billig varme er også tema. I andre tilfeller må slik støtte være rasjonell som tiltak for å bedre effekt og/eller kraftbalanse. 54

42 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som grønt batteri 55

43 Norge som grønt batteri: Verdiskaping i fleksibel kraftutveksling gjennom kabelforbindelser Norge er allerede en svingprodusent for Europa med en utvekslingskapasitet på 4000 MW. Mer 100 GW vind skal installeres i Europa frem mot 2020/2030 Betydelige ressurser kan utnyttes for å balansere europeisk vindkraft +/ MW? Behov for mange nye kabler Nasjonal og europeisk prosess Utfordringer: Markedsdesign, aktørenes roller i verdikjeden Nye løsninger søkes Felles statusprosjekt startet Vi har et mulighetsvindu som må utforskes nå. Direkte invitasjon fra Tyskland DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

44 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft 60

45 Kraftselskapene investere ute? Større avkastning (pga større risiko) Henge med teknologisk og kompetansemessig Bra for rekruttering til bransjen stor konkurranse om kompetanse Stadig mer akutt karbonutfordring internasjonalt alle krefter mobilisere Scenarier for bransjen kort og lang sikt??? Lite ledig kapital? For mange nasjonale prosjekt på gang? På fjernkraft, vind, bredbånd og nettutbygging? Lite kapasitet til nye, store prosjekt? For små enheter i Norge i dag vil det bli flere fusjoner, flere store selskap, og dermed flere internasjonale investeringer? Nasjonale politiske føringer fra regjeringen integreres i regionale/kommunale strategier når det gjelder global oppvarming? 61

46 Kartlegging av suksesskriterier og utfordringer for fornybar energiinvesteringer i utviklingsland (Norconsult 2010) Solid organisasjon folk og kompetanse Risikoidentifikasjon og risikoreduserende tiltak Finansiering støtte fra norske myndigheter Kjenn dine partnere Eiendomsovertagelsesprosessen Støtte til forstudier og etablering av energiplaner og lovgivning i utviklingsland 62

47 Identifiserte behov: Legges en strategi der det statlig eierskapet i større grad fremmer internasjonal satsing også for de regionale energiselskapene Myndighetenes innsats fortsetter og forsterkes når det gjelder forstudier, masterplaner, lovgivning, utdanning, markedsføring gjennom NVE, Norfund, Norad, Intpow, ICH, Statnett mfl Myndighetene samkjører sin holdning til internasjonale standarder - også departementene For andre departementer: Når utviklingsland konkurranseutsetter og går utenom verdensbanken for å slippe unna krav: Norge må studere hvilke fordeler konkurrenter har, både OECD og ikke-oecd-land, og undersøke hvilke verktøy Norge kan bruke for å holde seg i disse markedene samtidig som vi følger internasjonale reguleringer. Åpne for 100% Giek-garanti, ved å lage en annen statlig eiet eller privat enhet som kan bidra med den ekstra 20% garanti, ut over dagens GIEKs 80%s garantimulighet Etablere et forsikrings selskap, med finansiering og garantier fra den norske regjeringen, som kunne garantere betaling for elektrisiteten som produseres i PPP-prosjekt Etablere større gjennomsiktighet når det gjelder Verdensbankens vurderinger av ulike selskaper som finnes på grålister 63

48 Aktuelle utviklingsmuligheter Norge som batteri Norges satsing på fornybarenergiinvesteringer i utviklingsland Vindkraft og varme? 64

49 Fortsatt vesentlig potensial for fjernvarme Potensial for 4-6 nye TWH fjernvarme innen 2020 i følge rapport fra Xrgia for Energi Norge Fjernvarmepotensialet varierer stort avhengig av oljepris. Fjernvarme er et svært egnet virkemiddel for å fase ut fossil energibruk og klimagassutslipp Store varmepumper i fjernvarmesystem synes i rapporten å komme meget godt ut som grunnlast sammenlignet med andre varmekilder. Dette potensialet kan videre undersøkes. Grafen viser varmekostnad ift brukstid for avfall, flis og varmepumpe- 65

50 Støtte til fjernvarme fortsatt avgjørende Enovastøtte til fjernvarme må beholdes for å sikre framtidige utbygginger. Signaler tyder på fortsatt støtte på relativt høyt nivå. Enova oppfatter varme som suksess-område. Enova har varslet at støtte målt i øre/kwh vil gå opp ettersom de billigste prosjektene blir bygget ut. Dette er en konsekvens av at støttesystemet til enhver tid velger de billigste prosjektene. Støttenivået økte fra 2008 til 2009 økte med 100 %. Likevel signaliserer Enova at støttenivået til varme har vært relativt stabilt. 66

51 Faktisk energibruk og oppvarmingsbehov i lavenergibygg og passivhus utredet. Ny rapport for Energi Norge. Særlig viktig for fjernvarmebransjen da fjernvarmeselskapet holdes ansvarlige for at kunden får rett effekt. Rapporten viser stor avstand mellom beregnet og faktisk energibruk i bygg i prosent. Store forskjeller mellom faktisk energibruk i like lavenergibygg indikerer at brukeradferd er viktig. Store avvik første 1-2 driftsår peker mot at byggene er tunge å kjøre inn. Funnene peker mot at leveranser av fjernvarme til lavenergi og passivbygg må dimensjoneres til å tåle vesentlig høyere bruk enn beregnet. For øvrig er lite data tilgjengelig, hovedsakelig fordi faktisk forbruk ikke måles. Dette vil endres fremove. Avvik fra forventet varmebruk for passiv og lavenergibygg i Norden og Nordeuropa. 67

52 Vedlegg 68

53 Hvordan introdusere disse med CO2-vekting av strøm? 69

54 Hvem av disse skal vi velge med CO2-vekting av strøm? 70

55 Hva skal vi velge ved CO2-vekting av strøm? EU er i ferd med å lage regler som i praksis forbyr elektriske VV-beredere 71

56 Overordnete virkemidler Framtidig strategi for Enova El-sertifikater 72

57 Pillarer for Enova, sett fra Energi Norge Energieffektivisering Klimakutt i energisektoren Målet om miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi bør endres til å bety energieffektivisering og klimakutt. Støtte til (fjern)varme (Ny teknologi) 73

58 Energieffektivisering. Bør Enova inn i privatmarkedet? Enova-ordningen med Enøkstøtte til industri og næringsbygg fungerer godt. Det er i dag ingen støtteordning til Enøk i private boliger (dog noe støtte til bytte til annen energiforsyning). To modeller er mulig: 1. Enova tildeler støtte og beløp henhold til tiltaksliste, slik det gjøres av Enøketaten i Oslo (og i dag av Enova til bytte av energiforsyning). Hustander og byggeiere søker på dette. 2. Støtten rettes mot kommersielle aktører som utfører energieffektivisering hos sluttbruker. Det er da opp til disse å finne en forretningsmodell som utløser handling hos energikonsument. Ordningen blir en slags variant av hvite sertifikater Utarbeidelse av katalog med godkjente tiltak og faste støttebeløp Forhåndsgodkjenning av utførende selskap? Rapportering og kontroll av faktisk besparelse er utfordrende. Ordningen kan finansieres av påslaget på nett-tariffen, eller ytterligere andel av Grunnfondet. 74

59 Enova som sentral energieffektiviseringsinstans i privatmarkedet (modell 2) Enova X øre/innspart kwh finansieres gjennom Enova avgiften 760 mill. Enovatilskudd til utførende selskap Sluttbruker ESCO Sparetiltak Alternativ modell til hvite sertifikater 75

60 Klimakutt i Energisektoren Norge mangler et organ som har ansvaret for å drive fram og koordinere klimakutt i energisektoren. Enova bør tillegges dette ansvaret, mange av Enovas oppgaver i dag ligger meget nær dette. Utfasing av fossil oppvarming i bygg Utfasing av fossil energi i fjernvarme Utfasing av fossil energi i industrien Utfasing av fossil energi i petroleumssektoren Utfasing av fossil i transportsektoren 76

61 Overordnete virkemidler Framtidig strategi for Enova El-sertifikater 77

62 Eiendomsskatt minimums- og maksimumsreglene Vannkraft er generelt svært strengt beskattet. God beskrivelse av flere relevante problem-stillinger i budsjettet (Prop. 1 LS ( ), kap Kraftverksbeskatning ) Energi Norge mener det er viktig å opprettholde prinsippet med minimums- og maksimumsverdi. En slik korridor gir forutsigbarhet og stabilitet for så vel kraftprodusenter som vertskommuner. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

63 Hvorfor minimums- og maksimumsverdi? Minimumsverdi innført i en periode med lave priser og relativt høye renter. Nå: høye priser og svært lave renter. Uten maksimumsverdi vil enkelte kraftverk oppleve takster betydelig over mulig omsetningsverdi. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX

64 Forhold departementet bør vurdere nærmere Hovedprinsippene i dagens ordning bør ligge fast Gjennomgå endringer fra 2000 (Ot.prp. nr. 47 ( )); vedtatt med det formål å få takstene opp i en periode med lave priser/høye renter, bl.a - risikopremie - minste gjenstående levetider. Vurdere renteprinsippet; nøytralt, langsiktig rentemål for risikofri rente vil gi økt stabilitet. DM-# v1-Regionmøter-vår_2011_NPM-v3.PPTX