Hvem blir valgt til president i NITO? Geirangervegen - ingeniørkunst midt i Verdensarven

Transkript

1 MEDLEMSORGAN FOR NORGES INGENIØRORGANISASJON NR. 04/2006 JUNI Snakk lønn ved jobbskifte! - Lønn er ofte et ikke-tema når våre medlemmer i helseforetakene bytter jobb. Det grelleste eksemplet var en ingeniør som gikk ned nesten uten å protestere. Les mer s6 Svenskene kommer! Niki Lindfors er en av 60 svenske ingeniører som fikk jobbtilbud etter at Aetat Rogaland arrangerte jobbmesse i Gøteborg. Les mer s7 Skjønner ikke at de tør! Norske bedrifter satser lite på humankapitalen. Spesielt i de små bedriftene er holdningene urovekkende. Les mer s10 1 av 10 har prestasjonsangst på jobben - En av ti arbeidstakere sliter med prestasjonsangst på jobben, mener psykolog Bjørn Wormnes ved Institutt for klinisk voksenpsykologi i Bergen. Les mer s20 Geirangervegen - ingeniørkunst midt i Verdensarven Hvem blir valgt til president i NITO? Ikke overraskende har valgkomiteen i NITO foreslått at Marit Stykket fortsetter som president i NITO i nok en treårsperiode. Jeg føler at vi har startet på en prosess mot en mer åpen og levende organisasjon, og det vil jeg gjerne få fortsette å jobbe med i tre år til, sier hun. - Vi har verken diskutert president- eller visepresident-vervet i noen særlig grad. Det virker som om begge to står sterkt i organisasjonen og ikke har klart å terge på seg noen i løpet av denne kongress-perioden, sier John Grønli, leder av valgkomiteen. Les mer s4-5 Turistmagneten og Verdensarvbygda Geiranger har et stykke vegarbeid og ingeniørkunst som imponerer over besøkende hver sommer; den 118 år gamle Geirangervegen fra høgfjellet ved Grotli og ned til fjorden. Les mer s16 Sjefen din er helt blank om psykiske plager Sjansen er stor for at sjefen din ikke vet nok om hvordan han eller hun skal ta vare på deg hvis du har psykiske plager. Det er en utfordring at psykiske problemer fortsatt er tabubelagt i vårt samfunn. Mange tør ikke snakke åpent om det og det verserer dermed mange myter om psykiske sykdommer og lidelser, sier Kari Mærøe Lier, arbeidslivsjef i NITO. Les mer s10

2 2 REFLEKS NR. 04/2006 juni ORGANISASJON Leder Hvem fortjener en løft på lua? Lønnnsoppgjøret i stat og kommune endte til slutt med omtrent så store lønnstillegg som ventet, men med færre konflikter. Hvem er det sin fortjeneste? Rammen for oppgjøret ble en årslønnsvekst på omtrent 3,9 prosent. Tidligere er det avtalt en ramme på 3,3 prosent for arbeidere i industrien. Det er høyere enn i fjor. Men det er demonstrert at Norge kan tåle lav arbeidsledighet uten at lønnsveksten med én gang kommer ut av kontroll. Det er viktig og innmari gledelig. Det mest omdiskutert ved oppgjøret er likevel den politiske innblandingen fra Regjeringen. Den var følbar helt inn i forhandlingslokalene. Prinsippene for gjennomføringen av forhandlinger og megling er på noen punkter blitt satt under et heftig press. Dessuten ga Regjeringen en ekstrabevilgning til kommunene for å få aksept for arbeidstagernes krav. Denne fremgangsmåten går tvers i mot arbeidet gjennom mange år for å få kommunene til å ta ansvar for økonomiske valg. Dette er betenkelig Jens og vennene hans aktivistiske holdning vil ha en kostnad i fremtiden, i form av en mer uklar rollefordeling. Det vanlige utsagnet om at "lønnsoppgjørene er partenes ansvar" har riktignok alltid vært en sannhet med modifikasjoner, på grunn av statens mange roller som arbeidsgiver, lovgiver, bevilgende myndighet og ikke minst som ansvarlig for bruken av tvungen lønnsnemnd. Men det spesielle denne gangen var Regjeringens nærhet til selve meglingen og at de politiske inngrepene tok sikte på å øke, ikke redusere, lønnstilleggene til noen grupper. Det er lett å forklare at det ble slik. Særlig SV følte trykket fra lærerne og en del andre grupper offentlig ansatte. Det ble viktig for Regjeringen å medvirke til løsninger som arbeidstagerne aksepterte. For å unngå at lavlønnsgrupper og langtidsutdannede ble stilt for direkte mot hverandre, måtte rammen økes. Det er derfor ikke Regjeringen vi løfter på lua for et rimelig moderat og ryddig lønnsoppgjør, men Fellesforbundet, som forhandlet først og anga tonen ved å akseptere riktige tillegg til sine medlemmer i industrien. Oppgjøret for offentlig sektor ble såpass mye bedre enn for industrien at det kan bli tyngre for ledelsen i Fellesforbundet å vise samme moderasjon neste gang. I hvert fall hvis Regjeringen ikke signaliserer større vilje til å stå oppreist i stormen som alltid kommer når tariffoppgjørene nærmer seg. Ansvarlig redaktør Hans Henrik Sørensen (hans.henrik.sorensen@nito.no) Redaksjonsmedarbeidere Jan Johnsrud, Inga Svenneby, Katherine Notvik NITO Rundt nitorundt@ nito.no Utgitt av Norges Ingeniørorganisasjon NITO Lakkegata 3, Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks Generalsekretær Erik Prytz Utforming King Design AS Produksjon og layout Mac & Type Design AS Trykk AS Dagblad-Trykk F NITO Refleks er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Signerte artikler står for artikkelforfatterenes regning. UTGIVELSESPLAN 2006 Nummer Utgivelsesdato Nummer Utgivelsesdato Selvoppladbare skolebriller i Horten vant fram Om hundre år går kanskje folk i Horten rundt med selvoppladbare solbriller og spiser ferdiglaget mat fra maskiner. Og mange bor kanskje under vann. Stor interesse for vinnerne av NITO Vestfolds konkurranse, NITOs president og fremtiden. NITO inviterte i fjor høst alle sjette- og sjuendeklassene i Horten til en konkurranse "skriv om Hortensamfunnet om 100 år". For kort tid tilbake ble vinneren kåret av president i NITO Marit Stykket. I juryen satt blant andre ordføreren og redaktøren for lokalavisen. Det var vanskelig å velge vinneren blant mange kreative og morsomme bidrag. Likevel utmerket en oppgave seg som ekstra lettlest og morsomt representert, sier Marit Stykket. Det var oppgaven til sjuendeklasse på Lillås i Horten. De skrev blant annet om selvoppladbare skolebriller, som du kunne ha på deg istedenfor å gå på skole og andre morsomme dingser vi vil være avhengig av om 100 år, som klesbelte med microchip som kler på deg, matmaskin som er en blanding av mikrobølgeovn og brødrister, hvor maten kommer ferdig anrettet ut på andre siden, blant mye annet. Seieren ble feiret med boller og brus. Nytt e-læringsprogram om omstilling NITO tilbyr et godt utvalg e-læringsmoduler i temaer som de tillitsvalgte kommer bort i. Dagens arbeidssituasjon preges av hyppige omstillingsprosesser. Dette e-læringsprogrammet tar for seg tillitsvalgtes rolle i slike prosesser. NITO tilbyr et godt utvalg e-læringsmoduler i temaer som de tillitsvalgte kommer bort i. Temaene spenner fra presentasjonsteknikk, hjelp til jobbsøk, forhandlingsteknikk og mye mer. Rask og effektiv kunnskap. Se alle NITOs e-læringsmoduler på

3 ORGANISASJON REFLEKS NR. 04/2006 JUNI 3 Obligatorisk etter utdanning for NITO Takstmedlemmer Styret i NITO Takst har bestemt at NITO Takst skal ha en form for obligatorisk etterutdanning for å kvalitetssikre medlemmene. Dette gir organisasjonen mulighet til å følge opp de som har behov for det, samtidig som det er et viktig moment i markedsføring av NITO Takstingeniører. Med etterutdanning kan vi forsikre oppdragsgivere om at medlemmer i NITO Takst ikke bare har høy utdanning og erfaring i byggebransjen, de har NITOs holdning NITOs politikk ovenfor pensjonistene er redusert til ingen i forhold til gitte forutsetninger handlingsprogram fra rundskriv 41/00. Dette har skjedd ved hovedstyrevedtak, jmf presidentens svari Refleks 3/06. NITO har nok med sin fagforeningspolitikk. Ut i fra artikkel på s 4og 6 i samme nr sier vi oss enig. Innpå 70 % av forespurte yrkesaktive medlemmer melder at NITO har gjort lite for å bedre lønns og arbeidsbetingelser. Forslag For å få NITO "På banen" for kommende seniorer dvs medlemmene og pensjonistene, tillater vi å gjøre oppmerksom på Norsk Pensjonistforbunds planer og eldrepolitiske arbeid som ser ut til å være noe vi ønsker å oppnå (Forhandlingsrett, innflytelse, føringer og posisjon til å utvikle og fremme saker for myndighetene). Kostnadspørsmålet er fremmet som et hinder, men vi kan ikke se at i underkant av 100 kr i kontingent er et reelt argument mot medlemsskap og innflytelse. Gjennomføring Det arbeides for at handlingsprogrammet i Rundskriv 41/00, eller en god begrunnelse for at det er fjernet uten erstatning gies, sammen de demokratiske forhold ved å fjerne vesentlige forhold basert på vedtak også nylig vært gjennom etterutdanning og bestått en eksamen. Les mer på medlemssidene til NITO Takst. Kommentarer til sak "Eldrepolitikk i NITO" og praksis. Se brosjyre, "Til deg som er pensjonist og medlem av NITO" fra Med denne bakgrunn ønsker vi en fortsatt avklaring av "NITOs eldrepolitikk. Konklusjoner fra medlemsmøte ". Saken fremmes av Buskerud seniorutvalg med støtte fra mange av fylkesgruppene.. Avklaring En avklaring innenfor nevnte rammer vil avhjelpe den uro og usikkerhet som er registrert. Direkte mener vi at dette vil være offensiv holdning i lønns og pensjonspolitikken, som vil være en støtte for organisasjonen og frigjør krefter for egentlig fagforeningsarbeide. Vi ønsker oss et faglig engasjement mot den teknologiske nedbygging som kan registreres, som neppe skyldes pengemangel, men direkte må ha årsak i inkompetanse og manglende fremsyn. Takk Vi takker NITO for det grunnlaget som er lagt for meget godt kollegialt samhold, og mange interessante møter og sammenkomster. Det er skapt et kollegialt forum, som gjerne bidrar som en faglig og samfunnsorientert gruppe med omfattende erfaringer. Ragnar Gjølme, leder NITO Senior Drammen REFLEKSJONER Sommer, sol og ferietid, - fordi vi har fortjent det, eller fordi vi trenger det?! Nå skal det bli godt med ferie for noen og en hver, tror jeg. Spesielt kan det synes som våre ledende politikere kan trenge det. Den siste tiden har vi gjentatte ganger sett beslutninger hvor enten beslutningsprosessen eller grunnlaget synes lite gjennomtenkt. Et godt eksempel i så måte, er forslaget i revidert budsjett om å opprettholde matskatten for offshorearbeidere som har en personlig inntekt på mer enn Dette viser enten at Regjeringen har misforstått begrunnelsen for kravet om å opprettholde dette skattefritaket, som faktisk er at de offshoreansatte ikke har noen mulighet til å ordne sin egen mat på jobb, eller at den må ha mistet gangsynet med hensyn til detaljstyrt fordelingspolitikk. Resultatet blir en ny toppskatt for en liten gruppe, og et godt bidrag til et uoversiktlig skattesystem. Et annet godt eksempel er beskatningen av elektroniske arbeidsverktøy. Regjeringen hevder at de ønsker seg levende distrikter og et fleksibelt og kunnskapsbasert arbeidsliv. Da er det helt merkelig at man velger å innføre nye skatteregler for de arbeidsverktøyene et slikt arbeidsliv er avhengig av. Uten bredbånd, mobil og hjemme-pc, har ikke kunnskapsarbeideren en sjanse. Hvis dette er uttrykk for noe annet enn god gammeldags og misforstått misunnelse, burde denne beskatningen av elektroniske arbeidsverktøy følges opp med tilsvarende beskatning av andre yrkesgruppers verktøy. Hvis vi i tillegg ser på hvordan meglingen i lønnsoppgjøret i Staten ble avsluttet; (hvor Statsministeren for å unngå en streik blant LO-medlemmene valgte å gå inn å med friske penger etter at meglingsmannen hadde lagt fram sin endelige skisse og Akademikerne hadde sagt nei), og hans inngripen i forhold til forslaget til ny styreleder i Statoil, forteller det meg at det er tid for ferie. Sett fra NITOs side blir det Djupedal som bidrar til å redde Regjeringens ære denne hektiske forsommeren. For når Djupedal la fram Regjeringens strategi for et felles løft for realfagene, varmet det mangt et NITO-hjerte. Strategien skal bidra til å styrke kompetansen i realfagene, i utdanningssystemet, i arbeidslivet og hos "folk flest". Videre skal den øke rekrutteringen av realfagskompetanse til arbeidsliv og utdanning, og fremme positive holdninger til realfag hos alle i utdanningssystemet og hos "folk flest". Det blir også stadfestet at det er et viktig mål å styrke jenters motivasjon for realfag. Dette lyder som god musikk i NITOs ører. Vi har jobbet for denne saken både sentralt og lokalt i mer enn 10 år, og vi ser fram til å fortsette dette arbeidet med myndighetene med på laget. Men nå er det sommer og tid for en liten pause fra både jobbgleder og frustrasjoner. Nå skal vi riktig nyte den korte, men herlige sommeren i Norge i laaaange drag. God Sommer! Marit Stykket er president i NITO. Hun er utdannet bioingeniør, og har vært både hovedtillitsvalgt i Oslo Kommune, leder av NOBI og visepresident i NITO.

4 4 REFLEKS NR. 04/2006 juni AKTUELT Fortsetter Marit Stykket som president? Ikke overraskende har valgkomiteen i NITO foreslått at Marit Stykket fortsetter som president i NITO i nok en treårsperiode. Jeg føler at vi har startet på en prosess mot en mer åpen og levende organisasjon, og det vil jeg gjerne få fortsette å jobbe med i tre år til, sier hun. Trond Markussen og Marit Stykket er foreslått til å fortsatt lede NITO. - Vi har startet på en prosess mot en mer åpen og levende organisasjon, og det vil jeg gjerne få fortsette å jobbe med i tre år til, sier Marit Stykket. (Foto: Jan Johnsrud) Hans Henrik Sørensen hans.henrik.sorensen@nito.no Det er NITOs Kongress som foregår i overgangen mellom september og oktober som til slutt skal velge et nytt hovedstyre for organisasjonen. Valgkomiteen har jobbet intenst med forslag til sammensetningen av styret i nesten halvannet år allerede. Oppgaven har vært utfordrende, skal vi tro lederen av valgkomiteen, John Grønli. - Vi har forsøkt å finne folk som er engasjerte. Alle kandidatene vi har foreslått har interessant bakgrunner fra arbeid og organisasjonen og det er heller ikke så rent lite politisk teft som er samlet i forslaget vårt til nytt hovedstyre. Grønli sier at det er en utfordring å få en viss balanse i dette. - Vi har måttet vurdere hvordan den generelle politiske situasjonen og organisasjonens fremtid ser ut de nærmeste tre årene. Det handler om å forsøke å trekke opp noen lange linje, og det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Vi har forsøkt å få til en miks mellom alder, kjønn, geografi og har også tatt hensyn til arbeidsområde. Valgt blant de beste Grønli forteller at valgkomiteen har valgt blant organisasjonens aller beste kandidater. Dette har ført til et forslag om et sterkt fornyet hovedstyre. Nærmere halvparten av de 11 medlemmene skiftes ut. - Vi tar vare på en del kontinuitet, ved blant annet å foreslå at president og visepresident fortsetter i sine verv, men foreslår blant annet en del yngre krefter inn som medlemmer av styret for å sikre fornying. Det er viktig å tenke nytt og få inn nye folk som vil drive organisasjonen videre. Valgkomiteen har foreslått studentene Trond Smaavik og nyutdannede Sindre Dalseth inn i hovedstyret. Dette vil kunne gi det nye hovedstyre en noe yngre profil enn dagens hovedstyre. - Vi vil ha inn noen unge og friske tanker og ideer som vi håper skal gjøre diskusjonene i hovedstyre enda mer spenstige og viktige. Vi håper dette vil føre til at NITO vil komme frem til flere mer fremtidsrettet løsninger på det vi holder på med. Vi er både stolte og glade for at Smaavik og Dalseth stiller. Sterk presidenten President Marit Stykkets posisjon i organisasjonen virker sterk. Presidentvervet har knapt vært gjenstand for diskusjon i valg-komiteen. - Vi har verken diskutert president- eller visepresident-vervet i noen særlig grad. Det virker som om begge to står sterkt i organisasjonen og ikke har klart å terge på seg noen i løpet av denne kongressperioden, sier Grønli. Dessuten ønsker medlemmene ro, synlighet og politisk godt arbeid og det får de med denne lederduoen

5 AKTUELT REFLEKS NR. 04/2006 juni 5 Reaksjoner på valgkomiteens innstilling Det kommer skarpe reaksjoner på valgkomiteens i NITOs innstilling til nytt hovedstyre. Både andelen kvinner, unge og valgkomiteens arbeidsform blir kritisert. Hans Henrik Sørensen hans.henrik.sorensen@nito.no Spesielt er det andelen kvinner i styret som har satt en del sinn i kok. I dag er fire av elleve medlemmer i hovedstyret kvinner. Valgkomitens ønsker å redusere dette til ti, til tross for at andelen kvinnelige medlemmer i organisasjonen øker. Dette får hovedstyremedlem og leder for NITOs likestillings- og likverdsutvalg, Janne Marthe Hatlebakk til å reagere. Svært skuffende! - Dette er svært skuffende. Jeg hadde ikke forventet dette i forhold til hva vi har hatt og ikke minst i forhold til at vi får flere og flere svært dyktige kvinnelige tillitsvalgte som markerer seg rundt om både i avdelingene, etatsstyrer og annet. Jeg håper at det sitter flere kvinner hovedstyret til NITO når kongressen har sagt sitt. Valgkomiteens leder John Grønli sier at komiteen har gått etter de beste kandidatene, uavhengig av kjønn. - Vi har en rad flinke kvinnelige tillitsvalgte, men det har passet dårlig i forhold til geografi og profesjon blant annet. Organisasjonen har også en sterk kvinnelig president, så jeg tror ikke dette vil stigmatisere organisasjonen i likestillingsspørsmål. Lite taktfullt Nåværende hovedstyremedlem Harald Stavn, som ikke er foreslått gjenvalgt av valgkomiteen, reagerer også på den synkende kvinneandelen. - Til tross for at vi nå i tre år har hatt likestilling som et av våre ni strategiområder, så gjør de dette. Det skjønner jeg lite av. Jeg må også innrømme at jeg stusser litt over at valgkomiteen ser på hovedstyret som en lærlingsarena, sier Stavn med hensyn til den unge profilen forslaget har. - Jeg vil tro at vårt uteapparat og deres valgkomiteer vil merke seg med interesse at valgkomiteen foreslår alle FU-lederne inn i hovedstyret, til tross for lovendringen som skjedde i Stavn sier videre at alle må respektere at valgkomiteens oppgave er å foreslå kandidater til hovedstyret overfor kongressen, men man bør forvente at de opptrer seriøst. - Slik sett er jeg svært overrasket over at valgkomiteen ikke fant grunn til å informere de som ble "tatt ut av laget", men først tok kontakt fordi forslaget var lagt ut på websidene. fakta* Dette er valgkomiteens forslag til nytt hovedstyre i NITO President Marit Stykket Oslo og Akershus avdeling Visepresident Trond Markussen Oslo og Akershus avdeling Hovedstyremedlem Sindre Dalseth Rogaland avdeling Hovedstyremedlem Håkon Eidesen Nord Rogaland og Sunnhordland avd. Hovedstyremedlem Leif Eskedal Hordaland avdeling Hovedstyremedlem Janne Marthe Hatlebakk Nordmøre Romsdal avdeling Hovedstyremedlem Terje Einar Larsen Finnmark avdeling Hovedstyremedlem Inger Annie Moe Nord-Trøndelag avdeling Hovedstyremedlem Ivar Rostad Sør-Trøndelag avdeling Hovedstyremedlem Tor Simonsen Nordland avdeling Hovedstyremedlem Trond Smaavik Sør-Trøndelag avdeling NITOs kongress velger endelig hovedstyre. Kongressen foregår 28. september 1. oktober. NITO-innsats ga jente-boom 200 prosent flere jenter enn i 2004 søker seg i år til teknologistudier ved Høgskolen i Agder (HiA). - Å få jenter til å søke seg inn på ingeniørstudiet er et av NITO Aust- Agders satsningsområde. Det har blitt satt av en god pott med midler til nettopp dette arbeidet, forteller kontorleder for avdelingen, Gerd Langmyr. Jan Johnsrud jan.johnsrud@nito.no HiA avdeling Grimstad opplever en historisk økning i søkertallet til ingeniørstudiene i år. Foreløpige tall viser en økning på 25 prosent fra i fjor - til i alt 400 søkere. Og 100 av disse er nye jenter. Det er en økning på over 200 prosent ifølge Dagens Næringsliv. NITO kan ta deler av æren Rekruttering til ingeniørstudiet er et av NITO Aust-Agders satsningsområde og det har blitt satt av en god pott med midler til nettopp dette arbeidet. I den sammenhengen har NITO blant annet arrangert flere jentesamlinger sammen med HiA Grimstad og NHO Agder for å få flere jenter til å søke teknologiske fag. - Arrangementet Jenter & Teknologi ble gjennomført to ganger, i mars og desember i fjor, forteller kontorleder for NITO Aust-Agder, Gerd Langmyr. Busser inn jenter Opplegger har gått ut på å "busse inn" jenter fra videregående skoler i begge Agder-fylkene til en opplevelsesdag på HiA hvor blant annet NITO Studentene har informert og unge kvinnelige ingeniørstudenter har fortalt om sitt valg. - Målet har vært å øke rekrutteringen av jenter til skolen, fortrinnsvis til de tekniske fagene. Rådgiverne fra samtlige studieretninger og årstrinn i videregående har også vært invitert, forteller Langmyr. Som en oppfølger til jentedagene ble det arrangert en yrkesvalgmesse i januar med hovedtema "Jenter og Teknologi". - Her hadde vi en felles stand med de samme samarbeidspartnerne. NITO har lagt ned mye arbeid på dette området. Ikke minst vår mann Morten Berger, som har sittet i samarbeidsgruppa. Det er derfor flott å se konkrete resultater i form av den gode økningen i søkertall til HiA, avslutter Langmyr.

6 6 REFLEKS NR. 04/2006 juni AKTUELT Snakk lønn ved jobbskifte! - Lønn er ofte et ikke-tema når våre medlemmer i helseforetakene bytter jobb. Det grelleste eksemplet var en ingeniør som gikk ned nesten uten å protestere, sier hovedtillitsvalgt for NITO på Riks-/ Radiumhospitalet Hf / Montebello, Brynhild Asperud. Hun etterlyser en kulturendring og mer bevissthet blant ledere og arbeidstakere rundt lønn som tema ved ansettelse. - På lik linje med i det private bør lønnsspørsmålet være en del av ansettelsesprosesser helseforetakene. Her syndes det ofte både fra arbeidstaker- og arbeidsgivershold, sier hovedtillitsvalgt for NITO på Riks-/Radiumhospitalet Hf / Montebello, Brynhild Asperud oppgitt. (Foto: Jan Johnsrud) Jan Johnsrud jan.johnsrud@nito.no - Under gjennomgangen av medlemmenes lønn i årets forhandlinger kom jeg over en konkret sak hvor en NITO ingeniør hadde gått ned kroner i lønn da hun byttet jobb innen samme foretak. Det viste seg også at hun hadde blitt snytt for to års ansiennitet, forteller hovedtillitsvalgt for NITO på Riks-/ Radiumhospitalet Hf / Montebello, Brynhild Asperud opprørt. - Selv om man skifter stilling er det uhørt å måtte gå ned så mye i lønn når begge stillingene krever fagutdannelsen og erfaringen som dette NITO-medlemmet har, sier Asperud. Ansiennitetsspørsmål er forholdsvis lett å rydde opp i, men verre er det med lønna. Den må diskuteres under jobbintervjuet. - På lik linje med i det private bør lønnsspørsmålet være en del av ansettelsesprosessen. Her syndes det ofte både fra arbeidstaker- og arbeidsgivershold. Det virker som om det ofte ikke er en kultur for å snakke om lønn under jobbintervjuene i helseforetakene i det hele tatt. Vi blir bare ansatt og får tilsendt et kontraktsbrev med lønna påtrykket og det er det, sier Asperud oppgitt. Hun vil ikke spekulere i om problemet skyldes kvinnedominansen i helsevesenet, men Asperud registrerer at ingeniørene i gutteryrkene rundt seg er flinkere til å ta opp lønnsspørsmål. Ikke unikt Saken med lønnskuttet på kroner føyer seg inn i en lang rekke eksempler på at NITO- medlemmer får redusert lønn ved skifte av jobb innen eller mellom helseforetakene. - Jeg har snakket med flere medlemmer som har opplevd dette. Leder for FU- NAVO, Inger Annie Moe har også fått spørsmål fra medlemmer om ikke lønn bør være en del av et jobbintervju, så dette er på ingen måte opplagt for våre medlemmer, sier Asperud. Hun etterlyser en kulturendring på området og ønsker mer engasjement og kunnskap om dette fra både de som ansetter og de som søker jobben. - Dette med at lønnsspørsmål er tabu er et gufs fra gamle dager. I det nye lønnssystemet er det åpning for at man kan forhandle lønn ved jobbskifte både eksternt og internt. Det er ved skiftetidspunktet det er viktig å prøve seg. Har man først signert er det for sent, råder Asperud. - Det er profesjonelt å ha forberedt seg på hva man ønsker i lønn i forkant av et intervju. Så klart er ikke lønnsspørsmålet det første man bør buse ut med, men hvis ikke arbeidsgiver tar tak i dette i ansettelsesprosessen, så bør den som søker jobben gjøre det, sier hun. Ifølge Asperud bør man i forkant ta kontakt med hovedtillitsvalg ved den plassen man søker jobb for å avklare hva man kan forvente i lønn med bakgrunn i utdanning, kompetanse, ansiennitet og foretakets lønnsnivå. - Men det er viktig å ha reelle forventninger. Vi opplever også ingeniører i helseforetakene som ukritisk sammenlikner lønna med privat nivå. Det er dessverre urealistisk, sier Asperud. Ned i lønn? Noen ganger må man være forberedt på å gå ned i lønn ved jobbskifte til tross for forsøk på å forhandle. Dette kan ha med lokalitet, stillingsinnhold og lignende å gjøre. - Da må man gjøre en vurdering om det er andre momenter enn lønn som gjør jobben attraktiv. Det viktigste er å i alle fall å forsøke og vite at man har gjort et bevisste valg på riktig grunnlag, avslutter Asperud.

7 AKTUELT REFLEKS NR. 04/2006 juni 7 Niki Lindfors er en av 60 svenske ingeniører som fikk jobbtilbud etter at Aetat Rogaland arrangerte jobbmesse i Gøteborg. Han synes Stavanger virker som en trivelig by, og synes det er spennende å prøve seg i et nytt land. Svenskene kommer! Niki Lindfors har jobbet mest med biler tidligere, men synes en ny jobb i oljebransjen virker spennende. (Foto: Sjur Anda) Sjur O. Anda sjur@momedia.no Det er kjekt å prøve noe nytt, og det vanskeligere å få jobb i Sverige, sier Niki Lindfors, som er nyutdannet ingeniør fra Gøteborg. Han har allerede vært en måned i jobben innen rørkonstruksjon hos Vetco-Aibel, og jobber for tiden med det store modifiseringsprosjektet på Ekofiskfeltet. Lindfors har ingen erfaring fra oljebransjen, men synes det virker spennende. Utdanningen hans er innen konstruksjon på kjøretøy, men verktøyene og prinsippene blir de samme. Jeg kjenner mye igjen, så det blir bra, og så får jeg bra oppfølgning her på Vetco, sier Lindfors, som håper at han skal få lære yrket skikkelig, og utvikle seg faglig. Foreløpig jobber han på land, men på sikt blir det nok også noen turer offshore. Han har bare vært i Stavanger kort tid, men setter stor pris på nærheten til havet. Det er gode surfemuligheter her, og de må prøves, smiler den unge svensken. Han hadde aldri vært i oljehovedstaden før han flyttet hit. Jeg synes byen virker fin, den har det som trengs for å trives, sier Lindfors, som gleder seg til at kjæresten skal flytte etter. Skrikende behov Mens bedriftene i oljefylket skriker etter arbeidskraft, har Sverige et overskudd av teknisk personal. Dette ga Irene Sørnes Bru ideen til en jobbmesse i Gøteborg. Sammen med 11 bedrifter fra hele fylket dro de til Sveriges fremside 21. mars. Håpet var at det skulle komme rundt 500 potensielle arbeidssøkere. Det kom rundt Vi fikk markedsførte messen skikkelig, og det kom folk fra hele landet, forteller Sørnes Bru, som ble svært positivt overrasket over den store interessen. De fleste arbeidssøkerne var nyutdannede, og mange hadde svært høy utdannelse. Det var stort utvalg av ingeniører innen instrumentering og elektro. Alle seniorene, med erfaring ble veldig populære. De fleste av dem fikk mange tilbud, sier Sørnes Bru. Totalt er det gitt ut nesten 60 jobbtilbud til svenske ingeniører etter messen. 16 av disse er allerede på plass i Norge. Mest offensivt har Fabricom vært. De regner med å ansette seks svenske ingeniører. Aetatkonsulenten synes dette viser at det virker med mobilitet mellom landene. Norge og Sverige er ganske like. Folk har ikke så høy terskel for folk å prøve seg i nabolandet, sier Sørnes Bru, og benytter anledningen til å skryte av samarbeidet med den svenske Arbetsförmedlingen. Bra rekruttering Geir Arild Johannesen, leder for rør og layout hos Vetco Aibel, er glad over å ha fått tak i gode, svenske arbeidstakere. Totalt har han ansatt tre etter jobbmessen. På selve messen ble det så travelt at det ble lite tid å snakke med de ulike kandidatene. Det ble mest å telle opp CVene etter at dagen var over. Vi hadde en kjempesortering etter arrangementet 21. mars. Senere dro vi tilbake til Gøteborg og gjennomførte intervjuene, forteller Johannesen, som allerede har flere svensker i avdelingen. Han regner med at integreringen skal gå greit. Kulturelt og språklig er det veldig likt oss, og mine erfaringer med svensker er Irene Sørnes Bru jobber som europakonsulent ved Aetat-Rogaland, og står bak den offensive satsingen på jobbmesse i Gøteborg. Hittil har det resultert i at nærmere 60 svenske ingeniører har fått jobbtilbud i oljefylket. (Foto: Sjur Anda) svært gode. Det er flott at en kan hjelpe dem i jobb og samtidig få god arbeidskraft, forteller Johannssen.

8 8 REFLEKS NR. 04/2006 juni ARBEIDSMILJØ Sjefen din er helt blank om psykiske plager Sjansen er stor for at sjefen din ikke vet nok om hvordan han eller hun skal ta vare på deg hvis du har psykiske plager. Det er en utfordring at psykiske problemer fortsatt er tabubelagt i vårt samfunn. Mange tør ikke snakke åpent om det og det verserer dermed mange myter om psykiske sykdommer og lidelser, sier Kari Mærøe Lier, arbeidslivsjef i NITO. Hans Henrik Sørensen hans.henrik.sorensen@nito.no Over 90 prosent av norske ledere innrømmer at de har begrenset eller lite kunnskap om psykiske lidelser og arbeidsliv. Det viser en stor undersøkelse som Rådet for psykisk helse har gjennomført. Samtidig legger Rikstrygdeverket frem tall som viser at nordmenn sykmelder seg på grunn av en psykisk lidelse - bare i år. - Det er særlig to utfordringer som er knyttet til psykiske lidelser, sier Kari Mærøe Lier. - For det første tror jeg det er altfor lite kunnskap om slike plager blant arbeidsgivere. Det er mange som er usikre på hvordan slike lidelser virker på det enkelte mennesket, på deres arbeidsinnsats og på hvordan slike problemer kan håndteres i arbeidslivet. Mange har heller ikke kunnskap om hvor utbredt psykiske lidelser faktisk er i befolkningen. Den andre utfordringen er at psykiske problemer fortsatt er tabubelagt i vårt samfunn. Mange tør ikke snakke åpent om det og det verserer dermed mange myter om psykiske sykdommer og lidelser. Psykisk diagnose av landets uføretrygdede har en psykisk diagnose. Nesten 20 prosent av sykefraværet skyldes det samme. Dette gjør NITOs arbeidslivsjef bekymret. - Denne undersøkelsen bekrefter at det er stor usikkerhet knyttet til psykiske problemer og avslører at arbeidsgivere er lite bevisst på hvordan de skal eller vil håntere potensielle arbeidstakere som har vært eller er plaget av psykiske lidelser. Nesten halvparten svarer at de ikke vet om de vil vurdere å ansette noen som har hatt psykiske lidelser. Dette kan bety at arbeidsgivere kan komme til å legge vekt på et slikt moment, bevisst eller ubevisst, dersom de får vite om slike lidelser. Det er med andre ord, kanskje ikke så lurt å informere om psykiske plager når en søker ny jobb. Selv om åpenhet er viktig, så må den enkelte jobbsøker vurdere om det er hensikts-

9 ARBEIDSMILJØ REFLEKS NR. 04/2006 juni 9 Vet ikke; 45,60 % Ja; 36,70 VERDT ET BESØK? Nei; 17,70 % messig å opplyse om eventuelle psykiske plager i intervjufasen. Vern mot diskriminering Mærøe Lier påpeker i den sammenheng at det er viktig å peke på at vi har et vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven. - Det er forbudt å forskjellsbehandle på grunn av blant annet "funksjonshemming" og dette må også omfatte eventuell nedsatt arbeidsevne som følge av psykiske lidelser, ikke bare nedsatt funksjonevne som følge av fysiske plager eller mangler. Det kan ikke være slik at det kun er de med psykiske lidelser som kan diskrimineres i arbeidslivet. Lite kunnskap 1/3 av de spurte gir utrykk for at de vet lite om psykise lidelser, mens svært få anser at de har stor kunnskap på området. Dette understreker at kunnskapen om psykiske problemer er mangelfull blant de spurte. - Noe av det som er positivt i undersøkelsen er holdningen til åpenhet om tema. Hele 70 % svarer at åpenhet er positivt og like mange mener at det enten vil øke sjansene for ansettelse eller at det ikke har betydning for vurderingen av ansettelsen. Hvis dette er slik arbeidsgiverne vil reagere i praksis, så er det positivt, men undersøkelsen gir ikke noe klart svar på det. Hvis økt åpenhet derimot fører til at arbeidsgivere legger vekt på kunnskap om psykiske problemer i negativ retning, så blir åpenheten en bjørnetjeneste. Yteevne og helse Stein Knardahl, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen. - Altfor få ledere vet noe om hvordan psykososialt arbeidsmiljø kan påvirke yteevne og helse, sier han. Forskningssjefen mener det er nyttig å kjenne til symptomer og tegn på psykiske problemer, slik at en kan gripe fatt i dem tidlig. - Dermed kan man unngå at problemer og konflikter brer seg i en avdeling eller et miljø. Knardahl tror større åpenhet og mer kunnskap vil bidra til å avdramatisere noe av frykten. - Slik kan det bli lettere å komme tilbake til arbeidslivet etter å ha hatt et psykisk problem. En arbeidsgiver med kunnskap vil dessuten ha lettere for å kommunisere med hjelpeapparatet, mener han. 1/3 av de spurte gir utrykk for at de vet lite om psykise lidelser, mens svært få anser at de har stor kunnskap på området. Dette understreker at kunnskapen om psykiske problemer er mangelfull blant de norske sjefene. (Foto: Scanpix). Mutter og Skrue på Vitensenteret i Bergen - Her er det jo verken vått, kaldt eller breiflabb over alt, sier Mutter overrasket utenfor Bergen Vitensenter. - Nei, faktisk er det fantastisk vær. Og slik det som regel er når jeg er i Bergen, repliserer Skrue. - Kanskje bergenserne forsøker seg på en gammel vikingbløff om dårlig vær, slik som den om Grønland og Island, for å holde østlendinger og annet pakk borte? undrer de to teknotesterne før de går inn døren til Høgskolen i Bergen som også huser Bergen Vitensenter. Senteret ble etablert i 2001 og er i dag et lite, men levende senter med eget laboratorium, et planetarium, et teknologiverksted, butikken Litenviten og en hands on utstilling i kjelleren. Utstillingen er ikke så omfangsrik, men oser av kreativitet. Min favoritt er denne motorsykkelen som man sitter på for å teste vindstyrke, hyler Skrue mens han vir gassen til orkan styrke rett i fleisen. MC/vindkanon- installasjonen er bygget fra grunnen av senterets egne folk. Mutter legger sin elsk på å trekke såpebobler hele veien over hodet. Pris Barn og studenter må betale 30 kroner, en familie 150 kroner og vi andre 60 kroner. Underholdningsverdi Senteret er lite men kreativt. Den omtalte MC/vindmaskinen er verdt inngangsbilletten alene, i alle fall hvis de fikser gassen. Teknologifaktor Dette er et vitensenter og da er det jo teknologi og realfag det dreier seg om. Familievennlighet Familievennligheten er bra med lett tilgjengelige toaletter. Det er ingen egen kafeteria, men et rom for å spise medbrakt mat. Hvis man ikke - Ryktet sier at det du står og holder i der koster kroner, så vær forsiktig, advarer Skrue. Men penger er strengt tatt ikke et problem. Vitensenteret har nemmelig en rik onkel. Ikke i Amerika, men i Drammensveien 264. I 2005 ga Norsk Hydro 100 millioner til senteret. Vitensenteret vil derfor flytte inn i nye lokaler på Marineholmen i Bergen i 2006/2007, og satser på å bli en publikums- og turistattraksjon i den nye bydelen som er under utvikling. Du må gjerne dra te Bergen på vitensenter med det samme, men er du smart venter du til Da har de hyggelige kreative folkene på vitensenteret brukt 100 nye millioner, og du er garantert å få det som teknofisken i vannet, råder Mutter og Skrue. får nok i åpningstiden er det også mulighet for å leie lokalene til bursdagsfeiring med blant annet flytende nitrogenis! Service I og med at det var skolefri da Mutter og Skrue var innom møtte vi bare en av de ansatte, men hun var til gjengjeld så hyggelig og serviceinnstilt at vi tar sjansen på toppscore Konklusjon Vitensenteret i Bergen er lite og litt uforløst, men kreativitet og service vitner om et stort potensial. Vi gleder oss derfor som to skiftnøkler til å komme tilbake om et års tid. Vurdert av Mutter og Skrue Verdt et besøk? er en fast spalte der Mutter & Skrue reiser rundt og tester ulike teknologiske attraksjoner som belønnes med en til seks passere. Har du tips til en aktuell attraksjon kan du sende dette til hans.henrik.sorensen@nito.no

10 10 REFLEKS NR. 04/2006 juni ARBEIDSMILJØ Skjønner ikke Norske bedrifter satser lite på humankapitalen. Spesielt i de små bedriftene er holdningene urovekkende. Jeg skjønner ikke at de tør, sier konserndirektør for Human Resources i Telenor, Bjørn Magnus Kopperud. Som HR-ansvarlig for medarbeidere advarer han mot slike holdninger, ikke minst i småbedriftene. Jan Johnsrud jan.johnsrud@nito.no Som konserntillitsvalgt har Harald Stavn(t.v.) jevnlig kontakt med HR-direktør Bjørn Magnus Kopperud. - Han har vært svært lydhør og det er ingen tvil om at når HR-direktøren sitter i konsernledelsen, er det mye enklere å skape forståelse for satsing på humankapitalen, sier Stavn.(Foto: Jan Johnsrud) Hvert år får NITO Markeds- og medieinstituttet(mmi) til å gjennomføre en humankapitalundersøkelse. Humankapitalbegrepet omfatter de ansattes verdi og kompetanse. Selv om årets undersøkelse viste en svak positiv utvikling er den generelt nedslående lesing. 30 prosent av de spurte bedriftene har ingen tiltak for å utvikle humankapitalen og 33 prosent av dem har ingen tiltak for å vedlikeholde den. Aller verst er det i små bedrifter med fire til ni ansatte. Konserndirektør for Human Resources i Telenor, Bjørn Magnus Kopperud blir overrasket da han får høre om undersøkelsen som stod omtalt i siste Refleks. - Hvordan tør små bedrifter å ignorere humankapitalen på denne måten? Spør han undrende. - Det er jo de med færrest ansatte som er mest sårbare for å miste gode medarbeidere. Arbeidstakere som føler at de ikke blir verdsatt eller får mulighet til å videreutvikle seg slutter. Ikke minst nå om dagen med ekstra tøff kamp om de beste. I den sammenhengen er de små bedriftene mye mer utsatt enn et internasjonalt konsern som Telenor. Vi kan overlappe nøkkelkompetanse som forsvinner, mens en liten bedrift vil rammes svært hardt hvis de for eksempel mister sin ene superingeniør, sier han advarende. Satser på lederne Telenor, som i stadig større grad blir en kunnskapsbedrift, ønsker naturligvis heller ikke å miste sin dyktige humankapital. - Arbeidstakere vi ser har stort potensial følges opp spesielt, og på et litt mer generelt grunnlag forsøker vi å følge opp alle våre ansattes behov, sier Kopperud. Telenor måler derfor årlig den interne verdiskapingsindeksen. Dette er en undersøkelse blant alle ansatte hvor konsernet stiller spørsmål vedrørende prosesskapital, ledelse, arbeidsstil/internkultur og humankapital. - Gjennom denne undersøkelsen finner vi ut de ansattes personlige motivasjon og evne til å utføre jobben. Har de den kompetansen de trenger? Får de nok oppfølging? Hvis medarbeiderne melder positivt tilbake på dette har vi en høy humankapital slik jeg ser det. Er det noe som butter, så tar vi det opp med de lokale lederne som får i oppdrag å ta tak i problemet. Gode ledere er sentralt for å ivareta humankapitalen på best mulig måte. De vet hvor skoen trykker og er nærmest til å ta tak i utfordringer. Målrettet lederutvikling har derfor vært et satsingsområde for meg helt siden jeg begynte som HR-direktør, forteller Kopperud.

11 ARBEIDSMILJØ REFLEKS NR. 04/2006 juni 11 at de tør! Dette er et signal på at langsiktig satsingen på humankapitalen er like viktig som de kortsiktige økonomiske målene. Det er sunt for alle parter at det er en likeverdig dragkamp på dette området. Jeg ser på plassen i konsernledelsen som en anerkjennelse av at menneskene er det viktige i Telenor, sier Kopperud. - Et godt eksempel på viktigheten av humankapitalen er vår vellykkede etablering i Pakistan. Her kjøpte vi en lisens, eller med andre ord et papir som ga oss rett til å bruke en viss del av spektrumet til mobile tjenester. Det eneste vi sendte ned til Pakistan var et team med bred erfaring og kompetanse på å starte opp en mobiloperasjon fra scratch og en pengesekk, sier han. - Pengesekk har alle som ønsker å investere, men de personene som vi sendte ned var det bare vi som hadde. Jeg pleier å si at egentlig er det eneste unike Telenor har, de ansatte og det de bærer med seg av kunnskap, kultur og erfaring, avslutter Telenors HR-direktør. Verdsetter satsingen på HR NITO i Telenor er glad for at det er sterk støtte rundt HR-arbeid helt opp i Telenors toppsjikt. Vi har over flere år jobbet med å få fokus på forvaltning av humankapitalen i selskapet og setter stor pris på at HR-direktøren har fått sin naturlige plass i konsernledelsen, sier konserntillitsvalgt Harald Stavn. Fortsatt utfordringer Mye tyder på at Kopperud er på rett vei i Telenor. Ifølge den årlige målingen trives de ansatte stadig bedre og konsernet leverer godt økonomisk, men HRdirektøren presiserer at det på ingen måte er slik at Telenor ikke har utfordringer på området. - Vi har hatt og har slitsomme omstruktureringsprosesser som tærer på, men min oppfatning er at vi håndterer dette skikkelig og profesjonelt med tanke på å ivareta humankapitalen. Uansett kan vi alltid bli bedre og vi får rett som det er korreks fra de tillitsvalgte. Det foregår derfor hele tiden diskusjoner med disse om hva vi kan gjøre annerledes, sier Kopperud. Viktig med tillit og støtte En forutsetning for å lykkes med å satse på humankapitalen er tillit og støtte for slikt arbeid i toppledelsen. Det føler Kopperud han har i Telenor. En forholdsvis fersk formell bekreftelse på dette kom i fjor da han som direktør for Human Resources ble tatt inn i konsernledelsen. Jan Johnsrud jan.johnsrud@nito.no HR-direktørens plassering i konsernledelsen tolker Stavn som et tegn på at Telenor ønsker å satse på humankapitalen. - Plasseringen er ingen ny tanke. Helt tilbake i 1999, da Telenor skulle slåes sammen med svenskene, var det et krav fra oss tillitsvalgte at HR-direktøren måtte sitte i konsernledelsen i det som skulle bli det nye "TeliaTelenor", sier han. Denne fusjonen strandet som kjent og de tillitsvalgte måtte starte opp igjen prosessen da Telenor skulle reetableres i Etter flere års påvirkning på flere nivå ble det høsten 2005 klart at funksjonen som HR-direktør skulle inn i konsernledelsen. - Dette var et resultat av at vi la inn temaet som et av flere satsningsområder innen det vi kaller "indirekte lønnsarbeid" i konserngruppen. Vi argumenterte blant annet med at dersom vi skulle få nødvendig oppmerksomhet i toppledelsen for forvaltning av humankapitalen, så måtte HR-direktøren inn i konsernledelsen, sier Stavn. Lydhør HR-direktør Som konserntillitsvalgt for ingeniørene og teknologene i Telenor har Harald Stavn jevnlig kontakt med HR-direktør Bjørn Magnus Kopperud. - Han har vært svært lydhør for våre ulike innspill og det er ingen tvil om at når HR-direktøren sitter i konsernledelsen, er det mye enklere å skape forståelse satsing på humankapitalen, sier han. - Med denne funksjonens tilstedeværelse blir forvaltning av humankapitalen en naturlig del av konsernledelsen diskusjoner, og vi får temaet over fra "festtaler i dunkel belysning" til konkrete tiltak, legger Stavn til. Han mener god forvalting av humankapitalen er en vinn vinn for både arbeidsgiver og arbeidstaker. - Virksomheten får særskilte konkurransefortrinn og de ansatte gis mulighet til å utvikle seg. Jeg vil derfor utfordre alle NITOs tillitsvalgte til å løfte temaet høyt på sin dagsorden og husk at det er viktig å være utholdende i argumentasjonen, avslutter Stavn

12 12 REFLEKS NR. 04/2006 juni SAMFUNN Skremmende til innvandrere Ifølge en ny undersøkelse er nordmenn skeptiske til innvandrere i arbeidslivet. Blant annet sier to av ti ledere at det ville skapt reaksjoner om bedriften deres ansatte en innvandrer. - Denne undersøkelsen avslører at norsk arbeidsliv har kommet skremmende kort med hensyn til integrering av innvandrere, sier NITOs president Marit Stykket. Hans Henrik Sørensen hans.henrik.sorensen@nito.no Bemanningsselskapet Proffice har fått InFact til å undersøke nordmenns holdninger til innvandere i arbeidslivet og resultatet blant de spurte 554 norske bedriftene og 778 etnisk norske arbeidstakerne er oppsiktsvekkende. Foruten at to av ti ledere mener det ville skapt reaksjoner i bedriften hvis de ansatte en innvandrer, mener over fire av ti norske arbeidstakere at det er uproblematisk at innvandrere forbigås i køen av arbeidssøkere. Opprører ingeniør-presidenten NITOs president Marit Stykket er opprørt over tallene Proffice legger frem. Hun mener at undersøkelsen avslører at norsk arbeidsliv har kommet skremmende kort med hensyn til integrering av innvandrere. - Samtidig viser den at det flerkulturelle samfunnet har en lang vei å gå før man får et fruktbart samspill som fullt ut

13 SAMFUNN REFLEKS NR. 04/2006 juni 13 holdninger i arbeidslivet Bemanningsselskapet Proffice har fått InFact til å undersøke nordmenns holdninger til innvandere i arbeidslivet og resultatet blant de spurte 554 norske bedriftene og 778 etnisk norske arbeidstakerne er oppsiktsvekkende. (Foto: Scanpix greier å utnytte den kompetansen og de ressursene bredden av befolkningen innehar. Det at to av ti ledere sier at det ville skapt reaksjoner om man ansatte en innvandrer, og at fire av ti arbeidstakere synes det er uproblematisk at innvandrere forbigås i køen av jobbsøkere, gjenspeiler holdninger som norsk arbeidsliv ikke kan være bekjent av, sier hun. Bedre blant NITOs medlemmer Stykket forteller at NITOs erfaring på vegne av sine medlemmer med innvandrerbakgrunn heldigvis synes å være bedre enn det denne undersøkelsen avdekker. - Men når det er sagt, er vi i ferd med å foreta en undersøkelse i eget medlemsregister for å se om medlemmer med fremmedartet navn er overrepresentart blant våre arbeidsledige medlemmer, legger hun til. Ønsker tiltak Proffice-undersøkelsen viser også at kun en av ti norske bedriftsledere tror at en endring av arbeidsmiljøloven, for å hindre diskriminering av innvandrere, vil følges opp i praksis. - Selv om det er få bedriftsledere som tror at myndighetenes tiltak som skal forhindre diskriminering av innvandrere, vil gi en reell effekt på rekrutteringen av innvandrere, mener jeg at slike tiltak er viktige for å endre dagens holdninger, sier Stykket. - Denne undersøkelsen understreker virkelig behovet for en holdningsendring, og da må vi i fellesskap sørge for å opprettholde fokus på problemstillingen og ta i bruk tilgjengelige virkemidler, avslutter hun.

14 14 REFLEKS NR. 04/2006 juni SMÅTT OG GODT Teknologistudentene drømmer om Statoil IA-arbeidstakere blir fortere friske Statoil er den bedriften flest teknologistudenter ønsker å jobbe i. Hvert år gjennomfører Universum Communications studentundersøkelsen Norway Graduate Survey blant flere tusen avgangsstudenter ved norske universiteter og høyskoler. Her fremkommer det blant annet hvilke bedrifter landets teknologistudenter drømmer om å jobbe for. Årets suverene vinner ble altså Statoil. Hele 27 prosent av studentene ville aller helst jobbe for dem. På de følgende plassene kom Hydro, Sintef, Aker Kværner, Forsvarets forskningsinstitutt, Det Norske Veritas, Microsoft, Telenor, Sun Microsystems og IBM. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) har ført til kortere sykmeldingsperioder og lavere nivå for uførepensjonering i bedrifter med en slik avtale, melder NTB. Alle tegn som tyder på at IA-avtalen virker er gledelige, sier utreder i NITO Vigdis Trulsen Texmon Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har sett på utviklingen av sykefravær til over arbeidstakere før og etter innføringen av avtalen om inkluderende arbeidsliv(ia). Ifølge forskernes rapport er sykemeldingene til ansatte i IA-bedrifter gjennomsnittlig kortere enn for ansatte i bedrifter uten avtale. Nivået for uførepensjonering var også vesentlig lavere for IA-personene, enn for de øvrige, melder NTB. NITO har hele tiden støttet opp om IAavtalen og organisasjonen er positiv til alle tegn på at avtalen virker etter intensjonen. - Vi er derfor svært glade for at det kan se ut som om IA-avtalen har ført til kortere sykemeldinger og lavere nivå for uførepensjonering, sier utreder i NITO, Vigdis Trulsen Texmon. Vil vise ungdommen lyset Ikke livredde, men fornuftige Stadig flere krever forsikringer før de vil bli styremedlem eller toppsjef. Dette er fornuftig, sier Leif Eskedal, hovedstyremedlem i NITO. Styremedlemmer og toppsjefer er livredde for å bli saksøkt for tabber og tegner styreansvarsforsikringer i økende tempo. - Jeg tror ikke at styremedlemmer og toppsjefer er livredde, men tvert i mot fornuftige. Den utviklingen en har sett med at terskelen til å gå til søksmål er blitt lavere og ofte benyttet en kamp fra enkelte aksjonærgrupper nødvendiggjør at en forsikrer seg Salget av poliser for styreansvarsforsikring har økt med mellom ti og 20 prosent årlig de siste årene, og forsikringsbeløpet øker. Flere styrer forsikrer seg for mulige erstatningskrav opp mot en milliard kroner, melder en rekke aktører innen forsikringsbransjen. Styremedlemmer og toppsjefer er skremt over utviklingen de ser i Norge og i utlandet de siste årene, der terskelen for å gå til søksmål mot styret og ledelsen blir stadig lavere. Ledelsen frykter i første rekke at misfornøyde aksjonærer som mener selskapet er vanstyrt, skal gå til erstatningssøksmål. Den danske ingeniørforeningen (IDA) med flere har startet en sjarmoffensiv for å få ungdom til å velge ingeniørfag. Sentralt i opplegget står en høyteknologisk sykkellykt utviklet av en ung dansk ingeniør. Nylig fikk mer enn danske gymnasiaster utdelt en sykkellykt som lyser hele tiden mens man sykler uten å bruke batterier. Lykten virker ved hjelp av induksjon. To små magneter skrus fast på eikene og når de passerer lykten som sitter ved navet skapes strøm. Bak gavemildheten står Den danske ingeniørforeningen, Dansk Industri og Undervisningsministeriet. Hensikten er å få flere unge til å velge ingeniørfag.

15 SMÅTT OG GODT MÅNEDENS BOK Gjeldens historie Hertz, Noreena / Østberg, Kristian (ove) Cappelen 309 sider ISBN: Tenk deg at banksjefen sier til deg: Jeg skal låne deg så mye penger du ønsker, så lenge du forblir min venn. Under den kalde krigen gjorde USA og Sovjetunionen nettopp dette - de brukte og ga lån som et ledd i sin utenrikspolitikk. Resultatet av denne politikken og praksisen til Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, stater og private banker er at verdens fattigste land betaler tilbake mer i gjeld enn det de får i bistand. Millioner av barn dør fordi penger blir brukt til å betjene rentene på lån i stedet for å gå til helsetiltak. I sin nye bok presenterer Noreena Hertz en rekke avslørende og deprimerende tall. Hun er opprørt over systemet og urettferdigheten, og mener at det ikke bare handler om å vise barmhjertighet overfor den tredje verden, men også om å ta ansvar for utviklingen i Vesten. I Gjeldens historie viser hun at miljøproblem og terrorisme er knyttet til hvordan vi i den rike verden velger å håndtere gjeldskrisen. Noreena Hertz, en av verdens ledende økonomer, gir oss løsningen på den tredje verdens gjeldsproblemer. I Gjeldens historie argumenterer hun for at dette ikke handler om venstre- eller høyrepolitikk, men om rett versus galt. Det er et valg mellom krig eller fred _ og det må handles nå! Sliter med tall Nesten en av to unge har liten forståelse for tall, ifølge en ny undersøkelse. For dårlig norsk lærerutdanning har skylda, mener eksperter. De makter bare pluss og minus-regning og sliter med prosenter. I aldersgruppen 16 til 20 år har 42 prosent liten forståelse for tall. Dette viser tall fra ALL-undersøkelsen, som har kartlagt lese- og mestringskompetanse i seks land. - Dette er vel for så vidt gammelt nytt og kjent stoff, men det er betenkelig, sier Trond Markussen, visepresident i NITO. Trygge på jobbene sine Ingen føler seg så trygge på å beholde jobben som norske arbeidstagere. Norge ligger på topp i jobbsikkerhet. Dette er positivt for norsk næringsliv med tanke på at trygge arbeidstakere ofte trives bedre og er mer effektive, sier Marit Stykket, president i NITO. En stor internasjonal spørreundersøkelse viser at bare 3,1 prosent av norske arbeidstagere svarer at det er mulig de mister jobben. I de 13 landene som er undersøkt ligger Japan og Danmark på de neste plassene, der frykter 5 prosent for å miste jobben. I Storbritannia og USA svarer 24 prosent at det er mulig de mister jobben. I Norge tror 28 prosent at det vil være ganske greit å få ny jobb. I Japan svarer hele 40 prosent det samme. Undersøkelsen er foretatt to ganger i året siden mai 2003, og tallene viser at nordmenn stadig blir tryggere i jobben. I mai 2003 fikk Norge 57,7 poeng på indeksen, det økte til 63,6 poeng i november VISSTE DU AT * * Bare 6 prosent av de spurte topplederne mener at kommunen er en svært attraktiv arbeidsplass. Til sammenligning sier 53 prosent det samme om en topplederposisjon i privat sektor. Halvparten av alle nordmenn er lite eller overhodet ikke interessert i politikk. I en stor undersøkelse som kartlegger befolkningens politiske interesse i 24 europeiske land, plasserer Norge seg omtrent midt på treet. I Tsjekkia svarer hele 81,3 prosent at de er lite eller ikke interessert i politikk, i Danmark bare 35,2 prosent og i Norge altså 50,8. * Over halvparten av oss er villig til å ofre bensinbilen dersom miljøvennlige hybridbiler blir et billigere alternativ enn bensinbilen. Bare 25 prosent mener klimaproblemene er overdrevet. * En gruppe ansatte ved det svenske bilkonsernet Volvo har spist sild til lunsj fem dager i uken i seks uker. Eksperimentet ga gode resultater og de fikk et betydelig høyere nivå av det gode kolesterolet HDL. Og hvordan ble de gode resultatene feiret? Med et sildebord så klart! Gode linker Dilbert eller gode gamle Andy Capp? På comics.com finner du en hel rekke tegneseriestriper du kjenner fra aviser i den vestlige verden. De er med engelsk tekst, og nettstedet er amerikansk. Men likevel et må-sted for alle som liker tegneserier i aviser. Blogging har virkelig blitt en hit. Her kan sjekke hva titusner av andre mener, har å forteller om sine liv eller noe de har funnet ute på nettet. Her kan du starte din egen blogg i løpet av få minutter. Prøv - la deg begeistre og skaff deg kanskje venner for livet. Selv om dagens TV- og dataspill bare blir mer og mer imponerende, er det fortsatt mange som fortrekker de gode gamle dagene. Er du blant dem som mener grafikk er oppskrytt og tror lydkort er noe som krever frimerke, kan AtariAge være noe for deg. Her er CIAs database med fakta for alle land i hele verden. Fakta om geografi, folk, økonomi, politikk, forsvar, transport, telekommunikasjon osv. Svært informativt. Det finnes mange oversikter på nett over verdens aviser, magasiner, radio og TV-stasjoner på nett. Men er du ute etter å finne en nyhetskilde i et spesielt land, er det vanskelig å komme utenom Kidon MediaLink. Nettetsedet ble startet av en nederlender i nettets barndom, og har nå imponerende database med lenker til nyheter på nett. Verdt å prøve for nyhetsjunkiene.

16 16 REFLEKS NR. 04/2006 juni INGENIØRKUNST Geirangervegen - ingeniørkunst midt i Verdensarven Turistmagneten og Verdensarvbygda Geiranger har et stykke vegarbeid og ingeniørkunst som imponerer over besøkende hver sommer; den 118 år gamle. Geirangervegen fra høgfjellet ved Grotli og ned til fjorden. Vegen opp de stupbratte liene, fikk gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i Fjordbygda er mektig stolt over sin fortsatt populære turistveg! gjennom grender og tun, over fossefall og gjel, forbi stupbratte fjellpartier og idyllisk, gammelt sætermiljø. Den er en framifrå dokumentasjon og hyllest til nettopp vegingeniøren, vegarbeideren og 1800-tallets mot til å sette i gang nyskapende og spenstige samferdselsprosjekter. Vegen går gjennom farefullt og vanskelig terreng, og er en av landets aller første turistveger. Med sine flott detaljer og myke linjer, faller den naturlig inn i det mektige fjord- og fjellandskapet som i fjor kom på UNESCOs verdensarvliste. Den skal manøvrere godt den som skal kjøre buss nedover de mange kurver på Geirangervegen. (Foto: Sissel Brunstad) Sissel Brunstad sissel.brunstad@norpost.net Utrolig steinarbeid! For en jobb! Storartet ingeniørkunst! Superlativene er mange blant turister med sans for at veger også kan bety estetiske og kunstnerlige opplevelser, og ikke bare være kjøremaskiner. Geirangervegen på Rv.63 mellom Geiranger og Grotli er en av Norges mest attraktive turistveger. Den innbyr til nærmere studium i fordums ingeniørkunst, steinarbeid, nøyaktighet og fagkunnskap. Den 22 kilometer lange vegen slynger seg opp gjennom tettbebyggelsen i sentrum, vikler seg forbi kirke, hoteller og snor seg videre Stolte - Visst er vi stolte over vegen vår, og dette er virkelig ingeniørkunst på sitt beste, smiler Rita Berstad Maraak. Hun er en av krumtappene i turistbygda på Indre Sunnmøre. Hun er markedsdirektør i tre foretak: det tradisjonsrike Geiranger Skysslag, Geiranger Fjordsenter og Geiranger Fjordservice, og er også hamnefogd i Stranda kommune. Hva hadde Geiranger vært uten vegen? Sammen med Ørnevegen er han jo livsnerven ut og inn av bygda, og er utrolig viktig for oss som turistbygd. Når den åpner for sesongen er det som å knipse med fingrene og så strømmer turistene til. Mange lar seg imponere over vegen i seg sjøl, over fantastisk utsikt og spennende møter med både flott steinarbeid, ingeniørkunst, snø og jettegryter. Jo da, vi er stolt over å ha vegen, slår hun fast. Enkelte steder har vegen en stigning på 1:10 og strekker seg fra fjæra i Geiranger sentrum og til høyeste punkt på 1038 ved Djupvasshytta. Hele stabbesteiner, 29 svinger hver på 180 grader og ni hvelvingsbruer av naturstein ble anlagt.

17 INGENIØRKUNST REFLEKS NR. 04/2006 juni 17 Knuten, som vant pris på verdensutsillingen i Paris i 1900, er et yndet vandringssted for de mange turistene som besøkter turistbygda hvert år. Forsatt går det an å kjøre over landets første "trafikkmaskin". Rita Berstad Maraak er stolt over at ingeniørkunst og vakkert steinarbeid er en del av verdensarven i turistbygda Geiranger. (Foto: Sissel Brunstad) Knuten - verdens eldste trafikkmaskin Dagens veg følger stort sett samme trasé som den opprinnelige, men er lagt litt om enkelte steder. Møteplasser og utvidet vegbane er kommet inn i takt med at bilskyss overtok for hesteskyss. På begynnelsen av 1980-tallet ble vegen utvidet til vanlig to - felts veg. Likevel, mesteparten av ingeniørkunsten fra 1880-årene intakt og kan tydelig observeres for den som har øyene med seg. Det mest spektakulære i så måte er trafikkmaskinen Knuten som ligger fem kilometer opp fra Geiranger sentrum. Dette er en av verdens eldste og første trafikkmaskiner, og er som resten av gamlevegen, oppført i naturstein. Sirlig og nøyaktig svinger vegbanen seg opp mot høgre, før den i en elegant kurve krysser egen vegbane og fortsetter oppetter lia. Det var nettopp dette vakre og funksjonelle kunststykket som gjorde særlig inntrykk på dommerne på verdensutstillingen i Paris i Knuten var i bruk fra 1882 til Knuten utgjør sammen med Åmot- Korketrekkeren i Buskerud og Langangen- Korketrekkeren i Telemark - som begge kom til senere - stolt norsk veghistorie. Det er nettopp Knuten sammen med Uragjerdet ved den dramatiske Kvanndalen som vekker mest begeistring hos turistene, seier Rita Berstad Maraak. Ide fra Alpene - Løytnant Hans Hagerup Krag som senere ble vegdirektør og en av pionerene i norsk reiseliv, visste hva han gjorde da han i 1857 stakk veglinjen og planla det hele, seier Rita Bersta Maraak. Hagerup Krag hadde vært i Sveits og studert turistveger og høyfjellsanlegg i Alpene, og kom til Geiranger med store vyer for en turistveg som skulle knytte sammen Vestlandet med Sjåk og Gudbrandsdalen. I mange hundre år gikk gamle kløv- og rideveger over fjellet og knyttet sammen de to landsdelene. Senere kom hesteskyss i gang, og da fraktet fire hester varer fra Sunnmørsbygdene til Otta, der togskyss kunne nås. Vegen over fjellet var en viktig samferdselsåre alt før Geirangervegen kom til, sier Rita Berstad Maraak. I de aktive årene ble det fraktet rug, bygg, never, skinn, reip fra Østlandet og videre til Sunnmørsfjordene, Ålesund og Bergen. Fra Geiranger ble det ført salt, tørrfisk, jern, fe og ost. Mange en døl fra øst har også kommet over fjellet for å søk arbeid, være med på vårsildefisket og drive gardsarbeid. Vegen der hestespann på fire hester kunne dra både turister og varer over fjellet, ble igangsatt med 300 vegarbeidere i I løpet av åtte somre stod den ferdig. Ingeniørene som var med er kun kjent som ingeniør Syversen og ingeniør Pedersen. Ingen ringere enn kaptein Harald Hårfagre Rosenquist, pioner i bruk av elektrisk tenning av mineskudd, var byggeleder. Vegdirektør Hans Hagerup Krag stod for den formelle ledelsen av arbeidet. De to var fargerike og sterke personligheter det fortsatt går gjetord om i Geiranger. Dagens bruk Geirangervegen kan være en lunefull transportåre fordi naturen rundt er så utfordrende. Hvert år er det spenning knyttet til åpningen av vegen, og det er mye fokus på farlige snøras som kan gå. Særlig stor respekt har bygdefolket, turistnæringa og Vegvesenet for Stavbrekk- fonna. Men nå er vi i ferd med å få på plass sikring av det farligste vegstykke og det kan føre til at vegen i framtida blir tidligere åpnet etter vinteren, sier Berstad Maraak. Ved hjelp av moderne sikringsarbeid får den påsatt et bindingssystem som skal hindre utrasing. Vi tar ansvaret for turistenes sikkerhet meget alvorlig og har full respekt for at man må ta hensyn til naturkreftene før bilistene slippes ut på vegen. Vi skal levere 100 prosent sikker vare og vil at våre besøkende skal kjenne seg trygge når de kjører inn og ut av bygda via Geirangervegen, forsikrer Rita Berstad Maraak. - Sikringsmodellen er hentet nettopp fra Alpene der slik sikring av snøras har vært i bruk i mange, mange år. Så ringen er sluttet; ideén til vegutformingen kom fra Alpene med Hagerup Krag, og ideén om hvordan den kan sikres for våre mange besøkende kom også derfra! smiler Rita Berstad Maraak. Nå står bygda foran en ny turistsesong der mange vil beundre fordums ingeniørkunst. Mang en sjåfør kommer nok til å erfare at Geirangervegens mange svinger og luftige panorama også kan være en utfordring. Selv med våre dagers biler. Og ingeniørkunsten og kulturarven i Geirangervegen kan nytes like fram til senhøstes da slås bommen ned for vinteren. fakta* Byggetid: 8 år fra Arbeidsstokk: 300 mann jobbet fire- fem måneder hver sommer Stabbesteiner: 5354 på strekningen Merok til Djupvant Høyde over havet: Fra 0 til 1038 Avstand: Geiranger Grotli 38 kilometer Steinhvelvsbruer: 9 Svinger på 180 grader: 29 Stigning: maksimalt 10 % Kjørebredde: 2, 5 meter i 1889 nå tofelts veg Total kostnader i 1889: ,- kr Geirangervegen er en av to veger som fører til turistbygda. Ørnesvingen som går fra Eidsdal, er den andre. Den er også et imponerende skue, og ble bygget i 1954.

18 18 REFLEKS NR. 04/2006 juni SAMFUNN - Ingeniører blir sannsynligvis en viktig eksportartikkel for Tsjekkia i fremtiden og jeg ser gjerne at mange av dem kommer hit for å samarbeide med norske ingeniører, sier Tsjekkias konsul i Midt-Norge, Oddvar Kr. Karlsen. Foruten arbeidskraft frister også Tsjekkia med utmerket ingeniørkunst, stipender og attraktive ferieopplevelser til kostpris. Konsul Karlsen vil ha tsjekkiske ingeniører til Norge Langt fra champagne og kaviar i Oslos diplomatmiljøer har konsul og NITO ingeniør Oddvar Kr. Karlsen begge beina godt plantet på jorda under spartanske forhold i Trondheim. Men vis meg den nordmannen som kan mer om Tsjekkia generelt og Praha spesielt enn meg, sier han selvsikkert. (Foto: Jan Johnsrud) Jan Johnsrud jan.johnsrud@nito.no - Vis meg den nordmannen som kan mer om Tsjekkia generelt og Praha spesielt enn meg, og jeg vil gjerne ha en prat med han, sier NITO-ingeniør Oddvar Kr. Karlsen bråkjekt. Dette høres kanskje litt frampå ut, men den tsjekkiske ambassaden er tydeligvis helt enig med han. Derfor ble Karlsen for tre år siden spurt om han hadde interesse av å bli Tsjekkias konsul i Midt-Norge. Den tsjekkiske ambassaden lette etter en kar med føttene godt plantet på jorda, som hadde næringslivskontakt, et godt nettverk og dokumentert lokalkunnskap om landet deres. Den jordnære maskiningeniøren Karlsen, som har reist i Tsjekkia i foretningsøyemed siden begynnelsen av syttitallet, var derfor en naturlig kandidat. - I motsetning til mange av konsulkollegaene mine som søker, ble jeg forespurt om å ta jobben, sier han stolt. På den offisielle innvielsen i september i fjor

19 SAMFUNN REFLEKS NR. 04/2006 juni 19 deltok flere av de 22 konsulene i Trondheim og Karlsen ble en del av det gode halvdiplomatiske selskap, som han selv kaller det. Her er han konsulkollega med blant annet sjefen i Norges største bank, Svein Aaser, som representerer Singapore. Alt i alt er det rundt 250 konsuler i Norge, mange av dem fremtredende forretningsfolk med kjente navn. Jobben som konsul er et livstidsengasjement som fornyes hvert 10. år hvis man ikke gjør noe alvorlig galt. Den er ulønnet, men ærefull. Det er ikke tvil om at mange synes det er "mer stas" å snakke med konsul Oddvar Kr. Karlsen enn Oddvar Kr. Karlsen. Spesielt i utlandet er slike titler gjeve, sier Karlsen. Tsjekkisk vennskap, idrett og teknologi Det profesjonelle forholdet til Tsjekkia har også ført til mer vennskaplig kontakt med landet. Både Karlsen og familien hans har fått nære venner der nede og minst en gang i året går det i nesten 200 kilometer i timen. - En god tsjekkisk venn av meg kjører veteranrally og til helgen skal vi sammen kjøre Rally Trøndelag i en gammel Tatra. Denne perlen av en tsjekkisk bil står vanligvis på museum og blir bare tatt ut to ganger i året til vårt rally og et løp i Wien. Vi starter sist, men går for gull. Der de andre kjører i 220 kjører vi i 180, forteller kartleser Karlsen. Billøpet er på mange måter en fellesnevner for hans forhold til Tsjekkia, som foruten det profesjonelle dreier seg mye rundt tsjekkisk vennskap, idrett og teknologi. - Folk der nede er enkle og på mange måter veldig like oss. De er svært opptatt av sport, familie, reiser på hyttene sine i helgen og er litt vanskelige å komme inn på. Men gjør man først det har man venner for livet. Når det gjelder idrett gleder jeg meg til å få se Sparta Praha spille mot Rosenborg, sier Karlsen, men det er ikke tvil om hvem han kommer til å heie på. Rosenborg er laget i mitt hjerte, konkluderes det kontant. Attraktive tsjekkiske ingeniører Også når det gjelder teknologi og teknologisk arbeidskraft er Karlsen imponert over tsjekkerne - De produserer ting som har 98 prosent av kvaliteten, men på langt nær den høye prisen som for eksempel tilsvarende tyske produkter, sier han. Dette er attraktivt for norsk næringsliv og Karlsen ramser opp mange kjente norske bedrifter som kjøper fra Tsjekkia, ikke minst hans egen arbeidsgiver Veidekke. Her er Karlsen innkjøpssjef og drar god nytte av sine forbindelser. Foruten de attraktive produktene tror Karlsen at tsjekkisk arbeidskraft vil bli en viktig eksportartikkel for landet i årene som kommer. De har en helt annen innstilling enn de østeuropeerne vi ser her i Norge i dag fra Baltikum og Polen. Disse er ofte ufaglærte som har problemer med å finne seg jobb i hjemlandet. Dermed har de tatt med seg sag og hammer og kommet til Norge. Tsjekkerne er velutdannede mennesker. Jeg tror at blant annet ingeniører derfra kan bli attraktive her til lands hvor teknologisk arbeidskraft er i ferd med å bli en mangelvare, sier Karlsen. Nylig videresendte han som konsul et oppdrag til sitt tsjekkiske nettverk for en bedrift som er på jakt etter faglærte arbeidere. - Hvis dette kommer i orden blir det i ordnede former med ansvarlig engelskspråklig representant og riktig lønn etter norske forhold, forsikrer Karlsen. Ønsker Korunas og Euro til norske ingeniørstudenter Toveis næringslivskontakt er en av de viktigste oppgavene Karlsen har som konsul. En tid tilbake arrangerte han derfor sammen med Næringsforeningen i Trondheim en næringslivsdag i Trondheim med representanter fra lokalt næringsliv, Tsjekkia og Innovasjon Norge AS. Karlsen ønsker ikke bare å hjelpe norske bedrifter inn på det tsjekkiske markedet. Han har også håp om formidle stipender for norske ingeniørstudenter som vil lære å kjenne Tsjekkia og arbeidsforholdene der bedre. - Jeg har formidlet et prosjekt hvor HiST og NITO sammen har sendt en søknad om penger til slikt utvekslingsarbeid. Hvordan dette går gjenstår det å se, men jeg vet det blant annet finnes mange EU-millioner til slikt arbeid i Tsjekkia og EU, sier Karlsen optimistisk. - Når det er sagt, så har disse midlene så langt ikke vært lette å få tak i, legger han til. Ikke mye jobb Som hjelp til konsuljobben er det en sekretærfunksjon som svarer på telefonhenvendelser, samt at ambassaden i Oslo tar seg av oppgaver som visumsøknader og lignende. Det er derfor ikke så mye jobb å være Tsjekkias mann i Trøndelag utover det Karlsen selv initierer. En del henvendelser dreier seg om akutte hendelser eller næringsvirksomhet, men 99 prosent av dem er spørsmål om turisme. Etter mer enn 100 turer til landet kjenner Karlsen de fleste turistmålene i Tsjekkia godt og han benytter anledningen til å komme med et ganske opplagt tips til de som ennå ikke har bestemt seg for feriemål i sommer. - Reis til Tsjekkia og da kanskje aller helst Praha! Dette er en arkitektonisk perle av en storby. Til tross for at det begynner å bli mange turister der er det fortsatt mulig å kjøpe billig krystall, og nyte en halvliter av verdens beste øl for under fire norske kroner, bare man reiser ti minutter ut fra bykjernen, lokker Karlsen. Taus eller varsler? Hvordan stiller du deg når ting ikke er slik de burde være på din arbeidsplass? Dette kan bety at du kan risikere å miste jobben, firmaet ditt går konkurs eller det kan få andre konsekvenser. Et etisk dilemma.. Helle Torill Sandvik htosandv@online.no Arbeidsmiljøloven har liggende et forslag på å lovfeste vern rundt arbeidstakere som velger å gå ut i offentlighetens lys dersom de mener det er forhold i virksomheten som er kritikkverdige. Det kan bli slik at bedriftene blir pålagt gjennom bedriftens HMSarbeid å inkludere retningslinjer som skal tilrettelegge for at ansatte kan gå til pressen. Det er heller ikke lenger påkrevd at varsler legger frem dokumentasjon på at han/hun er straffet pga av at media er informert. Så lenge det er grunn til å tro at det er utført en gjengjeldelse fra bedriften har arbeidstaker rett til erstatning. Arbeidsgiver vil måtte sannsynliggjøre at gjengjeldelse ikke har funnet sted Forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov. (2) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt. Jmf 20-1, Ikrafttreden for Åò 2-4 fastsettes senere Teori og praksis vet vi svært sjelden stemmer 100%, og i praksis viser det seg ofte at konsekvensen for varsleren er at han blir straffet på en eller annen måte. Bedriften kan i ytterste konsekvens gå konkurs, varsleren kan bli oppsagt eller andre uheldige konsekvenser kan inntreffe. Dilemmaene er mange, selv om lovendringene er der, kan ettervirkninger og ringvirkninger få store konsekvenser. Særs viktig er det at bedrifter og organisasjonene diskuterer temaet i forkant og lager kjøreregler Hva dersom slike saker skjer hos oss? For jeg tror at uansett hvor og hvem det rammer så kommer det som julekvelden på kjerringa og etikk da kan det være godt at man i fellesskap har laget kjøreregler. Kjøreregler som man har diskutert og som kan rydde veg for at det er lettere å ta opp saker internt, så man slipper å gå presseveien, den skaper flere sår enn den leger, er min påstand Forslaget til lovendring er ute til høring og bearbeidelse til en rapport i en arbeidsgruppe, og i løpet av våren skal det komme et endelig lovforslag fra regjeringen. NITO har også signalisert sitt ståsted, dette finner du på NITO s hjemmeside. Diskusjon: Hva mener våre medlemmer om saken? Det hadde vært spennende å få en del innspill og diskusjoner rundt dette temaet. Hverdagen sier oss stadig at slike ting skjer og personer som er berørt, men det er kun et fåtall hendelser som kommer fram i dagens lys. Eksempler kan nevnes: Enron, Hydro, OVDS, Redningsselskapet, Scandia, Ahold osv Tre sider er interessante En meningsytring om selve loven og konsekvenser rundt denne. Relevante eksempler fra hverdagen der medlemmene får valget forbli taus eller iverksette tiltak for å få saken frem i offentlighetens lys. Uheldige konsekvenser for bedriften eller medarbeideren. Har du som medlem relevante episoder og eksempler å dele med oss i Etisk råd? Sitter du på viktige saker som vi kan ta frem under diskusjoner i forbindelse med kurs og foredrag? Send det til Helle Torill Sandvik med adresse htosandv@online.no eller til et annet medlem i rådet. Ha en fin dag! Helle Torill Sandvik, medlem Etisk råd.

20 20 REFLEKS NR. 04/2006 juni ARBEIDSMILJØ 1 av 10 har prestasjonsangst på jobben - En av ti arbeidstakere sliter med prestasjonsangst på jobben, mener psykolog Bjørn Wormnes ved Institutt for klinisk voksenpsykologi i Bergen. Katherine Notvik knotvik@gmail.com - Ikke bare kan det svekke prestasjonene på jobb, men også føre til høyere sykefravær, forteller Wormnes. Han er en av de fremste ekspertene på prestasjonsangst i Norge. Litt mye kaffe - Når vi får prestasjonsangst blir kroppen aktivert. Dette kjenner vi for eksempel ved at kroppen reagerer med uro, høyere puls, sug i magen, svette og skjelving. Nesten som når man har drukket for mye kaffe, beskriver Wormnes. Han har i flere år forsket på metoder for angstmestring. For tiden forsker han på studenter og deres prestasjonsangst før eksamen. Maksimal prestasjon Angst og psykiske lidelser er et tabubelagt tema og mange syntes det er vanskelig å stå frem. Men prestasjonsangst er ikke synonymt med ikke å lykkes. Mange av de som har prestasjonsangst er toppidrettsutøvere eller kunstnere. Heller ikke de liker prestasjonsangsten, men de vet de må ha den for å prestere topp resultater. I stedet for å la angsten undergrave selvtilliten, nyttegjør de seg av den. Dermed yter kroppen det lille ekstra, noe som igjen utgjør hele forskjellen på gull eller sølv. Utøverne tenker ikke svakheter og mangler, men heller hvor de har ressurser, sier Wormnes. Øvelse gjør mester - Etter å ha prestert bra gjentatte ganger får man en følelse av mestring. Dette fører igjen til en mer automatisk atferd og mindre bruk av krefter for å prestere, også kalt flyt. Prestasjonsangsten reduseres da betydelig. Det å utsette seg for situasjonen er derfor det beste rådet for å hanskes med angsten. Mennesker med en unngående personlighet skyr ofte situasjoner som innebærer prestasjonsangst. De trekker et lettelsens sukk, men egentlig lurer de seg inn i en ond sirkel. Har den ansatte det slik og ingen å snakke fortrolig med, bør man kontakte profesjonell hjelp, mener Wormnes. Fokus på deg selv Gode kolleger er viktig på arbeidsplassen, dette gjelder også i forhold til prestasjonsangst. For en god del mennesker hjelper det å snakke om angsten. Bruk en klok og fortrolig kollega som respekterer deg. Ha kollegaen som sparring-partner for å forbederede og øve på din prestasjon mest mulig. Slik sørger du for fokus på egne resultater, og god forberedelse er ofte nøkkelen til en vellykket presentasjon. Ikke sammenligne deg med andre, det er kun din presentasjon du har kontroll på, poengterer Wormnes. Immunforsvaret Tall fra Arbeidstilsynet viser at over en million arbeidstakere blir syke av stress hvert år. Fire av ti mener at vedvarende stress på jobb fører til helseplager. Årsakene som oppgis er tidspress og frykt for å miste jobben. Sykdom inntreffer gjerne rett før de skal gjennomføre aktiviteten de har prestasjonsangst for.. En del blir syke i forbindelse med angsten, men tror de har fått en ordinær forkjølelse. Grunnen er at prestasjonsangsten svekker immunforsvaret, forteller Wormnes. Gull til Brann? Lederes ofte urimelige krav til prestasjoner gjør at de kan sammenlignes med topptrenere i OL. - De vil ha best mulig prestasjoner hele tiden. Det er et urimelig krav for det er umulig å oppfylle, prestasjonsangsten blir desto større, sier Wormnes og forklarer med et patriotisk eksempel, - Fotballtreneren til Brann har for eksempel skjønt dette. Når han blir spurt av journalister om de går for gull i Tippeligaen, poengterer han alltid at konsentrasjonen må være på en kamp om gangen. Slik bygger han mestringsfølelsen og motivasjonen hos spillerne. Derfor tar antagelig Brann seieren i år. Ledere og NITO For ikke å høyne prestasjonsangstnivået hos de ansatte bør lederen rose sine ansatte. - Ledere kan for eksempel støtte opp om og bekrefte medarbeidernes dyktighet og kvaliteter for å styrke selvtilliten deres. Dette kan gjøres ved å bringe opp hendelser der den ansatte har gjort det bra tidligere. I tillegg kan interesseorganisasjon som NITO tilby sine medlemmer kurs i hvordan takle prestasjonsangst og på den måten være en viktig støttespiller, avslutter Wormnes. fakta* Fakta om prestasjonsangst Medisinering mot prestasjonsangst reduserer ofte prestasjonsnivået Angsten henger trolig sammen med at folk stiller for store krav til seg selv. Det er en dokumentert sammenheng mellom stress og immunsystemets effektivitet. For eksempel er studenter som skal opp til eksamen mye mer syke, enn andre studenter. God selvtillit hjelper på prestasjonene, men noen ganger er det ikke samsvar, det vil si at troen på egne egenskaper er større enn de faktiske evnene. Her er det mulig at det er noen kjønnsforskjeller. Mens kvinner har en tendens til å ta nederlag til seg, vil menn oftere tilskrive nederlaget til omgivelsene. Lykkes menn vil de ofte ta æren selv, lykkes kvinner tilskriver de det ofte til omgivelsene fakta* Slik takler du prestasjonsangsten Ikke si nei fordi du forespeiler deg at du vil bli for redd til å kunne yte ditt beste. Ikke sammenlign deg med andre. Det er kun deg selv du har kontroll på. Forbered deg så godt som mulig Lær deg avspenningsøvelser Gjør pusteøvelser. Ikke hyperventiler eller glem å puste. Fokuser på ting du vet du mestrer og hendelser hvor du har prestert bra. Sist du fikk positiv tilbakemelding, hva gjorde du da? Implementer dette i denne prestasjonen også. Minn deg selv på at du kan ha kontroll. Snakk med en fortrolig kollega eller venn