Tegnspråk på nett. Johan Hjulstad. Hovedoppgave. Om mediering av offentlig informasjon. Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap. Trondheim våren 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tegnspråk på nett. Johan Hjulstad. Hovedoppgave. Om mediering av offentlig informasjon. Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap. Trondheim våren 2007"

Transkript

1 Johan Hjulstad Johan Hjulstad Tegnspråk på nett - Om mediering av offentlig informasjon Hovedoppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier Tegnspråk på nett Om mediering av offentlig informasjon Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap Trondheim våren 2007 D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t

2 Tegnspråk på nett Om mediering av offentlig informasjon Johan Hjulstad Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier NTNU Forside: Bildet er trykket med tillatelse fra Signo Michal Tomaszewicz

3 2

4 Forord Det har ikke bare vært lett å kombinere hovedfagsstudiene med fulltids jobb. I perioder hvor jobben krevde sitt og fremdriften i hovedoppgaven ble så som så, har jeg tenkt at det var dumt at jeg begynte å jobbe underveis i hovedfagsstudiene. På den andre siden har det gitt meg en unik mulighet til å forankre oppgaven i konkrete problemstillinger som jeg vet berører folks hverdag. Det har tatt sin tid, men nå er hovedfagsoppgaven min endelig ferdig, og jeg har mange å takke. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Ellen Andenæs som har fulgt meg på min vei gjennom hele min studietid ved anvendt språkvitenskap. Takk for at du har vært så raus både med din tid, din medmenneskelighet og din kunnskap. Uten din fleksibilitet ville det nok vært vanskelig å kombinere jobb i Oslo og studier i Trondheim. Takk til min biveileder Odd-Inge Schröder for oppmuntringer på akkurat de riktige tidspunktene, og for gjennomlesning av transkripsjoner, samt tilbakemeldinger på de tegnspråklige delene. Det er en rekke personer som på ulike vis har vært involvert i denne undersøkelsen som jeg gjerne vil takke. Jeg vil takke sjefen min, Svein Garden, som har gitt meg permisjon til å fullføre oppgaven. Videre vil jeg takke alle de som hjalp meg underveis i prosjektet. En særlig takk til alle de involverte i forbindelse med workshopen. Foreleserne, Kristian Skedsmo, Torlaug Løkensgard Hoel og Thomas de Lange, ga workshopen faglig tyngde, og de tolv oversetterne ga meg et meget interessant og flott materiale å jobbe med. Også en stor takk til arbeidstakerne ved Rycon som så gjennom demoene og delte sine tanker med meg. Takk også til mine studiekolleger som har sørget for en uforglemmelig studietid, og overbevist meg om at anvendtere er utenom det vanlige ålreite folk. Min kjære mamma fortjener også en stor takk. Jeg føler meg privilegert som har fått en tospråklig oppvekst, med tegnspråk som mors-mål. Videre skal du ha takk for å ha gitt meg og min kjære husrom i kortere og lengre perioder i forbindelse med studiene. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min elskede Hilde som har måttet leve med en alltid dobbeltarbeidende samboer. Takk for all støtten du har gitt meg, samt den urokkelige troen på at jeg skulle klare å fullføre. Jeg gleder meg til all den fine tiden vi skal ha uten oppgaver hengende over oss. Oslo 4. juni 2007 Johan Hjulstad 3

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Erfaringer med å lage tegnspråktekster Informasjon fra NAV når ikke frem Nettet som kommunikativ ressurs Norsk tegnspråk som offisielt språk Overordnet kunnskapsinteresse Målsetning og problemstillinger for undersøkelsens første fase Problemstilling for undersøkelsens andre fase Oppgavens oppbygging Nye kommunikative ressurser i kontekst Teoretisk perspektiv Kommunikasjonsetnografisk utgangspunkt Dialogisme rammeverk for studier av språk, handling, kommunikasjon og kognisjon Dialogismens grunnleggende prinsipper Semiotisk mediering: Interaksjonisme: Kontekstualisme: Kommunikative konstruksjoner: Dobbel dialog: Materiale og metode Undersøkelsens kunnskapssøkende bevegelser Teknologi innledende kunnskapssøkende bevegelser Oversettelse innledende kunnskapssøkende bevegelser Materialinnsamling Observasjon av eksisterende oversettelsespraksiser Planlegging av workshop Gjennomføringen av workshopen Brukergruppe-intervju Bearbeiding for undersøkelsens andre fase Modalitet de fysiske rammebetingelsene for tegnspråk Å skrive tegnspråk Transkripsjonsarbeidet Tegnspråk på nett i et dialogisk perspektiv Dialog som metafor for et kommunikativt perspektiv Oversettelse i et dialogisk perspektiv Oversettelse som prosess Dialogisk perspektiv på forståelse

6 Forståelse generelt Forståelse hos brukergruppen Forståelse hos oversetterne Dialogisk perspektiv på tekstskaping Responsregler Resultater av arbeidsøktene Oversettelsene Nettløsninger som medierende artefakter Universell utforming (politisk) modell for inkludering WAI som modell for tilgjengelighetsutforming Demo som konkret modell for nettløsning Programmering av demoer Mer om nettløsningene Forslag til praksiser Prosedyrer for oversettelse Prosedyrer for arbeid med nettløsninger Videre undersøkelser av tegnspråktekstene Endringer som uttrykk for balansering av gjensidighet Listebøyer som kohesjonsskapende ressurs Retoriske spørsmål som informasjonsstrukturerende ressurs Non-manuelle komponenter som kontekstualiseringssignaler og fokusskapende ressurs Sånn kan det også gjøres hvorfor fortelle når du også kan vise? Endring av målgruppe løsrivelse fra kildeteksten? Endringer ved tekstskapingsprosesser i retning av kommuniserende tekster Oppsummering og drøfting Litteratur Vedlegg

7 6

8 Innledning Streben etter å kunne kommunisere på nye måter er en av menneskets sterkeste drivkrefter, med sosiale, psykologiske, økonomiske og materielle konsekvenser (Säljö 2001:165). 1. Innledning Målsetningen med denne undersøkelsen har vært å forsøke å imøtekomme behovet for en ny type kommunikativ ressurs, nemlig tegnspråklig materiale gjort tilgjengelig på Internett. Tegnspråk har ikke noe eget skriftspråk, og dersom man skal legget det ut på nett, må det spilles inn på video. Det å legge ut video på nettet, som så streames over bredbånd, er egentlig ikke veldig vanskelig. Men selv om det kan virke som en enkel sak, er likevel en slik kommunikativ ressurs et meget sammensatt og komplekst verktøy. Både å mestre og tilvirke det innebærer håndtering av et utall av ressurser (deriblant tegnspråket i seg selv) som virker sammen, og gjør det mulig å benytte det i meningsfull samhandling. Derfor bygger jeg i denne undersøkelsen på flere typer arbeid, og har belyst flere ulike sider ved denne typen kommunikativ ressurs. Undersøkelsen har vært organisert i to hovedfaser. Der jeg omtaler undersøkelsen sikter jeg til helheten i denne hovedfagsstudien. I den første fasen, som jeg har omtalt som Tegnspråk tilgjengelig på nett -prosjektet, har jeg sett nærmere på teknologien som gjør slike løsninger mulig, samt på ulike sider som har å gjøre med språklig kommunikasjon; dvs oversettelse, forståelse og tekstskaping. Gjennom de ulike kunnskapsbestrebelsene i første fase fikk jeg svart på noen typer problemstillinger, og i andre fase bygger jeg videre på den første fasen og går i dybden på noen språklige fenomener knyttet til oversettelser av skriftlige tekster til tegnspråk. Spiren til denne undersøkelsen stammer fra noen år tilbake da jeg arbeidet med yrkesveiledning av døve og hørende arbeidssøkere ved Aetat Senter for Yrkesrettet Attføring (SYA). Metodikken i veiledningen var basert på et opplegg der hver enkelt arbeidssøker vekslet mellom å ha samtaler med attføringskonsulent og jobbe selvstendig med ulike typer veiledningsmateriell. Fordi mye av dette materiellet var skriftlig, ble arbeidssøkere som hadde svake lese- og skriveferdigheter mye mer avhengige av meg for å komme seg gjennom veiledningsopplegget, enn det som ellers var vanlig. Dette gjaldt hørende med lese- og skrivevansker så vel som flere av de døve arbeidssøkerne. Med de hørende gjennomgikk jeg materiellet muntlig og med de døve brukte jeg tegnspråk. Av grunner jeg kommer tilbake til, var det nokså mange av de døve arbeidssøkerne som ikke kunne benytte seg av alt veiledningsmateriellet på egen hånd, og dermed så jeg at det her kunne vært behov for å lage tegnspråklig materiell for denne gruppen. Hvis det hadde eksistert slikt tegnspråklig veiledningsmateriale hadde de tegnspråklige arbeidssøkere kunnet gjennomføre mer av veiledningsopplegget selvstendig, og dermed bruke mindre tid på å komme seg gjennom det. Jeg hadde kjennskap til at Møller kompetansesenter hadde en egen avdeling som laget tilpasset tegnspråkmateriell for skoleverket, og visste at dette skulle være mulig. Videre hadde jeg sett noen eksempler fra Sverige hvor tegnspråklig informasjon var lagt ut nå nettet. Da Aetat SYA i 2001/2002 skulle få egne nettsider, og hadde et møte med IT-avdelingen om dette, fikk jeg anledning til å ta opp om det ville være mulig å legge ut tegnspråkvideo på nettet, for på denne måten gjøre informasjon 7

9 Innledning tilgjengelig. Tilbakemeldingen var den gang at de vurderte tekniske utfordringene som for store. Dermed ble det ikke gjort noe mer med dette. Senere, da jeg begynte å jobbe ved Rycon, møtte jeg denne problemstillingen på nytt. Rycon er en arbeidsmarkedsbedrift med arbeidstilbud til døve arbeidstakere, og arrangerer tiltak for NAV (Arbeidsog velferdsforvaltningen) 1. Rycon gir hovedsakelig tilbud til tegnspråklige døve, og igjen er utfordringen at det meste av materialet som benyttes til kartlegging, kvalifisering og veiledning av arbeidstakere og arbeidssøkere er skriftspråksbasert. Også her er det mange av arbeidstakerne/- søkerne som ikke har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter i norsk til å kunne nyttiggjøre seg slike verktøy. Ved Rycon avdekket vi et behov for å tilpasse slike attføringsfaglige verktøy til våre målgrupper, og vi satte oss som mål å utvikle og oversette slikt materiell. Ved å få tilgang til tegnspråklig materiell kan arbeidssøkerne, i stedet for å måtte forholde seg til skriftspråklige varianter, få tilgang på det samme men i form av tegnspråk. Idéen om å begynne å utvikle tegnspråklig materiell ble tatt ett skritt videre. Rycon har, som arbeidsmarkedsbedrift, aktivt forsøkt å finne frem til levedyktige forretningsområder som kan gi grunnlag for å skape arbeidsplasser og arbeidstreningsplasser for døve. Ved at vi setter i gang med å lage tilpasset materiale selv dvs informasjon og attføringsfaglig verktøy på tegnspråk ville dette komme til nytte i bedriften. Samtidig ville vi, ut fra den erfaring og kompetanse vi får anledning til å bygge opp, kunne tilby tjenester til andre med behov for å få utviklet tegnspråklig materiale. Dermed var idéen om et nytt forretningskonsept født, og omstillingsmidler fra Aetat ble brukt til å investere i et studio med profesjonelt kamera og redigeringsutstyr, samt utstyr til produksjon av CD/DVD Erfaringer med å lage tegnspråktekster Det er imidlertid ett eller annet som gjør at oversettelse mellom skriftlige tekster og tegnspråk, spilt inn på video, oppleves som vanskelig 2. Jeg har selv rimelig gode ferdigheter i både norsk tegnspråk og norsk. Jeg er vokst opp med tegnspråk, har tolkeutdanning og et par års yrkeserfaring som tegnspråktolk. Likevel har jeg opplevd at selv om tolking 3 ansikt-til-ansikt fungerer nokså greit, resulterer de tekstene jeg har oversatt på grunnlag av skriftlige tekster i dårlige oversettelser. Med dårlig sikter jeg til at de blir tunge, lite kommuniserende og keitete i mangel av bedre uttrykk. Da jeg tidligere arbeidet med yrkesveiledning av arbeidssøkende, hvor jobben ofte gikk ut på å veilede døve gjennom skriftlig veiledningsmateriell, hadde jeg som regel få problemer med å formidle 1 Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned, og i stedet ble NAV opprettet 1. juli Derfor vil jeg veksle mellom å bruke Aetat og NAV, men det siktes altså til den samme etaten. 2 Det er viktig å understreke at det lages mange gode tegnspråktekster på video, basert på oversettelser fra skriftlige tekster. At det å lage tegnspråktekster på grunnlag av skriftlige tekster oppleves vanskelig og lite lystbetont, betyr ikke at dette er en aktivitet det ikke bør satses på. Poenget er heller at dette er et nytt område hvor det er behov for ny kunnskap. 3 Jeg velger å trekke et skille mellom tolking når det gjelder oversettelser i ansikt-til-ansikts-situasjoner, og oversettelse når det er snakk om å oversette skriftlig tekst til tegnspråk som har mange felles trekk med muntlige språk. 8

10 Innledning innholdet som jeg etter hvert kjente godt ansikt-til-ansikt overfor arbeidssøkerne. Men da jeg på et senere tidspunkt skulle forsøke å lage tegnspråktekster på video som omhandlet det samme innholdet, ble jeg misfornøyd med resultatet, og hadde vanskelig å stå inne for det jeg presterte. Det er lett å konkludere med at det er mangler ved ens egne tegnspråkferdigheter som er årsaken til at det blir slik, og forsøke å slå seg til ro med det. Det viste seg at det ikke bare er jeg som opplever denne typen oversettelse som vanskelig. Selv tospråklige døve tegnspråkbrukere med relativt mye erfaring med å oversette opplever at det kan være vanskelig å oversette skriftlige tekster til tegnspråk på video. Som eksempel vil jeg trekke frem en anledning der vi skulle gjøre et forsøk på å oversette en interessetest som jeg kjente godt. En døv tegnspråkkonsulent skulle ha hovedansvaret for å oversette, og i tillegg var vi tre andre som skulle hjelpe til med å veilede og komme med tilbakemeldinger. Vi gjorde dette fordi vi antok at det ville være lettere å jobbe sammen i oversettelsesprosessen. Det hjalp antakeligvis noe, men avslørte også at utfordringene ikke bare er knyttet til praktiske ferdigheter i forbindelse med oversettelser og tegnspråk. Selv om alle vi fire som deltok hadde utdanning på høyere nivå i tegnspråk, hadde vi vanskelig for å sette ord på hva utfordringene egentlig besto av. Med andre ord hadde vi et mangelfullt metaspråk for å gi oversetteren tilbakemeldinger og til snakke sammen om resultatet. Det er flere som har pekt på utfordringene knyttet til oversettelse fra skriftlige tekster til tegnspråk på video. Guri Amundsen (1999) påpeker de samme utfordringene jeg og andre opplever. I forbindelse med innføringen av nye læreplaner for døve elever i tilknytning til L97 fikk Møller Kompetansesenter oppgaven med å utvikle læremidler på tegnspråk. Amundsen forteller at også Møller slet med dette nybrottsarbeidet, som innebar mye oversettelse fra skriftlige tekster til tegnspråk på video. Semesteroppgaven hennes var et forsøk på å kartlegge et nytt felt og identifisere problemområder, og er en refleksjon etter to år med utvikling av læremidler på tegnspråk. Amundsen gir gjennom sine beskrivelser et tilstandsbilde av de utfordringene som ansatte ved utviklingsavdelingen ved Møller opplevde i produksjonsprosessen. De befant seg i en situasjon hvor det ikke var noe å bygge på fra før og var dermed nødt til å tråkke opp nye veier. Underveis har de utviklet mye kunnskap og kompetanse (ibid.). En oppsummering av momentene hun nevner, og som særlig skaper gjenkjennelse, handler om at språkmodellene (oversetterne) ikke kjenner seg igjen på video, og synes det tungt og lite inspirerende å jobbe alene med tekst. De opplever at de ønsker å endre på rekkefølgen av informasjonselementer og kanskje legge til noe for å skape bedre flyt. De synes det er fristende å endre teksten, men er usikre på om de kan tillate seg det. Som resultat sliter de med motivasjonen for oversettelsesoppgaver og synes ikke oversettelse er morsomt. Enkelte ganger gir oversetterne rett og slett opp, og returnerer tekstene med beskjed om at tekstene er for krevende eller umulige å oversette. På tross av utfordringene oversetterne opplever, registrerer Amundsen at oversetterne har en velutviklet språkfølelse for hva som er godt og behagelig tegnspråk. 9

11 Innledning Hvorfor er det slik? Hvilke kunnskaper er det oversetterne har behov for slik at denne typen oversettelse ikke oppleves så tungt? Hvordan kan vi forstå denne velutviklede språkfølelsen? Jeg satt igjen med en opplevelse av at det kunnskapsmessige grunnlaget for denne typen praksis er utilstrekkelig. I denne undersøkelsen har jeg villet belyse hva som kan ligge til grunn for at denne typen oversettelse oppleves utfordrende, samt forsøkt å berøre kunnskapssituasjonen omkring fenomenet å lage tegnspråktekster på bakgrunn av skriftlige tekster Informasjon fra NAV når ikke frem Det var ikke bare i forhold til veiledningsmateriell i bedriften at det var et behov for å utvikle nye kommunikative ressurser. Vi som er arbeidskonsulenter i attføringsavdelingen opplever å bruke mye tid på å gi tiltaksdeltakerne helt grunnleggende informasjon på tegnspråk, informasjon som allerede skulle ha vært kjent. Alle arbeidssøkende som deltar i arbeidsmarkedstiltak har fått innvilget yrkesrettet attføring via NAV. Men forbausende mange av våre tiltaksdeltakere er ikke kjent med sine rettigheter og plikter som arbeidssøkende tilmeldt hos NAV. Informasjon som av ulike grunner ikke når frem til mange av våre tiltaksdeltakere kan dreie seg om utfylling av meldekort, krav om utarbeiding av handlingsplan, stønader og støtte til tilretteleggingstiltak, og mye mer. Mye av tiden vi arbeidskonsulenter har med hver enkelt tiltaksdeltaker går med til å gi denne type informasjon. På denne måten når jo informasjonen fra NAV omsider frem. Men dette er tid som vi skulle ha brukt til avklaring av arbeidsevne og arbeidskapasitet, kvalifisering og yrkesveiledning, samt til å skaffe egnete arbeidspraksisplasser og arbeidsforhold. Dette er innhold som NAV har spesifisert at tiltakene skal bestå av. Grunnleggende informasjon er som regel en forutsetning for å få til et godt attføringsfaglig resultat, og når denne ikke er kjent, forsinkes ofte prosessen med å komme ut i jobb for den enkelte. Den samme informasjonen blir ofte gjentatt, og den ligger også ute på nettet. Dersom vi visste at informasjonen som allerede ligger ute på nettet var reelt tilgjengelig, kunne vi ganske enkelt henvist til nettet, og arbeidssøkeren kunne selv satt seg inn i den informasjonen han eller hun trenger. Det slo meg at her må det være rom for å gjøre betydelige forbedringer. For det første betaler NAV for det tilskuddet som går til å lønne oss, og dermed betaler de for at informasjonen omsider når frem. For det andre er det også NAV som må bære de økonomiske konsekvensene av forsinkelser, misforståelser og feil i de enkelte arbeidssøkernes attføringsløp, som skyldes manglende informasjon. Dette fører dermed med seg dobbelt opp med utgifter for NAV på grunn av manglede tilgjengelighet til deres informasjon, og gir grunn til å forsøke å gjøre noe med situasjonen. Rycon ville derfor, ved å tilby NAV å gjøre informasjonen deres tilgjengelig på tegnspråk på video, gjøre noe som er lønnsomt rent samfunnsøkonomisk og som ville være til praktisk hjelp for arbeidskonsulentene både hos oss og andre som jobber med tegnspråklige døve og arbeid Nettet som kommunikativ ressurs Dersom NAVs informasjon skulle gjøres tilgjengelig på tegnspråk, kunne man tenke seg løsninger der tegnspråkvideoene ble gjort tilgjengelig via CD eller DVD. Jeg så imidlertid at det største potensialet ligger i nettet som informasjonskanal og medierende ressurs. Dette er i tråd med utviklingen i 10

12 Innledning offentlige etater som har gått i retning av bred satsning på Internett som den viktigste informasjonskanalen, og at denne skal være tilgjengelig for flest mulig ut i fra prinsippene om universell utforming. De senere års utvikling av Internett har gitt mange døve forhåpninger om å (endelig) få en informasjonskanal hvor informasjon er tilgjengelig også på tegnspråk. Det å legge ut video på nettet er som nevnt ikke veldig vanskelig, men vi hadde behov for større kunnskap om hvilke utfordringer som er knyttet til teknologien. Dersom man ser på hva som må til for at skriftlige tekster skal lages og publiseres, og sammenligner med hva som skal til for at tegnspråk skal lages og publiseres, er det i øynefallende at det er mye mer omfattende teknologi som må på plass. Det interessante er at teknologien nå er i nærheten av å være allment tilgjengelig. Digitale videokameraer er blitt allemannseie, redigeringsprogrammer er blitt billige og lette å lære og bruke. Det samme er programmer for komprimering og konvertering av videofiler til formater som gjør det lett å avspille på egne cd- og dvd-spillere, eller på datamaskiner, spilt av lokalt eller via bredbåndstilkobling. Selv om utviklingen har gått i denne retningen er det mange måter å gå frem på, og mye software å velge i, og det var derfor uklart hva som var fornuftig å satse på. Dersom vi skulle kunne levere et produkt som vi kan stå inne for, var det nødvendig å vurdere hvilke løsninger vi burde satse på. Dersom vi skulle være leverandør av slike tjenester, ville det ikke være anledning til å forsøke seg frem, vi måtte vite hva som lønner seg før jobben skulle gjøres Norsk tegnspråk som offisielt språk Norges Døveforbunds fremste kampsak er at Norsk Tegnspråk (NTS) skal anerkjennes som et offisielt språk. Det er en kjent problemstilling for Norges Døveforbund at døves tilgang på informasjon er begrenset, og at manglende informasjonstilgang hemmer deltagelse i samfunnslivet. Dette anses som et demokratisk problem. Kommunikasjonsaspektet har derfor vært den viktigste mobiliseringsfaktoren for døvebevegelsen opp gjennom historien. Kampen har i hovedsak dreiet seg om døves rett til å bruke tegnspråk (Haualand, 2000). Forskning har de senere årene (fra 80-tallet i Norge) vist at Norsk tegnspråk er et fullverdig språk, som har en egen grammatikk forskjellig fra norsk. Man anser tegnspråk som den eneste formen for muntlig kommunikasjon som døve har forutsetninger for å tilegne seg på naturlig vis. Videre skjer døves tilegnelse av ferdigheter i lesing og skriving best når innlæringen baseres på tegnspråk. Lenge så man ikke på tegnspråk som et ordentlig språk, og dette førte til at det ikke ble brukt i undervisningen i skolene. De fleste av den voksne befolkningen av døve har dermed ikke fått opplæring i og på det språket de naturlig har forutsetninger for, og det er derfor ikke så rart at mange døve sliter med å forstå sammensatt informasjon presentert på skriftlig norsk. Tegnspråk er med andre ord ikke bare målet, det er også veien til kommunikasjon og informasjon for døve (Haualand, 2000). Det er nå en voksende aksept for at tegnspråk er døves primære språk, og norsk tegnspråk er i disse dager i ferd med å anerkjennes som Norges fjerde offisielle språk. Endringen i synet på tegnspråk og 11

13 Innledning døves rettigheter som har foregått de seinere år både her i landet, i Norden og i Europa, førte til at Kultur- og kirkedepartementet ga ABM-utvikling i oppdrag å utrede spørsmålet om tegnspråk bør bli offisielt språk i Norge. Rapporten som kom i juni 2004 konkluderte med at det mer er et spørsmål om når norsk tegnspråk skal lovfestes som offisielt språk i Norge, enn om dette skal skje (Bergh, 2004:5). Senest 30. mars 2007 undertegnet Norge FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, som blant annet innebærer at Norge har forpliktet seg til å anerkjenne og fremme bruk av tegnspråk (artikkel 21b), samt at døve skal få anerkjennelse og støtte for sin spesifikke kultur og språklige identitet (artikkel 30-4) (Forente Nasjoner 2007). En måte å iverksette en lovfesting av Norsk tegnspråk som offisielt språk kan være at offentlige etater med informasjonsansvar overfor befolkningen blir pålagt å gjøre informasjon som særlig angår døve tilgjengelig på tegnspråk. Og dersom de samtidig skal nå ut flest mulig, er Internett blitt det mest naturlige valget i dag. Dersom en lovfesting blir en realitet, vil det antakelig være mye informasjon som må gjøres tilgjengelig på tegnspråk. Ved å finne ut av hvordan én etats (NAVs) informasjon kan gjøres tilgjengelig på internett, kunne undersøkelsene bidra med svar på hvordan dette kan gjøres i forhold til flere etaters informasjon. Dette har derfor vært min overordnete kunnskapsinteresse Overordnet kunnskapsinteresse På grunnlag av spørsmålene og resonnementene ovenfor var derfor den førende tanken slik: la oss tenke oss at ulike offentlige instanser vil gjøre informasjonen sin tilgjengelig også for tegnspråklige, hva skal til?. Dette har vært det spørsmålet som jeg stadig har vendt tilbake til og som jeg har sett nye kunnskapsspørsmål og kunnskapssøkende bevegelser i forhold til. Med andre ord har følgende spørsmål vært sentralt for undersøkelsen: Hva skal til for at offentlig informasjon på tegnspråk skal bli tilgjengelig på nett? Hva som skal til?, er imidlertid et lite presist forskningsspørsmål i den forstand at det er vanskelig å isolere den eller de faktorene som til sist er de(n) avgjørende. Spørsmålet har likevel vært nyttig, og har hele tiden vært det spørsmålet jeg har vendt tilbake til når jeg har vært nødt til å ta valg og beslutninger underveis. Ved å gjøre kunnskapssøkende bevegelser med utgangspunkt i spørsmålet om hva som skal til, ville jeg kunne bidra til å bevege kunnskapsfeltet noen hakk nærmere målet. Med dette som utgangspunkt var det klart at det var minst to områder det var behov for mer kunnskap. Som jeg var inne på, var det behov for mer kunnskap i tilknyting til oversettelser, og det å skape tegnspråktekster på grunnlag av norskspråklige skriftlige tekster, og det var behov for mer kunnskap i tilknytning til bruk av teknologi for tilgjengeliggjøring Målsetning og problemstillinger for undersøkelsens første fase Det var som nevnt flere som hadde interesse for mer kunnskap om hvordan offentlig informasjon på tegnspråk kan gjøres tilgjengelig på nett. Vi sendte dermed en søknad til Stiftelsen Helse og 12

14 Innledning Rehabilitering i samarbeid med Norges Døveforbund, om midler til et prosjekt der vi ikke skulle utføre jobben med å gjøre NAVs Internettsider tilgjengelige, men finne ut av hvordan vi eventuelt skulle gjøre det. Prosjektet tegnspråk tilgjengelig på nett ga meg muligheten til å jobbe som prosjektleder på heltid i ett år, og ga meg dermed rikelig anledning til å gjøre en rekke kunnskapssøkende bevegelser. For å nærme meg spørsmålet om hva som skal til, laget jeg meg noen forestillinger om hvordan situasjonen ville vært dersom utfordringene allerede hadde vært løst. Ut i fra mine forestillinger ville offentlige etater se at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på at døve fikk tilgang på informasjon, og slik betraktet det som naturlig å bevilge penger til slike formål de som jobber med å fremstille slike tegnspråktekster ville være trygge på hvordan de raskt og effektivt skulle gå frem for å skaffe tilveie nødvendig opplysninger omkring det materialet som skulle oversettes de ville være trygge på at de satt inne med de ressursene som skulle til for at de kunne lage tegnspråktekster som ble forstått av målgruppen, samtidig som de hadde noen helhetlige rammer å jobbe etter de som hadde ansvaret for teknologien med å lage avspillingsløsninger og publisere tegnspråkvideoene til nett, ville ha kunnskap om hvordan dette skulle gjøres og ha konkrete eksempler på løsninger som de kunne vise til produksjonsprosessen ville være kostnadseffektiv, samtidig som resultatet var kvalitetsmessig tilfredsstillende, og det ville være verdt utgiftene knyttet til å lage slike løsninger Disse forestillingene peker i retning av løsninger som kan være svaret på hva som skal til. Ut fra forestillingene sto det klart for meg at det å ha et konkret eksempel på, eller modell for, hvordan dette kunne løses, med andre ord en demo, ville hjelpe oss et langt stykke på vei. For å få laget en slik demo måtte vi ha oversettelser, og vi måtte ha svar på hvilke tekniske løsninger vi skulle satse på. For å få oversettelser arrangerte jeg en workshop for oversettere, og for å få svar på tekniske løsninger gjorde jeg (og de som hjalp meg underveis) en hel del undersøkelser. Jeg så også at perspektiver fra anvendt språkvitenskap kunne være til hjelp her. Det kunnskapssynet jeg har lagt til grunn i undersøkelsen bygger på en dialogisk tilnærming til språk, handling, kommunikasjon og kognisjon. Det dialogiske perspektivet ser jeg videre som en mer spesifikk del av sosiokulturelle forståelser av menneskelig samhandling med omverden, som legger vekt på at samspillet mellom mennesker, eller mennesker og omverden, ikke foregår direkte, men er mediert via ulike redskaper eller ressurser (se f.eks. Säljö 2001). Ressursene vi benytter i samspillet med omgivelsene er av mange ulike slag, og hva som fungerer som ressurs, kan være alt fra for eksempel en stokk til komplekse systemer som språk. Med andre ord er ressursbegrepet meget tøyelig og dynamisk. Som nevnt i innledningen betrakter jeg video med tegnspråktekster som skal spilles av via 13

15 Innledning bredbånd på nettet som en slik ressurs en ressurs som igjen består av en mengde andre ressurser som igjen spiller sammen. Det ligger også i dette synet at vi benytter disse ressursene om og om igjen, noe som gjør at det utvikler seg relativt stabile praksiser for bruken av dem. Disse relativt stabile praksisene blir igjen til ressurser i seg selv, som man kan ta i bruk i samspill med omgivelsene. I dette perspektivet på hvordan mennesker til daglig omgås og håndterer kompliserte og sammensatte ressurser, vet vi at etablerte praksiser blir meningsfylte ressurser i seg selv og som gjør håndteringen lettere. Sagt på en enklere måte: Når vi har gjort ting gjentatte ganger, blir det etter hvert lettere. Utfordringen i forhold til å lage tegnspråktekster ut fra skriftlige utgangspunkt er at det bare i beskjeden grad finnes steder hvor oversettere har fått anledning til å opparbeide seg rutiner i forhold til denne praksisen. Og når det gjelder oversettelse av offentlig informasjon fra skriftlige tekster på Internett til tegnspråktekster som også presenteres på nettet, finnes det ennå ingen etablerte praksiser. Dermed ante jeg at det ville bli vanskelig å bare gå ut og finne allerede fast etablerte praksiser. Derfor ville jeg invitere oversettere som hadde erfaring med oversettelse fra andre steder og situasjoner, og la dem prøve ut arbeidsmåter ut i fra erfaringen deres fra andre steder. Ut i fra min bakgrunn, og med perspektiver, fra anvendt språkvitenskap ønsket jeg å fortolke resultatene fra en slik utprøvingssituasjon, og på grunnlag av dette foreslå nye praksiser, eller modeller, for oversettelse. På denne måten håpet jeg at jeg kunne bidra med noe av det som skal til. Målet for første fase av undersøkelsen har dermed vært å finne gode modeller for hvordan offentlig informasjon på tegnspråk kan gjøres tilgjenglig på nett. Problemstillingene som jeg har søkt å besvare i denne fasen av undersøkelsen er dermed: Hvordan kan vi lage en demo som viser forslag til endelig løsning? o Hvilke praksiser kan jeg foreslå for oversettelsesarbeidet? o Hvilke perspektiver kan dialogisme bidra med? I forhold til tegnspråk på nett generelt? I forhold til oversettelse? I forhold til forståelse? I forhold til tekstskaping? o Hvilke praksiser kan jeg foreslå for arbeidet med de tekniske sidene? Hvilke retningslinjer kan vi rette oss etter for å finne gode tekniske løsninger? 1.7. Problemstilling for undersøkelsens andre fase Den første fasen av undersøkelsen genererte materiale som jeg ønsket å arbeide videre med. I denne fasen hadde jeg som mål på grunnlag av analyser av materialet å finne gode modeller. I den andre fasen ønsket jeg å arbeide videre med tekstene som oversetterne laget i workshopen for å undersøke nærmere noen av de språklige ressursene oversetterne bruker når de utformet tekstene. Disse undersøkelsene kan sees som en videreføring av første fase, og er et supplement til spørsmålet 14

16 Innledning om hva som skal til for at offentlig informasjon på tegnspråk skal bli tilgjengelig på nett. Resultatene kan først og fremst bidra til fagområdet oversettelse og forhåpentligvis bidra til å øke oversetternes kunnskaper på området. Problemstillingen jeg har søkt å besvare i denne fasen av undersøkelsen har vært: Hvordan benytter oversettere (et utvalg) språklige ressurser til å oversette informasjonstekster? 1.8. Oppgavens oppbygging I neste kapittel vil jeg komme med ytterligere kontekstualiserende informasjon om hvorfor det kan være nyttig at offentlig informasjon oversettes til tegnspråk og gjøres tilgjengelig på nettet. Det er grovt sett to samfunnsmessige diskurser som begge peker i retning av at det bør legge til rette for tegnspråk på nett. I kapittel tre presenterer jeg det teoretiske perspektivet jeg har lagt til grunn for mine undersøkelser. Jeg har latt meg inspirere av et kommunikasjonsetnografisk utgangspunkt som tilsier at tilnærmingene til språkbruk bør baseres på språkbrukernes kommunikative kompetanse. Jeg ser dialogisme, det teoretiske perspektivet som jeg harr lagt til grunn, som et perspektiv som nettopp gjør dette. Det dialogiske perspektivet er et teoretisk rammeverk for språk, handling, kommunikasjon og kognisjon, som jeg har brukt til å tolke materialet mitt i analysene for å komme frem til modeller for hvordan tegnspråk kan gjøres tilgjengelig på nett. Jeg benytter det samme rammeverket i analysene i undersøkelsens andre fase. I kapittel fire beskriver jeg de metodiske fremgangsmåtene jeg har benyttet meg av for å imøtekomme målsetningene og problemstillingene. Kapitlene 5 8 svarer på problemstillingene i undersøkelsens første fase, dvs hvor jeg forsøker å oppfylle prosjektets målsetninger. Kapittel 9 er en analyse av utkastene til oversettelser, som svarer på problemstillingen for undersøkelsens andre fase. I kapittel 10 oppsummerer jeg og trekker noen tråder mellom denne undersøkelsen og kunnskapssituasjonen som gjelder offentlig informasjon generelt. 15

17 Nye kommunikative ressurser i kontekst 2. Nye kommunikative ressurser i kontekst Hvorfor skal vi ha tegnspråk på nett? Jeg har fått tilbakemelding om at det ikke umiddelbart er innlysende at det bør legges til rette for at tegnspråk blir gjort tilgjengelig på nett. Jeg mener at den utviklingen vi nå ser med at det blir flere eksempler på tegnspråk på nett i ulike varianter, kan sees som et svar på den språklige situasjonen tegnspråklige døve befinner seg i for øyeblikket. Rycon AS eies av Stiftelsen Signo, som helt siden starten i 1898 har søkt å løse ulike oppgaver blant døve og døvblinde som har behov for tilrettelagte tiltak og tjenester. Stiftelsen Signo har samarbeidet med Gazette et større kommunikasjonsfirma, om kommunikasjonsstrategi, hvor anbefalingene var at Signo utvikler en kommunikasjonsstrategi hvor tegnspråk profileres, og hvor nettet benyttes som primærkanal for kommunikasjon internt og med omverden. I et møte noen av oss ved Rycon hadde med Signo og Gazette, redegjorde jeg for hvorfor tegnspråk bør gjøres tilgjengelig på nett. Gazettes representant var i ferd med å planlegge et frokostseminar om tilgjengelighet på nett for alle for kommunikasjonsledere og -rådgivere med ansvar for nettjenester i offentlige virksomheter. Han fattet interesse for planene våre og inviterte meg til å holde et 20 minutters innlegg. I og med at folk ikke umiddelbart skjønner hvorfor vi ha tegnspråk på nett, følte jeg det var viktig å fremheve et nyansert bilde av døves språksituasjon, og unngå å ensidig fremstille døve som lese- og skrivesvake. Jeg mener det er den totale språksituasjonen som gjør at mange døve har vanskeligheter med å lese sammensatt offentlig informasjon. I dette kapittelet skal jeg derfor beskrive den språklige situasjonen døve tegnspråkbrukere befinner seg i, og dermed beskrive en bakgrunn som undersøkelsen kan sees i forhold til. Norsk tegnspråks historie Norsk tegnspråk regnes i dag for å være primærspråket for norske personer som enten er født døve eller blir døv i tidligste barneår. Det er først nylig at dette har blitt et alminnelig perspektiv. De første beskrivelsene vi har av det norske tegnspråket har vi fra et festskrift som teolog og forstander ved Throndhjems døvstummeinstitutt, S. Skavlan skrev i forbindelse med 50 års jubileet i 1875 (Skavlan 1875). Det er vanskelig å vite noe sikkert om hvordan det norske tegnspråket oppsto, men vi kan anta at det er utviklet spontant ved at døve mennesker i Norge har hatt behov for å kommunisere med hverandre. Videre har det nok særlig hatt sterke forbindelser med opprettelsen av døveskolene, som igjen har bidratt til at språket har spredt seg og blitt noenlunde likt over hele landet. Man finner både likheter og ulikheter med andre lands tegnspråk, men særlig er dansk tegnspråk nokså likt det norske (Schröder 1993). Dette skriver seg antakelig fra at Andreas Christian Møller, som startet landets første døveskole i Trondheim i 1825, selv hadde vært elev og senere undervist ved døveskolen i København (Bergh 2004:17). De første døveskolene benyttet tegnspråket i undervisningen, men etter hvert ble det på grunnlag av suksess med å lære noen døve å tale, opprettet skoler basert på en undervisningsmetode som er blitt kjent som talemetoden. Dette dannet grunnlaget for en nær 200 år lang strid mellom tegnmetoden og 16

18 Nye kommunikative ressurser i kontekst talemetoden (Schröder 1981). I 1880 ble det bestemt at talemetoden (også kalt den orale metode) måtte anses som den eneste egnede undervisningsmetode for døve. Det ble hevdet at tegnspråk var ødeleggende for døve barns muligheter for å lære seg å tale (Widell 1992). Fra da av ble det ikke brukt tegn i undervisningen og mange steder til og med forbudt mellom døve på skolen. Døve lærere ble sett på som inkompetente og kunne ikke lengre undervise (Widell 1988). De ulike tegnspråkene var lenge ikke akseptert som fullverdige språk. Det var først i begynnelsen av 1960-tallet at lingvister i USA begynte å interessere seg for tegnspråk, og det var språkforskeren William Stokoe som la et forskningsmessig grunnlag for anerkjennelse av amerikansk tegnspråk som et fullverdig språk. Stokoes oppdagelse var at tegnspråk var dobbelt strukturert, akkurat som alle kjente talespråk. Han fant at amerikansk tegnspråk både har betydningsbærende elementer og et fonemsystem som er med på å identifisere de ulike betydningsbærende elementene. Stokoes forskning ga grunnlag for å hevde at amerikansk tegnspråk hadde samme slags strukturelle kompleksitet som for eksempel engelsk talespråk. Dette var med på å gi amerikansk tegnspråk status som fullverdig språk (Bergh 2004:17). Videre forskning har støttet opp under Stokoes funn, og norsk forskning har vist at det samme gjelder for norsk tegnspråk (NTS). Det var først med Stokoes funn, at forskning på tegnspråk kom i gang, og med hans funn som utgangspunkt har lingvistene forsket videre på tegnspråk som et visuelt kommunikasjonssystem. Vonen (1997:7) sier at: Man fant etter hvert ut at tegnspråkene tilfredsstilte alle kriterier på fullverdige, såkalt menneskelige språk, så sant man ga opp det tradisjonelle kriteriet om at språk skulle være lydbasert. De betydningsdifferensierende enhetene eller fonemene i tegnspråklige uttrykk, er størrelser som håndformer, håndorienteringer og hendenes bevegelser og plasseringer. Endring i en av disse kan være nok til å endre betydningen av et uttrykk fullstendig. Et tegn kan bestå av en eller flere betydningsbærende enheter eller morfemer. Et morfem kan for eksempel bestå av en kombinasjon av (en eller flere) håndform(er), orientering(er), bevegelse(r) og plassering(er) (Bergh 2004:18). I Norge er det først og fremst Marit Vogt-Svendsen, Odd-Inge Schröder og Irene Greftegreff som har gjort tegnspråkforskningen kjent. Schröders forskning (1983) konstaterte at norsk tegnspråk benytter seg av ca. 27 ulike håndformer med betydningsdifferensierende funksjoner. Greftegreff (1991) fant i alt 42 forskjellige håndformer, men da hadde hun også tatt med håndformer som er relativt sjeldne og /eller brukes til å beskrive form og håndtering av objekter (Bergh 2004:18). Fremdeles står vi med bare noen få avhandlinger om deler av det norske tegnspråket. Irene Greftegreff beskriver situasjonen pr 2006 slik: Et ( ) problem er at forskning på norsk tegnspråk som lingvistisk objekt er omtrent ikke-eksisterende og videre at, den forskning som finnes, hovedsakelig har vært utført av studenter og stipendiater. Norges forskningsråd har støttet flere prosjekter, men videre oppfølgingen i universitetssystemet skjer ikke. Siden 1992 har universitetsansatte publisert kun én vitenskapelig artikkel om norsk tegnspråk i en tellende informasjonskanal (Greftegreff 2006). På tross av dette kan man imidlertid fastslå at både norsk og internasjonal forskning har fått på det rene at tegnspråk har 17

19 Nye kommunikative ressurser i kontekst sin egen oppbygning og struktur, og slett ikke er verken en gjengivelse av det talte språket i et annet medium, eller gestikulering eller pantomime. Dette er bakgrunnen for at Norsk tegnspråk i disse dager er i ferd med å anerkjennes som Norges fjerde offisielle språk. Mer om døves språksituasjon Det er en rekke forhold rundt tegnspråkets historie og døves språksituasjon, med sine helt bestemte utviklingsbetingelser, som er relevante i forhold til denne undersøkelsen. Som nevnt ovenfor ble ikke tegnspråk lenger anerkjent som undervisningsspråk fra 1880 og utover, og omtrent på samme tid, ble det opprettet døveforeninger, der døve kunne komme sammen og kommunisere ved hjelp av tegnspråk. Da foreningene fikk sin paraply- og interesseorganisasjon (Norges Døveforbund) var helt fra begynnelsen bruk av tegn i undervisningen en av kampsakene (Schröder 1981). Dette var riktignok ikke ut i fra et syn om at tegnspråk var et eget språk. Etter hvert som talemetoden vant frem ble også tegnspråket påvirket i form av at det utviklet seg i to varianter. Dette fenomenet kan beskrives som en slags form for tegnspråksdiglossi, der språkbruken varierer etter hvem vi snakker til og ut fra den sosiale situasjon (Peterson 1995). Det var høystatusvarianten, eller tegnspråknorsk døveforbundet kjempet for skulle tas i bruk i undervisningen. Tegnspråknorsk er en konstruert og klart avgrenset kode som kan sies delvis å være utviklet gjennom et standardiseringsforsøk av tegnforrådet i norsk tegnspråk og delvis for å synliggjøre eller visualisere norsk. For å bruke dette systemet, må en kunne norsk, men ikke nødvendigvis tegnspråk (Vogt-Svendsen i Peterson 1995). Tegnspråknorsk eller lignende norskpåvirkede varianter har de senere årene blitt utsatt for mye kritikk. For eksempel sier den svenske tegnspråkforskeren Inger Ahlgren om tecknad svenska at det er som å lese en tekst der du bare får se ett ord om gangen (Peterson 1995). Forkjemperne for bruken av tegnspråknorsk har hatt sterk innflytelse i Norge, og det hevdes at man fremdeles merker innflytelsen fra denne perioden på det tegnspråket som benyttes rundt omkring. En annen faktor som stiller tegnspråkets situasjon i en særstilling er at selv om det er laget flere systemer for nedskriving av ytringer på tegnspråk, finnes det ennå ingen tegnspråksamfunn hvor slike systemer er tatt i allmenn bruk av et stort antall språkbrukere. Derfor er det i dag vanlig å primært betrakte tegnspråk som et muntlig språk. Ettersom Norsk tegnspråk ikke har et eget skriftspråk, må man feste tegnspråkteksten til video eller film dersom tegnspråkteksten skal vare ut over her og nå. Utviklingen innen film- og videoteknologi har ført til at tegnspråk i dag i økende grad brukes til å formidle informasjon til tegnspråkbrukere som ikke er tilstede i formidlingsøyeblikket. Videre har teknologien skapt helt andre muligheter til å studere tegnspråkets oppbygging og ulike kommunikasjonssituasjoner (Amundsen 1998/2005). Flere forskere har påpekt sammenhengen mellom utviklingen av lydbåndopptakere og fremveksten av studier av muntlig kommunikasjon og samtaleanalyse (se f.eks. Ten Have 2000:6). På tilsvarende måte har nok utviklingen av film- og videomediet nær sammenheng med kunnskapen om tegnspråk, og derigjennom anerkjennelsen av tegnspråk som fullverdige språk. Videre har den teknologiske utviklingen med internett, muligheter for komprimering av videofiler, samt bredbånd gjort at det nå oppstår nye muligheter for at tegnspråk 18

20 Nye kommunikative ressurser i kontekst kan distribueres (både synkront og asynkront). Dette har også ført til at kostnadene går ned, og dermed at mengden tilgjenglig tegnspråk har gått opp. Døve som tospråklige Fra erkjennelsen om at tegnspråk er et fullverdig språk, har ikke veien vært lang til å betrakte døve som tospråklige. Særlig interesse har tanken om tospråklighet hatt i forbindelse med å utnytte dette til beste for det døve barnet i pedagogisk sammenheng. Dette gjenspeiles i de nyere læreplanene L97 og LK06. Bakgrunnen for en slik pedagogisk tankegang er at de siste tiårenes forskning på hørende barn fra språklige minoriteter, tyder på at en sterk pedagogisk satsning på utvikling av førstespråket (minoritetsspråket) vil kunne føre til bedre resultater også i tilegnelsen av andrespråket (majoritetsspråket) (Arnesen m.fl. 2002). Barnet vil lettere orientere seg i verden når begrepsutviklingen foregår på det språket det behersker best, og for barnets selvoppfatning er det av stor betydning at det foretrukne språket gis anerkjennelse, også i skolesammenheng (ibid.). I den senere tid er det skrevet flere hovedfagsoppgaver som ser på døves tospråklighet i lys av andrespråksteori. Torill Solbø Zahl (2000) har sett på hvordan døve barn av døve foreldre skriver på andrespråket norsk, og Elizabeth Svinndal (2002) har gjort en analyse av døve og sterkt tunghørte elevers skriftlige tekster ved hjelp av andrespråksteori. Sistnevnte har støttet seg til kanadiske studier, og har analysert og sammenlignet tekstene med tekster av hørende og døve, som i begge tilfellene har fransk som andrespråk. Hun konkluderer med at døve og sterkt tunghørte elever produserer norsk innenfor mange av de samme rammene som andre andrespråksinnlærere gjør. Språklæringen ser ut til å følge læringsprosesser som beskrives innen andrespråksteori og lingvistiske teorier om språktypologi og språklige universalier. Slike resultater åpner for å se døve og sterkt tunghørtes læring av talebaserte språk som normalutvikling (ibid.). Døves lese- og skriveferdigheter På den pedagogiske arenaen har det også vært meget stor interesse for døves lese- og skriveferdigheter i andrespråket norsk. Resultater fra nasjonal og internasjonal forskning på døves leseferdigheter ligger til grunn for at døve regnes som en lesesvak gruppe. Det refereres ofte til at førspråklige døves lesenivå etter endt grunnskole i gjennomsnitt er tilsvarende en 9-åring eller fjerde klassetrinn for hørende elever. Også når det gjelder døve barns skriveferdigheter bekreftes tendensen i forskningslitteraturen (Arnesen m.fl. 2002). En vanlig innvending er at man ennå ikke har sett de positive ringvirkningene av tospråklighetspedagogikken. Det var ikke før på 1980-tallet at noen få lærere aktivt begynte å bruke tegnspråk i undervisningen, og først i 1997 ble det en rettighet for døve barn å få opplæring i og på tegnspråk. Det betyr at voksne døve bare dersom han eller hun har vært heldig, har opplevd lærere som brukte tegnspråk i skolegangen. Mange generasjoner døve har måttet tilegne seg skriftspråket bl.a. via munnavlesning, og det er dermed kanskje ikke så underlig at lese- 19

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

ifinger med tegnspråk Sluttrapport

ifinger med tegnspråk Sluttrapport ifinger med tegnspråk Sluttrapport 1 Forord Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Norges Døveforbund. Det er Statped læringsressurser og teknologiutvikling som har hatt hovedansvaret for

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng

Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng 1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 170908 A 20/08 Vedlegg: Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng Forslag til studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Sluttrapport. Døve i transport- og logistikkyrker. Oversettelse av teoripensum for lastebil-, vogntog- og truckførersertifikat.

Sluttrapport. Døve i transport- og logistikkyrker. Oversettelse av teoripensum for lastebil-, vogntog- og truckførersertifikat. Sluttrapport Døve i transport- og logistikkyrker Oversettelse av teoripensum for lastebil-, vogntog- og truckførersertifikat. Prosjektleder Svein Garden Prosjektnummer 2007/3/0082 Rehabilitering Søkerorganisasjon:

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266)

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266) Sluttrapport for prosjekt Mine tegn prosjektnummer (2008/0266) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bruk av tegn til barn har vist seg nyttig i mange ulike sammenhenger

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Sluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever

Sluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever Sluttrapport Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / 0370 Grunnskole for tegnspråklige elever Utrede muligheter for etablering av en landsdekkende non profit privat grunnskole for tegnspråklige i Oslo regionen

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag?

Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? 21.03.2017 Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? Arnfinn Muruvik Vonen, arnfinn.vonen@hioa.no Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Døvekultur og tegnspråk. Sped 1000 Høst 2005

Døvekultur og tegnspråk. Sped 1000 Høst 2005 Døvekultur og tegnspråk Sped 1000 Høst 2005 Handikapdiskurs vs. kulturdiskurs Fokus på hørselstap Døve som gruppe deler samme funksjonshemming Tiltak for å avhjelpe døvhet er rettet mot hjelpemidler for

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Første skisse kjerneelementer i Norsk tegnspråk Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Førsteamanuensis Alexandre Dessingué Institutt for kultur- og språkvitenskap Universitetet i Stavanger Forord

Detaljer