Tegnspråk på nett. Johan Hjulstad. Hovedoppgave. Om mediering av offentlig informasjon. Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap. Trondheim våren 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tegnspråk på nett. Johan Hjulstad. Hovedoppgave. Om mediering av offentlig informasjon. Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap. Trondheim våren 2007"

Transkript

1 Johan Hjulstad Johan Hjulstad Tegnspråk på nett - Om mediering av offentlig informasjon Hovedoppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier Tegnspråk på nett Om mediering av offentlig informasjon Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap Trondheim våren 2007 D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t

2 Tegnspråk på nett Om mediering av offentlig informasjon Johan Hjulstad Hovedoppgave i anvendt språkvitenskap Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier NTNU Forside: Bildet er trykket med tillatelse fra Signo Michal Tomaszewicz

3 2

4 Forord Det har ikke bare vært lett å kombinere hovedfagsstudiene med fulltids jobb. I perioder hvor jobben krevde sitt og fremdriften i hovedoppgaven ble så som så, har jeg tenkt at det var dumt at jeg begynte å jobbe underveis i hovedfagsstudiene. På den andre siden har det gitt meg en unik mulighet til å forankre oppgaven i konkrete problemstillinger som jeg vet berører folks hverdag. Det har tatt sin tid, men nå er hovedfagsoppgaven min endelig ferdig, og jeg har mange å takke. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Ellen Andenæs som har fulgt meg på min vei gjennom hele min studietid ved anvendt språkvitenskap. Takk for at du har vært så raus både med din tid, din medmenneskelighet og din kunnskap. Uten din fleksibilitet ville det nok vært vanskelig å kombinere jobb i Oslo og studier i Trondheim. Takk til min biveileder Odd-Inge Schröder for oppmuntringer på akkurat de riktige tidspunktene, og for gjennomlesning av transkripsjoner, samt tilbakemeldinger på de tegnspråklige delene. Det er en rekke personer som på ulike vis har vært involvert i denne undersøkelsen som jeg gjerne vil takke. Jeg vil takke sjefen min, Svein Garden, som har gitt meg permisjon til å fullføre oppgaven. Videre vil jeg takke alle de som hjalp meg underveis i prosjektet. En særlig takk til alle de involverte i forbindelse med workshopen. Foreleserne, Kristian Skedsmo, Torlaug Løkensgard Hoel og Thomas de Lange, ga workshopen faglig tyngde, og de tolv oversetterne ga meg et meget interessant og flott materiale å jobbe med. Også en stor takk til arbeidstakerne ved Rycon som så gjennom demoene og delte sine tanker med meg. Takk også til mine studiekolleger som har sørget for en uforglemmelig studietid, og overbevist meg om at anvendtere er utenom det vanlige ålreite folk. Min kjære mamma fortjener også en stor takk. Jeg føler meg privilegert som har fått en tospråklig oppvekst, med tegnspråk som mors-mål. Videre skal du ha takk for å ha gitt meg og min kjære husrom i kortere og lengre perioder i forbindelse med studiene. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min elskede Hilde som har måttet leve med en alltid dobbeltarbeidende samboer. Takk for all støtten du har gitt meg, samt den urokkelige troen på at jeg skulle klare å fullføre. Jeg gleder meg til all den fine tiden vi skal ha uten oppgaver hengende over oss. Oslo 4. juni 2007 Johan Hjulstad 3

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Erfaringer med å lage tegnspråktekster Informasjon fra NAV når ikke frem Nettet som kommunikativ ressurs Norsk tegnspråk som offisielt språk Overordnet kunnskapsinteresse Målsetning og problemstillinger for undersøkelsens første fase Problemstilling for undersøkelsens andre fase Oppgavens oppbygging Nye kommunikative ressurser i kontekst Teoretisk perspektiv Kommunikasjonsetnografisk utgangspunkt Dialogisme rammeverk for studier av språk, handling, kommunikasjon og kognisjon Dialogismens grunnleggende prinsipper Semiotisk mediering: Interaksjonisme: Kontekstualisme: Kommunikative konstruksjoner: Dobbel dialog: Materiale og metode Undersøkelsens kunnskapssøkende bevegelser Teknologi innledende kunnskapssøkende bevegelser Oversettelse innledende kunnskapssøkende bevegelser Materialinnsamling Observasjon av eksisterende oversettelsespraksiser Planlegging av workshop Gjennomføringen av workshopen Brukergruppe-intervju Bearbeiding for undersøkelsens andre fase Modalitet de fysiske rammebetingelsene for tegnspråk Å skrive tegnspråk Transkripsjonsarbeidet Tegnspråk på nett i et dialogisk perspektiv Dialog som metafor for et kommunikativt perspektiv Oversettelse i et dialogisk perspektiv Oversettelse som prosess Dialogisk perspektiv på forståelse

6 Forståelse generelt Forståelse hos brukergruppen Forståelse hos oversetterne Dialogisk perspektiv på tekstskaping Responsregler Resultater av arbeidsøktene Oversettelsene Nettløsninger som medierende artefakter Universell utforming (politisk) modell for inkludering WAI som modell for tilgjengelighetsutforming Demo som konkret modell for nettløsning Programmering av demoer Mer om nettløsningene Forslag til praksiser Prosedyrer for oversettelse Prosedyrer for arbeid med nettløsninger Videre undersøkelser av tegnspråktekstene Endringer som uttrykk for balansering av gjensidighet Listebøyer som kohesjonsskapende ressurs Retoriske spørsmål som informasjonsstrukturerende ressurs Non-manuelle komponenter som kontekstualiseringssignaler og fokusskapende ressurs Sånn kan det også gjøres hvorfor fortelle når du også kan vise? Endring av målgruppe løsrivelse fra kildeteksten? Endringer ved tekstskapingsprosesser i retning av kommuniserende tekster Oppsummering og drøfting Litteratur Vedlegg

7 6

8 Innledning Streben etter å kunne kommunisere på nye måter er en av menneskets sterkeste drivkrefter, med sosiale, psykologiske, økonomiske og materielle konsekvenser (Säljö 2001:165). 1. Innledning Målsetningen med denne undersøkelsen har vært å forsøke å imøtekomme behovet for en ny type kommunikativ ressurs, nemlig tegnspråklig materiale gjort tilgjengelig på Internett. Tegnspråk har ikke noe eget skriftspråk, og dersom man skal legget det ut på nett, må det spilles inn på video. Det å legge ut video på nettet, som så streames over bredbånd, er egentlig ikke veldig vanskelig. Men selv om det kan virke som en enkel sak, er likevel en slik kommunikativ ressurs et meget sammensatt og komplekst verktøy. Både å mestre og tilvirke det innebærer håndtering av et utall av ressurser (deriblant tegnspråket i seg selv) som virker sammen, og gjør det mulig å benytte det i meningsfull samhandling. Derfor bygger jeg i denne undersøkelsen på flere typer arbeid, og har belyst flere ulike sider ved denne typen kommunikativ ressurs. Undersøkelsen har vært organisert i to hovedfaser. Der jeg omtaler undersøkelsen sikter jeg til helheten i denne hovedfagsstudien. I den første fasen, som jeg har omtalt som Tegnspråk tilgjengelig på nett -prosjektet, har jeg sett nærmere på teknologien som gjør slike løsninger mulig, samt på ulike sider som har å gjøre med språklig kommunikasjon; dvs oversettelse, forståelse og tekstskaping. Gjennom de ulike kunnskapsbestrebelsene i første fase fikk jeg svart på noen typer problemstillinger, og i andre fase bygger jeg videre på den første fasen og går i dybden på noen språklige fenomener knyttet til oversettelser av skriftlige tekster til tegnspråk. Spiren til denne undersøkelsen stammer fra noen år tilbake da jeg arbeidet med yrkesveiledning av døve og hørende arbeidssøkere ved Aetat Senter for Yrkesrettet Attføring (SYA). Metodikken i veiledningen var basert på et opplegg der hver enkelt arbeidssøker vekslet mellom å ha samtaler med attføringskonsulent og jobbe selvstendig med ulike typer veiledningsmateriell. Fordi mye av dette materiellet var skriftlig, ble arbeidssøkere som hadde svake lese- og skriveferdigheter mye mer avhengige av meg for å komme seg gjennom veiledningsopplegget, enn det som ellers var vanlig. Dette gjaldt hørende med lese- og skrivevansker så vel som flere av de døve arbeidssøkerne. Med de hørende gjennomgikk jeg materiellet muntlig og med de døve brukte jeg tegnspråk. Av grunner jeg kommer tilbake til, var det nokså mange av de døve arbeidssøkerne som ikke kunne benytte seg av alt veiledningsmateriellet på egen hånd, og dermed så jeg at det her kunne vært behov for å lage tegnspråklig materiell for denne gruppen. Hvis det hadde eksistert slikt tegnspråklig veiledningsmateriale hadde de tegnspråklige arbeidssøkere kunnet gjennomføre mer av veiledningsopplegget selvstendig, og dermed bruke mindre tid på å komme seg gjennom det. Jeg hadde kjennskap til at Møller kompetansesenter hadde en egen avdeling som laget tilpasset tegnspråkmateriell for skoleverket, og visste at dette skulle være mulig. Videre hadde jeg sett noen eksempler fra Sverige hvor tegnspråklig informasjon var lagt ut nå nettet. Da Aetat SYA i 2001/2002 skulle få egne nettsider, og hadde et møte med IT-avdelingen om dette, fikk jeg anledning til å ta opp om det ville være mulig å legge ut tegnspråkvideo på nettet, for på denne måten gjøre informasjon 7

9 Innledning tilgjengelig. Tilbakemeldingen var den gang at de vurderte tekniske utfordringene som for store. Dermed ble det ikke gjort noe mer med dette. Senere, da jeg begynte å jobbe ved Rycon, møtte jeg denne problemstillingen på nytt. Rycon er en arbeidsmarkedsbedrift med arbeidstilbud til døve arbeidstakere, og arrangerer tiltak for NAV (Arbeidsog velferdsforvaltningen) 1. Rycon gir hovedsakelig tilbud til tegnspråklige døve, og igjen er utfordringen at det meste av materialet som benyttes til kartlegging, kvalifisering og veiledning av arbeidstakere og arbeidssøkere er skriftspråksbasert. Også her er det mange av arbeidstakerne/- søkerne som ikke har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter i norsk til å kunne nyttiggjøre seg slike verktøy. Ved Rycon avdekket vi et behov for å tilpasse slike attføringsfaglige verktøy til våre målgrupper, og vi satte oss som mål å utvikle og oversette slikt materiell. Ved å få tilgang til tegnspråklig materiell kan arbeidssøkerne, i stedet for å måtte forholde seg til skriftspråklige varianter, få tilgang på det samme men i form av tegnspråk. Idéen om å begynne å utvikle tegnspråklig materiell ble tatt ett skritt videre. Rycon har, som arbeidsmarkedsbedrift, aktivt forsøkt å finne frem til levedyktige forretningsområder som kan gi grunnlag for å skape arbeidsplasser og arbeidstreningsplasser for døve. Ved at vi setter i gang med å lage tilpasset materiale selv dvs informasjon og attføringsfaglig verktøy på tegnspråk ville dette komme til nytte i bedriften. Samtidig ville vi, ut fra den erfaring og kompetanse vi får anledning til å bygge opp, kunne tilby tjenester til andre med behov for å få utviklet tegnspråklig materiale. Dermed var idéen om et nytt forretningskonsept født, og omstillingsmidler fra Aetat ble brukt til å investere i et studio med profesjonelt kamera og redigeringsutstyr, samt utstyr til produksjon av CD/DVD Erfaringer med å lage tegnspråktekster Det er imidlertid ett eller annet som gjør at oversettelse mellom skriftlige tekster og tegnspråk, spilt inn på video, oppleves som vanskelig 2. Jeg har selv rimelig gode ferdigheter i både norsk tegnspråk og norsk. Jeg er vokst opp med tegnspråk, har tolkeutdanning og et par års yrkeserfaring som tegnspråktolk. Likevel har jeg opplevd at selv om tolking 3 ansikt-til-ansikt fungerer nokså greit, resulterer de tekstene jeg har oversatt på grunnlag av skriftlige tekster i dårlige oversettelser. Med dårlig sikter jeg til at de blir tunge, lite kommuniserende og keitete i mangel av bedre uttrykk. Da jeg tidligere arbeidet med yrkesveiledning av arbeidssøkende, hvor jobben ofte gikk ut på å veilede døve gjennom skriftlig veiledningsmateriell, hadde jeg som regel få problemer med å formidle 1 Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned, og i stedet ble NAV opprettet 1. juli Derfor vil jeg veksle mellom å bruke Aetat og NAV, men det siktes altså til den samme etaten. 2 Det er viktig å understreke at det lages mange gode tegnspråktekster på video, basert på oversettelser fra skriftlige tekster. At det å lage tegnspråktekster på grunnlag av skriftlige tekster oppleves vanskelig og lite lystbetont, betyr ikke at dette er en aktivitet det ikke bør satses på. Poenget er heller at dette er et nytt område hvor det er behov for ny kunnskap. 3 Jeg velger å trekke et skille mellom tolking når det gjelder oversettelser i ansikt-til-ansikts-situasjoner, og oversettelse når det er snakk om å oversette skriftlig tekst til tegnspråk som har mange felles trekk med muntlige språk. 8

10 Innledning innholdet som jeg etter hvert kjente godt ansikt-til-ansikt overfor arbeidssøkerne. Men da jeg på et senere tidspunkt skulle forsøke å lage tegnspråktekster på video som omhandlet det samme innholdet, ble jeg misfornøyd med resultatet, og hadde vanskelig å stå inne for det jeg presterte. Det er lett å konkludere med at det er mangler ved ens egne tegnspråkferdigheter som er årsaken til at det blir slik, og forsøke å slå seg til ro med det. Det viste seg at det ikke bare er jeg som opplever denne typen oversettelse som vanskelig. Selv tospråklige døve tegnspråkbrukere med relativt mye erfaring med å oversette opplever at det kan være vanskelig å oversette skriftlige tekster til tegnspråk på video. Som eksempel vil jeg trekke frem en anledning der vi skulle gjøre et forsøk på å oversette en interessetest som jeg kjente godt. En døv tegnspråkkonsulent skulle ha hovedansvaret for å oversette, og i tillegg var vi tre andre som skulle hjelpe til med å veilede og komme med tilbakemeldinger. Vi gjorde dette fordi vi antok at det ville være lettere å jobbe sammen i oversettelsesprosessen. Det hjalp antakeligvis noe, men avslørte også at utfordringene ikke bare er knyttet til praktiske ferdigheter i forbindelse med oversettelser og tegnspråk. Selv om alle vi fire som deltok hadde utdanning på høyere nivå i tegnspråk, hadde vi vanskelig for å sette ord på hva utfordringene egentlig besto av. Med andre ord hadde vi et mangelfullt metaspråk for å gi oversetteren tilbakemeldinger og til snakke sammen om resultatet. Det er flere som har pekt på utfordringene knyttet til oversettelse fra skriftlige tekster til tegnspråk på video. Guri Amundsen (1999) påpeker de samme utfordringene jeg og andre opplever. I forbindelse med innføringen av nye læreplaner for døve elever i tilknytning til L97 fikk Møller Kompetansesenter oppgaven med å utvikle læremidler på tegnspråk. Amundsen forteller at også Møller slet med dette nybrottsarbeidet, som innebar mye oversettelse fra skriftlige tekster til tegnspråk på video. Semesteroppgaven hennes var et forsøk på å kartlegge et nytt felt og identifisere problemområder, og er en refleksjon etter to år med utvikling av læremidler på tegnspråk. Amundsen gir gjennom sine beskrivelser et tilstandsbilde av de utfordringene som ansatte ved utviklingsavdelingen ved Møller opplevde i produksjonsprosessen. De befant seg i en situasjon hvor det ikke var noe å bygge på fra før og var dermed nødt til å tråkke opp nye veier. Underveis har de utviklet mye kunnskap og kompetanse (ibid.). En oppsummering av momentene hun nevner, og som særlig skaper gjenkjennelse, handler om at språkmodellene (oversetterne) ikke kjenner seg igjen på video, og synes det tungt og lite inspirerende å jobbe alene med tekst. De opplever at de ønsker å endre på rekkefølgen av informasjonselementer og kanskje legge til noe for å skape bedre flyt. De synes det er fristende å endre teksten, men er usikre på om de kan tillate seg det. Som resultat sliter de med motivasjonen for oversettelsesoppgaver og synes ikke oversettelse er morsomt. Enkelte ganger gir oversetterne rett og slett opp, og returnerer tekstene med beskjed om at tekstene er for krevende eller umulige å oversette. På tross av utfordringene oversetterne opplever, registrerer Amundsen at oversetterne har en velutviklet språkfølelse for hva som er godt og behagelig tegnspråk. 9

11 Innledning Hvorfor er det slik? Hvilke kunnskaper er det oversetterne har behov for slik at denne typen oversettelse ikke oppleves så tungt? Hvordan kan vi forstå denne velutviklede språkfølelsen? Jeg satt igjen med en opplevelse av at det kunnskapsmessige grunnlaget for denne typen praksis er utilstrekkelig. I denne undersøkelsen har jeg villet belyse hva som kan ligge til grunn for at denne typen oversettelse oppleves utfordrende, samt forsøkt å berøre kunnskapssituasjonen omkring fenomenet å lage tegnspråktekster på bakgrunn av skriftlige tekster Informasjon fra NAV når ikke frem Det var ikke bare i forhold til veiledningsmateriell i bedriften at det var et behov for å utvikle nye kommunikative ressurser. Vi som er arbeidskonsulenter i attføringsavdelingen opplever å bruke mye tid på å gi tiltaksdeltakerne helt grunnleggende informasjon på tegnspråk, informasjon som allerede skulle ha vært kjent. Alle arbeidssøkende som deltar i arbeidsmarkedstiltak har fått innvilget yrkesrettet attføring via NAV. Men forbausende mange av våre tiltaksdeltakere er ikke kjent med sine rettigheter og plikter som arbeidssøkende tilmeldt hos NAV. Informasjon som av ulike grunner ikke når frem til mange av våre tiltaksdeltakere kan dreie seg om utfylling av meldekort, krav om utarbeiding av handlingsplan, stønader og støtte til tilretteleggingstiltak, og mye mer. Mye av tiden vi arbeidskonsulenter har med hver enkelt tiltaksdeltaker går med til å gi denne type informasjon. På denne måten når jo informasjonen fra NAV omsider frem. Men dette er tid som vi skulle ha brukt til avklaring av arbeidsevne og arbeidskapasitet, kvalifisering og yrkesveiledning, samt til å skaffe egnete arbeidspraksisplasser og arbeidsforhold. Dette er innhold som NAV har spesifisert at tiltakene skal bestå av. Grunnleggende informasjon er som regel en forutsetning for å få til et godt attføringsfaglig resultat, og når denne ikke er kjent, forsinkes ofte prosessen med å komme ut i jobb for den enkelte. Den samme informasjonen blir ofte gjentatt, og den ligger også ute på nettet. Dersom vi visste at informasjonen som allerede ligger ute på nettet var reelt tilgjengelig, kunne vi ganske enkelt henvist til nettet, og arbeidssøkeren kunne selv satt seg inn i den informasjonen han eller hun trenger. Det slo meg at her må det være rom for å gjøre betydelige forbedringer. For det første betaler NAV for det tilskuddet som går til å lønne oss, og dermed betaler de for at informasjonen omsider når frem. For det andre er det også NAV som må bære de økonomiske konsekvensene av forsinkelser, misforståelser og feil i de enkelte arbeidssøkernes attføringsløp, som skyldes manglende informasjon. Dette fører dermed med seg dobbelt opp med utgifter for NAV på grunn av manglede tilgjengelighet til deres informasjon, og gir grunn til å forsøke å gjøre noe med situasjonen. Rycon ville derfor, ved å tilby NAV å gjøre informasjonen deres tilgjengelig på tegnspråk på video, gjøre noe som er lønnsomt rent samfunnsøkonomisk og som ville være til praktisk hjelp for arbeidskonsulentene både hos oss og andre som jobber med tegnspråklige døve og arbeid Nettet som kommunikativ ressurs Dersom NAVs informasjon skulle gjøres tilgjengelig på tegnspråk, kunne man tenke seg løsninger der tegnspråkvideoene ble gjort tilgjengelig via CD eller DVD. Jeg så imidlertid at det største potensialet ligger i nettet som informasjonskanal og medierende ressurs. Dette er i tråd med utviklingen i 10

12 Innledning offentlige etater som har gått i retning av bred satsning på Internett som den viktigste informasjonskanalen, og at denne skal være tilgjengelig for flest mulig ut i fra prinsippene om universell utforming. De senere års utvikling av Internett har gitt mange døve forhåpninger om å (endelig) få en informasjonskanal hvor informasjon er tilgjengelig også på tegnspråk. Det å legge ut video på nettet er som nevnt ikke veldig vanskelig, men vi hadde behov for større kunnskap om hvilke utfordringer som er knyttet til teknologien. Dersom man ser på hva som må til for at skriftlige tekster skal lages og publiseres, og sammenligner med hva som skal til for at tegnspråk skal lages og publiseres, er det i øynefallende at det er mye mer omfattende teknologi som må på plass. Det interessante er at teknologien nå er i nærheten av å være allment tilgjengelig. Digitale videokameraer er blitt allemannseie, redigeringsprogrammer er blitt billige og lette å lære og bruke. Det samme er programmer for komprimering og konvertering av videofiler til formater som gjør det lett å avspille på egne cd- og dvd-spillere, eller på datamaskiner, spilt av lokalt eller via bredbåndstilkobling. Selv om utviklingen har gått i denne retningen er det mange måter å gå frem på, og mye software å velge i, og det var derfor uklart hva som var fornuftig å satse på. Dersom vi skulle kunne levere et produkt som vi kan stå inne for, var det nødvendig å vurdere hvilke løsninger vi burde satse på. Dersom vi skulle være leverandør av slike tjenester, ville det ikke være anledning til å forsøke seg frem, vi måtte vite hva som lønner seg før jobben skulle gjøres Norsk tegnspråk som offisielt språk Norges Døveforbunds fremste kampsak er at Norsk Tegnspråk (NTS) skal anerkjennes som et offisielt språk. Det er en kjent problemstilling for Norges Døveforbund at døves tilgang på informasjon er begrenset, og at manglende informasjonstilgang hemmer deltagelse i samfunnslivet. Dette anses som et demokratisk problem. Kommunikasjonsaspektet har derfor vært den viktigste mobiliseringsfaktoren for døvebevegelsen opp gjennom historien. Kampen har i hovedsak dreiet seg om døves rett til å bruke tegnspråk (Haualand, 2000). Forskning har de senere årene (fra 80-tallet i Norge) vist at Norsk tegnspråk er et fullverdig språk, som har en egen grammatikk forskjellig fra norsk. Man anser tegnspråk som den eneste formen for muntlig kommunikasjon som døve har forutsetninger for å tilegne seg på naturlig vis. Videre skjer døves tilegnelse av ferdigheter i lesing og skriving best når innlæringen baseres på tegnspråk. Lenge så man ikke på tegnspråk som et ordentlig språk, og dette førte til at det ikke ble brukt i undervisningen i skolene. De fleste av den voksne befolkningen av døve har dermed ikke fått opplæring i og på det språket de naturlig har forutsetninger for, og det er derfor ikke så rart at mange døve sliter med å forstå sammensatt informasjon presentert på skriftlig norsk. Tegnspråk er med andre ord ikke bare målet, det er også veien til kommunikasjon og informasjon for døve (Haualand, 2000). Det er nå en voksende aksept for at tegnspråk er døves primære språk, og norsk tegnspråk er i disse dager i ferd med å anerkjennes som Norges fjerde offisielle språk. Endringen i synet på tegnspråk og 11

13 Innledning døves rettigheter som har foregått de seinere år både her i landet, i Norden og i Europa, førte til at Kultur- og kirkedepartementet ga ABM-utvikling i oppdrag å utrede spørsmålet om tegnspråk bør bli offisielt språk i Norge. Rapporten som kom i juni 2004 konkluderte med at det mer er et spørsmål om når norsk tegnspråk skal lovfestes som offisielt språk i Norge, enn om dette skal skje (Bergh, 2004:5). Senest 30. mars 2007 undertegnet Norge FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, som blant annet innebærer at Norge har forpliktet seg til å anerkjenne og fremme bruk av tegnspråk (artikkel 21b), samt at døve skal få anerkjennelse og støtte for sin spesifikke kultur og språklige identitet (artikkel 30-4) (Forente Nasjoner 2007). En måte å iverksette en lovfesting av Norsk tegnspråk som offisielt språk kan være at offentlige etater med informasjonsansvar overfor befolkningen blir pålagt å gjøre informasjon som særlig angår døve tilgjengelig på tegnspråk. Og dersom de samtidig skal nå ut flest mulig, er Internett blitt det mest naturlige valget i dag. Dersom en lovfesting blir en realitet, vil det antakelig være mye informasjon som må gjøres tilgjengelig på tegnspråk. Ved å finne ut av hvordan én etats (NAVs) informasjon kan gjøres tilgjengelig på internett, kunne undersøkelsene bidra med svar på hvordan dette kan gjøres i forhold til flere etaters informasjon. Dette har derfor vært min overordnete kunnskapsinteresse Overordnet kunnskapsinteresse På grunnlag av spørsmålene og resonnementene ovenfor var derfor den førende tanken slik: la oss tenke oss at ulike offentlige instanser vil gjøre informasjonen sin tilgjengelig også for tegnspråklige, hva skal til?. Dette har vært det spørsmålet som jeg stadig har vendt tilbake til og som jeg har sett nye kunnskapsspørsmål og kunnskapssøkende bevegelser i forhold til. Med andre ord har følgende spørsmål vært sentralt for undersøkelsen: Hva skal til for at offentlig informasjon på tegnspråk skal bli tilgjengelig på nett? Hva som skal til?, er imidlertid et lite presist forskningsspørsmål i den forstand at det er vanskelig å isolere den eller de faktorene som til sist er de(n) avgjørende. Spørsmålet har likevel vært nyttig, og har hele tiden vært det spørsmålet jeg har vendt tilbake til når jeg har vært nødt til å ta valg og beslutninger underveis. Ved å gjøre kunnskapssøkende bevegelser med utgangspunkt i spørsmålet om hva som skal til, ville jeg kunne bidra til å bevege kunnskapsfeltet noen hakk nærmere målet. Med dette som utgangspunkt var det klart at det var minst to områder det var behov for mer kunnskap. Som jeg var inne på, var det behov for mer kunnskap i tilknyting til oversettelser, og det å skape tegnspråktekster på grunnlag av norskspråklige skriftlige tekster, og det var behov for mer kunnskap i tilknytning til bruk av teknologi for tilgjengeliggjøring Målsetning og problemstillinger for undersøkelsens første fase Det var som nevnt flere som hadde interesse for mer kunnskap om hvordan offentlig informasjon på tegnspråk kan gjøres tilgjengelig på nett. Vi sendte dermed en søknad til Stiftelsen Helse og 12

14 Innledning Rehabilitering i samarbeid med Norges Døveforbund, om midler til et prosjekt der vi ikke skulle utføre jobben med å gjøre NAVs Internettsider tilgjengelige, men finne ut av hvordan vi eventuelt skulle gjøre det. Prosjektet tegnspråk tilgjengelig på nett ga meg muligheten til å jobbe som prosjektleder på heltid i ett år, og ga meg dermed rikelig anledning til å gjøre en rekke kunnskapssøkende bevegelser. For å nærme meg spørsmålet om hva som skal til, laget jeg meg noen forestillinger om hvordan situasjonen ville vært dersom utfordringene allerede hadde vært løst. Ut i fra mine forestillinger ville offentlige etater se at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på at døve fikk tilgang på informasjon, og slik betraktet det som naturlig å bevilge penger til slike formål de som jobber med å fremstille slike tegnspråktekster ville være trygge på hvordan de raskt og effektivt skulle gå frem for å skaffe tilveie nødvendig opplysninger omkring det materialet som skulle oversettes de ville være trygge på at de satt inne med de ressursene som skulle til for at de kunne lage tegnspråktekster som ble forstått av målgruppen, samtidig som de hadde noen helhetlige rammer å jobbe etter de som hadde ansvaret for teknologien med å lage avspillingsløsninger og publisere tegnspråkvideoene til nett, ville ha kunnskap om hvordan dette skulle gjøres og ha konkrete eksempler på løsninger som de kunne vise til produksjonsprosessen ville være kostnadseffektiv, samtidig som resultatet var kvalitetsmessig tilfredsstillende, og det ville være verdt utgiftene knyttet til å lage slike løsninger Disse forestillingene peker i retning av løsninger som kan være svaret på hva som skal til. Ut fra forestillingene sto det klart for meg at det å ha et konkret eksempel på, eller modell for, hvordan dette kunne løses, med andre ord en demo, ville hjelpe oss et langt stykke på vei. For å få laget en slik demo måtte vi ha oversettelser, og vi måtte ha svar på hvilke tekniske løsninger vi skulle satse på. For å få oversettelser arrangerte jeg en workshop for oversettere, og for å få svar på tekniske løsninger gjorde jeg (og de som hjalp meg underveis) en hel del undersøkelser. Jeg så også at perspektiver fra anvendt språkvitenskap kunne være til hjelp her. Det kunnskapssynet jeg har lagt til grunn i undersøkelsen bygger på en dialogisk tilnærming til språk, handling, kommunikasjon og kognisjon. Det dialogiske perspektivet ser jeg videre som en mer spesifikk del av sosiokulturelle forståelser av menneskelig samhandling med omverden, som legger vekt på at samspillet mellom mennesker, eller mennesker og omverden, ikke foregår direkte, men er mediert via ulike redskaper eller ressurser (se f.eks. Säljö 2001). Ressursene vi benytter i samspillet med omgivelsene er av mange ulike slag, og hva som fungerer som ressurs, kan være alt fra for eksempel en stokk til komplekse systemer som språk. Med andre ord er ressursbegrepet meget tøyelig og dynamisk. Som nevnt i innledningen betrakter jeg video med tegnspråktekster som skal spilles av via 13

15 Innledning bredbånd på nettet som en slik ressurs en ressurs som igjen består av en mengde andre ressurser som igjen spiller sammen. Det ligger også i dette synet at vi benytter disse ressursene om og om igjen, noe som gjør at det utvikler seg relativt stabile praksiser for bruken av dem. Disse relativt stabile praksisene blir igjen til ressurser i seg selv, som man kan ta i bruk i samspill med omgivelsene. I dette perspektivet på hvordan mennesker til daglig omgås og håndterer kompliserte og sammensatte ressurser, vet vi at etablerte praksiser blir meningsfylte ressurser i seg selv og som gjør håndteringen lettere. Sagt på en enklere måte: Når vi har gjort ting gjentatte ganger, blir det etter hvert lettere. Utfordringen i forhold til å lage tegnspråktekster ut fra skriftlige utgangspunkt er at det bare i beskjeden grad finnes steder hvor oversettere har fått anledning til å opparbeide seg rutiner i forhold til denne praksisen. Og når det gjelder oversettelse av offentlig informasjon fra skriftlige tekster på Internett til tegnspråktekster som også presenteres på nettet, finnes det ennå ingen etablerte praksiser. Dermed ante jeg at det ville bli vanskelig å bare gå ut og finne allerede fast etablerte praksiser. Derfor ville jeg invitere oversettere som hadde erfaring med oversettelse fra andre steder og situasjoner, og la dem prøve ut arbeidsmåter ut i fra erfaringen deres fra andre steder. Ut i fra min bakgrunn, og med perspektiver, fra anvendt språkvitenskap ønsket jeg å fortolke resultatene fra en slik utprøvingssituasjon, og på grunnlag av dette foreslå nye praksiser, eller modeller, for oversettelse. På denne måten håpet jeg at jeg kunne bidra med noe av det som skal til. Målet for første fase av undersøkelsen har dermed vært å finne gode modeller for hvordan offentlig informasjon på tegnspråk kan gjøres tilgjenglig på nett. Problemstillingene som jeg har søkt å besvare i denne fasen av undersøkelsen er dermed: Hvordan kan vi lage en demo som viser forslag til endelig løsning? o Hvilke praksiser kan jeg foreslå for oversettelsesarbeidet? o Hvilke perspektiver kan dialogisme bidra med? I forhold til tegnspråk på nett generelt? I forhold til oversettelse? I forhold til forståelse? I forhold til tekstskaping? o Hvilke praksiser kan jeg foreslå for arbeidet med de tekniske sidene? Hvilke retningslinjer kan vi rette oss etter for å finne gode tekniske løsninger? 1.7. Problemstilling for undersøkelsens andre fase Den første fasen av undersøkelsen genererte materiale som jeg ønsket å arbeide videre med. I denne fasen hadde jeg som mål på grunnlag av analyser av materialet å finne gode modeller. I den andre fasen ønsket jeg å arbeide videre med tekstene som oversetterne laget i workshopen for å undersøke nærmere noen av de språklige ressursene oversetterne bruker når de utformet tekstene. Disse undersøkelsene kan sees som en videreføring av første fase, og er et supplement til spørsmålet 14

16 Innledning om hva som skal til for at offentlig informasjon på tegnspråk skal bli tilgjengelig på nett. Resultatene kan først og fremst bidra til fagområdet oversettelse og forhåpentligvis bidra til å øke oversetternes kunnskaper på området. Problemstillingen jeg har søkt å besvare i denne fasen av undersøkelsen har vært: Hvordan benytter oversettere (et utvalg) språklige ressurser til å oversette informasjonstekster? 1.8. Oppgavens oppbygging I neste kapittel vil jeg komme med ytterligere kontekstualiserende informasjon om hvorfor det kan være nyttig at offentlig informasjon oversettes til tegnspråk og gjøres tilgjengelig på nettet. Det er grovt sett to samfunnsmessige diskurser som begge peker i retning av at det bør legge til rette for tegnspråk på nett. I kapittel tre presenterer jeg det teoretiske perspektivet jeg har lagt til grunn for mine undersøkelser. Jeg har latt meg inspirere av et kommunikasjonsetnografisk utgangspunkt som tilsier at tilnærmingene til språkbruk bør baseres på språkbrukernes kommunikative kompetanse. Jeg ser dialogisme, det teoretiske perspektivet som jeg harr lagt til grunn, som et perspektiv som nettopp gjør dette. Det dialogiske perspektivet er et teoretisk rammeverk for språk, handling, kommunikasjon og kognisjon, som jeg har brukt til å tolke materialet mitt i analysene for å komme frem til modeller for hvordan tegnspråk kan gjøres tilgjengelig på nett. Jeg benytter det samme rammeverket i analysene i undersøkelsens andre fase. I kapittel fire beskriver jeg de metodiske fremgangsmåtene jeg har benyttet meg av for å imøtekomme målsetningene og problemstillingene. Kapitlene 5 8 svarer på problemstillingene i undersøkelsens første fase, dvs hvor jeg forsøker å oppfylle prosjektets målsetninger. Kapittel 9 er en analyse av utkastene til oversettelser, som svarer på problemstillingen for undersøkelsens andre fase. I kapittel 10 oppsummerer jeg og trekker noen tråder mellom denne undersøkelsen og kunnskapssituasjonen som gjelder offentlig informasjon generelt. 15

17 Nye kommunikative ressurser i kontekst 2. Nye kommunikative ressurser i kontekst Hvorfor skal vi ha tegnspråk på nett? Jeg har fått tilbakemelding om at det ikke umiddelbart er innlysende at det bør legges til rette for at tegnspråk blir gjort tilgjengelig på nett. Jeg mener at den utviklingen vi nå ser med at det blir flere eksempler på tegnspråk på nett i ulike varianter, kan sees som et svar på den språklige situasjonen tegnspråklige døve befinner seg i for øyeblikket. Rycon AS eies av Stiftelsen Signo, som helt siden starten i 1898 har søkt å løse ulike oppgaver blant døve og døvblinde som har behov for tilrettelagte tiltak og tjenester. Stiftelsen Signo har samarbeidet med Gazette et større kommunikasjonsfirma, om kommunikasjonsstrategi, hvor anbefalingene var at Signo utvikler en kommunikasjonsstrategi hvor tegnspråk profileres, og hvor nettet benyttes som primærkanal for kommunikasjon internt og med omverden. I et møte noen av oss ved Rycon hadde med Signo og Gazette, redegjorde jeg for hvorfor tegnspråk bør gjøres tilgjengelig på nett. Gazettes representant var i ferd med å planlegge et frokostseminar om tilgjengelighet på nett for alle for kommunikasjonsledere og -rådgivere med ansvar for nettjenester i offentlige virksomheter. Han fattet interesse for planene våre og inviterte meg til å holde et 20 minutters innlegg. I og med at folk ikke umiddelbart skjønner hvorfor vi ha tegnspråk på nett, følte jeg det var viktig å fremheve et nyansert bilde av døves språksituasjon, og unngå å ensidig fremstille døve som lese- og skrivesvake. Jeg mener det er den totale språksituasjonen som gjør at mange døve har vanskeligheter med å lese sammensatt offentlig informasjon. I dette kapittelet skal jeg derfor beskrive den språklige situasjonen døve tegnspråkbrukere befinner seg i, og dermed beskrive en bakgrunn som undersøkelsen kan sees i forhold til. Norsk tegnspråks historie Norsk tegnspråk regnes i dag for å være primærspråket for norske personer som enten er født døve eller blir døv i tidligste barneår. Det er først nylig at dette har blitt et alminnelig perspektiv. De første beskrivelsene vi har av det norske tegnspråket har vi fra et festskrift som teolog og forstander ved Throndhjems døvstummeinstitutt, S. Skavlan skrev i forbindelse med 50 års jubileet i 1875 (Skavlan 1875). Det er vanskelig å vite noe sikkert om hvordan det norske tegnspråket oppsto, men vi kan anta at det er utviklet spontant ved at døve mennesker i Norge har hatt behov for å kommunisere med hverandre. Videre har det nok særlig hatt sterke forbindelser med opprettelsen av døveskolene, som igjen har bidratt til at språket har spredt seg og blitt noenlunde likt over hele landet. Man finner både likheter og ulikheter med andre lands tegnspråk, men særlig er dansk tegnspråk nokså likt det norske (Schröder 1993). Dette skriver seg antakelig fra at Andreas Christian Møller, som startet landets første døveskole i Trondheim i 1825, selv hadde vært elev og senere undervist ved døveskolen i København (Bergh 2004:17). De første døveskolene benyttet tegnspråket i undervisningen, men etter hvert ble det på grunnlag av suksess med å lære noen døve å tale, opprettet skoler basert på en undervisningsmetode som er blitt kjent som talemetoden. Dette dannet grunnlaget for en nær 200 år lang strid mellom tegnmetoden og 16

18 Nye kommunikative ressurser i kontekst talemetoden (Schröder 1981). I 1880 ble det bestemt at talemetoden (også kalt den orale metode) måtte anses som den eneste egnede undervisningsmetode for døve. Det ble hevdet at tegnspråk var ødeleggende for døve barns muligheter for å lære seg å tale (Widell 1992). Fra da av ble det ikke brukt tegn i undervisningen og mange steder til og med forbudt mellom døve på skolen. Døve lærere ble sett på som inkompetente og kunne ikke lengre undervise (Widell 1988). De ulike tegnspråkene var lenge ikke akseptert som fullverdige språk. Det var først i begynnelsen av 1960-tallet at lingvister i USA begynte å interessere seg for tegnspråk, og det var språkforskeren William Stokoe som la et forskningsmessig grunnlag for anerkjennelse av amerikansk tegnspråk som et fullverdig språk. Stokoes oppdagelse var at tegnspråk var dobbelt strukturert, akkurat som alle kjente talespråk. Han fant at amerikansk tegnspråk både har betydningsbærende elementer og et fonemsystem som er med på å identifisere de ulike betydningsbærende elementene. Stokoes forskning ga grunnlag for å hevde at amerikansk tegnspråk hadde samme slags strukturelle kompleksitet som for eksempel engelsk talespråk. Dette var med på å gi amerikansk tegnspråk status som fullverdig språk (Bergh 2004:17). Videre forskning har støttet opp under Stokoes funn, og norsk forskning har vist at det samme gjelder for norsk tegnspråk (NTS). Det var først med Stokoes funn, at forskning på tegnspråk kom i gang, og med hans funn som utgangspunkt har lingvistene forsket videre på tegnspråk som et visuelt kommunikasjonssystem. Vonen (1997:7) sier at: Man fant etter hvert ut at tegnspråkene tilfredsstilte alle kriterier på fullverdige, såkalt menneskelige språk, så sant man ga opp det tradisjonelle kriteriet om at språk skulle være lydbasert. De betydningsdifferensierende enhetene eller fonemene i tegnspråklige uttrykk, er størrelser som håndformer, håndorienteringer og hendenes bevegelser og plasseringer. Endring i en av disse kan være nok til å endre betydningen av et uttrykk fullstendig. Et tegn kan bestå av en eller flere betydningsbærende enheter eller morfemer. Et morfem kan for eksempel bestå av en kombinasjon av (en eller flere) håndform(er), orientering(er), bevegelse(r) og plassering(er) (Bergh 2004:18). I Norge er det først og fremst Marit Vogt-Svendsen, Odd-Inge Schröder og Irene Greftegreff som har gjort tegnspråkforskningen kjent. Schröders forskning (1983) konstaterte at norsk tegnspråk benytter seg av ca. 27 ulike håndformer med betydningsdifferensierende funksjoner. Greftegreff (1991) fant i alt 42 forskjellige håndformer, men da hadde hun også tatt med håndformer som er relativt sjeldne og /eller brukes til å beskrive form og håndtering av objekter (Bergh 2004:18). Fremdeles står vi med bare noen få avhandlinger om deler av det norske tegnspråket. Irene Greftegreff beskriver situasjonen pr 2006 slik: Et ( ) problem er at forskning på norsk tegnspråk som lingvistisk objekt er omtrent ikke-eksisterende og videre at, den forskning som finnes, hovedsakelig har vært utført av studenter og stipendiater. Norges forskningsråd har støttet flere prosjekter, men videre oppfølgingen i universitetssystemet skjer ikke. Siden 1992 har universitetsansatte publisert kun én vitenskapelig artikkel om norsk tegnspråk i en tellende informasjonskanal (Greftegreff 2006). På tross av dette kan man imidlertid fastslå at både norsk og internasjonal forskning har fått på det rene at tegnspråk har 17

19 Nye kommunikative ressurser i kontekst sin egen oppbygning og struktur, og slett ikke er verken en gjengivelse av det talte språket i et annet medium, eller gestikulering eller pantomime. Dette er bakgrunnen for at Norsk tegnspråk i disse dager er i ferd med å anerkjennes som Norges fjerde offisielle språk. Mer om døves språksituasjon Det er en rekke forhold rundt tegnspråkets historie og døves språksituasjon, med sine helt bestemte utviklingsbetingelser, som er relevante i forhold til denne undersøkelsen. Som nevnt ovenfor ble ikke tegnspråk lenger anerkjent som undervisningsspråk fra 1880 og utover, og omtrent på samme tid, ble det opprettet døveforeninger, der døve kunne komme sammen og kommunisere ved hjelp av tegnspråk. Da foreningene fikk sin paraply- og interesseorganisasjon (Norges Døveforbund) var helt fra begynnelsen bruk av tegn i undervisningen en av kampsakene (Schröder 1981). Dette var riktignok ikke ut i fra et syn om at tegnspråk var et eget språk. Etter hvert som talemetoden vant frem ble også tegnspråket påvirket i form av at det utviklet seg i to varianter. Dette fenomenet kan beskrives som en slags form for tegnspråksdiglossi, der språkbruken varierer etter hvem vi snakker til og ut fra den sosiale situasjon (Peterson 1995). Det var høystatusvarianten, eller tegnspråknorsk døveforbundet kjempet for skulle tas i bruk i undervisningen. Tegnspråknorsk er en konstruert og klart avgrenset kode som kan sies delvis å være utviklet gjennom et standardiseringsforsøk av tegnforrådet i norsk tegnspråk og delvis for å synliggjøre eller visualisere norsk. For å bruke dette systemet, må en kunne norsk, men ikke nødvendigvis tegnspråk (Vogt-Svendsen i Peterson 1995). Tegnspråknorsk eller lignende norskpåvirkede varianter har de senere årene blitt utsatt for mye kritikk. For eksempel sier den svenske tegnspråkforskeren Inger Ahlgren om tecknad svenska at det er som å lese en tekst der du bare får se ett ord om gangen (Peterson 1995). Forkjemperne for bruken av tegnspråknorsk har hatt sterk innflytelse i Norge, og det hevdes at man fremdeles merker innflytelsen fra denne perioden på det tegnspråket som benyttes rundt omkring. En annen faktor som stiller tegnspråkets situasjon i en særstilling er at selv om det er laget flere systemer for nedskriving av ytringer på tegnspråk, finnes det ennå ingen tegnspråksamfunn hvor slike systemer er tatt i allmenn bruk av et stort antall språkbrukere. Derfor er det i dag vanlig å primært betrakte tegnspråk som et muntlig språk. Ettersom Norsk tegnspråk ikke har et eget skriftspråk, må man feste tegnspråkteksten til video eller film dersom tegnspråkteksten skal vare ut over her og nå. Utviklingen innen film- og videoteknologi har ført til at tegnspråk i dag i økende grad brukes til å formidle informasjon til tegnspråkbrukere som ikke er tilstede i formidlingsøyeblikket. Videre har teknologien skapt helt andre muligheter til å studere tegnspråkets oppbygging og ulike kommunikasjonssituasjoner (Amundsen 1998/2005). Flere forskere har påpekt sammenhengen mellom utviklingen av lydbåndopptakere og fremveksten av studier av muntlig kommunikasjon og samtaleanalyse (se f.eks. Ten Have 2000:6). På tilsvarende måte har nok utviklingen av film- og videomediet nær sammenheng med kunnskapen om tegnspråk, og derigjennom anerkjennelsen av tegnspråk som fullverdige språk. Videre har den teknologiske utviklingen med internett, muligheter for komprimering av videofiler, samt bredbånd gjort at det nå oppstår nye muligheter for at tegnspråk 18

20 Nye kommunikative ressurser i kontekst kan distribueres (både synkront og asynkront). Dette har også ført til at kostnadene går ned, og dermed at mengden tilgjenglig tegnspråk har gått opp. Døve som tospråklige Fra erkjennelsen om at tegnspråk er et fullverdig språk, har ikke veien vært lang til å betrakte døve som tospråklige. Særlig interesse har tanken om tospråklighet hatt i forbindelse med å utnytte dette til beste for det døve barnet i pedagogisk sammenheng. Dette gjenspeiles i de nyere læreplanene L97 og LK06. Bakgrunnen for en slik pedagogisk tankegang er at de siste tiårenes forskning på hørende barn fra språklige minoriteter, tyder på at en sterk pedagogisk satsning på utvikling av førstespråket (minoritetsspråket) vil kunne føre til bedre resultater også i tilegnelsen av andrespråket (majoritetsspråket) (Arnesen m.fl. 2002). Barnet vil lettere orientere seg i verden når begrepsutviklingen foregår på det språket det behersker best, og for barnets selvoppfatning er det av stor betydning at det foretrukne språket gis anerkjennelse, også i skolesammenheng (ibid.). I den senere tid er det skrevet flere hovedfagsoppgaver som ser på døves tospråklighet i lys av andrespråksteori. Torill Solbø Zahl (2000) har sett på hvordan døve barn av døve foreldre skriver på andrespråket norsk, og Elizabeth Svinndal (2002) har gjort en analyse av døve og sterkt tunghørte elevers skriftlige tekster ved hjelp av andrespråksteori. Sistnevnte har støttet seg til kanadiske studier, og har analysert og sammenlignet tekstene med tekster av hørende og døve, som i begge tilfellene har fransk som andrespråk. Hun konkluderer med at døve og sterkt tunghørte elever produserer norsk innenfor mange av de samme rammene som andre andrespråksinnlærere gjør. Språklæringen ser ut til å følge læringsprosesser som beskrives innen andrespråksteori og lingvistiske teorier om språktypologi og språklige universalier. Slike resultater åpner for å se døve og sterkt tunghørtes læring av talebaserte språk som normalutvikling (ibid.). Døves lese- og skriveferdigheter På den pedagogiske arenaen har det også vært meget stor interesse for døves lese- og skriveferdigheter i andrespråket norsk. Resultater fra nasjonal og internasjonal forskning på døves leseferdigheter ligger til grunn for at døve regnes som en lesesvak gruppe. Det refereres ofte til at førspråklige døves lesenivå etter endt grunnskole i gjennomsnitt er tilsvarende en 9-åring eller fjerde klassetrinn for hørende elever. Også når det gjelder døve barns skriveferdigheter bekreftes tendensen i forskningslitteraturen (Arnesen m.fl. 2002). En vanlig innvending er at man ennå ikke har sett de positive ringvirkningene av tospråklighetspedagogikken. Det var ikke før på 1980-tallet at noen få lærere aktivt begynte å bruke tegnspråk i undervisningen, og først i 1997 ble det en rettighet for døve barn å få opplæring i og på tegnspråk. Det betyr at voksne døve bare dersom han eller hun har vært heldig, har opplevd lærere som brukte tegnspråk i skolegangen. Mange generasjoner døve har måttet tilegne seg skriftspråket bl.a. via munnavlesning, og det er dermed kanskje ikke så underlig at lese- 19

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Tegnspråk B-/C-språk Alle studieretninger Oslo, desember 1999 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

TRINN 2 - Skriftlig versjon av dialogvideoen

TRINN 2 - Skriftlig versjon av dialogvideoen TRINN 2 - Skriftlig versjon av dialogvideoen Mål med trinnet Da skal vi snakke om den såkalte koda-delen som kommer inn under trinn 2, i foreldreopplæringen som Ål har for døve foreldre med hørende barn.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden

Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden Dette kapittelet tar for seg utfordringer som kan møte døve og sterkt tunghørte elever i fremtiden og tar utgangspunkt i en artikkel av Vonen (2008). De som har jobbet

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer