UTVIKLINGSSKISSE FOR MYSUSÆTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLINGSSKISSE FOR MYSUSÆTER"

Transkript

1 UTVIKLINGS Et ideinnspill fr utvikling av reisemålet Mysusæter Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. 1. mars, 2015

2 Innhldsfrtegnelse INNLEDNING... 4 DEN MODERNE HYTTETURIST... 5 EN VISJON FOR EN REISEMÅLSUTVIKLING... 5 HISTORISK UTVIKLING OG OFFENTLIGE RAMMEBETINGELSER FOR OMRÅDET... 6 ARVEN ETTER HEITKØTTER... 6 NORGES FØRSTE NASJONALPARK... 7 ET PLANMESSIG TILBAKEBLIKK... 7 NASJONALPARKRIKET... 7 NASJONAL REISELIVSSTRATEGI OG NASJONALE FØRINGER... 8 FORVALTNINGSPLAN FOR VILLREIN... 8 OPPSUMMERT HYTTELIVET PÅ MYSUSÆTER- EN HUNDRE ÅR GAMMEL HISTORIE HYTTELIVET RUNDT HYTTELIVET RUNDT HYTTELIVET I MYSUSÆTER ET NATURTILPASSET REISEMÅL NATURBASERT TURISME GRAD AV TILRETTELEGGING VERSUS URØRTHET MYSUSÆTERS KOMPARATIVE FORTRINN SOM REISEMÅL EKSISTERENDE REISELIVSPROFIL VINTERPRODUKTET km preparerte løyper Trll løypa DNTs kvista løyper fra Dvre til Lillehammer TOPPTURER ELVER, VANN OG FOSSER KULTUROPPLEVELSER, GEOLOGI OG UNIKT DYRELIV SOMMERAKTIVITETER ARRANGEMENTER I DAG MYSUSÆTERS HYTTETURISTER HAR VALGT BILFRI VINTER SKI IN SKI OUT HVILKEN HOLDNING TIL BRØYTING HAR DE SOM KAN FÅ VINTERVEG TIL HYTTEDØRA? (ULVANGSVEGEN) RESULTATER FRA UNDERSKRIFTSKAMPANJEN Resultat Flere resultater fra underskriftskampanjen ET MYLDER AV VEGER, SKRÅNINGER OG FJELL KOSTNADER BRØYTING, SKITRASÉ, VEDLIKEHOLD

3 Vinterveg Bru - kstnad Løypetrasé - kstnad TVILLINGSTEDER Ustaset, Hl kmmune. Buskerud Gjevilvassvegen, Oppdal. Sør- Trøndelag ANDRE LIKNENDE AKSJONER FOR URØRT NATUR, STILLE FERIEFJELL OG VAKKERT LANDSKAP OPPSUMMERT NÆRINGSUTVIKLING PÅ MYSUSÆTER NÆRINGSUTVIKLING SOM MÅL AV ØKT BRUK AV HYTTENE KOMPARATIVT FORTRINN DAGENS MARKED PRODUKTFOREDLING OG PROMOTERING PRODUKTUTVIKLING Butikk g servering Heis Skutertransprttilbud g parkering flere muligheter? REISELIVSMESSIG INFRASTRUKTUR Hytteservice g vertskapsrlle Skiløyper ORGANISASJONSMODELL ELLER KREMMERE? DET SKAL VELDIG LITE TIL FOR AT DET BLIR BETYDELIG BEDRE Manglende samstemthet mellm tilbud g etterspørsel HANDLINGSPLAN NOEN IDEER: OM HYTTEFOLK OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT - EMPIRI VARME SENGER OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT SISTE TRENDER HYTTEGJESTER HVA SIER FORSKNINGEN OM TURISTRELATERT ETTERSPØRSEL? Hytteturistene kan bidra sterkt til lkaløknmien Hyttebruk TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTTS ANALYSE OPPSUMMERT OM LOKALØKONOMISKE EFFEKTER VEDLEGG 1 UTSAGN FRA BRØYTEMOTSTANDERE VEDLEGG 2 - EIENDOMSGRENSER

4 Innledning Denne rapprten er ført i pennen av Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. Gruppa består av persner sm har hytte på Mysusæter på fjerde g femte generasjn, persner sm har en flere hundre år gammel slektshistrie i reginen g persner sm representerer første generasjn hytteflk. Rapprten er skrevet fr å synliggjøre den histrien sm er knyttet til Mysusæter sm feriested g de kvaliteter sm har vært i mrådet i hundre år. Disse kvalitetene blir stadig mer mderne g representerer i dag ne av framtidens trender, der urørt natur blir et stadig mer etterspurt gde med den følge at betalingsvilligheten kan øke, særlig ved økt destinasjnskvalitet. Dette har vi frsøkt å beskrive g dkumentere. Rapprten gir gså beskrivelse av de verdier sm ppleves i et bilfritt mråde, g den beskriver hvrdan en mderne hytteturist uten bilveg lever et mderne hytteliv etter tradisjnell resept. Rapprten mhandler gså statistikk m de 420 persnene sm har skrevet under underskriftskampanjen mt brøyting. Rapprten er bygget pp sm følger: - - Innledningsvis gjengir vi Gulla Frms avisartikkel g lar denne beskrive visjnen til Interessegruppen. Histrisk utvikling av Mysusæter sm feriested ved nasjnalparken, med ffentlige føringer g rammebetingelser (frvaltningsplan, nasjnal reiselivsstrategi mv) g hvrdan hyttelivet har utviklet seg gjennm siste hundre år. - Presentasjn av resultater fra underskriftskampanjen (bsted, alder, hyttebeliggenhet) g tilbakemeldinger med persnlige meldinger (ttalt 60 mail sm er referert dels i rapprten g dels sm vedlegg). Videre drøfting av driftskstnader ved vinterbrøyting g utbyggingskstnad fr nye traseer. Det er gså gitt kartpresentasjn av dagens vegsystem g tmteavgrensning i frhld til bratt terreng. - Prduktutvikling g destinasjnsutvikling er mhandlet i siste del av rapprten. Hvilken prfil har Mysusæter i dag g hvilket prdukt g marked eksisterer? Er dette fredlet g frmidlet? Hvr ligger næringsptensialet? Rapprten er ment sm et innspill i det vi håper blir en videre utvikling av Mysusæter sm feriedestinasjn med en naturbasert prfil sm vi er sikre på blir et knapphetsgde i fremtiden. Et knapphetsgde vil det bli gd betalingsvillighet fr. Her ligger det næringsmessige ptensialet. 1. mars, 2015 Interessegruppen fr gde skiløyper på Mysusæter. (Ftgrafer; Thmas Hug, Marit Frm, Astrid Arnesen, Hanne Tftdahl) 42

5 Den mderne hytteturist En visjn fr en reisemålsutvikling Jeg har valgt Mysusæter sm mitt hytteparadis på grunn av stedets ibende kvaliteter - blant annet bilfri vinteridyll! Jeg kjører bilen frem til måket parkeringsplass, møter sctergutta sm kjører meg helt inn på hyttetrammen uansett snøfrhld g hvr mye bagasje jeg skulle finne på å ha med. I mitt vinterparadis slipper jeg å måke tunet, g jeg kan ta på meg skiene på trammen. Uansett hvr lang tur jeg går, slipper jeg å ta av g på ski fr å krysse vei. Jeg får gså en ekstra frihet - manglende tilgang til bil. Alt dette gir meg den ferien jeg ønsker. Derfr har jeg valgt å ha hytte på Mysusæter. Mitt inntrykk er at nettpp dette er verdien sm gjør at gså de yngre ønsker seg hytte på Mysusæter. Ja det er et generasjnsskifte, men det går i mtsatt retning av hva sm tidligere har blitt antydet i diskusjnen her på hjemmesiden. Det mderne er fred, r, gjerne islasjn g nærhet til naturen. Dette er verdier sm blir mer g mer ettertraktet når det gjelder reiseliv g reisemålsutvikling. Diskusjnen vi nå er gdt i gang med, bør ikke dreie seg m skiløyper kntra vinterbrøyting, men ha tydelig fkus på hva vinterbrøyting vil gjøre med hele mrådet. Brøyting av enkeltveier vil sannsynligvis medføre brøyting av mange private småveier g det vil bli et jevnt tilsig av trafikk i nærmrådene, innver i fjellet g langs Furusjøen. De sm velger krtere turer vil få sin naturpplevelse radikalt endret. Mysusæter har i dag fantastiske kvaliteter - utrlig natur, krt vei inn i nasjnalparken g ingen biltrafikk. Man kan si at dette utgjør Mysusæters særegne identitet. Mange av ss sm har hytte her har valgt stedet av nettpp denne grunn - Mysusæters identitet. Overrdnet hadde det sannsynligvis vært lurt å frsterke disse kvalitetene ytterligere fr å være et reisemål/feriedestinasjn sm skiller seg tydelig fra andre destinasjner i Gudbrandsdalen, f.eks. Kvitfjell. Fr å lykkes i kampen m turister g feriegjester er man nødt til å innta en tydelig g synlig psisjn i markedet. Dette betyr at stedet må fremstå med kvaliteter sm gjør et en skiller seg fra knkurrentene. På lang sikt vil en slik tanke skape større aktivitet g mer næring. Flk sm er ute etter andre kvaliteter enn enkel tilkmst til hytta g utbygget alpintilbud vil vurdere Mysusæter. Mysusæter har lite å hente på å bli et «middelmådig Kvitfjell». Det er langt mer spennende å tenke rundt hvrdan vi i enda større grad kan dyrke stedets allerede eksisterende kvaliteter, herunder ytterligere frbedrede frhld fr friluftsaktivitet sm ski g turgåing, løypetilbud g sykkelstier. Ansvaret fr en slik utvikling ligger selvsagt hs kmmunen g reiselivsnæringen i mrådet, g ikke hs ss hytteeiere. Men jeg trr det er lurt gså fr ss hytteeiere å ha dette i bakhdet når vi nå diskuterer vinterbrøyting av veier fr å frenkle adkmst til hyttene våre. I løpet av få beslutninger vil vi ha endret Mysusæter ttalt til et hyttemråde med et «knglmerat av brøyta vei», hvr mange må gå langt med ski på ryggen før turen kan starte. Biltrafikk langs hytteveggen g et mindre barnevennlig miljø vil gså bli knsekvens av en slik beslutning. Har vi først sagt ja til en slik utvikling er det umulig å gå tilbake. Det å velge brt vinterbrøyting er ikke bakstreversk, men svært fremtidsrettet. Fred, uberørt natur g stillhet vil være ettertraktede g eksklusive verdier fremver. Vi er alle ss selv nærmest, men det krtsiktig bekvemme vil på litt lengre sikt gi et prdukt mange av ss eksisterende hytteeiere verhde ikke ønsker. Derfr ppfrdrer jeg alle til nå å være med g bidra til at Mysusæter frblir et bilfritt vinterparadis! Gulla Frm. Trykket i GD, 1.desember,

6 Histrisk utvikling g ffentlige rammebetingelser fr mrådet Arven etter Heitkøtter Nrmann Heitkøtter fjellppsynsmannen sm fikk Rndane vernet sm nasjnalpark er arkitekten bak det sm er blitt hyttegrenda Mysusæter. Bøndene i Sel, sm har drevet seterdrift på Mysusæter gjennm århundrer, har brukt Mysusæter til setring, men i minst like str grad utnyttet fjellets ressurser, det være seg sm måsså- fór, reinsjakt, mlte, fiske g handel. Fra bøndene brukte fjellmrådet fr matauk, via de første friluftslivsutøverne sm km med blant annet lrd Garvagh 1 sm fikk bygget steinhyttene (ppunder Smiubelgene g Ilmannhøi) i frbindelse med reinsjakta han drev med i Rndane, g de første hytteeierne rett etter århundreskiftet, til fjellppsynsmannen sm var den største frntkjemper fr ivaretagelse av naturen, har Mysusæter utviklet seg til et hytteparadis tett på naturen. Få andre hyttemråder pplever ulvespr ver seterkvea (registrert 2013), bjørn tuslende på tppen av slalåmbakken (registrert juli 2014) lavtflygende kngeørn (registrert 2014) g en stadig tilbakevendende jerv sm etterlater seg sine lange rare spr langsetter fr eksempel Ljsåi (registrert 2013). Gaupa ser vi sjelden, men den hlder til nede i Uldalen g er til bekymring fr sauebøndene i Sel. Prfessr Langdalen fra NLH Ås, m fl utdypet i avhandlingen Fjellbygd g feriefjell (1965) hvilken unik situasjn nettpp Mysusætermrådet hadde. Han beskriver hvrdan den krteste g mest dramatiske entré til Rndanemassivet går ver Mysusæter, g skriver: Det er rimelig at Mysusæter tidlig ble ppdaget av byflk sm var glad i fjellet. Her var det et sjeldent fint sammentreff av attraksjner; et variert g dramatisk landskap, idylliske setervller, praktfull utsikt g lett adkmst til stre vidder med mulighet fr jakt g fiske. Flertallet av de hytter sm km til før første verdenskrig g i etterkrigstiden ble bygd av byflk sm hadde sans fr gd, gammeldags byggeskikk i Gudbrandsdalen g øknmisk evne til å skaffe seg stre tmter g gde hus. Dyktige håndverkere fra Sel st fr byggearbeidene. Basis fr turismen knytter seg til naturkvalitetene g attraksjnsverdien sm turmråde. Oppsummert i figur 1. Et helt spesielt naturgrunnlag: - Jerv - Ulv - Bjørn - Gaupe - Ørn Nasjnalpark Frvaltningsplan fr villrein Fred, r swllhet tex på landets villeste natur Panramautsikt mt Rndemassivet DNTs hyxe- g rutenex Figur 1 Grunnlag fr utvikling av turisme på Mysusæter 1 Lrd Garvagh pphldt seg m smmeren på Høvringen fr å jakte rein i periden før 1860 da han frflyttet seg til Aurland. Lrd Garvagh fikk satt pp steinhytter flere steder i fjellene der han pphldt seg. I Rndane er Ljsåbui mest kjent. Disse ble kalt lrdehyttene, hvrav en ligger i Flarskar under Hardangejøkelen. 62

7 Panramautsikten er det stedegne frtrinn. Med Heitkøtters aktive innsats fr å verne naturen g ikke minst hans respekt fr alle de fire stre rvdyra våre, ble Rndanemassivet aldri utnyttet sm et kmmersielt reisemål, men utviklet seg i stedet til å bli en attraksjn fr tilreisende turister med str respekt fr fjellet, villmarken g den strslagne naturen. Tilrettelegging g tilgjengeliggjøring ble aldri ne mål. Tilgjengeliggjøringen km senere, da lkalbeflkningen ønsket lettere tilgang til de fjellene byflk hadde utnyttet gjennm 50 år. De begynte å bygge hytter ved setrene g ppunder Ranglarhø g senere km kravet m tilgjengelighet med bil. Nrges første nasjnalpark Heitkøtter var initiativtaker g pådriver fr landets første nasjnalpark, g han hadde en klar visjn fr nasjnalparken. Heitkøtter rev ned varder frdi han mente at naturen skulle være urørt. Han la fram følgende frslag; Smmeren 1958 ble det lagt fram et fredningsfrslag fr Rndane. I dag vet vi utfallet av dette, men saken var ikke like pplagt i Sel g Dvre då h vart lagt fram fr plitikerne. Kmmunestyret i Sel ville trekke vernegrensa innver Uldalen heilt til Rndvassbu. I Sel var det sterke røster sm talte fr å føre Ula i kanal ver til Glitra g Furusjøen med sikte på kraftutbygging, g med tilhørende areal fr kraftlinetrase. Det var gså flere sm tk til rde fr å bygge bilveg fra Mysusæter gjennm Musvldalen g til Atna. En av de sm argumenterte sterkest imt disse planene var fjellppsynsmannen Nrmann Heitkøtter frå Otta. Det ble sikkert sett på sm framtidsretta å åpne fr kraftutbygging g biltrafikk av de sm la fram frslaget. Men når vi ser på hvrdan Mysusæter- mrådet g vest- g sørsida av Rndane ser ut g blir brukt i dag, gir vi ss kanskje andre tanker m kven sm egentlig var framtidsretta. (Sitat Haugaløkken, Mysusæter vels nettside, ) Et planmessig tilbakeblikk Smmeren 1963 ble det registrert 258 hytter i mrådet. Prfessr Langdalen la i 1965 spesiell vekt på preget av uberørt fjell sm hvedfaktr fr hytteturismen. Frfatteren peker spesielt på utfrdringen med etablering av stikkveger til hyttene sm frverrer bildet g reduserer verdien av feriefjellet, g peker allerede i 1965 på behvet fr planleggingstiltak sm kan gi bedre trafikkavvikling. Avslutningsvis skriver Langdalen De mest uheldige sider av utviklingen i Mysusætermrådet kunne kanskje vært unngått m man i tide hadde utarbeidet en detaljplan g vedtekter. Mysusæter har i dag et intakt seterlandskap med både inngjerdete setervller g gamle seterhus. Setervllene er i ferd med å gr igjen, men nen av dem brukes frtsatt til beiting. Seterhusene er i all hvedsak vedlikehldt men de er ikke mdernisert g sånn sett gså i begrenset bruk. Det var disse kvalitetene prfessr Langdalen beskrev sm spesielt unike sammenliknet med andre setringsmråder. Nasjnalparkriket Nasjnalparkriket er destinasjnsselskapet i Nrd Gudbrandsdalen, der målsettingen er å bygge ut et prdukt sm er tilpasset nasjnalparkene med de muligheter g rammebetingelser sm knytter seg til alle nasjnalparkene i reginen. Det tilrettelegges fr skiturer, langrenn g tppturer i et vinterprdukt sm ikke har med Mysusæter verken på nettside eller i sesngavis. Ulike reiselivsaktører g beslutningstakere fra mrådet har ved flere anledninger vært representert på Grüne Wche i Berlin sm er verdens største frbrukermesse innen reiseliv. 72

8 Messedeltagelsen brukes aktivt fr å bygge nasjnalt mdømme g å understøtte til ethvert tid gjeldende reiselivstrategi Nasjnal reiselivsstrategi g nasjnale føringer I revidert statsbudsjett 2003 la regjeringen pp til økt verdiskapning g reiselivsmessig næringsutvikling i tilknytning til nasjnalparker g større vernemråder, den såkalte fjellteksten sm fikk tilslutning fra Strtinget. Regjeringen signaliserte her at den ville åpne fr økt miljøtilpasset turismevirksmhet sm ikke kmmer i knflikt med vernefrmålet i nasjnalparkene. Tiltak innenfr nasjnalparker g landskapsvernmråder i frbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kmmersiell eller ikke- kmmersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i frhld til vernefrmålet sm skal være avgjørende, ikke m tiltaket har næringsmessig betydning. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand. Her signaliserer regjeringen bl.a. at den tar sikte på å utarbeide en handlingsplan fr bærekraftig bruk g skjøtsel av nasjnalparker g andre vernemråder. Regjeringen mener at vern av natur er en gd investering gså sm ptensial fr verdiskaping. Gd frvaltning av vernemrådene er en frutsetning fr at reiselivet g andre aktører skal kunne ta ut næringsptensialet knyttet til investeringer utenfr mrådene, kmbinert med bærekraftig aktivitet inne i mrådene. Verdifulle pplevelser Regjeringens nasjnale reiselivsstrategi Også i den nylig framlagte nasjnale reiselivsstrategien sier regjeringen at den ønsker at nasjnalparker g andre vernemråder skal kunne tas i bruk fr reiselivet på en bærekraftig måte, g at Natur- g kulturarven i bygd g by skal sikres sm en ressurs fr lkalsamfunnene g fr lkal verdiskaping. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv en veg til høgare livskvalitet. Strategisk mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv sm helsefremjande, trivselsskapande g miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet g i naturen elles. Delmål: Område av verdi fr friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, pphald g hausting, g at naturgrunnlaget blir teke vare på. Det sentrale er at friluftslivet er miljøvennleg g helsefremjande. Frvaltningsplan fr villrein Frvaltningsplan fr villrein i Rndane g Sølnkletten legger strenge rammebetingelser til randsnene av villreinmrådet. Senest i januar 2015 km en evalueringsrapprt sm viste at villreinen lar seg frstyrre av mennesker på tur. Mysusæter ligger i en sne der det åpnes fr reiseliv g hytteliv, med mål m at tilrettelegging inn mt nasjnalparken ikke må bidra til økt bruk av villreinmrådet sm turmråde. Det skal ved tilrettelegging i randsnen, iverksettes avbøtende tiltak slik at tilretteleggingen ikke generer økt bruk av villreinmrådet. Hvedtema i scenariearbeidet i frbindelse med planen har vært: Rekreasjn, friluftsliv, aktivitet. I det ligger flkehelseaspektet. Ta vare på naturmangfldet. I det er gså villreinen inkludert. Samfunnsdelen, med landbruk, reiseliv, hytter, annet. Kunnskap, infrmasjn, pplæring 82

9 Sneinndeling i frvaltningsplanen. Sneinndelingen baserer seg på den knkrete bestillingen fra Miljøverndepartementet der man skisserer en tredeling mellm nasjnalt villreinmråde, randsner g bygdenære mråder jf. kap Planen følger knkret pp denne bestillingen ved å skissere følgende hvedinndeling; Nasjnalt villreinmråde (sne 1) Randsner: Buffesner (sne 2) Utviklingssne (sne 3) Mysusæter Bygdenære mråder (uten særskilte retningslinjer) Sne 1-4 er særskilte hensynssner der det skal tas hensyn til villrein i videre frvaltning av mrådet. Utviklingssnene er hensynssner i randsna til nasjnalt villreinmråde. I disse mrådene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lkalsamfunnet skal gså tillegges vekt. Det skilles mellm utviklingssnene. Sne 3 i Rndane er i hvedsak ei randsne med hytter g reiselivsbedrifter. Mer m sne 3) Klar styring av ny fritidsbebyggelse g andre tiltak gså i sne 3 g 4. Krav m avbøtende tiltak. Så langt mulig avklare g kanalisere ferdsel (friluftsliv g mtrisert ferdsel smmer g vinterstid) fr å redusere knflikt med villreinens behv. Priritere tilrettelegging fr aktiviteter g ferdsel i randsna g utarbeide sti- g løypeplaner (inkl. veger) sm sikrer en helhetlig frvaltning av mrådet. Føringer: Sterkere lkal frankring. Frslag til tiltak kmmer fra lkalt hld. I utgangspunktet var det ne skepsis fra kmmunene m dette hadde nen verdi fr kmmunene, m de skulle bruke stre ressurser på deltakelse i arbeidet i en ellers travel hverdag g m gruppene hadde reell innflytelse i prsessen. Et langsiktig perspektiv på arealfrvaltningen i planmrådet. Hvrdan ser vi fr ss planmrådet m i 2030? Et helhetlig perspektiv på arealfrvaltningen i planmrådet. Hvilken betydning har sterk utbygging i en kmmune fr mrådet sm helhet? Et bedre beslutningsgrunnlag fr plitiske vedtak: Hvilke knsekvenser har ulike valg? (Avveiing av ulike sektrinteresser, frdeling mellm kmmuner. Kmpensasjn. Dersm ivaretaking av villreinens levemråder medfører begrensing på lkale utviklingsmuligheter sm viser seg å ha stre negative lkaløknmiske effekter, vil dette gi grunnlag fr å diskutere kmpensasjnsrdninger med nasjnale myndigheter, fr eksempel i frm av et verdiskapingsprgram eller sm en del av kmmunenes inntektssystem. Handlingsdel i planen. Det er viktig fr trverdigheten at det blir en realistisk handlingsdel i planen. Dette betyr at det er en varig arena sm frvalter planen i framtiden g at det er øknmi til å gjennmføre tiltakene Om mmenter i vurderingene: 2) Mye av veksten i fritidsbliger vil kmme i mråder sm har liten eller ingen betydning fr villreinen. Fr kmmunene Nrd- Frn, Sør- Frn g Ringebu skjer allerede størsteparten av hyttebyggingen vest fr E6. Innenfr 92

10 planmrådet skjer hyttebyggingen ved knsentrert videreutvikling av eksisterende hyttemråder. Tendensen til å bygge nærmere bygda, utnytte eksisterende infrastruktur g ta vare på de stre sammenhengende villrein- g friluftsmrådene vil videreføres gså av øknmiske g miljømessige grunner. 3) En frtsatt reiselivsutvikling (inkl. fritidsbligmråder) på steder sm i dag har denne typen aktivitet vil primært øke ferdselen på de steder g til de tider det allerede i dag er flk i mrådet. 6) Attraktive g lett tilgjengelige tilbud på utsiden av villreinmrådet vil avlaste villreinmrådet. 9) Iverksetting av avbøtende tiltak må følges pp med tanke på å registrere g systematisere mer kunnskap m de faktiske effektene av ulike tiltak. Eksisterende veger g parkeringsplasser ppretthldes med de samme bruksmuligheter sm Bruk av veger tilknyttet i dag, frutsatt at de ikke er i strid med villreinens annen næringsvirksmhet arealbruk. Den til enhver tid eksisterende kunnskap skal begrenses til m villreinen legges til grunn. Brøyting av private vedkmmende næring. veger sm tidligere ikke er brøytt inn mt mråder Vegene bør stenges med der det er vinterbeite fr villrein bør unngås, Unntak bm. er brøyting i frbindelse med skgsdrift. Kmmunene bør utfrme retningslinjer m regulering av vinterbrøyting av veger jf. PBL 11-8 c). Parkering er ikke nevnt i fylkesdelplan. Ny reginal plan legger pp til at en skal ha de samme bruksmuligheter sm i dag, både når det gjelder eksisterende veger g parkeringsplasser, men at en skal vurdere regulering av trafikken i frhld til villreinens bruk av mrådene g ta i bruk ny kunnskap m villreinen sm freligger. Utviklingssne i randmråde, sne 3, er en sne sm har str samfunnsmessig betydning, samtidig sm deler av den er bilgisk levemråde fr villrein. Dette er i hvedsak mråder med hytter g reiselivsbedrifter med behv fr utvikling av infrastruktur. Randsne- mrådet brukes av villrein, men der kan utvikling skje innenfr visse rammer. Det blir lagt str vekt på samfunnsmessig utvikling sm tar hensyn til villreinen. Det er krav m avbøtende tiltak fr å dempe ferdsel g aktiviteter inn i nasjnalt villreinmråde. Oppsummert Det er mange nasjnale føringer fr utvikling i mråder tett pp til nasjnalpark g villreinmrådet, g det er samtidig en nasjnal g reginal reiselivsstrategi å ivareta de kvalitetene sm ligger i nasjnalparkkvalitetene. Rndane har særegne kvaliteter sm både fjellppsynsmann Heitkøtter g Miljøvernmyndighetene skal ha ære fr. Hytteflket har i følge prfessr Langdalen valgt Rndane sm hyttemråde nettpp på grunn av disse naturkvalitetene. Vi tilføyer; g ikke på trss av dem. 102

11 Hyttelivet på Mysusæter- en hundre år gammel histrie Hyttelivet rundt 1900 Påsken Vi leser fra hyttebka i Ulastua: Anstrengende tur fra dalen, men senere herlig vær g strartet føre. De ankmne gjester kunne vanskelig finne uttrykk fr den verveldende begeistring de følte, ved atter å befinne seg på de, fr skiløpere, fltte vidder. Tur på Ranglarhø i tungt føre. Dagen etter tur til Skjærilhø. Turen var en pplevelse hva angår vær g føre. Den lykketilstand sm kun den kjenner til, sm etter en i alle måter vellykket skitur nyter dagens velfrtjente hvil. Påsken påskedag - Turen frløp på beste måte. Frkst i Bukkelægeret. Den deilige dag ppmuntret til videre tur til Skjærilhø, hvr selskapet fant rikelig belønning i en herlig løype til Bløyvanghø. Og selv m det var synd å frlate denne herlighet, dr vi hjem, ver Ranglarhø. Påsken Sl, fint føre. Vi nådde Sukkertppskaret i klarvær, fikk se Smiubelgens bakside. Vi var invitert til en liten lunsj intim i PeerGyntstuen til Imbert. Fikk fin løype langs Grushaugen, frbi g venfr Lrd Garvaghs stue, i ett trekk til PeerGyntstuen. I det fjerne så vi allerede Imbert stå g hilse med flagget. 5 mann høy fikk vi akkurat plass i stuen, men da var det heller ikke anledning fr en flue til å klemme seg inn. Hjem ver Randi. Det strøk i ett fyk hjem. Den herligste aften g slnedgang. Igjen st planene høyt i sky m svimlende mrgenreveljer. Hyttelivet rundt 1950 På femtitallet var Antn Rusten g Ragnar Høgste en sentral del av hyttelivet. Rusten g senere Høgste - hadde nøkler til de fleste hyttene. Om vinteren fyrte de pp i vnene nen dager på frhånd, g de var sysselsatt med å bygge, reparere g bygge på etter behv g ønske. De dr skikjelken fylt pp med rypesekker g kartnger inn til hyttene. Alle parkerte på tunet der man ble traktert med kaffe g kaker hs Tra. I hyttebka står det m turer til Ljsåbui, til Skjerelhø g gjennm Glitterdalen. Løypene var tråkket pp av den sm var først ute. En av de fineste løypene gikk ver myrene bak Veggumfeltet g ver til Ranglartjønn. Derfra ned i Glitterdalen g inn til Felegeret. Kisk ble drevet av Magne Olsen g der var det litt av hvert; sjklade g gelepulver, hermetikk g mineralvann. Om smmeren var det melk i spann g byunger sm lærte både håndmelking g slått. Det var slalåmrenn i bakkene g byunger g bygdeungdm fant sammen i lek, fest g mr. 112

12 Hyttelivet i 2015 Ragnar Høgste fran huset sitt med parkeringsplass til hyttegjestene. Vi har med ss tapas, vin, krtreist kjøtt fra Annis på Ringebu, g vi har med trådløst nett, hver vår pc. Vi har frvarmet hytte (ringt inn med mbilen) g bestilt skuter på sms før vi reiste. Vi har med ss t par ski hver (tppturski g langrennsski). Klær henger på hytta g det meste vi trenger har vi på stedet. Med trådløst nett kan vi installere ss på hytta med et lass med jbbsaker g ta ss fri fredag eller mandag. Sitter på hytta g jbber. Lytter til Sptify, skyper med venner/barn i USA g tar et telefnmøte med jbben. I smørebden har vi musikk på øret mens familiens ski blir smurt med siste smørenyhet fr nullføre g blanke spr. På kvelden på vei til uteden ser vi nrdlys g hele fjellet bader i måneskinn. Bekmørkt ser vi aldri flere stjerner enn her. Uteden er ikke hva den var. Frbrenningsanlegget fungerer utmerket g det er til g med varme i rmmet. Dusjen er tilrettelagt med slcellesystem g hyttekmfrten er akkurat passe hytte. En lyd i bjørkekrattet g vi lurer på m det er en ulv sm tusler ver setervllen i måneskinn. Vi nyter fred, r g stillhet uten bilers frntlys i alle retninger. Vi leser gså på vellets nettside der en ber andre være snill å skru av utelyset når man ikke er på hytta. Utelyset generer. Det er j stjernehimmel g måne vi vil se. På sengen leser vi nettkjøpt bk på Kindle så sant vi ikke sitter g strikker ny ullkfte fran peisen en kpi av den farmr strikket på tyvetallet sm henger utslitt på knaggen i gangen. I mrgen skal bikkja få søke etter fugl i bjørkekrattet langs Ula. Og dagen etter skal vi ta en tur på Sukkertppen g kjøre ned igjen på de nye tppturskiene våre g flyte helt ned til hytta. Og ungene kan ake ver alt g hvr de vil uten å bli kjørt ned av biler. Dagen etter er det inn på skispret- appen g sjekke hvilke løyper sm er kjørt. Yr- appen er i bruk hele tiden sammen med ulike avis- apper sm gjør ss uavhengig av papiraviser g kisk. Er man usikker på hvr man er ute på vidda er det bare å sjekke Ut- appen g gps- trackingen der. Enklere kan det ikke bli. Det er ikke snakk m frtiden. Fremtiden er på vei. Den er uten bilkø - sm vi alle er så møkka lei etter å sitte en time i bil i kø hver mrgen g hver kveld til g fra jbb nede i travle strbyen. Frihet fra bil. Det er lykke det. 122

13 Mysusæter et naturtilpasset reisemål Naturbasert turisme grad av tilrettelegging versus urørthet Vi frmes av stedene vi er på. På Mysusæter er vi frmet av å være tett på nasjnalparken, nen har frtsatt seterminner intakt g alle har tilpasset seg de strenge rammebetingelsene nærheten til nasjnalpark g villrein har gitt. Flere av stiene på vidda er brte ved at merking er fjernet. Nen skiløyper er lagt m (bak Randen g mt Eldåbu), mens nytt løypenett er etablert slik at det i dag er et sammenhengende skiløypenett fra Høvringen, via Kampen til Mysusæter, Raphamn, Kringseter, Kvams Nyseter g Rndablikk. Nye pplevelser g aktiviteter følger av DNTs aktiviteter, padlernes arrangement i Ula g det siste tilskuddet Furusjøen Rundt Trippelen sm samler mange hyttebrukere fra Mysusæter. Destinasjnen er i utvikling. Men stltheten av nasjnalparken, det sårbare dyrelivet g de spektakulære fjellene frmer hyttegjestene til å leve sitt hytteliv i pakt med naturen g naturkreftene. Ikke minst på grunn av nærhet til nasjnalpark g villreinmråde, har Mysusæter utviklet et bærekraftig reiselivsprdukt (se figur 1) sm er særlig tilpasset naturverdiene, Dette er gså et fremtidsrettet prdukt frdi etterspørselen etter urørt natur blir stadig mer eksklusivt. I tilrettelegging fr et slikt prdukt, må det søkes kvalitet framfr kvantitet. Vlum blir i denne sammenheng mindre interessant. I stedet søkes utviklet et unikt prdukt, rettet mt et lite segment, sm er villig til å betale en høyere pris fr knapphetsgder. Figur 2 Ulike frmer fr naturbasert reiseliv Kilde; Mehmetglu, Karakteristikker ved alternativ turisme, basert på lkal attraktivitet, lavt vlum g fred, r g stillhet kan ppsummeres sm i tabellen under. Det kjennetegnes ved at det er mange lkale leverandører g få stre 132

14 investrer, prduktet passer inn i det eksisterende miljøet g det utvikles en gjensidig frståelse mellm turister g lkalbeflkning. Utvikling av et bærekraftig reiselivsprdukt, sm bygger på småskala næringsaktivitet g gd naturtilpasning, vil ikke passe alle kategrier brukere. Det blir derfr en sterk markedssegmentering. På den annen side stemmer dette verens med det tilbudet sm allerede er på stedet. Det betyr at de sm er i mrådet i dag, har valgt mrådet nettpp på grunn av disse kvalitetene. Det gjør strategien enkel å gjennmføre g implementere. Under har vi beskrevet kvaliteter ved et slikt prdukt. Mysusæters kmparative frtrinn sm reisemål Utvikling av Mysusæter sm et reisemål knytter seg først g fremst til panramaet av fjell, synlig fra tppen av Tjønnbakken. Den knytter seg videre til nærhet til nasjnalparkriket g Nrd Eurpas eldste villreinstamme g kanskje gså at det er en rekke rvdyr i mrådet. Følelsen av urørthet er abslutt til stede. Landskapet er Mysusæters frtrinn fjellpanramaet er brukt i mange sammenhenger. Turmuligheter smmer g vinter er umtvistelig Mysusæters kmparative frtrinn. 142

15 Eksisterende reiselivsprfil Nasjnalparkriket Sel har allerede valgt en reiselivsprfil (Grüne Wche ) g frtrinnene er i tråd med Innvasjn Nrges strategiske satsing. Under har vi listet pp elementer i et naturbasert reiselivsprdukt sm egner seg gdt under lgen nasjnalparkriket. Men hvedprduktet er følgende: et skiløypenett på ttalt 300 km. Panramautsikten mt Rndene er ekstrardinært spektakulært. et merket stinett sm spenner ver meterstpper, DNT- rutenett med vernattingshytter g et fiske- g badeeldrad i alle retninger, enten man velger å bade i en elv, et tjern eller i Furusjøen. Et intakt seterlandskap sm er i ferd med å frvitre men sm kan repareres g gjøre Mysusæter til en hyttegrend g et seterlandskap. Flere detaljer under. Vinterprduktet 300 km preparerte løyper Løypenettet i Mysusæter- Raphamn- mrådet er direkte knyttet pp mt løypenettet på Høvringen g Kvamsfjellet. Til sammen utgjør dette løyper på hele 300 kilmeter. Tre løypelag kjører løypene g det er i all hvedsak kjørt spr slik at nettet kan brukes sammenhengende. Løypa mellm Mysusæter g Peer Gynt har ne begrenset preppemfang, mens Kvamsfjellet løypelag har utviklet sitt løypenett g ikke minst har arrangementet Furusjøen Rundt (20 g 45 km langt turrenn) bidratt til økt bruk av hele dette løypenettet. Utviklingen i Kvamsfjellet er gså viktig sm avlastning fr bruk av villreinmrådet i Rndane. 152

16 Løypenettet på Høvringen mfatter et nytt løypenett mt Kampen g det kjøres 120 km spr i mrådet Løypenettet Mysusæter/Raphamn mfatter 68 km spr g bindes sammen ved Luseby, Elgsvika g Kringseter. Kvamsfjellet løypelag er den største aktøren g tilrettelegger 114 skiløyper. Løypenettet på Høvringen g Kvamsfjellet ligger inne i på der trackingsystem følger preppemaskinene. Dette gjelder ikke fr R/M løypelag. Trll løypa Trll- løypa starter i dag på Venabu, mens den nrdlige delen gjennm Mysusæter er fjernet. Denne er det aktuelt å gjenåpne. Det er da strekningen Frydalen evt Kvamsnyseter Venabu sm gjenstår fraå være et sammenhengende løypenett med preparerte spr fra Høvringen til Lillehammer. DNTs kvista løyper fra Dvre til Lillehammer DNT kvister vinterløyper fra Hjerkinn til Lillehammer g et strt hyttenett er bygget langs denne løypa. Traseen er mye brukt g en av de mest ppulære vårskiturene til DNT. Til sammen er disse løypenettene et unikt tilbud fr hytteflk, lkalbeflkning g fjellvandrere. Tppturer Det er mange tppturmuligheter i mrådet. Alle meterstppene er enkle å bestige g flere kan gås av gangen ved å følge fjellryggene meterstpper Ta turen til alle meterstppene i Rndane; Rndeslttet 2183mh Vinjernden Strrnden Strsmeden Veslesmeden Digerrnden Midtrndene Høgrnden 162

17 Sagtind meterstpper Ti turer sm det er enkelt å nå smmer sm vinter. Fltt utsikt fra alle sammen Kaasi Berget Ranglarhø Gråhø Svinslå Raphamnfjellet Frmkampen Skjerelhø Skjerelfjell Randen Elver, vann g fsser 5 fsser Mysusæter har stre, fltte elver sm i sin tid ble vernet gjennm verneplan fr vassdrag. Følgende fsser g stryk er spektakulære g verdt et besøk: Vesleulafssen Brudesløret Strulafssene Skliene Spranget Kulturpplevelser, gelgi g unikt dyreliv Kulturpplevelser Reinsgravene merket sti langs Ula til Spranget Lrdehyttene i fjellet; Ljsåbui g Høglftet Kristinspelet Høyfjellsknserten Ved Rndane Rndablikk Gardimillm Krigshistrie Reiret Nedre Havnsetra på Kampeseter flaggstangen Gelgi Rustgruvm Kvitskriuprestin Kaasi- hulene Juv (Rndvassbu m fl 172

18 Alle 5 rvdyr på ett brett Jervespr Jerv Ulv (ver Mysusæter 2013) Bjørn (på Mysusæter 2014) Ørn Gaupe (i Uladalen) Setre på Mysusæter Hle Skjenna Lftsgård Geitsiden M Havn Nyhusm Leirhlet Kleivmellm Ottekra Ulvlden Prestegårdssetra Kleivimellem Pungsetrene Villreinstammen Nrd Eurpas eldste villreinstamme Egen frvaltningsplan fr villrein 182

19 Smmeraktiviteter Stinett Det er et strt stinett rundt Mysusæter. Magne Thørings mangårig arbeid med merking av stiene ble belønnet med Kngens frtjenstmedalje. Nettet mangler turkart, det mangler et turløypeutgangspunkt med kartpresentasjn g merking ut fra butikken. DNTs rutenett gir tilgang til en lang rekke medlemshytter i DNT. Sykkelstier Kvamsfjellet har etablert et eget sykkelrutenett sm går rundt Furusjøen g sm er lagt inn i et eget kart sm ligger fr salg. Turrientering Raphamn Det er utviklet turrienteringskart ver Raphamnfjellet g det settes årlig ut 40 - pster sm tilrettelegges i - mapper sm er til salgs i butikken på Mysusæter g sprtsbutikker i Otta. Eget tur- - tilbud fr barn med brnse, sølv g gullmerker etter antall ganger gjennmført. Fiske Flere av elvene er gde fiskeelver. 5 badevann På varme smmerdager er det mange fltte steder å bade. Fr eksempel: Furusjøen Hlstjønn Klufttjønn Bergetjønn Ula Arrangementer i dag Furusjøen Rundt- trippelen skirenn, sykkelritt g løp Elvepadledagene i Ula trekker mange tilskuere g deltakere. (juli) Mtbakkeløpet Frmkampen Opp Orienteringsløp Raphamn (juli) 192

20 Mysusæters hytteturister har valgt bilfri vinter Ski in ski ut Den mderne hytteturist trekker pp til hytta g jbber gjennm vale helger, g har muligheter fr all ønsket kmmunikasjn med mverdenen. Med en hverdag i strbyen der man sitter i kø i pp mt en time hver vei mellm jbb g hjem, har en bilfri hverdag på hytta str verdi. På hytta på Mysusæter får man nettpp det. Mange har valgt å investere flere milliner i en hytte i et veiløst vinterlandskap. Ski in ski ut er et kjent reiselivsbegrep. Det får vist seg til fulle i et mråde der turskiløypa passerer ved hytteveggen g du slipper å reise av sted med bil til utgangspunktet fr løyper, slik man må på Sjusjøen, Gålå g andre steder. Det nye hyttefeltet under Berget g i Veggumfeltet ble regulert uten vinterveg. Mange av hytteeierne sm har bygget her har valgt å bygge frdi det er veiløs vinter. Undersøkelsen vi har referet til under, illustrerer nettpp dette. Flk finner fram til det hyttestedet sm passer fr en selv. På Mysusæter har flk valgt sitt hyttested ut fra reisemålets særtrekk g frtrinn. Hvilken hldning til brøyting har de sm kan få vinterveg til hyttedøra? (Ulvangsvegen) Undersøkelsen 41 spurt de hytteeierne sm er lkalisert langs den ubrøytete delen av Ulvangsvegen m de ønsker å få brøyta veg helt fram til hytta eller ikke. Det er ttalt 51 hytter i utvalget. 10 har det ikke vært mulig å få tak i. Der vi vet at eier er brøytefrkjemper er dette ntert uten at persnen er direkte spurt. Resultat Resultatene av undersøkelsen er ppsummert i tabell 1 under. Tabell 1 Brøytetilhengere/mtstandere langs Ulvangsvegen. Felt A Felt B Felt C Felt D Sum Fr vinterbrøyting Mt vinterbrøyting Ikke tatt stilling Ukjent/vet ikke Fr felt se kart figur 2 - under. Kun 15 av de 51 hytteeiere sm kan få bilveg helt fram langs Ulvangsvegen ønsker brøyting. 51 kan få veg helt fram til hytteveggen langs Ulvangsvegen. Men kun 15 av disse ønsker vinterveg helt fram. Det betyr at alle investeringene sm gjøres i frbindelse med ny skiløypetrasé g framtidig brøyting må betales av 15 hytteeiere. I tillegg til disse kmmer de sm ønsker brøyting g sm har hytte på andre siden av Ula. Dersm deres stemme resulterer i flertall fr brøyting, vil denne gruppen, sm allerede har skiløype utenfr egen hyttedør, resultere i uønsket belastning fr de sm br langs vegen g sm vil få størst ulemper ved brøyting. Felt B representerer hytter sm blir mest berørt av økt trafikk. Blant disse er det kun 3 sm ønsker brøyting, mens hele 7 ønsker ikke brøyting. Det er nærliggende å tr at deres situasjn påvirkes av at de har hytter beliggende tett ved vegen, g de vil heller ikke få skiløype ved hytta. De vil miste sin ski- in- ski- ut- mulighet. De må 202

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Kyrkjebygdheia Løypelag. Årsrapport 2015

Kyrkjebygdheia Løypelag. Årsrapport 2015 Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 2015 Årsrapprt 2015 - Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 1. Generelt g Styrets sammensetning Sesngen 2014/2015 markerte det tredje driftsåret fr Kyrkjebygdheia Løypelag

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD

ØVE RE GGA FJE LLGÅRD ØVE RE GGA FJE LLGÅRD Øveregga Fjellgård ligger i Sknedal, Gauldalen -73 km fra Trndheim ca. 1 times kjøring. Har vernatting fr Stille hviler Øveregga Fjellgård ved hellinga til Byådalen. Om man kmmer

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Dato 040 11/2386 31.08.2011

Arkivkode Arkivsaknr. Dato 040 11/2386 31.08.2011 Sentraladministrasjnen Ntat Til: Fra: Kpi: Skurdalen Grendeutvalg v/ Britt Haugen Lars Ole Skgen Arkivkde Arkivsaknr. Dat 040 11/2386 31.08.2011 SKURDALEN GRENDEUTVALG - SVAR PÅ SPØRSMÅL Det vises til

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

REFERAT medlemsmøte. Jan Evensen fra Folkeuniversitetet redegjorde om BKA-kurs som er gratis for våre medlemsbedrifter.

REFERAT medlemsmøte. Jan Evensen fra Folkeuniversitetet redegjorde om BKA-kurs som er gratis for våre medlemsbedrifter. Sammen m gde vekstvilkår REFERAT medlemsmøte Sted: Skagerak Arena Dat: 03.02.15 Tema: Behvet fr næringsarealer i Grenland v/ Grenlandskmmunene g Telemark Fylkeskmmune Antall deltagere: ca 80 Infrmasjn

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Spørsmålet om vinterbrøyting av Ulvangsvegen startet allerede i 2002 På i årsmøtet til Mysuseter vel 27. juli

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15 KaggefssEmbretsfss Elveeierlag v/jhan Staerkebye Snarumselva Elveeierlag v/tr Justad Jhansen Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30 3360 Geithus 3370 Vikersund l Amt g Omegn Fiskefrening. v/ Vegard Strand

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg:

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg: Revidert NM-finale Beskrivelse: Dagens NM-finale behldes med åtte lag. Vi freslår imidlertid en del endringer sm fr så vidt kan innføres samlet eller hver fr seg: NM-finalen arrangeres fast på Haraldsheim

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. MERK: Aktivitetene i denne Handlingsplanen gjelder fr 2013 g til Landsmøte 2014. Budsjettet sm vist er fr periden 1.1.2013 til 31.12.2013 da budsjettet fr 2014

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013

Blå Kors barne- og ungdomsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 1 Blå Krs barne- g ungdmsråd (BUR) REFERAT MØTE 2/2013 Dat/tid: 06.09.13-08.09.13 Sted: Ulsteinvik g Nerlandsøy Til stede: Tre Hareide (invitert, leder Ålesund BKU), Yngve Anderssn (Krpssjef fr speiderne),

Detaljer

Årsberetning for Haugastøl Vel (HV) 2014

Årsberetning for Haugastøl Vel (HV) 2014 Årsberetning fr Haugastøl Vel (HV) 2014 Styret har i året hatt følgende sammensetning: #### Tm W. Knw leder Knut Blm Sørensen - nestleder Siv Wulff kasserer Trhild Flaskerud styremedlem med spes. ansvar

Detaljer