Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter. Årsrapport Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter. Årsrapport 2009. Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin"

Transkript

1 Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Årsrapport 2009 Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin

2

3 Innhold RAKOS-året Kort om arbeidet i RAKOS RAKOS på studietur til Odense Samhandlingsreformen også avhengig av telemedisin RAKOS forskning årsrapport Rapport fra fagkoordinatorene Ambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Medisinsk nødmelde tjeneste Bilder fra ERC-kongress i Køln oktober Medisinsk nødmeldetjeneste teknisk Rapport beredskap Nøkkeltall RAKOS Rapport fra SNLA Vedlegg 1: Vitenskapelige publikasjoner og fagprosjekter Vedlegg 2: Høring nødmeldetjenesten Vedlegg 3: Innlevert elektronisk rapport til Samarbeidsorganet Søknadsskjema RAKOS Helse Vest Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Johns Hopkins Hospital, USA, har etablert: Årsrapport 2009 Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin Hospital at home Samhandlingsreformen: mer medisinsk behandling utenfor sykehus Opplag: 400 stk Utgiver: RAKOS Helse Vest Layout/trykk: impressmedia.no Forsidefoto og montasje: Elfinn Færevåg

4 RAKOS-året 2009: Året har vært preget av: Videreutvikle samarbeidet i nettverket Implementering av tiltak foreslått i Plan for prehospitale tjenester i Helse Vest Nettbasert undervisning Forskning Prosjektarbeid i nettverket. (Ut i Europa?) Tema: Samhandlingsreformen og de akuttmedisinske tjenester Felles nødnummer og felles nødsentraler Olav Eielsen, leder Foto: Kristine Dreyer, KOKOM 2009 har både vært preget av god aktivitet innen forskning og et ennå tettere faglig samarbeid i nettverket. Året og sakene i nettverket har også vært preget av de store utfordringer helsevesenet står overfor i årene som kommer som vil sette nye krav til de akuttmedisinske tjenester. På fagsiden vil jeg spesielt trekke frem den felles nettbaserte undervisningen som AMK-miljøet har startet, og som ambulansetjenesten planlegger å starte opp neste år. Stikkord for nettverksarbeidet er jo flere til å dele på arbeidet, desto bedre og mer arbeid kan bli gjort. Oppgavene øker år for år. Derfor er det viktig at man i fellesskap kan arbeide mer rasjonelt. Nettbasert fellesundervisning er et godt eksempel på en rasjonell måte å drive undervisning på. (Jfr. side 10 ) Felles nødnummer men ikke felles sentraler? Av de store sakene som har dominert i 2009, må spesielt nevnes innstillingen fra det interdepartementale utvalget som har vurdert felles nødnummer og felles nødsentraler. På tross av sterkt engasjement fra det medisinske fagmiljøet, bl.a. i to dialogkonfe ranser, foreslo utvalget en modell som innebærer nedleggelse av publikums direkte nummer 113 til helse og nedleggelse av AMK-sentralene og den medisinske nødmeldetjenesten. Politiet, som i prinsippet hadde tilsvarende argumenter som helse, ble hørt av utvalget og skal opprettholde sine fagsentraler. Saken har vært grundig drøftet i nettveket, og RAKOS har tjenestevei sendt høringsuttalelse. Dette har videre vært grundig behandlet i RHF-ene. De fire RHF-ene har i fellesskap sendt høringsuttalelse som beskriver konsekvensene for helsevesenet på en svært god måte. Det er viktig at fagmiljøet er kjent med RHF-enes synspunkter, og vi har derfor valgt å ta med denne høringsuttalelsen som et vedlegg til årets rapport. Samhandlingsreformen Den andre store saken vi har drøftet i nettverket, er utfordringene i forbindelse med Samhandlingsreformen. Når det kommer tydelige signaler om kursendring slik en kan lese det i Samhandlingfsreformen, er det viktig for alle fagmiljø å kjenne til de helsepolitisk langsiktige målene slik at kursen kontinuerlig kan legges om i rett retning. Ved all planlegging bør følgende forutsetninger legges til grunn: 1) Mindre til sykehus, mer til kommunene: Det blir dempet vekst i sykehussektoren, dvs at man kan ikke påregne å bygge nye store sykehus og dermed øke antall senger, eller øke antall senger på dagens sykehus. Det er klare helsepolitiske signaler om at veksten innen helse skal skje innen kommunehelsetjenesten. 2) Økt behov for helsetjenester Alderssammensetningen fra 2010 tilsier økt behov for helsetjenester, noe som er illustrert ved figurer nedenfor (ref Johannes Kolnes, Sola -konferansen 2009) 4

5 Konklusjon: Dersom alle som trenger dagens form for sykehusbehandling i fremtiden skal få behandling av samme kvalitet, må dette skje på en annen måte enn i dag. Kommunehelsetjenesten skal kvalitets utvikles og overta en del av dagens sykehusbehandling, og syke husene må Pasientforløp Før: jobbe smartere : f.eks. redusere liggetid, og eventuelt fortsette sykehus behand lingen på f eks DMS eller i hjemmet. Her må telemedisin tas i bruk. Uten landske syke hus har begynt å utnytte senge kapasiteten i hjemmet og har etablert Hospital at home. Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted til rett tid Dette fremtidsbildet skaper store utford ringer for de prehospitale tjenester som til daglig arbeider i grense flaten spesialisthelsetjenesten og kom munehelsetjenesten. Behov for økt beslutningsstøtte, økt behov for prioriterings og faglig sorte ringskompetanse vil stå sentralt og må videreutvikles i AMK-sentralene. Når mer av dagens sykehusbehandling skal skje utenfor sykehus, vil utvikling av telemedisin, nye måter å samhandle på, være avgjørende for å lykkes. Ambu lanse tjenesten må bl.a. i større grad regne med å bli benyttet til oppfølg ning av f.eks. Hospital at homepasi enter. De må kunne assistere på distrikts medi sinske senter, på forskjellige kom mu nale behandlingsinstitusjoner og hos primærlegene. Samhandling er stikkordet. For å illustrere utfordringene i Sam handlingsreformen, har vi laget følgende skisser som illustrerer det gamle, enkle pasientforløp og en fremtidig modell der utfordringen blir å sende rett pasient til rett sted for rett behandling til rett tid.. Nå: Figurdesign: RAKOS EF Ut i Europa? Prosjektarbeidet i RAKOS har hittil hoved sakelig vært preget av lokale pro sjekter, og noen nasjonale prosjekter. RAKOS ble i år foreslått som partner til SINTEF i forbindelse med et stort EUprosjekt Bridge som har en finansiell ramme på ca NOK 160 mill. For å kunne gi befolkningen best mulige hjelp ved store ulykker og katastrofer, er EU opptatt av å bedre samhandlingen mellom alle instanser og etater som yter assistanse i slike situasjoner Utvikling av gode samhandlingsmodeller og en tilpasset teknologi vil stå sentralt i dette prosjektet. Prosjektet skal ledes av SINTEF, og det er planlagt et konsortsium der flere tunge europeiske forskningsmiljøer inngår. Den eneste norske partneren i søknadsprosessen er RAKOS. Vi sa i november ja til en kvalifiseringsprosess fordi dette ville gi god informasjon om prosjekt arbeid innen EU: Dersom prosjektet blir godkjent, vil en RAKOSdeltakelse være faglig verdifull og stimulerende for nettverket. Konklusjon på kvalifiseringsprosessen forventes sommer Ut fra aktiviteten og saker i 2009, blir 2010 enda mer spennende 5

6 Kort om arbeidet i RAKOS Terje Olav Øen administrativ leder (Foto: RAKOS) Nettverksforum En av de viktigste oppgavene som RAKOS har, er å skape god samhandling mellom de prehospitale tjenester i Helse Vest. Også i år er det gjennomført fire møter i nettverksforum- tre møter i Bergen og ett på Sola strandhotell. Her samles ledere og rådgivere for AMK og nødmeldetjenesten, ambulanse- og luftambulansetjenesten. I år har flere viktige tema vert drøftet og under har vi nevnt de viktigste(*): Samhandlingsreformen og hva det betyr for de prehospitale tjenestene. 112 og felles nødmeldesentraler innvirkning på helsetjenesten E-læring som utviklingsverktøy for kompetanse Bruk av telefonkonferanser i opplæring for AMK-operatører Pandemi og svineinfluensa Traumebehandling/koordinering Gjennomgang av rapporten om de prehospitale tjenester HOD MOM Rekvirering av luftambulanse nye retningslinjer Oppfølging av prehospital plan, der det planlegges internkontroll hos hverandre har vært forsøkt gjennomført. Men en ble i 2009 enig om at foretakene selv gjennomførte dette med observatører fra et annet foretak. Så vil en ved senere anledning vurdere om man kan revidere hverandre. Leder for nettverksforum har vært Leif Landa, Helse Fonna. Arrangementer: 4 møter for Nettverksforum. Arrangert tre i Bergen og ett i Stavanger Arrangert work-shop for Helse Vest: Need to know innsamling av data og informasjonsflyt i prehospital kjede. Arrangert på SUS Tilrettelagt nasjonalt møte for medisinsk nød melde tjeneste på oppdrag fra RAMK-forum. Sted: Stavanger, Sola Strandhotell Diverse mindre fagsamlinger i regi av fagkoordinatorene (*) For fullstendig oversikt vises til side 17 Arbeidet i RAKOS-kollegiet Arbeidet er fortsatt organisert med fagkoordinatorer for de ulike feltene (se egne rapporter). Man har startet med faste telefonmøter hver tirsdag kl på minutter for å holde kontinuitet i arbeidet og oppdatere hverandre på prosesser. Videre er det gjennomført månedlige arbeidsmøter for fagkoordinatorene i tillegg til møter i nettverksforum. Dermed får vi en løpende kontinuitet i arbeidet. Det har vært gjennomført en streng oppfølging av pågående prosjekter som ikke er avsluttet i samsvar med milepælsplaner og søknad. Langsiktig handlingsplan har vært et gjennomgående tema på flere møter. Controller Egil Kolnes, ved økonomiavdelingen ved SUS fører regnskapet for RAKOS, og er svært behjelpelig på alle måter. Han deltar på våre arbeidsmøter ved behov. Leder har møte med divisjonsdirektør H.T Frydnes ca en gang pr måned. Divisjonsdirektør har også vært tilstede på noen driftsmøter og vist stort engasjement for å følge opp kompetansesenterets drift. Seniorkonsulent Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF har vært RAKOS kontaktperson i Helse Vest, og samarbeidet fungerer svært godt. Nytilsatte Fagkoordinator for luftambulansetjenesten Svein Arne Hapnes, Helse Stavanger ønsket å slutte og ny fagkoordinator er Bjarne H. Vikenes fra Helse Bergen. Vi takker Svein Arne Hapnes for sin solide innsats i RAKOS helt fra starten i Få har mer kunnskap om luftambulansetjenesten enn Hapnes. Terje Olav Øen, Helse Førde er engasjert ut 2009 som administrativ leder i deltidsstilling. Han fortsetter også i Samti dig ivaretar han fag ko ordi nator funksjon innen Beredskap og støtter opp om ambulanse tjenesten. Han har derved overtatt for Unni Eskeland, som hadde som forutsetning at hun kun hadde mulighet for å fungere i stillingen i en begrenset periode. Vi takker for det arbeidet Unni Eskeland har utført på en svært verdifull måte. Med de knappe personalressurser RAKOS rår over, har Unni Eskeland sagt seg villig til et tidsbegrenset engasjement som prosjektsykepleier med, ansvar å følge opp diverse prossjekter. Nettverksmøte Det er avholdt to møter i nettverksmøte. Nettverksmøte har to oppnevnte represen tanter fra hvert H.F. og tildeler prosjektmidler til utvik ling av tjenesten to ganger årlig. Se oversikt. Konferanser RAKOS har vært til stede med repre sentanter på ulike møter og konferanser nasjonalt og internasjonalt, både som deltagere og forelesere: April AMIS brukerforum Olav Eielsen, Elfinn Færevåg, Terje Olav Øen Juni Locus brukerkonferanse Studietur til Universitetssykehuset i Odense i forb med telemedisinprosjekt Olav Eielsen, Elfinn Færevåg, Brit Nordbø sammen med ledelsen ved Dalane DMS Sept. FLISA konferansen Gøteborg Terje Olav Øen Okt. Ambulanseforum 2010 Brunstad Olav Østebø, Terje Olav Øen ERC-konferanse Køln Brit Nordbø, Unni Eskeland, Olav Eielsen, Nov. AMK-konferanse Sola Strand hotell Olav Eielsen, Elfinn Færevåg, Olav Østebø, Terje Olav Øen, Brit Nordbø 6

7 Telemedisin 1 RAKOS på studietur til Odense Ved teknisk fagkoordinator, siv.ing Elfinn Færevåg Odense universitetssykehus har sammen med teknologiske miljøer utviklet interessante telemedisinske løsninger. Spesielt har firmaet Medisat i Odense, med bl.a. statlige midler utviklet interes sante løsninger for KOLS-pasienter og hjertesviktpasienetr. Dalane DMS ønsket å utprøve slike telemedisinske løsninger og deltok sammen med RAKOS på en studietur til Odense for å studere utstyret nærmere samt se det i praktisk bruk på sykehuset. Erfaringene i Odense viste at liggetiden på sykehuset for KOLS-pasienter gikk drastisk ned. KOLS-kofferten, oppmontert i hjemmet gjorde det mulig å for kols pasientene å dra hjem fra sykehuset en dag eller to etter et akutt anfall, og der å få overvåket sykdomsforløpet til situasjonen har bedret seg. Dette tar vanligvis 8 10 dager. Uten denne løsningen måtte pasi enten være innlagt på sykehus i hele perioden. Pasientene kan ha flere akutte episoder som dette løpet av året. Siden det er et stort antall pasienter som har KOLS, vil løsningen avlaste sykehusene for mange liggedøgn. Oppskalert ville løsningen teoretisk kunne redusere liggetiden for disse pasientene fra ca liggedøgn til ca liggedøgn. KOLS-kofferten er svært enkel i bruk. Den har en innebygget billedskjerm og videokamera med god lydkvalitet. Det kan koples til ulike sensorer, og for KOLS-pasienten er det spirometer og pulsoksymeter. Hver dag har pasienten timeavtale med sykehuset om å gjennomføre en legevisitt dvs en video-samtale og måle lungekapasiteten. Pasienten trenger bare å åpne kofferten, så er utstyret klart. Den har bare én knapp som benyttes ved akutte situasjoner. Demonstrasjon av Kols-samtale med pasienten ved Odense sykehus. Når pasienten blåser i spirometeret kan legen eller sykepleieren på sin skjerm se hvordan pasientens lunger fungerer, og gi råd om medisinering og annet. Det er viktig for forløpet av den akutte situasjonen at pasienten føler seg trygg. Det er nettopp det denne løsingen bidrar til. Siden pasienten ser legen/sykepleieren og kan snakke ubesværet med denne i god kvalitet, blir det nesten som å sitte i samme rom. Siden en kan gjennomføre undersøkelsen og diskutere resultatet der og da, gir det pasienten den nødvendige tryggheten. Det er også et viktig moment at pasienten føler seg mer vel i eget hjem enn i et uvant sykehusmiljø. Prosjektet som planlegges ved Dalane DMS under ledelse av overlege Johannes Bergsåker-Aspøy følges med stor interesse. Det blir Medisats første installasjon utenfor Danmark og det er stor for ventning til resultatet av prosjektet. Det er planlagt å gå over to år. AMK-sentralen ved Stavanger Universitetssjukehus har deltatt i arbeidet da en ser at dette kan være ett av virkemidlene for å oppnå målene i Sam handlingsreformen. Spirometeret som blir brukt. Foto: Elfinn Færevåg Foto: Elfinn Færevåg Adm. dir Kurt Christensen demonterer Kolskofferten for Olav Eielsen (AMK SUS), Torunn-Helen van Silfhout (Dalane DMS). Foto: Elfinn Færevåg 7

8 Synspunkt: Samhandlingsreformen også avhengig av telemedisin Elfinn Færevåg, siv ing. Fagkoordinator RAKOS, teknisk system koordinator for medisinsk nødmeldetjeneste Samhandlingsreformen og eldrebølgen er på ingen måte bare et norsk fenomen. Mange land over hele verden forbereder seg på det samme da de ser at sykehusene ikke kan ta unna for alle helsepro blem ene. Helseforebyggende tiltak vil prioriteres i mye større grad enn det gjøres i dag. Men likevel regner en med at det vil bli et misforhold mellom behovet for sykehusbehandling og behand lingskapasitet. Derfor er det bl a stor oppmerksomhet på at en må ta i bruk telemedisinske løsninger for å bidra til å løse disse utfordringene. I januar 2009 utpekte Frankrikes president Sarkozy telemedisin som et nasjonalt prioritert område. Det skjer et interessant sammenfall i tid mellom eldrebølgen og utviklingen av telemedisinsk utstyr. Mobiltelefonen er et godt eksempel. Den er blitt så billig, liten og enkel i bruk at den har fått en enorm utbredelse. Det bygges stadig flere funksjoner inn i enhetene og de vil også kunne brukes til telemedisinske formål. Medisinsk utstyr vil integreres med kommunikasjonsløsninger, det være seg mobiltelefon eller internett. Dette faller godt sammen med den sterke utbredelsen av bredbånd. Utviklingstrekk for elektronikk: Lav pris gir store antall som igjen driver prisen ned Størrelsen på utstyret blir sterkt redusert Elektroniske medisinske sensorer får bedre ytelse, måler flere parametre, og de kan lages svært små. Bruk av elektronikk gjør det svært enkelt bruke å utstyret samtidig som de kan gjøres svært avanserte. Sensorene sammen med elektronikken kan stå i hjemmet eller bæres på-, gå inn i eller implanteres i kroppen. Elektroniske doserings- og stimuleringsenheter kan tas i bruk i hjemmet, mobilt på eller i pasientens kropp. Bredbånd er under sterk spredning i hele befolkningen, trådløst og fast. Utstyret kan «snakke» mer og mindre automatisk med medisinsk kompetanse over alle avstander. Det kan rapportere om måleverdier, endringer og få svar tilbake om tiltak. Sammen med videoløsninger kan det etableres rammer der pasientene føler seg vel ivaretatt og trygge på at den behandling de får, er optimal. Kombinasjoner av teknologi kan gi helt nye diagnostiske- og behandlingsmessige muligheter. Organisering Markedet for telemedisinske løsninger antas å bli enormt. Leverandørene vil kjempe for å fremme egne produkter og posisjon i dette markedet. Vi vil derfor få et uendelig utvalg av løsninger som ofte ikke kan snakke med utstyr fra andre leverandører. Brukernes representanter (myndighetene) må sikre standardisering av grensesnitt slik at informasjonsflyten og utnyttelsen av utstyr blir best mulig og kostnadene lave. Det må stilles brukerkrav som grunnlag for utvikling og anbudsarbeid. En må ha kompetanse for å velge riktige løsninger. Ulike kompetansesentre vil ha viktige roller her. Disse bør følge med i og delta i det som skjer i utlandet. Det norske markedet er for lite til å være interessant. Myndighetene har en oppgave i å legge til rette for grunnstrukturen i slike tilbud. Det kan være alt fra utbredelsen av feks Norsk Helsenett til å etablere økonomiske løsninger som gjør det attraktivt for insti tusjoner og spesialister å bidra til utnyttelsen av potensialet som ligger i dette. Behovet for god og sikker helseinformasjon vil øke, og også kunne gi publikum informasjon om self-care, og derved redusere unødvendige henvendelser til helsevesent. I informasjonsstrategien bør det satses på økt bruk av bredbånd, internett, video og til telemedisinske løsninger. The European Union EU satser mye på forskning, standardisering og utvikling av løsninger innen telemedisin. Et eksempel er programmet «Renewing Health». Målet er å integrere brukersentrerte telemedisinske løsninger for diabetes, KOLS og hjerte- og karsykdom mer for å sikre brukerne god oppfølging av helsepersonell. Målene er det samme som i Norge. Det er fullt mulig for Norge å delta i de prosjektene der en har noe å bidra med, men en må være til stede og synlige. Nye tider nye begreper Telemedisin brukes om alle typer undersøkelse, overvåking og behandling via syste mer som ikke krever at pasienten må reise til en spesialist. Pasienten kan reise mindre og spesialistens kompetanse kan nå ut til flere. m-health: Utøvelsen av helsetjeneste med støtte av mobilt elektronisk/teknisk utstyr e-health: Utøvelse av helsetjenester med støtte av elektroniske prosesser og kommunikasjon 8

9 RAKOS forskning årsrapport Forskningskoordinator RAKOS Professor dr. med. Eldar Søreide (Foto: Marianne Otterdahl-Jensen / Norsk Luftambulanse) Fra 2006 har forskningsdelen i RAKOS vært skilt ut som en egen enhet med eget budsjett og administrativt knyttet direkte opp mot stabsfunksjonen for FoU i Akuttklinikken, SUS. RAKOS forskning ledes av et forskningsutvalg bestående av: Professor Eldar Søreide, Akutt klinikken, Stavanger Universistetssjukehus (SUS) Overlege dr. med Jon-Kenneth Heltne, Prehospital Seksjon, KSK, Haukeland Universitetssykehus (HUS) Forskningssjef dr. med Hans Morten Lossius, Norsk Luftambulanse og SUS. Leder av utvalget har vært Eldar Søreide. Rakos forskning støtter forsknings prosjekter relatert til prehospital akuttmedisin. I tildelingen av midlr har vi utover vitenska pelig kvalitet også tillagt følgende forhold ved søknadene a) regional forankring og samarbeid b) stor overføringsverdi til klinisk praksis Det vanlige R AKOS søknadsskjema skjema har vært brukt. Tildelingen av forskningsmidler har skjedd en gang i året etter søknadsfrist 1.april og ut ifra den eksisterende økonomiske rammen. Eventuelle ekstra midler har vært tildelt etter egen søknad etter 1.oktober. For 2009 betyr det at Prosjektet Prehospital hypotermi profylakse ved dr. Øyvind Thommassen, HUS har fått tildelt en engangs støtte på kr før jul. Også i 2009 har Forskningsutvalget bestemt å bruke mesteparten av tildelte midler til å finansiere to 50% kombistillinger (forskning og klinisk arbeid) tilknyttet de prehospitale tjenester i Bergen og Stavanger. Finansieringen fortsetter i Bakgrunnen er behovet for å bygge opp den akademiske kompetansen hos leger som direkte deltar i den prehospitale tjenesten i Helse Vest. Dette vil i neste omgang komme RAKOS til gode. RAKOS Stipendiatene er: 1. Overlege Bård E. Heradstveit, Prehospital Seksjon, Kirurgisk Service Klinikk, HUS 2. Overlege Thomas Lindner, Prehospital Seksjon, Akuttenheten- Divisjon Medsinsk Service, SUS Begge er i ferd med å avslutte PhD prosjekt innen området klinisk hjertestansforskning og regner med å levere inn avhandling i Deler av arbeidene har vært presentert som abstrakt på internasjonale kongresser i og flere manus er in preparation eller submitted til internasjonale fagfelle tidsskrifter. Publiserte abstrakt og PUBMED publikasjoner: Heradstveit BE, Heltne JK. How would you like your brain? Soaking wet? Dried and lean? Something between? Abstrakt. International Hypothermia Symposium, Sept Lund, Sverige. Lindner T, Hapnes SA and Søreide E. Out of hospital cardiac arrest (OHCA) patients without return of spontaneous circulation (ROSC) should they be transported with ongoing resuscitation to the hospital? Abstrakt. Scandinavian Update 2009, April Stavanger, Norge. Lindner TW, Søreide E. Rules for termination of prehospital resuscitation -- What impact would they have on patients who are transferred without return of spontaneous circulation (ROSC) and ongoing resuscitation? Abstrakt. 30th SSAI Congress, June Odense, Danmark. Bjørshol CA, Lindner TW, Søreide E, Moen L, Sunde K. Hospital employees improve basic life support skills and confidence with a personal resuscitation manikin and a 24-min video instruction. Resuscitation. 2009;80:

10 Rapport fra fagkoordinatorene Ambulansetjenesten Olav Østebø Fagkoordinator ambulanse (Foto: Einar Svendsen, RAKOS) Foto: RAKOS Foto: RAKOS 2009 har vært et aktivt og krevende år for fagområdet ambulanse i RAKOS. Det har vært fokus på å bidra til at de mål som settes for tjenesten i plan for prehospitale tjenester i Helse Vest, blir operasjonalisert på en samordnet og god måte. Kompetanse Overgangsbestemmelsen knyttet til kompetanse hos ambulansepersonell i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus skal opphøre 1. april For RAKOS var det derfor viktig at vikarkurset (som er utviklet som et RAKOSprosjekt) ble videreført og videreutviklet. Foruten nettbaserte studier består denne undervisningen av samlinger lagt til helger. Dette gjør det mulig for blant annet studenter i helsefag å kunne delta. Kurset er et svært viktig tiltak for å sikre at helseforetakene har tilgang til personell som tilfredsstiller minimumskravene i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 17. RAKOS har i 2009 vært positiv til et samarbeid med fagmiljøet i Helse Sør Øst for å få utarbeidet et nasjonalt vikarkurs. I møtene i nettverket har det også vært fokus på kvalitet og kapasitet på utdanningen frem til fagbrev og autorisasjon som ambulanse arbeider. I 2009 har det vært arbeidet med prosjekt som omhandler veiled ning av lærlinger. Videre har det blitt etablert paramedicutdanning ved Betanien Høyskole i Bergen. I RAKOS har det i 2009 vært arbeidet med et prosjekt som utreder hvordan helseforetakene i regionen kan sam arbeide om utdanning for ambulanse personell i høyskolen i samsvar med plan for prehospitale tjenester i Helse Vest. Operativ ledelse og organisering på skadested I 2009 har det vært arbeidet med å legge til rette for gjennomføring av leder ambulansekurs. Dette kurset gir grunnleggende kompetanse i ledelse og organisering på skadestedet. Dette er viktig for å sikre en god løsning av ambu lanseoppdrag i hverdagens ulykker og større hendelser. Erfaringene som er gjort i 2009, vil være viktige for å videreutvikle dette kurskonseptet. RAKOSprosjekter brukes av andre helseforetak utenfor vår egen region Det har vært et økende antall henvendelser fra andre deler av landet hvor helseforetak ber om å få bruke kurspakker, eller elementer fra disse, i opplæring av ambulanse personell. Dette er en gledelig utvikling som RAKOS er positiv til. I 2009 har det i særlig grad blitt etablert samarbeid om bruk av undervisningsopplegg for luftveishåndtering, den hjertesyke pasienten, og pasienter med pustevansker som følge av astma og KOLS. Arbeidet i nettverket Nettverket er en viktig arena for å ta opp tema som er viktige for ledelse og videreutvikling av ambulansetjenesten i regionen. Det er også viktig for å sikre en helhetlig tilnærming til problemstillingene slik at det sikres en samordnet utvikling av tjeneste tilbudet i regionen i samsvar med intensjonene i plan for prehospitale tjenester i Helse Vest. I fagsesjonene for ambulanselederne ble det vektlagt å ta opp problemstillinger knyttet til arbeidsgiverrollen, drift av ambulansetjenester og utvikling av faglig kvalitet i tjenestetilbudet. 10

11 Luftambulansetjenesten ble presentert av undertegnede på et nettverksmøte, med tilhørende diskusjon. AMK LA er gitt en mer sentral rolle, mens den medisinsk beslutningsmyndigheten er tillagt vakthavende lege LA lege. Bjarne Vikenes Fagkoordinator luftambulanse tjenesten (Foto: RAKOS) Undertegnede tok over som fagkoordinator 15. mars 2009, etter Svein Arne Hapnes, som siden oppstarten av RAKOS har hatt denne funksjonen. Vi vil med dette benytte anledningen til å takke Svein Arne for innsatsen og grunnlaget han har lagt i RAKOS. Fagkoordinator LA har som hovedoppgave å bidra til enhetlig og samordnet utvikling av luftambulansetjenesten slik at den er egnet til å ivareta nåværende og fremtidige krav og utfordringer. Dette er forsøkt utført ved møter i RAKOS Nettverksforum, og for øvrig ved kontakt med samarbeidspartnere på epost og telefon. For øvrig har mye av arbeidet i dette året gått med til å bli kjent med RAKOS som organ og fagkoordinator LA sin funksjon og rolle, som begge deler har vært belyst gjennom arbeidet med strategi og handlingsplaner for RAKOS. Det har derfor vært begrenset tid til å arbeide med konkrete saker, utover saker diskutert på Nettverksmøter. 1. september ble en redningshelikopterbase i Florø etablert, driftet av 330 skvadronen med en SeaKing. Det medisinske ansvaret og den medisinske bemanningen av tjenesten tilligger Helse Førde. Det betyr at HV har en meget god helikopterdekning, med 3 LA baser (Førde, Bergen, Stavanger) og 2 redningshelikopter baser (Florø, Stavanger). 1. april ble Retningslinjer for bruk av luftambulanse gjort gyldig, en revisjon av gamle retningslinjer fra Dette er et viktig dokument som regulerer hva LAT skal brukes til. Retningslinjene 1. oktober gikk pilotene i NLA til streik ifm lønnsforhandlinger, og Stavanger ble første base som ble rammet ved at en pilot gikk av vakt, og ingen ny kom på. Følgelig ble helikopterberedskapen satt ut drift. Saken ble raskt brakt til topps hos myndighetene, og ble avsluttet etter kort tid med tvungen lønnsnemnd. Nettverksarbeid: Vi har gode samarbeidsforhold og -relasjoner mellom LA basene i HV, både operativt, medisinsk og i nett verks sammenheng i RAKOS. Det betyr dog ikke at det er enighet om alle saker, og at det ikke er utfordringer. Hver base har sine egne karakteristika ift geografi, befolkning, syke hus struktur og struktur i primær helsetjenesten, som medfører at de ulike basene har litt forksjellige utfordringer og behov. På nettverksmøtene har vi behandlet totalt 39 saker. Her nevnes saken Kuvøsetransporter i HV. For alle basene gjelder det at det er lite volum av denne typen oppdrag. Ulike løsninger er diskutert, og vi har konkludert med at der er ingen alternativ til dagens ordning som sikrer god nok regularitet spesielt mht dårlig vær/ikke flyvær. Vi opprettholder derfor dagens kuvøsestruktur (hhv Førde, Bergen og Stavanger (SeaKing med barnelege)), og basene dekker eget område med unntak av de nyfødte på Haugesund sykehus som skal til Bergen, de oppdragene tar LA Bergen. For å sikre best mulig kompetanse og kvalitet bør en ha gode lokale prosedyrer, ha kontakt med nyfødtmedisiner under utføring av oppdrag (før avreise hjemmebase, etter undersøkelse av pas og før transportfasen), samt gjennomføre årlige lokale fagsesjoner i nyfødtmedisin i sam arbeid med lokal barneavdeling. Prosjektarbeid: Det ble i 2009 ikke startet opp noen nye LA prosjekt støttet av RAKOS, ikke pga avslag, men manglende søknader. LUFTMOM Foto: Jarl Moldestad (medisinsk operativ manual) ble formelt innstilt og pengene tilbakeført til RAKOS prosjekter, etter at arbeidet med prosjektet hat lagt stille i flere år. Airdoc prosjektene er blitt fullført, og Airdoc er operativt som virksomhetsregistreringssystem for alle LA basene i HV. Det er en målsetning å stimulere til LA relaterte prosjekter støttet av RAKOS. Annet: Undertegnede har møtt i medisinsk nettverk (medisinskfaglig rådgivende organ for Luftambulansetjenesten ANS), samt i diverse nasjonale luftambulanse relaterte møter. Konklusjon: Viktig grunnlagsarbeid er utført i 2009 mht fagkoordinator LA sin funksjon og rolle. Hovedintensjonen om å monitorere og fasiliterer samarbeidsforholdene mellom LA basene i HV er ivaretatt. Prosjekt aktiviteten støttet av RAKOS i LA miljøene er for lav, og ønskes stimulert. 11

12 Medisinsk nødmelde tjeneste Brit V. Nordbø, fagkoordinator medisinsk nødmeldetjeneste (Foto: Kristine Dreyer, KOKOM) Mine oppgaver som fagkoordinator: Å bidra til et velfungerende faglig nettverk og dermed styrke det faglige samarbeidet i vår helseregion, inspirere og initiere fagprosjekter, samt holde oversikt over pågående aktiviteter. Fagkoordinator skal også holde kontakt med andre relevante kompetansesenter og fagmiljø, delta på relevante fagsamlinger og samtidig holde seg à jour innen fagfeltet og videreformidle dette til miljøet. Om arbeidet i nettverket: Nettverksmøter Som det fremgår annet sted i årsrapporten, har det vært 4 nettverkssamlinger i En viktig del av nettverksmøtet er fagsesjonene. Da møtes de administrative lederne, de medisinsk ansvarlige/rådgivere og teknisk rådgivere fra de fire AMKsentralene i Helse Vest. Vi har følgende faste agendapunkter: Informasjon fra møtene i RAMK-forum, (dvs de regelmessige møtene mellom de fire regionale AMK-sentralene) Erfaring fra aktuelle aksjoner Medisinsk indeks, forbedringer Nytt rapport fra hver AMK (For saksoversikt, se side 17) Fra nettverksmøtene vil jeg spesielt nevne gjennomgangen av avtalene (SLA: Service Level Agreement) som regulerer samarbeidet mellom AMK og Helse Vest IKT. Her er det behov for videre oppfølging, slik at IKT-servicen er tilpasset AMKs krevende oppgaver 24 timer i døgnet 365 dager i året. Videre vil jeg nevne utvikling av felles AMK-kurs. I tillegg har vi diskutert felles bemanningsnorm for AMK-sentraler, men foreløpig ikke kommet med noen konklusjon her. Internrevisjon der AMKsentralene kan revidere hverandre, har vært drøftet, men det har vært litt delte oppfatninger mht formell forankring, og dette må det arbeides videre med. Andre viktige saker har vært utarbeidelse av felles retningslinjer for håndtering av lydlogg, basert på erfaringer fra AMK- Oslo, samt innspill fra Statens helsetilsyn. Videre har vi grundig behandlet innstillingen fra det interdepartementale utvalget vedr. felles nødnummer og felles nødsentraler. Dersom forslaget skulle bli vedtatt, er det enighet om at det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen klart ville bli dårligere. Helsevesenet vil miste sitt kommunikasjonssystem, og Helsevesenet vil miste nervesystemet i dagens kommunikasjonssystem. RAKOS har utarbeidet et høringsnotat, som er sendt tjenestevei. Til slutt må nevnes at implementering av foreslåtte tiltak i Plan for prehospitale tjenester Helse Vest har stått på dagsorden i 2009 som en viktig sak og som må følges opp i Viktige saker jeg spesielt vil fokusere på i 2009 er : Nettbasert fellesundervisning Å jobbe i nettverk betyr at vi både kan dele erfaringer og samtidig dele på oppgaver, som f eks å utvikle undervisningsopplegg og prosedyrer. Alle AMK-sentralene har regelmessig undervisning, og ved å innføre nettbasert fellesundervisning, deler vi på oppgavene, og kvaliteten på undervisningen bedres.. Alle AMK-sentralene valgte derfor å ha felles-undervisning en gang pr måned Etter modell fra ØNH- miljøet nasjonalt, startet vi i nødmeldetjenesten regelmessig nettundervisning høsten ØNHmiljøet, som har drevet nasjonal nettundervisning i flere år og derved vunnet erfaring med opplegget, anbefalte oss å starte med en enkel modell, dvs en kombinasjon av forhåndsendt presentasjon på power point, og telefonkonferanse. Fremdeles er videokonferanser for tungvinne og teknisk ofte ustabile, og tekniske problemer i forbindelse med oppkobling forstyrrer det faglige fokus: Beskrivelse av det praktiske opplegget: I håp om at andre fagmiljøer kan ha nytte av opplegget, beskriver jeg det praktiske opplegget litt i detalj: Vi setter oppe en halvårlig liste som viser hvilken AMK-sentral som har ansvaret for undervisningen. Undervisningen foregår foreløpig en gang pr måned, dvs første torsdag i måneden. Foredragsholder sender sin presentasjon noen dager i forveien. Jeg videresender presentasjonen på mail dagen før foredraget holdes. R A KOS setter opp og bekoster telefonkonferansen mellom de fire AMKsentralene og foredragsholder. Etter en kort velkommen-runde, der alle bekrefter at de er med, gis ordet til foredragsholder. Etter endt foredrag, er det en spørsmålsrunde, og til slutt mulighet for en gjensidig informasjonsutveksling, før konferansen avsluttes. Teknisk fagkoordinator tar opp lyden og legger deretter ut presentasjonen med lydfil på RAKOS-hjemmeside. Dermed kan alle som ikke har hatt mulighet for å delta, høre foredraget når det passer. Fordelene ved opplegget: Foredragsholder kan sitte på sitt eget kontor, eller et egnet sted, hvor hun/han oppholder seg på det aktuelle tidspunkt. Reiseutgifter spares, og det er lett å benytte aktuelle foredragsholdere fra hele landet. Opplegget er enkelt, sikkert og billig. Ved regelmessig å møtes til felles under visning, bidrar det til et økt faglig fellesskap. Fra kongresser: Som fagkoordinator deltok jeg på ERCkongress i Køln i oktober 2009, og en kort oppsummering fra denne kongressen er følgende: 12

13 Bilde fra RAKOS hjemmeside, der en kan laste ned aktuelt foredrag med lyd. Norge har kommet langt mht til ensartet telefonveiledet HLR På kongressen ble det vist en rekke nye modeller av hjertestartere. Disse er billige, og det må forventes en stor økning i antall utplasserte helautomatiske hjertestartere. Disse er utformet forskjellig, noe som gjør det vanskelig å instruere i apparatbruk fra en AMK-sentral. Det hadde vært sterkt ønskelig om fabrikan tene hadde standardisert grense snittet til bruker. Dette hadde lettet telefoninstruksjonen fra AMK. I tillegg må det forventes økt tilbud om div forenklet medisinskteknisk utstyr for hjerte- kompresjon til akuttmottak og ambulansetjeneste. Det ble til og med presentert en tyskutviklet manuell-drevet HLR maskin. Av andre RAKOS-aktiviteter bør nevnes: En gruppe AMK-sykepleiere ble engasjert av RAKOS og Laerdal Medical for å teste og luke ut feil i de nye instruksjons oppslagene, før revidert Indeks skulle sendes til trykking. RAMK-forum var initiativtaker og hoved ansvarlig for et nasjonalt møte for nød melde tjenesten på Sola Strandhotell i november RAKOS bidro med praktisk tilrettelegging, bl a utarbeidelse av opplegg for elektronisk registrering og evaluering, utforming av en web-side samt praktisk arbeid i forbindelse med gjennomføringen av møtet. 13

14 Bilder fra ERC-kongress i Køln oktober 2009 Mange forskjellige typer helautomatiske hjertestartere. Foto: Brit V. Nordbø Manuell teknisk hjerte- og lungemaskin Foto: Brit V. Nordbø 14

15 Medisinsk nødmeldetjeneste teknisk Elfinn Færevåg Koordinerende teknisk systemrådgiver Medisinsk nødmeldetjeneste (Foto: Elfinn Færevåg) Nettverksamarbeidet har vært godt i 2009 med god deltakelse på fellesmøtene fra alle AMK. I regi av RAKOS ble det i januar i Haugesund arrangert det første sam arbeidsmøtet mellom IKT-personell, tele kommu nikasjons- og teknisk system ansvarlige i Helse Vest. Det var et vellykket møte som bidro til bedret samarbeid løftet kompetansen. Som resultat av dette, i samråd med nettverksmøtet og etter kontakt med gruppen som utarbeidet ny SLA (Service Level Agreement) mellom helseforetakene og Helse Vest IKT, ble det utarbeidet en punktvis liste med ønsker til endringer. Resultatet av arbeidet ble fremmet i linjen. Interessen for telemedisin ble forsterket gjennom kontakt med Dalane DMS, der RAKOS har et prosjekt som vurderer ulike elemedisinske løsninger. Dalane DMS vurderer en spesiell telemedisinsk løsning beregnet på KOLS-pasienter. Dette prosjektet passer godt inn i Samhandlingsreformen, da tanken er å tilby pasientene oppfølging i hjemmet fremfor at de skal oppta sykehussenger. Prosjektet er på et forberedende stadium med oppstart i Arbeidet har medført interesse for å øke kompetansen om telemedisinske løsninger for de prehospitale tjenestene generelt. Det vil kunne bidra til å løse en del av de utfordringer som Sam hand lingsreformen medfører. Gjennom året har en prøvd å følge og påvirke arbeidet med å etablere og ta i bruk videokonferanseløsninger fremfor å fysisk reise på møter. Spesielt interessant er løsninger som ikke krever eget videostudio, men som lar hver enkelt delta fra egen PC. En kombinasjon vil effektivisere arbeidet, redusere kostnadene og spare miljøet. Helse Vest RHF ønsket å være forberedt på sine oppgaver i forbindelse med den kommende utrullingen av nytt nødnett i regionen. En liten prosjektgruppe ble nedsatt med deltakelse fra KoKom og R AKOS. Det ble gjennomført forundersøkelser for planlegging av installasjon i hver AMK-sentral. Dessverre er arbeidet forsinket sentralt, så nå forventes ikke installasjon før i Omfattende og langvarige strømutfall kan få store konsekvenser for befolkningen, bl.a. for deres mulighet til å kommunisere nød situasjoner. AMK-sentralene og ambu lanse tjenesten kan få problemer med å utføre sine oppgaver og samhandle med de andre nødetatene. Det ble gjort forberedelser for, i samarbeid med Uni versitet i Stavanger, å la hoved fagstudenter på sikkerhetslinjen utrede dette i hovedoppgaver. Arbeidet vil bli gjennomført i Forslaget om å innføre bare ett felles nødnummer i Norge, sammen med felles nødsentraler, har gitt også RAKOS mye arbeid med å følge og påvirke det som skjer. RAKOS deltok i arbeidet med å arrangere en nasjonal konferanse for AMKsentralene. Rapport beredskap Fung fagkoordinator Terje Olav Øen RAKOS har pt ikke ansatt egen fag koordinator for samordning av bered skapsarbeidet. Inntil videre har underegnede påtatt seg fagkoordinatoroppgavene for beredskap, og kan kort oppsummere følgende: Helse Vest har hatt store utfordringer knyttet til beredskap og beredskapsplanlegging i Svineinf luensapandemien ble satt på det internasjonale helsekartet, og det norske samfunn gjennomførte stor aktivitet for å håndtere denne hendelsen. Helseforetakene i Helse Vest samordnet en god del av innsatsen, men dette gikk i linjen og ikke som en RAKOSaktivitet. Det er tatt opp til diskusjon om RAKOS skal ha en fasilitatorrolle for beredskapsnettverket, men dette er ikke bestemt ennå. Den prehospitale kjeden utgjør en viktig del av foretakenes beredskapsplikt, og nærmere samarbeid kan være en styrke for totalberedskapen i Helse Vest. Foto: RAKOS 15

16 Nøkkeltall RAKOS Inntekter: Bevilget av Helse Vest Bevilget av SNLA Utgifter Lønnskostnader/godtgjørelse: Andre kostnader: - edb utstyr - AV utstyr - webkostnader - sekretæriatskostnader Samlet utgift Støtte til fagutviklingsprosjekter i helseregionen Bevilget til nye prosjekter Overført til RAKOS Forskning Antall årsverk totalt: 1,9 årsverk Administrasjon Daglig leder Olav Eielsen Tlf , kontor e-post: Adm.leder Terje Olav Øen Tlf Fagkoordinatorer Luftambulanse Bjarne H. Vikenes Tlf Beredskap Terje Olav Øen Tlf Ambulanse Olav Østebø Tlf Kontor AMK/Nødmeldetjeneste Brit V. Nordbø Tlf Kontor Teknisk systemkoordinator Elfinn Færevåg Tlf Kontor Forskning Eldar Søreide Tlf Prosjektsykepleier Unni Eskeland Tlf Rapport fra SNLA Regionsjef Steinar Sellevold (Foto: SNLA) Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har også i 2009 bidratt aktivt med støtte til RAKOS. SNLA har bidratt både økonomisk og faglig, spesielt i tilknytning til RAKOS sine driftsmøter og nettverksmøter der SNLA har vært representert ved regionsjef Steinar Sellevold og/eller assisterende regionsjef Brit Ingrid Abrahamsen. SNLA er en betydelig aktør innen akuttmedisinsk undervisning, utvikling og forskning og mener at gjensidig kompetanse- og erfaringsoverføring har derfor vært av verdi for begge organisasjoner. SNLA sin støtte for 2009 var på kr og er rettet spesielt mot prosjekter generert etter søknad til RAKOS. Dette fører til at gode kunnskaper, erfaringer og prosedyrer innen det prehospitale fagfeltet kommer ut i hele Helse Vest RHF og landet forøvrig. Dette er SNLA godt fornøyd med. SNLA mener at RAKOS og Nettverket har stor betydning for samarbeid og utvikling i hele Helse Vest RHF. SNLA ønsker å fortsette det gode samarbeidet med RAKOS også i SNLA ønsker å nytte den verdifulle kompetansen RAKOS og nettverket har på en slik måte at tiltak som SNLA planlegger å starte i Helse Vest, kan diskuteres og eventuelt planlegges i samarbeid med RAKOS og Nettverket. SNLA ønsker, ved å være tilstede på RAKOS driftsmøter og nettverksmøter, å bidra til at RAKOS og Nettverket utvikler seg videre i henhold til de målsettinger som kompetansesenteret har beskrevet. 16

17 Vedlegg 1 Faglig nettverk saker som er behandlet i nettverksforum året 2009 Prehospitale tjenester forslag til implementering diskutert i fellessamling og i fagsesjoner. Felles retninglinjer i Helse Vest for felles ambulansejournal Kuvøsetransporter samhandling mellom luftambulanse og ambulanse Servica Level Agreement (SLA) Retningslinjer i Helse Vest for rekvirering av luftambulansen Intern revisjon behandlet fram felles systemer i helseforetakene Systemer til bedre kommunikasjon i nettverket Nettbasert undervisning innført faste undervisningdager i AMK tjenesten og ambulansetjenesten. Undervisningen går på omgang i helseforetakene. Læreportalen i Helse Vest. Arbeidet med felles nødnummer Pandemiberedskap i Helse Vest vedr prehospitale tjenester Nye nødnettet orientering om status og innspill fra nettverket. Undervisning/presentasjon av beredskapsweb og kommunekart som brukes ved AMK Sørlandet. Rett pasient til rett sykehus/hvilke pasienter skal hvor? Gjelder luftambulansetjenesten i Helse Vest. Tekniske erfaringer EC 135 (Luftambulansen) Tjenesteplaner for leger på luftambulansen. Samhandling med kommunehelsetjenesten AMK lege sin funksjon AMK aksestid Merking av IP telefoner Forsikringsordninger for personell i ambulansetjenesten. Felles anbud uniform arbeidstøy i ambulansetjenesten Bruk av synergi som system for avvikshåndtering i ambulansetjenesten Høring kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy Medisinsk systemansvar i AMK og ambulansetjenesten Samhandling E-learning Felles nødnummer og felles nødsentraler Info om arbeidet med nytt nødnett i Helse Vest Vaktordninger og ev dispensasjoner frå Arbeidsmiljølova Organisering av ambulansetjenesten Fagkoordinator ambulanse ressursøkning Revisjon av kjøretøyforskriften ambulanse Prosjekt og omfordeling Uniformering E-learning for ambulansesjefer med mer Oversikt HV hvilke pas til hvilke(t) sykehus Intern revisjon LAT HV Erfaringer med nye regler for underhengende operasjoner Utfløyet crew praksis Airdoc Aktuelle saker fra LAT dagene? Prehospital plan HV implementering i lokale planer. Intern revisjon AMK- fremgang Plan for nettundervisning Samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse Pilotkonflikten i Norsk luftambulanse as AMIS og felles konsensus for rapportering Traumekoordinator traumeprosjektet i Helse Vest Oppsummering av pre-hospital plan ELIN prosjektene Svineinfluensa, praktiske konsekvenser for de prehospitale tjenestene Arbeidstid og vernebestemmelser i ambulansetjenesten MOM revisjon Ambulanseunifom felles innkjøp orientering Felles Ambulansejournal Status for prosjektene Opprettelse av VG 2 ambulansefag i Rogaland Vikarkurs -forskriftskurs samarbeid med Helse Sør-Øst Skadelapper Status felles nettside LAT HV, for prosedyrer og annen informasjonsdeling Håndtering av influensapasienter alt omkring dette inklusiv.bruk av NO og pasienter til Haukeland Veiledning av LA-leger Bruk av automatisk brystkompresjonsmaskinnytt prosjekt i Stavanger Status kuvøsetransport prosedyre Førde Vitenskapelige publikasjoner og fagprosjekter Publiserte abstrakt og PUBMED publikasjoner: Heradstveit BE, Heltne JK. How would you like your brain? Soaking wet? Dried and lean? Something between? Abstrakt. International Hypothermia Symposium, Sept Lund, Sverige. Lindner T, Hapnes SA and Søreide E. Out of hospital cardiac arrest (OHCA) patients without return of spontaneous circulation (ROSC) should they be transported with ongoing resuscitation to the hospital? Abstrakt. Scandinavian Update 2009, April Stavanger, Norge. Lindner TW, Søreide E. Rules for termination of prehospital resuscitation -- What impact would they have on patients who are transferred without return of spontaneous circulation (ROSC) and ongoing resuscitation? Abstrakt. 30th SSAI Congress, June Odense, Danmark. Bjørshol CA, Lindner TW, Søreide E, Moen L, Sunde K. Hospital employees improve basic life support skills and confidence with a personal resuscitation manikin and a 24-min video instruction. Resuscitation. 2009;80: Fagprosjekter: Pågående: Luftveishåndtering Læremiddel for amb personell 200 opplært Leder ambulanse i region Opplærings program videreutvikles Modulbasert NOU-Vikarkurs: Samordnes med Hese Sør-Øst Lærlingeveiledning Program for veiledere Innringer med brystsmerter Desentralisert høgskoleutdannelse Paramed- utdannelse Regional samordning :Paramedic responder Evaluering Unngå sykehusinnleggelse Nettbaser resertifisering (Tilsv AMKresertifisering) Hypotermi innpakning(utviklet til forskningsprosjekt) AMK Index opplæring Kartlegging av rus prehospitalt C-pap til KOLS-pasienter Indikasjonsliste- UVprogram Telemedisin AMK Psykologiprosjekt i AMK Prosjekttildelinger i 2009: Prehospital fødselsomsorg. Mål: Kartlegge dagens prehospitale fødselsomsorg. First responder ambulansetjenesten. Mål: Utarbeide et grunnlag for oppbygging, organi sering og drift av en formalisert første responsberedskap som en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. Ambulanseprosjekt samhandling med kommunehelsetjenesten Mål: Utrede konkrete tiltak som vil kunne være viktig for at ambulansetjenesten og medisinsk nød meldetjeneste kan fylle en viktig rolle i den kommende Samhandlingsreformen. 17

18 Vedlegg 2: Høring nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 16. november 2009 Høringsuttalelse fra de fire regionale helseforetak Høringsak: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe Det vises til høringsbrev datert fra Justis- og politidepartementet. Det vises også til tilbakemedling fra saksbehandler, rådgiver Hanne Skallerud at forutsatt at RHFenes uttalelse er oss i hende innen vil den bli behandlet på linje med de øvrige uttalelsene. Sammendrag og konklusjon Arbeidsgruppens modeller og anbefaling avvises som fremtidig organisasjonsmodell. 112 må styrkes som nødnummer gjennom innsats for å begrense feilanrop. 113 beholdes som tilleggsnummer ved medisinsk nød. Helsetjenestens kommunikasjonssentraler (AMK) beholdes og videreutvikles i tråd med framtidas krav og utfordringer. Medisinsk nødmeldetjeneste må utvikles i tråd med krav til kommunikasjon og samhandling i helsetjenesten og mellom nødetatene. 18 Dagens system er fremtidsrettet ved at det legger til rette for kommunikasjon og samhandling om det enkelte pasientforløp, samtidig som det sikrer kompetent veiledning og rask respons i tidskritiske situasjoner. Helsetjenestens øyeblikkelig-hjelp-virksomhet er ressurskrevende, og måten denne virksomheten organiseres på, får konsekvenser for øvrige helsetjenester. Medisinsk nødmeldetjeneste er en del av den medisinske kjernevirksomhet, og ansvaret for denne virksomheten må ivaretas av den instans som har sørge for ansvar.

19 Rapporten mangler konsekvensutredning og risikovurdering av det anbefalte forslag - både mht. faglig forsvarlighet, økonomiske -, systemmessige -, operative - og organisatoriske forhold. Anbefalingen medfører en sterkt sentralisert løsning der risiko for tap av kritisk informasjon i den akuttmedisinske kjede vil være stor. Departementsgruppens anbefalte løsning innebærer en stor organisatorisk endring for helsetjenesten, og når det gjelder håndteringen av medisinske nødmeldinger, er det en risiko for et kvalitativt dårligere tilbud til pasientene.rapporten har kun fokus på de ca 4 % av 113- henvedelsene der det er behov for de andre nødetatene, og konsekvensen kan bli at dagens velfungerende medisinske nødmeldetjeneste vil reduseres til å bli en 112-sentral som i realiteten kun administrerer ambulanseutrykning vedr. oppdrag type Akutt og Haster. Dersom innstillingen tas til følge, vil helseforetak måtte kompensere for konsekvenser av den foreslåtte løsning ved å bygge opp alternative system med de personellmessige og økonomiske konsekvenser dette vil medføre. Tilgjengelige tall viser at hver enkelt AMK-sentral gjennomsnittlig ivaretar 93,7% av beregnet antall reelle nødmeldinger, mens tall for brann er 3,4% og politi 2,9%. 1 AMKsentralene har pr i dag ikke ledig operatørkapasitet slik den interdepartementale gruppen forutsetter. En viss effektivisering kan være mulig ved å legge 110 sentralene under politiets 112-sentraler og beholde landets AMK-sentraler/nødnummer 113. Det er bekymringsfullt at arbeidsgruppen foreslår en fremtidig organisering som systemmessig utelukker spesialisthelsetjenesten fra den akuttmedisinske kjeden. Nødnummeret for helse foreslås lagt til direktoratstyrt ny 112-sentral,og et servicenummer for helse foreslås lagt til primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens behov for operasjonssentral undertrykkes i rapporten. Det fryktes funksjonelle, operative og økonomiske konsekvenser for helsetjenesten. Innledning Den kommunikasjon og koordinering som skjer via medisinsk nødmeldetjeneste og AMKsentralene, er nødvendig for å kunne tilby effektiv og kvalitativ god helsetjeneste til befolkningen. Den interdepartementale arbeidsgruppen konkluderer også med at dette er en godt fungerende tjeneste. Helsetjenestens kommunikasjonssentraler (AMK) har gjennomgått en betydelig omorganisering med reduksjon av antall sentraler - fra 44 i 1998 til 19 i Sentralene har dessuten betydelig større virksomhet enn øvrige nødetater. Framtidig helsetjeneste vil utnytte kommunikasjonsteknologi i langt større grad,og det er strategisk helt avgjørende at helsetjenesten kan utvikle nødmeldetjenesten i pakt med befolkningens behov og teknologiske muligheter, uten å måtte ta hensyn til et tverretatlig organ. AMK-sentralene har langt flere oppgaver enn å koordinere ambulanseoppdrag. AMKsentralene er Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler som ivaretar øyeblikkelig hjelp og kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samarbeid mellom AMK, lokal lege, ambulanse, og sykehusets hjerteovervåkning er kjent i hjerteinfarktbehandling. Tilsvarende samarbeid er utviklet for hjerneslag. Flere telemedisinske tilbud er på vei inn,og dersom helseforetakene ikke kan bygge dette inn i AMK sentralenes virksomhet vil det måtte etableres koordinering andre steder i sykehuset. 1 KoKom rapport

20 Det framgår av høringsbrevet at Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til om 112 skal innføres som eneste nødnummer, herunder spørsmålet om felles nødsentraler og antall slike sentraler. Arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene til denne vil inngå i grunnlaget for en slik beslutning.. De regionale helseforetakene vil sterkt anbefale at man tar hensyn til hva en nærmest samstemt utøvende helsetjeneste mener. Det vises i så måte til de mange uttalelser helsetjenesten har kommet med vedrørende FENN rapporten i 2004 og ved andre anledninger. Dette er en viktig sak for de regionale helseforetakene. Generelt om innhold i rapporten Rapporten er basert på FENN rapporten (2004) og St.meld.22 ( ). I stortingsbehandlingen av meldingen ble forslaget om felles nødnummer og felles nødsentraler trukket tilbake for å utredes videre. Det savnes i rapporten henvisninger til og omtale av det arbeidet Helse- og omsorgsdepartementet selv initierte høsten 2008 med rapporten En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten, offentliggjort mars 2009 og kommentert seinere. Rapportens anbefalinger Den interdepartementeale arbeidsgruppen anbefaler å opprette 7-8 nye 112-sentraler som mottar 112-anrop. Sentralene skal overta all virksomhet ved 110-sentral og AMK-sentral knyttet til mottak av nødanrop og koordinering av ressurser. Nødmeldinger til politiet overføres fra 112-sentralen til politiets operasjonssentraler som anbefales opprettholdt. Forslaget innebærer en reduksjon av antall sentraler fra dagens 69 til 35 - dvs. 7-8 nye 112- sentraler og 27 operasjonssentraler for politiet. Arbeidsgruppen anbefaler i tillegg at det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan som blant annet vil ha ansvar for driften av alle nye 112-sentraler. Den interdepartementale gruppens overordnete vurdering er at dagens 11x-sentraler i all hovedsak fungerer godt, men har noen forbedringsområder: Der innringer bruker feil nr Ved behov for kompetanse på tvers av fagetatene Ved behov for oversikt over ressurser utover enkelte etat Rapporten konkluderer med ikke å anbefale felles sentraler. Det anbefales en modell (Modell C) med felles nødnummer som skal mottas av en fellessentral for brann og helse, mens nødhenvendelser til politiet skal settes over til politiets sentraler, som opprettholdes som nå. Tidligere rapporter Helsetjenestens høringssvar ifbm. FENN-rapporten 2004 De regionale helseforetak svarte den gang at 113 må beholdes som direktenummer for medisinsk nødhjelp. Dette var også konklusjonen til bl.a. Den Norske Legeforeningen, Norsk Legevaktforum og KoKom. HOD svarte at 113 må opprettholdes for å sikre befolkningens mulighet for direkte kontakt med helsetjenesten. HOD bemerket også at utredningen ikke var tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag, og at det manglet en vurdering av konsekvenser. 20 3

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument Trine Haugen Jan Norum 23.6.2013 0.2 Midlertidig dokument Trine Haugen Jan Norum 26.6.2013 1.0 Endelig dokument

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen?

Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen? Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen? Hva vil dette kreve av endring? Hvilke tiltak er vesentlige for å kunne utvikle en prehospital tjeneste som kan møte fremtidens krav? Olav

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 41-2015 Opplæringskonsept i driftsfasen Forslag til vedtak: 1. Styret tar

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Videreføring av kvalitet Mulige forbedringer i medisinsk nødmeldetjeneste Økt samarbeid og bedret samhandling mellom nødetatene

Videreføring av kvalitet Mulige forbedringer i medisinsk nødmeldetjeneste Økt samarbeid og bedret samhandling mellom nødetatene Videreføring av kvalitet Mulige forbedringer i medisinsk nødmeldetjeneste Økt samarbeid og bedret samhandling mellom nødetatene - et innspill til videre dialog- Lena Bredde Overlege Ambulanse- og nødmeldetj

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten HELSE ^:^ MIDT -NORGE ^ Saksdok ^ Mottatt: 0 5 AP ;f, 2O11 Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL I Sc.kSC!t.;r, S-^ >.i 11101f, Arkiv Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 29. september 2014 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 25. SEPTEMBER 2014 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste!

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! NSH - Nasjonal konferanse Folkets Hus 18.-19. november 2008 Mads Gilbert Akuttmedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge,

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer