Jubileumskonferansen Rusfeltet mot nye høyder

Transkript

1 1 Jubileumskonferansen Rusfeltet mot nye høyder STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE 9. MAI 2016 RADISSON BLU HOTELL BRYGGEN BERGEN

2 PROGRAM MINISEMINARER Velkommen til Stiftelsen Bergensklinikkene sin Jubileumskonferanse v/adm. direktør Erling Pedersen Åpning: Bergensklinikkenes Husorkester/ Statsminister Erna Solberg hilser «Internasjonal utvikling av MI (Motiverende intervju) og nye resultater» Prof. Bill Miller, USA «Trendspotting nytt i det europeiske narkotikalandskapet» Dr. Jane Mounteney Head of Sector epidemiology unit EMCDDA PAUSE Ordfører Marte Persen Mjøs, Bergen kommune hilser «Fra straff til hjelp i møte med rusbrukere ruspolitikk som virker» Domingos Duran Head of Therapeutic Intervention Division, Portugal «Rusfeltet I Bergen mot nye høyder» Sosialbyråd Erlend Horn «Avhengighetens stadig nye ansikter og internasjonal bruk av The Bergen Addiction Scale» Prof. Cecilie Schou Andreassen UiB og Stiftelsen Bergensklinikkene Lunsj Gruppe A A 1 «Hvordan være Føre Var med rustrendmålinger» spesialkonsulent Liv Holmefjord Flesland A 2 «HKH en hurtig modell for kartlegging og handling på samfunnsnivå» Else Kristin Utne Berg A 3 «Ungdata: Ungdomsundersøkelser i norske kommuner» psykologspesialist Erik Iversen Gruppe B B 1 «Motiverende samtale (MI) i rusbehandling» sosionom Brita Leivestad B 2 «Mentaliserende terapi i rusbehandling» psykologspesialist Fredrik S. Jensen B 3 «Akutt behandling og Avrusning» sjeflege Eva Skudal Gruppe C C 1 «Treningsterapi slik bruker vi det i rusbehandling» treningsterapeut Jorunn Sivertsen C 2 «En ny dag dagbehandling for ruspasienter» avd.leder Benedikte Heldal C 3 «I Bergensklinikkene tar vi uteskoene på Ambulante tjenester» spesialsykepleier Nina Kronen Mowinckel «Hvordan drikker kvinner og menn som blir foreldre?» Dr. Sonja Mellingen, Stiftelsen Bergensklinikkene «Tanker og innsikt om helsetjenestens gudestoff og tilliten i møte med rusmiddelavhengige» Prof. Per Fugelli Avslutning MOTTAKELSE SCHØTSTUENE, BRYGGEN Hilsninger, kultur og enkel servering

3 4 5 Stiftelsen Bergensklinikkene Stiftelsen Bergensklinikkene er en livssynsnøytral, uavhengig og ideell stiftelse for behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon innen «Mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet». HJELLESTAD Stiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF om utføring av tverrfaglig spesialiserte behandlingstjenester (TSB) Samt avtale med Helsedirektoratet om drift av Kompetansesenter innen rusfeltet (KoRus Bergen). Stiftelsen Bergensklinikkene driver sin virksomhet i egne eide bygninger i Skuteviken og på Hjellestad samt i leide lokaler i Sentrum. Stiftelsens styre har medlemmer oppnevnt av Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen, Bergen Næringsråd, ansatte og styret selv. Stiftelsen Bergensklinikkene har i alt 330 medarbeidere i store tverrfaglige miljøer med leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, samfunnsvitere, miljø-, trenings- og musikkterapeuter, samt medarbeider fra ulike tekniske-, merkantile- og servicefag. SENTRUM Stiftelsen Bergensklinikkene møter daglig 160 pasienter i behandling, årlig 1200 deltakere i kurs og konferanser samt samhandler med en rekke kommuner og med spesialisttjenester i utvikling av kompetanse og tiltak for å møte aktuell rusproblematikk. Vi har flere forsknings- og dokumentasjonsprosjekter i utvikling til enhver tid samt nært samarbeid med universiteter, høyskoler, frivillige organisasjoner og brukertiltak. ( FOR TEST OG BEHANDLINGSPROGRAM PÅ INTERNETT ) SKUTEVIKEN

4 6 7 Mer om miniseminarene KOMPETANSESENTER RUS REGION VEST BERGEN STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE LIV FLESLAND & RANDI VARTDAL KNOFF FØRE VAR RUSTRENDER I BERGEN 01/15 Økning i tilgjengelighet og bruk av ecstasy/mdma Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB/GBL Stabil tendens for heroin og amfetamin Nedgang i bruk av Xanor og Valium Gruppe A 1 Hvordan være Føre Var med rustrendmålinger SPESIALKONSULENT LIV HOLMEFJORD FLESLAND Gruppe A 2 HKH en hurtig modell for kartlegging og handling på samfunnsnivå SPESIALKONSULENT ELSE KRISTIN UTNE BERG HKH Ung i Sagvåg og Litlabø Kompetansesenter Rus region vest Bergen (KoRus Vest Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden våren 2002 utviklet og drevet Føre Var et system for å identifisere, overvåke og rapportere om endringer i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Føre Var sin målsetting er å være tidlig ute og formidle siste nytt om rustrender, for å kunne gi fagpersoner og politikere et grunnlag for å iverksette evidensbaserte og effektive tiltak. Føre Var har gjennom samarbeid med ulike instanser og enkeltpersoner, både i Bergen og nasjonalt, innhentet lokale data om rusmidler. Føre Var baseres på en rekke kvalitative og kvantitative rusrelaterte kilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney, 2009). Data analyseres og dokumenteres i en rapport to ganger i året. Rapporten distribueres bredt til instanser og personer, både innenfor rusfeltet og til andre interessenter. Den siste utgaven av Føre Var ble lansert i desember 2015 og illustrerer rustrender i Bergen gjennom 13 år ( ), samt tendenser for de siste seks månedene (april september 2015). Lenke til alle Føre Var - rapportene: KORUSBERGEN.NO/TIDLIG-INTERVENSJON2/FORE-VAR/ Ein kartleggingsrapport med fokus på identitet, fritid, trivsel og lokalt engasjement rundt ungdom i alderen år HKH bygger på en kartleggingsmetodikk utviklet av verdens helseorganisasjon og er utviklet og tilpasset norske forhold. HKH som metodikk gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage handlingsplan på ulike problemstillinger på samfunnsnivå. HKH arbeidet er en del av kompetanmsesenterets oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus Bergen har gjennomført et nasjonalt arbeid ved bruk av en kartleggingsmetodikk omtalt som HKH. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med øvrige kompetansesentra i Norge. Metoden er tilpasset norske forhold, og har vært anvendt overfor en rekke kommuner. Kompetansesenteret fikk i perioden midler fra Helsedirektoratet til å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i og bruk av HKHmetoden. Basert på erfaringen med å bruke og å utvikle metoden, er det etablert et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere med deltakelse fra alle kompetansesentrene. Pr er det til sammen gjennomført 32 HKH-kartlegginger i til sammen 15 ulike kommuner. HKH-kartlegging på samfunnsnivå. Rusfag nr. 1/2012 Youth, risk and rapid assessment: a new model for community social work assessment? I European Journal of Social work. Vol. 11, No. 3,

5 8 9 Barne- og familietjenesten Midtbyen Å se i mørket - en HKH-kartlegging av gutteprostitusjon i Trondheim 01/15 Gruppe A 3 Ungdata: Ungdomsundersøkelser i norske kommuner PSYKOLOGSPESIALIST ERIK IVERSEN UTEKONTAKTEN I BERGEN STRØMGATEN 10, 5008 BERGEN UTEKONTAKTEN@BERGEN.KOMMUNE.NO ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE ÅPNE RUSSCENER UTEKONTAKTEN I BERGEN /UTE ETTER NYE MULIGHETER/ Ungdata er et nasjonalt, kvalitetssikret system for å gjennomføre ungdomsundersøkelser lokalt i norske kommuner. Ungdata i sin nåværende form ble først utviklet i årene 2008 til 2010, da konseptet basert på en internettløsning for datainnsamling ble pilotert i Rogaland fylke. Ungdata gjennomføres i samarbeid mellom kommunen, det regionale KoRus og NOVA ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Spørsmålene i en Ungdataundersøkelse omfatter temaene: foreldre og venner skole og framtid lokalmiljøet fritid helse og trivsel tobakk og rus risikoatferd og vold Lenker: TANDFONLINE.COM/DOI/ABS/ / KORUSBERGEN.NO/TIDLIG-INTERVENSJON2/HKH/ Hvem å kontakte for mer info: ELSE KRISTIN UTNE BERG: EKRB@BERGENSKLINIKKENE.NO LIV FLESLAND: LIFL@BERGENSKLINIKKENE.NOLIFL@BERGENSKLINIKKENE.NO Ungdata er finansiert med midler fra Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Fra 2015 ble Ungdata egen post i statsbudsjettet. Sekretariat og nasjonalt databehandleransvar ligger hos NOVA. Siden starten i 2010 har over 350 kommuner i Norge gjennomført Ungdata en eller flere ganger, og den nasjonale databasen nærmer seg besvarelser fra unge i alderen 13 til 19 år. Informasjon om Ungdata på nettet UNGDATA.NO

6 10 11 Gruppe B 1 Motiverende samtale (MI) i rusbehandling SOSIONOM BRITA LEIVESTADSPESIALSYKEPLEIER NINA KRONEN MOWINCKEL Et sentralt mål i Motiverende samtale er å øke pasientens indre motivasjon for å gjøre atferdsendringer som kan fremme bedre helse. Motiverende samtale legger vekt på empatisk kommunikasjon. Det gjøres bruk av åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner på en selektiv og målrettet måte for å hente fram og forsterke eksisterende motivasjon og mestringsevne samt fremheve tendenser til endring. Metoden bygger på behandlers forståelse av samtaleprosessen og inneholder en tydelig holdningsforståelse der en som behandler har en samarbeidende stil og ser på pasienten som en samarbeidspartner. Behandler har videre som oppgave å lokke frem pasientens egne tanker og ideer og problematferden og endringer av denne, samt vise respekt for pasientens autonomi og rett og kapasitet til selvbestemmelse. Motiverende samtale har i mange år hatt en sentral rolle i utformingen av behandlingstilnærmingen til pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene og i opplæring av medarbeidere som skal behandle pasienter. Vi er også opptatt av gruppebehandling og hvordan bruke metoden i gruppe for å kunne bidra til å øke den enkeltes mulighet til forandring. Gode ferdigheter i MI er en forutsetning for å få positive effekter av pasientens beredskap til endring og gode ferdigheter hos terapeuten læres og implementeres best gjennom aktiv veiledning. MI Analyse tilbyr feedback og veiledning til fagpersoner som ønsker å utvikle seg til å bli gode MI utøvere og opprettholde fagkompetansen. Informasjon om Motiverende samtale på nettet: KORUSBERGEN.NO/MI-MI-ANALYSE MOTIVATIONALINTERVIEWING.ORG Gruppe B 2 Mentaliserende terapi i rusbehandling PSYKOLOGSPESIALIST FREDRIK S. JENSEN Evnen til mentalisering har blitt sammenliknet sinnets immunsystem. Gjennom mentalisering skapes det mening, ved at egne- og andres reaksjoner blir satt i en kontekst. Når denne evnen svikter en vi sårbar for å miste styring over egne reaksjoner og følelser. For personer som ikke har fått mulighet til å utvikle en god evne til å forstå seg selv eller andre, vil være sårbar for å utvikle uhensiktsmessige og destruktive strategier for å håndtere ubehagelige opplevelsestilstander. Eksempler på dette kan være selvskading, spiseforstyrrelser eller ruslidelser. Tilknytningsteori står som et sentralt fundament i denne behandlingsformen. Både som en forståelsesmodell for relasjonelle vansker, affektregulering og selvdestruktiv atferd (selvskading og rus), og hvordan man som behandler kan møte dette på en måte som muliggjør utviklingen av nye og sunne tilknytningserfaringer. Mentaliseringsbasert terapi er en behandlingsmetode som i utgangspunktet er utviklet for mennesker med alvorlig personlighetsproblematikk. Behandlingsformen har også vist seg lovende innenfor rusfeltet siden den retter seg mot vansker knyttet til følelsesregulering, relasjonelle vansker, manglende toleranse for negativ affekt, nevrobiologisk sårbarhet, uttrygge tilknytningsmønstre og aggresjonsproblemer. I foredraget vil mentaliseringsbasert terapi for ruslidelser og Bergensklinikkenes tilbud bli presentert.

7 12 13 Gruppe B 3 Akutt behandling og Avrusning SJEFLEGE EVA SKUDAL Gruppe C 1 Treningsterapi slik bruker vi det i rusbehandling TRENINGSTERAPEUT JORUNN SIVERTSEN Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som en person gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. På Skuteviken behandles pasienter som trenger avrusning fra alle typer rusmidler, legale og illegale. Gjennom abstinensbehandling lindres abstinenssymptomer som oppstår under avrusningsporsessen. Abstinensbehandling forebygger også komplikasjoner som kan oppstå. Det innebærer både psykologiske og fysiologiske reaksjoner. Avrusning utgjør oftest bare en del av et behandlingsløp. Eksempler på dette er pasienter som trenger avrusning før oppstart i LAR, før utredning og behandling på annen institusjon, før oppfølgning på ruspoliklinikk eller i kommunal helsetjeneste. Hvor man får mer informasjon om presentasjonen/avdelingen/tiltaket? BERGENSKLINIKKENE.NO/BEHANDLING/ Flere aktuelle nasjonale veiledere finnes på HELSEDIREKTORATET.NO Blant annet: «Nasjonalfaglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler». «Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet» Regelmessig fysisk aktivitet er veldokumentert både med tanke på forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander, deriblant rusmiddelavhengighet. Trening som terapi tilbys på dag og døgnbehandling, og som ambulante tjenester. Treningsterapi innebærer blant annet trening i gymsal, på treningssenter, korte og lengre gåturer, og i basseng. Det tilbys også trening som fokuserer på avspenning. I tillegg er det egne aktiviteter som kun er for avdeling unge, som kan være klatring, crossfit, kickboksing, ballspill mm. Treningsterapi er ulike fysiske aktiviteter som er planlagte, strukturerte og som retter seg mot å forbedre pasientens symptomer i forhold til rusproblematikken og den psykiske helsen. Det fokuseres på kroppsbevissthet, og komponenter som mestring, sosiale faktorer og fysisk og psykisk helse. Det utarbeides individuelle timeplaner for trening, og det tilbys individuell oppfølging med treningsterapeut etter den enkeltes behov og ønsker. Terapien er allsidig og tilpasset både individuelt og i gruppe. Etterbehandling er et viktig element, derfor vektlegger Stiftelsen trening som pasientene kan fortsette med etter innleggelse. Fysisk trening blir for mange en viktig faktor i deres endringsprosess med tanke på rusmestring, og i forhold til en endret livsstil.

8 14 15 Gruppe C 2 En ny dag dagbehandling for ruspasienter AVDELINGSLEDER BENEDIKTE HELDAL Tilbudet Rusfritt og sosialt miljø Aktivitetsgruppe Musikkterapi Treningsterapi Jobb Først hjelp til jobbsøking Gruppeterapi Tematime Individuelt tilpasset timeplan Fri internett og PC tilgang Gruppe C 3 I Bergensklinikkene tar vi uteskoene på Ambulante tjenester SPESIALSYKEPLEIER NINA KRONEN MOWINCKEL Tilbud om dagbehandling gis fem dager i uken (mandag fredag) kl Pasientene velger selv hvor mange og hvilke dager de benytter seg av, dvs. en kan velge å benytte fra en til fem dager. Dagbehandling lar seg således lett kombinere med annen aktivitet, f.eks skole, arbeid eller lignende. fem timer hver dag. Behandlingsprogrammet er organisert med en timeplan som er satt sammen ut fra den enkeltes behov og i en kombinasjon av treningsterapi, medisinsk behandling, gruppeterapi, undervisning, sosial trening og individual-, par- og / eller familieterapi. Pasienten er rettighetsvurdert og henvist. Møter pasienten på ulike arenaer som i hjemmet, hos NAV, DPS / sykehus for øvrig eller hos fastlege. Ulike årsaker til at pasienten ikke klarer å møte i ordinær poliklinikk. Alle aldersgrupper med ulike problemstillinger som omhandler avhengighet eller skadelig bruk av ulike rusmidler

9 16 Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggt. 11, 5015 Bergen BERGENSKLINIKKENE.NO RUSHJELP.NO