Organ for Samfunnsviternes fagforening Frynsegoder og stive nakker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organ for Samfunnsviternes fagforening 3 2007 Frynsegoder og stive nakker"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Frynsegoder og stive nakker

2 Gunn Kvalsvik, redaktør Torp, Sandefjord, byrjinga av juli 2007: Min familie, to barn og to vaksne (eg er ein av sistnemnte) er på veg til Spaniaferie i 14 dagar. Småstressa etter pakking inkludert leiting etter solkrem, køyring og parkering. I siste liten finn vi ut kvar vi skal sjekke inn og lemper dei fire overpakka koffertane framføre oss. Køa er lang. Vi beveger oss sakte framover, leiter etter noko å feste blikket på og prøver febrilsk å få utålmodige og oppspilte born til å roe seg. Vurderer dei andre i køa. Dei fleste kan til forveksling likne oss. Sveitte familiar på ferietur, i meir eller mindre harmoni med seg sjølv og med kvarandre. Så utspelar scena seg: tre menn kledde i arabiske kjortlar vandrar inn i hallen. Bak dei kjem åtte svartkledde kvinner som er dekka til i svart gevant frå topp til tå. Vi kan så vidt skimte augo deira. Køa som tildels har vore høglåten og uroleg, vert stille og alle stirrar på nykomlingane. Fylgjet beveger seg i retning eit av hjørna, der dannar dei ein formasjon og går ned på kne. Dei ber! Borna mine er sjølvsagt på veg bort for å sjå nærare på hendinga. Etter nokre minutt er dei ferdige og forsvinn gjennom sikkerheitskontrollen. Fylgjet har tydelegvis teke eit anna fly enn oss. I alle fall ser vi dei ikkje når vi kjem inn i avgangshallen. Vi vert sitjande å snakke om det vi har sett. Borna spør og særleg er dotter vår på snart 11 år oppteken av kvifor damene kledde seg så tildekka. Vi forklarer så godt vi kan og kjem også med synspunkt om at vi meinar kvinnene undertrykkast med å leve i kulturar der klekodeksen gjev så sterke avgrensingar. Vel på plass inne i flyet, set eg meg til rette med bunken med nyinnkjøpte vekeblad. Henne, KK og Tara. Eg blar i gjennom, medan tankane framleis er hjå dei muslimske kvinnene. God mat - gjerne med kaloritabell ved sidan av, lykka med ein vakker heim, den perfekte bikinien til din kropp, lekre jeans som gjev rumpa eit løft, vakker sumarhud, hendige grep for å få tid til å trimme medan grillen varmar seg og den magiske rynkekremen utgjer brorparten av innhaldet i magasina eg har med. Eg vert hengande ved bikinireportasjen. Den fortel at mange kvinner vegrar seg for å gå på stranda eller andre stadar på grunn av feil kropp, og gjev deretter gode råd om korleis ein kan skjule tjukke leggar, fett rundt magen og flate rumper. Eg ristar meg ut av ei tankerekke av indre argumentasjon rundt kva for ein bikini eg burde ha kjøpt, og legg blada frå meg. Tankane mine går attende til arabarkvinnene, og eg tenkjer at dei iallefall slepp stresset med å skjule/syne fram kroppsdelar. Funderer på om svara eg gav dotter mi gav meining. Bør eg ikkje også fortelje ho om vår eigen kultur av kvinneundertrykkjande element? Vårt smale ideal som skaper anoreksi, bulimi og sorg for mange. Fortelje ho at vi i tillegg til eit styrande utsjånadsideal, også lever i eit land der kvinner framleis tener omlag 20 prosent mindre enn menn. Eg bestemmer meg for å ta samtalen, fortelje henne at vi skal ta kampen i eige samfunn før vi eventuelt skal ha så mange meiningar om andre. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 6300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening Trykk: DMT Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 10 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/07-13 november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviternes fagforening, Tollbugt. 35, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no

3 OOMSTILLING innhold E ET PROBLEM FRA HELVETE? FF R Y N S E R OG ARBEIDSLIV les side 5 Et problem fra helvete? Hva kan Bosnia-generasjonen lære fredelige nordmenn? Les Skrått blikk av forfatter Aslak Fløgstad Nore. side 8 15 milliarder i frynsegoder. Lønn er selvsagt viktig når vi skal vurdere ny jobb eller evaluere arbeidssituasjonen vår der vi er. Men en stadig mer dagsaktuell variabel er tilbudet om frynsegoder. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at de siste årene har verdien av frynsegoder økt mer enn lønnsutbetalingene. side 10 Gode eller mindre gode frynser. For to år siden ble det bestemt at jobbmobiltelefon skal skattelegges. Mange, veldig mange, ble irriterte og sinte. Det kan likevel lønne seg med betalt mobiltelefon. I tillegg finnes det endel andre frynsegoder. side 13 Byråkrater har stor makt. Politikere fatter beslutningene, men lokalmakt sitter også andre steder. - At byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmål ved i dag, sier doktorand Dag Ingvar side 14 Omstillingsdyktige norden. Tillitsvalgte spiller en sentral rolle i gjennomføringen av omstillinger. Samtidig sikrer de sikkerheten og tryggheten for de ansatte. Men de får ikke være med å bestemme om omstillingene er nødvendige, viser nyere forskning. side 18 BALANSE - Verktøy for livet. Psykolog Karen Kollien Nygaard har skreve ei bok for den som ønskjer Å være i balanse tilfreds med seg selv og det livet man lever. Du gjer lurt i å ikkje avvise dette som ein kjempeklisje. Dette er faktisk ei nyttig lita handbok i å leve med seg sjølv i stress, krysspress og travle kvardagar. Altså skulle tema treffe majoriteten av det norske folk. GGOD BRANDING side 20 Facebook på jobben. Internett opptar oss stadig mer, både på jobben og i privat sammenheng. Vi handler, deler ferieminner, bestiller kinobillettet og noen finner sågar sin livs utkårede på nettet. De fleste har tilgang til internett på jobben og mange av oss må nok innrømme at vi i arbeidstiden ikke bare bruker PC-en til arbeidsrelaterte aktiviteter. Betaling av regninger på nettbanken, en titt på vg.no eller søk etter bruktbil på finn.no er neppe uvanlig.

4 styret Omstilling og tillitsvalgtrollen Som brukere av offentlige tjenester forventer de aller fleste av oss at tjenestene er lett tilgjengelig, at de er tilpasset den enkeltes behov og at de er av høy kvalitet. Som skattebetalere forventer vi at offentlig sektor er organisert på en mest mulig effektiv måte slik at ressursene utnyttes optimalt og kostnadene er så lave som mulig. Regjeringens målsetting om mer velferd, mindre administrasjon og større grad av brukermedmedvirkning har gitt støtet til en rekke omfattende forvaltningsreformer og store omstillingsprosesser innenfor offentlig sektor. Odd Jenvin leder Mange ansatte har et ambivalent forhold til omstilling på egen arbeidsplass. Det kan ikke stikkes under en stol at langvarige omorganiseringer kan være en belastning for mange, særlig fordi det skapes utrygghet og uforutsigbarhet. Vil jeg miste jobben? Blir jeg fratatt arbeidsoppgaver? Hva får jeg i stedet? Må jeg flytte? Jo lenger slike spørsmål blir stående ubesvart, desto mer demotiverende og negativt oppleves omstillingsprosessen. Dette bidrar ikke til den innsats og involvering som offentlig sektor er avhengig av for å kunne levere tjenester av høy kvalitet. Dersom den enkelte medarbeider ikke ivaretas på en skikkelig måte, vil omstilling kunne skape store problemer for enhver statlig virksomhet som er avhengig av de ansattes engasjement og kompetanse. De ansattes kompetanse vil i de aller fleste sammenhenger være en kritisk faktor for om omstillingen skal lykkes. En virksomhet i omstilling er i en sårbar fase. Dersom ansatte med viktig kompetanse velger å slutte, kan det få svært negative følger for omstillingsprosessen og for virksomhetens mulighet til å opprettholde den daglige driften. Samtidig er det viktig å merke seg at for mange langtidsutdannede vil omstilling på arbeidsplassen kunne gi nye muligheter. Ofte vil nye organisasjonsstrukturer og mer effektive arbeidsrutiner utløse behov for ny kompetanse i virksomheten. Med omstilling kommer muligheten for nye arbeidsoppgaver, økt ansvar og faglig utvikling. Og dersom man i dag har en stilling hvor man for eksempel ikke benytter sin utdanning fullt ut, vil omstillingen kunne gi mulighet til å synliggjøre egen kunnskap og utdanning og ta i bruk uutnyttet kompetanse og erfaring. For mange samfunnsvitere og andre langtidsutdannede vil omstilling kunne gi åpning for lønns- og karriereløft. Odd Jenvin: telefon , e-post: Tillitsvalgte er sentrale medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid innenfor offentlig sektor. En grunnleggende oppgave er å ivareta den enkelte ansattes rettigheter og være et korrektiv overfor arbeidsgiver dersom omstillingsarbeidet kommer på kant med de reglene som gjelder for omstilling i offentlig sektor. Dessuten vil det være en sentral oppgave å støtte opp under og bidra til god informasjon til de ansatte om de ulike fasene av omstillingsprosessen. Tillitsvalgte kan legge til rette for god dialog med arbeidsgiver, se muligheter og løsninger og være en aktiv samarbeidspartner i omstillingsarbeidet. Slik kan de tillitsvalgte ha en avgjørende rolle i forhold til å skape trygghet og forutsigbarhet for den som er berørt av omstillingen.

5 SKRÅTT BLIKK Et problem fra helvete Hva kan Bosnia-generasjonen lære fredelige nordmenn? tekst: Aslak Fløgstad Nore Krig kan skape fred, hevder forfatteren Aslak Fløgstad Nore. Foto: illustrasjonsfoto. Lite former en generasjons utenrikspolitiske verdensanskuelse som krig. For mellomkrigstidens venstreintellektuelle representerte den spanske borgerkrigen et farvel til den brukne geværs pasifisme, akkurat som Vietnamkrigen ble et vendepunkt i studentradikalernes holdning til USA på 1960-tallet. Med Irak-okkupasjon og terrorkrig ser vi kanskje konturene av en ny verdensanskuelse. Men hva med oss som vokste opp i skyggen av murens fall og grusomme etniske kriger på 1990-tallet? Vi er Bosniagenerasjonen. Meg bekjent var det akademikeren Samantha Power, forfatter av det monumentale verket A Problem from Hell: America and the Age of Genocide", som første gang tok i bruk ordet Bosnia-generasjonen. Power begynte selv karrieren som krigsreporter på Balkan. I Bosnia så hun en konflikt som på mange måter var typisk for 90-tallet med etnisk/religiøse motsetninger, voldelig nasjonalisme, et svakt og handlingslammet FN og en supermakt som til slutt grep inn militært. Færre er derimot klar over at FNs Bosnia-misere også var et farvel til prinsippene den norske fredstradisjonen var fundert på. Den norske fredstradisjonen har dype røtter i norsk idéliv. I sin fortale til boken Lov ikke Krig mellem Folkene understreket Bjørnstjerne Bjørnson at Norge, som et av de små folk, måtte gå foran i kampen for mellomstatlig samarbeid og voldgiftsdomstoler. En lederartikkel i Dagbladet fra 1896 nøyde seg med å konstantere at Hele vort Folk er naturlige og fødte Fredsvenner. Et slikt folk var derfor særlig egnet til å spre fredens budskap rundt i verden. Til tross for Norges inntreden i NATO, forble landets særegne fredsmisjon en grunnpilar gjennom hele den kalde krigen. I 1956 utviklet FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld en doktrine for verdensorganisasjonens fredsoperasjoner. Prinsippene om nøytralitet, våpenbruk kun i selvforsvar og styrkebidrag fra små stater passet Norge godt, og landet var blant FNs største bidragsytere til fredsoperasjoner. Krigen i Bosnia falt sammen med en overgangstid i norsk utenrikspolitikk. Varselskuddet kom i Stortingsmelding 11 ( ), som freidig understreket Norges rolle som brobygger og pådriver for fred og forsoning blant verdens krigsherjede folk. I en verden uten kald krig og supermaktsrivalisering skulle Norge føre en utvidet utenrikspolitikk der fred, demokratibygging og bistand inngikk. Retningen gikk under samlebetegnelsen engasjementspolitikk.

6 SKRÅTT BLIKK Oslo-kanalen i Midtøsten ble det mest berømte eksemplet på norsk fredsmekling på 90-tallet. Men også på Balkan var Norge involvert med sin utvidete utenrikspolitikk. Fremst i rekken gikk FNs fredsmekler Thorvald Stoltenberg. Det kan virke urettferdig å bruke Stoltenberg som eksempel på norsk fredsmekling. Var han ikke lønnet av verdensorganisasjonen? Rapporterte han ikke til FNs generalsekretær? Var ikke dette en meklerrolle på vegne av verdenssamfunnet? Tja. Stoltenberg hadde med seg Jan Egeland i oppstartsfasen, flere av hans medarbeidere ble lønnet fra Norge, og UD spyttet inn anslagsvis 5.2 milliarder kroner til Balkan i perioden Men langt viktigere er det at Stoltenbergs norske fredsidealer sammenfalt med FNs visjoner for å skape fred i Bosnia. Og, kunne vi tilføye, at begge parter mislyktes så radikalt. FN og Norge delte nemlig troen på at nøytralitet var en avgjørende forutsetning for å komme fram til en fredelig løsning på konflikten. Det er ikke mulig å få fred uten å være upartisk, sa Stoltenberg. Her kom et grunnleggende problem i norsk fredsideologi til syne. For ved å opptre nøytralt (det kan også hevdes at Stoltenberg var direkte serbervennlig, men den debatten lar jeg ligge her), sidestilles de krigførende parter moralsk. Men styrkeforholdet i en konflikt er oftest asymmetrisk, akkurat som skylden er ulikt fordelt. I Bosnia var serbiske styrker like militært overlegne som de var skyldige i å ha utløst krigen. Med Stoltenbergs ord ble serberne gjennomgående framstilt som kompromissvillige, mens muslimene ville vinne frem mer på slagmarken enn ved forhandlingsbordet. Det var korrekt. For en gruppe som hadde ranet til seg store landområder, var det selvsagt lettere å gi kompromisser enn for et folk som sto i fare for å bli presset sammen i en Palestina-liknende enklave i Bosnias sentrale deler. Resten av historien er velkjent. Til tross for Stoltenberg og FN-representanters iherdige påstander om at bombing av bosniaserberne ville føre til at konflikten eskalerte, iverksatte NATO-fly intense flytokter over serbiske posisjoner i august-september Godt hjulpet av en sterkere kroatisk regjeringshær, datt det bosniskserbiske krigsmaskineriet sammen som et korthus. NATO valgte side. Samme høst ble en fredsavtale undertegnet i Dayton, Ohio. Og selv om de optimistiske vyene fra 90-tallet er sprengt i filler i Bagdad, selv om den nykonservative Bushadministrasjonen har ødelagt USAs militærpolitiske troverdighet, selv om lærdommene fra 90-årene virker avleggs i dag, kan det være lurt å lytte et øyeblikk. For fredsengasjement kan forlenge lidelsene. Krig kan skape fred. Det er Bosnia-generasjonens svar på et problem fra helvete. Aslak Nore (født 1978) er journalist og skribent. Han er utdannet i Oslo og New York og har tjenestegjort som geværsoldat i Te l e m a r k B a t a l j o n Bosnia. Han debuterer som forfatter med boken "Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen". i Avtalegiro den enkleste måten å betale kontingenten! Samfunnsviterne benytter Avtalegiro for innbetaling av medlemskontingenten. Hva er fordelen med Avtalegiro? Med Avtalegiro sørger banken din for at medlemskontingenten betales direkte fra konto annenhver måned på forfallsdato. På den måten slipper du å motta giro i posten, og kontingenten blir betalt selv om du skifter jobb eller flytter på deg. Du mottar alltid varsel i god tid før forfall. Hvordan tegner jeg Avtalegiro? Du inngår selv avtale med banken din. Ved betaling av faktura på medlemskontingenten i nettbank kan du tegne Avtalegiro direkte. Ta gjerne kontakt med Samfunnsviterne for å få tilsendt skjema som du enkelt fyller ut og returnerer. Resten ordner vi! Se også våre nettsider for mer informasjon om Avtalegiro.

7 HALLO SAMFUNNSVITER Navn: Kirsti Syvertsen Aktuell fordi: Hun jobber i lille Amerika midt i Oslo og vi andre er nysgjerrige på hvordan det er. - Hva er ditt arbeidsfelt på ambassaden? - Jeg er ansatt som politisk rådgiver ved ambassaden. - Hvorfor endte du opp å jobbe der? - Jeg søkte på stillingen, var heldig og ble tilbudt jobben. - Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er statsviter fra Universitetet i Oslo. - Hvordan er livet bak de høye murene? Er det et lite stykke Amerika? - Ambassaden er amerikansk territorium, så ja, det er i grunnen et lite stykke Amerika. Samtidig er vi veldig mange norske som har vårt daglige arbeid i ambassaden, så helt amerikansk blir det kanskje ikke. - Beskriv din arbeidshverdag? - Dagene mine er svært forskjellige, og mye av min arbeidstid styres av hva som skjer innen norsk politikk. Mye av tiden bruker jeg på å oppdatere meg på politiske nyheter og nyheter som på en eller annen måte vil interessere mine amerikanske kolleger. Dernest forebereder jeg briefinger, eller kommer med saksbakgrunn om ulike saker, slik at det skal bli lettere for diplomatene å forstå det norske samfunnet. Jeg skriver også rapporter og analyser om ulike temaer som det er aktuelt å følge. - Fordeler og ulemper ved å jobbe ved en ambassade? - De positive sidene er mange. Vi får godt innblikk i en annen lands kultur og byråkrati, og vi i får delta på kurs der det er representanter fra hele verden. Siden de amerikanske diplomatene bare tilbringer 2-3 år på hvert sted, får vi mange gode amerikanske venner. Samtidig er dette kanskje også den største utfordringen ved å jobbe i en ambassade, da vi som blir igjen i ambassaden stadig må tilpasse oss nye sjefer og kolleger. - Får du brukt din faglige bakgrunn i jobben din? Eventuelt hvordan? - Jeg får så absolutt brukt min faglige bakgrunn, både i den daglige politiske analysen og i de rapportene jeg skriver. - Hva er din viktigste oppgave? - I ambassaden er min viktigste oppgave å bistå de amerikanske diplomatene slik at de er oppdatert på hva som skjer i Norge, og å se til at de har kontakt med de rette norske instanser. - Er det mange samfunnsvitere der du jobber? - Nei, det er ikke mange samfunnsvitere ansatt i ambassaden. - Har du en sterk samfunnsviteridentitet? - Det er alltid hyggelig når en får kolleger med samme bakgrunn, og det er viktig at behovet for samfunnsviterene synliggjøres både i offentlig og privat sektor. Foto: Privat Akademikernes jubileumskonferanse Onsdag 24. oktober markerer Akademikerne sitt 10-årsjubileum i Oslo Konserthus. Fagkonferansen arrangeres i Lille Sal i Oslo Konserthus. Spennende innlegg ved Bjarne Håkon Hanssen, Jon Bing, Ylva Lindberg, Nils Rune Langeland, Tian Sørhaug, Svein Gjedrem, Hilde W. Nagell og Sofie Mathiassen. Oslo Filharmoniske orkester holder minikonsert. Oslo Konserthus. Foto: Oslo Konserthus Program og påmelding til jubileumskonferansen:

8 Ansatte ved Vann- og avløpsetaten får tilbud om massasje i arbeidstiden.

9 MODERNE ARBEIDSLIV 15 milliarder i frynsegoder Lønn er selvsagt viktig når vi skal vurdere ny jobb eller evaluere arbeidssituasjonen vår der vi er. Men en stadig mer dagsaktuell variabel er tilbudet om frynsegoder. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at de siste årene har verdien av frynsegoder økt mer enn lønnsutbetalingene. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Hele 15 milliarder ble utbetalt i form av frynsegoder til norske arbeidstakerer i fjor. Det er en økning på 21 prosent, og en økning i kroner på hele 2,6 milliarder. Kurvene til SSB gir et entydig bilde på noe som ikke bare er en tendens. Vi snakker om goder som blir en stadig mer integrert del av arbeidslivet. Thomas Hagen i SSB forteller at nye og skjerpa skatteregler kan forklare noe av økningen av frynsegoder, men at også andre forhold spiller inn. - Tilbud om frynsegoder er ikke lenger noe bare ledere drar nytte av, og vi ser at stadig flere arbeidsplasser byr på ulike frynsegoder til mange grupper av ansatte. Kampen om arbeidskraft En av hovedgrunnene bak endringene i arbeidslivet er gode konjunkturer i det norske samfunnet og den påfølgende kampen om arbeidskraft. I et intervju med Aftenposten (onsdag 15. august 2007), forteller professor Kjell G. Salvanes ved NHH, at strukturene rundt frynsegoder også kan forklares på andre måter: - Vi har andre typer jobber enn før, og flere yrker krever høyere utdanning. Samtidig opplever mange en mer flytende overgang mellom jobb og fritid. Ta mediene, for eksempel, som er en sterkt ekspanderende bransje. De ansatte trenger telefon, bredbånd og aviser for å holder seg oppdatert og for å kunne utføre jobben. Det samme vil være tilfelle for det administrative sjikt i offentlig og privat tjenesteyting, sier Salvanes. Frynsegoder eller forebyggende tiltak Gro Merlid, seksjonsleder for personalseksjonen i Vann- og avløpsetaten, mener at begrep som frynsegoder ikke har noen plass i etaten. De har rett og slett ikke frynsegoder, sier hun. Hun vil heller snakke om forebyggende tiltak. - I Vann- og avløpsetaten er vi opptatt av arbeidsmiljøet, og dermed forebyggende tiltak. De fleste av tiltakene går direkte på helse og kropp. For eksempel tilbyr vi massasje i arbeidstiden en og en halvdag i uken. I praksis betyr det at arbeidsplassen sponser deler av kostnaden til de som benytter seg av massasjetilbudet, i tillegg til at det ikke blir trukket i arbeidstid når tilbudet benyttes. Egenbetalingen blir trukket direkte fra lønnen. Merlid forteller at etaten i tillegg til massasje, har et aktivt og bra bedriftsidrettslag og at det en gang i uken kommer en treningsterapeut for å instruere og inspirere til korridortrening. Fokus på helse er stort siden de har mange arbeidstakere som har arbeidsoppgaver som gir fysiske slitasjer,. Etter og videreutdanning T i l b u d o m e t t e r - e l l e r videreutdanning blir av mange økonomer pekt ut som et av de mest lukrative tilbuden en kan ha på en arbeidsplass. Verdien anslås til tusenvis av kroner. I Vann- og avløpsetaten er utdanning noe alle ansatte kan søke om og så lenge det er relatert til arbeidsoppgaver eller videreutvikling som er innenfor noe etaten trenger, blir det sett på som positivt. - Oslo kommune har et eget avtaleverk som regulerer dette tilbudet, forteller Merlid, men slik jeg ser det, er det absolutt muligheter for å kunne videreutdanne seg gjennom jobben hos oss. Utdanning skaper tr ivsel, og ofte kan kompetansehevingen også komme oss til gode. Selv om Vann- og avløpsetaten er

10 MODERNE ARBEIDSLIV særlig opptatt av helse og miljø, har de også de vanlige tilbudene som mobiltelefon, parkering, aviser, bil, etc. Men dette er goder som bare blir tilbudt dersom det er nødvendig for jobben en utfører. - Vår policy er klar. Så lenge det kan dokumenteres at det er goder som en trenger i jobben, vurderes det. Mange her trenger mobil for å kommunisere på jobb, noen må ha bil i tjenesten, og jobber en med informasjon bør enn ha tilgang på aviser. Parkering får en dersom en aktivt bruker bil i tjenesten. - Hva skjer dersom de skal ansette en ny person, for eksempel i ledersjiktet, og vedkommende i tillegg til ekstra lønn ønsker seg for eksempel hjemmekontorløsning og parkering? - Vi kan ikke gå utover det vi har i våre bestemmelser, men hjemmekontor er stadig mer vanlig og kanskje ville hans eller hennes arbeidsoppgaver forsvare det. Parkering er vanskeligere, men vi kunne for eksempel hjelpe til med å formidle en plass som kan leies. Det må uansett vedkommende betale for selv. God stabilitet i etaten Folk blir i Vann- og avløpsetaten. Snittiden er på 11 år. Gro Merlid, som selv har vært ansatt i 30 år, mener dette er et tegn på at folk trives og at de har et godt arbeidsmiljø. - Vi har et godt arbeidsmiljø, et miljø vi har bygget opp over tid og som fungerer. I tillegg til interessante arbeidsoppgaver, tror jeg et godt arbeidsmiljø er det som skal til for å holde på dyktige arbeidstakere. Å inspirere til et godt helsemønster, viktig for oss. Det er dette vi setter fokus på videre, som skal gjøre at folk vil komme til oss og blir værende her, avslutter Merlid. Gode og mindre gode frynser For to år siden ble det bestemt at jobbmobiltelefon skal skattelegges. Mange, veldig mange, ble irriterte og sinte. Det kan likevel lønne seg med privat mobiltelefon. I tillegg finnes det endel andre frynsegoder som skattemessig er gunstige. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Selv om det ikke lenger er så stor gevinst ved å få dekket bruk av mobiltelefon gjennom jobben, er det fremdeles mange goder en kan glede seg over. Massasje, fri parkering, utdanning, trening, eller hva med terapi? Arbeidsmarkedet tilbyr stadig flere goder, men mye er regulert av skatteloven og dermed ikke alltid så gunstig som det først kan se ut som. Vi har spurt samfunnsviternes kløktige jurist, Terje Andersen. Han mener mange fremdeles kan plusse på riktig mange skjulte kroner på lønnsslippen. Men først forteller han oss historien bak begrepet frynsegoder: - I utgangspunktet er frynsegoder et betent begrep fordi det var og er merkelapp på goder som kom i tillegg - altså frynser - til vanlig lønn. Tidligere var ikke frynsegoder særskilt regulert, og mange antok derfor at disse var skattefrie. I dag har man utviklet et omfattende regelverk som fanger opp de aller fleste frynsegoder. Dersom det ikke foreligger hjemmel i lov eller foreskrift for at frynsegodet ikke skal være skattepliktig, så anses godet som fordel vunnet ved arbeid og er dermed skattepliktig. Nedenfor gir Andersen en oversikt over de vanligste frynsegodene og forklarer hvordan de er regulert pr. i dag: Parkering er ennå ikke beskattet. Dette vil ikke komme fram på lønnslippen og kan være svært gunstig - særlig dersom du holder til i sentrum. Vinner av frynser er utdanning! 10

11 Pensjon blir ikke beskattet før en tar det ut. Personer kan ha opp til 5 % pensjonsinnskudd. Pensjon er vanskelig å forhandle på fordi det er noe som alle på en arbeidsplass må få likt ifølge pensjonslovgivningen. Ved fravikelse av likehetsprinsippet vil arbeidsgiver miste skattefritaket. Barnehage - er vanskelig rent skattemessig. Som oftest er det skattepliktig. Dersom bedriften har en eierandel i en barnehage, kan den ha dette som et gratistilbud, men det er ikke ofte det blir slik. Mobil selv om ordning med gratis jobbmobil er omgjort og regulert, er det fremdeles gunstig å benytte seg av denne ordninga. Du beskattes 4000,- kr i året ved bruk av jobbmobiltelefon. Har du både mobil, hjemmetelefon og intranett er summen 6000,- kr. For mange vil regnestykket gå i pluss. Hjemme-PC her finnes det flere ordninger. For eksempel sier reglene at om du kjøper PC gjennom arbeidsgiver, får du trukket dette av på bruttoinntekta gjennom en treårsperiode. Forutssetningen er at prisen på PC-en ikke er mer enn ,-. Lån - Arbeidsgiver trenger bare å legge på styringsrenten noe som kan være gunstig siden den alltid er lavere enn markedsrenten. Parterapi/massasje - kommer under kategor ien "r imelige velferdsgoder" og blir regulert som det ifølge skattelova. Altså ikke skattepliktig, innenfor rimelighetens grenser. Firmahytte - kan brukes flittig siden det ikke er skattepliktig for brukerne. MODERNE ARBEIDSLIV Studier og etterutdanning - ifølge Andersen er dette vinneren blant frynsegodene. Eneste regulering er at du må ha jobbet i minst ett år full tid, evenuellt to år i 50 prosent. Det må ha en relevans til jobben din. Bil firmabil - hvorvidt dette lønner seg, kommer an på hvor mye du bruker bil. Du fordelsbeskattes på listeprisen altså lønner det seg med en billig bil. Det hjelper også dersom bilen er mer enn tre år gammel. Om du kjører mer enn km i året, er det gunstig med firmabil. Kort oppsumert: Nøktern bil og hjem utenfor bomringen, da er DIN SIDE kun for medlemmer! Samfunnsviterne har nå fått lukket område på våre nettsider. Her finner du informasjon og opplysninger som kun er tilgjengelig for deg som medlem! Ved å logge deg på med brukernavn og passord finner du blant annet informasjon om eget medlemskap og mulighet for å sende oss endringer. Dersom du er tillitsvalgt, vil du finne oversikt over medlemmene på arbeidsplassen din her. I tillegg finner du informasjon om: Medlemsfordeler Tips til lønnsutvikling og lokale lønnsforhandlinger Resultat fra Samfunnsviternes lønnsundersøkelse Juridiske råd og tips Guide til lønnsforhandlinger Nyttig stoff for studentmedlemmer Materiell fra våre kurs og konferanser Mangler du brukernavn og passord? Kontakt oss på eller ring Du kan også gå på glemt passord i innloggingsboksen og legge inn den e-postadressen vi har registrert på deg, så sender vi deg påloggingsinformasjon. Få fullt utbytte av medlemskapet ditt logg deg inn på DIN SIDE! 11

12 NYTT FRA ARBEIDSLIVET Stadig flere vil jobbe og bo i Norge Tallet på personer med gyldig arbeidstillatelse i Norge har aldri vært høyere. Samtidig øker antallet personer som kommer til landet med familieinnvandringstillatelse. Dette er noen av trendene på migrasjonsfeltet som UDI la frem på en pressekonferanse torsdag 12. juli. 1. juli var det til sammen gyldige arbeidstillatelser i Norge. Nesten en fjerdedel av arbeidsinnvandrerne jobber i byggog anleggsbransjen. Et stort flertall av alle arbeidstillatelsene, 81 prosent, innehas av menn. Polske borgere topper statistikken både når det gjelder familieinnvandring og arbeidsinnvandring. Stadig flere polske arbeidsinnvandrere arbeider i Norge i lengre perioder enn det som var vanlig tidligere, og de velger derfor å ta med seg familiene sine. Stabilt antall asylsøkere Antallet personer som kommer til Norge med arbeidstillatelse eller fam ilieinnvandringstillatelse øker, mens antallet asylsøkere holder seg stabilt. Gruppen statsløse asylsøkere, som hovedsakelig består av palestinere, har derimot økt med nærmere 150 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Andelen asylsøkere som får innvilget søknaden sin, er større enn på samme tidspunkt i fjor. Dette indikerer at flere av asylsøkerne som kommer til landet, har reelt behov for beskyttelse. Samtidig som at antallet asylsøkere har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene, blir det stadig færre beboere i asylmottakene. Dette er fordi flere av de som har tillatelse, blir raskere bosatt i kommunene. 1. juli var det til sammen gyldige arbeidstillatelser i Norge. Samfunnsviterne runder 6000 medlemmer Samfunnsviter nes fagforening vokser stadig. I sommer kunne foreningen ønske medlem nr. 6000, Anders Ragner, velkommen som medlem. Anders Ragner er utdannet sosiolog ved NTNU og jobber som forvaltningsrevisor i Øvre Romerike revisjonsdistrikt IKS. Han tilhører Anders Ragner er medlem nummer Foto: Privat Oslo og Akershus fylkesavdeling av Samfunnsviterne. - Samfunnsviterne var et naturlig valg siden jeg er sosiolog, sier Ragner, som dessuten forteller at han også ble anbefalt medlemskap i Samfunnsviterne av et annet medlem på arbeidsplassen. På spørsmål om hvilke forventninger han har til medlemskapet, sier han at han håper å få god støtte fra fagforeningen dersom han noensinne skulle trenge det. Han tenker også å benytte seg av medlemsfordelene, som han har satt seg godt inn i. For å markere at medlemstallet har nådd 6000 får Anders Ragner et reisegavekort på kr 2500 fra Samfunnsviterne. Og hvor går turen? - Det blir antakeligvis en reise til Barcelona eller en annen europeisk storby, sier den nyinnmeldte sosiologen. Positiv medlemsutvikling Ved utgangen av 2006 var det totale medlemstallet i Samfunnsviterne 5734, og allerede i juni rundet vi Det er en medlemsøkning på rundt 4,6 prosent så langt i år. - Dette er en svært gledelig utvikling som byr på spennende muligheter så vel som praktiske utfordringer, sier generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren. Det er fortsatt statsansatte som utgjør den klart største andelen av medlemsmassen i Samfunnsviterne, med over 3000 medlemmer. Per var kjønnsfordelingen i medlemsmassen 35,5 prosent menn og 64,5 prosent kvinner. 12

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Til deg som er leder med personalansvar

Til deg som er leder med personalansvar Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer