Organ for Samfunnsviternes fagforening Frynsegoder og stive nakker

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Frynsegoder og stive nakker

2 Gunn Kvalsvik, redaktør Torp, Sandefjord, byrjinga av juli 2007: Min familie, to barn og to vaksne (eg er ein av sistnemnte) er på veg til Spaniaferie i 14 dagar. Småstressa etter pakking inkludert leiting etter solkrem, køyring og parkering. I siste liten finn vi ut kvar vi skal sjekke inn og lemper dei fire overpakka koffertane framføre oss. Køa er lang. Vi beveger oss sakte framover, leiter etter noko å feste blikket på og prøver febrilsk å få utålmodige og oppspilte born til å roe seg. Vurderer dei andre i køa. Dei fleste kan til forveksling likne oss. Sveitte familiar på ferietur, i meir eller mindre harmoni med seg sjølv og med kvarandre. Så utspelar scena seg: tre menn kledde i arabiske kjortlar vandrar inn i hallen. Bak dei kjem åtte svartkledde kvinner som er dekka til i svart gevant frå topp til tå. Vi kan så vidt skimte augo deira. Køa som tildels har vore høglåten og uroleg, vert stille og alle stirrar på nykomlingane. Fylgjet beveger seg i retning eit av hjørna, der dannar dei ein formasjon og går ned på kne. Dei ber! Borna mine er sjølvsagt på veg bort for å sjå nærare på hendinga. Etter nokre minutt er dei ferdige og forsvinn gjennom sikkerheitskontrollen. Fylgjet har tydelegvis teke eit anna fly enn oss. I alle fall ser vi dei ikkje når vi kjem inn i avgangshallen. Vi vert sitjande å snakke om det vi har sett. Borna spør og særleg er dotter vår på snart 11 år oppteken av kvifor damene kledde seg så tildekka. Vi forklarer så godt vi kan og kjem også med synspunkt om at vi meinar kvinnene undertrykkast med å leve i kulturar der klekodeksen gjev så sterke avgrensingar. Vel på plass inne i flyet, set eg meg til rette med bunken med nyinnkjøpte vekeblad. Henne, KK og Tara. Eg blar i gjennom, medan tankane framleis er hjå dei muslimske kvinnene. God mat - gjerne med kaloritabell ved sidan av, lykka med ein vakker heim, den perfekte bikinien til din kropp, lekre jeans som gjev rumpa eit løft, vakker sumarhud, hendige grep for å få tid til å trimme medan grillen varmar seg og den magiske rynkekremen utgjer brorparten av innhaldet i magasina eg har med. Eg vert hengande ved bikinireportasjen. Den fortel at mange kvinner vegrar seg for å gå på stranda eller andre stadar på grunn av feil kropp, og gjev deretter gode råd om korleis ein kan skjule tjukke leggar, fett rundt magen og flate rumper. Eg ristar meg ut av ei tankerekke av indre argumentasjon rundt kva for ein bikini eg burde ha kjøpt, og legg blada frå meg. Tankane mine går attende til arabarkvinnene, og eg tenkjer at dei iallefall slepp stresset med å skjule/syne fram kroppsdelar. Funderer på om svara eg gav dotter mi gav meining. Bør eg ikkje også fortelje ho om vår eigen kultur av kvinneundertrykkjande element? Vårt smale ideal som skaper anoreksi, bulimi og sorg for mange. Fortelje ho at vi i tillegg til eit styrande utsjånadsideal, også lever i eit land der kvinner framleis tener omlag 20 prosent mindre enn menn. Eg bestemmer meg for å ta samtalen, fortelje henne at vi skal ta kampen i eige samfunn før vi eventuelt skal ha så mange meiningar om andre. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 6300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening Trykk: DMT Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 10 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/07-13 november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviternes fagforening, Tollbugt. 35, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no

3 OOMSTILLING innhold E ET PROBLEM FRA HELVETE? FF R Y N S E R OG ARBEIDSLIV les side 5 Et problem fra helvete? Hva kan Bosnia-generasjonen lære fredelige nordmenn? Les Skrått blikk av forfatter Aslak Fløgstad Nore. side 8 15 milliarder i frynsegoder. Lønn er selvsagt viktig når vi skal vurdere ny jobb eller evaluere arbeidssituasjonen vår der vi er. Men en stadig mer dagsaktuell variabel er tilbudet om frynsegoder. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at de siste årene har verdien av frynsegoder økt mer enn lønnsutbetalingene. side 10 Gode eller mindre gode frynser. For to år siden ble det bestemt at jobbmobiltelefon skal skattelegges. Mange, veldig mange, ble irriterte og sinte. Det kan likevel lønne seg med betalt mobiltelefon. I tillegg finnes det endel andre frynsegoder. side 13 Byråkrater har stor makt. Politikere fatter beslutningene, men lokalmakt sitter også andre steder. - At byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmål ved i dag, sier doktorand Dag Ingvar side 14 Omstillingsdyktige norden. Tillitsvalgte spiller en sentral rolle i gjennomføringen av omstillinger. Samtidig sikrer de sikkerheten og tryggheten for de ansatte. Men de får ikke være med å bestemme om omstillingene er nødvendige, viser nyere forskning. side 18 BALANSE - Verktøy for livet. Psykolog Karen Kollien Nygaard har skreve ei bok for den som ønskjer Å være i balanse tilfreds med seg selv og det livet man lever. Du gjer lurt i å ikkje avvise dette som ein kjempeklisje. Dette er faktisk ei nyttig lita handbok i å leve med seg sjølv i stress, krysspress og travle kvardagar. Altså skulle tema treffe majoriteten av det norske folk. GGOD BRANDING side 20 Facebook på jobben. Internett opptar oss stadig mer, både på jobben og i privat sammenheng. Vi handler, deler ferieminner, bestiller kinobillettet og noen finner sågar sin livs utkårede på nettet. De fleste har tilgang til internett på jobben og mange av oss må nok innrømme at vi i arbeidstiden ikke bare bruker PC-en til arbeidsrelaterte aktiviteter. Betaling av regninger på nettbanken, en titt på vg.no eller søk etter bruktbil på finn.no er neppe uvanlig.

4 styret Omstilling og tillitsvalgtrollen Som brukere av offentlige tjenester forventer de aller fleste av oss at tjenestene er lett tilgjengelig, at de er tilpasset den enkeltes behov og at de er av høy kvalitet. Som skattebetalere forventer vi at offentlig sektor er organisert på en mest mulig effektiv måte slik at ressursene utnyttes optimalt og kostnadene er så lave som mulig. Regjeringens målsetting om mer velferd, mindre administrasjon og større grad av brukermedmedvirkning har gitt støtet til en rekke omfattende forvaltningsreformer og store omstillingsprosesser innenfor offentlig sektor. Odd Jenvin leder Mange ansatte har et ambivalent forhold til omstilling på egen arbeidsplass. Det kan ikke stikkes under en stol at langvarige omorganiseringer kan være en belastning for mange, særlig fordi det skapes utrygghet og uforutsigbarhet. Vil jeg miste jobben? Blir jeg fratatt arbeidsoppgaver? Hva får jeg i stedet? Må jeg flytte? Jo lenger slike spørsmål blir stående ubesvart, desto mer demotiverende og negativt oppleves omstillingsprosessen. Dette bidrar ikke til den innsats og involvering som offentlig sektor er avhengig av for å kunne levere tjenester av høy kvalitet. Dersom den enkelte medarbeider ikke ivaretas på en skikkelig måte, vil omstilling kunne skape store problemer for enhver statlig virksomhet som er avhengig av de ansattes engasjement og kompetanse. De ansattes kompetanse vil i de aller fleste sammenhenger være en kritisk faktor for om omstillingen skal lykkes. En virksomhet i omstilling er i en sårbar fase. Dersom ansatte med viktig kompetanse velger å slutte, kan det få svært negative følger for omstillingsprosessen og for virksomhetens mulighet til å opprettholde den daglige driften. Samtidig er det viktig å merke seg at for mange langtidsutdannede vil omstilling på arbeidsplassen kunne gi nye muligheter. Ofte vil nye organisasjonsstrukturer og mer effektive arbeidsrutiner utløse behov for ny kompetanse i virksomheten. Med omstilling kommer muligheten for nye arbeidsoppgaver, økt ansvar og faglig utvikling. Og dersom man i dag har en stilling hvor man for eksempel ikke benytter sin utdanning fullt ut, vil omstillingen kunne gi mulighet til å synliggjøre egen kunnskap og utdanning og ta i bruk uutnyttet kompetanse og erfaring. For mange samfunnsvitere og andre langtidsutdannede vil omstilling kunne gi åpning for lønns- og karriereløft. Odd Jenvin: telefon , e-post: ojenvin@online.no Tillitsvalgte er sentrale medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid innenfor offentlig sektor. En grunnleggende oppgave er å ivareta den enkelte ansattes rettigheter og være et korrektiv overfor arbeidsgiver dersom omstillingsarbeidet kommer på kant med de reglene som gjelder for omstilling i offentlig sektor. Dessuten vil det være en sentral oppgave å støtte opp under og bidra til god informasjon til de ansatte om de ulike fasene av omstillingsprosessen. Tillitsvalgte kan legge til rette for god dialog med arbeidsgiver, se muligheter og løsninger og være en aktiv samarbeidspartner i omstillingsarbeidet. Slik kan de tillitsvalgte ha en avgjørende rolle i forhold til å skape trygghet og forutsigbarhet for den som er berørt av omstillingen.

5 SKRÅTT BLIKK Et problem fra helvete Hva kan Bosnia-generasjonen lære fredelige nordmenn? tekst: Aslak Fløgstad Nore Krig kan skape fred, hevder forfatteren Aslak Fløgstad Nore. Foto: illustrasjonsfoto. Lite former en generasjons utenrikspolitiske verdensanskuelse som krig. For mellomkrigstidens venstreintellektuelle representerte den spanske borgerkrigen et farvel til den brukne geværs pasifisme, akkurat som Vietnamkrigen ble et vendepunkt i studentradikalernes holdning til USA på 1960-tallet. Med Irak-okkupasjon og terrorkrig ser vi kanskje konturene av en ny verdensanskuelse. Men hva med oss som vokste opp i skyggen av murens fall og grusomme etniske kriger på 1990-tallet? Vi er Bosniagenerasjonen. Meg bekjent var det akademikeren Samantha Power, forfatter av det monumentale verket A Problem from Hell: America and the Age of Genocide", som første gang tok i bruk ordet Bosnia-generasjonen. Power begynte selv karrieren som krigsreporter på Balkan. I Bosnia så hun en konflikt som på mange måter var typisk for 90-tallet med etnisk/religiøse motsetninger, voldelig nasjonalisme, et svakt og handlingslammet FN og en supermakt som til slutt grep inn militært. Færre er derimot klar over at FNs Bosnia-misere også var et farvel til prinsippene den norske fredstradisjonen var fundert på. Den norske fredstradisjonen har dype røtter i norsk idéliv. I sin fortale til boken Lov ikke Krig mellem Folkene understreket Bjørnstjerne Bjørnson at Norge, som et av de små folk, måtte gå foran i kampen for mellomstatlig samarbeid og voldgiftsdomstoler. En lederartikkel i Dagbladet fra 1896 nøyde seg med å konstantere at Hele vort Folk er naturlige og fødte Fredsvenner. Et slikt folk var derfor særlig egnet til å spre fredens budskap rundt i verden. Til tross for Norges inntreden i NATO, forble landets særegne fredsmisjon en grunnpilar gjennom hele den kalde krigen. I 1956 utviklet FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld en doktrine for verdensorganisasjonens fredsoperasjoner. Prinsippene om nøytralitet, våpenbruk kun i selvforsvar og styrkebidrag fra små stater passet Norge godt, og landet var blant FNs største bidragsytere til fredsoperasjoner. Krigen i Bosnia falt sammen med en overgangstid i norsk utenrikspolitikk. Varselskuddet kom i Stortingsmelding 11 ( ), som freidig understreket Norges rolle som brobygger og pådriver for fred og forsoning blant verdens krigsherjede folk. I en verden uten kald krig og supermaktsrivalisering skulle Norge føre en utvidet utenrikspolitikk der fred, demokratibygging og bistand inngikk. Retningen gikk under samlebetegnelsen engasjementspolitikk.

6 SKRÅTT BLIKK Oslo-kanalen i Midtøsten ble det mest berømte eksemplet på norsk fredsmekling på 90-tallet. Men også på Balkan var Norge involvert med sin utvidete utenrikspolitikk. Fremst i rekken gikk FNs fredsmekler Thorvald Stoltenberg. Det kan virke urettferdig å bruke Stoltenberg som eksempel på norsk fredsmekling. Var han ikke lønnet av verdensorganisasjonen? Rapporterte han ikke til FNs generalsekretær? Var ikke dette en meklerrolle på vegne av verdenssamfunnet? Tja. Stoltenberg hadde med seg Jan Egeland i oppstartsfasen, flere av hans medarbeidere ble lønnet fra Norge, og UD spyttet inn anslagsvis 5.2 milliarder kroner til Balkan i perioden Men langt viktigere er det at Stoltenbergs norske fredsidealer sammenfalt med FNs visjoner for å skape fred i Bosnia. Og, kunne vi tilføye, at begge parter mislyktes så radikalt. FN og Norge delte nemlig troen på at nøytralitet var en avgjørende forutsetning for å komme fram til en fredelig løsning på konflikten. Det er ikke mulig å få fred uten å være upartisk, sa Stoltenberg. Her kom et grunnleggende problem i norsk fredsideologi til syne. For ved å opptre nøytralt (det kan også hevdes at Stoltenberg var direkte serbervennlig, men den debatten lar jeg ligge her), sidestilles de krigførende parter moralsk. Men styrkeforholdet i en konflikt er oftest asymmetrisk, akkurat som skylden er ulikt fordelt. I Bosnia var serbiske styrker like militært overlegne som de var skyldige i å ha utløst krigen. Med Stoltenbergs ord ble serberne gjennomgående framstilt som kompromissvillige, mens muslimene ville vinne frem mer på slagmarken enn ved forhandlingsbordet. Det var korrekt. For en gruppe som hadde ranet til seg store landområder, var det selvsagt lettere å gi kompromisser enn for et folk som sto i fare for å bli presset sammen i en Palestina-liknende enklave i Bosnias sentrale deler. Resten av historien er velkjent. Til tross for Stoltenberg og FN-representanters iherdige påstander om at bombing av bosniaserberne ville føre til at konflikten eskalerte, iverksatte NATO-fly intense flytokter over serbiske posisjoner i august-september Godt hjulpet av en sterkere kroatisk regjeringshær, datt det bosniskserbiske krigsmaskineriet sammen som et korthus. NATO valgte side. Samme høst ble en fredsavtale undertegnet i Dayton, Ohio. Og selv om de optimistiske vyene fra 90-tallet er sprengt i filler i Bagdad, selv om den nykonservative Bushadministrasjonen har ødelagt USAs militærpolitiske troverdighet, selv om lærdommene fra 90-årene virker avleggs i dag, kan det være lurt å lytte et øyeblikk. For fredsengasjement kan forlenge lidelsene. Krig kan skape fred. Det er Bosnia-generasjonens svar på et problem fra helvete. Aslak Nore (født 1978) er journalist og skribent. Han er utdannet i Oslo og New York og har tjenestegjort som geværsoldat i Te l e m a r k B a t a l j o n Bosnia. Han debuterer som forfatter med boken "Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen". i Avtalegiro den enkleste måten å betale kontingenten! Samfunnsviterne benytter Avtalegiro for innbetaling av medlemskontingenten. Hva er fordelen med Avtalegiro? Med Avtalegiro sørger banken din for at medlemskontingenten betales direkte fra konto annenhver måned på forfallsdato. På den måten slipper du å motta giro i posten, og kontingenten blir betalt selv om du skifter jobb eller flytter på deg. Du mottar alltid varsel i god tid før forfall. Hvordan tegner jeg Avtalegiro? Du inngår selv avtale med banken din. Ved betaling av faktura på medlemskontingenten i nettbank kan du tegne Avtalegiro direkte. Ta gjerne kontakt med Samfunnsviterne for å få tilsendt skjema som du enkelt fyller ut og returnerer. Resten ordner vi! Se også våre nettsider for mer informasjon om Avtalegiro.

7 HALLO SAMFUNNSVITER Navn: Kirsti Syvertsen Aktuell fordi: Hun jobber i lille Amerika midt i Oslo og vi andre er nysgjerrige på hvordan det er. - Hva er ditt arbeidsfelt på ambassaden? - Jeg er ansatt som politisk rådgiver ved ambassaden. - Hvorfor endte du opp å jobbe der? - Jeg søkte på stillingen, var heldig og ble tilbudt jobben. - Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er statsviter fra Universitetet i Oslo. - Hvordan er livet bak de høye murene? Er det et lite stykke Amerika? - Ambassaden er amerikansk territorium, så ja, det er i grunnen et lite stykke Amerika. Samtidig er vi veldig mange norske som har vårt daglige arbeid i ambassaden, så helt amerikansk blir det kanskje ikke. - Beskriv din arbeidshverdag? - Dagene mine er svært forskjellige, og mye av min arbeidstid styres av hva som skjer innen norsk politikk. Mye av tiden bruker jeg på å oppdatere meg på politiske nyheter og nyheter som på en eller annen måte vil interessere mine amerikanske kolleger. Dernest forebereder jeg briefinger, eller kommer med saksbakgrunn om ulike saker, slik at det skal bli lettere for diplomatene å forstå det norske samfunnet. Jeg skriver også rapporter og analyser om ulike temaer som det er aktuelt å følge. - Fordeler og ulemper ved å jobbe ved en ambassade? - De positive sidene er mange. Vi får godt innblikk i en annen lands kultur og byråkrati, og vi i får delta på kurs der det er representanter fra hele verden. Siden de amerikanske diplomatene bare tilbringer 2-3 år på hvert sted, får vi mange gode amerikanske venner. Samtidig er dette kanskje også den største utfordringen ved å jobbe i en ambassade, da vi som blir igjen i ambassaden stadig må tilpasse oss nye sjefer og kolleger. - Får du brukt din faglige bakgrunn i jobben din? Eventuelt hvordan? - Jeg får så absolutt brukt min faglige bakgrunn, både i den daglige politiske analysen og i de rapportene jeg skriver. - Hva er din viktigste oppgave? - I ambassaden er min viktigste oppgave å bistå de amerikanske diplomatene slik at de er oppdatert på hva som skjer i Norge, og å se til at de har kontakt med de rette norske instanser. - Er det mange samfunnsvitere der du jobber? - Nei, det er ikke mange samfunnsvitere ansatt i ambassaden. - Har du en sterk samfunnsviteridentitet? - Det er alltid hyggelig når en får kolleger med samme bakgrunn, og det er viktig at behovet for samfunnsviterene synliggjøres både i offentlig og privat sektor. Foto: Privat Akademikernes jubileumskonferanse Onsdag 24. oktober markerer Akademikerne sitt 10-årsjubileum i Oslo Konserthus. Fagkonferansen arrangeres i Lille Sal i Oslo Konserthus. Spennende innlegg ved Bjarne Håkon Hanssen, Jon Bing, Ylva Lindberg, Nils Rune Langeland, Tian Sørhaug, Svein Gjedrem, Hilde W. Nagell og Sofie Mathiassen. Oslo Filharmoniske orkester holder minikonsert. Oslo Konserthus. Foto: Oslo Konserthus Program og påmelding til jubileumskonferansen:

8 Ansatte ved Vann- og avløpsetaten får tilbud om massasje i arbeidstiden.

9 MODERNE ARBEIDSLIV 15 milliarder i frynsegoder Lønn er selvsagt viktig når vi skal vurdere ny jobb eller evaluere arbeidssituasjonen vår der vi er. Men en stadig mer dagsaktuell variabel er tilbudet om frynsegoder. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller at de siste årene har verdien av frynsegoder økt mer enn lønnsutbetalingene. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Hele 15 milliarder ble utbetalt i form av frynsegoder til norske arbeidstakerer i fjor. Det er en økning på 21 prosent, og en økning i kroner på hele 2,6 milliarder. Kurvene til SSB gir et entydig bilde på noe som ikke bare er en tendens. Vi snakker om goder som blir en stadig mer integrert del av arbeidslivet. Thomas Hagen i SSB forteller at nye og skjerpa skatteregler kan forklare noe av økningen av frynsegoder, men at også andre forhold spiller inn. - Tilbud om frynsegoder er ikke lenger noe bare ledere drar nytte av, og vi ser at stadig flere arbeidsplasser byr på ulike frynsegoder til mange grupper av ansatte. Kampen om arbeidskraft En av hovedgrunnene bak endringene i arbeidslivet er gode konjunkturer i det norske samfunnet og den påfølgende kampen om arbeidskraft. I et intervju med Aftenposten (onsdag 15. august 2007), forteller professor Kjell G. Salvanes ved NHH, at strukturene rundt frynsegoder også kan forklares på andre måter: - Vi har andre typer jobber enn før, og flere yrker krever høyere utdanning. Samtidig opplever mange en mer flytende overgang mellom jobb og fritid. Ta mediene, for eksempel, som er en sterkt ekspanderende bransje. De ansatte trenger telefon, bredbånd og aviser for å holder seg oppdatert og for å kunne utføre jobben. Det samme vil være tilfelle for det administrative sjikt i offentlig og privat tjenesteyting, sier Salvanes. Frynsegoder eller forebyggende tiltak Gro Merlid, seksjonsleder for personalseksjonen i Vann- og avløpsetaten, mener at begrep som frynsegoder ikke har noen plass i etaten. De har rett og slett ikke frynsegoder, sier hun. Hun vil heller snakke om forebyggende tiltak. - I Vann- og avløpsetaten er vi opptatt av arbeidsmiljøet, og dermed forebyggende tiltak. De fleste av tiltakene går direkte på helse og kropp. For eksempel tilbyr vi massasje i arbeidstiden en og en halvdag i uken. I praksis betyr det at arbeidsplassen sponser deler av kostnaden til de som benytter seg av massasjetilbudet, i tillegg til at det ikke blir trukket i arbeidstid når tilbudet benyttes. Egenbetalingen blir trukket direkte fra lønnen. Merlid forteller at etaten i tillegg til massasje, har et aktivt og bra bedriftsidrettslag og at det en gang i uken kommer en treningsterapeut for å instruere og inspirere til korridortrening. Fokus på helse er stort siden de har mange arbeidstakere som har arbeidsoppgaver som gir fysiske slitasjer,. Etter og videreutdanning T i l b u d o m e t t e r - e l l e r videreutdanning blir av mange økonomer pekt ut som et av de mest lukrative tilbuden en kan ha på en arbeidsplass. Verdien anslås til tusenvis av kroner. I Vann- og avløpsetaten er utdanning noe alle ansatte kan søke om og så lenge det er relatert til arbeidsoppgaver eller videreutvikling som er innenfor noe etaten trenger, blir det sett på som positivt. - Oslo kommune har et eget avtaleverk som regulerer dette tilbudet, forteller Merlid, men slik jeg ser det, er det absolutt muligheter for å kunne videreutdanne seg gjennom jobben hos oss. Utdanning skaper tr ivsel, og ofte kan kompetansehevingen også komme oss til gode. Selv om Vann- og avløpsetaten er

10 MODERNE ARBEIDSLIV særlig opptatt av helse og miljø, har de også de vanlige tilbudene som mobiltelefon, parkering, aviser, bil, etc. Men dette er goder som bare blir tilbudt dersom det er nødvendig for jobben en utfører. - Vår policy er klar. Så lenge det kan dokumenteres at det er goder som en trenger i jobben, vurderes det. Mange her trenger mobil for å kommunisere på jobb, noen må ha bil i tjenesten, og jobber en med informasjon bør enn ha tilgang på aviser. Parkering får en dersom en aktivt bruker bil i tjenesten. - Hva skjer dersom de skal ansette en ny person, for eksempel i ledersjiktet, og vedkommende i tillegg til ekstra lønn ønsker seg for eksempel hjemmekontorløsning og parkering? - Vi kan ikke gå utover det vi har i våre bestemmelser, men hjemmekontor er stadig mer vanlig og kanskje ville hans eller hennes arbeidsoppgaver forsvare det. Parkering er vanskeligere, men vi kunne for eksempel hjelpe til med å formidle en plass som kan leies. Det må uansett vedkommende betale for selv. God stabilitet i etaten Folk blir i Vann- og avløpsetaten. Snittiden er på 11 år. Gro Merlid, som selv har vært ansatt i 30 år, mener dette er et tegn på at folk trives og at de har et godt arbeidsmiljø. - Vi har et godt arbeidsmiljø, et miljø vi har bygget opp over tid og som fungerer. I tillegg til interessante arbeidsoppgaver, tror jeg et godt arbeidsmiljø er det som skal til for å holde på dyktige arbeidstakere. Å inspirere til et godt helsemønster, viktig for oss. Det er dette vi setter fokus på videre, som skal gjøre at folk vil komme til oss og blir værende her, avslutter Merlid. Gode og mindre gode frynser For to år siden ble det bestemt at jobbmobiltelefon skal skattelegges. Mange, veldig mange, ble irriterte og sinte. Det kan likevel lønne seg med privat mobiltelefon. I tillegg finnes det endel andre frynsegoder som skattemessig er gunstige. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Selv om det ikke lenger er så stor gevinst ved å få dekket bruk av mobiltelefon gjennom jobben, er det fremdeles mange goder en kan glede seg over. Massasje, fri parkering, utdanning, trening, eller hva med terapi? Arbeidsmarkedet tilbyr stadig flere goder, men mye er regulert av skatteloven og dermed ikke alltid så gunstig som det først kan se ut som. Vi har spurt samfunnsviternes kløktige jurist, Terje Andersen. Han mener mange fremdeles kan plusse på riktig mange skjulte kroner på lønnsslippen. Men først forteller han oss historien bak begrepet frynsegoder: - I utgangspunktet er frynsegoder et betent begrep fordi det var og er merkelapp på goder som kom i tillegg - altså frynser - til vanlig lønn. Tidligere var ikke frynsegoder særskilt regulert, og mange antok derfor at disse var skattefrie. I dag har man utviklet et omfattende regelverk som fanger opp de aller fleste frynsegoder. Dersom det ikke foreligger hjemmel i lov eller foreskrift for at frynsegodet ikke skal være skattepliktig, så anses godet som fordel vunnet ved arbeid og er dermed skattepliktig. Nedenfor gir Andersen en oversikt over de vanligste frynsegodene og forklarer hvordan de er regulert pr. i dag: Parkering er ennå ikke beskattet. Dette vil ikke komme fram på lønnslippen og kan være svært gunstig - særlig dersom du holder til i sentrum. Vinner av frynser er utdanning! 10

11 Pensjon blir ikke beskattet før en tar det ut. Personer kan ha opp til 5 % pensjonsinnskudd. Pensjon er vanskelig å forhandle på fordi det er noe som alle på en arbeidsplass må få likt ifølge pensjonslovgivningen. Ved fravikelse av likehetsprinsippet vil arbeidsgiver miste skattefritaket. Barnehage - er vanskelig rent skattemessig. Som oftest er det skattepliktig. Dersom bedriften har en eierandel i en barnehage, kan den ha dette som et gratistilbud, men det er ikke ofte det blir slik. Mobil selv om ordning med gratis jobbmobil er omgjort og regulert, er det fremdeles gunstig å benytte seg av denne ordninga. Du beskattes 4000,- kr i året ved bruk av jobbmobiltelefon. Har du både mobil, hjemmetelefon og intranett er summen 6000,- kr. For mange vil regnestykket gå i pluss. Hjemme-PC her finnes det flere ordninger. For eksempel sier reglene at om du kjøper PC gjennom arbeidsgiver, får du trukket dette av på bruttoinntekta gjennom en treårsperiode. Forutssetningen er at prisen på PC-en ikke er mer enn ,-. Lån - Arbeidsgiver trenger bare å legge på styringsrenten noe som kan være gunstig siden den alltid er lavere enn markedsrenten. Parterapi/massasje - kommer under kategor ien "r imelige velferdsgoder" og blir regulert som det ifølge skattelova. Altså ikke skattepliktig, innenfor rimelighetens grenser. Firmahytte - kan brukes flittig siden det ikke er skattepliktig for brukerne. MODERNE ARBEIDSLIV Studier og etterutdanning - ifølge Andersen er dette vinneren blant frynsegodene. Eneste regulering er at du må ha jobbet i minst ett år full tid, evenuellt to år i 50 prosent. Det må ha en relevans til jobben din. Bil firmabil - hvorvidt dette lønner seg, kommer an på hvor mye du bruker bil. Du fordelsbeskattes på listeprisen altså lønner det seg med en billig bil. Det hjelper også dersom bilen er mer enn tre år gammel. Om du kjører mer enn km i året, er det gunstig med firmabil. Kort oppsumert: Nøktern bil og hjem utenfor bomringen, da er DIN SIDE kun for medlemmer! Samfunnsviterne har nå fått lukket område på våre nettsider. Her finner du informasjon og opplysninger som kun er tilgjengelig for deg som medlem! Ved å logge deg på med brukernavn og passord finner du blant annet informasjon om eget medlemskap og mulighet for å sende oss endringer. Dersom du er tillitsvalgt, vil du finne oversikt over medlemmene på arbeidsplassen din her. I tillegg finner du informasjon om: Medlemsfordeler Tips til lønnsutvikling og lokale lønnsforhandlinger Resultat fra Samfunnsviternes lønnsundersøkelse Juridiske råd og tips Guide til lønnsforhandlinger Nyttig stoff for studentmedlemmer Materiell fra våre kurs og konferanser Mangler du brukernavn og passord? Kontakt oss på post@samfunnsviterne.no eller ring Du kan også gå på glemt passord i innloggingsboksen og legge inn den e-postadressen vi har registrert på deg, så sender vi deg påloggingsinformasjon. Få fullt utbytte av medlemskapet ditt logg deg inn på DIN SIDE! 11

12 NYTT FRA ARBEIDSLIVET Stadig flere vil jobbe og bo i Norge Tallet på personer med gyldig arbeidstillatelse i Norge har aldri vært høyere. Samtidig øker antallet personer som kommer til landet med familieinnvandringstillatelse. Dette er noen av trendene på migrasjonsfeltet som UDI la frem på en pressekonferanse torsdag 12. juli. 1. juli var det til sammen gyldige arbeidstillatelser i Norge. Nesten en fjerdedel av arbeidsinnvandrerne jobber i byggog anleggsbransjen. Et stort flertall av alle arbeidstillatelsene, 81 prosent, innehas av menn. Polske borgere topper statistikken både når det gjelder familieinnvandring og arbeidsinnvandring. Stadig flere polske arbeidsinnvandrere arbeider i Norge i lengre perioder enn det som var vanlig tidligere, og de velger derfor å ta med seg familiene sine. Stabilt antall asylsøkere Antallet personer som kommer til Norge med arbeidstillatelse eller fam ilieinnvandringstillatelse øker, mens antallet asylsøkere holder seg stabilt. Gruppen statsløse asylsøkere, som hovedsakelig består av palestinere, har derimot økt med nærmere 150 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Andelen asylsøkere som får innvilget søknaden sin, er større enn på samme tidspunkt i fjor. Dette indikerer at flere av asylsøkerne som kommer til landet, har reelt behov for beskyttelse. Samtidig som at antallet asylsøkere har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene, blir det stadig færre beboere i asylmottakene. Dette er fordi flere av de som har tillatelse, blir raskere bosatt i kommunene juli var det til sammen gyldige arbeidstillatelser i Norge. Samfunnsviterne runder 6000 medlemmer Samfunnsviter nes fagforening vokser stadig. I sommer kunne foreningen ønske medlem nr. 6000, Anders Ragner, velkommen som medlem. Anders Ragner er utdannet sosiolog ved NTNU og jobber som forvaltningsrevisor i Øvre Romerike revisjonsdistrikt IKS. Han tilhører Anders Ragner er medlem nummer Foto: Privat Oslo og Akershus fylkesavdeling av Samfunnsviterne. - Samfunnsviterne var et naturlig valg siden jeg er sosiolog, sier Ragner, som dessuten forteller at han også ble anbefalt medlemskap i Samfunnsviterne av et annet medlem på arbeidsplassen. På spørsmål om hvilke forventninger han har til medlemskapet, sier han at han håper å få god støtte fra fagforeningen dersom han noensinne skulle trenge det. Han tenker også å benytte seg av medlemsfordelene, som han har satt seg godt inn i. For å markere at medlemstallet har nådd 6000 får Anders Ragner et reisegavekort på kr 2500 fra Samfunnsviterne. Og hvor går turen? - Det blir antakeligvis en reise til Barcelona eller en annen europeisk storby, sier den nyinnmeldte sosiologen. Positiv medlemsutvikling Ved utgangen av 2006 var det totale medlemstallet i Samfunnsviterne 5734, og allerede i juni rundet vi Det er en medlemsøkning på rundt 4,6 prosent så langt i år. - Dette er en svært gledelig utvikling som byr på spennende muligheter så vel som praktiske utfordringer, sier generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren. Det er fortsatt statsansatte som utgjør den klart største andelen av medlemsmassen i Samfunnsviterne, med over 3000 medlemmer. Per var kjønnsfordelingen i medlemsmassen 35,5 prosent menn og 64,5 prosent kvinner. 12