Sentralposten N R. 2 - J U N I Mye å huske på før møtestart

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten N R. 2 - J U N I 2 0 0 6. Mye å huske på før møtestart"

Transkript

1 Sentralposten N R. 2 - J U N I Mye å huske på før møtestart

2 REDAKTØREN SIER Streiken som ble vekk. NTL/2 var godt forberedt på en streik. De organisasjonsledd og tjenestemenn som var tatt ut, var godt motiverte. For mange må det ha vært surt å måtte forberede streik mot en rødgrønn regjering. I Tjenestemannsbladet nr. 4/2006 sa forbundsleder Turid Lilleheie det mange tenkte: Jeg hadde ventet meg noe annet i år.... Vi hadde også ventet oss holdningsendringer og lønn for strevet. Var det for mye forlangt? Går du med en journalist i magen? Sentralposten er meldingsblad for NTL/2 og kommer ut med fire nummer i året. Det sier seg selv at vi ikke akkurat kan bringe de brennferske nyhetene i denne papirutgaven, men redaksjonen inviterer leserne og medlemmene til å ta opp aktuelle og interessante temaer og emner. Nettopp! Du har lest riktig. Dette er en invitasjon til å bidra med stoff til Sentralposten, artikler, leserbrev, kommentarer, illustrasjoner, fotografier, fagforeningsnytt osv. Du brenner sikkert inne med noe eller går med en journalist i magen. Nå har du sjansen! Redaksjonen tar imot bidrag med takk. Inkluderende arbeidsliv. Sentralposten har hatt flere innlegg om avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) og om dens virkninger eller mangel på sådanne. Det kommer vi til å fortsette med. Målsettingen krever åpenbart en konkret handlingsplan i den enkelte IA-bedrift slik at man både kan se og måle resultater. Avtalen fokuserer imidlertid sterkt på reduksjon av sykefraværet. Dette er en kostnadsfaktor og derfor et pengespørsmål for arbeidsgiver og staten. For den det gjelder, den syke eller funksjonshemmede, er det vel så viktig at det blir tilrettelagt for arbeid og at utstøting blir forhindret. Utstøting kan ta mange former. Arbeidstakere blir vel ikke sagt opp på grunn av ervervet funksjonsskade, men de kan oppleve å få mindre betydningsfulle arbeidsoppgaver og derfor føle seg marginalisert og lite konkurranseutsatt med de følger det kan ha for karriere, opprykk og lønnsutvikling, dvs. en form for intern utstøting. Tilrettelegging kan også ta mange former, fra fysisk utforming av arbeidsplassen til fleksibel arbeidstid og hjemmekontorordning. Avtaleverket må gi rom for den slags og arbeidsgiver må utvise forståelse og ta initiativ. Les med interesse Kåre Hagens utredning om Avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv. En ny metode for sosialpolitisk endring?. Du finner den under menyvalg Helse og miljø. Odd Lund Intensjonsavtalen fra 2003 er forlenget til ut Den skal bidra til: - at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet - reduksjon i sykefravær og uføretrygd - at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid Sentralposten Redaksjonen: Odd Lund, tlf.: , Tore Simonsen, tlf.: , tore Eva Rogneflåten, Einar Atle Årdalsbakke, Redaksjonen avsluttet: 15. juni Layout og trykk: Aktuell, Edith Helene Karlsen, Thomas Løland, Møllergata 10, 0179 Oslo, Tlf.: Forsidebildet: Mye å huske på før møtestart. Fra representantskapsmøtet Alle fotografier: NTL/2. Illustrasjoner: Bjarne Træen, IMDI 2 SENTRALPOSTEN nr

3 LEDEREN HAR ORDET Etter representantskapsmøtet Takk! Etter et vellykket representantskapsmøte i NTL/2 vil jeg takke alle delegatene for engasjement og gode debatter. Møtet la et godt grunnlag for arbeidet i styret de to neste årene. Jeg er stolt og ydmyk over å bli valgt til leder og takker for tilliten. Det er en ære å få lov til å lede NTL/2, som siden stiftelsen 19. mai 1947 har vært en aktiv, synlig og sterk landsforening i NTL. Det skal vi fortsette å være. Jeg vil takke de som går ut av styret og andre tillitsverv for innsatsen i perioden vi har bak oss. En stor takk også til de som har påtatt seg verv. Jeg ser frem til et like godt og positivt samarbeid som det vi har hatt i det gamle styret. Norge skal fortsette å være verdens beste land å bo i. Selv om både FN og OECD har slått dette fast b.la. pga. velferdsstaten og den relative likheten mellom folk, mener partier i Norge og faktisk enkelte i regjeringspartiene at konkurranseutsetting og privatisering er svaret på mange av utfordringene i offentlig sektor. Noen mener at det vernet av arbeidstakere, som nå er slått fast i den nye arbeidsmiljøloven, ikke er bra. Noen mener at fagforeningene har alt for mye makt - for eksempel FrP og Lars Sponheim. Hvis den rødgrønne regjeringen ikke leverer, kan FrP komme til å vinne valget neste gang. Partiet har stor oppslutning, også innen LO. Det blir en utfordring å avsløre hva partiet egentlig står for, hvis det er mulig, siden de snur kappen etter vinden, i god populistisk stil. Hvis vi skal tro partiprogrammet deres, ønsker de å fjerne de kollektive tariffavtalene, innskrenke streikeretten, avvikle AFP, nekte de tillitsvalgte innsyn i lønns- og arbeidsforhold for å bekjempe lønnsdumping. De ville beholde den arbeidsmiljøloven Bondevik II fikk vedtatt, fjerne ventelønn og tjenestemannslov og kutte i mange tiltak for arbeidsledige og uføretrygdede. Økt konkurranse i skolen, flere private sykehus og sykehjem, fjerning av likestillingsloven og likestillings- og diskrimineringsombudet står også i partiprogrammet. For å nevne noe. Jeg tror ikke på noen kampanje mot FrP, men de som ser at dette bærer galt av sted, må kommunisere eget syn og egne løsninger. Jeg tror at informasjon og påvirkning i alle fora og overalt hvor vi ferdes er avgjørende. Ingen lett oppgave, men vi har ikke noe valg hvis vi vil bevare vår trygghet og likhet, kort sagt, vår velferdsstat. Etter regjeringsskiftet. Det har blitt en ny ro i vårt organisasjonsområde. Vi kan også, etter statssekretær Wenche Lyngholms innledning på representantskapsmøtet, håpe at vi vil bli lyttet til før store fornyingsprosjekter eller omstillinger settes i gang. I en verden og et samfunn i stadig endring, vet vi at både etater og arbeidsoppgaver vil endre seg. Men det er mye lettere å være med når vi vet at våre medlemmer blir verdsatt og respektert og at endringene skjer fordi de er fornuftige, ikke pga. en ideologi som har markedstenkning og økonomisk lønnsomhet som alle tings mål. En eventuell streik mot de rødgrønne ville varslet tvil om holdninger hos vår overordnede arbeidsgiver hva gjelder likelønn og lavtlønnspolitikk. Hvis ikke regjeringsskiftet høsten 2005 medfører endring i statens lønnspolitikk og i lønnsdannelsen, vil mange i fagbevegelsen bli skuffet og føle at de har kastet bort tiden med å jobbe for et regjeringsskifte. Flere store utfordringer i den kommende perioden. Vi må jobbe aktivt med å synliggjøre den gode jobben og arbeidsinnsatsen som gjøres i etatene innen vårt område, og bidra til å skape en forståelse blant politikere, i resten av fagbevegelsen og i opinionen for at vi er en forutsetning for at velferdsstaten og demokratiet skal fungere. Vi må gjenreise stoltheten ved å være offentlig tilsatte med solid kompetanse, lojalitet og ansvarsfølelse. Vi fikk fullmakt fra representantskapet til å utvikle samarbeidet med landsforening 104, Embetskontorene. Vi vil ta med oss det beste fra begge landsforeningene, slik at samarbeidet blir fruktbart og bidrar til vekst og fremgang for begge. NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo Tlf.: , faks: , e-post (ny adresse: Leder: Lill Sæther. Sekretær: Bente Baltzersen. Korttidssekretær: Bodild Erichsen SENTRALPOSTEN nr

4 Jørn Simen Øverli sang og spilte representantskapsmøtet inn Representantskapsmøtet Representskapsmøtet i NTL/2 er avsluttet med mange flotte vedtak og uttalelser vi har et godt grunnlag å jobbe videre på. V / L I L L S Æ T H E R Representantskapsmøtet, som besto av ca 80 engasjerte tillitsvalgte, vedtok bl.a. uttalelser om livsfasepolitikk og inkluderende arbeidsliv, tariff, forvaltningspolitikk, flytting av arbeidsplasser, ventelønn og fortrinnsrett - i tillegg til uttalelser om rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til fagbevegelsen og om Norges behandling av flyktninger og asylsøkere. Jørn Simen Øverli innledet representantskapsmøtet med kraftfull sang og gitarspill. En flott åpning på møtet. Det var innledning ved Statssekretær Wenche Lyngholm fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Offentlig administrasjon og ledelse, med spesiell vekt på samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene og medbestemmelse. Odd Jørgen Sørengen fra LO stat innledet om tariffspørsmål og de forestående lønnsforhandlingene. Leder i NTL, Turid Lilleheie, hilste representantskapet og snakket bl.a. om organisasjonsdebatten i NTL og de store omstillingene vi har vært i og står i for tiden i NTLs organisasjonsområde. Møtet bevilget også kroner til Norsk folkehjelps internasjonale arbeid. Vi fikk nytt handlingsprogram og NTL/2s delegasjon til NTLs landsmøte høsten 2006 ble valgt. NTL/2 har fått nytt styre. Dette er omtalt et annet sted i bladet og hele protokollen ligger på hjemmesiden www. ntlno/2 Det ble vedtatt forslag til NTLs landsmøte bl.a. om den pågående organisasjonsdebatten, endringer i teksten i prinsipp- og handlingsprogram og i NTLs vedtekter. Det viktigste vedtaket i forbindelse med NTLs landsmøtet var et forslag vi håper vil bidra til styrking av NTL/2s økonomi. Bakgrunnen for at styret fremmet forslag for representantskapet, er at NTL/2 med ca medlemmer, hvorav over er betalende, og 58 avdelinger, er NTLs største organisasjonsledd. Vi har likevel bare to lønnede tillitsvalgte, og de bekoster landsforeningen selv.. Dette er langt færre enn andre landsforeninger vi kan sammenligne oss med. Disse har en felles arbeidsgiver som bidrar med midler til frikjøp av tillitsvalgte. Det sier seg selv at med bare to tillitsvalgte er det vanskelig å gjøre en tilfredsstillende jobb og oppfylle de krav og forventninger medlemmer og tillitsvalgte og - ikke minst - vi selv har til landsforeningen. Etter å ha kontaktet hovedkasserer i NTL, Brit Renngård foreslo, styret en formulering som bl.a. innebærer en regelendring i NTLs organisasjonsfond. Det er forbundsstyret som fastsetter reglene for støtte fra Organisasjonsfondet, jf. NTLs vedtekter 20 B. Endringsforslag behandles i og for seg ikke på landsmøtet, men det kan f. eks. foreslås at det fattes et prinsippvedtak på landsmøtet om støtte til landsforeninger innenfor gitte rammer. Dette vedtaket skal da gå i den retning vi ønsker oss. Styret i NTL/2 fikk fullmakt av representantskapet til å jobbe videre med dette og utforme konkret forslag. Saken ble meldt inn til NTLs landsmøte innen fristen og vi må jobbe videre med dette helt frem til landsmøtet. NTL/2s landsstyrerepresentanter og delegater til landsmøtet fikk også fullmakt til å videreføre og utvikle forslaget. Det er en stor sjanse for at vi må jobbe med dette på landsmøtet også for å få støtte til å styrke vår økonomiske situasjon og tillitsvalgtressursene våre. 4 SENTRALPOSTEN nr

5 Samlokalisering og samarbeid med NTL/landsforening 104 Embetskontorene V / L I L L S Æ T H E R Sammensetningen av NTLs foreninger og landsforeninger viser et uklart og sammensatt bilde, for å si det forsiktig. NTL består av 31 foreninger og 21 landsforeninger. Av alle NTLs landsforeninger er det 11 som har medlemmer bare i èn enkelt virksomhet innenfor statsforvaltningen. To er samlelandsforeninger; NTL/2 og NTL/104. NTL/2 og NTL/104 har begge mange arbeidsgivere og derfor mange avdelinger. De fleste av disse er rent statlige virksomheter, men i tillegg har begge landsforeningene avdelinger i virksomheter med ulik tilknytning til staten. Begge landsforeninger har virksomheter og medlemmer over hele landet, selv om dette gjelder NTL/104 i mye større grad enn NTL/2. NTL/104 har p.t. ca betalende medlemmer. Vi har ca Det har lenge foregått samtaler mellom våre to landsforeninger om et tettere samarbeid. Vi har også i økende grad invitert hverandre med på ulike kurs og aktiviteter. Det ble vedtatt på NTL/2s representantskapsmøte i mars i år at vi skulle utrede og prøve ut ulike former og muligheter for samarbeid i representantskapsperioden. Fordeler og ulemper med en eventuell sammenslåing av de to landsforeningene skulle også utredes. Et tilsvarende vedtak ble gjort på NTL/104s representantskapsmøte i april. Hvis det blir aktuelt med en sammenslåing av NTL/2 og NTL/104, skal forslag om dette legges frem for neste representantskapsmøtene i landsforeningene i På vårt representantskapsmøte vedtok vi også forslag til tiltak som skal fremmes på NTLs landsmøte for å oppfylle NTLs visjon. Et tiltak er at forbundets medlemmer og tillitsvalgte må bli flinkere til å samarbeide på tvers av landsforeninger, avdelinger og foreninger. Dette prosjektet vi nå har satt i gang, går rett inn i en slik måloppfyllelse. Områder som peker seg ut for samarbeid, er medlemspleie generelt og informasjonsarbeid/ studievirksomhet spesielt samt profilerings- og vervearbeid.. I tillegg kommer NTLs (og NTL/2s) forestående 60- årsjubileum i Det er en kontinuerlig utfordring å rekruttere flere medlemmer, spesielt de unge som kommer inn i arbeidslivet. Det er også et mål i langt større grad enn i dag å rekruttere tilsatte med minoritetsbakgrunn. Hvis mange av de nytilsatte ikke er organisert, vil dette få store konsekvenser for NTL som organisasjon og for alles lønns- og arbeidsforhold. NTLs manglende profesjonsfaglige tilbud til langtidsutdannede er også et stadig debattemne og et problem når det gjelder å verve medlemmer i denne gruppen. NTLs vedtekter åpner for at det kan dannes faggrupper, yrkesgrupper og fellesskap knyttet til arbeidsoppgaver eller profesjon. Det er også mulig å ha kurs- og konferansetilbud spesielt rettet inn mot denne gruppen. Dette er foreløpig noe NTL i liten grad har gjort. Ved et bedre og bredere samarbeid mellom organisasjonsledd vil vi kunne bruke ressursene mer hensiktsmessig, noe som gjør det lettere å få til noe på disse områdene. Skattelettelse eller skattelette? Politikerne bruker begge ordene, gjerne i samme setning. Hva med lettskatt? Endelig er det blest om eiendomsskatten. Skattelovutvalget, ledet av Høyres tidligere finansminister Arne Skauge, foreslo faktisk at formuesskatten burde avvikles og at dette burde gjøres samtidig med at skatt på fast eiendom (og arv) burde trappes vesentlig opp. Riset bak speilet er at eiendomsskatten da gjøres obligatorisk enten som skatt til staten eller kommunen. I dag avhenger eiendomsskatten, for eksempel hytteskatten, av kommunens vedtak. Hvem husker eller husker ikke SPs Per Olaf Lundteigen som på moped dro land og strand rundt, målte opp boliger og uttalte at folk måtte få lov til å ha store nok tomter til at de fritt kunne slå lens uten å bli sett av naboen og uten å bli ilagt skatt? Lesere som er interessert i skattelovtekniske finurligheter, henvises til utredningen (NOU 2003:9), kapittel 12 og til stortingsbehandlingen. Vi er fristet til å nevne noen historiske eksempler på eiendomsskatt og hvilke utslag den kan gi. Kongen (staten) måtte jo ha noe å leve av, og i 1660 bestemte Parlamentet i England at kongens apanasje skulle dekkes av skatt på ildsteder. Ulykkeligvis betød det at skatteoppkreverne måtte inn i huset for å telle arnesteder, og det var ikke så populært. I 1696 ble det derfor i stedet innført skatt på vinduer. Tankegangen var at jo flere vinduer det var i et hus, jo rikere var eieren, for vindusglass var svært dyrt. Samtidig slapp jo skatteoppkreverne å gå inn i huset. De kunne telle utenfra. Dette førte til at mange steder ble vinduer rett og slett murt igjen og det ble dystert innendørs. Et annet resultat var at de virkelig rike her fant påskudd til å synliggjøre sin rikdom og status og dermed ga startskuddet til en ny arkitektonisk stil for bygninger med store vinduer. Etter den franske revolusjon i 1789 fattet direktoratet interesse for denne ideen. I Frankrike var man opptatt av å slå ned på alle former for synlig rikdom, så i 1798 ble det innført skatt på åpninger, dvs. dører og vinduer. Samme resultat som i England. Også vinduer i innganger og trappeoppganger ble murt igjen (og franske trappeoppganger er fortsatt notorisk mørklagte). Spania hadde også vindusskatt frem til En annen glimrende idé var takskatten, som ble ivrig gjennomført i Irland og Østerrike. Man ble beskattet etter antall tak, ikke takflaten som sådan. Jo flere hus man eide, desto flere tak. I Irland førte det til at man fant opp avtagbare tak som man tok med seg når man eide flere hus og flyttet rundt. I Østerrike fjernet man ganske enkelt taket på bygninger som ikke var i bruk med det resultat at særlig middelalderborger ble stående utsatt for vær og vind. De forfalt, og det fins mange storslåtte ruiner i Østerrike. Enhver skatt fremmer åpenbart kreativitet for å omgå bestemmelsen. Hva vil en ny, norsk modell for eiendomsskatt føre til? Spennende. Odd Lund SENTRALPOSTEN nr

6 Da tilsynet kom til bygda Det vakte en viss undring hos mange da Lotteritilsynet ble lagt til Førde i Sogn og Fjordane, men i januar 2001 var det nye tilsynet i gang med Atle Hamar som direktør. Seks år senere kan det slås fast at lokaliseringen av et statlig tilsyn til distrikts- Norge var vellykket. Lotteri- og stiftelsestilsynet har god plass i rimelige lokaler sentralt i Førde. Tidligere var lotteri- og pengespillsaker underlagt Justisdepartementet. Myndighetene Direktør Atle følte Hamar var med helt fra etableringen av det imidlerttid behov for å få bedre kontroll nye tilsynet. med dette markedet, ikke minst gjaldt det gevinstautomatene som økte nesten ukontrollert utover på 90-tallet. Derfor ble Lotteritilsynet etablert. Tilsynets store jobb er å rydde opp i lotterimarkedet og bygge opp et register over hele det private lotterimarkedet over lotteriverdige formål og nesten gevinstautomater inkludert. Mens utflytting av eksisterende tilsyn fra Oslo har ført til store diskusjoner, skjedde etableringen av det nye Lotteritilsynet i Førde uten protester. - Etableringen av Lotteritilsynet skjedde før Victor D. Norman ville flytte etablerte tilsyn med 900 arbeidsplasser ut av Oslo-området. Det var likevel ingen politisk uenighet om at Lotteritilsynet skulle legges utenfor Oslo. 40 kommuner kastet seg inn i kampen om å få etableringen, blant andre fire i Sogn og Fjordane, forteller direktør Atle Hamar. Litt diskusjon utløste likevel lokaliseringen til Førde. Det dreide seg mer om at det i et utpreget distriktsfylke som Sogn og Fjordane var mulig å rekruttere kompetanse. Det var også en del diskusjon om hvorvidt et tilsyn i Førde ville bli tilgjengelig nok. - Skepsisen ble gjort til skamme Førde og Sunnfjord var stort nok til et nasjonalt tilsyn. Det stod dyktige fagfolk i kø for å få jobb her. Gledelig nok var det en del utflyttede personer som så en mulighet til å flytte hjemover igjen, men vi har også opplevd tilflytning av folk som ikke hadde tilknytning til distriktet. Dessuten viste det seg at det lokale arbeidsmarkedet også var stort nok til at ektefelle eller samboer også fikk seg gode jobber, sier Atle Hamar. Når det gjelder tilgjengeligheten, viser Atle Hamar til at Førde bare ligger 50 minutters flyreise fra Oslo. Avstanden fra Bergen er jo mindre. - Plasseringen i Førde fører naturlig nok til noe mer reising. På den andre side ligger arealkostnaden her langt under det som er nivået i de store byene. Dette mer enn kompenserer for økte reisekostnader, sier Atle Hamar. Viktig for etableringen var også at Førde kunne tilby god infrastruktur til en teknologisk bedrift som et moderne tilsyn ofte er. Bredbånd var en forutsetning for å starte arbeidet på viktige områder som for eksempel bygging nye nasjonale registre. Den vellykkede etableringen av Lotteritilsynet gjorde at Førde raskt ble aktuell som lokalisering for det nye Stiftelsestilsynet som skulle opprettes fra januar Fram til da hadde landets ca stiftelser vært forvaltet og kontrollert av landets 19 fylkesmenn. Et politisk ønske om bedre kontroll med de enorme verdiene som forvaltes av stiftelsene, gjorde at det ble opprettet et eget tilsyn. Stiftelsestilsynet ble organisert som en egen avdeling i Lotteri- og stiftelsestilsynet fremdeles med Atle Hamar som direktør. De to tilsynene deler blant annet administrasjon, arkivfunksjoner og informasjonsavdeling. - Vi ville aldri fått Stiftelsestilsynet til Førde om vi ikke hadde vist at vi kunne drive tilsyn herfra. Ved å legge det under felles tak med Lotteritilsynet fikk staten en ekstremt 6 SENTRALPOSTEN nr

7 billig løsning. Her vil det komme fagstillinger samtidig som det bare trengs ett nytt årsverk i administrasjonen. Her var det virkelig stordriftsfordeler å hente, sier Atle Hamar. Lotteritilsynet har i dag rundt 50 faste stillinger, inkludert en avdeling som kontrollerer pengespillene i Norsk Tipping på Hamar. Norsk Rikstotos totalisatorspill blir revisjonskontrollert fra Førde. I tillegg har tilsynet en kontrollavdeling som reiser rundt i landet og gjennomfører stikkprøvekontroller på gevinstautomater og totalisatorspill på banene. - Felles for de to tilsynene er at de begge i stor grad har det frivillige Norge som kunde. Lotteri- og stiftelsestilsynet er den offentlige etaten som har mest kontakt med det frivillige Norge, sier direktør Atle Hamar. Stiftelsestilsynet jobber nå på spreng for å opprette et nasjonalt register som vil gi mye bedre oversikt over stiftelsene her i landet. Når registeret er på plass, etter planen fra januar 2007, vil Stiftelsestilsynet i større grad kunne konsentrere seg om å føre tilsyn med stiftelsene. I dag er det registrert totalt stiftelser, men tilsynet regner med at en del stiftelser vil falle fra slik at tallet blir liggende rundt Meningen med et nytt stiftelsestilsyn er også et ønske fra myndighetenes side om å stimulere til bruk av stiftelser i framtiden. Det gjelder blant annet stiftelser som kan stimulere til forskning. Den nye stiftelsesloven gir ellers det nye tilsynet vide fullmakter i forhold til stiftelsene. Blant annet kan tilsynet avsette styret i en stiftelse, og utnevne nytt. Direktør Atle Hamar understreker at Lotteri- og stiftelsestilsynet helt fra starten har hatt et veldig godt samarbeid med andre offentlige etater, og nevner blant andre Politidirektoratet, politidistriktene og skatteetaten. Einar Årdalsbakke Oppretting av NTL- avdeling 2-77 Lotteri- og stiftelsestilsynet Av ca. 50 ansatte i Lotteri- og stiftelsestilsynet (LS) har NTL 12 medlemmer, Akademikerne organiserer ca. 12, Parat organiserer 8 medlemmer og NITO har 2 medlemmer. Resten er uorganisert. Flere ansatte hos LS har bakgrunn fra privat sektor i yrker hvor fagorganisering ikke har vært så vanlig. Andre har lederoppgaver, eller har hatt lederoppgaver i privat sektor, og har derfor ikke samme forhold til det å organisere seg. Fram til våren 2003 hadde NTL kun få medlemmer ved tilsynet. De fleste var organisert enten hos Akademikerne eller hos 2fo. Akademikerne besto hovedsakelig av jurister, mens tyngden av medlemmene i 2fo var knyttet til sekretærfunksjoner. Man savnet derfor et alternativ for de som ikke falt naturlig inn i noen av disse grupperingene. Etter hvert som NTL er begynt å fungere lokalt, har vi trukket til oss medlemmer med spesielle fagoppgaver, men også flere av dem som tidligere valgte å organisere seg i 2fo. Vi har klart å synliggjøre oss som en seriøs forening både opptatt av den enkelte ansatte og det å være et godt statlig tilsyn. En annen grunn som vi la vekt på, var at NTL har lange og gode tradisjoner for å organisere tjenestemenn i statlige tilsyn. Av den grunn måtte dette være en forening som passet for oss. Da foreningen hadde fått ca. 10 medlemmer ble Einar Atle Årdalsbakke valgt som tillitsvalgt og Hege Sørbotten vara. Høsten 2004 søkte tillitsvalgte til NTL Landsforeningen 2 Sentraladministrasjonen om oppretting av egen avdeling. Bakgrunnen for ønsket var at vi etter hvert ble flere medlemmer, og at det var interesse for foreningsarbeid blant medlemmene. Den 1. januar 2005 fikk vi melding fra NTL 2 Sentraladministrasjonen at de hadde Styrets sammensetning er fra venstre styrets leder Einar Årdalsbakke, nestleder Toril Espe, sekretær Grethe Thue og varamedlem Hege Sørbotten. godkjent søknaden vår og vedtatt å opprette avdeling 2-77 Lotteri- og stiftelsestilsynet med virkning fra 1. januar Den 2. mai 2005 ble det holdt valg der det ble opprettet et styre med 5 medlemmer. Under årsmøtet til NTL avdeling 2-77 den 29. mars 2006 valgte vi å redusere styret til 3 styremedlemmer med ett varamedlem. Samarbeidsmøter (SU) med ledelsen har til nå vært det viktigste fora for oss når det gjeld framlegging og drøfting av saker. Ettersom Lotteri- og stiftelsestilsynet nylig har vært igjennom en omorganisering i forbindelse med oppretting av Stiftelsestilsynet og endringer i spillemarkedet, har vi jobbet aktivt for medlemmene våre. En konsekvens av omorganiseringen var nyoppretting av avdelinger og flytting av personale mellom avdelingene. Når vi har saker av litt tyngde, blir samarbeidet med NTL sentralt vært svært viktig. Samarbeidet med sentralforeningen er veldig bra. Det er også greit å vite at vi har støtte når vi trenger det. En verdi som vi er opptatt av er at foreningen virker når vi trenger den. Einar Årdalsbakke SENTRALPOSTEN nr

8 Vi er en nasjon av gamblere Nordmenn satser mer på pengespill enn de fleste. I 2005 ble det brutto spilt for 41,7 milliarder kroner. I tillegg kommer det som blir satset på utenlandske pengespill på Internett. Det er først og fremst de vel omdiskuterte gevinstautomatene som lokker nordmenn til å satse penger. Omsetningen på automatene er de siste fem årene mer enn tredoblet, og i fjor ble det brutto spilt for hele 27,1 milliarder kroner på gevinstautomater. Norsk Tipping har monopol på såkalte sportsspill i Norge, men opplever stadig sterkere konkurranse fra utenlandske nettspill som tilbyr en rekke typer pengespill. Norsk Tippings omsetning har derfor stagnert litt de siste årene. Det samme er tilfelle med hestespillene, som Norsk Rikstoto har monopol på i Norge. Også andre pengespill, som bingo og tradisjonelle lotterier, har flatet ut de siste årene. Foruten gevinstautomatene, er det spill på Internett som for tiden øker mest. Dette er pengespill som ikke har tillatelse til å operere i Norge. Men så lenge spillene blir formidlet fra utlandet, kan Lotteritilsynet ikke stoppe dette. De siste årene har brutto omsetning på denne typen pengespill doblet seg, og kom i 2005 opp i minst fire milliarder kroner. Hver nordmann var i fjor gjennomsnittlig villig til å satse kroner på pengespill i fjor, og da er samtlige innbyggere medregnet. Men vi vet at når det f. eks. gjelder gevinstautomatene så står ca 10 prosent av spillerne for ca. 90 prosent av omsetningen. Derfor er det en god del nordmenn som spiller svært hardt, og det får naturligvis konsekvenser. Den siste undersøkelsen (laget i 2005) viste at tallet på spilleavhengige i Norge er kommet opp i Dette er en av grunnene til at Regjeringen i 2004 vedtok en handlingsplan der det i tre år framover skal brukes 12 millioner kroner i året til forskning, behandling og informasjon om farene ved pengespill. Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått i oppgave å lage informasjonskampanjene som har som mål at færre skal utvikle spilleavhengighet i årene som kommer. Einar Atle Årdalsbakke Full barnehagedekning? Full barnehagedekning hvor lenge har vi ikke hørt om det? Det har vært snakket om det i over 30 år og var en av visjonene fra Gros kvinneregjering for 20 år siden. Uttrykket er nærmest blitt et mantra for politikere fra ulike leirer. Kunnskapsministeren, som også er minister for barnehager, tror på full dekning innen 2007, men kan vi og barnas foreldre tro på det? Vi har hørt det så lenge. I barnehageforliket fra juni 2003 ble vi lovet full dekning innen Full barnehagedekning, ellers går jeg av, sa finansminister Kristin Halvorsen. Kan mantraet omdefineres slik at bare man finner en annen tolkning av begrepet, trenger ikke Halvorsen gå av hvis målet ikke er nådd innen 1. januar 2008? Vi merker oss uttrykk som tilnærmet full barnehagedekning. Hva i huleste er det? Enten får man poden inn i barnehage eller så gjør man det ikke. Moss kommune har gitt en definisjon: «Full behovsdekning er at alle som søker i hovedopptaket får tilbud om plass, så langt råd er i den bydelen man ønsker seg». Så langt råd er... Barneforeldre opplever bingotilstander ved at det er loddtrekning om plass i hovedopptaket og at man havner bakerst i køen på nytt. Og imens vokser barna og mor kommer seg ikke i arbeid. Får man plass et annet sted enn i nærheten av hjemmet, er man da nødt til å kjøpe bil? Er det samfunnsøkonomisk riktig? Hvem tjener egentlig på det? Barnehageplass er en nødvendighet for at begge foreldre skal kunne være i arbeid. I vår kultur kan besteforeldre som regel ikke trå til og passe barnebarn på dagtid. Med stadig økende pensjonsalder skal jo også besteforeldre på jobb. Hvordan greier Frankrike og Israel å tilby full dekning og gratis barnehager? Det er heller ingen motsetning mellom lavere foreldrebetaling eller full barnehagedekning. Det skulle la seg gjøre å ha begge målene i hodet samtidig. Hvis man vil komplisere saken, kan man i fleng nevne tomtemangel, innskrenkning av lekeareal, mangel på førskolelærere, omfang og kvalitet av det pedagogiske tilbudet, krangel om hvorvidt man skal ha døgnåpne barnehager osv. Men løftet om full dekning er gitt! Nå gjenstår det bare å holde det. Eller aner vi en skjult sammensvergelse for å holde kvinner borte fra arbeidslivet? Odd Lund 8 SENTRALPOSTEN nr

9 Sosialisme og science fiction Science fiction kan gi oss så mangt, og Sentralposten har tidligere både vært inne på temaet og presentert noen korte bokanmeldelser. En noe uvanlig SFforfatter er britiske China Miéville (f. 1972). Han har en Ph.d. fra London School of Economics og er medlem av det britiske sosialistpartiet. I 2001 stilte han til valg til Underhuset, men nådde ikke opp. Avhandlingen hans (som da faktisk ikke er science fiction) er utgitt i bokform under tittelen Between Equal Rights: A Marxist Theory of International Law (2004). Innimellom skriver han science fiction og er nominert til de fleste av de gjeve litterære prisene i genren (Hugo, Nebula, Arthur C. Clarke, World Fantasy). I tråd med sitt sosialistiske engasjement har han også villet peke på genrens betydning for de sosialistiske ideer. I den forbindelse har han forfattet (2002) en anbefaling om 50 bøker som sosialister bør lese innenfor fantasi- og science fiction-litteraturen. Der tok han med klassikere som Mikhail Bulgakov Mesteren og Margarita, Max Ernst En ukes godhet, Anatole France Den hvite steinen, Jack London Jernhælen, Toni Morrison Min elskede, Ayn Rand Atlas shrugged, Jonathan Swift Gullivers reiser, dvs. bøker som det i dag ikke er vanlig å henregne til denne genren. Han mener at de politiske tanker disse bøkene gir uttrykk for (bevisst eller ubevisst), bør være av spesiell interesse for sosialister. Utgitte SF-bøker er King Rat (1998), Perdido Street Station (2000), The Scar (2002), The Iron Council (2004). God science fiction og god sosialisme går så absolutt sammen. Nettsider: p a n m ac m i l l a n. c o m / Features/China/ ropolis. c o m / s h o w. html?rw.50socialist Odd Lund Hvor blir det av den nye politikken? Det har vært en fornøyelse å jobbe sammen med så dyktige folk som vi har i redaksjonen, og grafikerne i Aktuellredaksjonen skal ha takk for at de har vært så tålmodige med meg og mine innfall. Akkurat som i andre verv er det viktig at folk ikke blir sittende for lenge. Det kan fort gå rutine i jobben og at man begynner å se på seg selv som uunnværlig. Ytringsfriheten har stått høyt for oss i redaksjonen. I toårsperioden har vi trykket provoserende tegninger og flere leserinnlegg hvor lojale byråkrater i sentraldministrasjonen har fått anledning til å skrive både fagforeningskritiske og regjeringskritiske innlegg. Dette må fortsette selv om vi har fått den rødgrønne regjeringen vi jobbet for å få. Vi må følge den nye regjeringens politikk med kritisk blikk. Som kjent krevde vi ikke bare en ny regjering men også ny politikk. De rødgrønne har fått til mye allerede. Noen eksempler er reversering av angrepene på arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og styrking av den offentlige skolen på bekostning av privatskolene. Men det stopper ikke der. Regjeringen og stortingsflertallet har fått mandat av velgerne til å drive den politikken de lovte oss i valgkampen. Flertallsregjering gir helt andre muligheter enn det vi har vært vant til de senere årene. Det må være mulig å bruke noen ekstramilliarder på f.eks jernbanebygging, oppussing av skolebygg og generell styrking av offentlig sektor. Selvfølgelig skal vi ha en ansvarlig økonomisk politikk, men når Norges Bank sier inflasjonen er lavere enn det som er ønskelig, så betyr det at det rom for store prosjekter i offentlig regi og at sysselsettingen kan øke betraktelig. Til det siste må jeg bare minne om at ledigheten blant personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er tre ganger høyere enn blant hvite nordmenn og at staten og fagbevegelsen er dårligst på rekruttering av etniske minoriteter. Fremskrittspartiet må ikke bli det eneste partiet som krever mere penger til gode formål og de skal ikke få styre innvandrings- og integreringsdebatten. Bjørn Halvorsen 17. mainytt fra OBOS-land På veg til NSB-toget i formiddag traff jeg en nabo som tidligere hadde fortalt meg at hennes bestefar kom fra Pakistan til Norge i Om sin sønn sa hun: Han er fjerde generasjon her, men han er ikke innvandrer. IMDI må se i nåde til oss som har tungt for hoderegning og for til enhver tid å holde styr på slekters gang og hvilken generasjon innvandrer den enkelte tilhører. Det forventes at IMDI straks mobiliserer alt av egne og Språkrådets krefter for å finne passende betegnelser, i den grad det er viktig. Som avkommet en gang sa det: Hvis mine (tipptipp-)oldeforeldre innvandret, så er vel ikke deres etterkommere innvandrere lenger? Da vi sto der og så på (barne-) toget og så Slemdal skole (Vestre Aker) komme, mintes jeg Sissel Kyrkjebøs vemodig vakre fremføring av Å, vestkant, vestkant, når eg ser deg slik. Jeg spurte avkommet om han kunne se noen forskjeller mellom denne skolen og (hans tidligere) Stig skole (Stovner). Fargeblind som han er, forsto han ikke spørsmålet, men etter et forklarende tillegg fra mor kom det: Da må det området være en helhvit ghetto! Sånn er det når vi fra OBOSland toger til og i byen. Dette var nytt fra OBOSland fra demses selvoppnevnte korrespondent. Sigrun Mæland SENTRALPOSTEN nr

10 Ny hovedavtale i staten Det er ikke mange endringer i den nye Hovedavtalen, men de fleste er positive og i tråd med noen av de kravene vi i NTL/2 hadde til revisjonen. V / L I L L S Æ T H E R Det mest positive er at i 1 Formål og intensjoner er fokus snudd fra å i hovedsak være rettet mot effektivisering og fleksibilitet, til å fokusere på at det er viktig å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivå. Det sies at Hovedavtalen er grunnlag for arbeidstakernes rett til medbestemmelse og reelle innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles. Avtalen skal være et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø og gi arbeidstakerne mulighet for faglig og personlig utvikling. Dvs. at argumentasjonen er snudd; en forutsetning for å få til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting og et godt forhold til innbyggerne, noe som vi alle er for, er at medbestemmelsen er på plass og arbeidsmiljøet er godt. I denne forbindelse er det også positivt i seg selv at begrepet brukere er erstattet av innbyggerne. 1 har fortsatt et eget avsnitt om inkluderende arbeidsliv som slår fast at det er til det beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet at sykefravær og uføretrygd reduseres. Et inkluderende arbeidsliv skal også bidra til at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid. Når det gjelder omstillingsarbeid er det nytt at avtalen slår fast at god felles strategisk kunnskap hos ledere og tillitsvalgte som blir forstått av de tilsatte skaper nødvendig trygghet, aksept og forutsigbarhet i omstillingsprosessen. Dette kommer i tillegg til at det skal foregå en felles oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte, med sikte på en omforent forståelse av Hovedavtalens intensjoner. Det skal nå føres referat fra møtene som avholdes i denne forbindelse. Som tidligere, er partene enige om at forutsetningen for å nå Hovedavtalens mål er at arbeidstakerne og arbeidsgiverne er likeverdige selv om vi har ulike roller og ulike interesser å ivareta. Det slås også fast i 1 og flere andre paragrafer at det er viktig at arbeidstakerne trekkes inn/informeres så tidlig som mulig og at arbeidstakerne skal ha direkte innflytelse på arbeidsorganisasjon og oppgaveløsning gjennom sine tillitsvalgte. Det vises til Hovedtariffavtalens pkt om lokal lønnspolitikk og forberedende møte i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Noe som pålegger de lokale partene, i utgangspunktet, å søke å oppnå en felles forståelse av avtaleverket, rutiner og saksgang og hvordan medbestemmelsen skal utøves. Ellers er formuleringene om at organisasjonenes tillitsvalgte utfører sitt verv som et nødvendig ledd i en demokratisering av arbeidslivet beholdt, i tillegg til at vervet skal likestilles med vanlig tjeneste, gi kompetanse og vektlegges i vedkommendes videre tjeneste og karriere. Det samme gjelder punktet om at arbeidsgiveren skal gi de tillitsvalgte best mulig arbeidsvilkår for at de skal kunne skjøtte sine verv. Når det gjelder IKT er teksten ytterligere svekket siden siste revisjon både i 1 og i selve paragrafen som omhandler IKT ( 14). Tidligere het det at det er viktig å foreta en helhetsvurdering, der en, foruten å vurdere de tekniske, organisatoriske og økonomiske forhold, også vurdere de miljømessige og sosiale. Det tidligere fokus på det fysiske arbeidsmiljø og fysiologiske forhold og ev. medbestemmelse ved anskaffelse og bruk av IKT er helt borte. Nå er det i hovedsak regler for bruk av graderte system, som vel angår et mindretall av de tilsatte. Krav om opplæring, tilpasning, resultatanalyse og konsekvensutredning er også ute. Nå er selvfølgelig IKT et vanlig arbeidsredskap på linje med for eksempel telefon og kopimaskin, men med den forskjell at mange bruker store deler av arbeidsdagen foran PCen, noe som i seg selv representerer en fysiologisk utfordring. Mange muskel- og slitasjeskader er forårsaket av PCarbeid. Et annet viktig moment er at IKT og PCer kan brukes til andre ting enn å utføre nødvendige arbeidsoppgaver. For eksempel registrering av daglig arbeidsinnsats og annen ulovlig overvåking av arbeidstakernes bruk av nettet. Det er nå på sin plass å starte debatten og arbeidet for å forhindre at IKT misbrukes på denne måten av arbeidsgivere i NTLs område. Formuleringer om medbestemmelse i HA, på utforming av lokale avtaler i forbindelse med bruk av IKT og deltagelse i evaluering av IKT-verktøyet må inn i HA. Jeg viser i denne forbindelse til et brev som NTL/2 skrev til NTL tidligere i år, som er gjengitt et annet sted i bladet og som vi i skrivende stund ikke har fått svar på. I 2 Virkeområde er det nytt at det kan drøftes eller forhandles underveis (pkt. 5) når det er nedsatt prosjekter/-styringsgrupper i saker som kan få vesentlig betydelig for de tilsattes arbeidssituasjon. Da er det enda viktigere enn før å definere fullmakter for de som skal delta i dette arbeidet. En annen ting en skal være klar over er fellene en kan gå i hvis det avtales andre samarbeidsformer enn de HA åpner for. Dette skal uansett slås fast i Tilpasningsavtalen (TA) Når det gjelder TA ( 3 og 4) har jeg laget en liste over saker som må inn i den (se annet sted i bladet) og NTL/2 vil snart komme ut med en ny mal til TA som vil sendes til avdelingene. Men når det gjelder akkurat dette, kan den gamle brukes, siden det ikke er reelle endringer i HA. 10 er mye mindre omfattende enn før og viser bare til 4: Inngåelse av TA og det er for så vidt greit, fordi det som sto der var og er gjengitt andre steder. NTL/2 har i mange år krevd at ordet vesentlig fjernes i forbindelse med saker/beslutninger som får vesentlig innvirkning/betydning for de tilsatte osv. 11. Informasjon er det eneste stedet hvor ordet vesentlig er tatt ut. Vi skal nå ha informasjon om bla. politiske beslutninger ( 2.3) som får innvirkning på den enkeltes arbeidssituasjon, uavhengig om dette er vesentlig eller ikke. Det er også nytt at det slås fast at saksdokumentene som hovedregel skal sendes ut sammen med krav om drøfting eller forhandling. Vi skal også informeres om hvem som slutter, ikke bare hvem som tilsettes. Vi har fortsatt som tillitsvalgte krav på faglig innføring i vanskelige saker og orientering til de tilsatte i 10 SENTRALPOSTEN nr

11 Hva må tilpasningsavtalen inneholde? V / L I L L S Æ T H E R Etter revisjonen av Hovedavtalen (HA) fra må også Tilpasningsavtalene (TA) i de enkelte virksomheter revideres. NTL/2 vil som vanlig lage en mal til TA som skal sendes avdelingene, men her er noen stikkord mens dere venter. I hht. 4 i HA skal tilpasningsavtaler som et minimum inneholde: - hva som regnes som virksomheten - virksomhetens inndeling i driftsenheter og arbeidsområder - klarlegge arbeidsdelingen mellom AMU og tilpasningsavtalens medbestemmelsesfora, - jfr. AML 7-2 og HA 12i og 13g - hvilke medbestemmelsesfora og samarbeidsformer som velges jfr. 2.3, 2. avsnitt, 4.1, 10 I tillegg skal TA i hht. HA inneholde regler om: - hvordan og når informasjon skal gis ( 11.3) - hvordan medbestemmelsen i forbindelse med budsjettforslag skal ivaretas og hvordan en kan få påvirkning på møtekalender i forbindelse med virksomhetens budsjettrutiner ( 12.1a) - utfyllende regler for kompetanseutvikling og opplæring ( 12.1g og 22 pkt 3) - hvilke stillingsgrupper som skal omfattes av egne bestemmelser for rekruttering ( 20) - bestemmelser om likestilling og kompetanseutviklingstiltak, kvalifiserende oppgaver for kvinner, positiv særbehandling, kjønnsnøytrale kriterier bl.a. ( 21) - hva som forstås med stillingsgruppe, hvilke stillingsgrupper som omfattes av likestillingstiltak og hvilke regler som skal gjelde for beregning av kjønnsfordeling ( 21.2) NTL/2 anbefaler også: - Medbestemmelsesordninger og konsekvensanalyser ved anskaffelse, utvikling, endringer av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bestemmelser om opplæring av de tilsatte og tillitsvalgte. Lokale regler og rutiner for evaluering av bruken av IKT og regler for å hindre misbruk av IKT til overvåking av de tilsatte ( 14) - medbestemmelsesordninger i forbindelse med livsfasepolitikk og tilrettelegging for mangfold ( 19.1 og 19.3) - tillitsvalgtes adgang til å bruke kontorteknisk utstyr, hvis nødvendig ( 32.5) saker av stor betydning skal partene planlegge sammen. NTL/2 har dessverre ikke fått gjennomslag for noen av endringsforslagene våre når det gjelder 12 og 13 Drøftinger og Forhandlinger. Det har ellers skjedd små reelle endringer i de øvrige paragrafene i HA med unntak av en veldig positiv styrking av personalpolitikken (Kap 6), selv om formuleringen at denne skal bygge på et grunnlag som er kjent og forstått av de tilsatte er falt ut. Allerede i 1 slås det fast at et av formålene med Hovedavtalen er å skape grunnlag for statens personalpolitikk og at det er viktig å prioritere personalarbeidet og på denne måten bidra til at de pålagte samfunnsoppgaver løses til beste for innbyggerne. En overordnet målsetning i forbindelse med personalpolitikken er at arbeidsgiver i samarbeid med de ansattes organisasjoner skal legge til rette for en inkluderende og involverende personalpolitikk og for rekrutteringstiltak som skal legge til rette for mangfold når det gjelder kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder. Det skal også utformes en livsfaseorientert personalpolitikk som ivaretar seniorperspektivet. Jeg viser her til NTL/2s forslag til livsfaseorientert personalpolitikk med mange gode ideer, som er sendt til NTL/2-avdelingene flere ganger. I 20 Rekruttering er fått mer konkret ordlyd. Det presiseres at dersom en gruppe er underrepresentert i en stillingsgruppe skal disse oppfordres i utlysningen til å søke og at minst en kvalifisert søker som er underrepresentert skal innkalles til intervju. Når det gjelder 21 Likestilling skal TA inneholde presiseringer for å oppnå inkludering og mangfold inkl. bestemmelser om positiv særbehandling når det gjelder ev. underrepresentert kjønn, dvs. mindre enn 40 % av de tilsatte i en aktuell stillingsgruppe. En kan også foreta kjønnskvotering, dvs. at hvis flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner, skal søkere fra det kjønn som er underrepresentert i stillingsgruppen foretrekkes. I 22 Kompetanseutvikling slås det fast, som før, at tilsatte på alle nivå og på alle trinn i yrkeslivet må sikres mulighet til å mestre nye krav og fremtidige behov gjennom kompetansegivende arbeidsoppgaver. Det skal drives individuell kompetanseutvikling og karriereplanlegging som nå skal følges opp gjennom medarbeidereller utviklingssamtaler. SENTRALPOSTEN nr

12 Streikeforberedelser og resultat Det så lenge ut som om vi måtte streike for å hjelpe regjeringen med å oppfylle SORIA-MORIA erklæringen V / L I L L S Æ T H E R Om lønnsforhandlingene og resultatet. Regjeringen har slått fast i Soria Moriaerklæringen at den skal jobbe for å utjevne lønnsulikheter, for lik lønn mellom kvinner og menn og for å ivareta de lavtlønnede i norsk arbeidsliv. Dette er vi helt enig i. Det var derfor en merkelig situasjon da det under årets lønnsoppgjør lenge så ut som om vår sektor var unntatt fra regjeringens mål for lønnsdannelsen i Norge. Statsråd Grande Røys signaler blant annet på Kartellkonferansen på Gol høsten 2005 om at hun ønsket å arbeide for likelønn og ikke ønsket mer lokal lønnsdannelse, så en stund ut til å være glemt. Derfor ble det brudd og mekling i de sentrale lønnsforhandlingene i år. Kravene fra LO stat, YS stat og UNIO, som representerer et stort flertall av de tilsatte i vårt organisasjonsområde, ville ivaretatt hensynet til likelønn og lavtlønnede. Vi trodde faktisk en stund den 24. mai at vi måtte streike for å få til dette. Funksjonærer i staten tjener mellom og mindre enn funksjonærer i industrien. De tre hovedorganisasjonene krevde et generelt tillegg på 4,75% i de sentrale forhandlingene, som også er de forhandlingene hvor de lavest lønnede i hovedsak får sine opprykk. Statens tilbud var 3,1. Resultatet ble et snitt på 3,9 %. Staten ville ikke ha justeringsforhandlinger med likelønnsføringer. Det fikk vi, heldigvis, og det avsettes 0,50 % til justeringene. Selv om enkelte andre også får opprykk i justeringene, er det i disse forhandlingene mulig å løfte grupper som domineres av kvinner og/eller lavtlønnede. Hvis det er vilje til det. NTL/2 har for eksempel i flere år, inkl. i år, foreslått å fjerne de to laveste lønnsrammene. Grande Røys hevdet i Klassekampen den 6. mai i år at departementets forslag til generelt tillegg hadde et likelønns- og lavtlønnsperspektiv. Profilen departementet først presenterte i de sentrale forhandlingene, med et lite kronetillegg til de lavest lønnede og %-tillegg til alle og uten tak, ville gitt mest til de høytlønnede. Resultatet ble kroner for l.tr. 1-41, 2,95 % for l.tr og kroner for l.tr , noe som tross alt er bedre, selv om vi i NTL/2 ville hatt en bedre lavtlønnsprofil. Staten ville også ha en stor pott til de lokale lønnsforhandlingene. Resultatet ble 1,75 %, for mye etter vår mening, men akseptabelt, spesielt fordi det også kom føringer på likelønnsprofil. I intervjuet i Klassekampen sa Grande Røys at likelønn skulle prioriteres i de lokale forhandlingene. All erfaring tilsier at det er de høyeste stillingene og de med høyest lønn fra før som har mest å hente lokalt. Det er stor ubalanse i forhandlingsmakt mellom ledelsen og organisasjonenes tillitsvalgte. Det er også stor grad av selvstyre og ingen streikerett eller andre reelle sanksjonsmuligheter. Spesielt gjelder dette hvis arbeidsgiver ikke ønsker å følge opp føringer, for eksempel om likelønn eller lønnsutjevning. Det er i praksis nytteløst å komme med slike saker i statens lønnsutvalg. NTL/2 har tapt de fleste saker vi har brakt inn for lønnsutvalget, som vi heller ikke har tillit til. Saker med en slik begrunnelse er intet unntak. Grande Røys sier i samme intervju at staten er det tariffområdet med minst lønnsulikhet mellom kvinner og menn. Det kan jo være nettopp fordi vi har et felles, kollektivt lønnssystem med sentrale lønnsforhandlinger og at hoveddelen av opprykket gis i generelle sentrale tillegg? NTL/2 er overbevist om at det er dette som virker mest lønnsutjevnende og likelønnsfremmende og at dette systemet må opprettholdes, selv om vi selvfølgelig er åpne for endringer og forenklinger. Vi har også foreslått slike grep i vårt brev til NTL i forbindelse med krav til oppgjøret. Det var stor vilje til å ta en konflikt i vårt område, hvis vi måtte det, men mange av våre medlemmer stilte seg spørsmålet om en regjering utgått fra Ap og SV hadde kunnet leve med en streik på dette grunnlaget - en konflikt mellom staten og tilsatte som er disse partienes kjernevelgere. Hva var vitsen med innsatsen før stortingsvalget hvis vi fortsatt skulle sitte med en regjering og en statsråd med klokketro på individuell lønnsdannelse? Under meklingen kompliserte det situasjonen at Akademikerne hadde tatt brudd på et annet grunnlag enn de tre andre hovedorganisasjonene. De ville ha motsatt retning på lønnsutviklingen; mest mulig til lokale forhandlinger og helst desentralisering av hele lønns- og forhandlingssystemet. Vi visste at meklingsmannen måtte foreta en spagat for at ikke en av partene skulle gå til streik og vi var redde for at resultatet ville være halvgodt for alle, men ikke ille nok for vår del til å forsvare en streik. Sånn sett er dette også et positivt resultat for oss. Etter noen nervepirrende timer den 24. mai om morgenen da det ble meklet på overtid, ble det Akademikerne som tok streiken, fordi deres medlemmer ikke fikk nok, etter deres mening. Vi var rimelig fornøyde, selv om det var enkelte ting vi ville ha annerledes, men slik er det i forhandlinger. Akademikernes streik pågår i skrivende stund. Ingen tror de får noe mer eller annet enn det vi fikk. Streikeforberedelser i NTL/2. De avdelingene i vårt område som var tatt ut i første uttak under punktstreiken, var: Avd 2-24, Rikstrygdeverket, Avd. 2-48, Utdanningsdir., Avd. 2-3 Toll- og avg.dir., Avd. 2-43, Barne- og likest.dep. inkl. Barne-, ungdoms- og familiedir., Avd. 2-10, FAD, Avd. 2-17, Kunnskapsdep. inkl: NOKUT, Avd. 2-36, Samferds.dep., Avd. 2-50, Arbeids- og inkluderingsdep., Avd 2-54, Finansdep. og Avd. 2-56, Justisdep. Det ble satt ned en sentral streikekomité i NTL/2 med AUs fire medlemmer, korttidssekretær Bodil Erichsen, Tor-Erik Granum leder i avd. 2-52, DSS og en representant fra de avdelingene som var tatt ut: Eirik Tveiten, leder i avd Utdanningsdirektoratet. Komiteen planla arbeidet og laget informasjon først og fremst for de tillitsvalgte i avdelingene som var tatt ut i streik, men sendte også informasjon om streikegrunnlag og rutiner til alle avdelinger. Den sentrale streikekomiteen og streikelederne fra avdelingene avholdt møter for å planlegge arbeidet, utveksle informasjon, finne samarbeidsområder og samordne aktiviteten. Det ble utarbeidet streikehefter både av LO stat og NTL Det ble også holdt informasjonsmøter. Samarbeidet mellom oss, NTL og LO stat fungerte veldig bra. Det ble også holdt et fellesmøte i samarbeid mellom avdeling 2-52 (som ikke var 12 SENTRALPOSTEN nr

13 tatt ut på det tidspunktet) og de avdelingene som var tatt ut i vårt område den 23. mai, dvs. dagen før en eventuell streik ville blitt igangsatt. Møtet var vellykket og veldig godt besøkt og det ble informert om forhandlingene, streikegrunnlaget, rutiner ved streik og svart på spørsmål fra salen. Stemningen var helt klart for en streik, hvis det ble nødvendig. Det var i tillegg planlagt streikekafé, sosialt og kulturelt opplegg, bla. et fellesmøte mellom NTL/2 og LO stat den 29. mai hvis streiken ble et faktum. I NTL/2 ble det utarbeidet informasjonsrutiner ved bruk av e-post og mobiltelefoner. Dette fungerte veldig bra på selve D-dagen den 24.mai, da meglingen foregikk på overtid. De uttatte avdelingene i NTL/2 ble holdt kontinuerlig oppdatert på utviklingen. Det ble en del telefoner fra medlemmer og møter, samtaler og besøk hos de avdelingene som var tatt ut. Det er mange rutiner og ting som må på plass, spørsmål som må besvares og mange uklarheter som det må bringes klarhet i, så det var en veldig travel tid for streikekomiteen, de tillitsvalgte i avdelingene og oss i NTL/2, men samarbeidet fungerte veldig fi nt og vi hadde god kommunikasjon hele veien. Det er greit å pusse på rutinene våre for streikeforberedelser og øve oss på streik annen hvert år. På samme måte som det er greit å drive brannøvelse av og til, selv om vi håper at det ikke blir brann. Både vi i NTL/2, NTL, LO stat og arbeidsgiverne skal vite at vi og medlemmene er klare for streik hvis vi det kommer til at vi må vise styrke og kjempe for våre krav. Korttidssekretæren presenterer seg selv Egentlig - er jeg historiker, med allmennlærerutdanning og en god del formingsutdanning og noe datakunnskap i bånn, men jeg har jobbet med mye forskjellig. Blant annet med det til følge at jeg har vært organisert i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. Organisasjonserfaringen er imidlertid for det meste ervervet andre steder, i SV og i diverse tverrpolitiske organisasjoner. Som kvinnepolitisk ansvarlig i Oslo SV kom jeg i kontakt med Kvinner på tvers. Hvert år samles kvinneaktivister og kvinner i fagbevegelsen til konferanse. Et godt sted å være for den som mener økonomisk likestilling mellom kjønnene må være basisen når folk skal velge hvordan de vil leve. For meg var det også et godt sted å bli bedre kjent med fagbevegelsen. Fra 1. mars har jeg vært midlertidig ansatt i NTL/2, som sekretær. Det er både spennende og givende og hektisk. Nå står flytting for døren! Bodil Chr. Erichsen Korttidssekretær NTL/2 Det nye styret på sin første styrekonferanse. SENTRALPOSTEN nr

14 NTL2s Tillitsval Verv: Navn: Tlf.: Adresse: Faksnr. Lønna tillitsvalgte: leder: Lill Sæther NTL/2 Youngsgt Oslo m: e-post: sekretær: Bente Baltzersen NTL/2 Youngsgate Oslo m: e-post: Arbeidsutvalg: leder: Lill Sæther NTL/2 Youngsgt Oslo nestleder: Leif Kjetil Tviberg, / Fiskeridep. Boks 8118, dep, 0032 Oslo m: sekretær: Bente Baltzersen NTL/2 Youngsgate Oslo kasserer: Trond Ydersbond SSB Boks 8131 Dep 0033 Oslo Styremedlemmer: studieleder: Synneva Aga Rikstr.verket pb 5200 Nydalen, 0426 Oslo styremedlem: Bjørn Halvorsen Integrerings- og mangfoldsdir. pb 8059 Dep 0031 Oslo styremedlem: Hanne Rambøl Postboks 8131 Dep 0033 Oslo styremedlem: Lars Magne Arnesen / DSS Boks 8129 Dep 0032 Oslo styremedlem: Helene Pedersen / Havfors.inst. Boks 1870, Nordnes 5024 Bergen styremedlem: Waqar Khokhar ABM-utvikling Boks 8145 Dep 0033 Oslo styremedlem: Eirik Tveiten Utdanningsdirektoratet Boks 2924 Tøyen 0608 Oslo Varamedlemmer: Redaktør: Odd Lund Utdanningsdirektoratet Boks 2924 Tøyen 0608 Oslo varamedlem: Unni Øgård OVF Boks 535 Sentrum 0105 Oslo varamedlem: Terje J. Eriksen Sjøfartsdirektoratet Postboks 8123 Dep 0032 Oslo varamedlem: Tor Hernes Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 Oslo varamedlem: Saeed Zubair UDI Boks 8108 Dep 0032 Oslo 14 SENTRALPOSTEN nr

15 gte Verv: Navn: Tlf.: Adresse: Faksnr. Revisor: Morten Kvernhusvik Privat Youngsgate 11, 8.etg Oslo Konvallvn. 7, 0855 Oslo sitter i 8.etg (her) Studieutvalget: studieleder: Synneva Aga Rikstrygdeverket 0241 Oslo medlem: Anne-Karin Sann KRD Boks 8112 Dep 0032 medlem: Gerd-W. Brochmann Folkehelseinst. Boks 4404, Nydalen 0403 Oslo medlem: Ruth Rasmussen FAD Boks 8004 Dep 0030 Oslo medlem: Tine Øverlier Sosial- og helsedir Boks 8054 Dep 0031 Oslo medlem: Trond Ydersbond SSB Boks 8131 Dep 0033 Oslo medlem: Gry Sørensen Statens landsbruksforvaltning Boks 8140 Dep 0033 Oslo Sentralposten: redaktør: Odd Lund Utdanningsdirektoratet Boks 2924 Tøyen 0608 Oslo red medlem: Tore Simonsen MOD Boks 8004 Dep 0030 Oslo red.medlem: Einar Årdalsbakke Lotteri- og stiftelsestilsynet Boks 800, 6800 Førde red.medlem: Eva Haga Rognflåten ABM-utvikling Boks 8145 Dep 0033 Oslo m: Ungdomskontakt: Anke Olsen 2-2 Utlendingsdir. Pb 8108 dep, 0032 Oslo e-post: Valgkomiteen: leder: Ruth Rasmussen FAD Boks 8004 Dep 0030 Oslo medlem: Vegard Nore Sos- og helsedir. Boks 8054 Dep 0031 medlem: Mona Samuelsen DSS Boks 8129 Dep, 0032 OSLO medlem: Gunn Wenche Heen SPK 5364 Majorstua, 0304 OSLO medlem: Trygve Roll-Hansen Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 Oslo SENTRALPOSTEN nr

16 B-PostAbonnement Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO Engasjerte og entusiastiske representantskapsdeltakere Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:

TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN 1. FORMÅL OG INTENSJONER MED TILPASNINGSAVTALEN Denne avtalens siktemål er å legge grunnlag for en medbestemmelsesordning i Arbeids- og velferdsetaten som

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

TILPASNINGSAVTALE. inngått mellom. Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen.

TILPASNINGSAVTALE. inngått mellom. Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen. 1 TILPASNINGSAVTALE inngått mellom Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen. MEDBESTEMMELSE 1 Formål og intensjoner ( jf. Hovedavtalens 1) Tilpasningsavtalen skal utfylle Hovedavtalen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

HOVEDAVTALEN I STATEN

HOVEDAVTALEN I STATEN HOVEDAVTALEN I STATEN Grunnkurs for tillitsvalgte 9.-10. september 2015 Gabels Hus advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Oversikt over regelverket i staten MEDBESTEMMELSE (bedriftsdemokrati)

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Adresser NTL-kontoret: Høgskoleringen 6B, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73

Detaljer

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Utvikling av demokrati på arbeidsplassen Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Medbestemmelsesrett: Det prinsipielle utgangspunkt i Grl. 110 Nærmere Bestemmelser

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Innholdsfortegnelse Del 1 Rammer for omstilling... 3 1. Innledning... 3 2. Avtaleparter... 3 3. Formål... 3 4. Definisjon...

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg For perioden 1.1.2010 til 31.12.2013 er partene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET (IHT. HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN, PUNKT 2.3.1) 25. august 2011 Side 1 av 10 sider INNHOLD: 1. Innledning 2. Mål 3. Generelt lønnsnivå 4. Lønn og likestilling 5. Hovedfaktorer

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen i 1935 Fredsplikt mot rettigheter

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 KA TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 Endringer er markert som følger: Tillegg er satt i kursiv, tekst som er tatt ut er overstrøket, kommentarer er understreket.

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Protokoll. Kunnskapsdepartementet. Norsk tjenestemannslag. Arkitektenes fagforbund. Norsk sykepleierforbund

Protokoll. Kunnskapsdepartementet. Norsk tjenestemannslag. Arkitektenes fagforbund. Norsk sykepleierforbund Protokoll 13. mai 2013 ble det med hjemmel i Hovedavtalen i staten 2 nr. 2 holdt forhandlingsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og berørte organisasjoner om omstillingsavtale i forbindelse med fusjon av

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Gjennomgående endringer i Hovedavtalen:

Gjennomgående endringer i Hovedavtalen: Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Arbeidsgiveravdelingen PM 2002-03 Ny hovedavtale for arbeidstakere i Staten Dato: 08.02.02 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Statens

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no. Flere handlingsplaner kan b till fra:

L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no. Flere handlingsplaner kan b till fra: L mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no Flere handlingsplaner kan b till fra: Handlingsplan 2003-2006 NTLs ungdomsutvalg Notater Mandat for NTLs ungdomsutvalg Utvalget skal arbeide for økt

Detaljer

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstilling ved Universitetet i Oslo Omstilling ved Universitetet i Oslo Av advokat Eva Borhaug, mobil 922 33 973 e-post: eb@parat.com mobilb@parat.com Aktuelle tema: Avtaleverk for UiO Ulike medbestemmelsesformer Omstilling Arbeidsgivers

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn statens jernbanetilsyn L Lokal lønnspolitikk for Statens jernbanetilsyn Inngått den 08. oktober 2013 mellom Statens jernbanetilsyn (SJT), LO Stat og Akademikerne 1 Om lønnspolitikken 4 2 Overordnede mål

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Informasjonsmøte 20. sept 2012

Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Informasjonsmøte 20. sept 2012 Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning Informasjonsmøte 20. sept 2012 Dagsorden 1300 Velkommen 1300 IA, jobbstrategi og personalpolitikk om ideen bak og innholdet i traineeprogrammet

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune. OMSTILLINGSAVTALE 2013-2015 År 2013, den 5. april og den 22 april ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens ho vedtilhts valgte. Forhandlingene ble ført med hjemmel i Hovedavtalens

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia Overenskomstområdet NTL - Abelia Publisert fra 28.01.2010 til 29.03.2010 19 respondenter (19 unike) 1. Har dere bedriftens pensjonsordning i særavtalen? 15 Pensjon 1 Ja 78,9 % 15 2 Nei 10,5 % 2 3 Vet ikke

Detaljer

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER RENDALEN KOMMUNE RENDALEN KOMMUNE LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 2014 2017 Vedtatt i kommunestyret 22.05.2014, saksnr. 15/14 (gjeldende f.o.m. 01.05.2014) INNHOLD Side 1. Overordnet målsetting 1 2. Prinsipper

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Skatt nord. Regional lønnspolitikk. Vedtatt i HA-møte 11.6.2013

Skatt nord. Regional lønnspolitikk. Vedtatt i HA-møte 11.6.2013 Regional lønnspolitikk Vedtatt i HA-møte 0 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2 2. Målsetting 3 3. Utviklingssamtaler 3 4. Lønnsfastsettelse 4 4.1. Tilsetting 5 4.1.1 Vurdering av lønnsfastsettelsen etter

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Medbestemmelse i KA-området

Medbestemmelse i KA-området Medbestemmelse i KA-området 23.09.2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie Partene Akademikerforbundet Arkitektenes fagforbund Delta Den norske kirkes presteforening Det Norske Diakonforbund Econa Fagforbundet

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Hvordan bør lokal fagforening følge opp lønns- og personalspørsmål ved omstillinger og endring i oppgaver

Hvordan bør lokal fagforening følge opp lønns- og personalspørsmål ved omstillinger og endring i oppgaver kunnskap gir vekst Hvordan bør lokal fagforening følge opp lønns- og personalspørsmål ved omstillinger og endring i oppgaver Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet ved UiO www.forskerforbundet.no

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer