Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Kommunedelplan helse og velferd 15-6 Fredrikstad - hvor for alle!

2 Saksnr. 14/78 Dok 4 Løpenr 1646/14 Sb: Torhild Spernæs Dato: Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Planprogram Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer Nasjonale og kommunale føringer Formål Struktur Utredninger Hovedutfordringer Levekår og befolkningsutvikling Helhet og samhandling Administrative utfordringer Innholdet i planen Temaområder Organisering Medvirkning og informasjon Offentlig høring Medvirkning fra innbyggerne Informasjon Tidsplan...1

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Bystyret i Fredrikstad vedtok 3.5.1, sak 1/49 Planstrategi 1-15, at det skal utarbeides en kommunedelplan for helse, omsorg og sosiale tjenester. Planen er i ettertid «omdøpt» til Kommunedelplan helse og velferd. Bystyrevedtaket sier at planen skal: «Gi føringer om satsningsområder og strategier innen helse, omsorg og sosiale tjenester for å nå kommuneplanens overordnede mål. Innbefatte kompetanse/bemanningsbehov med spesielt fokus på leger og sykepleiere i forhold til samhandlingsreformen. Bør også omhandle forebyggende medisin, som ikke dekkes av Kommunedelplan folkehelse.» 1. Planprogram Planarbeidet skal gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven 11-1 tredje ledd, og 11- tredje ledd. Det er en målsetting at alle berørte parter medvirker og involveres gjennom hele planprosessen. Plan- og bygningsloven 4-1 første ledd sier: «For alle regionale planer og kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.» Plan- og bygningsloven fastsetter at det først skal utarbeides et planprogram, deretter begynner arbeidet med selve planen. Plan- og bygningslovens 4-1 andre ledd beskriver hva selve planprogrammet skal inneholde, deriblant at det skal gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning (spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt), hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogram skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Det planlegges at planprogrammet legges ut til høring i perioden Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer Kommunedelplan er nivået mellom kommuneplan og fireårig handlingsplan. Delplanen skal utdype verdier og mål i kommuneplanen og gi langsiktige målformuleringer for seksjonen. I tillegg skal delplanen gi konkrete strategiformuleringer. Årlig handlingsplan beskriver konkrete tiltak og skal ta utgangspunkt i seksjonens delplan og temaplaner. Sistnevnte er planer på fagområder der det gis spesifikke statlige føringer, eller hvor det, av andre årsaker, er behov for en spesiell innsats. Seksjon for helse og velferd har følgende temaplaner: Demensplan 9-16 Plan for psykososialt kriseteam, revidert Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan 8-1 Plan for psykisk helsearbeid 7-1 Samlet mot vold i nære relasjoner, tiltaksplan for felles innsats i Fredrikstad 1-15 Plan for mangfold og integrering (MIF-planen) Tiltaksplan for behandling og omsorg ved livets slutt 9-1 Boligsosial handlingsplan Seksjon for helse og velferd er i gang med utarbeidelse av ny rusplan og ny plan for rehabilitering. Disse forventes ferdigstilt i løpet av 14. Side 3 av 1

4 Fig. 1. Illustrasjon: forholdet mellom Kommunedelplan helse og velferd og andre kommunale planer 1.4 Nasjonale og kommunale føringer Nasjonal helse- og omsorgsplan gir de overordnede føringene for helse- og omsorgstjenestene. Nedenfor opplistes andre sentrale dokumenter som gir føringer og ligger til grunn ved utarbeidelse av kommunedelplan helse og velferd. En mer detaljert oversikt vil foreligge i selve delplanen. Plan- og bygningsloven Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid St.meld. nr. 5 (5-6) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St.meld. nr. 9 (6-7) Arbeid, velferd og inkludering St.meld. nr. (6-7) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller St.meld. nr. 47 (8-9) Samhandlingsreformen Meld. St. 3 (11-1) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk Meld. St. 6 (1-13) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Meld. St. 1 (1-13) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 9 (1-13) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 (1-13) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Meld. St. 45 (1-13) Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming NOU 11: 11 Innovasjon i omsorg NOU 11: 15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden FNs konvensjon om barnets rettigheter Regional plan for folkehelse i Østfold 1-15/4 Helsedirektoratets definisjon av forutsetninger for god tjenestekvalitet 1 skal være førende for utvikling av planen. For sosial- og helsetjenesten innebærer god kvalitet at tjenestene skal: - være virkningsfulle - være trygge og forsvarlige 1 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «og bedre skal det bli!», Sosial- og helsedirektoratet (Helsedirektoratet). Side 4 av 1

5 - involvere brukere og gi dem innflytelse - være samordnet og preget av kontinuitet - utnytte ressurser på en god måte - være tilgjengelige og rettferdig fordelt Fredrikstads kommuneplan, Samfunnsdelen, gjelder for perioden Kommuneplanen er blant annet tydelig på mål om dreining av tjenestetilbudet mot mer helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunedelplan helse og velferd må ses i sammenheng med andre delplaner i Fredrikstad kommune, slik som Folkehelseplan, Delplan kultur, Delplan idrett og fysisk aktivitet og Delplan bolig (under utarbeidelse). Fredrikstad kommune har satt verdiene «modig, engasjert, romslig og kompetent» som verdigrunnlag for alle virksomheter og ansatte. Dette vil være førende i planarbeidet. For å sikre en omforent forståelse vil sentrale begreper bli definert i delplanen. Det mest sentrale begrepet er «helse». Verdens helseorganisasjons definisjon av helse (WHO 1946) la vekt på sammenhengen mellom fysiske, psykologiske og sosiale forholds betydning for helse. Synet på helse ble med denne definisjonen endret og helse dreide seg ikke lenger bare om fravær av sykdom. Definisjonen ga et mer helhetlig perspektiv, men også et individualistisk perspektiv, med den konsekvens at «veien til helse» er forskjellig fra individ til individ. Denne forståelsen vil bli lagt til grunn ved utarbeidelse av delplanen.. Formål Formålet med en kommunedelplan helse og velferd er å sikre at Bystyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling gjennom seksjonens prioritering av innsats. Delplanen blir et styringsverktøy for seksjonen i den kommende 1-års perioden. Delplanen skal også bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon: «Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle». Kommuneplan 11-3, Samfunnsdelen, har følgende innsatsområder: 1. Befolkning, levekår og folkehelse. Identitet, kultur, by- og nærmiljø 3. Verdiskaping og næringsliv 4. Tjenester til befolkningen 5. Klima og miljø 6. Infrastruktur og arealstrategi Delplanen for helse og velferd skal angi målsettinger for det tjenestetilbudet som gis av Seksjon helse og velferd. Dette vil grense opp mot andre sektorer og samfunnsområder, som folkehelse, oppvekst, kultur og fritid, bolig, bygg og eiendom, frivillig sektor og næringsliv. Felles innsatsområder og ansvar skal synliggjøres. Det kan bli avdekket behov for nye temaplaner i planprosessen. Et hovedmål er at tjenestene skal ha god kvalitet. God ledelse er en forutsetning for å oppnå kvalitet. Det siste året har seksjon helse og velferd gjennomgått en omfattende omorganisering. Formålet er å sikre en sterkere, tydeligere og mer samordnet og ansvarliggjort ledelse. Omorganiseringen skal også bidra til styringsdyktige enheter der leder kan planlegge, samordne og prioritere ressursbruk for å sikre økt kvalitet og effektiv drift. Kommunedelplan helse og velferd skal sikre og videreføre dette arbeidet i et langsiktig perspektiv. Side 5 av 1

6 Selve planprosessen skal ha en «egenverdi». Prosessen skal bidra til forankring, nytenking, læring, økt kompetanse og etablering av nye samhandlingsstrukturer..1 Struktur Kommunedelplan helse og velferd utarbeides for perioden Mål og strategier blir hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg vil det utarbeides egne mål og strategier for seksjon helse og velferd. Kritiske suksessfaktorer vil bli innarbeidet. Under vises et eksempel på struktur for en kommunedelplan: Kommuneplanens mål Strategier Kritiske suksessfaktorer 3.1 M- Innvandrerbefolkningen er i økende grad med å planlegge og utforme Fredrikstadsamfunnet, styrke sitt utdanningsnivå og delta i arbeidslivet 3.1 S-17 Innvandrere integreres via tilgang til arbeidslivet og arbeidslivets regler Seksjonens 3.1.a Tilrettelegge for språk- og arbeidstreningsplasser i seksjonen Seksjonens 3.1.b Styrke medvirkning fra innvandrerbefolkningen ved utforming og kvalitetssikring av tjenestetilbud 3.1 F-1 Godt samarbeid FRIS NAV 3.1 F- God måloppnåelse i introduksjonsog kvalifiseringsarbeidet 3.1 F-3 Forankring i seksjonens ledelse 3.1 F-4 Kompetanse i forhold til et flerkulturelt arbeidsmiljø (mangfoldsledelse) 3.1 F-5 Godt samarbeid mellom seksjonens etater/virksomheter og NAV Fig.. Et eksempel på struktur/delplan Kommunedelplanen skal omfatte alle tjenesteområder innenfor seksjon helse og velferd: tjeneste- og boligtildeling tjenester til funksjonshemmede; boveiledning, aktivitet og avlastning omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon lindrende enhet, rehabiliterings- og korttidstilbud i institusjon hjemmesykepleie og dagtilbud til eldre mat til eldre og funksjonshemmede, praktisk bistand i hjemmet og vaskeritjenester brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn medisinske tjenester ved legevakt, feltpleie, overgrepsmottak og asylmottak fastlegeordningen rus- og psykisk helsearbeid, miljøarbeidertjeneste frisklivs-, lærings- og mestringstiltak (behandlings- og rehabiliteringstilbud) økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, arbeids- og sysselsettingstiltak bosetting og introduksjonsprogram til flyktninger. Utredninger Det er ikke behov for spesielle utredninger i forbindelse med planarbeidet. Derimot vil Levekårskartleggingen, som foreligger våren 14, bli lagt til grunn. Side 6 av 1

7 3. Hovedutfordringer 3.1 Levekår og befolkningsutvikling Fredrikstad kommune har store levekårsutfordringer og kommer dårlig ut når det gjelder sammenlikninger av levekår med landet for øvrig. Levekårene har blant annet betydning for utvikling av helsetilstand og behov for økonomisk sosialhjelp. Utviklingstrekkene viser en økende andel: eldre rusavhengige med kroniske lidelser pasienter med ROP-lidelser (samtidig rus- og psykiatridiagnose) unge med behov for sammensatte, langvarige helse- og velferdstjenester vanskeligstilte med behov for bistand til å skaffe og beholde egen bolig inntekts- og barnefattigdom befolkningsvekst og sysselsettingsnedgang i samme tidsperiode Et utdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutts folkehelseprofil viser at Fredrikstad for 13 skårer høyere enn landet for øvrig på: andelen som ikke fullfører videregående skole andelen personer i husholdning med lav inntekt arbeidsledighet andelen uføretrygdede under 45 år andelen som bruker legemidler mot psykiske lidelser Fredrikstad kommune er en av kommunene med høyest ledighet i landet. Det var 4,6 prosent helt ledige per desember 13. Ledigheten blant innvandrere er på 1,8 prosent, blant etnisk norske på,1 prosent. NAV opplever en tilstrømming av ungdom med liten arbeidserfaring, manglende skolegang og med stor og sammensatt problematikk. Det er store utfordringer på det boligsosiale området. Dette gjelder både antall boliger og tjenester i boliger. Det er ca.. personer som faller inn under gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Å ha en bolig er en forutsetning for helse, utdanning og arbeid. Ved utløpet av 13 hadde Fredrikstad innbyggere. Den siste prognosen forutsetter fortsatt vekst og stipulerer et folketall på ca. 9. i slutten av planperioden (6). Siden 4 har innvandrerbefolkningen doblet seg i Fredrikstad, og utgjør nå cirka 14,3 prosent av befolkningen. Det forventes en vekst i antall eldre i aldersgruppen 67 år og over. En økning av andel eldre, øker også forekomsten av sammensatte og kroniske sykdommer. Dette vil medføre flere og mer krevende oppgaver år ogeldre 7-79år Fig. 3. Framskrivningstall på befolkningsutviklingen i alder 7 år og eldre i Fredrikstad for perioden 14 3 (Middel nasjonal vekst). Side 7 av 1

8 De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, og sosiale- og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Morgendagens omsorgstjeneste skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne. Regjeringen ønsker i Stortingsmelding nr. 9 (1-13) «Morgendagens omsorg» å videreutvikle satsingen på rehabilitering, aktivisering, mestring med personlige mål, og stimulere kommunene til å forsøke ulike modeller for tidlig innsats og hverdagsrehabilitering. Pasienter som har et potensiale til å forbedre sitt funksjonsnivå skal ha tilbud om rehabilitering. Utfordringen blir hvordan kommunen skal få til en slik dreining. Innvandrere har lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Dette kan slå negativt ut for innvandreres helse. Spørsmålet er hvordan seksjonens tjenesteområder kan forberede seg på å møte brukere med multikulturell bakgrunn. 3. Helhet og samhandling I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov må finne sin løsning i kommunene. Dette medfører en forskyvning av oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen). Kommunen skal utvikle sine tjenester til å gi et tilbud før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Brukerne er avhengige av at den kommunale helse- og velferdstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Utfordringen er å sikre et godt samordnet tjenestetilbud slik at overføringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunen føles trygg og at kommunen viderefører påbegynte behandlingsforløp. I samhandling og oppgavefordeling er det alltid «gråsoner». Spørsmålet er hvordan å sikre at brukere ikke blir «kasteballer» eller faller «mellom to stoler» i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, men også internt i kommunen. Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.1.1, men foreløpig gjelder de økonomiske virkemidlene kun for somatiske pasienter. Overføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen er spesielt utfordrende i forhold til brukere med rus og/eller omfattende psykiske lidelser. Disse brukere er ofte i behov av bolig og døgnkontinuerlige personalressurser. 3.3 Administrative utfordringer Økonomi Seksjonen har utfordringer med å møte befolkningens behov for tjenester innenfor en stram økonomisk ramme. Dette vil kreve tydelige prioriteringer. Samtidig skal tjenestene som tilbys ha god kvalitet. For å møte framtiden vil det være behov for tydeligere nivåer og standarder på de enkelte tjenester. Ny helse- og omsorgstjenestelov understreker kommunens ansvar for systematisk kvalitetsarbeid. Det er også behov for å utvikle gode styrings- og rapporteringsverktøy. Personell og kompetanse Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en utfordring i framtidens helse- og velferdstjeneste. En løsning er å heve samlet kompetansenivå, skape større faglig bredde i faggruppene og øke det tverrfaglige samarbeidet. Fredrikstad kommune må oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Side 8 av 1

9 Seksjonen har en stor andel ansatte i deltidsstillinger. Dette medfører utfordringer i forhold til kvalitet, kontinuitet, arbeidsvilkår og ledelse. Kommunen har satt mål om innføring av heltidskultur. Innovasjon og bruk av velferdsteknologi IKT er et arbeidsverktøy for ansatte og et hjelpemiddel for innbyggerne. Bruk av IKT innenfor tjenesteområdet er i utvikling og vil kunne bidra til å løse framtidige utfordringer i forhold kommunikasjon og ressursbehov. Dette vil kreve nye arbeidsmetoder samt informasjon og opplæring til brukere og ansatte. 4. Innholdet i planen 4.1 Temaområder Delplanen vil omhandle seks temaområder. Hvert enkelt tjenesteområde/brukergruppe skal vurderes i forhold til det enkelte tema. Disse er: Utjevning av sosiale ulikheter hvordan møte levekårsutfordringene? Seksjonen har innsatsområder som arbeid, boforhold og livsstil Helsefremmende og forebyggende innsats hva skal til for å bedre folkehelsen, brukernes egenmestringsevne og livskvalitet? Medisinsk og psykososial behandling hvordan møte nye medisinske oppgaver og behandlingsmetoder? Helhet og samordning hvordan sikre et helhetlig tjenestetilbud? Hvordan sikre sårbare overganger og tverrfaglig samhandling? Innovasjon hvordan jobbe smartere? Hva finnes av teknologi som kan være til nytte? Hvordan gjøre hverdagen enklere? Hvordan trygge brukere og pårørende ved bruk av nye hjelpemidler og nye arbeidsmetoder? Personell og kompetanse Hva trengs av kompetanse og personellressurser? Hva er hensiktsmessig arbeidsorganisering? Hvordan beholde dyktige ansatte og rekruttere nye? Hvordan tilrettelegge for faglig utvikling og bidra til forskning? Prioritering, kvalitet og økonomi Hva skal vektlegges og til hvilken standard innenfor gjeldende lovverk og seksjonens økonomiske ramme? 5. Organisering Planarbeidet organiseres som prosjekt. Prosjekteier er kommunalsjef i seksjon helse og velferd. Styringsgruppen består av kommunalsjef helse og velferd, stabsleder og tillitsvalgte. Prosjektgruppen er sammensatt av kommunalsjefens ledergruppe, kommuneoverleger, økonomikonsulent og tillitsvalgte. Arbeidsgrupper blir organisert etter brukergrupper/tjenesteområder. Seksjonene for utdanning og oppvekst (UO), regulering og teknisk drift (RTD) og kultur, miljø og byutvikling (KMB) skal i henhold til vedtatt planstrategi være samarbeidende seksjoner. 6. Medvirkning og informasjon Foruten føringer i plan- og bygningsloven er prinsippet om brukermedvirkning nedfelt i Nasjonal helseplan, i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, i lov om folkehelsearbeid og i kommunal helse- og omsorgslov. Side 9 av 1

10 6.1 Offentlig høring Forslag til planprogram og forslag til endelig delplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens nettside. Høringsperioden er på seks uker. Forslagene vil også bli sendt til samarbeidspartnere som Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune, Sykehuset Østfold HF, Brukerombudet i Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, IMDi og frivillige organisasjoner, for å nevne noen. 6. Medvirkning fra innbyggerne Plan- og bygningsloven sier at i opplegget for medvirkning skal det tas hensyn til grupper som antas å bli særlig berørt. En kommunedelplan for helse og velferd vil ha betydning for, og berøre, mange av kommunens innbyggere, enkelte tidvis mens andre hele livet. Brukermedvirkning vil foregå på flere nivå, i arbeidsgrupper og i møte med referansegrupper. Det blir viktig å få med personer som kan representere områdene rus, psykiatri, nedsatt funksjonsevne, eldre og innvandrere. Det vil avholdes samlinger/seminarer hvor ulike brukerog pårørenderepresentanter inviteres. Det vil tilrettelegges for innspill fra instanser som for eksempel Høgskolen i Østfold, ulike råd og utvalg, lokalsamfunnsutvalg og Pensjonistakademiet. Det planlegges et folkemøte ved oppstart av selve planarbeidet. 6.3 Informasjon Det skal utarbeides en informasjonsplan. Et sentralt spørsmål er «hvordan engasjere innbyggerne og skape interesse for planarbeidet». Kommunens nettside og media vil bli tatt i bruk. 7. Tidsplan Det planlegges med at kommunedelplan for helse og velferd kan oversendes til endelig politisk behandling før kommunevalget, høsten 15. Det er foreløpig ikke utarbeidet en detaljert milepælsplan, hvor møter i prosjekt- og styringsgruppe etc. framkommer. Dette vil bli utarbeidet i løpet av sommeren 14. Arbeidet med planen inndeles i seks faser: Periode Oppgaver Fase Utarbeide planprogram Høring Politisk beslutning om planprogram Fase Innspill arbeidsgrupper og referansegruppe Avklaringer styringsgruppe Fase Politisk behandling av forslag til kommunedelplan Fase Kunngjøring og offentlig høring Fase Høringsuttalelser innarbeides Forslag til endelig plan utarbeides Fase 6 Ca Politisk sluttbehandling av plan Planen gjøres kjent Side 1 av 1