Nordre Frogn Kommunedelplan. Oppsummering av innspill til planprogram,

Transkript

1 Nordre Frogn Kommunedelplan Oppsummering av innspill til planprogram, Oppegård kommune, (6) 2. Follo Ren, (9) 3. Tone Kristine Steen, (12) 4. Frognmarkas venner, (17) og (28) 5. Karoline Ormåsen, (18) 6. Morten Bøhlerengen, Morten Waibel Ernø og Seppo Dyrseth, (19) 7. Tom Kristiansen, (20) 8. Kristin Killingmo, og ( ) 9. Kristin Loge, (22) 10. Adv. Tore Skar, (23) 11. Kystverket, (24) 12. Runa Helmersen, slottet vel for 25 grunneiere i Nordre Frogn, (25) 13. Ingunn Ryssdalsnes og Gro Rønneberg, (26) 14. Janne Kaspersen, for 13 grunneiere i Nordre Frogn, (27) 15. Bjørn og Trude Dahl, (29) 16. Kine Halvorsen Thoren, Brevik vel, (30) 17. Forsvarsbygg, (31) 18. Frogn idrettsråd, (33) 19. NVE, (34) 20. Spir arkitekter, på vegne av Fuglesang feriehjem, (35) 21. Solbukta vel, v/ Terje Bjøro, , (36) 22. Berkana AS, (38) 23. Statens vegvesen, (39) 24. Arne Jørstad, (40) 25. FAU Dal skole, (41) 26. Steinar Berggren, (42) 27. Ark. Krøger på vegne av E.Nerli og Svenneløkka, (43) 28. Sissel og Vidar Vestli, (44) 29. Liv-Berit Fjørde Wierli, (45) 30. Akershus Fylkeskommune, (46+53) 31. Nesodden kommune, (47) 32. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, (48) 33. Frogn SV, (49) 34. Skaubygda idrettslag, (50) 1

2 1. Oppegård kommune, (6) Dersom det velges en løsning hvor Ås kommune helt eller delvis skal forsyne planområdet med vann fra Oppegård Vannverk, må dette avklares med Oppegård kommune før det kan inngås en avtale mellom Ås kommune og Frogn kommune. Innspill tas til følge. 2. Follo Ren, (9) Generelt om renovasjon: Kretsløp Follo er vedtatt, alle abonnenter skal sortere husholdningsavfall i 2 avfallstyper (papir/papp/drikkekartong og restavfall med plastemballasje og matavfall). Glass, metall og klær/sko/tekstiler leveres til returpunkter, grovavfall til gjenvinningsstasjoner. Det er viktig å få renovasjonsløsninger tidlig med i planprosessen. Alle snuplasser og vendehammere dimensjoneres for lastebil (L) i henhold til Statens vegvesens håndbok 017. Avfallsløsningene bør plasseres i utkanten av boligområdene som fellesløsninger, når det er minimum 18 boenheter som nedgravde løsninger. Alle detaljplaner bør vise plassering av avfallsløsning og kjøremønster for renovasjonsbil (L). Follo Ren ber om å få tilsendt alle reguleringsplaner for uttalelse. Konvertering av hytter til boliger: Follo Ren forventer at adkomstveier oppgraderes for adkomst for lastebil (L). Returpunkter: Follo Ren ønsker å øke antall returpunkter. Returpunkter bør plasseres ved innfartsparkeringer, lokalbutikker, skoler, idrettsanlegg o.l. og bør ha plass til 4 stk. nedgravde enheter à 2x2 meter og samtidig plass for brukernes biler og lastebil som henter/tømmer returpunktet. Innspill tas med i videre planarbeid. 3. Tone Kristine Steen, (12) Ønske om forskjellige typer boliger for forskjellige typer familier for unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, vanlige småbarnsfamilier leiligheter, eneboliger, bofellesskap(?), eldreboliger. Bedre tilbud for barn og ungdom (fritidsklubb på Dal) og for eldre. Bedre bussforbindelse til Drøbak, spesielt på kveldstid. Vann og kloakk må på plass. Tenk muligheter og vær positiv. Boligsammensetning og boligstruktur er et viktig tema i planprogram. Et mangfoldig botilbud for alle aldre og økonomier vil styrke området. Vann og avløp er også et sentralt tema, dagens løsninger skal evalueres før man eventuell bestemmer seg for etablering av offentlig infrastruktur. For øvrig tas innspill med i videre planarbeid. 4. Frognmarkas venner, (17) og (28) Frognmarkas venner mener Frogn kommune selv bør styre utviklingen og planprosesser til fornuftig utbygging med konsentrasjon i gang-/sykkelavstand til Dal skole. Man støtter en utvikling av Kjøyaveien, men Fuglsangåsen bør forbli urørt. Det vil si ingen bygging fra Dalbanen og sørover. Ambisjonene til økning av elevtallet på Dal skole bør ikke heves over 100 elever. 2

3 En fremtidig utvikling må ta utgangspunkt i de føringene som er lagt for ny «plan for areal og transport i Oslo og Akershus», som forventes vedtatt i Det er ikke god politikk å åpne for nye innspill til bolig- og næringsformål med krav om konsekvensutredninger uten at det er avklart hvor det er ønskelig med vekst og hvor det er mulig med vekst uten at det stoppes av innsigelser. Dersom arealdisponeringen som er vedtatt i gjeldende kommuneplan skal omgjøres for større områder og/eller områder hvor det foreligger innsigelser mener vi plan- og bygningsloven tilsier at hele kommuneplanen må rulleres. Et forsøk på omkamp vedrørende området i Fuglesangåsen kalt Brevik syd bør avvises. Området ligger i sin helhet i verdifull og urørt natur, og en utbygging her vil bryte prinsippet om å unngå nye utbygginger i urørt natur før allerede båndlagte arealer er utnyttet. Av samme grunner bør området som allerede er inne i kommuneplanen syd for Dalbanen trekkes ut. «Brevik syd» bør heller inngå i Frogn kommunes markaplan. Kun en liten del av Frogn kommunes strandlinje er ikke preget av boliger eller hytter med ditto båtplasser. Man er positive til at strandsonen vurderes i planen, men vurderingen må heller fokusere på å opprettholde byggeforbudet i 100 meter-sonen, slik at verdifulle områder sikres for friluftsliv og som naturområder. Når det gjelder turstier og løyper, så er det store mangler ved kommunens kart. Vedlegger derfor Frognmarkas venners nye kart fra 2013, som er i stor utstrekning er korrekt med tanke på stedsnavn, stier, merkede stier, løyper mm. Om kommunen vil ta en mer aktiv rolle i boligutbygging og ved konvertering av hytteområder er et tema som skal vurderes i den videre planprosessen. Rådmannen er enig i at boligutviklingen i Nordre Frogn bør konsentreres i gang- og sykkelavstand til Dal skole. Området «Brevik syd» burde vurderes og konsekvensutredes på grunn av nærheten til Dal skole. Om man bestemmer seg for å legge en øvre grense for elevantall på 100 kan «Brevik syd» sannsynligvis droppes som utbyggingsområde. Det er på ingen måte intensjonen å tilrettelegge for en videre nedbygging av strandsonen i denne delen av kommunen. I planprosessen skal det vurderes behov for og potensiale for tilrettelegging for småbåter i Bunnefjorden. Det eksisterer en del mindre småbåtanlegg, båtplasser og brygger langs Bunnefjordkysten i Frogn, men ingen av disse er planfestet i kommuneplanen. Dette ønsker man å rydde opp i. For øvrig tas innspillet med i det videre planarbeid. 5. Karoline Ormåsen, (18) Ønske om mange nye boliger, stabil og trygg barnehage og skole og sikker skolevei langs Brevikveien. Dal/Brevik burde tilknyttes det kommunale vann- og avløpssystemet det er selve nøkkelen til utvikling av området. Dersom det bygges mange nye boliger vil kollektivtilbudet forbedres som en naturlig følge av større etterspørsel. Med andre ord bør et dårlig utviklet kollektivtilbud ikke være en faktor i kommunens vurdering av utbygging, da det ene vil føre med seg det andre. Bygging av G-/S-vei langs Brevikveien bør skje snarest trafikkfarlig, smal, høy fartsgrense. Veien burde også heves med tanke på flomproblemene i området. Kommunen burde prioritere bygging av G-S-vei til bussholdeplass på Glenne veiskille. Dersom kommunen ikke satser kan det føre til fraflytting og nedleggelse av skole og barnehage. Vann og avløp er et sentralt tema i planprogrammet, dagens løsninger skal evalueres før man eventuell bestemmer seg for etablering av offentlig infrastruktur. Et bedre kollektivtilbud er ønskelig, men utfordrende. Nordre Frogn alene kan vanskelig genere et grunnlag for en fullverdig bussforbindelse, i følge tidligere antydete tall fra Ruter trenges det rundt 1000 innbyggere på Dal for å nå målet om fullverdig busstilbud. 3

4 Gang- og sykkelvei langs Brevikveien og tiltak mot flomproblemer skal vurderes i planprosessen. Fartsgrensen på strekningen fra Brevik mot Dal skal settes ned saken ligger hos Statens vegvesen. Utbygging av gang- og sykkelvei fra Dal til Glennekrysset er ferdig regulert og Kommunestyret har bevilget forskuttering av midler for å komme i gang om kort tid. 6. Morten Bøhlerengen, Morten Waibel Ernø og Seppo Dyrseth, (19) Dersom en skal nå målet om fulldelt skole ved Dal, som krever boliger, må en ta hele Nordre Frogn i bruk. Det må derfor legges til rette for boligbygging utenfor kjerneområdene Dal/Brevik, Glenne/Blylaget og Knardal, herunder Digerud/Hallangen. Digerud/Hallangen ligger kun 1-2 km fra Fagerstrand på Nesodden, hvor det er offentlig vann og avløp. Fagerstrand er utpekt av Nesodden til et fremtidig utviklingsområde, et nytt tyngdepunkt på Nesodden. Digerud/Hallangen kan derfor sikres rimelig vann og avløp forutsatt utvikling av området i samarbeid med Nesodden kommune. Det bør derfor snarest etableres et samarbeid mellom Frogn og Nesodden kommune med sikte på utvikling av disse områdene sammen. Eksempler på områder som med fordel kan utvikles er langs veien ned mot Digerud brygge hvor man har et større sammenhengende areal. Det finnes også mange muligheter for utvikling av enkeltvise eiendommer i hele området Digerud/Hallangen. Dette kommer i tillegg til områder med fritidsbebyggelse som kan konverteres til helårsboliger. Digerud/Hallangen er utenfor planområdet, som ble fastsatt med kommunestyrets vedtak av kommuneplanen På grunn av nærheten til Fagerstrand / Nesodden vil en utvikling her ikke i vesentlig grad bidra til den ønskete utvikling for Dal-Brevik-området. En fremtidig utvikling av Digerud/Hallangen må sees i tett sammenheng med den videre utviklingen av Fagerstrand og blir ikke del av dette planarbeid. Når planene for Fagerstrand har kommet videre vil Frogn kommune se på utviklingspotensial for området ved en fremtidig kommuneplanrevisjon. 7. Tom Kristiansen, (20) Det ønskes en forlengelse av G/S-vegen langs Rv 156 fra Dal skole forbi Glennekrysset til Garderveien. Da kan beboere fra Kai/Slottet-område gå ned til Dal på kveldstid med veibelysning (langs Garderveien) trygt på G/S-sti. Forlengelse av G/S-veg fra Dalsbakken til Glennekrysset er ferdig regulert og kommunestyret har bevilget forskuttering av midler for å komme i gang med utbygging. Videreføring av G/S-veg mot nord er tema i planprogrammet. Mulige traséer langs Rv 156 og Glenneveien skal utredes i det videre planarbeid. Innspillet tas med videre i planprosessen. 8. Kristin Killingmo, og ( ) Ønsker flere boliger på Slottet og en fortetting langs Slottetveien. Gnr 55 bnr 4 og deler av gnr 54 bnr 3 langs Slottetveien ønskes som fremtidig boligareal. Rådmannens vurdering: En utvikling av foreslått område til boligformål vil være i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Overordnet fagmyndighet har gitt klare signaler at en utvikling som i vesentlig grad er bilbasert ikke er ønskelig og ikke vil tillates. I kommuneplanprosessen ble det reist innsigelse mot boligutvikling på gnr 55 bnr 4. Lite tyder på at statlige og fylkeskommunale organer skulle se mer positiv på området i dag. Store deler av det foreslåtte arealet av gnr 54 bnr 3 er fulldyrket jord i følge gårdskartet. Omdisponering til boligformål vil være i strid med jordverninteresser. Avstanden til Dal skole på eksisterende veinett er i overkant av 4 km. Man ønsker en utvikling nærmere skolen. 4

5 Det er for øvrig forholdsvis store tomtereserver (ca. 40) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. 9. Kristin Loge, (22) Det må bygges leiligheter eller andre rimelige boliger for ungdom og unge voksne for å få flere elever til Dal skole, uansett om det blir kommunen eller private som skal stå for utbyggingen. Det er utvilsomt at et økt tilbud av rimelige boliger vil gjøre området mer attraktiv for unge i etableringsfasen. Boligstruktur i Dal/Brevik er et viktig tema i videre planarbeid. 10. Adv. Tore Skar, (23) På vegne av eierne av gnr 55 bnr 7 anmodes det om området blir lagt ut som byggeområde bolig. For å få fart i boligutbyggingen i skolekretsen vil gnr 55 bnr 7 være godt egnet for at private utbyggere/entreprenører vil være interessert. Det bør kunne etableres boliger på området, og det vil da kunne være økonomisk forsvarlig å iverksette utbygging, med tanke på å få ned infrastrukturkostnadene per enhet. Det bør være en «menneskerett» å kunne bo utenfor et «kollektivknutepunkt». Man er ikke lenger enn 30 km fra Oslo, Folloregionen er en av de regionene i landet med størst befolkningsvekst. Etter at kommuneplanen, der det var reist innsigelse mot dette området, ble vedtatt i juni 2013, er det kommet ny bussrute fra Nesodden via Dal til Vinterbro. Der er kun 4 minutter med bil og 10 minutter med sykkel til bussholdeplassen på Garder. Avstanden til Fagerstrand, ett av Nesoddens satsingsområder der det arbeides for å få etablert båtforbindelse til Oslo, er ca. 10 minutter kjøring fra Slottetområdet. Det bør være vesentlig at man utnytter egnede områder til boligbygging. Omsøkt parsell ligger i lett skrånende terreng med fjellgrunn og berører ikke dyrkbar mark. En utvikling av foreslått området til boligformål vil være i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Overordnet fagmyndighet har gitt klare signaler at en utvikling som i vesentlig grad er bilbasert ikke er ønskelig og ikke vil tillates. I kommuneplanprosessen ble det reist innsigelse mot boligutvikling på gnr 55 bnr 7. Lite tyder på at statlige og fylkeskommunale organer skulle se mer positiv på området i dag. Avstanden til Dal skole på eksisterende veinett er ca. 4 km. Man ønsker en utvikling nærmere skolen. Det er for øvrig forholdsvis store tomtereserver (ca. 40) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. 11. Kystverket, (24) Kystverket har ingen merknader til varsel om oppstart eller til forslag til planprogram. Tas til orientering. 12. Runa Helmersen, slottet vel for 25 grunneiere i Nordre Frogn, (25) Ønsker at Nesodden kommune trekkes mer aktivt inn i planarbeidet. Følgende områder er av felles interesse: utvikling og trafikksikkerhet av Rv 156 og Glenneveien samt G-/S-veger, utvikling Digerud/Hallangen, offentlig kommunikasjon til Nesoddtangen, Sjøskogen og 5

6 Drøbak, områdereguleringsplaner, vann og avløp, konvertering av fritidsboliger til helårsboliger, internett- og mobildekning, koordinering av skoler (Dal og Jær, samt Fagerstrand ungdomsskole) og barnehager, seniorboliger og omsorgstilbud til eldre, natur og friluftsliv med folkeheløse, kyststi, båthavn, legevakttilbud. Kommunen bør benytte områdereguleringsverktøyet som sikrer kommunal styring med planarbeid, der kommunedelplanen ikke kan gi detaljert nok styringssignaler. Boligbygging: Ønske om boliger for alle aldre og økonomier. Målet må være å tilrettelegge for at det kan bygges rimelige boliger. Viktig å få en styrt utvikling, der kommunen selv står ansvarlig for planprosessene. Man ønsker en viss utbygging av Slottet, men det skal ikke bli et slags «senter nr. 2 etter Dal». Hyttekonvertering: Hva mener kommunen med «en mer aktiv rolle i hyttekonverteringssaker»? Tolkning av lovverket har vært svært restriktiv fra saksbehandleres side. Kan det gis «amnesti» til hytteeiere som reelt sett er fastboende hvis regelverket er for vanskelig. I Nesodden skal slike saker være mye lettere å gjennomføre. Vann og avløp: Eksisterende ordning må evalueres både teknisk, økonomisk og ikke minst prosessen som ble valgt. Det må utredes hva som skal skje med eiendommer som har fulgt pålegg og bygget private anlegg. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhet må utredes for hele nordre Frogn, ikke bare knyttet til RV 156. Andre farlige veier med for høy fartsgrense er f. eks. Fagerstrandveien og Brevikveien som begge har 80 km/h grense. Se på behov for omskilting, belysning, fortau, evt. G-/S-veg. Strandsonen og naturområdene: Strandsonen må ikke bare sees som ressurs for båthavner. Viktig å undersøke tilgjengelighet, behov for tilrettelegging og ikke minst bevaring/sikring av områder for friluftsliv. Vannkvalitetsspørsmålet er særlig viktig for Bunnefjorden. Båthavnbehov må sees i interkommunal sammenheng. Naturområdene er viktige i naturvern- og friluftslivssammenheng, skal være eget plantema i kommunedelplanen. Det skal etableres en markagrense rundt de viktigste områdene. Etterlyser mer aktiv friluftslivspolitikk, dette er ikke minst viktig som del av kommunens folkehelsepolitikk. Planprogrammet legger opp til et nært samarbeid med Nesodden kommune. Det er utvilsomt at et økt tilbud av rimelige boliger vil gjøre området mer attraktiv for unge i etableringsfasen. Boligstruktur i Dal/Brevik er et tema som skal fokuseres på i det videre planarbeid. Rådmannen anbefaler ikke at det legges ut nye boligområder i Slottet-området på nåværende tidspunkt. Det er forholdsvis store tomtereserver (ca. 40) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. Muligheter for å forenkle konvertering fra fritidsbolig til helårsbolig må undersøkes. Det må vurderes om kommunen skal gjennomføre områdereguleringer eller eventuell detaljregulering for konverteringsområder og for eventuelle nye boligområder i nærhet av Dal skole. Eksisterende vann- og avløpsløsninger skal evalueres. Muligheter for kommunale løsninger skal utredes. Trafikksikkerheten må vurderes ved arealomdisponeringer. For konkrete tiltak vises det til trafikksikkerhetsplanen. Naturområder og områder for friluftsliv, i og utenfor strandsonen, tas med som eget tema i planarbeidet. 6

7 13. Ingunn Ryssdalsnes og Gro Rønneberg, (26) Interkommunalt samarbeid: Digerud/Hallangen kan utvikles dersom man ser mot Fagerstrand og tenker at elevene kan nytte seg av skolen der. Da har man alle 10 årene på et sted og trenger ikke fraktes med buss over lange avstander. Det samme gjelder for elevene langs Garderveien som kunne ha ungdomsskoletilbud på Fagerstrand. Ved å investere i omsorgsboliger / syke- og pleiehjem tilfører man området et tilbud til alle aldre, gjerne over kommunegrensen. Man kan lage et tun der også barnehagen kan ha sin virksomhet. Der er det mange kvaliteter som man kan dra veksel på. Eldre og barn sammen gir en god synergieffekt. Bygges det i nærheten av skolen kan også de knytte skolerelaterte aktiviteter til de eldre. Satser man på interkommunalt samvirke i randsonen av begge kommunene kan dette gi gode tilbud til innbyggerne i disse områdene. Konvertering: Man må komme fra intensjon til gjennomføring. Dersom det er slik at Nesodden kommune har en måte å gjennomføre dette på som gir løsninger og utvikling, så bør man tar kontakt og vurdere å ta i bruk denne fremgangsmåten. Kan det tenkes at noen i teknisk etat kan ha Nordre Frogn som sitt «hjertebarn» og veilede i konverteringssaker? Bygdesamfunn: Uttalelsen «det er en menneskerett å ikke bo ved et kollektivtilbud!» tolkes dit at man verdsetter og ser kvalitetene i de små og grisgrendte bygdesamfunnene. Det finnes mange måter å trives på og leve på som blir ivaretatt ved at man har flere typer botilbud i en kommune. Det blir lagt ned mye tid og engasjement i frivillig arbeid i de små grendesamlingene i Nordre Frogn. Håper kommunen kan vurdere å ta startkostnadene ved å sette i gang boligutbygging på de allerede vurderte steder og oppgradering av infrastruktur, spesielt vei, sykkel- og gangsti. Avkloakering finnes alternative løsninger på som har vært prøvd ut over lengre tid. Det er masse vann i grunnen som kan benyttes. Kommunalt ansvar: Arkeologiske funn må ikke føre til hermetisering av området og store kostnader for grunneier. Vi skal leve for fremtiden, ha med fortiden uten at den stenger for fremdrift. Finner man en salamander, kan grunneier få hjelp av kommunen eller andre instanser til å ivareta livsgrunnlaget til amfibiet. Blir man pålagt store kostnader, er det lett å tenke seg at det blir et problem man helst ikke vil forholde seg til, som igjen fører til dårlig økologiforvaltning. Mange på Slottet har bodd der i alt fra 15 til 30 år. Mange har oppgradert for store beløp, elektrisitet ble fornyet, varmepumper installert, godkjente avløpsløsninger er på plass mange steder, det ble boret etter vann og alle enheter har regulert søppelhåndtering. Denne innsatsen har gjort at det er i underkant av 100 mennesker som lever der. Over 10 % av elevtallet fra Dal skole kommer per dags dato fra Slottet. Området ved Slottet oppleves som et svært levedyktig sted og man håper at kommunedelplanen kan bidra med positivitet og ytterligere vitalisering. Digerud/Hallangen er utenfor planområdet, som ble fastsatt med kommunestyrets vedtak av kommuneplanen På grunn av nærheten til Fagerstrand / Nesodden vil en utvikling her ikke i vesentlig grad bidra til den ønskete utvikling for Dal-Brevik-området. En fremtidig utvikling av Digerud/Hallangen må sees i tett sammenheng med den videre utviklingen av Fagerstrand og blir ikke del av dette planarbeid. Når planene for Fagerstrand har kommet videre vil Frogn kommune se på utviklingspotensial for området ved en fremtidig kommuneplanrevisjon. Planprogrammet legger opp for et nært samarbeid med Nesodden kommune. Tankene om samlokalisering av eldre-/omsorgsboliger med barnehage og skole er spennende og burde utredes nærmere. 7

8 Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for en enkelte hytteeier. Når det gjelder kommunal engasjement i Nordre Frogn, så anbefaler rådmannen at kommunen har fokus på Dal/Brevik. Muligheten for en bærekraftig utvikling i Nordre Frogn er størst i nærheten av Dal skole. En positiv utvikling her kan gi positive ringvirkninger for området for øvrig. Oppgradering av infrastruktur, vei, gang- og sykkelvei med mere er både kostnads- og tidskrevende. Utbygging bør derfor konsentreres og legges til områdene der nødvendig infrastruktur allerede er på plass, eller der det er bærekraftig og økonomisk forsvarlig. På Slottet er det forholdsvis store tomtereserver (ca. 40) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. 14. Janne Kaspersen, for 13 grunneiere i Nordre Frogn, (27) Identisk innspill som nr. 12 Runa Helmersen 15. Bjørn og Trude Dahl, (29) Viser til innspill til kommuneplanen og regner med at innspillet tas med videre i planprosessen. Alle innspill vedrørende arealbruksendring, som ikke ble vurdert i kommuneplanprosessen etter at man hadde besluttet å utarbeide egen kommunedelplan for Nordre Frogn, tas med og vurderes i den videre planprosess. 16. Brevik vel, v/kine Halvorsen Thoren, (30) Brevik vel støtter tilstrebelser som kan føre til at Dal skoles elevgrunnlag styrkes. Dette innebærer at kommunen må tilrettelegge for at det blir attraktiv og økonomisk overkommelig å bo i Nordre Frogn. Men veksten i området skal være balansert og ikke ødelegge de kvalitetene som gjør at folk ønsker å bo her. Interkommunalt samarbeid: Planarbeidet må vektlegge et godt interkommunalt samarbeid med Nesodden med tanke på utbyggingsområder, gang- og sykkelveger, skole, kollektivtransport, forbedring av RV 156 med mer. Man bør tidlig i prosessen kartlegge potensialet for et samarbeid. Befolkning og utbygging: Det synes å være enighet om en viss befolkningsvekst i området uten at egenarten blir ødelagt. Veksten bør være stor nok til å sikre skolens elevunderlag slik at den blir fulldelt, dvs. 30 elever til. Lokalisering av ny bebyggelse nær Dal skole kan også bidra til å styrke kollektivtransportgrunnlaget. I planarbeidet bør man gjennomføre en analyse av hvilke områder som er best egnet til utbygging. Analyser fortettingsmuligheter i Dal- Brevikområdet. Det er viktig å identifisere tomteområder som ikke ødelegger verdifulle naturområder og som er kostnadskrevende å bygge ut. Det er viktig å finne ut hvorfor det ikke skjer noe i de områdene som er regulert eller avsatt til boligformål i gjeldende planer. Det bør gjennomføres analyser av potensialet og planer for konvertering av hytter til helårsbolig. Kommunen må sørge for at hytteeierne ikke støter på urimelige krav til teknisk standard og at regelverket tolkes på noenlunde samme måte som i nabokommunene. Når det er et kommunalt mål å styrke Nordre Frogn må kommunen i langt større grad komme på banen i de planprosessene som er nødvendig for å få dette til. Infrastruktur: Kollektivtransporten må styrkes og det er derfor viktig at ny utbygging lokaliseres slik at det skjer. Kommunen bør bidra til at befolkningen får kunnskap om nye bussruter. Det etterlyses bedre gang- og sykkelveger og man håper at G-S-veg til Glennekrysset ferdigstilles snart. Kommunen må være mer aktiv og bidra til at det blir et sammenhengende 8

9 gang- og sykkelvegnett fram til kommunegrensen mot Nesodden. Det er behov for G-Sveg/fortau og hastighetsbegrensning langs Brevikveien. Behov for utbedring av RV 156 og innfartsparkering ved Bekkevold, der det er bussforbindelse både til Oslo og Drøbak. Kommunen må få orden på den generelt dårlige mobildekning i området. Dagens vann- og avløpsordning med lokale løsninger bør evalueres grundig før man gå videre med samme opplegg. Det er provoserende at det er fortsatt eiendommer i området som har fått slippe å bygge anlegg trass i pålegg. Dersom det nå legges opp til mer offentlig styring og fellesanlegg må det i kommunedelplanen avklares hvordan de som har gjennomført påleggene skal håndteres. Friluftsliv, naturområder og kyst: Tilgang til natur og gode friluftslivsområder er sentrale av hensyn til folkehelsa dette bør tas med som tema i det videre planarbeidet. Det etterlyses mer fokus på kystsonen i forhold til naturverdier og for friluftsliv generelt. Bunnefjorden er en sårbar resipient og kommunedelplanen må forholde seg til Vanndirektivet og det interkommunale arbeid som foregår i denne sammenheng. Spørsmål om småbåthavner bør vurderes på tvers av kommunegrensene sammen med Ås og Nesodden. Risiko og sårbarhet: Brevikveien er årlig utsatt for overvann og flom og noe må gjøres med vegen og avløpet. Eventuell fremtidig utbygging må skje på en slik måte at flomproblemene ikke øker. Planprosessen videre: Brevik vel håper at det arrangeres flere folkemøter slik at innbyggerne får ytterligere anledninger til å gi innspill når det kommer mer konkrete planer. Planprogrammet legger opp for et nært samarbeid med Nesodden kommune. Rådmannen er enig i at det er viktig å analysere hvilke områder som er best egnet for utbygging og at man ser på fortettingspotensialet i Dal-Brevik-området. Viktige naturområder skal bevares. Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for den enkelte hytteeier. Mer kommunal regulering, spesielt i Dal-Brevik er et aktuelt tema som vil bli vurdert nærmere. Det hersker enighet om at kollektivtransporten må styrkes og at ny utbygging skal bidra til det. Forlengelse av G/S-veg fra Dalsbakken til Glennekrysset er ferdig regulert og kommunestyret har bevilget forskuttering av midler for å komme i gang med utbygging. Videreføring av G/S-veg mot nord er tema i planprogrammet. Mulige traséer langs Fv 156 og Glenneveien skal utredes i det videre planarbeid. Gang- og sykkelvei langs Brevikveien og tiltak mot flomproblemer skal vurderes i planprosessen. Bekkevold er utenfor planområde, men rådmannen ser behovet for en innfartsparkering der. Utbedring av Fv 156, spesielt fra Tusse og sørover, er et gammelt tema, som Statens vegvesen nå skal ta tak i. Ny tilkopling av Fv 156 til Rv 23 ved Bråtan reguleres i forbindelse med byggetrinn 2 av Oslofjordforbindelsen. Men videre trasé mot nord skal utredes på nytt. Bedre mobildekning i området er viktig og er tatt med som tema i planprogrammet. Vann- og avløpsløsningen skal evalueres og det skal sees på muligheter for kommunal infrastruktur. I denne sammenheng må man også ta stilling til hvordan kommunen skal forholde seg til de som har investert i nye avløpsløsninger. Naturområder og områder for friluftsliv, i og utenfor strandsonen, tas med som eget tema i planarbeidet. Planprogrammet legger opp for et nytt åpent informasjonsmøte på Dal i forbindelse med høring av planforslaget. 9

10 17. Forsvarsbygg, (31) Forsvaret har en bruksrett til Knappelåsen skytebaneanlegg, som skal videreføres. Ingen øvrige arealbruksinteresser som kan bli berørt av planen og ingen merknader til planprogrammet. Rådmannen kommentar: Tas til orientering. 18. Frogn idrettsråd, (33) Alpinanlegg på Knardalsåsen er igjen tatt opp som et ønsket idrettsanlegg i regi av DFI alpint og kan tilføre betydelig vekst og aktivitet i Nordre Frogn. Planen til DFI alpint har blitt vurdert og godtatt av DFI hovedstyre og videreført til FIR for videre behandling inn mot kommunen. Alpint anlegget er også inkludert i FIR sin prioriteringsliste som årlig oversendes kommunen. Areal til fremtidig alpinanlegg på Knardalsåsen ligger i gjeldende kommuneplan og er tenkt videreført i kommunedelplanen for Nordre Frogn. 19. NVE, (34) Vassdrag: Inngrep i vassdrag som kan gi negative følger for andre allmenne interesser i vassdrag skal utredes og dokumenteres tilstrekkelig i forbindelse med kommunedelplanen. Vassdrag og vassdragsmiljø bør være et eget tema i planprosessen. Marine avsetninger: Frogn er ikke kartlagt i forhold til kvikkleire. Innenfor planområdet er det områder med marine avsetninger, tykt dekke (jf. Det er viktig å ha fokus på grunnforhold. NVE mener at en formulering med krav til grunnundersøkelser ved utarbeidelse av reguleringsplan i områder med marine avsetninger bør tas inn som en egen planbestemmelse i kommunedelplanen. Steinsprang: Frogn kommune har områder som er utsatt for steinsprang, dette bør det fokuseres på i den videre planleggingen. NVE`s retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar» bør legges til grunn. Innspillet tas med i videre planarbeid. 20. Spir arkitekter, på vegne av Elektromontørens forening (EMF), (35) Eksisterende fritidsbebyggelse/fritidshjem på Fuglesang som eies av EMF ønskes videreutviklet til et moderne ferie- og fritidshjem. Eksisterende arealbruk «fritidsbebyggelse» ønskes opprettholdt og utvidet i tråd med arealavgrensningen som fremkommer i mulighetsstudiet. EMF støtter forslaget om å vurdere småbåtanlegg i Bunnefjorden, og viser til vedlagt mulighetsstudiet. I forslag til planprogram står det i kap. 5.3 at det «ikke legges opp til ny hyttebygging i Frogn kommune». Det bes om at punkt vedrørende hyttebygging strykes. Det foreslås endret til at kommunedelplanen skal avklare hvilke arealer som kan konverteres og hvilke arealer som kan opprettholdes som fritidsbebyggelse. 10

11 Elektromontørens feriehjem på Fuglesang trenger en grundig oppgradering. Hyttene er i dårlig stand og i mange år har EMF ikke brukt feriehjemmet. Anlegget er langtidsutleid, om noen år utløper leiekontrakt og EMF må finne en løsning for fremtidig bruk av området. Skissert løsning med en utvikling av Fuglesang gård til et moderne kurs- og konferansesenter for EMF er spennende. Eksisterende hytter er tenkt revet. Forslaget innebærer et betydelig større antall hytter og en liten utvidelse av arealet som i kommuneplanen er avsatt til fritidsformål. De nye hyttene er tenkt solgt, for å få mulighet til å finansiere bygging av konferansesenter. Kapitel 5.3 i planprogram endres, innspill for øvrig tas med i det videre planarbeid. 21. Solbukta vel, v/ Terje Bjøro, , (36) Solbukta vel ønsker utbygging langs Glenneveien og på Dal. Man ser behovet for flere boliger og bosetting i Nordre Frogn og er opptatt av et levedyktig og bærekraftig lokalsamfunn, Men det ønskes ingen feltutbygging. Fritidspreget på Solbukta ønskes bevart, men det skal være mulig med konvertering fra hytte til helårsbolig i en viss målestokk. Det forutsettes lik praksis i Frogn og Nesodden kommune. Man ber om oppgradering / tilrettelegging for myke trafikanter fra Glennekrysset til Blylaget. Det må komme fortau/gang- og sykkelsti og det må komme lys. Strekningen er i dag livsfarlig. Solbukta brygge bør oppgraderes. Man forutsetter oppgradering av Slora med badeplass. Det burde settes opp rushtidsbuss offentlig kommunikasjon er i dag altfor dårlig. Hovedintensjon med kommunedelplanen er å styrke elevgrunnlaget for Dal skole. Den nødvendige befolkningsvekst bør skje i nærheten til skolen. Rådmannen anbefaler å konsentrere seg først og fremst på Dal/Brevik-området når det gjelder nye utbyggingsområder og satsingsområder. I gjeldende kommuneplan er det lagt ut noen områder langs Glenneveien som kan videreutvikles til boligområder. En reguleringsplan i området er allerede vedtatt (Kornveien) og for 3 områder er reguleringsarbeid igangsatt. Utover de arealene som er allerede avsatt til boligformål i kommuneplanen ønsker man på nåværende tidspunkt ikke flere boligområder langs Glenneveien. Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for en enkelte hytteeier. Bygging av gang- og sykkelsti er et viktig tema som skal utredes i planprosessen. Lys langs Glenneveien ble tatt med i prioriteringslisten for trafikksikkerhetstiltak av kommunestyret. Innspill for øvrig tas med i det videre planarbeid. 22. Berkana AS, (38) Oppstart av reguleringsarbeid for Haslum/Solbukta ble varslet Planarbeid for området er anbefalt igangsatt på møte i hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker den Det kom inn flere merknader fra privat og offentlig hold. Grunneier valgte å avvente det endelige utfallet av reguleringssaken i Kornveien. Nå som Kornveiplanen er endelig vedtatt, ønsker grunneierne å fortsette planarbeid. Man ønsker et møte med kommunen for å gjennomgå reguleringsforslag i sammenheng med kommunedelplanarbeidet. Det ble avholdt møte mellom administrasjonen og forslagsstiller. Rådmannen er positiv til at det arbeides videre med reguleringsplanen for Haslum / Solbukta med de rammene som ble gitt av hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker der planinitiativet ble behandlet

12 23. Statens vegvesen, (39) Statens vegvesen sin holdning til planarbeidet er basert på signalene som ble gitt i kommuneplanprosessen. Dette betyr at man ikke vil motsette seg en begrenset utvikling på Dal/Brevik, men også at man mener at utvikling andre deler av planområdet vil være i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen jobber med å vurdere mulighetene for realisering av vedtatt kommuneplan for fv. 156 Bråtan-Tusse. Planprogrammets kapittel 5.2 beskriver utredningsbehov i planarbeid. Utredningsbehov knyttet til Statens vegvesens ansvars- og interesseområder inngår ikke. Kommunen må utrede trafikale konsekvenser av foreslått arealbruk, samt muligheter for videre kollektivbetjening bør utredes i planarbeidet. Kommunen må også utrede trafikksikkerhet med særlig fokus på skoleveg, som grunnlag for planens innhold. Det bør settes fokus på kryssingsproblematikk for myke trafikanter langs fv. 156, som har mye trafikk. Utvikling i Nordre Frogn er i et skjæringspunkt mellom spredt utbygging, som er bilbasert, og tettstedsutvikling, som kan bidra til å begrense økning i transportbehovet. Planarbeidet bør fokusere på å finne en balanse i denne situasjonen. Det finnes utbyggingsreserver i gjeldende kommuneplan innenfor planområdet. Dette gjelder både Kai/Slottet, Flaggstangåsen/Lindskau, Berger og ved Dal/Brevik. Utvikling i perifere områder kan undergrave ønskene om tettstedsutvikling i Dal/Brevik. SVV mener at kommunen bør vurdere å ta enkelte områder ut som boligområde og heller konsentrere utviklingen rundt Dal/Brevik. Et sentralt argument her er å begrense økning i transportbehovet og bidra til trafikksikker skoleveg. Det er stort behov for utbygging av G-/S-veger langs fylkesvegnett i Akershus, men midler er begrenset og kanaliseres inn mot områder med størst behov. Frogn kommune bør derfor legge opp til utvikling i områder som allerede er dekket G-/S-veg. SVV forventer at kommunedelplan for Nordre Frogn legger opp til en begrenset utvikling innenfor planområdet og at veksten kommer i nærområdet rundt Dal/Brevik. For eventuelle områder utenfor dette må kommunen forvente at det kommer krav til rekkefølgebestemmelser for utbygging av gang- og sykkelveger for å sikre trygg skoleveg. Rådmannen er enig i Statens vegvesens vurdering at en utvikling i Nordre Frogn bør komme på Dal/Brevik og at en utvikling i perifere områder kan undergrave ønskene om tettstedsutviklingen i nærheten av Dal skole. Utredningsbehov for trafikale konsekvenser ved endring av arealbruk, muligheter for videre kollektivbetjening og trafikksikkerhet tas med i planprogrammet. For øvrig tas innspillet til etterretning. 24. Arne Jørstad, (40) Hovedformålet med delplanen er økning av innbyggertallet i Dal skolekrets for bl.a. å sikre at Dal skole kan bestå. Dette vil kunne skje med oppgradering av hytter til boliger samt nybygging av boliger. Når det gjelder oppgradering av hytter ble innlegg under åpent møte på Dal et ganske trist eksempel på kommunens holdning til kravene. En smule arrogant ordfører holdt fast ved at gjeldende regler måtte følges til punkt og prikke. Det gjør det bortimot umulig for den enkelte å gjennomføre en oppgradering. Av den grunn vil det antall oppgraderte boliger som planprogrammet antyder meget vanskelig kunne nås. Nesodden kommune har angivelig en mer liberal holdning til slik oppgradering. I møte ble det påpekt av flere at bygging av nye boliger ville være bortimot dødfødt uten kommunens aktive deltakelse i tilrettelegging av vanntilførsel og avkloakering. 12

13 Hovedintensjonen med delplanen er derfor ikke realistisk å få gjennomført uten at kommunen meget snart sørger for at det finnes løsninger for bl.a. ovennevnte problemstillinger. Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for en enkelte hytteeier. Eksisterende vann- og avløpsløsninger skal evalueres. Muligheter for kommunale løsninger skal utredes. 25. FAU Dal skole, (41) FAU ved Dal skole har hatt et møte, der man satte ned noen punkter og ønsker for skolen og området som man mener er viktig: Ønsket elevtall barn. Ny barnehage siden dagens er i dårlig stand, tungvint for personale med to hus, dårlig inneklima og lite areal på hver avdeling, for lite kapasitet ved utbygging i Nordre Frogn. Bygge tett ved skole, slik at det som ønsker det får nærhet til barnehage, skole og buss. Kommunen bygger på sine arealer og bruker felles kloakk og vann for boligene, det vil gi en positiv ringeffekt. Bygge billige boliger, så unge i etableringsfasen og med små barn har råd og lyst til å flytte til Nordre Frogn. Kommunen kan prioritere saksbehandlingen og lempe på gebyrene i Nordre Frogn slik at det blir mer ettertraktet å bygge her. Kommunen kan gi gunstige lån til kloakk/vann. Kommunen gir forslag til type kloakkanlegg og gjøre papirmølla enklere og billigere. Kommunen bygger ut til utleie for å få nyetablerte familier til å bosette seg her. Tomannsboliger sparer både miljø og kostnader. Lette byggeprosessen. Tilrettelegge for infrastruktur. Utbyggere med profittmaksimering gir ofte dyrt, smått, dårlig uteareal og små parkeringsmuligheter dette ønsker vi ikke. Gjøre det lettere og billigere å få omregulert/omgjort hytter til bolig. Nekte barn som tilhører Dal skolekrets å gå på andre skoler. Ha gode utdannede lærere på Dal skole. Utbedre skolens gymsal. Bygge ut gang- og sykkelvei. Innfartsparkering ved Glenne. Næring som f.eks. bensinstasjon, små butikker som også kan dra nytte av all innfarten til Nesodden. Bygge eldre- og omsorgsboliger. I det videre planarbeid må det fastlegges hvilket antall elever man ha som målsetting og hvilket tidsperspektiv man ser for seg. Barnehagekapasitet og behovet for nybygg skal vurderes i planarbeidet. Kommunedelplanen har fokus på å tilrettelegge for et variert boligtilbud for alle aldre og økonomier, utbygging skal mest mulig konsentreres i nærheten av Dal skole, buss og barnehage. Vann og avløpsløsning skal evalueres og eventuell offentlig infrastruktur utredes. Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for den enkelte hytteeier 13

14 Prioritering av søknader i Nordre Frogn og en reduksjon eller fjerning av saksbehandlingsgebyr for søknader i Nordre Frogn blir vanskelig å forsvare i et demokratisk samfunn. Innfartsparkering ved Glennekrysset er ferdig regulert og kommunestyret har i sak KS-12/14 den bevilget forskuttering av kostnadene for etablering av innfartsparkeringen og gang- og sykkelvei fra Dalsbakkene til Glennekrysset. Infrastruktur for øvrig er et viktig tema i planprogrammet. Innspillet for øvrig tas med i det videre arbeidet. 26. Steinar Berggren, (42) For å styrke og fremskynde økt bosetting i Nordre Frogn og øke elevtallet på Dal skole: Reduser eller ta vekk gebyr på saksbehandling i Nordre Frogn for byggesak, deling, utslippstillatelser. Prioriter søknader fra Nordre Frogn foran resten av kommunen. Forenkle prosessen med bruksendring fra fritidsbolig til bolig, se f.eks. til Nesodden. Behold prinsippet om regulering av området til boligformål først, ellers har mange gjort det forgjeves. Fortsatt desentraliserte avløpsløsninger, men oppmuntre til mindre fellesanlegg i privat regi. Offentlig avløp kun i tettbebyggelse eksempelvis nær Dal skole, ellers for dyrt. Vurder kommunal regulering og evt. prosjektering av områder, gjerne med desentraliserte løsninger for vann og avløp. Kommunen tar igjen dette ved salg av tomter. Kommunen kan også vurdere å styre prosjektering og utbygging av større områder hva gjelder infrastruktur, typisk nær Dal skole. Unngå massiv og svært tett utnyttelse i de «spredtbebygde» områdene, men heller konsentrer utbyggingen nærmere Dal skole. Forbedre bredbånd og mobiltelefoni, dette er bra i noen områder og dårligere i andre områder. Avklar med både Telenor og Netcom hva som er kapasitet i dag, i nær fremtid og på lengre sikt i områder for bosetting. Prioritering av søknader i Nordre Frogn og en reduksjon eller fjerning av saksbehandlingsgebyr for søknader i Nordre Frogn blir kanskje vanskelig å forsvare i et demokratisk samfunn. Det må undersøkes om konverteringsprosessen fra hytte til bolig kan gjøres enklere. Det ble hevdet fra flere hold at bl.a. Nesodden kommune har en annen fremgangsmåte som gjør konvertering lettere for en enkelte hytteeier. Eksisterende vann- og avløpsløsninger skal evalueres. Muligheter for kommunale løsninger skal utredes. Mer kommunal regulering, spesielt i Dal-Brevik er et aktuelt tema som vil bli vurdert nærmere. Behovet for en forbedring av bredbånd og mobiltelefoni er tatt med i planprogrammet. 27. Ark. Krøger på vegne av E.Nerli og Svenneløkka, (43) Svenneløkka med sin nærhet til Dal er viktig for å nå planens målsettinger. Konvertering av hytter til boliger og fortetting vil bidra til økt befolkningsvekst i Dal. Området kan utvides det sendes innspill til ny arealbruk. I reguleringsarbeidet for Svenneløkka forlanger Statens vegvesen kanalisert kryss og fotgjengerundergang ved Fv 156. Det vil føre til at reguleringsplanen ikke lar seg gjennomføre fordi kostnadene vil bli for store, med mindre kommunen eller fylket bidrar i finanseringen. 14

15 I planarbeidet bør man vise trasé for ny innfartsvei til Nordre Frogn og Nesodden. Ny innfartsvei betyr at FV 156 kan nedgraderes til en lokal vei på Dal. Da kan man få en mindre krevende kryssløsning for Svenneløkka som ikke blir så kostbar. Svenneløkka er et område kommunen ønsker konvertert til boligformål. Trafikksikkerheten, både med tanke på kryssutforming og for myke trafikanter, er en utfordring som må løses i pågående reguleringsarbeid. Om kommunen eller fylke er villig til å bidra i finansering må avklares i det videre planarbeid. I utgangspunktet stiller rådmannen seg positiv til en viss utvidelse av pålanområdet, dersom dette kan bidra til en bedre løsning for området. Den «nye» adkomstveien til Nesodden, som nevnes vil etter all sannsynlighet ikke medføre en ny vei forbi Dal, det er kun snakk om en ny veitrasé fra Rv. 23 ved Bråtan til Tusse, alternativ fra Måna til Holtbråten. Dette vil ikke endre utfordringene for Svennløkka med tanke på trafikksikkerhet. 28. Sissel og Vidar Vestli, (44) Argumentene for å konsentrere seg om Dal/Brevik er godt forståelig og noe de fleste kan være enig i. Videre utbygging på Knardal og Blylaget vil også være naturlig. Undertegnede representer småbruket Slottebråten, som ligger på begge sider av Linnebråteveien (rv. 157). Det ble (i kommuneplanprosessen) sendt forslag på et område av gården, mellom to bebygde områder i Dalen Vel (Flaggstangåsen), som kunne brukes til utbygging. (Området ble som området ved Slottet pga. innsigelser fjernet som fremtidig boligområdet og ligger som hvite flekker uten rettsvirkning i kommuneplanen) Områdene Linnebråten /Flaggstangåsen (og Slottet) er små «mini-tettsteder», med blandet bebyggelse av hytter, fastboende og gårdsbruk, og det er et behov for opprydding. Å få området omdannet til boligformål vil gi ny giv i et område hvor lite har skjedd de siste 40 år. Man vil få: omdannet hytter til boligformål for de som ønsker det, mulighet til å rydde opp i vann- og avløpsproblematikken, orden på felles vei, rimeligere tomter og boliger for unge familier, skape grunnlag for å opprettholde skolebussen og for å få til annet busstilbud, laget en reguleringsplan og bygging kan settes i gang muligens en god stund før man er ferdig med utredningene som må gjøres på Dal/Brevik, ta vare på naturen ved fortetting av bebyggelse og begrensning av bebygget areal. Det vil uansett bo folk spredt i Nordre Frogn, det vil ta tid før de fleste kan gå til skolen. I mellomtida må man ha skolebuss for barna. En spredt bebyggelse nå vil opprettholde skolebussen og bidra til å skape et grunnlag for rutebuss. Det er et langsiktig prosjekt som må bygges med tillit, da må man starte med å få flere brukere, dvs. en utbygging. At Rv 156 utbedres vil de fleste ønsker velkommen. En veiplan for Nordre Frogn og Nesodden burde for lengst vært utarbeidet og godkjent. Det er langs veien det gror og en forutsigbarhet på samferdselsområdet vil bety alt for utbygging og investering i området. Trafikken på Rv 157 har økt betydelig de siste 10 årene pga. av utbyggingen på Fagerstrand som skal bygges ut videre. Veien er kurvete og ikke dimensjonert for den tungtrafikken som har begynt å gå her. Den trafikale belastningen er i lengden ikke forsvarlig. Beboere på strekningen Linnebråten / Kopperud blir særlig berørt. Nordre Frogn er ikke bare bynært, det er hovedstadsnært. Rimelige tomtepriser kan være attraktivt og få opp interessen for å flytte til Nordre Frogn kun 30 minutter med bil fra Bjørvika/Oslo, kollektivt med buss og båt tar det ca. en time til Oslo/Aker brygge. Og der er man i Norges sentrum. Hovedformål med kommunedelplanarbeidet er å styrke befolkningsgrunnlaget i Dal skolekrets og å (videre)utvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole. Kommunens satsingsområde i Nordre Frogn må være Dal/Brevik. På bakgrunn av utbyggingspotensialet som ligger i gjeldende planer i Nordre Frogn er det ikke behov for nye utbyggingsområder 15

16 utenfor gang- og sykkelavstand til skolen. De områdene som i kommuneplanens arealdel, vedtatt , er avsatt til boligformål (nåværende eller fremtidig) ønskes i utgangspunkt videreført. I hvilket omfang man eventuell skal ta ut perifere utbyggingsområder vil bli vurdert i planprosessen. Trafikksituasjonen og kollektivtilbud er viktige kriterier for utbygging. Utbyggingsområder bør plasseres slik at kollektivtilbudet styrkes og at det ikke medfører økt bilbruk i hverdagen. Avstand til skole, barnehage, jobb, nærbutikk og andre daglige gjøremål er minst like viktig enn nærheten til Oslo. 29. Liv-Berit Fjørde Wierli, (45) Innspillet må nesten leses sammenhengende og i sin helhet. På 12 sider skriver Fjørde Wierli om hennes syn på hvordan Frogn kommune forholder seg til retningslinjer og innsigelser som er kommet fra statlige og fylkeskommunale myndigheter i forbindelse med utvikling i Nordre Frogn. Hun ønsker at man «fryser» kontroversielle områder i grisgrendte strøk og stanse de reguleringsplaner som er påbegynt eller vedtatt i området, men ikke er realisert, inntil man har en konkret boligpolitikk som er teoretisk forankret i et bærekraftig areal- og boligutviklingsmønster. Rådmannen vil ikke anbefale å stoppe vedtatte reguleringsplaner eller reguleringsplanarbeid som er igangsatt etter politisk vedtak. Områdene langs Glenneveien som er nevnt her vurderes som ikke spesielt kontroversielle. Disse områdene var i hovedsak allerede i forrige kommuneplanen lagt ut som boligområde, er stort sett bebygd med en blanding av boliger og hytter og kommer i veldig liten grad i konflikt med strandsonen. På bakgrunn av utbyggingspotensialet som ligger i gjeldende planer i Nordre Frogn er det ikke behov for nye utbyggingsområder utenfor gang- og sykkelavstand til skolen. Det skal utredes og analyseres hvilke områder i nærhet av Dal skole er best egnet for fremtidig boligutbygging. I hvilket omfang man eventuell skal ta ut perifere utbyggingsområder må vurderes i planprosessen. 30. Akershus Fylkeskommune, (46) Utbygging bør begrenses til de mest sentrale områdene i gang- og sykkelavstand til Dal skole. Utvikling andre steder i Nordre Frogn vil gi ny spredt og bilbasert bosetting i strid med overordnete føringer for areal- og transportplanlegging. Viser til fylkesutvalgets behandling av kommuneplanen , der det ble fremmet innsigelse til de foreslåtte områdene Kai/Slottet og Flaggstangåsen i Nordre Frogn. Gjeldende kommuneplan innebærer et utbyggingspotensial på inntil 400 boliger i Nordre Frogn. Kommunen bør vurdere å ta ut de mest perifere områdene og i stedet konsentrerer utviklingen rundt Dal/Brevik i gang- og sykkelavstand til Dal skole. Kulturminner, kulturmiljø og verdifulle kulturlandskap forutsettes hensyntatt i det videre arbeidet med kommunedelplanen. Fylkesrådmannen har ingen vesentlige merknader til planprogrammet, som gir et godt grunnlag for å utarbeide kommunedelplanen. Kommunedelplanen må utarbeides i tråd med føringene som blir lagt i plansamarbeidet om regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som vil bli vedtatt i Fylkesutvalget, (53) Fylkesutvalget mener planprogrammet gir et godt grunnlag for å utarbeide kommunedelplan for Nordre Frogn. Planprosessen for kommunedelplan for Nordre Frogn bør samordnes med plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og utarbeides i tråd føringene som kommer i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Fylkesutvalget er positiv til en begrenset tettstedsutvikling i Dal/Brevik som bidrar til å opprettholde skole og andre lokale tilbud. 16

17 Boligbyggingen bør begrenses til de mest sentrale områdene i gang- og sykkelavstand til Dal skole. Ny spredt bebyggelse andre steder i Nordre Frogn bør unngås fordi det vil gi økt bilbruk, samtidig som det blir meget utfordrende mht. kollektivtilbud, trafikksikkerhet samt å sikre trygge skoleveier. Rådmannen er enig i at utbygging bør skje i nærheten av Dal skole. På bakgrunn av utbyggingspotensialet som ligger i gjeldende planer i Nordre Frogn er det ikke behov for nye utbyggingsområder utenfor gang- og sykkelavstand til skolen. I hvilket omfang man eventuell skal ta ut perifere utbyggingsområder vil bli vurdert i planprosessen, men det er ikke aktuelt å ta ut regulerte områder. Kulturminner, kulturmiljø og verdifulle kulturlandskap skal tas hensyn til i det videre arbeidet. Innspillet for øvrig tas med i det videre arbeid. 31. Nesodden kommune, (47) Nesodden kommune ønsker at kommunedelplanen legger til rette for ny adkomstvei langs FV 156 og 82 hvor framkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikkgrupper er ivaretatt. Ber om at det legges vekt på klimahensyn og ivaretakelse av miljø og biologisk mangfold i arbeidet med en slik vei, og at dyrket mark og særlig verdifulle naturtyper ikke vil berøres. Det bes om at naturtypen «Bløtbunnsområde i strandsonen» i Blylagsbukta blir hensyntatt. Det er positiv at kommunedelplanen skal vurdere behov og potensiale for småbåtanlegg i Bunnefjorden. Boligbygging som styrker grunnlaget for kollektivtransport på tvers av kommunegrense er positiv. I kommunedelplanen skal fremtidig adkomst fra Rv. 23 til Nordre Frogn (og Nesodden) avklares. Statens vegvesen er godt i gang med vurderingene rundt prosjektet fv. 156 Bråtan-Tusse. Det man arbeider med nå er å kvalitetssikre veglinjen i vedtatte kommunedelplan for å finne ut om denne løsningen er gjennomførbar teknisk og om den er i henhold til gjeldende tekniske krav til veganlegg/tunnel. Man tar også en gjennomgang av materiale fra prosessen med kommunedelplanen for å se om det kan finnes andre utredede løsninger som igjen kan være aktuelle. Man vil gjøre en kostnadsberegning av løsninger som er gjennomførbare. Kommunene inviteres til dialog. I dialog med fylkeskommunen tar SVV stilling til videre prosess. Når det gjelder oppgradering av Fv 82 fra Holtbråten til Tusse, så var reguleringsplanforslag på høring og skal etter planen sluttbehandles i juni Planen tilrettelegger ikke for myke trafikanter på denne strekningen. Strekningen fra Holtbråten mot Fagerstrand er ikke prioritert i dette planarbeidet. Digerud og Hallangen ligger utenfor planområdet, interessene knyttet til denne delen Fv 82 ligger hovedsakelig hos Nesodden kommune. Det er knyttet en viss usikkerhet om fremtidig betydning av denne veistrekningen med tanke på foregående KVU for kryssing av Oslofjorden. Hva skjer, dersom man bestemmer seg for å bygge bru over den nordlige delen av Håøya? Innspillet for øvrig tas med i det videre planarbeidet. Det er ønskelig med et godt samarbeid med Nesodden kommune i kommunedelplanarbeidet en rekke utfordringer berører begge kommunene. 32. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, (48) Arealdisponering som i vesentlig grad er avhengig av bilbasert transport tillates ikke. Styringssignalene Fylkesmannen har fra den nye regjeringen er sammenfallende med de som la til grunn for uttalelsen til kommuneplanen i Med utgangspunkt i det nåværende 17

18 service- og kollektivtilbudet frarådes en særlig økning i boenheter utover det som allerede ligger i eksisterende kommuneplan. Den gjeldende nasjonale politikken for samordnet areal og transportplanlegging, og det regionale plansamarbeidet, forutsetter at et bedre kollektivtilbud må være på plass før man legger til rette for en vesentlig utbygging av Nordre Frogn. Kommunen bør belyse hvilke overordnede mål i den nasjonale areal- og transportplanleggingen kommunen søker å oppfylle gjennom kommunedelplanen. I det regionale plansamarbeidet legges det opp til at en hoveddel av veksten i Frogn skal konsentreres til Drøbak, 20 % av veksten skal fordeles i kommunen for øvrig. Med hjemmel i pbl`s 3-1 og 4-3 må det utarbeides ROS-analyse i tilknytning til planforslaget. Med hensyn til et klima i endring, anbefaler Fylkesmannen en overordnet ROS-analyse inkl. konsekvenser for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fylkesmannen understreker behovet for å utrede hvilke konsekvenser arealplanleggingen vil kunne medføre for landbruksarealer. Ut i fra et jordvern- og kulturlandskapshensyn, fraråder Fylkesmannen sterkt boligutbygging som påvirker dyrket eller dyrbar jord i Dal-området. Innspillet tas til etterretning. Eventuelle nye utbyggingsområder skal være i nærhet av Dal skole og busslinjene og styrke eksisterende kollektivtilbud. Rådmannen er enig i at hoveddelen av veksten i Frogn skal konsentreres til Drøbak. Bl. a. er arbeidet med områdeplaner for byutvikling ved Seiersten, Ullerud og Dyrløkke satt i gang og man planlegger en større boligutbygging på Kolstad. 33. Frogn SV, (49) Innspillet fra Frogn SV er registrert inn og kan lastes ned fra kommunens hjemmeside. 34. Skaubygda støtteforening, (50) Vann og avløp er alfa og omega for å få til noe. Det er et paradoks når utenriksminister Børge Brende sier at en av de store utfordringene verden står ovenfor er å skaffe rent vann og sanitærløsninger for store mengder i verdens utviklingsland og så har Nordre Frogn (og søndre Nesodden) rett utenfor Stortingets dørterskel som mangler det samme. Naturbaserte avløpsløsninger og borevann er i motstrid. Langsomt, men sikkert blir grunnvannet forgiftet. Man oppfordrer kommunestyret å sette administrasjonen med rådmannen i spissen i gang med å utarbeide en plan for varig vann- og avløpsordning for området Dal. Man er positiv til opprustning av FV 156 som er hovedfartsåren til og fra Nesodden gjennom Skaubygda. Med ovennevnte(vei, vann og avløp) på plass vil utviklingen begynne. Man ønsker moderat boligbygging, herunder konvertering fra hytter til bolig og omsorgsboliger/bofellesskap. Sistnevnte muligens som offentlig og privat samarbeid(ops), lik utbyggingsmodellen som Nesodden kommuner la frem i Amta Rent vann og gode sanitærforhold er svært viktig. Dagens situasjon med desentraliserte løsninger skal evalueres. Mulige løsninger for en fremtidig kommunal vannforsyning og avløpsløsning i (deler av) Nordre Frogn skal utredes i planprosessen. For øvrig tas innspillet videre med i planarbeidet. 18