Kommuneplan for Sarpsborg kommune
|
|
- Sivert Nygaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommuneplan for Sarpsborg kommune Byen ved fossen HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN Vedtatt av bystyret
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning - Likeverdig tjenestetilbud Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet Det juridiske utgangspunkt Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Kommuneplan for Sarpsborg, Visjon, Mål og Strategier Prioriteringer for 6 planperioden 3 Kommunens organisering Politisk organisering Administrativ organisering Generelt Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter Rådmannen Seksjon for kommunikasjon og service Kommuneområde drift Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde eiendom Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde forvaltning 14 4 Innledning / Bakgrunn Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) Økonomiplanprosessen Grunnlag og forutsetninger Overordnede styringssignaler Overordnede målsettinger Det økonomiske opplegget Skatteinntekter og rammetilskudd Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Lønns- og prisvekst Revidering av inntektssystemet Statlige signaler og prioriteringers virkning for Sarpsborg kommune Befolkningsutvikling mot Sysselsetting Kommuneplanens driftsdel Hovedtrekk og forklaring Hovedområder Rådmannen inkludert støttetjenester Hovedutvalgsområde helse og sosial Hovedutvalgsområde kultur og oppvekst Hovedutvalgsområde teknisk 54 8 Økonomiske tabeller 62 9 Hovedtrekk i økonomiplanens investeringsdel Prosjekter m.v. i perioden Diagrammer over hovedtall Økonomiske nøkkeltall Obligatoriske oversikter Hovedoversikt driftsbudsjett løpende priser Hovedoversikt investeringsbudsjett Oversikt over renteutgifter, låneavdrag m.v Oversikt over arbeidskapital, langsiktig gjeld og fond Oversikt over utvikling i garantiansvar Andre oversikter Planoversikt 2005/ Bystyrets vedtak 75 1
3 Likeverdig tjenestetilbud Kommune-Norge skranter, tiltross for en bedring av netto driftsresultat for 2004, er det fremdeles en stor underdekning. Noen få kommuner går med store overskudd, noen med store underskudd og de fleste balanserer rundt null etter å ha foretatt store reduksjoner i tjenestetilbudet over flere år. De økonomiske oppleggene de siste årene har ikke bidratt til at bildet har endret seg vesentlig. Stortinget tyr til ordet effektivisering som de har gjort siden starten på 90-tallet. Og kommunene følger så langt opp - det reduseres og reduseres. Gjennom bruk av KOSTRA-data i planleggingssammenheng reduseres enda mer enn før. Det er billigst det gjelder å være hvertfall for de fleste av kommunene i landet. KOSTRA-tallene som er offentliggjort viser at Sarpsborg kommune har en dyrere tjenesteproduksjon enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 13). Som sammenligningsgrunnlag, med hensyn til sammenligning med den 5. billigste kommunen, er det i år som i fjor plukket ut bykommuner med over innbyggere, som har beliggenhet fra Trondheim og sørover. Ved en sammenligning av de fleste sentral nøkkeltall innenfor de ulike tjenesteområdene, ligger Sarpsborg kommunes kostnader ved produksjonen av tjenester på den nedre halvdelen. Nå uttrykker ikke de ulike KOSTRA-tallene en absolutt sannhet men de indikerer noe. De gir grunnlag for å rette fokus mot spesielle tjenester, og de gir grunnlag for å forvente noe potensiale hva gjelder reduksjoner i kostnadsnivået frem til det motsatte er bevist. Det er grunn til å tro at ulike demografiske forhold, bosettingsmønster, levekår, etc, har innvirkning på utgiftsnivået på flere tjenester kommunen etter lov må produsere. Dette kan være barnevernstjenester, sosialtjenester, grunnskoletjenester, pleie og omsorgstjenester med flere. I den senere tid har spesielt levekår vært knyttet opp mot en kommunes utgiftsbehov. Jo lavere levekårsinndeks, jo mindre problemer i samfunnsbilde og dermed billigere tjenester. Sarpsborg kommune har som de andre Østfoldbyene er relativt høy skår, og med det dårlige levekår. Dette er selvfølgelig muligheter til å gjøre noe med, men det krever en langsiktig investering og et klart og stødig fokus og en tro på at bedre levekår vil føre til redusert behov for kommunale tjenester. I statlig planverk heter det; Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. Nå har det nok aldri vært slik og noen variasjoner mellom tilbudene og gebyrsatser vil man nok ha fordi det fremdeles finnes noen områder kommunen kan bestemme på - enda. Men allikevel - Studier som er gjennomført indikerer at hovedårsaken til variasjoner i nivået på det kommunale tjenestetilbudet er variasjoner i inntekt. Utjevning av inntekt med sikte på at innbyggerne skal få et likverdig tjenestetilbud er derfor et viktig mål for regjeringen. (Kommuneproposisjonen for 2004 i mai 2003) Ved den siste revideringen av inntektssystemet, i 1996, var fokuset satt på den utgiftsutjevnende delen av systemet i mindre grad den inntektsutjevnende delen. Slik sett har eksisterende skjevheter aldri blitt rettet opp ved revideringer bare videreført og endog forsterket. I budsjettdokumentet fra Stortinget for 2005, står at man allerede i 2003 satte ned et utvalg for å se på en ny revidering av inntektssystemet. Så langt i prosessen synes det som om inntektssystemets utgiftsutjevnende del har fått størst fokus. Sarpsborg kommune regner imidlertid med at når Stortinget skal vedta endringer, har de hensyntatt at der er inntekssiden i kommuner som er avgjørende for målsettingen om et likverdig tjenestetilbud, og at det derfor også vil være en revidert inntektsutjevnende del som vedtas. Sarpsborg kommune må i kommende planperioden redusere sitt driftsnivå/øke inntektsanslagene med om lag 150 millioner sett i forhold til 2005-nivå ved utgangen av Man må stille seg spørsmålet om dette faktisk er mulig. Handlingsprogrammet skal i følge kommuneloven være realistisk, tjenestetilbudet skal dekke de behov som våre innbyggere i vårt lokale miljø etter sentralt fastsatt lov 2
4 og forskrift har krav på. I våre nabobyer har man måttet øke den frivillige lokale skatten eiendomsskatten betydelig for å kunne opprettholde et statlig pålagt tjenestetilbud. Skal man forhindre at dette tvinger seg frem også i Sarpsborg kommune, må man å få gehør for en mer rettferdig fordeling av ressurser kommuner i mellom. Når mesteparten av kommunens politiske og administrative energi må brukes til å kutte, redusere og rasjonalisere, kan kommunikasjonen rundt dette lett oppfattes som syting og klaging. Man får kalle det hva man vil tar man rammene Sarpsborg kommune har til rådighet og setter disse opp mot forventningene fra lokalsamfunnet er det i allefall krevende utfordringer Sarpsborg kommunen er oppe i. 3
5 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet 1.1 Det juridiske utgangspunkt. Kommuneplan Plan- og bygningslovens 20-1, 1. og 2. ledd : "Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter : - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser." Den kortsiktige delen omfatter : - samordnet handlingsprogram for kommuneområdenes virksomhet de nærmeste år Kommunelovens bestemmelse i 5, pkt. 1 om at "Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet" bør sees som en understreking av plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. Økonomiplan Kommunelovens 44: Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Samordning av handlingsprogram og økonomiplan Kommunelovens 5, pkt 2 : "Kommune- og fylkesplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen." For å sikre god samordning av planarbeidet har Sarpsborg kommune valgt å sammenstille kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen i ett dokument - "Handlingsprogram med Økonomiplan". 4
6 1.2 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Sarpsborg kommune bruker en helhetlig styringsmodell som vist nedenfor: Innsatsområder Resultatområder Verdier og ledelse Brukerresultater Menneskelige ressurser Strategiske prosesser Produksjon Medarbeiderresultat Samfunnstilfredshet Strukturelle ressurser Økonomiskresultat Forbedring og læring Målet med innføring av helhetlig styringsmodell for Sarpsborg kommune var å få et styringssystem som i større grad bidrar til bedre styringsmulighet for politiske organer og for den enkelte leder. Helhetlig styringsmodell beskriver hele kommunens virksomhet i ni nøkkelområder. Resultatene danner grunnlag for refleksjon, forbedring og læring som igjen gir føringer for innsatsområdene. Dette er viktige elementer i en planprosess. Kommunens plandokumenter hører naturlig inn i denne modellen. Handlingsprogram med økonomiplan ligger under boksene strategiske prosesser og strukturelle ressurser der en i prosessen med utarbeidelsen med dokumentene ser på de resultatene en har fra de 4 resultatboksene. Dette gir grunnlag for forbedring og læring. I dokumentene regnskap og årsrapport for 2004 kommer det blant annet fram økonomiske resultater som gir viktige innspill for den store endringsprosessen som vises i dette handlingsprogrammet. Fra årsrapportdokumentet som også inneholder resultater fra de 3 andre resultatområdene tas også disse resultatene med inn i arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan. 5
7 2. KOMMUNEPLAN FOR SARPSBORG, VISJON, MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER FOR PLANPERIODEN Kommuneplanen vedtatt av bystyret 23. mai 2002 trekker opp langsiktige mål og strategier for Sarpsborg fra 2002 til Året 2016 er knyttet til byjubiléet, tusen år etter at Olav den Hellige grunnla Sarpsborg by. Planen inneholder et felles verdigrunnlag og visjon, og fokuserer spesielt på de tre innsatsområdene levekår, som gjelder barn, unge og eldre, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Siktemålet er å få til framgang og forbedringer på disse områdene til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Planen med sin visjon og sine innsatsområder med tilhørende langsiktige mål la sterke føringer for arealplanen, som er vedtatt av bystyret Arealplanen rulleres for øvrig i løpet av Nedenfor gjengis det vedtatte verdigrunnlag, visjonen og innsatsområder med langsiktige mål: Verdigrunnlaget for Sarpsborg er et samfunn hvor solidaritet, miljø, deltakelse, flerkulturelt fellesskap og kristne grunnverdier er viktige bærebjelker. Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge I N N S A T S O M R Å D E R LEVEKÅR Langsiktige mål: I 2016 oppleves Sarpsborg som én av de tre beste bykommunene å leve i for barn og unge I 2016 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt, verdig og selvstendig liv IDENTITET Langsiktig mål: I 2016 er folk stolte av å være fra Sarpsborg, og kommunen har et svært positivt omdømme NÆRINGSLIV, ARBEID, KOMPETANSE Langsiktig mål: I 2016 er det et allsidig, variert og konkurransedyktig næringsliv i regionen, som preges av høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Planen dekker både aktivitetene i Sarpsborg-samfunnet og innen den kommunale organisasjonen. Det er utarbeidet en rekke iverksettingspunkter som viser hvordan kommunen konkret bør arbeide for å nå målene. Disse iverksettingspunktene gir tydelige styringssignaler til utarbeidelsen av handlingsprogram ved økonomiplan. 6
8 Forholdet kommuneplan og handlingsprogram Den vanskelige økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å følge opp kommuneplanen i handlingsprogrammet slik man hadde ønsket. Likevel har rådmannen i forslaget lagt sterk vekt på å følge opp kommuneplanen, både ved innretningen på nye drifts- og investeringstiltak og ved å dempe innsparingstiltakene på prioriterte områder i kommuneplanen først og fremst gjelder dette barn og unge. Kommuneplanen fokuserer på de tre innsatsområdene levekår, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Etter interne prosesser anbefales det å ha fokus på følgende områder i det videre arbeidet: Fokusområde a Næringsutvikling, kompetanseheving, Sarpsborgs fortrinn Vedrører særlig innsatsområdet næringsliv, arbeid og kompetanse, men også identitet. Noen stikkord: Bygge på og videreutvikle Sarpsborgs naturlige fortrinn Naturlige næringsfortrinn: Særlig området langs E-6 / satse ytterligere på handelsnæringen. Vektlegge Sarpsborgs fortrinn i samarbeidet i Nedre Glomma. Allsidig næringsstruktur Jernbane Grensen til Sverige og EU Plassering på aksen Oslo Gøteborg - Samarbeid næringsliv skoler (høyskoler, videregående skoler grunnskolen med flere) - Ha fokus på kompetanseheving i befolkningen. Legge til rette for Høyskolen og Vitensenter. - Generelt legge til rette for næringslivet, vise fleksibilitet. - Legge til rette for turisme.(kystsone, kulturminner, industrisamfunn) - Legge bredbånd i rør i forbindelse med reservevanntilførsel samtidig med E6-utbygging - Gjøre byen attraktiv for ungdom med høyere utdanning. - Arealer må kunne brukes av næringslivet. Fokusområde b - Lage en strategisk infrastrukturplan Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Se de forskjellige infrastrukturelementene i sammenheng - Veier / gang og sykkelstier - Jernbane - E-6 / 4-felt Sandesundbru - Havn - IKT - Boligfelter, næringsarealer trafikkmønster i kommunen. Fokusområde c - Utvikle og legge til rette for gode bomiljøer og nærsamfunn Vedrører både innsatsområdene levekår og identitet Noen stikkord: - Alternative boformer for eldre; flere generasjoner bor i samme boområde. - Treffpunkter i boområdene. - Hva ønsker befolkningen? - Hvilke virkemidler rår vi over? meters skogen som virkemiddel for å skape mer attraktive boområder. 7
9 Fokusområde d - Satse på helsefremmende og forebyggende arbeid i et samarbeid med offentlige og private instanser Vedrører særlig innsatsområdet levekår. Noen stikkord: - Satse på Felles forebyggingsorganisasjon. - Stimulere til aktivitet og engasjement uten tung kommunal deltakelse. - Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner - Nærmiljøtiltak - Sørge for 100 % barnehagedekning så raskt som mulig. Legge opp til at ungene begynner i barnehage så tidlig som mulig. - Tverrsektorielt samarbeid overfor barn og unge spesielt. Fokusområde e - Byutvikling mot 2016 Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Opprusting av sentrum som kultur- og handelssentrum - Utvikle byen - pusse den opp - bedre arkitektur - få en spennende by. - Tverrsektorielt samarbeid i Østre bydel. Sørge for opprustning og opprydding i denne bydelen. - Samarbeide tettere med gode krefter som ønsker å bidra i byutviklingen. - Utarbeide plan for gang og sykkelveier; søke om statlige midler. - Få frem og markedsføre kultur og kulturminner - Utvikle og oppgradere Kulåsparken sett i forhold til kulturaktiviteter og rekreasjon. - Borgarsyssel museum som en aktiv medspiller. - Lage Sarpsfossen til en attraksjon - Området Kalnes Årum langs E-6, utvikling og bevaring. Fokusområde f Utvikle området langs elvebredden mellom Sarpsborg og Fredrikstad Vedrører samtlige innsatsområder. Ses i sammenheng med prosjekt i regionalt utviklingsprogram Strategier for utvikling av Storbyen Nedre Glomma (inkl. Regionrådets myndighet, oppgaver og arbeidsmåte og visjon/scenarier /langsiktige utviklingsplaner for hvordan byområdene kan vokse sammen på en funksjonell måte.) Noen stikkord: - Boligbygging - Næringsutvikling - Opprustning - Miljømessige forhold - Rekreasjon - Rasfare - Samarbeid med Fredrikstad 8
10 3. KOMMUNENS ORGANISERING 3.1 Politisk organisering Bystyret er det høyeste beslutningsorgan. Formannskapet, hovedutvalgene og øvrige politiske utvalg og råd er delegert myndighet. Politikerne i hovedutvalgene skal sette standarder for kommunes tjenester innen de ulike områdene. Kommunen har organisert politisk styring med utgangspunkt i formannskapet og i fire hovedutvalg. SARPSBORG KOMMUNE POLITISK ORGANISERING PR. APRIL Bystyre Formannskap Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur og oppvekst Hovedutvalg teknisk Administrasjonsutvalget Fig.1 Politisk organisering i Sarpsborg kommune Sarpsborg bystyre Det norske Arbeiderparti: Jan O. Engsmyr, Tor Minge, Linda Karlsen, Berith Bergersen, Trine Jørgensen, Jan Otto Strøm, Sindre Martinsen, Desirè Henriksen, Bjørn Hansen Lysås, Rolf Lunde, Åse Line Bunes Istrefaj, Linda Marie Engsmyr, Thor Pinaas, Liv Therese Rist-Christensen, Thorbjørn Olsen, Hege Mayonga, Grethe-Lise Ingerø Lunde, Eva Yssen, Tor Egil Brusevold, Steinar Guldbransen, Frode Andersen, Scott H. Derbakk, Thor Haraldsen og Tone Johansen. Sosialistisk Venstsreparti: Odd Jan Skriubakken, Andreas Lervik, Else Kristine Gustavsen og Aisa Fredh. Senterpartiet: Ole Rogndalen og Liv Tveter. Kristelig Folkekparti: Ole Henrik Grønn, Arne Winsevik og Astrid Synnøve Hasle. Høyre: Per Olaf Toftner, Berit Sofie Pedersen, Kristen Fredrik Stray, Steen Arne Hansen og Ida Marie Odsæter. Fremskrittspartiet: Stein Erik Westlie, Monica Gåsvatn, Rolf Tjernes, Solveig V. Jacobsen, Åge Laurang, Hans Jensen, Anita Beate Johansen, John Aage Johansen og Runar Liholt. Pensjonistpartiet: Erik Due og Rolf Midtvåge. 9
11 3.2 Administrativ organisering Generelt Organisasjonen er basert på en flat struktur, hvor det tydelig fremgår hvem som er leder. For å møte dette er det vedtatt at det maksimalt skal være et ledernivå mellom rådmann og den som er ansvarlig for den enkelte tjenesten/funksjonen. Fra og med ble det iverksatt ny administrativ organisering. Kommuneområdene helse og sosial, kultur og oppvekst samt teknisk ble nedlagt, og to nye kommuneområder ble dannet; Kommuneområde ressurs, plan og utvikling og kommuneområde forvaltning. Et av hovedpoengene med endringen var å få en felles profesjonalisert bestillerenhet, samt å få et miljø for felles planlegging av utviklingen av tjenestene. På bakgrunn av politiske vedtak om omfang og standarder for de kommunale tjenestene er kommuneområdene ansvarlige for å sikre tilgjengelige tjenester, og forvalte kommunens ressurser. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomhetene på: hvilke tjenester de skal levere hvilke standard og omfang tjenestene skal ha pris på tjenestene Kommuneområdet har ansvaret for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene leverer i henhold til avtale, og at brukerne får de tjenestene de skal ha. Kommuneområdene har i fellesskap et ansvar for at plan og utvikling ses i helhet det flere av kommuneområdene er ansvarlig for deler av utviklingen. Det legges opp til samarbeidsformer og teamløsninger som gjør dette mulig selv om ansvaret er delt på flere kommuneområder. 10
12 Rådmann Seksjon kommunikasjons og service Politisk og administrativt sekretariat Servicetorget Postbehandling/arkiv, Forliksrådet Kommunesjef ressurs, plan og utvikling Ressurs og avtaler (bestiller virksomheter/ enkeltvedtak) Plan og utvikling Helse, miljø og forebygging Kommunesjef forvaltning Byggesak, arealplanlegging Miljø, landbruk Kart og geodata, Friluftsliv Tilsyn Bolig Barnevern Sosial Kommunesjef plan og økonomi Plan Økonomi Miljøvern Innkjøp Næring Sivilforsvaret Bestiller RPT* og kemner Kommunesjef drift Ivaretakelse av rådmannens ansvar overfor virksomhetene Kommunesjef personal og organisasjon Personal Kompetanse og organisasjonsu tvikling IKT Bestiller RPT Kommunesjef eiendom Forvaltning bygg/eiendom.. Bestilling vaktmestertj., vedlikehold og renholdstj. Prosjektledelse kommunale byggeprosjekt. Plan Bestiller og virksomheter Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet *)RPT Regnskap- og personaltjenester Fig. 2 Administrativ organisering i Sarpsborg kommune Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommuneområdene har ansvar for strategisk arbeid. Det er kommuneområdene som forvalter tjenestene og tildeler disse til brukerne. Gjennom en dialog med brukerne skal kommuneområdet: utvikle tjenestene slik at de er tilpasset innbyggernes reelle behov tilpasse tjenestene til den enkelte bruker behandle klager fra brukerne Etablering av systemer for mottak og behandling av brukerne innenfor det enkelte kommuneområde vil sikre brukerne: enklere og lettere tilgang til kommunen få kontaktpunkter i kommunen enklere tilgang til riktig informasjon større medvirkning i utviklingen av tjenestene større rettssikkerhet og mer likhet i tjenestene Dette oppnås ved at: det etableres enhetlige systemer for mottak av brukerne det etableres enhetlige standarder for tjenestene det er færre personer som behandler brukernes behov, noe som gir større erfaring og kompetanse og en bedre kvalitet på tildelingen av tjenestene 11
13 3.2.3 Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommunesjef drift ivaretar rådmannens linjelederfunksjon overfor virksomhetene. Den enkelte virksomhetsleder er selv ansvarlig for administrativ og økonomisk ledelse av egen virksomhet. Kommunesjefen skal ivareta rådmannens ansvar overfor virksomhetene. Innenfor dette ansvaret ligger følgende oppgaver: Ansettelse av virksomhetsledere Personalmessig oppfølging av virksomhetslederne Oppfølging av virksomhetenes resultat Utvikling av systematikk og rapportering på tvers av virksomhetene Virksomhetene spenner over alle tjenesteområder innenfor kommunen. Alt fra interne tjenester som renhold og bygningsvedlikehold, til sykehjem, boveiledningstjeneste, skoler, barnehager eller teknisk drift. Virksomhetene ledes av en virksomhetsleder. Virksomhetene har samme krav til effektiv organisasjon som kommunen for øvrig. Dette betyr at det ikke er anledning til å etablere et indre hierarki innenfor virksomheten. Ut over dette står virksomhetene fritt til å organisere seg selv så lenge det ikke bryter mot eventuelle sentrale lover eller forskrifter for tjenesten. Driften av virksomhetene er basert på teammodellen. Den enkelte virksomhet har etablert team ut ifra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til de oppgaver som skal utføres. Teamene ledes av en teamansvarlig. Virksomhetsleder har et selvstendig ansvar i forhold til yrkesutøvelse og en selvstendig beslutningsmyndighet. Virksomhetsleder har ansvar for koordinering av det overordnede faglige, personalmessige og administrative innen sin virksomhet, samt samarbeidsansvar med naturlige samarbeidspartnere på tvers i organisasjonen for å gi brukeren et best mulig tilbud. Dette innebærer at virksomhetsleder har hovedansvaret for: at målsetting for virksomheten er i overensstemmelse med vedtatte standard- og kvalitetsnormer fra bestillerenheten og kommunens målsettinger. å sikre et kvalitetsvedlikehold, god dokumentasjon og utvikling av systemer som fremmer brukernes interesser og behov. en kontinuerlig kvalitetsutvikling. at tjenesten er i samsvar med lover og forskrifter. at tjenesten utøves i henhold til kontrakt/avtale med bestiller at personal- og kompetansesammensetningen er i samsvar med brukernes behov. at medarbeiderne deltar i ulike team og prosjekter i og utenfor virksomhetens grenser. planlegging og gjennomføring av medarbeidersamtaler med sine nærmeste medarbeidere. å være støttende og veiledende overfor medarbeiderne. utarbeide og iverksette opplæringsplaner for ansatte. å utvikle og vedlikeholde et arbeidsmiljø og omgivelser som understøtter fokus på brukeren. å fremme samarbeid og teamutvikling med de ulike yrkesgrupper og enheter, med andre virksomheter, bestillerfunksjonen og eierfunksjonen. å utarbeide virksomhetsplaner i tråd med budsjett. på et tidligst mulig tidspunkt rapportere til kommunesjef drift ved avvik i driften. ha et stadig fokus på områder som videreutvikler virksomheten organisatorisk, teknologisk og arbeidsgivermessig. 12
14 3.2.4 Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter Rådmannen Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og arbeidsgiver, og har ansvar for kvalitetsog organisasjonsutvikling samt drift av kommunens enheter. Rådmannen er de folkevalgtes bindeledd mot kommunens administrasjon og ansatte. Sammen med ordfører har rådmannen ansvar for at forholdet til statlige og fylkeskommunale organer ivaretas, og at den enkelte innbygger, organisasjoner og andre med kontaktflate mot kommunen blir fulgt opp på beste måte. Rådmannen har det direkte lederansvaret for sin ledergruppe (KL), som består av kommunesjef plan og økonomi, kommunesjef drift, kommunesjef eiendom, kommunesjef ressurs, plan og utvikling, kommunesjef forvaltning og kommunesjef personal og organisasjon. I tillegg har rådmannen det direkte lederansvaret for leder av seksjon for kommunikasjon og service. Foruten arbeidet med å kvalitetssikre og legge fram saker til politisk behandling er rådmannens hovedoppgave å lede og utvikle kommuneorganisasjonen slik at de politiske og administrative mål nås Seksjon for kommunikasjon og service Seksjon for kommunikasjon og service er en støttefunksjon organisert i stab hos rådmannen. Seksjonen inneholder områdene post, arkiv, overformynderi, forliksråd, politisk/administrativt sekretariat, informasjon og servicetorg. Post og arkiv har ansvar for postbehandling, registrering og arkivering. Overformynderiet reguleres gjennom Vergemålsloven. Forliksrådssekretariatet har ansvar for å forberede og ferdigstille saker som behandles i forliksrådet. Politisk/administrativt sekretariat legger til rette for koordinering, kvalitetssikring og kontroll av saker til administrativ og politisk behandling. Kommuneadvokaten inngår som en del av sekretariatet. Faglig ansvar for intern og ekstern informasjon er tillagt fagområde informasjon. Servicetorget yter tjenester og service til befolkningen på vegne av, og i tillegg til kommuneområdene og enkelte virksomheter. Sentralbordet inngår som en del av servicetorget Kommuneområde drift Kommuneområdet består av 54 virksomheter som har ansvaret for operativ tjenesteproduksjon. Hver virksomhet inngår avtale med sitt fagkommuneområde. I avtalen skal fremgå hvilke tjenester som skal ytes, til hvilken standard og kvalitet, samt hvilken økonomisk ramme som stilles til disposisjon for bestillingen. Det skal også fremgå hvordan klager og avvik skal håndteres, samt andre rapporteringsformer Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområdet har et samordnings- og pådriveransvar for utvikling av kommunens plan-, styrings- og rapporteringssystem. Kommuneområdet er en støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og de øvrige kommuneområdene. Kommuneområdet skal: Samordne, koordinere, lede og initiere planer og oppgaver innen kommuneplanlegging, økonomi, innkjøp, næring og miljø. Være pådriver og følge opp hele kommuneplanens langsiktige del samt rullere denne. Ha ansvar for sivilt beredskap og ta vare på sivilforsvarets materiell. Avlegge kommunens regnskap og påse at skatter og krav som blir utlignet/fastsatt blir innkrevet og at tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelse blir iverksatt herunder arbeidsgiverkontroll utført av virksomhet kemner Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde personal og organisasjon er støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og i de øvrige kommuneområdene med utgangspunkt i kommunens arbeidsgiverpolitikk, helhetlige 13
15 styringsmodell og IT-strategi. Kommuneområdet arbeider etter arbeidsgiverpolitikkens prinsipper for ledelse, medvirkning, samarbeid og team. Medarbeiderne har bred kontaktflate og mange lytteposter i organisasjonen for dialog, rapportering og analyse. Hovedoppgavene består i plan- og strategiarbeid, rådgivning og støtte, samt utvikling og videreforedling. Produksjonen omfatter også oppgaver innen IKT-tjenester, opplæring, attføring og lærlingordning. Kommuneområdet bestiller tjenester innenfor operative driftsoppgaver på lønns- og personalarbeid og vikarformidling. Dette skjer utelukkende gjennom virksomhet regnskap og personaltjenester (RPT) Kommuneområde eiendom Kommuneområde eiendom forvalter kommunens grunneiendommer, jord, skog, boliger og andre kommunale bygg så som skoler, sykehjem administrasjonsbygg m.v. Totalt forvaltes ca m² bygg, herav m² boliger, og ca. 700 festeavtaler på grunneiendommer. Kommuneområdet er bestiller av renholds-, drifts- og vedlikeholdstjenester i den kommunale bygningsmassen. Fram til og med 2005 har bystyret bevilget midler til kommuneområdet som er blitt brukt til forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Fra og med budsjett 2006, vil disse ressursene bevilges øvrige kommuneområder, som gjennom internleie vil finasiere kommuneområde eiendom. I kommende økonomiplanperiode står kommunen foran store bygningsmessige investeringer. Av byggeprosjekter kan nevnes ny ungdomsskole, rehabilitering av skoler og barnehager samt bygging av ulike boliger. Prosjektledelsen av disse byggeprosjektene utføres av kommuneområde eiendom Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde ressurs, plan og utvikling har ansvar for strategisk planlegging, utvikling og levering av tjenestetilbud til brukere og samfunnet Sarpsborg, innenfor tjenesteområdene: barnehage, grunnskole, skolefritidsordning, voksenopplæring, kultur, park/idrett heldøgns institusjon og bofellesskap, hjemmetjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid, bofellesskap og boveiledning for psykisk utviklingshemmede, avlastning, sysselsetting, dagsenteropphold og støttekontakter, legetjenester og legevakt, psykiske helsetjenester vannforsyning, avfallshåndtering, avløpsbehandling, brannberedskap, brannforebygging, samferdsel På bakgrunn av politisk vedtak om omfang og standard på de kommunale tjenestene og vedtatt årsbudsjett er kommuneområdet ansvarlig for å sikre tilgjengelige tjenester til brukerne. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomheter/eksterne aktører. Kommuneområdet har ansvar for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene/aktørene leverer i henhold til avtale. Kommunens oppgave er å gi brukere generelle tjenester. Kommunens tjenesteapparat skal gjenspeile dette, tjenestene er generelle og skal ikke etableres som spesialistfunksjoner. Kommuneområdet ønsker fortsatt å vri fokus og ressurser fra å behandle og å reparere til å forebygge, bedre samordningen av tjenester til de brukere som trenger hjelp fra flere, samt utnytte menneskelige, strukturelle og økonomiske ressurser for å oppnå målsettingene Kommuneområde forvaltning Kommuneområdet har ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid, utvikling, koordinering og iverksetting av oppgaver. Tjenestene reguleres blant annet av følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, Delingsloven, Vegtrafikkloven (parkering), Jordloven, Forurensningsloven, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Kommuneområdet skal samordne, koordinere, lede og iverksette tiltak innenfor fagfeltene: Tjenester innen byutvikling som kart og geodata, byggesaker, arealplanlegging og parkering 14
16 Tjenester innen miljø, landbruk og friluftsliv. Tjenester innen boligformidling og formidling av husbanktjenester. Barneverntjenesten. Sosialtjenesten inkl. rusomsorg. Kommuneområdet fører saker for følgende kommunale utvalg: Teknisk hovedutvalg, det faste utvalg for plansaker, utvalg for landbruksforvaltning, utvalg for vilt- og innlandsfiskeforvaltning, hovedutvalg for helse/sos. tjenester. Kommuneområdets oppgave er å gi brukere generelle tjenester, med unntak av barnevernet som i kraft av sin funksjon har en særstilling. Innenfor barnevern- og sosialtjenesten vil fokus fortsatt være rettet mot å dreie ressursbruken fra å reparere til å forebygge skader. 15
17 4. INNLEDNING/BAKGRUNN 4.1 Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) Handlingsprogram med økonomiplan (HP) har som hovedfunksjon å være en kortsiktig del av kommuneplanen. I tillegg skal HP trekke føringene for på hvordan budsjettet skal bygges opp gjennom årene i 4-års perioden. I handlingsprogramprosessen har det blitt avdekket et stort behov for kostnadsreduksjon samt et betydeling behov for en inntektsøkning. Behovet bygger seg opp mot 150 millioner kroner i 2009, sett i forhold til driftsnivået i Kommuneplanens langsiktige del Sarpsborg kommune mot 2016 mål og strategier legger til dels sterke føringer for innholdet og prioriteringene i denne prosessen. I en normal HP-prosess ville man ha økt ressursene på de områdene som er prioritert i kommuneplanens langsiktige del. I denne prosessen blir det heller snakk om å verne om de prioriterte områdene når man reduserer utgiftene. Når det er sagt, ligger det fremdeles store investeringer i perioden på den høyest prioriterte brukergruppen, barn og unge, gjennom fokuset på skolebruksplanen. Kommuneplanens føringer har dannet grunnlag for de prioriteringene som har blitt gjort i arbeidet med å skaffe økonomisk balanse hvert år i perioden. En tilnærming har vært å basere prioriteringene ut fra hvilket kostnadsnivå kommunen har på de ulike tjenestene sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Dette er gjort gjennom KOSTRA-analyse av regnskapstallene fra KOSTRAdataene kan imidlertid ikke brukes ukritisk. Det må stilles spørsmål om hvorvidt Sarpsborg og andre kommuner med lignende struktur har en annen utgiftsprofil, en annen befolkningssammensetning, annerledes levekår etc.. Tar man hensyn til slike forhold i analysene oppdages det at det ikke alltid vil være realistisk å tro på det 5. billigste utgiftsnivået i Sarpsborg kommune. I denne økonomiplanen som ved den forrige har detaljeringsgraden mellom handlingsprogram med økonomiplan og budsjettet vært bevisst. Økonomiplanen har som funksjon å trekke de store linjene og retningsvalgene, mens under budsjettsprosessen vil enkelttiltakene komme frem. I budsjettarbeidet skal det gis rom for omprioriteringene mellom HP områdene, etter hvert som konsekvensene av prioriteringene blir tydeligere. I årets rullering av handlingsprogrammet er det satt ytterligere fokus på investeringsprosjekter. Ingen investeringsprosjekter blir ført opp med forslag til bevilgning med mindre et politisk vedtak foreligger, eventuelt investeringsprosjekter er godkjent administrativt etter spesielle retningslinjer og rutiner. Dette betyr at det i en overgangsperiode må åpnes opp for, i større grad enn tidligere, å fremme enkeltsaker omkring investeringer i løpet av året. Med bakgrunn i ovennevnte omlegging vil investeringsnivået hvert enkelt år i perioden fremstå som lavere sett i forhold til tidligere handlingsprogram. Investeringsbehovet er imidlertid ikke redusert. De øvrige investeringsbehovene er imidlertid ikke bearbeidet godt nok til at det kan fremlegges tilfredtillende behovanalyser, lønnsomhetsanalyser etc.. I økonomiplanen vil det bli tatt høyde for dette, hva gjelder budsjettering av renter og avdrag. Det vil bli lagt til grunn et noe høyere investeringsnivå ved budsjettering av renter og avdrag, slik at en lav investeringsprofil ikke resulterer i et vesentlig høyere driftsnivå som vi må slite for å ta ned når investeringene kommer. 16
18 4.2 Økonomiplanprosessen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan , har man i år som tidligere hatt medvirkning fra politikerne, jf. reglement for utarbeidelse av handlingsprogram med økonomiplan. Videre har det vært fokus på KOSTRA-data, der Sarpsborg kommunes data har blitt sammenstilt og sammenlignet med andre kommuners. Dette for å avdekke på hvilke områder kostnadsreduksjonen må settes inn for å redusere driften med om lag 150 millioner kroner innen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan har vært som følger: Januar Februar Mars April Bestemt prosess, tidsplan og fokusområder i prosessen Arbeid med prosessen og innholdet i dokumentet. Forarbeid ifht hvordan sammenligne oss med andre kommuner og kartlegging av hvilke KOSTRA-data som er interessante. Politiske utvalg orientert om prosessløpet. Orienteringer i hovedutvalg om utfordringer. Forslag til tiltak og endringer behandlet i administrasjonen. Tekstdeler og forslag til tiltak og endringer utført av kommuneområdene. Utkast behandlet i kommuneledelsen. Samling med formannskap, gruppeledere og administrasjonen. Presentasjon av KOSTRA data og sammenligning med sammenlignbare kommuner. Diskusjon med politikere om hvordan prioritere i HP. Mai Juni Ytterligere behandling av tiltak og endringer, samt innhold i kommuneledelsen. Rådmannen utarbeider Handlingsprogram med økonomisk balanse. Informasjonsmøter med kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Informasjonsmøte med politikere og pressekonferanse. Behandling i hovedutvalg, formannskap og bystyre. 17
19 5. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 5.1 Overordnede styringssignaler Overordnede målsettinger I motsetning til tidligere år er ikke St.prp. om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneproposisjonen) fremlagt ved dette dokumentets ferdigstillelse. Denne fremlegges 13. mai. Det vil etter denne datoen bli utarbeidet et notat om proposisjonens virkning for Sarpsborg kommune, som legges ved sakspapirer til den politiske behandlingen. Ser man tilbake på de siste kommuneproposisjoner og statsbudsjett er det imidlertid ikke grunn til å forvente en vesentlig endring i regjeringens politikk overfor kommuner enn det som er signalisert de siste årene. Det betyr at regjeringen vil videreføre sin politikk som skal medføre et styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet. Dette har vært målsettingen med de statlige føringene de siste årene. Regjeringens politikk for modernisering i kommunesektoren forventes også å videreføres. Det antas at regjeringen mener at det fremdeles finnes et betydelig potensiale i effektiviseringen av så vel tjenesteproduksjonen som administrasjonen. I relasjon til dette antas det at regjeringen også i fremtiden vil benytte konkurranseeksponering som et virkemiddel for en mer effektiv offentlig sektor. Videre forventes at regjeringen vil støtte opp under lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Gjennom lokaldemokratikommisjonen, som ble opprettet i mars 2004, signaliseres et ønske om å kunne peke på tiltak som skal styrke lokaldemokratiet. Kommisjonen skal kartlegge trekk ved samspill mellom kommune og stat, trekk ved statlig forvaltning, kommunal forvaltning samt en analyse av hvordan ulike deltakelses og ytringsformer har utviklet seg Det økonomiske opplegget Som nevnt offentliggjøres kommuneøkonomiproposisjonen den 13. mai. Slikt sett vites ikke noe nytt om det økonomiske opplegget for Det vil imidlertid bli utarbeidet et notat om de viktigste elementene i kommuneproposisjonen for Sarpsborg kommune, som legges ved saken som sendes til politisk behandling. En ting er imidlertid rimelig sikkert. Det endelige resultatet over kommunesektorens rammebetingelser for 2006 vil på grunn av at det er stortingsvalg, være mer usikkert enn vanlig Skatteinntekter og rammetilskudd Stortinget har tidligere sluttet seg til at skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 prosent innen Det antas videre at det legges opp til et løp der kommunesektorens inntekter økes med om lag 1% sett i forhold til 2005, og at dette holdes stabilt i perioden. Veksten antas å komme som frie inntekter gjennom en økning i rammetilskuddet Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Regjeringen ønsker en ytterligere reduksjon av antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner antas å stå ved lag. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Følgende øremerkede tilskudd forventes innlemmet i rammetilskuddet fra og med 2006: - Tilskudd til rusmiddeltiltak - Driftstilskudd til barnehager - Investeringstilskudd til barnehager - Tilskudd til kommuner og forsvarsomstilling 18
20 5.1.5 Lønns- og prisvekst Lønns og prisveksten i Norge avhenger i større og større grad av internasjonal utvikling og konjunktursvingninger. I ulik statestikk som foreligger, er det få signaler om utviklingen i lønns- og prisveksten i et fireårs perspektiv. Imidlertid, Norges Banks siste inflasjonsrapport i 2004 forventer en lønnsvekst fra 2005 til 2006 på 4,0%, stigende til 4,75% i slutten av perioden. Videre forventes en prisstigning på varer og tjenester på 2% fra 2005 til 2006, stigende til 2,75% i allerede fra Disse økningen vil gi en kommunal kostnadsdeflator på om lag 3,3% fra 2005 til 2006, stigende til 3,7 % i slutten av perioden. Dette synet endres ikke i Norges Bank s inflasjonsrapport nr Ulike aktører i finansmarkedet har et ulikt syn på renteøkninger. Selvfølgelig mener alle at en renteøkning kommer men når? Flere og flere i markedet forventer en renteøkning med et eventuelt regjeringsskifte i høst. Dette kan synes som om fordi man forventer en større bruk av oljefondet. Det er imidlertid andre faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, som taler for at rentenivået vil forbli lavt fremover Revidering av inntektssystemet Sarpsborg kommune har lagt ned betydelig ressurser i arbeidet med revidering av inntektssystemet, også gjennom deltakelse i et arbeidsutvalg til et regjeringsoppnevnt utvalg. KS-Østfold har satt særlig fokus på den inntektsutjevnende delen av inntektssystemet. Utfra analyser som er gjort i dette arbeidet, kan man se en sammenheng mellom kommuners frie inntekter, som i vesenlig grad kommer gjennom inntektssystemet, og kommunens tjenestetilbud. Det ble videre i arbeidet dokumenter en vesentlig sammenheng mellom kommuners levekår og utgiftsnivået innenfor spesielle tjenesteområder, spesielt barnevern og sosial. Dette er elementer som ikke i tilstrekkelig grad er tatt inn i kostnadsnøkkelen i inntektsystemet. I utvalgets arbeid ble det også dokumentert at dagens inntektsutjevning har store utilsiktede virkninger, og at disse faktisk ble forsterket ved de endringer som ble foretatt i (Symmetrisk inntektsmodell med innslagpunkt på 50%) En av hovedutfordringene til en samlet kommunal sektor, blir å påvirke stortinget til å foreta en endring ved revideringen av inntektssystemet som vil sette om lag 80% av kommunene i Norge i bedre stand til å løse lovpålagte oppvaver. Samtidig vil man da være langt på vei til å kunne oppfylle den overordnet målsetting om at innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. 19
INNLEDNING...s. 2 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4
INNLEDNING...s. 2 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4 2. Kommuneplan for Sarpsborg, visjon, mål og strategier prioriteringer for planperioden...s. 6 3. Kommunens
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.11.2018 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerPlanrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/
Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommuneplan
Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre
DetaljerTeknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans
Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15
DetaljerKostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret
Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring
RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett
DetaljerKommunelovens 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret o
Budsjett og økonomiplan 1 Kommunelovens 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv
DetaljerSaken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre
Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerVedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151
Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.
DetaljerKommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan
Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret
DetaljerKommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1
Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper
DetaljerØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.
ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerVI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: FYR 117/08
Dok.id.: 1.2.1.1.5.1 Økonomiplanen Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 16.12.2016 Godkjent av: FYR 117/08 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Fylkestinget skal en gang i året
DetaljerEventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter
DetaljerPlan for kontroll og tilsyn. Revidert plan
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,
DetaljerBudsjett- og Økonomiplan
Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan
DetaljerREGLEMENT FOR VIRKSOMHETSPLANEN
REGLEMENT FOR VIRKSOMHETSPLANEN 1 Kommunens økonomiske styringssystem Vedtatt 25.5.04 Kommunenes økonomiske styringssystem består av følgende elementer: 1) Virksomhetsplanen, som inneholder: Økonomiplan
DetaljerFolkevalgt styring og ledelse av kommunen
Folkevalgt styring og ledelse av kommunen Problemløseren Problemløseren Oss folkevalgte i mellom Oss folkevalgte i mellom DELKAPITLER God demokratisk styring, Politisk organisering Hvordan får jeg en sak
DetaljerØrland kommune TERTIALRAPPORT
Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-
DetaljerHvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
DetaljerSaksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat
DetaljerUnjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen
Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr
DetaljerForslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett 2015
Arkivsaksnr.: 14/1398-1 Arkivnr.: Saksbehandler: controller, Rosenberg Maria Forslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerSTYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN
STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerEldrerådet. Møteinnkalling
Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,
DetaljerStrategidokument
SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerSaksutskrift. Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram
Saksutskrift Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Arkivsak-dok. 17/01620-1 Saksbehandler Emil Schmidt Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2017 38/17 Formannskapets behandling
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.11.2017 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerDelprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus
Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler Asker rådhus 06.12.2017 Agenda: Godkjenning av innkalling og møtebok fra møte 19.10.2017 Status for gjennomføringsplan Handlingsprogram 2018-2021,
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008
Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerDialogmøte om kommuneøkonomi
Bildebredden må være 23,4cm Dialogmøte om kommuneøkonomi 05.03.2014 www.fylkesmannen.no/oppland 09.30-10.00 Det blir servering av kaffe/te og litt mat 10.00-10.15 Åpning v/stabssjef Asbjørn Lund 10.15-12.00
DetaljerNORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014
NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst
DetaljerHvordan bruke de økonomiske verktøyene?
Kommuneøkonomi Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret. Budsjett 2018/ Økonomiplan Driftsbudsjett
Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2017/1751-16 Saksbehandler: Bendiksen Kjellaug Elise Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap Kommunestyret Budsjett 2018/ Økonomiplan 2018-2021 - Driftsbudsjett
DetaljerSaksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14
Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2012-2015
Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:
DetaljerOversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta
Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram
DetaljerKommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken
Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerFolkevalgtopplæring Plansystem og økonomi. Folkevalgte
Folkevalgtopplæring Plansystem og økonomi Folkevalgte 22.10.2015 Agenda - Plansystem og økonomi Plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Årshjulet Økonomiplan
DetaljerHandlings- og økonomiplan og budsjett 2017
Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerMÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005
MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerArbeidet med forslaget til økonomiplan
Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som
DetaljerOverhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09
Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto
DetaljerØkonomiplanlegging. Økonomiplan Budsjett 2018
Økonomiplanlegging Økonomiplan 2018 2021 Budsjett 2018 Langsiktig økonomiplanlegging del av kommunens planverk - Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen der alle viktige mål og oppgaver
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter
DetaljerHandlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn
Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet
DetaljerHandlings- og økonomiplan og budsjett 2017
Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering
DetaljerHandlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene
Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt
DetaljerHandlings- og økonomiplan og budsjett 2017
Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i
DetaljerÅrsbudsjettet. Kommunelovens 45 sier følgende om årsbudsjettet:
Dok.id.: 1.2.1.1.5.2 Årsbudsjettet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Årsbudsjettet er en bindende plan
DetaljerØkonomireglement for Sortland kommune
Økonomireglement for Sortland kommune Vedtatt av kommunestyret i møte 02.05.02 sak 15/02 Endret av kommunestyret i møte 16.12.04 sak 48/04 Endret av kommunestyret i møte 24.09.09 sak 28/09 Endret av kommunestyret
DetaljerStatsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015
Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar
DetaljerSaksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 20590/17 Ark.: 145 Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 Lovhjemmel: 1. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger
Detaljer1. Årshjul for budsjett og økonomiplan for perioden gjennomføres i henhold til følgende plan. ÅRHJULPROSESSER UTVALG 1.
Saksframlegg Saksbehandler: Randi Sandli Saksnr.: 17/46 Behandles av: Nye Asker fellesnemnda Årshjul for budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til v e d t a k: 1. Årshjul for budsjett og økonomiplan
DetaljerInderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget
DetaljerHandlingsplan
Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/163
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/163 ÅRSBUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerHandlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan
Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2015/2069-10 Arkiv: 140 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 11.10.2017 Status Planstrategi 2016-2020 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/17 Formannskapet 16.11.2017 112/17 Bystyret
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerLOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)
LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål
DetaljerÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017
ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens
DetaljerPlan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,
DetaljerAlta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring
Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk
DetaljerOrientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje
Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerSAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg
DetaljerKOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
DetaljerHvor går du, Kommune-Norge?
Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,
DetaljerHva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?
Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerStrategidokument
Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Presentasjon for kommunestyret 06. november 2018 v/ rådmann Ole Petter Skjævestad og økonomisjef Ole Tom Kroken Rådmannens mål for budsjettprosessen
DetaljerPerspektivmelding
Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027
Detaljer