Kommuneplan for Sarpsborg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for Sarpsborg kommune"

Transkript

1 Kommuneplan for Sarpsborg kommune Byen ved fossen HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN Vedtatt av bystyret

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning - Likeverdig tjenestetilbud Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet Det juridiske utgangspunkt Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Kommuneplan for Sarpsborg, Visjon, Mål og Strategier Prioriteringer for 6 planperioden 3 Kommunens organisering Politisk organisering Administrativ organisering Generelt Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter Rådmannen Seksjon for kommunikasjon og service Kommuneområde drift Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde eiendom Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde forvaltning 14 4 Innledning / Bakgrunn Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) Økonomiplanprosessen Grunnlag og forutsetninger Overordnede styringssignaler Overordnede målsettinger Det økonomiske opplegget Skatteinntekter og rammetilskudd Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Lønns- og prisvekst Revidering av inntektssystemet Statlige signaler og prioriteringers virkning for Sarpsborg kommune Befolkningsutvikling mot Sysselsetting Kommuneplanens driftsdel Hovedtrekk og forklaring Hovedområder Rådmannen inkludert støttetjenester Hovedutvalgsområde helse og sosial Hovedutvalgsområde kultur og oppvekst Hovedutvalgsområde teknisk 54 8 Økonomiske tabeller 62 9 Hovedtrekk i økonomiplanens investeringsdel Prosjekter m.v. i perioden Diagrammer over hovedtall Økonomiske nøkkeltall Obligatoriske oversikter Hovedoversikt driftsbudsjett løpende priser Hovedoversikt investeringsbudsjett Oversikt over renteutgifter, låneavdrag m.v Oversikt over arbeidskapital, langsiktig gjeld og fond Oversikt over utvikling i garantiansvar Andre oversikter Planoversikt 2005/ Bystyrets vedtak 75 1

3 Likeverdig tjenestetilbud Kommune-Norge skranter, tiltross for en bedring av netto driftsresultat for 2004, er det fremdeles en stor underdekning. Noen få kommuner går med store overskudd, noen med store underskudd og de fleste balanserer rundt null etter å ha foretatt store reduksjoner i tjenestetilbudet over flere år. De økonomiske oppleggene de siste årene har ikke bidratt til at bildet har endret seg vesentlig. Stortinget tyr til ordet effektivisering som de har gjort siden starten på 90-tallet. Og kommunene følger så langt opp - det reduseres og reduseres. Gjennom bruk av KOSTRA-data i planleggingssammenheng reduseres enda mer enn før. Det er billigst det gjelder å være hvertfall for de fleste av kommunene i landet. KOSTRA-tallene som er offentliggjort viser at Sarpsborg kommune har en dyrere tjenesteproduksjon enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 13). Som sammenligningsgrunnlag, med hensyn til sammenligning med den 5. billigste kommunen, er det i år som i fjor plukket ut bykommuner med over innbyggere, som har beliggenhet fra Trondheim og sørover. Ved en sammenligning av de fleste sentral nøkkeltall innenfor de ulike tjenesteområdene, ligger Sarpsborg kommunes kostnader ved produksjonen av tjenester på den nedre halvdelen. Nå uttrykker ikke de ulike KOSTRA-tallene en absolutt sannhet men de indikerer noe. De gir grunnlag for å rette fokus mot spesielle tjenester, og de gir grunnlag for å forvente noe potensiale hva gjelder reduksjoner i kostnadsnivået frem til det motsatte er bevist. Det er grunn til å tro at ulike demografiske forhold, bosettingsmønster, levekår, etc, har innvirkning på utgiftsnivået på flere tjenester kommunen etter lov må produsere. Dette kan være barnevernstjenester, sosialtjenester, grunnskoletjenester, pleie og omsorgstjenester med flere. I den senere tid har spesielt levekår vært knyttet opp mot en kommunes utgiftsbehov. Jo lavere levekårsinndeks, jo mindre problemer i samfunnsbilde og dermed billigere tjenester. Sarpsborg kommune har som de andre Østfoldbyene er relativt høy skår, og med det dårlige levekår. Dette er selvfølgelig muligheter til å gjøre noe med, men det krever en langsiktig investering og et klart og stødig fokus og en tro på at bedre levekår vil føre til redusert behov for kommunale tjenester. I statlig planverk heter det; Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. Nå har det nok aldri vært slik og noen variasjoner mellom tilbudene og gebyrsatser vil man nok ha fordi det fremdeles finnes noen områder kommunen kan bestemme på - enda. Men allikevel - Studier som er gjennomført indikerer at hovedårsaken til variasjoner i nivået på det kommunale tjenestetilbudet er variasjoner i inntekt. Utjevning av inntekt med sikte på at innbyggerne skal få et likverdig tjenestetilbud er derfor et viktig mål for regjeringen. (Kommuneproposisjonen for 2004 i mai 2003) Ved den siste revideringen av inntektssystemet, i 1996, var fokuset satt på den utgiftsutjevnende delen av systemet i mindre grad den inntektsutjevnende delen. Slik sett har eksisterende skjevheter aldri blitt rettet opp ved revideringer bare videreført og endog forsterket. I budsjettdokumentet fra Stortinget for 2005, står at man allerede i 2003 satte ned et utvalg for å se på en ny revidering av inntektssystemet. Så langt i prosessen synes det som om inntektssystemets utgiftsutjevnende del har fått størst fokus. Sarpsborg kommune regner imidlertid med at når Stortinget skal vedta endringer, har de hensyntatt at der er inntekssiden i kommuner som er avgjørende for målsettingen om et likverdig tjenestetilbud, og at det derfor også vil være en revidert inntektsutjevnende del som vedtas. Sarpsborg kommune må i kommende planperioden redusere sitt driftsnivå/øke inntektsanslagene med om lag 150 millioner sett i forhold til 2005-nivå ved utgangen av Man må stille seg spørsmålet om dette faktisk er mulig. Handlingsprogrammet skal i følge kommuneloven være realistisk, tjenestetilbudet skal dekke de behov som våre innbyggere i vårt lokale miljø etter sentralt fastsatt lov 2

4 og forskrift har krav på. I våre nabobyer har man måttet øke den frivillige lokale skatten eiendomsskatten betydelig for å kunne opprettholde et statlig pålagt tjenestetilbud. Skal man forhindre at dette tvinger seg frem også i Sarpsborg kommune, må man å få gehør for en mer rettferdig fordeling av ressurser kommuner i mellom. Når mesteparten av kommunens politiske og administrative energi må brukes til å kutte, redusere og rasjonalisere, kan kommunikasjonen rundt dette lett oppfattes som syting og klaging. Man får kalle det hva man vil tar man rammene Sarpsborg kommune har til rådighet og setter disse opp mot forventningene fra lokalsamfunnet er det i allefall krevende utfordringer Sarpsborg kommunen er oppe i. 3

5 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet 1.1 Det juridiske utgangspunkt. Kommuneplan Plan- og bygningslovens 20-1, 1. og 2. ledd : "Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter : - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser." Den kortsiktige delen omfatter : - samordnet handlingsprogram for kommuneområdenes virksomhet de nærmeste år Kommunelovens bestemmelse i 5, pkt. 1 om at "Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet" bør sees som en understreking av plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. Økonomiplan Kommunelovens 44: Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Samordning av handlingsprogram og økonomiplan Kommunelovens 5, pkt 2 : "Kommune- og fylkesplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen." For å sikre god samordning av planarbeidet har Sarpsborg kommune valgt å sammenstille kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen i ett dokument - "Handlingsprogram med Økonomiplan". 4

6 1.2 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Sarpsborg kommune bruker en helhetlig styringsmodell som vist nedenfor: Innsatsområder Resultatområder Verdier og ledelse Brukerresultater Menneskelige ressurser Strategiske prosesser Produksjon Medarbeiderresultat Samfunnstilfredshet Strukturelle ressurser Økonomiskresultat Forbedring og læring Målet med innføring av helhetlig styringsmodell for Sarpsborg kommune var å få et styringssystem som i større grad bidrar til bedre styringsmulighet for politiske organer og for den enkelte leder. Helhetlig styringsmodell beskriver hele kommunens virksomhet i ni nøkkelområder. Resultatene danner grunnlag for refleksjon, forbedring og læring som igjen gir føringer for innsatsområdene. Dette er viktige elementer i en planprosess. Kommunens plandokumenter hører naturlig inn i denne modellen. Handlingsprogram med økonomiplan ligger under boksene strategiske prosesser og strukturelle ressurser der en i prosessen med utarbeidelsen med dokumentene ser på de resultatene en har fra de 4 resultatboksene. Dette gir grunnlag for forbedring og læring. I dokumentene regnskap og årsrapport for 2004 kommer det blant annet fram økonomiske resultater som gir viktige innspill for den store endringsprosessen som vises i dette handlingsprogrammet. Fra årsrapportdokumentet som også inneholder resultater fra de 3 andre resultatområdene tas også disse resultatene med inn i arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan. 5

7 2. KOMMUNEPLAN FOR SARPSBORG, VISJON, MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER FOR PLANPERIODEN Kommuneplanen vedtatt av bystyret 23. mai 2002 trekker opp langsiktige mål og strategier for Sarpsborg fra 2002 til Året 2016 er knyttet til byjubiléet, tusen år etter at Olav den Hellige grunnla Sarpsborg by. Planen inneholder et felles verdigrunnlag og visjon, og fokuserer spesielt på de tre innsatsområdene levekår, som gjelder barn, unge og eldre, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Siktemålet er å få til framgang og forbedringer på disse områdene til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Planen med sin visjon og sine innsatsområder med tilhørende langsiktige mål la sterke føringer for arealplanen, som er vedtatt av bystyret Arealplanen rulleres for øvrig i løpet av Nedenfor gjengis det vedtatte verdigrunnlag, visjonen og innsatsområder med langsiktige mål: Verdigrunnlaget for Sarpsborg er et samfunn hvor solidaritet, miljø, deltakelse, flerkulturelt fellesskap og kristne grunnverdier er viktige bærebjelker. Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge I N N S A T S O M R Å D E R LEVEKÅR Langsiktige mål: I 2016 oppleves Sarpsborg som én av de tre beste bykommunene å leve i for barn og unge I 2016 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt, verdig og selvstendig liv IDENTITET Langsiktig mål: I 2016 er folk stolte av å være fra Sarpsborg, og kommunen har et svært positivt omdømme NÆRINGSLIV, ARBEID, KOMPETANSE Langsiktig mål: I 2016 er det et allsidig, variert og konkurransedyktig næringsliv i regionen, som preges av høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Planen dekker både aktivitetene i Sarpsborg-samfunnet og innen den kommunale organisasjonen. Det er utarbeidet en rekke iverksettingspunkter som viser hvordan kommunen konkret bør arbeide for å nå målene. Disse iverksettingspunktene gir tydelige styringssignaler til utarbeidelsen av handlingsprogram ved økonomiplan. 6

8 Forholdet kommuneplan og handlingsprogram Den vanskelige økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å følge opp kommuneplanen i handlingsprogrammet slik man hadde ønsket. Likevel har rådmannen i forslaget lagt sterk vekt på å følge opp kommuneplanen, både ved innretningen på nye drifts- og investeringstiltak og ved å dempe innsparingstiltakene på prioriterte områder i kommuneplanen først og fremst gjelder dette barn og unge. Kommuneplanen fokuserer på de tre innsatsområdene levekår, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Etter interne prosesser anbefales det å ha fokus på følgende områder i det videre arbeidet: Fokusområde a Næringsutvikling, kompetanseheving, Sarpsborgs fortrinn Vedrører særlig innsatsområdet næringsliv, arbeid og kompetanse, men også identitet. Noen stikkord: Bygge på og videreutvikle Sarpsborgs naturlige fortrinn Naturlige næringsfortrinn: Særlig området langs E-6 / satse ytterligere på handelsnæringen. Vektlegge Sarpsborgs fortrinn i samarbeidet i Nedre Glomma. Allsidig næringsstruktur Jernbane Grensen til Sverige og EU Plassering på aksen Oslo Gøteborg - Samarbeid næringsliv skoler (høyskoler, videregående skoler grunnskolen med flere) - Ha fokus på kompetanseheving i befolkningen. Legge til rette for Høyskolen og Vitensenter. - Generelt legge til rette for næringslivet, vise fleksibilitet. - Legge til rette for turisme.(kystsone, kulturminner, industrisamfunn) - Legge bredbånd i rør i forbindelse med reservevanntilførsel samtidig med E6-utbygging - Gjøre byen attraktiv for ungdom med høyere utdanning. - Arealer må kunne brukes av næringslivet. Fokusområde b - Lage en strategisk infrastrukturplan Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Se de forskjellige infrastrukturelementene i sammenheng - Veier / gang og sykkelstier - Jernbane - E-6 / 4-felt Sandesundbru - Havn - IKT - Boligfelter, næringsarealer trafikkmønster i kommunen. Fokusområde c - Utvikle og legge til rette for gode bomiljøer og nærsamfunn Vedrører både innsatsområdene levekår og identitet Noen stikkord: - Alternative boformer for eldre; flere generasjoner bor i samme boområde. - Treffpunkter i boområdene. - Hva ønsker befolkningen? - Hvilke virkemidler rår vi over? meters skogen som virkemiddel for å skape mer attraktive boområder. 7

9 Fokusområde d - Satse på helsefremmende og forebyggende arbeid i et samarbeid med offentlige og private instanser Vedrører særlig innsatsområdet levekår. Noen stikkord: - Satse på Felles forebyggingsorganisasjon. - Stimulere til aktivitet og engasjement uten tung kommunal deltakelse. - Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner - Nærmiljøtiltak - Sørge for 100 % barnehagedekning så raskt som mulig. Legge opp til at ungene begynner i barnehage så tidlig som mulig. - Tverrsektorielt samarbeid overfor barn og unge spesielt. Fokusområde e - Byutvikling mot 2016 Vedrører både innsatsområdene næringsliv, arbeid og kompetanse og identitet Noen stikkord: - Opprusting av sentrum som kultur- og handelssentrum - Utvikle byen - pusse den opp - bedre arkitektur - få en spennende by. - Tverrsektorielt samarbeid i Østre bydel. Sørge for opprustning og opprydding i denne bydelen. - Samarbeide tettere med gode krefter som ønsker å bidra i byutviklingen. - Utarbeide plan for gang og sykkelveier; søke om statlige midler. - Få frem og markedsføre kultur og kulturminner - Utvikle og oppgradere Kulåsparken sett i forhold til kulturaktiviteter og rekreasjon. - Borgarsyssel museum som en aktiv medspiller. - Lage Sarpsfossen til en attraksjon - Området Kalnes Årum langs E-6, utvikling og bevaring. Fokusområde f Utvikle området langs elvebredden mellom Sarpsborg og Fredrikstad Vedrører samtlige innsatsområder. Ses i sammenheng med prosjekt i regionalt utviklingsprogram Strategier for utvikling av Storbyen Nedre Glomma (inkl. Regionrådets myndighet, oppgaver og arbeidsmåte og visjon/scenarier /langsiktige utviklingsplaner for hvordan byområdene kan vokse sammen på en funksjonell måte.) Noen stikkord: - Boligbygging - Næringsutvikling - Opprustning - Miljømessige forhold - Rekreasjon - Rasfare - Samarbeid med Fredrikstad 8

10 3. KOMMUNENS ORGANISERING 3.1 Politisk organisering Bystyret er det høyeste beslutningsorgan. Formannskapet, hovedutvalgene og øvrige politiske utvalg og råd er delegert myndighet. Politikerne i hovedutvalgene skal sette standarder for kommunes tjenester innen de ulike områdene. Kommunen har organisert politisk styring med utgangspunkt i formannskapet og i fire hovedutvalg. SARPSBORG KOMMUNE POLITISK ORGANISERING PR. APRIL Bystyre Formannskap Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur og oppvekst Hovedutvalg teknisk Administrasjonsutvalget Fig.1 Politisk organisering i Sarpsborg kommune Sarpsborg bystyre Det norske Arbeiderparti: Jan O. Engsmyr, Tor Minge, Linda Karlsen, Berith Bergersen, Trine Jørgensen, Jan Otto Strøm, Sindre Martinsen, Desirè Henriksen, Bjørn Hansen Lysås, Rolf Lunde, Åse Line Bunes Istrefaj, Linda Marie Engsmyr, Thor Pinaas, Liv Therese Rist-Christensen, Thorbjørn Olsen, Hege Mayonga, Grethe-Lise Ingerø Lunde, Eva Yssen, Tor Egil Brusevold, Steinar Guldbransen, Frode Andersen, Scott H. Derbakk, Thor Haraldsen og Tone Johansen. Sosialistisk Venstsreparti: Odd Jan Skriubakken, Andreas Lervik, Else Kristine Gustavsen og Aisa Fredh. Senterpartiet: Ole Rogndalen og Liv Tveter. Kristelig Folkekparti: Ole Henrik Grønn, Arne Winsevik og Astrid Synnøve Hasle. Høyre: Per Olaf Toftner, Berit Sofie Pedersen, Kristen Fredrik Stray, Steen Arne Hansen og Ida Marie Odsæter. Fremskrittspartiet: Stein Erik Westlie, Monica Gåsvatn, Rolf Tjernes, Solveig V. Jacobsen, Åge Laurang, Hans Jensen, Anita Beate Johansen, John Aage Johansen og Runar Liholt. Pensjonistpartiet: Erik Due og Rolf Midtvåge. 9

11 3.2 Administrativ organisering Generelt Organisasjonen er basert på en flat struktur, hvor det tydelig fremgår hvem som er leder. For å møte dette er det vedtatt at det maksimalt skal være et ledernivå mellom rådmann og den som er ansvarlig for den enkelte tjenesten/funksjonen. Fra og med ble det iverksatt ny administrativ organisering. Kommuneområdene helse og sosial, kultur og oppvekst samt teknisk ble nedlagt, og to nye kommuneområder ble dannet; Kommuneområde ressurs, plan og utvikling og kommuneområde forvaltning. Et av hovedpoengene med endringen var å få en felles profesjonalisert bestillerenhet, samt å få et miljø for felles planlegging av utviklingen av tjenestene. På bakgrunn av politiske vedtak om omfang og standarder for de kommunale tjenestene er kommuneområdene ansvarlige for å sikre tilgjengelige tjenester, og forvalte kommunens ressurser. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomhetene på: hvilke tjenester de skal levere hvilke standard og omfang tjenestene skal ha pris på tjenestene Kommuneområdet har ansvaret for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene leverer i henhold til avtale, og at brukerne får de tjenestene de skal ha. Kommuneområdene har i fellesskap et ansvar for at plan og utvikling ses i helhet det flere av kommuneområdene er ansvarlig for deler av utviklingen. Det legges opp til samarbeidsformer og teamløsninger som gjør dette mulig selv om ansvaret er delt på flere kommuneområder. 10

12 Rådmann Seksjon kommunikasjons og service Politisk og administrativt sekretariat Servicetorget Postbehandling/arkiv, Forliksrådet Kommunesjef ressurs, plan og utvikling Ressurs og avtaler (bestiller virksomheter/ enkeltvedtak) Plan og utvikling Helse, miljø og forebygging Kommunesjef forvaltning Byggesak, arealplanlegging Miljø, landbruk Kart og geodata, Friluftsliv Tilsyn Bolig Barnevern Sosial Kommunesjef plan og økonomi Plan Økonomi Miljøvern Innkjøp Næring Sivilforsvaret Bestiller RPT* og kemner Kommunesjef drift Ivaretakelse av rådmannens ansvar overfor virksomhetene Kommunesjef personal og organisasjon Personal Kompetanse og organisasjonsu tvikling IKT Bestiller RPT Kommunesjef eiendom Forvaltning bygg/eiendom.. Bestilling vaktmestertj., vedlikehold og renholdstj. Prosjektledelse kommunale byggeprosjekt. Plan Bestiller og virksomheter Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet *)RPT Regnskap- og personaltjenester Fig. 2 Administrativ organisering i Sarpsborg kommune Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommuneområdene har ansvar for strategisk arbeid. Det er kommuneområdene som forvalter tjenestene og tildeler disse til brukerne. Gjennom en dialog med brukerne skal kommuneområdet: utvikle tjenestene slik at de er tilpasset innbyggernes reelle behov tilpasse tjenestene til den enkelte bruker behandle klager fra brukerne Etablering av systemer for mottak og behandling av brukerne innenfor det enkelte kommuneområde vil sikre brukerne: enklere og lettere tilgang til kommunen få kontaktpunkter i kommunen enklere tilgang til riktig informasjon større medvirkning i utviklingen av tjenestene større rettssikkerhet og mer likhet i tjenestene Dette oppnås ved at: det etableres enhetlige systemer for mottak av brukerne det etableres enhetlige standarder for tjenestene det er færre personer som behandler brukernes behov, noe som gir større erfaring og kompetanse og en bedre kvalitet på tildelingen av tjenestene 11

13 3.2.3 Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommunesjef drift ivaretar rådmannens linjelederfunksjon overfor virksomhetene. Den enkelte virksomhetsleder er selv ansvarlig for administrativ og økonomisk ledelse av egen virksomhet. Kommunesjefen skal ivareta rådmannens ansvar overfor virksomhetene. Innenfor dette ansvaret ligger følgende oppgaver: Ansettelse av virksomhetsledere Personalmessig oppfølging av virksomhetslederne Oppfølging av virksomhetenes resultat Utvikling av systematikk og rapportering på tvers av virksomhetene Virksomhetene spenner over alle tjenesteområder innenfor kommunen. Alt fra interne tjenester som renhold og bygningsvedlikehold, til sykehjem, boveiledningstjeneste, skoler, barnehager eller teknisk drift. Virksomhetene ledes av en virksomhetsleder. Virksomhetene har samme krav til effektiv organisasjon som kommunen for øvrig. Dette betyr at det ikke er anledning til å etablere et indre hierarki innenfor virksomheten. Ut over dette står virksomhetene fritt til å organisere seg selv så lenge det ikke bryter mot eventuelle sentrale lover eller forskrifter for tjenesten. Driften av virksomhetene er basert på teammodellen. Den enkelte virksomhet har etablert team ut ifra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til de oppgaver som skal utføres. Teamene ledes av en teamansvarlig. Virksomhetsleder har et selvstendig ansvar i forhold til yrkesutøvelse og en selvstendig beslutningsmyndighet. Virksomhetsleder har ansvar for koordinering av det overordnede faglige, personalmessige og administrative innen sin virksomhet, samt samarbeidsansvar med naturlige samarbeidspartnere på tvers i organisasjonen for å gi brukeren et best mulig tilbud. Dette innebærer at virksomhetsleder har hovedansvaret for: at målsetting for virksomheten er i overensstemmelse med vedtatte standard- og kvalitetsnormer fra bestillerenheten og kommunens målsettinger. å sikre et kvalitetsvedlikehold, god dokumentasjon og utvikling av systemer som fremmer brukernes interesser og behov. en kontinuerlig kvalitetsutvikling. at tjenesten er i samsvar med lover og forskrifter. at tjenesten utøves i henhold til kontrakt/avtale med bestiller at personal- og kompetansesammensetningen er i samsvar med brukernes behov. at medarbeiderne deltar i ulike team og prosjekter i og utenfor virksomhetens grenser. planlegging og gjennomføring av medarbeidersamtaler med sine nærmeste medarbeidere. å være støttende og veiledende overfor medarbeiderne. utarbeide og iverksette opplæringsplaner for ansatte. å utvikle og vedlikeholde et arbeidsmiljø og omgivelser som understøtter fokus på brukeren. å fremme samarbeid og teamutvikling med de ulike yrkesgrupper og enheter, med andre virksomheter, bestillerfunksjonen og eierfunksjonen. å utarbeide virksomhetsplaner i tråd med budsjett. på et tidligst mulig tidspunkt rapportere til kommunesjef drift ved avvik i driften. ha et stadig fokus på områder som videreutvikler virksomheten organisatorisk, teknologisk og arbeidsgivermessig. 12

14 3.2.4 Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter Rådmannen Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og arbeidsgiver, og har ansvar for kvalitetsog organisasjonsutvikling samt drift av kommunens enheter. Rådmannen er de folkevalgtes bindeledd mot kommunens administrasjon og ansatte. Sammen med ordfører har rådmannen ansvar for at forholdet til statlige og fylkeskommunale organer ivaretas, og at den enkelte innbygger, organisasjoner og andre med kontaktflate mot kommunen blir fulgt opp på beste måte. Rådmannen har det direkte lederansvaret for sin ledergruppe (KL), som består av kommunesjef plan og økonomi, kommunesjef drift, kommunesjef eiendom, kommunesjef ressurs, plan og utvikling, kommunesjef forvaltning og kommunesjef personal og organisasjon. I tillegg har rådmannen det direkte lederansvaret for leder av seksjon for kommunikasjon og service. Foruten arbeidet med å kvalitetssikre og legge fram saker til politisk behandling er rådmannens hovedoppgave å lede og utvikle kommuneorganisasjonen slik at de politiske og administrative mål nås Seksjon for kommunikasjon og service Seksjon for kommunikasjon og service er en støttefunksjon organisert i stab hos rådmannen. Seksjonen inneholder områdene post, arkiv, overformynderi, forliksråd, politisk/administrativt sekretariat, informasjon og servicetorg. Post og arkiv har ansvar for postbehandling, registrering og arkivering. Overformynderiet reguleres gjennom Vergemålsloven. Forliksrådssekretariatet har ansvar for å forberede og ferdigstille saker som behandles i forliksrådet. Politisk/administrativt sekretariat legger til rette for koordinering, kvalitetssikring og kontroll av saker til administrativ og politisk behandling. Kommuneadvokaten inngår som en del av sekretariatet. Faglig ansvar for intern og ekstern informasjon er tillagt fagområde informasjon. Servicetorget yter tjenester og service til befolkningen på vegne av, og i tillegg til kommuneområdene og enkelte virksomheter. Sentralbordet inngår som en del av servicetorget Kommuneområde drift Kommuneområdet består av 54 virksomheter som har ansvaret for operativ tjenesteproduksjon. Hver virksomhet inngår avtale med sitt fagkommuneområde. I avtalen skal fremgå hvilke tjenester som skal ytes, til hvilken standard og kvalitet, samt hvilken økonomisk ramme som stilles til disposisjon for bestillingen. Det skal også fremgå hvordan klager og avvik skal håndteres, samt andre rapporteringsformer Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområdet har et samordnings- og pådriveransvar for utvikling av kommunens plan-, styrings- og rapporteringssystem. Kommuneområdet er en støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og de øvrige kommuneområdene. Kommuneområdet skal: Samordne, koordinere, lede og initiere planer og oppgaver innen kommuneplanlegging, økonomi, innkjøp, næring og miljø. Være pådriver og følge opp hele kommuneplanens langsiktige del samt rullere denne. Ha ansvar for sivilt beredskap og ta vare på sivilforsvarets materiell. Avlegge kommunens regnskap og påse at skatter og krav som blir utlignet/fastsatt blir innkrevet og at tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelse blir iverksatt herunder arbeidsgiverkontroll utført av virksomhet kemner Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde personal og organisasjon er støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og i de øvrige kommuneområdene med utgangspunkt i kommunens arbeidsgiverpolitikk, helhetlige 13

15 styringsmodell og IT-strategi. Kommuneområdet arbeider etter arbeidsgiverpolitikkens prinsipper for ledelse, medvirkning, samarbeid og team. Medarbeiderne har bred kontaktflate og mange lytteposter i organisasjonen for dialog, rapportering og analyse. Hovedoppgavene består i plan- og strategiarbeid, rådgivning og støtte, samt utvikling og videreforedling. Produksjonen omfatter også oppgaver innen IKT-tjenester, opplæring, attføring og lærlingordning. Kommuneområdet bestiller tjenester innenfor operative driftsoppgaver på lønns- og personalarbeid og vikarformidling. Dette skjer utelukkende gjennom virksomhet regnskap og personaltjenester (RPT) Kommuneområde eiendom Kommuneområde eiendom forvalter kommunens grunneiendommer, jord, skog, boliger og andre kommunale bygg så som skoler, sykehjem administrasjonsbygg m.v. Totalt forvaltes ca m² bygg, herav m² boliger, og ca. 700 festeavtaler på grunneiendommer. Kommuneområdet er bestiller av renholds-, drifts- og vedlikeholdstjenester i den kommunale bygningsmassen. Fram til og med 2005 har bystyret bevilget midler til kommuneområdet som er blitt brukt til forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Fra og med budsjett 2006, vil disse ressursene bevilges øvrige kommuneområder, som gjennom internleie vil finasiere kommuneområde eiendom. I kommende økonomiplanperiode står kommunen foran store bygningsmessige investeringer. Av byggeprosjekter kan nevnes ny ungdomsskole, rehabilitering av skoler og barnehager samt bygging av ulike boliger. Prosjektledelsen av disse byggeprosjektene utføres av kommuneområde eiendom Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde ressurs, plan og utvikling har ansvar for strategisk planlegging, utvikling og levering av tjenestetilbud til brukere og samfunnet Sarpsborg, innenfor tjenesteområdene: barnehage, grunnskole, skolefritidsordning, voksenopplæring, kultur, park/idrett heldøgns institusjon og bofellesskap, hjemmetjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid, bofellesskap og boveiledning for psykisk utviklingshemmede, avlastning, sysselsetting, dagsenteropphold og støttekontakter, legetjenester og legevakt, psykiske helsetjenester vannforsyning, avfallshåndtering, avløpsbehandling, brannberedskap, brannforebygging, samferdsel På bakgrunn av politisk vedtak om omfang og standard på de kommunale tjenestene og vedtatt årsbudsjett er kommuneområdet ansvarlig for å sikre tilgjengelige tjenester til brukerne. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomheter/eksterne aktører. Kommuneområdet har ansvar for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene/aktørene leverer i henhold til avtale. Kommunens oppgave er å gi brukere generelle tjenester. Kommunens tjenesteapparat skal gjenspeile dette, tjenestene er generelle og skal ikke etableres som spesialistfunksjoner. Kommuneområdet ønsker fortsatt å vri fokus og ressurser fra å behandle og å reparere til å forebygge, bedre samordningen av tjenester til de brukere som trenger hjelp fra flere, samt utnytte menneskelige, strukturelle og økonomiske ressurser for å oppnå målsettingene Kommuneområde forvaltning Kommuneområdet har ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid, utvikling, koordinering og iverksetting av oppgaver. Tjenestene reguleres blant annet av følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, Delingsloven, Vegtrafikkloven (parkering), Jordloven, Forurensningsloven, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Kommuneområdet skal samordne, koordinere, lede og iverksette tiltak innenfor fagfeltene: Tjenester innen byutvikling som kart og geodata, byggesaker, arealplanlegging og parkering 14

16 Tjenester innen miljø, landbruk og friluftsliv. Tjenester innen boligformidling og formidling av husbanktjenester. Barneverntjenesten. Sosialtjenesten inkl. rusomsorg. Kommuneområdet fører saker for følgende kommunale utvalg: Teknisk hovedutvalg, det faste utvalg for plansaker, utvalg for landbruksforvaltning, utvalg for vilt- og innlandsfiskeforvaltning, hovedutvalg for helse/sos. tjenester. Kommuneområdets oppgave er å gi brukere generelle tjenester, med unntak av barnevernet som i kraft av sin funksjon har en særstilling. Innenfor barnevern- og sosialtjenesten vil fokus fortsatt være rettet mot å dreie ressursbruken fra å reparere til å forebygge skader. 15

17 4. INNLEDNING/BAKGRUNN 4.1 Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan (HP) Handlingsprogram med økonomiplan (HP) har som hovedfunksjon å være en kortsiktig del av kommuneplanen. I tillegg skal HP trekke føringene for på hvordan budsjettet skal bygges opp gjennom årene i 4-års perioden. I handlingsprogramprosessen har det blitt avdekket et stort behov for kostnadsreduksjon samt et betydeling behov for en inntektsøkning. Behovet bygger seg opp mot 150 millioner kroner i 2009, sett i forhold til driftsnivået i Kommuneplanens langsiktige del Sarpsborg kommune mot 2016 mål og strategier legger til dels sterke føringer for innholdet og prioriteringene i denne prosessen. I en normal HP-prosess ville man ha økt ressursene på de områdene som er prioritert i kommuneplanens langsiktige del. I denne prosessen blir det heller snakk om å verne om de prioriterte områdene når man reduserer utgiftene. Når det er sagt, ligger det fremdeles store investeringer i perioden på den høyest prioriterte brukergruppen, barn og unge, gjennom fokuset på skolebruksplanen. Kommuneplanens føringer har dannet grunnlag for de prioriteringene som har blitt gjort i arbeidet med å skaffe økonomisk balanse hvert år i perioden. En tilnærming har vært å basere prioriteringene ut fra hvilket kostnadsnivå kommunen har på de ulike tjenestene sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Dette er gjort gjennom KOSTRA-analyse av regnskapstallene fra KOSTRAdataene kan imidlertid ikke brukes ukritisk. Det må stilles spørsmål om hvorvidt Sarpsborg og andre kommuner med lignende struktur har en annen utgiftsprofil, en annen befolkningssammensetning, annerledes levekår etc.. Tar man hensyn til slike forhold i analysene oppdages det at det ikke alltid vil være realistisk å tro på det 5. billigste utgiftsnivået i Sarpsborg kommune. I denne økonomiplanen som ved den forrige har detaljeringsgraden mellom handlingsprogram med økonomiplan og budsjettet vært bevisst. Økonomiplanen har som funksjon å trekke de store linjene og retningsvalgene, mens under budsjettsprosessen vil enkelttiltakene komme frem. I budsjettarbeidet skal det gis rom for omprioriteringene mellom HP områdene, etter hvert som konsekvensene av prioriteringene blir tydeligere. I årets rullering av handlingsprogrammet er det satt ytterligere fokus på investeringsprosjekter. Ingen investeringsprosjekter blir ført opp med forslag til bevilgning med mindre et politisk vedtak foreligger, eventuelt investeringsprosjekter er godkjent administrativt etter spesielle retningslinjer og rutiner. Dette betyr at det i en overgangsperiode må åpnes opp for, i større grad enn tidligere, å fremme enkeltsaker omkring investeringer i løpet av året. Med bakgrunn i ovennevnte omlegging vil investeringsnivået hvert enkelt år i perioden fremstå som lavere sett i forhold til tidligere handlingsprogram. Investeringsbehovet er imidlertid ikke redusert. De øvrige investeringsbehovene er imidlertid ikke bearbeidet godt nok til at det kan fremlegges tilfredtillende behovanalyser, lønnsomhetsanalyser etc.. I økonomiplanen vil det bli tatt høyde for dette, hva gjelder budsjettering av renter og avdrag. Det vil bli lagt til grunn et noe høyere investeringsnivå ved budsjettering av renter og avdrag, slik at en lav investeringsprofil ikke resulterer i et vesentlig høyere driftsnivå som vi må slite for å ta ned når investeringene kommer. 16

18 4.2 Økonomiplanprosessen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan , har man i år som tidligere hatt medvirkning fra politikerne, jf. reglement for utarbeidelse av handlingsprogram med økonomiplan. Videre har det vært fokus på KOSTRA-data, der Sarpsborg kommunes data har blitt sammenstilt og sammenlignet med andre kommuners. Dette for å avdekke på hvilke områder kostnadsreduksjonen må settes inn for å redusere driften med om lag 150 millioner kroner innen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan har vært som følger: Januar Februar Mars April Bestemt prosess, tidsplan og fokusområder i prosessen Arbeid med prosessen og innholdet i dokumentet. Forarbeid ifht hvordan sammenligne oss med andre kommuner og kartlegging av hvilke KOSTRA-data som er interessante. Politiske utvalg orientert om prosessløpet. Orienteringer i hovedutvalg om utfordringer. Forslag til tiltak og endringer behandlet i administrasjonen. Tekstdeler og forslag til tiltak og endringer utført av kommuneområdene. Utkast behandlet i kommuneledelsen. Samling med formannskap, gruppeledere og administrasjonen. Presentasjon av KOSTRA data og sammenligning med sammenlignbare kommuner. Diskusjon med politikere om hvordan prioritere i HP. Mai Juni Ytterligere behandling av tiltak og endringer, samt innhold i kommuneledelsen. Rådmannen utarbeider Handlingsprogram med økonomisk balanse. Informasjonsmøter med kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Informasjonsmøte med politikere og pressekonferanse. Behandling i hovedutvalg, formannskap og bystyre. 17

19 5. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 5.1 Overordnede styringssignaler Overordnede målsettinger I motsetning til tidligere år er ikke St.prp. om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneproposisjonen) fremlagt ved dette dokumentets ferdigstillelse. Denne fremlegges 13. mai. Det vil etter denne datoen bli utarbeidet et notat om proposisjonens virkning for Sarpsborg kommune, som legges ved sakspapirer til den politiske behandlingen. Ser man tilbake på de siste kommuneproposisjoner og statsbudsjett er det imidlertid ikke grunn til å forvente en vesentlig endring i regjeringens politikk overfor kommuner enn det som er signalisert de siste årene. Det betyr at regjeringen vil videreføre sin politikk som skal medføre et styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet. Dette har vært målsettingen med de statlige føringene de siste årene. Regjeringens politikk for modernisering i kommunesektoren forventes også å videreføres. Det antas at regjeringen mener at det fremdeles finnes et betydelig potensiale i effektiviseringen av så vel tjenesteproduksjonen som administrasjonen. I relasjon til dette antas det at regjeringen også i fremtiden vil benytte konkurranseeksponering som et virkemiddel for en mer effektiv offentlig sektor. Videre forventes at regjeringen vil støtte opp under lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Gjennom lokaldemokratikommisjonen, som ble opprettet i mars 2004, signaliseres et ønske om å kunne peke på tiltak som skal styrke lokaldemokratiet. Kommisjonen skal kartlegge trekk ved samspill mellom kommune og stat, trekk ved statlig forvaltning, kommunal forvaltning samt en analyse av hvordan ulike deltakelses og ytringsformer har utviklet seg Det økonomiske opplegget Som nevnt offentliggjøres kommuneøkonomiproposisjonen den 13. mai. Slikt sett vites ikke noe nytt om det økonomiske opplegget for Det vil imidlertid bli utarbeidet et notat om de viktigste elementene i kommuneproposisjonen for Sarpsborg kommune, som legges ved saken som sendes til politisk behandling. En ting er imidlertid rimelig sikkert. Det endelige resultatet over kommunesektorens rammebetingelser for 2006 vil på grunn av at det er stortingsvalg, være mer usikkert enn vanlig Skatteinntekter og rammetilskudd Stortinget har tidligere sluttet seg til at skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 prosent innen Det antas videre at det legges opp til et løp der kommunesektorens inntekter økes med om lag 1% sett i forhold til 2005, og at dette holdes stabilt i perioden. Veksten antas å komme som frie inntekter gjennom en økning i rammetilskuddet Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Regjeringen ønsker en ytterligere reduksjon av antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner antas å stå ved lag. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Følgende øremerkede tilskudd forventes innlemmet i rammetilskuddet fra og med 2006: - Tilskudd til rusmiddeltiltak - Driftstilskudd til barnehager - Investeringstilskudd til barnehager - Tilskudd til kommuner og forsvarsomstilling 18

20 5.1.5 Lønns- og prisvekst Lønns og prisveksten i Norge avhenger i større og større grad av internasjonal utvikling og konjunktursvingninger. I ulik statestikk som foreligger, er det få signaler om utviklingen i lønns- og prisveksten i et fireårs perspektiv. Imidlertid, Norges Banks siste inflasjonsrapport i 2004 forventer en lønnsvekst fra 2005 til 2006 på 4,0%, stigende til 4,75% i slutten av perioden. Videre forventes en prisstigning på varer og tjenester på 2% fra 2005 til 2006, stigende til 2,75% i allerede fra Disse økningen vil gi en kommunal kostnadsdeflator på om lag 3,3% fra 2005 til 2006, stigende til 3,7 % i slutten av perioden. Dette synet endres ikke i Norges Bank s inflasjonsrapport nr Ulike aktører i finansmarkedet har et ulikt syn på renteøkninger. Selvfølgelig mener alle at en renteøkning kommer men når? Flere og flere i markedet forventer en renteøkning med et eventuelt regjeringsskifte i høst. Dette kan synes som om fordi man forventer en større bruk av oljefondet. Det er imidlertid andre faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, som taler for at rentenivået vil forbli lavt fremover Revidering av inntektssystemet Sarpsborg kommune har lagt ned betydelig ressurser i arbeidet med revidering av inntektssystemet, også gjennom deltakelse i et arbeidsutvalg til et regjeringsoppnevnt utvalg. KS-Østfold har satt særlig fokus på den inntektsutjevnende delen av inntektssystemet. Utfra analyser som er gjort i dette arbeidet, kan man se en sammenheng mellom kommuners frie inntekter, som i vesenlig grad kommer gjennom inntektssystemet, og kommunens tjenestetilbud. Det ble videre i arbeidet dokumenter en vesentlig sammenheng mellom kommuners levekår og utgiftsnivået innenfor spesielle tjenesteområder, spesielt barnevern og sosial. Dette er elementer som ikke i tilstrekkelig grad er tatt inn i kostnadsnøkkelen i inntektsystemet. I utvalgets arbeid ble det også dokumentert at dagens inntektsutjevning har store utilsiktede virkninger, og at disse faktisk ble forsterket ved de endringer som ble foretatt i (Symmetrisk inntektsmodell med innslagpunkt på 50%) En av hovedutfordringene til en samlet kommunal sektor, blir å påvirke stortinget til å foreta en endring ved revideringen av inntektssystemet som vil sette om lag 80% av kommunene i Norge i bedre stand til å løse lovpålagte oppvaver. Samtidig vil man da være langt på vei til å kunne oppfylle den overordnet målsetting om at innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale behov uavhengig av bosted. 19

INNLEDNING...s. 2 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4

INNLEDNING...s. 2 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4 INNLEDNING...s. 2 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4 2. Kommuneplan for Sarpsborg, visjon, mål og strategier prioriteringer for planperioden...s. 6 3. Kommunens

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 13.11.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging

Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging Kap. VI. Kommuneplanlegging. 20-1. Kommunalplanlegging 20-2. Organisering av kommuneplanarbeidet 20-3. Interkommunalt plansamarbeid 20-4. Arealdelen

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

PLAN FOR FINANSUTVALGETS ARBEID. Eidsvoll kommune. Finansutvalget

PLAN FOR FINANSUTVALGETS ARBEID. Eidsvoll kommune. Finansutvalget PLAN FOR FINANSUTVALGETS ARBEID Eidsvoll kommune Finansutvalget 1. Bakgrunn Kommunestyret fattet 4.02.14 følgende vedtak i sak 6/14: «Det nedsettes et partssammensatt utvalg (finansutvalg) som skal gjennomgå

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang KOSTRA- basert tjenestebudsjett Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang Budsjett og økonomiplan: Kommunestyrets ansvar Rammene for drifts- og investeringsbudsjettet: Inntektene Størrelse

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: Sakstittel: 10/1212 HANDLINGSPROGRAM 2011 2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Handlingsprogram

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer