Yulex Dag Wiese Schartum og Anne Gunn B. Bekken (red.) Yulex 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yulex 2013. Dag Wiese Schartum og Anne Gunn B. Bekken (red.) Yulex 2013"

Transkript

1 Yulex 2013 Dag Wiese Schartum og Anne Gunn B. Bekken (red.) Yulex 2013 Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass 0130 Oslo

2 Henvendelser om denne bok kan gjøres til: Senter for rettsinformatikk Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf www. jus.uio.no/iri/ ISBN ISSN Utgitt i samarbeid med Akademika forlag Trykk: AIT Oslo AS Omslag og layout: Akademika forlag

3 FORORD Som tidligere år har vi også i år oppfordret våre forskere til å gi bort en artikkel til jul. Vi har pakket bidragene inn og sender dem nå som Yulex og julehilsen til SERIs mange samarbeidspartnere og kontakter. Flere av årets artikler har enten vært publisert eller fremført som foredrag i internasjonale fora, noe som viser at forskningen som pågår ved senteret har stor internasjonal relevans. Men også i Norge har vi i 2013 bidratt med viktig forskning, spesielt med rapportene fra det såkalte «Flåtestyringsprosjektet», et samarbeid med FAFO. To av rapportene er utgitt i CompLex (2/2013 og 3/2013), og er tilgjengelige på Complexserien.net. Vi er glade over å kunne se tilbake på et år med forskningsaktiviteter og undervisning over bred front. I Yulex viser vi fram noe av mangfoldet i forskningen vår, og årets bok er blitt en forundringspakke med et innhold vi håper du får glede av. God jul og godt nytt år! PREFACE As in previous years, we have encouraged our researchers to give away a paper as Christmas present. We have wrapped contributions in Yulex 2013 as a Christmas greeting to the many partners and contacts of the NRCCL. Dissemination is an important part of research. This past year we have particularly improved dissemination in two ways. Firstly, we have prepared new project presentations on the Centre s website. The aim has been to describe projects so that they can create interest both among the general public and experts. In addition, we have established the website Complexserien.net where all publications in this series are available. The website covers every issue from when the series was started in Each work will still be available as book, but we expect that the site will become main source for this part of our research publications. We are pleased to look back on yet another year of comprehensive and intense research and teaching activities. In Yulex 2013 we serve you examples from the diversity of research issues we work with, and we hope that it has become a surprise package you will enjoy. Merry Christmas and Happy New Year! Dag Wiese Schartum (Chair of NRCCL)

4

5 Innhold Olav Torvund Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet...7 Jon Bing Dramatikeren i den digitale verden...11 Maria Astrup Hjort Digital footprints as evidence in civil proceedings...35 Olga Mironenko Enerstvedt Russian PNR system: data protection issues and global prospects...39 Lee A. Bygrave Privacy as a Cultural Value...77 Tommy Tranvik Kontroll og overvåking i arbeidslivet...81 Samson Yoseph Esayas Utilizing Security Risk Analysis and Security Testing in the Legal Domain...99 Arild Jansen and Svein Ølnes Benchmarking egovernment Quality Whose Quality Are We Measuring? Dag Wiese Schartum Legal definitions and semantic interoperability in electronic government...131

6 Emily M. Weitzenboeck The contractual network of the Domain Name System Tobias Mahler Would You Like to Own a Generic Top Level Domain? Francis Augusto Medeiros Is.com international? The.com gtld: an analysis of its global nature through the prism of jurisdiction Olav Torvund Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene...227

7 Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet 1 Olav Torvund Humanist forlag ga før julen 2012 ut boken «Når nettene blir lange julesanger for noen hver». Denne inneholder blant annet en avkristnet versjon av «Deilig er jorden». I alle fall deler av kristenfolket reagerte. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger? «Deilig er jorden» er, som mange av våre andre julesanger, så gammel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opphavsmennene døde og sangen er ikke lenger opphavsrettslig vernet. Også de ideelle rettigheter, retten til navngivelse og vernet mot krenkende gjengivelser, faller i utgangspunktet bort når verket faller i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov. Men i åndsverkloven 48 har vi det såkalte klassikervernet. I denne bestemmelsen heter det i første ledd: «Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.» Respektretten består med andre ord likevel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestemmelse som gir Kulturdepartementet hjemmel til å treffe vedtak om å forby en konkret versjon av et verk, den krever ikke at det må innhentes samtykke før verket gjøres tilgjengelig. Dette er en vesentlig forskjell fra om verket hadde vært vernet av opphavsretten. Det er også en vesentlig forskjell at det i praksis er kulturbyråkrater, og ikke en rettighetshaver, som treffer et slikt forbudsvedtak. Men Kulturdepartementet kan forby tilgjengeliggjøring av den omstridte versjonen av «Deilig er jorden», om de mener den strider mot bestemmelsen. Det har i noen tilfeller vært lagt ned forbud mot bruk av klassiske verker i reklame. Dette gjelder blant annet maleri og skulptur av Michelangelo og et maleri av Theodor Kittilsen. Men slik bruk lar vi ligge. Departementet har også lagt ned forbud mot konkrete versjoner av musikk, fordi disse har blitt ansett for krenkende mot opphavsmannen og/eller verket. Sporene skremmer, selv om de begynner å bli ganske gamle. Man har blant annet forbudt Duke Ellingtons innspilling av Edvard Griegs «I Dovregubbens hall» 1 Også publisert på 7

8 Yulex 2013 og Arne Domnerus innspilling av «Ja, vi elsker». Skal man lete etter krenkende versjoner av Edvard Griegs musikk, mener jeg personlig at den forflatede og intetsigende versjonen av «Norsk dans no 2» som NRK hver fredag bruker som kjenningsmelodi til «Norge rundt», er langt verre enn Duke Ellington. Men den bør ikke forbys av den grunn. Å forby slike versjoner av verk som har falt i det fri, er et inngrep i ytringsfriheten. Dette er i liten eller ingen grad drøftet i de forbudsvedtak som har vært truffet. Jimi Hendrix versjon av «Star Sprangled Banner» fra Woodstock-festivalen ville kunne ha ligget tynt an om man skulle ha anvendt de samme reglene på den som på Arne Domnerus innspilling av «Ja, vi elsker». En nasjonalsang kan fremføres som en bitende kritikk av det aktuelle landet. Mange vil mene at det var nettopp det Jimi Hendrix gjorde på Woodstock-festivalen, i en tid da debatten om Vietnam-krigen raste på sitt mest intense. Noen vil kunne oppleve det som krenkende. Men det ville være svært problematisk å forby slike ytringer av den grunn. Forbudshjemmelen bør brukes med den ytterste forsiktighet, om den bør brukes i det hele tatt. Et litt spesielt, men ikke upraktisk spørsmål, er bruk av gamle melodier som har fått en annen betydning enn den opprinnelige. «Deilig er jorden» har en tekst av den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann og handler egentlig om en pilegrimsreise. Den er skrevet i en slags trassig optimisme etter en periode med krig, og er egentlig ikke en julesang. Melodien er en folketone fra Schlesien, i grenseområdet mellom Polen og Tsjekkia, nedtegnet i Den melodien må også andre kunne bruke. Dette gjelder også «Star Sprangled Banner». Melodien til denne er hentet fra den engelske drikkevisen «To Anakron in Heaven». Humanists versjon av «Deilig er jorden» kan ses som en religionskritikk, om enn i mild form. Blasfemiparagrafen er opphevet. Riktignok har heller ikke den opphevelsen trådt i kraft fordi Justisdepartementet ennå ikke har fått satt i kraft straffeloven fra Men den ligger i koma og vil dø når Justisdepartementet en gang får gjort det som burde ha skjedd for lenge siden. Vi har bak oss en karikaturstrid. Mange i Norge har ment at muslimer må finne seg i at man tegner Muhammed, selv om de opplever det som en krenkelse. Da må vi også tåle at noen skriver om våre julesanger og annen symboltung musikk, selv om vi ikke nødvendigvis liker måten det har skjedd på. Vi må våge å stole på at de viktige av våre tradisjoner står sterkt nok til å tåle at noen herjer litt med dem. Den versjonen av «Deilig er jorden» som vi alle kjenner vil nok vare mye lenger enn Humanists versjon. Så langt jeg har sett har heldigvis ingen gått så langt som til å kreve at slike omarbeidede julesanger skal forbys. Kritikk må Humanist forlag tåle, like mye som andre. Religions og ytringsfrihet gjelder også i julen. Våre juletradisjoner må tåle at noen gjør bruk av disse frihetene. God jul. 8

9 The contractual network of the Domain Name System PS. Det måtte vel komme. Finn Folke Thorp svarte med å skriv en kristen versjon av Nordahl Griegs Til ungdommen. Finn Folke Thorp er et navn som er ukjent for meg. I følge Vårt Land har han skrevet manus til flere av episodene i «Hotel Cæsar» og er sognerådsleder i Fagerborg i Oslo. I følge Vårt Land var han litt oppgitt da han fikk høre den avkristnede julesangen og bestemte seg for å svare med samme mynt. Vi kan mene hva vi vil om slikt. Jeg er enig med Kristin Rosenberg, en av arvingene etter Nordahl Grieg, i at dette er litt barnslig. Å besvare en dumhet med å begå en tilsvarende dumhet selv, er aldri noen god strategi. Finn Folke Thorp har med dette satt seg selv utenfor enhver diskusjon om disse spørsmålene. Men kan Finn Folke Thorp fritt herje med Nordahl Grieg? Svaret er nei. Nordahl Grieg døde i Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, altså til og med Finn Folke Thorp har helt klart laget en bearbeidet versjon av Nordahl Griegs dikt. Det kan han ikke gjøre uten samtykke fra de som i dag har rettighetene til dette, uansett om man måtte mene at dette er krenkende eller ikke. Fra 1. januar 2014, da er Nordahl Griegs verker være fri. Fra da vil det bare være klassikervernet som kan gi dem et visst vern. Arbeiderbevegelsens symboltekster er ikke noe mer hellige enn andre symboltekster. 9

10

11 Dramatikeren i den digitale verden En skriftlig versjon av kåseri holdt på årsmøtet til Norske Dramatikeres Forbund Jon Bing 1 Prolog 1 Tim Berners-Lee studerte fysikk ved Queen s College, Oxford og tok sin endelige eksamen i fysikk 1976, 21 år gammel. I 1980 ble han ansatt i et vikariat som konsulent ved CERN 2, det berømte europeiske laboratoriet for partikkelfysikk i Frankrike nær grensen til Sveits. Han forteller selv 3 at han ble frustrert over arbeidet med å holde orden på forbindelser mellom mennesker, maskiner og prosjekter. For å løse dette problemet, skrev han et program han kalte Enquire Within Upon Everyting. Navnet til programmet var hentet fra en bok med viktorianske råd. Mitt eksemplar av boken er en faksimile av den 82. utgaven. Da den ble utgitt i 1890 var eksemplar solgt. Boken inneholdt kortfattede råd eller oppskrifter At SINTRAN III på alt mulig, organisert på en måte vi nok lett finner forvirrende. Men den er command level, type omfattende. Innførsel 2274 <params> and the system should respond Champagne» innledes f eks slik: «Take fifty pounds of rhubarb and thirty-seven pounds of fine moist sugar. Provide a tub that will hold from fifteen to twenty gallons, taking care that it has a hole for a tap near the bottom» Enquire V x.x Hello! Fig 1 - påloggingsbildet for Enquire 1 Dette avsnittet bygger på Jon Bing «Building Cyberspace: a brief history of Internet» i Lee A Bygrave og Jon Bing (red) Internet Governance: Infrastructure and Institutions, Oxford University Press, Oxford 2009: CERN er forkortelse for Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire. Organisasjonen har for lengst skiftet navn, men beholdt kortformen. 3 Tim Berners-Lee Weaving the Web, HarperBusiness, New York 1999:

12 Yulex 2013 Oppskriften er på omtrent to spalter, og følges av en oppskrift på «Turnip Wine». Man ser hvordan skyggen av det engelske kjøkken også faller over sidene i denne ellers så utmerkede oppslagsboken. Og boken ble på en måte mottoet for programmet til Tim Berners-Lee. Programmet ble skrevet i programmeringsspråket Pascal på en Norsk Data S10 maskin under operativsystemet SINTRAN-III, som karakteriseres av Tin Berners-Lee som «pretty obscure». 4 Men Tim Berners-Lee forlot CERN etter at hans periode som konsulent var over. Norsk Data gikk konkurs, og Enquire gikk i glemmeboken. Heldigvis vendte Tim Berners-Lee tilbake til CERN, og sammen med bl a Robert Cailliau, klarte han å få godkjent kjøp av en NeXT datamaskin, 5 og i november 1990 hadde Tim Berners-Lee ferdig et program som han kalte WorldWideWeb. Det første skrittet var tatt. Flere skritt var nødvendig. WorldWideWeb ble populært, men brukergrensesnittet var beregnet på brukere med programmeringskompetanse. Ved National Center for Supercomputing Applications ved University of Illinois arbeidet Marc Andreessen som student. Han laget den første nettleseren med et grafisk brukergrensesnitt, MOSAIC (1993). 6 Våren 1995 introduserte selskapet Digital Equipment Corporation 7 en mikroprosessor som ble kalt Alpha. Denne gjorde det mulig å operere databaser svært raskt, og for å demonstrere dette bestemte DECs Western Research at man ville indeksere hele nettet. Systemet ble kalt AltaVista, og var den første søkemotoren. Det ble gjort tilgjengelig for allmennheten i desember 1995 med en indeks på 16 millioner dokumenter. Det ble en øyeblikkelig suksess, mer enn søk ble fortatt første dag. 8 Ved utgangen av 1995 hadde man de tre hovedelementene som dannet det vi i dag omtaler som «Internett»: 9 Dokumenter i sidebeskrivningsspråket HTML og med integrerte lenker som tillot at brukeren «klikket» seg til andre sider. En nettleser med et grafisk grensesnitt, hvor man kunne bruker et pekerverktøy (f eks en mus) for å navigere på siden. 4 Tim Berners-Lee Weaving the Web, HarperBusiness, New York 1999:11. 5 NeXT ble laget av et selskap grunnlag av Steven Jobs i perioden Rettighetene til MOSAIC var eid av universitetet. Marc Andreessen kjøpte en enkel lisens for å videreutvikle denne nettleseren, det ble til Netscape som igjen ble grunnlaget for Mozilla. Microsoft kjøpte også en lisens, og det ble det første grunnlaget for Internet Explorer. 7 DEC dominerte markedet for minimaskiner, men skulle få år senere forsvinne inn i Compaq, som så ble kjøpt opp av Hewlett Packard. 8 Ved utgangen av 1996 behandlet AltaVista 19 millioner søk daglig. Tall for Google har jeg ikke tilgjengelig. 9 Det er strengt tatt misvisende, men likevel. 12

13 Dramatikeren i den digitale verden En søkemotor som gjorde det mulig å finne frem til et nettsted med opplysninger man var interessert i ved å bruke fritt valgte søkeord som beskrev interessen, og som ble brukt av nettstedet. 2 Fra varer til tjenester En av de metatrendene er overgangen fra varer til tjenester. Varer karakteriseres av at de er fysiske, de er til å ta og føle på. Tjenester er på en måte alt annet. Uten å fortape seg i filosofiske spørsmål om hvor denne grensen går, kan vi nøye oss med å se på kjente eksempler. Det mest omtalte er antakelig musikk. Tradisjonelt er musikk blitt omsatt som varer. I prinsippet kan man gå tilbake til notehefter, men det er selvsagt grammofonplater, lydbånd, kompaktplater osv som er de mest kjente fysiske bærere av musikk. De har fått konkurranse av lydfiler, som ikke på samme måte har en fysisk representasjon en lydfil overføres gjennom nett og lastes ned til et lagringsmedium (som er fysisk) hvorfra den igjen kan lastes opp og overføres på ny. Dette stiller rettighetshavere overfor utfordringer med hensyn til rettighetsadministrasjon, jfr nedenfor. Et annet hovedeksempel er film. Grunnen til at film kom etter musikk, er rett og slett at film levende bilder krever mange flere tegn for å bli representert: Hvert billedelement skal beskrives med en kode for gråtone og tre koder for farge (RBG-farger rød, grønn, blå). Billedelementet må være ganske lite for at oppløsningen skal bli tilfredsstillende. Og i tillegg må man representere filmlyden. Da skjønner man intuitivt at det skal til en strøm med uhorvelig mange tallkoder for å få en film til å fremføres på skjermen. Det krevde derfor at nettverket hadde en tilfredsstillende båndbredde. I dag har nettverket det, og dermed fortrenges lett kassettbånd og kompaktplater. Tekst burde jo vært det første eksempelet, for bokstaver har en kompakt representasjon sammenlignet med lyd og bilde, det skal tradisjonelt bare åtte bit (en byte) for å representere en bokstav. Det finnes også gode system for «elektroniske bøker», mest kjent er kanskje Amazons Kindle. I Norge kan man knapt skryte av at vi har kommet svært langt, og det er flere grunner til det. Imidlertid har vi prosjektet Bokhylla.no, 10 som drives av Nasjonalbiblioteket på grunnlag av en avtale med Kopinor. 11 Dette tillater dels tekster å nedlastes som filer, men for å sikre rettigheter, tillates de nyeste bøkene bare å strømmes over skjerm. 10 Jfr 11 Jfr 13

14 Yulex 2013 Dramatikere berøres også av dette. De berøres direkte av den utviklingen som skjer for film filmen vil jo gjerne bygge på et dramatisk verk. Men også ellers forandrer den tekniske utviklingen omgivelsene dramatikere arbeid i. 3 Det tradisjonelle vederlagssystemet 3.1 Hvordan lage et vederlagssystem? Ofte diskuterer vi vederlagsnivå. Noe sjeldnere diskuterer vi hvordan man skal konstruere et vederlagssystem? Hvilke kriterier skal det bygge på? Kriteriene må være valgt slik at det blir enkelt å beregne det aktuelle vederlaget. Og man vil gjerne at kriteriene velges slik at økt bruk eller utnyttelse av verket fører til et tilsvarende høyere vederlag. Vederlag for dramatikk beregnes på ulike måter. Det finnes også mange variasjoner, i dette avsnittet ser vi bare kort på fire hovedeksemepel. Noen få ord om terminologi. Når et dramatisk stykke spilles på en scene, så skjer det en fremføring for allmennheten. I avtalene brukes av og til uttrykket «oppføring», det må forstås på samme måte. Avtalen bruker også uttrykket «visning» og «visningsrett». 12 Det er sikkert lett å tolke dette som «fremføring», men i opphavsrettslig terminologi er «visning» noe annet enn «fremføring». Et verk vises når f eks et maleri henges på en vegg eller en skulptur stilles opp ved en gate. Det er unødvendig å bringe inni avtalene et opphavsrettslig uttrykk som åpenbart ikke brukes i sammen betydning som i åndsverkloven. Endelig brukes uttrykket «produsere» eller «produksjonsrett». 13 Med dette aksentueres at et teater eller en annen institusjon har fått rett til å foreta den forberedelse som er nødvendig for å fremføre verket men det synes ikke å ha annen betydning enn «fremføring». Mye kan vel tale for at ved å fjerne de unødvendige uttrykkene, ville avtalene bli lettere tilgjengelige, om enn med mindre variasjon i språket. 3.2 Fremføringsavtalen Et dramatisk verk blir gjerne skrevet for at verket skal fremføres, og den tradisjonelle fremføringen skjer på en scene, ved et teater. For å kunne fremføre et verk, må teateret ha en avtale som gir rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (åndsverkloven 2). I tillegg regner man med at fremføringsavtalen også gir rett til en begrenset eksemplarfremstilling, leseeksemplar til skuespillere, regi, scenografi, suffli osv. Dette er tradisjonelt eksemplar fremstilt på en enkel måte (ofte reprografi av originalmanuskript, nå 12 Jfr f eks protokollen pkt A og C Jfr f eks protokollen pkt A. 14

15 Dramatikeren i den digitale verden foreligger gjerne manuskriptet i maskinlesbar form, og det kan skrives ut i et hensiktsmessig format) og innbundet nokså enkelt. Den gjeldende fremføringsavtalen har en tradisjonell utforming av vederlagsklausulene. 14 Utgangspunktet er en royalty og beregnes av brutto billettinntekt (fratrukket garderobeinntekter, avgift på fribilletter og avgift til pensjonskassen). 15 «Royalty» betegner en bestemt måte å beregne vederlag på, den angis som en prosent eller andel av et annet vederlag (royaltygrunnlaget), som i dette tilfellet er brutto billettinntekter. Slik er vederlaget gjort brukssensitivt, jo flere som ser en forestilling, desto høyere vederlag til dramatikeren. Man kan lett regne seg til at en normalt oppsøkt forestilling med normale billettpriser, vil gi et beskjedent vederlag til dramatiker. Derfor har normalavtalen innført et «grunnhonorar». 16 Dette er for tiden satt til « for en vanlig oppføring». Hva som ligger i uttrykket «vanlig oppføring» fremgår ikke av protokollen. Protokollen definerer «helaftens verk». 17 Etter vanlige avtalerettslige tolkningsprinsipper vil man anta at «en vanlig oppføring» da er noe annet, ettersom de definerte termene ikke benyttes. Men det kan naturligvis også være at man har ment å vise tilbake til definisjonene. Grunnhonoraret er å regne «som forskudd på royalty». 18 Det vil si at inntil beregnet royalty utgjør kr utbetales ikke slikt vederlag. I praksis vil bare de færreste verk tjene inn så vidt høy billettinntekt at grunnhonoraret passeres og royalty faktisk kommer til utbetaling. Det betyr også at selv om vederlaget er utformet slik at det skal stige med økt bruk, vil avtalen i de fleste tilfeller fungere som en avtale om fast pris, hvor den faste prisen svarer til grunnhonoraret. Normalavtalen har også en viktig bestemmelse som begrenser retten til fremføring i tid. Den gjelder bare to år regnet fra premièredato. 19 Etter dette faller fremføringsretten bort. 20 Rettighetshaver kan da forhandle om fremføringsrettighetene med andre. Dette er med på å sikre at man kan få det fulle økonomiske utbyttet av verket. 14 Normalkontrakt som regulerer avtaler inngått fra dags dato og frem til om bruk av dramatikeres tekst i sceniske produksjoner ved teatre som er medlem av NTO (Norsk Teater- og Orkesterforening). 15 Jfr normalkontrakten pkt Normalkontrakten pkt 2, jfr protokoll av pkt B Verk for voksne med fremføringstid over 70 minutter, for barn over 60 minutter, jfr protokollen pkt A. 18 Jfr protokollen pkt A. 19 Jfr protokollen pkt C-2-A. 20 Det er gjort et unntak for de sjeldne situasjoner hvor verket ikke er utspilt ved utgangen av toårsperioden, jfr protokollen pkt C-2-B. 15

16 Yulex Dramatikk i bokform Dramatikk blir også utgitt i bokform. Etter Den norske Forleggerforenings bransjestatistikk ble det solgt eksemplar av kategorien «skuespill» i Det er derfor et beskjedent salg. Den tradisjonelle vederlagsformen for salg av bøker baserer seg på royalty, dvs omsetningsroyalty beregnet med utgangspunkt i utsalgspris som foreløpig angis av forlaget. Det gjøres tradisjonelt et fratrekk for «bindets pris», f eks 30 kr. Det resulterende er royaltygrunnlaget. Tradisjonelt er royalty 15 % for de første eksemplar, stigende til 20 % for salg utover dette. Men for verk som faller inn under Kulturrådets innkjøpsordning for ny, norsk skjønnlitteratur, betales et vederlag på 20 % royalty fra første solgte bok. 22 Dette gjelder også for dramatikk. I tillegg er det avtalte et minstevederlag. Tradisjonelt utgjør dette 1 / 3 av royalty for første opplag. 23 For bøker under Innkjøpsordningen får forfatter fullt vederlag for de innkjøpte eksemplar og 1 / 3 royalty for den del av førsteopplaget som overskrider de innkjøpte eksemplar. Vi kjenner igjen prinsippene man finner «noe» som kan indikere utnyttelsen av verket, og har valgt antall solgte eksemplar. Vederlaget relateres til et salg, og det akkumuleres et totalvederlag ved å summere vederlagene for de enkelte salg. Dette suppleres med et minstevederlag. Men det er mange variasjoner og ulike former. 24 I vår sammenheng er det imidlertid tilstrekkelig å konstatere at dramatikk i bokform ofte vil være gjenstand for innkjøp under Innkjøpsordningen. Vederlaget vil da være 20 % royalty fra første solgte eksempler, inklusive de eksemplar som går til Innkjøpsordningen. Minstevederlaget utgjør vederlag for de innkjøpte eksemplar og 1 / 3 av den overskytende del av første opplag. 3.4 Dramatikk i radio og fjernsyn Innledning Radio og fjernsyn er viktige og tradisjonelle områder for bruk av dramatikk. Norske Dramatikeres Forbund har avtaler om slik utnyttelse. Tradisjonelt inngikk man avtale om enten å utvikle et dramatisk verk for radio eller fjernsyn, eller en avtale om å utnytte et verk som allerede var ferdigstilt 21 Bransjestatistikk 2011 Bokgruppe 4.1 norsk skjønnlitteratur for voksne. Året 2011 er det siste året det foreligger statistikk fra. 22 Jfr avtale mellom Norsk kulturråd, Den norske forlegger- forening, Norsk forleggersamband og Den norske Forfatterforening om regler for statens innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur for voksne 22, 1.ledd nr Opplag er det antall eksemplar som blir fremstilt samtidig med moderne trykkemetoder, karakterisert ved utgivelse på forespørsel, er opplagsbegrepet blitt noe problematisk. 24 En oversikt og diskusjon finner man i Hans Marius Graasvold, Eirik Djønne og Jon Bing Norsk skribentrett, Universitetsforlaget, Oslo 2006:

17 Dramatikeren i den digitale verden ved avtalens undertegnelse. Utnyttelsesformen var vel kjent, variablene få fortrinnsvis var det et spørsmål om regulering av rett til å sende repriser, det ble typisk sondret mellom korttids- og langtidsrepriser. Norske Dramatikeres Forbund har en rammeavtale med Norsk rikskringkasting «vedrørende overdragelse av produksjons- og utnyttelsesrett mv fra forfatter til NRK for audiovisuelle verk på film- og fjernsynssektoren». 25 Også de andre skribentorganisasjonene har rammeavtaler med Norsk rikskringkasting, men de har egentlig en litt annen funksjon. Etter åndsverkloven 31 etableres en avtalelisens for kringkastere. Det innebærer at når Norsk rikskringkasting har inngått en avtale med en organisasjon som representerer opphavsmennene på området, kan Norsk rikskringkasting kringkaste utgitte verk uten å innhente samtykke fra opphavsmannen. Begrunnelsen er behovet for en smidig og rask mekanisme for rettighetsklarering. Dette var den første bestemmelsen om avtalelisens i norsk åndsverklov, senere har den fått følge av mange andre. I forhold til f eks skjønnlitteratur for voksne, har Norsk rikskringkasting en avtale med Den norske Forfatterforening. Ønsker Norsk rikskringkasting å kringkaste opplesning fra en roman eller novelle, kan man altså gjøre dette uten å kontakte forfatteren (utover at avtalt vederlag overføres). Denne bestemmelsen har mindre betydning for dramatiske verk. Jeg utelukker ikke at bestemmelsen kan komme til anvendelse, f eks om man ønsker å sende et skuespill utgitt i bokform. Men skuespillet må være utgitt for at bestemmelsen kommer til anvendelse, dvs at «et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen» (åndsverkloven 8). Selv om et skuespill er offentliggjort 26 ved fremføring, vil det sjeldnere være utgitt. Av denne grunn spiller åndsverkloven 31 mindre rolle. Men også selve avtalesituasjonen gjør at åndsverkloven 31 glir i bakgrunnen. Avtale om et dramatisk verk for fjernsyn eller radio blir gjerne forhandlet frem i samarbeid mellom dramatiker og kringkaster ikke uvanlig er det at man går veien om et synopsis, og ikke uvanlig er det at man avtaler en rett til å avbryte samarbeidet, f eks hvis synopsis ikke godkjennes. For dramatiske verk i radio eller fjernsyn vil altså avtalen regulere et verk som ennå ikke er ferdig utarbeidet, eller i alle fall ikke ennå offentliggjort på annen måte Norsk rikskringkasting og annen kringkasting Det foreligger en nokså omfattende avtale mellom Norske Dramatikeres Forbund og Norsk rikskringkasting. Vederlaget bygger på et regnestykke hvor et grunn- 25 Radioteater faller altså utenom rammeavtalen. 26 Jfr definisjonen i åndsverkloven 8. 17

18 Yulex 2013 beløp 27 multipliseres ned «antall bestilte minutter». 28 Dette gir et grunnhonorar (GH). Det skjer en ytterligere regulering for reprise mv. Denne vederlagsstrukturen forsøker å ta vare på prinsippet om at økt utnyttelse skal føre til økt bruk. Men mens man for fremføring i teater teller betalende tilskuere, og beregner en royalty etter dette, vil man for kringkasting betale per minutt utfra den nærliggende tanke at jo lengre spilletiden er, jo større er utnyttelsen av verket. Men bak dette spøker fastsettelsen av grunnbeløpet. Jeg er ikke kjent med hvilke argument som benyttes ved denne fastsettelsen. Men det er nærliggende å anta at antallet seere faktiske seertall om slike skulle foreligge, eller potensielle seere vil spille en rolle. Det samme vil Norsk rikskringkastings økonomi. Åndsverkloven 31 gjelder ikke bare Norsk rikskringkasting, men også andre som har «bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet». Lenge hadde Norsk rikskringkasting et monopol på kringkasting til allmennheten, men det er nå historie. I denne perioden hadde dramatikere (og andre rettighetshavere) bare en mulig motpart for kringkasting, og denne motparten var direkte underlagt Kulturdepartementet. I forhandlinger om vederlag var det nærliggende for rettighetshaverne å trekke inn kunstnerpolitiske argument. Norsk rikskringkasting vedsto seg da også et kulturpolitisk ansvar. Dermed ble vederlagene fastsatt slik at de skulle være «rimelige», selv om partene nok kunne ha ulike syn på hva et rimelig vederlag utgjorde. Etter at åndsverkloven 31 åpnet for at også andre kunne benytte avtalisensen, er det så vidt meg bekjent ingen andre kringkastere som har benyttet denne muligheten. Disse kringkasterne forhandler altså i hvert enkelt tilfelle med rettighetshaverne, og det er ikke noen rammeavtale som regulerer vederlaget. I en viss utstrekning vil avtalen inngås med et produksjonsselskap som så i sin tur inngår avtale med kringkasteren. Rammeavtalen pkt 3.2 angir den rett Norsk rikskringkasting erverver til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Hvilke former for tilgjengeliggjøring som Norsk rikskringkasting erverver, skal i hvert enkelt tilfelle avtales med forfatteren. Etter rammeavtalen pkt 3.2, avsnitt reguleres også utnyttelse i digitale media: «NRK kan kringkaste hele eller deler av verket i fjernsynssendinger og formidle verket via andre teknologiske plattformer, herunder Internett, bredbånd, mobiltelefoni. NRK kan etter avtale gjøre hele eller deler av verket tilgjengelig for allmennheten i andre formater og/eller gjennom andre distribusjonsformer enn 27 Det er i og for seg unødvendig å ha valgt en betegnelse som svarer til ett av de sentrale begrepene i folketrygden, men noen praktiske problemer skaper dette knapt. 28 Rammeavtalen av pkt 3.3 (satsene er regulert per ). 18

19 Dramatikeren i den digitale verden nevnt i forrige avsnitt. Til slike formater/distribusjonsformer hører for eksempel eksemplarfremstilling og salg av video, DVD og POD (publishing on demand). NRK kan etter avtale også gjøre hele eller deler av verket tilgjengelig for brukere på individuelt bestemt sted og tidspunkt (som on demand-tjeneste) i nærmere fastsatt tidsrom på teknologiske plattformer så som men ikke begrenset til Internett, bredbånd og mobil.» Bestemmelsen innledes med at Norsk rikskringkasting «kan» utnytte verket i disse formene. Det må leses i sammenheng med rammeavtalen pkt 3.2, 2.ledd, hvor det som nevnt overfor fremgår at partene kan «avtale nærmere hvilke former» for tilgjengeliggjøring som avtalen skal omfatte. Slik jeg tolker rammeavtalen, må det altså en eksplisitt tilleggsavtale med dramatikeren for å utløse disse rettighetene. Etter rammeavtalen pkt 3.2, 3.ledd kan verket formidles på andre «teknologiske plattformer» enn tradisjonelt fjernsyn. Som eksempel nevner «internett, bredbånd, mobiltelefoni». Det kan vel diskuteres om alle disse tre er «plattformer», i alle fall er det ingen motsetning mellom «internett» og «bredbånd». Etter rammeavtalen pkt 3.2, 4.ledd kan Norsk rikskringkasting gjøre etter særskilt avtale verket tilgjengelig i «andre formater» eller ved «andre distribusjonsformer» enn nevnt i pkt 3.2, 3.ledd. Som eksempel nevnes eksemplarfremstilling og salg av kompaktplater («video, DVD») og formidling ved «POD (publishing on demand)». Det siste er ikke helt klart, «podcasting» er en form for formidling som bygger på overføring av en fil til bruker. Det er derfor ikke noe eksempel på salg av en løsøregjenstand, som f eks kompaktplate, men en ren formidling av en digital fil over nettet. Muligens har avtalen lagt til grunn en annen forståelse, men noen kjente former for publisering på forespørsel av kringkastingsprogrammer kjenner jeg ikke til. Endelig kan Norsk rikskringkasting etter rammeavtalen pkt 3.2, 5.ledd gjøre «hele eller deler av verket tilgjengelig for brukere på individuelt bestemt sted og tidspunkt (som on demand-tjeneste) i nærmere fastsatt tidsrom på teknologiske plattformer så som men ikke begrenset til Internett, bredbånd og mobil». Dette omtales gjerne som interaktive tjenester. Denne utbyggingen av de tjenester som avtalen kan omfatter, viser tydelig at avtalen omfatter mer enn vanlig kringkasting. Kringkasting slik det er definert i kringkastingsloven29 1, 1.ledd litra a: «Kringkasting: utsending av tale, musikk og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten» 29 Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (1992:127). 19

20 Yulex 2013 Kringkastingsbegrepet har lenge stått under press av den teknologiske utviklingen, og det kan vel være at grensen mot tjenester som ikke skal regnes for kringkasting, ikke er helt klar etter loven. I vår sammenheng spiller det liten rolle. Etter rammeavtalen pkt 3.2, 6.ledd kan Norsk rikskringkasting overdra rettigheter etter pkt 3.2 til «tredjemann i Norge og i utlandet». Jfr også rammeavtalen pkt 3.5 som gjelder overdragelse av «kringkastingsrett mv». Denne siste overdragelsesretten gjelder for «kringkasting eller på andre medieplattformer i Norge og utlandet». Imidlertid forutsetter rammeavtalen at det er inngått særskilt avtale med dramatikeren om hvilke former for tilgjengeliggjøring som overdras. 30 Bestemmelsen innfører også en vederlagsmodell. Hvis Norsk rikskringkasting mottar særskilt vederlag for en overdragelse etter rammeavtalen pkt 3.4, har dramatiker sammen med de øvrige rettighetshaverne rett til 50 % av nettovederlaget. 31 Denne rettighetshaverandelen fordeles forholdsmessig i forhold til det opprinnelige vederlaget, dramatikerens andel svarer til andelen av det opprinnelige vederlaget. Det er lett å hefte seg ved utformingen av denne bestemmelsen, f eks at dramatiker ikke har innflytelse på det vederlag Norsk rikskringkasting forhandler seg frem til. Men man må ha i bakhodet at det forutsetter særskilt avtale med dramatikeren, som må sørge for å utnytte sin avtaleposisjon. Som nevnt har Norske dramatikeres forbund en rammeavtale med Norske film- og tv-produsenters forening (NFTVPF) av Avtalen er i større grad tilpasset den fremgangsmåte som gjerne følges når et manuskript utvikles, bl a ved at man både har med «forfatter» og «manusforfatter». Forfatter overdrar en «produksjonsrett» til produsenten, jfr rammeavtalen pkt 4.3. I tillegg overdras det som kalles «visningsrett» og som omfatter «eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring», rammeavtalens pkt 4.4. Tilgjengeliggjøring omfatter «vising» 33 etter avtale med en kringkaster eller formidling fra «øvrige tekniske plattformer kringkasteren benytter, herunder ved uendret streaming av Verket, vising på Internett etter tilsvarende nett». Det er i rammeavtalen forutsatt at annen utnyttelse kan være aktuelt, og rammeavtalen pkt 4.6 nevner spesielt som eksempel salg som videogram. Litt upresist nevner man samtidig «visning på pay-tv eller mobiltelefon mv.» Jfr ovenfor, rammeavtalen pkt 3.2, 1.ledd. 31 Nettovederlaget utgjør Norsk rikskringkastings bruttoinntekt ved overdragelsen minus 30 % til dekning av omkostninger. 32 Avtalen er justert Som nevnt ovenfor menes her det som i åndsverkloven kalles fremføring. 34 Avtalen viser til Lov om film og videogram (1987:21) som definerer i 1, 3.ledd: «eit elektronisk signal for lagring og attgiving av levande bilete som er skrive inn på eit medium eller ein infor- 20

Rammeavtale. mellom. Norske Dramatikeres Forbund (NDF) på vegne av

Rammeavtale. mellom. Norske Dramatikeres Forbund (NDF) på vegne av Rammeavtale mellom Norske Dramatikeres Forbund (NDF) på vegne av Den Norske Forfatterforening Norske Barne og Ungdomsbokforfattere Norske Dramatikeres Forbund og Norske film og tv produsenters forening

Detaljer

Overenskomst for perioden 1. mai 1998-31. desember 2000. mellom. Norsk Teater- og Orkesterforening på den ene side

Overenskomst for perioden 1. mai 1998-31. desember 2000. mellom. Norsk Teater- og Orkesterforening på den ene side Overenskomst for perioden 1. mai 1998-31. desember 2000 mellom Norsk Teater- og Orkesterforening på den ene side og Norske Dramatikeres Forbund på den annen side vedrørende de generelle bestemmelser som

Detaljer

OVERENSKOMST. mellom. Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) Norske Dramatikeres Forbund (NDF)

OVERENSKOMST. mellom. Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) Norske Dramatikeres Forbund (NDF) OVERENSKOMST mellom Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Overenskomsten hjemler de generelle bestemmelser som skal gjelde i kontraktsforhold mellom teater og dramatiker.

Detaljer

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN 1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Opphavsmannens beføyelser

Opphavsmannens beføyelser Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme

Detaljer

Avtale. mellom. Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Den norske Forfatterforening (DnF) Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)

Avtale. mellom. Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Den norske Forfatterforening (DnF) Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) Avtale mellom Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Den norske Forfatterforening (DnF) Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) og Norske film- og tv-produsenters forening (NFTVPF) om regulering av rettigheter

Detaljer

- avtale nr. 101 Internett. DnF og NBU Radio, Fjernsyn og

- avtale nr. 101 Internett. DnF og NBU Radio, Fjernsyn og - avtale nr. 101 Internett DnF og NBU Radio, Fjernsyn og 2 101 1 Avtalens omfang 1.1 Denne avtalen regulerer vilkårene for Norsk rikskringkastings (NRK) bruk av verk skapt av medlemmer av Den norske Forfatterforening

Detaljer

- avtale nr. 113 Norske Dramatikeres Forbund Fjernsyn RAMMEAVTALE

- avtale nr. 113 Norske Dramatikeres Forbund Fjernsyn RAMMEAVTALE RAMMEAVTALE Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Rådhusgata 7 Postboks 579 Sentrum 0105 Oslo og Norsk Rikskringkasting AS (NRK) Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1 0340 Oslo har inngått denne rammeavtale vedrørende

Detaljer

NORMALKONTRAKT. for oversettelser

NORMALKONTRAKT. for oversettelser NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening

Detaljer

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Prinsipp og regler for bruk av bilder Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Opphavsrett Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tids- begrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY

Detaljer

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

Innledning og hovedsynspunkter

Innledning og hovedsynspunkter Kulturdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Sendt til: postmottak@kud.dep.no Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

OPPHAVSRETT HØST 2010

OPPHAVSRETT HØST 2010 OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart

Detaljer

Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget

Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing Norsk skribentrett Universitetsforlaget Innhold Forord 7 Kapittel 1 Forlagsavtalen i fugleperspektiv 15 1.1 Forlagsavtalens rettslige grunnlag 15 1.1.1 Opprinnelsen

Detaljer

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget

Detaljer

NORSK RIKSKRINGKASTING AS 102 RADIO OG FJERNSYN 1 A V T A L E R AVTALE. mellom. NORSK RIKSKRINGKASTING AS (nedenfor kalt NRK)

NORSK RIKSKRINGKASTING AS 102 RADIO OG FJERNSYN 1 A V T A L E R AVTALE. mellom. NORSK RIKSKRINGKASTING AS (nedenfor kalt NRK) NORSK RIKSKRINGKASTING AS 102 RADIO OG FJERNSYN 1 AVTALE mellom NORSK RIKSKRINGKASTING AS (nedenfor kalt NRK) og NORSK OVERSETTERFORENING (nedenfor kalt NO) om bruk av oversatt prosa og lyrikk. TIDLIGERE

Detaljer

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening og NOPA

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK)

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) V2000-133 09.11.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) Sammendrag: Konkurransetilsynet har

Detaljer

Opphavsrett og digitale utfordringer

Opphavsrett og digitale utfordringer Opphavsrett og digitale utfordringer Constance Ursin, Kulturdepartementet Revisjon av åndsverkloven Loven er fra 1961 endret flere ganger Men ikke helhetlig revisjon flikking Språk og oppbygning skal vurderes

Detaljer

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett

Detaljer

Avtale om bruk av filmverk i skolene og SFO. Inngått mellom...(kommune/fylkeskommune) Org. nr.....(adresse) (heretter benevnt Kommunen)

Avtale om bruk av filmverk i skolene og SFO. Inngått mellom...(kommune/fylkeskommune) Org. nr.....(adresse) (heretter benevnt Kommunen) Avtale om bruk av filmverk i skolene og SFO Inngått mellom..(kommune/fylkeskommune) Org. nr.....(adresse) (heretter benevnt Kommunen) og Org. nr. 891749902 Rådhusgata 20, 0151 Oslo (heretter benevnt MPLC)

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER

TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord 23. mars 2012 Lars G. Norheim Advokat, dr. juris Oversikt I INNLEDNING II TOLKING III LEMPING IV BETYDNING FOR KONTRAKTSUTFORMINGEN

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

NORMALKONTRAKT SKJØNNLITTERATUR

NORMALKONTRAKT SKJØNNLITTERATUR NORMALKONTRAKT SKJØNNLITTERATUR for følgende verk: [Tittel] A. Første utgave utgis i et opplag på...eksemplarer. Av dette er. frieksemplarer. B. Forfatterens royalty er:.. % C. Forfatterens forskudd (minstehonorar)

Detaljer

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer:

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer: FORLAGSAVTALE MELLOM (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: OG (heretter kalt Forlaget) Forlagets adresse og organisasjonsnummer: GramArt 2005 1 Denne standardavtalen

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling

Detaljer

Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon

Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon Bilag 1 Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon Avtale om engasjement mellom Navn: Adr.: Personnr.:

Detaljer

Om opphavsrett og avtaler sentrale ord og begreper

Om opphavsrett og avtaler sentrale ord og begreper Om opphavsrett og avtaler sentrale ord og begreper Dette er en oppsummering og avklaring av vanlige spørsmål/problemstillinger i kontraktssaker og avtaleterminologi. VERKSHØYDE En forfatter produserer

Detaljer

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren og. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren og. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE mellom Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Bilag 1 STANDARDKONTRAKT UTARBEIDET AV NORSK FILMFORBUND OG NORSKE FILM- OG TV- PRODUSENTERS FORENING

Bilag 1 STANDARDKONTRAKT UTARBEIDET AV NORSK FILMFORBUND OG NORSKE FILM- OG TV- PRODUSENTERS FORENING Bilag 1 STANDARDKONTRAKT UTARBEIDET AV NORSK FILMFORBUND OG NORSKE FILM- OG TV- PRODUSENTERS FORENING FOR ENGASJEMENT I ENKELTSTÅENDE SPILLEFILMPRODUKSJON Avtale om engasjement mellom Navn: Adr.: Personnr.:

Detaljer

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33. V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Lov og rett på Internett for slektsforskere

Lov og rett på Internett for slektsforskere Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens

Detaljer

IPTV og beskyttelse av rettigheter

IPTV og beskyttelse av rettigheter IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket

Detaljer

AVTALE OM ENGASJEMENT Mellom. Navn: Adr.: Personnr.: Skattekommune: Kontonr.: heretter kalt Medarbeideren. Navn/Selskap: Org.nr.: Adr.

AVTALE OM ENGASJEMENT Mellom. Navn: Adr.: Personnr.: Skattekommune: Kontonr.: heretter kalt Medarbeideren. Navn/Selskap: Org.nr.: Adr. AVTALE OM ENGASJEMENT Mellom Navn: Adr.: Personnr.: Skattekommune: Kontonr.: heretter kalt Medarbeideren og Navn/Selskap: Org.nr.: Adr.: heretter kalt Produsenten i tilknytning til produksjonen av Filmens/produksjonens

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Constance Ursin, Kulturdepartementet Bakgrunn Royal Norwegian Ministry of Culture Åndsverkloven (lov om opphavsrett) skal revideres: helhetlig revisjon

Detaljer

En liten rød bok om opphavsretten

En liten rød bok om opphavsretten Dette skal du vite ved bestilling av et fotografisk arbeid En liten rød bok om opphavsretten Fotografiet er beskyttet i åndsverkloven Unngå problemer, gjør skriftlig avtale! Definisjoner Fotografiet er

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken.

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken. V1999-82 25.11.99 Konkurranseloven 3-9 - Norsk kulturråd, Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Faglitterær Forfatter-

Detaljer

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Mål KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. HOVEDOMRÅDE: REDAKSJONELT ARBEID [...] Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 27.01.2011 Saksnummer: 11-46 Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet Arbeidsutvalget har behandlet de to vedtaksforslagene

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Rammeavtale. mellom. Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo

Rammeavtale. mellom. Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo Rammeavtale Norsk lyd blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo Norsk Skuespillerforbund (heretter kalt NSF) Welhavens gate 1 0166 Oslo 1. Avtalens formål

Detaljer

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov Kulturdepartementet Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.:13/53 Oslo 14.03.13 Høring boklov Vi viser til departementets brev av 31. januar 2013. (NBU) støtter forslaget om en boklov i Norge. Vi tror at

Detaljer

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd.

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd. V1999-84 03.12.99 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf 3-1 første ledd for avtaler mellom Den norske Forleggerforening og henholdsvis Norske Barne- og ungdoms-bok-forfattere og Norsk faglitterær

Detaljer

NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER

NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER Mellom og....... (oversetter).... (forlag) er det inngått kontrakt om oversettelse av verket..... (forfatter og tittel) fra....... til... Oversettelsen skal basere seg

Detaljer

FORSLAG OM ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN: HØRINGSSVAR FRA RIKSTV AS

FORSLAG OM ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN: HØRINGSSVAR FRA RIKSTV AS Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oversendes kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 11. september 2014 Deres ref: 14/3035 SFA:MK FORSLAG OM ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN: HØRINGSSVAR FRA

Detaljer

Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning. Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad,

Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning. Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad, Søkemotorer på Internett i opphavsrettslig belysning Bing-konferansen 2015 Professor Ole-Andreas Rognstad, Søkemotorer og opphavsrett Overordnet: Svært kompleks regulering selv om grunnspørsmålet er enkelt:

Detaljer

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som

Detaljer

Film i undervisningen om rettigheter

Film i undervisningen om rettigheter Film i undervisningen om rettigheter Dette er kun en uformell drøfting fra Damaris Norge, og vi fraskriver oss ethvert ansvar for eventuelle feiltolkinger av de aktuelle lovbestemmelser som omtales. Siden

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere Norske Barne- og Ungdomsforfattere Att: Kari Sverdrup Postboks 261 Sentrum 0103 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 01.11.04 200304847-/ANH Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske

Detaljer

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Professor dr. juris Jon Bing Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Letefasen Letefasen: opphavsrettslige spørsmål Er den midlertidige lagringen omfattet av opphavsretten?

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani Samarbeidskontrakt mellom scenekunstkompani og institusjon Utarbeidet i et samarbeid mellom Norsk skuespillerforbund, Danse- og teatersentrum og Norsk teater- og orkesterforening 1 1 AVTALENS PARTNERE

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

BLOGG OG SPRÅKUNDERVISNING

BLOGG OG SPRÅKUNDERVISNING BLOGG OG SPRÅKUNDERVISNING Louise Mifsud Høst 2013 Oversikt Blogg og LK06 Digital dømmekraft: Opphavsrett Hva er en blogg? Forskning om blogg i undervisning Praktisk Sett up blogg Noen ideer om bruk av

Detaljer

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1.Formål Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder. 2.Definisjoner

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne.

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo V/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein Sendt på e-post til postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo, 1. oktober 2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

Detaljer

R E G I A V T A L E. for spillefilm

R E G I A V T A L E. for spillefilm R E G I A V T A L E for spillefilm mellom a) Regissør navn, adresse, personnummer og/eller organisasjonsnummer, heretter kalt Regissøren og b) Filmprodusent navn, foretaksnavn, forretningsadresse og organisasjonsnummer,

Detaljer

Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter. Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA. Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved.

Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter. Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA. Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved. Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved. 1 Teknologisk utvikling Copyright 2014 Foyen All Rights

Detaljer

Prisen for den enkelte bok fastsettes av DnB/CB/BEB/Damm.

Prisen for den enkelte bok fastsettes av DnB/CB/BEB/Damm. AVTALE OM UTGIVELSE AV SKJØNNLITTERÆRE VERK I BOKKLUBB AVTALE OM UTGIVELSE AV SKJØNNLITTERÆRE VERK I BOKKLUBB mellom Den norske Forfatterforening (DnF) og De Norske Bokklubbene A/S, Cappelens bokklubber,

Detaljer

Prosjektplan: Phonofile i bibliotek Del 2; Videreføring

Prosjektplan: Phonofile i bibliotek Del 2; Videreføring 0. januar 2000 Postadresse: Pb. 5949 Majorstua 0308 Oslo, Norway Besøksadresse: Meltzers gate 9 Tlf: +47 2296 1336 Fax: +47 22961331 e-mail: erik.brataas@phonofile.com Prosjektplan: Phonofile i bibliotek

Detaljer

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122)

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Søknadssum: 126000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06. Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.2015) 1 Formål mv. 1.1 Formål Norske Scenografer

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv

Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv Vederlagsretten i avl. 45b i et EU- rettslig perspektiv CAND. JUR. CHRISTINA INGRID STROBEL «TO PAY, OR NOT TO PAY FOR THE PROVISION OF MUSIC IN BUSINESS PREMISES?» Informasjon Presentasjonene er basert

Detaljer

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening V1998-04 19.01.98 Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening Sammendrag: Norsk Musikkforleggerforening

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law)

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law) Ytringer på Internettet Orginær ytring Utvelgelse Opplasting Tjernermaskin Nettsted Mellomlagring Tjernermaskin Internettet Sluttbruker Aktørene Originær ytrer Redaktør, arbeidsgiver, foretak mv Teknisk

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

offentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig

offentleglova eller annen lovgivning som gir allmennheten rett til innsyn i offentlig Norsk lisens for offentlige data (NLOD) Lisensavtalens innledning Denne lisensen gir deg rett til å kopiere, bruke og tilgjengeliggjøre informasjon gitt at du navngir bidragsyterne og oppfyller de vilkår

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Tolkning Kulturtesten:

Tolkning Kulturtesten: Tolkning Kulturtesten: Fra forskriften: Søknaden må gjelde et kulturprodukt. En audiovisuell produksjon er et kulturprodukt når den oppfyller minst tre av følgende kriterier: 1. Manuskript eller litterært

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Rammeavtale mellom Den norske Forleggerforening og Norske Billedkunstnere (NBK) og GRAFILL (Norske grafiske designere og illustratører) RAMMEAVTALE

Rammeavtale mellom Den norske Forleggerforening og Norske Billedkunstnere (NBK) og GRAFILL (Norske grafiske designere og illustratører) RAMMEAVTALE RAMMEAVTALE Mellom Den norske Forleggerforening (DnF) og Norske Billedkunstnere (NBK) og GRAFILL (Norske grafiske designere og illustratører) 14.01.99 Kapittel I. Formål og omfang 1. Denne avtalen regulerer

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Opphavsrettsavtaler mellom Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjoner eller arbeidsgivermotparter

Opphavsrettsavtaler mellom Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjoner eller arbeidsgivermotparter Opphavsrettsavtaler mellom Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjoner eller arbeidsgivermotparter Nedenfor er en oversikt over tariffavtalenes bestemmelser om opphavsrett. Avtalen mellom NJ og MBLs

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer