TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Vinterbro barnehage BARNEHAGE

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Vinterbro barnehage BARNEHAGE 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen Vurdering av de viktigste tiltakene i 2014 for å bedre kvaliteten Barn Antall barn Timer til spesialpedagogsik hjelp Barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk Personalet Personalets utdanning Barnehagelærerutdanning deltid i Barne- og ungdomsarbeiderutdanning i Videreutdanning av personalet i Strategisk plan for barnehager og skoler Tiltak 5.0 Sykefravær blant de ansatte System for oppfølging 6.1 Ståstedsanalyse 7.0 Fysiske forhold Fysiske forhold ute Fysiske forhold inne Vurdering av fysiske forhold

3 1.0 Innledning 1.1 Barnehagens visjon Barnehagen har deltatt i et prosjekt sammen med Ås skolene kalt OUR. Dette prosjektet har gått over 3 år og innebærer bla. at barnehagens personale utarbeider både en visjon og noen kjerneverdier som skal prege barnehagens innhold. Resultatet for Vinterbro barnehage ble som følger: «Vinterbro Barnehage har et helhetssyn på barn. Vi ser barns utvikling som et dynamisk og tett samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barna er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Vi ser på hvert enkelt barn, som et barn med mange muligheter. Learning by doing la barna forske selv - dermed kan vi bygge selvtillit hos barna. Barna er små forskere som har en trang til å finne svar på spørsmålene de stiller. Nysgjerrige, engasjerte, støttende, lyttende voksne følger opp barnas ideer. Dermed tilgodeser vi barnas behov for gode opplevelser i samspill med andre barn. Mange forskjellige aktiviteter med stor variasjon preger hverdagen. Barn får komme medinnspill og barns medvirkning er dermed med på å bestemme innhold og form av forskjellige aktivitetene. Tilrettelagte omgivelser ute som inne gjør at vi kan skape et utfordrende miljø begge steder. Barnehagen har et godt utemiljø og vi inspirerer barna ved å ta dem med på turer og opplevelser som kan gi nye idéer. Selvstendige barn med god selvfølelse er et av målene. Ved å gi barna oppgaver i forhold til alder og modning, får alle barn oppleve mestring. Vi vektlegger frileken da det er i møtet med andre barn/voksne du lærer deg selv og andre å kjenne. Barna tilegner seg her sosiale ferdigheter/ kompetanser. Barna vet hvordan man behandler andre på en god måte, og klarer å løse konflikter selv. De er nysgjerrige og opplever glede ved å lære. Vi ser barnehagen som en helhet. Gode relasjoner til foreldre, kollegaer, barna og en åpen og fordomsfri kommunikasjon er en forutsetning for å kunne jobbe mot visjonen vår. Via informasjonsskriv, foreldremøter/-samtaler og daglig dialog får foresatte den nødvendige informasjon. Kreative, lekende, engasjerte ansatte som er i stand til å se alle barna er viktig i hverdagen vår. Barnehagen har et stabilt og kvalifisert personale som legger vekt på å utnytte de ressurser som finnes blant de ansatte. Vi har en åpen og engasjert kommunikasjon, hvor man snakker til/motiverer hverandre på en hyggelig måte som likeverdige. Ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og assistentmøter, med styrer til stede, er preget av en åpen kommunikasjon og konstruktiv kritikk. Når mennesker er i utvikling endres også barnehagen som organisasjon og ingen dag er lik. Derfor er barnehagen i konstant utvikling. Personalet er åpne for nye ting og er innstilt på å inngå kompromisser for å finne gode løsninger for barnehagens utvikling. En god styrer som, utover å være synlig for barna, de ansatte og foreldre, også er i stand til å være pådriver i denne prosessen er alfa og omega.» «Vinterbro barnehage er et godt sted å være for barn og voksne!» Kjerneverdiene er som følger: Vi møter hverandre med respekt Vi ser alle som likeverdige Alle føler at de blir sett Vi viser engasjement Ut fra visjonen og kjerneverdiene er det utarbeidet en handlingsplan med ulike tiltak som skal iverksettes i årene fremover. Tiltakene er laget innen områdene kommunikasjon, sosial kompetanse og kreativt læringsmiljø ute. 3

4 Pedagogisk plattform for barnehagen i Ås: Småforskerne i Ås kan, vil og våger et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering, og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. Barne- og læringssyn Læringsmiljø BARN Kan, vil og våger Barnegruppen Ped. dokumentasjon 4

5 1.2 Konklusjon Sammendrag av alle vurderinger og konklusjoner gjort i tilstandsrapporten. Her skal dere gjøre styrers vurdering av «tingenes tilstand». Barnehagen er i god utvikling personalmessig, faglig og organisatorisk. Personalet har blitt flinkere til å se barnehagen som helhet og tilby hjelp og samarbeid i større grad enn før på tvers av avdelingene. Flere fellesarrangement har også blitt et resultat av dette og evalueringene av disse er så positive at vi stadig innfører nye arenaer for felles opplevelser og aktiviteter for hele barnehagen. Faglig er vi godt i gang med arbeidet rundt pedagogisk dokumentasjon, et arbeid vi vil fortsette å videreutvikle i I den sammenheng bør imidlertid barnehagens tekniske utstyr oppdateres og oppgraderes slik at arbeidet med f.eks. pedagogisk dokumentasjon blir enklere og mindre tidkrevende. Høsten 2014 har vi ellers jobbet en del med våre internkontrollrutiner samt vår beredskap ved evt. kriser i barnehagen. Dette påbegynte arbeidet videreføres i Evt. organisatoriske utfordringer har primært oppstått ved fravær i personalgruppen. Utfordringene har da vært å anskaffe nok folk til å dekke fraværet og fordele voksenresursene etter beste evne til barnas beste. De største utfordringene i slike situasjoner har i 2014 vært gjennomføring av interne møter og deltakelsen på ulike kompetansehevingstiltak, ivaretakelsen av sikkerheten samt oppfølgingen av barna med særskilte behov. Manglende interne møter har fratatt personalet muligheten til å planlegge og evaluere prosjekter og aktiviteter for og med barna. De har heller ikke fått muligheten til jevnlig refleksjon over - eller videreutvikling av - sin pedagogiske praksis. Ved fravær i personalgruppen har de også måttet melde avbud til kurs og andre kompetansehevingstiltak i regi av kommunen. Etter at systemet for tildelingen av ekstraressurser til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp ble omgjort i august 2014, fikk barnehagen mindre penger samt at vi mistet muligheten til å forvalte midlene til tiltak vi syntes var gjennomførbare i vår barnehage. Vi opplevde f.eks. at vi fikk tildelt lønnsmidler for kun 15 timer i uken på et multifunksjonhemmet barn som trengte hjelp til absolutt alt i løpet av hele barnehagedagen. Pga. barnets store hjelpebehov og faren for dette barnets liv og helse, valgte vi å bruke våre vikarmidler til å dekke opp en støtteassistentstilling i 100 % til dette barnet. Konsekvens av denne avgjørelsen ble reduksjon av personaltettheten på andre avdelinger. I tillegg fikk vi store utfordringer med å gjennomføre timene ovenfor andre barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Mange ansatte opplevde også at de kom til kort ift. opplegg og oppfølging av de øvrige barna i barnehagen, en merbelastning som påvirket både trivsel, mestringsfølelsen og gleden ved barnehagejobben. 5

6 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen 1. Utarbeide et funksjonelt Internkontrollsystem og ta dette i bruk 2. Revidering av visjon og kjerneverdier 3. Videreutvikle arbeidet med prosjekt, refleksjon og pedagogisk dokumentasjon 4. Jobbe med språk og språkmiljø 5. Tett oppfølging av fravær Vurdering av de viktigste tiltakene i 2014 for å bedre kvaliteten Tiltak Hvordan gikk det i 2014? 1. Tett oppfølging av sykefraværet Pga. høyt sykefravær ansatte vi to ekstra personer på topp fra august Dette var medvirkende årsak til en markant nedgang i sykefraværet, men også til et stort budsjettunderskudd ved årsslutt pga. økte lønnskostnader og mindre inntekter i refusjon. Konsekvensen ble at vi 1. januar 2014 avviklet en av disse stillingene i håp om å få et mer balansert budsjettresultat. Vi fortsatte imidlertid med tett oppfølging av ansatte med sykefravær, og greide å holde samlet sykefraværsprosent på 8,25 ved årsslutt. 2. Tett oppfølging og veiledning av enkelte medarbeidere Styrer har prioritet mye tid på oppfølging av flere ansatte ift. sykefravær og ift. utførsel av jobb. Hun har omrokert på personalet og satt sammen nye og velfungerende team på de ulike avdelingene. Nye teamsammensetninger virker positivt på stabilitet, kvalitet og samarbeid på enkeltavdelinger og i barnehagen som helhet. Tett oppfølging av enkeltpersoner har for noen medført positiv utvikling i yrkesutøvelsen mens andre har valgt å 6

7 slutte i denne barnehagen og heller søke nye utfordringer. 3. Implementering av OUR - arbeidet Visjonen lever i barnehagen sammen med den pedagogiske plattformen, men trenger en evaluering og en revidering i løpet av 2015/ Pedagogisk dokumentasjon og refleksjonsarbeid Dette har vært en hovedsatsing i 2014 og preget nesten alle personalmøter og planleggingsdager. Vi har fortsatt et stort forbedringspotensial innen disse områdene og vil fortsette å videreutvikle dette arbeidet i Bla. ønsker vi å utarbeide egne verktøy for prosjekt -/ refleksjons arbeid og pedagogisk dokumentasjon som alle avdelinger skal prøve ut. Vi trenger også en oppgradering av vårt digitale utstyr slik at det er mulig å gjennomføre pedagogisk dokumentasjon på en god og effektiv måte. 2.0 Barn 2.1 Antall barn Antall barn i barnehagen per Født 2008 Født 2009 Født 2010 Født 2011 Født 2012 Født 2013 Tallet på barn med fulltidsplass Tallet på barn med 50% plass Hvordan barna er organisert Vi er en 5-avdelingsbarnehage men har av praktiske årsaker mht. byggets utforming valgt å dele barna inn i 4 aldersinndelte avdelinger. Antall barn har da vært fordelt på følgende måte: Fantasia (1-2år): 21 barn og 6 voksne i grunnbemanningen Barkus (2-3 år): 24 barn og 6 voksne i grunnbemanningen Konglius (3-4 år):25 barn og 4 voksne i grunnbemanningen Kornelius (4-5 år): 26 barn og 4 voksne i grunnbemanningen + 1,5 stilling som støtteassistent. I 2014 har sistnevnte avdeling bestått av 26 skolestartere hvor 5 av barna har hatt vedtak om Født

8 spesialpedagogisk hjelp. Et av barna er multifunksjonshemmet og har trengt hjelp til alt i alle situasjoner. Vi fikk midler fra PPS til å dekke støtteassistent i 15 timer uka til dette barnet jf. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Pga. barnets diagnoser og store hjelpebehov valgte styrer i samråd med barnehagens pedagoger å ansette en støtteassistent i 100% til dette barnet og finansiere de resterende 25 timene pr uke fra eget budsjett, men da på bekostning av vikarer til de øvrige avdelingene. Kommentar til organiseringen Vi synes denne 4 delingen fungerer bra selv om barnegruppene blir store pr. avdeling. For å kunne se hvert barn godt nok i løpet av en barnehagedag har vi derfor organisert barna i mindre grupper, spesielt i barnehagens kjernetid. Opprettholdelsen av disse smågruppene forutsetter et stabilt personale med lite fravær. Personalet er blitt flinke til å se barnehagen som helhet og låner bort og fordeler sine ansatte etter beste evne til barnas beste. De strekker seg så langt de kan for å gi barna med vedtak om spesialpedagogisk hjelp de timene de har krav på samt finne gode løsninger for de øvrige barna i barnehagen. Ved sykdom o.l. blir de ansatte imidlertid satt på store prøver når det gjelder å se og ivareta hvert enkelt barn og ivareta sikkerheten i barnehagen, noe som igjen medfører store fysiske og psykiske belastninger. I perioder med mye fravær prioriterer de ansatte tilstedeværelse med barna på bekostning interne møter og faglige utviklingstiltak. Dermed mister de muligheten for å planlegge prosjekter og aktiviteter med barna. De mister også muligheten til evaluering og refleksjon over den pedagogiske praksisen i barnehagen og den voksnes relasjon til barna. Manglende kompetansehevingstiltak medfører lite faglig utvikling blant de ansatte og til dels stagnasjon i videreutviklingen av vår pedagogiske praksis. 2.2 Timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Indikator Prosentvis antall barn som får timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagebarn (prosent av antall barn i barnehagen) 3% 5,76% 2.3 Barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk Indikator og nøkkeltall Antall barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk? Antall ulike språk?

9 Beskriv tiltak barnehagen har for å bedre språkutviklingen blant minoritetsspråklige barn. Personalet benevner og betegner ord og hendelser kontinuerlig. Barna deles i mindre grupper i kjernetid. I flere av gruppene benytter personalet Snakkepakken som verktøy for å styrke barnas språkutvikling. I tillegg brukes konkreter for å visualisere og støtte det muntlige språket i de aller fleste situasjonene. Mange avdelinger benytter seg også av dagstavler som visualiserer dagen rutiner og aktiviteter for barna. Har vi personal som har samme morsmål som noen av de minoritetsspråklige barna, brukes disse aktivt som språklig støtte for disse barna og i foreldresamarbeidet. 3. Personalet 3.1 Personalets utdanning Antall årsverk totalt i barnehagen 22,6 Antall årsverk med pedagogisk ledere som barnehagen skal ha, jmf norm for pedagogisk bemanning Antall årsverk med godkjent barnehagelærerutdanning 9 Antall årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet som 0 barnehagelærer Antall årsverk med annen 3-årig pedagogisk utdanning 0 Antall årsverk med fagutdanning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget 6 10 Kommentarer til personalets utdanning Flere av våre assistenter har fagbrev i barne og ungdomsarbeiderfaget og flere andre har et ønske om å gjøre det samme i nær framtid. Vi har i tillegg tre som tar deltidsutdanning for å bli barnehagelærere. Jeg opplever at de ansatte er genuint interessert i å jobbe i barnehagen og er dermed også interessert i å få økt sin kompetanse på fagfeltet. Ansatte som vurderer relevant utdanning oppmuntres til å søke. Ved studiestart legger barnehagen så godt som mulig til rette for at jobb og studier kan kombineres. 3.2 Barnehagelærerutdanning deltid i 2014 Antall assistenter som fullførte barnehagelærerutdanning i Antall assistenter som var i gang med barnehagelærerutdanning i Antall med annen pedagogisk utdanning som fullførte videreutdanning i barnehagepedagogikk i Antall med annen pedagogisk utdanning som var i gang med videreutdanning for å bli barnehagelærere i

10 3.3 Barne- og ungdomsarbeiderutdanning i 2014 Antall assistenter som fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget Antall assistenter som var i gang med barne- og ungdomsarbeiderfaget i Kommentarer til pågående/ fullført utdanning 3.4 Videreutdanning av personalet i 2014 Sett inn antall som har gjennomført/ gjennomfører videreutdanning i din barnehage. Ingen Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Type videreutdanning/fag Kommentarer til videreutdanning En av våre pedagoger ønsket å ta videreutdanningen i Reggio Emilia pedagogikken, men trakk seg som søker av økonomiske hensyn. Hadde hun kunnet søkt på evt. stipend i kommunen til dette studiet, ville hun ha gjennomført videreutdanningen og tilført ny og relevant kompetanse inn i Ås kommunes barnehager. 4.0 Strategiplan for barnehager og skoler Med utgangspunkt i planen Kvalitetssystem for barnehager og skoler, har oppvekst- og kulturetaten utarbeidet en strategisk plan for Både enhetenes årsplaner og vår felles kompetanseplan skal basere seg på strategiplanen. Det overordnede målet for alle barnehager og skoler er: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt fire fokusområder for barnehagen: 1. Pedagogisk dokumentasjon 2. Språk 3. Lederskap 10

11 4. Overganger Videre har planen tiltak knyttet til hvert fokusområde, som skal gjennomføres i Strategiplan ligger i KSS. 4.1 Tiltak Beskriv hvilke tiltak barnehagen har igangsatt knyttet til de fire fokusområdene. 1. Pedagogisk dokumentasjon Vi utarbeidet et årshjul for hvordan arbeidet med pedagogisk dokumentasjon skulle gjennomføres i Temaet ble da løftet i alle fora og vi utarbeidet felles verktøy for refleksjonsarbeid, prosjekter og pedagogisk dokumentasjon. Disse verktøyene tas i bruk i 2015 og videreutvikles derfra. 2. Språk Personalet benevner og betegner ord og hendelser kontinuerlig. Barna deles i mindre grupper i kjernetid. I flere av gruppene benytter personalet Snakkepakken som verktøy for å styrke barnas språkutvikling. I tillegg brukes konkreter for å visualisere og støtte det muntlige språket i de aller fleste situasjonene. Mange avdelinger benytter seg også av dagstavler som visualiserer dagen rutiner og aktiviteter for barna. Har vi personal som har samme morsmål som noen av de minoritetsspråklige barna, brukes disse aktivt som språklig støtte for disse barna og i foreldresamarbeidet. Vi har også gjort innkjøp av bøker, leker, spill og materiell som vi tenker er gode supplement til barnas språkutvikling. Vi har også gjort innkjøp av språkverktøy som f.eks. språkkista. 3. Lederskap Styrer har deltatt på lederutviklingskurs i regi av OK sjef. I tillegg har temaet ledelse og lederskap blitt tatt opp på ped.ledermøtene. Møtene har også blitt benyttet til kollegaveiledning på lederspørsmål og lederutfordringer. 4. Overganger Følger Ås kommunes plan for overgang fra barnehage til skole. 5.0 Sykefravær blant de ansatte Sett inn korttidssykefraværet og langtidssykefraværet for 2011, 2012, 2013 og Korttids-sykefravær 3,84 4,47 2,67 3,35 Langtids-sykefravær 10,86 11,09 10,63 4,80 Totalt 14,69 15,91 13,30 8,15 11

12 Egen vurdering Fraværet i barnehagen har minsket kraftig sannsynligvis fordi tidligere ansatte med høyt sykefravær har sluttet samt at styrer har hatt en meget tett oppfølging av langtidssyke i barnehagen. I tillegg har barnehagen, i likhet med de øvrige kommunale Ås barnehagene, deltatt i sykefraværsprosjektet i samarbeid med bla. NAV arbeidslivssenter. I den sammenheng har vi diskutert en del rundt trivselsfaktorer i barnehagen, nærvær, fravær, rettigheter, muligheter og plikter, diskusjoner som har skapt ny kunnskap og større bevissthet blant de ansatte vedr. temaet. 6.0 System for oppfølging Beskriv det systemet du har for oppfølging av barnehagens innhold og ansatte - Nesten daglige runder på alle avdelingene for å sjekke dagens status samt svare på spørsmål personalet måtte ha - Daglige morgenmøter hvor informasjon fra avdelingene deles, personal fordeles og fellesaktiviteter organiseres. - Avdelingene lager månedsplaner basert på mål og tiltak i årsplan som godkjennes av meg før utsending til foreldre. - Medarbeidersamtaler minst en gang i året, som oftest to - Sporadiske møter med pedagoger og de øvrige ansatte når ulike utfordringer dukker opp - Deltakelse i flere interne møter samt møter med eksterne samarbeidspartnere som PPS, Barnevern, Ergoterapeuter, fysioterapeuter o.l. rundt barn med særskilte behov - Deltakelse i enkelte foreldresamtaler - Faste ped.ledermøter hvor fag og relevante saker løftes og diskuteres og hvor mål og tiltak fastsettes. Ped.ledermøtene er også en god arena for å utgi fellesinformasjon, drive kollegaveiledning, drøfte ledelse og egen pedagogisk praksis. - Deltakelse på avdelingsmøter - Månedlige personalmøter - Planleggingsdager 6.1 Ståstedsanalyse Når gjennomførte barnehagen ståstedsanalyse sist? Når planlegger barnehagen å gjennomføre analysen neste gang? Vet ikke når barnehagen gjennomførte en ståstedsanalyse sist. Vet ikke når ståstedsanalysen skal tas neste gang. Har ingen opplæring i denne og finer den heller ikke på kommunens internkontrollsider (KSS) eller på G - fellesområdet 12

13 7.0 Fysiske forhold 7.1 Fysiske forhold Beskriv hvordan barnehagen bruker de fysiske forholdene ute til å tilrettelegge for pedagogisk lek og læring. Vi har en allsidig utelekeplass bestående av både naturlige komponenter som trær, stein, bergknatter og skråninger samt mer standardiserte lekeapparater som klatrestativer, husker, sandkasser osv. Til sammen utgjør disse komponentene et godt lekemiljø vel egnet for allsidig lek for barn i barnehagealder. Vi har også god kontakt med grunneier av omgivelsene rundt barnehagegjerdet og fått tillatelse til å bygge både grillhytte, gapahuk, indianertelt og stråhytte i skogen ved barnehagen, et område som er meget populært blant voksne og barn i barnehagen. Vi er av den mening at nesten alle aktiviteter og opplegg vi gjør innendørs også kan gjøres utendørs. Dermed blir rommet som den 3.pedagog svært viktig for oss både ute og inne. Vi har en prosjektgruppe som har et hovedfokus på å utvikle det kreative lekemiljøet ute og i samarbeid med denne prosjektgruppen - og med utgangspunkt i barnas interesser og behov - videreutvikler vi kontinuerlig det kreative lekemiljøet ute. 7.2 Fysiske forhold inne Beskriv hvordan barnehagen bruker de fysiske forholdene inne til å tilrettelegge for pedagogisk lek og læring. Vi innreder avdelingene utfra barns interesser og behov. Dette innebærer at møbler, leker, materialer o.l. jevnlig flyttes, byttes eller skiftes ut. Da våre avdelinger består av mange barn, inndeles disse i mindre grupper som fordeles på aktiviteter på ulike rom inne og/eller ute. Færre mennesker på ett sted forbygger bla. støy og konflikter og det er dermed viktig for oss å utnytte arealet vi har maksimalt til beste for barna både ute og inne. 13

14 7.3 Vurdering av fysiske forhold Styrers vurdering av barnehagens fysiske forhold inne og ute. Kreativ lek ute og rommet som den 3. pedagog er to av våre satsingsområder. Dermed er det fysiske miljø både ute og inne i stadig endring slik at barna kontinuerlig får nye utfordringer og opplevelse som stimulerer til positiv læring og utvikling. Vi har imidlertid noen fysiske utfordringer mht. garderobeplasser samt at vi mangler en gjennomgangsgang/-entre som kan forhindre at barn og voksne tråkker gjennom hver avdeling når det er noe de skal gjøre andre steder på huset. Spesielt blir de alle yngste barna mest forstyrret da deres avdeling befinner seg på enden av huset og i overgangen til personalavdelingen der bla. møter, pauser, samarbeidsmøter med andre instanser, gruppearbeider med barn og voksne, personalets arbeidsrom og toaletter befinner seg. Skal man unngå denne gjennomgåingen av barn og voksne på småbarnsavdelingen, må man i stedet kle på seg og gå utendørs for å besøke de ulike avdelingene eller om de må benytte seg av arbeidsrom, gruppe og møterom og toaletter. Ås, april 2015, Styrer 14