Kontrollutvalget Kragerø

Transkript

1 Aksjonsgruppa for bevaring av skolestruktur Kontrollutvalget Kragerø Kragerø kommune Til vedtak om ny skolestruktur i Kragerø Vi ønsker å komme med noen juridiske betenkninger til kontrollutvalget i forhold til vedtak om og gjennomføring av ny skolestruktur i Kragerø. Disse dreier seg om: 1. Barns rett på å få deres beste vurdert og deres rett til et fysisk og psykososialt miljø i tråd med gjeldende faglige normer. 2. Barns rett til nærskole. 3. Barnas rett til å ha en representant som høres i saker som angår dem. 4. Betenkninger rundt saksbehandling m.m. Vurdering av barnas beste Etter klager til så vel fylkesmann, sivilombudsmann og barneombud, synes vi å stå igjen med samme konklusjon: Det er kommunens ansvar å se til at barnas beste blir fulgt opp i vedtak om endret skolestruktur. Fylkesmannens svar på lovlighetskontroll Fylkesmannenens svar, kommunens hjemmesider: Fylkesmannen sier i følge kommunens hjemmesider: I kravbrevet om lovlighetskontroll påpekte mindretallet en lang rekke viktige hensyn som de mente ikke var tatt hensyn til i vedtaket. Det gjaldt blant annet hensynet til barns beste, lang reisevei, trafikksikkerhet, trange utearealer, dårlig framkommelighet osv. Fylkesmannen understreker at alle disse er svært viktige hensyn. De gir uttrykk for de forpliktelser og utfordringer kommunen som skoleeier har. Dette gjelder imidlertid uavhengig av hva slags skolestruktur kommunen har. Kommunestyret i Kragerø har nå gjort vedtak om hvor kommunens skoler skal ligge. Det blir deretter kommunens ansvar å sikre at disse skolene kan drives forsvarlig i forhold til de hensyn som er nevnt over.

2 Fra fylkesmannens originale svar finner vi denne listen med punkter som fylkesmannen sier er viktige hensyn: Barnekonvensjonens artikkel 3, hvor det fastslås at banets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Lang reisevei for mange elever Trafikksikkerhet Trange ute- og innearealer og konsekvensene for funksjonshemmedes aktivitet og fremkommelighet Små utearealer og barns helse Store skoler og pedagogiske utfordringer Det er altså kommunen sitt ansvar å se til at disse forhold blir fulgt opp uavhengig av hvilken struktur man har vedtatt. Så hva sier lovverk og retningslinjer i forhold til disse punktene? Hvordan skal lovverk følges ved skolenedleggelser? Hvilke normer gjelder. Hvilket lovverk gjelder? Om fortolkning av lover og regler m.m Fra Helsedirektoratets veileder til forskrift om individuell plan finner vi følgende utdypning av forhold mellom lover, regler, forskrifter m.m: «Forholdet mellom lov, forskrift, merknader til forskrift, rundskriv, faglige veiledere og retningslinjer. En forskrift er alltid gitt med hjemmel i en lov, og inneholder utfyllende bestemmelser om et rettsforhold som er regulert i en lovtekst. Innholdet i lov og forskrift er bindende. Merknader til en forskrift er en fortolkning og veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelsen i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som rettledning om hvordan regelverket skal forstås. Lov, forskrift og merknader bør ses i sammenheng for å få best mulig forståelse av regelverket. Et rundskriv inneholder ytterligere fortolkning og presisering av hvordan en overordnet forvaltningsmyndighet og politiske myndigheter mener at bestemmelser i lov eller forskrift skal forstås og praktiseres. Et rundskriv vil kunne gi føringer ved bruk av ordene «skal», «kan» eller «bør». «Skal» er en plikt til å følge føringer som er lagt i et rundskriv, det vil si at kravet i seg selv framgår av regelverket. «Kan» innebærer at forvaltningen kan vurdere hvordan de vil utøve sitt skjønn innenfor rettslige rammer, mens «bør» er en tilrådning som er førende, men ikke juridisk bindende.

3 Innholdet i faglige veiledere er i utgangspunktet ikke rettslig bindende, men kan inneholde referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. Utover det er innholdet i faglige veiledere i prinsippet å anse som anbefalinger og råd.» Til punkt om barnas rett til å bli hørt og deres rett til et fysisk og psykososialt miljø i tråd med gjeldende faglige normer. Barneombudet tolker artikkel 3 slik: Vedtak om skolenedleggelse Barneombudet tar ikke stilling til det enkelte vedtak om skolenedleggelse eller forandringer av skolekretsgrenser, men velger å uttale seg på prinsipielt grunnlag. Barneombudet mener imidlertid at mange vedtak om nedleggelser av grunnskoler synes å være basert på økonomiske argumenter og at vedtakene ser bort fra at slike nedleggelser fører til store belastninger på elevene og deres familier. Barnets beste-vurderingen I hht. barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. I saksframlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Momenter av betydning kan være tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø (psykologisk og fysisk, jf opplæringsloven kapittel 9a), trafikksikkerhet, sikkerhet på skolebuss, klasse/basestørrelser, ivaretakelse av barn med spesielle behov, opprettholdelse av kulturell identitet osv. I vurderingen av de økonomiske konsekvenser bør et samfunnsøkonomisk aspekt vektlegges. Det er kommunenes ansvar å gi elevene et grunnskoletilbud som gir hver enkelt en rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring, jf opplærings-lovens 9a-1. Barnekonvensjonen artikkel 3 pålegger kommunen å vektlegge det som er barnas beste. Barneombud om skolenedleggelser I følge barneombudet skal barnas beste vurderes og kommunen skal dokumentere hvorledes en overflytting til ny skole gir like bra eller bedre tilbud til elevene. Utdanningsdirektoratet om skolenedleggelser: I Udirs siste rundskriv i forhold til barnas beste vurdering ved skole nedleggelser står: «Det betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere hva som er barnas beste»

4 Vi viser her også til ovennevnte punkter fra fylkesmannen, der betydning av barnekonvensjon og hensyn til barnas beste er viktig. Vi mener kommunen ikke har dokumentert at den nye skolestrukturen vil gi et like bra eller bedre tilbud til barna, slike det forutsettes i lovverk og fra fylkesmannen. Dette gjelder blant annet trafikksikkerhet og reisevei for mange av elevene, hvilket Fylkesmannen påpeker er viktige hensyn. Her mener vi, som senere nevnt at barnerepresentanten skulle vært hørt, da trafikksikkerhet og skolevei faller inn under plan- og bygningsloven. Vi viser videre til Opplæringslova 9-5, 9a-1 og 9a-2: 9-5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene,

5 må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane Det fremgår av 9a-2 at skolen må dokumentere at eventuelle avvik fra faglige normer angående miljø likevel har tilfredsstillende effekt for helse, trivsel og læring til elevene. Kommunen avviker lovens anbefaling som er gitt i 9-5, om at det til vanlig ikke skal etableres skoler med mer enn 450 elever. Her peker fylkesmannen på at viktige hensyn kommunen må ta er pedagogiske utfordringer ved store skoler. Vi kan ikke se at kommunen har dokumentert hvorledes disse utfordringer skal møtes med tilfredsstillende tiltak. Det er heller ikke dokumentert hvorledes kommunen/skolen tenker å løse utfordringer knyttet til trange ute- og innearealer og konsekvensene for funksjonshemmedes aktivitet og fremkommelighet. Heller ikke utfordringer knyttet til små utearealer og barns helse. Dette er punkter Fylkesmannen legger vekt på. Til utforming av utearealer «Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler» Utgitt av helsedirektoratet Vi anser dette som en fagmyndighet. Og dette er hva de anbefaler: Skolens utearealer - om behov for arealnormer og virkemidler «Studier viser at gode utearealer reduserer mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. En godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, er sentralt i arbeidet for å redusere mobbing (Olweus programpakke mot mobbing, ECICSB 1998). Videre viser både svenske og norske studier at særlig naturområder eller naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I en naturbarnehage med mye plass og stor variasjon i terreng, natur- og kulturvegetasjon, leker barn flere fantasileker, tempoet er roligere, konfliktene færre, barna mindre syke, konsentrasjonen større, barna er mer lydvare, mindre rastløse og bedre motorisk utviklet enn barn i en striglet «bybarnehage» med liten plass (Grahn et al 1997). Dette dokumenteres også i en undersøkelse av Fjørtoft (2000)»

6 Videre, (utdrag): 1. Det foreslås å stille følgende arealkravene: Det stilles et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal per elev. Det stilles krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m2 For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2 Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Sitat slutt. På Feierheia er det planlagt for rundt 600 elever. I følge våre beregninger skal en så stor skole ha kvadratmeter uteareal, i følge helsedirektoratets forslag til minstekrav. Det er ikke lagt fram noen oversikt over hvordan dette eventuelt skulle kunne kompenseres for, heller ikke innenfor fagmyndigheters anbefalte 200-meters grense. Det er også av betydning her at store deler av arealene på Feierheia utgjøres av vei opp til skolen, vei rundt skolen, og en ny planlagt vei for av og påstigning. Disse arealer er ikke egnet for lek. Det er også svært begrenset med naturområder. Vi ser også her at arbeidet for å sikre dette må gjøres gjennom kommunens planarbeid. Igjen ser vi at barnerepresentanten burde vært innkalt, som nevnt i senere punkt. Vi minner igjen om at det er kommunens ansvar, i følge 9a-2, å fremlegge dokumentasjon på hvorledes de små utearealer skal kunne gi barna et tilfredsstillende tilbud.

7 I tillegg minner vi om barnekonvensjonen som sier barna skal ha et like bra eller bedre tilbud etter skolesammenslåingen som før. Slik situasjonen er i dag er elevene fordelt på to skoler med tilhørende utearealer. På Kalstad skole er utearealene nærmest ubegrenset. Her har elevene i dag tilbud om lekearealer og nær, naturlig skog å boltre seg i for de minste. For eldre elver er det muligheter for så vel basket, som håndball og fotball. Det er to håndballbaner og to fotballbaner. Det er også et eget skateanlegg, som man ikke vil ha rom for på Feierheia. Anleggenes utforming varierer fra små ballområder til fullskalaområder for mer plasskrevende fysisk utfoldelse blant de eldre elevene. Om vinteren er det muligheter for skøyteis og det er lange akebakker for de minste. Dette ønskes erstattet av to ballbinger og en basketkurv, og et langt, langt mindre antall kvadratmeter pr. elev. Det blir heller ikke de samme muligheter for vinteraktiviteter ved den nye skolen, da det ikke er skøyteis eller bakker egnet til aking. Utearealene er langt under normen. Slik Feierheia er utformet, er det ikke mulig å erstatte alle de naturlig gitte utfoldelsesmuligheter elevene har på Kalstad. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon, eller innhentet noen uttalelser fra fagmyndigheter som kan understøtte at kommunestyrets vedtak blir like bra eller bedre for barna. Tvert imot har det vært ytret fra flere hold at det er stor bekymring for at dette blir et langt dårligere tilbud for barna på den nye storskolen, både i forhold til pedagogiske forhold, trafikksikkerhet og de begrensede utearealene. Miljøverndepartementets normer for utearealer er så langt vi kan se de eneste anbefalinger som foreligger om utearealenes størrelse. Da er det de normer som må betraktes som fagmyndigheters anbefalinger. Det er da i følge Opplæringslovas 9a-2 kommunens ansvar å sikre kompensatoriske tiltak med dokumentasjon om gunstig virkning for elevenes helse læring og trivsel, når disse fravikes.. Det er i dag planer om å ha separate friminutt ved den nye skolen. Dette vil likevel ikke gi på langt nær så store utearealer som anbefalt. Vi vil her også minne om barnevernslederens uttalelser i pressen om sin store bekymring. Barnevernsleder er ikke blitt hørt som fagmyndighet. Videre burde kommunestyret ha innhentet uttalelser fra kommunelegen eller tilsvarende instanser, da kompensatoriske tiltak for manglende utearealer skal sikre barnas helse. Vi vil her nevne at kommunelegene under et møte 13 mai, der ordfører inviterte til diskusjon rundt samarbeid mellom politikere og skole, uttrykte bekymring spesielt på vegne av elever med diagnoser som ADHD. Det er solid dekning for, fra erfaring og forskning, at gode utearealer og helst naturnære arealer har gunstig effekt for elever med slike diagnoser, når det gjelder deres læringsutbytte. Vi kan ikke se at dette er vurdert av kommunestyret eller det senere oppfølgingsarbeid. Vi finner det lovstridig at instanser som Barnevern, Barnas representant, BUP, PP-tjenesten, Helsessøster og Kommunelege, ikke er blitt hørt som faginstanser jmfr 9a-2, om hvilke forhold de mener er viktig å vurdere, og hva de mener er til barnas beste og deres fysiske og psykiske helse. Dette synes spesielt viktig når skolen blir større enn anbefalt maksimal størrelse på 450 elever og når for eksempel utearealer avviker så mye fra faglige normer som det er tilfelle i denne saken.

8 Vi begrunner lovstridigheten i forhold til at barnevernsleder ikke er hørt, med lov om barnevern: Lov om barnevern 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Samarbeid med andre deler av forvaltningen. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet Hensynet til barnets beste. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Barnevernsleder er ikke hørt i forbindelse med skolesammenslåing, på tross av at han med bakgrunn i lov om barnevern ser det som sin klare plikt og oppgave å delta i vurderingene rundt hvorvidt barnas beste er ivaretatt ved den nye skolestrukturen. I avisinnlegg den sier han: Senere fikk han refs av administrasjonen, fordi han selv mener hans jobb er å tale barnas sak Er dette i tråd med god forvaltningsskikk? Er dette i tråd med lov om barnevern? Når det gjelder kommunens rett til dispensasjon fra krav om blant annet utearealer, viser vi til veileder for Opplæringsloven fra kunnskapsdepartementet:

9 Det gis altså ikke anledning til å gi dispensasjon fra kravene i Opplæringslovens 9a, da det ville undergrave intensjonene bak forskriften. Vi forstår dette som at kommunen ikke kan avvike fra krav om å følge faglige normer og anbefalinger i forhold til skolens utearealer. Til punkt om barns rett til nærskole Vår neste bekymring gjelder barns rett til nærskole. Slik den er formulert i Opplæringslova. I følge Opplæringslova har elevene rett til å gå på nærskolen. «8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Vi har fått en rapport fra Merete Meidell, doktorgrad i straffeprosess, ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Den belyser hvordan kommuner og klageinstanser har mistolket lov om barns rett til å gå på nærskole. Hennes forskning tar utgangspunkt i rett til å gå på nærskole fremfor å skysses til andre skoler, men hun gir også bakgrunn for intensjonene i loven og redegjør for hva som er rett og galt, når det argumenteres med økonomi, kontra barns rett til nærskole. Hun forteller også om intensjonen med 8-1: Fra forskning.no (Kommunene har feiltolket loven) Økonomiske hensyn Hennes forskningsresultat viser at en slik praktisering er i strid med opplæringslovens regler. Dette er et område hvor barns rettigheter står mot det lokale selvstyre i kommunen. Når den enkelte kommune selv foretar fordeling og prioritering, settes økonomiske hensyn høyt, sier Meidell.

10 Hele intensjonene med loven var at barn skulle gå på sin lokale skole for å danne sitt eget nærmiljø. Det pekes og på at økonomi ikke skal kunne brukes som argument, for ikke å la barn gå på sin nærskole. Rett til nærmiljøskole Hvor barna skal gå på skole er det derfor ikke opp til kommunene å bestemme, det er rettslig regulert gjennom opplæringslovens Lovens regel er klar. Barna har rett til å gå på den nærmeste skolen, og ikke en hvilken som helst skole som ligger i nærheten. Dette gjelder selv om en annen skole skulle ligge i akseptabel geografisk nærhet, sier Meidell. Hun forklarer dette med at hele intensjonen med loven er at barna skal gå på en skole som danner et nærmiljø for dem. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for barna, samt sikrer barnas skolevei. Slike elementer er viktige for å skape et godt oppvekstmiljø. Hele grunntanken bak offentlige skoler bygger på at man ønsker gode lokalmiljø, likhet og sosial utjevning. «Også klageinstansene bygger på et syn om at barna i stedet for å gå på nærmiljøskolen kan sendes til en annen skole i umiddelbar nærhet, forteller Meidell» Følgende er hentet fra «Veiledning til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen» Hvordan bruke virkemidlene plan- og bygningsloven gir Ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. De minste barna holder seg rett ved hjemmet. Barn på 5-6 år oppholder seg hovedsakelig mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør. De fleste barn helt opp til 8 år oppholder seg i hovedsak inntil 200 meter fra hjemmet. Sammenhengen mellom planlegging og fysisk aktivitet er klar. Der det er sykkel- og gangstier, sykler og går man. Der det er parker, lekeområder, skatebaner, klatrevegger, trær å klatre i, gress å jogge på, er det aktivitet. De gatetunene som har minimalt med kjørende og parkerte biler, kan være fine lekeområder for barn. Kommunene bør påse at man ikke planlegger boligområder slik at barn hindres fra aktiv utelek, enten ved at det ikke er utearealer på bakkeplan, eller at bygningen blir så høye at barnas muligheter for utelek reduseres. Gjennom god planlegging kan man skape helsefremmende omgivelser for små og større barn Veiledning til retningslinjer for styrking av barn og unges interesser i planleggingen. Disse retningslinjene understøtter både betydning av størrelse og kvalitet på uteareal, for barna og av nærmiljøets betydning, hvilket også er intensjonene bak Opplæringslovas 8-1.

11 Fra Meidells artikkel: Meidell mener altså at nærskoleretten er en individuell ubetinget rett for barna. Denne retten mister barna som tidligere har soknet til Kalstad skole. Det er fra kommunestyrets side ikke dokumentert hvorledes de tenker kompensere for de forhold Meidell her trekker frem som grunnleggende intensjoner bak Opplæringslovens 8-1. Til punkt om Barnas representant Til saken ble ungdomsråd invitert til høring, men ikke barnas representant. «Barnas representant er ikke hørt. Hun har vært i kontakt med kommunens administrasjon, ved Bjørn Hagen, og fikk beskjed om at det var utenfor hennes mandat å uttale seg om skolesaken. Dette synes vi er rart, da representanten skal uttale seg om skolevei m.m. I tillegg må det her gis dispensasjon i forholdt til plan og bygningsloven i forhold til ute- og innearealer på Feierheia.» Etter vårt syn burde barnas representant i Kragerø kommune, Berit Ellefsen, vært høringsinstans i forhold til formannskapets forslag om ny skolestruktur. Vi har vært i kontakt med Larsen og fått bekreftet at så ikke har vært tilfelle. Det er Plan- og bygningsloven som danner grunnlaget for hvilke oppgaver barnas representant skal ha. Disse er ytterligere beskrevet i Milljøverndepartementets riskpolitikske retningslinjer (RPR): «Barn og unges interesser i planleggingen», og tilhørende forklaringer og veiledninger

12 til disse. Det vises også til Miljøverndepartementets rundskriv T-2/2008, av 12/6 2008, i forhold til beskrivelsen av disse oppgavene. Det fremgår at barnas representant skal høres når det gjelder blant annet traffiksikkerhet og skolevei. Når da Kragerø kommune ikke finner det nødvendig å bruke barnas representant som høringsinstans, er dette etter vårt syn et klart brudd på de nevnte lover og retningslinjer, og derved en klar saksbehandlingsfeil i behandlingen av skolesaken. Vi ønsker i tillegg å vise til følgende rundskriv: Riskpolitiske retninglinjer: Plan- og byggningslovens tolkning : Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen I utdypende forklaringer til disse retningslinjer finner vi: Utdypende forklaring til RPR Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven og gjelder planlegging og byggesaksbehandling etter denne loven. Ettersom retningslinjene gir overordnede mål for barn og unges oppvekstmiljø, kan de også brukes ved fortolkningen og praktisering av annet regelverk som skal ivareta samme mål. Da det i disse retningslinjene god overordnede mål kan retninglinjene brukes også ved fortolkning av annet lovverk som f.eks Opplæringslova. Det vil da være naturlig å høre barnerepresentanten. Til betenkninger rundt saksbehandling Elevgrunnlag Vi har ikke forstått hvordan det kan være riktig at elevgrunnlaget i Kragerø vil følge en så negativ utvikling som beskrevet i grunnlaget for sammenslåing av Kalstad Skole og KBU.

13 Dette blant annet på grunn av at vi mottar rundt innvandrere hvert år til Kragerø, hvorav ca halvparten er barn. Kragerø mottok i innvandrere. 20 av disse er barn. Rådmann sier han går ut fra dagens elevtall og ekstrapolerer disse uten å regne med innvandringen. Hvorfor er ikke innvandring tatt med i prognosene? For noen uker siden var det i lokalaviser omtalt hvilke utfordringer som ligger foran oss i forhold til å bevare tilbudet ved Kragerø Videregående Skole. I den forbindelse uttrykte Henriette Fluer Vikre bekymring for at det ikke var tatt tilstrekkelig høyde for innvandring i prognosene. Er det slik at ledende politikere har visst at disse er tatt ut av prognosene ved beregning av elevtall i barneskolene? Og si så fall: hvorfor? Hvorfor skal tallene tas med i forhold til å bevare KVS men ikke barneskolene? Gir dette riktig saksgrunnlag? Videre vet vi det er planer om utbygging både ved «Mylius» og Skrubbodden». På Skrubboden er det et krav om titalls leiligheter for fastboende. Økende elevtall som følge av disse planlagte utbygginger er heller ikke tatt med i elevprognosene. Til vedtaket i kommunestyret: I punkt 12 i høringsutkast for ny skolestruktur fra formannskapsmøtet står: Vi kan ikke se at dette er fulgt opp, slik man har lovet ved høringen. Er ikke det i strid med forutsetninger for høringen? Vi mener det ikke er god forvaltning at punkter i høringen, som er ment å berolige befolkningen i forhold til at det vektlegges hvilken kvalitet prosessen skal ha, trekkes ut etterpå. Hvordan kan høringsrunden være gyldig, når man i høringsbrevet lover å lage konsekvensanalyser, uten å følge dette opp? Utredning av pedagogiske utfordringer er trukket frem av fylkesmannen som spesielt viktig. Igjen minner vi om Barneombudets tolkning: I saksframlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Ole Einar Lauvåsdal sier: Jeg har ved flere anledninger snakket med både rådmannen og hans administrasjon i forhold til når utredningen som er nevnt i pkt. 12 i formannskapets høringsbrev vil bli lagt fram. Svaret rådmannen har gitt meg, etter å ha konferert med ordføreren, er at så lenge det konkrete punktet ikke er en del av selve kommunestyrevedtaket av om endring i skolestruktur, så er ikke dette noe man trenger å ta hensyn til lenger.

14 Saksgrunnlag Hensikten med vedtaket var å få en bedre kommuneøkonomi. Aksjonsgruppa har flere ganger etterlyst en oversikt som viser innsparinger. I saksgrunnlaget lå blant annet planer om samarbeid med videregående skole, om muligheter for leie av lokaler. Dette viste seg senere å ikke være korrekt. Resultatet av dette ble at man i stedet måtte pusse opp Kalstad skole for titalls millioner kroner for å kunne gjennomføre den nye strukturen. Med de renter og avdrag som herav følger kan vi ikke forstå at dette vedtaket vil gi kommunen bedre økonomi. Det mangler en oversikt fra kommunens side for å kunne forsvare den nye strukturen utfra økonomiske hensyn. Vi har ikke funnet noe ulovlig i dette, men det må være en feil i saksgrunnlaget når det legges frem uriktig dokumentasjon som påfører kommunen titalls millioner i investeringer som kommunen ikke hadde mulighet for å forutse før vedtaket. Demokratisk prosess og konsekvensutredning. En av de mest frustrerende elementer for engasjerte i skolesaken har vært mangel på medvirkning. Før valget sa vår ordfører at det skulle legges opp til en bred og folkelig debatt. «Det er ikke feigt å involvere» sier han. Vi føler ikke at befolkningen har vært involvert faglig i det hele tatt i prosessen. Kun Sannidal ungdomsskole fikk holde et folkemøte før vedtak i realiteten var avgjort. Det ble holdt et møte på Læringssenteret på andres initiativ, men Kalstad skole ble aldri gitt mulighet til å uttale seg på noe folkemøte. Oppsummering Vi mener kommunen ikke har fulgt opp de punkter Fylkesmannen trekker frem som spesielt viktige i forbindelse med den vedtatte skolestrukturen i Kragerø. Vi mener kommunen ikke har dokumentert at det nye tilbudet blir like bra eller bedre for barna, hverken når det gjelder trafikksikkerhet, fysiske forhold ved skolen eller pedagogiske forhold. Vi stiller også spørsmål ved om saksgrunnlaget har vært riktig i forhold til elevtall og mulighetene for organisering av blant annet samarbeid med videregående om leie av lokaler. Det er blant annet ikke lagt frem en konsekvensutredning i forhold til barnas beste i saksfremstillingen, slik barneombudet har forutsatt og slik formannskapet lovte i høringsutkastet at de ville legge frem høsten De momenter Fylkesmannen har trukket frem som spesielt viktig er ikke fulgt opp. I tillegg brytes faglige normer uten å vise til gode kompensatoriske tiltak, slik det forutsette i forhold til Opplæringslovas 9a-2. Vi mener også vedtak om ny skolestruktur er i strid med Opplæringslovas 8-1 om rett til nærskole. Barnas representant skulle vært hørt i forbindelse med trafikksikkerhet og skolevei. I tillegg mener vi viktige faginstanser ikke er rådført, slik 9a-2 forutsetter. Blant annet er ikke barnevernsleder hørt og har dermed ikke hatt mulighet til å følge opp sine forpliktelser i forhold til Lov om barnevern. Vi mener både Barnombudets tolkning og formannskapets eget løfte om at det skulle foretas en

15 konsekvensutredning med vekt på pedagogiske forhold, må følges opp før vedtaket gjennomføres. Aksjonsgruppa for bevaring av skolestruktur i Kragerø: Ole Einar Lauvåsdal Jannecke Myrstrand Lise Lotte Naper Bjørn Skaane Håkon Ljosland