Verdens Natur FRAMTIDEN ER HER! NATUR OG FRED MILJØVERN NYTTER REN ENERGI TIL ALLE UNIKE BILDER MAGASIN DESEMBER. I Uganda og Norge er pri vatpersoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens Natur FRAMTIDEN ER HER! NATUR OG FRED MILJØVERN NYTTER REN ENERGI TIL ALLE UNIKE BILDER MAGASIN DESEMBER. I Uganda og Norge er pri vatpersoner"

Transkript

1 MAGASIN DESEMBER 2013 Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang FRAMTIDEN ER HER! UNIKE BILDER Marcel Leliënhofs unike bilder fra Namibia er nå tilgjengelige for salg. MILJØVERN NYTTER To viktige seiere er oppnådd for miljøet på kort tid, i Virunga og i Lofoten. NATUR OG FRED Tidligere fiender i krig samarbeider nå om naturskatter på Balkan. REN ENERGI TIL ALLE I Uganda og Norge er pri vatpersoner i full gang med å legge om til fornybar og bære kraftig energi.

2 Leder TEMA INNHOLD Leder 3 FORNYBAR FRAMTID Fornybar hverdag 4 Grønn strøm 6 FN ser på fornybarsatsing 7 Global innsats for ren energi 8 Norge i karbonboble 10 Miljøvern nytter! 12 Bildet 14 Telysjakten Unike Namibia-bilder av Marcel Leliënhof 18 Slik kan du bidra 20 Fotoreportasjen: Skal vi danse? 22 Når naturvern blir fredsarbeid 28 Quiz og Visste du at? 29 Ansvarlige drikkekartonger 30 FUSEN AS MARTIN HARVEY / WWF-CANON WWF-NORGE/ZANETE ANDERSONE-LILLEY Verdiløse reserver 10 Jeremy Leggett er mannen bak Carbon Tracker Initiative. Han mener Norge lever i en karbon boble. Skal vi danse? 22 Bli med naturfotograf Tom Schandy til lemurenes rike på Madagaskar. Framtiden er på taket 4 Omleggingen til et fornybart samfunn er allerede i gang. Vi ser på utviklingen i Norge og Uganda Miljøvern nytter! 12 Gorillaer og torsken er blant dem som kan glede seg over den siste tidens miljøseiere. Natur og fred 26 Naturvernprogrammet Dinaric Arc har ført blant andre bosniere og serbere fra krig til samarbeid om naturskattene på Balkan ZERO TOM SHANDY DET SKJER! Det er ikke science fiction. Det skjer her og nå. Ren energi forsyning til hele kloden det er ingenting å vente på. Smak litt på ordet: «Fornybarsamfunnet». Et samfunn der all ener gien vi bruker kommer fra fornybare kilder. Er det virkelig mulig? Altfor ofte gir diskusjonene om at verden må legge om fra fossil til fornybar energi inntrykk av at dette er noe som først vil skje en gang om veldig lenge. Mange aktører i debatten har alt å tjene på at det blir framstilt nettopp slik: Vanskelig å få til. Lenge til. Utopisk. Fossilindustrien har alt å tjene og fremtidens generasjoner har alt å tape. Sannheten er i stedet at vi alle rede står med ett bein midt i fornybarsamfunnet. Framtiden er her! WWFs «The Energy Report» viser at det er fullt mulig å få til en hundre prosent fornybar energiforsyning til hele kloden innen 2050 allerede med den teknologien vi har i dag. Det betyr at vi i stedet for olje, gass og kull får energi fra vind, sol, vann og jordvarme. Disse energikildene gir ren energi. Det betyr at de nesten 1,6 milliarder Verdens Natur ISSN X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: menneskene som i dag ikke har tilgang til energi i det hele tatt, kan få det. En ren utvikling for verdens fattige som er med på å bremse klimaendringene er det ikke bare å sette i gang? Noen vil kanskje mene at det er overraskende at en organisasjon som WWF engasjerer seg så kraftig i omleggingen til fornybar energi. For mange er vi fortsatt kjent som en klassisk naturvernorganisasjon. Men dersom ikke verden faser ut bruken av fossile energikilder, står både naturen og mennesker i fare. Det haster å få dette til. Med klimaendringene står en stor andel av verdens arter i fare for å forsvinne, det samme gjør flere land, og økt flom og ekstremvær tar stadig flere liv. Det er ikke vanskelig å få til, og det er slett ikke utopisk. Likevel vegrer politikerne seg for å ta det nødvendige spranget. Næringslivet ligger allerede langt foran i å lansere gode løsninger for en ren og energisikker framtid. Politikerne trenger tydeligvis en kraftigere dytt fra folket. Trøsten er at både du og jeg kan bidra til at det skal skje! Nina Jensen, generalsekretær Telefon: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Heidi Katrine Bang Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Zanete Andersone-Lilley Denise Kohn Fredrik Myhre Stefan Norris Bente Bakken Produksjonsansvarlig: PoliNor Papir: Novapress Silk 115g (FSC-godkjent Forsidefoto: Bruno Arnold / WWF- Canon Illustrasjoner: Malin Redvall IVAN TOSTRUP/WWF-NORGE Verdens Natur, desember

3 Ren energi Ren energi EN FORNYBAR HVERDAG Takket være solcellepanel på taket, har barna til ugandiske Yonah Buyambithe fått godt leselys til hjemmeleksene sine. Ren energi er veien ut av både fattigdom og klimakrise. WWF-UGANDA FUSEN AS Bente Bakken - Livet er blitt helt annerledes. Nå kan jeg hygge meg med barna om kvelden. De leser og gjør lekser, og ingen av oss har problemer med øynene lenger, forteller Yonah Buyambithe fra landsbyen Ihandiro i Uganda. Han har installert et solcellepanel på taket, og har dermed kunne bytte ut parafinlampen som både gir dårlig lys, forurenser og er kostbar i drift. Yonah Buyambithe fikk vite om panelene gjennom et prosjekt som WWF-Norge bidrar til. 1,6 milliarder uten strøm Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann, og å unngå forurensing som følge av fossilt brensel. - Nesten 1,6 milliarder mennesker er uten elektrisitet, ifølge FN. Flertallet hører til på det afrikanske kontinentet, i land sør for Sahara, sier WWF- Norges rådgiver Marte Ness. Uganda fikk sitt første vann I Uganda bringer solcellepaneler strøm til mennesker som før har måttet klare seg med helse- og miljøfarlige parafinlamper og kokeovner... Yonah Buyambithe har installert solcellepanel på taket, dermed får barna hans skikkelig leselys til hjemmeleksene sine. WWF-NORGE/MARTE NESS kraftverk for over 50 år siden. Likevel er det kun 7 prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet. - De fleste koker maten sin på trekull eller ved, og bruker stearinlys eller parafin til belysning. Prisen er høy for både mennesker og natur: Avskoging, helseproblemer og dødsfall på grunn av all røyken, og tapte muligheter til å finne en vei ut av fattigdom, sier Ness. LED-lamper i Uganda WWF har som mål at alle skal ha tilgang til ren energi innen I Kasese-distriktet i Uganda, hvor Yonah Buyambithe og familien holder til, er vi i gang med et prosjekt der ren energi bidrar til økt velstand, bedre helse og mindre avskoging. Metode: Gjøre det mulig for innbyggerne å investere i LEDlamper, solcellepaneler og helseog miljøvennlige kokeapparater. Arbeidet skjer gjennom et omfattende partnerskap som WWF har bidratt til å etablere, bestående av distriktsmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. - Bedrifter som selger solcellepanelsystemer og sollamper når ut til stadig nye kunder via et samarbeid med lokale organisasjoner som fungerer som et nytt distribusjonsledd. Folk får råd til produktene, takket være mikrokredittlån som er tilpasset den enkeltes økonomi, forteller Ness. Sola skinner i Norge også Klimakrisen angår oss alle noe familiefaren med to sønner og to døtre, Thor Christian Tuv, har tatt konsekvensen av. Han har installert solcellepaneler på taket av eneboligen hjemme i Lørenskog utenfor Oslo. Fire store felt med paneler, tilsvarende 57 kvadratmeter, produserer om lag kilowattimer per år. - Og det er med et hustak som har mange utspring og arker. På et mer egnet tak, som i tillegg står sørvendt, kan du fort oppnå dobbelt...mens i Norge fester Thor Christian Tuv siste skrue i solcellepanelene på taket av det nye bygget til Høgskolen i Hedmark. - Målet er at solenergi skal bli førstevalget også for nordmenn, sier Tuv, som er glad for at det er fornybar framgang å spore i Norge. så mange kilowattimer. Da dekker du opp mot halvparten av det årlige strømbehovet, sier Tuv. Han har jobbet med solenergi siden 2002, først i REC og nå gjennom sitt eget firma FUSen AS. - «FUS» betyr å ville være først, mens «en» står for energi. Målet mitt er at solenergi skal bli førstevalget også for nordmenn. Norge henger håpløst etter. Tyskland monterer like mange solcelleanlegg på et par minutter som vi gjør i løpet av et år. Uten at de har noe mer sol enn oss, sier Tuv, som ønsker seg Enova og politikere skikkelig på banen. Heldigvis skjer det ting. Etter at jeg fikk «utdannet» et lite knippe taktekkere og elektrikere gjennom installeringen av panelene på taket mitt, har jeg kunne bruke dem i ulike prosjekter rundt omkring i landet. På den måten bygger vi gradvis kompetanse, fagmiljøer og referansebygg for alternative energiløsninger. Thor Christian Tuv har solcellepaneler på eneboligen sin. De produserer om lag 4500 kwh hvert år. FUSEN AS 4 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

4 Ren energi Fornybar framtid MALIN REDVALL EFFEKTIVT KLIMATILTAK Margaret Wanjiru Mundia er bonde og bor ved Lake Naivasha i Kenya med to barn, tre barnebarn, sju sauer og sju kyr. Hele familien har god nytte av lyset i taket som kommer fra den solenergidrevne lyspæra. Under årets klimatoppmøte i Warszawa november var WWFs hovedfokus at FN må bidra til en storstilt opptrapping av fornybar energi og energieffektivisering verden over. Dette vil være effektive klimatiltak som også bidrar til energitilgang og utvikling i fattige land. WWF ser på energi som en sentral del av både årsaken til og løsningen på klimaendringene. Vi har derfor bedt FN om å opprette et rammeverk for samarbeid om å bygge fornybar energi og energieffektivisering verden over. I tillegg til klimagassutslipp, energitilgang og utvikling, vil det ha positiv effekt på blant annet folkehelse og redusert skogødeleggelse. GRØNN STRØM FØRSTE SKRITT MOT FORNYBARSAMFUNNET Mange ønsker å være sikre på at strømmen de bruker, kommer fra fornybare kilder. Om du kjøper strøm med såkalt fornybargaranti, eller opprinnelsesgaranti, er du sikret at pengene går direkte til produsenten av fornybar energi. Jo flere fornybargarantier som kjøpes og utstedes, dess mer etterspørsel vil det være etter «ren» strøm fra fornybare kilder, og kraftprodusentene vil sørge for at det produseres mer strøm fra slike kilder. Dette er målet med fornybargarantimarkedet; å få opp etterspørselen etter fornybar energi. Strømselskapet Telinet er blant dem som tilbyr grønn strøm gjennom produktet «Krafttak mot oljeboring». Strømmen som kjøpes inn til dette er produsert fra vann, vind og bioenergi. For hver kwh som blir brukt, går 1 øre uavkortet til WWF-Norge. WWF-CANON / SIMON RAWLES 6 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

5 Ren energi Ren energi DAVID LAWSON / WWF-UK INVESTER I FRAMTIDEN! YASSER BOOLEY 8 Verdens Natur, desember 2013 ( Fossil fuel reserves hold by the top 147 fossil intensive companies in fuel reserves by thelevel, top 147 intensive companies in GPFG portfolio,fossil aggregated at hold country infossil GtCO 2 ringer i vårt klima som ekstrem vær, hetebølger, og flom. Når vi in vesterer i fossile energikilder, øker truslene mot naturen og grunnlaget for samfunnet. Å investere i forny bar energi er et viktig bidrag til en ren og bærekraftig framtid for alle, fortsetter hun. - Tiden er i ferd med å renne ut. Dersom vi fortsetter vår avhengighet av fossile energikilder, styrer vi mot en framtid med forverret luftforurensing og et stadig mer ulevelig klima. Det er vårt felles ansvar å sørge for en best mulig framtid. Politiske beslutningstakere og toppledere innen finanssektoren må legge om til en ren og bære kraftig energi, fortsetter hun. Ren framtid - WWF arbeider for en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Forskere har påvist at bruk av fossile energikilder, spesielt kull, er hovedårsaken til farlige forand Verdens største fond Det norske oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland (SPU, er verdens største statlige investeringsfond. Nettopp derfor vil en stor del av WWFs globale (1 ( ( (5 (2 (5 ( (9( (9-2 0 WWF trommer sammen krefter fra hele det globale nettverket til en ny, omfattende kampanje. Målet er å få verdens ledere og finanstop per til å satse på fornybar energi, helt konkret ved å vri investeringer tilsvarende 40 milliarder dollar ut av kull, olje og gass og mot forny bar energi-sektoren. WWF i over 20 land vil rette innsatsen mot offentlige finansielle investeringer, pensjonsfond og statlige investe ringsfond. En viktig del av kampan jen retter seg mot Norge. - Vi er nødt til å investere i fram t iden, ikke fortiden, sier Samantha Smith som leder WWFs internasjonale klimaog energinettverk. GPFG portfolio, aggregated at country level, in GtCO2 Authors: Lars Erik Mangset and Pablo Izquierdo, WWF Norway, (2 ( Data sources: Carbon Tracker Initiative (2013. "Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying a carbon bubble?". Norwegian Bank Investment Management (2013. "Holdings of 31 December 2012". Data sources: Heidi Katrine Bang Vi må investere i framtiden, ikke i fortiden. Målet for WWFs nye globale kampanje er å vri investeringer mot fornybar energi-sektoren. (9 (9-2 - Når vi investerer i fossile energikilder, øker truslene mot naturen og samfunnet, sier Samantha Smith som leder WWFs internasjonale klima- og energinettverk. Fossil fuel reserves hold by the top 147 fossil intensive companies in GPFG portfolio, aggregated at country level, in GtCO2 0 WWF går nye veier i arbeidet for en klode der mennesker lever i harmoni med naturen. En ny kampanje tar mål av seg å vri internasjonale investeringer ut av fossile energikilder og mot fornybar energi. Første stopp: Norge. Data sources: Carbon Tracker Initiative (2013. "Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying a carbon bubble?". Norwegian Bank Investment Management (2013. "Holdings of 31 December Carbon Tracker Initiative (2013. "Unburnable Carbon - Are the world's financial markets carrying carbon bubble?". WWF har dokumentert at det norske Oljefondet (SPU har investert i 147 av de 200 selskapene i verden med størst reserver av kull,2012". olje aog gass Norwegian Bank Investment Management (2013. "Holdings of 31 December 2012". Authors: Lars Erik Mangset and Pablo Izquierdo, WWF Norway, under sin kontroll. Kartet viser hvilke land i verden de 147 selskapene med SPU-investering befinner seg i. Kartet viser også hvilke lands selskaper Authors: Lars Eriki Mangset and Pablo Izquierdo, WWF Norway, 2013.med hovedkontor som kontrollerer de aller størst reservene målt i gigatonn CO2 (GtCO2 uavhengig av hvor verden selve reserven er. Selskaper i Russland kontrollerer de aller største reservene, fulgt av selskaper med hovedkontor i USA og Storbritannia. kampanje konsen t rere seg om de norske inves teringene. SPU har investert i 147 av de 200 selskapene i verden som kontrollerer de største reservene av kull, olje og gass, viser en WWF-oversikt. SPUs andel i disse fossile reservene tilsvarer utrolige 108 ganger Norges årlige utslipp av klimagasser. Fornybare investeringer - Med verdens største statlige in vesteringsfond, kan norske sparepenger utgjøre en reell forskjell for verdens fornybare framtid. Ved å vri investeringene mot fornybarteknologi og infrastruktur, og trekke seg ut av fossile selskaper, kan SPU bygge opp kompetanse, interesse og sørge for de finansielle musklene som trengs, sier Smith. 9 Verdens Natur, september 2013 WWFs globale kampanje har kun pågått et par måneder, men en vik tig seier er allerede oppnådd: I sin regjeringsplattform har Høyre og FrP sagt at de vil vurdere om Statens Pensjonsfond Utland skal få et tydelig mandat til å investere direkte i fornybar energi og infra struktur. Dette er svar på WWFNorges krav om at regjeringen må gi SPU mandat til å investere 5 prosent av fondets markedsverdi direkte i in f ra struktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi innen Og nå krever Arbeider partiet at SPU trekker seg ut av alle sine kullinvesteringer og bygger seg opp innenfor fornybart. - Det er tid for å beslutte at vårt pensjonsfond ikke skal investere i kull selskaper, sier Aps finans politiske talsperson Jonas Gahr Støre. - Dette er store gjennombrudd. Det er liten tvil om at SPU blir fulgt nøye av mange investorer verden over, sier Smith. Teknisk mulig For to år siden utarbeidet WWF en omfattende energirapport som viser at allerede med dagens teknologi er det fullt mulig å oppnå 100 prosent fornybar energiforsyning til verden innen Vi har kunnskapen om hvordan dette kan gjøres, og hvorfor det må gjøres. Det som gjenstår er politisk vilje og investeringer, sier Smith. Verdens Natur, desember

6 Ren energi Ren energi MALIN REDVALL OM KARBONBOBLER OG NORGE SOM VERDENSLEDER - Det er helt latterlig at vi ikke har fått skikkelige tiltak mot klimaendringene ennå. Men jeg tror at FN-toppmøtet i Paris i 2015 blir vendepunktet. Da får vi se at det faktisk skjer noe. Jeremy Leggett, styreformann i Carbon Tracker ZERO Bente Bakken Det sier Jeremy Leggett, styreformann i Carbon Tracker Initiative, en organisasjon som jobber for å øke åpenheten rundt rollen fossile energiselskaper spiller i verdens aksjemarkeder. Leggett er også grunnlegger av Solarcentury, Storbritannias største solenergiselskap, og veldedighets«avleggeren» SolarAid. Han er utdannet geolog og pleide å jobbe som konsulent for oljeselskaper som BP og Shell, men sluttet fordi han ble så urolig for klimaendringene. Carbon Tracker Initiative kom nylig med rapporten «Unburnable carbon wasted capital and stranded assets», som blant annet peker på at Norge og norske bedrifter er spesielt utsatt for å bli rammet av den såkalte karbonboblen: Verdien av olje og kull er kunstig høy, fordi nødvendige klimatiltak vil føre til at svært mye av de fossile reservene må bli liggende i bakken samtidig som prisene på fornybar energi synker og blir stadig mer konkurransedyktige.stadig flere finans institusjoner er bekymret over den samlede mengden investeringer i olje, kull og gass. Både Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken har varslet at de ikke lenger vil finansiere nye kullprosjekter. Her hjemme har Storebrand vedtatt å avslutte sine investeringer i 13 kullselskaper og seks oljeselskaper som er tungt inne i tjæresandproduksjon. FNs klimapanel slo nylig fast én gang for alle at klimaendringene er her og «Gjennom Oljefondet har Norge et enormt uforløst potensial» Jeremy Leggett, styreformann i Carbon Tracker Initiative de er menneskeskapte. Leggett slår fast at vi nå har tøyd strikken til det ytterste, men at vi ikke må gjøre den samme feilen som tidligere tiders samfunn på randen: Ty til illusjoner om hva som skal til for å overleve. Svaret på våre utfordringer er nemlig ikke mer olje og gass. - Hva bør norske myndigheter bidra med for å løse klimakrisen? - Gjennom Oljefondet har Norge et enormt uforløst potensial til å vise globalt lederskap, sier Leggett. - Fondet er tydelig overeksponert for fossil energi. Det ville ha sendt et utrolig signal til internasjonale investeringsmarkeder dersom norske myndigheter restrukturerte fondet det nærmeste året. Om de ikke gjør det Vel, så er det en still tiende støtte til de desperate selskapene og interesse orga nisasjonene som akkurat nå jobber for å stoppe støtten til fornybare energiløsninger. Får snart ikke flere sjanser Leggett er overbevist om det er mulig å skyve verden i en, bokstavelig talt, fornybar retning. - Timingen er god akkurat nå. Fra FN blir det hele tiden understreket at vi må lykkes på klimatoppmøtet i Paris i Så når verdenslederne samles til formøte om ett års tid, er de nødt til å bestemme seg for at de skal gjøre noe og hva de skal gjøre. Vi går mot 6 graders oppvarming, det er en komplett katastrofe. - Hvorfor tror du at vi får resultater denne gangen? - Mange av statslederne blir hele tiden advart av sine egne forskere, enten de jobber ved NASA eller ulike meteorologiske institutter, om at vi er i trøbbel. Dessuten har ikke Barack Obama lyst til å bli husket som presidenten som ødela klimaet vårt. Det vil si, den siste i rekken av dem, sier Leggett, som har skrevet følgende i den britiske avisen The Guardian: «Vi må få en slutt på oljeavhengigheten. Rapporten fra FNs klimapanel gir oss en mulighet til det. Hvis ikke, kommer det en ny anledning med den neste store krisen i verdensøkonomien. Deretter får vi ikke flere sjanser.» 10 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

7 MILJØVERN NYTTER! WWF-Norge har bidratt til to viktige miljøseiere i løpet av få måneder. Det kan både gorillaer og torsk glede seg over. BÅRD LØKEN fra blant andre WWF-Norge. Årsaken er at SOCO har omfattende planer om oljeutvinning midt i Virunga nasjonalpark i DRC Kongo, som blant annet er hjem for verdens siste fjellgorillaer. - Noen steder er så unike at de må forbli uaktuelle for oljeutvinning. Virunga er et slikt sted. Åpning av Virunga vil skape presedens for åpning av andre unike verneområder i Afrika for oljeutvinning. Det er derfor svært viktig at pensjonspengene til norske skattebetalere ikke investeres i et selskap som SOCO. SOCO er det eneste selskapet som åpent erklærer at det ikke vil respektere eksisterende parkgrenser i sin jakt etter olje, og er dermed en versting, sier seniorrådgiver Stefan Norris i WWF-Norge. - Vi håper naturligvis at flere investorer vil følge SPUs eksempel dersom SOCO International ikke garanterer at de vil holde seg utenfor dagens parkgrenser, sier Norris. NATUREPL.COM / BRUCE DAVIDSON / WWF-CANON Det blir ingen konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden. Slaget om Lofoten er vunnet for denne gang. Det blir ingen petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja de neste fire årene. - Korallrevet smiler, torsken jubler og lundefuglen bruser med fjærene. Kunnskapen og fornuften seiret etter årets valg. Det blir ingen oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja de neste fire årene, sier en fornøyd rådgiver Fredrik Myhre i WWF- Norge. WWF-Norge har sammen med en rekke andre organisasjoner, politiske partier enkeltpersoner og bedrifter presset på for å hindre en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja som vi vet vil være første skritt mot oljevirksomhet i disse unike havområdene. Også samtlige miljøfaglige instanser har advart mot oljevirksomhet her. Det var derfor all grunn til å feire da det ble kjent at samarbeidsavtalen regjeringspartiene Høyre og FrP har med Venstre og KrF garanterer mot konsekvensutredning de neste fire årene. - Seieren ser dessverre ut til å være midlertidig, fordi den nye regjeringen allerede har varslet omkamp. Vi vant slaget, men vi skal også vinne krigen, forsikrer Myhre. Norske penger ut av verstingselskap Norske sparepenger er ikke lenger investert i det eneste oljeselskapet som vil lete etter olje i Afrikas eldste og mest unike nasjonalpark. Statens Pensjonsfond Utland (SPU, også kjent som oljefondet, trakk i år sine investeringer fra det britiske oljeselskapet SOCO International etter langvarig press NATUREPL.COM/JABRUSON/WWF-CANON Verdens siste fjellgorillaer bor i Virunga nasjonalpark i DRC Kongo. Oljeselskapet Soco International har omfattende oljeleteplaner innenfor nasjonalparkens grenser. Virunga er Afrikas eldste nasjonalpark og er fantastisk artsrik, men livet er utsatt for farer Bestanden av flodhest i Virunga har falt fra i 70-årene til færre enn tusen i dag. 12 Verdens Natur, desember

8 NATURLIG KRAFT Hele verden kan være fullforsynt med energi fra fornybare energikilder, som for eksempel vann- og vindkraft, innen I tiden framover må Norge og resten av verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Norge har mye å bidra med, men mangler klare strategier for overgangen til fornybarsamfunnet. Av hensyn til industri, næringsliv, arbeidsplasser og miljøet trenger vi en tydelig ambisjon for hvordan Norge skal tilpasse seg en fremtid hvor jordens oppvarming holdes under to grader. Dette bildet er tatt i fantastisk landskap i Lofoten. BÅRD LØKEN Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember 2013

9 Telysjakten 2013 Telysjakten 2013 TOR LIE hvor de får se og oppleve de hvordan telys gjenvinnes. Fjorårets konkurranse ble vunnet av Lid skole i Sveio i Hordaland. Der ble de 11 elevene på skolen kåret til norgesmestere i Telysjakten etter å ha samlet in hele brukte telys. Fordelt per elev, utgjør det utrolige over telys hver! Gode eksempler Mange har fortalt oss at konkurransen samler klassen og skaper glede i hverdagen. Det betyr mye for oss, men enda viktigere er det at de voksne følger barnas gode eksempel og legger til rette for kildesortering i hjemmet, sier Nina Schefte, leder for bærekraft i IKEA Norge. Fakta om aluminium Nest etter jern er aluminium vårt mest brukte metall. Biler, båter, fly, busser, tog, sykler, gryter, hoppestokker, brusbokser, kaviartuber, ipads, lyspærer, pepperkakeformer, veiskilt og aluminiumsfolie er bare noen eksempler. Aluminium har lav vekt, er holdbart, ruster ikke, er tett, leder varme og elektrisitet, og er lett å forme. En kilo aluminium kan bli til mer enn 100 meter aluminiumsfolie eller over 70 brusbokser. Aluminium kan gjenvinnes om og om igjen, uten å miste noen av sine fine kvaliteter. I Norge gjenvinnes over 90 prosent av alt aluminium. Kilde: Fakta om Telysjakten Kildesorteringen av brukte telys i Norge økte fra 24 prosent før Telysjakten startet i 2011, til 45 prosent ved avslutningen av runde to av Telysjakten i Over 90 prosent av barna syns Telysjakten er morsom. Hele 1 av 4 nordmenn har hørt om Telysjakten. 80 prosent av lærerne har brukt telysjakten i undervisningen. De mener at Telysjakten har økt miljøbevisstheten hos elever og lærere, elevenes familier og lokalsamfunnet. Telysjakten 2014 ble sparket i gang på Haraldrud gjenbruksstasjon i Oslo sammen med klasse 6C fra Stovner skole, her med elevene Zakarias Slazak Løken, Christopher Haugo Sletta og Sandra Veie Leonsson. MALIN REDVALL MILLIONER AV TELYS TIL GJENVINNING Tusenvis av skolelever og barnehagebarn over hele landet er i gang med å jakte på telys. Innsatsen fører til mange tonn i reduserte CO2-utslipp. For tredje året på rad, ble årets Telysjakten sparket i gang 1. november. Fram til 31. januar 2014 skal over skole- og barnehagebarn samle inn så mange brukte telyskopper de bare klarer. Telysjakten er blitt en av Norges største skoleaksjoner for miljøet. I løpet av de to årene Telysjakten har pågått, har prosjektet bidratt til økt engasjement og kunnskap om miljø, naturressurser og gjenvinning av aluminium hos barn og unge. Og på disse to årene er det blitt samlet inn utrolige 20 millioner brukte telys! Det tilsvarer 130 tonn i reduserte CO2-utslipp. Sparer energi - Det er fortsatt mange som ikke vet at brukte telys og annet aluminium skal kildesorteres som metallemballasje og at det kan gjenvinnes til nye produkter. Når vi gjenvinner aluminium sparer vi både energi og CO2 utslipp, samtidig som vi tar vare på naturressursene våre. Det er dette budskapet vi ønsker å få frem med Telysjakten, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge. Nå håper WWF og IKEA, som i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro gjennomfører denne kon kurransen, at enda flere brukte telys finner veien fra restavfallet til returpunkter for glass og metall. Nytt i år er nemlig at også barnehagebarn får delta. Telysjakten går ut på å samle inn så mange brukte telyskopper som mulig og levere dem til metall gjenvinning. 31.januar kåres 19 fylkes vinnere, en barnehagevinner og en norgesmester, som vil belønnes med en tur til aluminiumsanlegget i Holmestrand, 80 prosent av lærerne har brukt Telysjakten i undervisning. Over 90 prosent av elevene synes Telysjakten er morsom. 16 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

10 EN KUNSTREISE I NAMIBIA Spektakulær utstilling WWF har vært med på en stor snuoperasjon i Namibia gjennom vår deltakelse i et nasjonalt naturvernprogram. Naturverninnsatsen i Namibia har ført til at tidligere truede bestander av ville dyr nå enten er stabile eller øker i antall. I tillegg gir programmet også store ekstrainntekter til lokalbefolkningen. I fjor ble fotograf Marcel Leliënhof med WWF på reise til Namibia. Resultatet av turen ble en spektakulær, utendørs fotoutstilling i Oslo med 33 bilder av mennesker, dyr og natur. Utstillingen er nå avsluttet, men vi har her gjort et utvalg av motivene som kan kjøpes til medlemspris. 1. «Himba Woman Back» 2. «Elephants» 3. «Zebra» 4. «Elephants Walking» 5. «Woman Blue Hat» 6. «Lion» 7. «Cow Herders» 8. «Woman Redd Dress Desert» 5 6 Spesialtilbud Disse bildene koster kr 4.000,- per stk for WWFs støttemedlemmer og faddere. Trykt på Hahnemuhle 290 gr. Bamboo fine art papir. Levereres uten ramme. Formatet er A3 Henvendelser rettes til Les mer om WWFs arbeid i Namibia på 18 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

11 Slik kan du bidra Slik kan du bidra MARTIN HARVEY/WWF-CANON START DIN EGEN INNSAMLING! Jane Elisabeth Tollefsen (20 har startet hele fire innsamlinger for WWF og har satt seg som mål å nå kroner til jul. Ikke alle kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier hun. Den engasjerte tigerfadderen bestemte seg i høst for å gjøre en ekstra innsats for WWF. Nå har hun fire innsamlinger gående; en for hver av de fire dyreartene tiger, neshorn, elefant og isbjørn. Og sammen med en venninne er hun i gang med Heidi Katrine Bang å lage egne løpesedler med informasjon hentet fra WWFs nettside som skal deles ut i hjembyen Elverum. - Jeg regner med at vi når målet om minst kroner i innsamlede midler for hvert av de fire dyrene før julaften. Jeg vil at dette skal være Jane Elisabeth Tollefsen er engasjert fadder i WWF. Hun vet at det nytter å engasjere seg og har hele fire innsamlinger gående for WWFsaker hun brenner for. som en julegave til dyrene, sier Jane Elisabeth Tollefsen. - Jeg brenner veldig for natur og dyr og særlig gjelder det ville dyr. Det er noe helt spesielt med dem som gjør at jeg vil bidra, sier Tollefsen. Hun har ikke tidligere samlet inn penger for andre organisasjoner, men synes det er enkelt å starte egen elektronisk innsamling til WWF. En «elefantastisk julegave» er en av fire innsamlinger som er satt i gang av Jane Elisabeth Tollefsen. Ved å etablere trygge verneområder, støtte de modige viltvokterne og samarbeide med lokalbefolkningen, kan vi redde elefanten! skriver hun på innsamlingssiden. En «elefantastisk julegave» er en av fire innsamlinger som er satt i gang av Jane Elisabeth Tollefsen. Ved å etablere trygge verneområder, støtte de modige viltvokterne og samarbeide med lokalbefolkningen, kan vi redde elefanten! skriver hun på innsamlingssiden. PRIVAT Fin måte å bidra - Jeg synes dette er en veldig fin måte å bidra på. Alle som sitter hjemme kan bidra og vite at pengene de gir, går til det de brenner for. Det er WWF jeg brenner for. Å redde truede dyrearter er det viktigste vi kan gjøre, i tillegg til å bremse klimaendringene. Om vi «Jeg vil at dette skal være som en julegave til dyrene» Jane Elisabeth Tollefsen bremser klimaendringene, hjelper vi også de truede dyreartene. - Nytter det å engasjere seg? - Det vet jeg at det gjør. Om alle bidrar, så går det an å få til mye, sier Tollefsen. Imponert over innsatsen Kampanjeleder Alexander Wie Flaa i WWF er imponert over Tollefsens innsats og ser gjerne at flere bruker engasjementet sitt på samme måte. Flaa mener dette ikke minst blir viktig når WWF skal vie mye energi til omleggingen til et fornybart samfunn. - Hvordan kan man bidra til en renere energi-framtid ved å samle inn penger til WWF? - Den internasjonale kampanjen som har fått navnet «Seize Your Power», handler i hovedsak om å vri investeringene til regjeringer og finansinstitusjoner verden over. Skal vi få til det, krever det mye informasjonsarbeid og påvirkning. Her i Norge vil det være viktigst å informere om fordelene ved et fornybart samfunn. I tillegg vil vi gjerne gjennomføre flere prosjekter i utviklingsland, lik Champions District i Uganda, der vi bidrar til å skaffe tilgang til fornybar energi til enormt mange mennesker som ikke har tilgang til energi i dag. Jo flere midler vi får inn til dette arbeidet, jo mer slagkraftige blir vi og jo mer av arbeidet vårt får vi gjennomført, sier Flaa. Sterke interesser Flaa påpeker videre at WWF jobber mot svært sterke interesser når vi vil påvirke for et fornybart samfunn. - Andre næringer, som for eksempel oljenæringen, har store ressurser de kan bruke til påvirkningsog in formasjonsarbeid. Derfor trenger vi penger, vi har ikke alltid vært så flinke til å innrømme det. Jeg vil gjerne oppfordre så mange som mulig til å bli med oss og bidra i den grad de kan, fortsetter Flaa. Faktaboksen på neste side forklarer hvordan du går fram for å bruke verktøyet «Start din egen innsamling». Slik starter du en innsamling Når du eller din bedrift oppretter en innsamling, får du din egen digitale innsamlingsbøsse som du kan sende videre, enten via e-post, Facebook eller andre sosiale medier. Gå inn på minaksjon.wwf.no Velg hvilken sak du ønsker å samle inn til Trykk «Start innsamling» og følg instruksjonene videre! Samarbeid om en grønnere framtid WWF-Partnere Andre samarbeidsparter Grieg Star Hydro Norges Rederiforbund Pals Telinet Energi 20 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

12 Fotorepotasjen Fotorepotasjen SKAL VI DANSE? Verraux sifaka, den dansende lemuren, et av naturens morsomste syn. Det er 103 arter av dem, og de finnes bare på Madagaskar. Naturfotograf Tom Schandy opplevde både danseforestilling, konsert og spøkelsestreff i lemurenes rike. Tekst og foto: Tom Schandy Det er et skue uten like. Ulikt andre apekatter beveger lemur-arten sifakaen seg på to bein. Den vesle skapningen som kanskje er en halvmeter høy strekker seg, hever armene i skulderhøyde og bykser sideveis bortover. Én etter én hopper de, åtte stykker i alt. Dette må være lemurenes svar på «Skal vi danse?». Jeg befinner meg midt i den tørre torneskogen sør på Madagaskar. Der ligger Berenty, et lite privat reservat. Det er 22 år siden jeg var her sist og nå er jeg kommet for å oppleve de dansende verraux sifakaene på nytt. Langt ute på et åpent område står et par trær hvor sifakaene har hatt en lengre lunsj. Nå på ettermiddagen er det på tide å søke tilbake til tryggheten i skogen. Dermed må de ned på bakken og hoppe over et stort, åpent område til neste tre. En av de dansende sifakaene har til og med en liten unge på magen, som holder seg fast så godt den kan. Framme ved neste tre blir det en lang pause. Litt mer mat, litt hopping fra grein til grein. Så er det klart for neste etappe. Hele lemurfamilien må krysse en vei for å komme til skogen. Jeg tar oppstilling. Så kommer de én etter én. Samme show, samme prosedyre. Når alle er over veien, forsvinner de inn i skogen og blir borte. Forestillingen er over for i dag. Frekke kattaer Kattaene med sine lange svarte og hvite haler som bæres høyt hevet, som en vimpel bakpå en Harley Davidson, har derimot ikke tatt kvelden. Vi treffer en hel haug av dem, ikke oppe i trærne, men nede på bakken. De er lite sky, godt vant som de er til turister. Ved frokosten neste dag er de der igjen. Vi må passe godt på, så kattaene ikke stikker avgårde med maten, frekke som de er. I det sola kommer opp og begynner å varme, lar de mat være mat. Nå er det solbad som gjelder. De setter seg godt til, sprer ut beina, holder fram armene og nyter solstrålene etter den kalde natta. Noen er mødre med små unger på magen. Da jeg var på Madagaskar i 1991, fantes det 32 lemurarter. I dag er tallet 103 arter. At det er 80 nye arter på 20 år har en enkel 22 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

13 Indrien er den største av lemurene og den med kraftigst stemme. Den lyder som en saksofon eller som en hval der den sitter oppe i trekronene. verdens fattigste land, og mange steder foregår det rovdrift på naturen, blant annet ved omfattende svedjebruk hvor man svir av skog for å drive jordbruk. Selv inne i verneområdene foregår det slik virksomhet. Fortsetter denne rovdriften, vil mange arter bli utryddet. En internasjonal ekspertgruppe under Den internasjonale naturvernunionen, IUCN, konkluderte i fjor med at 90 prosent av alle lemurene kan bli utryddet innen år, så sant det ikke settes i verk mer offensive vernetiltak. Sifakaen i sprang mellom to trær. forklaring: Et stort antall underarter er blitt oppgradert til arter, takket være ny DNA-forskning. Alle forskere er imidlertid ikke enig i alle oppgraderingene, så derfor varierer tallet noe fra kilde til kilde. Som hvalsang i trekronene I en regnskog nordøst på øya, i Andasibe nasjonalpark, treffer jeg på en annen av Madagaskars karismatiske lemurer; indrien. Det vil si, jeg hører dem før jeg ser dem. Indriene skriker høyt, som flerstemte saksofoner, det lyder nesten som hvalsang oppe i trekronene. Lyden bærer langt, to-tre kilometer. Etter hvert ser vi dem innta frokosten høyt der oppe. Indrien har fin, lodden pels og ser ut som en blanding av teddybjørn og panda. Med sine cm er dette den største av lemurene. I mot setning til de øvrige lemurene, mangler indrien hale, men mangelen på styreror hindrer den ikke fra å levere selvsikre 8-10 meter lange hopp fra tre til tre. Indrien fikk sitt navn ved en misforståelse. Da dyret ble vist fram til den europeiske zoologen Sonnerat for første gang på slutten av 1800-tallet, sa guiden på sitt klingende morsmål «Indri». Det betyr «Se der». Vitenskapsmannen misforsto og trodde dyret i tretoppen rett og slett het indri. Spøkelser i natten I løpet av et par uker farter jeg rundt på øya og ser ulike lemurarter. Spesielt spennende er det å bevege seg ute med lommelykt i nattemørket, for over halvparten av lemurene er nattaktive. Når lyset treffer øynene, skinner de tilbake som hvite spøkelsesøyne. Det er ikke uten grunn at lemurer heter nettopp lemurer; det betyr nemlig spøkelse. På slike nattlige utflukter ser man gjerne muselemurer. Det er flere arter av dem, men den aller minste blir bare 11 centimeter og veier 50 gram. Med store, runde øyne beveger den seg ut på insektjakt i nattemørket. Økologisk katastrofe Lemurene levde i lange tider i fred og harmoni på Madagaskar. Men da mennesket kom for 1500 år siden, var det slutt på idyllen. Mange av artene hadde velsmakende kjøtt, og 15 arter ble raskt utryddet. Den største av disse var på størrelse med en gorilla og veide 200 kg. Snart gikk menneskene i gang med å hogge og brenne skogene. Nå er det igjen bare 8 prosent av den opprinnelige skogen. Det er en katastrofe for både lemurer og andre skoglevende arter. Rovdrift på naturen Det er i dag 18 nasjonalparker, 5 naturreservater og 22 spesialreservater på øya. Det høres fint ut, men disse verneområdene utgjør bare 3 prosent av øyas landareal. Madagaskar er et av Fisk og skog WWF arbeider for at det unike mangfoldet fortsatt skal eksistere og i år fyller WWF-Madagaskar 50 år. WWF-Norge har i lengre tid drevet prosjekter for å bevare Madagaskars unike ressursmangfold. Lokal ressursforvaltning er en av bærebjelkene i WWFs arbeid på Madagaskar og andre steder i verden. At lokalbefolkningen selv forvalter og drar fordeler av naturressursene gjør det mulig å skape en bærekraftig økonomi på grasrotnivå. Noen av de beste resultatene har kommet gjennom arbeidet mot overfiske, nærmere bestemt et prosjekt i fire fiskerlandsbyer i Toliara, sørvest på øya. WWF-Madagaskar har, med støtte fra Norad, tatt i bruk fly for å overvåke avskogingen på øya. Bildematerialet brukes til å kartlegge utviklingen, og til å informere lokalbefolkningen om temaet på en helt konkret måte. I tillegg er skogvoktere blitt opptrent til patruljering. Avskogingen på Madagaskar er redusert med 50 prosent de siste tjue årene. Resultatene er spesielt gode i de vernede områdene, hvor det nesten ikke finnes avskoging lenger. Øyekontakt med Madagaskars største lemur, indrien. LEMURFAKTA Lemurene er ikke ekte primater, men halvaper. I likhet med høyere aper har de gripehender og gripeføtter, og de fleste artene er trelevende. Lemurene finnes bare på øya Madagaskar i Det indiske hav. Det er i alt 103 arter. Indrien er den største cm lang, musemakien den minste, bare 11 cm lang. Lemurene er hovedsakelig vegetarianere som spiser frukt og blader. Noen har imidlertid spesialisert seg på insekter. Det er både dagaktive og nattaktive lemurer. 24 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

14 Internasjonalt naturvern Internasjonalt naturvern NÅR NATURVERN BLIR FREDSARBEID - Det som skjedde på Balkan var de reneste skrekkhistoriene. Jeg forstår ikke hvordan det er i ettertid for dem som ble direkte rammet. Men folk som er glade i naturen er gode mennesker. Derfor har vi fått det til. Det sier Leon Kebe, regional koordinator for WWFs naturvernarbeid på Vest-Balkan. Han snakker om programmet Dinaric Arc, som har ført blant andre bosniere, serbere, kosovarer og montenegrinere fra tidligere krig til samarbeid for å bevare de mange naturskattene på Balkan. Her finnes mye av Europas rikeste natur og dyreliv. WWF-Norge bidrar til arbeidet, som har som mål å etablere et sammenhengende nettverk av 80 parker i regionen. Signerer samarbeid Fra 2. til 5. desember blir det arrangert en banebrytende konferanse i Montenegro, hvor miljøvernministrene i Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Kosovo, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia skal signere en samarbeidserklæring for å styrke det videre Dinaric Arcarbeidet. Jeg er stolt av at WWF-Norge bidrar til å trygge Europas naturskattkammer, og at dette i tillegg bidrar til fred og stabilitet for folkene som lever der, sier generalsekretær Nina Jensen, som selv skal delta på konferansen. På hver sin side av frontlinjen Leon Kebe var 24 år gammel da landet erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia i juni Under krigen som fulgte, ble han innkalt til politistyrkene. På andre siden av frontlinjen kjempet en serbisk-slovensk nittenåring ved navn Deni Porej, som avtjente førstegangstjenesten i den føderale hæren. I dag er de kolleger i WWF og samarbeider om Dinaric Arc-programmet, Deni som fagsjef i WWFs Middelhavsprogram (WWF MedPo. - Jeg hadde akkurat kommet tilbake fra ett år på skole i USA. I militæret var det unge menn fra ulike deler av Jugoslavia og forskjellige etniske grupperinger. Hva kan jeg WWFs Deni Porej i dialog med en serber, en makedoner, en albaner og to kroater i forbindelse med en feltreise til slovenske verneområder si. Vi var nitten år gamle og havnet plutselig midt i en borgerkrig. De sa at vi måtte beskytte Jugoslavias grenser, forteller Deni, som vokste opp i Beograd med serbisk mor og slovensk far. - Det var naturligvis vanskelig for meg at jeg hadde familie i Slovenia da jeg ble sendt dit Men etter ett år var heldigvis min tid i militæret over. Etterpå begynte jeg på universitetet og hadde ikke mer befatning med krigene. Politisk konflikt, ikke etnisk På den slovenske siden var Leon sjokkert over at løsrivelsen hadde ført til væpnet konflikt. - Jeg trodde virkelig at vi ville finne WWF-NORGE/ZANETE ANDERSONE-LILLEY Balkan er et av Europas mest naturrike områder, med alt fra solsvidde kystområder til frodige skoger og kalkrike fjell. en fredelig løsning. Men den ene dagen feiret vi uavhengighetserklæringen over hele Slovenia, neste dag kom det tanks rullende, sier han og fortsetter ettertenksomt: - Skjønt vi var heldige, tross alt, fordi det var snakk om en politisk konflikt, ikke etnisk. Leon ble sendt til Cerknica, sørvest i Slovenia. Som politimann var han stort sett involvert i sivilforsvaret. - Det var kamper der også; føderalt militære som angrep slovenske stillinger og barrikader. Etter at det hele var over, hadde vi faktisk en del krigsfanger. Det har vært rart for meg å tenke på nå i ettertid. De var på samme alder som Deni. Han kunne ha vært en av dem. Kjærlighet til naturen Verken Deni eller Leon hadde sett for seg at et program som Dinaric Arc noensinne skulle finne sted. Innimellom kan de fortsatt bli overrasket over at arbeidet har kommet så langt, at samarbeidet snart skal befestes av miljøvernministere fra åtte land. - Vi driver med naturvern, men dette er også et fredsprosjekt. Da Jugoslavia ble dannet etter andre verdenskrig, var det på et rent politisk grunnlag. Dinaric Arc handler om hva folk faktisk har felles; kjærligheten til naturen, bekrefter Leon. - Det finnes fortsatt dype arr på Balkan, og konflikter som ennå ikke er løst. WWFs oppgave er ikke å drive med politisk spill, men å jobbe med det vi kan best. Slik kan vi legge til rette for samarbeid mellom partene, sier Deni og avslutter: - Vi gjør det fordi vi vet at naturverdiene i regionen trenger en innsats fra alle land. Den dinariske bue En region i det sørøstlige Europa som dekker et areal på ca km 2 og mer enn km kystlinje. Den omfatter hele området mot det østlige Adriaterhavet, fra byen Trieste (Italia til Tirana (Albania og strekker seg over følgende land: Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia, Kosovo, Montenegro og Albania. - Vi driver med naturvern, men Dinaric Arc er også et fredsprosjekt, sier Leon Kebe. Trieste Tirana MICHEL GUNTHER/WWF-CANON WWF-NORGE/ZANETE ANDERSONE-LILLEY 26 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

15 20. I Afrikas eldste nasjonalpark: Virunga 18. Tine Sundtoft 19. Nina Jensen 17. FSC (Forest Stewardship Council 15. Warszawa prosent 14. Statens Pensjonsfond Utland, også kalt oljefondet 12. Barnehagebarn 13. Samantha Smith med Grønt Punkt, Syklus og Hydro tonn. 11. WWF og IKEA, i samarbeid 8. Montenegro millioner år prosent er blitt oppgradert til arter, takket være ny DNAforskning. 5. «Se der» Et stort antall underarter 1. Madagaskar Naturvenn Quiz LOVER TYDELIG KLIMA- STEMPEL ANNE ELISABETH SCHEEN/MILJØVERNDEPARTEMENTET VISSTE DU AT fornybare kilder som vind, vann, jordvarme og sol kan dekke hele verdens energibehov innen 2050? Allerede med dagens teknologiske løsninger er det mulig å oppnå 95 prosent forsyning med fornybar energi. vi kan redusere vår avhengighet av fossil energi med 70 prosent innen 2040? om bare 0,3 prosent av Saharaørkenen var et konsentrert solkraftverk, kunne det forsynt hele Europa med energi? Visste du at selveste FN-sjefen Ban Ki-Moon vokste opp i et hus uten elektrisitet og leste leksene sine med lyset fra et stearinlys, i likhet med 1,3 milliarder andre mennesker? innen 2050 kan mer enn en tredel av verdens hus og bygninger varmes opp med jordvarme? om vi kunne utnytte 0,1 prosent av havets energi, kunne vi skaffe energi til 15 milliarder mennesker? innen 2050 vil vi spare nesten fire trillioner ( euro hvert år med energieffektiviserende tiltak og billigere drivstoff? med en million flere vindmøller på land og ett hundre tusen flere vindmøller til havs, kan hele elektrisitetsbehovet til 25 prosent av jordens befolkning innen 2050? Tine Sundtoft ble Norges første klima- og miljøvernminister 16. oktober i år. Hun er opptatt av å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Hvordan vil du bidra til fornybarsamfunnet? Først og fremst vil jeg gjennom min jobb som klima- og miljøvernminister arbeide for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Da må vi blant annet satse på kollektivtrafikk, miljøteknologi og fornybar energi. Det å legge til rette for grønn vekst blir viktig de neste årene. Vil du sikre naturmangfoldet i kampen for å redde klimaet? Ja, disse to spørsmålene henger klart sammen. Frivillig skogvern og bevaring av regnskog er eksempler på hvordan dette går hånd i hånd. Regjeringens regnskogsatsing skal nå bli samlet i Klima- og miljøverndepartementet. Det gir et tydelig klimastempel på denne satsingen. Hva er din beste naturopplevelse? Jeg padler havkajakk, gjerne i skjærgården rundt Lillesand. Det gir en helt egen nærhet til havet og naturen rundt.... og din verste naturopplevelse? Dårlig skiføre og bakglatte ski. Jeg liker veldig godt å gå på ski, og har hytte på Hovden. Har du drømt om å bli miljøvernminister? Jeg engasjerte meg politisk for over 25 år siden for å påvirke samfunnsutviklingen. Mitt ønske er at våre barn skal kunne overta en klode er som er i minst like god forfatning som den vi selv overtok. Personlig er jeg svært opptatt av at vi har et forvalteransvar og at vi legger et generasjonsperspektiv til grunn for politikken som føres. Hva gjør du for å leve grønt i din egen hverdag? Først og fremst kan man kildesortere. I tillegg forsøker jeg å unngå en bruk-og-kast mentalitet ved å kjøpe ting som varer. Som forbrukere kan vi også aktivt stille miljøkrav til de produktene vi kjøper. Vi kan også sørge for å velge produkter med lavt energiforbruk. NATURVENN Tine Sundtoft (H, klimaog miljøvernminister Hvilken miljøhelt fortjener en pris? Det er så mange å velge mellom. Jeg mener det er viktig at flest mulig, både enkeltpersoner, skoler og bedrifter, gjør en innsats for miljøet. Vågsbygd skole i Kristiansand fikk Vest-Agders fylkeskommunes miljøpris. De har hatt gå til skolen - aksjoner og har også blitt sertifisert som Miljøfyrtårn.... og hvem er miljøsynder? Jeg har ikke noen spesielle navn på blokken, men synes at de som ikke tar de enkleste grep for å leve et grønnere liv godt kan tenke seg om to ganger. Hvem vil du helst telte i villmarken med? Familien min. QUIZ 1. Hvor i verden bor lemurene? 2. Hvor mange lemur-arter fantes i 1991? 3. Hvor mange lemur-arter finnes i dag? 4. Hvorfor har antallet arter økt? 5. Hva betyr lemur-navnet Indri? 6. Hvilket jubileum feirer WWF- Madagaskar i disse dager? 7. Hvor stor andel fornybar energi-forsyning er det mulig å få innen 2050 med dagens teknologi? 8. Hvor holdes den banebrytende konferansen om naturvern på Balkan i begynnelsen av desember? 9. Hvor mange telys har skolebarn samlet inn de to siste årene til Telysjakten? 10. Og hva tilsvarer det i reduserte CO2-utslipp? 11. Hvem står bak Telysjakten? 12. Hvem får være med på Telysjakten for første gang i år? 13. Hvem leder WWFs internasjonale klima- og energinettverk? 14. Hva heter det norske fondet som WWF vil skal investere mer i fornybar energi? 15. Hvilken by var vertskap for FNs klimatoppmøte i år? 16. Hvor mye av jordas overflate er dekket av skog? 17. Hva heter verdens raskest voksende skogsertifisering? 18. Hva heter Norges klima- og miljøvernminister? 19. Og hva heter generalsekretæren i WWF- Norge? 20. Hvor bor verdens siste fjellgorillaer? LES SVARET I ET SPEIL! 28 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember

16 Partnersamarbeid RIKTIG KARTONG GJØR GODT FOR NATUREN ELOPAK BRUNO PAMBOUR / WWF-CANON Kan en drikkekartong bidra til et bedre miljø? WWFs partner Elopak har som mål at tømmeret som hvert år må til for å produsere mange millioner kartonger, kun hentes fra bærekraftig skogbruk. Heidi Katrine Bang - Skogen er en fornybar ressurs menneskene kan høste av til evig tid, men for å stanse tapet av artsmangfoldet i naturen må skogbruket verden over bli bærekraftig, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Mer enn 30 prosent av jordas overflate er dekket av skog og skogen er levested for mer enn to tredeler av alle landlevende arter. Samtidig inneholder skogen den største andelen av verdens truede arter. Miljømerke over hele verden Derfor har WWF vært en av pådriverne bak sertifiseringsordningen FSC TM (Forest Stewardship Council TM, som sikrer at skogbruk skjer på en mest mulig bærekraftig måte. FSC ble etablert som en respons på økt avskoging og et voksende salg av ulovlig hogd tømmer verden over. Etter miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, samlet en gruppe bekymrede forretningsfolk og representanter fra miljø- og sosiale organisasjoner seg for å Innen 2015 skal alt tømmeret som brukes til å lage Elopaks kartonger være hentet fra dokumentert lovlig og ansvarlig drevet skog. Bærekraftig skogbruk er avgjørende for å stanse tapet av artsmangfoldet i naturen. finne en løsning på den negative trenden i verdens skoger. De identifiserte utfordringene med dagens skogbruk og sammen kom de fram til løsninger og tiltak som ble til verdens raskest voksende skogsertifisering, nemlig FSC. I dag er ordningen representert over hele verden. Kun bærekraftig innen 2015 Skog brukes til mye. Også til produksjon av mange millioner kartonger hvert eneste år. - Siden skogen representerer en naturlig fornybar og resirkulerbar råvare, er drikkekartonger en av de mest miljøvennlige emballasjetypene for flytende næringsmidler, sier administrerende direktør Niels Petter Wright i Elopak. WWF og Elopak har samarbeidet om bærekraftig skogbruk og reduksjon av CO2-utslipp siden Vi støtter hverandre i arbeidet med å få flere aktører innen bransjen til å bruke FSCs kriterier for ansvarlig skogsdrift, sier Jensen. - Vi mener at myndigheter over hele verden tar for lite ansvar for å ELOPAK Administrerende direktør Niels Petter Wright i Elopak. bevare miljøet. Elopak ønsker å gi forbrukerne tilgang til ansvarlige drikkekartonger ved å forplikte oss til at alt tømmer som inngår i våre kartonger skal komme fra dokumentert lovlig og ansvarlig drevet skog innen Videre har vi en målsetning om å kunne levere 100 % FSC sertifisert materiale innen 2020, sier Wright. Trussel mot naturen - Skogene er hjem for store deler av verdens dyr og arter og samtidig en fornybar ressurs og livsgrunnlag for mennesker. Gjennom FSCsertifisering stilles det krav til at skogsdriften må skje på en måte som tar hensyn til natur og mennesker. Uansvarlig skogsdrift er blant de største truslene mot naturen. Det er et godt og viktig signal at en så stor forbruker av trevirke som Elopak vill gå foran ved kun å bruke FSC-sertifisert råvare til all sin drikkeemballasje. Et tydelig FSC-merke på drikkekartongene, slik vi allerede finner på Tine-melken, kan også bidra til større kjennskap til FSC i Norge, slik at bevisste forbrukere kan etterspørre sertifiserte produkter, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo. Godt skogbruk Hovedformålet med sertifiseringsordningen FSC er å bidra til et miljømessig, samfunnsnyttig, sosialt og økonomisk godt skogbruk i verdens skoger. I et FSC-sertifisert skogbruk skal biologisk viktige områder spares for hogst og de miljømessig beste løsningene brukes der det hogges. Nasjonale regler for skogbruk blir etablert etter en enighet mellom aktører som representerer økonomiske, sosiale og økologiske interesser, hvor alle parter har lik medbestemmelsesrett. 30 Verdens Natur, desember 2013 Verdens Natur, desember 2013

17 Kr 200 ISBJØRNSMYKKE Arts & Crafts har spesialdesignet dette elegante isbjørnsmykket til inntekt for WWFs arbeid. Smykket er laget i sølvplatert nikkelfritt materiale. Lengden på kjedet er 90 cm Kr 99 Kr 0 OCEAN GIANTS Kr 275 (før 398 En fantastisk dokumentar fra BBC Natur om havets kjemper! Filmen har undertekst på norsk. HANDLENETT Når du bestiller varer fra nettbutikken i desember, får du et handlenett i økologisk bomull med på kjøpet. Kr 125 (før 175 NYDELIGE WWF-BAMSER Fløyelsmyke kosedyr i topp miljøvennlig kvalitet. Favorittgaver til små dyrevenner? Lengde mellom cm. WWF-KALENDER I denne kalenderen kan du lære om truede dyrearter og leveområder, både i Norge og resten av verden. Bildene følges av tekster som forklarer hvorfor disse dyreartene og naturområder er verdt å bevare, og beskriver hva WWF gjør for å hjelpe. BESTILL PÅ WWF.NO/BUTIKK Porto/ekspedisjonsgebyr på kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller. Husk å bestille dine gaver før 16. desember slik at de kommer frem til jul. Frakt maks Kr 49

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Virke jobber seriøst med klima og miljø som del av arbeidslivspolitikken. Dere

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Mer bærekraftig liv på kjøkkenet Forbrukerundersøkelser Tiltak for økt kildesortering 25.01.2013 2 IKEAs strategi for bærekraft: Hvor enn vi er i verden, søker vi å påvirke menneskenes

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 2: Lavteknologi, en verden på sparebluss Miljø Politikere verden over er enige om at vi må spare på de fleste ressurser. For å holde oversikten over hva som brukes,

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer