Utvikling av fremtidig tilbud i Klinikk for psykisk helsevern, Helse Møre og Romsdal HF Sluttrapport
|
|
- Frøydis Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klinikk for psykisk helsevern Utvikling av fremtidig tilbud i Klinikk for psykisk helsevern, Helse Møre og Romsdal HF Sluttrapport 1
2 1.0 INNLEDNING Bakgrunn Prosessen i Klinikk for psykisk helsevern STATUS PRESENS Dagens organisering Ressurssituasjon Ulike faggrupper (hjemler og oppdekking) Vurdering av bærekraft i fagmiljø Utdanning av helsepersonell og spesialister Lokale og utstyr Aktivitetsoversikt Aktivitet Budsjett/ regnskap/økonomi Oppsummering av sentrale problemstillinger Dimensjonerende forutsetninger Fremtidige dimensjonerende forhold IKT teknologi Avhengigheter mellom fagområde, funksjoner, sjukehusenheter og mot primærhelsetjenesten Nasjonale og regionale føringer DRØFTING AV MANDAT GJENNOMGANG AV ALTERNATIVER MED ANBEFALINGER Innledende forutsetninger Sjukehuspsykiatri Ett eller to sjukehusmiljø? Lukkede sjukehusseksjoner Åpne sjukehusseksjoner Alderspsykiatri DPS Døgnseksjoner Poliklinikker Ambulante tjenester Voksenhabilitering OPPSUMMERING ANBEFALINGER
3 1.0 Innledning Strategiprosessen i Klinikk for psykisk helsevern er ledet av klinikkledergruppen som består av: Klinikksjef Ketil Gaupset Avdelingssjef Avdeling for sjukehuspsykiatri Nordmøre og Romsdal Brit Ingunn Hana Avdelingssjef Avdeling for sjukehuspsykiatri Sunnmøre Regina Steinberger Avdelingssjef Avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal Hans Bjørn Vikhals Avdelingssjef Avdeling for DPS Sunnmøre Bjørn Molnes Avdelingssjef Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Nils Arne Skagøy Kst. avdelingssjef Tor Nygaard har deltatt som stedfortreder for Hans Bjørn Vikhals. Rådgiver Odd H. Trætnes har bidratt med skriving og koordinering av innspill. 1.1 Bakgrunn I arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal skal alle klinikkene gå gjennom sine tilbud og hvordan disse driftes hver for seg, i samspill med andre og ut fra gitte ressurser og rammer gitt fra eier. Klinikk for psykisk helsevern har fått følgende mandat fra direktør for sitt arbeid med utviklingsplanen: Definere det fremtidige tilbudet innen psykisk helsevern. svare ut styringsdokument tilpasse drifta til økonomiske rammer dimensjonering nytt akuttsjukehus Videre er det i Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, gitt klare bestillinger fra eier vedrørende videreutvikling og forventninger til klinikkens tjenestetilbud. Hovedpunktene i Styringsdokumentet fremgår under: Overordna mål: Omstillingen innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjoner, m.a. akuttfunksjoner gjennom døgnet. Det er vurdert å lokalisere akuttavdelinger og spesialfunksjoner som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringer sammen med somatiske sjukehus. Pasienter/brukere får et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan legge til rette for mestring og et normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommuneog DPS - nivå. Sjukehusene tek seg av oppgaver som bare kan utføres på sjukehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensa spesialfunksjoner. Psykisk helsevern er i størst mulig grad basert på frivillighet. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbud, mellom anna legemiddelfrie behandlingstilbud for pasienter som ønsker det. Tilbuda til barn, unge og voksne som har behov for habiliterings-/rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelige og relevante. Det er utarbeidet en plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med de gitte signalene. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonene og overføring av ressurser frå sjukehus til DPS. Akuttberedskapen ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjær det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Prosentdel tvangsinnlegginger er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. 3
4 Ut fra mandatet og bestilling i Styringsdokumentet har Klinikkledergruppen lagt følgende fem områder til grunn for prosessen: Demografi og sykdomsutvikling - hva er de framtidige behovene? Medisinsk faglig kvalitet Bærekraftige fagmiljø Tilgjengelighet for befolkningen Økonomisk bæreevne 1.2 Prosessen i Klinikk for psykisk helsevern Klinikksjef startet de første sonderingene med tillitsvalgte og vernetjenesten om hvordan strategiprosessen i Klinikk for psykisk helsevern skulle gjennomføres, Det ble vektlagt at man skulle legge til rette for en transparent prosess med bred involvering i klinikken. Man fikk på plass en omforent plan for trinnene i prosessen med slik gjennomføring: 1) Klinikkledergruppa vil utarbeide ett eller flere fremtidsbilder som distribueres til ansatte i klinikken. Et fremtidsbilde er en måte å beskrive hvordan vi mener tilbudet innenfor psykisk helsevern skal være framover. 2) Bildene diskuteres i ulike fora på avdelings- og seksjonsnivå i klinikken. 3) I tillegg arrangeres egne møter mellom klinikkledergruppa, tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Det vil også gjennomføres et seminar hvor alle ledere i klinikken, stabspersoner og fagpersoner deltar. 4) Ut fra tilbakemeldingene som blir gitt justeres bildet. Det presenteres et nytt bilde og vi gjennomfører samme prosess på nytt. Til slutt vil vi komme frem til et fremtidsbilde som beskriver det framtidige pasienttilbudet i klinikken. Klinikkledergruppen har i perioden t.o.m presentert 3 utviklingsbilder i sitt strategiarbeidet. Hvert bilde er lagt ut på egen side på intranett og distribuert på e post til ledere, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter for gjennomgang og innspill. På intranett er det også opprettet eget område der alle ansatte er invitert til å gi innspill til de temaer som er tatt opp til vurdering. Alle relevante dokumenter, referat fra møter og debattinnlegg er fortløpende blitt lagt til på intranett og minnet om på e-post til ledere for videre distribusjon til sine ansatte. Klinikkledergruppen har etter hvert bilde som er presentert, gjennomført møter med tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerorganisasjonene samlet. Videre eget møte med seksjonsledere, tre fagpersoner fra hver avdeling og med klinikksjefens stab. Her har man i tillegg til de skriftlige innspillene som er kommet, fått debattert direkte konsekvenser av de forslag som er fremmet og fått innspill til nye forslag. Det har også vært en bred prosess mellom hvert utviklingsbilde i seksjonene og avdelingene i klinikken. Avdelingssjefene og seksjonslederne har gjennomført ulike rådslagninger i egen avdeling/seksjon på arenaer der ansatte har kunnet bidra. De tilbakemeldinger som er fanget opp i linjen og gjennom innsendte skriftelige innspill har vært svært verdifulle i arbeidet og fremdriften av prosessen frem til sluttrapporten. Det er likevel utfordrende å skulle svare ut hvert enkelt av de innspill som er kommet. Alle innspillene er lest og har bidratt til å påvirke prosessen selv om de ikke er direkte omtalt hver for seg i rapporten. Tilbakemeldinger fra deltakerne i samlingene som er gjennomført er positive. Prosessen har i all hovedsak blitt oppfattet som åpen, transparent og involverende. Klinikkledergruppen takker alle bidragsytere som har deltatt i strategiprosessen. 4
5 2.0 Status presens Et grunnlag for å vurdere hva som skal gi retning inn i fremtiden er å si noe om hvor en står, for å kunne si noe om hvor en skal. 2.1 Dagens organisering Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF ble sammenslått til Helse Møre og Romsdal HF (HMR) Denne sammenslåingen medførte en total gjennomgang av helseforetakets organisering. Fra ble tidligere Avdeling for vaksenpsykiatri, Sunnmøre og Klinikk for voksenpsykiatri Nordmøre og Romsdal slått sammen til en felles klinikk som fikk navnet Klinikk for psykisk helsevern. Klinikk for psykisk helsevern er organisert med fem avdelinger og til sammen 22 seksjoner fordelt på 10 lokaliseringer i Møre og Romsdal. Klinikken er den største klinikken i HMR med sine 725,31 årsverk som dekkes av om lag 1100 ansatte, derav 420 på deltid. Av dette er ca. 86% fast tilsette. Klinikken utgjør omlag 17% av alle tilsette i HMR Se lenke til organisasjonskart her. (Vedlegg 1) Klinikk for Psykisk helsevern disponerer i dag 167 senger (sjukehus og DPS, lukket og åpne). I tillegg til dette kommer bruk av noen regionale døgnplasser. 2.2 Ressurssituasjon Klinikken har til sammen 725, 31 årsverk til å løse de oppgaver vi er satt til. Dette fordeler seg slik: KPH BUDSJETTERTE STILLINGER 2013 KPH 2013: Stillinger Turnus DPS S 205,7 Sjukehus S 124,5 4 Alders/HAB 97,55 Sjukehus N 103,83 DPS N 172,18 6,5 Adm. 11,05 Totalt Totalt 714,81 10,5 725,31 Fig.1 Budsjetterte stillinger. Vedlagt følger oversikt over ressurssituasjonen for avdelinger og seksjoner i klinikken. (Vedlegg 2) Ulike faggrupper (hjemler og oppdekking) Her er bildet noe ulikt om en ser klinikkens 22 seksjoner hver for seg. Jevnt over rekrutterer klinikken bra om en ser på miljøpersonale. Det finnes utfordringer i forhold til å dekke opp andel av høyskoleutdannede med spesialisering i psykisk helsearbeid bl.a. ved sjukehusavdelingene på Hjelset og DPS Volda. Når det gjelder rekruttering av spesialister har klinikken noe større utfordringer. Både når det gjelder legespesialister og psykologspesialister erfarer vi at det er utfordrende å få søkere til alle ledige stillinger. Det vil bli vurdert ulike rekrutteringstiltak for å bedre denne situasjonen Vurdering av bærekraft i fagmiljø Mange av klinikkens seksjoner representerer fagmiljøer med høy kompetanse og som rekrutterer godt. Det er viktig at klinikken/avdelingene/seksjonene legger til rette for at kompetanse ivaretas og 5
6 videreutvikles gjennom planmessig arbeid med fagutvikling og forsking, videre at man gjennom rekruttering sikrer seg nødvendig og ny kompetanse. Utfordringene i forbindelse med rekruttering av spesialister gjør at det er vanskelig å si at man har bærekraftige fagmiljø ved alle seksjoner i klinikken. Det vil bli foretatt en gjennomgang av behov som den enkelte seksjon har for dekning av spesialister. Noen seksjoner har god dekning, men det er også seksjoner som ikke har spesialist. Seksjon for voksenhabilitering både Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal mangler legespesialist. Seksjonene som mangler eller har få spesialister er sårbar med tanke på å kunne ta imot de pasienter som er forventet Utdanning av helsepersonell og spesialister Klinikken bidrar i stor utstrekning med praksisplasser til utdanning av helsepersonell. Det er et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i forbindelse med å legge til rette for gode utdanningsløp for de som tar utdanning ved høyskole og universitet. For å være godkjent for utdanningsløp for spesialister må en ha et visst minimum av spesialiteter som dekker de grunnleggende områdene de skal være innom i sitt løp. Dette er altså avhengig av bredde i tilbud og seksjoner som inngår i løpet. I dag har klinikken to slike utdanningsløp som er godkjent, ett for Sunnmøre og ett for Nordmøre/Romsdal. Det å ha egne utdanningsløp for Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal ansees som svært viktig med tanke på den rekrutterende effekten dette har. I strategiprosessen er det derfor viktig at man opprettholder en organisering og bredde i tilbud som gjør at en fortsatt har to godkjente utdanningsløp for spesialister Lokale og utstyr Klinikk for psykisk helsevern har seksjoner ved ti lokalisasjoner i Møre og Romsdal. En del av bygningsmassen er av relativt eldre årgang og noe er i moderne bygg. Avdeling for sjukehuspsykiatri Nordmøre og Romsdal er lokalisert på Hjelset og Lundavang. Alt areal som sjukehuspsykiatrien disponerer i Molde / Hjelset har generelt slitt bygningsmasse. På Hjelset er det bekymring for inneklimaet da det er mistanke om vanninntrengning, og de sliter med varmereguleringen i noen lokaler. Internrevisjonsrapport peker på behovet for å bedre lyd og støyforholdene i lokalene som benyttes til skjermingstiltak slik at behovet for ro og diskresjon for pasientene sikres. På Lundavang er største utfordringen mangel på enkeltrom, og ikke optimale planløsninger. Avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal har nybygg ved DPS Molde døgnseksjon og poliklinikk. DPS Kristiansund poliklinikk har eldre bygg der noe er nyrenovert og noe har behov for renovering, bl.a. grunnet fuktskader. DPS Kristiansund døgn er lokalisert i eget bygg på Nordlandet, dette er et eldre bygg med behov for betydelige utbedringer. Avdelingen for sykehuspsykiatri Sunnmøre holder til i et hus som mangler aktivitetsareal for pasientene. Alle som kan ha sine aktiviteter utenom huset kan ha det med hjelp av miljøpersonale. Pasienter som ikke kan være ute må hele dagen være inne i våre hyggelige, men vel trange lokaler. Intern revisjon som så på seksjonen for forsterket rehabilitering pekte på nødvendighet for lydisolering. Dette behovet er imidlertid tilstede for alle tre seksjoner med skjermingsenheter. Avdeling for DPS Sunnmøre har flere nyere bygg, men også enkelte eldre. Vi har nytt bygg til psykiatrisk poliklinikk i Ålesund, likeledes ganske nye bygg ved DPS Søre Sunnmøre. Ambulant heimebehandlingsteam i Ålesund har også ganske nye og tjenelige lokaler. 6
7 Vi eier lokalene som Ambulant seksjon ved DPS Søre Sunnmøre ( Larsnes ) holder til i, men disse blir trolig solgt. Vi kommer da til å leie oss inn i deler av disse lokalene. I den forbindelse er det en del ombygging som må til. Også i Volda må en flytte ambulant seksjon, noe som vil medføre noe ombygging. Dette er viktig også for å kunne øke kapasiteten på poliklinikken der. Når det gjelder DPS Vegsund har en der over tid pusset opp lokalene og en har således en god og tjenelig institusjon med lokaler både til døgndrift og ambulant seksjon. ( sistnevnte er dimensjonert for ca ansatte, der er 4 pr. i dag. ) Når det gjelder DPS Sjøholt ser en litt ominnredning i forbindelse med nye lokaler til ambulant team. Videre er der behov for litt oppgradering på ventilasjonsanlegget. Eller er det også tjenelige lokaler både for døgn og ambulant drift. Avdeling for alderspsykiatri og habilitering har en del bygningsmessig variasjoner innenfor avdelingen. Alderspsykiatrisk seksjon Ålesund flyttet inn i nye og hensiktsmessige lokaler i 2008 v/ålesund sykehus. Samlokalisering med sykehuspsykiatri og somatiske seksjoner er avgjørende for bl.a døgnpostens utrednings- og behandlingstilbud. Styrking av seksjonens poliklinikk når det gjelder ambulerende arbeid vil kreve flere kontor. Alderspsykiatrisk seksjon Molde er lokalisert til Hjelset. Lokalene er eldre, og trenger oppgradering. Seksjonen ser fram til samlokalisering i nytt sykehus. Eksisterende lokaliteter har mulighet for flere sengeplasser og kontor. Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal er lokalisert nært Molde sykehus (tidligere sykehotell). Lokalene er eldre, ikke formålstjenlig for målgruppen, f.eks mangler toalett/stellerom. Over flere år har en hatt HMS fokus på bl.a. dårlig ventilasjon, fukt og mugg. En ser fram til lokalisering i nytt sykehus. Seksjon for voksenhabilitering Sunnmøre er lokalisert i 5 etg. ved en av høgblokkene ved Ålesund sykehus. Lokalitetene er ikke formåltjenelig. Rullestolbrukere kan ikke benytte seg av lokalitetene pga. brannforskriften. Det vil si at utredning/behandling må skje annet sted. Det pågår HMS utredning mht. ventilasjon. Utstrakt behov å styrke antall stillinger, men det er ingen ledige kontor i seksjonen. 2.3 Aktivitetsoversikt KLINIKK FOR PSYKISK HELSEVERN - AKTIVITET MED PLANTALL Avd. for DPS Avd. for Sjukehuspsyk. Avd. for alderspsyk. Avd. for Sjukehuspsyk. og Nordmøre og Sunnmøre Sunnmøre voksenhabilitering Romsdal Avd. for DPS Nordmøre og Romsdal Antall senger Plan liggedøgn Reelle liggedøgn Gj.snittlig utnytting i % 76 % 88 % 96 % 96 % 103 % 90 % Utskrivinger i perioden Gj.snittlig liggetid 20,93 13,89 21,14 16,40 24,45 18,57 Pol.kli konsultasj Plan pol.kli. konsultasj Avvik pol.kli. konsultasj Fig. 2 Aktivitet døgnseksjoner og poliklinikker. SUM 7
8 2.3.1 Aktivitet Som det går frem av tabell over ligger vi godt an når det gjelder poliklinisk arbeid. Her ligger vi over planen så lang ved alle våre fire poliklinikker. Hva utnytting av senger angår har DPS Sunnmøre satset på fleksibilitet det å kunne ha ledige sengekapasitet for å kunne ta unna for sykehusseksjonene, samt akutt og krisesenger for akutteam og ambulant team. Dermed er utnyttingsgraden ved DPS døgnseksjonene noe redusert. Dette er en ordning som et stykke på vei også ble innført for DPS Nordmøre og Romsdal sommeren 2013, i det DPS døgnseksjonene både i Molde og Kristiansund skal holde tre senger åpne for mottak fra sjukehusseksjonene. Videre tiltak rundt dette blir foreslått senere i Strategiplanen. Innvirkning på utnyttingsgraden har også det faktum at mange pasienter blir utskrevet fredag, og nye ikke inn før mandag Budsjett/ regnskap/økonomi Klinikk for psykisk helsevern Periode: Hittil Hele året Faktisk Budsjett Avvik Budsjett Budsjett (3) Salgs- og driftsinntekt (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (9) Internavregninger (RES) Resultat Kommentar: Klinikken har et merforbruk i forhold til budsjett på 12,7 mill kr pr Sengepostene har hatt høyt belegg og det er spesielt merforbruk variabel lønn på seksjonene. I tillegg har klinikken hatt innleie av legespesialister fra firma (se avvik varekostnader). Fig.3 Budsjett med regnskap pr. august Oppsummering av sentrale problemstillinger Klinikk for psykisk helsevern ble organisert som en klinikk for ca. ett år tilbake. Arbeidet med intern organisering av klinikken med fem avdelinger med tilhørende seksjoner ble gjennomført Klinikken som den fremstår i dag er en ung organisasjon som har hatt kort tid til å få satt seg. Vi har kulturforskjeller som skal tilnærme seg hverandre og bli kjent, nye kulturer skal bygges. Dette er arbeid som vi trekker med oss inn i strategiarbeidet og som denne prosessen har bidratt til å gjøre oss mer bevist på. Den pågående prosessen med strategiarbeidet har ført til at ansatte i klinikken har møttes og debattert vår felles fremtid på en side. På den andre side har en også fått avdekket noen ulikheter både i behandlingsfilosofi og kultur. Strategidokumentet tar opp en del av disse ulikhetene der en ønsker å styrke og videreutvikle noen områder og finne nye veier for andre områder. Klinikkledergruppen ønsker å fremheve at man tilstreber å gi likeverdige tilbud uavhengig av geografi. Med dette mener man ikke at tilbudene nødvendigvis skal være like i all sin form, selv om en har seksjoner som dekker det samme fagfeltet med ulik lokalisering. Som det er fremkommet er rekruttering av spesialister et generelt problem for klinikken. Et utgangspunkt for vårt arbeid med strategiprosessen er at vi skal ha et bredt nok behandlingstilbud for Nordmøre/Romsdal og for Sunnmøre til å kunne ivareta utdanningsløp for spesialister. Med tanke på de utfordringer som allerede finnes med å rekruttere ser en dette som avgjørende for å bevare og styrke fagmiljøene i klinikken. Dette betyr at våre pasienttilbud må vurderes ut fra å ha to godkjente utdanningsløp for spesialister. 8
9 2.5 Dimensjonerende forutsetninger Strategiprosessen i KPH tar for seg områder som vil påvirke dimensjonering av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det er viktig å understreke at det er en viss usikkerhet knyttet til dette sett både ut fra at det hele tiden pågår en faglig utvikling og at det er vanskelig å tolke demografisk utvikling i alle sammenhenger. Dette er momenter som klinikkledergruppen vil spille inn etter hvert som planarbeidet for det nye akuttsjukehuset skrider frem Fremtidige dimensjonerende forhold Vi vet at andelen eldre i befolkningen vil øke. Økt levealder er den største risikofaktor for somatisk og psykisk sykdom. Av psykiske lidelser gjelder dette særlig depresjoner og demens. Eldre personer med demens har ofte sammensatte sykdomsbilder som stiller store krav til ulik medisinsk ekspertise. Beregninger tyder på at om 30 år vil kanskje dobbelt så mange ha en demenssjukdom som i dag. Disse vil trenge utredning, behandling og omsorg. Prognoser tyder på at en stor del av befolkningsøkningen som er ventet, vil komme som følge av innvandring. Psykiske vansker hos ikke vestlige innvandrere er opp til 3 x så hyppig som hos befolkningen ellers. Det er tydelig at somatikken har stort behov for kompetanse frå psykiatri/psykologi. Bl.a. med utviklingen innen moderne hjerneforsking, er det klart at samspill med nevrologi er sentralt. Kunnskapen om hvordan hjernen kan utvikles/trenes/endres er økende. Videre også samspillet somatikk psykiatri - hvordan psykologiske faktorer er sentralt i f.t. sykdomsutvikling og endring. Ut fra prognoser antar vi at det ikke vil bli økt forekomst av psykiske lidelser som schizofreni og stemningslidelser. Befolkningsandelen med disse lidelsene vil trolig være stabil. Men andel rusrelaterte lidelser vil endre seg i forhold til forekomst av rusmidler i miljøet. F eks ser vi i dag større andel rusrelaterte lidelser og rusutløste psykoser i distrikt med lavere sosioøkonomisk levestandard. Depresjon og angst forventes det også økning av, delvis som følge av eldre befolkning, men også generelt i befolkningen. Psykiske lidelser er en vesentlig årsak for om lag en fjerdedel av de personene i yrkesaktiv alder som står utafor arbeidslivet i Norge IKT teknologi Bruk av IKT er viktig for samhandling både internt og eksternt. Dette gjelder også for klinisk arbeid. Kommunikasjonsteknologi vil i økende grad bli brukt både internt mellom ulike seksjoner og fagområder, og ut mot førstelinje og den kommunale helsetjenesten. Videokonferanser og bruk av annen audiovisuell teknologi vil gjøre samhandlingsmulighetene enklere. Puls er navnet på helseregionen sin kommende felles PC-løsning. Puls gir oss muligheten til å samhandle med hverandre på helt nye måter. Med Puls får vi også enklere med oss programmer og informasjon når vi jobber ambulant. Klinikken bidrar også i arbeidet med å utvikle mobile dataløsninger som kan effektivisere arbeidet vårt (eks. app-er. HONOS, MADRS og selvmordvurdering). Slike løsninger vil bl.a. bidra til å lette ambulant arbeid ved at dokumentasjon kan skje der en møter pasientene. 9
10 2.6 Avhengigheter mellom fagområde, funksjoner, sjukehusenheter og mot primærhelsetjenesten Innledningsvis er det viktig å fremholde den interne avhengigheten i klinikken mellom avdelinger og seksjoner. Dette er kjernen i forhold til å få gode behandlingsforløp og flyt mellom de ulike fagfeltene i klinikken. Også sett i forhold til fleksibel bruk av ansatte er det viktig å ha fagmiljø lokalisert slik at en kan benytte nødvendig kompetanse på en god måte. Utvikling med dobbeltdiagnoser rus og psykiatri gjør at Rusforetaket er en nær samarbeidspart i oppfølging av pasienter og faglig utvikling innen feltet. Når Rusforetaket nå blir innlemmet i HMR som egen klinikk vil dette samarbeidet bli lettere. Samtidig vil en måtte jobbe for å avklare ansvarsområder mellom den nye klinikken og KPH sine rusteam som i dag finnes ved poliklinikkene. Psykisk helsevern har avhengighet til en rekke somatiske spesialiteter. Som eksempel kan nevnes at vi utreder og behandler alvorlige depresjoner med behov for ECT, enkelte ganger med behov for sondemating, katetrisering, fysisk pleie og annet samarbeid med somatiske avdelinger. I tillegg har vi et helt nødvendig samarbeid med somatikken rundt en rekke uavklarte og komplekse sykdomsbilder, som begynnende demens, organiske psykoser, inntoks, alvorlige spiseforstyrrelser og konversjonslidelser. I slike tilfeller blir det rekvirert medisinsk tilsyn, EKG, nevrologisk tilsyn, EEG, røntgen, CT eller MR direkte. Også de somatiske fagene er avhengig av det psykiske helsevernet på ei lang rekke områder. Psykisk helsevern har stor avhengighet mot primærhelsetjenesten. For å få til gode pasientforløp er det nødvendig med god kommunikasjon med primærhelsetjenesten. Vi må kunne tilby konsultasjoner og gi veiledning der det er nødvendig. Vi må kunne ta imot pasientene når primærhelsetjenesten trenger hjelp, men vi må også forvente at kommunehelsetjenesten har fokus på psykisk helsevern og har mulighet til å ta ansvar når kriteria for helsehjelp innenfor spesialisthelsetjenesten ikke er til stede; dvs. spesialisthelsetjenesten skal kunne vurdere om vilkåret om alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet er til stede. Våre DPS skal gi et bredt spekter av tilbud til pasienter, pårørende og kommuner. En ser her for seg at DPS skal ha døgntilbud, ambulant tilbud og poliklinikk, samt et utstrakt arbeid mot pårørende med kurs, veiledning osv. Det vil også være helt nødvendig og rett å drive et utstrakt arbeid mot kommuner med spesiell vekt på veiledning og samarbeidsmøter. 2.7 Nasjonale og regionale føringer Som grunnlagsmateriale har en gått gjennom tidligere interne og regionale utredninger. Vi har også lagt til grunn veiledere og retningslinjer. I innledningen til prosessen er det laget en beskrivelse av klinikkens seksjoner som også er en del av grunnlaget for arbeidet som er gjort. Nasjonale og regionale føringer oppsummeres gjennom følgende dokumenter: Styringsdokument 2013 Strategi 2020 Helse Midt-Norge. Se spesielt punktene 5, 6 og 13 i vedtaket. Styresak , Fremtidig tilbud innen voksenpsykiatri DPS - veilederen. Nasjonale anbefalinger for voksenhabilitering. Behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot utgitt av helsedirektoratet februar Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Kort beskrivelse av seksjonene i KPH (Vedlegg 3) Samhandlingsreformen Organisering og praksis i ambulante akutteam som en del av akuttjenester ved DPS veileder på høring fra Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre - veileder på høring fra Helsedirektoratet. Regional plan for habilitering. 10
11 3.0 Drøfting av mandat Mandat for arbeidet er: Klinikk for psykisk helsevern skal definere de framtidige tilbudene i klinikken der en skal: svare ut styringsdokument tilpasse drifta til økonomiske rammer dimensjonering nytt akuttsjukehus Styringsdokument 2013: En viktig premiss i Styringsdokumentet for 2013 er overføring av oppgaver fra sjukehuspsykiatri til DPS. Videre skal DPS legge til rette for å ha akuttfunksjoner som dekker døgnet. Ambulante akutteam skal ha lege og psykolog i teamene. En skal også legge til rette for at alderspsykiatri og spissede sjukehusfunksjoner samlokaliseres med de somatiske tilbudene. Det påpekes også at sjukehusene bare skal ta seg av oppgaver som kan løses på sjukehusnivå. Denne strategiplanen har konkrete tiltak for å nå noen av disse målene. Alternativt vil planen vise retning en ønsker å gå for på sikt å nå de mål som er satt i Styringsdokumentet. Noen av premissene er bl.a. avhengig av at nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal blir realisert. Når det gjelder potensialet for ytterligere spissing av sjukehusfunksjoner er dette noe begrenset i HMR. Tilbudene som vi har i HMR i dag er langt på vei tilpasset de behov som finnes for sjukehuspsykiatri, på noen områder kan en si de er på grensen til å være for lavt. Det vises til at Møre og Romsdal har mindre døgnplasser enn landsgjennomsnittet, DPS og sjukehuspsykiatri samlet, da vi har 96% av landgjennomsnittet. (J.fr. Samdata for spesialisthelsetjenesten 2012). Tilpasse driften til økonomiske rammer: Mandatet tolkes som at det skal skje en intern omfordeling av ressurser i klinikken, samt at det totale driftsnivået må reduseres. Prognosen for 2013 ligger på ca. 15 mill. over budsjett i klinikken. I tillegg er det signalisert en ytterligere reduksjon i ramme for Dette betyr at klinikken har en utfordring for 2014 på over 20 mill. for å tilpasse driften til tildelt ramme. Gjennom denne strategiplanen blir det pekt på områder som vil ha økonomisk konsekvenser både i form av økte driftsutgifter på noen områder og reelle innsparinger på andre områder. Forslagene vil totalt sett bidra til at vi nærmer oss en drift som er innefor de økonomiske rammer vi er stilt til rådighet. (Se beregninger under aktuelle punkter i planen). Dimensjonering nytt akuttsjukehus Nordmøre og Romsdal: De strukturelle endringene vi nå foreslår gjennom denne strategiplanen vil danne basis for våre fremtidige arealbehov knyttet til planlegging av nytt akuttsjukehus. Vi er åpne for at det kan være områder vi ikke har oversikt over i dag som kan påvirke dette bildet. 4.0 Gjennomgang av alternativer med anbefalinger En vil her gå gjennom de ulike alternativene og argumentasjon for og i mot som er kommet frem i løpet av prosessen. Våre anbefalinger fremkommer i kulepunktene under. 4.1 Innledende forutsetninger Samhandling med kommunene: Samhandlingsreformen og inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene gir rammer for samarbeid med de kommunale helsetjenestene, også innenfor psykisk helsevern. Det er til nå ikke innført økonomiske insentiver knyttet til psykisk helsevern mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når dette innføres er fortsatt usikkert. I vår strategiplan må vi likevel legge til grunn at kommunene i 11
12 de nærmeste årene får et betydelig større ansvar i utredning og behandling av psykisk syke. Dette er i tråd med sentrale føringer og vedtak (Samhandlingsreformen). Samhandling med kommunene ansees gjennomgående som et viktig tiltak for å sørge for at pasienter får et best mulig tilbud på et lavest mulig effektivt omsorgsnivå. Ambulant arbeid både fra døgnseksjoner og poliklinikk/ambulante seksjoner vil ventelig redusere trykket på våre døgnseksjoner, spesielt våre øyeblikkelig hjelp tilbud. Videre vil ambulant arbeid være et viktig virkemiddel for å oppnå tidligere utskriving av pasienter fra våre døgntilbud. Dette ved at de tilbys oppfølging av våre ambulante team i overgangen til utskriving eller overføring til kommunalt tilbud. Et viktig område for samhandling med kommunene er i forhold til pasienter som er bostedsløse. Det er viktig at pasienter som er utskrivingsklare fra spesialisthelsetjenesten ikke opptar døgnplasser fordi det ikke er etablert et botilbud til vedkommende. Her må arbeidet intensiveres for å finne gode løsninger for den enkelte pasient. Voksenhabiliteringen er et fagfelt som har lang erfaring med ambulant arbeid. De fleste konsultasjoner skjer i pasientens lokalmiljø, og kjennetegnes med flere lokale samarbeidspartnere, og et lengre tidsperspektiv for pasientforløpet en det vi finner i annen ambulant arbeid fra spesialisthelsetjenesten. Videre anser vi at den kunnskapsformidling som skjer mellom 1. linjetjenesten og spesialisthelsetjenesten er en styrke begge veier. Dette arbeidet kommer til sist pasienten og pårørende til gode ved å kunne motta tilbud nær bosted innenfor rammene av de tilbud som er mulig å gi på dette nivået. Klinikken må arbeide med å etablere og videreutvikle gode samarbeidsmodeller med kommunene. Standardisering: Strategi 2020 i Helse Midt Norge tar opp standardisering og helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte behandlingsforløp. Standardisering er et stort og vidt begrep som vi har diskutert i alle møtene som er holdt i denne prosessen. Det er også kommet mange skriftelige tilbakemeldinger knyttet til begrepet. Standardisering av behandlingstilbud som gis til pasientene innen psykisk helsevern er vanskelig å se for seg på individnivå, og for så vidt også på diagnosenivå, om en skal utarbeide en ensrettet prosedyre for hver tilstand. Det vil finnes flere tilnærminger til en pasients problemer som er faglig anerkjent og som gir god behandling. Mye av behandlingsforløpet blir til igjennom den relasjonen som pasienten og behandleren skaper gjennom et forløp. Standardisering vil i denne sammenhengen bety at man ser på organiseringen og tilgang på tilbud innen klinikken. Prinsippet om at befolkningen skal ha lik tilgang på tjenester vil virke inn på hvordan klinikken organiserer sine ulike seksjoner og tilbud. Brukerrepresentantene som har vært involvert i arbeidet er tydelige på at likeverdige tjenester er viktig uavhengig av bosted. For å oppnå mest mulig likeverdige tjenester vil mer standardisering være et viktig virkemiddel. Det er også viktig at nasjonale veiledere blir implementert etter hvert som de blir utarbeidet og revidert. Videre at ny kunnskap blir tatt i bruk etter hvert som forskning utvikler faget. Pasientflyt Rett pasient på rett sted til rett tid er til en hver tid både en målsetting og en utfordring. Dette handler i høy grad om kapasitet i de ulike ledd og gode ordninger for samhandling på tvers av nivå internt og eksternt. 12
13 Internt i klinikken ser vi et jevnt press spesielt på våre døgnseksjoner. Dette medfører til tider overbelegg i forhold til den kapasiteten seksjonene er satt opp med. Utfordring med pasientflyt ser en også mot regionnivå i forhold til bl.a. sikkerhetspsykiatri og spiseforstyrrelser. Her må en få en nærmere avgrensing av ansvar som tilligger lokalt nivå vs. regionalt nivå. Også mot kommunene er dette et viktig tema. For klinikken er det viktig at kommunens helsetjeneste tar over et evt. videre behandlingsforløp når pasienten er utskrivingsklar i spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtaler med kommunene klargjør ansvaret for hvordan dette skal ivaretas til beste for pasienten. I forhold til interne overføringer så ser klinikkledergruppen det som viktig at man har lik praksis som er kjent for alle seksjonene. Ansvaret for å vurdere interne overføringer legges til behandlingsansvarlig spesialist ved den seksjonen pasienten skal overflyttes fra. Dette punktet er en presisering av en allerede innført ordning i store deler av klinikken. Det er i de innspill som er kommet ikke kommet sterke motforestillinger mot prinsippet om at overlege ved avsendende seksjon skal avgjøre hvor pasienten skal få sitt videre behandlingsforløp innen klinikken. Det er i tilbakemeldingene understreket at det er viktig at overlegen kjenner tilbudet som mottaende seksjon representerer, at man har oversikt over kapasitet og at overflytting skjer innenfor rammene av god dialog mellom seksjonene. Konklusjon / anbefalinger Samhandling med kommunene vil prioriteres innenfor rammene av samhandlingsreformen og inngåtte samarbeidsavtaler med kommunene. Viktig å videreutvikle samarbeidet med tanke på kommunenes medvirkning for tilrettelagte tilbud for egne innbyggere og kompetanseformidling mellom 1. linje og spesialisthelsetjenesten. Gjennom mer standardisering vil en arbeide for å utvikle mer likeverdige tilbud i klinikken. Videre vil standardisering bety at en implementerer og tilpasser tilbudene i klinikken i forhold til nasjonale veiledere og evidensbasert kunnskap. Det innføres et prinsipp om at interne overføringer mellom seksjoner skjer ved at behandlingsansvarlig spesialist på avsendende seksjon, når behandlingen på dette nivået er fullført, har myndighet til å bestemme hvilken seksjon pasienten skal overføres til. Mottakene seksjon må tilpasse seg dette i god dialog med avsender. Utvikle/videreutvikle metoder for god samhandling med kommunehelsetjenesten. 4.2 Sjukehuspsykiatri Klinikk for psykisk helsevern har i dag sjukehusfunksjoner lokalisert til Ålesund sjukehus, Molde Sjukehus og Hjelset. Dette er funksjoner som skal være samlokalisert med de somatiske sjukehusene. Når nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal blir realisert vil sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal bli en del av det nye sjukehuset. Det alderspsykiatriske tilbudet i Ålesund og på Hjelset er en del av sjukehuspsykiatrien, men behandles særskilt i kapittel 4.3. Sjukehusfunksjonene deles i to kategorier; åpne sjukehusseksjoner og lukkede sjukehusseksjoner. De åpne sjukehusseksjonene behandler i utgangspunktet lidelser der pasienten er frivillig innlagt og som ikke krever lukkede dører. De lukkede sjukehusseksjonene er utrustet for også å kunne behandle pasienter som er innlagt under tvang og/eller har behov for grad av tilsyn som bare kan gis ved lukkede seksjoner. 13
14 Totalt har Helse Møre og Romsdal HF 68 sjukehussenger innenfor psykiatri. Styringsdokumentet for HMR HF er tydelig på at sjukehusfunksjonene skal ytterligere spisses og ressurser skal overføres til DPS. Dette er både et dilemma og en stor utfordring for Klinikk for psykisk helsevern i HMR HF da vi mener at våre sjukehusfunksjoner allerede er betydelig spisset. Potensialet for ytterligere spissing er derfor redusert Ett eller to sjukehusmiljø? I prosessen er det blitt vurdert om en skal ha ett eller to miljøer for sjukehuspsykiatri i Klinikk for psykisk helsevern. Det er bred faglig enighet om at det bør fortsatt være to miljøer lokalisert til de somatiske sjukehusene i Ålesund og Hjelset / Lundavang, og på lengre sikt i Ålesund og ved nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Bakgrunn for en slik vurdering er blant annet det befolkningsgrunnlaget som er i Møre og Romsdal (nær i dag, og som vil passere i 2030) og de geografiske avstandene som utgjør opptaksområdet for klinikken Lukkede sjukehusseksjoner Lukket døgnbehandling på sjukehusnivå Lukket døgnbehandling krever at man har bygningsmessige forhold som gir rammer for behandling og menneskelige ressurser med kompetanse og antall som skal til for at behandling kan skje forsvarlig. I dag er det 21 lukkede sengeplasser på Hjelset. I Ålesund er det 22 sengeplasser (inkl 6 plasser for sikkerhetspsykiatri). Noen av plassene både i Ålesund og på Hjelset er foretaksdekkende. Sikkerhetspsykiatri I styresak er det trukket konklusjoner om at tilbudet innen sikkerhetspsykiatri i Møre og Romsdal skal lokaliseres til Ålesund. Kapasiteten skal være 6 sengeplasser. Dette vedtaket er enda ikke fullt ut gjennomført. Det er behov for avklaringer i forhold til hvilke type problematikk som skal håndteres lokalt i Ålesund, og hva som skal håndteres på et regionalt nivå. Disse avklaringene må gjøres mot St Olavs Hospital, avd. Brøset, og eventuelt HMN RHF. I tillegg må det vurderes på nytt om bygningsmassen i Ålesund oppfyller de krav som må stilles til sikkerhetspsykiatri. Inntil videre forholder Klinikk for psykisk helsevern seg til vedtaket fra Et mulig scenario som kan være aktuelt etter regionale avklaringer er at all sikkerhetspsykiatri håndteres regionalt. Dette må da imidlertid behandles som en egen sak Åpne sjukehusseksjoner I åpne sjukehusseksjoner utredes og behandles bl.a. alvorlige depresjoner med behov for ECT, noen ganger med behov for sondemating, katetrisering, pleie og annet samarbeid med somatiske avdelinger. I tillegg har de et helt nødvendig samarbeid med somatiske seksjoner rundt en rekke uavklarte og komplekse sykdomsbilder som begynnende demens, organiske psykoser, intoks, alvorlige spiseforstyrrelser og konversjonslidelser. I slike tilfeller rekvireres medisinsk tilsyn, EEG, og MR direkte fra nærliggende avdelinger. I Ålesund er det ved Spesialseksjonen 14 åpne sengeplasser, mens det ved Seksjon for utredning på Lundavang er 10 åpne sengeplasser. Ved de åpne sjukehusseksjonene er det tilgang til lege på døgnbasis, i motsetning til ved 4 av 5 DPS (Knausen DPS har tilgang til lege på døgnbasis). Dette, sammen med umiddelbar nærhet til somatikken, gjør at en kan utrede og behandle pasienter på et lavere funksjonsnivå ved en åpen sjukehusseksjon enn på et DPS. I tillegg er det viktig med fysisk nærhet mellom åpne og lukkede sjukehussenger. Dette gjør at man enkelt kan flytte pasientene til riktig omsorgsnivå. 14
15 I strategiprosessen er det vurdert hvilke av de oppgaver som i dag gis i åpne sjukehusseksjoner som kan overføres til DPS. Videre er det vurdert om man har behov for en eller to seksjoner for åpne sjukehustilbud. Det er faglig enighet om at det fortsatt må være åpne sjukehussenger ved begge sjukehusmiljøene. Dette begrunnes med følgende argumenter: Åpne sjukehussenger er et viktig virkemiddel for å redusere tvangsbruk, da det stimulerer pasientenes evne til selv å ta ansvar for egne liv. Pasienter med sammensatte og komplekse sykdomsbilder er en voksende pasientgruppe. Mange av disse pasientene trenger ikke rammene i lukket post, men trenger utredning og behandling på sykehusnivå. Kunnskap om samspillet mellom somatikk og psykiatri er økende. Både organiske og psykologiske faktorer er sentrale i forhold til sykdomsutvikling og endring. Nærhet til det somatiske fagmiljøet er avgjørende for videre faglige utvikling. ECT - behandling krever nærhet til somatiske tjenester. Det er faglig enighet om at noen av de tilbud som i dag gis ved de åpne sjukehusseksjonene i fremtiden kan gis på DPS, og at en dermed kan redusere antall åpne sjukehussenger i HMR HF. Det er imidlertid uenighet om hvor stor del av pasientgruppen som kan overføres fra en åpen sjukehusseksjon til DPS. Uansett så er det en forutsetning at DPS - ene settes i stand kompetansemessig og ressursmessig til å håndtere en del av pasientene fra de åpne sjukehusseksjonene. Kapasitet Selv om det til tider er stort press på mange av de lukkede plassene i Helse Møre og Romsdal mener klinikkledergruppa at det er behov for å vurdere den totale sengekapasiteten (både åpne og lukka senger) innenfor sjukehuspsykiatrien for henholdsvis Ålesund og Lundavang / Hjelset. Når nødvendige avklaringer om bl.a. sikkerhetspsykiatrien er gjennomført skal ny organisering av sjukehuspsykiatrien i Ålesund og Molde/Hjelset vurderes. Hensikten er å mer effektiv drift av sjukehusseksjonene. Klinikkledergruppens vurdering er at det kan være et potensial til å redusere 4 sjukehussenger i Ålesund. Dette fordrer imidlertid at DPS Sunnmøre har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. I tråd med styringsdokumentet 2013 for HMR HF foreslås det at frigjorte ressurser fra sykehuspsykiatrien i hovedsak overføres til DPS Sunnmøre. Skal man redusere sengekapasiteten ytterligere så må DPS - ene rustes betydelig opp både kompetansemessig og ressursmessig, spesielt i forhold til ambulant virksomhet. Klinikkledergruppens vurdering er at det kan være et potensial til å redusere 2 senger på Hjelset / Lundavang. Dette fordrer imidlertid at DPS Nordmøre og Romsdal har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. I tråd med styringsdokumentet 2013 for HMR HF foreslås det at frigjorte ressurser fra sykehuspsykiatrien i hovedsak overføres til DPS Nordmøre og Romsdal. Skal man redusere sengetallet ytterligere så må DPS - ene rustes betydelig opp både kompetansemessig og ressursmessig, spesielt i forhold til ambulant virksomhet. Skal vi få en betydelig økonomisk gevinst av en reduksjon av sjukehussenger så må vi avvikle en seksjon for sjukehussenger. Som nevnt så vil det vurderes ny organisering av sjukehusseksjonene i både Ålesund og Molde/Hjelset for å se om vi har et potensial for å utnytte de samlede ressurser innenfor sjukehuspsykiatrien på en bedre måte. 15
16 Konklusjoner/anbefalinger Sjukehuspsykiatri skal fortsatt være lokalisert i Ålesund og Lundavang / Hjelset. Det er behov for åpne sjukehussenger på begge lokalisasjoner. Noen av tilbudene som i dag gis ved åpne sjukehusseksjoner kan overføres til DPS. Dette fordrer imidlertid at DPSene blir satt i stand til å håndtere nye oppgaver. Det er et potensial til å redusere med 4 sjukehussenger i Ålesund. Dette fordrer at DPS Sunnmøre har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. Frigjorte ressurser på sjukehusnivå overføres i hovedsak til DPS Sunnmøre. Det er et potensial til å redusere 2 sjukehussenger på Hjelset / Lundavang. Dette fordrer at DPS Nordmøre og Romsdal har kapasitet og kompetanse til å ta imot et økende antall pasienter fra sjukehusseksjonene. Frigjorte ressurser på sjukehusnivå overføres i hovedsak til DPS Nordmøre/Romsdal. En vil vurdere ny organisering av sjukehusseksjonene både i Ålesund og Hjelset / Lundavang. 4.3 Alderspsykiatri Alderspsykiatri finner vi både i sykehuspsykiatrien og i DPS. Alderspsykiatri som spesialfunksjon skal være innenfor Avdeling for Alderspsykiatri og voksenhabilitering (AAV). Ifølge SSB er antall eldre 65+ i Møre og Romsdal i 2012; personer. Befolkningsframskivning i antall eldre 65+ i Møre og Romsdal i 2030; personer. Ifølge forekomststudier i en rekke vestlige land har 20-25% av alle eldre over 65+ en psykisk lidelse. (Kilde: Knut Engedal, Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse). Kompetanseformidling (til både kommunene og andre områder av spesialisthelsetjenesten) og FOUarbeid blir viktig for å møte denne utviklingen. Her vil det komme føringer i ny nasjonal veileder for alderspsykiatri som nå er på høring. Veilederen for alderspsykiatri gir klare råd på fagområder der det alderspsykiatriske fagfeltet skal spisse sin kompetanse: yngre mennesker med demens (og pårørende), kulturell forståelse (minoritet), rus og utviklingshemming. Kommunene gjør mye godt arbeid med denne pasientgruppa i dag. Tilstander og problemstillinger som bare for få år siden ble henvist til spesialisthelsetjenesten håndterer kommunene nå selv. Denne utviklingen vil fortsette. For å møte den store veksten i antall eldre i årene som kommer må kommunene ta en enda større del av både utrednings- og behandlingsansvaret. Spesialisthelsetjenesten må i enda større grad enn i dag bidra til dette ved kompetanseoverføring til kommunene. Alderspsykiatrisk seksjoner skal styrke sitt ambulante arbeid. Spesielt viktig blir det å sikre muligheter for tidlig intervensjon. Det betyr at ambulante team må kunne bistå kommunene med en hurtigere respons enn det som vi har kapasitet til pt. Dette vil medføre at flere eldre får behandling / oppfølging i sitt nærmiljø tidligere i sykdomsfasen, og vil kunne redusere behovet for innleggelse i alderspsykiatrisk døgnseksjon sett i forhold til den demografiske utviklingen med økende andel eldre. Alderspsykiatri er et fagområde hvor det er viktig med et tett og godt samarbeid med somatikken. Dette gjelder spesielt i utredningsfasen, men også i behandlingen av flere tilstander. Eldre mennesker har ofte et sammensatt sykdomsbilde. Støttefunksjoner fra røntgen, laboratorietjenester 16
17 og anestesi er en forutsetning for utredning og livsnødvendig behandling. Tett samspill med andre fagdisipliner som for eks. indremedisin og effektiv diagnostisk verktøy som f.eks. spinalpunksjon, MR og CT gir gode og effektive behandlingsforløp. Tett samarbeid vil og styrke den alderspsykiatriske kompetansen i somatiske seksjoner. I dag har vi døgntilbud innenfor alderspsykiatri på Hjelset (6 senger) og i Ålesund (8 senger). Døgntilbud innen AAV bør ha to hovedfokus: 1. Effektiv og tverrfaglig utredning i nært samspill med andre fagdisipliner (psykiatri, geriatri og nevrologi). 2. Et differensiert utrednings/behandlingstilbud til eldre pasienter med psykotiske og affektive lidelser og til pasienter med demens med nevropsykologiske symptomer. Klinikkledergruppen vurderer at 10 døgnplasser og 2 utredningsplasser vil være tilstrekkelig døgnkapasitet innenfor alderspsykiatri. Dette forutsetter: Poliklinikk og ambulant aktivitet må styrkes både i Ålesund og Molde. Bistå kommunene i enda større grad enn i dag med kompetanseoverføring. DPS sin oppgave og funksjon for pasientgruppen må tydeliggjøres (herunder kompetanseoverføring til DPS). Det er flere usikkerhetsmomenter i dette. Dette gjør at vi må kontinuerlig vurdere vår kapasitet for denne pasientgruppen i HMR HF. Det anbefales å opprette en foretaksdekkende utredningsenhet (2 senger) samlokalisert med fagdisipliner som geriatri, nevrologi og alderspsykiatri. Formålet er effektivt og målrettet utredning av kognitive problemstillinger. Enheten trenger ikke å være lokalisert i psykiatrisk sengepost. Pasienten er innlagt 3-4 dager, gjerne sammen med ledsager. Enheten planlegger så videre oppfølging. I dag gjennomføres utrening ved de ulike fagdisiplinene og i alderspsykiatrien ved poliklinikkene. Det å samlokalisere fagene, vurdere henvisninger og iverksette utredning/ behandling i fellesskap vil frigjøre ressurser ved poliklinikkene til økt ambulant arbeid. En egen utredningsenhet vil kunne skape synergi og stimulerer til forskning. Stavanger Universitetssykehus har bevisst bygd sitt sykehus slik at fagdisiplinene er samlokalisert. En ser nå resultat av denne samlokaliseringen. En forutsetning for felles utredningsenhet er felles forankring i fagdisiplinene. Klinikkledergruppa vurderer det som mest hensiktsmessig å lokalisere en sengepost på 10 senger (+ 2 skjermingssenger) på en lokalisasjon i foretaket. Hovedargumentet for dette er mer effektiv drift. Det å spre 10 senger (+ 2 skjermingssenger) på to lokalisasjoner vil være svært lite driftsøkonomisk. Ved å samle døgntilbudet på en lokalisasjon vil en kunne frigjøre midler for økt satsning på poliklinikk og ambulant virksomhet. Det er imidlertid argumenter for fortsatt drift på to lokalisasjoner: Vanskeligere å rekruttere på lokalisasjonen som ikke har sengepost (kun utredningspost og poliklinisk / ambulant virksomhet). Reiseavstand. Dette er en sårbar og lite mobil pasientgruppe. Poliklinikken og ambulant team har ikke en sengepost i umiddelbar nærhet å spille på. Det vil være en forutsetning å fortsatt ha to miljøer for alderspsykiatri i helseforetaket. Den ene lokalisasjonen vil bestå av poliklinisk og ambulante tilbud, samt foretaksdekkende utredningsenhet på 2 senger. Den andre lokalisasjonen vil bestå av poliklinisk og ambulant tilbud, samt en foretaksdekkende sengepost på 10 senger. Det er ikke faglig enighet om hva som vil være den beste lokalisasjonen for en felles sengepost. Ved å lokalisere en felles sengepost til Hjelset så trengs det også bygningsmessige tilpasninger. Den største 17
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSTYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)
STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:
DetaljerKonsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid
Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold
DetaljerPlan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo
Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerStyresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017
Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter
DetaljerVEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner
Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader
DetaljerUtviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF
Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Mandat arbeidsgrupper: Struktur og funksjonsfordeling, økonomisk berekraft, effektar av samhandlingsreforma og desentralisering av spesialisthelsetenester. Juni
DetaljerArbeidsgruppe 2. DPS -sykehus
Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal
DetaljerStrategiarbeidet i Helse Midt-Norge
Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerOppsummering fra møter med DPSene Våren 2009
Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk
DetaljerStrategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:
Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerFylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune
Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerUtviklingsplan HMR Og løfte blikket mot 2035
Utviklingsplan HMR 2019-2022 Og løfte blikket mot 2035 Namn Arbeidsstad Stillingstittel Kari Marie Remø Klinikk for psykisk helse og Avdelingssjef TSB Ålesund og Molde Nesseth rusbehandling HMR Åse Helene
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerI samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):
Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst
DetaljerSamhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager
Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet
DetaljerVidere utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
DetaljerUtviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10
Utviklingsprosjekt Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF Nasjonalt topplederprogram kull 10 Ketil Gaupset Klinikksjef Klinikk for medisinske servicefunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Bakgrunn
DetaljerKlinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13
Klinikk for psykisk helse og rus Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13 Klinikk for psykisk helse og rus Kirsten Hørthe Klinikkdirektør Torgeir Vethe Fagsjef Paul Møller FOU enhet Heidi Taksrud Psykiatrisk
DetaljerNasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering
DetaljerÅshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram
Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre
DetaljerUtvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016
Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:
DetaljerOrganisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF
Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerHelseledelse anno 2013; hva kreves?
Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerMøte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF
Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus
DetaljerSamarbeid med private
Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:
Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerStyresak Regional plan for avtalespesialister
Møtedato: 23. mai 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Stian W. Rasmussen m. fl., 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2018 Styresak 70-2018 Regional plan for avtalespesialister 2018-2025 Saksdokumentene var ettersendt.
DetaljerLokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015
Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional
DetaljerUtvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016
Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern
DetaljerPresentasjon av forslag til Strategi 2020
Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerHelse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap
DetaljerDivisjonssjefens notat Haltdalen revidert 17.01.2012
Divisjon Psykisk Helsevern Divisjonsstaben Psykisk Helsevern Høringsinstansene Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 11/7713-9/LIVSJO 333 17.01.2012 Oppgis ved henvendelse Divisjonssjefens notat Haltdalen
DetaljerSakspapirene ble ettersendt.
Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerÅrlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF
Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte
DetaljerHousing first - Helse Vest 28.01.2013
Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 25. oktober 2012 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til leiekontrakt Nåverdiberegning SAK 75/2012 LEIEAVTALE BYGG
DetaljerSamarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.
Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerHELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.
HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse
DetaljerSamhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009
Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag
DetaljerHØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012
Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri
Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 40/17 Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerNasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de
DetaljerByrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39
Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter
DetaljerStrategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge
Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerAkutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole
Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming
DetaljerVirksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012
Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen
DetaljerPresentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.
Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt Bydelsbesøk 26.mars 2012 Janne Sonerud avd.sjef Lovisenberg DPS side 1 Psykiatrisk
DetaljerDesentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege
Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Oppsummering DeVaVi er en styrking av det akuttpsykiatriske tilbudet ved Senter for Psykisk
DetaljerFylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:
DetaljerMandat for idefasen struktur og lokalisering
Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første
DetaljerSAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern
SAKSFREMLEGG Sak 19/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 23.06.11 Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 10/6002-53 Arkiv: 030.1 Innstilling
DetaljerSAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerUtviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar
Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerHøyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest
Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa
DetaljerVEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 019 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.
DetaljerSaksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering
DetaljerHelse Finnmark der sola aldri går ned...
Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
DetaljerSaksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF
Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerLedelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009
STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer
DetaljerForutsetning og rammer
Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med
Detaljer3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp
Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*
Detaljer