BYDEL SKI ØST - MULIGHETSSTUDIE AV ASPLAN VIAK SKI KOMMUNE
|
|
- Hedda Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BYDEL SKI ØST - MULIGHETSSTUDIE AV ASPLAN VIAK SKI KOMMUNE
2 Prosjektdata Rapporttittel: Ski øst mulighetsstudie ( under oppdraget Ski bydel øst) Utgave/ dato: Lagringsnavn: Ski bydel øst kommunedelplan Oppdragsbeskrivelse: Analyse og mulighetsstudie for bydel Ski øst Oppdragsleder for mulighetsstudien: Sissel Engblom Oppdragsleder for Ski bydel øst kommunedelplan: Kai Lande Fag: Plan og Urbanisme, Analyse og utredning Tema: Byutvikling, mulighetsstudie, analyse og konsepter Leveranse: Illustrert rapport Skrevet av: Sissel Engblom, Betsey-Marie Eskeland, Anders Hus Folkedal, Kristen Fjeldstad, Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Erik Plathe og Kai Lande Asplan Viak AS 2
3 Forord Som en del av arbeidet med kommunedelplan for bydel Ski øst har Asplan Viak AS utarbeidet analyse og mulighetsstudie for bydel Ski øst. Mulighetsstudien er en mulighetsvurdering for Ski øst som område for bærekraftig byutvikling. Arbeidet har vært basert på vedtatt planprogram for bydel Ski øst og skal belyse bydelens muligheter for å: - være en bærekraftig bydel - være en boligreserve for Ski by - være en fremtidig bydel med plass til inntil 4300 nye boliger Målsettingen med arbeidet har vært å etablere et overordnet plangrep for å sikre en attraktiv og bærekraftig byutvikling i Ski som regionsenter i Follo. Mulighetsstudien har blitt gjennomført i perioden juni desember Hos Asplan Viak har Sissel Engblom vært ansvarlig for mulighetsstudien. Teamet har videre bestått av Kristen Fjeldstad og Øyvind Dalen på analyse, og Betsey-Marie Eskeland og Anders Hus Folkedal på plan og landskap. Kai Lande er oppdragsleder for kommunedelplan for bydel Ski øst og Erik Plathe har vært kvalitetssikrer på mulighetsstudien. Sandvika Sissel Engblom siv. Ark. Erik Plathe Oppdragsleder Kvalitetssikrer 3
4 4 Innholdsfortegnelse
5 Innledning Planprogrammets hovedforutsetninger Ski og plansamarbeidet Skalaer for analysene DEL 1: Situasjonsanalyse Registreringer av dagens situasjon Historisk utvikling Geomorfologi Historiske kart og planer Dagens situasjon s s DEL 2: Lesning Tolkning av dagens situasjon. Informasjon er trukket ut fra registreringene og satt sammen på nytt Historiske spor Landskapsformer Vannets bevegelser Grønnstruktur og rekreasjon Bystruktur Strukturerende bygg og elementer Samlet lesning s DEL 3: Grep Grep for videre utvikling av Ski øst baseres på lesningen og dens rolle i forhold til Ski tettsted s Mobilitet Hovedgrep Overganger og generatorer Oppsummering Planprogrammets hovedforutsetninger s
6 6 Innledning
7 Planprogrammets hovedforutsetninger: - Bærekraftig bydel - Boligreserve for Ski s utvikling - Inntil 4300 boliger 7
8 8
9 Ski s fremtidige rolle basert på plansamarbeid LILLESTRØM OSLO LYSAKER ASKER SANDVIKA SKI Ski er utpekt som regionsenter i Follo 9
10 SKALA A: Regional skala B: Ski tettsted skala C: Ski øst B C A 10
11 Skala B: Ski tettsted Skala C: Ski øst 11
12 12 DEL 1: Situasjonsanalyse
13 1A HISTORISK UTVIKLING - Tidslinje med de viktigste begivenhetene som har formet Ski s GEOMORFOLOGI - Sammenhengen mellom geologi, topografi og landskap - Topografi: høydelagskart - Topografi: helningskart - Løsmassegeologi: randmorene - Løsmassegeologi: marine avsetninger - Markslag: jordbruksområder - Kulturlandskap og gamle veier - Kulturminner - Markslag: skog og treslag - Biologisk mangfold: naturtyper og registrerte arter s s 16 s 18 s. 20 s. 22 s. 24 s. 26 s. 28 s. 30 s. 32 1C 1D HISTORISKE KART OG PLANER - Undersøkelse av eldre planer for å forstå dagens arealbruk - Historisk kart - Planer 1950 tallet - Planer 1960 tallet - Kart Planer 1970 tallet DAGENS SITUASJON - Analyser av dagens nærings og befolkningstetthet, bygnings sammennseting med mer - Reisetider - Næringsmønster - Befolkningskonsentrasjon - Nærings- og befolkningsmønster - Boligtypesammensetning - Bygningsfunksjoner - Grønnstruktur og rekreasjon - Sosial infrastruktur s s. 35 s. 36 s. 38 s. 40 s. 42 s s. 46 s. 48 s. 50 s. 52 s. 54 s. 56 s. 58 s
14 1A Historisk utvikling år siden: Istid år siden: Moreneryggene ble laget. Kråkstad og Ski 9000 år før kristus Isen forsvant og havet trengte inn over lavlandet. Det var øyriker i Østre del av Ski. Det er funnet spor etter Stunner boplass Landet hevet seg og avdekket fruktbare marine avsteninger Jernalderen Faste gårdsanlegg vokste frem Middelalderen 2 gamle steinkirker: Ski og Kråkstad 1500 tallet Skogbruket ble intensivert Mange små sagbruk ble bygget Ski kirke 1800 tallet Jordbruket endret seg med nye dyrkningsmetoder Større vekt på husdyrhold Kværnesaga
15 1A Historisk utvikling 1879 Jernbanen kom til Ski. Stasjonsbygg åpnet i Den ble kjempet frem av bønder for å effektivisere transport av tømmer og trelast Dette var starten på Ski tettsted med utvikling av arbeidsplasser og forretning 1ste bebyggelse på vestsiden av jernbanen Idag 1888 Første parsell øst for jernbanen Førtse villaen i sentrum av Ski: Waldemarhøy Ski før 1920: Forsvarets artilleriregimet kjøpte grunn på vestsiden av jernbanen Kristiania renholdsverk etablerte seg i Kjeppestadveien. Hadde eget sidespor med mottak og behandling av søppel og møkk Handelsbedrifter & håndverksforetak Kristiania Renholdsverk Den Norske Møbelfabrikk Grubernes Sprærngstofffabrikker Ski Mekaniske Verksted Ski Bygg DYNO Drømtorp 1916 Ski hotell i Idrettsveien Ski vokste raskt, skilt fra Kråkstad som egen kommune i Bygging av Ski rådhus igangsatt Ski sentrum gjennomgikk store forandringer Trehusbebyggelsen ble erstattet med større forretningsgårder i mur 80- tallet Idrettsveien ble opparbeidet til gågate 1995 Åpning av Ski Storsenter 2003 Utvidelse med overbygget gangbro. Den nye senterdelen inneholder bla. hotell, kinosenter, bowlighall og leiligheter 15
16 1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Høydelagskart Ski tettsted Ski ligger i et åpent småkuppert landskap. Høydelagskart 10 meter intervall Høydelagskart 1:15000 i A3
17 1B Geomorfologi 1. Panorama Drømtorp- åpent småkuppert landskap 2. Panorama Ellingsrud- åpent småkuppert landskap TOPOGRAFI - Høydelagskart Ski øst I ski øst er det flere koller som setter preg på området. 3. Skorhaugåsen Høydelagskart 3 meter intervall
18 1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Helningskart Ski tettsted De sorte områdene har opptil 5 % stigning, dvs 1/20, som er krav for universell utforming. Store deler av Ski ligger innenfor denne helningsgraden og få områder har helning over 15%. Ski har derfor et unikt potensialet for å satse på tilrettelegging av gang- sykkel netverk. Helning i grader ,5 Helningskart 1:15000 i A3
19 1B Geomorfologi TOPOGRAFI - Helningskart Ski øst Skorhaugsåsen ligger mellom Ski øst og sentrum. Åsen til Drømtorp har en bratt skråning mot nord og Ustvet vestre gård ligger på en høyde med slakere skråninger. I sørvest av planområdet lager skråningene til Ellingsrudåsen en slags vegg til de lavereliggende områdene. En kan ense en slags lavereliggende skål mellom overnevnte skråninger og koller/ åser. Helning i grader ,2 19
20 1B Geomorfologi LØSMASSER randmorene Ski tettsted år siden: Ski trinnet Da isen trakk seg tilbake hadde den flere fremrykk. Løsmasser samlet seg opp ved brefronten og dannet morenerygger. Morenryggene ved Ski- Ås og Kråkstad blir kalt Ski trinnet. På kartene er moreneryggene markert i grønt. Lagt over høydelagskartet ser man hvordan moreneryggen er et viktig element i landskapet til Ski. 20 Randmorene
21 1B Geomorfologi Utsikt fra moreneryggen og nordover LØSMASSER- randmorene Ski øst Spesielt med moreneryggene er at man har utsikt fra begge sider og kan oppleve det åpne småkupperte jordbrukslandskapet. Nord for morenen åpner det seg et vakkert kulturlandskap man får gløtt av langs Kirkeveien (moreneveien). Randmorene 21
22 1B Geomoro fologi LØSMASSER- Marine avsetninger Ski tettsted For 9000 år siden trakk isen seg tilbake. Havet strømmet inn og store deler av landet lå under havnivå. Fruktbare havavsetninger ble avsatt på havbunnen. Da landet hevet seg kom disse til overflaten og avdekket gode jordbruksforutsetninger. På kartet ser vi løsmasser fra hav og fjord lagt over høydelagskartet. Havavsetningene ligger i de lavereliggende områdene. 22 Marin strandavsetning Hav og fjordavsetning, tykt dekke Hav og fjordavsetning, tynt dekke
23 1B Geomorfologi LØSMASSER- Marine avsetninger Ski øst I Ski øst er områdene rundt Drømtorp og Ustvedt gårdene er omringet av hav- og fjord avsetninger. Vi kan anta at Ski sentrum som også ligger nokså lavt, ligger på tidligere havavsetninger som er dekket igjen med antropogent materiale, dvs løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet. Marin strandavsetning Hav og fjordavsetning, tykt dekke Hav og fjordavsetning, tynt dekke 23
24 1B Geomorfologi MARKSLAG- Jordbruksområder Ski tettsted De første gårdsanleggene vokste frem i jernalderen. Noen av de tidligste gårdbrukene tok i bruk steder med morenejord da denne var letter å bearbeide med primitive verktøy enn den tunge leiren. På 1800 tallet endret jordbruket seg med nye dyrkningsmetoder og større vekt på husdyrhold. Dagens jordbruksarealer ligger på de fruktbare leire avsetningene. Flere av områdene med havasetninger som idag er bebygget er trolig tidligere jordbruksarealer. 24 Randmorene Marin strandavsetning Hav og fjordavsetnng, tykt dekke Hav og fjordavsetnng, tynt dekke Jordbruksareler
25 1B Geomorfologi MARKSLAG- Jordbruksområder Ski øst I Ski øst er det fortsatt jordbuksarealer rundt Drømtorp og Ellingsrud. Jordbruksarealene rundt Ellingsrud knytter seg til jordbruksarealer i øst. Randmorene Marin strandavsetning Hav og fjordavsetnng, tykt dekke Hav og fjordavsetnng, tynt dekke Jordbruksareler 25
26 1B Geomorfologi Kulturlandskap & gamle veier Ski tettsted Moreneryggen i Ski går i øst-vest retning og har vært et historisk viktig strukturerende element. Noen av de første gårdene slo seg ned her, dretter kom både vei og kirke. Kartet viser veien på moreneryggen som del av den Fredrikshaldske kongevei, andre historiske ferdselsårer og viktige kulturlandskap. Nord for kirkeveien (moreneveien) ligger et viktig kulturlandskap med nasjonal verdi. 26 kilde: Follo kart
27 1B Geomorfologi Kulturlandskap & gamle veier Ski øst I planområdet ser vi dagens Drømtorpvei koblet sammen med østre Ustvet gård. I øst møter planområdet kulturlandskap som er registrert med nasjonal verdi i følge Follo kart. Deler av dette området er bygget ut med industri, skole og infrastruktur. kilde: Follo kart 27
28 1B Geomorfologi Registrerte kulturminner Ski tettsted Det er viktige kulturhistoriske minner langs Kirkeveien (veien som går på toppen av moreneryggen). Dette vitner om moreneryggen som et viktig historisk strukturerende element. Magasinleiren 28
29 1B Geomorfologi Registrerte kulturminner Ski øst I planområdet ligger et automatisk fredet kulturminne sør for Kjeppestadveien på toppen av en kolle. Dette er et gravfelt / gravrøys. 29
30 1B Geomoro fologi SKOG og Treslag Ski tettsted Ski vest grenser til store sammenhengde barskogsområder. Øst for togstasjonen er det flere oppstykkete patcher / flekker og mer variasjon i skogstype med mer løvskog og blandingsskog. Vegetasjonsstrukturen er typisk for jordbrukslandskap med vegetasjonsøyer på jorder og kantvegetasjon mellom jorder. 30 ARTRESLAG 31_Barskog 32_Løvskog 33_Blaningsskog 39_Ikke tresatt
31 1B Geomorfologi sør og over boligområdet SKOG og Treslag Ski øst I Ski øst er det flere større patcher / flekker. Skorhaugåsen og skrentene i nord er dominsert av granskog. ARTRESLAG 31_Barskog 32_Løvskog 33_Blaningsskog 33_Blaningsskog 39_Ikke tresatt 31
32 1B Geomorfologi Biologisk Mangfold - naturtyper & arter Ski tettsted Det er svært få biologisk mangfold registreringer i og rundt Ski sentrum. Lenger nord, er det et rikt området med mange naturtyper og biologisk mangfold registeringer knyttet til bekker, innsjøer og dammer. Vest for E18 er det et området med biologisk mangfold hovedsakelig knyttet til kulturlandskap. 32
33 1B Geomorfologi Biologisk Mangfold - naturtyper & arter Ski øst Det er ingen registerte naturtyper eller kartlagte forekomster av sjeldne planter eller dyr i planområdet. 33
34 34
35 1C Hi st oris iske kar art og plane r Historisk kart og planer Skorhaug På dette historiske kartet ser vi at kjernen i Ski lå et helt annet sted enn i dag. Ski står med stor skrift ved siden av kirken som ligger på morenen. Det ligger flere gårder øst og sør med navnet Ski. Det er forbindelser nord-sør mellom kirkeveien, Drømtorp, Vettved og Sinnerud og mellom ski gård og ned mot Løken. Usttved 35
36 Reguleringsplan lan C Historiske kart og planer Planer 1950 tallet I reguleringsplanen fra 1950 ser vi sentrumsstrukturen vest for jernbanetraséen. Vi ser noen felt med eneboliger nord øst for kirkeveien. Samtidig ser vi i reguleringsplanen fra 1959 at Halmstad bygges frakoblet fra sentrum og et godt stykke sør. I planen er det sikret en grønnkorridor mellom hagene som kobler seg opp til Ellingsrudkollen og videre til Kjeppestadveien. Reguleringsplan 1950 Reguleringsplan
37 1C Historiske kart og planer Grønn korridor 37
38 1C Historiske kart og planer Planer 1960 tallet Reguleringsplan fra 1965 viser en utfylling av nord-vest siden av Nordbyveien med villabebyggelse. I 1968 planlegges Atriumshusområdet vest for stasjonen. Reguleringsplan 1965 Reguleringsplan
39 1C Historiske kart og planer Reguleringsplan 1965 Reguleringsplan
40 1C Historiske kart og planer Kart
41 1C Historiske kart og planer Kart 1964 Bildet er tatt fra øst mot vest og viser Ski sentrum slik det så ut i I forgrunnen ligger gården Sander Østre. Det er i dette området og på moreneryggen i Kråkstad vi finner de første gårdene i kommunen. 41
42 1C Historiske kart og planer Planer 1970 tallet I 1972 blir det større området sør for Norbyveien planlagt med villabebyggelse. I reguleringsplanen fra 1978 reguleres større deler av Ellingsrudområdet til villabebyggelse, også en del av Ellingsrudkollen. Grøntdraget fra reguleringen gjennom boligbebyggelsen i Halsmtad via Ellingsrudkollen og til Kjeppetsadveien blir borte. Reguleringsplan
43 1C Historiske kart og planer Reguleringsplan
44 1C Hi storiske kart og planer Planer 1970 tallet Reguleringsplan for landbruksområde i søndre del av Ski, Landbruksområder i Ski øst ble i 1977 regulert i forbindelse med et sammenhengende område sørøst for Ski. 44
45 1C Historiske kart og planer Reguleringsplan for landbruksområde i Søndre del av Ski,
46 1D Dagens situasjon Reisetider fra Ski Med nytt dobbelspor mellom Oslo og Ski halveres togturen til 11 minutter reisetid. Tilgjengeligheten til stasjonen fra Ski øst vil være avgjørende for valg av reisemiddel. Beregning av reisetid for kollektivtransport har tatt utgangspunkt i reisetider med ny Follobane (planlagt ferdigstilt 2020). 46
47 1D Dagens situasjon Reisetider fra Ski øst Reisetider fra Ski øst med nye dobbelspor. Det er beregnet 15 minutter gange fra Ski øst til stasjonen for reisetiden med kollektivtransport. Ved bedre tilrettelegging for gang-sykkel og hyppige bussavganger vil tiden minske. Ski- Ski øst Beregning av reisetid for kollektivtransport har tatt utgangspunkt i reisetider med ny Follobane (planlagt ferdigstilt 2020). Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS 47
48 1D Dagens situasjon Nesoddtangen Ca arbeidsplasser Folloregionen Næringskonsentrasjon Kolbotn/Langhus Ca arbeidsplasser Ski Ca arbeidsplasser Nesodden Oppegård Ski Næringsmønster Enebakk Folloregionen I Folloregionen er det i dag ca arbeidsplasser, hvorav ca arbeidsplasser ligger i konsentrerte næringsområder. Hovedtyngden av dagens næringsvirksomhet i Follo følger Østfoldbanens trasé. Den høyeste konsentrasjonen av arbeidsplasser finner vi i næringsbeltet som strekker seg fra Kolbotn nord Langhus Ski sentrum til Ås sentrum m/ universitetsområdet. Ski tettsted Frogn Ve st by Ås Vinterbro/Nygråd Ca arbeidsplasser Ås Ca arbeidsplasser Vestby Ca arbeidsplasser Ski tettstedsområde har i dag ca arbeidsplasser. Hovedtyngden av arbeidsplassene er lokalisert i Ski sentrum (ca ). I Ski øst er det ca arbeidsplasser, mens i Ski vest er det ca arbeidsplasser. 48 Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS / Bedriftsdatabasen (SSB) Meter Son Ca. 650 arbeidsplasser Drøbak Ca arbeidsplasser antall ansatte innenfor 250m x 250m <= 50 > 50 - <= 100 > <= 250 > <= 500 > 500 Kommunegrense Folloregionen
49 Roås bråten kerud- 1D Kveldro Dagens situasjon Steganstad Årås 129 Arbeidsplasskonsentrasjon Midsjøvann Kverne Rullestadtjernet Herusti Gårdmanns- O Å K S M M S K I U N E Bollerud- Tallaksrud Ense Ski tettstedsområde K O M M U N E n tjernet Solberg åsen Rullestad Ski nordre Herusti Ski Nordby SKI Skiseng Ris K S Å Drømtorp søndre O M Ski Skyssjordet Arbeidsplasstetthet Østenga Sørliåsen antall ansatte innenfor 100m x 100m M U N E S K I K nordre Finstad søndre 250 m 500 m vestre Østvet østre Bekkevold >= 5 - <=25Sørli Salstein Øvre Nordenga Melby > 25 - <= 50 Kilder: > 50 - <= 100 Grunnkart: FKB-data, Bjerkeskau Ski kommune Melby > <= 250 Temadata: Asplan Viak AS / > <= 500 Bedriftsdatabasen (SSB) Verpet > 500 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Sneis Ski øst O M M U N E 2500 m Kjølstad Sjønhaug 1000 m Halstad Eikeli Halstad Å S K O M M U N E Hagelund S K I K O M M U N Haugteigen E Engsholmen Eng Sinnerud Meter nordre 49
50 1D Dagens situasjon 2. Befolkningsmønster Fagerstrand Ca bosatte Nesoddtangen Ca bosatte Kolbotn Ca bosatte Oppegård Ca bosatte Folloregionen Befolkningskonsentrasjon Langhus Ca bosatte Flateby Ca bosatte Nesodden Befolkningskonsentrasjon Oppegård Ski Enebakk Folloregionen I Folloregionen er det bosatt ca , hvorav ca bor i de større tettstedene. Tettstedsområdet som strekker seg fra Kolbotn til Langhus, og som er en forlengelse av det sammenhengende tettstedsområdet Stor-Oslo, utgjør ca bosatte. Ski tettstedsområde er Folloregionens største selvstendige tettsted, og har ca innbyggere. Befolkningen i Folloregionen er i hovedsak konsentrert langs Østfoldbanen Ski tettstedsområde Befolkningstettheten i Ski tettstedsområde er høyest i Ski sentrum og i utkanten av tettstedsområdets nordvestre og sørvestre del. Ski øst har en meget lav befolkningstetthet sammenlignet med resten av tettstedsområdet. 50 Kilder: Grunnkart: N50- serien, Statens kartverk Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg), befolkningsdata (SSB Frogn Drøbak Ca bosatte Meter Ve st by Ås Son Ca bosatte Pepperstad skog Ca bosatte Siggerud Ca bosatte Kråkstad Ca bosatte Ski Ca bosatte Ås Ca bosatte Vestby Ca bosatte bosatte innenfor 250m x 250m <= 25 > 25 - <= 50 > 50 - <= 100 > <= 250 > 250 Ytre Enebakk Ca bosatte Kommunegrense Folloregionen
51 o s kisen 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr nse i e e o r e tegansta r s Befolkningstett erne llesta tjernet er sti et i sj an K O M M U N E en tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or is K S Å r tor s n re O M ki e el k ssjor et stenga re Befolkningstetthet n ll o e innen or el er et >= 5 neis rli > 25 - <= 50 > 50 - <= 75 > 75 - <= 100 > 100 Sørliåsen alstein or enga Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski Bjerkeska kommune Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg) og befolkningsdata (SSB) Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst M U N E S K I K O M M U N nor re E 2500 m j lsta insta s n re j n a g 250 m 500 m 1000 m alsta ikeli alsta Å S K O M M U N E agel n S K I estre st et K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner stre nor re Bekke ol Meter
52 o s 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr i e e o r e tegansta r s Befolknings og ar ei s lasstett et i sj erne ann nse llesta tjernet er sti K O M M U N E en tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or kiseng is K S Å r tor s n re O M ki k ssjor et Sørliåsen stenga n ll r ei l er e ol ning e e n ll o e rli alstein re >= 5 >= 5 Kilder: el or enga Grunnkart: FKB-data, > 25 - <= 50 > 25 - <= 50 Ski kommune el > 50 - <= 100 Bjerkeska > 50 - <= 75 Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt > <= 250 > 75 - <= 100 (Elveg), befolkningsdata og bedriftsdatabasen (SSB) > 100 > <= 500 er et Tettstedsavgrensning (SSB 2012) 52 > 500 neis Ski øst M U N E S K I K O M M U N nor re j lsta E 2500 m insta s n re j n a g 250 m 500 m 1000 m alsta ikeli alsta Å S K O M M U N E agel n S K I estre st et K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner stre nor re Bekke ol Meter
53 1D Dagens situasjon llesta Nærings- og befolkningsmønster Ski tettstedsområde i Befolknings og ar ei s lasstett et ki nor re Dagens situasjon viser at Ski øst har hovedtyngden av næring, mens Ski vest har flest bosatte. Ski sentrum er det eneste området hvor det er en høy tetthet av både arbeidsplasser og bosatte m ki Ski Øst 500 m Dagens situasjon viser at Ski øst har hovedtyngden av plasskrevende næring og lav befolkningstetthet. nor re r 250 m tor s n insta n ll r ei l ki er eol ning e e n ll o e ki Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Adressepunkt (Elveg), befolkningsdata og bedriftsdatabasen (SSB) >= 5 s n re > 25 - <= 50 > 50 - <= 100 > <= 250 > <= 500 >= 5 > 25 - <= 50 > 50 - <= 75 > 75 - <= 100 > 100 Tettstedsavgrensning (SSB 2012) estre st et Meter er stre Bek > >500 Ski øst 53
54 o s 1D kerud- Dagens situasjon el ro r r ten anns O Å Å K S M M S K I U N E Bollerud- allaksr nse i e e o r e tegansta r s Boligt esa ensetning erne llesta tjernet er sti i sj ann K O M M U N E n tjernet ol erg åsen llesta ki nor re er sti ki or kisen is K S Å r tor s n re O M ki k ssjor et stenga Sørliåsen Boligtypesammensetning rli re or enga el Institusjoner M alstein U N E S K I K O M M U N nor re E insta s n re 1000 m alsta 250 m 500 m S K I estre st et stre Bekke ol e 54 el Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Kilder: Grunnkart: Bjerkeska FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Leilighetsbygg er et Andre bygninger (ikke boligformål) Tettstedsavgrensning neis (SSB 2012) Ski øst 2500 m j lsta j n a g alsta Å S ikeli K O M M U N E agel n K O M M U N a gteigen E ngs ol en ng inner Meter nor re
55 1D Dagens situasjon llesta i B o l i g t e s a e n s e t n i n g Boligtypesammensetning Ski tettstedsområde norr re k ki Ski tettsted består av ca boligbygg, hvor 56 % av boligbyggene er eneboliger, 28 % er rekkehus, 14 % er tomannsboliger og 2 % er større leilighetsbygg. Rekkehusene er i hovedsak konsentrert i utkanten av tettstedsområdet, spesielt i Ski vest. Leilighetsbyggene er i hovedsak lokalisert i nærheten av Ski sentrum, men det er også enkelte leilighetsbygg som ligger i utkanten av tettstedsområdet. Eneboliger er den dominerende boligtypen i stort sett alle områder, unntatt i Ski sentrum og deler av Ski øst. Befolkningstettheten gjenspeiles også i tettstedsområdets boligtypesammensetning. Ski øst Planormrådet i Ski øst har bare en håndfull boliger. Planområdet grenser til boligområder med enevekt av eneboliger, noe tomannsboliger og rekkehus. Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune ki m m m r tor norr re no s n ki iinsta nsta ki Boligtypesammensetning Boligtypes sam a mensetning s n re Institusjoner Institusj usj us ssjoner Enebolig Ene ebol b ig Tomannsbolig Tom om mannsbolig Be estre e Rekkehus Rek Re R e kehus Leilighetsbygg Andre bygninger (ikke boligformål) st et sstre0 125 Meter Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst 55
56 1D Dagens situasjon Kveldro Gårdmannsbråten ud- O Å K S M M S K I Bollerud- Tallaksrud Ense Ski tettstedsområde Steganstad Årås Bygningsfunksjoner Kverne Rullestadtjernet Herusti 129 Midsjø vann net Solberg K O M M U U N E åsen N E Rullestad Herusti Ski nordre Ski ordby SKI Skisen Ris K S Å Drømtorp søndre O M Ski Skyssjordet Boligbygg stenga e by Bygningsfunksjoner Industri / lager Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Sørliåsen Asplan Viak AS / Ski kommune Kontorbygg Sørli Handel- og forretningsbygg Nordenga Terminalbygg M Salstein U N E S K I K O M M U N nordre E Finstad søndre Halstad1000 m 250 m 500 m S K I vestre Østvet østre Bekkevold Melby Helse- og beredskapsbygg Verpet Ukjent 56 Parkeringshus Hotell- og restaurantbygg Bjerkeskau Skole-/kultur-/idretts- og kirkebygg Tettstedsavgrensning Sneis (SSB 2012) Ski øst 2500 m Kjølstad Sjønhaug Halstad Å S Eikeli K O M M U N E Hagelund K O M M U N Haugteigen E Engsholmen Eng Sinnerud Meter nordre
57 1D Dagens situasjon S k i ø s t 137 B y g n i n g s f u n k s j o n e r Bygningsfunksjoner nordre nor re Sk Ski S k ki Ski tettstedsområde Ski ki Ca. 90 % av bygningsmassen (garasjer og bygninger < 20 m2 er ikke inkludert i beregningen) i Ski tettstedsområde er boligbygninger. Ca. 4 % av bygningsmassen er knyttet til industri, mens 4 % er benyttet til handel og kontor. Offentlige bygg utgjør ca. 2 %. Hovedtyngden av handel og kontor ligger i Ski sentrum, mens mesteparten av industrien er lokalisert i Ski øst. SKI SKI SK m m 500 Drømtorp r tor Bygningsfunksjoner err nordre nor re Boligbygg m s Industri / lage lager ag r ag nstad ns insta Kontorbyg Kontorbygg yyg gg 142 Ski ki Handel-- og og forretningsbygg søndre s n re Termin Terminalbygg nalbygg Parker Parkeringshus kke e ingshus Hot Hotellot ot otellog restaurantbygg B vestre ve estre 153 Skole-/kultur-/idrettsSko Sk S k le-/kultur-/idretts- og kirkebygg Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Helse- og beredskapsbygg Ukjent Østvet st et ø østre stre 125 Meter Tettstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst 57
58 1D Dagens situasjon 58 Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune, Follokart og Skog og landskap
59 1D Dagens situasjon Hoppbakke llesta Idrettsklynge fotballbane- sør i r nnstr kt r og rekreasjon Grønnstruktur og rekreasjon Ski tettstedsområde ki nor re Ski tettstedsområde har mange grønne områder egnet for rekreasjon, både i og utenfor tettstedet. I Ski øst ligger Ski idrettspark som et viktig tilbud for organisert idrett. Idrettsparken inneholder tilbud som klatrevegg, ishall, håndballhaller, fotballbaner, tennisbaner og friidrettsarena. Videre ligger det et helårs hoppanlegg i Ellingsrudåsen. Skorhaugåsen er et viktig grøntelement i tettstedsområdet. Dette turområdet fungerer som en grønn lunge mellom Ski sentrum og Ski øst. I utkanten av tettstedsområdet eksisterer det også en rekke grøntområder som er egnet for både sommer- og vinteraktiviteter. I Midtsjøvannet er det også fiske- og insta nor re s n re Friområde/Naturområde rområd e (Kp) ki Grav- og urnelund (Kp) Idrettsanlegg g (Kp) Barskog (AR5) Lauvskog (AR5) Blandingsskog (AR5) Tursti, sommer Sykkelruter Skiløype Ski øst Tettstedsavgrensning (SSB 2012) r 250 m tor estre 500 m 1000 m ki s n ki Be Kilder: Grunnkart: FKB-data, Ski kommune Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune, Follokart og Tursti Sykkelrute Hoppbakke Tennisbane Klatrehall Friidtrettsbane Håndballbane Ishall st et Meter stre Skiløype Fotballbane Skog og landskap 59
60 1D Dagens situasjon 60 Kilder: Grunnkart: WMS-tjeneste, Geodata AS Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune
61 1D Dagens situasjon llesta Sosial infrastruktur 360 i osial infrastr kt r Ski tettstedsområde ki nor re Det eksisterer 16 private og offentlige barnehager i Ski tettstedsområde. Videre er det tre barneskoler og ungdomsskole (Ski ungdomsskole). Ungdomskolen ligger lokalisert i nordøstlige del av Ski sentrum. Ski tettstedsområde har også to videregående skoler, og begge skolene er lokalisert i Ski øst. Det er ikke tilrettelagt for gang-/sykkeladkomst mellom Ski øst og Ski sentrum. nor Barnehage re r tor 250 m 500m m 520 ki s n insta Barneskole ki ki Ungdomsskole s n re Kilder: Grunnkart: WMS-tjeneste, Geodata AS Temadata: Asplan Viak AS / Ski kommune Videregående skole Gang- og sykkelvei Tettstedsavgrensning tstedsavgrensning (SSB 2012) Ski øst Symbolenes størrelse er proporsjonale ift. antall skole-/barnehageplasser 10 estre st et Meter stre Be
62 62 DEL 2: Lesning: kvaliteter og føringer
63 2A Historiske spor s. 65 2B Landskapsformer s. 67 2C Vannets bevegelser s. 69 2D Grønnstruktur og rekreasjon s. 71 2E Bystruktur s. 73 2F Strukturerende bygg og elementer s. 75 2G Samlet s
64 64
65 2A Lesning: Historiske spor Historiske spor Morenerygg Gamle ferdselsårer Gårder Ski Kirke Kulturminner Verdifullt kulturlandskap 65
66 66
67 2B Lesning: Landskapsformer RAET SKÅLEN Landskapsformer KOLLENE E SKRENTEN 67
68 68
69 2C Lesning: Vann Vann Innsjø, Dam Åpen bekk Vannets fallretning 69
70 70
71 2D Lesning: Grønnstruktur Grønnstruktur & rekreasjon Eksisterende skog Blandingskog Ikke tresatt Løvskog Barskog Grønninfrastruktur kirkegård idrettsbaner Grønnstrukur i planer Idrettsbygg Eksisterende stier Biologisk Mangfold Elg og rådyr tråkk 71
72 72
73 2E Lesning: Bystruktur Ski vgs Bystruktur Barnehage Drømtorp vgs Jernbane Togplatform Sentrumsområder Poetsiel fortettingsområder Vest Sentrumsringen (Ski veg- og gateplan Eksisterende forbindelser/ veier mellom sentrum og Ski Øst 73
74 74
75 2F Lesning: Strukturerende bygg og elementer Kirke/ Skulptur/ Tårn Drømtorp gård Ski vgs Strukturerende Bygg og Elementer Høyspentledning Gård/ Skulptur/ Tårn Jernbane trasé: Barriere Gård/ Skulptur/ Tårn Jernbane trasé, høyspent 75
KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015
KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerSTORELVTUN BOLIGOMRÅDE
STORELVTUN BOLIGOMRÅDE Nabomøte 14. juni 2016 Tiltakshaver: Storelva as (Arnestedet) Konsulent: Asplan Viak as Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen, sivilarkitekt og byplanlegger 1. Planområdet 2. Gjeldende
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerLyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11
Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
Detaljer"Ny jord" E18 Retvet-Vinterbro Ås kommune. Reguleringskart FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN. Viser områder som foreslås regulert til "Ny jord"-områder
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN Reguleringskart "Ny jord" E18 Retvet-Vinterbro Ås kommune Statens vegvesen Viser områder som foreslås regulert til "Ny jord"-områder Region øst Prosjektavdeling øst 8. januar
DetaljerStatens vegvesen. "Ny jord" Ås kommune. Viser områder som foreslås regulert til "Ny jord"- områder
REGULERINGSPLAN Reguleringskart "Ny jord" Statens vegvesen Ås kommune Viser områder som foreslås regulert til "Ny jord"- områder Region øst Prosjektavdeling øst, E18 Ørje - Vinterbro 27. mars 2 Kirkerud
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7
opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p13023 Dato: 21.12.2017 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr.
DetaljerDato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker
Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon
DetaljerVedlegg P4 Dagens situasjon
Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller
DetaljerHvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde
Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status
KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold
DetaljerDetaljregulering for Kirkeveien Nord Medvirkningsmøte
Detaljregulering for Kirkeveien Nord Medvirkningsmøte Medvirkningsmøter - 10.4.2018-26.4.2018-8.5.2018 Mål møte i kveld - Rammer for planarbeidet - Bli kjent med området - Forventningsavklaring (hva er
DetaljerBÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING
BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Vurderinger av Landskapsområder, datert 21.11.2016 Dok nr. 3378939. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:
DetaljerROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31
Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan
DetaljerBELIGGENHET & FORBINDELSER
ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering i komitéene, mai 2018
Områdeplan for Høn-Landås Orientering i komitéene, mai 2018 Historikk 1995 Høn og Landås legges inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerSamfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038
Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET
DetaljerFrogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15
1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no
DetaljerEksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.
VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering
DetaljerSandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105
Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.
DetaljerVedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2
Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås
DetaljerKonsmo Fabrikker AS Heldal boligområde del I og del II Endring Planbeskrivelse. Dato:
Konsmo Fabrikker AS Heldal boligområde del I og del II Endring Planbeskrivelse Dato: 09.08.19 Heldal boligområde - revisjon. Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Konsmo Fabrikker AS Rapporttittel:
DetaljerNOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE
Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerVedr. Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan. Forsendelsen består av:
Fra: Evan Alexander Adamic Sendt: 27. desember 2017 14:54 Til: Rygge kommune; Mottak Post Kopi: Jan-Fredrik Johansen; Per Halvard Riseng Emne: Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan
DetaljerRekreasjon og friluftsliv Detaljreguleringsplan for Årstad, gnr. 160, bnr. 180, mfl., Sletten. Barnehage
Rek kreasjon og friluftsliv Detaljregul eringsplann for Årstad, gnr. 160, bnr. 180, mfl., Sletten. Barnehage Innhold Innledning... 3 Planområdets beliggenhet... 4 Planområdet umiddelbar nærhet... 6 Nærområdet
DetaljerNordbyen områderegulering. Ressursgruppa
Nordbyen områderegulering Ressursgruppa 4 24.02.16 24.02.16 Agenda 1. Innledning 2. Stadfesting av planprogrammet 3. Status analyser (inkl spørsmål, men drøfting etterpå): a. Visjon og scenarier b. KU
Detaljer> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen
DetaljerGystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen
Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til
DetaljerSaksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/
Saksframlegg MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/49299-2 Saksbehandler: Ingrid Risan ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag
DetaljerHausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn
PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerBAKKEVEIEN 10 PLANINITIATIV
BAKKEVEIEN 10 PLANINITIATIV 20.02.2019 1. Bakgrunn/Innledning Forslaget til detaljregulering av Bakkeveien 10, gbnr. 75/43 utarbeides av Østre Linje Arkitektur og Landskap, på vegne av Aune og Hovland
DetaljerBehov og kapasitet for kontorarbeidsplasser
Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser Utredningstema 3b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Beskrive eksisterende handel og kontorarbeidsplasser i sentrum. Metodikk: Sammenstilling
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerBilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304
Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerStedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:
Stedsanalyse for Vardåsveien 8 Planavdelingen, Ski kommune Dato: 10.4.19 Fase 1: Kartlegge Denne fasen består av systematisk kartlegging av elementer som beskriver stedets form. Fase 1 danner en samlet
DetaljerNANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ
NANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ OM Å SE DET STORE BILDET OM Å SE DET STORE BILDET MÅL, RAMMER OG VISJONER Oslo kommune Meld.
DetaljerGnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune
I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,
DetaljerREFERAT OPPSTARTSMØTE Referatdato:
13.6.2018 Sak: Skiv.54+naboeiend. Møtedato: 1.6.2018 Referent: Jon Fjellstad Deltagere: Sted: Oppegård rådhus Ketil Hebnes, Expon AS (tiltakshaver) Kari Sivertsen, Shark AS (arkitekt) Jon Fjellstad, Oppegård
DetaljerSON. Innspill til planprogram. Gnr137/ Bnr 2 og 64 m.fl. s.1. Brødrene Thomassen prosjekt AS Innspill til planprogram
SON Innspill til planprogram Gnr137/ Bnr 2 og 64 m.fl. s.1 Innhold Arealinspill Føringer fra Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Kort reisevei Mulighetsstudie Nært Sonsveien stasjon
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerForslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT
Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt
DetaljerFv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse
Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse Prosjektmål Utgangspunktet for dette planarbeidet er å tilby barn og unge i Akershus en trygg og attraktiv skolevei som en del av Akershus fylkeskommunes
DetaljerI N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke.
I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke. Formål Tema Bli kjent med hva som skal gjøres i området,
DetaljerFortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
DetaljerAnalyse Bebyggelsesstruktur
Analyse Bebyggelsesstruktur Prinsipp Bebyggelsesstruktur Konsentrering av bebyggelse rundt fylkesveien Strammere byggelinjer mot gater definerer tydelige byrom og gateløp Løsere struktur i periferien Analyser
DetaljerFornebu fra planer til ferdig by
Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand
DetaljerTime Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]
Beskrivelse av endringsforslag Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] Beskrivelse av endringsforslag 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Beskrivelse av endringsforslag Utgave/dato: 1 / [Revisjonsdato]
DetaljerBeskrivelse av planlagt utbygging
Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerMelding om vedtak i FU-sak 62/15 - Ski kommune - Kommunedelplan Ski øst
FYLKESADMINISTRASJONEN Ski kommune Postboks 3010 1402 SKI Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 21.04.2015 2013/10627-17/70283/2015 EMNE 143 Telefon 22055623 Deres dato
DetaljerIdégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS
1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det
DetaljerAkershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25
Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?
DetaljerKonsekvensutredning av enkeltområder
Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerMed støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA
Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO
KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle
DetaljerJernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom
NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom Om Oppdraget Asplan Viak har vært
DetaljerArild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato:
Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 Utgave: 1 Dato: 2014-03-21 Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Suleskard fjellgård
DetaljerHRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill
DetaljerMulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad
Oppdragsgiver: Clemens Eiendom AS Oppdragsnavn: Mulighetsstudie og innspill kommuneplan Nannestad Oppdrag Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Oppdragsleder: Simen Stori Mulighetsstudie
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE
ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE Kommunedelplan for Ødegården, vedtatt av Komunestyret 29.09.2010 Forslag til planavgrensning for helhetsplan for Lørenskog stasjonsområde Kommunedelplan for Ødegården:
DetaljerSaksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Endring av REG 334 Klokkerudåsen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2019/728 Arkivkode:REG334 Saksbehandler: Ole Anders Vister Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/19 Utvalg for teknikk og utvikling 23.05.2019 46/19 Utvalg for teknikk
DetaljerSentrumsutvikling på Saltrød
Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva
DetaljerInnspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken
Bergen: 03.11.2015 Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken Det vises til kunngjøring av Forvaltningsplan for Byfjellene
DetaljerPlanbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013
Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold
DetaljerArealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).
PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.
Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 134, bnr 2, Kongsberg kommune. Eiendomsforhold. Grunneier på eiendommen er Per Henning Ruud. Kongsberg
DetaljerInnspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5
Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens
DetaljerFOSSUMSAGA. Høringsmøte
FOSSUMSAGA Høringsmøte 08.01.18 Sett mot sydvest Sett mot syd Sett mot syd Sett fra nord Sett mot nord OVERORDNEDE PLANER H560 N Reguleringsplan for Fossum - utnyttelse U=0,32 fra Fossumregulering med
DetaljerOmrådeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194
Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser
DetaljerNOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon
NOTAT Oppdrag Detaljregulering for Klinkenberghagan Kunde Lier Eiendomsselskap KS Notat nr. Rev. 01 2017/01/26 Dato 2016/11/21 Til Fra Lund Kopi Landskapsvirkning Klinkenberghagan 1. Situasjon Planområdet
DetaljerOMRÅDEREGULERING SANDNESHEIA BOLIGOMRÅDE SKOLEVEI
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534110-01 Sandnes, Mandal kommune Dato: 17.11.2016 Skrevet av: Roar Melsom OMRÅDEREGULERING SANDNESHEIA BOLIGOMRÅDE SKOLEVEI 1. Innledning Forslag til planprogram og melding om
DetaljerBO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan for Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Dato: 03.12.2012. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.)
DetaljerPresentasjon av områdetyper
Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Sept 16 - oppstartsmøter INNLEDNING Tegn på kart Oversiktskart kommunen Hvor er kommunens store
DetaljerPark Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER
Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan
DetaljerMetodikk og verktøy for byutvikling
Metodikk og verktøy for byutvikling Knut J. Kaspersen, arkitekt Byplan, Bodø kommune Brønnøysund 27. mars 2014 Planer er vårt verktøy Hvordan bruker vi planverktøyet for målrettet byutvikling i Bodø? Kommuneplanens
DetaljerTRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as
TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...
DetaljerNesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse
Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING PRIVAT REGULERINGSPLAN / DETALJREGULERING - FROGNERHAGAN HJELLUM. Saksbehandler: Ingvill Sveen Arkiv: PLN
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2828-42 PRIVAT REGULERINGSPLAN / DETALJREGULERING - FROGNERHAGAN HJELLUM Saksbehandler: Ingvill Sveen Arkiv: PLN 076200 Saksnr.: Utvalg Møtedato 259/16
DetaljerHUSBY HØYDEBASSENG FORELØPIG PLANBESKRIVELSE
Levanger Kommune HUSBY HØYDEBASSENG FORELØPIG PLANBESKRIVELSE Utkast planbeskrivelse til oppstartsmøte. Dato: 21.12.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Levanger Kommune
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerMal for byromsanalyse
Mal for byromsanalyse Byromsanalysen skal være en overordnet og konsentrert avklaring av fremtidig byromsstruktur som kan utløse byutviklingspotensialet rundt gangaksene fra holdeplassene. Analysen skal
DetaljerREGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24
REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede
Detaljer