Utfordringer for helsearbeidet i Fjellregionen eller - det gode liv på fjellet helsetjenestens bidrag i fremtiden

Transkript

1 Utfordringer for helsearbeidet i Fjellregionen eller - det gode liv på fjellet helsetjenestens bidrag i fremtiden Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

2 Trygghet Tilgjengelighet Ønsker optimalt kvalitet, men har krav på god nok At tjenestetilbudet leveres i god dialog med brukerne At kommunene følger de lover og forskrifter som finnes. At kommunene har nok kompetente helsearbeidere Folk forventer at kommunene legger forholdene til rette for det gode liv på fjellet Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

3 kostnad? forventet? Kommune Helsetj. forventet Samhandlingsreformen innføres :2011??? tid

4 Forventninger Folks forventninger til helsevesenet Hva som er mulig for helsevesenet Tid År 2010 Nå Etter 3. samhandlingsreformen 3. 2.linje 2.linje primærhelsetjenesten primærhelsetjenesten pasientene

5 Fjellregional samfunnsmedisin / felles kommuneoverlege? Legevakt Intermediærpasientene Tilstrekkelig med kompetent helsepersonell Samhandlingsreformens konsekvens. Keiserens nye klær? Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

6 Generelt dårlig rekruttering Situasjonen forverret etter KHL Ytterligere forverring etter fastlegeordningen Årsaker Manglende tilpasningsevne i organisasjon? Lønnstapere etter FLO? Manglende identitet? Ikke etterspurt av kommunene (klarer seg godt foruten)?

7 Samfunnsmedisinen retter seg mot befolkningen og grupper av befolkningen og har som mål å fremme folkehelsen og hindre sykdom. Samfunnsmedisineren / kommuneoverlegen er den naturlige samarbeidspartner for kommunens ledelse for å nå disse mål. Brobygger mellom publikum, kommunens ledelse og helsetjenesten. Samfunnsmedisinere skal være upopulære og vakthunder for at gjeldende lovverk og forskrifter følges til beste for innbyggerne. For at en felles kommuneoverlege skal fungere må en rekke forhold avklares: ansettelse ( i alle kommuner eller interkommunalt selskap), delegasjonsreglement, konsentrere seg om lovpålagte oppgaver eller finnes noen visjoner som skal ivaretas? Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

8 Opprette en egen enhet for Miljørettet helsevern,- gjerne i samlokalisering med Mattilsynet. Dette styrker kompetansen innen teknisk hygiene og smittevern. Hver av de små kommuner har ikke slike enheter. Felles planer. Ikke behov for å finne opp kruttet på nytt. ( eks smittevernloven) Mange rådgivningsoppgaver er like for kommunene. Kommuneoverlegen blir sannsynligvis viktig som koordinator ( jfr samhandlingsreformen, eksempelvis koordinere interkommunale helseteam med særskilt kompetanse innen kreftomsorg, psykiatri og rus etc) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

9 Smittevern Beredskapsplanlegging Miljørettet helsevern (MRHV) Folkehelsekoordinering Rådgivning/saksbehandling Helsestatistikk/epidemiologi Sosial ulikhet og helse Medikaliseringen av samfunnet Misnøye og sutring som folkesykdommer Demografiske utfordringer eldrebølgen Internasjonal helse Prioriteringer hvorfor har vi ikke råd til alt? Kunnskapshåndtering Formidling og kommunikasjon

10 Kommunens rådmann Interkommunalt styre Den interkommunale kommuneoverlege (-med sekretær!) Avdeling for miljørettet helsevern: Teknisk hygiene Smittevern planer og kontroll Nærkontakt med Mattilsynet Påstand: Kommunen er egentlig ikke interessert i kommuneoverlegen, men må ha en! Kjekt å ha Kommunen har mer enn nok med lovpålagte oppgaver, så helsevisjoner prioriteres ikke!! Legevakt Allmennlege- Tjenesten Består av fastlønnede fastleger og privat praktiserende Fremtid: Avdeling for koordinerte tjenester: Interkommunale spesialteam Koordinering med 2. linjetjenesten Obs intermediæravdelinger Forskning?? Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros Medisinsk faglig rådgiving overfor kommunene ( mange problemer og tilhørende vurderinger er like kommunene i mellom )

11 Røros: Røros, Os og Holtålen Tynset: Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen *) I tillegg har Holtålen tidligere hatt en mer formalisert tilknytning til Fjellregionen

12 2 distrikter eller 1 samlet samfunnsmedisinsk område? Røros: Røros, Os og Holtålen Tynset: Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen Ren administrativ stilling? Legeforeningen antyder at det skal være en heltidsansatt samfunnsmedisiner / inb. Bedre med 2 distrikt. Avstandene til kommuneoverlegen blir for stor ellers + det er viktig at legen har pasienter 2 dager pr uke så en ikke bare må forholde seg til tomme kommunekasser og frustrerte rådmenn! Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

13 Er kommunens rådgivende lege Leder for allmennlegetjenesten Legevakttjenesten Administrasjon og ledelse ( noen er helsesjefer) Kommunens rådgiver og saksbehandler i miljørettet helsevern ( KHL 4.a), smittevern, sosial- og helsemessig beredskap Hvis helseleder også leder for helsesøstertjenesten ( men helsesøster er ansvarlig for helsesøstertjenestens administrasjon), fysioterapi, ergoterapi og psykisk helsevern. I det hele tatt bidra til å legge forholdene til rette for at lovens intensjoner og krav ivaretas.

14 Formål: å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,,å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Oppgavene er å vurdere alle forhold som påvirker folkehelsen. Det vil si samarbeide med de andre kommunale etater og private virksomheter om at disse er oppmerksomme (ved nybygg, ombygginger etc ) på evt helseskadelige forhold. I tillegg vil oppgavene omhandle forespørsler om forhold som kan ha uheldige påvirkninger på helsen og klager.

15 Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Helsestatistikk og epidemiologi ( KHL 1-4, 2.ledd) Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helserett Medvirkning og rådgivning iht. kommunehelsetjenesteloven

16 Interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven Namsos kommune er vertskommune Styre på 5 medlemmer + vara( 4 år), KOL sekretær Stedfortreder for kommuneoverlegen hver kommune har avtale om stedfortredersfunksjon. Økonomi: 40 % likt mellom kommunene, 60% etter innbyggertall.

17 Høy faglig kompetanse Kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver Rask saksbehandling Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Godt samarbeid med andre offentlige instanser

18 Legevakt SYKEBESØKET- nostalgi eller..?

19 I de gode gamle dager Nå

20 Hagautvalget eller Akuttutvalget (NOU 1998:9 Hvis det haster) Stortingsmelding nr 43 ( ) Akuttmeldingen Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktsordninger fra Sosial og Helsedirektoratet (IS-13/2003) Forskrift om akuttmedisinske tjenester som trådte i kraft 1. april 2005; Kommunal legevakt gjennomgang av tilsynsmyndighetenes funn i perioden Rapport fra Statens Helsetilsyn, 2006 Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av HOD og avgitt 30.april 2007 vedr Økonomiske forhold ved interkommunalt legevaktsamarbeid med stasjonær legevakt og LV-sentral. Rapporten Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene (IS-1652) En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten ( AMK-rapporten ) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

21 Legevaktdistriktene pr nov inb Haltdalen Ålen Brekken Røros Os Tolga Tynset- Røros 50 min Tynset 7300 inb Tynset Ålen Tynset Haltdalen 80 min 90 min Alvdal Tynset Brekken Tynset Tufsingdalen 60 min 80 min Folldal 4200 inb Rendalen Med Stor- Elvdal

22 LEGEVAKT Fremtidige krav ( trolig i forskrift i ny sosial- og helselov 2011 ): Bemannet legevakt ( leger ikke alene lengre) Fast lønn Intermediæravdelinger krever at det er legevaktbase der også! Fakta/ refleksjoner: Røros er den største turistdestinasjon og har derfor størst trøkk i turistsesongen. Det taler for eget legevaktdistrikt der. Dersom det blir felles legevakt for hele Fjellregionen på Tynset ( lokalsykehuset er der) krever det kanskje forlenget åpningstid ved øvrige legekontor og oppdelt vakt i høytider og Rørosmartnan? Det er bare 2 alternativer : 1. Røros og Tynset distriktene 2. Felles for hele Fjellregionen Er medisinsk forvarlig det samme som hva som er bekvemt for publikum og særlig ordførerne? Hva som er politisk spiselig kan avvike fra det rent faglige? Kommuneoverlegen leverer premissene, politikerne bestemmer og legetjenesten følger oppdragsgiver! Men smart med gode dialoger og helsediplomati UANSETT: det blir mer kostbart for kommunene!!! - Dersom det ikke følger særlige overføringer. Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

23 Mange henvendelser til legevaktsentralene er allmennmedisin på kveldstid som kan og bør siles ut og henvises til fastlegen dagen etter Det er få virkelige hastesaker, og ambulansetjenesten tar hånd om stadig flere av disse som førsteinstanshjelpere. Det hindrer tidstap ved f.eks hjerneinfarkt og hjerteinfarkt Folks krav til rask og optimal hjelp er grenseløs- statoilmedisin Felles storlegevakt på Tynset vil kreve god siling av pasienter. Hvis ikke blir legene sitte å behandle vanlige allmennmedisinske problemstillinger på tynsetinger som ikke vil vente på time hos fastlegen sin! Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

24 Nye plan for legevakt i Norge ( ikke vedtatt politisk oppdrag til Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin -NKLM) sier: Leger skal ikke jobbe alene Det skal være færre legevaktdistrikt i Norge Distriktene skal dekke ca inb med lokale geografibaserte tilnærminger. Ett distrikt for Fjellregionen?

25 Fra planen Nklm tilrår at kommunal legevakt skal forankrast i ei eiga forskrift. Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom og innbyggarar innan eit rimeleg areal. Ordningar av ein slik storleik vil vere tilstrekkeleg store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Minstenorm skal i utgangspunktet vere to legar på vakt. Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, og legen skal ha tilgang til legevaktbil med medisinsk utstyr og sjåfør for utrykningar og sjukebesøk. Nklm vil som eit utgangspunkt tilrå at dersom 8-10 tusen innbyggarar bur geografisk samla i ein reiseavstand på meir enn 40 minuttar køyretid, bør ein alltid ha bakvaktordning, for 4-5 tusen innbyggarar kan grensa kanskje vere 60 minuttar.

26 Borgosrapporten : Alle kommunene sier at de greier å håndtere disse pasientene selv og at det derfor ikke er behov for interkommunale forsterkede sykehjem. Tynset sykehus har for alle kommunene fungert som en intermediæravdeling. Er det hensiktsmessig at det etableres intermediæravdelinger i kommunene da? Nye Røros sykehus kommer til å inneholde intermediæravdeling. Ut fra anslag i samhandlingsreformen vil det være behov for ca 0,5-1,0 intermediærplasser pr 1000 innbyggere dvs mellom 10 og 20 plasser i fjellregionen. Det blir flere slike pasienter med den demografiske endring som skjer. Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

27 Det kan derfor vurderes å bygge opp kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold Noen områder det pekes på: behandling av pasienter med funksjonssvikt smertebehandling lindrende behandling forverring av kols og diabetes infeksjoner ernæringssvikt medikamentjusteringer observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem tverrfaglige ambulante team og lærings- og mestringstilbud kan legges til lokalmedisinske sentra

28 På grunn av forventet økt antall eldre kreves flere helsearbeidere i fremtiden. En må lage robuste og kompetente arbeidsmiljøer innen kommunehelsetjenesten. Det sikrer rekruttering og stabilisering Kommunene må utvikle og ivareta spennende arbeidsoppgaver for de ansatte i kommunehelsetjenesten. eller legge forholdene til rette slik at det kan utvikles gode løsninger for befolkningen i god dialog med helsearbeiderne. Interkommunale kompetanseteam innen kreftomsorg, lindrende behandling, demens, rus etc kan være slike tiltak. Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

29 Befolkningen i Fjellregionen må fristilles fra vanlige regler om refusjon for Pasientreiser. Desentralisert utdanning for helsepersonell må opprettholdes. Ulykkesforebyggende arbeid bør kunne gjøres til interkommunale program ( Os og Alvdal er Trygge lokalsamfunn i WHO nettverk) Helge Lund, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

30 Gjennom mange år er det utviklet gode samarbeidsrelasjoner. ( eks avlastningsenhet for barn med særlige behov på Os, interkommunalt barnevern, legevakt + sikkert flere) Er det sant at smått ikke er godt nok? ( se befolkningens vurderinger av sykehjem, helsestasjon, hjemmetjeneste etc) Ta vare på det beste av det som finnes! Samhandlingsreformen er en retningsreform,- men det er vel ikke noe nytt?-noen har kanskje Helge Lund, spesialist i hørt slike festtaler før allmennmedisin! og samfunnsmedisin Kommuneoverlege Os og Røros

31 < storbyene