Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg"

Transkript

1 Kongsberg kommune Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg Rapport Mars 2011

2 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon wwwcowino Kongsberg kommune Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg Rapport Mars 2011 Oppdragsnr Dokumentnr Versjon Utgivelsesdato 11 mars 2011 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Bent Ramsfjell Kathrine Strøm Brattli Ingebjørg Trandum

3 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 6 11 Bakgrunn og formål 6 12 Organisering 8 2 Situasjonsbeskrivelse 9 21 Kort om Kongsberg 9 22 Byutvikling Transportstrømmer og reisemiddelfordeling Nåværende kollektivtilbud 18 3 Aktuelle kollektivløsninger for Kongsberg Alternative transportmidler Bussløsninger 25 4 Erfaringer fra andre steder Shuttlebusser Internasjonale erfaringer Norske erfaringer 38 5 Alternative shuttlebussløsninger Fysiske muligheter Utforming av tilbudet Økonomi 57 6 Konklusjoner og anbefalinger Oppsummering Finansierings- og støtteordninger 62

4 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 2 Bakgrunn og formål Sammendrag Kongsberg kommune vurderer å innføre et busstilbud i Kongsberg basert på bruk av miljøvennlige og moderne ("high tech") minibusser som skal gå i pendel mellom Kongsberg kollektivknutepunkt (togstasjon/bussterminal) på Østsiden av Numedalslågen og Vestsiden (eventuelt Kongsberg Teknologipark) En viktig intensjon med shuttlebusstilbudet er at det også skal representere et byutviklingstiltak som kan bidra til at øst- og vestsiden av sentrum blir knyttet nærmere sammen Forstudien På oppdrag for Kongsberg kommune har COWI AS utarbeidet denne overordnede forstudie for shuttlebuss i Kongsberg I forstudien er det fokusert på teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av tiltaket Dette omfatter vurderinger av: 1 Fysiske muligheter, herunder hvor shuttlebussen skal gå (rutetrasé) og behov for infrastrukturtiltak 2 Shuttlebusstilbudets omfang og innretning, som eksempelvis innebærer vurdering av hvor ofte shuttlebussen skal gå (frekvens), i hvilke tidsrom og på hvilke ukedager bussen skal gå (driftstid), hva slags vognmateriell som kan benyttes med hvilke drivstofftyper, samt om og eventuelt hvordan betaling for bruk av bussen kan håndteres (takster) 3 Økonomi, herunder vurdering av kostnader til anskaffelse og drift samt alternative finansieringsløsninger Denne forstudien skal bidra til å klarlegge om en shuttlebuss i Kongsberg er et fornuftig tiltak, samt danne et grunnlag for beslutning om Kongsberg kommune skal gå videre med mer detaljert planlegging av en shuttlebussløsning Innledningsvis i rapporten er det gitt en situasjonsbeskrivelse for Kongsberg Det er lagt spesiell vekt på overordnede planer og rammeverk samt nåsituasjonen for kollektivtrafikken i kommunen Dette bidrar til å klarlegge behov for og mål med en shuttlebuss i Kongsberg Videre er det identifisert og beskrevet noen eksempler på relevante bussløsninger andre steder med noenlunde tilsvarende profil som Kongsberg som miljøvennlig og teknologiorientert, som det kan være aktuelt for Kongsberg kommune å høste nærmere lærdom av

5 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 3 I denne studien er det synliggjort noen alternative løsningsforslag for shuttlebuss i Kongsberg Det er utviklet fire forskjellige konsepter som er differensiert i forhold til varierende rutetrasé I tillegg er det synliggjort alternative bussløsninger og typer drivstoff som kan bidra til å imøtekomme kravet om en miljøvennlig og "high tech" shuttlebussløsning Konsepter I prosjektet er det utviklet fire alternative konsepter med varierende rutetrasé: Ruteforslag A: Kollektivknutepunktet - Møllergata - Teknologiparken - Hyttegata (ringrute) Ruteforslag B: Kollektivknutepunktet - Møllergata - Teknologiparken Ruteforslag C: Kollektivknutepunktet - Nytorget via Christian V's gate Ruteforslag D: Kollektivknutepunktet - Nytorget via Bussedalen og Nymoen Ruteforslag A og B betjener Teknologiparken, mens C og D kun betjener sentrumsplatåene Alle ruteforslagene er basert på at rutetraséen går gjennom gågata i Storgata Dersom dette ikke er mulig/ønskelig er det utformet en variant med alternative traséer via 17 mai gata Konsekvensvurdering Forslag til ruteopplegg med kostnadsoverslag Alle løsningsforslagene er konsekvensvurdert på et overordnet nivå På dette grunnlaget har vi gitt vår uavhengige anbefaling av hvilket konsept som vi mener vil ha best forutsetninger for å bli vellykket Generelt må en mulig etablering av en shuttlebuss i Kongsberg sees i sammenheng med en rekke andre tiltak ("branding", parkeringspolitikk, finansieringsordninger, samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringsliv (OPS) etc) På bakgrunn av ruteforslagene er alternative forslag til ruteopplegg for hvert konsept vist i Tabell S1, mens Tabell S2 inneholder estimater på årlige driftskostnader KONSEPT PARAMETER A B C D Driftstid (hverdager) Driftstid (lørdag)* Driftstid (søndag) Antall busser (hverdag) Antall busser (lørdag)* Frekvens (min) Kjørelengde (km/tur) 4,3 4,1 2,2 2,7 Kjørehastighet (km/t) 12,9 12, ,8 Tabell S1: Forslag til ruteopplegg for shuttlebuss i Kongsberg (* Alle konseptene kjøres som ruteforslag C på lørdager)

6 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 4 KONSEPT PARAMETER A B C D Antall turer (pr år) Produksjon (pr år) Driftstimer (pr år) Driftskostnad (pr time) Driftskostnad (pr km) Driftskostnad (pr år) Driftskostnad (pr år) (reservemateriell) Sum kostnader (pr år) Tabell S2: Driftskostnader ved alternative forslag til shuttlebuss i Kongsberg Oppsummering Denne forstudien for shuttlebuss i Kongsberg kan oppsummeres som følger: Det er identifisert alternative rutetraséer som muliggjør et shuttlebusstilbud i Kongsberg Et shuttlebusstilbud bør både representere en forbindelse mellom østsiden og vestsiden av sentrum samt gi et transporttilbud mellom kollektivknutepunktet og Teknologiparken Dette krever aktiv støtte av tiltaket hos ledelsen i Teknologiparkens virksomheter Shuttlebussene bør gå gjennom gågata i Storgata Alternativ trasé via Christian Augusts gate og 17 mai gate (nordgående) og Nymoens torg og Tinius Olsens gate (sørgående) anses som en midlertidig løsning Shuttlebussen og holdeplassene kan være med på å forsterke byaksen som en viktig forbindelse i byen Ruteforslag B: Kollektivknutepunktet - Møllergata - Teknologiparken anses som det shuttlebusskonseptet som vil være best egnet og lettest å få implementert Infrastrukturtiltakene er delvis uavhengig av hvilke konsepter for trasé som velges For best mulig effektivitet og komfort bør opprusting av gågata i henhold til sentrumsplanen og tiltak i Kirkegårdsveien vurderes Et shuttlebusstilbud må utformes slik at det blir oppfattet som attraktivt transporttilbud og et reelt reisealternativ blant publikum Dette innebærer spesielt at tilbudet må ha en akseptabel frekvens, blant annet for å gjøre overgang mellom shuttlebuss og tog (og andre bussruter) på kollektivknutepunktet mer sømløst Et shuttlebusstilbud vil også kunne bidra til å styrke togets konkurranseposisjon for reiser til/fra Kongsberg En shuttlebussløsning på Kongsberg skal være miljøvennlig (støysvak og med små/ingen utslipp av klimagasser og partikler), fleksibel (liten) og "high tech" (moderne) De mest aktuelle bussløsningene som tilfredsstiller disse kravene er hydrogen, biogass og elektrisitet (batteri)

7 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 5 Uansett hvilken løsning som Kongsberg kommune eventuelt velger så er det viktig å være klar over at ny teknologi skaper nye utfordringer En moderne og miljøvennlig shuttlebussløsning vil ha større driftsmessige utfordringer enn et tradisjonelt busstilbud Samtidig vil det - på kort sikt - kreve større investeringer som følge av at anskaffelseskostnadene er høyere for nye og miljøvennlige løsninger Det anbefales at bruk av shuttlebusstilbudet blir gratis for publikum I hvert fall i en innkjøringsfase Et shuttlebusstilbud på "selges inn" og markedsføres vel så mye som et byutviklingstiltak som et kollektivprosjekt Det er viktig at Kongsbergs både innbyggere, lokale myndigheter og næringsliv slutter opp om tiltaket og får eierskap til og "stolthet" av tilbudet Dette innebærer at markedsføring og "branding" av tilbudet vil være viktig Innføring av et shuttlebusstilbud må skje i kombinasjon med "upopulære" tiltak som innføring av parkeringsrestriksjoner og omlegging av eksisterende bussruter Det anbefales generelt at Kongsberg kommune samlet inn mer detaljerte opplysninger og erfaringer fra byer med sammenlignbare tilbud (for eksempel København, Landskrona og Hamar) Et shuttlebusstilbud i Kongsberg vil være godt egnet som et felles samarbeidsprosjekt mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer Finansierings- og støtteordninger Noen finansierings- og støtteordninger som kan være aktuelle i forbindelse med en eventuell innføring av en shuttlebussløsning på Kongsberg er: Transnova Enova "OPS" (for eksempel gjennom "Electric Mobility Norway") HyNor (EU) Denne forstudien er utarbeidet på bakgrunn av rådgivers beste og uavhengige skjønn

8 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 6 1 Innledning Bakgrunn og formål 11 Bakgrunn og formål Kongsberg kommune vurderer å innføre et busstilbud i Kongsberg basert på bruk av miljøvennlige og moderne ("high tech") minibusser som skal gå i pendel mellom Kongsberg kollektivknutepunkt (togstasjon/bussterminal) på Østsiden av Numedalslågen og Vestsiden (eventuelt Kongsberg Teknologipark) Figur 11: Studieområde for forstudien av shuttlebuss i Kongsberg

9 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 7 Shuttlebuss er også et byutviklingstiltak En viktig intensjon med shuttlebusstilbudet er at det også skal representere et byutviklingstiltak som kan bidra til at øst- og vestsiden av sentrum blir knyttet nærmere sammen I Kongsberg er det et mål å redusere bilbruken Dette gjelder spesielt i Kongsberg sentrum og til/fra Teknologiparken En shuttlebuss vil også representere et tiltak som kan bidra til en slik utvikling Forstudien Kongsberg kommune har inngått rammeavtale med COWI AS Kommunen har henvendt seg til COWI AS og bedt om å få gjennomført en overordnet forstudie for shuttlebuss i Kongsberg Forstudien skal fokusere på teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av tiltaket Dette omfatter vurderinger av: 4 Fysiske muligheter, herunder hvor shuttlebussen skal gå (rutetrasé) og behov for infrastrukturtiltak 5 Shuttlebusstilbudets omfang og innretning, som eksempelvis innebærer vurdering av hvor ofte shuttlebussen skal gå (frekvens), i hvilke tidsrom og på hvilke ukedager bussen skal gå (driftstid), hva slags vognmateriell som kan benyttes med hvilke drivstofftyper, samt om og eventuelt hvordan betaling for bruk av bussen kan håndteres (takster) 6 Økonomi, herunder vurdering av kostnader til anskaffelse og drift samt alternative finansieringsløsninger Denne rapporten Innledningsvis i denne rapporten er det gitt en situasjonsbeskrivelse for Kongsberg Her er det gitt en kort beskrivelse av forholdene i Kongsberg, med spesiell vekt på overordnede planer og rammeverk samt nåsituasjonen for kollektivtrafikken i kommunen Dette bidrar til å klarlegge behov for og mål med en shuttlebuss i Kongsberg I forstudien er det videre identifisert og beskrevet noen eksempler på relevante bussløsninger andre steder med noenlunde tilsvarende profil som Kongsberg som miljøvennlig og teknologiorientert, som det kan være aktuelt for Kongsberg kommune å høste nærmere lærdom av I denne studien er det synliggjort noen alternative løsningsforslag for shuttlebuss i Kongsberg Det er utviklet fire forskjellige konsepter som er differensiert i forhold til varierende rutetrasé I tillegg er det synliggjort alternative bussløsninger og typer drivstoff som kan bidra til å imøtekomme kravet om en miljøvennlig og "high tech" shuttlebussløsning Alle løsningsforslagene er konsekvensvurdert på et overordnet nivå På dette grunnlaget har vi gitt vår uavhengige anbefaling av hvilket konsept som vi mener vil ha best forutsetninger for å bli vellykket Generelt må en mulig etablering av en shuttlebuss i Kongsberg sees i sammenheng med en rekke andre tiltak ("branding", parkeringspolitikk, finansieringsordninger, samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringsliv (OPS) etc)

10 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 8 Videre arbeid Begrensninger for oppgaveløsningen Hensikten med forstudien er å bidra til å klarlegge om en shuttlebuss i Kongsberg vil være et fornuftig tiltak, samt danne et grunnlag for beslutning om Kongsberg kommune skal gå videre med mer detaljert planlegging av en shuttlebussløsning Generelt setter rammene for oppdraget (tid og budsjett) klare begrensninger for omfanget av beskrivelser, analyser og vurderinger i forstudien Organisering 12 Organisering Denne forstudien for shuttlebuss i Kongsberg er utarbeidet av landskapsarkitekt Kathrine Strøm Strøm, som også har ivaretatt funksjonen som COWIs prosjektleder, sivilingeniør Bent Ramsfjell, som har vært fagansvarlig, mens sivilingeniør John Francis Almeida har bidratt med innsamling og systematisering av tekniske opplysninger om relevante erfaringer (sammenlignbare steder), aktuelt vognmateriell og brensels/-drivstofftyper Hos Kongsberg kommune har kommuneplanlegger i avdeling for samfunnsutvikling Ingebjørg Trandum vært kontaktperson, og hun har sammen med prosjektmedarbeider for Buskerudbyen og Sykkelbyen Kongsberg Simen Haga bidratt med verdifulle grunnlagsopplysninger og generell lokalkunnskap

11 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 9 2 Situasjonsbeskrivelse Kongsberg kommune 21 Kort om Kongsberg Kongsberg er en relativt stor kommune i utstrekning (landareal 753 km 2 ) Ved inngangen til 2011 hadde Kongsberg kommune omlag innbyggere Kommunen har hatt en jevn befolkningsvekst som i gjennomsnitt har vært ca 1,1 % det siste tiåret De aller fleste innbyggerne bor innenfor det som kan karakteriseres som "Kongsberg tettsted", i den betydningen at de fleste bor i eneboliger i boligfelt eller i landlige områder Kun en liten del av Kongsbergs befolkning bor i et urbant bymiljø Kongsberg kommunes visjon er: VI SKAPER VERDIER i samspill mellom teknologi - natur - kultur Kongsberg kommune skal: a bidra til utviklingen av et bærekraftig næringsliv for å øke og trygge arbeidsplasser, utdanning, forskning og andre offentlige arbeidsplasser b overlevere kommunen i økologisk balanse til etterkommerne og bidra til global bærekraftig utvikling c bevare og utvikle kulturarven d bidra til å gi innbyggerne høy livs- og miljøkvalitet Folkelig engasjement og medvirkning skal kjennetegne kommunen Kongsbergs "image" Kongsberg ønsker å fremstå som småbyen med den store industrikompetansen - Norges teknologiby i elitedivisjonen I Kongsberg finnes blant annet teknologikonsernet Kongsberg Gruppen Dette konsernet representerer noe av den mest avanserte industriteknologien i verden I tillegg er andre internasjonalt ledende virksomheter som Dresser-Rand, Kongsberg Automotive, FMC Technologies og Volvo Aero Norge lokalisert i Kongsberg

12 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 10 Figur 21: Flyfoto over Kongsberg sentrum Utdanning og næringsliv Kongsberg tilbyr utdanning på alle nivå Den videregående skolen har tre avdelinger med nærmere 1400 studieplasser, mens Høgskolen i Buskerud, avdeling for ingeniørutdanning, har ca 800 studenter, og er dd lokalisert på Raumyr Ny lokalisering for Høgskolen i sentrum er for tiden til vurdering Næringslivet på Kongsberg er i stor og økende grad avhengig av kunnskap og kompetanse på høyt nivå En viktig faktor for å møte denne utviklingen er et samspill mellom skolene og det lokale næringslivet, og da spesielt industribe-

13 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 11 driftene Kongsberg satser sterkt på å utvide mulighetene for utdanning Høgskolen i Buskerud har utviklet en helt ny masterutdanning i Systems Engineering Dette skjer i nært samarbeid med byens meget avanserte og internasjonale industrimiljø 22 Byutvikling Sentrumsplan for Kongsberg 221 Sentrumsplan Kongsberg kommune er i sluttfasen med ny reguleringsplan for sentrum (se Figur 22) Arbeidet er basert på en bred involveringsprosess og flere forstudier Planforslaget omfatter sentrumsområdet i Kongsberg by med eksisterende og nye områder med bystruktur Sentrumsplanen inkluderer ikke Teknologiparken Formålet med sentrumsplanen er å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt Kongsberg sentrum Sentrumsplanen skal: Sikre grøntområder Sikre det historiske særpreget Tilrettelegge for gode byrom Bidra til å skape møteplasser for alle Ivareta bolig- og utbyggingsbehov for fremtiden Tilrettelegge for et variert boligtilbud Tilrettelegge for variert næringsutvikling Flere store funksjoner i byen er på jakt etter nye og mer hensiktsmessige lokaler Mange ønsker å (re)etablere seg i sentrum Flerbruk er utgangspunktet for arbeidet med sentrumsplanen Det at flere er på flyttefot gir en god mulighet til å tenke helhet for byen med tanke på både kollektivtrafikk, arealbruk og kostnadseffektivitet Byaksen Et viktig grep i byplanen er aksentueringen av byaksen Den går i Storgata på Nymoen og i Myntgata på Vestsida Den binder kollektivknutepunktet sammen med byen Et kvartal av Storgata er gågate, de øvrige gatene i byaksen har blandet trafikk I planforslaget ligger det en mulighet i å lage gågate i Storgata fra dagens gågate til knutepunktet Det er mulig å åpne for at en "high tech" shuttlebuss kjører i gågata og er et positivt bidrag til bylivet I planforslaget er kryssene i byaksen fellesbrukskryss ("shared space" kryss)

14 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 12 Figur 22: Sentrumsplan for Kongsberg En shuttlebuss som går i byaksen kan være med på å styrke aksen og forbindelsen mellom øst- og vestsiden av sentrum Fellesbrukskryss og eventuelt andre fysiske tiltak kan også være viktige for å styrke forbindelsene og gi aksen en tydeligere identitet

15 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 13 Buskerudbysamarbeidet 222 Felles areal- og transportplan Buskerudbyen Kongsberg kommune er en aktiv partner i Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen Dette er et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø i området som illustrert i Figur 23 Buskerudbysamarbeidet ble formelt etablert 1 januar 2010, og består av: Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket Hensikten med Buskerudbysamarbeidet er blant annet å utvikle attraktive og bærekraftige byer og tettsteder, etablere gode kollektivløsninger som skal bidra til å redusere bilbruken og sikre bærekraftige transportløsninger for mennesker, varer og tjenester, legge til rette for at flere kan gå og bruke sykkel, samt utvikle Buskerudbyen som et attraktivt og konkurransekraftig område for næringslivet Figur 23: Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen Prinsipper og sammenhenger mellom areal- og trafikkutvikling i Buskerudbysamarbeidet er illustrert i Figur 24 Denne forstudien for shuttlebuss i Kongsberg representerer således et lokalt initiativ som kan bidra til å understøtte målsettingene i Buskerudbysamarbeidet

16 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 14 Figur 24: Sammenhenger mellom arealutvikling og utvikling i biltrafikkmengder 1 Pendling 23 Transportstrømmer og reisemiddelfordeling Kongsberg kommune har relativt mange arbeidsplasser Men kommunen har også en relativt høy andel pendlere I følge opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå var det ved utgangen av 2009 ca personer som både hadde bosted og arbeidsplass i Kongsberg Av innbyggerne var det ca 3000 som daglig pendlet ut av kommunen (primært til Oslo-området), mens det var noen flere (ca 4000) som pendlet inn Det er flest innpendlere fra nabokommunene i øst (Modum, Øvre Eiker og Nedre Eiker), men også relativt mange innpendlere fra kommuner som Drammen, Notodden og Flesberg Dette er illustrert i Figur Pendling til/fra Kongsberg Pendling ut Pendling inn Kongsberg Modum/Eiker Drammen/Lier Numedal (nord) Notodden Øvrig Buskerud Utenfor Buskerud Figur 25: Pendling til/fra Kongsberg TØI rapport 1020/2009 Statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå (wwwssbno)

17 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 15 I Buskerudbysamarbeidet er det utarbeidet en rapport, hvor nødvendige endringer i reisemiddelfordelingen ved alternative scenarioer for transportutvik- Reisemiddelfordeling På bakgrunn av data fra TØIs nasjonale reisevaneundersøkelse i 2005 er reisemiddelfordelingen i Kongsberg, Drammensregionen og hele landet vist i Figur 26 Det fremgår at Kongsberg har en høy andel bilbrukere og en lav andel kollektivreisende Det er også en relativt høy andel som tar seg frem til fots Bilfører 54 % 60 % 59 % Fots 20 % 22 % 18 % Bilpassasjer Kollektivt 3 % 12 % 12 % 11 % 7 % 8 % Sykkel 5 % 3 % 4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Hele landet Kongsberg Drammensregionen Figur 26: Reisemiddelfordeling i Kongsberg, Drammensregionen og hele landet 3 En viktig årsak til at kollektivandelen i Kongsberg er lav, er at parkeringsdekningen i sentrum er god (se Figur 27) 120 % 107 % 100 % 87 % 80 % 60 % 52 % 55 % 57 % 40 % 20 % 22 % 23 % 28 % 29 % 34 % 41 % 0 % Trondheim Snitt Europa Stavanger Bergen Drammen Drregionen Kristiansand Lier Øvre Eiker Kongsberg Nedre Eiker Figur 27: Parkeringsdekning i sentrum, målt i andel parkeringsplasser per arbeidsplass) 2001 Prosent Tall for snitt i Europa er fra 2001 (N=44) Tall for Buskerudbyen er fra 2010, øvrige norske tall er fra (Kilde 3 ) 3 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag (Urbanet Analyse november 2010)

18 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 16 lingen i Kongsberg er vurdert Figur 28 illustrerer at antall kollektivreiser i Kongsberg nesten må fordobles fra 2010 til 2013 hvis den samlede trafikkveksten i området skal håndteres av kollektivtrafikken Endring i antall reiser med nullvekst i biltrafikken Kongsberg 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10% 87 % 9 % 9 % 0 % -4% -4% Bil Kollektivt Sykkel/gange 0-vekst bil/all trafikkvekst skjer kollektivt 0-vekst bil/trafikkvekst fordeles koll/sykkel/gange Figur 28: Målsetting om nullvekst i biltrafikken Hva betyr det for Kongsberg? (Kilde 3 ) Kongsberg Teknologipark Det viktigste målpunktet for arbeidsreiser i Kongsberg er Kongsberg Teknologipark (se Figur 29) Dette er en næringsklynge som består av 40 selskaper som opererer globalt og som utvikler høyteknologiske løsninger i verdensklasse Selskapene i parken sysselsetter ca 5500 personer og over 70 % av disse har høgskole og universitetsutdanning Teknologiparken forvalter ca m 2 Figur 29: Kongsberg Teknologigpark (luftfoto) Trafikksituasjonen i og rundt Kongsberg Teknologipark (se Figur 210) er vanskelig og vil forbli slik inntil ny E134 er på plass Antallet parkeringsplasser på utsiden av parken representerer en begrensning

19 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 17 Ca 1000 ansatte Ca 1000 ansatte Ca 2000 ansatte Ca 2000 ansatte Figur 210: Kongsberg Teknologigpark (oversiktskart) Reisevaner for ansatte i Teknologiparken Transportøkonomisk Institutt gjennomførte vinteren 2008 en reisevaneundersøkelse blant ansatte i Kongsberg Teknologipark 4 Denne undersøkelsen viste at: De fleste har kort vei til arbeidsstedet 2/3 av de ansatte bor i Kongsberg kommune Om laghalvparten av pendlerne bor i nabokommunene Øvre Eiker, Notodden og Flesberg Drammens- og Osloområdet (inkl Asker og Bærum) var bostedskommune for henholdsvis ca 4 % og 2 % av arbeidstagerne Flesteparten av arbeidstagerne (72 %) kjører egen bil eller blir kjørt til jobben Det er også en relativt høy andel som går (16 %) Kollektivtransport står for mindre enn 7 % av arbeidsreisene, hvorav buss 6,1 % og tog bare 0,5 % Den lave kollektivandelen har sammenheng med at kvaliteten på kollektivtilbudet oppfattes som dårlig En fjerdedel av respondentene i undersøkelsen har oppgitt at det ikke fins noe kollektivtilbud de kan bruke til jobben, frekvensen (antall avganger pr time) er for dårlig (15 % har to eller flere avganger pr time), mens det er 35 % som er avhengig av å bytte reisemiddel underveis Det er en relativt høy andel av arbeidstagerne som vanligvis benytter sykkel om sommeren (25 %) Dette indikerer at Kongsberg har et potensial som sykkelby Det absolutt viktigste tiltaket for å få flere til å reise kollektivt er økt frekvens (flere avganger) Generelle erfaringer tilsier imidlertid at forbedringer av kollektivtilbudet bør kombineres med restriksjoner på biltrafikk ("pisk og gulrot"), for eksempel i form av parkeringsrestriksjoner (ved hjelp av avgifter eller reduksjon i antall p-plasser) Det at 37 % 4 Reisevaneundersøkelse 2008 Kongsberg Næringspark (TØI rapport 947/2008)

20 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 18 av arbeidstagerne bor slik til at de kan bruke tog, indikerer samtidig et stort potensial for økning i antall kollektivreisende Dette krever at det blir etablert et bedre busstilbud mellom Kongsberg stasjon og Teknologiparken Kollektivtilbudet i Kongsberg 24 Nåværende kollektivtilbud Kollektivtilbudet i og til/fra Kongsberg er nærmere illustrert og beskrevet i henholdsvis Figur 211 og Tabell 21 Figur 211: Kollektivtilbudet i Kongsberg 5 5 Busskapasitet i Kongsberg Utredning av mulighetene for økt kapasitet i forbindelse med Buskerudbyen (oktober 2010)

21 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 19 Linje Kollektivtilbud Strekning nr 401 Lokalbuss Kongsberg-Gamlegrendsåsen Nord-Gomsrud-Kongsberg (rundrute) 30 min frekvens på hverdager, times frekvens på lørdager Ingen tilbud søndager 402 Lokalbuss Kongsberg-Lindbojordet-Kongsberg 30 min frekvens på hverdager, times tilbud på lørdager Ingen tilbud søndager 403 Lokalbuss Kongsberg-Kongsgårdmoen-Kongsberg Times frekvens på hverdager pluss noen avganger i forbindelse med skolekjøring, times tilbud på lørdager Ingen tilbud søndager 404 Lokalbuss Kongsberg-Høgskolen/Vibehaugen-Kongsberg Times frekvens på hverdager og lørdager Ingen tilbud søndager 405 Lokalbuss Kongsberg- Riegelsbakken-Skisenteret-Kongsberg Times frekvens på hverdager og lørdager Ingen tilbud søndager 406 Lokalbuss Kongsberg-Kapermoen-Rødshøgda-Kongsberg (rundrute) Times frekvens på hverdager og lørdager Ingen tilbud søndager 407 Lokalbuss Kongsberg-Gamlegrendsåsen Sør-Kongsberg (ny rute fra oktober 2009) 30 min frekvens på hverdager, times tilbud på lørdager Ingen tilbud søndager 408 Lokalbuss Kongsberg-Teknologiparken-Kongsberg (ny rute fra oktober 2009) 30 min frekvens på hverdager, Ingen tilbud lørdager og søndager 410 Lokalbuss Kongsberg-Søvgruvene-Kongsberg Ujevn frekvens på hverdager ca 7 avganger Ingen tilbud lørdager og søndager 412 Lokalbuss Kongsberg-Krekling-Kongsberg 1 til 2 avganger på hverdager Ingen tilbud lørdager og søndager 415 Lokalbuss Kongsberg-Jondalen-Kongsberg 2 til 3 avganger på hverdager Ingen tilbud på lørdager og søndager 420 Regionalbuss Kongsberg-Rødberg-Geilo 2 avganger til Geilo og 5 til Rødberg på hverdager, noe redusert tilbud på lørdager og søndager 430 Regional/lokalbuss Kongsberg-Hvittingfoss-Hvam-Passebekk-Svarstad 4 avganger Svarstad-Kongsberg går noe forskjellige traseer 1 ekstra avgang Kongsberg-Hvittingfoss Ingen tilbud på lørdager og søndager Regional/lokalbuss Lyngdal-Flesberg-Kongsberg 3 til 4 avganger Kongsberg Lampeland 1 til 2 fortsetter til Lyngdal Ingen tilbud på lørdager og søndager Lokaltog Eidsvoll-Oslo-Drammen-Kongsberg Times fra Oslo og 2 halvtimes avganger i rush på fra Oslo til Drammen på ettermiddagen, det samme fra Drammen til Oslo i morgen rush Har stopp på utvalgte holdeplasser Asker-Oslo Regiontog Lillehammer-Oslos-Drammen-Skien Times avganger Har stopp på de største stasjonene på strekningen Asker-Oslo Fjerntog Oslo-Kongsberg-Drammen-Stavanger 3 til 4 avganger i døgnet alt ettersom det er hverdag, lørdag eller søndag Tar ikke lokaltrafikk mellom Oslo og Hokksund 1 Ekspressbuss Tar også lokaltrafikk med minstepris kr 50,- Timekspressen Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo Kjøres for Nettbuss sin egen regning (kommersielt) Kjører hver time hele døgnet hele året 2 ekstra avganger morgen og ettermiddag dvs halvtimes frekvens 2 timer morgen og ettermiddag Ungdomskortet og andre skolekort er ugyldig 180 Ekspressbuss Haukeliekspressen Er en kommersiell rute som drives som en del av nettverket NOR-WAY Bussekspress Har 3 til 4 avganger i døgnet Stopper ved Kongsberg Smart Tabell 21: Kollektivtilbudet i Kongsberg Busslinjer som betjener øst- og vestsiden av sentrum er markert med oransje, mens togtilbudet er markert med grønt 6 Kollektivtilbudet består av: 1 Lokale og regionale busslinjer 2 Ekspressbusslinjer 3 Lokaltog og fjerntog (NSB) 6 Nå situasjonen for kollektivtransport i Buskerudbyen Buskerud Kollektivtrafikk (september 2010)

22 Kongsberg kommune: Forstudie for shuttlebuss i Kongsberg (rapport mars 2011) 20 Lokale og regionale busslinjer De lokale og regionale busslinjene kjøres av Nettbuss AS på oppdrag for Buskerud Kollektivtrafikk Buskerud Kollektivtrafikk er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i fylket, som ble opprettet 1 juli 2010 Buskerud Kollektivtrafikk er eid av Buskerud fylkeskommune samt 19 av 21 kommuner i fylket Dette innebærer at selskapet i norsk sammenheng har en unik eierkonstellasjon Takstsystemet i Buskerud er basert på en soneinndeling, hvorav Kongsberg er én sone Maksimal betaling er 10 soner Priser avhenger av hvor mange soner man reiser i gjennom Minstetakst for en (urabattert) enkeltbillett er 28 kroner i 2011 Rute 408 går fra knutepunktet til Teknologiparken Ruten er går Reins gate - kinoen - rådhuset - Bussedalen - Hasbergtjerndalen - Bøssemakerveien - FMC - Carpus Den bruker 8 minutter fra knutepunktet til hovedporten og 3 minutter videre ned til Carpus i Sellikdalen Bussen går med 30 min frekvens Ekspressbuss Togtilbud Busstrafikken Ekspressbusstilbudet i Kongsberg består primært av TIMEkspressen linje 1 som går mellom Notodden og Oslo I Kongsberg stopper TIMEkspressen ved alle stoppesteder langs traséen Dette er en kommersiell busslinje som kjøres for eiers risiko og regning TIMEkspressen har egne takster Minstetakst for lokalreiser i Buskerud er 50 kroner Kongsberg er endestasjon for NSBs lokaltog (linje 450) på strekningen Eidsvoll-Gardermoen-Oslo S-Drammen-Kongsberg Kongsberg er i tillegg et stoppested for fjerntog på Sørlandsbanen, dvs strekningen Oslo-Kristiansand- Stavanger NSB har egne takster Takstene er avstandsbasert (dvs reiselengdeavhengig) Dette innebærer at reisende som bytter fra tog til buss i Kongsberg må kjøpe en tilleggsbillett Dette representerer isolert sett en barriere for bruk av kollektivtransport, bla til/fra Kongsberg Teknologipark Innen kollektivtrafikken med buss i Buskerud er det de siste årene registrert en passasjervekst (se Figur 212) Denne veksten er imidlertid langt fra ikke stor nok til å ta markedsandeler fra biltrafikken Figur 212: Utvikling i antall busspassasjerer i Buskerud ( )7 7 Buskerudstatistikk 2010, Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen (basert på SSB)

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden Ill. Trivector Traffic Nå bygger vi Europas lengste bussvei En moderne og utslippsfri løsning for framtiden Kvernevik Sundekrossen Stavanger S Kart: odil Dam ustad Paradis Tananger Madlakrossen Hillevåg

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 «Erfaringer med gassbusser og den nye Van Hools hybridbussen» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 1 Tema for mitt innlegg: Kort om Tide Erfaringene med gassbussene

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akerhus

Biogassbusser i Oslo og Akerhus Biogassbusser i Oslo og Akerhus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 www.balticbiogasbus.eu 1 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser?

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Tom Erik Julsrud, PhD Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kongsberg: Teknologisk knutepunkt og sykkelby.

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time NOTAT Dato: Forslag 27.05.13 Buskerudbysamarbeidet Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time Underlag for Buskerud fylkeskommunes henvendelse til SD 1. juni 2013 om kjøp av persontransport med

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As De første elbussene i Oslo og Akershus Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As Ruter har to store målsetninger som begge er viktige for miljøet Ta trafikkveksten Fossilfri 2020 Kjernevirksomhet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Kollektivforums årskonferanse 2016 Samspill og effektivitet i transportsystemet 1.-2. februar 2016, Oslo Kongressenter, Youngs

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer