Folk som tigger i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folk som tigger i Oslo"

Transkript

1 Folk som tigger i Oslo En rapport fra prosjektet Rett i koppen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Av Hildegunn Brattvåg September 2006

2 Takk! Takk til Erik Loe og Anne Eikvar for formidabel innsats under datainnsamlingen! Takk til Astrid Skretting ved SIRUS for tid, gode råd og jordnærhet. Takk til korrekturlesere! Takk til alle de vi intervjuet som bommer penger som gav oss tid og økt innsikt! Kontaktinformasjon: Prosjektleder Hildegunn Brattvåg Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Mob:

3 Folk som tigger i Oslo Innhold Bakgrunn 3 Hvem tigger penger i Oslo? 6 Bommingens vesen 9 Livsbetingelser 14 København og Stockholm 19 Er gode råd dyre? 22 Konklusjon 26 Appendix 27 Kilder 31 Vedlegg 1: Spørreskjema 32 Vedlegg 2: Dagsplan 35 2

4 Folk som tigger i Oslo Bakgrunn Innledning Prosjektet Rett i koppen Denne rapporten beskriver en undersøkelse av folk som tigger i Oslo sentrum. Målet er å få litt mer oversikt over omfanget. Kartleggingen er første del av flere undersøkelser som gjøres i Kirkens Bymisjons prosjekt Rett i koppen i Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. 1.januar 2006 avskaffet myndighetene forbudet mot tigging i Norge. De siste 5 årene kan det synes som at det er har vært en økning i antall mennesker som tigger i Oslo. Med prosjektet Rett i koppen ønsker Kirkens Bymisjon å forstå mer av situasjonen til mennesker som tigger. Hvem er de, hva er deres livssituasjon og hva er deres handlingsalternativer? Kirkens Bymisjon erkjenner at det er lite tilgjengelig norsk informasjon om hvordan folk som tigger har det. Det kan ses som et paradoks at en gruppe mennesker som er så synlig i bybildet har vært så usynlig i forskning. Det er behov for kunnskap både for å vurdere eventuelle tiltak for folk som tigger, og for å kunne bidra i debatten om fenomet tigging. For å øke egen kunnskap ønsker Kirkens Bymisjon selv å innhente relevant informasjon. Undersøkelsen beskrevet i denne rapporten relaterer seg til prosjektmålene i Rett i koppen om økt kunnskap om tigging og tiggernes situasjon i Oslo, mer kvalifiserte vurderinger av tigging som fenomen og bedre grunnlag for å hjelpe enkeltmennesker som har tigging som inntekstkilde. Den nye kunnskapen vil Kirkens Bymisjon bidra med inn i hjelpeapparat, i politiske diskusjoner og i media. Neste fase av prosjektet vil være å arbeide mer målrettet med hva som er virksomme tiltak i møte med folk som tigger og tigging som fenomen. Et aktuelt fenomen Både før og etter at vi gjorde vår kartlegging i Oslo sommeren 2006 var det oppmerksomhet omkring tiggere både hos myndigheter, i politisk miljø og i media. Samme dag som datainnsamlingen startet, gav Odelstinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å utvide menneskehandel-bestemmelsen i straffeloven 224, slik at det å utnytte eller forlede noen til å tigge ble gjort straffbart. I stedet for å straffe den enkelte som tigger, vil straffeforfølgingen rettes mot bakmennene. Alminnelig tigging bør bekjempes med sosialpolitiske og ikke med kriminalpolitiske virkemidler, sa justisminister Knut Storberget i debatten. (Nettstedet Odin.no) Samtidig hadde Oslo Politidistrikt sine nye politivedtekter ute på høring, for første gang med egne bestemmelser om tigging og prostitusjon. Paragraf 2-4 hadde denne ordlyden: Tigging eller prostitusjon På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen bedrive tigging, tvangssalg eller pågående salg som forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel. 9 juni inviterte Arbeiderpartiets bystyregruppe representanter fra Kirkens Bymisjon til et møte for å orientere om bybildet i Oslo, med spesielt fokus på tigging og prostitusjon. Media hadde 3

5 også mange reportasjer om tigging i tida omkring innsamlingsperioden. Spesielt var det utenlandske mennesker som tigget som ble viet oppmerksomhet, hvor bla. Dagsavisen hadde en reportasjeserie om rumenere. På ulike nettsteder var det også mange debattinnlegg fra folk hvor uttalte seg om mennesker som tigger. Spesielt var det mengden utenlandske tiggere folk ble invitert til å mene noe om. Et eksempel her er: Det er et trist syn å vandre i sentrum for tida. Det vrimler av tiggere og musikere. Langs ved hele området rundt Oslo City og mot Brugata /Stortorvet sitter det tiggerkoner på knærne. Kan ikke skjønne at ikke politiet tar problemet på alvor jeg...det skal ikke være slik i et av verdens rikeste land. Nå må regjeringa gjøre noe, ikke bare sitte og se på at Oslo oversvømmes av organisert tigging. Gi de mat, klær og send de hjem. (Kilde: Aftenpostens nettutgave ) En forutsetning Det er viktig å være bevisst at ønsket om endring av situasjonen for folk som tigger, er en underliggende forutsetning når en igangsetter et prosjekt som Rett i koppen. I noen prosjekt kan denne forutsetningen være skjult, andre ganger er den mer eksplisitt. Målene i prosjektet Rett i koppen sier tydelig at en skal hjelpe enkeltmennesker som tigger til bedre livskvalitet. Som prosjekt har Rett i koppen to faser, informasjonsinnhenting og tiltaksutprøving. I informasjonsinnhentingen er det blitt lagt vekt på å unngå å påvirke informantenes svar. De prosjektets andre fase, hvor en vurderer tiltak, vil en i mye større grad relatere seg til prosjektets mål om endring av situasjonen. Om rapporten Innsamling av informasjon Rapporten er skrevet på bakgrunn av kontakt med 74 personer som tigger penger. Metoden er hovedsakelig intervju ved hjelp av spørreskjema. 1 Noen spørsmål var åpne, men de fleste hadde lukkede svaralternativ. Vi var tre som stod for gjennomføringen av de fleste intervjuene, mens leder av Møtestedet var md og foretok intervjuer en kveld. I tillegg til intervjuene gjorde vi en mengde observasjoner under datainnsamling. Mange observasjoner ble nedtegnet under eller etter intervjuet, men i mindre systematisk grad enn intervjuene. Ustrukturerte samtaler gjort i løpet av innsamlingsprosessen inngår også i informasjonsgrunnlaget. Intervjuene ble utført i en tidagers periode fra 6. juni til og med 15. juni 2006 i Oslo sentrum. I utgangspunktet var det tenkt at vi skulle gå like mye på Aker brygge, Gamlebyen, Grünerløkka og Majorstua som i sentrumsgatene. Fordi vi ikke traff så mange som bommet i disse områdene av byen ble området konsentrert til det mest sentrale av Oslo sentrum. Vi opparbeidet oss en fast rute hvor vi traff folk som bommet. Undersøkelsens begrensninger Ut fra denne undersøkelsen er det ikke mulig å si noe sikkert om hvor mange som til enhver tid tigger penger i Oslo i For å kunne si noe om det totale omfanget med større grad av sikkerhet måtte vi ha hatt en lengre datainnsamlingsperiode, samt gjort flere intervjuer på kveld- og nattestid. En annen faktor som kunne ha økt antall informanter, var om vi utvidet det geografiske området for våre intervjuer. Da datamateriale ikke er systematisert på en statistisk måte, er det ikke mulig å generalisere svarene til å gjelde alle som tigger penger i Oslo. Angivelser av størrelse og andel av utvalget gjøres i form av grove anslag som halvparten eller svarene oppgis i prosenter. Statistisk samvariasjon er heller ikke forsøkt gjort, men for noen spørsmål er svarene sett i sammenheng med hverandre. Da har vi konkret gjennomgått om noen koder går igjen i flere bestemte svarkategorier. Et eksempel 1 Se vedlegg 1 for mer informasjon om spørreskjema 4

6 på dette er når en har sett på hvor mange som ikke har stønad fra sosialkontoret og som heller ikke har noen sted å bo. En kan heller ikke si noe sikkert om årsaker til fenomenet tigging i Oslo ut fra denne undersøkelsen. Et viktig forbehold er at temaene det spørres om er ganske begrenset og vi har ikke oppfordret informantene til å gå dybden på disse temaene når de ble intervjuet. Undersøkelsen er heller ikke lagt opp til å kunne si noe om årsakssammenhenger. Mer utfyllende om fenomenet tigging og mulige årsakssammenhenger vil vi komme tilbake til i en senere undersøkelse. Utenlandske tiggere En av intensjonene med undersøkelsen var å få mer kunnskap om mennesker som tigger som ikke er norske. Vår antakelse om at det ville være vanskelig å få svar fra denne gruppen viste seg å være riktig, da vi ikke hadde noe felles språk å kommunisere med. De første dagene snakket vi med 5 rumenere på engelsk og litt spansk, men sluttet å aktivt spørre dem om å bli intervjuet, da det ikke var mulig å få noe særlig svar. Vi tok konsekvensen av dette og konsentrerte oss utelukkende om norsktalende tiggere. Ved våre daglige runder i byen observerte vi allikevel det vi antar er rumenere. De ankom ofte byen i større grupper, for så å stå på ulike plasser i byen. Noen av dem brukte musikkinstrumenter eller solgte roser eller smykker ved å henvende seg til forbipasserende. De fleste av dem vi så satt imidlertid på bakken enten ved søppelbøtter eller inntil butikkvinduer. Hovedtendenser og variasjoner De 16 spørsmålene som er besvart av 63 informanter gir mye informasjon om de som bommer i Oslo i Rapporten viser til noen klare tendenser når det gjelder situasjonen for mange av de som tigger. Kartleggingen gir også en pekepinn på antall mennesker som bommer penger daglig i Oslo sentrum. Videre fremkommer det noen klare råd både til Kirkens Bymisjon og politikerne i Oslo om hva de mener skal til for å endre situasjonen deres. I analysen ser vi mer etter likheter enn forskjeller i svarene, da vi bla ønsker å finne ut av hvilke utfordringer som er felles. Rapporten sier allikevel noe om variasjoner ved at den peker på noen av ulikhetene i informantenes livsbetingelser og meninger. På bakgrunn av det samlede materiale og tidligere forskning gjøres det noen tolkninger. For mer informasjon om gjennomføring av undersøkelsen og metodiske betraktninger, vises til appendixet Begreper brukt Tigging kan defineres som inntjening av penger uten synlig motytelse. I rapporten brukes to begreper som betegner slik aktivitet, nemlig tigging og bomming. Da en informant ble spurt om hvilket ord vi skulle bruke i undersøkelsen anbefalte han bomming. Han sa at det er ordet som er brukt av de fleste som gjør det. Så langt jeg forstår betyr de to begrepene tilnærmet det samme, men har kanskje ulike assosiasjoner festet til seg. Bomming er nok et mindre negativt ladet ord enn tigging. En får kanskje ikke de samme assosiasjonene om noe bedende og påtrengende, som en gjør ved ordet tigging. Bomming virker kanskje også som en mer tilfeldig, mindre systematisk og mer kortvarig aktivitet enn tigging. Mens vi intervjuet ble ordet bomming forsøkt brukt konsekvent av oss. Til slutt falt det helt naturlig å bare si det. Begrepet avrusning brukes som en samlebetegelse både om akuttavrusning og all annen rusbehandling. Uttrykket uten fast bolig er brukt for de som verken eier eller leier bolig. Informantene som oppgav å ikke ha fast bolig, ble under intervjuet bedt om å spesifisere hvor de bodde. Eksempler de gav her er hospits eller ute på gaten. 5

7 Rapportens inndeling Rapporten er inndelt i syv hoveddeler: Bakgrunn, Hvem tigger penger i Oslo?, Bommingens vesen, Livsbetingelser, København og Stockholm, Er gode råd dyre? og Konklusjon. Appendix inneholder metodiske betraktninger om undersøkelsen. I hver del blir de aktuelle funnene først presentert, så følger et avsnitt kalt tanker om funn hvor det gis en kort analyse. I tillegg til selve datamateriale danner tilleggsinformasjon i form av artikler, ustrukturerte samtaler, observasjoner og refleksjoner grunnlaget for tanker om funn. Hvem tigger penger i Oslo? Utvalget I løpet av de ti dagene undersøkelsen pågikk, snakket vi med 74 personer som bommet penger. Ni intervjuer ble av ulike grunner ikke ble fullført, mens det bare var to som sa at de ikke ville snakke med oss. Til grunnlag for rapporten inngår således svar fra 63 informanter Flertallet i utvalget er etnisk norske. Ellers består utvalget av en polakk, greker og en svenske. De fleste har bostedsadresse i Oslo eller har oppholdt seg her i lengre tid. 12 stykker oppgav at de hadde bostedsadresse i andre byer i Norge. Antakelig er det flere i utvalget, men vi spurte ikke om bostedsadresse men om hvor de faktisk bodde. Derfor ble ikke alltid svaret fra dem fulgt opp med et spørsmål om hvor de hadde registrert bostedsadressen. Flere av de som oppgir at de kommer utenbys fra kommer fra Bergen. De fleste utenbys fra er unge og født på slutten av 70-tallet, men unntak finnes også med to menn på 50 år fra Østfold. Av utvalget på 63 er 58 stykker menn og 5 kvinner. Alderspredningen er fra 24 til 60 år, med hovedtyngden i 30- eller 40-årene. Situasjonsbeskrivelse Det er blitt mange, mange flere. Både norske og utenlandske Med unntak av to gis det et klart ja som svar på om situasjonen har endret seg for folk som tigger i Oslo siden de selv begynte å bomme. Flertallet sier spontant at situasjonen har endret seg fordi det er kommet folk fra utlandet som ber om penger. Mange sier også at det generelt er blitt flere folk som tigger. Et flertall av informantene oppgir også at det har blitt vanskeligere å få inn penger fordi de er blitt flere. En sier: Alle vet jo at det er blitt hardere En annen sier: Jeg har hørt om og merket utlendingskampen. Til tross for at de fleste synes det er vanskeligere å få penger, og gir økt konkurranse skylden for det, er det også noen unntak. En sier at han merker lite til at det er flere om beinet. En annen hevder: Det er lettere å bomme nå som det er blitt lovlig. En annen sier at de utenlandske som tigger har gjort det enklere ved at folk bevisst gir mer til de norske. Til tross for at de fleste knytter endring i situasjonen til økning i antall folk som tigger og større konkurranse, er det også en del som ser forandringen i sammenheng med atferden til folk flest. De forteller om en positiv endring fordi forbipasserende oppfører seg annerledes overfor dem nå enn tidligere. En sier: Folk er begynt å bli litt bedre. To informanter peker på en tvetydighet. Han ene sier: Det virker ikke som de er så redd oss lengre, dermed er også noen mer rasshøl. Gamle damer som spytter, andre som tar koppen og løper for eksempel : Han andre sier: På den ene siden fører utlendingene til at folk får et mer negativt inntrykk av oss. På den andre siden- folk er blitt snillere etter at det ble lov å tigge. Hvis noen skjeller meg ut, er det alltid noen andre folk som tar meg i forsvar. Av de som sier at situasjonen 6

8 også har endret seg i positiv retning er det flere som gir magasinet =Oslo æren for det. De forklarer det med at folk flest har fått mer informasjon om rusmiddelavhengige og forstår derfor bedre situasjonen til de som de møter av folk som tigger eller selger blader. En mannlig selger av =Oslo fortalte at det er kniving om salgsplasser til magasinet. Det forekommer også trusler og tyveri av penger fra andre selgere. Flere gir opp salg og går tilbake til bomming. Mannen hadde ikke gitt opp enda, men lurte på hvor lenge han orket å fortsette å selge bladet. Mange har bommet lenge og mange bommer daglig Ca halvparten av utvalget (32) oppgir at de bommer daglig. 13 informanter bommer jevnlig, det vil si 2 dager eller mer i uka og flere av disse sa at de bommer i ulike tidsintervall, eksempelvis fra onsdag til lørdag. Noen få bommer bare av og til, bare når jeg er blakk. Den minste gruppa er de som bommer sjeldent, som bare har gjort det noen få ganger. På spørsmålet om hvor lenge informantene har bommet penger, utkrystalliserer det seg en stor gruppe som har bommet i over 3 år. Av de 61 som har svart på dette spørsmålet er det 34 personer som oppgir å ha tigget i 3 år eller mer. 17 av disse oppgir at de har bommet i 5 år eller mer enn, og av disse igjen er det 10 som har holdt på i over 10 år med dette. Når en ser gruppen som bommer daglig i sammenheng med de som har gjort det i over tre år sammen, viser det seg at det er 19 stykker dette gjelder for. Hvis man tar med de som oppgir at de bommer daglig og nesten hver dag er det 22 informanter som har gjort det i 3 år eller mer. Dette er altså over en tredjedel av informantene. Når vi ser på hvor mange år de som har bommet daglig eller nesten daglig i over 3 år har gjort det, er det 14 stykker som har holdt på i 5 år eller mer. Av disse igjen har 9 bommet daglig eller nesten daglig i 10 år eller mer. Oversikt over hvor mange som har bommet daglig eller nesten daglig i lengre tid 3 år + daglig/nesten daglig: 22 personer 5 år + daglig/nesten daglig: 14 personer 10 år + daglig/nesten daglig: 9 personer Tanker om funn Undersøkelsen viser at det er få kvinner i forhold til menn som bommer i Oslo. En årsak kan være at det er flere menn enn kvinner blant de tyngre rusmiddelavhengige. I Norge antar man at kvinnene utgjør 1/3 av disse (Bretteville-Jensen 2005). En annen årsak kan være at flere kvinner tjener penger ved prostitusjon og derfor ikke bommer penger. Av de 5 kvinnene i utvalget var det 3 som svarte at de hadde valgt å tigge etter at de ikke orket å være lengre i prostitusjon. Ut fra vårt utvalg kan en anta at det er svært få eller ingen rusmiddelmisbrukere med ikkevestlig opprinnelse som bommer penger i Oslos gater. Til tross for at det nok finnes rusmiddelavhengige personer med etnisk bakgrunn fra land som f.eks Pakistan eller Somalia, har vi ikke sett eller snakket med noen som tigger. Endring i situasjonen Det er en entydig tendens at informantene synes at situasjonen for folk som bommer i Oslo har endret seg siden de selv begynte å bomme penger. Nesten alle begrunner det med at det er blitt flere folk som tigger. De utenlandske menneskene som tigger, blir nesten alltid nevnt som årsak til økningen. Det synes som at rumenerne er tydelig til stede i bevisstheten til informantene. Det kan hende at rumenerne har hatt en annen måte å henvende seg til folk 7

9 på, men under vår datainnsamling observerte vi at de opptrådte omtrent som de norske når de tigger. Mange satt stille på bakken, mens noen gikk rundt. Flere av de etnisk norske informantene kom med karakteristikker som frekke, aggressive og pågående om deres atferd. Slike ord er ikke nærliggende betegnelser slik vi så deres måte å bomme på. Dette kan tolkes som at informantene ønsker å lage et skille mellom oss og dem etter at det er kommet flere utenlandske folk som ber om penger i Oslo. De kan markere avstand til denne gruppen ved de egenskapene de tillegger dem. En informant fortalte følgende: Det er mange som bommer som ikke trenger det. Det kommer jo hele familier med unger for å bomme. Verdige og uverdige tiggere Informantenes beskrivelser av de utenlandske som tigger kan forståes som at de foretar et skille mellom verdige og uverdige tiggere. De utenlandske blir da sett som uverdige. Det er en lang tradisjon i å foreta slike skiller mellom mennesker som tigger. Et eksempel er Martin Luthers Book of beggars i 1528 som viser til 28 ulike typer tiggere. 2 Et annet eksempel er beskrivelsen gjort av en italiensk munk i 1627 som klassifiserte 33 typer falske tiggere. Hartley Dean viser i boka Begging questions (Dean: 1999) at det som karakteriserer tiggere som er verdige er at de er kjent for giveren, at de ikke snyter og er villige til å arbeide hvis muligheten er der. Det er viktig at deres liv er mulig å gjennomskue og åpent for inspeksjon. Passivitet er helt sentralt for å forstå skillet mellom verdig og uverdig trengende. En som er passiv har større sjanse for å bli oppfattet som en verdig tigger (Dean, H: 1999:33). Vi skal senere se at passivitet er sentralt i hvordan folk bommer penger. Tvetydige om endring Endringen i situasjonen tilskrives to faktorer: økt konkurranse og større grad av normalisering av folk som tigger i gatebildet. Samlet sett er informantene tvetydige i synet på om endringen i situasjonen for folk som bommer, er positiv eller negativ. De fleste mener at den økte konkurransen er negativ, noen sier at folk fleste er blitt mindre villige til å gi. Noen få peker på at de utenlandske tiggernes tilstedeværelse, og medias oppmerksomhet rundt disse, har falt heldig ut for de norske som tigger, ved at folk bevisst gir til de som er norske. En selvoppfatning om at de skaper frykt hos folk, utrykkes av flere informanter indirekte når de hevder at folk er mindre redde for dem nå enn før. Det virker som mange opplever at magasinet =Oslo har vært en informasjonskanal mellom dem selv og folk flest. Bladet har hatt en positiv virkning for folks holdninger, ikke bare til de som selger bladet, men også overfor de som bommer. En informant forteller også om at hans forhold til folk har endret seg. Han sier: Jeg har selv fått et mer positivt bilde av omverdenen siden =Oslo kom. Folk stanser opp og prater med meg nå. Utenlandske er i mindretall Ut fra betydningen som informantene gir de utenlandske tiggerne, skulle en tro at antall rumenere som tigger hadde vært større enn de norske. Ut fra våre observasjoner, og med støtte i Dagsavisens artikkelserie om en gruppe rumenere som tigget i mai 2006, 3 er det grunn til å tro at utenlandske folk som tigger i Oslo er i klart mindretall i forhold til de norske. Dagsavisen rapporterte om en gruppe på ca 20 rumenere. Vi vil imidlertid anslå de utenlandske som bommet penger under vår innsamlingsperiode til å være noe flere. En kan anta at de fleste informantene overdriver de utenlandske tiggernes betydning fordi de ikke er bosatt i Norge, og fordi de utseendemessig, kulturelt og språklig skiller seg fra dem selv. At formålet med tiggingen mest sannsynlig også er forskjellig, kan jo spille inn. En antatt økning i omfang I følge våre funn kan det se ut til at det har vært en økning av folk som tigger i Oslo de siste 5 årene. Oversikten foran viser at å daglig bomme penger er en aktivitet som flere mennesker 2 Hotten J.C: The book of vagabonds and beggars Kilde: Dagsavisens reportasjer g

10 gjør i Oslo sentrum i Gruppen på 22 personer som har gjort det i 3 år eller mer kan betegnes som en hard kjerne. 14 av disse har gjort det enda lengre, i 5 år eller mer. Det er naturlig å spørre seg om det er noen ytre faktorer som kan forklare at flere begynte å bomme for 3-4 år siden. Var det en innstramning i sosialhjelpen som tvang flere til alternative inntektskilder? Viste politiet mindre restriktive holdninger overfor folk som bommer? Var det i denne perioden en økning i folk som ble avhengig av heroin, og som derfor har behov for mer penger enn tidligere? Skjedde en endring i folks vaner eller holdninger som resulterte i at flere gav til de som ba om penger? Kan hende var det flere faktorer som er sammenfallende. Dette er et spørsmål som ligger utenfor denne undersøkelsen å svare på. Undersøkelsen har heller ikke forsøkt å få oversikt over hvor mange som har sluttet å bomme etter at =Oslo kom. Hadde tall på omfanget av folk som tigger vært tilgjengelig før magasinet ble lansert i juni 2005, kan det godt tenkes at vår undersøkelse ville ha vist en faktisk nedgang i antall tiggere fra juni 2005 til juni Bommingens vesen Faste steder i sentrum I løpet av vår kartlegging viser det seg at flertallet av de som tigger i Oslo befinner seg i de mest sentrale delene av byen. Etter noen dager med intervjuer så vi at det var relativt få som brukte områdene Majorstua, Aker brygge, Grønland og Grünerløkka for å få inn penger. Ut fra informasjon fra folk som bommet penger der, begrenset vi det geografiske området for undersøkelsen. De aller fleste av våre informanter står på Karl Johan, på strekningen Nasjonalteateret - Oslo S. Mange står på Broa, dvs de to gangbroene mellom Oslo S og Oslo City og Galleri Oslo, samt steder i Grensen og i Akersgata. Noen utvalgte utganger til ulike T-banestasjoner i dette området benyttes også. Vi snakket også med noen som hadde fast plass i Storgata. 9

11 Rumenerne brukte litt andre områder av byen til å bomme penger enn de norske. De stod i Storgata, langs Bogstadveien og ved Stortinget. Det kan synes som at de utvidet området som de norske som bommer tradisjonelt har benyttet seg av. En grei måte å tjene penger på Informantene deler seg inn i to grupper på svar på hva grunnen er for at de begynte å bomme penger. Jeg tror svaret også kan ses som deres forklaring på hvorfor de fortsatt gjør det. Den ene gruppa av svar er at en begynte å bomme for å finansiere rusmidler. Mange svarer direkte her at det er heroin som er grunnen. Den andre hovedgrunnen er at de bommer penger for å slippe å gjøre noe kriminelt, slippe å stjele eller slippe å sone. Noen sier at grunnen til at de bommer er at de er blakke. Andre sier bare at bomming er en grei måte å få inn penger på. En informant hadde sin første dag som bommer da vi traff han på Broa. Han nevnte at han hadde begynt med det fordi han fikk tips om at det var en bra måte å få inn penger på. Finansiering av rusmidler I informantenes svar på hva pengene brukes til, fremkommer det at de stort sett går til illegale rusmidler ( 54 personer). En kan anta at illegale rusmidler i de aller fleste tilfellene er ensbetydende med heroin. Noen få oppgir at de bruker pengene på å kjøpe subutex og metadon av folk som selger egne doser. Noen flere bruker pengene på mildere form for rusmidler slik som hasj og alkohol. Av de som bommer og går på metadon, er det flere som oppgir at de bommer penger til enten andre illegale rusmidler, reseptbelaget piller eller alkohol. Noen sier at de gjør det fordi de får psykiske plager av metadon. Det er noen svar som skiller seg ut fra hovedgruppa. En av informantene går på metadon og bommer penger for å finansiere medisiner til somatiske sykdommer han har. En annen er spillavhengig og bommer penger til dette. En tredje informant skiller seg ut ved at han har bomming som en form for hobby. Han går på metadon og bor på hybelhus, og sier han er fornøyd med tilværelsen, men at han kjeder seg fordi han har en sykdom som gjør at han ikke kan jobbe. Han forteller selv at bomming er noe han gjør for å gi innhold i hverdagen og få ekstra inntekt og virker flau da han sier at pengene han får bla har blitt brukt til å kjøpe tv. Kan du hjelpe meg med noen småpenger? Nesten alle bommer penger ved hjelp av en kopp. Vi snakket bare med to som bruker skilt i sin virksomhet. Vi ble litt overrasket over dette da det skiller seg fra København hvor Prosjekt Udenfor har vist at bruk av skilt ble mer utbredt på slutten av 1990-tallet. 4 Følgende stod skrevet på de to skiltene: Husk at vi som sitter slik gjør det fordi vi ikke vil stjele, ikke vil prostituere oss (og for en narkoman er det ikke bare å skaffe seg jobb). Så døm ikke! Ha en fin dag. (Kvinne 45 år) Kan du hjelpe meg med noen småpenger? Ha en god dag. (Mann 46 år) De aller fleste (39) bommer penger på et fast sted, hvor flertallet sitter på bakken. 22 informanter oppgir at de går rundt og bommer, og mange av disse henvender seg direkte til folk. Noen av dem vi snakket med, sitter både på en fast plass og går rundt når de bommer. To av informantene hadde satt ut en lekehund der de satt, mens to andre hadde med seg hunden sin. To informanter opplyste også at de bruker instrumenter i sin tiggervirksomhet. Noe som ser ut til å prege måten de får inn penger på, er at dagen inndeles i ulike økter. Pausene mellom øktene er når de har fått inn nok penger til å kjøpe en ny dose stoff. Lengden på øktene varierer i forhold til hvor raskt de får penger. Noen har to økter i løpet av en dag, andre har tre. Dette avhenger av behovet for penger, som igjen henger sammen med behovet for stoff. 4 Sørensen, Per L (1999) : Skiltetiggere i København 10

12 Jeg sitter til jeg har det jeg trenger Det er vanskelig for de fleste informantene å angi et konkret beløp når vi spør om gjennomsnittlig daglig inntekt når de tigger. Et svar som går igjen er: Det varierer veldig. Beløpene som er gitt oss om gjennomsnitt varierer fra 150 kroner pr dag til 1500 per dag. Når informantene allikevel blir bedt om å angi et av de beløpene som stod i spørreskjema, svarer de fleste mellom kr pr dag. Omlag halvparten av respondentene har svart ca 400 kroner, og ca 10 personer henholdsvis kr 200 og kr 600. Ulike faktorer påvirker inntjeningen. En sier at tidspunktet en bommer gir variasjoner. Natta blir betegnet som mer gunstig av flere, spesielt i nærheten av utesteder hvor folk drikker alkohol. Stedet en står og bommer har også mye å si, og de fleste har valgt steder hvor mange folk passerer. En nevner at godt vær er positivt fordi folk blir gladere og mer sjenerøse. Men er været varmt for lenge har det ikke samme positive effekt. Økt kunnskap om folk som tigger er også positivt, sier en. Det er også flere som har påpekt at hvem som ferdes der de sitter også spiller en rolle. En fortalte: Menn i dress gir aldri. En annen sa: Negrene gir ingenting, ikke svensker heller. Jeg har møtt en svenske på seks år som har gitt meg noe! Tanker om funn Bommingen som foregår i Oslo i 2006 har noen karakteristiske trekk og det er noen likhetstrekk ved måten folk gjør det på. Det kan synes at det er noen bestemte grunner til at folk begynner og bomme. Det kan også virke som at det er noe som gjør at de fortsetter med det. Dette vil en ny undersøkelse høsten 2006 forsøke å belyse mer. Iscenesettelse Det er en hovedtendens at etnisk norske som ber om penger i Oslo, gjør det for å finansiere rusmidler, hvor da heroin er det stoffet de fleste oppgir å bruke. De som tigger gjør dette ved en slags iscenesettelse av seg selv i det offentlige rom. Med henvisning til sosiologen Erving Goffman kan vi si at de trer inn i en rolle (Goffman 1992). Rollen definerer hvordan de er og hva de sier. Det er som om de velger seg en positur, noen replikker og gjør en opptreden. Opptreden definerer Goffmann som all den aktivitet en person utfolder i løpet av et tidsrom som er kjennetegnet ved samvær med en bestemt gruppe iakttagere, og som har en viss innflytelse på iakttagerne (Goffmann 1992) 5. Til tross for at det er noen som går eller står rett opp og ned når de bommer penger, sitter majoriteten på en eller flere fast steder. De fleste sitter på en bestemt måte på bakken, med ryggen inntil en vegg eller søppelkasse. De sitter delvis foroverbøyd med hodet og med en kopp i umiddelbar nærhet. Noen spør forbipasserende om penger, andre forholder seg tause. Noen har rekvisitter de bruker, slik som lekedyr. En sa: Jeg får inn ganske mye penger, en må jo lage litt show! De som lever store deler av sine liv i det offentlige, tror jeg opparbeider seg mye kunnskap om mennesker generelt. En fortalte at han blir flink til å tolke kroppsspråket, og flere sa at de kunne se på folk på forhånd om de kom til å gi eller ikke. Den kunnskap de som tigger har tror jeg det tar lang tid å tilegne seg. Det ligger mye kunnskap bak å kunne spille rollen som tigger godt. Det viste også unggutten til som vi traff på Broa. Han hadde sin første dag som tigger. Han sa eksplisitt at han hadde fått opplæring av en kamerat og fortalte at han også hadde kledd seg ut. Jeg har tatt på meg lue og greier, for å ikke bli gjenkjent og for å vekke mer medlidenhet. Her viser unggutten til en bevissthet rundt det å spille rollen riktig. Han må balansere mellom det å være usynlig (ikke gjenkjent) og det å være synlig (vekke medlidenhet). Nettopp denne balansen mellom synlighet og usynlighet er noe som er sentralt i det å tigge. 5 Teatermetaforene er hentet fra Erving Goffmans bøker Vårt rollespill til daglig (1992) og Interaction ritual (1967) 11

13 Hvor aktive eller passive den enkelte er mot de som passerer varierer. I løpet av intervjuene kom det frem hvordan noen har sterke motforestillinger mot å aktivt henvende seg til forbipasserende, mens andre mener at det er den eneste måten å få inn penger på. Det er grunn til å anta at måten en tigger på har en effekt på den som gjør det og at de som er passive og de som er aktive påvirkes av det på ulikt vis. Hvordan de blir påvirket av det å tigge vil vi se nærmere på i en senere undersøkelse. Ulike scener i byen Hvor folk står når de bommer virker strategisk gjennomtenkt, og stedet er antakelig valgt etter at andre steder er prøvd ut. Plassen kan ses som en scene hvor rollen utspilles. I Oslo finnes flere slike foretrukne scener av de som tigger. Hjørnet ved Stortorvets Gjestgiveri er en, Broa ved Oslo S er en annen, ved Nasjonalteateret T-banestasjon er en tredje. Noe som kjennetegner disse stedene er at det passerer mye folk og at de som bommer er synlige i god tid før folk passerer, slik at det er mulig å bestemme seg for å gi før en faktisk har gått forbi. De samme stedene som blir brukt for å be om penger blir også brukt til å selge =Oslo. På de ulike scenene er det ofte flere som venter i kø for å benytte akkurat den spesielle plassen. Noen av dem vi snakket med henviste til spilleregler når det gjaldt tiggingen og bruk av plassene. Kunnskapen rundt dette kan kalles regler. Denne kunnskapen er både uttalt og taus. Dette kan gjelde hvem som eier en plass og hvor lenge folk kan benytte seg av de ulike plassene. Vi ble fortalt at hver enkelt får sitte til han er ferdig, altså til han har fått inn så mye penger som han har behov for. Regelmessighet Tigging som aktivitet kan ses på som rutinepreget og er inndelt i økter. Den er bestemt av visse handlingsmønstre hvor det kan ligger regler for hvordan en skal oppføre seg. Hyppigheten på bommingen kan sies å danne en rytme i hverdagen til de som gjør det. Ikke bare tigging som aktivitet, men også det å leve og bo på gaten virker som at det får sin regelmessighet. Denne regelmessighet gir også en forutsigbarhet. De faste plassene som de fleste benytter, som ofte har faste forbipasserende, forsterker denne regelmessigheten ytterligere. De som tigger kan sies å gå inn i et bestemt rituale. Sosiologen Emile Durkheim mente at ritualer er gruppens dyrking av seg selv. Deltagelse i ritualer påvirker individet på en ubevisst måte, det gir mer energi, følelsesmessig retning og en moralsk følelse overfor det en gjør. Ved rituell atferd gir en respekt til andre og får anerkjennelse tilbake. (Collins 1988:192). Disse uutalte spillereglene kan bli uttalte regler i situasjoner hvor folk bryter dem eller misforstår dem. Mennesker som tigger, som ikke gjør det på samme måte som spillereglene tilsier, blir sett på som utenforstående til gruppen. Rumenerne som tigger i Norge er et eksempel på dette. Ytre faktorer som disse da representerer, kan påvirke forutsigbarheten og rytmen i hverdagen. Tigging = arbeid Til tross for at mange belyser forskjellene ved det å jobbe og bomme penger, er det også flere som omtaler det å tigge som å jobbe, og betegner noen givere som faste kunder. En informant avsluttet samtalen med å si: Nei, nå må jeg se å komme meg på jobb!. Tidligere i intervjuet sa han: Jeg har mange faste kunder. Jeg tror noen folk har lagt meg inn i husholdningsbudsjettet sitt. Denne informanten var bevisst sitt syn på det å tigge som arbeid. Han viste også til at han solgte et produkt da han sa: Jeg selger god samvittighet. Kunnskapen, rutinene og spillereglene som omgir tigging som økonomisk aktivitet kan nok bidra til at de som bommer anser dette som annet inntektsgivende arbeid. Camilla Lied vurderer i sin masteroppgave Gata som arbeidsplass om tigging kan sies å være arbeid. Dette har hun gjort ved å se aktiviteten ut fra de yrkesnormer, arbeidsmiljø, arbeidstid de har og den markedsføring som de som tigger gjør (Lied 2005:129). Hun sier at det er sterke indikasjoner på at en kan kalle det å være tigger for et yrke. Lied viser til at de som tigger vet hva slags normer som er gode og hva slags oppførsel som lønner seg. De virker stolte over 12

14 yrket sitt ved at de fremhever at de ikke gjør kriminelle handlinger. Hun peker også på en revirordning, at de faste plassene, (scenene) som eksisterer kan ses på som arbeidsstedet til den enkelte som bommer penger. Stigmatisering knyttet til tigging Til tross for at tigging kan ses som arbeid, og noen av de som gjør det kaller det en jobb, skiller det seg klart fra annet arbeid ved de negative assosiasjonene som er knyttet til aktiviteten. I situasjoner hvor vi snakket med selgere av =Oslo kom det frem informasjon, enten direkte eller indirekte, om forskjellen på å selge blader og å tigge penger. Også andre vi snakket med som ikke bommer, uttaler seg om det å tigge. Ettersom deres opplevelse av å tigge ikke var tema for intervjuet, var det sjelden vi gikk videre inn i en samtale om dette. Allikevel fremkom nok informasjon om emnet til at vi kan slutte at det virker som tigging er forbundet med stor grad av skam, også av de som selv gjør det. En mann som tigger sa: Jeg synes det er ille å sitte og bomme. Noen snakker om det å begynne å tigge som å trå over en terskel. De forteller at de måtte venne seg til å gjøre det. Andre sier at de ikke vil nedverdige seg til å tigge penger. Det kan også synes som at det å være en som tigger penger også forståes som en identitet. En ung gutt som solgte =Oslo sa det slik: Jeg har aldri vært en tigger. I løpet av samtalen sier han at han bommer når han trenger noe ekstra. Utsagnet hans vitner om at han ikke identifiserer seg med de som tigger. En kan tolke dette utsagnet også som en et uttrykk for forskjellen i forståelsen av begrepene å bomme og å tigge. Det kan være mange grunner til at en går inn i en annen rolle når en ber folk om penger på gaten. En slutning er at skammen forbundet med å tigge gjør det lettere å bomme hvis en opptrer på en bestemt måte eller ikler seg litt andre klær. En fast plass, rutiner og regler medvirker til opprettholdelsen av rollen. Kan hende at de disse sosiale aspektene ved aktiviteten også kan sies å være noe som gjør tigging mindre skambelagt. I Lotte Sangstads dybdeintervjuer fra folk som tigger i København er det flere som forteller at de ikke klarer å bomme hvis de ikke er ruset (Sangstad 2002:114). Også denne følelsen kan skyldes skammen. Dette ble fortalt oss av flere informanter. De som sier noe direkte om forskjellen på å selge magasiner og å bomme penger, fremhever forskjellen i folks møte med dem. Flere fremhever det positive som det å selge =Oslo gir dem i form av økt selvrespekt. 13

15 Livsbetingelser For å belyse livsbetingelser til de som tigger stilte vi en del spørsmål om livssituasjon, inntektsforhold og bruk av rusmidler. Under intervjuet berørte vi ikke temaet helse, til tross for at det er en viktig del av deres liv, som kan påvirke deres livssituasjon i stor grad. Helse ble vurdert som såpass sensitivt tema at vi valgte å ikke å ta det med i denne kartleggingen. Ut fra våre observasjoner er det grunn til å anta at mange av informantene har somatiske plager, og flere har også psykiske lidelser. Offentlig stønader I begynnelsen brukte vi begrepet hovedinntekt når vi ville ha svar på hva slags offentlig stønad informanten hadde. Noen av informantene skjønte hva vi ville frem til, men sa på spøk: Hovedinntekt? Det er jo tiggingen det!. Etter hvert begynte vi å spørre om de mottar noen offentlige stønader. De aller fleste mottar en form for stønad, 28 (45%) rapporterer at de mottar sosialhjelp mens 18 (29%) oppgir at de har uføretrygd. 3 personer ( 4%) oppgir at de er på attføring. Ingen oppgir at de mottar arbeidsledighetstrygd. Det er verdt å merke seg at 12 informanter (19%) oppgir at de ikke mottar noen offentlig økonomisk hjelp. Oversikt over hva slags offentlig økonomisk støtte informantene mottar. N=62 Sosialhjelp: 28 Uføretrygd: 18 Attføring: 3 Enkepensjon 1 Ingen støtte: 12 Annen inntekt Av annen inntekt er det flere som sier at de selger magasinet =Oslo. Noen forteller at de bommer inn litt startkapital for å kjøpe noen blader som de igjen kan selge. Andre bommer penger på slutten av en dag hvis salget av =Oslo ikke er så bra. Bladet kommer ut med nytt nummer hver 6 uke. Noen forteller at de selger blader når et nytt nummer kommer ut, men går over til å bomme penger etter hvert som salget går tregere. 14

16 Bare 2 av informantene oppgir (uoppfordret) at de får inntekt fra å delta i Lønn som fortjent. Dette er et sysselsettingstiltak i regi av Kirkens Bymisjon hvor rusmiddelavhengige kan jobbe noen timer noen dager i uka. Bare noen få informanter sier at de også tjener penger på å selge stoff. Bolig De fleste i utvalget er uten fast bolig (71%). Alle i denne gruppen, bortsett fra de 12 som bor på hospits, vil jeg kalle 32 bostedsløse (52%). De bostedsløse informantene oppgir at de oppholder seg ulike steder. Det er 20 som sier de sover ute eller på gata. I tillegg er det noen få som sier at de bor hos venner. Omkring 10 personer har besvart spørsmålet om bosted med UFB (uten fast bopel) uten å si noe nærmere, og det er dermed ikke mulig å si noe hvor de oppholder seg om natten. 14 (23%) av informantene leier bolig, men her sier ikke svarene noe om det dreier seg om kommunale eller private boliger. 4 stykker forteller at de bor på hybelhus og en oppgir å eie leilighet. Oversikt over informantenes boligsituasjon N= 63 Eier: 1 Leier: 14 Hybelhus : 4 Hospits: 12 Uten bolig: 32 Når en ser på de som er bostedsløse i forhold til de som oppgir at de ikke har noe offentlig stønad omfatter dette 10 av informantene. Disse har alle vært bostedsløse et halvt år eller lengre. En av informantene som er uten bolig og offentlig stønad skiller seg ut ved at han for bare 4 dager siden hadde kommet til Oslo etter brudd med kona i hjembyen. Han kan nok allikevel stå som representant for flere som i kortere perioder oppholder seg i Oslo, etter brudd eller tap i nære relasjoner. Kontakt med hjelpeapparatet Omkring halvparten oppgir at de har kontakt med hjelpeapparatet. Av disse er det flere som videre kommenterte: men dårlig, men blir ikke fulgt opp ol. Dette ledet oss til oppfølgingsspørsmål om hvordan de vurderte kvaliteten på hjelpeapparatet. Dette ble gjort etter tredje dagen med intervjuer og spørsmålet var: Hvordan synes du hjelpeapparatet hjelper deg?. Svarene gikk her stort sett i negativ lei. Et gjennomgangssvar var: Det funker dårlig. En sier: Hjelpeapparatet er vel og bra det, men de stiller sånn utrolige vilkår! Noen få avviker ved at de er fornøyde med hjelpen. De hjelper meg bra, sier en. Flere sa også at de var oppgitte over behandlingstiden på søknad om metadon / subutex. Når en ser noen av svarene i sammenheng ser en at 15 av de som er bostedsløse oppgir at de ikke har noen kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Det samme gjelder 8 av de informantene som oppgir at de ikke mottar noen offentlig støtte. Ser en nøyere på svarene som er gitt om både offentlige stønader, bolig og kontakt med hjelpeapparatet, viser det seg at det er 6 av informantene som oppgir at de ikke har inntekt, at de er bostedsløse og at de heller ikke har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Se skissen nedenfor! Bostedsløse: 32 Ikke kontakt med off. hjelpeapparat: 15 Bostedsløs + ingen kontakt med hjelpeapparat + ingen stønad: 6 personer 15

17 Avrusningsopphold Et stykke ut i undersøkelsen spør vi informanten om han er rusmiddelavhengig og om han noen gang har vært på avrusning 6. Ordet avrusning er her forstått å både omfatte akuttavrusning og lengre behandling. Tre-fire informanter svarer at de ikke er rusmiddelavhengige, fordi de nå går på metadon. En av disse oppgir at han bommer inn penger til reseptbelagte sykdommer som han ikke har råd til å dekke via den offentlige støtten han får. Bortsett fra dem som er i substitusjonsbehandling (metadon/subutex) kan vi slutte at resten av informantene i utvalget er rusmiddelavhengige. 37 personer (60%) av utvalget har vært på avrusningsopphold og 32 av dem sier de har vært mer enn tre ganger. Av disse er det 10 som sier at de har vært over 10 ganger på en form for avrusning. Tre av dem sier at de har vært over 50 ganger. Det er verdt å merke seg at 13 av informantene sier at de aldri har vært på noen form for avrusning. Som svar på spørsmålet om hvorfor han/hun gikk tilbake til misbruk av rusmidler etter avrusningsopphold, kan svarene deles inn i to hovedkategorier. Den første er svar som er kritiske til oppfølgingen, eller påpeker manglende ettervern etter behandling. Som grunn til at de fortsatt er i misbruk oppgis også manglende motivasjon for behandling, at det var for smertefullt å bli rusfri og at stoffet har makt over en. Noen sier også at de ikke vil bli rusfrie. Flere påpeker at selve behandlingsformen er for krevende. I den andre hovedkategorien oppgir informanten at de at ble trukket tilbake til rusmiljøet som grunn til at de gikk tilbake til misbruket. Flere oppgir at de ikke har annen vennekrets enn narkomane. En sier at han ikke føler seg vel i noe annet miljø, en annen forteller at tapet av kjæresten var utløsende for at han gikk tilbake til rusmisbruket. Her oppgir informantene altså relasjonelle grunner for tilbakevending. Tanker om funn Det mest i øyenfallende når det gjelder informantenes livssituasjon er at det er mange likhetstrekk. De aller fleste er avhengig av det offentlige både når det gjelder livsopphold og bolig. De fleste har, fordi de mottar stønad, en relasjon til hjelpeapparatet. Flertallet oppgir at det er sosialkontoret som er den innstans de sist var i kontakt med. Mange er bostedsløse Funnene i undersøkelsen gir oss grunn til å anta at andelen bostedsløse blant folk som tigger er relativt høyt. Med relativt stor sikkerhet kan vi si at 20 av dem sover på litt tilfeldige steder om natta. Tar en med de 12 som bor på hospits, er det 32 personer i utvalget som dette gjelder for. En av informantene sa: Bilene har det bedre i dette landet enn mennesker. De kan jo til og med sove inne. 15 av informantene oppgir at de både er bostedsløse og ikke har noen kontakt med hjelpeapparatet. Det er grunn til å anta at det er enda flere i samme situasjon av dem som tigger penger i Oslo. Flere informanter har antydet en sammenheng mellom det å være bostedsløs og bruke rusmidler. En fortalte noe om dette da han sa: Jeg klarer ikke å bo på gata nykter. Ingen god kontakt med hjelpeapparat Sitatet Jeg har kontakt, men føler ikke at det er noe hjelpeapparat kan representere hovedinntrykket som vi fikk om informantenes relasjon til hjelpeapparatet. Det virker som det offentlige hjelpeapparatet som regel representeres av sosialkontoret. Ut fra svarene er det 6 Ofte ble det ikke naturlig å spørre direkte om de var rusmiddelavhengig, da de implisitt hadde var svart tidligere på dette, da de allerede hadde oppgitt hva pengene de får blir brukt til. 16

18 naturlig å trekke slutningen om at utrykket kontakt med hjelpeapparatet blir forstått av informantene som god kontakt... Nesten like mange svarer ja som nei på dette spørsmålet. Når vi vil forsikre oss at de ikke har noen kontakt med f.eks sosialkontoret, utdyper de: Ikke bortsett fra at jeg henter pengene mine der. Relasjonen til sosialkontoret er ofte preget og opprettholdt av økonomiske overføringer. Med støtte i Fafo-rapporten om fattigdom Når nøden er størst (Fløtten & Dropping:2004), kan det antas at informantenes relasjon til det offentlige hjelpeapparatet henger sammen med forventninger til det. Vi antar her at forventningene er knyttet til de rettigheter en har. At rusmiddelavhengige har fått pasientrettigheter, kan ha økt forventningene til hjelpeapparatet. Møtet mellom sosialkurator og klient er også personavhengig. Mange kom med kritikk av sosialkontoret, hvor selvopplevde historier av møte med systemet eller en enkelt saksbehandler var grunnlaget. Når de svarer at de ikke har en god kontakt med sin saksbehandler kan dette være noe som smitter over på deres syn på sosialkontoret generelt. En viste til dette med utsagnet: Hjelpeapparatet fungerer veldig dårlig for de fleste av oss. Det skyldes ikke bare systemet, det skyldes menneskene også, og de narkomane er jo ikke så veldig enkle å ha med å gjøre dem heller! Omtrent 1/6 i utvalget (10 personer) oppgir at de både er bostedsløse og ikke får noen offentlig støtte. Grunnene til dette kan være mange og ulike. En uttrykte en form for resignasjon: Hjelpeapparatet har gitt meg opp. Fra andre informanter fikk vi et klart inntrykk av at de ikke fikk til eller ville strukturere dagen slik at de fikk kontaktet sosialkontor eller andre tjenester. En oppgav at han hadde vært i Oslo i 8 år uten å vite hvilket sosialkontor han hørte til. En måte å skape forståelse i sin situasjon på er å skille mellom oss og dem. I dette tilfelle blir dem det offentlige, som regel representert med sosialkontoret. Når denne relasjonen først og fremst er opprettholdt av en økonomisk overføring, som ikke dekker utgiftene til eget livsopphold, kan det være forståelig at sosialkontoret blir sett på som motparten. Fleksibel tilværelse på gata Lotte Sangstad viser i undersøkelsen om tigging fra København at det å tigge og bo på gaten gir fleksibilitet. En kan selv velge hvem en er sammen med, hvor man sover og når man sover. Vårt materiale gir støtte til at mange av informantene også er preget av denne fleksibiliteten. Dette får følger både for deres boligsituasjon og kontakt med hjelpeapparatet. Det kan virke som rusmiddelavhengige som også er bostedsløse, lever en tilværelse som er preget av å skulle dekke sine basale, umiddelbare behov. Lotte Sangstad beskriver tilværelsen for folk som tigger som en tilværelse preget av usikkerhet hvor en ikke kan bygge opp noe. En av informantene i vår undersøkelse fra Oslo sa: Jeg har ikke tid til å dra på sosialkontoret. Da går jeg jo glipp av penger her. De som bommer penger starter på nytt hver dag, materielt og til en viss grad sosialt. Sangstad henviser til Snow og Anderson som sier at livet på gaten er betinget av overordnede faktorer som mangelen på et hjem og materielle ressurser, liten støtte fra familien og lav sosial status (Sangstad: 2002). Hvis en tigger hyppig og over lengre tid kan det virke som at dette blir en form for livsstil, med sine rutiner. Wardhaug and Jones viser i boka Begging questions at denne type livsstil også påvirker forståelsen av tid. Mens en i vestlige, postmoderne samfunn forstår tiden som lineær, er det vanlig for folk som lever av å tigge og forstå tiden som syklisk. Denne tidsforståelsen er drevet av behovet for å få dekke sine mest basale behov for å overleve (Dean, H 1999:106) 7. De henviser til Murray som forklarer hvordan den sykliske tidsforståelsen oppstår. For det første klarer ikke personene å se mot fremtiden, i form av å 7 Wardhaug, og Jones, J: Begging in time and space shadow work and the rural context i Hartley Dean (red): Begging questions (1999). 17

19 skulle nå nye mål. Isteden må målet så og si nås hver dag. For det andre blir denne tidsforståelsen styrket av at institusjonene som gatefolk forholder seg til har planer og åpningstider som også er sykliske. Livsstilen og tidsforståelsen som Wardhaug og Jones viser til, kan være en av mange forklaringer til at så mange som 13 av informantene oppgir å aldri ha vært til noen form for rusbehandling. Det kan være vanskelig å bygge opp motivasjon fordi det krever at en ser fremover, planlegger og tenker i lineær forstand. I tillegg til å ønske seg en annen livsstil må en altså bryte med et tankemønster. Avrusningsopphold som del av tilværelsen Flertallet i utvalget har hatt over tre avrusningsopphold, og omtrent 1/6 av utvalget (10 personer) sier de har hatt over 10 avrusningsopphold. Det er verdt å merke seg at flertallet av informantene har hatt kontakt med hjelpeapparatet gjennom denne type opphold. Mens Lotte Sangstad ser det å overnatte på institusjon, med sine regler og prosedyrer, som en motsats til gatelivets flyktige liv, tolker Arnhild Taksdal opphold på rusbehandlingsinstitusjoner som en av flere elementer i denne tilværelsen (Taksdal, 2006). Institusjonsopphold inngår som en del av gatelivet, og ligner dette. Taksdal sa også dette på seminaret På randen av å bo i regi av Kirkens Bymisjon den 25.april Hun pekte på at både gatelivet og institusjonene er fullt av folk og at de private rommene er små. I boka På randen av å bo beskriver hun at mange bostedsløse har en nomadetilværelse....institusjonsoppholdene representerer altså ikke nødvendigvis grunnleggende brudd med denne typen tilværelse. Hun sier videre: I en del tilfeller synes det opplagt for både bruker og behandlingsapparat at innleggelsen ikke er ment som starten på et bedre liv over tid, men bare som helt kortvarig brudd med rus og psykiske plager (Taksdal, 2006:39). Når 3 av informantene svarer at de har vært over 50 ganger på avrusning velger jeg å ikke forstå det helt bokstavlig, men som et tegn på at de har vært veldig mange ganger til en eller annen form for avrusning. Mange har altså vært mye i behandling. Jeg tolker det slik at mange avrusningsopphold for disse informantene etter hvert ses på som del av tilværelsen på gata. De fleste informantene oppgir mangler i systemet rundt rusbehandlingen som grunn til at en mer rusfri tilværelse ikke var mulig. Taksdal peker på at det ofte er stor forskjell på hva brukeren og personalet ser på som målet med behandlingsoppholdet: Folk kommer gjerne i institusjon når livet er mest vanskelig, kritisk, eller smertefullt. Mange kommer i livssituasjoner hvor de først og fremst trenger hvile, mat, stell og omsorg men til institusjoner som har mer omfattende behandlingsambisjoner. Det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for endringsarbeid (Taksdal 2006:40) Savn av nære relasjoner Den andre årsaken informantene oppgir som grunn for å vende tilbake til rusmiddelmisbruk er mangel på relasjon til familie eller slekt. Mange forteller om savn av familie og tidligere venner, og at miljøet trakk dem tilbake. Sangstad beskriver at gatelivet kjennetegnes av rask integrasjon. Hvis en føler seg ensom og uten nære relasjoner, kan byen og gatelivet tilby en erstatning for dette savnet. Det skjer noe, du treffer likesinnede og dagen gis innhold. Det er en logikk i hvorfor folk går tilbake til rusmiddelmisbruk. Det de går tilbake til er trygt i den forstand at det representerer noe kjent, noe som på mange måter er forutsigbart. Tilværelsen på gata er også preget av stor mobilitet og mer støy og kan dermed også bidra til å døyve evt. savn eller problemer. Sangstad påpeker at samspillet mellom rusmiddelavhengighet og tiggernes tilværelse i sin helhet er svært kompleks. Hun sier til og med at tiggingen ikke fyller et materielt behov, men at det er en måte å kompensere for manglende eller skadde sosiale bånd og mangel på mening og selvverd (Sangstad 2002:118). Mange av informantene i utvalget vårt lever harde 18

20 og slitsomme liv. Det kan virke som basale behov er det som styrer deres hverdag og deres mulighet for endrede livsbetingelser. Selve tiggingen, som en aktivitet i seg selv, passer inn i gatelivets fleksibilitet. Følger vi Sangstads tanke er det viktigste at tiggingen kan gi hverdagen innhold, relasjonell kontakt og mening for de som bommer. København og Stockholm I en rapport som beskriver folk som tigger i Oslo er det naturlig å se hvordan situasjonen for denne gruppen mennesker er i de to andre skandinaviske hovedstedene. I rapportene fra hver av disse byene viser en til at folk som tigger har blitt mer synlige i gatebilde på 90-tallet. Begge rapportene er gjort på oppdrag fra myndighetene. Rapporten Tiggeri i København ble avsluttet i 2002 og gjort på bakgrunn av Sosialministeriets handlingsplan for bostedsløse. Den svenske rapporten, Tiggeri- et nygammalt fenomen, ble gjort på oppdrag fra Sosialstyrelsen i København Formål og fremgangsmåte Lotte Sangstad prøver å besvare to hovedspørsmål i sin rapport fra København; hvem tigger og hvorfor tigger de? For å kunne se tigging i sammenheng med bostedsløshet ser hun hvordan tiggingen fungerer som en del av tiggernes hverdag. Metoden som ble brukes er observasjon, korte og lengre intervjuer, samt deltakelse i oppsøkende arbeid på gaten hvor de i tre uker noterer mennesker de ser som tigger. Hun er til sammen i kontakt med 50 som har tigget. Av disse tigger 39 jevnlig. Hun har dybdeintervju med 24 hovedinformanter. Intervjudataene forteller om kjønn, alder, hvor lenge de har tigget, inntekt, rusmiddelmisbruk og boligforhold. Det er viktig å understreke at alle informantene har hun fått kontakt med via oppsøkende sosialtjeneste og Prosjekt Udenfor. Disse instansene har som oppgave å hjelpe de som tigger å komme i kontakt med hjelpeapparatet. Utvalg Også i hennes utvalg er flertallet menn. Kvinnene utgjør bare 3 stykker, dvs bare 1.5%. 79% er enten i 30- eller 40-årene, og alle har tigget i minst ett år. 10 har tigget mellom ett og to år, 6 har tigget mellom to og fem år og tre har tigget i over fem år. Mennesker med annen etnisk bakgrunn enn dansk er nesten ikke observert, de er heller ikke blant hovedinformantene. Sosialarbeiderne oppgir at 23 av de 24 informantene der det er foretatt dybdeintervju, har et avhengighetsforhold til enten narkotika eller alkohol. 13 ble anslått å ha et blandingsmisbruk. 12 går på metadon. Pengene de får av folk går til finansiering av stoff/ alkohol samt livet på gata. 16 av de 24 hovedinformantene hadde ingen bolig, to hadde egen, 6 er tilknyttet et botilbud. Av de som bor på gaten sover de fleste på forskjellige steder, mens noen få har faste steder de overnatter. 23 av de 24 har en annen inntekt enn tiggingen. 16 får sosialhjelp, 6 får pensjon og en var de usikker om hva slags inntekt hadde. Bare en har ikke noe offentlig hjelp og vil heller ikke ha det. Andelen som har offentlig stønad antas å være større for dette utvalget enn for alle som tigger i København, fordi mange av dem er blitt hjulpet av sosialarbeiderne til å motta slik støtte, hvis de ikke hadde det fra før. 19

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget BU-sak 100/2014 OKN-sak 42/2014 Dato: 21.07.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Berit Tønder Utvik, 23431123 Arkivkode: 2014/1059

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende..

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

TOMMELITEN November 2016

TOMMELITEN November 2016 TOMMELITEN November 2016 Oktober på Tommeliten Mye har skjedd på avdelingen denne måneden. Ikke minst blant barn og voksne. Ishan har begynt, Margrethe har sluttet og Liv er ny pedagogisk leder. De nye

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer