BYGDE. rett til værs. Medlemstallet 2012: Bildeserien: Magiske vinteraugneblikk side Tema: VAL spesial side UNGDOMMEN.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGDE. rett til værs. Medlemstallet 2012: Bildeserien: Magiske vinteraugneblikk side 14-15 Tema: VAL spesial side 18-24 UNGDOMMEN."

Transkript

1 BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU. Medlemstallet 2012: side 6 rett til værs Bildeserien: Magiske vinteraugneblikk side Tema: VAL spesial side 18-24

2 ! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder er forsikret i hos oss. Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler samtidig som du blir medeier i Gjensidige. Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne forsikringsløsninger som passer dine behov. BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU. LEDER: Kjære medlemmer, Jeg vil få begynne med å gratulere og takke alle for at vi har klart å passere 6000 medlemmer - det er mange år siden vi har passert dette tallet. Vi må faktisk helt tilbake til Men når vi ser på tallene så er kanskje den største forandringen fra tidligere år at medlemsutviklingen gjennom året er mye jevnere enn før - da har vi som regel økt mest på slutten av året. Dette skyldes nok den jevne aktiviteten vi nå har klart å opprettholde større deler av året, for jeg har inntrykk av at vi har mer aktivitet i perioden vi er i nå kontra tidligere år. Dette blir viktig at vi tar viderefører, for å kunne tilby et jevnere tilbud til våre medlemmer er meget positivt. Det er også et godt bevis på at vi verver med den gode aktiviteten vår. Og når det gjelder verving så håper jeg alle lokallag og fylkeslag satser stort på Vårsprell nå i mars. Aktiviteten er noe av styrken vår - med alle muligheter for hva vi kan arrangere så skiller vi oss fra de fleste andre ungdomsorganisasjoner. Vi er en organisasjon som favner bredt og der alle skal kunne føle seg hjemme. Et stort satsningsområde for oss og et stort tema for resten av befolkningen fremover vil være stortingsvalget som skal holdes i september. Norges Bygdeungdomslag arbeider aktivt for ungdommens interesser og mulighetene man har til bo og trives i Bygde-Norge. Det er viktig at vi som organisasjon og vi som ungdommer setter fokus på de sakene vi mener er viktige. Derfor regner jeg med å se mange arrangementer og stor synlighet i forskjellige media der vi setter dagsorden eller er med og kommenterer på dagsaktuelle saker. Stem.Bestem skal vi også gjennomføre i år et prosjekt som skal hjelpe til med akkurat dette. Så da ønsker jeg til slutt alle lykke til inn i en aktiv BU-vår! Vennlig hilsen, Erik Krogrud, NBU-leder BYGDEUNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU. Opplag: 6600 Redaktør: Ole Ramshus Sælthun Grafisk form: Guribye design Trykk: Ecoprint Forsidefoto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland (frå Kulturnemndas fotokonkurranse) Dødlinje neste nr: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr, 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt.

3 Utgiver: A/S Hadeland Sentralbord Trykk: Nr.1 Trykk A/S avd. Gjøvik Foto: Rune Pedersen Hadeland er en partipolitisk uavhengig lokalavis for kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Avisen skal bedrive saklig, troverdig og uavhengig journalistikk med høy etisk standard basert på Vær Varsom-plakaten. Klager kan rettes til ansvarlig redaktør, eller til Pressens Faglige Utvalg (PFU), Rådhusgata 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon , telefaks E-post: Fredag 14. desember 2012 Illustrasjonsfoto 4 BYGDEUNGDOMMEN NBU-aktuelt på 5 minuttar Til ei kvar tid skjer det mykje i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalta får du på fem minuttar oversikt over noko av det som er viktigast å få med seg akkurat no. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett Vårsprell mars Våren er en fantastisk tid, ikke minst for oss som er BU-ere. Tett oppunder påske vil lokallag over hele landet dra i gang aktivitet og moro, og håpet er at alle disse vårsprellene skal få våre 6023 medlemmer fra i fjor, til å betale kontingenten på ny. Søk deg inn på ditt lokal- og fylkeslags facebook- eller hjemmeside, og få med deg hva som skjer i ditt område! Mesterskapsplan representantskap 2013 vedtok fyrste helga i februar mesterskapsplanen for Denne har vore på høyring og enda opp med å verta identisk Klart for vårkurs Helga mars er det klart for NBUs vårkurs. Tillitsvalde i fylkesstyra samlast denne helga på Rica Hotel Hamar for å kursast i sine verv, samt i nokre sjølvvalde, NBU-relevante småkurs. Om lag 100 NBUarar er venta til Hamar denne storveges kurshelga. som mesterskapsplanen for inneverande år. Desse planane finn du på nbu.no under «Tevling» - «Våre tevlinger». Medlemsfordeler Ved å vera medlem i Norges Bygdeungdomslag får du tilgang til 35 ulike rabattavtalar i landbrukets fordelsprogram, Agrol. Dette gjeld mellom anna bil, drivstoff, telefoni, internett, byggevarer, straum, hotel og mykje anna. Les på nbu.no under «Tips til NBUere» - «Medlemsfordeler» om korleis du sparar 1000 kroner årleg berre på bilen din gjennom agrolavtala og NBU-medlemskap. I den same artikkelen står det også om fordelane du får gjennom Landkreditt bank og utvekslingsprogrammet IAEA ved NBU-medlemskap. Leder Meninger Etablert 1918 Ansvarlig redaktør: Sissel Skjervum Bjerkehagen Daglig leder: Kari Framstad Lokrheim GAMLE HELTER: Jørn Didriksen (til høyre) og Knut Kupper'n Johannesen spår en ny istid på Jevnaker. Skøyteentusiastene på Jevnaker viser vegen Ildsjelene i Jevnakers skøytegruppe viser at alt er mulig så lenge man har pågangsmot og en kommune i ryggen som har skjønt at idrettsanlegg bidrar til god folkehelse. Vi er veldig stolte av å ha fått en slik bane i skøytesportens vugge. Det er store ord, men Jevnakers skøytetradisjoner går generasjoner tilbake i tid, sa klubbens egen Jørn Didriksen under åpningen onsdag kveld. Han hadde trommet sammen et sterkt felt av gamle skøytestjerner som kastet glans over åpningen. Det spesielle med den nye Nå mangler bare en svømmehall i Viggadalen for at kunstisen på Jevnaker er alle idrettsgrupper skal flerbruken. være fornøyde. Anlegget er tilsluttet en egen varmesentral. Overskuddsvarmen fra isproduksjonen blir brukt til å varme opp idrettshallen, svømmehallen, to skoler, omsorgssenteret og butikker i sentrum. Visepresident i Norges Skøyteforbund mente det var bursdag, julaften og 17. mai på en gang. Utfordringen for klubben framover blir å opprettholde trøkket og entusiasmen. Dessuten kreves det flere folk og andre ildsjeler for å dra i gang nye idretter som den nye banen er lagt til rette for. Jevnaker har rike bandytradisjoner, men de siste tiårene har aktiviteten ligget nede. For å få ungene på banen kreves skolerte ildsjeler som brenner for aktiviteten. De må bruke penger og ikke minst tid. Hvis tilbudet blir bra nok, kommer ungene. Det samme gjelder for aktiviteter som kunstløp og curling. Sett fra et helseperspektiv er den ny kunstisbanen like bra for Jevnaker, som Lygna er for Gran. Her kan folk trene på det nivået de hører hjemme på, eller de kan ta med seg ungene å leke. En isflate byr på alle muligheter. Kunstisbanen på Jevnaker føyer seg inn i rekken av flotte idrettsanlegg på Hadeland de siste åra. Det er også fint å se at kommuner kan samarbeide over grensene for å skape anlegg til felles glede. Både Ringerike og Gran har vært gode bidragsytere. Nå mangler bare en svømmehall i Viggadalen for at alle idrettsgrupper skal være fornøyde. n Diskuter lederen på Debatt E-post: Lesermeninger kan også legges inn på Hemmat tell jul en julegave til norske kommuner! I disse dager fullføres mang en eksamensbesvarelse. Kontorpulter ryddes, kofferter pakkes. Biler, fly og tog fylles opp av ungdommer klare for å tilbringe julehøytiden hjemme hos familien hjemme i kommunen de vokste opp. For rundt en tredjedel av ungdommen som reiser hjem i jula er turen hjem en tur fra det Statistisk sentralbyrå kategoriserer som de «mest sentrale kommunene», tilbake til det som kalles en «mindre sentral kommune». Lettere sagt: ut av byen og tilbake til Distrikts-Norge for noen uker. Norges Bygdeungdomslag har derfor et hett tips til kommuner med ønske om befolkningsvekst, noe man ut ifra enkel kommunaløkonomisk tankegang kan anta ungdommen til å bosette seg der. HJEM TiL JUL: Norges Bygdeungdomslag har tips til kommunene for å få er de aller fleste: her har dere en gylden mulighet. liv. Siste faktor er det unike ved jula kommer en ekstra mulighet: TIBE PR pekte i 2008 på tre kommunen det den har å tilby ungdommen dere vil at skal flytte faktorer som påvirker en kommunes attraktivitet. Faktorene for kommunens omdømme det Så hva kan norske kommu- som få andre har. Dette er viktig hjem, er hjemme! kan tenkes som en pyramide. gjør at den skiller seg ut, og gjør ner gjøre? Inviter til julefest, til Mest grunnleggende er det folk kommunens tilbud til innflyttere julekonsert, send den utflyttede forventer å finne i norske kommuner, som skole- og barnehage- Vis ungdommen at dere vil ha dere finnes, vis at dere er et godt lettere kommuniserbart. ungdommen et julekort vis at tilbud, fungerende vann og avløp dem! I Norges Bygdeungdomslag samler vi på engasjement og Vis at deres kommune har enga- alternativ til framtidig bosted. med mer. Dette er i mindre grad avgjørende for hvor vi bosetter gode opplevelser, og mener at sjement. oss ettersom det altså er grunnleggende faktorer der kommune- innbyggere dette, gjør seg selv ungdomslags julegave til norske kommuner som klarer å tilby sine Dette tipset er Norges Bygdene ikke skiller seg fryktelig mye unike. Med dette oppnår de den kommuner. Velger dere å ta det fra hverandre. tredje faktoren i attraktivitetspyramiden. Vi ønsker kommuner gjengjeldt. i bruk, kan dere anse gaven som Andre faktor går på motivasjon, og øker kommunens attraktivitet som viser engasjement og interesse for sine ungdommer både og sjansen for at folk ønsker å bosette seg der. Eksempler på dette for dem som bor der og de som God jul fra er attraktive arbeidsplasser, boliger og tilgang til et variert kultur- de viser det hele året. Men med har flyttet ut og vi ønsker at Norges Bygdeungdomslags tillitsvalgte Uttale slo an i media NBUs siste sentralstyremøte i 2012 vedtok ein uttale «Hemmatt tell jul» som var ei oppmoding til norske kommunar om å benytta seg av juletida til å ta seg ekstra godt av utflytta ungdom. Ettersom dei aller fleste reiser heim til jul er dette eit svært godt tidspunkt for kommunane å visa utflytta ungdom at dei har noko å by på for dei som måtte vurdera å koma heim. Julekort frå ordføraren til desse ungdommane og julefest vart i utttalen føreslege som tiltak kommunane kunne stella i stand. Rundt ti lokalaviser trykte uttalen, som hadde litt lokale vriar. Mellom anna stod den i Hallingdølen, Smaalenenes avis, Avisa Sør-Trøndelag, Oppland Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad. Uttale i media 2 Men med jula kommer en ekstra mulighet: ungdommen dere vil at skal flytte hjem, er hjemme! Norges Bygdeungdomslags tillitsvalgte Norske aviser i Amerika en tilføyelse I en usignert artikkel i avisen tekets store samling norsk-amerikansk litteratur og bøkene som stor interesse for samlingen. rika og Hadelandslaget har hatt Hadeland 11. desember trengs en presisering, samt utfyllende er plassert i Gran, i én og samme Hvis de hadde forblitt i Amerika, kommentar når det gjelder Nelson-samlingen, en verdifull bok- av at bøkene befinner seg på blitt splittet opp og spredt for alle faglige sammenheng uavhengig ville samlingen høyst sannsynlig samling skjenket Gran Historielag, senere plassert på Hadeland Man kan søke på personnavn, blitt kjøpt opp av universiteter og ulike steder. Dataene er søkbare. vinde, bare sjeldenhetene ville Folkemuseum på Halvdanshaugen. som fritekstsøk. P.S. I tillegg til Odd Lovolls bok stedsnavn og utgiversted, så vel andre samlere. Gjennom et samarbeid mellom Skal du reise til S. Falls, kan du Norske aviser i Amerika som kom Historielaget, Gran bibliotek og finne ut hva slags bøker som ble ut i fjor, samtidig med at Lovoll daværende Universitetsbiblioteket i Oslo ble det lokalt utarbei- Skal du søke opp hva som ble uttelsen for sin presseforskning, er utgitt der før i tiden og av hvem. ble tildelt en pris av Fritt Ord stifdet en elektronisk bibliografi som gitt eller hvem som skrev og publiserte i Minneapolis, kan du for en bok av Sverre Mørkhagen, det i år (2012) nettopp utkommet del av kartleggingen av disse til dels sjeldne, verdifulle bøkene og eksempel søke på forfatternavn. Drømmen om Amerika Innvandringen fra Norge Her brosjyrene. Arbeidet ble utført av En skikkelig dugnad med lokalt og nasjonalt fagmiljø i skjønn fortelles om hadelendinger blant Anne Lise Jorstad og Gunvor Hilden. For å allmenngjøre dette interessante stoffet ble i samarbeid kene forsvant til Norsk Utvanlig utvandrer, Erik Egge og hans forening hindret den gang at bø- andre Halvor «modum» en tid- med Universitetsbibliotekets drermuseum på Hamar som hus i Iowa og Mons Grinager dataavdeling hele bokregisteret var svært interessert i bøkene og kaptein i den amerikanske borgerkrigen. digitalisert, slik at man foruten ga uttrykk for at de burde havnet en trykt katalog over Nelson-boksamlingens vel 3500 titler, også I verste fall kunne de ha blitt der. fikk data som kunne legges ut på tatt av flommen som rammet Utvandrermuseet noen år seinere. Anne Lise Vennlig hilsen hjemmesidene til Norsk-Amerikansk Samling på Universitetsbiblioteketarbeid og ble derfor støttet med (red.anm. Det var Nelson-prosjektet var et pioner- Jorstad Forskerpublikum, studenter en viktig bevilgning fra Norsk Harald Hvattum og lokalhistorikere får på denne kulturråd. Mye gratisarbeid ble som hadde skrevet måten tilgang til å studere oversikter over norsk-amerikansk mer og andre ildsjeler i Gran. glipp hadde navnet utført av historielagets medlem- artikkelen. Ved en litteratur både nasjonalbiblio- Kontaktforum Hadeland-Ame- falt ut.) 1.representantskap 2013 vedtok fyrste helga i februar uttalen «Lærlinger på plass!». Uttalen uttrykte bekymring for arbeidsløysa blant ungdom generelt og det faktum at mange ikkje får lærlingplass spesielt. Uttalen vart sendt ut til media etter deadline for Bygdeungdommen. NBU til Dublin Etter ein særs vellukka Københavntur i haust, har Organisasjonsutvalet starta å planleggja ny hausttur for NBUs «eldre» garde. Evalueringa av turen til København viste at 100% av dei spurde Ny redaktør for Bygdeungdommen Ragnhild Meland er ny redaktør for Bygdeungdommen frå og med utgåve 2/2013 og tek over stillinga som informasjonskonsulent i NBU-sekretariatet etter Ole Ramshus Sælthun han startar i ny jobb ved organisasjonsavdelinga i Norges Bondelag. Meland er 26 år, kjem frå Rindal i Møre & Romsdal, har journalist- og kommunikasjonsutdanning frå både høgskulen i Volda og Norges Kreative fagskole og har mellom anna jobba som redaktør for StudentTorget og journalist i Nettavisen. Meland starta ved NBU-sekretariatet. 18.februar. NBU-sekretariatet i nye lokaler I månadsskiftet januar/februar flytta NBU inn i nye lokaler i Schweigaardsgate 34B, oppgang 2. Me har no kome i stand i dei nye, fine og lyse lokala våre. Det nye kontoret ligg altså i same kvartal som der NBU-sekretariatet hadde kontor før, men me har flytta frå E-blokka til B-blokka. Skal du besøkja oss no er altså adressa Schweigaardsgate 34B oppgang 2. Billig LS-billett ved tidlig betaling av kontingent Fram til 1. april kan du sikre deg en billett til årets landsstevne for kun 850 kroner. Spesialtilbudet ble sendt ut med kontingenten tidligere, og de 30 første som benytter seg av tilbudet, får også en LS T-skjorte! Klikk deg inn på deltaker.no/landsstevne, og kjøp billett. I perioden fra 1. april til 1. juli vil prisen gå opp til 900 kroner, og venter du til etter 1.juli eller kjøper i døra er prisen 950. Ny vervepris lansert ville dra på liknande NBU-tur i 2013, og under nemndshelga bestemte Organisasjonsutvalet at Dublin vert destinasjonen. Sentralstyret vedtok i siste møtet før jul at helga 1.-3.november er høveleg for å avvikla turen. Framleis vil aldersgrensa vera 23 år, og meir detaljert info om program og opplegg vil koma både på nbu.no og i Bygdeungdommen utover året. Orre BU vant verveprisen Med en fantastisk innspurt endte fjorårets vinner av verveprisen på et medlemstall på hele 130 medlemmer. Fra å være 47 medlemmer 1. oktober, vokste Orre BU med hele 177 prosent i tidsrommet vervekonkurransen varte. I det du leser dette har styret mottatt premien - seks billetter til årets landsstevne. Vi gratulerer de ivrige ververne i Orre BU! Lyst å vinne gratisbilletter til sommerens store høydepunkt - Landsstevne på Inderøy? Hjelp lokallaget ditt til å vinne vårens vervekonkurranse. Seks billetter går til det lokallaget som klarer å oppnå høyest prosentandel av re-vervede medlemmer fra i fjor innen 1.april.

4 6 Mer kraft. Større enn på 17 år MS 241 C-M (C-MQ) Lett proffsag med elektronisk motorstyring (M-tronic) som setter en ny standard i klassen. Drivstoffdoseringen reguleres elektronisk og tilpasses automatisk til omgivelsesbetingelsene. Sagen har dermed alltid optimal motoreffekt. Ingen manuelle innstillingsendringer er nødvendig. :: 3,0 hk :: 42,6 cm³ :: 4,7 kg :: 35 cm sverd :: 6023 medlemmar vart fasit for medlemstalet i NBU anno Så stor har ikkje organisasjonen vore sidan 1995! Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU I VEKST: I Bygdeungdommen 4/2012 illustrerte NBU-leia Erik Krogrud kva retning medlemstalet i NBU hadde. Når ein ved årsskiftet gjorde opp 2012 og talas tale var klar viste det seg at leiaren hadde sine ord i behald NBU gjekk frå 5851 medlemmar i 2011 til 6023 i 2012, altså ein auke på 172 medlemmar. I år 2000 nådde NBU ein botn i medlemstalet på 3770 medlemmar etter 20 år med meir eller mindre kontinuerleg nedgang. Men frå og med 2001 har det berre gått oppover. Anne Marit Igelsrud sat fleire år i Sentralstyret på denne tida og vart i 2003 leiar for NBU. Ho forklarar korleis dei klarte å snu trenden slik: - Det er nok veldig mykje tilfeldigheiter, heilt klart. På den eine sida hadde me nok «tidsanda» litt med oss: «Jakten på kjærligheten» og «Farmen» kom i løpet av desse åra, noko som gjorde at det vart - Ikkje er me berre større enn på mange, mange år me nådde også ein slags milepæl ved å koma opp på 6000-talet. Det er berre for alle fylkes- og lokallag å spretta champagnen! Seier Erik Krogrud, leiar i Norges Bygdeungdomslag. - Sunn vekst Over 6000 medlemmar har det altså ikkje vore i organisasjon sidan talet må nærast karakteriserast som eit krisetiår for NBU ettersom ein gjekk frå medlemmar i 1990 til i år Då var botnen også nådd, og ein brukte 2000-talet til å byggja sakte men sikkert oppatt medlemsmassen kvart år vart ein nokon hundre fleire, og med unntak av ein liten nedgang i 2009 har faktisk NBU vakse kvart år sidan millenniumsskiftet. - Kvifor har NBU vakse slik dei har gjort dei siste åra? - Fyrst og fremst fordi styre og stell på alle nivå i organisasjonen har bestått av veldig mykje flinke folk som har vore svært gode til å finna fengjande aktivitetar for dagens bygdeungdom. Me har fokus på å skapa faktiske, fysiske møteplassar for ungdom, og det trur eg verkeleg trengst i eit samfunn der meir og meir ungdom i større og større grad sit for seg sjølve og meiner dei er sosiale gjennom å «møtast» på nettet. Eg kunne ha funne veldig mange fleire årsaker til medlemsauken, men eg trur dette er den viktigaste grunnen, og den vil heilt sikkert verta enno viktigare i framtida. - Målet i år var jo 7020 medlemmar, og ein er eit stykkje unna det burde ikkje det vera eit skår i gleda? - Nei, på ingen måte. For det fyrste har eit mål fyrst og fremst ein verdi ved at ein prøver å strekkja seg mot det, og sjølv om ein ikkje heilt når målet oppnår ein ganske sikkert eit betre resultat enn ein ville ha gjort utan å setja eit ambisiøst mål. Så skal ein så klart heller ikkje setja seg mål som er umoglege å nå det kan føra til motløyse å aldri nå måla sine, men i det store og heile meiner eg me har ein grei balansegang her. - For det andre kan det vera farleg for ein organisasjon som vår å veksa «kunstig fort». Resultatet kan då fort verta ein nedgang i medlemstalet i neste omgang. Medlemsnedgang fører igjen gjerne til motløyse, og då er ein inne i ein farleg spiral. Slik organisasjonen har vakse dei ti-tolv siste åra med nokre hundre medlemmar fleire kvart år trur eg er veldig sunt. I tillegg skal me hugsa at NBU vaks med 550 medlemmar i 2011 over ti prosent, og at me då Slik snudde dei trenden kulare å vera frå bygda enn det var på slutten av 90-talet. For vår eigen del gjekk me meir tilbake til «kjerneverksemd» med fokus på lokal aktivitet der kultur og tevling stod i sentrum, samt at me la vekt på godt styrearbeid og prøvde å profesjonalisera fylkesstyra. Dette var rimeleg annleis enn slik NBU tenkte på slutten av 90-talet då køyrde ein veldig mykje store sentrale prosjekt som «Gay på landet» og liknande. Kanskje kan dette skiftet av fokus ha hatt noko å seia for at den negative trenden snudde. klarar å veksa enno meir påfølgjande år vil eg seia er godt gjort. Skryt til laga Krogrud er veldig klar på kven som skal ha skryt for medlemsveksten. - Heilt klart fylkes- og lokallaga våre det er de som har medlemmane og gjer den største jobben for å få ungdommen rundt om i det ganske land til å oppdaga den fantastiske organisasjonen vår. Eg takkar alle lag på både fylkes- og lokallagsnivå for framifrå innsats i Fylkeslaget du sjølv var leiar for fram til årsmøtet Hedmark vart jo for fyrste gong i NBU-historia største fylkeslag med 990 medlemmar. Kva tenkjer du om det? - Som den hanen eg er, vert eg så klart veldig kry av å vera vitne til Hedmark BU sin historiske vekst og vil gratulera alle «heime»! Men på grunn av ein viss inhabilitet skal eg avstå frå å kommentera det ytterlegare, og heller retta litt ekstra skryt til eit anna fylkeslag Rogaland. Ikkje har dei berre knust sitt eige medlemstalsmål, dei har også vakse med nesten 100 medlemmar året etter at det vart arrangert landsstevne i Rogaland. Akkurat det er ein prestasjon, for veldig ofte kjem det ein medlemsnedgang i eit fylkeslag året etter at dei har hatt landsstevnet. Det er berre ei lita handfull unntak frå denne «regelen» i NBU-historia, og ingen andre fylkeslag har klart dette kunststykkjet dei siste fem åra. Så i staden for å skryta uhemma av heimfylket mitt vil eg heller utfordra fylkesstyret til å ta Rogaland sitt eksempel og bestreba vekst også i På lokallagsnivå vart Surnadal BU igjen definitivt størst i 2012 med heile 389 medlemmar. - Det er så klart berre å ta av seg hatten for vervejobben dei gjer i Surnadal! Her kunne i det heile veldig mange lokallag ha vore nemnd, men eg avgrensar meg til å nemna spesielt dei fire andre på topp fem Skjeberg BU i Østfold, Voss BU i Hordaland, Øvre Numedal BU i Buskerud og Romedal/Stange BU i Hedmark dei var i særklasse på Topp fem med rundt 200 medlemmar alle saman. Også Orre BU i Rogaland vinnaren av verveprisen må nemnast; dei gjekk frå 47 medlemmar 1.oktober 2012 til 130 medlemmar ved årsslutt. - Til slutt, tusenkronersspørsmålet; korleis skal NBU halda fram å veksa i 2013? - Det er heilt klart at den jamne, gode aktiviteten i lokallaga må oppretthaldast. Det er der med i all hovudsak skaffar og tek vare på medlemmane våre. I tillegg er det veldig viktig å halda på den gode trenden med ein jamnare aktivitet gjennom heile året,samstundes som me må ta vare på den gode utviklinga av dei sentrale arrangementa våre. SNUDDE TRENDEN: Anne Marit Igelsrud sat i sentralstyret på byrjinga av 2000-talet dei fyrste åra ein såg medlemsvekst i NBU sidan i 70-åra. Mer sikkerhet. COMFORT VERNEKLÆR Ekstremt slitesterkt materiale med 13 % stretch, noe som gir en unik passform og bevegelighet. Med unikt verneinnlegg. Ytterstoffet (Schoeller) brukes bl.a. i klær til ekstremsport. Få serviceverksted med på kjøpet! SERVICEVERKSTED Velkommen til oss i den serviserende faghandelen! Mer glede. RULLEFILMAL FG4 Meget enkel og eksakt fil. Perfekt til vante brukere som normalt filer på frihånd. Måten filen og malen er bygget sammen på gjør at det blir enklere å holde eksakt filvinkel! Alle Stihl & Viking s utsalgsteder har autorisert verksted og personell for din trygghet, sikkerhet og fordel! Hos oss skal du få faglig veiledning til riktig kjøp. Og i ettertid står vårt serviceverksted parat til å bistå deg med vedlikehold, service eller annen bistand du måtte trenge.

5 8 BYGDEUNGDOMMEN Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter Første lokallag i fylket på mange år Norges Bygdeungdomslag er i gang igjen i Telemark. Søve er en av to steder det nå reetableres lokallag. Det nystartede laget kaller seg heretter Søve BU. Tekst og foto: Cecilie B. Findal, tevlingsleder Søve BU En torsdag kveld i januar var det invitert til konstituerende årsmøte og møtet startet med uformell tevling i rundballe - pulling. På grunn av tekniske problemer ble det etter rapportene mer rundballe - rulling, men pytt - pytt. Lokallagsstyre ble valgt Det stilte seks lag med fem deltakere på hvert lag, noe interimstyret var veldig fornøyde med. Det var tett om førstepremien, men det var interimstyret sitt lag som gikk av med seieren. Etter tevlinga gikk den glade og slitne forsamlingen inn i Drengestua for å avholde årsmøte og da ble så si alle med inn. Nytt styre ble valgt: Leder: Halvor Stavdal (med erfaring fra BU i Vestfold) Nestleder: Lars Jøran Kjellemo Telemark: Rogaland: DET NYE LOKALLAGSSTYRET: Helene Fossaas Kleppe, Robert Lien, Lars Jøran Kjellemo, Hans Jørgen Bjerva og Halvor Stavdal. Foran Cecilie Brask Findal. Kasserer: Hans Jørgen Bjerva Tevlingsleder: Cecilie B. Findal Infoleder: Helene Fossaas Kleppe Festleder/Kulturleder: Robert Lien Videre ble det gitt informasjon av Jørgen Hvitsten fra Vestfold BU om hva Norges Bygdeungdomslag går ut på. Det virket som mange var interessert og ville bli med videre! Når årsmøte var ferdig ble det pizza og brus til alle! NBUlandet rundt Kreative pepperkakehustevlere Rett før jul var det endelig tid for pepperkakehustevlingen med Nærbø BU. Før tevlingen limte styret sammen pepperkakehusene og kjøpte inn all pynten. 11 kreative tevlere stilte opp for å konkurrere om å pynte årets beste pepperkakehus. Tekst og foto: May Tove Rosseland, Nærbø BU Tevlingsdeltakerne fikk forsyne seg tre ganger med pynt så her måtte de velge nøye før de gikk og satte seg for å pynte. Det gjaldt som alltid i tevling å ikke ta til seg mer enn en skal bruke, holde orden på arbeidsstasjonen sin og ikke minst, prøve å få til et finest mulig resultat. Storfornøyde Det ble mange kreative dekorasjoner! Da alle hadde pyntet ferdig husene sine gikk de ut på gangen mens vi plukket ut vinnerne. Både første, andre og tredje plass fikk premier. FLINKE TEVLERE: Alle de 11 deltakerne i pepperkakehustevlinga samla! Både styret i Nærbø BU og tevlingsdeltakerne var storfornøyde med den nye tevlingen som en del av førjulskosen. Nissefest Etter den store suksessen med nissefest i fjor, ordnet Orre BU like så greit en ny fest i stand i år også. Det ble servert gratis gløgg og pizza til de som kom tidlig. Tekst og foto: Birgitte Steinsland, Orre BU Det var ventet mye folk i år, så hele storsalen på Orre Samfunnshus var dekket til fest. 130 rødkledde kom Det ble også leid inn en DJ som hadde god styring på musikken. Dermed ble det variert musikk, og folk kunne få «swinge på rockefoten». Dette gjorde at stemninga var på topp hele kvelden. Det kom innom 130 rødkledde og glade medlemmer i løpet av kvelden, hvorav over 50 meldte seg inn. Festen ble avsluttet litt tidligere enn ønsket, men alt i alt var det en super fest med god nissestemning! RØDT: Kun en farge gjaldt da Orre BU arrangerte nissefest. Filmkveld med kvelds attåt i Grimshalli Styret i Voss BU tenkte at ein avslappingskveld med film og kvelds hadde vore tingen midt i julestria. Tekst og foto: Alvhild Pettersen, leiar Voss BU Onsdag 19.desember kom ca. 20 kjekke BUarar for å kose seg ilag i Grimshalli. På kveldsbordet sto det nysteikte runstykker, varm kakao og dei deiligaste pålegg. Synte «Polarekspressen» i filmstugu Praten gjekk om laust å fast rundt bordet. Etter maten gjekk turen opp i «filmstugu» og julefilmen Polarekspressen snurra på lerretet medan popcorn, mandariner og pepperkaker vart sendt rundt i salen. Dette var kjekt, veldig lettvint og noko me gjerne vil gjenta fleire gonger. Hordaland: Spenstige pepperkakehus Siste torsdagen før jul arrangerte Romedal/Stange BU pepperkakehusstyling for å sette prikken over i en på julestemningen. Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen, leder Romedal/Stange BU Mellom 20 og 25 ivrige pepperkakebakere møtte opp, og det ble en koslig kveld med en flott gjeng fra Hedmark BU. John Deere slo an Det ble laftet stabbur og mekket traktorer, og resultatet var alt fra et flott gårdstun til huset i Mummidalen. 3 x Ruud Olsen og Agnete Børresen stakk av med en velfortjent premie etter å ha laget fineste pepperkakeverket en knall grønn John Deere. Alt i alt var det en stemningsfull kveld, og vi i styret håper alle koste seg! Hedmark: VINNERKREASJONEN: Ikke vanskelig å skjønne at denne gikk av med seieren i pepprkakehusstylekonkurransen! 200 på 3.dagsball 3.dag jul møtte over 200 feststemte BU ere opp på 3. dagsball på Tingvold. Ballet ble arrangert av Romedal/Stange, Løten og Vang, et samarbeid som resulterte i en meget vellykket fest. Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen, leder Romedal/Stange BU Med stappfult lokale, god stemning og dansemusikk, var det høy partyfaktor i ekte BU-stil. Festdeltakerne ryddet etter seg Kvelden fortsatte til langt på natt med hæla i taket, og festdeltakerne var til og med så ivrig at de like greit ble med og hjalp til med oppryddinga. Vi håper alle hadde en super kveld! FORNØYDE: Mathilde Dæhlien og Amund Tømte hygger seg på 3.dagsballet. KLARE TIL FILMKVELD: 20 kjekke BUarar møtte opp til filmkveld i Grimshalli. Østfold: HØY PEPPERKAKEAKTIVITET: Her bygges pepperkaker for harde livet! Pepperkakebaking i Spydeberg På selveste luciadagen inviterte Spydeberg BU til julemøte for å komme i skikkelig julestemning. Vi samlet oss på Spydeberg skole hvor vi bakte pepperkaker, lussekatter og drakk selvsagt gløgg. Tekst: Hans Kristian Øverby, Spydeberg BU/ Martha Krog, infoleder Østfold BU, Foto: Line Granerud, leder Spydeberg BU Med julemusikk på høytaleren og melis, nonstop og brent sukker på fingrene ble helt klart julestemningen satt i Spydeberg denne desemberkvelden. Kreative byggverk Etter en kveld med kreative byggverk av pepperkaker og velsmakende lussekatter, var disse bygdeungdommene definitivt klare for at julen skulle komme til Indre Østfold. De som hadde tatt turen til møtet hadde en hyggelig og sosial kveld. Vi håper å gjenta suksessen når julen igjen nærmer seg i 2013.

6 10 BYGDEUNGDOMMEN Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter NBUlandet rundt Aust-Agder: 91- Stomperud jubileumsfest I 2012 var det 90 år siden Sørum Bygdeungdomslag ble stifta, og det blei feira året etter naturligvis. Tekst og foto: Tina Bjørnvold, leder Akershus BU HYGGELIG: De noe eldre såg ut til å hygge seg. SURNADAL BU Vi i Surnadal BU gleder oss til et nytt og spennende år med mange morsomme aktiviteter! Tekst og foto: Per Helge Aarnes, leder Surnadal BU Det første som står på lista hos oss er swingkurs. Vi hadde et kurs en stund før jul, og nå vil vi ha et oppfriskningskurs. Dette ser vi frem til! 22. desember arrangerte vi nissefest, som er en tradisjon i bygda. Festen ble virkelig bra, der «Bernt og Gunnar» skapte liv! Folket svingte seg på dansegulvet og hadde det kjempeartig. Disse to trubadurene har også tidligere spilt på BU-arrangement, for eksempel høstkurset i Gjemnes i Møre og Vi bestemte oss tidlig i 2012 for at dette måtte feires, men det var først på høsten vi begynte planleggingen. Som vanlig er BU- høsten stappfull av aktiviteter, så derfor så vi oss nødt til å utsette festen til rett over nyåret. Dette gjorde jo ingenting, for hva passer vel bedre i Stomperud- bygda Sørum enn en 91-års jubileumsfeiring? Om lag 90 deltakere på 91-årsjubileum Jubileumskomiteen bestod av de fem siste lederne, og både gamle medlemmer og nåværende medlemmer ble invitert til storslått feiring lørdag 12. januar. Liveband ble booka, mat ble bestilt, og bildeshow og gamle filmklipp ble samlet sammen. Da dagen kom var nærmere 90 deltagere samlet for å mimre om gode BU- øyeblikk, og ikke minst: for å skape nye. Kvelden ble en suksess, både unge og gamle medlemmer skravla, swingte og koste seg sammen denne kvelden. Romsdal. Vi i Surnadal Bygdeungdomslag vil ønske alle lykke til med det nye året, og mange nye arrangementer! GJEMNES BU I Gjemnes Bygdeungdomslag har vi stor suksess med noe vi kaller for BUtrim. Tekst og foto: Therese Aa Fossem, Gjemnes BU BU-Trim er der vi samles for å trimme, og virkelig får trimmet lattermusklene våre! Vi spiller fotball, innebandy og mye mer. BU-Trim er for alle som vil møte opp, også for de som ikke er medlemmer. De yngste som vi har med er rundt 13 år, de syns det er gøy å få være med og Akershus: SWINGTE SEG: Både ung og noe eldre swingte seg godt på dansegulvet denne jubileumskvelden. Hvis Sørum BU fortsetter slik de har gjort til nå er vi sikre på at laget vil klare å holde det gående i minst 90 år til. Vi gleder oss allerede til 100 års jubileumet! Swingkurs, BU-trim og romjulsfest Mye skjer i Møre og Romsdal sine lokallag. Her kan du lese om noe av det! SWINGKURS: Surnadal BU satser friskt på swingen for tida. Møre og Romsdal: de gleder seg virkelig til å få mer moro med GBU i årene fremover. Vi i styret er veldig fornøyde med at vi har fått til noe så storslagent som vi har klart å holde oppegående i om lag 11 år! HALSA BU Halsa BU arrangerte en heidundrende romjulsfest i forsamlingshuset Lauvtun i Betna tredjedag jul. Tekst: Torunn Rognskog, Halsa BU «Dj Tralljbært» sørga for god stemning, med god hjelp fra humørfulle halsalenninger i god julestemning. I kiosken stod vår kjære nestleder Robert Lervik og tevlingsleder Karianne Reiten, stødige som fjell, og serverte både pizza og kokte kaffe til fornøyde festdeltagere. Det var et svært trivelig gjensyn med både nye og gamle medlemmer i Halsa BU. For oss som sitter i styret er det alltid like morsomt å kunne bidra til at kommunens - og gjerne våre nabokommuners - ungdommer kan samles. Til sammen fikk Halsa BU vervet 11 nye medlemmer, og kan konkludere med at festen var en stor suksess! BU-TRIM: Gjemnes BU har holdt BU-trimmen i gang i hele 11 år! GODT OPPMØTE: Tross i at mange påmeldte ikke fikk vært med på bowlingkvelden til Aust- Agder BU grunnet stort snøfall, var det en god gjeng som bowlet denne kvelden. Bowlingkveld ble kjempesuksess Rett før jul arrangerte Aust-Agder Bygdeungdomslag bowling i Arendal. Tekst og foto: Helene Langmyr, kasserer, Aust-Agder BU Vi hadde et bra oppmøte med hele 17 deltagere. Dessverre ble det et stort frafall av deltakere på grunn av stort snøfall. For de som kom var humøret på topp og stemninga meget god. Vi spilte bowling og vinneren ble premiert. Ni nye medlemmer Etter at vi hadde spilt bowling reiste vi til Peppes Pizza for å hygge oss med pizza og brus. De nye medlemmene fikk spandert to runder bowling og pizza, de gamle medlemmene fikk en runde bowling og pizza. Det var en vellykket kveld med masse hyggelige og trivelige folk. Denne kvelden fikk Aust-Agder Bygdeungdomslag ni nye medlemmer! GOD STIL: Her ligger alt til rette for en «strike». Arrangerer eget sommerstevne Etter flere år med samarbeid om det som har vært Midtnorsk BU-festival, er det nå klart at i år arrangerer Sør-Trøndelag BU sitt eget sommerstevne. Tekst: Tora Voll Dombu, bygdepolitisk nestleder Sør-Trøndelag BU, foto: Eva Sørløkk, informasjonsansvarlig Sør-Trøndelag BU Stevnet vil foregå på Hølonda, juni. Teknisk arrangør Hølonda BU lover bålfest i solnedgang ved Svorksjøen, tevlinger av alle slag, bankett og uforglemmelige opplevelser i trøndersk sommersol. Alle NBU-ere er velkomne, vi tar gjerne i mot besøk fra resten av landet. TEVLINGER: Sør-Trøndelag BU sitt sommerstevne vil inneholde tevlinger av alle slag Sør-Trøndelag: POPULÆRT: Pubquizen til Vestre Toten BU har hatt helt oppi 65 deltagende Hvem? Hva? Hvor? + «en kald en» = pubquiz! Vestre Toten Bygdeungdomslag inviterer til pub-quiz på Toten Hotell, Sillongen. Dette skjer ikke bare en gang i blant, det har blitt et fast arrangement og en fast møteplass første fredagen i hver måned. Tekst og foto: Atle Tollefsrud, Vestre Toten Bygdeungdomslag Oppland: På pubquizen samles både stort og litt mindre fra bygdene rundt på Toten. Tru det eller ei, men det hender faktisk at det dukker opp folk storbys fra også. Det er altså noen kjære osloborgere som lengter etter den «gode lufta på Toten», og som da har hørt om det store som skjer på Sillongen en gang i måneden. Handler om å ha det artig Det har blitt invitert til quiz hver måned i ett år nå og mer quiz vil det bli kl på hotellet på Toten. Kvelden starter med en liten sosial sammenkomst, og en runde i baren for de som kan legitimere at de har fylt 18 år. Når tiden er inne samles ivrige deltakere i en sal hvor det blir stilt spørsmål som: «hvor er havet dypest?» til litt enklere spørsmål som «hvor langt fra stammen faller et eple?». Det hele dreier seg kun om å delta og ha det artig i godt lag, med gamle gode BU ere. De eldre tar sjansen og utfordrer de yngre. Eller var det omvendt? Det har gått som en «farsott» på bygda til nå og være helt opp i 65 (!!) deltagende. Hvis du er rundt Toten-distriktet en fredagskveld er det bare å lokalisere Toten Hotell, Sillongen og slenge seg med, så få man en god start på helga!

7 12 BYGDEUNGDOMMEN Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter 18. januar pakket 20 curlingklare bygdeungdommer inn i bilene og kjørte ned til Skien i Telemark for å prøve oss på curlingbanen. Tekst og foto: Anne Helene Sommerstad, leder Vestfold BU I Skien ble vi møtt av en flink instruktør som ga oss lekre, fargerike bukser av stoff rett fra farmors gamle gardiner, og så viste han oss hva vi skulle gjøre for å treffe riktig. Mange gjeve priser ble delt ut da Nord- Trøndelag BU (NTBU holdt fylkesårsmøte 9.februar. Tekst: Espen Eikaas Syljuåsen, lagsutviklingsleder NBU, foto: Morten Langdal, nestleder NTBU Modum BU ble restartet i høst, og har brukt tida fra da til å planlegge en real kick-off -fest for Modumfolket. Tekst: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU I forkant av festen var jentene i styret veldig spente på selve kvelden. De hadde planlagt lenge og nøye, skaffet mange vakter og hadde i grunn alt under kontroll. Foreldre og gamle Modum BU-medlemmer stilte opp for å gjøre kvelden minneverdig. Ble SABU-mestere i curling Vi ble delt inn i fire lag, og fikk ha en liten turnering. Etter å ha sklidd rundt og kastet stener på isen i et par timer tok vi av oss sklisokkene og dro for å spise pizza. Alle var kjempefornøyde med arrangementet og skjønt enige om at curling var en veldig god ide, selv om prestasjonene kanskje ikke var all verdens. Gratulerer til laget med de stygge buksene som SA- BU-mestere i curling! Vestfold: 19 stemmeberettigede fra de fem aktive lokallaga møtte opp, i tillegg til 9 med uttalerett. Leder Erik Melting som ble gjenvalgt - kunne se tilbake på et år med mye aktivitet rundt i alle lokallaga, og ikke minst et voksende medlemstall. Ved årsslutt telte NTBU 128 medlemmer. I tillegg kunne han vise til et stort engasjement for Grønn Utdanning-prosjektet, der vinneren i Årets unge bonde-kåringen ble Per Magnus Værdal fra Inderøy. Satser på stor medlemsvekst i landsstevneåret På årsmøte var også hovedkomiteen for sommerens landsstevne som presenterte sine planer og ideer, og kunne samtidig rapportere at arbeidet var godt igang. Ettersom NTBU er årets arrangørfylke satser man på fortsatt vekst i medlemstallet. Målet er at samtlige av fjorårets medlemmer har betalt kontingent innen 1. april, og at NTBU teller det dobbelte ved årsslutt! For å gi lokallaga gode betingelser valgte man også å sette av ekstra midler til lagsutvikling i budsjettet for det kommende året. Høythengende priser Til årsmøtefesten, som ble arrangert av Inderøy BU, var det hele 71 nye medlemmer! Festen ble avholdt på Fjerdingstad Grendehus i Øvre Eiker. Der hadde de rigga til med lyd, lys og en skikkelig røykmaskin. I tillegg hadde de kiosk og mange i inngangen, slik at entreen skulle gå raskt unna hurra for effektivitet! DJen var fra Wolfram lyd og lys og lagde skikkelig stemning hele kvelden. Og i løpet av de fem timene festen varte var det over 80 inne og hele 71 nye medlemmer! Hipp-hipp hurra Modum er bra! NBUlandet rundt Stokke og Andebu BU prøvde curling CURLINGKLARE: Slik såg det ut da Stokke og Andebu BU prøvde seg på curlingbanen Landsstevnefylket holdt årsmøtet Nord-Trøndelag: ÅRETS NTBUERE: Geir Ola Brattaker og Anette Mikkelsen Solberg ble «Årets NTBUere» for innsatsen de har lagt ned i Inderøy BU. 69 påmeldte, og på tradisjonelt vis stod sodd på menyen. Inderøy-sodd vel å merke. Tema var casino, og stemningen var særdeles god, særlig under både herrenes og damenes tale. En rekke NTBU-ere ble hedret for sin innsats, deriblant Even Melting som ble kåret til årets nykommer blant fem nominerte kandidater. Den høythengende "Årets NTBU-er" ble også delt ut, og prisvinnerne ble Geir Ola Brattaker og Anette Mikkelsen Solberg for innsatsen de har lagt ned i Inderøy BU. Frosta BU ble tildelt prisen for årets lokallag. Det hilses fra Nord-Trøndelag BU, som kan garantere jovial stemning når vi alle sees i uke 29! ÅRETS NYKOMMER: Even Melting stakk av med prisen for «Årets nykommer» Kick-off fest for Modum BU Buskerud: Styret, med bare jenter, er helt nye i BU, men har allerede kommet langt på veg. De har mange planer for den videre drifta av lokallaget, og gleder seg veldig til utviklinga framover. Målet er å bli større enn Øvre Numedal BU! Ein heilskapleg frivilligheitspolitikk? Bygdemafiaen meiner dei politiske partia ikkje skjønar kva statlege ordningar som gagnar frivillige organisasjonar mest. Noregs Ungdomslag, 4H Norge, Norsk frilyndt Ungdomsforbund og Norges Bygdeungdomslag har til saman nærare medlemmer, fordelt på hundrevis av lokale lag rundt om heile Noreg. I foraet «Bygdemafiaen» diskuterer vi felles utfordringar. Vi stiller oss undrande til at dei politiske partia i ein toppleiarkonferanse 14.januar der 240 leiarar frå dei frivillige organisasjonane var til stades trekkjer fram momskompensasjon og skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar som mest vellukka tiltak for ein heilskapleg frivilligheitspolitikk. Etter vårt syn har begge desse ordningane fleire svakheiter, samt at vi meiner den beste statlege ordninga er heilt utegløymd: I spalta «Gensek har ordet» skriv generalsekretæren i NBU om eit tema som er aktuelt for bygdeungdom om dagen. Denne gongen har generalsekretær Astrid Seime brukt plassen til å trykkja eit utdrag av ein kronikk om kva politikarane bør satsa på og ikkje av verkemiddel for at frivillige organisasjonar skal ha best moglege kår. Norges Bygdeungdomslag og dei tre andre organisasjonane i diskusjonsforaet «Bygdemafiaen» Noregs Ungdomslag, 4H Norge og Norsk frilyndt Ungdomsforbund stod bak kronikken som vart sendt ut i media. Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående experience of a lifetime. Opplevelser og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet. Et skritt i din karriere Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid. Don t just visit, live it! For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture - klikk inn på eller tlf.: Norges Bygdeungdomslag Postboks 9377 Grønland 0135 Oslo Skattefrådragsordninga: uvesentleg for mange Denne ordninga medfører at privatpersonar kan få skattefrådrag på pengegåver dei gir til frivillige organisasjonar. Dei som i størst grad dreg nytte av denne er organisasjonane som tradisjonelt har ein givarkultur, nemleg dei internasjonale organisasjonane og trus- og livssynsorganisasjonane. Til dømes drog ingen av våre organisasjonar nytte av denne ordninga i Skattefrådragsordninga er utvilsamt viktig for dei organisasjonane som får store inntekter frå private gjevarar, men ordninga kan neppe forsvarast som ein del av staten sin heilskaplege frivilligheitspolitikk når inntektene for mange er så små. Momskompensasjonsordninga: Uforutsigbar og avgrensa Momskompensasjonsordninga skal kompensere for meirkostnadene frivillige organisasjonar fekk etter at det blei innført moms på kjøp av varer og tenester. Det er likevel fleire svakheiter ved ordninga. Mellom anna er det slik at lokallaga i organisasjonane våre eig om lag 250 lokale ungdomshus - ofte dei einaste forsamlingshusa i lokalsamfunn som vert nytta til 17. mai-feiringar for bygda, julerevyar og offentlege dansar. Mange av husa er gamle, bygd på dugnad i mellomkrigsperioden. Det betyr at dei har stort behov for kostbar rehabilitering, men dette kan vi ikkje ta med i søknaden om momskompensasjon. Tilskot til opplæringsaktivitet: Utegløymd av alle I paneldebatten på Frivillighet Norge sin toppleiarkonferanse var det ingen av politikarane som tok Gensek har ordet: fram tilskota som blir gitt til opplæringsaktivitet i organisasjonane gjennom studieforbunda og Vaksenopplæringsforbundet. Vi er overraska over at politikarane ikkje ser denne tilskotsordninga som ei ordning å trekke fram når ein snakkar om heilskapleg frivilligheitspolitikk. I denne paneldebatten var politikarane opptekne av å finne ubyråkratiske og enkle ordningar, og nettopp slik er tilskotet til opplæringsaktivitet. Likevel har tilskotet over statsbudsjettet stått stille over fleire år. Vi meiner det nettopp er desse midlane politikarane bør knive om å auke ettersom dette er den mest sentrale statlege ordninga for ein heilskapeleg frivilligheitspolitikk.

8 14 BYGDEUNGDOMMEN Kulturnemnda køyrde rett før jul i gang både ein fotokonkurranse under temaet «friluftsliv» og ein eigen hashtag på Instagram, #nbufriluft, med mål om å få inn masse flotte friluftslivsbilete. Både konkurransen og hashtaggen slo an nydelege augneblikk fanga av linsa til mang ein BUar vart sendt inn i hopetal, og du må veldig gjerne halda fram med å senda inn bilete på hashtaggen #nbufriluft på Instagram! Her får du nokre av bileta frå både konkurransen og Instagram som me tykte var finast! (Vinnarbiletet i fotokonkurransen er headerbiletet på både facebook- og nettsida til NBU) BILDESERIEN: Foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland + instagramfotografane (profilane til instagramfotografane ser du øvst til venstre i alle bileta som kjem frå Instagram) MAGISKE VINTERAUGNEBLIKK

9 16 BYGDEUNGDOMMEN NBUs prosjekter: NBUs brettspill er klart! På Vårkurs andre helga i mars lanserere vi NBUs helt egne og unike brettspill! Tekst: Hanne H. Bjørkli, organisatorisk nestleder i NBU, illustrasjon: Marius S. Mellum, organisasjonsutvalget NBU-spillet et kunnskapsspill basert på organisasjonskunnskap, kunnskap om NBU som organisasjon og litt mer generell norgeskunnskap. Spilleplata ser du ved siden av. Tanken med spillet er å bruke det som et alternativ eller tillegg til annen organisasjonsopplæring. 900 spørsmål og svar Spillet vil bli delt ut til alle lokallag og fylkeslag, og har et opplag på 200 i første omgang, men det vil bli produsert mer for salg dersom interessen er stor nok. I spillet er det hele 900 spørsmål og svar det var en hel del arbeid å få til. Tusen takk til alle som har bidratt for å få det i mål! SLIK SER DET UT: Her ser du spillplaten for NBUs brettspill. LONGYEARBYEN UTSIRA TORVIKBUKT HAREID VOSS NÆRBØ LYNGDAL INDERØY FAGERNES EVJE LINDESNES VESTVÅGØY NÆRØY SIGDAL LER RE LILLESAND NBU-KONTORET MÅLSELV ROGNAN LØTEN RÅDE EIDSKOG NORDKAPP KAUTOKEINO? 1-2 på terningen - spørsmål på terningen - spørsmål på terningen - spørsmål 3 Byrå Burugla Trafikkprosjektet ruller videre Etter at enda en runde med trafikksikkerhetsprosjektet er godt i gang, har vi fått inn flere gode søknader. To behandlingsdatoer har passert, men det er fortsatt penger igjen i potten! Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder NBU, foto: Vilde Glad-Iversen, leder Romedal/Stange BU Her er litt om noen av prosjektene som er gjennomført av lokallag: Bilrebus i Romedal/Stange 29. oktober arrangerte Romedal/Stange i Hedmark bilrebus med trafikksikkerhetsquiz. Det var nærmere 30 deltagere som først deltok på en quiz om trafikksikkerhet, og deretter bar det ut på tur der deltagerne Torstein inspirerte til integrering I høst har NBU satt fokus på integrering og mangfold gjennom et miniprosjekt på temaet. Dette ble avsluttet under nemndshelga i november, hvor deltakerne fikk høre Torstein Lerhols (26) erfaringer med integrering i organisasjonslivet. Tekst: Gunn Jorun Sørum, bygdepolitisk nestleder i NBU, foto: pressefoto Torstein har sykdommen Spinal Muskel Atrofi (SMA), en sykdom som fører til muskelsvinn. Dette innebærer at han ligger i rullestol, men han er allikevel engasjert på flere områder og lever et aktivt liv. Har mange jern i ilden For deltakerne på nemndshelga, som i år fant sted i Vestfold, fortalte Lerhol om den fullførte lærerutdannelsen og om engasjementet som ungdomspolitiker. Til tross for sitt fysiske handikap har han mange jern i ilden, og sitter i dag i sentralstyret i Senterungdommen. INSPIRERTE: Torstein Lerhol har sykdommen Spinal Muskel Atrofi (SMA), en sykdom som fører til muskelsvinn. Dette innebærer at han ligger i rullestol, men han er allikevel engasjert på flere områder og lever et aktivt liv. Deltakerne fikk høre om hvordan en organisasjon på best mulig måte kan jobbe med integrering av personer uansett om de har en annen hudfarge, seksuell legning eller om de har fysiske handikap - et budskap som inspirerte de sentrale nemndene i NBU. Vil du lese mer om Torstein blogger han på wordpress.com måtte løse gåter som brakte dem videre til neste post. I tillegg var det satt krav til den generelle trafikksikkerheten under rebusen som riktige vinterdekk og bruk av sikkerhetsbelte. I mål ventet det taco til sultne deltagere, og premie til vinnerlaget. Arrangementet satte fokus på kunnskap om trafikk, beherskelse av kjøretøy, sikkerhet og forsvarlig kjøring slik at alle passasjerer følte seg trygge gjennom hele løypa. I januar fekk Norges Bygdeungdomslag innvilga søknaden om midlar til nytt kulturprosjekt hjå LNU kultur (Landsorganisasjonen for norske barne- og ungdomsorganisasjonar). Tekst: Kari Geitle Nesthus, kulturleiar NBU, foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU Kulturprosjektet Fjell, film og foto skal TRAFIKK- PROSJEKTET BILREBUS: En god, enkel og engasjerende aktivitet som passer godt i trafikkprosjektet er bilrebus, som mellom andre Romedal-Stange BU i Hedmark har arrangert med stor suksess Reflekser i Nes En av søknadene som er mottatt er fra Nes i Akershus, der det søkes om penger til å lage sine egne reflekser. Disse skal brukes på et arrangement der viktigheten av refleksbruk, og farene ved å ikke bruke refleks står i sentrum. I tillegg planlegger de et foredrag om hvordan man skal opptre i trafikken, både som fotgjenger og bilist. Disse aktivitetene er kjempegode eksempler på hvilke aktiviteter som kan arrangeres, og viser at trafikksikkerhet ikke trenger å være kjedelig. Potten med penger er ennå ikke tom, så det er fortsatt muligheter til å søke om både aktiviteter som allerede er blitt arrangert, og planlagte arrangementer. Gjennom perioden har vi hatt to behandlingsfrister, men det er fortsatt en igjen der siste dato er 22. april. Søknadsskjema finnes på nbu.no, og sendes til BLINKSKOT: Før jul heldt kulturnemnda fotokonkurranse med tema «friluftsliv», og dette vart vinnarbiletet signert Christine Victoria Waaler, Høyland BU. Biletet er no header på nbu.no og på facebooksida til NBU. Fjell, film og foto nytt kulturprosjekt 2013 vera med å få interessa for friluftsliv, film og foto til å blomstre i organisasjonen vår. Kurshelg og fond Del 1 av prosjektet vil vera ei sentral kurshelg den august 2013 med kurs i film og foto innanfor friluftsliv og natur. På kveldstid vil det bli filmframsyning på lerret ute i det fri og dunjakkedisko! Del 2 av prosjektet er eit kursfond der lokallag og fylkeslag kan søke om pengar til kursing i film og foto i samband med friluftsliv og natur. Dette blir spennande!

10 18 VAL SPESIAL BYGDEUNGDOMMEN StortingsVAL StortingsVAL HVA? Ei helg med kurs og foredrag fra kjente foredragsholdere, politikere og organisasjonsledere HVOR? Rica Hotell Gardermoen NÅR? 20.april kl til 21.april kl HVEM? For alle NBU-medlemmer, over 18 år som synes politikk er kult/kjedelig/skummelt/kjempegøy (stryk det som ikke passer) og har lyst til å lære mer! PRIS? Egenandel kr.400,- (Overnatting i dobbeltrom, alle måltider, kurs) Kurset er en unik mulighet til å lære mer om hvordan DU kan engasjere og påvirke, til å lære mer om ulike politiske temaer og til å bli bedre kjent med andre engasjerte bygdeungdommer! Du bestemmer - hvem som bestemmer! 9.september er datoen du allerede nå kan streke kraftig under i kalenderen. Dette er nemlig dagen for årets stortingsvalg, og din stemme er mer verdt enn du tror! KVEN VINN?: Høgre-leiar Erna Solberg ligg an til å verta statsminsister frå 9.september av, men at Jens Stoltenberg kan dra i land nok ein raudgrøn siger er på ingen måte umogleg, i følgje Frank Aarebrot. Trur det vert regjeringsskifte LØRDAG 20.APRIL Innsjekk og lunsj Velkommen - om kurset Retorikk v/ Erlend Fuglum - statssekretær i Kommunal og Regionaldepartementet Beinstrekk Kommunesammenslåing - ja takk? v/ Ove Vanebo, tidligere FpU-leder og rådgiver i Civita Kaffe og biteti Samvirke! Hvorfor? v/ Vidar Kapelrud, Norsk Landbrukssamvirke Landbrukspolitikk v/ Eivinn Fjellhammer, Agrianalyse og Bondelaget Oppsummering og avslutning Middag - sosialt SØNDAG 21.APRIL Frokost Kursstart - dagens program Hvordan få gjennomslag? EU på 30 minutter v/ Pål Olerud, nestleder Ungdom mot EU Lunsj og utsjekking Sosiale medier - hvordan engasjere og hvordan påvirke? v/ Marte Kjørstad, arte et Marte Avslutning Vel hjem! Påmelding innen 1.april til Endringer i programmet kan forekomme. Følg med på for oppdatert versjon Tekst: Gunn Jorunn Sørum, bygdepolitisk nestleder i NBU, illustrasjon:arkiv, foto: internett I år er det 8.gang prosjektet «Stem.Bestem!» blir gjennomført, og som NBU-medlem kan du se frem til å møte på prosjektet flere ganger i løpet av året. Først med en egen kurshelg i april (se program ved siden av), senere på landsstevnet i Nord-Trøndelag, og ikke minst får lokallagene mulighet til å gjennomføre egne aktiviteter for å få ungdom til å bruke stemmeretten sin - og det er viktig! Men hvorfor skal vi stemme? Ville du latt bestemora di bestemme hvordan din hverdag skal se ut? Hvilke fritidstilbud som skal finnes for ungdom? Bør de som bor i Oslo få bestemme om det fortsatt skal være mulig å bo og arbeide i bygda di? Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, betyr det at DU selv må engasjere deg og bruke stemmeretten din ved valget. Antageligvis vet du selv best hva du savner på ditt hjemsted, hva slags helsetilbud du ønsker å ha tilgang til, hvor mye skatt du vil betale og så videre - og da er det om og gjøre å sørge for at de som skal styre landet de neste fire årene deler disse meningene. Skulle du fremdeles lure på hvorfor du bør bruke stemmeretten din, kan du lese mer om temaet på side 24 i spalten «Tanker fra en NBUer» Men hvordan skal jeg bestemme meg? Vi i Bygdepolitisk utvalg vil gjerne gjøre det lettere for våre medlemmer å bestemme seg for hvem de skal stemme på i valget. Derfor vil vi få produsert opp forskjellig materiale som lokallagene kan bestille til å bruke ved lokale aktiviteter i forbindelse med valget. Mer informasjon om dette vil komme på nettsidene våre. Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan være med på å påvirke ungdommers situasjon og tilbud i Bygde-Norge kan du også være med på den bygdepolitiske kurshelgen i april. Her får du mulighet til å lære mer om nyttige verktøy du kan bruke for å påvirke, du vil lære mer om ulike politiske temaer og ikke minst bli kjent med andre engasjerte bygdeungdommer fra hele landet! Følg med på nbu.no for mer informasjon om prosjektet, aktiviteter, hvordan du søker om penger til lokale tiltak og for å lese mer om de ulike politiske partiene, samt selve valget 9.september! Professor Frank Aarebrot trur mykje skal til for at den raudgrøne regjeringa bergar seg gjennom stortingsvalet I så fall meiner han KRF kan verta redninga for distrikts- og landbrukspolitikken. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: internett - Om ingenting spesielt skjer skal det mykje til for at den raudgrøne regjeringa består. Men i politikk skjer det eksterne ting som kan få stor innverknad, slik som skandalar i partia eller noko heilt anna den APsympatismen som Utøyatragedien utløyste er døme på dette, så ein veit aldri, seier Aarebrot, professor ved institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Har ikkje tru på Høgre-FRP-regjering Partibarometra levnar dei raudgrøne lite håp om å halda på regjeringsmakta februarmålingane i dei store media gjekk i retning av at AP har ein oppslutnad på mellom 25% og 30% medan både Senterpartiet og SV ligg på mellom 3,5% og 4,5%, altså kjempar dei med sperregrensa. Dei to «småpartia» på borgarleg side, Venstre og KRF, ligg noko betre an på målingane stort sett mellom 4,5% og 6%. Høgre har mellom 30% og 35% oppslutnad og FRP 17-18%, noko som betyr at dei to blåaste partia er veldig nær fleirtal åleine. Det trur likevel ikkje Aarebrot vert tilfelle etter stortingsvalet 9.september: - Høgre verkar til å ha ein svært lojal veljarmasse no og ser veldig solide ut, så alt ligg til rette for at dei gjer eit godt val. Men FRP mistar som regel noko oppslutnad når det kjem til sjølve valet, så eg trur ikkje me får ei Høgre-FRP-regjering. For den som ønskjer sterk distrikts- og landbrukspolitikk er KRF partiet ein må setja sin lit til på den borgarlege sida, skal ein tru Aarebrot. - Trøysta for bygdeungdommen er at KRF har ein viss distriktsprofil og nok vil tala bygdenes sak i mange spørsmål. - Venstre utgjev seg jo også for å vera eit rimeleg distriktsvennleg parti er dei ikkje det? - Vel, Unge Venstre verkar for meg å bestå mykje av urban høgutdanna ungdom, så eg er meir usikker på det. Men altså, KRF framstår som eit ganske solid distriktsparti. MYKJE KAN SKJE: Professor og statsvitar ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, trur me får ei borgarleg regjering etter 9.september 2013, men er klar på at veldig mykje kan skje innan den tid. Åtvarar mot å stemma taktisk - Det vert jo teikna opp tre moglege konstellasjonar for ei regjering; dei raudgrøne, Høgre saman med KRF og Venstre eller altså Høgre saman med FRP. Alle dei fire borgarlege partia i regjering er vel eit fjerde alternativ, men finst det då fleire moglegheiter for regjeringskonstellasjonar? - Vel, det kan kanskje tenkjast at Senterpartiet ved å gjera eit veldig godt val kunne koma i ein forhandlingssituasjon med Høgre, Venstre og KRF om å danna ei fleirtalsregjering. Men i så fall bør altså Senterpartiet veksa seg større enn FRP, og vegen fram dit verkar lang. Uansett er Aarebrot sitt hottaste tips at verken Senterpartiet eller FRP kjem i regjering. - Eg trur Høgre kjem til å danna regjering saman med anten Venstre eller KRF eller begge to. - Dersom Høgre og FRP likevel kjem åleine i regjering; kva vi deil kunne stella i stand for distrikts- og landbrukspolitikken, då? - Det vil nok verta relativt store forandringar, men eg tvilar på at heller ikkje ei slik regjering vil tørre å ta vekk veldig mykje av tilskota til den enkelte gardbrukaren. Derimot trur eg dei vil sanera kommunestrukturen ein heil del så ein får færre og større kommunar, noko som igjen fører til større avstand til kommunesentrumet for mange i distrikta. - Om det framleis ser like håplaust ut for dei raudgrøne å koma attende når ein kjem til valdagen; vil det for distriktsforkjemparar vera lurt å stemma Kristeleg folkeparti slik at dei får større sjanse til å koma i regjering og ha slagkraft på landbruks- og distriktspolitiske spørsmål i ein borgarleg regjeringskonstellasjon? - Eg vil vel uansett seia at veljarane bør stemma på det partiet dei meiner har den beste politikken. Altså bør ein stemma Senterpartiet om ein er mest einige med dei. Det er fyrst etter valet at korta kjem på bordet og vidare skal delast ut. Byrjar veljarane å stemma taktisk kan det gå riktig gale. Politikk er moglegheitenes spel, og veldig mykje kan skje, avsluttar Aarebrot.

11 20 StortingsVAL VAL SPESIAL BYGDEUNGDOMMEN VAL av utdanning Klar til kampi at Det har til tider storma voldsomt rundt SP-leiar Liv Signe Navarsete i stortingsperioden som no nærmar seg slutten. Men ho er framleis kamplysten, og er fast innstilt på å fyrst vinna fire nye år i raudgrøn regjering, og deretter vinna kampar for distrikt og landbruk i regjering. SKJEBNEVAL: Navarsete er klar på at svært mykje står på spel for distrikta og landbruket, noko som særskild bør oppta bygdeungdom. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Torbjørn Tandberg, kommunal- og regionaldepartementet - Ja, me har absolutt framleis trua på å vinna valet og få eit godt resultat for SP. Om ein ser litt tilbake i tid har me veldig ofte gjort heller dårlege målingar og gode val, seier leiar for Senterpartiet og kommunalminister, Liv Signe Navarsete. Heilt uaktuelt å gå i regjering med Høgre Ho har teke i mot Bygdeungdommen-redaksjonen på kontoret sitt i Akersgata. Engasjementet lyser i augo på SP-leiaren når ho svarar på spørsmåla som perler på ei snor: - Korleis skal regjeringa generelt og SP spesielt jobba for å veksa tilstrekkeleg fram mot valet? - Me skal få fram politikken vår, og det handlar for SP sin del om to ting: det eine er å få gode resultat i regjering. Til dømes gjeld dette saker som nasjonal transportplan og jordbruksforhandlingane. Eg føler også me har fått mykje gode resultat for distrikta og landbruket; mellom anna kan jo det styrka tollvernet me fekk til i haust nemnast. For det andre skal me tydeleggjera vårt prosjekt og kva me vil framover. Me må få fram at me gjer ein forskjel i regjering, ikkje minst innan landbruk og distrikt - Det har vore eit par saker nyleg - EØS-saka og oljeboringa i Lofoten, til dømes - der AP verkar til å overkøyra dykk to mindre partia i regjering. Kva trur du slike politiske spenningar gjer med folk sin tillit til regjeringa? - Dette er fyrst og fremst medieskapte saker og dei spenningane er ikkje der slik det vert framstilt. Me tre regjeringspartia har naturlegvis ulike syn på enkeltsaker, men kjem fram til gode løysingar gjennom å diskutera desse ulike syna. Difor er me tre fast bestemte å vinna valet til hauste - Kan det for SP sitt vedkomande vera aktuelt å gå inn i regjering med andre parti enn dagens regjeringspartnarar? Til dømes saman med Høgre, KRF og Venstre? - Det er heilt uaktuelt for oss å sitja i regjering med Høgre. Me står frykteleg langt frå kvarandre i det meste, særskild når det kjem til landbruks- og distriktspolitikk. Høgre står generelt for ei sentralisering og liberalisering me ikkje er einige i. - Men er det ikkje viktigare for SP å prøva å «redda» distrikta og landbruket ved å sitja i regjering enn å vera tru mot dagens regjeringssamarbeid? - Me vil ikkje sitja i regjering for ein kvar pris. Når det ikkje ser ut til å vera mogleg å oppnå resultat, kan me ikkje stå oppreist i eit regjeringssamarbeid. - Berre SP kjempar skikkeleg for disktrikt og landbruk - Frank Aarebrot sa i eit intervju med oss at KRF er eit solid distrikts- og landbruksparti om dagen kan dei måla seg med SP på desse områda? - KRF sat i regjering frå 2001 til 2005 og viste då at desse områda på ingen måte er deira viktigaste prioritet. Ein fekk to minusoppgjer i jordbruket og store kutt for distrikta. Når det er sagt er eg einig KRF står nærast oss på mange områder, og eg meiner KRF høyrer til på den raudgrøne sida heller enn den mørkeblå. Men når det kjem til skikkeleg prioritet av distrikt og landbruk gjeld berre eitt parti, og det er oss. - Kva vil me sjå av distrikts- og landbrukspolitikk frå SP og regjeringa i det halve året som er att fram mot valet for at de skal «kapra» veljarane i distrikta? - Stor satsing på samferdsle er viktig for oss; både på veg og jernbane i alle deler av landet. Fly er også med i dette biletet at me bevarar småflyplassane er svært viktig for nærigslivet i distrikta. Dette har den raudgrøne regjeringa satsa mykje på; i mi tid som samferdsleminister frå 2005 til 2009 auka løyvingane til samferdsle med hundre milliardar, i perioden før med borgarleg regjering auka løyvingane med åtte milliardar. Også stor satsing på breiband må me hugsa her det er svært viktig infrastruktur for distrikta. God miljøpolitikk er viktig for oss, mellom anna ved at me satsar på fornybar energi. Næringane innan skogbruk, oppdrett og fiske er me svært opptekne av det handlar om å utnytta naturressursane våre best mogleg, og desse saksgfelta gler eg meg veldig til å diskutera i valkampen. Så er naturlegvis god velferd i distrikta viktig for oss, og det vil eg påstå me har i dag, men me må kjempa for å klara å halda på det, noko me vil gjera. Skjebneval - Så har me jo eit jordbruksoppgjer snart som mange av SP-veljarane er svært opptekne av. - Jordbruksoppgjeret er vanskelegare å kjempa fram fordi me er heilt åleine på Stortinget om å gje eit så stort løft til jordbruket som me ønskjer. Det er umogleg for meg å seia noko meir om jordbruksoppgjeret før me ei gong har byrja på det, men såpass kan eg altså seia: det skal ikkje stå på oss! SKAL VINNA: SP-leiar Liv Signe Navarsete har klokketru på fire nye år med raudgrøn regjering. - Korleis trur du det vil sjå ut for distrikts-norge og landbruket dersom me får ei Høgre-Venstre-KRFregjering? - Som sagt var det to minusoppgjer og store kutt til distrikta sist me hadde ei slik regjering, og eg er viss om at retninga vil verta ein heilt annan enn i dag. Strukturendringane vil verta store innan for eksempel kommunesektoren og landbruket; her vil dei store verta større og det vil verrta få av dei mindre. Og det er ikkje noko gale i at dei store vert større, men i eit land som Noreg treng me dei mindre også. - Og med ei Høgre-FRP-regjering, då? - Eg skjønar ikkje korleis landbruket skal overleva med ei regjering der FRP er med. Og landbruket er jo så viktig for distrikta både for andre næringar og nye næringar. Det står frykteleg mykje og viktige ressursar på spel. Det er difor eg har kalla dette eit «skjebneval». Skjebnevalet I intervjuet med Liv Signe Navarsete ovanfor omtalar ho Stortingsvalet i haust som «skjebnevalet». Bondelaget kallar det «skjebneåret», og viser til både jordbruksoppgjeret og valet i haust. Men kven sin skjebne snakkar dei om? Det er vår, bygdeungdommen, si skjebne framfor alt. Difor vert stemma di under stortingsvalet til hausten viktigare enn nokon gong. Eg hugsar sjølv då eg for fyrste gong kunne stemma ved politisk val i Det var ved eit kommune- og fylkestingsval. Eg var 18 år og interessert i alt anna enn politikk. Korleis skulle eg få tid til å engasjera meg i det? Siste året på vidaregåande med mykje viktig skulearbeid, store fotballkampar som skulle utkjempast, artige festar å få med seg og på toppen av det heile gjekk valet av stabelen midt i reinsjakta. Eg hadde nok tenkt å stemma, men det vart aldri til. Om det vart AP eller SP eller nokon andre som styrde i min kommune spelte knappast nokon rolle, tenkte eg så langt i livet hadde eg no aldri merka til endringar i min kvardag grunna politiske omskiftingar. Dessutan slo eg meg til ro med klassikaren: «mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel». Kvifor er det bygdeungdommen sin skjebne som står på spel? No, ti år etter, vil eg seia eg var ung og dum. Det er noko med at fyrst når ein byrjar å stå meir og meir på eigne bein i slutten av tenåra og gjennom tjueåra at dagleglivet vert påverka av dei som bestemmer i dette landet. Ein byrjar å køyra bil og innser at vegen er dårleg fordi politikarane ikkje gav pengar til å utbetra den, ein må betala dyrt for leilegheit fordi politikarane ikkje har sørgja for stor nok bygging av bustader, ein får ikkje barnehageplass fordi politikarane ikkje har gjeve nok pengar til utbygging av barnehage, og så vidare. Kven tenkte vel på slikt når eigen familie var ein fjern tanke, medan mor og far fungerte som gratis taxisjåfør og hadde hus ein kunne bu i? Eg har også sett med eigne auger kor mykje politikk kan få å seia for eit samfunn. I kommunen min, Lærdal, snakka politikarane varmt om økonomien, og sette i verk store, kostbare prosjekt. Så gjekk det eit par år, og ganske plutseleg var kassa heilt tom. «Botnskrapa» var faktisk rådmannen sine ord. No må ein spinka og spara på alt; mellom anna skal to av dei tre kyrkjene i kommunen stengja vinterstid for å spara straum, ein ungdomsskule skal leggjast ned og kinoen vert vurdert nedlagd inntil vidare. Dette for å spara nokre hundre tusen kroner; ein brøkdel av det berre eitt av prosjekta ein starta for tre-fire år sidan kosta. At utforminga av politikken har noko å seia for kvardagen, vil du altså garantert merka om du ikkje har gjort det alt. Så vil ein del kanskje seia at stortingspolitikk ikkje får like store konsekvensar som lokalpolitikk. Eg trur ikkje det stemmer. Rett nok kan eg ikkje påstå at eg til no har merka at politiske vedtak i Stortinget har påverka kvardagen min noko særleg. Men det trur eg er eit uttrykk for at eg er godt nøgd med politikken som har vorte førd frå Stortinget det er når ein er godt nøgd at ein ikkje merkar noko, og det trur eg er lett å gløyma. Men eg trur altså ikkje at eg vil halda fram med å vera godt nøgd uavhengig av kven som styrer. For meg er distriktspolitikken uhyre viktig, og dermed også landbrukspolitikken, for desse to heng nøye saman. Eg er livredd for kva nedprioritering av distrikta vil kunne gjera med bygda og garden eg kjem frå. Veldig mange politiske felt er viktige; helse-, utdannings- og næringspolitikk er kanskje dei aller viktigaste. Ja, det er skilnader på korleis partia vil føra politikk på desse områda heilt klart, men dei vil alltid prioriterast høgt. Alle veljarane er opptekne av desse tunge politiske områda, og difor vil eit parti som er inne på Stortinget alltid prioritera dei. Så sjølv om desse felta er uhyre viktige, er eg ikkje bekymra for dei på same måte. Det er annleis med distrikts- og landbrukspolitikk; ikkje alle bryr seg om det, og dermed er det også ein del parti som nedprioriterer desse områda. Kvifor bryr ikkje alle seg om distrikts- og landbrukspolitikk? Truleg fordi ganske mange tenkjer at ein bør kunne ha det like greitt i byen som på bygda og at maten berre er å importera. Eg trur nok dei aller fleste innser kor viktig desse politiske områda er om dei sette seg inn i kor viktig levande distrikt og landbruk er for «heilskapen» i det norske samfunnet; miljø, reiseliv, friluftsliv og så vidare. Om alle hadde skjønt kva matsikkerheit innebêr hadde ein nok kome riktig langt. Men det er Ole Ramshus Sælthun har vore redaktør for Bygdeungdommen og informasjonskonsulent på NBU-kontoret i to år. I den siste utgåva av bladet som han er redaktør for, deler Ramshus Sælthun sine tankar om kvifor det er viktig å nytta stemmeretten. langt fram dit, og difor er det utruleg viktig at me som ser verdien av levande distrikt og landbruk tenkjer på det når valet står i haust. Det er for seint når landbruket og distrikta er «nedlagd», og dei som ikkje brydde seg om slik politikk vert galne fordi det må byggjast hus i oslomarka til dei som budde på bygda før, fordi det vert enno større press på arbeidsmarknaden i byen på grunn av alle innflyttarane frå bygda, og det er eit stort mysterium kvar det vart av råvarene til alle dei trendye norske restaurantane som har dukka opp. Og for dei som trur eg no berre framsnakkar eitt parti; det finst fleire parti med gode intensjonar på desse områda, heilt klart. Men det finst også nokre parti med dårlege eller i alle fall fråverande intensjonar her, og får desse nok makt trur eg alle som er glade i bygda si vil merka at stortingspolitikk verkar inn på kvardagen. Kvifor kan di stemme avgjera? Resonnementet ovanfor prøver å forklara kvifor det framfor alle er bygdeungdommane sin skjebne og framtid som står på spel no. Likevel er det fort å tenkja: «mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel». Ja, det skal mykje til for at ei stemme avgjer kven som vert statsminister og regjeringsparti ettersom det er drygt 2,5 millionar personar som stemmer ved stortingsval i Noreg. Men at nokre hundre eller få tusen stemmer bikkar det heile i den eine eller andre retninga, er ikkje berre mogleg det er til og med temmeleg sannsynleg. Lat oss berre sjå på sist Stortingsval: Tanker fra en NBUer: Som kjend hamna AP, SP og SV i regjering, til og med ei fleirtalsregjering. Det betyr at dei til saman har over halvparten av stemmene eller mandata, som det heiter - på Stortinget. Dermed vil desse tre partia i dag få gjennom sakene dei står samla om. Men, desse tre partia til saman hadde ikkje over 50% av stemmene ved sist Stortingsval dei hadde 47,9%. Den borgarlege sida med Venstre, Høgre, FRP og KRF fekk 49,5% av stemmene (dei siste 2,6% gjekk til småparti), men har likevel tre færre mandatar på Stortinget enn dei raudgrøne. Korleis går det an? Svaret ligg i hovudsak hjå Venstre. Dei kom ikkje over den såkalla «sperregrensa» på 4%. Enkelt sagt betyr det å hamna under denne grensa at ein får inn vesentleg færre mandat, eller stemmer, på Stortinget. Grunnen til at ei slik grense eksisterer, er for å unngå at det skal sitja veldig mange småparti med nokre få mandat på Stortinget ein slik situasjon vil kunne føra til at meiningane sprikar i alle retningar og Stortinget såleis vil slita med å få sakene gjennom systemet. Tilbake til Venstre i 2009; dei fekk 3,9% av stemmene. Fordi dei hamna under sperregrensa fekk dei berre inn to mandat på Stortinget. Hadde dei fått 4% tippar eg dei ville ha fått sju mandatar, minst seks (Når ein kjem over sperregrensa får ein i underkant av to mandat per prosent oppslutnad til dømes har SV med 6,2% oppslutnad 11 mandatar på Stortinget i dag). Med seks eller sju mandatar til Venstre hadde dei fire borgarlege partia hatt fleirtal på Stortinget, og dermed ville me ha hatt borgarleg regjering i dag (Viss alle fire hadde vorte einige om det, i alle fall) Så til sjølve hovudpoenget: Kor mange stemmer skulle til for at Venstre fekk 4% oppslutnad og kom over sperregrensa? Rundt 2000 stemmer. Det er ikkje sikkert me hadde fått borgarleg regjering likevel fordi særskild Venstre og FRP stod langt frå kvarandre i 2009 slik at dei truleg ikkje ville ha vorte einige. Men ein ting er sikkert; desse 2000 stemmene gjorde at den raudgrøne regjeringa fekk fleirtal på Stortinget, og det har nok hatt ganske mykje å seia for utfallet i mange saker på dei snart fire åra som har gått. I NBU var me nesten 5000 medlemmar over 18 år ved utgangen av På målingane no eit halvt år før valet ligg både Venstre, SV og SP rundt sperregrensa. Det betyr at stemmene til dei 5000 NBUarane i høgaste grad kan avgjera kven som vert i regjering og kven som får fleirtal på Stortinget. Tôrer du å lata den sjansen som du 9.september har til å påverka politikken i Noreg gå frå deg?

12 KarriereVAL VAL SPESIAL KarriereVAL 22 BYGDEUNGDOMMEN Kva vegar gjekk Torunn Kvarme desse BU-arane? Å skulle velgja ei utdanning som igjen legg føringar for ei yrkeskarriere på normalt om lag førti år er ikkje lett når ein er i slutten av tenåra. I artikkelen på side 24 får du ein del tips om kva du bør tenkja på når du velgjer utdanning. Men korleis går det vidare? Kva jobb får du og kor godt vil du trivast? Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Arkiv Slike spørsmål er nok umogleg å gje svar på for nokon, så då kan det vera interessant å sjå litt på kva andre har gjort seg av erfaringar når det kjem til samanhengen mellom kva ein drøymer om å bli, kva ein faktisk utdannar seg til, kva jobbar ein får og kor godt nøgd ein er med sine eigne val. Difor tok me ein ringerunde til alle som sat i NBUs sentralstyre for ti år sidan, i styreåret 2002/2003, og høyrde litt korleis det hadde gått med dei. Dette var spørsmåla me stilte: Summerer ein svara til dei seks tidlegare NBUarane på neste side, kan ein seie at: dei har gått temmeleg ulike utdannings- og karriervegar frå agronomi til teiknespråktolk via e- forvaltning. det verkar til å vera liten samanheng mellom kva ein drøymer om å bli når ein er liten og kva utdannings- og karriereval ein gjer når ein ser tilbake hadde ein få tankar om at ein skulle bli det ein faktisk vart når ein er år. dei aller fleste har jobbar som er relaterte til utdanninga si alle er nøgde med jobben sin om lag halvparten kunne tenkt seg å ta andre utdanningar, men ingen er direkte misnøgde med vegane dei har vald. 1. Kva ville du bli då du var liten? 2. Kva utdanning har du? 3. Kva jobbar du med? 4. Trivst du med jobben? 5. Hadde du trudd du skulle jobba med akkurat dette då du var 15-16? 6. Angrar du på utdannings- og karriereval? 7. Om du kunne ha utdanna deg på ny, kva hadde det vorte? Sjå svara her >> At ingen er misnøgde med jobben sin, er i alle fall hyggjeleg lesnad. Det kan så klart vera veldig mogleg at NBUarar er spesielt tilpasningsdyktige, og dette blanda med positiv innstilling (som me tørr påstå er typisk for NBUarar) gjer ein nok vesentleg betre rusta for arbeidslivet, uansett kva veg ein måtte gå. Så med dei orda og råda i artikkelen på side 24 ønskjer me alle som må ta eit utdanningsval eller karriereval i nær framtid riktig lukke til, med håp om at Bygdeungdommen i alle fall ikkje har gjort vala vanskelegare! Asbjørn Korsbakken Alder: 30 Kjem frå og bur: Stange, Hedmark Sentralstyreverv 2002/03: Organisatorisk nestleiar 1. Eg hadde ingen spesifikke ønskjer. 2. Forvaltningsinformatikk. Det er ei blanding av informatikk og samfunnsfag og går ut på korleis ein lagar elektronisk forvaltning 3. Eg jobbar i NAV innan elektronisk forvaltning 4. Eg trivst veldig bra. 5. Eg hadde nok tenkt på noko innanfor samfunn, for eg har alltid vore engasjert. Så utan at det var veldig konkret, tenkte eg i alle fall i den retninga. 6. Alltid når ein er student så lurer ein litt på om det ein driv med er lurt, men utover slik vanleg usikkerheit så har eg ikkje angra, og i alle fall ikkje etter at eg byrja å jobba. 7. Det hadde vorte det same FØR OG NO: Her er Sentralstyret 2002/03 med vararekkja og ordførarkollegiet samla. Dei seks i styret inkludert 1.vara som me har snakka med er: Sondre Imsgard (liggjande framme), f.v., fyrste rekkje: Bjarne Strøm, Kristin Søyland og Anne Marit Igelsrud. Torunn Kvarme sit rett bak Søyland og Asbjørn Korsbakken bakanfor henne og litt til venstre att. Alder: 33 år Kjem frå og bur: Ullensaker, Akershus Sentralstyreverv 2002/03: Bygdepolitisk nestleiar 1. Tanta til mamma jobba i Norsk Eksportråd, og det høyrdest litt fint ut, så me var lydhøyre overfor henne. Ho sa at det var viktig å få jobb ved sidan av skulen, samt at ein burde vera med i organisasjonsarbeid, for dette var fine ting å ha på CV en. NBU her me vakse opp med, så det var naturleg å seia «ja» til verv her. Så har eg hatt somarjobbar frå tidleg ungdomsskule eg starta med å selja kaker hjå bakaren. I samband med studiane seinare så jobba eg på stader der døve jobba. 2. Teiknespråktolk. 3. Eg jobbar som teiknespråktolk frilans. Det inneber at eg vert sendt hit og dit som oppdragstakar for NAV. 4. Ja, eg trivst. 5. Eg hadde nok ikkje trudd eg skulle jobba med dette då eg var år, nei då visste eg vel knapt kva det var. 6. Nei, eg kan ikkje seia det. 7. Eg har aldri tenkt på at eg burde ha vorte noko anna. Kristin Søyland Alder: 34 Kjem frå og bur: Varhaug, Rogaland Sentralstyreverv 2002/03: Leiar 1. Eg ville vel bli bibliotekar. 2. Cand.mag i humanistiske fag. 3. Bonde, samt litt lærarjobb. 4. Eg trivst veldig godt. 5. Nei, men klassekameratane mine trudde det om nokon i klassen min som vart bonde, så var det meg, sa dei. Og det var eg og ein til som vart det, så dei visste betre enn meg. 6. Nei, det gjer eg ikkje. 7. Eg hadde utdanna meg til det same. Om eg skulle vald noko anna, så hadde det vorte å utdanna seg til kokk. Anne Marit Igelsrud Rabatt på mobil, bil og trelast Ditt medlemskap i NBU gir deg betydelige rabatter hos Telenor, Byggmakker og Montér - hvis du husker å si fra! Les om mer om abonnement på mobiltelefon og mobilt bredbånd, hotell, leiebil, gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel, propan, bilvask og strøm på Tlf.: Agrol pruter for medlemmene i Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke. Bjarne Strøm Alder: 31 Kjem frå og bur: Hønefoss, Buskerud Sentralstyreverv 2002/03: Kulturleiar 1. Bonde, kanskje. 2. Økonomi og ressursforvaltning med mastergrad frå UMB på Ås. 3. Eg er sjølvstendig næringsdrivande med firmaet «Hønefoss og omegn bygdeservice». (Det same firmaet som Sondre Imsgard er med i, red.anm) Så har eg eit vikariat i Studieforbundet Næring og samfunn. 4. Ja, eg gjer absolutt det. 5. Nei, det hadde eg nok ikkje. 6. Ja, kven har ikkje angra til tider. 7. Kanskje elektrikar eller snekker. Sondre Imsgard Alder: 34 Kjem frå: Ringerike, Buskerud Bur: Jevnaker, Oppland Sentralstyreverv 2002/03: Tevlingsleiar 1. Eg hadde sikkert ønskje om å verta bonde, sjølv om eg ikkje kjem frå gard 2. Eg har agronomutdanning, samt at eg har gått teknisk fagskule innanfor driftteknikk. 3. Eg er sjølvstendig næringsdrivande - har gard med sau og er med i eit bygdeserviceføretak der eg i hovudsak driv med snikkering. 4. Ja, eg gjer absolutt det 5. Eg hadde vel kanskje ikkje rekna med eg skulle enda opp som sauebonde. Sjølv om eg kanskje hadde ønskje om å verta bonde, hadde eg nok ikkje trua på det. 6. Ein skulle kanskje ønskja at ein hadde vald noko annleis. Det hadde sikkert ikkje skada å ta meir utdanning. 7. Eg trivst godt i handverksbransjen, og kunne gjerne prøvd andre fag innan det området.det er viktig for meg med praktisk arbeid. Alder: 32 Frå: Jevnaker, Oppland Bur: Steinkjer, Nord-Trøndelag Sentralstyreverv 2002/03: 1.vara (Vart leiar i NBU påfølgjande periode) 1. Eg veit ikkje, faktisk trur eg ikkje eg hadde tankar om det. 2. Eg har økonomi og administrasjon på høgskule, samt agronomutdanning. 3. Eg er daglig leiar i Ungt entreprenørskap Trøndelag. 4. Eg trivst veldig i jobben. 5. Nei, det har nok berre vorte slik. 6. Nei. 7. Då hadde eg nok fullført utdanninga på UMB - der hoppa eg over Økonomi og ressursforvaltning. Eg var leiar i NBU i 2003 og 2004, så det er NBU sin «feil» at det vart slik. Men eg ville aldri i verda ha byta ut den utdanninga eg fekk i NBU, altså!

13 24 VAL av utdanning VAL SPESIAL - Personlegdom og interesser bør vega tyngst Uansett kva som er trendy og ikkje er Trude Kvammen Ekker i Emmali & Ekker likevel klar på ein ting; verken trendar, lønspotensiale eller arbeidsmarknaden bør vega tyngst når ein gjer sitt val av studieretning. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Emmali & Ekker - Det er fire ting ein må kartleggja: Interesser, personlegdom, verdiar og evner. Den retninga ein velgjer må spela på lag med alle desse fire. Å ta eit studie som berre verkar lurt fordi det vil gje jobbar med høg løn og er ei attraktiv utdanning på jobbmarknaden, er kanskje ikkje så lurt når alt kjem til alt. Spelar du ikkje på lag med dei faktorane som går på kven du er, vil du ikkje lukkast uansett. Mange fallgruver Nettopp det med å tenkja på løn fyrst er altså ei fallgruve når ein skal velgja studie, i følgje karriererettleiaren: - Har du ikkje interesser og ein personlegdom som høver til det du driv med, vil du aldri klara å halda oppe motivasjon over lang tid. Ei anna fallgruve går på det at nokre studier markedsfører seg med ting dei ikkje er. «Leiing» og «kreativitet» er typiske ord som vert nytta i marknadsføringa av mange studier, og det er ikkje på langt nær alle desse som er verken spesielt kreative eller gjer ein eigna til leiarstillingar. Så ein bør sjekka meir kva studiet faktisk går ut på. Ei tredje fallgruve er å høyra for mykje på andre - andre er trass alt ikkje deg. - Norges Bygdeungdomslag har mange medlemmar fra bygde-norge og grisgrendte strøk mange av oss ønskjer å busetja oss på bygda seinare, og her er som kjend ikkje arbeidsmarknaden like mangfaldig som i byen bør me bygdeungdommar tenkja oss spesielt nøye om med tanke på kvar me kan få jobbar utfrå utdanninga me velgjer? - I utgangspunktet er det ganske viktig å tenkja gjennom dette det er ei reell problemstilling. Eg vil seia dette med at ein kan jobba frå kvar som helst er litt «hypa» ein får nok aldri heilt avskaffa personleg oppmøte. Her er oppskrifta! - Er det nokre spesielle utdanningsfelt som er særskild eigna når ein vil busetja seg på stader med lite mangfaldig arbeidsmarknad? - Tradisjonelle utdanningar vil det vera behov for overalt. Undervisning, helse og sosial er sjølvsagde områder her, men også ingeniør av mange slag, særskild innan industri, samt at dei med utdanningar innan økonomi og administrasjon vil stort sett finna jobbar så lenge det eksisterer eit slags sentra. - Og motsett: er det nokon utdanningsfelt som i særskild stor grad låser ein til å bu i by eller på stader med veldig mangfaldig arbeidsmarknad? - Forskning kan ein vel seia er i denne enden av av skalaen ettersom ein må ha store forskningsinstitusjonar for å utøva yrket. Også kreative yrker som teater og scene krevjer ofte større miljø, det same gjeld til dels samfunnsvitarar. Oppsummert kan ein seia at Ekker meiner ein må koma fram til sitt studieval gjennom ei slik oppskrift: 1. Fyrst tenkja interesser, personlegdom, verdiar og evner; studieområde som går veldig på tvers av desse bør ein stryka fyrst som sist. 2. Er det viktig for ein å kunne busetja seg på ein plass med avgrensa arbeidsmarknad bør ein - Grønn utdanning er trendy Studiar som har med miljø, økologi, ernæring og energi vil verta meir og meir populært trur karriererettleiar Trude Kvammen Ekker. RETTLEIER: Trude Kvammen Ekker gjev usikre ungdommar studierettleiing. så ta dette i betraktning 3. Til slutt kan ein byrja å tenkja løn og korleis det står til med arbeidsmarknaden for det aktuelle feltet; altså bør dei verkeleg strategiske vala koma til slutt. Det studiet du sit att med på toppen etter å ha fulgd denne lista vil du altså truleg ha stor glede av! Emmali og Ekker er eit byrå som driv med utdannings- og karrierererettleiing. Dei tilbyr pakker for å hjelpa ungdom i val av utdanning; her kartlegg dei bakgrunnen til den som treng hjelp og kjem gjennom analysar fram til kva studier som kan passa vedkomande, og dette skjer gjennom personleg oppmøte. Eit slikt opplegg kostar 4950 kroner. Det er veldig durt å velgja feil studie. Ofte sit ungdommane med kjensle av eit indre kaos, og dei må navigera i ein jungel av utdanningstilbod. Dette er forhold me hjelper til å rydda opp i, seier Trude Kvammen Ekker. Her er alle fylkesleiarane! Årsmøta i fylkeslaga vart halde i februar og mars, og to av 11 fylkesleiarar er nye, samt at det har vorte utskiftingar av to fylkesleiarar i løpet av styreåret. Her er harde fakta om kvar av dei! Akershus MARTHE BOGSTAD 22 år Tlf: Hordaland MARIA HJELLE 24 år Tlf: Oppland TORMOD ROGNLIEN 24 år Tlf: Buskerud GURO BJØRK SØRBY 22 år Tlf: Møre & Romsdal YNGVE RØØYEN 22 år Tlf: Rogaland OLAV VARHAUG 28 år Tlf: BYGDEUNGDOMMEN Hedmark JON EINAR HULLEBERG 20 år Tlf: Nord-Trøndelag ERIK MELTING 28 år Tlf: Sør-Trøndelag SIRI VOLL DOMBU 22 år Tlf: Ernæring og helse, samt miljøretta studier er kanskje dei retningane som er mest i framgang for tida. Her har det dukka opp massevis av private tilbod dei siste åra. Juss, psykologi og medisin er jo også veldig populært, men det er ikkje noko nytt på same måte, seier Kvammen Ekker. - Seier seg nesten sjølv Ho er dagleg leiar og karrirerettleiar i firmaet Emmali & Ekker som tilbyr uavhengig studie- og karriererettleiing. At dei grøne utdanningane vert viktige også i framtida er ho ikkje i tvil om. - Eg vil absolutt seia at alt som går på miljø, økologi og energi er utdanningar i vekst. Og på ein måte seier det seg litt sjølv, for dette er ting me må ta innover oss framover slik verda har utvikla seg, og dermed vert det også TRENDY: Prosjektet Grøn utdanning går no inn i sin fjerde vår, og skal ein trur karriererettleiaren Bygdeungdommen har snakka med er desse utdanningane dei mest trendy me har om dagen. Om det er grunna NBU og McDonald s sitt rekrutteringsprosjekt skal vera usagt, men alt tyder i alle fall på at desse utdanningane vil veksa i framtida. stort behov for ekspertar på områda. - Så dei grøne utdanningane er inn kva er då ut? - Ein kan seia at den enorme interessen det var for studier innan media og kommunikasjon for sekssju år sidan har avteke ein heil del, så det er vel den tydelegaste «ut-trenden». Vestfold ANNE-HELENE SOMMERSTAD 19 år Tlf: Østfold ANNE-GRETHE STRØMNES 20 år Tlf: BYGDE UNGDOMMEN NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf:

14 BYGDEUNGDOMMEN Norsk Landbrukssamvirke et serviceorgan for landbrukssamvirkets bedrifter Gjennom NBU får svært mange ung - dommer grunnleggende opp læring i demokrati og organisasjons arbeid. NBU utdanner dess uten en masse nye og spennende landbruksambassa dører både regionalt og nasjonalt. Dette arbeidet kommer landbruket til nytte både direkte og indirekte. Norsk Landbrukssamvirke er glade for å ha NBU som samarbeidspartner og ser fram til nye spennende pro sjekter fram - over. Samarbeidet er regulert i en egen HUMØRSIDEN Fikk bartesmykke i posten Hedmark Bygdeungdomslag ønsket seg sprellemannssmykke til jul i Bygdeungdommen 4/2012. Ønsket til hedmarkingene ble oppfylt av hovedkomiteen for Landsstevnet 2013 med en trøndersk vri, selvsagt. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Inger Johanne Sveen, økonomiansvarlig i HK for LS Jeg må si jeg smilte for meg selv. Det var et artig påfunn, så jeg skreiv hele brevet på facebooksida til HBU-styret, og nyheten gikk flittig gjennom jungeltelegrafen, sier Jon Einar Hulleberg, leder i Hedmark BU. Scriptoriet, grafisk formgiving sponsoravtale fra mars Medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke: Gjensidige Forsikring Norsk Kjøttfeavlslag Norsk Sau og Geit Norsvin Landkreditt Norske Felleskjøp TINE BA Norsk Pelsdyralslag GENO Nortura BA Gartnerhallen HOFF Norske Potetindustrier Honningcentralen Norges Skogeierforbund Symbolet på trøndersk jovialitet og virilitet I Bygdeungdommen 4/2012 skrev mange av NBUs fylkeslag en liste over hva de ønsket seg til jul. Hedmark BU hadde mellom mye annet ønske om å få produsert eget sprellemannsmykke. Slikt noe finnes (foreløpig) ikke, men et nesten like bra smykke finnes, og er faktisk svært populært i visse (midtre) deler av Norge. Hovedkomiteen for NBUs landsstevne på Inderøya i Nord-Trøndelag leste om Hedmark BUs ønske og ville oppfylle dette så langt det lot seg gjøre de sendte hedmarkingene et bartesmykke vedlagt brev med følgende ordlyd: «Kjære styret i Hedmark Bygdeungdosmlag, Tusen takk for et fantastisk landsstevne i 2012! Nå er det snart Nord-Trøndelag BU sin tur til å klippe snora for årets høydepunkt i NBU! Og gleden er stor! I disse dager jobber vi med å lage et uforglemmelig landsstevne, spekket med sjel og med store doser trønderkultur som en av hovedingrediensene Da vi leste Bygdeungdommen før jul at et av deres høyeste ønsker på denne jord var å få et sprellemannsmykke, tenkte vi at dere kunne få noe nesten like bra av oss! Samtidig kunne dere bli introdusert for noe av det stolteste trønderkulturen har å by på, symbolet på den trønderske jovialiteten og viriliteten, barten! Vi skjenker dere derfor dette bartesmykket, av ypperste trønderkvalitet, og ønsker dere og resten av NBU hjertlig velkommen til NBUs Landsstevne på Inderøy juli! Ærbødigst, Hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013» NAVNETREKK: Brevet til Hedmark BU var undertegnet samtlige i hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013 her skriver Kari Haugen under - Jeg tror alle blei svært fornøyde alle likte det her, sier Hulleberg i Hedmark BU. Skal bruke bartesmykket mye - Vil dere gjøre som NTBU ber om stille mannssterke til årets landsstevne? - Det blir nok gjort! Vi stiller så mange vi klarer. Og vi klarte 144 ned til Rogaland, så vi må prøve å få til enda flere nå når vi er såpass store. Vi tenker det er viktig å få andre til å se hvordan landsstevnet er også når det ikke blir arrangert i eget fylke. Nord-Trøndelag BU bør altså si seg fornøyde med responsen fra hedmarkingene, kanskje med AV YPPERSTE TRØNDERKVALITET: Slik ser den ut, barten som Hedmark BU har fått og lovet å benytte seg flittig av fram mot Landsstevnet 2013 unntak av Hullebergs svært overraskende svar på Bygdeungdommens siste spørsmål: - Kommer dere til å kjøpe mange bartesmykker fram mot landsstevnet i sommer? - Jeg tror kanskje ikke så veldig mange bartesmykker blir kjøpt, men vi skal i alle fall bruke det vi nå har!..skulle du derimot ønske å kjøpe bartesmykke, kan økonomiansvarlig i hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013, Inger Johanne Sveen, hjelpe deg videre om du sender en mail til:

15 KONTAKTINFO NORGES BYGDEUNGDOMSLAG Leder Erik Krogrud Organisatorisk nestleder Hanne Haldogard Bjørkli Reisen til landsstevnet Bygdepolitisk nestleder Gunn Jorunn Sørum Tevlingsleder Annette Lindahl Raakil Lagsutviklingsleder Espen Eikaas Syljuåsen Kulturleder Kari Geitle Nesthus vara Eli Anne Nyerrød Generalsekretær Astrid Seime Organsiasjonskonsulent Pål Trautmann Olerud Økonomikonsulent Marthe Kristin Molteberg Tlf: Informasjonskonsulent Ragnhild Meland Aktivitets- og medlemskonsulent Mari Thune NBU PB 9377 Grønland 0135 Oslo, For å finne fram til NBUs landsstevne 2013 så kan vi ikke love bort noen polarstjerne for å finne retningen, men følger du E6 så er du langt på vei. Tekst og foto: Tor Odin Ekle, foto: internett Turen til landsstevnet på Inderøy i Nord- Trøndelag er ikke så lang som mange frykter. Men for moro skyld kan det være verdt og legge inn en overnatting. Eller bare finne andre måter for å få tiden til å gå ekstra fort. Her er noen tips: Billeker Telle biler - Velg en farge eller et merke. Hvem kommer først til 10? Ingen ord som begynner på P - Ikke lov til å bruke ord som begynner på en bestemt bokstav SPENNENDE TUR TIL LS: Ta campingvogna di fatt og gjør turen til landsstevnet på Inderøy morsommere med en stopp enten Aukrustsenteret i Østerdalen eller Hunderfossen i Gudbrandsdalen da er dere garantert aktiviteter for hele reisefølget, uansett mental alder. Ord som begynner på B - Alle skal si et ord som begynner på B. Den som ikke kommer på et ord, går ut. Beat for Beat - En person sier et ord, den andre skal begynne å synge en sang som inneholder dette ordet. Overnatting Når en skal fra Østlandet til Trøndelag så har en to alternative veivalg; enten Østerdalen eller Gudbrandsdalen. Østerdalen anbefales for den som er glad i furuskog og Kjell Aukrust. Alvdal er en naturlig plass å ta overnattingen på; her er Aukrustsenteret, og derifra er det kun 4 timers kjøring igjen til Inderøya. Gudbrandsdalen er for den som liker svinger og generelt dalføre. Her kan Hunderfossen være en fin plass å ligge over. Dette er jo en attraksjon i seg selv og kun 6 timers kjøring fra Inderøya. Kommer en fra Vestlandet så er Sognefjellet en fin tur i seg selv. Undertegnede kjørte her til Høstarrangementet på Voss - anbefales på det sterkeste. Slår en opp vogn eller telt på fjellet så er det kun 6 timers kjøring igjen. Vi ses på Inderøy 16 Juli! Kjenner du noen som ønsker seg medlemskap i NBU? Be de gå inn på Flyttet? Feil i navn eller adresse? Gå inn på "min side" på Ditt medlemsnummer (nummeret finner du over adressen din her på side 28) fungerer som brukernavn og passord.

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Grue Kommunehus, Hedmark Dato og tid: Klokka 11:00 til 19:00, 25. oktober, 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud,

Detaljer

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Norges Bygdeungdomslag sitt kontor, Oslo Dato og tid: Fredag 22 og lørdag 23. november 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild

Detaljer

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: NBU kontoret, Oslo Dato og tid: Fredag 4. april, kl 09:30 til 18:30 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud, Kari Geitle Nesthus,

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Protokoll fra det 8. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll fra det 8. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll fra det 8. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: Hvervagutua, Ottestad Dato og tid: kl 10:00 fredag 10. januar og lørdag 11. januar 2014 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

ØBU-informen. Infolederen har ordet! Kjære Østfold-bygdeungdommer!

ØBU-informen. Infolederen har ordet! Kjære Østfold-bygdeungdommer! Desember ØBU-informen 2014 www.ostfoldbu.org Infolederen har ordet! Kjære Østfold-bygdeungdommer! ØBU Morstongveien 25 1850 Mysen obu@ostfoldbu.org NBU Postboks 9377- Grønnland 0135 Oslo Tlf 22 05 48 00

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Velkommen til. Årsmøte 2014. Førde Brukshundklubb

Velkommen til. Årsmøte 2014. Førde Brukshundklubb Velkommen til Årsmøte 2014 Førde Brukshundklubb Tysdag 24.februar 2015 kl. 19.00 Rødekorsbygget i Førde Sakliste: Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Val av møteleiar, ordstyrar og referent Godkjenning av innkalling

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Note 2012 Driftsinntekter Medlemskap 1 89,660.56 Bedriftspartner 2 15,000.00 Sum;driftsinntekter 104,660.56 Driftskostnader Husleie 80,714.00 Labutstyr 3 3,327.00

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR!

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR! MÅNEDSBREV BJØRKA JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper dere alle har hatt en fin juleferie. Vi er klare for et nytt år etter en veldig hyggelig desember, med pepperkaker, julemusikk, julegaver og masse hygge.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Kort tilleggsinformasjon til månedsplanen for desember:

Kort tilleggsinformasjon til månedsplanen for desember: Nå er november snart over, og det nærmer seg desember og jul. I løpet av november har det skjedd mye. Førskolegruppen har vært i Pålsbu og de har besøkt barnehagen på Nore. De yngste har fått mye tid sammen

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

LEAN Sunt bondevett satt i system

LEAN Sunt bondevett satt i system LEAN Sunt bondevett satt i system Vi fokuserer på; LEAN i TINE, NORTURA og GENO i dag Litt av historia bak LEAN tankegangen Faktiske resultat i norske bedrifter LEAN fungerer i praksis 5 S system og orden

Detaljer

«Ikkje dytt» har ikkje vore aktive i 2014, og leverar ikkje årsmelding i 2014.

«Ikkje dytt» har ikkje vore aktive i 2014, og leverar ikkje årsmelding i 2014. Årsmelding for styret i Omvikdalen Idrettslag 2014 Styret har i 2014 vore samansatt slik: Leiar: Atle Falk Nestleiar: Jeaneth Rangseter Kasserar: Jonny Flatebø Styremedlem: Marie Saghaug Styremedlem: Stig

Detaljer

Årsmelding. Rosendal Skulekorps

Årsmelding. Rosendal Skulekorps Årsmelding Rosendal Skulekorps 2012 Organisasjonen 2012: Leiar: Nestleiar: Kasserar: Skrivar: Styremedlem: Martha Skeie Olsen (1 år) Annbjørg Fossberg (1 år att) Ann Torunn Bauge (2 år) Kjersti Bennæs

Detaljer

ÅRSMELDING FOR OPPLAND JOURNALISTLAG ARBEIDSÅRET 2006

ÅRSMELDING FOR OPPLAND JOURNALISTLAG ARBEIDSÅRET 2006 ÅRSMELDING FOR OPPLAND JOURNALISTLAG ARBEIDSÅRET 2006 Frå gågata i Lillehammer som var ankerpunkt for medlemma i NJ og KL i NRK då streiken var eit faktum. på Biletet ser vi Maria Ekerholt, Erik Jakobsen

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer