SANDEFJORD BYFORUM. Ressurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SANDEFJORD BYFORUM. Ressurs"

Transkript

1 SANDEFJORD BYFORUM Ressurs RAPPORT 2012

2 SANDEFJORD BYFORUM Ressurs SBR NUDA Sandefjord Byforum Ressurs 2012 Rapport: Slutten på Begynnelsen Innhold og prosess levert av: Sandefjord Byforum Ressurs Nordic Urban Design Association Layout and design av FIG AS; AD Håkon Iversen Forfattet av Elin Syrdahl, Gunnar Ridderström og Håkon Iversen Følg SBR på Facebook og på: og NUDA: Rapporten er for salg for kr. 70,-

3

4

5 INNHOLD RAPPORT 2012 Side 6 SANDEFJORD BYFORUM RESSURS Side 10 INNLEDNING Side 12 HVORFOR ENDRING? Side 20 FIRE SAMLINGER Side 22 SMALING 1-7. MARS Side 24 SMALING APRIL Side 32 SMALING 3-8. JUNI Side 42 SMALING 4-8. SEPTEMBER Side 44 DE 10 BYBUD 5

6 SANDEFJORD BYFORUM RESSURS SANDEFJORD BYFORUM RESSURS Hvem vi er og hva vi gjør Sandefjord Byforum Ressurs, SBR, er en frittstående gruppe under Sandefjord Byforum. SBR består av personer med faglig kompetanse relatert til byutvikling, planprosesser og strategivalg. SBR er et nonprofit tiltak, i den forstand at det ikke skal koste den enkelte å ta kontakt med oss, og det ikke beregnes provisjon av de tiltak dette programmet inneholder. Gruppen ønsker å være en ressurs for politikere i Sandefjord og andre interessenter i problemstillinger relatert til våre fagområder. Disse fagområdene er arkitektur, landskapsarkitektur, urban design, planarbeid, lysdesign, historiske bygg, arealbruk, trafikkavvikling i tillegg til prosjekt-, og prosessarbeid relatert til byutvikling Tidligere kommuneplanlegger i rådmannens stab i Larvik kommune. Ansvar for kommunedelplanen for Larvik by, og revisjonen av kommuneplanens arealdel. Ansatt i Statens vegvesen, Region sør. Faglig koordinator for konseptvalgsutredning i region Sør og en rekke andre konferanser, akademier og seminarer siden Samarbeidspartner med Philips Lighting, Gehl arkitekter, H+, Arkitekturmuseet i Sverige, Urban Design Skills UK, Urban Design Group UK, Project for Public Spaces m.m. Forslag/skisse paviljong/aktivitetshus i Badeparken 2010 Gunnar Ridderström Håkon Iversen Ane Lauve Wike Sivilarkitekt og planlegger, doktorgradsstudent ved Universtietet for miljø og biovitenskap. Var med å lage analyse av gående i Sandefjord sentrum i forbindelse med Citisense President i Nordic Urban Design Assosiation, Master i Urban Design, Can. Mag Kunsthistorie, BA. Design; seminar/foredragsarrangør - Placemaking, Waterfront Synopsis Stavanger Mastergrad i landskapsarkitektur fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Masteroppgave: «Fjordparken: Et studium av sammenhengen 6

7 Hvem vi er og hva vi gjør mellom fjorden og byen i Sandefjord». Hun er ansatt som landskapsarkitekt hos AVJU landskap i Sande-fjord. for byer og tettsteder med Sandefjord Torg for case. Butikkleder Kitchn, Hvaltorget, Sandefjord. Elin Syrdahl Per Joar Østhus Lisbeth Svanes Sivilarkitekt Macintosh School of Art, Glasgow, Bergen Arkitekthøyskole Forslag til utvikling av Sandefjord sentrum sør med kanal, kultur/ næringsbygg og havneterminal mai Ansatt i Spir arkitekter AS, Sandefjord. Åse Marie Bøle Konsulent med variert bakgrunn, og de siste 15 år med bred erfaring innen salg, markedsføring og utvikling av eiendom. Siste fem år, på vegne av en grunneier, vært delaktig i byutvikling av strategiske og sjønære områder i Larvik. Har også vært en sentral aktør i utviklingen av det historiske industriområdet i Hammerdalen i Larvik i tett samarbeid med Kommunen, Kompetanseutvikler og veileder, eget firma. Sentral i Sandefjord Byforum siden 1997, som kurs-, og folkemøtearrangør. Høringsuttalelser i utbyggings-, og byutviklingssaker Fast kronikkforfatter i SB om byutvikling. Sandefjord Sommeruniversitet og Nye Sandefjord. Utdannet bioingeniør (statistikk, ledelse, forskning, automasjon), livassurandør, og kompetanseutvikler. Fylkeskommunen, NIKU, Riksantikvar og Miljøverndepartement. Bachelor i lysdesign: Oppgave Veileder på hvordan tenke og legge helhetlig belysningsplaner Anser åpen kommunikasjon og forutsigbarhet som en forutsetning for et godt samarbeid og utviklingsarbeid. 7

8 Cities have the capability of providing something for everybody, only because, and only when, they are created by everybody. - JANE JACOBS 8

9 9

10 INNLEDNING Fra møte 2. april: SBR sin grunnholdning: Åpenhet og deling, Kontinuitet og fremdrift, Handlingsorientert og Samarbeid presenteres av Elin Syrdahl. INNLEDNING Sandefjord Byforum Ressurs planprosess 2012 Sandefjord Byforum Ressurs har gjennom 2012 gjennomført en prosess inneholdende fem møter og seminarer med mellom 25 og 43 beslutningstakere. Det har gjennomgående vært bra oppmøte med stort engasjement.møtene har blitt avholdt med gode foredragsholdere og inspiratorer til gode diskusjoner og refleksjoner. Møtene har alle stilt hovedspørsmålet: Hva er Sandefjords største utfordringer? Tema for møtene har vært: Perspektiver på god byutvikling Endring gjennom praktisk kunnskap Privat offentlig samarbeid De 10 bybud Gjennom året har det kommet fram noen prioriteringer, valg og strategier vi og deltakerne mener det er verd å satse videre på. Våre deltakere spenner fra politikere, kommunens administrasjon og saksbehandlere, eiendomsutviklere, banker, gårdeiere, næringslivsledere, sentrumsledere og representanter for ulike foreninger i samfunnsliv og næringsliv. fra restene av landet og Europa. De har gitt oss inspirasjon, gode impulser og matnyttige råd som avspeiler seg i de 10 bybud vi presenterer mot slutten av dette dokumentet. Sandefjord Byforum Ressurs Arena har ingen formell myndighet til å bestemme utviklingen videre, da vi ikke har politisk makt. Slik det er vanlige når nye initiativ for endring tas. Derfor ber vi alle lesere innstendig ta disse rådene med videre; De har fremkommet gjennom mange innsiktfulle menneskers harde jobbing gjennom 2012, i den tro at det er mulig å gjøre Sandefjord til et enda bedre sted å bo, leve, handle og drive næring. Møtene er preget av kunnskapsbygging og meningsutveksling, og målet er å danne en arena der åpenhet og endringsvilje skaper grobunn for en konstruktivt samarbeid og utvikling av Sandefjord. Våre deltakeres mening er for oss minst like viktig som våre egne, for det er disse personene som har makt og myndighet til å gjennomføre endringene. Våre foredragsholdere har hatt høyt nivå og besitter oppdatert kunnskap 10

11 Sandefjord Byforum Ressurs planprosess

12 HVORFOR ENDRING? HVORFOR ENDRING? Er utvikling en nødvendighet eller et valg? Endringer krever mye av oss. Men vil vi få det gode, stille liv i småbyen om vi gjør som vi alltid har gjort, og forsøker å holde status quo? Det er en krevende prosess å tilpasse seg endringer og enda mer utøve endringer som rokker med en stillstand som er trygg og forutsigbarhet - derfor er endring viktig. ALTERNATIVENE ER: - å gjøre ingenting! For å få nye innbyggere, nye bedrifter, nye butikk-er eller nye kulturuttrykk, - må tilpassning til nye trender og ny teknologi gjennomføres. Vil det gjøre at vi får det gode liv? Å hige etter alt det nye - og kaste oss på hver bølge. Rive ned det som er bygget opp. Blir vi lykkeligere av det? Et nyttig tankeksperiment kan være å tenke seg at vi stoppet Sandefjords utvikling idag. Det hadde nok ikke skapt problemer umiddelbart. Men hva når lærerne blir gamle, produktsjefen på Jotun går av med pensjon, Komplettsjefen og helsesjefen i kommunen likedan. Hva om våre unge ikke vil flytte tilbake når det er ferdig utdannet? Hva om vi ikke får erstattet de som gjør viktige samfunnsoppgaver med kompetente folk som kjenner verden og ny kunnskap? Om noen skal ønske å bo her, må de se at de har en fremtid her, - for å etablere seg, få jobb, barn, venner og egen utvikling. Uten at vi følger opp de endringene som skjer i samfunnet rundt oss, får vi ikke solgt produktene våre ute, omsetningen i butikkene våre går ned, og ingen vil starte sitt voksenliv her. Da går kommunens inntekter ned, og vi får dårligere tjenester. Hvordan blir det da å bli gammel i Sandefjord? Man vet altså ikke hva man har, man kan i hvert fall ikke regne med å fortsette å ha det! Vi trenger kontinuerlig endring og utvikling for å være leve-dyktige som by, som bedrift eller som menneske. Oppgaven blir å sørge for at vi er på vei til et godt sted! Til dette trengs en god strategi. Men like viktig: Et visst tempo! Slik at vi kjenner at det går fremover. Vi må tørre å satse, tørre å gjøre det som er riktig, som Bjørn Kjos sier. Vi må samarbeide, vi som kan og vil! For byutvikling, kommuneutvikling og næringsutvikling henger udelelig sammen. 12

13 Er utvikling en nødvendighet eller et valg? Sandefjord Byforum Ressurs og andre fora i Sandefjord Det er gledelig at mange foreninger og for har byutvikling på planen i Vi trenger at det gror engasjement i alle sandefjordinger! Næringsforum staket ut veien mot 2025 i Jakten på fremtidens næringsliv som gjennom flere temaer berører byutvikling. Fordi; en attraktiv by er en betingelse for et sunt og attraktivt næringsliv som ønsker å tiltrekke den rette kompetansen. Gjennom Høyres møter har flere temaer om byutvikling i forbindelse med ny kommunedelplan blitt belyst. Kommunen har arrangert folkemøter og interne møter som forberedelse til den store byutviklingsprosessen som finner sted i perioden oktober 2012 til mars Sandefjord Byen vår, Sandefjord Blad og flere mindre foreninger har hatt byutvikling på dagsorden gjennom aktiviteter der temaer relatert til byutvikling har blitt diskutert. Sandefjord Byforum Ressurs (SBR) skaper en arena for beslutningstakere og ressurspersoner innen byutvikling for å øke kompetanse, etablere konstruktive samarbeid mellom politikere, administrasjon, eiendomsbesittere, næringslivsliv og folk med byutvikling som fagfelt. HVA ER VI OPPTATT AV? Betydningen av et løft for sentrum: De kompetente og endringsvillige søker stimulans, kulturelle utfordringer og urbane miljøer i byer med puls. Gode hoder tiltrekkes altså av gode byer og andre gode hoder, som de kan treffe der. Selv om strukturen på handel og vårt handlemønster endres, er fortsatt sentrum sentral for en godt fungerende kommune, og et lokalsamfunn der folk møter folk og blir venner, får tilhørighet og opplevelser sammen. Handel i sentrum gir oss slike opplevelser i tillegg til varer. Kafeene er viktige møtesteder. Kultur gir forståelse, adspredelse og påfyll. Restauranter er samlingspunkter, nytelse og kultur. Plassene og gatene binder det hele sammen, og binder oss sammen. Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet er sentralt i valg av hjemstedskommune. Er det attraktivt for de gode hodene å bo og arbeide i Sandefjord? Vet de hvor fint det er her? Er det gode muligheter for å pendle til nabobyene og Oslo slik at begge får den jobben de ønsker? Sandefjord kan tilby fjord, friluftsliv, et sentrum på ett plan, kultur og foreninger. Vi vet at kvinnen ofte har størst påvirkning på valg av bosted. Og at de unge ingeniørene som er så ettertraktet, har levt sitt studieliv og tidlig voksenliv i byer med et bredt tilbud. Etter en periode med små barn og preferanser som kafeliv, friluftsliv og hygge hjemme, vil de når de får litt større barn, igjen bli flittige bybrukere på kveldstid. Har man først vendt seg til et urbant liv i ungdommen, kommer dette tilbake i denne livsfasen, men med et litt annet innhold. Da de har god betalingsevne, vil de kunne etterspørre restauranter av høy kvalitet og diversitet, og større og dyrere kulturarrangementer. De vil trolig også bruke fjorden flittig, i sin egen båt, og kan etterspørre båtplass og lagringsplass for båt. Jakten på de kloke hodene Ett attraktivt sentrum og gode boliger sentralt er viktig i kampen om den beste kompetansen som gir de beste produktene, løsningene, mest lønnsomme bedriftene og sikre arbeidsplasser. Næringsklynger i de ulike bransjene, kompetanseutvikling for den enkelte, og god kommunikasjon/pendlervilkår er likeledes viktig. For de ettertraktede unge menneskene vil trolig 13

14 HVORFOR ENDRING? ikke bli i én jobb resten av livet, de vil fortsette å utvikle seg gjennom kompetanseutvikling og jobbytte. Sandefjord kan oppnå mye gjennom å satse på kompetansebygging og videreutdanning for denne gruppen. Kommunen trenger gode skattebetalere, for å kunne realisere mange behov og ønsker vi har i dag, og disse er attraktive på grunn av høy inntekt. Med høy utdanning, høy mobilitet, stort kontaktnett i arbeidet innenlands og utenlands, vil de bringe mye kompetanse, nye ideer, stor endringsvilje og endringskapasitet, nye tanker og påvirkninger til kommunen. Men på den annen side vil de kreve gode barnehager og skoler, og kvalitet i kultur og uteliv. Totalt sett vil de være en styrke for byen. Fremtidstro, endringsvilje og nytenkning? Alle vil vi være på the vinning team enten det er byen alle snakker om, bedriften som har gjort et kvantesprang eller oppsetningen som har fulle hus. Vi mener det er rom og kompetanse til å bygge opp både et offshore cluster og en næringsklynge innen helseteknologi med hovedsete i Sandefjord. OM vi har troen, samarbeider og satser. Er vi på vei opp, bort eller ned? Infrastruktur Hvorfor er Vestfoldbanen, E18, gode bussruter og ny innfartsvei viktig? Fordi kommunikasjon øker bruk av alle de tilbudene vi har og letter dagliglivet. Kommunikasjon gjør det mulig å bo i Sandefjord og jobbe i nabobyene eller Oslo. Om vi får en jernbanesløyfe mellom Vestfoldbyene, Grenland, Kongsberg og Drammen, ville vi stå betraktelig sterkere i utviklingen av et offshore cluster og annen næringsutvikling i regionen. Torp er i dag ett av våre sterkeste kort når lokalisering diskuteres, og gjør at Sandefjord vil lede an i mange andre næringsdiskusjoner. Et bedret kollektivtilbud til sentrum og mellom Vestfoldbyene kunne gjort det mulig å videreutvikle kultur og utelivet. Samtidig som samarbeidet mellom byene får et større og mer sentralt fokus. Vi trenger en Vestfoldbane, sykkelstier til Kullerød og E18 uten for mange bomstasjoner. Men alt dette koster store summer. Og ulike grupper vil prioritere ulik valg. Markedsføring Er Norges befolkning klar over hvor fint det er her? Har de opplevd fjorden vår en sommerkveld? Livet på brygga? Tenk å slippe å sitte i kø, men bo i sommerpara diset hver dag. Hva er det egentlig du får av kultur i Oslo som du ikke får i Sandefjord? Er det et miljø for å lykkes i Sandefjord? Det er likevel viktig å løfte Torp opp på et regionalt nivå som synliggjør Sandefjord som en viktig bidragsyter i den regionale sammenhengen. Omdømmebygging har ingen verdi uten innhold og troverdighet: Per i dag er vi omtalt som en stille sommerby, en rikmannsby med lite visjoner, 14

15 Er utvikling en nødvendighet eller et valg? en døsig by med, å ungdommer, og identitet knyttet til hvalfangsten, en næring som ble nedlagt for femti år siden. Det vi altså fortsatt kan smykke oss med, er at vi er Sommerbyen men det er et navn vi deler med et tyvetalls andre byer, om vi skal være ærlige. Så hva har Sandefjord? Hva kan vi med hånden på hjerte si at vi utmerker oss på? Hva står så sterkt her at vi med stolthet kan si: Ja, det er Sandefjord! «Norway in the Creative Age Oppsummeringen av rapporten Norway in The Creative Age som er skrevet av Irene Tinagli kan gi oss et bilde av hvordan vår attraktivitet ligger an i forhold til andre norske byer. Hun er Richard Floridas (Den Kreative Klasse) høyre hånd og analytiker. I 2009 holdt hun foredrag på Citisense i Sandefjord der hun presenterte en rapport om hvordan det står til med attraktiviteten i Sandefjord og Vestfold. Hun har jobbet videre med dette materialet og presenterer nå nye oppsiktsvekkende tall og opplysninger om oss. Rapporten er et resultat av samarbeid mellom Irene Tinagli, Statens vegvesen og Abelia og tar for seg de tre fakt-orene Richard Florida har identifisert som viktige i forhold til kreative yrker og regionale næringsutvikling: Talent Teknologi Toleranse I analysen grupperes strategisk norske kommuner i 5 grupper fordelt på størrelse. Sandefjord er i gruppen store kommuner som omfatter 25 kommuner/byer med innbyggertall over Gjennomsnittlig antall innbyggere er og kommunene har i gjennomsnitt 24% av arbeidsplassene innenfor kreative yrker og i gjennomsnitt 1,1% kunstnere/bohemer som er en indikator på toleransen i byene. De to regionene som er identifisert med høyest vekst er Stavanger- Haugesund-Bergen og Oslo-området. Det er ikke gitt en presis avgrensning av Oslo-området i rapporten, men Sandefjord ligger i dag utenfor pendleravstand til Oslo. Nedenfor gjengis Sandefjords rangering blant de 25 kommunene sammen med plasseringen for Drammen, Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien som er de andre kommunene på vestsiden av Oslofjorden som også er blant de 25 utvalgte byene. Trendene i humankapital vurderes i forhold til utdannelsesnivå på arbeidstakerne og vekst eller tilbakegang i antall personer i på utdannelsesnivåer bachelornivå og master/phd (doktorgrad). Prosentvis endring i kreative arbeidsplasser og absolutt antall arbeidsplasser mellom 2003 og 2007: 12 Tønsberg 16 Sandefjord 17 Drammen 18 Larvik 19 Skien 22 Porsgrunn Sandefjord scorer dårlig (16. plass og sist av byene på vestsiden av Oslo fjorden) på humankapital med bachelor eller tilsvarende utdannelse, og midt på treet (nr 19 av de 25 byene, bak Drammen og Tønsberg) for høy humankapital. Samlet rangering av byene i forhold 15

16 HVORFOR ENDRING? til talent (begge de foregående gruppene sammen): 14 Tønsberg 15 Skien 19 Skien 24 Larvik 3 Tønsberg 13 Drammen 18 Sandefjord 19 Porsgrunn 20 Skien 23 Larvik Byer som skårer høyt på indikatoren for kreative yrker skårer også høyt på høy humankapital (master og PhD-utdannelse), men ikke på human kapital (dvs. utdannelse på bachelornivå). En positiv utvikling i antall mennesker med utdannelse på bachelornivå gir ingen positive effekter på høy humankapital og kreative yrker. Derimot er den en sterk sammenheng mellom antall mennesker med master og PhD-utdannelse og kreative yrker. Trendene for teknologi måles i antall ansatte i «hightech-bedrifter» over en 7-årsperiode og antall patenter over tre 4-årsperioder ( , og ). Ansatte i high-tech-industrien 2 Larvik 3 Sandefjord 4 Porsgrunn 11 Drammen Antall patenter 2 Porsgrunn 15 Drammen 18 Skien 19 Tønsberg 20 Sandefjord 24 Larvik Samlet rangering for teknologi 2 Porsgrunn 12 Drammen 15 Sandefjord 18 Skien 20 Tønsberg 21 Larvik Trendene for toleranse måles i tre indikatorer: Andelen arbeidstakere fra vestlige land, andelen arbeidstakere fra ikke-vestlige land og andelen «bohemer» og kunstnere. De to første indikatorene ble samlet til en «diversitets-index». Samlet rangering for toleranse 5 Drammen 9 Sandefjord 14 Porsgrunn 16 Tønsberg De tre dimensjonene er samlet til en rangering av byene: 5 Porsgrunn 7 Drammen 11 Tønsberg 16 Sandefjord 23 Skien 24 Larvik Konklusjoner Det samlede bildet viser en utvikling med økende diversitet i befolkningen og kommunene/ byene i bakgrunn, ideer, kultur og kompetanse. Det gir muligheter for byene, men også utfordringer. Veksten i den kreative klassen ser ut til å skje i regioner, og ikke i isolerte kommuner/byer. «Kritisk masse» er viktig for å trekke til seg flere talenter. «Talent want to be close to talent». Trenden ser ut til å gå mot at de store byene mister andeler av den kreative klassen, og at veksten skjer i middels store og mindre kommuner/byer. Dette kan føre til en lavere kapasitet for kreative næringer og Tinagli mener en bør følge utviklingen slik at ikke den totale kapasiteten for innovasjon forringes over tid. Hun 16

17 Er utvikling en nødvendighet eller et valg? mener Norge gjennomgår en endring i sosiale, økonomiske og geografiske relasjoner knyttet til innovasjon og kreative næringer. For de små og mellomstore kommunene/byene som har hatt vekst i kreative næringer mener Tinagli det viktigste er god kommunikasjon til større urbane regioner. Hun mener derfor norske byer må planlegge mer for regional utvikling og vekst, kommunikasjon og attraktivitet, heller enn å fokusere bare på kommunen/byen. Kommunene må jobbe sammen for å takle de sosiale endringene knyttet til større økt diversitet, økte krav om kreative og innovative aktiviteter, og utvikling av infrastruktur for å håndtere økte krav om mobilitet og kommunikasjon. TELEMARKSFORSKNING Også andre har vurdert vår posisjon og angir hvor vi har muligheter til å bli bedre. Her er noen grafer og konklusjoner fra Telemarksforskning analyser av Næringsutvikling og attraktivitet. Prosjektleder Knut Vareide, sier: Det beste målet på en kom munes vekst og attraktivitet, er nettoflytning. Det vil si hvor mange som flytter inn, fratrukket MIMREROMMET + FORTID NOSTALGI MIMREROMMET + SKYLDFØLELSE Illustrasjon: Telemarkforskning hvor mange som flytter ut. Fødsel og død er ikke tatt med. Her er tallene dramatisk for Sandefjord, spesielt på innenlands flytting ( se referaseliste for fullstendig rapport og tall). Telemarksforskning sier at jobb og byens attraktiviteter er viktigst når folk velger bosted. Hvis jobben av ulike grunner blir borte, betyr bostedets attraktivitet mer enn 50 %, helt opp til 84 % (avhengig av region). Det vil si at 84 % blir boende og finne - DRØMMEROMMET INSPIRASJON FOREBYGGINGSROMMET STILLSTAND FREMTID seg en annen jobb i regionen om stedet er attraktivt som bosted. I Vestfold er tallet under 50%. Hvorfor er det slik? Vi ser at kafétetthet korrelerer med attraktivitet og vekst. Dette betyr ikke at det hjelper å åpne flere kafeer, men at der det er marked for kafeer, er det også attraktivt å bo ifølge en hel del andre parametere, som at 17

18 HVORFOR ENDRING? unge attraktive mennesker finner jobb, bolig, kulturtilbud, at det er et bra sted å få barn og drive egne interesser. Så hvordan utnytter vi vårt potensiale i Sandefjord? Følger vi med, slik at vi er attraktive nok? Lars Kobro i Telemarksforskning illustrere mentaliteten, og derved endringsmuligheten i byene på denne måten (illustrasjon over). Modellen med Mimrerommet, Sutrerommet, Drømmerommet og Forebyggingsrommet (Diagram s. 17) viser at for mye sutring og mimring kan skape skyldfølelse og nostalgi, hvilket ikke er gode forutsetninger for fremtidstro og vekst. Suksessfaktorene for næringslivet Det er ikke SBRs oppgave å ha sterke meninger om næringslivet i Sandefjord. Punktene under videreformidles fra næringslivet selv og foredragsholdere som har kompetanse på området, og omhandler faktorer der det er sammenfallende interesser for byutviklere og næringsliv. De faktorene som referer til ren sentrumsutvikling er nevnt annet sted. Verdensledende infrastruktur vil trekke til oss de beste fra hele verden. Torp er her særdeles viktig. Ny industri må bygge på forskningsbasert kunnskap der det blir viktig å få opp gode tjenester og forretningsmodeller - tenke nytt (globalisering/open sourse/ Wicinomics). Det arbeidet SBR har lagt ned i 2011 og 2012 er innspill og råd fra fagfolk og sentrale personer i Sandefjord til denne revisjonen. Kommunale dokumenter i forbindelse med ny Kommuneplan kan hentes ned i pdf-format på siden: no/politikk/saker De delene som er relevante for byutviklingen er: Byggeområder Næringsområder med ny detaljhandel Forslag til havneområde Paul Chaffey sier om arbeidsmarkedet fram mot 2025 : Trendanalyser viser at det vil bli viktige å spesialisere seg innen nisjer i oljeindustrien, maritim virksomhet og forskning, helse, sjømat og telekommunikasjon. Dette er bransjer der Sandefjord gjør det godt, men flere bedrifter mangler kompetente folk, og sliter med nyansettelser. Evne til å finne gode partnere og få verdier ut av samarbeidet er viktig blant annet gjennom nettverksarenaer der erfaringer utveksles. Kommuneplanen Ikke minst Kommuneplanen er et viktig redskap i byutviklingen. Planen skal revideres i 2013, og det vil bli en grundig prosess i forkant av vedtakene. Civitas skal lede prosessen rundt ny byutviklingsstrategi i forbindelse med kommuneplanen. (www. civitas.no). Arealbruk Arealsamspill og konsekvensutredning Trafikkmessig konsekvenser i fem næringsområder Analyse av økt detaljhandel utenfor sentrum Arealbruk i næringsområder Sandefjord Byforum Ressurs (SBR) 18

19 Er utvikling en nødvendighet eller et valg? vil følge dette arbeidet tett, og være en konstruktiv bidragsyter på mange plan. og gode handlemuligheter med rikt vareutvalg, er et aktivum for hele kommuene og alle dets innbyggere. Hvordan har andre fått det til? Men hva gjøres allerede i Sandefjord? En plan for oppgradering av Torvet skal nå realiseres. Det brukes store summer på å styrke sentrum vest rundt Aagaards plass. Man oppgraderer veier og gater med tanke på fremtiden, slik at kryssningspunkter for fotgjengere og syklister blir sikrere og får bedre materialer og lys. Fortetting av sentrum blir brukt som virkemiddel for å styrke sentrum og hinder sentrumsspredning, med økte etasjehøyder og økt bruk av loftsetasjer. Lavere parkeringsdekning for nye bygg vurderes. Hva mer må skje? Hva kan Sandefjord bli bedre på? Hvorfor velger folk å bo i Drammen, Tønsberg og Stavanger? Attraksjon og netto tilflytning innenlands må opp. Dette sier vi en del om i denne rapporten. Prosjekter må få tydelig eierskap, bedre samhandling og rettferdige levemuligheter. Vikingenes Verden, Operafestivalen, samlingsbygget på Tivolitomta, havneutvikling med Carlsenkvartalet og Sommeruniversitetet er prosjekter som vi trodde var levedyktige, men som har vist seg vanskelige å utløse den endelige satsning og finansiering til i Sandefjord. Om vi skal greie dette, må det langt mer enn tradisjonell bybygging til. Det givet og den samarbeidsånden dette året har avdekket, gir håp og muligheter! Det er rom for nytenkning i byutviklingen i Sandefjord! Vi må dessuten bli langt flinkere til å søke midler og spille på lag med statlige satsninger, slik at vi får drahjelp og kompetanseinnspill i byutviklingen. Mindre sentrumsleiligheter skal trekke unge mennesker med høy kompetanse til Sandefjord. En overordnet havneplan som skal trekke havna nærmere sentrum, lar ennå vente på seg. En levende by med et trivelig sentrum, attraktive møteplasser, god kontakt med sjøen Hvorfor er det slik? Hvordan skal vi få ny aktivitet i sentrum? Hvordan får vi opp levekårsindeksen? Hvordan kan vi bli ledende i utviklingen av en regional offshore-cluster? 19

20 FIRE SAMLINGER FIRE SAMLINGER En forsmak på begynnelsen SBR har kjørt en dynamisk prosess, der SBR først og fremst har vært lydhøre for deltakernes prioriteringer og meninger. Fra SBRs side hadde vi et program for året, slik at prosessen hadde en fremdrift. Hver samling oppsummeres med en prioritering av fokusområder framover. Derved er det deltakerne som har bestemt innholdet i samlingen, mens vi har holdt strukturen, sørget for faglig nivå, skaffet foredragsholdere og sørget for videreføring. 20

21 Er utvikling en nødvendighet eller et valg? 21

22 SAMLING 1: 7. MARS MARS Byutviklingsperspektiver Samling 1 - SWOT- analyse 43 samfunnsledere deltok i denne SWOT-analysen. SBR har foretatt en respektfull sammenfatning av de rundt 130 momenter som kom frem. Dette er altså ikke en liste argumenter eller sannheter for alle, men en ren sammenfatning for å se mønstre. Momentene kan derfor til dels være motstridende. SWOT-analysen ble i første rekke gjennomført for å vær et arbeidsdokument for SBRs arbeid. STYRKER ØKONOMI OG NÆRINGSMULIGHETER Gunstig geografisk lokasjon / Internasjonal flyplass = 9 Internasjonalt cluster innenfor engeneering = 2 BYKVALITETER Definert sentrum/kvadriatur = 7 DET GODE LIV I SANDEFJORD Stabilitet: Godt foreningsliv, kulturliv, identitet, stolte tradisjoner = 5 SVAKHETER ØKONOMI OG NÆRINGSGRUNNLAG Lavtutdanningsnivå/mangler høyskole/universitet = 6 BEFOLKNING OG POLITIKK Mangel på visjoner og samarbeid, planer følges ikke opp, få personer mange hatter= 6 For liten befolkning = 4 By og kommunikasjon Manglende utvikling mellom sentrum og sjøen 22

23 Byutviklingsperspektiver MULIGHETER Økonomi og Næringsliv Bedre infrastruktur gir større arbeidsmarked, Torp, høyhastighetstog = 3 Penger på bok Næringsområder Befolkning og politikk Bredere samarbeid (vi kan endre oss) = 4 Muligheter for boligbygging sentralt og nær sentrum, ledige arealer/lokaler = 6 BY OG KOMMUNIKASJON Havneområdet og Badeparken har et stort potensiale som kan utnyttes = 4 TRUSLER ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Mangel på kloke hoder =2 POLITIKK OG BEFOLKNING Manglendeinvesteringsvilje, manglende vilje til å satse = 2 Ungdommen flytter (Oslo) = 3 VISJON BRAINSTORMING Levende by for aktive folk = 5 Mest foretrukne bokommune i vår region = 3 Attraktive arbeidsplasser gode skatteytere = 3 Livlig by etter kl 18 = 3 Byen for trygghet og trivsel = 2 Byen for inkludering, muligheter og særpreg Sentrum om 50 år Oljebyen Sandefjord MÅL OG TILTAK - brainstorming Utvikling av havneområdet/ bystrand/trasé sentrum og sjøen = 3 Partnerskapsavtaler kommune/ næringsliv 20-årsperspektiv = 3 De positive sidene ved Sandefjord bør markedsføres bedre Fokus på offentlige midler (fond, tilskudd, lån) Høyskole sentralt i Sandefjord = 2 Gå på utflyttere fra Levende sjøfront, tilgang til sjøarealer for alle=2 Redusere bilbruk, bedre kollektivtilbud=2 Stolthet/Identitet Bedre informasjon og kommunikasjon gir de rette beslutningene Åpen holdning til nye impulser, nye næringer og nye ideer ØNSKER FOR SBR S PROSESS Etablere partnerskapsavtale Sørge for koordinering og gjennomføring! En pådriver, bidragsyter og skaper av engasjement Vi sørger for at alle holder møtet åpent SBR - fagsekreteriat som binder de andre foraene sammen = 6 BY OG KOMMUNIKASJON Netthandel Nye bomstasjoner HVA VIL ET BEDRE SANDEFJORD SI? Byen er god for egne innbyggere 23

24 SAMLING 2: 17. APRIL APRIL Perspektiver på god byutvikling Samling 2 Hensikten med samlingen var å få en oversikt over ulike perspektiver på byutviklingen og mulige valg av retning fremover. 1. Sjøfrontutvikling Gjennom symposiet WATERFRONT samles fagpersoner og studenter fra flere kommuner og land. De jobber med Sandefjords sjøfront som case i tre dager. Stavanger har brukt konseptet med hell. Men også se videre på de utfordringene møtet 7. mars avdekket, og ha en kritiske tilnærminger til egne prosesser rundt byutvikling i et så attraktivt fylke som vårt. De ti mulige satsningsområder ble presentert basert på innspillene fra 7.mars. Slik det er i dag er Sandefjord en waterfront city, historisk og geografisk, men sjøfronten er uferdig og uryddig, frakoblet sentrum og tildels utilgjengelig. 24

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883

Ing. Arnold om reguleringerne i Arendal, Kristiania 1883 Arendal havde før 1883 et eiendommelig og malerisk utseende.ikke underlig, at byen, på grund av sin karakteristiske bebyggelse ved vandet og indvånernes velbekjendte storartede driftighed på sjøen, hyppig

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2016-2020 VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer