PARALLELLOPPDRAG KYSTBYEN BREKSTAD OKTOBER 2013 NYE HORISONTER

Transkript

1 PARALLELLOPPDRAG KYSTBYEN BREKSTAD OKTOBER 2013 NYE HORISONTER C.F. MØLLER NORGE DRONNINGA LANDSKAP HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER VISTA ANALYSE TØI ERICHSEN & HORGEN

2 NYE HORISONTER KYSTBYEN BREKSTAD I FUGLEPERSPEKTIV FOTGJENGERBYEN PARALLELLOPPDRAG KYSTBYEN BREKSTAD «NYE HORISONTER» Alle tiltak frem mot 2026 skal ta vare på og forsterke Brekstads identitet og tilknytning til sjøen Dagens utflytende tettsted skal forvandles til en ordentlig kystby med mangfoldig byliv konsentrert rundt torget og fergeleiet Byen utvikles i gangavstand til torget Brekstadfjæra og kulturlandskapet bevares helt inn til bykjernen Brekstads frodighet videreutvikles i blå, grønne og lune byrom Kvartalstruktur gir le i gårdsrommet LANDSKAPSFORSTÅELSE Ørlandet utgjør Fosenhalvøyas sørvestre hjørne, med Frohavet i vest og Trondheimsleia/ Trondheimsfjorden i øst. Det ørlandske landskapet kan karakteriseres som et åpent, flatt og vindpreget, sjønært kulturlandskap med høy himmel. Åsene i det kuperte Fosenlandskapet reiser seg som en rygg mot nord. De fruktbare og lettdyrkede sandslettene på Ørlandet har skapt grunnlag for bosetting og kultivering i uminnelige tider, og viktige hendelser i Norgeshistorien har hatt utspring her. Småbyen Brekstad skiller seg ut fra det åpne ørlandske landskapet, ved dens relativt kompakte småbydannelse og frodige grønnstruktur. MILDT KLIMA MED LE MOT VINDEN + BILBASERET HANDEL? SAMLE SENTRUM MELLEM TO PUNKTER + RADIUS 500 METER HANDEL/OPPHOLD /KULTUR /OPPLEVELSE SENTRUM DANNES UD FRA ET PUNKT 900 METER 500 METER FORSTERKE HANDEL/OPPHOLD/ KULTUR /OPPLEVELSE OG HAVNEFRONTEN Brekstad skal bli en attraktiv kystby med boliger, næring, kultur og opplevelser. Sjøen er Brekstads største aktivum. Byen har en strategisk beliggenhet ytterst i Trondheimsfjorden og et karakteristisk kystlandskap med verdifulle jordbruks- og våtmarksområder. Gjennom flere tusen år har det vært ferdsel langs Trøndelagskysten og inn Trondheimsfjorden, og Ørlandet har tradisjon for å ta godt i mot fremmede. Ørland har siden 1990-tallet arbeidet etter en visjon om å flytte viktige funksjoner som rådhus og kulturhus til havnen, vedtatt etter kamp og med knapt flertall. Vi ønsker å bygge videre på denne visjonen. VANN, LUFT, JORD - OG ILD På Brekstad er de tre elementene vann, luft og jord ekstra tydelige. Ørlandet er som en stor åker omkranset av vann. Mesteparten av arealet er lavere enn 20 moh., og sjøen omkranser kommunen på tre sider. Det flate landskapet gjør himmelen mektig, med mye luft, vind og utsyn. Landskapet gir gode betingelser for både folk, fisk, fugler og flybaser, og Forsvaret, havbruksnæringen og jordbruket er viktige arbeidsplasser. Brekstad mangler imidlertid den ekstra energien eller «ilden» som kan trekke nye innbyggere til kystbyen. Identitet og bærekraft handler om det spesielle, og det må satses på de lokale kvalitetene. Tilstrekkelig tetthet og sterk funksjonsblanding er en forutsetning for et levende sentrum. Tett kontakt mellom det urbane og det rurale, og mellom land og sjø, er utgangspunktet for planforslaget. Brekstad skal oppgraderes til å bli best mulig for beboerne og de som bruker byen til daglig. Det må legges til rette for møteplasser og fritids- og rekreasjonsmuligheter i sentrum. Bystrukturen fanger solen og gir beskyttelse mot kalde vinder sommer som vinter. TRUKTUR Parallellforskyvning demper vindene BEBYGGELSESSTRUKTUR VINN OG VÆR - BOKVALITET KLASSISK STRUKTUR SAMMENSATT S Ørland har et oseanisk klima, det vil si mildt, fuktig og vindfullt. Den dominerende vindretningen er fra sydøst, og drar ofte med seg nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm. (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). På Brekstad blir snø sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen, før den forsvinner i mildvær. Normaltemperaturen vinterstid er rundt 0 grader (des-feb) og på sommertid 12 grader (juni-august). Stedets byggeskikk, det å bygge tett når man først bygger, viser at det relativt enkelt kan skape områder med gunstig mikroklima. Ørlandet har tradisjon for leplanting. Ved en fortsatt gjennomtenkt leplanting, kan man skape lesoner ute, slik at det blir mer attraktivt å oppholde seg utendørs gjennom store deler av året. BYSTRUKTUR OG GATESTRUKTUR TETTERE = BRA Brekstad har en relativt kompakt bystruktur, preget av småhusbebyggelse med frodige hager. De lineære veiene og gatene danner en åpen kvartalsstruktur, som bindes sammen med det grønne. De langsgående gatene følger parallelt med sjøkanten og de tverrgående gatene ender ved sjøen, og gir orientering og logikk til stedet. Ørlandets milde klima kommer til sin rett i Brekstad: den tette bebyggelsen kombinert med den frodige vegetasjonen gir etterlengtet le for både planter, dyr og mennesker. Vi foreslår å bygge videre på de landskapsmessige kvalitetene som særpreger Brekstad; det bymessige, frodige og lune preget i sentrum forsterkes i kontrast til det åpne kulturlandskapet og store sjølandskapet rundt. Kvadraturen bør fortettes med nybygg på ledige tomter, og sentrum bør forlenges ned til sjøen. Den verdifulle Brekstadfjæra og det karakteristiske kulturlandskapet bør bli liggende som grønne belter rundt småbyen. Brekstadfjæra bevares helt inn til bykjernen. START MED BYENS HJERTE Hjertet på Brekstad er torget og fergeleiet NATUR KOMPAKTBY NATUR DET GODE LIVET I BREKSTAD Brekstad betyr «bakkebyen» på grunn av plasseringen nedenfor Brekstad gård. Her skal byen ligge og sentrum bygges opp rundt fergeleiet. I dag legger folk vekt på andre ting enn bare arbeid når de skal finne bolig, og byens kvaliteter får økt betydning. På Brekstad kan man spasere og sykle til skolen, jobben og flystasjonen, ta bussen til Botngård eller fergen til Trondheim, Agdenes og Kristiansund. Målet er at alle skal ha en enkel hverdag, kunne gå og sykle til så mye som mulig og være minst mulig avhengige av bilen. Færre biler gir plass til fortau, sykkelstier, vegetasjon og parker. Byen blir vakrere og vi blir sunnere. God byplanlegging er også jordvern. Vi bygger urbant, smart og grønt for det 21. århundre for å hindre at det tusenårige kulturlandskapet erstattes av bilavhengige og arealkrevende byggefelt. Byen utvikles med utgangspunkt i en radius på ca. 500 meter fra fergeleiet, det er en akseptabel gangavstand. Tydelige retningslinjer for planleggingen vil forsterke tilknytningen til kysten og sikre korte avstander til omkringliggende jordbruks- og naturområder. BLÅ/GRØNNSTRUKTUR SAMMENSATT OG TILPASSET GRØNNE TAGE OG SOLCELLER Grønne kvartaler med lune kroker LUNE KROKER/ PASASJER/KLIMAVERN Vi tar utgangspunkt i ett punkt (havna og fergeleiet) som allerede fungerer som et trafikkmessig møtepunkt, og fortetter ved sjøen der det allerede er viktige funksjoner. Torgfunksjoner og andre sentrumsrelaterte aktiviteter plasseres her. Utbygging i - og styrking av - dette knutepunktet vil etterhvert gi positive ringvirkninger for hele Brekstad. BLÅGRØNN STRUKTUR Brekstad preges av landskapssituasjonen rundt, og kontrasten mellom det storslagne og åpne ørlandske jordbrukslandskapet og den intime frodigheten i Brekstad er sterk. Vegetasjonen har en viktig vindskjermende effekt, i tillegg til at det gjør Brekstad til en grønn og frodig småby. Nærheten til sjøen er grunnlaget for Brekstads eksistens. Det er derfor viktig at kontakten med sjøen gjenopprettes. I tillegg har Brekstad fjæresoner av internasjonal verdi. All utfylling i sjøen bør derfor opphøre. NATUR SPREDT BY NATUR TA HAVNEN TILBAKE SENTRUM, IKKE SENTER Brekstad har samme utfordring som mange andre steder i Norge: En oppsplitting av funksjoner over store arealer uten nevneverdig sammenbinding av disse. På grunn av avstanden er en såkalt «kjøttbeinstruktur» (en streng mellom to tyngdepunkter) ikke modellen på Brekstad. Ikke putt inn for mange funksjoner for spredt. I stedet bør man gå for en differensiert planstruktur. Det handler ikke om å utvikle samme innhold på flere steder, men om å utvikle ulike funksjoner (funksjonsdeling) på ulike steder. Alle nye tilbud bør knyttes opp mot kulturhuset og kaia der folk kommer og går. Brekstad skal ta havnen tilbake, vi er livredde for å trekke for mange funksjoner vekk fra havneområdet. Planforslaget innebærer at man ved kaia styrker kultur, opplevelser, opphold, transport, kontor, service, skole og flerbrukshall. Konsentrasjonen legger til rette for synergieffekt mellom de ulike funksjonene. I veikrysset utenfor sentrum blir det et avlastningssenter for handel. Det bør ikke bygges opp flere aktiviteter og opplevelser ved kjøpesenteret i utkanten av sentrum. Nedsiving Fordamping EN SAMMENHENGENDE SJØPROMENADE Vi forslår å forlenge dagens turområde ved Bruholmen i nord til en ny, sammenhengende sjøpromenade via sentrum til Hovdtåa i syd. Fjordpromenaden knytter seg til videre gang- og sykkelveier til Austrått, og gir tilgang til sjøkanten og det storslagne sjørommet. Videre vil sjøpromenaden koble seg på det overordna sykkelveinettet for Ørland og omegn, der man blant annet kan foreta øyhopping til Stor-Fosna, Kråkvåg, Leksa og videre til fastlandet via Vernes-Valset. Sjøpromenaden kan dermed knyttes sammen med andre promenader, slik at man får en rekke med turvalg, som kan friste til korte og lengre turer. Den tette byen sparer dyrkbar mark og natur Biologiske mangfold og møteplasser i overgangssonene

3 SITUASJONSPLAN SITUASJONSPLAN BREKSTAD MÅLESTOKK 1:2000

4 GATESTRUKTUR OG SIKTLINJER GATESTRUKTUR/SIKTLINJER HOVEDFUNKSJONER HOVEDFUNKSJONER AREALKREVENDE INDUSTRI BILBASERET HANDEL/SERVICE/ NÆRING FJÆRA EN VERDIFULL NATURRESSURS TORGET «FRU INGERS PLASS» OG FERGELEIET Ramsar-konvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale for bevaring av våtmarksområder. Disse områdene har stor internasjonal verdi og er underlagt et spesielt vern. Våtmarksområder har særlig betydning som habitat for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler gjennom hele året: som rasteplass, hekkeområde eller overvintringsområde. For øvrig har disse områdene et svært rikt biologisk mangfold. Ørland våtmarksystem har fire verneområder på Ramsar-lista. «Fru Ingers plass» utvikles til et attraktivt knutepunkt og origo i kystbyen Brekstad, med Kystekspressen til Trondheim, Hitra og Kristiansund, ferge til Agdenes, sykkel- og bilparkering og gode bussforbindelser til Botngård og flystasjonen. Et effektivt kollektivsystem, korte avstander og en gang- og sykkelbasert infrastruktur reduserer bilismen. Store parkeringsflater mellom kaia og sentrum må unngås. I dag går Kystekspressen til Trondheim seks ganger om dagen, med tre avganger på morgenen/ formiddagen og tre på ettermiddagen. Flere avganger om morgenen og ettermiddag/kveld vil gjøre det mer attraktivt å bo på Brekstad. BREKSTADFJÆRA INNGÅR I BYEN NYE GATER Brekstadfjæra, som går inn til Brekstad sentrum, grenser til Hovsfjæra dyrefredningsområde, et av de største ramsarlistede verneområdene på Ørlandet. Dette området kan gi store opplevelses- og naturverdier for sentrum, og kan utvikles i takt med øvrig utvikling av Brekstad. For å ivareta denne kvaliteten er det viktig at all utfylling i fjæra stoppes. Fjærene kan utvikles i takt med øvrig utvikling av Brekstad. Det bør legges til rette for adkomst med stier, bordganger og promenader til deler av områdene. Det kan settes opp fuglekikketårn og utsiktspunkt slik at kontakten med det rike fuglelivet forsterkes BYPARKEN SIKTLINJER BOLIG BOLIG/NÆRING FORRETNING/SEVICE KULTUR/RÅDHUS HOTELL/SERVICE EKS GATER JORDBRUK BLOMSTRENDE PLASSER OG BYROM SKOLE OG IDRETT Skjermede plasser og innelukkede gårdsrom får gunstig mikroklima som kan utnyttes til å plante eksotiske og oppsiktsvekkende planter. Blomstrende trær kan gi farge og frukt til plassene og på den måten gi identitet til byen, som for eksempel med kirsebær eller magnolia. Frodige gårdsrom med rododendron, korstorn og kristtorn er bare noen eksempler på eksotiske planter som kan bli vakre og uventa innslag på Brekstad. HOTELL / KONFERANSE Fergeleiet er Brekstads «raison d être» og skal ligge midt i byen. Fergekøen løses ved et beplantet esplanade-snitt i Havnegata rett nord for torget, parallelt med den nye kanalen. På den måten flyttes biloppstillingsplassene vekk fra torget. Buss- og taxiholdeplass etableres rett ved fergeleiet. Skolegatas trasé justeres mot syd. På den måten kan torgets størrelse reduseres i forhold til dagens situasjon, samtidig som krysset Skolegata/Yrjars gate fremdeles ligger på torget. Torget har en størrelse på ca. 90x50m (til kaikanten), en tilsvarende torgstørrelse som mange andre norske småbyer. Det er delt opp i mindre soner ved belegning og vegetasjon, som også fungerer som leplanting. I tillegg kommer den fargerike blomsterparken foran kulturhuset, rådhuset og hotellet. Flest mulig funksjoner konsentreres rundt torget. De to sentrale kvartalene nord for torget blir Brekstads nærings- og innovasjonskvartaler, med høyteknologiske bedrifter, forsvarsrelatert virksomhet, inkubatorsenter m.m. Førsteetasje mot syd har en småskalastruktur med butikker og servering, det kan være fisker, blomsterbutikk, baker og lignende. Det skal være enkelt å stikke innom på vei fra fergen. Enhetene bør ikke være større enn 200 m2 ved torget, for øvrig maksimalt m2 i sentrum. En gjennomgående glasspassasje eller et indre glasstak sørger for et overdekket byrom på våte dager. En lett takkonstruksjon på torgflaten legger til rette for torghandel, for eksempel med lokale spesialiteter. TRANSPORT OG MOBILITET SOSIALE ROM, MØTEPLASSER OG AKTIVITETER SOCIALE ROM/MOTEPLASSER/AKTIVITETER Brekstads kompakte bystruktur ivaretas slik at det verdifulle kulturlandskapet rundt skånes for utbygging samtidig som man får en tett by med nærhet til «alt» innenfor en radius på 500 m. Det skal være enkelt og rasjonelt å gå og sykle, slik at man velger bort bilen når man skal rundt i byen over korte avstander. Dette er helsfremmende, trafikkreduserende og bidrar til mer byliv. TRINNVIS BREKSTAD DIAGRAMUTVIKLING _TRINNVISPÅ UTVIKLING PROMENADE TIVOLIPARKEN FORRETNINGER HANDEL 4 GRØNNE GATER Det skal bygges gater og ikke veier. Bygater utformes på stedets og de myke trafikantenes premisser. Et sammenhengende gate- og fortausnett er ett av de virkemidlene vi kan bruke for å få liv inn i byen. Levende gater er en forutsetning for levende byer, og fortauene danner basis og scene for bykulturen. Brede fortau med universell utforming vil øke trafikksikkerheten og gi plass til beplantning og fleksibel bruk. Brede fortau inviterer oss til å spasere, og gode oppholdsmuligheter sikres ved komfortable benker på solrike og lune steder. Alle gatene på Brekstad skal beplantes med foredlet, kortreist vegetasjon og innslag av eksotiske treslag, som også hører hjemme i en kystby. MEIERIPARKEN BYPARKEN 3 FASTE BÅTPLASSER SMÅ BYPLASSER Dagens utstikker i moloen strammes opp og inkluderes i sentrumskjernen som en ny øy, skilt fra land med en gjennomgående kanal parallelt med Havnegata. Den sydvendte kaifronten blir «Brekstad brygge» med bevertningssteder og uteservering på fine dager. For øvrig blir det i hovedsak boliger. Øya blir et bilfritt område. Av klimatiske hensyn forskyves bygningene slik at ingen gater blir gjennomgående og det dannes en lunere møteplass i midten. Fasadene mot sjøen skal ha lune kroker, for eksempel i forbindelse med innganger og balkongsoner. Trapper gir kontakt med vannet. Mot sydvest krager bygningsmassen ut, slik at det blir bedret sikt fra fergekøen til bilfergen. De to boligkvartalene på øya har hvert sitt særpreg. Det ytre mot sydøst er et vannkvartal kalt Det blå kvartalet, der sjøen går inn og man kan legge til båten inni kvartalet. Det andre mot nordøst og kanalen er et frodig kvartal med fargesterk vegetasjon. Nord for øya, langs Havnegata, foreslås en rekke sjøboliger. Det er leilighetsbygg med egen båtplass plassert på pæler med bro fra fjærepromenaden til inngangen. SKOLE OG FLERBRUKSHALL KULTUR- OG AKTIVITETSAKSEN 2 KLUBBHUS FERGEOPPSTILLING I GATESTRUKTUREN 1 TORGET/KAIA Dagens fergeleie er plassert inntil et stort og utflytende byrom, som er ensidig tilrettelagt for biloppstillingsplasser til fergen. Fergeleiet er ikke utformet på byens premisser, og området for øvrig inviterer ikke til opphold for annet enn biler. Samtidig er dette byrommet viktig i byen, fordi det er nær tilknyttet viktige funksjoner som rådhus, tinghus, kulturhus, hotell og fergeleie. KULTURHUSET GJESTEHAVN BESØKSGÅRD /HAGEBRUK «BREKSTAD BRYGGE» OG BILFRI BOLIGBYDEL KUNSTMOLO SJØBAD BALLBANE/ FLERBRUKSHALL Vi foreslår at byrommet utvikles til hjertet i Brekstad, et kollektivknutepunkt tilrettelagt med nye aktiviteter og funksjoner som fremmer handel og sosiale møter. Med de gitte krav til biloppstilling som er gitt, er dette vanskelig å forene innenfor dette byrommet. I vårt forslag har vi derfor flyttet oppstillingsplassene til Havnegata, slik at de inngår i gatestrukturen. PROMENADE Ny ungdomsskole plasseres på parkeringsplassen vest for kulturhuset, ved Rådhusgata og fjærepromenaden. Dagens Ørland ungdomsskole bygges om til barneskole. Det er viktig at den nye ungdomsskolen kommer midt i sentrum ved torget og kulturhuset. Når skolen ligger i sentrum kan elevene oppholde seg på torget, og det gir det mulighet for flerbruk av kulturhuset med auditorier og bibliotek. Skolen foreslås med et raust, klimaskjermet indre gårdsrom med overdekkede kantsoner og åpen tverrforbindelse østvest. Syd for skolen foreslås ny flerbrukshall, delvis under terreng, med ballbaner på taket. Skolen og flerbrukshallen blir liggende midt i en kultur- og aktivitetsakse øst-vest, fra kunstmoloen og sjøbadet med stupetårn, via kulturhuset og biblioteket til Brekstad gård i vest. Kunstmolo og sjøbad anlegges med felles formspråk i tre, betong og glass, inspirert av militære installasjoner på Ørlandet. Brekstad gård blir en økologisk besøksgård og skolehage for barn- og ungdom. Det kan stykkes ut parseller til hagebruk og lokal matproduksjon. FV 710: FRA BARRIÈRE TIL MILJØGATE OG AVENY HOVEDTRASSERSYKKEL SYKKEL HOVEDTRASEER BUSS OG FERGE BUSS/BÅT FV 710 Havnegata er avenyen til Brekstad, siden ordet «aveny» betyr «å komme til». Den ble opprinnelig bygget for å avlaste Yrjars gate, som tidligere var en livlig handlegate. Havnegata er imidlertid utformet som en samferdselsåre og fungerer som en barriere mellom byen og sjøen. For å nå målet om å binde sentrum til sjøen, må Havnegata omformes til en beplantet aveny, med god plass for at også mennesker kan ferdes og møtes. Herfra skal man ha god kontakt med sjøen, fjæra og havnen, slik navnet tilsier. BUTIKKSENTERET TURVEI GANG-/SYKKELVEI NY FERGEOPPSTILLINGSPLASS KUNSTMOLO OG SJØBAD Kunstmolo og sjøbadet legges til søndre molo ved gjestehavn, med et felles formspråk. Kunstmoloen og sjøbadet består av flere mindre bygningsvolumer i tre som sammen danner et variert romforløp av både innvendige og utvendige rom. Disse rommene gir variasjon av unike opplevelser som skifter med været, havet, flo og fjære og skydekke. Sjøbadet ligger sentralt plassert ved kulturhuset med kort vei til torget og ungdomsskolen, og vil være et attraktivt sted for en bred målgruppe. Kunstmoloen vil tilby varierte kunst og badeopplevelser og vil i tillegg være synlig ved innfarten til Brekstad og for forbipasserende fartøy. MEIERITOMTEN Vi foreslår at oppstillingsplassene til fergen inngår som en del av Havnegata, like nord for fergeleiet. Herfra vil de som venter på ferja ha god tilgang til sentrum og funksjonene der. Oppstillingsplassene følger gatestrukturen og er svært rasjonelle. Stramme linjer med gatetrær rammer området inn og gir frodighet til gaterommet. Det er lagt opp til 55 plasser, dvs. tilpasset fergekapasiteten. Omfanget kan enkelt økes ved å utvide oppstillingsfeltet nordover, eller ved å øremerke kantparkeringen til fergeoppstilling. HOVEDSYKKELTRASSÈ FERGE TIL TRONDHEIM SYKKEL PARKERING TORGET/KAIA PARKERING Vi tar fra bilistene eneretten og gir rom for gående og syklende i gatene. Arealkrevende p-plasser hemmer det gode bylivet og bør derfor unngås. De fleste er likevel avhengig av bil som framkomstmiddel, så det er viktig å opprettholde parkeringsplasser i sentrum: Sjøbadet ligger perfekt plassert ved fjernvarmeanlegget syd for Kulturhuset og kan forsynes av denne. I tillegg har kunstmoloen rikelig tilgang til sydvendte flater hvor det blir naturlig å plassere solfangere. Sjøbadet inneholder et oppvarmet utendørs basseng som holder 26 grader fra mai til oktober. Denne blir primært oppvarmet av solfangere med nødvendig tilleggskapasitet fra fjernvarmeanlegget. Kunstmoloen vil inneha kunst som tåler å stå ute i hardt vær. Rommene er tenkt utformet som uisolerte rammer for robuste kunstverk slik at publikum fra land og fra sjø kan oppleve installasjonene. Fosen har mange spennende kunstnere som f. eks vevkunstneren Hannah Ryggen ( ) eller skulptøren Astrid Dahlsveen (f. 1929). Kunstmoloen kan inneholde en blanding av eldre og yngre kunstnere samt legge til rette for utvendige rom med skiftende installasjoner gjestet av f. eks internasjonale kunstnere, akademistudenter fra Trondheim eller lokale kunstnere. Det gis plass til arealeffektiv kantparkering i gatene. Der legges opp til parkering under de nye sentrumskvartalene og øvrig ny bebyggelse. AREALBRUK OG DELOMRÅDER DIAGRAM FJERNVARMENETT DIAGRAM_FJERNVARMENETT En god bydel er en blandet bydel! Brekstad får en blandet regulering med bolig, kultur, service, kontor og offentlige funksjoner. Funksjonsblanding og nærhet til et variert tilbud gir mange mennesker med ulike gjøremål i gatene, noe som er et av de viktigste kjennetegnene for en sunn urbanitet. Brekstads innbyggere skal føle seg velkomne i åpne, attraktive og inkluderende byrom, med både ungdom, enslige, barnefamilier og pensjonister. Sentralt plasserte skoler, idretts- og kulturbygg utgjør en viktig sosial infrastruktur som vil forsterke sentrum. Sammen skal de offentlige-, halvoffentlige- og private rommene utgjøre en funksjonell enhet. DEN BLÅGRØNNE BYEN MENNESKER BREKSTAD FJERNVARMENETT NYTT LANDSKAP HAVET Brekstad kan bli den blågrønne byen ved fjorden, med attraktive boliger og turveier langs Brekstadbukta fra Hovdtåa til Bruneset og Austrått. Bedret tilgjengelighet, universell utforming og varierte aktiviteter, inkludert arenaer for kultur og idrett, vil øke attraksjonskraften. Kaia, torget og gatene Yrjars gate, Rådhusgata, Skolegata og Havnegata utgjør kjernen i kystbyen. Tetthet, trygghet, tilgjengelighet og korte avstander reduserer bilavhengigheten og skaper gater og bymiljø dominert av mennesker fremfor biler. Det skal tilrettelegges både for både gående, syklende, privatbiler og varelevering. Bygningenes førsteetasje er spesielt viktig og må være aktiv og utadrettet med et tilstrekkelig antall og riktig plasserte innganger. Det er ikke uvesentlig hva som befinner seg innenfor dørene, den riktige miksen må avstemmes. Vertikal inndeling og bevisst arbeid med overgangssonene mellom ute og inne oppfordrer folk til å stoppe opp og benytte seg av tilbudene. Folk trekker folk. FJERNVARMENETT I DAG Brekstad er inndelt i noen tydelige delområder, med høyest tetthet rundt torget «Fru Ingers plass» og kaia. De sentrale kvartalene danner en tydelig definert bykjerne, inkludert «utstikkeren» i moloen. ET LEVENDE SENTRUM SOLSTUDIE 21. MARS KL. 09 SOLSTUDIE 21. MARS KL. 12 SOLSTUDIE 21. MARS KL. 15 MEIERITOMTA OG BYPARKEN Både banken, som nå reiser sitt nye bygg på Meieritomta, og meieriet er symbolsk sett viktige institusjoner for Ørlandet. Banken ble opprettet i 1849 etter herregården Austråtts første storutsalg av gårder til selveie. Da hadde hele Ørlandet vært eid av herregården i 800 år, og for første gang eide en stor del av bøndene på Ørlandet sin egen jord. Da ingen av forretningsbankene i Trondheim bedrev utlån i småskala til bønder opprettet de sin egen sparebank. Denne har siden slutten av 1800-tallet ligget på Brekstad. Meieriet ble opprettet etter det neste og siste storutsalget fra Austrått som kom i 1870-årene. Da ble det siste leilendingsgodset solgt og nesten alle bøndene på Ørlandet hadde blitt selveiere. Mens bondesamvirket reiste sitt nye meieri på Brekstad i 1878 brøt det ut brann i herregårdsmeieriet på Austrått, og all melkeleveranse ble etter dette flyttet over til Brekstad. Dette var den siste funksjonen som gjorde Austrått til et knutepunkt på Ørlandet, og skiftet markerer flyttingen av sentrum som i 800 år hadde vært Austrått til tettstedet og båtanløpet Brekstad. Meieritomta representerer Ørlandets bevegelse ut av føydalismen og inn i en ny, moderne tid. ENERGISENTERET I MEIERIET Eksisterende Meieritomt har et stort potensiale til å bli Brekstads nye forsknings- og energisenter plassert midt i en sentrumsnær, grønn og lun bypark. Meieriet består i dag av tre strukturer. Den eldste, som trolig er fra 1870-årene, er en lang toetasjes fløy som ligger mot Meierigata med brukket valmtak, en førsteetasje i mur og andreetasje i tre. Dette er trolig en utvidet og ombygget versjon av den samme bygningen som vist på det historiske bildet. Vårt forslag er å rense fram alle bygningene slik de sto etter arkitekt Stabells ombygging etter 1910, transformere og modernisere de innvendig. Vi foreslår et energisenter for forskning og formidling av fornybar energi, forankret i den lokale satsingen på biogass, men også med fokus på alternative byggemetoder, jordbruksavfall, gjenbruk av bygningselementer, samt et innovativt senter for varierte samarbeidsformer. Både forsvarsbygg, SINTEF og NTNU har per i dag spennende forskningsprosjekter som tematisk kunne ha inngått i Energisenteret. SOLSTUDIE 21. JUNI KL. 18

5 TORGET TORGET FRU INGERS PLASS OG FERGELEIET I det kommende tiåret vil Brekstad være en enorm byggeplass. Et gjenbrukssenter for bygningskomponenter, byggematerialer og formidling av materialkunnskap kan ha innpass på Meieritomta. Meieritomta vil således bli et skapende miljø for innovasjon og forskning, samtidig som det kan bli et inkluderende, innovativt og alternativt møtested i en grønn lunge. I Meieriparken bevares alle store trær, og nyplanting av spisslønn, ask, asal samt leplanting kommer i tillegg. Parken henvendes mot fjæra. Parken kan inneha varierte aktiviteter for barn og ungdom, som parkour, pingpong og ballspill. Det er foreslått en paviljong av gjenbrukte plastflasker som et første eksperiment på Meieritomta. Dette kunne ha vært et resultat av en workshop der arkitektstudenter fra NTNU kombinerer alternative bygningsmaterialer for å skape et sted for ungdommen på Brekstad. BYGGERI, ENERGI, MILJØ Regjeringen har et 2030-mål om et CO 2 -nøytralt Norge. På lokalt nivå innebærer dette at byene må bli bærekraftige. De viktigste tiltakene knyttet til CO 2 -målene er energieffektivisering, reisemiddelvalg/ transport og utslippsreduksjon. Eksempler vil være tiltak rettet mot redusert energiforbruk, tilrettelegging for fleksible energibærere, miljøvennlig energibruk, kretsløpstankegang og redusert bilbruk. Virkemidler kan være fortetting, attraktive byrom og tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Miljømessig bærekraft omfatter også andre aspekter, som for eksempel tilpasning til fremtidige klimaendringer (tiltak rettet mot mer ekstremt vær, vind, nedbør og avrenning osv.). Overvannshåndtering, landskapsforming og vegetasjonsbruk kan være en viktig tilpasning til klimaforandringer. Biologisk mangfold skal spesielt vektlegges, også som en sosial kvalitet. FJERNVARMEANLEGGET PÅ BREKSTAD Det er miljøvennlig å bo i by, og miljøvennlige byer er gode å bo i. Siden 80% av Norges befolkning bor i byer og tettsteder vil det gjøre en stor forskjell hvis byene kan redusere sine utslipp. Når vi bygger byene våre tett og samlet er det lettere å knytte flere til fjernvarmeanlegg. Og fjernvarmeanlegg er som skapt for fornybare energikilder. Fjernvarmeanlegget på Brekstad med varmepumpe for sjøvarme har stor ekstra kapasitet. Anlegget ser for tiden ut til å kunne tåle en økning i bygningsmassen på m 2 BRA. Deretter vil det være behov for en økt kapasitet. Vi foreslår en utvidet trasé for fjernvarme utformet som en sentrumssløyfe med en ekstra arm mot nord (kjøpesenteret og industriområdet). En sløyfe er en gunstig struktur, for da kan varmen ledes i begge retninger. Traseen kan opparbeides samtidig med bygging av den nye Havnegata, slik reduseres kapitalbehovet tilknyttet utbyggingen. En utbygging av varmepumpe vil av enkelte karakteriseres som «gårsdagens løsning», siden vi ser for oss redusert energibruk i fremtiden (passivhus m.m.). En utbygging kan allikevel anbefales på Brekstad, i og med at det allerede er et system på plass. I forbindelse med fjernvarmesystemet kan det settes av areal til en fremtidig energisentral basert på fornybar energiproduksjon, som kan bygges når det blir behov for ekstra kapasitet. Slik sikrer vi at fjernvarmeverket er relevant fremover og har nok kapasitet samt fleksibilitet til å møte fremtiden. Hvis vi bruker solceller til strømproduksjon, så bør det være kombinerte solceller og solfangere, da det gir høyere effektivitet. De kan også plasseres på tak av nybygg og bør være orientert mot syd og ha en helning på ca. 45. Det kunne for eksempel vært på den nye ungdomsskolen, også for å benytte tappevann i skolen og varme det tilliggende sjøbadet. Skyggevirkning fra andre solfangere og hindringer må reduseres. Halm og biogass kan også være energikilder som kan passe for Brekstad, enten i form av direkte fyring i fjernvarmeanlegget eller som drivstoff til biogassbusser. Dette anser vi som et fremtidsrettet og miljøriktig mål for området, da det foreligger mye ubrukt halm hvert år. Halm kan i tillegg benyttes som byggemateriale. TRØNDERLÅN, FIRKANTTUN OG KYSTFORT Vi vil vektlegge energi- og kostnadsbevisst formgivning basert på en nordisk tradisjon for ressursbevissthet og materialitet. Kvalitet gir lang levetid i arkitekturen. Passive tiltak som kompakte volumer og riktig henvendelse bør vektlegges. Høy tetthet krever spesiell omtanke for byens mellomrom og lokalklima. Attraktive gater, plasser og gårdsrom med vegetasjon og gode lysforhold skal innby til aktiviteter og opphold. Bebyggelsesstruktur og høyder må ses i forhold til byrommets bredde for å sikre sol. På Brekstad må det tas spesielt hensyn til vind fra sydøst (og vest) og støyen fra kampflybasen. Finnes det en egen arkitektur for Ørlandet? Et eksempel kan være trønderlåna, det lange, trønderske våningshuset som er et karakteristisk trekk i kulturlandskapet. Et særtrekk ved trønderlåna er at den har vokst frem i møtet mellom lokal byggeskikk i lafteteknikk og impulser fra kontinentet. Trønderlåna har ulik regional utforming alt etter værforhold, byggeteknikk og tuntyper, men grunntrekkene i hustypen ligger fast. Det er tradisjon for å gruppere gårdsbygningene i firkanttun. Spesielt er det tette, nesten lukkede firkanttunet typisk for Trøndelag. Gårdsplassen er omgitt av relativt lange og smale toetasjes hus som danner en tett firkant, ofte i vinkel. Austråttborgen danner også et lukket firkanttun, om enn med en annerledes utforming og historie. Firkanttunet hentet opprinnelig inspirasjon fra byens kvartalsstruktur (Trondheim). En tett kvartalsstruktur har mange fordeler, ved at den danner tydelig offentlige-, halvprivate og private soner. På Brekstad gir kvartalsstrukturen god beskyttelse mot de dominerende vindene fra sydøst og vest. Det indre gårdsrommet får lune soner. Tette hjørner gir ekstra ly i krokene på innsiden. Det kan etableres overdekkede arkader eller pergolaløsninger for vern mot regn. Et annet trekk ved Ørlandet er den sterke militærhistorien og militærarkitekturen, med robust og knapp utforming i solide materialer. Bygningene er ofte plassert på toppen av høyder eller ytterst på odder, for maksimal oversikt over sjø- og landeveien. Militærarkitekturen kan være et spennende forbilde for utforming av ny arkitektur på kunstmoloen og i boligbydelen på øya, som står værutsatt til. BOKVALITET - MED PLASS FOR PUS Brekstads trygge og naturskjønne omgivelser gjør området spesielt egnet for barnefamilier. Planen legger opp til boliger med forhager, terrasse- og balkongsoner og lune kvartalsparker med overdekkede områder. Overgangssonen mellom ute og inne er spesielt viktig, det er som regel der katten sitter og naboer prater sammen. Boligenes nærhet til naturen, sjøen og gode byrom er grunnleggende kvaliteter som kan bli en forlengelse av boligen. Alle leiligheter får egen uteplass og «grønn» og/eller «blå» utsikt. Beboere og medarbeidere i bygninger med utsikt til grønne omgivelser og landskap trives bedre, blir raskere friske, er sunnere og mer effektive enn i omgivelser uten naturkontakt. Brekstad har direkte tilknytning til ramsarområdene i fjæra, og det er kort vei fra byliv til naturopplevelser. Vi vil vektlegge livsløpsstandard og universell utforming. Ulike boligstørrelser og -typer gir mulighet for ulike familiestrukturer og sosiale konstellasjoner. Det skal fortrinnsvis være gjennomgående leiligheter. Brukbarhet over tid og gjennom ulike livsfaser vil bidra til sosial stabilitet. Etasjetall, tilgjengelighet og differensierte private/ halvprivate/ offentlige soner vil være avgjørende for hvor trygt miljøet oppleves. Sentralt plasserte eldreboliger og skoler gir kontakt mellom generasjonene. De eldre vil ikke lenger stues bort i byenes utkanter. De vil bo der det skjer, få impulser, være aktive, mestre dagliglivet og bo lengst mulig i egen bolig. Eldrekollektiv vil bli en mer aktuell boform i fremtiden. Forskere ser for seg eldrekollektiv som en av løsningene på den store gruppen av eldre som om kort tid vil sette et kraftig press på eldreomsorgen. Det kan også legges opp til andre boformer som generasjonsboliger, «forsøksboliger» innen energibruk eller «prøveboliger», hvor potensielle nye innbyggere eller folk i nye livsfaser kan prøvebo en periode. Det kreves mer enn bare boliger, forretnings- og kontorbygninger for at Brekstad skal bli en levende kystby hvor folk vil bo og oppholde seg. En velfungerende sosial infrastruktur (skoler og barnehager osv.), trafikksikkerhet, universell utforming og gode idretts- og rekreasjonsmuligheter er avgjørende. Kultur- og idrettsaktiviteter forener folk på tvers av alder og sosiale grupper, og tilrettelegging for bevegelse og et aktivt liv må tas inn allerede i planleggingsfasen. Det bør utvikles steder for både organiserte og uorganiserte aktiviteter, sommer som vinter. BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) På oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner har Dronninga landskap og C.F. Møller Norge tilpasset modellene fra Sverige og Berlin til norske forhold. «Grönytefaktor» brukes blant annet i Västra Hamnen i Malmø (Bo01). BGF er et fleksibelt planleggingsverktøy som skal gi en blåere og grønnere by, med mer vegetasjon og biologisk mangfold, bedre jordsmonn og forsvarlig overvannshåndtering med åpen fordrøyning og regnbed. Vi foreslår at Ørland kommune gjør Brekstad til den første norske byen som konsekvent innfører blågrønn faktor i nye sentrumsprosjekter. Verktøyet er spesielt tilpasset ny bebyggelse, men kan også vurderes brukt for gater og plasser. TABELLER MED AREALER / UTNYTTELSESGRAD OG PARKERING OMRÅDE / BYGGETRINN AREAL NYTT BYA ETASJETALL NYTT BRA BEVART BRA SUM BRA U-GRAD BRA BOLIG BRA ANNET ANTALL BOL.* BOL./DAA SANERT BRA 1_SENTRUM , _SENTUM VEST , _SENTRUM NORD , _BREKSTAD NORD , BYPARKEN (MEIERITOMTEN) , SUM / SNITT , * Gjennomsnittlig leilighetsstørrelse BTA 100 m2 PARKERING BREKSTAD AREAL P-PLASSER * P-KJELLER BOLIGKVARTALER P-KJELLER NÆRINGSKVARTALER P-KJELLER NY SKOLE GATEPARKERING 400 SUM * Beregnet med 25 m2 per P-plass KART OVER NATURVERNOMRÅDER TURKART MED SYKKELVEINETT FJÆREPROMENADEN FRA BRUHOLMEN TIL HOVDTÅA

6 DET BLÅ KVARTALET BOLIGER I DET BLÅ KVARTALET PÅ ØYA VED HAVNEN NÆRINGSUTVIKLING OG NYSKAPING For fremtidige prosjekter på Brekstad er det av avgjørende betydning at de er økonomisk attraktive og kommersielt interessante for investorer. Det må opparbeides en forståelse og tillit mellom Ørland kommune og grunneiere. Planleggingen må være forutsigbar. Utvikling av tilbud innen varer og tjenester er relevant. Tilbudet bør konsentreres, med næring, service og offentlige tilbud i et helhetlig, godt plangrep, der gode synergier oppnås mellom det offentlige og private rom. En kritisk faktor i en småby som Brekstad vil være hverdagsbruk og hverdagstilbud. Folk skal få tak i det de trenger på en enkel måte. Skaper vi puls i sentrum, så vil folk trekke folk. For å oppnå dette må man ha folk i sirkulasjon, folk som hygger seg og folk som oppholder seg. Det må være kompakte strukturer. Det må defineres en tydelig, kompakt sentrumsstruktur (sentrumskvartalene). Her må det utvikles gode gaterom, gateparkering, fortetting, belysning og kvalitet. Ved fremtidig byutvikling kan sentrum trinnvis utvides mot nord. Per i dag må kaia og kulturhuset være «hjertet». Ørland kommune ønsker å tilrettelegge for næringsutvikling i tilknytning til kampflybasen. Det vil være en utfordring å få den ønskede synergieffekten ut av kampflybasen. Trondheim er regionens storby og ligger kun en times tid unna med Kystekspressen. Fra et næringsståsted har det vist seg at kombinert formål næring/bolig ikke fungerer godt nok for å få opp et pulserende næringsmiljø. Folk vil ha trøkk når er på jobb, og de vil ha flest mulig på jobb i nærmiljøet når de er i jobbmodus. Det har vist seg at det beste ikke er å blande men å differensiere: skole og utdannelse i ett kvartal, kontor og næring i et annet, og turisme, opplevelse og fritid i et tredje. Kontorarbeidsplasser er betydelig mer arealeffektive enn boliger og egner seg derfor der det skal være trangest. Vi er veldig skeptiske til å trekke for mange funksjoner ut av sentrum. Midt i sentrum er det bedre med mer kultur og næring enn boliger, og arbeidsplasser gir større økonomisk trøkk enn boliger. UTNYTTELSE I beregningene av utnyttelse har vi delt Brekstad inn i fire delområder. I tillegg kommer Byparken (Meieritomten). 1. Sentrum 2. Sentrum vest 3. Sentrum nord 4. Brekstad nord Totalt nytt bruksareal (BRA) for de fire delområdene er ca m 2. Nytt bruksareal er beregnet med gjennomsnittlig etasjetall i overkant av 4 etasjer. Totalt sanert BRA blir ca m2. Evt. BRA under terreng er ikke medtatt. Totalt BRA (nytt + bevart) fordeles på ca m 2 bolig og m 2 andre funksjoner. Det tilsvarer ca. 55 % bolig og 45 % andre funksjoner. Fordelingen kan tilpasses fremtidig behov. Totalt blir det ca. 5 boliger per dekar (medregnet Byparken), alt. 6 boliger per dekar (ikke medregnet Byparken). Det tilsvarer innbyggere per dekar, en tetthet midt mellom sentrumsbydelen Eiganes i Stavanger (ca. 8 per dekar) og Torshov i Oslo (ca. 20 per dekar). Vi har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig bruttoareal på ca. 100 m 2 per boenhet. En fornuftig fordelingsnøkkel kan være leilighetstyper med BRA på 60 m 2, 90 m 2 og 120 m 2. Det foreslås en fordeling med 1/3 på hver av størrelsene. Totalt vil dette gi ca nye boliger og ca nye innbyggere. Leilighetene på 60 m 2 vil være tilpasset gruppene ung, singel og senior. Leilighetene på 90 m 2 kan passe for single, seniorer, små familier eller aleneforeldre. Leilighetene på 120 m 2 er attraktive familieleiligheter. Tabellen viser beregning av utnyttelse. Utnyttelse for de fire delområdene blir som følger: Sentrum har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 60 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 1,5. Det er foreslått ca m 2 bolig (40 %) og m 2 andre funksjoner (60 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 5 etasjer. I sentrum blir det 360 boliger og 6 boliger per dekar. Sentrum vest har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 37 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 1,4. Det er foreslått ca m 2 bolig (50 %) og m 2 andre funksjoner (50 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum vest blir det 260 boliger og 7 boliger per dekar. Sentrum nord har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 60 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 0,8. Det er foreslått ca m 2 bolig (90%) og m 2 andre funksjoner (10%). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum nord blir det 440 boliger og 7 boliger per dekar. Brekstad nord har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 75 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 0,6. Det er foreslått ca m 2 bolig (50 %) og m 2 andre funksjoner (50 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum nord blir det 240 boliger og 3 boliger per dekar. FORMFAKTOR Total overflate ny bebyggelse (yttervegger og tak): m 2 Totalt volum ny bebyggelse: m 2 Formfaktor: 0,26 PROSESS FOR Å UTVIKLE KYSTBYEN BREKSTAD Utbyggingen bør skje i etapper som ivaretar stedets kvaliteter også underveis, slik at det fremstår som et attraktivt område selv om det ikke er ferdig utbygget. En byplan med stor tetthet tar også hensyn til fremtidige generasjoners utbyggingsbehov. Utviklingen av Brekstad må skje trinnvis. Det blir viktig å starte på ett sted og etablere forutsigbare planer, slik at private aktører kan følge opp. Videre planlegging må trekke lokalbefolkningen med for å sikre en god plan med høy grad av legitimitet. START MED SENTRUMSKVARTALENE OG TORGET Sentrumskvartalene med «Fru Ingers plass» blir første utviklingstrinn. Her må det legges til rette for nyetableringer. Vi ser for oss en trinnvis utvikling der konsentrasjon av tilbud på ett sted gir flere mennesker. Når vi begynner ett sted og får det til å fungere vil nye tilbud etter hvert oppstå ved synergieffekt. START MED INFRASTRUKTUREN OG MØTEPLASSENE Det skal bygges mange nye boliger og arbeidsplasser i sentrum. For at sentrum skal bli attraktivt må infrastrukturen og møteplassene være på plass. Folk skal komme lett til og fra sentrum til fots, på sykkel, og med buss, ferge og bil. Det skal være meningsfullt å oppholde seg og «henge» i sentrum, både for barn, ungdom, voksne og eldre. Ørland kommune og Ørlands politikere må bevisst plassere nye kultur-, idretts- og fritidstilbud og offentlige tilbud midt i sentrum, og ikke til utkantene. Sentrum må prioriteres, det vil på sikt komme hele kommunen til gode. Etter sentrumskjernen rundt torget vil neste trinn være fortetting og boligutvikling i områdene innenfor radiusen 500 meter, til og med Meieriet og Byparken. Brekstad nord for Byparken bør være siste byggetrinn. Et aktuelt tiltak som ganske raskt kan skape økt liv er etablering av Forsvarets nye hybler og leiligheter, med til sammen over 300 boenheter. Flest mulig av disse plasseres i Brekstad og ikke på flystasjonen. Forsvaret kan også bidra økonomisk til etablering av lysløyper, idrettsbaner og turveier. Det kan for eksempel være flerbrukshallen, fjærepromenaden fra Bruholmen til Hovdtåa eller ny gang- og sykkelvei fra fergen til flystasjonen. PLAN AV TORGET FRU INGERS PLASS

7 DET GRØNNE KVARTALET FRODIG BOLIGKVARTAL PÅ ØYA VED HAVNEN Eksisterende Meieritomt har et stort potensial til å bli Brekstads nye energisenter plassert midt i en sentrumsnær, grønn og lun bypark. Byparken og Meieritomta gjøres tilgjengelig i øst-vest-retning med gå- og sykkeltraseer mellom Yrjars gate, Havnegata og nordre molo, samtidig som tomten åpnes i nord-syd-retning mot tilliggende boligområder. Sydgavlen på meieribygget åpner seg mot Byparken i form av offentlige funksjoner. En paviljong for ungdom plasseres som avgrensning mot syd. Byparken åpner seg mot Brekstadfjæra. Det etableres en trasé gjennom paviljongen. Beplantning skaper le mot fremherskende vinder. MEIERITOMTA HAVNEGATA Meieribygget strippes ned til opprinnelige bygningsvolumer. Førsteetasje i alle volumene tillegges offentlige funksjoner som formidlingssenter for produksjon og distribusjon av fornybar energi, senter for biogass og allrom m.m. I nordre volum legges et gjenbrukssenter for bygningskomponenter og byggematerialer. I andre etasje legges kontorer tilknyttet fagmiljø, forskning og laboratorier. flatstål profiler Flat steel profiles Water bottle med vann plastflasker filled on site armeringsstål Reinforcment steel rack 100 thrust distributer 300 PAVILJONG BYGGET AV GJENBRUKTE PLASTFLASKER PÅ MEIERITOMTA / BYPARKEN PAVILJONG AV PLASTFLASKER I BYPARKEN

8 SJØBADET BREKSTAD SJØBAD VED KUNSTMOLOEN OG KULTURHUSET KONSEPTSNITT KUNSTMOLO Kunstmoloen KONSEPTSNITT består FOR av flere KUNSTMOLO mindre bygningsvolumer som sammen danner en serie av ulike rom. Disse rommene gir varierte opplevelser som skifter med Kunstmoloen været, skydekket, består av havet flere og mindre flo og bygningsvolumer fjære. som sammen danner en serie av varierte rom. Disse rommene gir variasjon av unike opplevelser som skifter med været, havet, høy- lavvann og skydekke. Oppvarming av sjøbadet. Møtesteder og flerbruk mellom skolen, kulturhuset, torget og sjøbadet. PAVILJONGEN I BYPARKEN YRJARS GATE Høyvann Lavvann KUNSTMOLOEN

9 PARALLELLOPPDRAG KYSTBYEN BREKSTAD «NYE HORISONTER» Alle tiltak frem mot 2026 skal ta vare på og forsterke Brekstads identitet og tilknytning til sjøen. Dagens utflytende tettsted skal forvandles til en ordentlig kystby med mangfoldig byliv konsentrert rundt torget og fergeleiet. Byen utvikles i gangavstand til torget. Brekstadfjæra og kulturlandskapet bevares helt inn til bykjernen. Brekstads frodighet videreutvikles i blå, grønne og lune byrom. Brekstad skal bli en attraktiv kystby med boliger, næring, kultur og opplevelser. Sjøen er Brekstads største aktivum. Byen har en strategisk beliggenhet ytterst i Trondheimsfjorden og et karakteristisk kystlandskap med verdifulle jordbruks- og våtmarksområder. Gjennom flere tusen år har det vært ferdsel langs Trøndelagskysten og inn Trondheimsfjorden, og Ørlandet har tradisjon for å ta godt i mot fremmede. Ørland har siden 1990-tallet arbeidet etter en visjon om å flytte viktige funksjoner som rådhus og kulturhus til havnen, vedtatt etter kamp og med knapt flertall. Vi ønsker å bygge videre på denne visjonen. VANN, LUFT, JORD OG ILD På Brekstad er de tre elementene vann, luft og jord ekstra tydelige. Ørlandet er som en stor åker omkranset av vann. Mesteparten av arealet er lavere enn 20 moh., og sjøen omkranser kommunen på tre sider. Det flate landskapet gjør himmelen mektig, med mye luft, vind og utsyn. Landskapet gir gode betingelser for både folk, fisk, fugler og flybaser, og Forsvaret, havbruksnæringen og jordbruket er viktige arbeidsplasser. Brekstad mangler imidlertid den ekstra energien eller «ilden» som kan trekke nye innbyggere til kystbyen. Identitet og bærekraft handler om det spesielle, og det må satses på de lokale kvalitetene. Tilstrekkelig tetthet og sterk funksjonsblanding er en forutsetning for et levende sentrum. Tett kontakt mellom det urbane og det rurale, og mellom land og sjø, er utgangspunktet for planforslaget. Brekstad skal oppgraderes til å bli best mulig for beboerne og de som bruker byen til daglig. Det må legges til rette for møteplasser og fritids- og rekreasjonsmuligheter i sentrum. Bystrukturen fanger solen og gir beskyttelse mot kalde vinder sommer som vinter. DET GODE LIVET I BREKSTAD Brekstad betyr «bakkebyen» på grunn av plasseringen nedenfor Brekstad gård. Her skal byen ligge og sentrum bygges opp rundt fergeleiet. I dag legger folk vekt på andre ting enn bare arbeid når de skal finne bolig, og byens kvaliteter får økt betydning. På Brekstad kan man spasere og sykle til skolen, jobben og flystasjonen, ta bussen til Botngård eller fergen til Trondheim, Agdenes og Kristiansund. Målet er at alle skal ha en enkel hverdag, kunne gå og sykle til så mye som mulig og være minst mulig avhengige av bilen. Færre biler gir plass til fortau, sykkelstier, vegetasjon og parker. Byen blir vakrere og vi blir sunnere. God byplanlegging er også jordvern. Vi bygger urbant, smart og grønt for det 21. århundre for å hindre at det tusenårige kulturlandskapet erstattes av bilavhengige og arealkrevende byggefelt. Byen utvikles med utgangspunkt i en radius på ca. 500 meter fra fergeleiet, det er en akseptabel gangavstand. Tydelige retningslinjer for planleggingen vil forsterke tilknytningen til kysten og sikre korte avstander til omkringliggende jordbruks- og naturområder. TA HAVNEN TILBAKE - SENTRUM, IKKE SENTER Brekstad har samme utfordring som mange andre steder i Norge: En oppsplitting av funksjoner over store arealer uten nevneverdig sammenbinding av disse. På grunn av avstanden er en såkalt «kjøttbeinstruktur» (en streng mellom to tyngdepunkter) ikke modellen på Brekstad. Ikke putt inn for mange funksjoner for spredt. I stedet bør man gå for en differensiert planstruktur. Det handler ikke om å utvikle samme innhold på flere steder, men om å utvikle ulike funksjoner (funksjonsdeling) på ulike steder. Alle nye tilbud bør knyttes opp mot kulturhuset og kaia der folk kommer og går. Brekstad skal ta havnen tilbake, vi er livredde for å trekke for mange funksjoner vekk fra havneområdet. Planforslaget innebærer at man ved kaia styrker kultur, opplevelser, opphold, transport, kontor, service, skole og flerbrukshall. Konsentrasjonen legger til rette for synergieffekt mellom de ulike funksjonene. I veikrysset utenfor sentrum blir det et avlastningssenter for handel. Det bør ikke bygges opp flere aktiviteter og opplevelser ved kjøpesenteret i utkanten av sentrum. LANDSKAPSFORSTÅELSE Ørlandet utgjør Fosenhalvøyas sørvestre hjørne, med Frohavet i vest og Trondheimsleia/ Trondheimsfjorden i øst. Det ørlandske landskapet kan karakteriseres som et åpent, flatt og vindpreget, sjønært kulturlandskap med høy himmel. Åsene i det kuperte Fosenlandskapet reiser seg som en rygg mot nord. De fruktbare og lettdyrkede sandslettene på Ørlandet har skapt grunnlag for bosetting og kultivering i uminnelige tider, og viktige hendelser i Norgeshistorien har hatt utspring her. Småbyen Brekstad skiller seg ut fra det åpne ørlandske landskapet, ved dens relativt kompakte småbydannelse og frodige grønnstruktur. MILDT KLIMA MED LÉ MOT VINDEN Ørland har et oseanisk klima, det vil si mildt, fuktig og vindfullt. Den dominerende vindretningen er fra sydøst, og drar ofte med seg nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm. (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). På Brekstad blir snø sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen, før den forsvinner i mildvær. Normaltemperaturen vinterstid er rundt 0 grader (des-feb) og på sommertid 12 grader (juni-august). Stedets byggeskikk, det å bygge tett når man først bygger, viser at det relativt enkelt kan skape områder med gunstig mikroklima. Ørlandet har tradisjon for leplanting. Ved en fortsatt gjennomtenkt leplanting, kan man skape lesoner ute, slik at det blir mer attraktivt å oppholde seg utendørs gjennom store deler av året. BYSTRUKTUR OG GATESTRUKTUR TETTERE = BRA Brekstad har en relativt kompakt bystruktur, preget av småhusbebyggelse med frodige hager. De lineære veiene og gatene danner en åpen kvartalsstruktur, som bindes sammen med det grønne. De langsgående gatene følger parallelt med sjøkanten og de tverrgående gatene ender ved sjøen, og gir orientering og logikk til stedet. Ørlandets milde klima kommer til sin rett i Brekstad: den tette bebyggelsen kombinert med den frodige vegetasjonen gir etterlengtet le for både planter, dyr og mennesker. Vi foreslår å bygge videre på de landskapsmessige kvalitetene som særpreger Brekstad; det bymessige, frodige og lune preget i sentrum forsterkes i kontrast til det åpne kulturlandskapet og store sjølandskapet rundt. Kvadraturen bør fortettes med nybygg på ledige tomter, og sentrum bør forlenges ned til sjøen. Den verdifulle Brekstadfjæra og det karakteristiske kulturlandskapet bør bli liggende som grønne belter rundt småbyen. Brekstadfjæra bevares helt inn til bykjernen.

10 START MED BYENS HJERTE Vi tar utgangspunkt i ett punkt (havna og fergeleiet) som allerede fungerer som et trafikkmessig møtepunkt, og fortetter ved sjøen der det allerede er viktige funksjoner. Torgfunksjoner og andre sentrumsrelaterte aktiviteter plasseres her. Utbygging i - og styrking av - dette knutepunktet vil etterhvert gi positive ringvirkninger for hele Brekstad. BLÅGRØNN STRUKTUR Brekstad preges av landskapssituasjonen rundt, og kontrasten mellom det storslagne og åpne ørlandske jordbrukslandskapet og den intime frodigheten i Brekstad er sterk. Vegetasjonen har en viktig vindskjermende effekt, i tillegg til at det gjør Brekstad til en grønn og frodig småby. Nærheten til sjøen er grunnlaget for Brekstads eksistens. Det er derfor viktig at kontakten med sjøen gjenopprettes. I tillegg har Brekstad fjæresoner av internasjonal verdi. All utfylling i sjøen bør derfor opphøre. EN SAMMENHENGENDE SJØPROMENADE Vi forslår å forlenge dagens turområde ved Bruholmen i nord til en ny, sammenhengende sjøpromenade via sentrum til Hovdtåa i syd. Fjordpromenaden knytter seg til videre gang- og sykkelveier til Austrått, og gir tilgang til sjøkanten og det storslagne sjørommet. Videre vil sjøpromenaden koble seg på det overordna sykkelveinettet for Ørland og omegn, der man blant annet kan foreta øyhopping til Stor- Fosna, Kråkvåg, Leksa og videre til fastlandet via Vernes- Valset. Sjøpromenaden kan dermed knyttes sammen med andre promenader, slik at man får en rekke med turvalg, som kan friste til korte og lengre turer. FJÆRA EN VERDIFULL NATURRESSURS Ramsar-konvensjonen er en internasjonal miljøvernavtale for bevaring av våtmarksområder. Disse områdene har stor internasjonal verdi og er underlagt et spesielt vern. Våtmarksområder har særlig betydning som habitat for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler gjennom hele året: som rasteplass, hekkeområde eller overvintringsområde. For øvrig har disse områdene et svært rikt biologisk mangfold. Ørland våtmarksystem har fire verneområder på Ramsarlista. BREKSTADFJÆRA INNGÅR I BYEN Brekstadfjæra, som går inn til Brekstad sentrum, grenser til Hovsfjæra dyrefredningsområde, et av de største ramsarlistede verneområdene på Ørlandet. Dette området kan gi store opplevelses- og naturverdier for sentrum, og kan utvikles i takt med øvrig utvikling av Brekstad. For å ivareta denne kvaliteten er det viktig at all utfylling i fjæra stoppes. Fjærene kan utvikles i takt med øvrig utvikling av Brekstad. Det bør legges til rette for adkomst med stier, bordganger og promenader til deler av områdene. Det kan settes opp fuglekikketårn og utsiktspunkt slik at kontakten med det rike fuglelivet forsterkes BLOMSTRENDE PLASSER OG BYROM Skjermede plasser og innelukkede gårdsrom får gunstig mikroklima som kan utnyttes til å plante eksotiske og oppsiktsvekkende planter. Blomstrende trær kan gi farge og frukt til plassene og på den måten gi identitet til byen, som for eksempel med kirsebær eller magnolia. Frodige gårdsrom med rododendron, korstorn og kristtorn er bare noen eksempler på eksotiske planter som kan bli vakre og uventa innslag på Brekstad. TRANSPORT OG MOBILITET Brekstads kompakte bystruktur ivaretas slik at det verdifulle kulturlandskapet rundt skånes for utbygging samtidig som man får en tett by med nærhet til «alt» innenfor en radius på 500 m. Det skal være enkelt og rasjonelt å gå og sykle, slik at man velger bort bilen når man skal rundt i byen over korte avstander. Dette er helsfremmende, trafikkreduserende og bidrar til mer byliv. GRØNNE GATER Det skal bygges gater og ikke veier. Bygater utformes på stedets og de myke trafikantenes premisser. Et sammenhengende gate- og fortausnett er ett av de virkemidlene vi kan bruke for å få liv inn i byen. Levende gater er en forutsetning for levende byer, og fortauene danner basis og scene for bykulturen. Brede fortau med universell utforming vil øke trafikksikkerheten og gi plass til beplantning og fleksibel bruk. Brede fortau inviterer oss til å spasere, og gode oppholdsmuligheter sikres ved komfortable benker på solrike og lune steder. Alle gatene på Brekstad skal beplantes med foredlet, kortreist vegetasjon og innslag av eksotiske treslag, som også hører hjemme i en kystby. FERGEOPPSTILLINGEN I GATESTRUKTUREN Dagens fergeleie er plassert inntil et stort og utflytende byrom, som er ensidig tilrettelagt for biloppstillingsplasser til fergen. Fergeleiet er ikke utformet på byens premisser, og området for øvrig inviterer ikke til opphold for annet enn biler. Samtidig er dette byrommet viktig i byen, fordi det er nær tilknyttet viktige funksjoner som rådhus, tinghus, kulturhus, hotell og fergeleie. Vi foreslår at byrommet utvikles til hjertet i Brekstad, et kollektivknutepunkt tilrettelagt med nye aktiviteter og funksjoner som fremmer handel og sosiale møter. Med de gitte krav til biloppstilling som er gitt, er dette vanskelig å forene innenfor dette byrommet. I vårt forslag har vi derfor flyttet oppstillingsplassene til Havnegata, slik at de inngår i gatestrukturen. FV 710: FRA BARRIÈRE TIL MILJØGATE OG AVENY FV 710 Havnegata er avenyen til Brekstad, siden ordet «aveny» betyr «å komme til». Den ble opprinnelig bygget for å avlaste Yrjars gate, som tidligere var en livlig handlegate. Havnegata er imidlertid utformet som en samferdselsåre og fungerer som en barriere mellom byen og sjøen. For å nå målet om å binde sentrum til sjøen, må Havnegata omformes til en beplantet aveny, med god plass for at også mennesker kan ferdes og møtes. Herfra skal man ha god kontakt med sjøen, fjæra og havnen, slik navnet tilsier. NY FERGEOPPSTILLINGSPLASS Vi foreslår at oppstillingsplassene til fergen inngår som en del av Havnegata, like nord for fergeleiet. Herfra vil de som venter på ferja ha god tilgang til sentrum og funksjonene der. Oppstillingsplassene følger gatestrukturen og er svært rasjonelle. Stramme linjer med gatetrær rammer området inn og gir frodighet til gaterommet. Det er lagt opp til 55 plasser, dvs. tilpasset fergekapasiteten. Omfanget kan enkelt økes ved å utvide oppstillingsfeltet nordover, eller ved å øremerke kantparkeringen til fergeoppstilling. PARKERING Vi tar fra bilistene eneretten og gir rom for gående og syklende i gatene. Arealkrevende p-plasser hemmer det gode bylivet og bør derfor unngås. De fleste er likevel avhengig av bil som framkomstmiddel, så det er viktig å opprettholde parkeringsplasser i sentrum: Det gis plass til arealeffektiv kantparkering i gatene. Der legges opp til parkering under de nye sentrumskvartalene og øvrig ny bebyggelse.

11 AREALBRUK OG DELOMRÅDER En god bydel er en blandet bydel! Brekstad får en blandet regulering med bolig, kultur, service, kontor og offentlige funksjoner. Funksjonsblanding og nærhet til et variert tilbud gir mange mennesker med ulike gjøremål i gatene, noe som er et av de viktigste kjennetegnene for en sunn urbanitet. Brekstads innbyggere skal føle seg velkomne i åpne, attraktive og inkluderende byrom, med både ungdom, enslige, barnefamilier og pensjonister. Sentralt plasserte skoler, idretts- og kulturbygg utgjør en viktig sosial infrastruktur som vil forsterke sentrum. Sammen skal de offentlige-, halvoffentlige- og private rommene utgjøre en funksjonell enhet. Brekstad kan bli den blågrønne byen ved fjorden, med attraktive boliger og turveier langs Brekstadbukta fra Hovdtåa til Bruneset og Austrått. Bedret tilgjengelighet, universell utforming og varierte aktiviteter, inkludert arenaer for kultur og idrett, vil øke attraksjonskraften. Kaia, torget og gatene Yrjars gate, Rådhusgata, Skolegata og Havnegata utgjør kjernen i kystbyen. Tetthet, trygghet, tilgjengelighet og korte avstander reduserer bilavhengigheten og skaper gater og bymiljø dominert av mennesker fremfor biler. Det skal tilrettelegges både for både gående, syklende, privatbiler og varelevering. Bygningenes førsteetasje er spesielt viktig og må være aktiv og utadrettet med et tilstrekkelig antall og riktig plasserte innganger. Det er ikke uvesentlig hva som befinner seg innenfor dørene, den riktige miksen må avstemmes. Vertikal inndeling og bevisst arbeid med overgangssonene mellom ute og inne oppfordrer folk til å stoppe opp og benytte seg av tilbudene. Folk trekker folk. Brekstad er inndelt i noen tydelige delområder, med høyest tetthet rundt torget «Fru Ingers plass» og kaia. De sentrale kvartalene danner en tydelig definert bykjerne, inkludert «utstikkeren» i moloen. TORGET «FRU INGERS PLASS» OG FERGELEIET «Fru Ingers plass» utvikles til et attraktivt knutepunkt og origo i kystbyen Brekstad, med Kystekspressen til Trondheim, Hitra og Kristiansund, ferge til Agdenes, sykkelog bilparkering og gode bussforbindelser til Botngård og flystasjonen. Et effektivt kollektivsystem, korte avstander og en gang- og sykkelbasert infrastruktur reduserer bilismen. Store parkeringsflater mellom kaia og sentrum må unngås. I dag går Kystekspressen til Trondheim seks ganger om dagen, med tre avganger på morgenen/ formiddagen og tre på ettermiddagen. Flere avganger om morgenen og ettermiddag/kveld vil gjøre det mer attraktivt å bo på Brekstad. Fergeleiet er Brekstads «raison d être» og skal ligge midt i byen. Fergekøen løses ved et beplantet esplanade-snitt i Havnegata rett nord for torget, parallelt med den nye kanalen. På den måten flyttes biloppstillingsplassene vekk fra torget. Buss- og taxiholdeplass etableres rett ved fergeleiet. Skolegatas trasé justeres mot syd. På den måten kan torgets størrelse reduseres i forhold til dagens situasjon, samtidig som krysset Skolegata/Yrjars gate fremdeles ligger på torget. Torget har en størrelse på ca. 90x50m (til kaikanten), en tilsvarende torgstørrelse som mange andre norske småbyer. Det er delt opp i mindre soner ved belegning og vegetasjon, som også fungerer som leplanting. I tillegg kommer den fargerike blomsterparken foran kulturhuset, rådhuset og hotellet. Flest mulig funksjoner konsentreres rundt torget. De to sentrale kvartalene nord for torget blir Brekstads næringsog innovasjonskvartaler, med høyteknologiske bedrifter, forsvarsrelatert virksomhet, inkubatorsenter m.m. Førsteetasje mot syd har en småskalastruktur med butikker og servering, det kan være fisker, blomsterbutikk, baker og lignende. Det skal være enkelt å stikke innom på vei fra fergen. Enhetene bør ikke være større enn 200 m 2 ved torget, for øvrig maksimalt m 2 i sentrum. En gjennomgående glasspassasje eller et indre glasstak sørger for et overdekket byrom på våte dager. En lett takkonstruksjon på torgflaten legger til rette for torghandel, for eksempel med lokale spesialiteter. KAIA OG UTSTIKKEREN «BREKSTAD BRYGGE» OG BILFRI BOLIGBYDEL Dagens utstikker i moloen strammes opp og inkluderes i sentrumskjernen som en ny øy, skilt fra land med en gjennomgående kanal parallelt med Havnegata. Den sydvendte kaifronten blir «Brekstad brygge» med bevertningssteder og uteservering på fine dager. For øvrig blir det i hovedsak boliger. Øya blir et bilfritt område. Av klimatiske hensyn forskyves bygningene slik at ingen gater blir gjennomgående og det dannes en lunere møteplass i midten. Fasadene mot sjøen skal ha lune kroker, for eksempel i forbindelse med innganger og balkongsoner. Trapper gir kontakt med vannet. Mot sydvest krager bygningsmassen ut, slik at det blir bedret sikt fra fergekøen til bilfergen. De to boligkvartalene på øya har hvert sitt særpreg. Det ytre mot sydøst er et vannkvartal («Det blå kvartalet»), der sjøen går inn og man kan legge til båten inni kvartalet. Det andre mot nordøst og kanalen er et frodig kvartal med fargesterk vegetasjon. Nord for øya, langs Havnegata, foreslås en rekke sjøboliger. Det er leilighetsbygg med egen båtplass plassert på pæler med bro fra fjærepromenaden til inngangen. SKOLE OG FLERBRUKSHALL I KULTUR- OG AKTIVITETSAKSEN Ny ungdomsskole plasseres på parkeringsplassen vest for kulturhuset, ved Rådhusgata og fjærepromenaden. Dagens Ørland ungdomsskole bygges om til barneskole. Det er viktig at den nye ungdomsskolen kommer midt i sentrum ved torget og kulturhuset. Når skolen ligger i sentrum kan elevene oppholde seg på torget, og det gir det mulighet for flerbruk av kulturhuset med auditorier og bibliotek. Skolen foreslås med et raust, klimaskjermet indre gårdsrom med overdekkede kantsoner og åpen tverrforbindelse øst-vest. Syd for skolen foreslås ny flerbrukshall, delvis under terreng, med ballbaner på taket. Skolen og flerbrukshallen blir liggende midt i en kultur- og aktivitetsakse øst-vest, fra kunstmoloen og sjøbadet med stupetårn, via kulturhuset og biblioteket til Brekstad gård i vest. Kunstmolo og sjøbad anlegges med felles formspråk i tre, betong og glass, inspirert av militære installasjoner på Ørlandet. Brekstad gård blir en økologisk besøksgård og skolehage for barnog ungdom. Det kan stykkes ut parseller til hagebruk og lokal matproduksjon. KUNSTMOLO OG SJØBAD Kunstmolo og sjøbad på søndre molo ved gjestehavn anlegges med et felles formspråk. Kunstmoloen og sjøbadet består av flere mindre bygningsvolumer i tre som sammen danner et variert romforløp av både innvendige og utvendige rom. Disse rommene gir variasjon av opplevelser som skifter med været, havet, flo og fjære og skydekke. Sjøbadet ligger sentralt plassert ved kulturhuset med kort vei til torget og ungdomsskolen og vil være et attraktivt sted for en bred målgruppe. Kunstmoloen vil tilby varierte kunst og badeopplevelser og vil I tillegg være synlig ved innfarten til Brekstad og for forbipasserende fartøy. Sjøbadet ligger perfekt plassert ved fjernvarmeanlegget syd for Kulturhuset og kan forsynes av denne. I tillegg har kunstmoloen rikelig tilgang til sydvendte flater hvor det blir naturlig å plassere solfangere. Sjøbadet inneholder et oppvarmet utendørs basseng som holder 26 grader fra mai til oktober. Dette blir primært oppvarmet av solfangere med nødvendig tilleggskapasitet fra fjernvarmeanlegget. Kunstmoloen vil inneha kunst som tåler å stå ute i hardt vær. Rommene er tenkt utformet som uisolerte rammer for robuste kunstverk slik at flest mulig fra land og fra sjø kan

12 oppleve installasjonene. Fosen har mange spennende kunstnere som f. eks vevkunstneren Hannah Ryggen ( ) eller skulptøren Astrid Dahlsveen (f. 1929). Kunstmoloen kan inneholde en blanding av eldre og yngre kunstnere samt legge til rette for utvendige rom med skiftende installasjoner gjestet av f. eks internasjonale kunstnere eller akademistudenter fra Trondheim. BYPARKEN PÅ MEIERITOMTA Både banken som nå reiser sitt nye bygg på Meieritomta, og meieriet er symbolsk viktige institusjoner for Ørlandet. Banken ble opprettet i 1849 etter herregården Austråtts første storutsalg av gårder til selveie. Da hadde hele Ørlandet vært eid av herregården i 800 år, og for første gang eide en stor del av bøndene på Ørlandet sin egen jord. Da ingen av forretningsbankene i Trondheim bedrev utlån i småskala til bønder opprettet de sin egen sparebank. Denne har siden slutten av 1800-tallet ligget på Brekstad. Meieriet ble opprettet etter det neste og siste storutsalget fra Austrått som kom i 1870-årene. Da ble det siste leilendingsgodset solgt og nesten alle bøndene på Ørlandet hadde blitt selveiere. Mens bondesamvirket reiste sitt nye meieri på Brekstad i 1878 brøt det ut brann i herregårdsmeieriet på Austrått og all melkeleveranse ble etter dette flyttet over til Brekstad. Dette var den siste funksjonen som gjorde Austrått til et knutepunkt på Ørlandet, og skiftet markerer flyttingen av sentrum som i 800 år hadde vært Austrått til tettstedet og båtanløpet Brekstad. Ørlandets bevegelse ut av føydalismen og inn i en ny moderne tid er et spennende og identitetsskapende tema for Meieritomta. ENERGISENTER I BYPARKEN Eksisterende Meieritomt har et stort potensial til å bli Brekstads nye forskning og energisenter plassert midt i en sentrumsnær, grønn og lun bypark. Meieriet består i dag av tre strukturer. Den eldste som trolig er fra 1870-årene er en lang toetasjes fløy som ligger mot Meierigata med brukket valmtak og en førsteetasje i mur og andreetasje i tre. Dette er trolig en utvidet og ombygget versjon av den samme bygningen som vist på det historiske bildet. Vårt forslag er å rense fram alle bygningene slik de sto etter arkitekt Stabells ombygging etter 1910, transformere og moderniseres dem innvendig. Vi foreslår et senter for forskning og formidling av fornybar energi. Et energisenter med fokus på forskning, formidling og arbeid med produksjon av biogass, alternative byggemetoder, jordbruksavfall, gjenbruk av bygningselementer og eventuelt et innovativt inkubatorbygg for varierte samarbeidsformer. Både forsvarsbygg, SINTEF og NTNU har pr i dag spennende forskningsprosjekter som tematisk kunne ha inngått i Energisenteret. I det kommende tiår vil Brekstad være en enorm byggeplass. Et gjenbrukssenter for bygningskomponenter, byggematerialer og formidling av materialkunnskap kan ha innpass på Meieritomta. Meieritomta vil således bli et skapende miljø for innovasjon og forskning samtidig som det kan bli et inkluderende, innovativt og alternativt møtested i en grønn lunge. I Meieriparken bevares alle store trær, og nyplanting av spisslønn, ask, asal samt leplanting kommer i tillegg. Parken henvendes mot fjæra. Parken kan inneha varierte aktiviteter for barn og ungdom, som parkour, pingpong og ballspill. Det er foreslått en paviljong av gjenbrukte plastflasker som et første eksperiment på Meieritomta. Dette kunne ha vært et resultat av en workshop der arkitektstudenter fra NTNU kombinerer alternative bygningsmaterialer for å skape et sted for ungdommen på Brekstad. BYGGERI, ENERGI, MILJØ Regjeringen har et 2030-mål om et CO 2 -nøytralt Norge. På lokalt nivå innebærer dette at byene må bli bærekraftige. De viktigste tiltakene knyttet til CO 2 -målene er energieffektivisering, reisemiddelvalg/ transport og utslippsreduksjon. Eksempler vil være tiltak rettet mot redusert energiforbruk, tilrettelegging for fleksible energibærere, miljøvennlig energibruk, kretsløpstankegang og redusert bilbruk. Virkemidler kan være fortetting, attraktive byrom og tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Miljømessig bærekraft omfatter også andre aspekter, som for eksempel tilpasning til fremtidige klimaendringer (tiltak rettet mot mer ekstremt vær, vind, nedbør og avrenning osv.). Overvannshåndtering, landskapsforming og vegetasjonsbruk kan være en viktig tilpasning til klimaforandringer. Biologisk mangfold skal spesielt vektlegges, også som en sosial kvalitet. FJERNVARMEANLEGGET PÅ BREKSTAD Det er miljøvennlig å bo i by, og miljøvennlige byer er gode å bo i. Siden 80 % av Norges befolkning bor i byer og tettsteder vil det gjøre en stor forskjell hvis byene kan redusere sine utslipp. Når vi bygger byene våre tett og samlet er det lettere å knytte flere til fjernvarmeanlegg. Og fjernvarmeanlegg er som skapt for fornybare energikilder. Fjernvarmeanlegget på Brekstad med varmepumpe for sjøvarme har stor ekstra kapasitet. Anlegget ser for tiden ut til å kunne tåle en økning i bygningsmassen på m 2 BRA. Deretter vil det være behov for en økt kapasitet. Vi foreslår en utvidet trasé for fjernvarme utformet som en sentrumssløyfe med en ekstra arm mot nord (kjøpesenteret og industriområdet). En sløyfe er en gunstig struktur, for da kan varmen ledes i begge retninger. Traseen kan opparbeides samtidig med bygging av den nye Havnegata, slik reduseres kapitalbehovet tilknyttet utbyggingen. En utbygging av varmepumpe vil av enkelte karakteriseres som «gårsdagens løsning», siden vi ser for oss redusert energibruk i fremtiden (passivhus m.m.). En utbygging kan allikevel anbefales på Brekstad, i og med at det allerede er et system på plass. I forbindelse med fjernvarmesystemet kan det settes av areal til en fremtidig energisentral basert på fornybar energiproduksjon, som kan bygges når det blir behov for ekstra kapasitet. Slik sikrer vi at fjernvarmeverket er relevant fremover og har nok kapasitet samt fleksibilitet til å møte fremtiden. Hvis vi bruker solceller til strømproduksjon, så bør det være kombinerte solceller og solfangere, da det gir høyere effektivitet. De kan også plasseres på tak av nybygg og bør være orientert mot syd og ha en helning på ca. 45. Det kunne for eksempel vært på den nye ungdomsskolen, også for å benytte tappevann i skolen og varme det tilliggende sjøbadet. Skyggevirkning fra andre solfangere og hindringer må reduseres. Halm og biogass kan også være energikilder som kan passe for Brekstad, enten i form av direkte fyring i fjernvarmeanlegget eller som drivstoff til biogassbusser. Dette anser vi som et fremtidsrettet og miljøriktig mål for området, da det foreligger mye ubrukt halm hvert år. Halm kan i tillegg benyttes som byggemateriale. BEBYGGELSESSTRUKTUR OG ARKITEKTUR Vi vil vektlegge energi- og kostnadsbevisst formgivning basert på en nordisk tradisjon for ressursbevissthet og materialitet. Kvalitet gir lang levetid i arkitekturen. Passive tiltak som kompakte volumer og riktig henvendelse bør vektlegges. Høy tetthet krever spesiell omtanke for byens mellomrom og lokalklima. Attraktive gater, plasser og gårdsrom med vegetasjon og gode lysforhold skal innby til aktiviteter og opphold. Bebyggelsesstruktur og høyder må ses i forhold til byrommets bredde for å sikre sol. På Brekstad må det tas spesielt hensyn til vind fra sydøst (og vest) og støyen fra kampflybasen.

13 Finnes det en egen arkitektur for Ørlandet? Et eksempel kan være trønderlåna, det lange, trønderske våningshuset som er et karakteristisk trekk i kulturlandskapet. Et særtrekk ved trønderlåna er at den har vokst frem i møtet mellom lokal byggeskikk i lafteteknikk og impulser fra kontinentet. Trønderlåna har ulik regional utforming alt etter værforhold, byggeteknikk og tuntyper, men grunntrekkene i hustypen ligger fast. Det er tradisjon for å gruppere gårdsbygningene i firkanttun. Spesielt er det tette, nesten lukkede firkanttunet typisk for Trøndelag. Gårdsplassen er omgitt av relativt lange og smale toetasjes hus som danner en tett firkant, ofte i vinkel. Austråttborgen danner også et lukket firkanttun, om enn med en annerledes utforming og historie. Firkanttunet hentet opprinnelig inspirasjon fra byens kvartalsstruktur (Trondheim). En tett kvartalsstruktur har mange fordeler, ved at den danner tydelig offentlige-, halvprivate og private soner. På Brekstad gir kvartalsstrukturen god beskyttelse mot de dominerende vindene fra sydøst og vest. Det indre gårdsrommet får lune soner. Tette hjørner gir ekstra ly i krokene på innsiden. Det kan etableres overdekkede arkader eller pergolaløsninger for vern mot regn. Et annet trekk ved Ørlandet er den sterke militærhistorien og militærarkitekturen, med robust og knapp utforming i solide materialer. Bygningene er ofte plassert på toppen av høyder eller ytterst på odder, for maksimal oversikt over sjø- og landeveien. Militærarkitekturen kan være et spennende forbilde for utforming av ny arkitektur på kunstmoloen og i boligbydelen på øya, som står værutsatt til. BOKVALITET - MED PLASS FOR PUS Brekstads trygge og naturskjønne omgivelser gjør området spesielt egnet for barnefamilier. Planen legger opp til boliger med forhager, terrasse- og balkongsoner og lune kvartalsparker med overdekkede områder. Overgangssonen mellom ute og inne er spesielt viktig, det er som regel der katten sitter og naboer prater sammen. Boligenes nærhet til naturen, sjøen og gode byrom er grunnleggende kvaliteter som kan bli en forlengelse av boligen. Alle leiligheter får egen uteplass og «grønn» og/eller «blå» utsikt. Beboere og medarbeidere i bygninger med utsikt til grønne omgivelser og landskap trives bedre, blir raskere friske, er sunnere og mer effektive enn i omgivelser uten naturkontakt. Brekstad har direkte tilknytning til ramsarområdene i fjæra, og det er kort vei fra byliv til naturopplevelser. Vi vil vektlegge livsløpsstandard og universell utforming. Ulike boligstørrelser og -typer gir mulighet for ulike familiestrukturer og sosiale konstellasjoner. Det skal fortrinnsvis være gjennomgående leiligheter. Brukbarhet over tid og gjennom ulike livsfaser vil bidra til sosial stabilitet. Etasjetall, tilgjengelighet og differensierte private/ halvprivate/ offentlige soner vil være avgjørende for hvor trygt miljøet oppleves. Sentralt plasserte eldreboliger og skoler gir kontakt mellom generasjonene. De eldre vil ikke lenger stues bort i byenes utkanter. De vil bo der det skjer, få impulser, være aktive, mestre dagliglivet og bo lengst mulig i egen bolig. Eldrekollektiv vil bli en mer aktuell boform i fremtiden. Forskere ser for seg eldrekollektiv som en av løsningene på den store gruppen av eldre som om kort tid vil sette et kraftig press på eldreomsorgen. Det kan også legges opp til andre boformer som generasjonsboliger, «forsøksboliger» innen energibruk eller «prøveboliger», hvor potensielle nye innbyggere eller folk i nye livsfaser kan prøvebo en periode. infrastruktur (skoler og barnehager osv.), trafikksikkerhet, universell utforming og gode idretts- og rekreasjonsmuligheter er avgjørende. Kultur- og idrettsaktiviteter forener folk på tvers av alder og sosiale grupper, og tilrettelegging for bevegelse og et aktivt liv må tas inn allerede i planleggingsfasen. Det bør utvikles steder for både organiserte og uorganiserte aktiviteter, sommer som vinter. BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) På oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner har Dronninga landskap og C.F. Møller Norge tilpasset modellene fra Sverige og Berlin til norske forhold. «Grönytefaktor» brukes blant annet i Västra Hamnen i Malmø (Bo01). BGF er et fleksibelt planleggingsverktøy som skal gi en blåere og grønnere by, med mer vegetasjon og biologisk mangfold, bedre jordsmonn og forsvarlig overvannshåndtering med åpen fordrøyning og regnbed. Vi foreslår at Ørland kommune gjør Brekstad til den første norske byen som konsekvent innfører blågrønn faktor i nye sentrumsprosjekter. Verktøyet er spesielt tilpasset ny bebyggelse, men kan også vurderes brukt for gater og plasser. NÆRINGSUTVIKLING OG NYSKAPING For fremtidige prosjekter på Brekstad er det av avgjørende betydning at de er økonomisk attraktive og kommersielt interessante for investorer. Det må opparbeides en forståelse og tillit mellom Ørland kommune og grunneiere. Planleggingen må være forutsigbar. Utvikling av tilbud innen varer og tjenester er relevant. Tilbudet bør konsentreres, med næring, service og offentlige tilbud i et helhetlig, godt plangrep, der gode synergier oppnås mellom det offentlige og private rom. En kritisk faktor i en småby som Brekstad vil være hverdagsbruk og hverdagstilbud. Folk skal få tak i det de trenger på en enkel måte. Skaper vi puls i sentrum, så vil folk trekke folk. For å oppnå dette må man ha folk i sirkulasjon, folk som hygger seg og folk som oppholder seg. Det må være kompakte strukturer. Det må defineres en tydelig, kompakt sentrumsstruktur (sentrumskvartalene). Her må det utvikles gode gaterom, gateparkering, fortetting, belysning og kvalitet. Ved fremtidig byutvikling kan sentrum trinnvis utvides mot nord. Per i dag må kaia og kulturhuset være «hjertet». Ørland kommune ønsker å tilrettelegge for næringsutvikling i tilknytning til kampflybasen. Det vil være en utfordring å få den ønskede synergieffekten ut av kampflybasen. Trondheim er regionens storby og ligger kun en times tid unna med Kystekspressen. Fra et næringsståsted har det vist seg at kombinert formål næring/bolig ikke fungerer godt nok for å få opp et pulserende næringsmiljø. Folk vil ha trøkk når er på jobb, og de vil ha flest mulig på jobb i nærmiljøet når de er i jobbmodus. Det har vist seg at det beste ikke er å blande men å differensiere: skole og utdannelse i ett kvartal, kontor og næring i et annet, og turisme, opplevelse og fritid i et tredje. Kontorarbeidsplasser er betydelig mer arealeffektive enn boliger og egner seg derfor der det skal være trangest. Vi er veldig skeptiske til å trekke for mange funksjoner ut av sentrum. Midt i sentrum er det bedre med mer kultur og næring enn boliger, og arbeidsplasser gir større økonomisk trøkk enn boliger. Det kreves mer enn bare boliger, forretnings- og kontorbygninger for at Brekstad skal bli en levende kystby hvor folk vil bo og oppholde seg. En velfungerende sosial

14 PROSESS FOR Å UTVIKLE KYSTBYEN Utbyggingen bør skje i etapper som ivaretar stedets kvaliteter også underveis, slik at det fremstår som et attraktivt område selv om det ikke er ferdig utbygget. En byplan med stor tetthet tar også hensyn til fremtidige generasjoners utbyggingsbehov. Utviklingen av Brekstad må skje trinnvis. Det blir viktig å starte på ett sted og etablere forutsigbare planer, slik at private aktører kan følge opp. Videre planlegging må trekke lokalbefolkningen med for å sikre en god plan med høy grad av legitimitet. START MED SENTRUMSKVARTALENE OG TORGET Sentrumskvartalene med «Fru Ingers plass» blir første utviklingstrinn. Her må det legges til rette for nyetableringer. Vi ser for oss en trinnvis utvikling der konsentrasjon av tilbud på ett sted gir flere mennesker. Når vi begynner ett sted og får det til å fungere vil nye tilbud etter hvert oppstå ved synergieffekt. START MED INFRASTRUKTUREN OG MØTEPLASSENE Det skal bygges mange nye boliger og arbeidsplasser i sentrum. For at sentrum skal bli attraktivt må infrastrukturen og møteplassene være på plass. Folk skal komme lett til og fra sentrum til fots, på sykkel, og med buss, ferge og bil. Det skal være meningsfullt å oppholde seg og «henge» i sentrum, både for barn, ungdom, voksne og eldre. Ørland kommune og Ørlands politikere må bevisst plassere nye kultur-, idretts- og fritidstilbud og offentlige tilbud midt i sentrum, og ikke til utkantene. Sentrum må prioriteres, det vil på sikt komme hele kommunen til gode. Etter sentrumskjernen rundt torget vil neste trinn være fortetting og boligutvikling i områdene innenfor radiusen 500 meter, til og med Meieriet og Byparken. Brekstad nord for Byparken bør være siste byggetrinn. Et aktuelt tiltak som ganske raskt kan skape økt liv er etablering av Forsvarets nye hybler og leiligheter, med til sammen over 300 boenheter. Flest mulig av disse plasseres i Brekstad og ikke på flystasjonen. Forsvaret kan også bidra økonomisk til etablering av lysløyper, idrettsbaner og turveier. Det kan for eksempel være flerbrukshallen, fjærepromenaden fra Bruholmen til Hovdtåa eller ny gangog sykkelvei fra fergen til flystasjonen. passe for single, seniorer, små familier eller aleneforeldre. Leilighetene på 120 m 2 er attraktive familieleiligheter. Tabellen viser beregning av utnyttelse. Utnyttelse for de fire delområdene blir som følger: Sentrum har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 60 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 1,5. Det er foreslått ca m 2 bolig (40 %) og m 2 andre funksjoner (60 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 5 etasjer. I sentrum blir det 360 boliger og 6 boliger per dekar. Sentrum vest har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 37 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 1,4. Det er foreslått ca m 2 bolig (50 %) og m 2 andre funksjoner (50 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum vest blir det 260 boliger og 7 boliger per dekar. Sentrum nord har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 60 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 0,8. Det er foreslått ca m 2 bolig (90%) og m 2 andre funksjoner (10%). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum nord blir det 440 boliger og 7 boliger per dekar. Brekstad nord har nytt BRA ca m 2. Området er ca. på 75 dekar, og utnyttelsesgraden (nytt + bevart) blir 0,6. Det er foreslått ca m 2 bolig (50 %) og m 2 andre funksjoner (50 %). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig bygningshøyde på 4 etasjer. I sentrum nord blir det 240 boliger og 3 boliger per dekar. FORMFAKTOR Total overflate ny bebyggelse (yttervegger og tak): m2 Totalt volum ny bebyggelse: m2 Formfaktor: 0,26 UTNYTTELSE I beregningene av utnyttelse har vi delt Brekstad inn i fire delområder. I tillegg kommer Byparken (Meieritomten). 1. Sentrum 2. Sentrum vest 3. Sentrum nord 4. Brekstad nord Totalt nytt bruksareal (BRA) for de fire delområdene er ca m 2. Nytt bruksareal er beregnet med gjennomsnittlig etasjetall i overkant av 4 etasjer. Totalt sanert BRA blir ca m2. Evt. BRA under terreng er ikke medtatt. Totalt BRA (nytt + bevart) fordeles på ca m 2 bolig og m 2 andre funksjoner. Det tilsvarer ca. 55 % bolig og 45 % andre funksjoner. Fordelingen kan tilpasses fremtidig behov. Totalt blir det ca. 5 boliger per dekar (medregnet Byparken), alt. 6 boliger per dekar (ikke medregnet Byparken). Det tilsvarer innbyggere per dekar, en tetthet midt mellom sentrumsbydelen Eiganes i Stavanger (ca. 8 per dekar) og Torshov i Oslo (ca. 20 per dekar). Vi har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig bruttoareal på ca. 100 m 2 per boenhet. En fornuftig fordelingsnøkkel kan være leilighetstyper med BRA på 60 m 2, 90 m 2 og 120 m 2. Det foreslås en fordeling med 1/3 på hver av størrelsene. Totalt vil dette gi ca nye boliger og ca nye innbyggere. Leilighetene på 60 m 2 vil være tilpasset gruppene ung, singel og senior. Leilighetene på 90 m 2 kan