Habiol pakker sammen s 4 og 5. Mye godt i Klimakur s 8. Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Habiol pakker sammen s 4 og 5. Mye godt i Klimakur s 8. Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten:"

Transkript

1 Habiol pakker sammen s 4 og 5 Mye godt i Klimakur s 8 Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten:

2 indd :20:24 tjjjfy INNHOLD ynyyiuuo m3 skogsbasert flis skal fram i Mjøsen Skog 8 KLIMAKUR 2020 Forutsigbarhet er nøkkelen Habiol pakker sammen s 4 og 5 Mye godt i Klimakur s 8 Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten: 3 Avvikler selskapet 4 18 Nobios årsmøteseminar

3 LEDER I ulike medier har det pågått en debatt om hvorvidt det er riktig å hogge skog til bioenergibruk. Jeg mener dette blir en svært teoretisk innfallsvinkel. Det gir nemlig ingen mening å hevde at skogen kun skal hugges til anvendelse for bioenergi. Grunnlaget for bærekraftig uttak av biomasse til bioenergibruk henger sammen med at skogressursene anvendes til både trelast, papir og annen bioraffinering. De siste årene har den årlige tilveksten i Norge vært rundt 25 mill m 3, mens den årlige avvirkningen har ligget under eller på om lag 10 mill m 3. Stående kubikkmasse i skogen er i ferd med å nå 800 mill m 3. Hogsten er altså mye mindre enn den årlige tilveksten og det er grunnlag for å øke uttaket vesentlig. Skogen som fornybar ressurs er viktig for å nå norske klimamål. Men fordi skogen har en levetid på år, er det viktig at klimatiltak i skogen vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. NoBio mener at i et slikt perspektiv må alle de fossile CO 2 -utslipp fjernes. Som en viktig fornybar ressurs står skogen helt sentralt for å oppnå dette. Gammel skog er mer sårbar for skader enn skog i varierende aldersklasser. Å lagre store mengder karbon i gammel skog kan derfor være en risikabel strategi vurdert i forhold til de varslede klimaendringene. Gammel skog som blir stående å råtne vil dessuten avgi stadig større mengder av den aggressive klimagassen metan. Å avvirke hogstmoden skog er derfor den mest klimavennlige og dermed mest bærekraftige måten å drive skogen på. Biodieselavgiften ble innført med virkning fra 1. januar i år. I første omgang med kr. 1,78 gjeldende for Så er planen at Regjeringen skal fremme en dobling fra 1. januar 2011, dvs opp til et nivå på kr. 3,56 pr liter. Fra Statsbudsjettvedtaket ble fattet i desember 2009 har biodieselfabrikken Uniol AS vært i gjeldsforhandlinger. Etter at avgiften ble innført i år har omsetningen av ren biodiesel stupt. I slutten av mai i år ble det kjent at Habiol skal oppløses i form av en styrt avvikling. Habiols største investering var en stor aksjepost i Uniol AS, så her inntraff dominoeffekten. Etter masse lobbyvirksomhet fra NoBio og mange andre aktører både miljøorganisasjoner, foreninger og bedrifter har saken blitt svært godt kjent i allmennheten. At biodieselsaken ble så kjent og mobiliserte så mange mennesker var i seg selv bra. Men at det hele resulterte i bedriftsnedleggelser, gjeldsforhandlinger og at mange investorer ble skremt bort fra å investere i bioenergiprosjekter er ikke bra. Det er helt horribelt at bioenergi har fått dette kraftige tilbakeslaget blant investorene. Både SV og SP har på Stortinget snakket om en mulig omkamp i saken. Opposisjonspartiene har hele tiden vært ganske klare i sitt syn. De var i mot avgiften, de stemte mot i Stortinget og de har varslet omkamp. Men da må de ha med seg noen få utbrytere fra de rødgrønne partiene. Vi venter i spenning på hvem som tør ta omkampen om biodieselavgiften og dermed sørge for at avgiften ikke økes til kr 3,56 fra 1. januar 2011!

4 Legger inn årene etter 16 år Våre profesjonelle eiere ser ikke lenger håp i kommersiell produksjon av biodiesel i Norge, etter at regjeringen fra januar økte avgiften med 1,78 kr, et beløp som skal dobles fra 2011, sier administrerende direktør i Habiol, Terje Johansen. Selskapet var største eier med drøyt 30 prosent av eierskapet i Uniol. Fabrikken, som kostet 350 millioner kroner og ble åpnet av en begeistret miljøvernminister Erik Solheim i fjor sommer, har stått dønn stille siden i høst, etter at regjeringens overraskende vedtak om avgift på biodiesel gjorde produksjonen ulønnsom. Habiol avvikles i løpet av sommeren. Men biodieselpumpa på Jevnaker er allerede tom Tilliten borte Vi var største enkelteier i Fredrikstad og måtte ta 73 millioner i tap. Vi er ikke noe stort

5 Terje Johansen må konstatere at han står uten jobb fra 1. september. selskap, det var i praksis alle våre penger, sier Johansen. Våre eiere ønsker ikke å komme med mer penger fordi de ikke har tillit til regjeringens avgiftspolitikk, og til forutsigbarheten i rammebetingelsene, legger han til. Vi har investorer som ville være langsiktige i fornybar sektor. Men da finansminister Sigbjørn Johnsen så at dette kunne få volumer som gir inntektstap for staten, ble vi rammet, sier Johansen. Visste ikke Men Staten taper penger nå også, som hovedaksjonær i selskapet Cermaq, tidligere en del av Statkorn Holding. Cermaq hadde en eierandel på 12,9 prosent i Uniol, som altså gikk til tvangsakkord i desember. Men den største av investorene er Christen Sveaas, som gjennom sitt selskap har en eierandel på 30,4% i Habiol. Han har i følge Johansen alene tatt et tap på rundt 30 millioner på Uniol. Og da Sveaas nylig hadde sin årlige åpning av kunstutstillingen på Kistefos ble miljøvernminister Erik Solheim invitert. Om de snakket om biodiesel vites ikke, men nettavisen ABC Nyheter fikk spurt Solheim om han var klar over avgiftsøkningen da Uniol ble åpnet: Jeg burde kanskje ha visst om denne avgiften i og med at den lå i budsjettet. Men jeg var selvsagt ikke klar over den på det tidspunktet. Jeg er jo ikke så tjukk i hue at jeg reiser på åpning av noe jeg vet skal nedlegges tre måneder etterpå! Import-paradoks Situasjonen er nå at all biodiesel må importeres. Terje Johansen minner om at det i regjeringens Klimakur 2020-rapport står at biodrivstoff kan bidra med 1,8-1,9 millioner tonn redusert CO 2 -utslipp i Selve produksjonen av biodrivstoff bidrar imidlertid med noe klimautslipp også. Ved import får Norge 100 prosent reduksjon, mens netto utslippsreduksjon hadde blitt mindre om fabrikken i Fredrikstad hadde vært i virksomhet. Med importert drivstoff er det derimot produksjonslandet som får fabrikkutslippene på sitt regnskap. Når politikerne ikke ønsker å gjøre dette i Norge, kan de innkassere enda mer. Vi kan legge igjen søpla, altså det fossile drivstoffet utenlands og bare ta de gode effektene av biodrivstoff, sier Johansen oppgitt. Ledig på markedet Han forteller at det var 90% som stemte for styrt avvikling av på generalforsamlingen i Habiol 20. mai. Jeg jobber med avviklingen som vil være gjennomført i løpet av august. Jeg er ledig på markedet 1. september, avslutter Johansen som har ledet Habiol i ni år. Ny frist for Uniol Habiol er en av de fem opprinnelige eierne av Uniol, og at en av dem nå gir seg betyr ikke noe for oss. Vi vil fortsette å lete etter nye investorer og har godt håp om å lykkes, sier administrerende direktør i Uniol, Thore Eilertsen. Han ser positivt på mulighetene for å finne en løsning. Vi ønsker jo ikke å bruke disse tre månedene, vi ønsker å finne en ny eier raskt, for å komme i drift så fort som mulig. Og jeg har et nokså begrunnet håp om at vi skal klare det, avslutter Eilertsen. Egenkapitalen i Uniol er tapt og de opprinnelige eierne har sagt nei til å gå inn med ny. Hovedkreditoren er den østerrikske banken. Det blir i praksis denne som avgjør fabrikkens videre skjebne.

6 Flistilskuddet åpner landet Akkurat som for den tradisjonelle vedhogsten er våren høysesong for høsting av biovirke. I mai har opptil 15 skogsmaskiner vært i sving med å felle og kjøre fram heltrevirke, hovedsakelig fra jordekanter og gjengrodde beiter. Det er bare mens det er vårløsning i skogen at det er så stor aktivitet. Men to spesialmaskiner skal ta fram biovirke hele året. Tilskuddet gjør at bøndene kan få ryddet gratis, og tilgangen på oppdrag er overveldende, sier Johannes Bergum, skogsjef i Mjøsen Skog. 75 MW pr dag I Gausdal er Jostein Aamodt i full gang med å rydde et beite på den store gården Lie. Han arbeider med en spesialutrustet skogsmaskin, som kapper trærne og legger dem direkte på det enorme lasteplanet. Det har hydraulisk breddeutvidelse til 3,5 meter og kan romme heltrevirke tilsvarende 20 m 3 flis. Klarer jeg fem lass om dagen er jeg fornøyd, sier Aamodt. Det betyr at en haug tilsvarende 100 m 3 flis skal ligge ved veien dekket med papp før han tar kvelden. Den haugen tilsvarer 75 MW når den i løpet av kommende fyringssesong finner veien til et energianlegg. Mye havner i Karlstad Før den kommer så langt har den allestedsnærværende Rolf Holmgren en aktør til er forresten i ferd med å etablere seg vært der med sin flishogger. Flisa blir deretter transportert med kontainer, enten direkte til energikunde, eller til terminal. Det er jo fortsatt få kunder i vår region som kan ta imot skogsflis. Mesteparten går med tog til Karlstad og Stora Ensos drikkekartongfabrikk Skoghall, der det produseres strøm, damp og fjernvarme i et sånt omfang at fabrikkens egne biprodukter ikke strekker til i fyringssesongen, sier Bergum. Må skape tillit Enkelte har bekymret seg over at norske tilskuddsmidler brukes til å holde svenskene med billig brensel. Det synes Johannes Bergum er en kortsiktig tankegang. Avsetningen til Sverige gjør det mulig for oss å etablere et produksjonsapparat og vise

7 at vi er leveringsdyktige. Det er helt nødvendig for at store aktører skal tore å satse på bioenergi. Eidsiva vil bygge et stort anlegg på Lillehammer og Tine er i gang med å installere biokjel ved sin fabrikk på Tretten. Dette hadde ikke skjedd om ikke vi hadde vist at vi kan levere i industrielt omfang. Vi vil selvfølgelig helst levere lokalt. Men vi befinner oss i en glissent befolket region med store virkesressurser. Derfor vil vi også i framtida produsere mer enn det vi kan bli kvitt rundt Mjøsa, så etablering av en effektiv logistikk er helt vesentlig, sier han. Togproblemet Men det kan være utfordrende. Når Stora Ensos ukentlige tog kommer for å hente m 3 flis kjøres det elektrisk til Kongsvinger. Men på Solørbanen er det ikke strøm, så her må et diesellokomotiv ta over. Halvparten av vognene må settes igjen på Elverum og lastes der, mens den andre halvparten kan lastes på Sørli-terminalen i Stange. Det er noen bakker i Løten som toget ikke kommer opp om alle vognene er med. Men vi håper å få tillatelse til å kjøre om Lillestrøm til vinteren, slik at hele togsettet kan lastes samme sted, sier Bergum. Et annet problem er byggingen av sidespor inn til den nye terminalen på Rudshøgda, som ligger helt perfekt til i forhold til Mjøsens virkesressurser. Her bevilget Samferdselsdepartementet penger til 50% tilskudd på årets budsjett. Men så måtte ESA vurdere om dette er ulovlig statsstøtte. Men vi håper dette går i orden slik at vi kan kjøre tog fra denne terminalen i fyringssesongen 2011/2012, sier Bergum. Skogsjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog konstaterer stor aktivitet på bioenergihøsting rundt Mjøsa. Men det er flistilskuddet som gjør dette mulig, sier han. Tilskuddet avgjørende Johannes Bergum vil helst ikke snakke for detaljert om priser. Men markedsprisen på skogsflis ligger på rundt 20 øre pr KWh både i Sverige og Norge, i den grad det finnes et marked i Norge. I 2010 er ikke dette lenger noe prøveprosjekt, men en del av vår ordinære drift. Styret i Mjøsen Skog har gjort det klart at vi ikke skal holde på med dette om det ikke er lønnsomt. Bergum forteller at tilskuddet, som er på 70 kr /lm 3 flis ved heltredrifter (ca 8 øre pr kwh) og halvparten ved opparbeidelse av hogstavfall, er helt avgjørende for denne aktiviteten. Ved heltredrift fakturerer vi grunneieren tilsvarende tilskuddet, det blir altså ingen netto. Men mange er glad for at det nå er mulig å blitt krattet gratis. Så markedsføring av tilbudet har ikke vært nødvendig. Det holder å sette i gang et sted så strømmer naboene til, sier Bergum. Jostein Aamodt liker ryddearbeidet og er godt fornøyd om han klarer å få fem lass daglig fram til veien. Kuene på Lie i Gausdal kan konstatere at de neste år vil ha et større ryddet beiteareal til disposisjon.

8 Forutsigbarhet er nøkkelen Cato Kjølstad, daglig leder i Nobio, er godt fornøyd med rapporten Klimakur Men utslippskuttene vil ikke komme uten nye virkemidler, sier han. Av de rundt 160 tiltakene som Klimakur 2020 lister opp inneholder hele 60 bruk av bioenergi i større eller mindre grad. Klimakur 2020 har klart å fange opp mye av vårt tidligere utredningsarbeid og høringsuttalelser, og rapporten får fram at bioenergi er et sentralt virkemiddel både i transportsektoren, industrien og varmesektoren. Klimakur skal nå danne grunnlaget for en klimapolitikk som forhåpentligvis forankres i et tverrpolitisk klimaforlik. Vårt viktigste innspill til politikerne kan sammenfattes i et ord: Forutsigbarhet, sier Kjølstad. Grønne skatter og egen Enova-avtale NoBio har laget en omfattende høringsuttalelse på hele 45 sider. Her framgår det klart at det må nye virkemidler til om bioenergien skal yte de bidrag som Klimakur 2020 legger opp til. Her er de viktigste punktene: * En forpliktende nasjonal opptrappingsplan for grønne skatter er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i all klimavennlig teknologi. * En forpliktende nasjonal opptrappingsplan for fornybar energi frem til 2020, med klare resultatmål for varme, kraft og transport, i tråd med den malen EU krever brukt av medlemslandene, er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i all fornybar energi. * En avtale mellom staten og Enova som gjør bioenergimålet på 14 TWh forpliktende er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i biovarme. * Et permanent og finansielt styrket Transnova med et eget mål for biodrivstoff er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i biodrivstoff Langsiktig og bra NoBio mener i tillegg det er viktig å øke skogsavvirkningen for å kunne skape et mer bærekraftig skogbruk. Økt avvirkning kan dermed forsterke benyttelse av skogressursene til både trebruk, som innsatsfaktorer i industrielle produkter og til bioenergi. Vi er også fornøyd med at Klimakur 2020 har greid å ha en tidshorisont ut over klimamålene for Men det er grunn til å minne om at de langsiktige klimagevinstene avhenger av at tiltakene gjennomføres i dag, sier Cato Kjølstad.

9 Bioenergianlegget (til høyre) er planlagt i umiddelbar nærhet til Energihuset hvor Eidsiva har kontorer på Gjøvik. Eidsiva kjøpte ut Daimyo Eidsiva Bioenergi har planlagt et anlegg med en effekt på 20 MW, basert på returtrevirke, altså rivningsvirke og treavfall, og på hogstavfall. John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi, har som ventet ikke lyst til å fortelle hva selskapet måtte betale Daimyo for å komme i posisjon på Gjøvik. Han forteller derimot gjerne om det planlagte anlegget. Returtre Utbyggingen vil koste rundt 400 millioner kroner, omtrent halvparten av dette er kostnader til fjernvarmenettet. Varmesentralen skal levere mellom 150 og 200 GWh årlig, fordelt på industridamp, fjernvarme, fjernkjøling og elkraft. Byggingen vil forhåpentligvis starte neste år og anlegget vil være i drift i løpet av Det dimensjoneres for å kunne ta imot 100% returtrevirke, da vil det ha bruk for rundt tonn. Men det er begrenset tilgang på slikt virke, derfor bygger vi også for å kunne ta imot brensel fra skogen, sier Lynne. Ikke avgjort Eidsiva vil helst bygge anlegget på Kallerud, like ved Eidsiva Bioenergi sitt hovedkontor, rundt en kilometer fra Gjøvik sentrum. Her er det imidlertid en viss lokal motstand, og politikerne i Gjøvik har foreløpig ikke tatt stilling. Det er også et par andre brikker som må falle på plass før endelig investeringsbeslutning kan fattes. Vi må ha fjernvarmekonsesjon og et positivt resultat på søknad om Enova-støtte, sier Lynne. Men sikkert er det i hvert fall at det ikke blir noe avfallsforbrenningsanlegg på Gjøvik. Eidsiva er velkomne DRE hadde planer om et slikt anlegg i Dalborgmarka, rundt fire kilometer syd for Gjøvik og omtrent like langt fra Raufoss. Her finnes et areal regulert til forbrenningsanlegg og Morten Bratlie, daglig leder i det interkommunale avfallsselskapet GLT, sier Eidsiva er velkomne til å etablere seg der, både med varmesentral og anlegg for mottak og forbehandling av brenselet. Han mener også at beliggenheten er like gunstig som Kallerud, i forhold til eksisterende og framtidige energikunder. Espen Aubert, daglig leder i Daymio, sier på sin side at de ikke hadde ressurser til en så langvarig prosess som drakampen om fjernvarmekonsesjonen utviklet seg til å bli, og at de derfor måtte søke en felles løsning. Nå konsentrerer selskapet seg om sitt prosjekt i Bodø, der det også er konkurranse om fjernvarmekonsesjonen, og der NVE også har brukt mer enn halvannet år på å vurdere søknadene.

10 Bjart Holtsmark arbeider i Statistisk Sentralbyrå, og har regnet på CO 2 -effekten av hogst til bioenergiformål. Jørgen Randers etterlyste beslutninger fra politikere og pekte på betydningen av omløpstiden til biomassen. Bioenergi er ikke klimanøytralt Bjart Holtsmark fra Statistisk Sentralbyrå har de siste månedene kommet med kontroversiell statistikk som svekker skogens rolle som klimaets redningsplanke, i alle fall som leverandør av bioenergi. Holtsmark mener til og med at økt uttak nå ikke engang rettes opp på så lang sikt som 100 år. «Hvis tilveksten er høyere enn uttaket er trevirke klimanøytralt.» Dette er en myte. Og den ligger til grunn for alle beregningene som er gjort for skog i klimasammenheng. Men balansekvantumet, altså at det ikke avvirkes mer enn tilveksten, er ikke viktig. Jo større fangst av CO 2 jo bedre. Tenk dere et eksempel fra tropisk regnskog. Er det fritt fram for hogst hvis tilveksten er større enn uttaket?, spurte Holtsmark en meget skeptisk forsamling av representanter fra skogbransjen og naturvernere på møtet arrangert av Naturviterne. Skogen tar opp fem ganger så mye Holtsmark tok utgangspunkt i regjeringens mål om å øke hogstkvantumet med fem millioner m 3 i året. Og brukte mulig avsetning til Norske Skogs planlagte biodrivstoff-fabrikk basert på trevirke som eksempel. Skogens opptak vil være fem ganger så høyt som reduksjonen av CO 2 -utslipp fra biltrafikken, påpekte Holtsmark. Omløpstiden er viktig Holtsmark hadde delvis støtte fra Naturvernforbundets Holger Schlaupitz. Men Schlaupitz og Lars Haltbrekken var nøye med å poengtere at olje ikke kan være alternativet. Det er jo nettopp bruk av fossil energi som har ført til denne klimakrisen, påpekte Schlaupitz. Jørgen Randers var opptatt av at man kommer fram til rett perspektiv på saken før oppfatningene blir fastlåst politisk. Og det er særlig tidsperspektivet som er viktig her. Sukkerrør er for eksempel karbonnøytralt etter et år. Omløpstiden til biomassen blir avgjørende, og dette må vi klargjøre for norsk skog også. Energiskog, kratt og salixplantasjer med ti års rotasjon kan være alternativer til gran og furu, mente Randers, som også fremholdt balansekvantumet som en fortsatt viktig faktor. Dette blir spesielt viktig de første 30 årene. Om 50 år er vi soldrevet, smilte han.

11 Trelasten er utelatts Jon Olav Brunvatne i Landbruks- og matdepartementet, som har utarbeidet klimakalkulatoren for skog og arbeider med skogens rolle i kimaspørsmålene, var ikke spesielt imponert over Holtsmarks beregninger. Han mente også å se direkte feil i regnestykkene til statistikeren. Du dobbeltregner utslipp når du både tar med utslippene direkte ved hogst og reduserer for virkningsgraden etterpå, mente Brunvatne. Han påpekte også at fordelen av god virkningsgrad på en ny biokjele gir en ekstra effekt når den byttes med en gammel oljekjele med dårlig utnyttelse av energien. Og at Holtsmark ikke hadde regnet inn denne fordelen. Holtsmark oppfordret ham til å skrive en artikkel om saken, men lot til å gi seg på å ikke ha redusert for 1,5 million m 3 (tilsvarende 3 TWh) som går til trelast i Klimakur-regnskapet. Jeg ser ikke at de er bokført igjen i ditt regnskap, proklamerte et oppildnet Brunvatne om Holtsmarks ensidige bioenergiregnestykke. «The tipping point» Brunvatne påpekte også det hele dreier seg om «the tipping point» eller terskelverdien for CO 2 -innhold i atmosfæren. Var vi ikke så redde for å overskride denne, er det jo innlysende at skogen er et godt valg. Det vi er redd for er at CO 2 - utslipp ved hogst skal bidra til at vi passerer en grense der effekten er irreversibel. Men én ting kan vi være enige om; har vi først Tonen var alt annet enn gemyttlig mellom de to fagfolkene, Jon Olav Brunvatne og Bjart Holtsmark, selv i pausen. nådd terskelverdien, kan vi verken bruke olje eller bioenergi, slo Brunvatne fast. Og ved enkle modeller med CO 2 -barometer som svingte med hogst og planting illustrerte Brunvatne hvordan aktivt skogbruk kan bidra til CO 2 -binding. Ja Holsmark, økt hogst reduserer CO 2 -opptaket med én gang. Men vi kan øke plantetallet etterpå, slik at bindingen på sikt blir større enn den var. Så bruker vi trevirket til å erstatte energikrevende betong og stål, og GROT og annet egnet biovirke til å erstatte olje eller kanskje helst kullkraft der gevinsten er størst. Det er god klimapolitikk. De færreste klimatiltak bærer seg med én gang, understreket Brunvatne, og lurte på om vi ikke skal satse på jernbane fordi utbyggingen er så energikrevende? Han syns debatten har tatt feil retning i klimakampen. Ingen politisk agenda Norskogs Bente Løvenskiold Kveseth etterlyste en løsning. Holtsmark påpekte at det slett ikke var hans oppgave. Hva har vi lært av «Hjernevask»? spurte han. Jeg som forsker skal bare legge fram resultater uavhengig av politiske konsekvenser og politisk agenda, understreket han. Og hva det endelige svaret vil bli er foreløpig svært diffust. Debatten avslørte stort behov for videre forskning. Da får Jørgen Randers rett i at politikerne bare må bestemme seg for en linje inntil svar med større grad av sikkerhet ligger på bordet. Energigården Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: www. energigarden.no Bioenergi i teori og praksis Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell

12 Fjernet avgiften på avfallsforbrenning Fjerning av forbrenningsavgiften har vært avfall- og fjernvarmebransjens store sak det siste året, og man lyktes altså i å få tverrpolitisk enighet om at denne skal fjernes fra 1. oktober, samme dag som svenskene fjerner sin avgift. Det såkalte provenytapet er beregnet til 90 millioner kroner, så noe stort innhugg i statens inntekter betyr ikke fjerningen av avgiften, snaut en tiendedels promille av totalen på drøye 900 milliarder. En sur pille Like fullt er det ytterst uvanlig at det fjernes en såkalt miljøavgift ved en budsjettrevisjon. Ikke minst fordi Revidert nasjonalbudsjett denne gangen er eller i hvert fall har blitt markedsført som en innstramming i forhold til foregående års statsbudsjett. Avgiftsfjerningen er omtalt med fire sider i selve stortingsmeldingen, og det skinner tydelig gjennom at dette har vært en sur pille å svelge. Men figuren til venstre, som viser eksportert avfall til forbrenning, taler sitt tydelige språk, volumet er mer enn fordoblet på to år. Få alternativer Men det drøftes alternativer. Norsk Industri har i likhet med Klif foreslått en omlegging til en gradert avgift etter energiutnyttelse. Men dette mener Finansdepartementet kan bli ansett som ulovlig produksjonsstøtte av ESA, dessuten er energiproduksjon stimulert på annet vis. Det er også gjort en juridisk vurdering av muligheten for å innføre eksportrestriksjoner. Her Etter å ha tenkt seg grundig om konkluderte denne mannen med at avgiften på sluttbehandling av av fall skal fjernes. Dermed bedrer norske anlegg sin konkurranseevne med rundt 90 kroner pr tonn avfall, i forhold til svenske. Foto: Esben Johansen. har man kommet til at det i så fall må foreligge en miljømessig begrunnelse, noe som blir vanskelig siden de svenske anleggene gjennomgående har høyere energiutnyttelse enn de norske. Transporten legger Finansdepartementet liten vekt på, her vises til at avfallstransport ikke er verre enn annen transport og at miljø- og veibrukskostnader allerede er priset inn gjennom andre avgifter. Unngikk problem Et viktig moment er at Regjeringen uansett måtte vurdere forbrenningsavgiften. Årsaken er det uføre man har kommet opp i på grunn av at avfallsbasert brensel i industrien har vært unntatt for avgift. Bedre ble det ikke da Norcem fikk dispensasjon fra avgiften, selv om det de putter inn i ovnen i følge Toll- og avgiftsdirektoratet ikke oppfylte spesifikasjonene for avfallsbasert brensel. Ved å fjerne hele avgiften slipper man den vanskelige jobben med å trekke en ny grense, eller belastningen ved å pålegge avgift på avfallsforbrenning også for industrien.

13 Årsmelding 2009 Årsmeldingen for 2009 er strukturert på følgende måte:

14

15

16

17 ge rked og lser ERMOEN n til seminaret, Bioenergi i Norge lser. Seminaret arrangeres i forbinadisson SAS Blu Gardermoen sen er invitert til å gi en orientering rhold til anbefalingene som er gitt i pp markedsrelaterte spørsmål, som es virkemidler for økt satsing på Program torsdag 20. mai Møte i NoBios Pelletsforum (lukket møte) NoBio s årsmøte LUNSJ Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser Åpning av seminaret NoBio s styreleder, Per Arne Karlsen Finansiering av bioenergiprosjekter noen erfaringer. Erik Nilssen, Bioenergi as, Egil Chr. Hoen, Eiker Bioenergi Bankenes kriterier for å gi lån til bioenergiprosjekter. Kristin Malonæs, Innovasjon Norge, Atle Mjøsund, SpareBank1 l å delta på NoBio s årsmøte som r lunsj. Sakspapirer tilknyttet selve t 4 uker før årsmøtedatoen (20. mai) rte og arrangeres etter lunsj, fra Kaffepause Myndighetenes virkemidler for introduksjon av bioenergi og fremtidige strategier Øyvind Leistad, Enova, Trond Hammeren, Innovasjon Norge Hvordan redusere risiko i bioenergiprosjekter? Frode Johansen, Willis AS Tiltak for produksjon og bruk av bioenergi i Klimakur og hvordan disse kan bidra til å oppfylle målsettingene i klimaforliket. Per Fjeldal, Klima- og forurensningsdirektoratet Kaffe Klimakur går inn for storstilt satsing på bioenergi - hva gjør regjeringen? Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen (invitert) Debatt med spørsmål fra salen

18

19

20 Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser RADISSON SAS BLU GARDERMOEN torsdag 20 mai 2010 Norsk Bioenergiforening ønsker velkommen til seminaret, Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser. Seminaret arrangeres i forbindelse med NoBios årsmøte den 20. mai i Radisson SAS Blu Gardermoen Olje- og energiminister Terje Riis Johansen er invitert til å gi en orientering om regjeringens bioenergisatsing sett i forhold til anbefalingene som er gitt i klimakur På seminaret vil vi også ta opp markedsrelaterte spørsmål, som finansiering, forsikring og myndighetenes virkemidler for økt satsing på bioenergi i Norge. Alle NoBiomedlemmer er velkommen til å delta på NoBio s årsmøte som arrangeres fra kl , rett før lunsj. Sakspapirer tilknyttet selve årsmøtet vil iht. NoBios vedtekter bli sendt 4 uker før årsmøtedatoen (20. mai) Seminaret er åpent for alle interesserte og arrangeres etter lunsj, fra kl til kl Vel møtt! Program torsdag 20. m Møte i NoBios Pelletsforum (lukket møte) NoBio s årsmøte LUNSJ Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser Åpning av seminaret NoBio s styreleder, Per Arne Karlsen Finansiering av bioenergiprosjekter noen erfaringer. Erik Nilssen, Bioenergi as, Egil Chr. Hoen, Eiker Bioenergi Bankenes kriterier for å gi lån til bioenergiprosjekter. Kristin Malonæs, Innova sjon Norge, Atle Mjøsund, SpareBank Kaffepause Myndighetenes virkemidler for introduksjo av bioenergi og fremtidige strategier Øyvind Leistad, Enova, Trond Hammeren, Innovasjon Norge Hvordan redusere risiko i bioenergiprosjekte Frode Johansen, Willis AS Tiltak for produksjon og bruk av bioenergi i Klimakur og hvordan disse kan bidra til å oppfylle målsettingene i klimaforliket. Per Fjeldal, Klima- og forurensningsdirektorate Kaffe Klimakur går inn for storstilt satsing på bioenergi - hva gjør regjeringen? Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen (invite Debatt med spørsmål fra salen

21 stor bioenergiaktør Varmesentralen i Filzmoos er et av de nyeste anleggene til SWH, der ÖBf har en eierandel 50%. Anlegget har en varmeproduksjon på 13,7 MWh/år og et forbruk av hovedsakelig skogsflis på lm 3. ÖBf ble opprettet i 1997 for å forvalte de statseide eiendommer i Østerrike, selv om historien til statskogene strekker seg helt tilbake til Eiendommene er nå organisert som et statsforetak og overfører årlig halvparten av nettoinntekten til den Østerrikske republikk. Foretaket forvalter 10% av landarealet og 15% av skogarealet i Østerrike og er dermed den største grunn- og skogeieren i landet. ÖBf er et svært allsidig selskap med over 1200 ansatte som driver med ulike virksomheter knyttet til skog, skogprodukter og eiendomsforvaltning. I tillegg har foretaket både vilje og ressurser til å være en aktiv pådriver til utvikling av nye forretningsområder, ikke minst innen bioenergi. Mye skogsavfall Østerrike har satset sterkt på bioenergi de senere år og ÖBf har påtatt seg rollen som en ledende aktør. Mye av satsingen skjer gjennom et deleid selskap, SWH (Strom und Wärme aus Holz) som ÖBf eier sammen med Kelag Värme. SWH har til nå bygget opp 22 varmesentraler og 7 kombinerte varmesentral/ kraftverk over hele Østerrike. Disse anleggene forbruker nesten 1,5 mill lm 3 i året. Av dette er 72% flis fra GROT og tømmer, 24% flis og avfall fra sagbruk og 4% bark. I tillegg til SWH eier ÖBf 1/3 i Wien Energi biokraftverk. Dette er Europas største biokraftverk basert på skogsråvare og gir strøm til husstander og varme til Anlegget forbruker rundt lm 3 flis/biomasse årlig. Høye energipriser I Østerrike ligger statsstøtten til slike anlegg i de fleste tilfeller på 25-30% av investeringskostnadene. I områdene sør for Salzburg ligger prisene på levert energi fra på euro/mwh (tilsv øre pe kwh) for varme og euro/mwh (ca øre pr kwh) for grønn el. Man antar at den økte etterspørrelsen etter råstoff til bioenergianleggene har økt tømmerprisen på massevirke i Østerrike med ca 25%.

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Agenda. Stuttreist energi

Agenda. Stuttreist energi Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer