Habiol pakker sammen s 4 og 5. Mye godt i Klimakur s 8. Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten:

Transkript

1 Habiol pakker sammen s 4 og 5 Mye godt i Klimakur s 8 Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten:

2 indd :20:24 tjjjfy INNHOLD ynyyiuuo m3 skogsbasert flis skal fram i Mjøsen Skog 8 KLIMAKUR 2020 Forutsigbarhet er nøkkelen Habiol pakker sammen s 4 og 5 Mye godt i Klimakur s 8 Hvem tar omkampen om biodiesel? Midten: 3 Avvikler selskapet 4 18 Nobios årsmøteseminar

3 LEDER I ulike medier har det pågått en debatt om hvorvidt det er riktig å hogge skog til bioenergibruk. Jeg mener dette blir en svært teoretisk innfallsvinkel. Det gir nemlig ingen mening å hevde at skogen kun skal hugges til anvendelse for bioenergi. Grunnlaget for bærekraftig uttak av biomasse til bioenergibruk henger sammen med at skogressursene anvendes til både trelast, papir og annen bioraffinering. De siste årene har den årlige tilveksten i Norge vært rundt 25 mill m 3, mens den årlige avvirkningen har ligget under eller på om lag 10 mill m 3. Stående kubikkmasse i skogen er i ferd med å nå 800 mill m 3. Hogsten er altså mye mindre enn den årlige tilveksten og det er grunnlag for å øke uttaket vesentlig. Skogen som fornybar ressurs er viktig for å nå norske klimamål. Men fordi skogen har en levetid på år, er det viktig at klimatiltak i skogen vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. NoBio mener at i et slikt perspektiv må alle de fossile CO 2 -utslipp fjernes. Som en viktig fornybar ressurs står skogen helt sentralt for å oppnå dette. Gammel skog er mer sårbar for skader enn skog i varierende aldersklasser. Å lagre store mengder karbon i gammel skog kan derfor være en risikabel strategi vurdert i forhold til de varslede klimaendringene. Gammel skog som blir stående å råtne vil dessuten avgi stadig større mengder av den aggressive klimagassen metan. Å avvirke hogstmoden skog er derfor den mest klimavennlige og dermed mest bærekraftige måten å drive skogen på. Biodieselavgiften ble innført med virkning fra 1. januar i år. I første omgang med kr. 1,78 gjeldende for Så er planen at Regjeringen skal fremme en dobling fra 1. januar 2011, dvs opp til et nivå på kr. 3,56 pr liter. Fra Statsbudsjettvedtaket ble fattet i desember 2009 har biodieselfabrikken Uniol AS vært i gjeldsforhandlinger. Etter at avgiften ble innført i år har omsetningen av ren biodiesel stupt. I slutten av mai i år ble det kjent at Habiol skal oppløses i form av en styrt avvikling. Habiols største investering var en stor aksjepost i Uniol AS, så her inntraff dominoeffekten. Etter masse lobbyvirksomhet fra NoBio og mange andre aktører både miljøorganisasjoner, foreninger og bedrifter har saken blitt svært godt kjent i allmennheten. At biodieselsaken ble så kjent og mobiliserte så mange mennesker var i seg selv bra. Men at det hele resulterte i bedriftsnedleggelser, gjeldsforhandlinger og at mange investorer ble skremt bort fra å investere i bioenergiprosjekter er ikke bra. Det er helt horribelt at bioenergi har fått dette kraftige tilbakeslaget blant investorene. Både SV og SP har på Stortinget snakket om en mulig omkamp i saken. Opposisjonspartiene har hele tiden vært ganske klare i sitt syn. De var i mot avgiften, de stemte mot i Stortinget og de har varslet omkamp. Men da må de ha med seg noen få utbrytere fra de rødgrønne partiene. Vi venter i spenning på hvem som tør ta omkampen om biodieselavgiften og dermed sørge for at avgiften ikke økes til kr 3,56 fra 1. januar 2011!

4 Legger inn årene etter 16 år Våre profesjonelle eiere ser ikke lenger håp i kommersiell produksjon av biodiesel i Norge, etter at regjeringen fra januar økte avgiften med 1,78 kr, et beløp som skal dobles fra 2011, sier administrerende direktør i Habiol, Terje Johansen. Selskapet var største eier med drøyt 30 prosent av eierskapet i Uniol. Fabrikken, som kostet 350 millioner kroner og ble åpnet av en begeistret miljøvernminister Erik Solheim i fjor sommer, har stått dønn stille siden i høst, etter at regjeringens overraskende vedtak om avgift på biodiesel gjorde produksjonen ulønnsom. Habiol avvikles i løpet av sommeren. Men biodieselpumpa på Jevnaker er allerede tom Tilliten borte Vi var største enkelteier i Fredrikstad og måtte ta 73 millioner i tap. Vi er ikke noe stort

5 Terje Johansen må konstatere at han står uten jobb fra 1. september. selskap, det var i praksis alle våre penger, sier Johansen. Våre eiere ønsker ikke å komme med mer penger fordi de ikke har tillit til regjeringens avgiftspolitikk, og til forutsigbarheten i rammebetingelsene, legger han til. Vi har investorer som ville være langsiktige i fornybar sektor. Men da finansminister Sigbjørn Johnsen så at dette kunne få volumer som gir inntektstap for staten, ble vi rammet, sier Johansen. Visste ikke Men Staten taper penger nå også, som hovedaksjonær i selskapet Cermaq, tidligere en del av Statkorn Holding. Cermaq hadde en eierandel på 12,9 prosent i Uniol, som altså gikk til tvangsakkord i desember. Men den største av investorene er Christen Sveaas, som gjennom sitt selskap har en eierandel på 30,4% i Habiol. Han har i følge Johansen alene tatt et tap på rundt 30 millioner på Uniol. Og da Sveaas nylig hadde sin årlige åpning av kunstutstillingen på Kistefos ble miljøvernminister Erik Solheim invitert. Om de snakket om biodiesel vites ikke, men nettavisen ABC Nyheter fikk spurt Solheim om han var klar over avgiftsøkningen da Uniol ble åpnet: Jeg burde kanskje ha visst om denne avgiften i og med at den lå i budsjettet. Men jeg var selvsagt ikke klar over den på det tidspunktet. Jeg er jo ikke så tjukk i hue at jeg reiser på åpning av noe jeg vet skal nedlegges tre måneder etterpå! Import-paradoks Situasjonen er nå at all biodiesel må importeres. Terje Johansen minner om at det i regjeringens Klimakur 2020-rapport står at biodrivstoff kan bidra med 1,8-1,9 millioner tonn redusert CO 2 -utslipp i Selve produksjonen av biodrivstoff bidrar imidlertid med noe klimautslipp også. Ved import får Norge 100 prosent reduksjon, mens netto utslippsreduksjon hadde blitt mindre om fabrikken i Fredrikstad hadde vært i virksomhet. Med importert drivstoff er det derimot produksjonslandet som får fabrikkutslippene på sitt regnskap. Når politikerne ikke ønsker å gjøre dette i Norge, kan de innkassere enda mer. Vi kan legge igjen søpla, altså det fossile drivstoffet utenlands og bare ta de gode effektene av biodrivstoff, sier Johansen oppgitt. Ledig på markedet Han forteller at det var 90% som stemte for styrt avvikling av på generalforsamlingen i Habiol 20. mai. Jeg jobber med avviklingen som vil være gjennomført i løpet av august. Jeg er ledig på markedet 1. september, avslutter Johansen som har ledet Habiol i ni år. Ny frist for Uniol Habiol er en av de fem opprinnelige eierne av Uniol, og at en av dem nå gir seg betyr ikke noe for oss. Vi vil fortsette å lete etter nye investorer og har godt håp om å lykkes, sier administrerende direktør i Uniol, Thore Eilertsen. Han ser positivt på mulighetene for å finne en løsning. Vi ønsker jo ikke å bruke disse tre månedene, vi ønsker å finne en ny eier raskt, for å komme i drift så fort som mulig. Og jeg har et nokså begrunnet håp om at vi skal klare det, avslutter Eilertsen. Egenkapitalen i Uniol er tapt og de opprinnelige eierne har sagt nei til å gå inn med ny. Hovedkreditoren er den østerrikske banken. Det blir i praksis denne som avgjør fabrikkens videre skjebne.

6 Flistilskuddet åpner landet Akkurat som for den tradisjonelle vedhogsten er våren høysesong for høsting av biovirke. I mai har opptil 15 skogsmaskiner vært i sving med å felle og kjøre fram heltrevirke, hovedsakelig fra jordekanter og gjengrodde beiter. Det er bare mens det er vårløsning i skogen at det er så stor aktivitet. Men to spesialmaskiner skal ta fram biovirke hele året. Tilskuddet gjør at bøndene kan få ryddet gratis, og tilgangen på oppdrag er overveldende, sier Johannes Bergum, skogsjef i Mjøsen Skog. 75 MW pr dag I Gausdal er Jostein Aamodt i full gang med å rydde et beite på den store gården Lie. Han arbeider med en spesialutrustet skogsmaskin, som kapper trærne og legger dem direkte på det enorme lasteplanet. Det har hydraulisk breddeutvidelse til 3,5 meter og kan romme heltrevirke tilsvarende 20 m 3 flis. Klarer jeg fem lass om dagen er jeg fornøyd, sier Aamodt. Det betyr at en haug tilsvarende 100 m 3 flis skal ligge ved veien dekket med papp før han tar kvelden. Den haugen tilsvarer 75 MW når den i løpet av kommende fyringssesong finner veien til et energianlegg. Mye havner i Karlstad Før den kommer så langt har den allestedsnærværende Rolf Holmgren en aktør til er forresten i ferd med å etablere seg vært der med sin flishogger. Flisa blir deretter transportert med kontainer, enten direkte til energikunde, eller til terminal. Det er jo fortsatt få kunder i vår region som kan ta imot skogsflis. Mesteparten går med tog til Karlstad og Stora Ensos drikkekartongfabrikk Skoghall, der det produseres strøm, damp og fjernvarme i et sånt omfang at fabrikkens egne biprodukter ikke strekker til i fyringssesongen, sier Bergum. Må skape tillit Enkelte har bekymret seg over at norske tilskuddsmidler brukes til å holde svenskene med billig brensel. Det synes Johannes Bergum er en kortsiktig tankegang. Avsetningen til Sverige gjør det mulig for oss å etablere et produksjonsapparat og vise

7 at vi er leveringsdyktige. Det er helt nødvendig for at store aktører skal tore å satse på bioenergi. Eidsiva vil bygge et stort anlegg på Lillehammer og Tine er i gang med å installere biokjel ved sin fabrikk på Tretten. Dette hadde ikke skjedd om ikke vi hadde vist at vi kan levere i industrielt omfang. Vi vil selvfølgelig helst levere lokalt. Men vi befinner oss i en glissent befolket region med store virkesressurser. Derfor vil vi også i framtida produsere mer enn det vi kan bli kvitt rundt Mjøsa, så etablering av en effektiv logistikk er helt vesentlig, sier han. Togproblemet Men det kan være utfordrende. Når Stora Ensos ukentlige tog kommer for å hente m 3 flis kjøres det elektrisk til Kongsvinger. Men på Solørbanen er det ikke strøm, så her må et diesellokomotiv ta over. Halvparten av vognene må settes igjen på Elverum og lastes der, mens den andre halvparten kan lastes på Sørli-terminalen i Stange. Det er noen bakker i Løten som toget ikke kommer opp om alle vognene er med. Men vi håper å få tillatelse til å kjøre om Lillestrøm til vinteren, slik at hele togsettet kan lastes samme sted, sier Bergum. Et annet problem er byggingen av sidespor inn til den nye terminalen på Rudshøgda, som ligger helt perfekt til i forhold til Mjøsens virkesressurser. Her bevilget Samferdselsdepartementet penger til 50% tilskudd på årets budsjett. Men så måtte ESA vurdere om dette er ulovlig statsstøtte. Men vi håper dette går i orden slik at vi kan kjøre tog fra denne terminalen i fyringssesongen 2011/2012, sier Bergum. Skogsjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog konstaterer stor aktivitet på bioenergihøsting rundt Mjøsa. Men det er flistilskuddet som gjør dette mulig, sier han. Tilskuddet avgjørende Johannes Bergum vil helst ikke snakke for detaljert om priser. Men markedsprisen på skogsflis ligger på rundt 20 øre pr KWh både i Sverige og Norge, i den grad det finnes et marked i Norge. I 2010 er ikke dette lenger noe prøveprosjekt, men en del av vår ordinære drift. Styret i Mjøsen Skog har gjort det klart at vi ikke skal holde på med dette om det ikke er lønnsomt. Bergum forteller at tilskuddet, som er på 70 kr /lm 3 flis ved heltredrifter (ca 8 øre pr kwh) og halvparten ved opparbeidelse av hogstavfall, er helt avgjørende for denne aktiviteten. Ved heltredrift fakturerer vi grunneieren tilsvarende tilskuddet, det blir altså ingen netto. Men mange er glad for at det nå er mulig å blitt krattet gratis. Så markedsføring av tilbudet har ikke vært nødvendig. Det holder å sette i gang et sted så strømmer naboene til, sier Bergum. Jostein Aamodt liker ryddearbeidet og er godt fornøyd om han klarer å få fem lass daglig fram til veien. Kuene på Lie i Gausdal kan konstatere at de neste år vil ha et større ryddet beiteareal til disposisjon.

8 Forutsigbarhet er nøkkelen Cato Kjølstad, daglig leder i Nobio, er godt fornøyd med rapporten Klimakur Men utslippskuttene vil ikke komme uten nye virkemidler, sier han. Av de rundt 160 tiltakene som Klimakur 2020 lister opp inneholder hele 60 bruk av bioenergi i større eller mindre grad. Klimakur 2020 har klart å fange opp mye av vårt tidligere utredningsarbeid og høringsuttalelser, og rapporten får fram at bioenergi er et sentralt virkemiddel både i transportsektoren, industrien og varmesektoren. Klimakur skal nå danne grunnlaget for en klimapolitikk som forhåpentligvis forankres i et tverrpolitisk klimaforlik. Vårt viktigste innspill til politikerne kan sammenfattes i et ord: Forutsigbarhet, sier Kjølstad. Grønne skatter og egen Enova-avtale NoBio har laget en omfattende høringsuttalelse på hele 45 sider. Her framgår det klart at det må nye virkemidler til om bioenergien skal yte de bidrag som Klimakur 2020 legger opp til. Her er de viktigste punktene: * En forpliktende nasjonal opptrappingsplan for grønne skatter er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i all klimavennlig teknologi. * En forpliktende nasjonal opptrappingsplan for fornybar energi frem til 2020, med klare resultatmål for varme, kraft og transport, i tråd med den malen EU krever brukt av medlemslandene, er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i all fornybar energi. * En avtale mellom staten og Enova som gjør bioenergimålet på 14 TWh forpliktende er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i biovarme. * Et permanent og finansielt styrket Transnova med et eget mål for biodrivstoff er et avgjørende virkemiddel for å sikre forutsigbarhet for investeringer i biodrivstoff Langsiktig og bra NoBio mener i tillegg det er viktig å øke skogsavvirkningen for å kunne skape et mer bærekraftig skogbruk. Økt avvirkning kan dermed forsterke benyttelse av skogressursene til både trebruk, som innsatsfaktorer i industrielle produkter og til bioenergi. Vi er også fornøyd med at Klimakur 2020 har greid å ha en tidshorisont ut over klimamålene for Men det er grunn til å minne om at de langsiktige klimagevinstene avhenger av at tiltakene gjennomføres i dag, sier Cato Kjølstad.

9 Bioenergianlegget (til høyre) er planlagt i umiddelbar nærhet til Energihuset hvor Eidsiva har kontorer på Gjøvik. Eidsiva kjøpte ut Daimyo Eidsiva Bioenergi har planlagt et anlegg med en effekt på 20 MW, basert på returtrevirke, altså rivningsvirke og treavfall, og på hogstavfall. John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi, har som ventet ikke lyst til å fortelle hva selskapet måtte betale Daimyo for å komme i posisjon på Gjøvik. Han forteller derimot gjerne om det planlagte anlegget. Returtre Utbyggingen vil koste rundt 400 millioner kroner, omtrent halvparten av dette er kostnader til fjernvarmenettet. Varmesentralen skal levere mellom 150 og 200 GWh årlig, fordelt på industridamp, fjernvarme, fjernkjøling og elkraft. Byggingen vil forhåpentligvis starte neste år og anlegget vil være i drift i løpet av Det dimensjoneres for å kunne ta imot 100% returtrevirke, da vil det ha bruk for rundt tonn. Men det er begrenset tilgang på slikt virke, derfor bygger vi også for å kunne ta imot brensel fra skogen, sier Lynne. Ikke avgjort Eidsiva vil helst bygge anlegget på Kallerud, like ved Eidsiva Bioenergi sitt hovedkontor, rundt en kilometer fra Gjøvik sentrum. Her er det imidlertid en viss lokal motstand, og politikerne i Gjøvik har foreløpig ikke tatt stilling. Det er også et par andre brikker som må falle på plass før endelig investeringsbeslutning kan fattes. Vi må ha fjernvarmekonsesjon og et positivt resultat på søknad om Enova-støtte, sier Lynne. Men sikkert er det i hvert fall at det ikke blir noe avfallsforbrenningsanlegg på Gjøvik. Eidsiva er velkomne DRE hadde planer om et slikt anlegg i Dalborgmarka, rundt fire kilometer syd for Gjøvik og omtrent like langt fra Raufoss. Her finnes et areal regulert til forbrenningsanlegg og Morten Bratlie, daglig leder i det interkommunale avfallsselskapet GLT, sier Eidsiva er velkomne til å etablere seg der, både med varmesentral og anlegg for mottak og forbehandling av brenselet. Han mener også at beliggenheten er like gunstig som Kallerud, i forhold til eksisterende og framtidige energikunder. Espen Aubert, daglig leder i Daymio, sier på sin side at de ikke hadde ressurser til en så langvarig prosess som drakampen om fjernvarmekonsesjonen utviklet seg til å bli, og at de derfor måtte søke en felles løsning. Nå konsentrerer selskapet seg om sitt prosjekt i Bodø, der det også er konkurranse om fjernvarmekonsesjonen, og der NVE også har brukt mer enn halvannet år på å vurdere søknadene.

10 Bjart Holtsmark arbeider i Statistisk Sentralbyrå, og har regnet på CO 2 -effekten av hogst til bioenergiformål. Jørgen Randers etterlyste beslutninger fra politikere og pekte på betydningen av omløpstiden til biomassen. Bioenergi er ikke klimanøytralt Bjart Holtsmark fra Statistisk Sentralbyrå har de siste månedene kommet med kontroversiell statistikk som svekker skogens rolle som klimaets redningsplanke, i alle fall som leverandør av bioenergi. Holtsmark mener til og med at økt uttak nå ikke engang rettes opp på så lang sikt som 100 år. «Hvis tilveksten er høyere enn uttaket er trevirke klimanøytralt.» Dette er en myte. Og den ligger til grunn for alle beregningene som er gjort for skog i klimasammenheng. Men balansekvantumet, altså at det ikke avvirkes mer enn tilveksten, er ikke viktig. Jo større fangst av CO 2 jo bedre. Tenk dere et eksempel fra tropisk regnskog. Er det fritt fram for hogst hvis tilveksten er større enn uttaket?, spurte Holtsmark en meget skeptisk forsamling av representanter fra skogbransjen og naturvernere på møtet arrangert av Naturviterne. Skogen tar opp fem ganger så mye Holtsmark tok utgangspunkt i regjeringens mål om å øke hogstkvantumet med fem millioner m 3 i året. Og brukte mulig avsetning til Norske Skogs planlagte biodrivstoff-fabrikk basert på trevirke som eksempel. Skogens opptak vil være fem ganger så høyt som reduksjonen av CO 2 -utslipp fra biltrafikken, påpekte Holtsmark. Omløpstiden er viktig Holtsmark hadde delvis støtte fra Naturvernforbundets Holger Schlaupitz. Men Schlaupitz og Lars Haltbrekken var nøye med å poengtere at olje ikke kan være alternativet. Det er jo nettopp bruk av fossil energi som har ført til denne klimakrisen, påpekte Schlaupitz. Jørgen Randers var opptatt av at man kommer fram til rett perspektiv på saken før oppfatningene blir fastlåst politisk. Og det er særlig tidsperspektivet som er viktig her. Sukkerrør er for eksempel karbonnøytralt etter et år. Omløpstiden til biomassen blir avgjørende, og dette må vi klargjøre for norsk skog også. Energiskog, kratt og salixplantasjer med ti års rotasjon kan være alternativer til gran og furu, mente Randers, som også fremholdt balansekvantumet som en fortsatt viktig faktor. Dette blir spesielt viktig de første 30 årene. Om 50 år er vi soldrevet, smilte han.

11 Trelasten er utelatts Jon Olav Brunvatne i Landbruks- og matdepartementet, som har utarbeidet klimakalkulatoren for skog og arbeider med skogens rolle i kimaspørsmålene, var ikke spesielt imponert over Holtsmarks beregninger. Han mente også å se direkte feil i regnestykkene til statistikeren. Du dobbeltregner utslipp når du både tar med utslippene direkte ved hogst og reduserer for virkningsgraden etterpå, mente Brunvatne. Han påpekte også at fordelen av god virkningsgrad på en ny biokjele gir en ekstra effekt når den byttes med en gammel oljekjele med dårlig utnyttelse av energien. Og at Holtsmark ikke hadde regnet inn denne fordelen. Holtsmark oppfordret ham til å skrive en artikkel om saken, men lot til å gi seg på å ikke ha redusert for 1,5 million m 3 (tilsvarende 3 TWh) som går til trelast i Klimakur-regnskapet. Jeg ser ikke at de er bokført igjen i ditt regnskap, proklamerte et oppildnet Brunvatne om Holtsmarks ensidige bioenergiregnestykke. «The tipping point» Brunvatne påpekte også det hele dreier seg om «the tipping point» eller terskelverdien for CO 2 -innhold i atmosfæren. Var vi ikke så redde for å overskride denne, er det jo innlysende at skogen er et godt valg. Det vi er redd for er at CO 2 - utslipp ved hogst skal bidra til at vi passerer en grense der effekten er irreversibel. Men én ting kan vi være enige om; har vi først Tonen var alt annet enn gemyttlig mellom de to fagfolkene, Jon Olav Brunvatne og Bjart Holtsmark, selv i pausen. nådd terskelverdien, kan vi verken bruke olje eller bioenergi, slo Brunvatne fast. Og ved enkle modeller med CO 2 -barometer som svingte med hogst og planting illustrerte Brunvatne hvordan aktivt skogbruk kan bidra til CO 2 -binding. Ja Holsmark, økt hogst reduserer CO 2 -opptaket med én gang. Men vi kan øke plantetallet etterpå, slik at bindingen på sikt blir større enn den var. Så bruker vi trevirket til å erstatte energikrevende betong og stål, og GROT og annet egnet biovirke til å erstatte olje eller kanskje helst kullkraft der gevinsten er størst. Det er god klimapolitikk. De færreste klimatiltak bærer seg med én gang, understreket Brunvatne, og lurte på om vi ikke skal satse på jernbane fordi utbyggingen er så energikrevende? Han syns debatten har tatt feil retning i klimakampen. Ingen politisk agenda Norskogs Bente Løvenskiold Kveseth etterlyste en løsning. Holtsmark påpekte at det slett ikke var hans oppgave. Hva har vi lært av «Hjernevask»? spurte han. Jeg som forsker skal bare legge fram resultater uavhengig av politiske konsekvenser og politisk agenda, understreket han. Og hva det endelige svaret vil bli er foreløpig svært diffust. Debatten avslørte stort behov for videre forskning. Da får Jørgen Randers rett i at politikerne bare må bestemme seg for en linje inntil svar med større grad av sikkerhet ligger på bordet. Energigården Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: www. energigarden.no Bioenergi i teori og praksis Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell

12 Fjernet avgiften på avfallsforbrenning Fjerning av forbrenningsavgiften har vært avfall- og fjernvarmebransjens store sak det siste året, og man lyktes altså i å få tverrpolitisk enighet om at denne skal fjernes fra 1. oktober, samme dag som svenskene fjerner sin avgift. Det såkalte provenytapet er beregnet til 90 millioner kroner, så noe stort innhugg i statens inntekter betyr ikke fjerningen av avgiften, snaut en tiendedels promille av totalen på drøye 900 milliarder. En sur pille Like fullt er det ytterst uvanlig at det fjernes en såkalt miljøavgift ved en budsjettrevisjon. Ikke minst fordi Revidert nasjonalbudsjett denne gangen er eller i hvert fall har blitt markedsført som en innstramming i forhold til foregående års statsbudsjett. Avgiftsfjerningen er omtalt med fire sider i selve stortingsmeldingen, og det skinner tydelig gjennom at dette har vært en sur pille å svelge. Men figuren til venstre, som viser eksportert avfall til forbrenning, taler sitt tydelige språk, volumet er mer enn fordoblet på to år. Få alternativer Men det drøftes alternativer. Norsk Industri har i likhet med Klif foreslått en omlegging til en gradert avgift etter energiutnyttelse. Men dette mener Finansdepartementet kan bli ansett som ulovlig produksjonsstøtte av ESA, dessuten er energiproduksjon stimulert på annet vis. Det er også gjort en juridisk vurdering av muligheten for å innføre eksportrestriksjoner. Her Etter å ha tenkt seg grundig om konkluderte denne mannen med at avgiften på sluttbehandling av av fall skal fjernes. Dermed bedrer norske anlegg sin konkurranseevne med rundt 90 kroner pr tonn avfall, i forhold til svenske. Foto: Esben Johansen. har man kommet til at det i så fall må foreligge en miljømessig begrunnelse, noe som blir vanskelig siden de svenske anleggene gjennomgående har høyere energiutnyttelse enn de norske. Transporten legger Finansdepartementet liten vekt på, her vises til at avfallstransport ikke er verre enn annen transport og at miljø- og veibrukskostnader allerede er priset inn gjennom andre avgifter. Unngikk problem Et viktig moment er at Regjeringen uansett måtte vurdere forbrenningsavgiften. Årsaken er det uføre man har kommet opp i på grunn av at avfallsbasert brensel i industrien har vært unntatt for avgift. Bedre ble det ikke da Norcem fikk dispensasjon fra avgiften, selv om det de putter inn i ovnen i følge Toll- og avgiftsdirektoratet ikke oppfylte spesifikasjonene for avfallsbasert brensel. Ved å fjerne hele avgiften slipper man den vanskelige jobben med å trekke en ny grense, eller belastningen ved å pålegge avgift på avfallsforbrenning også for industrien.

13 Årsmelding 2009 Årsmeldingen for 2009 er strukturert på følgende måte:

14

15

16

17 ge rked og lser ERMOEN n til seminaret, Bioenergi i Norge lser. Seminaret arrangeres i forbinadisson SAS Blu Gardermoen sen er invitert til å gi en orientering rhold til anbefalingene som er gitt i pp markedsrelaterte spørsmål, som es virkemidler for økt satsing på Program torsdag 20. mai Møte i NoBios Pelletsforum (lukket møte) NoBio s årsmøte LUNSJ Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser Åpning av seminaret NoBio s styreleder, Per Arne Karlsen Finansiering av bioenergiprosjekter noen erfaringer. Erik Nilssen, Bioenergi as, Egil Chr. Hoen, Eiker Bioenergi Bankenes kriterier for å gi lån til bioenergiprosjekter. Kristin Malonæs, Innovasjon Norge, Atle Mjøsund, SpareBank1 l å delta på NoBio s årsmøte som r lunsj. Sakspapirer tilknyttet selve t 4 uker før årsmøtedatoen (20. mai) rte og arrangeres etter lunsj, fra Kaffepause Myndighetenes virkemidler for introduksjon av bioenergi og fremtidige strategier Øyvind Leistad, Enova, Trond Hammeren, Innovasjon Norge Hvordan redusere risiko i bioenergiprosjekter? Frode Johansen, Willis AS Tiltak for produksjon og bruk av bioenergi i Klimakur og hvordan disse kan bidra til å oppfylle målsettingene i klimaforliket. Per Fjeldal, Klima- og forurensningsdirektoratet Kaffe Klimakur går inn for storstilt satsing på bioenergi - hva gjør regjeringen? Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen (invitert) Debatt med spørsmål fra salen

18

19

20 Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser RADISSON SAS BLU GARDERMOEN torsdag 20 mai 2010 Norsk Bioenergiforening ønsker velkommen til seminaret, Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser. Seminaret arrangeres i forbindelse med NoBios årsmøte den 20. mai i Radisson SAS Blu Gardermoen Olje- og energiminister Terje Riis Johansen er invitert til å gi en orientering om regjeringens bioenergisatsing sett i forhold til anbefalingene som er gitt i klimakur På seminaret vil vi også ta opp markedsrelaterte spørsmål, som finansiering, forsikring og myndighetenes virkemidler for økt satsing på bioenergi i Norge. Alle NoBiomedlemmer er velkommen til å delta på NoBio s årsmøte som arrangeres fra kl , rett før lunsj. Sakspapirer tilknyttet selve årsmøtet vil iht. NoBios vedtekter bli sendt 4 uker før årsmøtedatoen (20. mai) Seminaret er åpent for alle interesserte og arrangeres etter lunsj, fra kl til kl Vel møtt! Program torsdag 20. m Møte i NoBios Pelletsforum (lukket møte) NoBio s årsmøte LUNSJ Bioenergi i Norge klimatiltak, marked og rammebetingelser Åpning av seminaret NoBio s styreleder, Per Arne Karlsen Finansiering av bioenergiprosjekter noen erfaringer. Erik Nilssen, Bioenergi as, Egil Chr. Hoen, Eiker Bioenergi Bankenes kriterier for å gi lån til bioenergiprosjekter. Kristin Malonæs, Innova sjon Norge, Atle Mjøsund, SpareBank Kaffepause Myndighetenes virkemidler for introduksjo av bioenergi og fremtidige strategier Øyvind Leistad, Enova, Trond Hammeren, Innovasjon Norge Hvordan redusere risiko i bioenergiprosjekte Frode Johansen, Willis AS Tiltak for produksjon og bruk av bioenergi i Klimakur og hvordan disse kan bidra til å oppfylle målsettingene i klimaforliket. Per Fjeldal, Klima- og forurensningsdirektorate Kaffe Klimakur går inn for storstilt satsing på bioenergi - hva gjør regjeringen? Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen (invite Debatt med spørsmål fra salen

21 stor bioenergiaktør Varmesentralen i Filzmoos er et av de nyeste anleggene til SWH, der ÖBf har en eierandel 50%. Anlegget har en varmeproduksjon på 13,7 MWh/år og et forbruk av hovedsakelig skogsflis på lm 3. ÖBf ble opprettet i 1997 for å forvalte de statseide eiendommer i Østerrike, selv om historien til statskogene strekker seg helt tilbake til Eiendommene er nå organisert som et statsforetak og overfører årlig halvparten av nettoinntekten til den Østerrikske republikk. Foretaket forvalter 10% av landarealet og 15% av skogarealet i Østerrike og er dermed den største grunn- og skogeieren i landet. ÖBf er et svært allsidig selskap med over 1200 ansatte som driver med ulike virksomheter knyttet til skog, skogprodukter og eiendomsforvaltning. I tillegg har foretaket både vilje og ressurser til å være en aktiv pådriver til utvikling av nye forretningsområder, ikke minst innen bioenergi. Mye skogsavfall Østerrike har satset sterkt på bioenergi de senere år og ÖBf har påtatt seg rollen som en ledende aktør. Mye av satsingen skjer gjennom et deleid selskap, SWH (Strom und Wärme aus Holz) som ÖBf eier sammen med Kelag Värme. SWH har til nå bygget opp 22 varmesentraler og 7 kombinerte varmesentral/ kraftverk over hele Østerrike. Disse anleggene forbruker nesten 1,5 mill lm 3 i året. Av dette er 72% flis fra GROT og tømmer, 24% flis og avfall fra sagbruk og 4% bark. I tillegg til SWH eier ÖBf 1/3 i Wien Energi biokraftverk. Dette er Europas største biokraftverk basert på skogsråvare og gir strøm til husstander og varme til Anlegget forbruker rundt lm 3 flis/biomasse årlig. Høye energipriser I Østerrike ligger statsstøtten til slike anlegg i de fleste tilfeller på 25-30% av investeringskostnadene. I områdene sør for Salzburg ligger prisene på levert energi fra på euro/mwh (tilsv øre pe kwh) for varme og euro/mwh (ca øre pr kwh) for grønn el. Man antar at den økte etterspørrelsen etter råstoff til bioenergianleggene har økt tømmerprisen på massevirke i Østerrike med ca 25%.