ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling KOMMUNESTYRET. Utval: Rådhuset Kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: KOMMUNESTYRET Dato: Tidspunkt: 17:00 Rådhuset Kommunestyresalen Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 14/70 PS 14/71 RS 14/25 RS 14/26 RS 14/27 PS 14/72 DS 14/42 DS 14/43 DS 14/44 DS 14/45 DS 14/46 DS 14/47 DS 14/48 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Referatsaker Innkalling til eiermøte i Agder Energi Referat fra styremøte i Østre Agder 25.april 2014 samt politimøte som var lagt til møtet Nyhetsbrev fra KS Delegerte vedtak Svar på søknad om deling av grunneiendom gnr.44, bnr.22, festetomt nr. 31 til selvstendig tomt. Svar på søknad om deling av grunneiendom gnr. 40, bnr Solbakken. Innvilga. Svar på søknad om byggeløyve for ny garasje på gnr. 41, bnr Innvilga. Svar på byggesøknad ny garasje på Nelaug, gnr. 57, bnr. 64. Innvilga, men med klausul om oppstartstidspunkt. Svar på søknad om tilbygg til eksisterende hytte på Kvitfoss, gnr. 7, bnr. 42. Innvilga. Svar på søknad om byggeløyve for trinnvis utbygging av boligeiendom, gnr. 43, bnr. 73. Innvilga. Svar på søknad om rammetillatelse for bygging av garasje og søppelbod på ÅPOS, gnr. 41, bnr. 3. Innvilget. DS 14/49 Svar på søknad om rammetillatelse for ombygging av 2. etasje i gamlebygget ÅPOS - gnr. 41, bnr. 3. Innvilget DS 14/50 DS 14/51 DS 14/52 DS 14/53 DS 14/54 DS 14/55 DS 14/56 Svar på søknad om sanitæranlegg knytta til oppstilling av campingvogner m.m. Innvilga. Krav om seksjonering Åmli Rådhus, gnr. 41, bnr Innvilga. Felling av skadebever - gnr. 6 bnr. 1 - Heidi Ødegården - innvilga. Søknad om ambulerende skjenkebevilling 3.mai innvilget Skjenkebevilling enkeltanledning Vanntårnet innvilget Skjenkebevilling enkeltanledning Vanntårnet innvilget Skjenkebevilling enkeltanledning Sigridnesnaturcamp - innvilget PS 14/73 Revisjon av kommuneplan Framlegg til kommuneplan PS 14/74 Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. PS 14/75 Plan for omsorg, rehabilitering og habilitering PS 14/76 PS 14/77 ME 14/3 PS 14/78 PS 14/79 Permisjonsreglement for grunnskolen Melding til kommunestyret Orientering om saksbehandlerfeil i konsesjonssøknad Forespurnad/interpellasjon Val av representantar frå Åmli kommune til stiftinga Åmli bygdetun tilleggssak, legges fram i møtet

3 PS14/70Godkjenningavprotokollfråforrigemçte

4 PS14/71Referatsaker RS14/25InnkallingtileiermçteiAgderEnergi RS14/26ReferatfrastyremçteiØstreAgder25.april2014samtpolitimçte somvarlagttilmçtet RS14/27NyhetsbrevfraKS

5 PS14/72Delegertevedtak DS14/42Svarpåsçknadomdelingavgrunneiendomgnr.44,bnr.22, festetomtnr.31tilselvstendigtomt. DS14/43Svarpåsçknadomdelingavgrunneiendomgnr.40,bnr.11- Solbakken.Innvilga. DS14/44Svarpåsçknadombyggelçyvefornygarasjepågnr.41,bnr.115. Innvilga. DS14/45SvarpåbyggesçknadnygarasjepåNelaug,gnr.57,bnr.64. Innvilga,menmedklausulomoppstartstidspunkt. DS14/46SvarpåsçknadomtilbyggtileksisterendehyttepåKvitfoss,gnr.7, bnr.42.innvilga. DS14/47Svarpåsçknadombyggelçyvefortrinnvisutbyggingav boligeiendom,gnr.43,bnr.73.innvilga. DS14/48Svarpåsçknadomrammetillatelseforbyggingavgarasjeog sçppelbodpååpos,gnr.41,bnr.3.innvilget. DS14/49Svarpåsçknadomrammetillatelseforombyggingav2.etasjei gamlebyggetåpos-gnr.41,bnr.3.innvilget DS14/50Svarpåsçknadomsanitæranleggknyttatiloppstillingav campingvognerm.m.innvilga. DS14/51KravomseksjoneringÅmliRådhus,gnr.41,bnr.166.Innvilga. DS14/52Fellingavskadebever-gnr.6bnr.1-HeidiØdegården-innvilga. DS14/53Sçknadomambulerendeskjenkebevilling3.mai2014-innvilget DS14/54SkjenkebevillingenkeltanledningVanntårnet innvilget DS14/55SkjenkebevillingenkeltanledningVanntårnet innvilget DS14/56SkjenkebevillingenkeltanledningSigridnesnaturcamp-innvilget

6 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Ungdomsrådet 14/ Arbeidsmiljøutvalet 14/ Planutvalet 14/ Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 14/ Kommunestyret Arkivref: 2014/489-3 Saksbeh.: Christina Ødegård, Rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Framlegg til revidert kommuneplan RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Rådmannens forslag til revidert kommuneplan , datert og revidert kommuneplankart, 1.utkast datert blir lagt ut til offentlig høring og ettersyn, jf. plan- og bygningsloven BEHANDLING I UNGDOMSRÅDET DEN Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. TILRÅDING I UNGDOMSRÅDET DEN : Som rådmannens innstilling. BEHANDLING I ARBEIDSMILJØUTVALET DEN Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. TILRÅDING I ARBEIDSMILJØUTVALET DEN : Som rådmannens innstilling. BEHANDLING I PLANUTVALET DEN Framlegg frå #: # Avrøysting: Samrøystes for rådmannen sitt framlegg. TILRÅDING/VEDTAK I PLANUTVALET DEN : # Margit Smeland BEHANDLING I RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE DEN Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling TILRÅDING I RÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE DEN : Som rådmannens innstilling. Saksnr: 2014/489-3 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert kommuneplan Side 1 av 5

7 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Revidert kommuneplan datert Revidert kommuneplankart 1. utkast datert ANDRE SAKSDOKUMENT: Under Kommunal planstrategi , jnr 2012/205, ligg det 66 dokument som vedkommer saka. KORT OM SAKA: Gjennom arbeidet med Kommunal planstrategi for ble det gjort en vurdering av kommunens totale planbehov innenfor gjeldende valgperiode. Det ble blant annet vedtatt å gjennomføre en delvis revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planutvalget fastsette i PL-sak 14/2 planprogram for revisjonen. Samfunnsdelen er revidert på følgende punkt: Statistikkdelen i kapittel 2 Korleis har vi det er oppdatert og endra. Målstyringskarta i kapittel 3 Korleis vil vi ha det er endra i samsvar med gjeldende organisering Måleindikatorer og målemetoder i de balanserte målstyringskarta er gjennomgått og ambisjonsnivået / resultatmålene er tatt ut og vil for framtida bli en del av økonomiplanen Mål for barnevern og folkehelse er innarbeidet i målstyringskartet for helse- og familieavdelinga. For arealdelen omfatter revisjonen følgende områder: Revidere føresegn og retningslinjer samt føringer for utbyggingsavtaler for fritidsboliger. Fastsette retningslinjer og føresegn til omsynssoner som i dag ligger som retningslinjer i Heiplanen. Legge inn faktiske endringer (etter vedtak) i arealbruken siden sist revisjon Gå gjennom tekstdelen slik at den er i tråd med de vedtak, avgjørelser og avtaler som er gjort siden sist revisjon. Rette opp logiske feil og mangler i tekst, tabeller og plankart. Legge inn de områda som i dag ligger inne som mulige byggeområder for fritidsboliger / alpinanlegg i arealdelen og der forholdet til villreinen er avklart gjennom Heiplanen. Dette gjelder områdene Berghei (F13, I4) og Dale Aust (F31, F32). Legge inn alle områder som potensielt kan være utsett for skredfare innenfor kommuneplankartet som omsynssone Fareområde jfr. plan- og bygningsloven 11 8 a. Det skal også knyttes føresegn til omsynssonene med krav om nærmere kartlegging av faren i alle plan- og byggesaker. Legge inn omsynssone rundt alle middelalderske kirkesteder i kommunen. Revisjonen har ikke åpnet opp for innspill til nye byggeområder i arealdelen. Saksnr: 2014/489-3 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert kommuneplan Side 2 av 5

8 MERKNADER/VURDERINGER: Samfunnsdelen: Statistikkdelen i kapittel 2 Korleis har vi det er oppdatert med utviklinga så langt vi har tilgjengelige data. Det er og utarbeidd statistikk på en del nye områder som bl.a. breibåndsdekning og folkehelse. Målstyringskarta er endra i samsvar med gjeldende organisering og måleindikatorene og målemetodene i de balanserte målstyringskarta er gjennomgått og forbedra. Ambisjonsnivået/resultatmåla er tatt ut av kommuneplanen og vil for framtida bli en del av økonomiplanen hvert år. Den nåværende kommuneplanen mangla mål for barnevern og folkehelse og det er nå innarbeidd i målstyringskartet for helse- og familieavdelinga i den reviderte planen. Arealdelen Det er foretatt mindre endringer i tekstdelen. Det har likevel vært behov for å tilpasse teksten til dagens situasjon. Blant annet er planoppgavene i Kommunal planstrategi for tatt med samt at teksten er tilpasset den nye plan- og bygningsloven av Nedenfor blir det redegjort for de endringene som er gjort. Pbl andre ledd, setter krav til hvordan virkningen av planen og innkomne uttaler har vært vurdert. Vurderingen av behovet for konsekvensutredning og de innkomne uttalene til planprogrammet er omtalt og behandlet i fastsettelsen av planprogrammet, PL-sak 14/2, Nye byggeområder: Revisjonen har ikke åpnet for å legge inn nye byggeområder i arealdelen, med unntak av to større byggeområder for fritidsbebyggelse som Fylkesmannen i Aust-Agder fremmet innsigelser til ved rulleringen av kommuneplanen i Innsigelsene var begrunnet med hensynet til villreinen. Dette gjaldt områdene F 3, I 4 (Berghei med alpinanlegg) og F 31 og F 32 (Dale Aust). Byggeområdene ble konsekvensutredet på ordinært vis under kommuneplanarbeidet. Kommunen valgte å legge områdene inn i kommuneplanen som mulige framtidige byggeområde for hyttebygging / alpinanlegg (skravert i arealdelen). Avklaringen om områdene kunne bygges ut skulle skje gjennom Heiplanen. Nå som Heiplanen er vedtatt og begge byggeområdene ligger innenfor bygdeutviklingssona, er grunnlaget for innsigelsene falt bort. Områdene F 3, I 4 (Berghei med alpinanlegg) og F 31 og F 32 (Dale Aust) blir på denne bakgrunn lagt inn i arealdelen som framtidige byggeområder for fritidsboliger. Det tilrås følgende endringer i arealdelens bestemmelser, retningslinjer og føringer: Pkt 4.1 Under Bestemmelser for alle områder avsatt til framtidig byggeområde fellesbestemmelser, medtas byggeområde B3 Sigridnes i område som er unntatt krav om reguleringsplan. Kommentar: Ved en inkurie ble det satt plankrav til område B3 ved sist revisjon i Administrasjonen tilrår at det legges inn det antall tomter området er dimensjonert for. Rekkefølgebestemmelser vedrørende krav om avløpsplan for minimum gråvann. Kommentar: Planutvalget har fra 2008 sett bort fra bestemmelsen ved behandlingen av reguleringsplaner for hytter med lav standard. Administrasjonen tilrår således å fjerne bestemmelsen. Det legges inn to nye rekkefølgebestemmelser etter pbl 11-9 nr For nye og eksisterende utbyggingsområder må byggehøyden være i samsvar med NVEs retningslinje 2/2011 "Flaum og skredfare i arealplanar". - For de byggeområder som ligger med hensynssone rasfare (etter aktsomhetskartet) skal det bli gjennomført nærmere kartlegging av rasfaren før området kan bygges ut. Kommentar: Første ledd er for de områder som ligger utenfor de strekningene som er gjennomført detaljert flomkartlegging av. Andre ledd sikrer at det innenfor byggeområder med potensiell fare for ras ikke kan settes i gang utbygging uten nærmere kartlegginger av rasfaren. Saksnr: 2014/489-3 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert kommuneplan Side 3 av 5

9 Pkt Pkt Pkt Under Bestemmelser for LNF-område der spredt boligbygging er tillatt, tilrådes slike endringer; - møne og gesimshøyden til henholdsvis 8 og 9 meter i tråd med de generelle bestemmelsene i pbl ledd, - tomtestørrelsen endres til 5 daa etter praksis de senere år, - framtidig boligområde B3 Sigridnes tas inn som eget område for spredt boligbygging i LNF område. Se punktet over Under Bestemmelser for fortetting og oppføring av nye bustader i nåværende byggeområde i Åmli sentrum, Nelaug og Dølemo, tilrådes slike endringer; - møne og gesimshøyden til henholdsvis 8 og 9 meter i tråd med de generelle bestemmelsene i pbl ledd. Under Oppsummert oversikt over framtidige bustadområder ( B ) avsett i planen tilrådes slike endringer; - framtidig boligområde B2 Selåsvatn blir stående med hensynet til den generelle forurensingsrisikoen med en tomt-for-tomt utbygging uten en felles avløpsordning, - framtidig boligområde B1, omgjøres til nåværende byggeområde da området er detaljregulert med Reguleringsplan Nelaug II. Under Bestemmelser for områder avsett til utbygging av fritidsboliger/hytter, tilrådes at 2. ledd tas ut, samt «Avløp» under 3. ledd. Kommentar: Da kommuneplanen ikke skiller på høy og lav standards hyttefelt, blir 2. ledd således meningsløs. Vedr. «Avløp» under 3. ledd, se kommentar over. Føringer for bruk av utbyggingsavtaler for hytteområder etter pbl 11 9 nr 2, jfr. 17-2, tilrådes slike endringer: - Ordet «tinglyste» under andre strekpunkt tas ut. - Kommentar: Planutvalget hadde i 2008 en gjennomgang av prinsippet rundt bruken av tinglyste avtaler. De konkluderte med at de ikke ønsker å kreve tinglyste avtaler i utbyggingsavtalene for hytteområder. Administrasjonen ser ikke grunn til å prøve saken på nytt. - Kravet om minimum 10 km løypenett for hver 100 påbegynte hytte, under 5. strekpunktet, endres til minimum 5 km løypenett for hver 50 påbegynte hytte. - Kommentar: Det har vist seg i praksis meget vanskelig å innfri 10 km løypenett i alle utbyggingsavtaler. Dette har bl.a. med størrelsen og beskaffenheten på byggeområdene å gjøre. - Det er lagt inn nytt strekpunkt (nr.7) for å tilpasse føringene for de byggeområdene som turløypenett ikke lar seg gjennomføre på grunn av eiendomsgrenser, terrengforhold og/ eller fysiske hindringer. Retningslinjer for dispensasjon til bustader i LNF-områda etter pbl nr. 2,jfr nr. 5 bokstav b, tilrådes slike endringer: - møne og gesimshøyden til henholdsvis 8 og 9 meter i tråd med de generelle bestemmelsene i pbl ledd, I kartet: Følgende omsynssone etter pbl 11-8, tilrådes lagt inn: - Omsynssone rasfare (H310) innenfor alle nåværende og framtidige byggeområder. - Omsynssone flomfare (H320) for strekningen fra samløpet mellom Gjøv og Nidelva - Suplandfoss. - Sikringssone rundt middelalderske kirkesteder (H730) med bestemmelser etter anvisning fra Riksantikvaren. - Omsynssone bevaring av naturmiljø område med byggeforbud for hytter (H560) - Omsynssone villrein (H560) med retningslinjer etter avklaring gjennom Heiplanen. Saksnr: 2014/489-3 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert kommuneplan Side 4 av 5

10 Omsynssonen bygdeutvikling i Heiplanen er ikke lagt inn i arealdelen på grunn av at omsynssonen bare viderefører gjeldende kommuneplan. Generelle endringer som er gjennomført: Kommunens mål om å bygge 100 hytter i året er nedjustert til 50 hytter i året. Nedjusteringen er gjort etter de erfaringer kommunen har gjort siden rulleringen i Omtalen av Homdrom Austhei er tatt ut av tekstdelen da området i all hovedsak er vernet og utbygging er således utelukket. Oversikt over gjeldende reguleringsplaner og disposisjonsplaner er ajourført pr jan Det er lagt inn hensynssoner etter Pbl 11 8 for å markere at det i området skal tas spesielt hensyn til formålet med sonen. Saksnr: 2014/489-3 Dato: Saksframlegg: Framlegg til revidert kommuneplan Side 5 av 5

11 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Planutvalet 14/ Kommunestyret Arkivref: 2013/ Saksbeh.: Lars Gangsei, Avdelingsingeniør Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Hans Fredrik Tangen Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune egengodkjenner ny detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde slik den er lagt fram i Planomtale datert og senest endret Planbestemmelser datert og senest endret Plankart datert Vedtaket medfører endringer i forhold til høringsutkastet på følgende punkter: Planeringshøyde, veger og parkeringsplasser får en minste kotehøyde på 148,0 Golv i bygg skal ligge minst på kote 148,4 Bygg/anlegg må innrettes slik at de ikke får vesentlig skade ved en flomvannstand på 148,9 ( Hensynssone flom er kote 148,9 ) Ny bro skal tilrettelegges for myke trafikanter Det avsettes midlertidig et mindre areal til rigg og anleggsområde for utvidinga av Fv 278. Planomtale og bestemmelser er korrigert ihht dette, kartet korrigeres i etterkant. Vedtaket er fatta med hjemmel i Plan- og bygningsloven BEHANDLING I PLANUTVALET DEN Saksordførar til kommunestyret: Hans Fredrik Tangen Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. TILRÅDING I PLANUTVALET DEN : Som rådmannens innstilling. Saksnr: 2013/ Dato: Saksframlegg: Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. Side 1 av 5

12 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde 2 Reguleringsbestemmelser, Engenes næringsområde 3 Vedlegg 4 Alle høringsuttaler samlet SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Reguleringskart Engenes Næringsområde ANDRE SAKSDOKUMENT: Utarbeidelse av planen, 38 dokument i e-phorte sak 2012/246 Myndighetsbehandling av saken, 17 dokument i e-phorte sak 2013/101 Kommuneplan KORT OM SAKA: Hensikten med planen er å regulere området til næringsareal og grønnstruktur med tilhørende veiadkomst. Planen skal legge til rette for utvikling av Engenes som et attraktivt sted for næringsvirksomheter, sikre Sentrum friområde mot nedbygging samt fastsette tilstrekkelig grønnstruktur mot Nidelva, Engenes boligområde og i området ellers. Planområdet er avgrenset i forholdt til behovet for sentrumsnært næringsareal. Planutvalget vedtok i sak 13/4 ( ) å legge planforslaget ut på høring. I løpet av høringsperioden ble det klart at flom var et usikkerhetsmoment, og kommunen fant det rett å få utarbeidet en flomanalyse med tilhørende flomkart. Etter at dette forelå gikk planen ut på en ny, avgrenset høring. Høringsuttalelsene i kortform sammen med tilhørende merknader fra planlegger er tatt inn i Planomtalen. Arbeidet med reguleringsplan for Engenes næringsområde er nå kommet så langt at planen kan legges fram for endelig godkjenning. Planforslaget er utarbeid av tilsatte i Åmli kommune. Kommunen kan egengodkjenne planen, Planutvalget først og kommunestyret til slutt. MERKNADER/VURDERING: Litt om reguleringsplan generelt: En reguleringsplan består av tre hoveddeler: Planomtale. Planbestemmelser Reguleringskart Planomtalen er en grundig gjennomgang av bakgrunnen og premissene for planarbeidet. Planomtalen er utarbeidd i samsvar med mal foreskrevet av miljøverndepartementet, det gir et relativt omfattende dokument der en er sikret at de fleste og viktigste forhold er vurdert. Planbestemmelsene gir konkrete regler for de tiltak som gjennomføres innenfor planområdet. Plankartet viser arealbruken innenfor planområdet. Medvirkning i planarbeidet: Planarbeidet er utført i samsvar med regelverket, det har ikke vært lagt opp til en aktiv medvirkning ettersom planen er vurdert å inneholde små interessemotsetninger. Saksnr: 2013/ Dato: Saksframlegg: Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. Side 2 av 5

13 Noen stikkord om planen: Næringsareal utgjør om lag 98 daa hvorav ca. 55 daa er ledige Fotballbanene omreguleres til næringsformål Mindre bygg med lettere virksomhet mot elva, større bygg med tyngre virksomhet i bakkant. ( Tung virksomhet henvises til Hegna eller Jordøya) Sentrum friområde sikres Teknisk etat sitt område sikres til formålet Kraftverket sikres Grøntområder langs elva og mot eksisterende boligområde på Engenes Legger til rette for ny bro over Nidelva Fokus på trafikksikkerhet Veien fra det gamle bilverkstedet opp mot Åmfoss bru utvides for å gi plass til myke trafikanter. Ønsker ikke å flytte detaljhandel fra bygda til Engenes, men detaljhandel som naturlig er knyttet til virksomhet kan tillates. ( Åmli Trevare har f.eks. detaljhandel på jernvarer knytta til sitt byggevareutsalg) Planen åpner for en enkel, gruset gang/sykkelsti langs elva fra Engenes boligfelt opp til det gamle bilverkstedet Noen merknader om utvalgte tema: Saksbehandler finner ikke grunn til å gå gjennom alle sider ved planen, her vises til planomtalen som er både grundig og klargjørende. Det er likevel naturlig å peke på enkelte punkt: o o Ny bro over Nidelva. Det er regulert inn en ny adkomst til området via bro over Nidelva. Det er usikkert om/når en slik bro kommer, men det er nødvendig å sette av areal slik at en ikke stenger en slik mulighet. Slik veien er plassert har den liten negativ virkning i planområdet, det er en naturlig trase mellom volleyballbanene og Veksthuset og videre like sør for teknisk etat sitt verkstedbygg. Veglinja deler således ikke opp naturlige næringstomter. En ny vei vil bryte det grønne beltet langs elva, her må det eventuelt gjøres tiltak for at myke trafikanter kan krysse veien på en sikker og god måte. Fra et overordnet synspunkt vil en slik veg avlaste en del trafikk som i dag går gjennom sentrum og over Åmfoss bru. Brua er tilsvarende lagt inn i gjeldende reguleringsplan for Åmli sentrum (på østsiden av elva) og kommunedelplan for Åmli sentrum med tilliggende områder. Trafikksikkerhet. Det er regulert inn gang- og sykkelsti både langs Engenesveien og fylkesveien opp mot Åmfoss bru. På strekningen nord for kraftverket må veien skytes inn i fjellet for å få plass til stien. Det er videre et ønske om å stramme opp hovedkrysset fylkesvei/engenesveien, samt å tydeliggjøre grensa mellom vei og plass ved det gamle bilverkstedet. Parallelt med sluttarbeidet for Engenesplanen går arbeidet med ny kommunedelplan for Åmli sentrum med tilhørende nærområde. Denne planen synliggjør at vi må regne med at en framtidig ny bro sør i bygda i stor grad vil bli brukt av myke trafikanter ( boligområder i Århuskleiva utvides, trafikk mot Engenes næringsområde og Sentrum Friområde). Dette fører til at det foreslås å bygge brua slik at den også blir tilpasset myke trafikanter. Saksnr: 2013/ Dato: Saksframlegg: Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. Side 3 av 5

14 o Flom. Da deler av planområdet er utsatt for flom er det lagt inn hensynssone flom i planforslaget. Med bakgrunn i de arealformålene som er angitt i planforslaget har en valgt årsflommen som dimensjonerende flom, TEK Etter at planen var lagt ut til høring våren 2013 ble det klart at flom var et viktig tema som burde vies mer oppmerksomhet. Det er derfor gjennomført flomsonekartlegging for 200 års flom i området. Cowi AS har på oppdrag fra Åmli kommune utført beregningene. Til grunn for resultatet ligger historiske nedbørstall + 20 % for klimaendringer i fremtiden. Resultatene viser at flomhøyden på Engenes vil ligge på kote 148,4. Litt grovt kan vi si at 200- årsflommen er beregnet å ligge ca. 1,0 meter over vannstanden ved flommen i 1987 ( kote 147,3 ) som sidestilles med en 100 års flom. Cowi As anbefaler å legge til en sikkerhetsmargin på 50 cm for usikkerhet i beregningsgrunnlaget og modelltilpassning. Beregningsmodellen er kalibrert mot storflommen i Teknisk forskrift ( TEK ) angir sikkerhetsnivået mot flom, og graderer sikkerhetsnivået etter bygg/anleggstyper på det aktuelle området. For de araelformålene planen angir ( næringsvirksomhet type industri, lettere produksjon, handel osv ) vil Engenes havne i sikkerhetsklasse F2 med dreining mot mindre streng klasse F1 (garasjer, lager, lite personopphold). For klasse F2 skal det dimensjoneres mot en 200 årsflom. Det generelle kravet for sikkerhet mot flom er at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe. Kommunen tar beregningene og anbefalingen fra Cowi til følge, og løser sikkerhetskravet ved en kombinasjon av å heve byggegrunn og gjøre tiltak på det enkelte byggverk. Golvnivå i ny bebyggelse settes på kote 148,4 som er beregnet flomhøyde Bygg med tilhørende installasjoner innrettes slik at flom opp til kote 148,9 ( flomhøyde + anbefalte 50 cm ekstra som sikkerhet ) ikke medfører vesentlig skade. For anlegg som veger og parkeringsplasser er planeringshøyden satt til kote 148,0. Begrunnelsen for dette er at ved en eventuell flom vil vannstanden øke såpass sakte at en får tid til å gjennomføre nødvendige tiltak/evakuere før flommen når hit, og at det derfor ikke er tvingene nødvendig med vannfri veg helt opp til kote 148,4. En har valgt å legge noe av sikkerheten på byggningssiden ut fra en nytte/kostnadsvurdering. Det vil koste i størrelsesorden 6 mill kroner å heve det flomutsatte området 50 cm. Det er heller ikke særlig fare for ras eller erosjon da vannmassene i dette området vil bevege seg rolig. En følge av dette er at det er liten fare for skade på mennesker eller dyr, det er god tid til å evakuere i rolig farvann. Økt flomhøyde fører til at store deler av Engenesområdet ligger i flomsone slik det er avmerka i plankartet. I praksis vil den delen som ligger flomutsatt måtte fylles opp før den kan bebygges. Det har vært reist spørsmål om en senking av fossenakken ved Gjermonesbrua vil kunne bedre på flomforholda ved Engenes. Konklusjonen synes klar, en senking vil bli svært kostbar og ha liten virkning for en 200 års flom, men vil kunne gi lavere sommervannstand og avhjelpe de mindre flommene i vassdraget. Høringsrunden har ført til at det foreslås følgende endring i forhold til høringsforslaget: Hensynssone flom legges på kote 148,9 ( ingen endring, bare presisering ) Veger, parkeringsplasser og generell planeringshøyde settes til kote 148,0 Minste høyde på golv i bygg settes til kote 148,4 Bygg må innrettes slik at de ikke får vesentlig skade ved en flomvannstand på 148,9 Saksnr: 2013/ Dato: Saksframlegg: Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. Side 4 av 5

15 o o Bebyggelse og anlegg. Planen tar sikte på å få til en god landskapstilpasning. Mindre ruvende bygg tillates bakenfor grøntsona mot elva, videre innover i området kan bygg få mer høyde og tyngde. Dette er i samsvar med den utbygginga som har funnet sted fram til i dag. Området ut mot elva er attraktivt, det er ønskelig at bedrifter som kan dra fordel av slik plassering får benytte disse arealene. Denne delen av feltet er også sterkt eksponert mot elva og Rv 41/Åmli sentrum. Dette understreker ønsket om lett og tilpasset bebyggelse. Vegetasjonssoner. Det er regulert inn grøntsoner av forskjellig slag, alle med hensikt å beholde vegetasjon som skjerming og forskjønnelse av området. Mot elva har vi tre Naturområde, formålet er å bevare eksisterende terreng og vegetasjon. Tynning i furuskogen kan tillates som forskjønnelse og for å bedre utsikt til elva. Mot eksisterende boligområde er det avsatt et vegetasjonsbelte for å skjerme boligene fra næringsområdet, tilsvarende mot Gunhild Myhres eiendom. o Nytt næringsareal. Planen utløser ca. 55 daa nytt næringsareal, i tillegg kommer ca. 43 daa som allerede er tatt i bruk. Maks utbygging på nye arealer tilsvarer et BYA på kvm, i tillegg kommer mulig utbygging på eksisterende tomter beregnet til ca kvm. o Midlertidig båndlegging av areal til rigg ved utvidelse av Fv 278. Vegvesenet ber om at det avsettes et midlertidig areal til anleggs- og riggområde i forbindelse med utviding av Fv 278 mellom det gamle bilverkstedet og Åmfoss bru. Slik forholda er på stedet synes det mest hensiktsmessig å avsette dette arealet nord i F/K/T 3 opp mot det gamle bilverkstedet. Så snart vegvesenet er ferdig med anlegget frigjøres området til sitt opprinnelige formål. Høringsrunden har ført til at det legges inn et midlertidig areal til rigg- og anleggsområde for utvidelse av Fv 278. Saksnr: 2013/ Dato: Saksframlegg: Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde - godkjenning. Side 5 av 5

16 Planomtale Detaljreguleringsplan for Engenes næringsområde PlanID: 2012/005 Planomtale datert: , revidert senest Bestemmelser datert: , revidert senest Plankart datert: , revidert ihht kommunestyrevedtak av xx.yy.zzzz Vedtatt i kommunestyret xx.yy.zzzz, sak 14/xx

17 INNHOLD: 1 Innledning Hensikten med planen: Forslagstiller, plankonsulent og eierforhold: Planform: Utredningskrav planprogram og konsekvensutredning (KU): Planprosess: Medvirkning og organisering: Varsel om oppstart: OFFENTLIGE MELDINGSUTTALER MED KOMMENTARER: MELDINGSUTTALER FRA PRIVATPERSONER MED KOMMENTARER: Planstatus og føringer for planarbeidet Planstatus: Rammer og premisser for planarbeidet: Forholdet til overordnede planer: Tematiske analyser: Tilgrensede planer / arealer med spesiell status: Beskrivelse av planområdet Beliggenhet, avgrensing og størrelse på planområdet: Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk: Stedets karakter struktur og estetikk: Landskap: Næring og friluftsliv: Kulturmiljø: Naturmiljø: Landbruk og naturressurser: Barn og unges interesser: Trafikkforhold: Teknisk infrastruktur: Støy, støv, lukt og luftforurensning: Risiko og sårbarhet (nå-situasjonen): Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget: Planlagt arealbruk Reguleringsformål: Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 12-5 NR 1): SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 12-5 NR 2): GRØNNSTRUKTUR ( 12-5 NR 3): BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG ( 12-5, NR 6): HENSYNSSONER ( 12-6): Bebyggelsens plassering og utforming: Boligmiljø / bokvalitet: Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 2 av 27

18 5.6 Veg- og trafikkforhold: Parkering: Universell utforming: Landbruksfaglig vurderinger: Rekkefølgebestemmelser: Virkninger av planforslaget: Konsekvensutredning: Overordnede planer: Særskilte utredninger: LANDSKAP: NATURMILJØ: FLOM: Kulturmiljø: Rekerasjonsinteresser / rekreasjonsbruk / friområde: Trafikkforhold: Barn og unges interesser: Landbruk / jordvern: Teknisk infrastruktur: Økonomiske konsekvenser for kommunen: Konsekvenser for næringsinteresser: Erverv: Risiko og sårbarhet ROS (etter utbygging): Innkomne innspill Høringsuttaler: Avsluttende kommentarer Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 3 av 27

19 1 Innledning. 1.1 Hensikten med planen: Hensikten er å regulere området til næringsareal og grønnstruktur med tilhørende veiadkomst i forhold til arealformål samt hensynssoner jf. plan- og bygningsloven (pbl) 12-5 og Planen skal legge til rette for utvikling av Engenes som et attraktivt sted for næringsvirksomheter, sikre Sentrums friområde mot nedbygging samt fastsette tilstrekkelig grønnstruktur mot Nidelva, Engenes boligområde og i området ellers. Planområdet er avgrenset i forholdt til behovet for sentrumsnært næringsareal. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent og eierforhold: Kommunen er forslagsstiller og har stått for utarbeidelsen av reguleringsplanen. Det har vært innleid kartteknisk konsulent på timebasis for kvalitetssikring av plankartet. Planområdet ligger helt eller delvis på gnr. 42, bnr. 3, 13, 17, 23, 40, 44, 46, 52, 54, 56, 61, 67, 68, 72, 76, 80, 81, 86, 92, 93, 94, 95 og 96, og framgår av tilhørende plankart. Samtidig vil bnr. 35 og 54 berøres i forbindelse med flyttingen av senterlinjen i fylkesveg 278. Videre ligger fylkesveg 278 (601/278) og første del av den kommunale Engenesvegen (605/17) inne i planområdet samt vannarealet i Nidelva til cirka midtveis i elveleie. Kommunen er den største grunneieren innenfor planområdet og eier nesten alt areal hvor det planlegges nytt arealformål, herunder ny bebyggelse. De fleste private grunneiere innenfor planområde representerer kun bebygd eiendommer/ tomter. 1.3 Planform: Detaljregulering etter pbl 12-3 blir brukt til å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Pbl setter krav til prosess og medvirkning ved utarbeiding av reguleringsplaner. 1.4 Utredningskrav planprogram og konsekvensutredning (KU): Etter plan- og bygningslova 4-1 og 4-2 skal det utarbeides planprogram og konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Kommunen har gjort en konkret vurdering av om planarbeidet utløyser krav om konsekvensutredning (KU), jf. 4-2, 2. ledd, jf. Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) - FOR Kommunen vurderer at planen ikke omfattas av KU- forskrifta 2 og utløser således ikke et absolutt krav om konsekvensutredning. Videre skal planer som nevnt i KU- forskriften 3 behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4 jf. 3, 1. ledd. Kommunen mener planen faller inn under 3, bokstav a) 3 bokstav b) jf. vedlegg II, pkt 1. og må således vurderes opp mot kriteriene i 4, i forholdt til om planen har vesentlig virkning for miljø og samfunn. Da en del av planområdet er kjent som flomutsatt område, har en særlig vurdert behovet for KU i samband med kriteriet under bokstav h). For de planlagte byggeområdene er bare en mindre del utsatt for flom. Kommunen har kommet til at risikoen for flom bør bli utredet under eget tema i planomtalen, og om nødvendig fastsette bestemmelser om tiltak, eventuelt restriksjoner (planeringshøyder m.m.) i planen for de områdene som er flomutsatte. Samme utredningsarbeid vil bli gjort for landskap for å oppnå god landskapsmessig tilpasning samt utredning av planens virkning på natur og miljø. På bakgrunn av drøftingen over kan en ikke som ansvarlig planmyndighet, jf. KU- forskrifta 5, se at planarbeidet vil utløse krav om egen konsekvensutredning etter 3. Planen vil ikke gi vesentlige virkning på miljø eller samfunn etter en konkret vurdering. Kommunen kan heller ikke se at planarbeidet utløser krav til planprogram etter pbl 12-9, jf Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 4 av 27

20 2 Planprosess: 2.1 Medvirkning og organisering: Medvirkningen skjer i form av formell melding om oppstart av planarbeid, høring av planforslag og kunngjøring av planvedtak, til offentlige organ og andre interessenter samt berørte grunneiere og festere, naboer og gjenboere. Det er ikke lagt opp til aktiv medvirkning da interessemotsetningene i det planlagte planarbeidet er vurdert til å være lav. Planarbeidet organiseres av Arealplankomiteen som er arbeidsgruppe for prosjektet. Arealplankomiteen rapporterer til Planutvalget som er styringsgruppe. Planarbeidet og prosessen blir ledet av prosjektleder for kommunale planar. 2.2 Varsel om oppstart: Planarbeidet ble varslet igangsatt med meldingsbrev av Det kom inn 8 meldingsuttaler ved fristens utløp. I tillegg er det medtatt en uttale til en tidligere plan som det ikke ble noe av. Meldingsuttalene blir kort gjengitt under og det gis en kort kommentar til den enkelte uttale: OFFENTLIGE MELDINGSUTTALER MED KOMMENTARER: Aust-Agder fylkeskommune plan og naturseksjonen: Ingen vesentlige merknader. Aust-Agder fylkeskommune kulturminneseksjonen: I brev av fant seksjonen behov for arkeologiske undersøkelser i form av maskinell sjakting i hele planområdet. Etter nærmere undersøkelser frafalt de dette kravet, jf brev av Kommentar: Planområdet anses således som utsjekket i forhold til kulturminner. Statens vegvesen: Vegvesenet støtter opp under kommunens vurdering av behovet for gang og sykkelveg langs fv. 278, og at dette blir regulert inn i planen. På grunn av trang passasje i nordenden tillates at mellomarealet blir redusert til 1.0 m, men da med krav om rekkverk mellom. Det er også krav til rekkverk på utsiden. Samtidig rådes det til at gang- og sykkelveg videreføres langs kommunal veg inn gjennom hele næringsområde og fram til Engenes boligområde. Minner om at kryss og avkjørsler skal få utforming etter gjeldende vegnormaler. Dette gjelder også frisiktsoner. På grunn av trafikksikkerheten er det ikke ønskelig med flere avkjørsler fra fylkesvegen enn det er i dag. Kommentarer: Kulepunkta tas til etterretning. Fylkesmannen i Aust-Agder: Miljøvernavdelingen forventer at det blir gjort en grundig utredning i forhold til landskap og planens virkning på natur og miljø. Landbruksavdelinga peker på at planens yttergrense bør være en varig grense mot jordbruksarealet og at det må etableres en vegetasjonsskjerm mellom disse. Beredskapsavdelingen viser til krav til innholdet i ROS-analysen. Kommentar: Tas til etterretning. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 5 av 27

21 NVE region sør: Planområdet kan være utsatt for flom fra Nidelva. Krav til sikkerhetsnivå for ny bebyggelse i forhold til flom-, erosjon- og skredfare er fastsatt i TEK og 7-3. De anbefaler at det tas kontakt med regulanten i vassdraget, da de har informasjon om 1000-årsflom og muligens også 200-årsflom. Viser videre til NVE`s retningslinjer 2/2011 Flom og skredfare i arealplaner som viser hvordan kommunen kan oppfylle utrednings og sikkerhetskravene som følger av plan- og bygningsloven og TEK10 for flom og skredfare. Planen må tydelig vise hvordan skred, flom og annen vassdragsrelatert fare er vurdert, selv om kommune kommer fram til at det ikke er noen fare. NVE mener at det er på reguleringsplannivå må utredes om det er reell fare for flom eller skred. Dersom det konkluderes med at det er områder som er flom- og skredutsatt, må faresone avmerkes på plankartet som hensynssone jf. 12-6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Dersom det planlegges tiltak som berører vassdraget, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for evt. vurdering etter vannressursloven. Anlegg for energiforsyning og- overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter pbl 12-5 nr. 2, med unntak av kraftledninger i sentral- og regionalnettet som skal vises som hensynssoner. Kommentar: Tas til etterretning. Friluftsrådet Sør (interkommunalt): Friluftsrådet Sør gjennomførte i 2010 en kartlegging av hvor godt friluftsområdene i deres kommuner var tilrettelagt i forhold til universell utforming. Friområdet i Åmli fikk følgende merknader: armstøtte på HCtoalett, skilting og merking av HC-parkeringsplass, gruse turveg fram til grillplassen samt turveg helt fram til brygge og molo. Anbefaler at friluftsområdet blir statlig sikret da det vil bli et strengere regime rundt statlige midler for tilretteleggingstiltak. Kommentar: - Anmodning om utbedring er sendt teknisk avdeling i kommunen for videre oppfølging. - Området det er tale om er i kommunalt eige og således tilstrekkelig sikret gjennom eierskap og reguleringsformålet for området (grønnstruktur friområde). Det kan likevel bli aktuelt at området blir statlig sikra på et sene tidspunkt. Reguleringsplanen og arealformålet på stedet er ikke til hinder for en slik omgjøring i ettertid MELDINGSUTTALER FRA PRIVATPERSONER MED KOMMENTARER: Odd Richard Espebu (uttale gitt til planprogram for Åmli tettstad, ): Ønsker at det bygges gang- og sykkelveg langs fv. 278 fra friområde (badeplassen) og til sentrum, sikring av krysset mellom fylkesvegen og Engenesvegen med gangfelt og begrenset kjørefelt. Videre pekes det på behov for gatelys på samme strekning. Kommentar: - Vurderes og utformes i planen. Etablering og drift/vedlikehold av vegbelysning er veieiers ansvar og må tas opp med dem. Bodil G. Johnsen: Ønsker at planen åpner for bygging av turvegen langs elva og at denne blir bygget. Viser til at strekningen på fv. 278 ikke er trygg for myke trafikanter. Belysning vil trolig bedre dette. Mener spotlys fra Engenes næringsområde sjenerer trafikanter og ønsker at lysene blir vinklet ned. Avslutningsvis ønsker hun at fylkeskommunen som vegeier setter Åmfoss bru i stand. Kommentar: - Vurderes og utformes i planen. Etablering og drift/vedlikehold av vegbelysning er veieiers ansvar og må tas opp dem. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 6 av 27

22 Arvid og Torhild Engenes: Ønsker at den gamle fotballbanen på Engenes forblir et grøntområde etter regulering. At det kan etableres kunstpark, med utendørs skuespill, musikkframføringer o.l. eller bare være en plass for ettertanke og rekreasjon. De føler at alle på Engenes bør tas med på råd når den framtidige bruken skal utredes. Kommentar: - Vurderes og utformes i planen. - Alle beboerne på Engens er tilskrevet med meldingsbrev av Her er de blitt informert om planarbeidet samt invitert til å komme med synspunkter til planarbeidet. Planarbeidet følger plan- og bygningslovens regler for medvirkning i plansaker. 3 Planstatus og føringer for planarbeidet. 3.1 Planstatus: Planområdet er fra før uregulert. For de områdene som blir definert som Sentrumsområde i gjeldende kommuneplan , og som det ikke er reguleringsplan for, er arealdisponeringen i kommuneplanen for perioden gjort juridisk bindende. Se utklipp fra gjeldende kommuneplan under. Figur 1 - utklipp av gjeldende kommuneplan. Planområdet er vist med rødt omriss. Dette innebærer at planområdet ligger i et område som i overordnet plan i hovedsak ligger ute som byggeområde (næringsområde) og grønnstruktur / offentlig friområde, mens en mindre del ligger ute som landbruks-, natur- og friluftsområde. Utviklinga av området er for det meste basert på et planarbeid fra 1981 og som aldri ble formelt stedfestet av fylkesmannen i Aust-Agder. Planforslaget fra 1981 har vært brukt som grunnlag for den utbygginga som har funnet sted siden den gang. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 7 av 27

23 3.2 Rammer og premisser for planarbeidet: Selv om ikke planarbeidet utløser et absolutt krav til planprogram jf. pbl 4.1 og pkt 2.4 over, har kommunen likevel ønsket å utarbeide rammer og premisser som planarbeidet kunne styres etter. Kommunestyret har i K-sak 12/123, den , fastsatt rammer og premisser for detaljreguleringen av Engenes næringsområde. Planarbeidet skal etter vedtaket omfatte følgende utredninger / problemstillinger: - utbyggingsområde kontra grønnstruktur og friluftsliv, - flomproblematikken, - landskap, - natur og miljøforhold, - trafikksikkerhet, - ny bro over Nidelva, - estetiske kvaliteter og god byggeskikk - risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). 3.3 Forholdet til overordnede planer: Gjeldende kommuneplan gir føringer for videre detaljregulering innenfor nærmere angitte områder. Følgende er nevnt spesielt om Engenes næringsområde under kap : Engenes: er tiltenkt etableringar utan høge og ruvande bygg, utan støy og røyk og utan behov for omfattande utandørs lagerplass. Området vil vere svært godt tilpassa verksemder som baserer seg på IT og dei tilsette sine kunnskapar, og på direkte besøk frå kundar. Etableringane her må tilretteleggast slik at dei tek miljømessige omsyn til; - innsyn frå riksvegen/åmli sentrum og Århuskleiva bustadfelt - naboskapet til Sentrum friluftsområde - nærområde til bustadområde på Engenes - trafikken inn/ut frå bustadområda på Engenes går gjennom området. Området er over lang tid tatt i bruk til forskjellig næringsverksemd og avmerka som noverande industriområde. Det er likevel nødvendig med ein revisjon av eksisterande plan for å få avklart framtidig bruk av dei store ledige områda. 3.4 Tematiske analyser: Stedsanalyse for Åmli sentrum (Asplan Viak, 2000) peker på aktuelle og relevante problemstillinger som Åmli sentrum står overfor. Selv om analysen er blitt noen år gammel, er problemstillingene i hovedsak de samme som da analysen ble laget. Stedsanalysen er brukt som et analysedokument i vurderinga av ulike forhold tilknyttet utredningsarbeidet. 3.5 Tilgrensede planer / arealer med spesiell status: Planområdet grenser til reguleringsplan for Engenes boligfelt i sør og reguleringsplan for Åmli sentrum (sentrumsplanen) i øst. Ingen av disse planene har spesiell status. I nordvest grenser planen til det statlig sikra friluftsområde Timmeråsen / Trogfjell. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 8 av 27

24 4 Beskrivelse av planområdet. 4.1 Beliggenhet, avgrensing og størrelse på planområdet: Planområdet ligger på vestsiden av Nidelva, ved Åmli sentrum. Planområdet er på ca 240 daa og er avgrensa mot Engenes boligområde i sør, Nidelva i øst, Åmfoss bru i nord og fylkesveg 278 med Timmeråsen og Engenesmoen i vest, jf utklipp under. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk: Innenfor planområdet er området i bruk til ulike næringsvirksomheter, kraftproduksjon (Åmli kraftverk) samt offentlige friområde. Innenfor planområdet finner vi også en nedlagt/utfaset fotballbane. Videre er en større del av planområdet naturtomt med påstående skog og krattvegetasjon. Tilstøtende områder brukes til bl.a. sentrumsfunksjoner, boligfelt, spredt boligbebyggelse, samferdsel, tradisjonell landbruksvirksomhet og friluftsområder. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 9 av 27

25 4.3 Stedets karakter struktur og estetikk: Området er dels preget av næringsbebyggelse, dels av grønnstruktur som parkmessig opparbeidet friområde ned mot elva, nedlagt fotballbane samt større sammenhengende naturtomter med påstående skog. Bebyggelse i området kjennetegnes delvis av store frittliggende industripregede volumer med parkering, lager- og trafikkarealer omkring, og delvis av mindre og lavt-byggende næringsbygg for tjenesteyting og kontorvirksomheter nærmest elva. Bebyggelsen volum, form og plassering innordner seg greit i de naturgitte formene i området. 4.4 Landskap: Planområdet ligger i hovedsak på en elveavsetning fra Nidelva. Landskapet og topografien i planområdet er dermed relativt flatt og har få eller ingen tydelige kjennetegn. Landskapsrommet rundt planområdet er derimot tydelig med til tider bratte lisider i vest og øst. Solforholda er gode året gjennom. Lokalklima blir påvirket av elva både sommerstid og vinterstid. En del av planområdet er utsatt for flom fra Nidelva. 4.5 Næring og friluftsliv: Innenfor planområdet ligger Sentrums friområde. Her foregår fritidsaktiviteter som ballspill, lek og bading sommerstid. Området er mye i bruk av barn og unge både i og utenfor skole- og barnehagetid. Friområdet er tilrettelagt for gode sosiale møteplasser for alle aldergrupper og med universell utforming av bygninger og uteområde. I området finnes en enkel grillhytte samt et servicebygg med toalettløsing for besøkende. Området er fritt tilgjengelig for allmennheten. Etter en kartlegging utført av Friluftsrådet Sør i 2010 er det avdekket at servicebygget bør utbedres på enkelte områder i forhold til tilgjengelighet for rullestolbrukere. I nordvest grenser planområde til det statlig sikra friluftsområdet Timmeråsen / Trogfjell. Her er det merket turløype fra Elvarheim til Trogfjell via Timmeråsen med gapahuk for enkel rast. Langs turstien er det satt opp en natursti. 4.6 Kulturmiljø: Det er ikke registret kulturminner eller kulturmiljøer innenfor planområdet. Kulturminneseksjon hos Aust-Agder fylkeskommune har sjekket ut området i forhold til kulturhistorisk registrering, jf. brev av Det er heller ikke registrert kulturlandskap innenfor planområdet. 4.7 Naturmiljø: Planområde består av bergarten gneis (øyegneis og båndgneis). Gneis er en hard og næringsfattig bergart og er vanlig i grunnfjellet i Norge. Gneis er godt egnet som underbygging. Løsmassene i området består utelukkende av elveavsetninger med god evne til infiltrasjon, men som samtidig er teleutsatt. Planområdet er delvis planert med stein og løsmasser. Den ubebygde delen av planområdet i sør består av furuskog med middels bonitet og med hovedsakelig bærlyngvegetasjon. I vest er den ubebygde delen av planområdet bevokst med ung lauvbevokst krattskog. Ingen bekker eller våtmarker finnes innenfor planområdet. Naturbasen viser ingen kjente registrerte naturtyper og/eller registrerte rådlistearter. Det er søkt på følgende utvalgstemaer i Naturbasen; vern, artsdata, naturtyper etter DN`s håndbøker, kulturlandskap, friluftsområder samt andre viktige temaer. Søk i Artskart gir to treff, henholdsvis på artene skogsiv og neslesommerfugl som begge har livskraftige populasjoner jf. rødlisten. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 10 av 27

26 4.8 Landbruk og naturressurser: Blant ressurser fra jordbruk, skogbruk, vilt, fiske, vannforekomster, berggrunn og mineraler er det kun skogen og enkelte løsmasser som blir utnyttet. Det finnes begrenset med landbruksinteresser innenfor planområde, da mesteparten av planområdet fra før er opparbeidet enten til byggeområde eller grønnstruktur. Planområdet har to områder som i kommuneplanens arealdel er avsett til LNF- område. Det største området er på ca 20 daa og ligger sør i området og øst for Engenesvegen. Det andre er et lite område på gnr. 42, bnr. 17, og utgjør en kile av randsonen rundt innmarka. 4.9 Barn og unges interesser: Barn og unges interesser i planområdet er i hovedsak tilknyttet Sentrums friområde jf. pkt 4.5 over. Det kan i tillegg nevnes at det innenfor kommunal byggetomt er etablert en betongplatting for oppsetting av midlertidig rullebrettrampe. Innenfor planområdet ligger Engenes fotballbane, den er i ferd med å utfases ettersom kommunen har bygd ny kunstgressbane ved skoleanlegget. Utover dette er planområdet lite aktivt brukt av barn og unge Trafikkforhold: Engenes næringsområde er tilknyttet fylkesveg 278 som har en trafikk på 400 i ÅDT (2011). Fylkesveg 278 har en fartsgrense på 50 km/t gjennom planområdet. Vegen går fra Åmfoss bru til Solås der den tilknyttes riksveg 41, ca 5,5 km lengre sør. Trafikkforholdene i planområdet er relativt oversiktlige og med gode parkeringsmuligheter. Langs fylkesveg 278 er trafikkforholdene litt annerledes, med enkelte trafikkfarlige strekninger og punkt. Eksisterende vegsystem i planområde er enkelt. Kommunal veg til Engenes benyttes som hovedveg inn til næringsområdet. Ut fra Engenesvegen går det igjen sidevegen som benyttes som samleveg til de ulike næringstomtene. Enkelte næringstomter har direkte adkomst via Engenesvegen og fylkesveg 278. Sentrums friområde har oversiktlig og grei adkomst. Området er ikke spesielt utsatt for trafikkuhell eller andre ulykkessituasjoner, men det er en kjent sak at fylkesveg 278 oppleves som utrygg for gående og syklende. Vegstrekningen er skoleveg for barn og unge som bor på Engenes. Det finnes ingen kollektivtilbud i området. Avkjørselen til gnr. 42, bnr. 44 er ikke klart definert som den ligger i dag. Vegskulderen langs fylkesveg 278 benyttes til av- og påkjørsel Teknisk infrastruktur: I den utbygde delen av planområdet er det utbygd kommunalt vann- og avløpsnett. Strømforsyning har til i dag skjedd via tre eksisterende strømforsyningspunkt i området. Kommunen ønsker felles strømforsyning til de nye næringstomtene. Det finnes ikke fjernvarmeanlegg i området. I bakken ligger mange ulike strømkabler, fiberkabel og telekabler. Påvisning må gjennomføres før det gis gravetillatelse i området Støy, støv, lukt og luftforurensning: Kommunen er ikke kjent med at det er støy (herunder trafikkstøy), støv, lukt, luftforurensing eller annen forurensning innenfor planområdet pr i dag. Kommunen har heller ikke mottatt slike meldinger Risiko og sårbarhet (nå-situasjonen): Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utviklet en metode for kvantifisering innenfor ROSanalyse. For å gi en visuell og kvantifiserbar framstilling av en ROS-analyse er det utarbeidet risikomatriser for både nå(før-)situasjonen og situasjonen etter utbygging. Planomtale for reguleringsplan Engenes Næringsområde Vår ref.: 2013/ Side 11 av 27