REACH og CLP - et felles system for å verne helse og miljø. EcoOnline Sommerseminar 2016 Gry EB Koller

Transkript

1 REACH og CLP - et felles system for å verne helse og miljø EcoOnline Sommerseminar 2016 Gry EB Koller

2 REACH og CLP Hensikten med å klassifisere og merke er å identifisere farlige egenskaper ved kjemikalier slik at de som håndterer kjemikaliene får den informasjonen som er nødvendig for tilstrekkelig beskyttelse. Sikkerhetsdatablad (SDS) og fareetikett er de viktigste kildene til informasjon mellom de som kjenner kjemikaliet og brukeren. For kjemikalier som allerede er på markedet når kravene i CLP begynte å gjelde, var fristen for å merke om henholdsvis 1. desember 2010 (2012) for stoffer og 1. juni 2015 (2017) for stoffblandinger. Tilsvarende overgangsordninger gjelder for de nye kravene til sikkerhetsdatablad. 2

3 Kort om REACH Registration Virksomheter som produserer eller importerer stoffer (til EØS-området) må registrere til det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) Evaluation Undersøkelse av registrantenes testforslag Undersøkelse av om registreringene er fullstendige Vurdering av stoffer Authorisation & restriction Helse- og miljøfarlige stoffer på tre lister: Kandidatlista (SVHC-stoffer) - informasjonsplikt Vedlegg XIV krav om godkjenning før bruk Vedlegg XVII - forbud og begrensninger of Chemicals Informasjon i forsyningskjeden Krav om sikkerhetsdatablad eksponeringsscenarier skal beskrive sikker bruk 3

4 Kort om CLP (klassifisering, merking og emballering av stoff og stoffblandinger) Klasssifisere Fremstiller, importører og etterfølgende brukere skal klassifisere stoffer og stoffblandinger før de plasseres på markedet. Merke og emballere Leverandører skal forsikre seg om at stoffer og stoffblandinger er riktig merket og emballert før de plasseres på markedet Harmonisere CLP gjennomfører FNs globale system for klassifisering av farlige kjemikalier I EØS Klassifiseringen på mange stoffer er harmonisert 4

5 Kommunikasjon i forsyningskjeden Produsenter og importører Etterfølgende brukere Kjenner egenskapene til kjemikaliet Fysio-/kjemiske Toksikologiske Økotoksikologiske Kjenner bruksområder og prosesser Prosesstrinn Produkter Risikohåndteringstiltak Konsentrasjoner Temperatur. 5

6 Kommunikasjon i forsyningskjeden Ikke-konfidensiell informasjon til allmennheten EU tar avgjørelser om ev. videre regulatoriske virkemidler Produsent Importør Informasjon om alle forhold rundt bruk Formulerere Informasjon om trygg håndtering av kjemikalier Sluttbrukere av kjemikalier 6

7 Krav til sikkerhetsdatablad (SDS) Bestemmelsene om sikkerhetsdatablad er en del av EUs kjemikalieregelverk REACH, som er tatt inn i det norske regelverket. Her presiseres hvem som må levere sikkerhetsdatablad, for hvilke kjemikalier det er krav om sikkerhetsdatablad og hvilken informasjon databladene skal inneholde. Et SDS gir informasjon om: Farlige egenskaper og klassifisering Regulatorisk informasjon (f.eks registreringsnummer) Oversikt over bruksområder osv. Format og innhold klart definert i Reach artikkel 31 vedlegg II. 7

8 SDS skal utarbeides for Stoffer og stoffblandinger som er klassifiseringspliktige i henhold til om forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoff og stoffblandinger (CLP-forskriften). Stoffer som er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og for stoffer som er svært persistente og svært bioakkumulerende (vpvb). Stoffer som er kandidater til å bli oppført på REACH vedlegg XIV om godkjenningsordningen, det vil si stoffer på kandidatlisten. 8

9 Hvem har plikt til å levere SDS Produsenten eller den som importerer stoffet inn til EU/EØS er ansvarlig for å utarbeide et sikkerhetsdatablad. Det skal være skrevet på norsk for stoffer og stoffblandinger som bringes i omsetning i Norge og det skal leveres kostnadsfritt, i papirform eller elektronisk. REACH sier ikke noe om hvem som faktisk skal utarbeide sikkerhetsdatabladene, men det stilles krav til at det skal utarbeides av en kvalifisert person. Det skal står klart angitt når databladet er utarbeidet, hvem som er den ansvarlige personen for utarbeidelse av databladet og e-postadressen til denne skal angis. 9

10 Format og innhold i SDS Krav til format og innhold i et sikkerhetsdatablad er gitt i REACH artikkel 31 og i vedlegg II. Gjeldende REACH vedlegg II (Forordning (EU) nr 2015/830) trådte i kraft i EU 1. juni 2015 og i Norge 1. november Denne siste endringen er hovedsakelig en tilpasning til endringer som er gjort i det globale harmoniserte systemet for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS). 10

11 2015/830 artikkel 2: 453/2010 endret til 2015/830 «Med forbehold for artikkel 31 nr. 9 i forordning (EF) nr. 1907/2006 kan sikkerhetsdatablader som sendes til en mottaker før 1. juni 2015, fortsatt brukes, og de trenger ikke å oppfylle kravene i vedlegget til denne forordning før 31. mai 2017.» Alle sikkerhetsdatabladene (SDS) for stoffer og stoffblandinger skal være gyldige og i henhold forordning (EU) nr. 453/2010 eventuelt forordning (EU) nr. 2015/830. Det innebærer at alle SDS «eldre enn» forordning (EU) nr. 453/2010 uansett ikke er gyldige. Klassifiseringen og merkingen i SDS må samsvare med fareetiketten. Etter skal alle SDS være i henhold til 2015/830 både for stoff og stoffblandinger. 11

12 Hvorfor sikkerhetsdatablad? Sikkerhetsdatabladene skal sette de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier i stand til å sikre seg mot helseskader og miljøskader. Informasjonen gjør det mulig for en arbeidsgiver å: risikovurdere sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen og for det ytre miljø. sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp. ivareta nødvendig opplæring sikre informasjon til helsepersonell for å begrense skader 12

13 Eksponeringsscenarier (ES) Registranter i REACH er pålagt å utarbeide en rapport om kjemikaliesikkerhet (Chemical Safety Report, CSR) for stoffer som fremstilles eller importeres i årlige mengder på 10 tonn eller mer (jf. REACH artikkel 14). For stoffer som er farlige (klassifiseringspliktige eller PBT/ vpvb-stoffer) er det krav om at rapporten skal inneholde eksponeringsscenarioer. Eksponeringsscenarioene skal sendes inn som en del av registreringen til ECHA og skal dekke eksponering av ytre miljø, arbeidsmiljø og forbrukere gjennom hele stoffets livssyklus (inkludert avfall). 13

14 Eksponeringsscenarier Eksponeringsscenarier for et stoff skal legges ved sikkerhetsdatablad for stoffet. Sikkerhetsdatablad for stoffblandinger som inneholder stoffet skal ha relevante eksponeringsscenarioer. Eksponeringsscenariene er en del av SDS og skal også leveres medlemslandenes offisielle språk. Eksponeringsscenariene skal fungere som en veiledning for hvordan etterfølgende brukere skal håndtere stoffet forsvarlig. 14

15 Eksponeringsscenarier Eksponeringsscenariene er bruksspesifike, og skal gi konkrete anbefalinger for hvordan etterfølgende brukere skal håndtere stoffet forsvarlig. Eksponeringsscenariene beskriver sikker bruk (driftsvilkår og risikohåndteringstiltak), og inneholder bruksbetingelser, vernetiltak og praktiske råd for sikker bruk av kjemikalier; inkludert: Bruksbetingelser (for eksempel varighet og hyppighet av bruk, mengde stoff som er brukt, konsentrasjon av et stoff i et produkt og prosesstemperatur). Risikohåndteringstiltak (for eksempel lokalt ventilasjonsanlegg og luftfiltersystemer). Eksponeringsscenariene kan omfatte en bestemt prosess eller flere prosesser eller bruksområder. 15

16 Oppbygging av et eksponeringsscenario Seksjon 1 : Tittel på eksponeringsscenariet Kort tittel/ hva er dekket Seksjon 2: Driftsvilkår som påvirker eksponering Arbeidstakere/ ytre miljø/forbrukere Seksjon 3: Estimering av eksponering Metoder/ eksponeringsestimater/ risikokarakteriseringsratio (RCR) og referanser Seksjon 4: Veiledning til brukeren Hvordan vurdere om virksomheten er innenfor eksponeringsscenarioet som viser hvordan eksponering skal kontrolleres 16

17 Hvilke informasjon skal du finne i et esds? Hvor kjemikaliet brukes (bruksområde LCS/SU) Hvilke bruksteknikker og prosesstyper (prosesskategori - PROC) Bruksbetingelsene i et miljøperspektiv (miljøutslippskategori - ERC) Hva det kan brukes for å lage (produktkategori - AC og kjemikaliekategori - PC) Bruksbetingelser (OC); prosesser, konsentrasjoner, volum, frekvens, varighet Risikohåndteringstiltak (RMM); organisatoriskt, tekniske, PVU Hvordan redusere RCR<1 17

18 Bruksbeskrivelser Bruksbeskrivelser er basert på lister med beskrivelser, som i kombinasjon med hverandre danner en kort bruksbeskrivelse eller et navn på et eksponeringsscenario: LCS, (Life cycle stage) beskriver trinnet i et stoffs livssyklus der det brukes; fremstiller, formulerer, industriellbruk/yrkesmessigbruk/forbruker SU, kategori for bruksområde (engelsk "sector of use category") beskriver hvilken bransje stoffet brukes i. PC, kjemikaliekategori (engelsk "chemical product category") beskriver i hvilke typer kjemikalier (= stoffer som sådan eller i stoffblandinger) stoffet endelig finnes i når det leveres til sluttbruk (hos industriaktører, profesjonelle eller forbrukere). 18

19 Bruksbeskrivelser PROC, prosesskategori (engelsk "process category") beskriver bruksteknikkene eller prosesstypene definert i et yrkesmessig perspektiv. ERC, miljøutslippskategori (engelsk "environmental release category") beskriver de vide bruksbetingelsene i et miljøperspektiv. AC, produktkategori (engelsk "article category") beskriver produkttypen som stoffet til slutt er blitt innarbeidet i. Dette inkluderer blandinger i tørket eller herdet form (f.eks. tørket trykksverte i avispapir; tørkete strøk eller belegg på forskjellige overflater). 19

20 Veiledning R.12. Bruksbeskrivelser Hensikten med bruksbeskrivelsene er å standardisere beskrivelsen av hvordan et stoff blir brukt for å lette: identifisering av bruksområdene som registreringsdokumentasjonen skal omfatte, og dermed eksponeringsscenariene leverandørenes utarbeidelse av eksponeringsscenarier, basert på kommunikasjon oppover og nedover i forsyningskjeden utarbeidelse av korte titler på eksponeringsscenarier Dette er kapittel R.12 i veiledningen om informasjonskrav og kjemikaliesikkerhetsvurdering 20

21 Eksempler på prosesskategorier (PROCer) Vedlegg R.12-3: Liste for beskrivelse av prosesskategorier (PROC) Prosesskategorier [PROC] Prosesskategorier Eksempler og forklaringer PROC 9 Overføring av stoff eller stoffblanding til små beholdere (dedikert påfyllingslinje inklusive veiing) Påfyllingslinjer spesielt utformet både for å fange damp og aerosolutslipp og for å redusere spill PROC 10 Påføring med rull eller pensel Lite energikrevende spredning av f.eks. belegg, inklusive rengjøring av overflater. Stoffet kan inhaleres som damp og hudkontakt kan forekomme via dråper, skvetting, at man jobber med vaskekluter eller håndterer behandlede overflater. PROC 11 Ikke-industriell sprøyting Luftdispersjonsteknikker Sprøyting for overflatebelegg, lim, poleringsmidler/rengjøringsmid ler, luftrensere og sandblåsing Stoffer kan inhaleres som aerosoler. Energien i aerosolpartiklene kan kreve avanserte eksponeringskontroller. 21

22 Eksponeringsscenarier for stoffblandinger Ikke krav om eksponeringsscenarier for stoffblandinger Informasjon fra eksponeringsscenarier skal videreformidles i sikkerhetsdatabladet (SDS) for stoffblandingen, enten o i selve sikkerhetsdatabladet, o vedlagt sikkerhetsdatabladet eller o legge ved eksponeringsscenarierer for relevante stoffer 22

23 Eksponeringsscenarier Eksponeringsvurderingen som gjøres av en leverandør i henhold til REACH, er mindre spesifikk enn de risikovurderingene som gjøres for forholdene som gjelder på en arbeidsplass. Den baseres på modeller og beskrivelser forventede driftsvilkår og risikohåndteringstiltak som leverandøren benytter, eller anbefaler etterfølgende brukere å benytte, for å kontrollere eksponering av mennesker eller miljøet. Risikohåndteringstiltakene i eksponeringsscenariet vil nødvendigvis være mer generelle enn de som anbefales etter en risikovurdering gjort på en arbeidsplass fordi de ikke kan ta i betraktning forholdene som gjelder på hver enkelt arbeidsplass. 23

24 Eksempel på innhold i et ES Lenke til ES: 0to%20SDS%20CaO%20Norsk.pdf «Det aktuelle dokumentet inneholder alle relevante yrkesmessige og miljømessige eksponeringsscenarier (ES) for produksjon og bruk av CaO som påkrevet iht. REACHforskriften (Forskrift (EF) Nr. 1907/2006). For utvikling av ES er forskriften og relevant REACH-veiledning blitt vurdert. For beskrivelse av bruksområdene og prosessene som dekkes, ble "R.12 Bruk deskriptorsystem" veiledning (Versjon: 2, mars 2010, ECHA-2010-G- 05-EN), for beskrivelse og implementering av tiltak for risiko-styring (RMM) "R.13 Tiltak for risikostyring" veiledning (Versjon: 1.1, mai 2008), for estimering av yrkesmessig eksponering "R.14 Estimering av eksponering på arbeidsplassen" (Versjon: 2, mai 2010, ECHA-2010-G- 09-EN) og for den aktuelle miljøpeksponeringsvurderingen "R.16 Vurdering av miljøeksponering" (Versjon: 2, mai 2010, ECHA-10-G-06-EN) brukt.» 24

25 ES seksjon 1 ES-nummer 9.4: Produksjon og industriell bruk benytter svært støvende faststoffer/kalkpulver 1. Tittel Ledig kort tittel Systematisk tittel basert på bruk deskriptor Prosesser, oppgaver og/eller aktiviteter som er omfattet Vurderingsmetode Produksjon og industrielle brukere benytter svært støvende faststoffer/kalkpulver SU3, SU1, SU2a, SU2b, SU4, SU5, SU6a, SU6b, SU7, SU8, SU9, SU10, SU11, SU12, SU13, SU14, SU15, SU16, SU17, SU18, SU19, SU20, SU23, SU24 PC1, PC2, PC3, PC7, PC8, PC9a, PC9b, PC11, PC12, PC13, PC14, PC15, PC16, PC17, PC18, PC19, PC20, PC21, PC23, PC24, PC25, PC26, PC27, PC28, PC29, PC30, PC31, PC32, PC33, PC34, PC35, PC36, PC37, PC38, PC39, PC40 AC1, AC2, AC3, AC4, AC5, AC6, AC7, AC8, AC10, AC11, AC13 (du finner egnede PROC-er og ERC-er i del 2 under) Prosesser, oppgaver og/eller aktiviteter som dekkes er beskrevet i del 2 under. Vurdering av grenseverdier for inhalering er basert på eksponerings-estimeringsverktøyet MEASE. 25

26 ES seksjon Kontroll av eksponering overfor arbeidere Produktkarakteristikk Ifølge MEASE-tilnærmingen er det stoff-intrinsikke utslippspotensialet en av de avgjørende hovedeksponeringsfaktorene. Dette gjenspeiles av en tildeling av en såkalt flyktighetsklasse i MEASE-verktøyet. For operasjoner utført med faste stoffer ved omgi-velsestemperatur er flyktigheten basert på støvinnholdet i dette stoffet. Ettersom flyktigheten er temperaturbasert i varme me-talloperasjoner, må man ta hensyn til stoffets prosesstemperatur og smeltepunkt. Som en tredje gruppe er høyslipende oppga-ver basert på slipenivået i stedet for stoffets intrinsikke utslippspotensiale. PROC Bruk i preparat Innhold i preparat Fysisk form Utslippspotensiale PROC 22, 23, 25, 27a ikke begrenset fast/pulver, smeltet høyt Alle andre relevante PROC-er ikke begrenset fast/pulver høyt Mengder brukt Det antas at den aktuelle tonnasjen som håndteres per skift ikke har innflytelse på eksponeringen som sådan for dette scena-riet. I stedet er kombinasjonen av omfanget av operasjonen (industriell kontra profesjonell) og mengden som oppbeva-res/automasjon (som gjenspeiles i PROC) hovedfaktoren forbundet med det prosess-intrinsikke utslippspotensialet. Hyppighet og varighet til bruk/eksponering PROC PROC 7, 8a, 17, 18, 19, 22 Alle andre relevante PROC-er Eksponeringens varighet 240 minutter 480 minutter (ikke begrenset) 26

27 ES seksjon 3 27

28 ES seksjon 4 4. Veiledning til DU for å evaluere om vedkommende arbeider innenfor grensene satt av ES Yrkesmessig eksponering DU arbeider innenfor grensene satt av ES hvis enten de foreslåtte risikostyringstiltakene som beskrevet over er oppfylt eller brukeren som befinner seg nedstrøms kan demonsterere på egen hånd at driftsforholdene og implementerte risikostyringstiltak er tilfredsstillende. Dette må gjøres ved å vise at de begrenser innåndingen og dermal eksponering til et nivå under respektive DNEL (gitt at de aktuelle prosessene og aktivitetene er dekket av PROC som er listet opp ovenfor) som gitt under. Hvis målte data ikke er tilgjengelige, kan DU ta i bruk et egnet skaleringsverktøy som f.eks. MEASE ( for å esti-mere eksponeringen. Støvet til stoffet som brukes kan bestemmes iht. MEASEordlisten. Stoffer med støv mindre enn 2,5 % iht. den roterende trommelmetoden (RDM - Rotating Drum Method) defineres som "lavtstøvende", stoffer med støv mindre enn 10 % (RDM) defineres som "middels støvende" og stoffer med støv 10 % defineres som "høytstøvende". DNELinnånding: 1 mg/m³ (som respirabelt støv) Viktig merknad: DU må være klar over det faktum at bortsett fra den langvarige DNEL som er gitt over, eksisterer det en DNEL for akutte effekter ved et nivå på 4 mg/m³. Ved å demonsterere sikker bruk når man sammenligner eksponeringsestimater med langvarig DNEL, dekkes derfor også den akutte DNEL (iht. R.14 veiledning, akutte eksponeringsnivåer kan avledes ved å multi-plisere langvarige eksponeringsestimater med en faktor på 2). Når man bruker MEASE til å utlede eksponeringsestimater, legger man merke til at eksponeringsvarigheten kun skal reduseres til halv-skift som et risikostyringstiltak (fører til en ekspone-ringsreduksjon på 40 %). 28

29 Sikker bruk? Risk Characterisation Ratio (RCR) RCR= Eksponeringsestimat/DNEL RCR<1 sikker bruk PNEC og DNEL står i rubrikk 8 i sikkerhetsdatabladet. 29

30 Om DNEL/DMEL REACH krever at det fastsettes helsebaserte avledede nivåer uten virkning (DNEL) og avledede nivåer med minimal virkning (DMEL) for eksponering i arbeidet (og ellers) for kjemiske produkter som årlig produseres i eller importeres til Europa i kvanta over 10 tonn, og som det derfor kreves kjemikaliesikkerhetsrapport (CSR) for. DNEL/DMEL gjelder for alle eksponeringsmåter (ved svelging, gjennom huden og ved innånding) og alle eksponerte grupper (arbeidstakere, forbrukere, personer som blir indirekte eksponert som barn eller gravide). De benyttes til å fastsette risikohåndteringstiltak som skal formidles til etterfølgende brukere. 30

31 Vurdering av eksponeringsscenarier, mulige resultater Egen bruk og bruksbetingelser er klart omfattet Ferdig! Dokumentér virksomhetens bruk Bruk og bruksbetingelser er klart ikke omfattet Neste lysark Ikke klart om bruk og bruksbetingelser er omfattet Grundigere vurdering er nødvendig, kommunikasjon med leverandør kan være nyttig 31

32 Hvis bruk og bruksbetingelser ikke er omfattet Be leverandør om å ta med virksomhetens bruksområder i kjemikaliesikkerhetsrapporten og sende et revidert eksponeringsscenario Tilpass aktiviteten til eksponeringsscenariet Substituer Se etter en annen leverandør Utarbeid egen kjemikaliesikkerhetsrapport for virksomhetens bruksområder (om ingen unntak gjelder; virksomheten bruker under ett tonn i året av stoffet, eller bruker stoffet i produkt- og prosessorientert forskning) og sende til ECHA 32

33 ECHA og ENES Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA: ES-roadmap for bedre kjemiske sikkerhetsrapporter (CSR) og eksponeringsscenarier ENES nettverk om eksponeringsscenarier Samarbeid mellom ECHA, industrien og myndighetene Utvikle og formidle god praksis om å: o o o utarbeide eksponeringsscenarier formidle eksponeringsscenarier i forsyningskjeden bruke eksponeringsscenarier 33

34 Hva er CLP? Gjennom CLP (Classification, Labelling and Packaging of Substances and Mixtures), innføres et harmonisert system for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger. CLP-forordningen bygger på FN sitt globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS). Målet med GHS er at klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger skal følge de samme prinsippene og reglene over hele verden. Dette vil gi bedre sikkerhet ved bruk og transport av kjemikalier, i tillegg til at handel over landegrensene med stoffer og stoffblandinger vil bli enklere. 34

35 Klassifisering Tidligere hadde vi 15 ulike fareklasser. Med CLP har vi fått 28 fareklasser, og noen av dem er videre delt i underkategorier. CLP innebærer nye kriterier for klassifisering, og under REACH kan nye/endrede farer være identifisert slik at: Et kjemikalie kan endre fareklasse (høyere/lavere). Et kjemikalie kan få en ny fareklasse det ikke har hatt før. Et kjemikalie som ikke har vært klassifisert før kan få klassifisering. 35

36 Nye kriterier for klassifisering, eksempel 36

37 CLP medfører blant annet Lettere og sikrere for internasjonale arbeidstakere å forstå. Flere stoffer med harmonisert klassifisering enklere å klassifisere (egne) blandinger. Noen stoffer med strengere klassifisering enn tidligere bedre beskyttelse av både mennesker og miljø. 37

38 Harmonisert- vs. selvklassifisering Harmonisert klassifisering av et stoff er vedtatt i EU/EØS og inkludert i vedlegg VI i CLP. Disse klassifiseringene er bindende. Kreftfremkallende, kjønnscellemutagent, reproduksjonstoksisk, sensibiliserende ved innånding, andre egenskaper case by case Selvklassifisering Stoffer som ikke er oppført på vedlegg VI i CLP må klassifiseres av virksomhetene selv. Stoffer som er oppført på vedlegg VI, men kun med klassifisering i enkelte fareklasser, må også selvklassifiseres for andre fareklasser. Alle stoffblandinger må klassifiseres av virksomhetene selv. C&L Inventory inneholder både harmonisert klassifisering og selvklassifisering 38

39 Eksempel på fareetikett 39

40 Fareetiketten Etiketten skal være på offisielle språk i landet hvor stoffet/stoffblandingen er brakt i omsetting. Kan ha flere språk, hvis informasjon er den samme på alle språk (CLP Art. 17.2). Farepiktogram, signalord, fare- og sikkerhetssetninger skal stå samlet (Art. 32). Etiketten skal være lesbar horisontalt (Art. 31.1). Etikettelementene skal være lette å lese (Art. 31.3): Etikettelementene skal være tydelig merket på en måte som ikke kan slettes. De skal skille seg klart ut fra bakgrunnen og med en slik størrelse og så store mellomrom at de er lette å lese. 40

41 Fareetiketten Etikettens innhold Avdeling III, Kap. 1, Art. 17 Norsk, flerspråklig Art Antall stoffnavn Art (b) Unntak Art. 23 Unntak (form, småemballasje) Art. 29 Unntak 125 ml Art 29.2 Utbrettbare etiketter (trekkspill) Art. 29 Ajourføring Art. 30 Etikettens utforming Avdeling III, Kap. 2, Art. 31 Sitte fast Art. 31 Lett å lese Art. 31 Indre emballasje Art. 33 Vedlegg I pkt Unntak 31 (trekkspill) Vedlegg I pkt Størrelse Vedlegg I pkt

42 Kommunikasjon i forsyningskjeden Informasjon om alle forhold rundt bruk - meld fra dersom du har eller får kjennskap til nye farer eller de risikohåndteringstiltakene som er foreslått i ES ikke er riktige eller hensiktsmessige Produsent Formulerere Importør Oppdatert, bedre og relevant informasjon fra produsenter og importører om sikker bruk Sluttbrukere av kjemikalier 42

43 Infocard Infocard (enkelt opplysningskort). Infocard gir blant annet informasjon om klassifisering og merking, skadelige effekter, hvordan stoffet kan brukes sikkert og regulatoriske bestemmelser. I Infocard finnes lenke til den litt mer detaljerte informasjonen som ligger i Brief Profile, som igjen har henvisning til datakildene. 43

44 Brief profile Brief Profile (kortfattet profil). Informasjonen som i infocard, og ytterligere informasjon som vil være spesielt nyttig for arbeidsgivere, arbeidstakere, akademikere og myndigheter. Her går man dypere ned i miljø-, helse og fysiske kjemiske egenskaper til kjemikaliet og det er hentet inn informasjon fra ulike kjemikalieregelverk. 44

45 Miljødirektoratets kjemikaliesøk mikalier/ Miljødirektoratet er ansvarlig for regulering av stoffer i ulike kjemikalieregelverk, som omfatter flere lister med stoffer. Her kan du enkelt finne informasjon om hvordan stoffer er regulert og hvilke stoffer som er oppført på de ulike listene 45

46 Nyttige lenker SDS/ES Vedlegg II, KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 2015/830; Guidance on the compilation of safety data sheets; «Kortversjon» - Compilation of safety data sheets; e_en.pdf ECHAs eguide for sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarier; CSR/ES Roadmap; 46

47 Nyttige lenker - CLP Alle ECHAs Guidance-dokumenter om CLP; Chemicals at work - a new labelling system, lastes ned fra: Q&A fra ECHA; spørsmål og svar om CLP finner du her 47

48 Takk for oppmerksomheten! 48