Kommunedelplan Stavern by KOMMUNESTYRETS FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE,

Transkript

1 Kommunedelplan Stavern by KOMMUNESTYRETS FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE, Høringsfrist

2

3 Kommunedelplan Stavern by KOMMUNESTYRETS FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE

4 Forord Stavern kalles blant annet Norges smilehull, Kunstnerbyen, Herman Wildenvey og Jonas Lie s. Stavern er et kjært sted for tusenvis av turister og for mange kunstnere. Det finnes gallerier og utstillinger «på annet hvert hjørne». Dette varemerket er det viktig å ta vare på. For fastboende og for besøkende har Stavern kvaliteter ved sin beliggenhet, natur- og rekreasjonsområder, identitet som sommerby/ ferieby, kunst og kulturby. Historiske fakta, personlig engasjement, lokal mentalitet og lokal praksis er samvirkende i mange av de prosesser som former en bys identitet og image. Derfor bør disse elementene ses i sammenheng når byen skal utvikles og profileres. Lokal forståelse om byens ressurser og muligheter, særpreg og kvaliteter må markedsføres for å øke kjennskapen til stedet og de kvalitetene og konkurransefortrinnene Stavern har. Det er viktig å videreutvikle Stavern by ut i fra de forutsetningene som ble vedtatt ved utarbeidelse av Kommunedelplan for Stavern i Det aller viktigste er å få til en levende by i tråd med visjonen for Stavern som er «Stavern hele året». Larvik, 3. desember 2014 Rune Høiseth Ordfører 4

5 Innhold Forord... 4 Innledning... 7 Fakta om Stavern... 5 Bakgrunnsdokumentasjon fra KDP Stavern Stedets historiske utvikling Verftets historie Konkurransefortrinnet for Stavern Visjon, mål og retningsvalg Planavgrensning Overordnede føringer og rammer Planprosess og medvirkning Plandokumentene Prosess Medvirkning Organisering av planarbeidet Planens innhold A: Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealplanleggingen B: Legge tydelige rammer for by og tettstedsvekst C: Fortette med kvalitet D: Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter E: Gi forutsigbare arealmessige rammer for næringsutvikling F: Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen

6 G: I tillegg har kommunen følgende oppgraderingsbehov Arealbehovet for Stavern Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av hovedprinsippene A-F i planforslaget Beskrivelse av viktige temaer i planforslaget Beskrivelse av de geografiske delområdene Beskrivelse av innspillene Beskrivelse av endringer på arealplankartet Konsekvensutredning av planforslaget Konsekvensutredning av innspillsområdene Konsekvensutredning av enkelt elementene i planforslaget Konsekvensutredning av de samlede virkningene av planforslaget... 45

7 Innledning Larvik kommune vedtok i Kommunestyret den 22. mai 2013 oppstart av arbeidet med å rullere Kommunedelplan for Stavern by. Planarbeidet skal bygge på de ideer og hovedprinsipper som ble nedfelt i plandokumentene som ble vedtatt i Bakgrunnsmateriell og plandokumentene fra 2006 skal benyttes som kunnskaps-grunnlag og suppleres og oppdateres i forhold til ny plan- og bygningslov. I tillegg skal planen implementere prinsippene fra nylig vedtatt Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Hovedgrepet i denne rulleringen er å få til en mer konsentrert byutvikling, ved å bygge ut og fortette i eller i forlengelse av eksisterende bystruktur, samt å legge til rette for økt fysisk aktivitet. Det siste skal muliggjøres ved å legge boligområder, skole, butikk og fritidsaktiviteter i gang- og sykkelavstand. For å få til dette skal planleggingen fokusere på arealstrategiene som er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel : 1. Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealplanleggingen 2. Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst 3. Fortette med kvalitet 4. Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter 5. Gi forutsigbare arealmessige rammer for næringsutvikling 6. Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen Oppstart av planarbeidet ble varslet den 24. mai 2013 samtidig som planprogrammet ble lagt ut på høring. Høringsfrist ble satt til 11. juli Det kom inn 18 merknader til planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret 18. september Etter at planprogrammet ble vedtatt ble det åpnet for å komme med innspill innenfor eksisterende utbyggingsmønster og innenfor foreslått innspillsområde for Stavern innenfor følgende temaer: Boligområder Næringsområder inkl. handelsområder Områder til offentlig og privat tjenesteyting Frist for å komme med innspill ble satt til 21. oktober Det kom inn ca. 30 innspill og det ble vedtatt av kommuneplanutvalget at 26 av innspillene skulle konsekvensutredes. Arbeidet med konsekvensutredningene og selve planforslaget har pågått fra det ble vedtatt oppstart og fram til sommeren Planforslaget ble fremmet til politisk behandling høsten 2014 og vil bli lagt ut på høring i perioden januar februar

8 Fakta om Stavern Fakta om Stavern 8 Larvik Kommune strekker seg over 530 km2 og er dermed geografisk sett den største kommunen i Vestfold. Larvik Kommune har i overkant av innbyggere og av disse bor i underkant av 6000 innenfor planområdet til KDP Stavern by. Befolkningsveksten i 2013 var på 0,3% for kommunen totalt sett. Dette er den nest laveste befolkningsveksten i Vestfold fylke. Larvik Kommune har ambisjon om en befolkningsvekst på 1,5% pr. år frem mot 2020 (jf. Kommuneplanens samfunnsdel ). Stavern mistet sin bystatus etter at storkommunen Larvik ble dannet i 1987, men tok denne igjen da sognepresten leste opp en erklæring på torget i Stavern i 1996: «Stavern fungerer som en by, oppfattes som en by og skal fra nå av også betegnes som en by». Da det var tvil om bystatusen var offisielt registrert, vedtok kommunestyret bystatus for Stavern by i desember Stavern sin geografiske beliggenhet langs sjøen, med store friluftsområder både i sjø og på land, en stolt historie og et rikt kulturliv gjør Stavern til smilehullet vi alle er stolte av. Dette er med på å forme Stavern by, innbyggerne og næringslivet. Befolkningen i Stavern by Ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå og Larvik Kommune har området tilhørende KDP Stavern by en eldre befolkning enn kommunen som helhet. Om lag 17% av befolkningen er over 70 år mot ca 12,5% for Larvik Kommune som helhet. Skjevfordelingen med hensyn til antall barn under skolepliktig alder er om lag lignende det er færre barn under skolepliktig alder i Stavern enn i kommunen som helhet. Flere forhold har trolig vært medvirkende til denne utviklingen deriblant utbygging av boliger med et relativt høyt prisnivå, flere sykehjem samt populære boliger til den eldre delen av befolkningen eksempelvis Bukta og Sjømannshjemmet. Utdanning og arbeid 3 av 4 arbeidstakere bosatt i Larvik Kommune arbeider i bedrifter med under 10 ansatte (jf. prognosesenteret). Vi har netto utpendling i yrkessammenheng og størst er «lekkasjen» til Sandefjord. Som kommune har vi ambisjon om gjennomsnittlig tilvekst på 200 arbeidsplasser hvert år (jf. Kommuneplanens samfunnsdel ). Telemarksforskning utarbeider hvert år på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, et næringsbarometer kalt NæringsNM. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner med hensyn til nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Ifølge NæringsNM 2013 ligger Larvik Kommune på 204. plass av 428 kommuner. I Vestfold fylke er Larvik Kommune rangert på 9. plass (for mer bakgrunnsinformasjon om NæringsNM se legacyweb.nho.no/getfile.php/offentlig%20sektor/filer/naeringsnm2013.pdf). Larvik Kommune kombinerer svak befolkningsvekst med beskjeden vekst og lønnsomhet i næringslivet. Dette er ifølge NHO en kombinasjon som gjør kommunen sårbar. De største arbeidsplassene i kommunen vår er knyttet til varehandel, helseog sosialtjenester og andre tjenesteytende næringer (jf. Dette er bransjer som hovedsakelig leverer varer og tjenester til et lokalt marked. Ernst og Young har på oppdrag fra Link Larvik identifisert de næringsområdene med størst direkte verdiskapning i Larvik Kommune dvs. produksjons- og tjenestevirksomheter som

9 selger til et marked utover Larviksdistriktet. De største næringsområdene målt i verdiskaping er en stor og bredt sammensatt engros- og handelsnæring og en omfattende næringsmiddelindustri. Sammen med steinindustrien har engrosvirksomhetene høyest verdiskapning pr. arbeidsplass. Analysen viser hva som er de viktigste kildene til verdiskapning i Larvik, men gir ikke et fullgodt grunnlag for hvilke prioriteringer og tiltak som bør velges for å øke verdiskapningen og øke antall arbeidsplasser. Uansett vil dagens næringsstruktur utgjøre basis også for fremtidens verdiskapning. Ernst og Young ser på verdiskapning i form av inntekter mens NæringsNM måler dette i form av arbeidsplasser. NHO mener at antall arbeidsplasser er et viktig kriterium for å beskrive en kommunes attraktivitet som bostedskommune. Steder med sterk vekst i antall arbeidsplasser vil trekke til seg innflyttere, og da vil den sterke arbeidsplassveksten være en årsak til innflyttingen. Andre steder kan ha sterk innflytting uten arbeidsplassvekst i en periode, og da vil denne innflyttingen føre til arbeidsplassvekst i skjermede sektorer i senere perioder. Flytting og arbeidsplassvekst vil dermed her en gjensidig positiv påvirkning. Ernst og Young mener verdiskapning pr ansatt er et sentralt nøkkeltall for å sammenligne verdiskapningsnivå mellom næringer og mellom regioner. Verdiskapingen kommer bedriftene til gode som driftsresultat og arbeidstakerne til gode som lønn. I neste omgang er dette grunnlaget for arbeidstakernes kjøpekraft og skatteevne som igjen er grunnlaget for henholdsvis handel med varer og tjenester og offentlig velferdsproduksjon. Jo høyere verdiskapingen og lønningene er, jo høyere blir både vår private kjøpekraft og den offentlige velferdsproduksjonen. I kommunen vår ligger Thor Heyerdahl videregående skole som er blant landets største med over 1600 elever og 310 ansatte. Skolen tilbyr 10 av 12 utdanningsprogram innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Thor Heyerdahl videregående skole er den mest populære videregående skolen i fylket, samtidig ligger frafallsprosenten godt an i forhold til snittet både for Vestfold fylke og nasjonalt. Arbeidsledigheten i Larvik er på 3,2%. Dette er litt under landsgjennomsnittet, men over snittet for de andre kommunene i Vestfold (mars 2014). Samtidig er medianinntekten i Larvik Kommune blant de laveste i Vestfold og utdanningsnivået er gjennomgående lavere enn både landsgjennomsnittet og i fylket. Utdanningsnivå 2013 i prosent av totalbefolkning 16 år og eldre, begge kjønn Grunnskolenivå Videregående skole-nivå* Universitetsog høgskolenivå (kort)** Landet 28, ,1 7,7 Vestfold 28,5 44,7 21,5 5,3 Larvik ,6 4,3 Universitets- og høgskolenivå (lang)*** Kilde SSB * Videregående skole-nivå: Inkludert nivået 'Påbygging til videregende utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. ** Universitets- og høgskolenivå kort omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. *** Universitets- og høgskolenivå lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Bedrifter og næringsliv Larvik kommune har mer enn 4000 registrerte bedrifter. Kildedata er hentet fra Enhetsregisteret. Her finnes bl.a. organisasjonsnummer, næringstype, antall ansatte og firmaadresse. Kilden inneholder over 4000 bedrifter i Larvik, men presentasjonsverktøyet vi benytter (Google fusion tables) har en grense på 1000 poster. Mange firma har ingen ansatte, eller har ikke registrert ansatte. For å komme innenfor kravet til 1000 poster er det tatt med alle bedrifter som har registrert 4 eller flere ansatte. Opplysningene er lagt inn av de ulike bedriftene selv, og registeret har ingen funksjon for å validere om adressen som registreres eksisterer. Mange adresser er av typen «Vollen» «Stubberød» o.l, som gjør det umulig å plassere bedriften i kartet. Resultatet er at kartet viser en del bedrifter i «Skagerak». For å rette på dette må evt. tabellen gjennomgås, og alle ugyldige adresser oppdateres. For data på dette nivået er det ikke hensiktsmessig å kjenne til detaljkunnskap, men å se det store mønsteret. Det kan blant annet se ut som om flere bedrifter har sammenfallende adresse som boligadressen til eier av bedriften. For øvrig samler bedriftene seg langs de store ferdselsårene (Nansetgata, Dronningens gate og Elveveien) og i tettstedene. 9

10 Bakgrunnsdokumentasjon fra KDP Stavern Stedets historiske utvikling Staverns historie er satt sammen av to parallelle deler, historien til strandstedet Stavern og historien til Fredriksvern Verft. Den sivile bystrukturen og den militære strukturen innenfor verftsområdet, henviser til to helt forskjellige samfunnssystem. Vi finner i kulturmiljøet et historisk mangfold, plassert i et variert og inntrykkssterkt landskapsrom. Stedsnavnet Stavern har en ukjent opprinnelse, men en teori er at navnet er beskrivende for topografien, og at det kommer av den gamle storgården Staurum. Stavern har trolig vært kjent som havn og ankerplass helt siden oldtiden. Navnet, i formen «Staferni», har man funnet i skriftlige kilder fra 1100-tallet. Navnet kan være sammensatt av «stafr», noe som stikker opp. Gammelt bilde over Stavern tatt fra sjøen. Strandstedet Stavern vokste antagelig fram fra 1650-årene som utskipingssted for Fritzøe jernverk. Citadellet på Karlsøy sto ferdig 1689 til forsvar av utskipingen av kanoner og kuler fra jernverket. Etter etableringen av Fredriksvern verft oppstod et skille mellom verftet, flåtebasen og forlegningen og det gamle Stavern. Fredriksvern og Stavern hadde felles kirke fra 1799, men ikke felles skole og fattigkasse før i I 1837 ble kommunalt selvstyre innført i Norge, og Stavern og Fredriksvern fikk felles formannskap. Kommunen fikk navnet Fredriksvern, men ble skiftet til Stavern i Stavern fikk bystatus i Stavern kommune ble sammen med Brunlanes, Hedrum, Larvik og Tjølling slått sammen til den nåværende Larvik kommune i 1988.

11 Kortversjon av Staverns historie 1200-tallet: En uthavn kalt Staferni 1664: 30 strandsittere/ husmenn, gjestgiver, snekker, smed, sagmester 1675: All postgang til og fra Larvik skulle gå over Stavern : Gyldenløvefeiden. Batterier og forskansninger anlagt i havnen for å sikre postgangen og utskipingen til Fritzøe jernverk. 1685: Kong Kristian den 5 besøkte Stavern og ga tillatelse til å oppføre et fort på Karlsøy. 1689: Stavern fort sto ferdig, lå under Fredrikstad festning fram til : Organisert lostjeneste innført. 11 loser. 1750: Anlegget Fredriksvern påbegynnes. 1762: 158 innbyggere 1769: 586 innbyggere : befestningen styrket med 3 blokkhus og palisader 1799: Utskilt fra Tanum kirkesogn, innlemmet i Fredriksvern menighet. 1801: 470 innbyggere 1825: 744 innbyggere (Fredriksvern 899) 1827: Knutepunkt for dampskipsfarten til København, Göteborg og Kristiansand. 1844: Hotell Wassilioff grunnlegges av russisk flyktning. 1853: Brann ved Mølleberget, 18 hus gikk med. 1855: 1100 innbyggere. Fyret på Stavernsodden opprettes. 1883: Storbrann i sentrum. 89 hus gikk med. 1880: årene: industrielle nyetableringer og Stavern stadig mer populært som feriested 1890: 1103 innbyggere 1894: Vannverk 1903: Kommunen kjøper statens eiendommer utenfor vollene. 1904: Murtvang i sentrum 1922: Hotell Wassilioff brant 1930: Kommunen skiftet navn til Stavern 1943: Bystatus 1980: 2660 innbyggere i kommunen 1988: Kommunesammenslåing Verftets historie Kong Kristian 5. gav i 1685 tillatelse til å oppføre en festning på Karlsøy, kalt Stavern fort. Beslutningen om verft og flåtebase ble fattet under kong Fredrik 5. i Marinekorpset ble opprettet i Det besto til å begynne med av en garnison på mann og 25 kanoner. Bemanningen øket gradvis fram mot slutten av 1700 tallet og befestningen mot land ble styrket. Bygningene og det stjerneformede festningsverket ble anlagt i årene etter Kvartalet med barakkene ble oppført i perioden Kirken ble fullført i I 1789 ble de ytre fortifikasjoner oppført. Bygging av galeiflåten skjedde mellom 1761 og I 1818 vedtok Stortinget bygging av ny marinebase i Horten. I 1864 flytter Sjøkadettinstituttet, og det blir en nedgang i forsvarets virksomhet. Stortinget besluttet å nedlegge verftet i Kortversjonen av Fredriksvern Verfts historie: 1750 Beslutningen om etableringen fattet og utbyggingen påbegynt Dansk/norsk flåtestasjon og verft 1814 Hovedstasjon for den norske flåte 1817 Sjøkadettinstituttet etablert 1818 Etablering av ny hovedstasjon for flåten bestemt 1850 Nedlagt som hovedstasjon og flyttet til Horten 1864 Sjøkadettinstituttet flyttet til Horten 1896 Fredriksvern verft nedlagt som marinestasjon Ekserserplass for Krigsskolens sommerøvelser Standkvarter for Luftvernregimentet Tysk depot, forlegning og fangeleir Under Marinekommando Østlandets administrasjon Luftvernartilleriets skole- Etter 1896 var Fredriksvern verft sommerleir for Krigsskolen fram til 1934 da Luftvernregimentet overtok. Under andre verdenskrig ( ) oppførte tyskerne en rekke bygninger på området, men de fleste av disse er siden revet. Både norske studenter og russiske krigsfanger ble holdt internert på verftet av den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen var Fredriksvern verft viktig for Forsvaret som utdanningsinstitusjon. Luftvernartilleriets skyteskole og øvingsavdeling ble etablert i Fram til nedleggelsen i august 2002 hadde Luftforsvaret en rekke skoler i «Leier n», som området blir kalt på folkemunne. Siden 2002 har Justisdepartementets Kurs- og Øvingssenter (JKØ) overtatt som en stor og sentral aktør i tillegg til Politihøyskolen. og øvingsavdeling med befalsskole og skyte- og våpenskole 1960 Luftforsvarets befalsog administrasjonsskole 1973 Skolesenter for Luftforsvaret under navnet Luftforsvarets skoler Stavern 1997 Luftforsvarets skolesenter Stavern 2002 Forsvarets virksomhet ved Fredriksvern verft nedlegges Justissektorens kurs- og øvingssenter etableres. 11

12 Foto: Gunnar Berven 12 Konkurransefortrinnet for Stavern Byens utgangspunkt er dens egenart genius locus og er avgjørende for byens kvalitet, utvikling og attraktivitet for beboere og besøkende. Stavern ligger ytterst sørvest i Larviksfjorden og landskapet består av tre hovedelementer; flate landbruksområder, grønne koller og sjøen med skjærgården. Landbruksområdene danner en landskapsgrense mot vest og et grunnlag for arbeidsplasser og næringsliv. Kollene stikker opp som «øyer» og danner en positiv barriere mellom sjøen og innlandet og er med på å gi byen et særpreg og et godt bomiljø. De mest synlige landemerkene i Stavern er Minnehallen, Citadellet, Kikut, Stavernsøya, Fredriksvern verft, Signalen, blokkhusene og de grønne kollene. Bykjernen er kompakt og inneholder i liten skala et mangfold av servicefunksjoner, forskjellige typer butikker, restauranter, kafeer og utesteder, overnattingssteder, kirke, havn, osv. Noen av disse funksjonene er kun aktive/ åpne i sommersesongen. Sommersesongen endrer sentrum ved bla. økt næringslivsaktivitet, gater gjøres om til gågater og kulturtilbudene er mange og varierte. Handels- og servicevirksomhet er en viktig del av næringslivet og kan i stor grad være med på å generere nye virksomheter. Et attraktivt handels- og servicetilbud får folk til å komme til byen og prege by- og gatelivet. Det er derfor viktig at Stavern forblir et kompakt handelssentrum, at tilbudene er variert og så mangfoldig som mulig, for å opprettholde by- og gatelivet hele året. Torget, Pumpeparken, Kronprinsen, Stavern havn og deler av Fredriksvern verft er eksempler på attraktive byrom i sentrum. Slike byrom er viktige for den positive og helhetlige opplevelsen av Stavern, og de er viktige som samlingsplasser. Samlingsplasser i kraft av å gi estetiske opplevelser og å tilby historie og kulturminner, kunst og kultur, rekreasjon og handel o.l. Verftsporten inn til Fredriksvern verft gir en lett forståelig inngang til det historiske miljøet. Verftsområdet oppleves innenfor vollene som et sted i stedet. Miljøet her med Kommandantboligen, smia og den store kuppelsteinsbelagte plassen, er autentisk og spennende. Fredriksvern Verft utgjør en del av sentrum og skiller seg vesentlig ut fra Stavern som et historisk militært anlegg. Sentrum er omkranset av bebyggelse fra mange byggeperioder og med ulik byggestil fra historisk trehusbebyggelse til moderne bebyggelse. Den eldste boligstrukturen i planområdet kan følges tilbake til første halvdel av 1800-tallet (Fjerdingen). Storbrannen i 1883 utslettet all bebyggelse fra eldre tider i sentrum, med unntak av de gjenværende barakkene og tollboden. Dagens boligstruktur er en utpreget eneboligstruktur med tilhørende hager. Dette er en struktur som har vokst gradvis over tid, og gjenspeiler både ulike tidsperioder og stilperioder. Enkelte områder er pre-

13 get av en blanding av byggestiler, mens andre områder er mer homogene. Stavern sentrum med kvartalsvis trehusbebyggelse fra etter brannen i 1883 er eksempel på det siste. Om sommeren økes innbyggertallet drastisk i form av mange besøkende og Stavern byr på et mylder av sommeraktiviteter. Turisme er viktig for profilering og for næringslivet. Turismen er sesongbetont og det påvirker også næringslivet og byog gatelivet resten av året. Mange av de som besøker Stavern i sommersesongen er hytteboere og mange campingturister. Visjon, mål og retningsvalg Hensikten og intensjonen med Kommunedelplan for Stavern by er på den ene siden å være en overordnet måte å oppdatere og supplere det plangrunnlaget som gir faglige og juridiske rammer for kommunens plan- og byggesaksbehandling, og på den andre siden å være et verktøy for by- og stedsutviklingen i Stavern. Her beskrives utfordringer i planområdet som følges opp med målsettinger og hovedgrep for den videre utviklingen av Stavern by. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for Stavern: «Stavern hele året» I tillegg til visjonen vedtok Kommunestyret i fase 1 for KDP for Stavern følgende mål og føringer: A. Det nasjonale festningsverket skal bidra til videreutvikling av byen. Området vises konkret med framtidig offentlig og offentlig allmennyttig formål i kombinasjon med bevaring av kulturminner og gir mulighet for utvikling av området. B. Stavern skal ta vare på og profilere seg gjennom sin kulturarv. De viktige kulturminner, gaterom, bygningsstrukturer og bebyggelse bevares og stimuleres utviklet i en positiv retning. C. Det skal brukes fornybare energikilder i alle større utviklingsprosjekter. Dette avklares gjennom konkrete prosjekter som for eksempel for Agnes området. D. Naturkvaliteter og topografisk særpreg skal sikres og fremheves. Viktige grønne areal tilrettelegges som friområder og sikres med hensyn til naturkvaliteter på land og i sjø. E. Frilufts- og friområder skal sikres og gjøres tilgjengelige. Dette ivaretas som LNF formål og eksisterende og planlagte fri- og friluftsområder. F. Barn og unge skal oppleve både trygghet og utfordringer i byen. Dette ivaretas som LNF formål og eksisterende og planlagte fri- og friluftsområder. G. Rammevilkårene for kultur og idrett skal sikres. Områder tilrettelegges som offentlige arealer i kombinasjon med bevaring og landskapskvaliteter. H. Kvalitet skal fremmes i stedstilpasset ny arkitektur og lokal byggeskikk. Krav til stedstilpasset estetikk og arkitektur samt veiledere. I. Sjøfronten skal utvikles med fokus på estetikk og allmenn tilgjengelighet. Nye friområder må tilpasses universell utforming. Arkitektkonkurranse for sjøfronten i byen, havna. J. Stavern skal ha Norges mest attraktive småbåthavn. Havnerelatert næringsliv. Arkitektkonkurranse for sjøfronten i byen, havna. K. Det skal legges til rette for et levende by- og handelssentrum. Fokus på et konsentrert handelssentrum, kunst og kulturtilbud. Utforming av Stavern Torg. L. Utvikle trafikkløsninger for et godt bymiljø med fokus på myke trafikanter. Utbygging/ forbedring av gang-/ sykkelveinettet økt trafikksikkerhet. M. Sykkelbyen Stavern skal bidra til å bedre folkehelsa, naturog nærmiljø. Utbygging/ forbedring av gang-/ sykkelveinettet. Legge til rette for myke trafikanter. N. Det skal stimuleres til arbeidsplasser innen samfunnssikkerhet, miljø og helse. Utviklingsmulighetene ligger hovedsakelig i områdene Agnes og Fredriksvern Verft. O. Det skal legges til rette for et helårs reiselivstilbud. Fokus på tema som kunst, kultur, kystkultur, handel, rekreasjon og helse. P. Det skal legges til rette for en aldersmessig representativ befolkningssammensetning. Analysere situasjonen og ha fokus på barn og unges fritidsaktiviteter. Tilrettelegge for ungboprosjekter. Q. Det skal sikres gode arealer for offentlige tjenester og institusjoner. Muligheter for utvidelser og utvikling av offentlige tjenester og institusjoner i planområdet. Fredriksvern verft med Nasjonale Festningsverk og JKØ/ PHS utgjør en hovedtyngde innen offentlige tjenester og institusjoner i planområdet. 13

14 Planavgrensning Planområdet for Kommunedelplan for Stavern by er foreslått redusert i forhold til gjeldende plan, da vi ønsker å fokusere på Stavern by og få til en så kompakt byutvikling som mulig. Rådmannens forslag er utvidet til å omfatte Lillejordet. Store deler av de arealene som tidligere lå innenfor Kommunedelplan for Stavern jf. kartet nedenfor vil nå ligge i Kommuneplanens arealdel og bli ivaretatt i denne planen. Ny avgrensning av KDP for Stavern by Tidligere avgrensning av KDP for Stavern 14

15 Overordnede føringer og rammer Nedenfor er det beskrevet hvilke lover, nasjonale føringer og regionale planer og kommunale planer som får betydning i dette planarbeidet. Nasjonale føringer: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV nr. 71) Rullering av kommunedelplan for Stavern by skal følge prosess reglene i pbl kapittel 11 om kommuneplan. Planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger og Ros-analysen skal utarbeides i tråd med pbl 4-1, 4-2 og 4-3, mens plankart og planbestemmelsene skal utarbeides i tråd med pbl 11-7, 11-8, 11-9, og Planforslaget må i tillegg være i tråd med de forskrifter som er utarbeidet til plan- og bygningsloven. Eksempler på slike forskrifter er «forskrift om konsekvensutredning» og «forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister». Naturmangfoldloven (LOV nr. 100) Nye utbyggingsområder skal vurderes i forhold til naturmangfoldlovens 7, Hensynet til loven skal beskrives både i konsekvensutredningene og i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Jordloven og skogbruksloven (LOV og LOV nr. 31) Vern av dyrka mark, dyrkbar mark og høyproduktiv skog er nedfelt i flere statlige dokumenter. Eksempler er St.prp. nr. 1 ( ) Landbruk og Matdepartementet, Jordvernbrevet av og Stortingsmelding nr9 ( ) om landbruks- og matpolitikken. Forutsetningen fra nasjonalt hold er at det er en veldig restriktiv holdning for å ta i bruk nye områder med dyrka mark, dyrkbar mark og produktiv skog til utbyggingsformål. Dersom områder foreslås tatt inn i planen som ligger på dyrka mark, dyrkbar mark eller produktiv skog må dette begrunnes for å bli vurdert omgjort til utbyggingsformål i forhold til hvilke samfunnsmessige goder utbyggingen vil legge rette for. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (LOV nr. 6) Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økt forurensning. Tema forurensning vil bli behandlet i konsekvensutredningene. I tillegg vil temaet også bli belyst i ROS-analysen. Lov om vassdrag og grunnvann (LOV nr. 82) Planen skal ikke på noen måte føre til forurensning av vassdrag og grunnvann. Vurdering av dette tema vil bli foretatt i konsekvensutredningene og ROS-analysen. I tillegg til loven legger også Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken, og andre forskrifter om vannforvaltning, vannforsyning og drikkevann har strenge restriksjoner på hva som kan tillates i nedslagsfeltet for Farris, reservedrikkevannskilden Hallevannet og for Farriskilden. Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr Dette temaet vil bli belyst i konsekvensutredningene. I forbindelse med utarbeidelsen av RPBA ble det laget et temakart for kulturminner og kulturmiljøer. Det er anbefalt at disse 37 kulturmiljøområdene legges inn i de respektive kommuneplanene ved neste rullering. I planarbeidet vil disse områdene vurderes. Lov om folkehelsearbeid «Folkehelseloven» (Lov ) Kommuneplanens samfunnsdels vedtatte arealstrategi er å ivareta innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv. Dette følges opp i Kommunedelplan for Stavern by

16 16 Nasjonale retningslinjer: Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 videreføres byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Larvik kommune fulgte opp dette i sin forrige rullering av kommuneplanens arealdel ved å legge inn en byggegrense langs sjø og langs vassdragene Numedalslågen, Farrisvannet og Hallevannet. Den 25. mars 2011 ble det vedtatt en Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I planarbeidet er det behov for å justere byggegrense langs sjø. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Prinsippene i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene må gjennomgås for å vurdere om det er behov for å revidere bestemmelsene om energi. Bestemmelsene om energi må også vurderes i forhold til TEK 10. St. meld. 33 ( ) «Klimatilpasning i Norge» St. meld. 33 «Klimatilpasning i Norge» legges til grunn for utarbeidelse av kommunedelplan for Stavern by Stortingsmeldingen vil gi føringer for kommunens klimatilpasning og arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). Rikspolitisk retningslinje for samordnet arealog transportplanlegging Arealbruk skal konsentreres til eksisterende byer og tettsteder, da det vil fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljøvennlige transportløsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, bedre trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Dette vil igjen føre til redusert klimagassutslipp. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Den rikspolitiske retningslinjen for barn og planlegging skal sikre barn og unge tilstrekkelige og gode lekearealer. Arealer som barn og unge brukes må erstattes dersom de blir omgjort til utbyggingsformål. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Nye utbyggingsområder skal ikke lokaliseres til fareområder langs vassdrag. Disse vurderingene vil komme fram i konsekvensutredningene og i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Nye utbyggingsområder skal ikke lokaliseres i områder med støyverdier over det som er anbefalt i T-1442/2012. Vurdering av tema støy vil skje både i konsekvensutredningene og i Risikoog sårbarhetsanalysen. Nasjonale forventninger: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I plan- og bygningsloven fra 27. juni 2008 ble det innført at regjeringen skulle utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det første heftet med nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Heftet beskriver hva kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter har av sentrale utfordringer og hva de må ta særlig hensyn til i planleggingen for å følge opp nasjonale interesser og nasjonal politikk. De sentrale utfordringene er: Befolkningsvekst Verdiskaping og næringsutvikling Utbygging av samferdsel og infrastruktur Et stadig varmere og våtere klima Intens kamp om arealene Stadig større press på sårbar natur De viktigste hensynene som må tas er: Ta hensyn til klimautfordringene og legge til rette for redusert energibruk Vise stor aktsomhet ved å unngå å planlegge utbygging i fareområder Lage langsiktige utbyggingsstrategier for å trekke klare grenser mellom landbruksarealer og overordnet grønnstruktur Ta vare på og videreutvikle sammenhengende grønnstruktur Hindre nedbygging av verdifulle landbruksarealer og naturog friluftsområder Hindre byspredning ved å satse på fortetting og utvidelse av eksisterende byer/ tettsteder Fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ved å legge til rette for fysisk aktivitet bl.a. ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling Regionale planer: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen setter fokus på at framtidig utvikling av Vestfoldbyene skal skje i et bærekraftig perspektiv. Planen fokuserer på utvikling av boliger og næringsområder. Prinsippene og retningslinjene i planen om boliger og næring vil bli innpasset i rulleringen av kommunedelplan for Stavern by.

17 Regional plan for handel- og sentrumsutvikling i Vestfold Planen gir føringer for lokalisering av nye handelsområder og sentrumsutvikling i Vestfold. Regional plan for kystsonen i Vestfold Planen gir føringer for utbygging i kystsonen, samt veiledning for fastsetting av byggegrense mot sjøen. Regionale føringer: NVE Retningslinje nr. 2/2011 Flom og skredfare i arealplaner Denne retningslinjen vil bli lagt til grunn ved vurdering av revidering av de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene, samt ved utarbeide av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). NVE notat: «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen» Notatet vil bli lagt til grunn ved vurdering av revidering av de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene, samt ved utarbeide av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). Vestfold fylkeskommunes retningslinje om «Byggegrenser mot vei» Denne retningslinjen innarbeides i de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene. Kommunale føringer: Kommunal planstrategi Oppstart av rullering av kommunedelplan for Stavern by er forankret i kommunal planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel Dette planforslaget følger opp vedtatt arealstrategi og dens fire bærende prinsipper: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt , sak 161/12. Formålet med planen er å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Denne planen legger til rette for «flere i fysisk aktivitet» og har en visjon om at «I Larvik skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet, og få opplevelser på et mangfold av arenaer». Denne planen er helsefremmende og bygger opp om begrepet helse som tatt inn som et av de fire bærende prinsippene i arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel. For å følge opp denne planen er det viktig at kommunen avsetter eksisterende idrettsanlegg til idrettsformål. For å få tippemidler er det en forutsetning at idrettsanleggene er avsatt som idrettsformål. I tillegg er det viktig å foreta en gjennomgang av eksisterende idrettsanlegg, slik at vi sikrer ønskede utvidelser og sikrer arealer til nye idrettsanlegg. Klima og energiplan Kommunedelplan for Stavern by koordineres med temaplan for klima og energi. Boligplan Kommunestyret vedtok oppstart av en boligplan i desember 2011, sak 173/11. Boligplanen skal bestå av to deler. Del 1 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferds-produksjon og levekårsutvikling (inkl. Boligsosial handlingsplan). Del 2 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskapning, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling. Dette planarbeidet skal gå parallelt med rullering av kommunedelplan for Stavern by og planene skal samkjøres. Næringsplanen Kommunestyret vedtok oppstart av rullering av gjeldene næringsplan i desember 2012, sak 137/12. Den nye næringsplanen skal beskrive kjennetegnene ved Larviks næringspolitikk og bidra til å øke antall arbeidsplasser i kommunen. Dette planarbeidet skal gå parallelt med rullering av kommunedelplan for Stavern by og planene skal samkjøres. Skolebruksplanen Vedtak i skolebruksplanen følges opp i kommunedelplan for Stavern by. Barnehageplanen Rullering av kommunedelplan for Stavern by samkjøres med planprosessen for barnehageplanen. 17

18 Planprosess og medvirkning Plandokumentene Kommunedelplan for Stavern by er utarbeidet av administrasjonen i samarbeid med kommuneplanutvalget. Dokumentene som er utarbeidet er: Planprogram Plankart med juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse med konsekvensutredning av planforslaget Vedlegg 1: Fastsetting og revidering av byggegrenser mot sjø og vassdrag Vedlegg 2: Forenklet konsekvens- og verdiutredning av innspillsområdene som er tatt inn i plaforslaget Prosess I kommunal planstrategi ble det vedtatt at Kommunedelplan for Stavern skulle revideres. Planprogram ble vedtatt lagt ut på høring i KST-068/13 den , med høringsfrist Oppstart av planarbeid ble varslet samtidig som planprogrammet ble lagt ut på høring den 24. mai Det kom inn 18 merknader til planprogrammet. Høringsuttalelsene er gjengitt og vurdert i kommunestyresak 107/13 den Planprogrammet ble vedtatt i KST-107/13 den Ved annonsering av vedtatt planprogram ble det åpnet for å komme med innspill. Vedlegg 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 4: Handlingsprogram Vedlegg 5: Konsekvensutredning av innspillsområdene som ikke er tatt med i planforslaget Planprogrammet legger rammene for konsekvensutredningene og planforslaget. Innspillene og prinsippene som er utredet i h.h.t. planprogrammet er grunnlaget for arealplankartet. Konsekvensutredningene og ROS-analysen er rene administrative faglige utredninger. De er beslutningsgrunnlaget for utarbeidet planforslag. Det ble åpnet for å komme med innspill til planen i perioden til Det kom inn 30 innspill Kommuneplanutvalget fastsatte hvilke områder som skulle konsekvensutredes den jf. sak 008/13. I tillegg ble det avholdt et medvirkningsverksted i Stavern den hvor det også ble gitt mulighet for å komme med innspill Kommuneplanutvalget fastsatte flere områder som skulle konsekvensutredes den jf. sak 012/13. Kommuneplanutvalget vedtok at 26 innspill skulle konsekvensutredes 18

19 Utarbeidelse av konsekvensutredningene ble foretatt høsten 2013 og våren Kommuneplanutvalget fastsatte kriterier for fastsetting av langsiktige utviklingsgrenser den jf. sak 002/14. Utarbeidelse av plankart, utfyllende bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse ble foretatt våren og sommeren Planforslaget ble fremmet til politisk behandling høsten 2014 og foreslås lagt ut på høring i januar februar Høringsfrist er satt til 15. februar Etter høringsfristen vil innkomne merknader bli vurdert og planforslaget bli revidert før det blir fremmet for sluttbehandling i kommunestyret i Medvirkning Åpne møter og medvirkningsverksted: Det ble avholdt et åpent møte om forslag til planprogram den Det ble avholdt et Medvirkningsverksted i Stavern den Det ble avholdt et åpent møte om innspillene, videre planprosess og revidering av handlingsprogrammet den Møter med regionale myndigheter Det ble avholdt et møte med Fylkesmannen i Vestfold og Statens vegvesen den , for å informere om prinsippene i planforslaget. Det ble avholdt et møte med Vestfold fylkeskommune den , for å informere om prinsippene i planforslaget. Det ble avholdt et møte med Kulturarv i Vestfold fylkeskommune den , for å diskutere hvordan bevaring og kulturminner best mulig skal sikres på arealplankartet og i bestemmelsene og retningslinjene. Oppfølging av RPBA som har vedtatt at kommunene skal legge inn de 37utvalgte kulturmiljøene i Vestfold. Organisering av planarbeidet Styringsgruppe: Jan Arvid Kristengård (Ass. Rådmann) Vilhelm Einen (Konstituert leder av Stabsavdelingen) Hege Eick (Konstituert RE-leder for PBLG) Prosjektleder: Hanne Holmen Prosjektgruppe: Hege Eick (Konstituert RE-leder for PBLG) Anne Therese Anvik Cathrine Wærvågen Kolbjørn Hem I tillegg har følgende vært med i prosessen: Trine Flesche Arealplan Eli Malmquist Arealplan Ingunn Baarnes Arealplan Linda Kristin Myrsve Sætre Arealplan Trond Horn Fonn Byggesak Agneta Børretzen Byggesak Endre Tanggaard Byggesak Janne Balberg Kvisvik Byggesak Rolf Tvedten Landbruk Rolf Gjølberg Landbruk Marianne Brekka - Barnerepresentant Bjørn Evensen Beredskapssjef Hans Christian Nygaard Miljøinspektør Roar Asbjørnrød Brann 19

20 Planens innhold 20 Planen skal avklare og inneholde følgende hovedprinsipper: A. Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealplanleggingen De store infrastrukturene som havn, jernbane og hovedveger skal danne ryggraden i kommunens vekstområder. Dette behandles i egne planprosesser. Bolig- og nærings-virksomhet skal i hovedsak skje innenfor utbyggingsmønsteret for Stavern. Hovedfokus skal være på følgende: Stavern hele året Fortetting i aksen Stavern Larvik Gon 1 Den overordnede ønskede profil til Stavern skal avklares. 2 Fastsette langsiktige utviklingsgrenser 3 rundt Stavern. Forslag til grenser for innspillsområder vedtas i KST sak 105/13. Endelige utviklingsgrenser vil bli fastsatt i selve planprosessen. B. Legge tydelige rammer for by og tettstedsvekst Stavern er en by med sterk historie og identitet. Stavern er en nasjonalt kjent sommerby. Det er viktig at Stavern får en tilpasset vekst og en variasjon av funksjoner innen både fritid og arbeid. Stavern vurderes med hhv. befolkningsvekst i 12 og 30 års perspektiv med 0,6% vekst (SSB) og 1,5% vekst (RPBA). Fastsetting av grensene for avklaringsområdene foreslås ut fra følgende elementer: Dyrkbar mark 4 Natur- og rekreasjonsområder, hundremeterskoger Framtidige nye omkjøringsveger Kulturminner og kulturmiljø Landskap Naturmangfold Stavern by er et områdesenter i kommunen. I RPBA er det nedfelt at 30% av boligveksten kan skje utenfor de langsiktige utviklingsgrensene for Larvik by. En av hovedstrategiene er å tilrettelegge for boligvekst i aksen Stavern-Larvik-Gon. Det vil derfor være naturlig å fokusere på Stavern sitt potensiale for boligbygging. Det legges stor vekt på synspunktene fra beboerne i Stavern jf. rullering av handlingsprogrammet for KDP Stavern i Det skal arrangeres medvirkningsverksted med bred deltagelse av beboerne, frivillige foreninger, skole og næringsaktører. Stavern sin historie som by skal vektlegges og videreføres. Staverns mangfold av kulturmiljøer skal få særlig fokus. C. Fortette med kvalitet Nærhet til de ulike hverdagsfunksjonene er viktig i et helseperspektiv. Fortetting med kvalitet skal ta hensyn til historie, kulturmiljø, landskap, estetikk og funksjonelle behov. Kartlegge og kartfeste: Andelen av boligtyper enebolig, rekkehus, flermannsbolig Alder på boligfelt Boligområder med ensartet bebyggelse Hvor det skal ryddes opp i boligreserven 1 Hesteskoen 2 Dette punktet er dessverre ikke blitt fulgt opp, pga. et veldig stramt tidsløp. 3 I RPBA er det vedtatt at det skal fastsettes langsiktige utviklingsgrenser, på kommunalt nivå kan dette følges opp ved å fastsette utbyggingsmønster. Dvs. å justere (utvide/redusere) eksisterende utbyggingsmønster. 4 Dyrka mark er alle områder hvor det drives med aktivt jordbruk, mens dyrkbar mark er områder som kan dyrkes. Det siste kan være jorder eller skogområder.