Oppdal sentrum Juryrapport for idékonkurranse med prekvalifisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppdal sentrum Juryrapport for idékonkurranse med prekvalifisering 26.4.2011"

Transkript

1 Oppdal sentrum Juryrapport for idékonkurranse med prekvalifisering

2 Innhold 1 Hensikten med konkurransen Konkurranseområdet Om Oppdal Oppdal sentrum Konkurranseprogrammet Material-/estetikkveileder Mulighetsstudie Detaljstudie Konkurransen, deltagere og jury Konkurransen Deltagere Juryen Innleverte forslag og godkjenning Juryens generelle vurdering Ny E Gode forbindelseslinjer for myke trafikanter med planskilt kryssing av E6 og jernbane Bebyggelsesstruktur og møteplass Bebyggelse og arkitektonisk uttrykk Parkering Juryens spesielle vurdering Vinner: Oppdal Grønn Opptur Grønt skjær Vegamot Juryens konklusjon Juryens anbefaling til videre arbeid Videreutvikling av Oppdal Endring av reguleringsplanen Forfattere Forsidebilde: illustrasjon fra Oppdal+ Utarbeidet av Plankontoret i oppdrag fra Oppdal kommune. 1

3 1 HENSIKTEN MED KONKURRANSEN Den ble det vedtatt en ny reguleringsplan for Oppdal sentrum som viser en omlegging av dagens E6 trasé. Ny trasé er vist lenger sørøst mot jernbanen og bidrar til at nytt areal blir frigjort i sentrum. Oppdal kommune ønsket en gjennomgang og vurdering av arealbruken i Oppdal sentrum, og inviterte derfor til en idékonkurranse med prekvalifisering, iht. Lov og om offentlig anskaffelser og Forskrift om offentlig anskaffelser 23. Plan og designkonkurranse. 2 KONKURRANSEOMRÅDET 2

4 2.1 Om Oppdal Oppdal kommune er den sørligste kommunen i Sør-Trøndelag fylke, og med sine 2274m 2 er den også den største. Kommunen har i overkant av innbyggere. Det går tre viktige ferdselsårer gjennom Oppdal. E6 mellom Trondheim Oslo, Rv70 mellom Oppdal og Kristiansund og Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo. Beregnet reisetid fra Molde, Kristiansund og Trondheim til Oppdal er i underkant av 2 timer. Oppdal har også en småflyplass som kan ta ned småfly med inntil 10 passasjerer. Oppdal er omkranset av store attraktive fjellområder som bl.a. Dovrefjell og Trollheimen. Mange velger derfor Oppdal som utgangspunkt for fjellturer til Snøhetta, Hornet, Blåhø, Blåøret og Orkelhøa. Likevel er kanskje Oppdal mest kjent for å ha Norges største alpine skiområde. Fjellbygda har i alt fire skiheisanlegg med utallige muligheter. Sommerstid kan man rafte i Driva, kaste seg utfor fjellsidene med hangglider, ta snarveien ned downhill løypa med sykkel og spille golf i Fritidsparken Bygda er attraktiv for hytteeiere og turister. I dag er det ca fritidsboliger her, og mellom nye bygges hvert år. Oppdal har også mange andre overnattingssteder som til sammen hadde i underkant av gjestedøgn i Oppdal er ei levende jordbruksbygd og den største "sauekommunen" i landet med ca dyr på beite. Bygda har et særegent kulturlandskap med en utpreget byggeskikk som har sin opprinnelse i Trønderske byggetradisjoner. Kommunen har en bred næringsstruktur. Størst verdiskaping har industrien, deriblant skiferindustrien, deretter følger handel og reiseliv samt bygg og anlegg. Av produkter er bygda bl.a. kjent for Oppdalskiferen, en robust og vakker kvartsittskifer som brukes mye i byggeindustrien og i vei- og hageanlegg. 3

5 2.2 Oppdal sentrum Konkurranseområdet er Oppdal sentrum der over halvparten av kommunens befolkning bor. Tettstedet har flere viktige funksjoner. For de fastboende og for fritidsinnbyggerne er Oppdal et viktig handelssted med et bredt utvalg av varer og tjenester. Bygda har også en stor tilstrømming av turister som preger handelen og bidrar til en stor aktivitet i hotell og restaurantnæringen. Våren 2007 fikk Oppdal et nytt Kulturhus. Huset rommer kino, storsal, flerbrukssal, kunstgalleri, badeanlegg, bibliotek, kulturskole, fritidsklubb, konferanselokaler og kafe/foajé. Kulturhuset har i løpet av den tiden det har vært åpent kunne gi publikum et godt tilbud med et variert program. Dette har ført til at både bygdas innbyggere og folk fra distriktene rundt bruker huset aktivt. Området mellom kulturhuset, Rådhuset og Rv70 blir i dag brukt til større arrangementer. Ved siden av Kulturhuset finner vi Aune barneskole, Oppdal ungdomsskole og Oppdal videregående skole. Aune barneskole har i underkant av 400 elever og elevtallet ungdomsskolen varierer mellom pr. år. Oppdal videregående skole samler elever fra hele distriktet. Skolen har i år 320 elver fordelt på 9 studieretninger/planprogramområder. Oppdal har et stort aktivt idrettsmiljø både innenfor sommer og vinteridrett. På vinteren er det ski, alpint og curling som er de største aktivitetene, mens på sommeren er det fotball, sykling og friidrett som dominerer. Idrettsanlegget med ballbaner og friidrettsanlegg ligger ved siden av Kulturhuset og skolene. Kommuneadministrasjonen er plassert i Rådhuset som også ligger i det samme området. På grunn av stor aktivitet og til dels store avstander er mye av arealet i sentrum forbeholdt ferdsel med motoriserte kjøretøy (veier og biloppstillingsplasser). Det skyldes både at E6 og Rv70 går tvers igjennom sentrum, og at fokuset på god tilgjengelighet og nærhet til butikkene har vært vurdert som svært viktig. I tillegg til motorisert ferdsel deles også Oppdal sentrum av jernbanen og elva Ålma. Kommunikasjonslinjene mellom utferdsområdene/turområdene, skisentrene og hytteområdene er i dag hovedsakelig tilrettelagt for motoriserte kjøretøy. 4

6 Oppdal skysstasjon er knutepunktet for alle buss- og togavganger til og fra Oppdal. Skysstasjonen ligger ved jernbanestasjonen og har daglige bussavganger til og fra Trondheim, Oslo og Kristiansund. I tillegg har NSB flere daglige avganger til og fra Trondheim og Oslo. Oppdal turistinformasjon holder til i lokalene til Oppdal skysstasjon. Ut fra målinger gjennomført av Statens Vegvesen i uke ble det registrert følgende: Oppdal sentrum - E6 ÅDT = 6520 kjøretøy/døgn SDT (sommerdøgntrafikk dvs. juni-august) = 8800 kjøretøy/døgn Oppdal sentrum Rv70 ÅDT = 5000 kjøretøy/døgn SDT = 6470 kjøretøy/døgn Skissen under viser detaljert ÅDT og fartsgrenser i sentrum i 2010 (Statens vegvesen): 5

7 3 KONKURRANSEPROGRAMMET Oppdal kommune arrangerer en idékonkurranse for å få idèer og løsningsforslag på utfordringer knyttet opp mot Oppdal sentrum. Visjonen er Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd. Oppdal kommune ønsker idèer som gjenspeiler - Optimisme - Identitet og særpreg - Oppdal som ei innovativ bygd Idèene skal ta hensyn til - Befolkningsvariasjonen (fastboende, fritidsbeboere og besøkende) - Befolkningssammensetning (alder og type brukere) - Årstidsvariasjon (sommer/vinter) - Universell utforming; Det skal legges til rette for at alle kan bruke alle publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg og lignende - Økt fysisk aktivitet og redusert bilbruk; Finne gode kommunikasjonslinjer for myke trafikanter mellom Oppdal sentrum og tilliggende områder - Reguleringsplaner; Det er bare ny trasé for E6 og ny trasé for Rv70, vedtatt i gjeldende reguleringsplan av , som må ligge til grunn for det videre arbeidet. De andre bestemmelsene i denne reguleringsplanen kan fravikes - Ny bebyggelse; Konkurransedeltakerne er stilt relativt fritt til å utforme nye rammer for utviklingen i området. Forslagene skal komme med innspill på arkitektonisk uttrykk, byggehøyder og volumer - Trafikk; Ny trasé for E6 og Rv70 skal beholdes slik den er vedtatt i gjeldende reguleringsplan av Gatestrukturen ellers kan vurderes på nytt. Det er viktig å finne gode løsninger for hovedveiene sett i sammenheng med sentrumsområdets utvikling. Få en gjennomgang av parkeringsbehovet og utarbeide gode parkeringsløsninger. Kommunaltekniske anlegg Kommunaltekniske anlegg forutsettes å ligge lett tilgjengelig i de offentlige gatene. Planer som skal utarbeides Det skal utarbeides tre typer planer, en material-/estetikkveileder, en mulighetsstudie og en detaljstudie. 3.1 Material-/estetikkveileder For å skape et helhetlig sentrumsbilde, skal det utarbeides retningslinjer for materialbruk/estetikk. Bruk av lokale materialer og videreutvikling av lokal byggeskikk kan være stikkord her. Veilederen skal beskrive anbefalt materialvalg for ny bebyggelse, gi veiledning om fargebruk, ulike typer belegninger og møbleringer. 3.2 Mulighetsstudie Studien skal knytte ulike områder sammen på en god og trygg måte. Områdene er sett på som viktige for aktivitet i og rundt Oppdal sentrum. Områdene skal gjøres tilgjengelige for alle. Et viktig grep i denne studien er å finne gode løsninger for kryssing av E6, Rv70, jernbanen og elva. 6

8 Kartutsnittet under viser tre fokusområder og en avgrensing av sentrumsområdet. I tillegg vises kommunikasjonslinjene mellom de ulike fokusområdene. Elva Ålma er framhevet med blå farge. Det utarbeides planer som viser: - Gode løsninger for trygg ferdsel av myke trafikanter fra boligområdene og inn til sentrum. - Gode løsninger for hovedveiene sett i sammenheng med sentrumsområdets utviklingspotensial. - Gode og trygge kommunikasjonslinjer mellom idrettsanlegget/skolene og sentrum. - En sammenhengende turveg/løype (sommer og vinter) mellom idrettsanlegget/skolene og Skytterhuset i fritidsparken (Kåsen). E6 og jernbane skal krysses planfritt. Elva Ålma skal ha en sentral rolle i denne framstillingen. - God forbindelse mellom Hovdin og sentrum for myke trafikanter. Tanken er å ha en god turveg-/ løypeforbindelse for både gående, syklende og skigåere mellom sentrum og de omkringliggende turområdene. Ønsket er å kunne stå alpint/langrenn inn til sentrum uten å måtte ta av seg skiene. På samme måte, kunne ta på seg skiene og gå ut i terrenget fra hotellet eller leiligheten i sentrum. De kommunale bo- og helseinstitusjonene som ligger i dette området skal knyttes til denne turvegen på en god og trygg måte. - Forslag til plassering og utforming av stedegen tett boligbebyggelse i eller nær sentrumsområdet. 7

9 3.3 Detaljstudie Detaljstudien skal ha fokus på å danne rammen for et levende sentrum med estetiske kvaliteter som er tilgjengelige for alle. Kartutsnittet under viser avgrensingen av sentrumsområdet. Dagens E6- og Rv70 trasé er markert med heltrukket svart strek, og ny E6- og Rv 70 trasé er markert med stiplet svart strek. I tillegg er Oppdal Kulturhus, Oppdal Rådhus og Oppdal skysstasjon merket av på kartet. Detaljstudien skal: - Analysere eksisterende bebyggelse for å utarbeide en utviklingsplan som viser arealbruk, romdannelser, gatestrukturer og bygningsvolumer. Strukturen i utviklingsplanen skal være tydelig. Den skal vise hvordan boligareal, næringsareal, parkeringsareal, grøntstruktur og elv bindes sammen til en helhet. - Vise hvordan det kan legges til rette for gående, syklende og skigåere gjennom sentrum med gode, sikre kryssinger av E6/Rv70, Ålma og jernbanen. - Utarbeide gateprofiler og utforminger av rundkjøringer som gjenspeiler de estetiske retningslinjene. - Utarbeide gode løsninger for parkeringsplasser med muligheter for utvidelse, som dekker behovet for et voksende handelssenter. - Utforme en offentlig, utendørs møteplass med gode forbindelseslinjer til områdene i og rundt sentrum. Plassen skal være et naturlig treffpunkt som er godt synlig i sentrumsbildet med rom for ulike typer aktiviteter både fysiske og kulturelle. Plassen bør ha tilgang til servering og toalett. 8

10 4 KONKURRANSEN, DELTAGERE OG JURY 4.1 Konkurransen Konkurransen er arrangert som en idékonkurranse med prekvalifisering etter reglene i forskrift om offentlige anskaffelser Kapittel 23; Plan og designkonkurranser etter følgende tidsplan: Kunngjøring av konkurransen: 3. november 2010 Frist for innlevering til prekvalifisering: 1. desember 2010 Tilbakemelding angående prekvalifiseringsrunden: 17. desember 2010 Oppstartsseminar Uke 2 Frist for innlevering av konkurranseutkastene: 18. mars 2011 kl 12:00 Kunngjøring av vinnere: 26. april Deltagere 18 interessenter meldte seg for å delta i konkurransen. Konkurransefunksjonær Norunn Elise Fossum, Plankontoret, utviklingsleder Jan Kåre Husa og fagansvarlig for plan- og byggesak Guri Conradi fra Oppdal kommune foresto prekvalifiseringen av følgende fire deltagere: - NSW Sivilarkitekter (Oslo), Rojo Arkitekter (Trondheim), Gullik Gulliksen (Oslo/Sandefjord), Norsam v/anton Bakken (Oslo) - ADEPT (København), Various architects (Oslo), LaLaLand (Oslo) - Asplan Viak (Trondheim) - Snøhetta (Oslo) 4.3 Juryen Konkurransegrunnlaget sier at juryen skal utarbeide rapport som skal inneholde: - Fortegnelse over alle innkomne forslag - Begrunnet vedtak om eventuell utelukkelse fra bedømmelsen - Kritikk av de premierte utkastene - Begrunnet vedtak om fordelingen av premiebeløpet - Juryens anbefaling til videre arbeid Juryen disponerer kr ,- til premieringer ut over honorar på kr ,- til hver. Juryen er oppnevnt av Oppdal kommunestyre i samråd med Norske arkitekters landsforbund og Norske landskapsarkitekters forening. Juryen har ikke innhentet uttalelser eller opplysninger fra andre som del av sitt arbeid. Juryen har vært samlet i 7 dager og har bestått av: Ordfører i Oppdal kommune Ola Røtvei, juryens leder Politiker Gerd Mette Drabløs Arkitekt, utnevnt av NAL Sveinung Jørum, Siv.ark MNAL Landskapsarkitekt, utnevnt av NLA Jorunn Munkeby, L.ark. MNLA Statens vegvesen, plan- og trafikkseksjonen Erik Jørgen Jølsgard, seksjonsjef Oppdal næringsforening, gruppe reiseliv Kyrre Riise, M.arch MNAL Ungdomsrådet Kristian Torve Plankontoret ved Sissel Enodd, landskapsarkitekt MNLA, har vært sekretær for juryen. 9

11 4.4 Innleverte forslag og godkjenning Juryen har godkjent alle fire forslag som rettidig og komplett innlevert i henhold til kravene i programmet. Alle er tatt opp til bedømmelse og med honorar kr ,- eks mva. til hvert forslag. De innleverte forslagene har følgende motto: - Grønn Opptur - Grønt skjær - Oppdal+ - Vegamot 5 JURYENS GENERELLE VURDERING Konkurranseprogrammet er omfattende og har komplekse og utfordrende problemstillinger. Juryens vurdering er at alle tema i konkurranseprogrammet er godt belyst. Etter juryens vurdering er imidlertid at ingen av forslagene har løst alle tema til en god og helhetlig utviklingsplan for Oppdal sentrum. Juryen har vektlagt å vurdere forslagene opp mot hverandre ut fra helhetsgrep. Konkurransen har to hovedutfordringer: 1. Flytting av E6 muliggjør et helhetlig grep for utvikling av Oppdal sentrum. Det er stort spenn i hvordan løsningsforslagene utnytter dette sentrale tiltaket. Forfatterne har to ulike tilnærmingsmåter. Den ene er å utvikle gammel E6 gjennom sentrum som gågate/ shared space og den andre er fortsatt å bruke den som vanlig gate med biltrafikk. 2. Programmet etterspør løsninger som knytter boligområdene og grøntområdene rundt, Fritidsparken, Hovdin, skoleområdet og idrettsparken, til sentrum. Dette har deltagerne løst i ulik grad og på ulike måter. Juryen mener at det beste helhetsgrepet oppstår når de to hovedutfordringene er sett i sammenheng, og er samlet i et helhetsgrep. 5.1 Ny E6 Konkurransen har lagt som premiss at trasè for E6 og rv 70 skal beholdes slik den er i vedtatt reguleringsplan. Dette innebærer E6 som stamveg der det blant annet forutsettes at lokal trafikk skal gå på lokalt vegnett og at det ikke skal være aktivitet inn mot vegen. Deltagerne har forholdt seg til dette i ulik grad. Vegamot har valgt bort E6 sin funksjon som stamveg. Dette har ført til en helhetsplan som ikke er gjennomførbar uten store endringer. De tre andre forslagene har forholdt seg til E6 i ulik grad uten at det har gitt store konsekvenser for helhetsgrepet. Dette gjelder blant annet kryssingsforhold, avkjørsler, aktive fasader og plassering av rundkjøring i nord. 10

12 5.2 Gode forbindelseslinjer for myke trafikanter med planskilt kryssing av ny E6 og jernbane Konkurranseprogrammet etterspør sammenhengende turveg/løypenett for gående, syklende og skigåere mellom sentrum og omkringliggende områder der E6 og jernbane skal krysses planskilt. Ingen av besvarelsene har funnet optimale løsninger for planskilte kryssinger. Dette viser at oppgaven er utfordrende. To forslag, Oppdal+ og Grønn Opptur, knytter idrettsparken og fritidsparken sammen i et bredt, grønt drag gjennom sentrum plassert i aksen mellom Aunasenteret og Skifer Hotell. Oppdal+ går over og Grønn Opptur går under. Juryen mener et bredt grøntdrag er en interessant løsning på oppgaven. Juryen er imidlertid i tvil om det lar seg gjøre å trekke grøntdraget over ny E6 og eksisterende jernbane og har vurdert at det er mest realistisk å gå under. Ved kryssing over jernbanen kreves 6,8 m fri høyde over jernbanesporet og krav til stigningsforhold for å oppnå universell utforming gjør at rampene vil måtte bli m lange. Forslagene Grønt Skjær og Grønn Opptur løser planskilt forbindelse ved undergangen til skysstasjonen. Vegamot krysser E6 i plan og utvikler på denne måten en løsning som bryter med konkurransens forutsetning. Grønt Skjær mangler en troverdig løsning på forbindelseslinjene mellom fritidsområdene. Juryen mener at prinsippet der planskilt kryssing og forbindelseslinjer mellom fritidsområdene løses i ett grep har gitt de beste svar på oppgaven. Konkurransebidragene har dessuten vist at det er behov for to planskilte kryssinger av ny E6. Det bør være en kryssing i aksen mellom skysstasjonen og sentrumsområdet ved Domus, og en i aksen som ligger mellom Aunasenteret og Skifer Hotell. Den planskilte kryssingen av jernbanen bør ligge i forlengelsen av den siste for å få god forbindelse mellom idrettsanlegget/skolene og fritidsparken. 5.3 Bebyggelsesstruktur og møteplass Konkurranseprogrammet stiller deltakerne relativt fritt til å utforme nye rammer for utviklingen i området og ber om innspill på arkitektonisk uttrykk, byggehøyder og volumer. Deltagerne skal også utforme en offentlig, utendørs møteplass med gode forbindelseslinjer til områdene i og rundt sentrum. Plassen skal være et naturlig treffpunkt som er godt synlig i sentrumsbildet med rom for ulike typer aktiviteter både fysiske og kulturelle. Alle forslagene viderefører kvartalsstrukturen i sentrum og foreslår ulike prinsipper for fortetting. Juryen har gjennom arbeidet sett at bebyggelsesstruktur for nye Oppdal vil bli et resultat av at E6 flyttes, og at møteplassen bant annet må ligge sentralt og naturlig i den nye strukturen. Den nye møteplassen bør utvikles som et skjermet torg og løses i sammenheng med undergang til skysstasjonen. Grønt skjær, Grønn Opptur og Vegamot behandler gammel E6 som en vanlig trafikkgate i sentrum der fotgjengere og biltrafikk er atskilt. Disse tre forslagene foreslår å utvikle det sentrale møtestedet som et torg i møtet mellom enden av gammel E6 og forbindelsen til skysstasjonen. Grønt skjær og Vegamot bygger videre på eksisterende gangvegstruktur innimellom kvartalene. 11

13 Dette gir løsninger med flere parallelle strukturer og gir kvartaler som etter juryens vurdering i for stor grad vil binde utviklingsarealer slik at kvartalene blir mindre robuste for videre utvikling. Oppdal+ utvikler gammel E6 til en sentral sentrumsakse basert på prinsippet om shared space med flere møteplasser langs aksen. Juryen mener at dette er et godt grep. 5.4 Bebyggelse og arkitektonisk uttrykk Oppdal ønsker idèer som gjenspeiler identitet og særpreg. Deltagerne bes blant annet om å komme med innspill på arkitektonisk uttrykk, videreutvikle lokal byggeskikk, materialbruk og forslag til utforming av stedegen tett boligbebyggelse. Alle forslagene uttrykker ønsker og intensjoner om å utvikle en stedlig byggeskikk. Forslagene har i svært ulik grad gitt arkitektoniske løsninger for identitet og særpreg. Grønt skjær og Grønn Opptur har valgt å illustrere mulige arkitektoniske uttrykk ved å vise til bygget eksempelarkitektur. Dette gir etter juryens vurdering ikke en troverdig besvarelse på oppgaven. Oppdal+ og Vegamot har utviklet helhetsplaner hvor konkrete forslag til stedlig arkitektur er uttrykt. Av disse har etter juryens vurdering Oppdal+ det mest interessante konseptet for utvikling av en bebyggelse og arkitektonisk uttrykk med identitet og særpreg. 5.5 Parkering Konkurranseprogrammet sier at det skal utarbeides gode løsninger for parkeringsplasser som dekker behovet for et voksende handelssenter. I dag er parkering basert på gate- og flateparkering. Alle forslagene utfordrer dette parkeringsprinsippet ved å fortette sentrum. Dermed bygges dagens flateparkeringsplasser i sentrumskjernen ned. Det foreslås ulike parkeringsløsninger med både parkeringskjellere, parkeringshus og gateparkering. Juryen vurderer at alle parkeringsprinsipp kan implementeres i alle løsningsbidragene. Juryen anbefaler at det i arbeidet med reguleringsplanen utvikles et verktøy for mer kompakte parkeringsløsninger parallelt med fortettingen og økt aktivitet i sentrum. 12

14 6 JURYENS SPESIELLE VURDERING 6.1 Vinner: Oppdal+ Forslaget Oppdal+ kåres som vinner av konkurransen. Forslaget har det beste helhetsgrepet der landskap, byliv og aktivitet kobles i ett hovedgrep. Det etableres to primære fotgjengerstrøk som danner et + gjennom byen, den grønne elva og den gamle E6. Besvarelsen er logisk oppbygd og har en grundig og helhetlig tilnærming, og er den som utfordrer Oppdal mest på utvikling. Forslaget har gode illustrasjoner fra overordna grep til forslag til stedegen bebyggelse. Oppdal+ har en klar og billedlig visjon, ren, rå og tett på, som favner både slik Oppdal er i dag og hva Oppdal skal strekke seg mot. De som bor her og turister. Arbeidstittelen er både nyskapende, optimistisk og gir rom for identitet og særpreg. Juryen mener det er et godt og inspirerende svar på visjonen i programmet. Infrastruktur Ny E6 vises hovedsakelig som i reguleringsplan bortsett fra at rundkjøringa i nord er flyttet nærmere sentrum, til forlengelsen av Nyvegen. Lokal biltrafikk flyttes i hovedsak over i Inge Krokanns veg. Juryen mener at forslaget beholder ny E6-trase ut fra funksjonen den skal ha. Det synes som om byggegrensene er lagt for nært E6 og må justeres, men dette endrer ikke konseptet i forslaget. Planskisser viser også at tre tverrgater har avkjøringer til E6. Dette er ikke mulig, men tverrgatene brytes og flukter ikke over ny E6, og kvartalene er ikke avhengig av avkjøringer til ny E6. Infrastrukturskisse viser at forfatterne tenker riktig når det gjelder trafikkavvikling. Forslaget flytter rundkjøring i nord lenger mot sentrum for å kunne gi sentrum en klar avgrensing. Dette er ikke i samsvar med reguleringsplanen, og planer for E6 lenger nordover tilsier at dette ikke er ønskelig. Juryen mener derfor at reguleringsplanen må legges til grunn ved bearbeiding av helhetsgrepet, men ser også poenget i at sentrumskjernen defineres på en tydelig måte. Dette kan gjøres ved å forsterke grøntdraget der Høgvangparken inngår på nordsida, og ved å utvikle området sør for Ålma og sentrum til et rent boligområde. Juryen mener at arealene mellom eksisterende og fremtidig E6 nord for grøntdraget, kan være aktuell lokalisering av plasskrevende, publikumsretta virksomhet med for eksempel bensinstasjon i tilknytning til nordre rundkjøring. Dagens E6 omdannes til gågate med shared space fra Torgsenterplassen i nordøst og Elveplassen i sørvest. Shared space betyr at det er tillatt for både kjørende og gående og at det da kreves mer oppmerksomhet fra bilistene til de øvrige trafikkanter. Varierte former for aktiviteter og opphold etableres i hele gatens forløp. Juryen mener etablering av en akse med shared space i Oppdal muliggjør programmets intensjon om å utvikle et sentrum med identitet og særpreg, og er en viktig byggestein for å realisere visjonen om det gode liv i ei attraktiv fjellbygd. Juryen ser at det vil være nødvendig med biltrafikk fra Ålma til krysset ved Sagtunet/ Felleskjøpet for å løse trafikk til Kåsen. Dette er viktig for kunne utvikle diverse publikumsrettet næring/handel i Kåsen som ikke skal ligge i sentrum. Shared space bør derfor starte nord for dette krysset. 13

15 Elveplassen som funksjon kan opprettholdes, men bearbeides. Byggegrensene i gammel E6 må også utfordres i forhold til hvor smalt det bør være på enkelte strekninger for å få den tettheten, variasjonen og skjermingen en ønsker i den nye sentrumsaksen. Juryen mener at Oppdal+ i sum gir en bra løsning for infrastruktur. Noen detaljer som direkte avkjøringer til ny E6, flytting av rundkjøring i nord, og lokaltrafikk til Kåsen er ikke godt nok løst og må bearbeides. Det vil være mulig med kommunikasjon fra Inge Krokanns vei, på tvers av shared space, for atkomst til kvartalene. Juryen ser at fortetting utfordrer funksjonaliteten for varelevering/sørvis atkomst, og at dette må behandles i det videre arbeidet. Gode forbindelseslinjer for myke trafikanter med planskilt kryssing av jernbane og ny E6 Oppdal+ binder sammen heisanleggene i Hovdin, skolene, idrettsparken, sentrum og fritidsparken med et helhetlig grep med et landskapsdrag over ny E6 og jernbane. Forslaget viser to korridorer mellom sentrum og Hovdin. En går gjennom skoleområdet og krysser rv 70 i kulvert og en går i friområdedraget. Det er vist skiheisstart på parkeringsplassen bak Domus. Juryen ser positivt på at Oppdal+ fortetter med nye bygninger i området rundt rådhuset og kulturhuset. På den måten blir området godt inkludert i sentrum. Juryen vurderer løsningen der knutepunkter er løst i planskilte forbindelser, over E6 og jernbane, i et nytt landskapsdrag som et spennende grep. Juryen ser også at dette er løst på et overordnet nivå og at gjennomførbarheten ikke er dokumentert og utviklet. Juryen ser at kryssing av Inge Krokanns veg og gammel E6 i plan vil perforere grøntaksen. Juryen vurderer også at rampene er mye kortere enn de bør være for å oppnå universell utforming. Kryssing over jernbanen med bro gir en høydeforskjell på ca 8 m og en rampelengde på ca 160 m (ved stigning 1:20). Løsningene som er illustrert er ikke realistiske og kan ikke gjennomføres. Det er dessuten ikke samsvar mellom Illustrasjonene som viser et landskapsdrag, mens plantegningene viser broer. Dette viser muligens at prosessen til forslagsstilleren har avdekket at løsningen er vanskelig å realisere. Juryen er i tvil om en kryssing over jernbanen i forhold til høydeforskjellene, krav til stigning og forholdet til elva kan utvikles til en god løsning. Prosjektet kan muligens bli et for stort landskapsgrep som kan sprenge dimensjonene i Oppdal sentrum og et landskapsdrag over er sannsynligvis ikke riktig grep i situasjonen. Juryen anbefaler at det utredes muligheter for å gå under E6 og jernbanen eller at det avklares nærmere hvilke stigningsforhold som aksepteres ut fra universell utforming. Spørsmålet er hvor bredt et slikt landskapsgrep må være for å oppnå ønsket opplevelseskvalitet og funksjonalitet. I tillegg må det også innarbeides planskilt kryssing av ny E6 i aksen mellom Domus og skysstasjonen. Bebyggelsesstruktur Oppdal+ foreslår å avgrense størrelsen på eksisterende sentrumskjerne og legger opp til en tettere sentrumsbebyggelse. Forslaget foreslår å komprimere og styre utviklingen inn mot sentrum for å utløse ny energi og livskraft. Prosjektet definerer 3 soner; villa, sentrum og landskap. Juryen vurderer avgrensning av sentrum med boliger i nord som en mindre god løsning da arealet ligger mellom to veger. Sentrum bør defineres klart av en grønn sone i nord og areal mellom veiene nord for sentrum bør kunne utnyttes til publikumsrelaterte, mer plasskrevende virksomheter som det ikke er ønskelig å ha i sentrumskjernen. Forslaget viser også boliger mellom E6 og jernbanen. Juryen er usikker på om alt arealet egner seg til boligformål, men strukturen er fleksibel og kan også utnyttes til andre formål. Dette må vurderes nærmere i reguleringsplanarbeidet. 14

16 Eksisterende kvartaler legges til grunn for den fremtidige utviklingen i sentrum og sentrumsstrukturen utvikles fra tunprinsippet på en interessant måte som kan gi kvartalene identitet og attraktivitet. Forslaget viser at eksisterende kvartaler er robuste for utvikling av bebyggelse i ulik skala. Mindre skala på bygninger gir mulighet for fleksibel utbygging over tid. Det vises også faseinndeling for trinnvis utvikling. Det vises bebyggelse for nært inntil ny E6 og juryen vurderer at utviklingsplanen må bearbeides slik at den ivaretar byggegrensene i gjeldende reguleringsplan. Forslagsstilleren viser et romhierarki med klare skiller mellom det offentlige og private rom, og arbeider også med lommeparker, stedegen struktur og klima innenfor kvartalene, og løser utfordringer med vind på en god måte. Oppdal + har et svært interessant grep om utvikling av en ny og enhetlig bebyggelse basert på en fortolkning av eksisterende byggeskikk. Dette gjelder takform, detaljering og materialbruk. Fargepaletten er ut fra tunets materialer og det skal brukes Oppdalsskifer og furu i sentrum. Forslaget legger vekt på variasjon i høyde og skala med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Det legges hovedsakelig opp til bebyggelse med 2-4 etasjer, men også 5 etasjer hvor det bygges høyest inn mot sentrumsaksen. Oppdal+ viser en blanding av funksjoner med 20 % bolig, 20 % fritidsbolig, 20 % parkering og 40 % næring og sørvis i sentrum. Juryen tror denne blandingen kan gi et levende og attraktivt sentrum. Juryen har tro på at det innenfor konseptet som Oppdal+ introduserer kan utvikles en bebyggelse med røtter i lokal byggeskikk i tun, saltak, byggematerialer og uttrykk der variasjon skaper identitet. Bebyggelsen kan bidra til å utvikle en egen identitet for Oppdal. Strukturen legger opp til blanding med både fastboende, fritidsboere og besøkende. Møteplass Den gamle E6 omdannes til fotgjengerstrøk, shared space, mellom Elveplassen og Torgsenterplassen. Strøket skaper en rekke av overlappende mindre byrom som skaper variasjon. I forløpet skapes små oppholdsplasser med forskjellig uttrykk og soner for ulike aktiviteter. Det dannes en stor møteplass der det grønne møter sentrum, i kryssingen mellom landskapsdraget og gammel E6 for fysisk aktivitet i samspill med bylivet. Skiløype skal gå over plassen som er utformet med fast belegg med trær i. Kulturplassen og Stasjonsplassen er underordnete plasser utenfor shared space. Juryen mener det er et riktig grep å etablere en friluftsmøteplass i sentrum i møtet mellom gangaksen og grøntaksen. Plassen vil sannsynligvis ikke kunne oppfylle funksjonen som torg, og Torgsenterplassen i Oppdal+ bør utvikles til et avskjerma torg i sammenheng med undergang til skysstasjonen. Alle plassene har gode forbindelseslinjer til områdene i og rundt sentrum. Material- og estetikkveileder Oppdal+ viser materialbruk for ulike soner, ulik kostnad og vedlikehold, også eksempel på materialbruk i shared space. Forslaget baserer på lokal materialbruk og arbeider mer med skifer i sentrum og mer med tre i villaene utenfor sentrum. Sentrumsområdene skal være annerledes enn områdene rundt. Fargepaletten er naturlige farger ut fra tunets materialer 15

17 En estetikkveileder som viser hvilket mangfold som finnes innenfor rammene av et enhetlig sentrum, bør utvikles som et verktøy basert på Oppdal+ sine premisser. I tillegg bør det prinsipielt gjøres rede for hvordan større bygg kan utgjøre byggesteiner i den nye sentrumsarkitekturen. Parkering Oppdal+ foreslår at det etableres seks parkeringshus på sentrale punkter med 900 plasser på sikt. I tillegg vil det være rom for gateparkering og lommer med parkering innenfor strukturen. Forslaget reduserer parkeringskapasiteten i gatenettet, men legger fortsatt opp til gateparkering i tverrgatene og inne i kvartalene. Juryen vurderer at det virker lite rasjonelt med mange mindre parkeringshus da mye areal vil gå med til ramper mellom p-planene inne i husene. Dette kan løses med færre og noe større hus eller p-kjellere, men likevel være innenfor skalaen til andre bygninger i Oppdal og fortsatt ha god tilgjengelighet til sentrumsområdet. Løsninger med parkeringshus kan også kombineres med gateparkering. Mer kompakte parkeringsløsninger vil utvikles parallelt med fortetting av sentrum, og vil komme som en del av en sentrumsutvikling hvor investeringsnivå naturlig vil følge marked og etterspørsel. Det vil være muligheter for å bygge parkeringshus på åpne arealer som finnes i dag. Parkering i kjeller er også mulig på ny bebyggelse i nye strukturer. Optimisme, identitet og særpreg Juryen mener at visjonen ren, rå og tett på gjenspeiler optimisme, identitet og særpreg. Oppdal+ klarer på en tydelig måte å billedliggjøre sin visjon og dermed gjøre den tilgjengelig for sin mottaker. Forslaget bygger sin visjon på Oppdals stedlige kvaliteter og utvikler en helhetsløsning hvor grøntområder, gatestruktur og bebyggelse utgjør en samvirkende helhet. Helhetsgrepet har et tydelig særpreg, det vil skape identitet og vil etter juryens vurdering etablere en optimisme og entusiasme som vil være grunnleggende for Oppdals utvikling. 16

18 6.2 Grønn Opptur Grønn Opptur definerer en rekke gode intensjoner for utviklingen av sentrum, og har utviklet enkeltgrep som har klare kvaliteter. Uten at det er nærmere argumentert for legger forslaget imidlertid som premiss for løsninger at store deler av eksisterende sentrum og bebyggelse transformeres eller erstattes. Juryen mener dette er en urealistisk og unødvendig premiss, og at besvarelsen som helhet blir lidende av dette utgangspunktet. Infrastruktur Forfatterne har som målsetting å tydeliggjøre gatestrukturen og at sentrum skal være lett å orientere seg i. E6-trasèen ligger hovedsakelig som i reguleringsplan, men atkomstveg til skysstasjonen fra E6 og rv 70 i den midtre rundkjøringa er tatt bort, og det er vist Jernbanetorg foran skysstasjonen direkte inntil rundkjøringa. Alle tverrgater som går helt fram til E6 har fortau på begge sider. I nord er tverrgatene visuelt gjennomgående over E6. Løsninger for E6 med parkering og gang- og sykkelveg langs begge sider innebærer at E6 vil inngå som en ordinær veg i sentrums infrastruktur. Dette vil medføre uønskede kryssinger av fotgjengertrafikk i plan og er ikke i tråd med de føringer som ligger til grunn for ny E6 i gjeldende reguleringsplan. Juryen mener også at avkjøring til skysstasjonen fra E6/rv 70 i den midtre rundkjøringa fra er viktig for logistikken rundt skysstasjon og at denne må ivaretas. Dagens E6 utvikles til en ordinær gate med parkering og gang-/sykkelveg på begge sider. Forslaget medfører mange likeverdige biltrafikkårer. Juryen mener dette er lite innovativt i forhold til å utvikle et så pass lite sentrumsområde. Juryen mener det er positivt at Grønn Opptur har vist sykkelfelt i Inge Krokanns veg. Gode forbindelseslinjer for myke trafikkanter med planskilt kryssing av jernbane og E6 Grønn Opptur viser fire planskilte kryssinger i grøntdrag under jernbane og ny E6. Det er to ved Ålma i sør, en i nytt landskapsdrag i aksen mellom Aunasenteret og Skifer Hotell og en nord for sentrum. I tillegg er det også vist planskilt kryssing under ny E6 mellom skysstasjonen og torget og signalregulert kryssing av rv 70 ved torget. Juryen mener at et bredt parkdrag fra skoleområdet til Fritidsparken under ny E6 og jernbanen er et godt grep. Et bredt grøntdrag åpner for flere funksjoner og sambruk for gående, syklende og skiløpere. Grøntdraget skal også ha tilgjengelighet fra sidene. Den øvre delen er igjenbygd i dag, men kan være mulig å åpne opp på sikt. Forslaget viser kobling mellom skoleområdet og Hovdin på ny gangbro/skibro over rv 70 fra kulturhuset. På denne måten utnyttes ikke den eksisterende korridoren fra Hovden til Hotell Nor, men denne kan imidlertid enkelt implementeres i forslaget. Forslaget legger opp til fortausløsninger for intern trafikk av myke trafikkanter i sentrum. Det vises en elvepromenade sør i sentrum. Juryen mener en løsning på sørsida av Ålma er et godt forslag da det er kort avstand og bratt skråning mellom elva og jernbanen på nordsida av elva. Juryen tviler på om det er behov for den foreslåtte planskilte kryssingen av E6 og jernbane lengst mot nord. Eksisterende jernbaneundergang ved Orkelsjøvegen vurderes av juryen som god nok løsning for å ivareta forbindelsen mellom boligområdene nord for sentrum og fritidsparken. 17

19 Bebyggelsesstruktur Grønn Opptur etablerer en tydelig kvartalsstruktur med utgangspunkt i det de mener er ideelle gateprofiler og bebyggelsen struktureres etter dette. Kvartalsstruktuen forutsetter at ny E6 brukes med aktive fasader. Kvartalene har tverrgående, gjennomgående gater. Juryen er av den oppfatning at den stramme kvartalsstrukturen som Grønn Opptur legger opp til medfører flytting av byggegrenser, store endringer i fotavtrykk og betinger at mye av eksisterende strukturer transformeres og erstattes av nye strukturer og bygninger. Forslaget har i for liten grad analysert og vurdert kvalitetene og egenarten som finnes i dagens Oppdal. Forfatterne har som intensjon å gjøre en nytolkning av lokal byggeskikk i kvartalsstruktur, men har ikke maktet å synliggjøre dette på en overbevisende måte. Møteplass Grønn Opptur viser et bilfritt torg lokalisert sentralt i sentrum foran Domus. Torget er definert av ny bygningsmasse og Domus. Forbindelsen til den brede grøntaksen krysser rv 70 med lysregulering og følger fortau langs dagens E6. Forslaget river eller bygger på bankbygget og bygger nytt rådhus ved torget for å gi stedet tyngde og aktivitet. Juryen mener at torget har en riktig plassering og at det er et riktig grep å lukke torget. Juryen er usikker på om det er et riktig grep å åpne torget mot rv 70 og lede trafikkstøy fra denne inn i den nye møteplassen. Ny bebyggelse rundt torget sett i sammenheng med undergang under ny E6 er ikke godt nok dokumentert mht. universell utforming for å kunne vurdere om grepet kan realiseres. Forslaget har med dette ikke klart å synliggjøre hvilke muligheter som oppstår ved riving av eksisterende og etablering av ny bebyggelse for å løse planskilt kryssing av E6 til skysstasjonen. Den nye Møteplassen, torget, skal være funksjonelt og robust for ulik bruk. Juryen mener torgets organisering og detaljering i for liten grad ivaretar dette. Parkering Grønn Opptur viser ca 400 plasser som gateparkering og 500 andre flateplasser. I tillegg foreslås at høysesongparkering skal løses i randsoner og at det eventuelt kan etableres parkeringshus ved Domus. Juryen vurderer at parkeringsløsningen er en naturlig konsekvens av forslagets hovedgrep for gate- og kvartalsstruktur. Optimisme, identitet og særpreg Forfatterne går lite inn og undersøker mulighetene i stedet slik det er og overordnet grep forholder seg ikke bevisst til kvalitetene i dagens sentrum. Denne manglende analysen gir etter juryens vurdering et forslag hvor identitet, særpreg og optimismen er ikke spesielt fremtredende. 18

20 6.3 Grønt skjær Grønt skjær formulerer et overordnet ønske om å transformere dagens sentrum til en livskraftig magnet. Dette skal skje gjennom fortetting og funksjonsblanding og ved å tydeliggjøre dagens struktur samt å definere et attraktivt og forbilledlig samlingspunkt i sentrum med mangfold av aktiviteter. Forslaget definerer en rekke gode intensjoner for utviklingen av sentrum, og har utviklet enkeltgrep som har klare kvaliteter. Forslaget utvikler imidlertid ikke en helhetsplan for sentrumskjernen som svarer på oppgavens hovedpunkter. Infrastruktur Trasèen for ny E6 beholdes som i reguleringsplan. Forslaget stenger forbindelse fra nordre rundkjøring til Aunevegen for å kunne gå på ski ned til sentrum fra Hovdin. Både ny E6 og rv 70 foreslås utformet etter prinsipper om miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) med 40 km/t der fotgjengere krysser i plan. Forslaget diskuterer alternative løsningsalternativer for E6 og rv 70 uten at det har betydning for løsningene. Juryen mener det ikke er akseptabelt å stenge Aunevegen da dette vil medføre at ny E6 vil måtte tas i bruk som lokalveg på strekninga mellom midtre og nordre rundkjøring. Det er heller ikke akseptabelt å utforme ny E6 som miljøprioritert gjennomkjøring og at myke trafikanter forutsettes å krysse ny E6 i plan, verken ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold eller ut fra nyvegens funksjon som stamveg. Juryen ser imidlertid at forslaget ikke legger opp til en arealbruk som nødvendiggjør løsning med MPG og at dette er ikke avgjørende premiss for forslaget. Gode forbindelseslinjer for myke trafikanter med planskilt kryssing av jernbane og E6 Forslaget vektlegger forbindelsen fra Hovden til sentrum og fritidsparken via eksisterende friområde nord for Hotel Nor. Det foreslås planskilt kryssing av E6 og jernbane ved skysstasjonen med undergang som en bygd kanal. Juryen har vurdert løsningen med å konsentrere alle tverrforbindelser gjennom sentrum i en akse som et interessant grep. Juryen er imidlertid av den oppfatning at grepet ikke gir gode nok svar på forbindelsen mellom idrettsparken og fritidsparken. Grønt skjær bygger videre på prinsippet med interne gangsoner i kvartalene mens sykkeltrafikken løses i lokalgatene. Grepet med å bygge videre på dagens gangsone internt mellom kvartaler gir en sentrumskjerne med fem parallelle kommunikasjonsårer. Selv om dette gir skjermede gangforbindelser, medfører dette etter juryens vurdering en unødig finmasket og lite robust struktur for utvikling av sentrum. Forslaget skisserer også kryssing av ny E6 i plan nært inntil rundkjøringene. Juryen er av den klare vurdering at kryssing av E6 i plan for myke trafikkanter ikke kan anses som gode og trygge forbindelseslinjer. Bebyggelsesstruktur Grønt skjær viderefører og fortetter eksisterende kvartalsstruktur sør og nord for et gjennomgående aktivitetsdrag, Oppdalsparken. Funksjonsdiagram viser boliger nord for E6 og næring langs E6 og jernbane. Juryen mener at strategien for fortetting og funksjonsplassering er godt begrunnet. 19

Oppdal sentrum. Idékonkurranse med prekvalifisering

Oppdal sentrum. Idékonkurranse med prekvalifisering Oppdal sentrum Idékonkurranse med prekvalifisering 2010-2011 Innhold 1 Hensikten med konkurransen... 2 2 Konkurranseområdet... 2 2.1 Om Oppdal... 3 2.2 Oppdal sentrum... 4 3 Konkurranseoppgaven... 6 3.1

Detaljer

PLANPROGRAM TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM. Kommunestyrets forslag sak 13/32 den17.4.13

PLANPROGRAM TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM. Kommunestyrets forslag sak 13/32 den17.4.13 PLANPROGRAM TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM Kommunestyrets forslag sak 13/32 den17.4.13 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OPPDAL SENTRUM, PLANPROGRAM Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Områdereguleringsplan

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen NOTAT Oppdrag 1350000733 Rammeavtale Bjugn kommune Kunde Bjugn kommune Notat nr. 0 rev 2 Dato 2015/11/12 Til Fra Kopi Ingjerd Astad Tor Lunde Eirik Gerhard Lind Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse

Forslagsstillers planbeskrivelse Forslagsstillers planbeskrivelse Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 8 Kommunesenter Tangenåsen Postadresse : Postboks 123 1451 Nesoddtangen Besøksadresse : Vestveien 51, 1451 Nesoddtangen

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Fillan Mobilitetsvurderinger

Fillan Mobilitetsvurderinger 2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Høydestudie Tynset sentrum Notat Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER

OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER Saksframlegg OLAV TRYGGVASONS GATE, ORIENTERING OM PRINSIPPER FOR PROSJEKTERING AV MILJØGATE KJØPMANNSGATA, ORIENTERING OM FJERNING AV PARKERINGSPLASSER Arkivsaksnr.: 11/13097 Saksbehandler: Øyvind Dalen

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

UTFYLLENDE NOTAT OM TRAFIKKLØSNINGER I PLANFORSLAGET

UTFYLLENDE NOTAT OM TRAFIKKLØSNINGER I PLANFORSLAGET REGULERINGSPLAN MELLOMILA 79-81, ILSVIKVEGEN 22 UTFYLLENDE NOTAT OM TRAFIKKLØSNINGER I PLANFORSLAGET Utført: Kristian Sandvik 7.4.17 Kontrollert: Siri Luise Rørholt 7.4.17 INNHOLD Notatet gir en utfyllende

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE STORELVTUN BOLIGOMRÅDE Nabomøte 14. juni 2016 Tiltakshaver: Storelva as (Arnestedet) Konsulent: Asplan Viak as Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen, sivilarkitekt og byplanlegger 1. Planområdet 2. Gjeldende

Detaljer

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

VEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG

VEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER

Detaljer

2

2 2 Forord Dette dokumentet er et vedlegg til forprosjekt for ny gang- og sykkelvei fra Liaveien til Trollåsveien, samt utforming av kryssene ved Trollåsveien og Rosenholmveien. Dette vedlegget gir noe mer

Detaljer

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE Solbakken 1 7 AS Solbakken 1 3-7 - 9 og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE 15.10.2012 Solbakken 1-7 Trafikkanalyse Side 2 FORORD Solli arkitekter AS er engasjert til å utarbeide forslag

Detaljer

Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye

Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye Siden sist To plankart revideres: Byområdet Bykjernen / Leiret + utvides med Vestad Planprogram - plan for planarbeidet: Byanalyse

Detaljer

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Saksbehandler: Anne K. Rosfjord Wik Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Anne K. Rosfjord Wik Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne K. Rosfjord Wik Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 05/01620-001 Dato: 12.04.05 NY GANGBRU OVER DRAMMENSELVA INNSTILLING TIL: Formannskapet 12.04.05 Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til

Detaljer

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG Ørland kommune Arkiv: L12-2014/334 Dato: 03.06.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddgeir Myklebust Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalget - Ørland kommune Planutkast - områdeplan Brekstad Vedlegg: 1 20140603

Detaljer

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS Å skape ein by av Eikelandsosen

Detaljer

Detaljregulering Rådhusparken/Solparken

Detaljregulering Rådhusparken/Solparken Detaljregulering Rådhusparken/Solparken Planforum Nordland 02.09.2015 Knut Kaspersen, Bodø kommune Byplan Bakgrunn vedtak Bystyret 08.09.2011 Prioritering av tiltak i parker/uterom plan for finansiering

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag 3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

Utskrift av møtebok. Detaljreguleringsplan for Otta stasjon og skysstasjon

Utskrift av møtebok. Detaljreguleringsplan for Otta stasjon og skysstasjon Utskrift av møtebok Dato: 20.06.2017 Arkivsak: 2015/1542-11 Saksbehandler: Marianne Martin Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 67/17 Formannskapet 27.06.2017 Detaljreguleringsplan for Otta stasjon og skysstasjon

Detaljer

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Sandnes Indre Havn Havneparken Sandnes Nøkkelelementer i utviklingen av området i tidlig ide- og planfase Havnen ble i 2003 vedtatt flyttet ut av sentrum. Åpnet

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Saksframlegg HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar Mulighetsstudie

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Fem ulike oppgaver én konkurranse Fem ulike oppgaver én konkurranse Bicycle Open Pimp my bike Drammen Bike n ride Asker Cycle freeway Bærum Cycling city centre Oslo Ellen Haug, Civitas Tenk utenfor boksen! Kan levere forslag til deler

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen

Detaljer

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

ØKERN TÅRNPLASS. SEUT Brygge illustrasjoner til reguleringsplan NY INNGANGSPORTAL TIL FREDRIKSTAD FRA NORD DATO: 30.11.2009

ØKERN TÅRNPLASS. SEUT Brygge illustrasjoner til reguleringsplan NY INNGANGSPORTAL TIL FREDRIKSTAD FRA NORD DATO: 30.11.2009 NY INNGANGSPORTAL TIL FREDRIKSTAD FRA NORD FRITT TILGJENGELIG GRØNTOMRÅDE I NORD, KNUTEPUNKT FOR FOTGJENGERE OG SYKLISTER SKULPTURELL UTFORMET SIGNALBYGG UTSYN NEDOVER ELVEN FERDSEL LANGS VANNET Følgende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR ÅRETTA VED RØYSLIMOEN. Arealene innenfor planområdet er regulert til følgende formål, jf.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR ÅRETTA VED RØYSLIMOEN. Arealene innenfor planområdet er regulert til følgende formål, jf. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR ÅRETTA VED RØYSLIMOEN Dato: 19.02.2016 1. GENERELT 1.01 Det regulerte området er vist på plankart datert 19.02.2016. 1.02 Arealene innenfor planområdet

Detaljer

Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2).

Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2). Vedlegg Ullerud Sykehjem Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2). Illustrasjoner og tekst er utarbeidet av Jostein Røhnsen arkitekter på oppdrag fra Frogn kommune. Materialet

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 &21 Arkivsaksnr.: 15/1623 Saksbehandler: Olav Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 63/15 Plan og miljøutvalget 18.08.2015 SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer