MØTEINNKALLING. Råd for likestilling av funksjonshemma - arbeidsnemnda Møtestad: Hjørundfjord Dato: Tid: 14:30

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Råd for likestilling av funksjonshemma - arbeidsnemnda Møtestad: Hjørundfjord Dato: Tid: 14:30 Vi ber om at forfall vert meldt til Toril Langlo på telefon eller per e-post toril.langlo@orsta.kommune.no Dette møtet gjeld ei sak som skal til formannskapet Det første ordinære møte i rådet er 27. januar 2014 og gir for knapp tid til å halde frist for utsending til formannskapet. Arbeidsnemnda vert med dette kalla inn til møte. Karen Høydal -leiar i råd for likestilling av funksjonshemma- Side1

2 SAKLISTE Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 1/14 Retningsline for merking og skilting i friluftsområde 2013/1754 Side2

3 Side3

4 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2013/1754 Løpenr.: 13399/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 1/14 Råd for likestilling av funksjonshemma RETNINGSLINE FOR MERKING OG SKILTING I FRILUFTSOMRÅDE TILRÅDING TIL VEDTAK: Råd for likestilling av funksjonshemma (RFF) viser til framlegg til retningsline for skilting og merking sist revidert RFF meiner retningslina er eit godt verkty for å bidra til ei god og heilskapleg skilting og merking i friluftsområda. Vidare at den er eit godt grunnlag for å kunne stimulere til tilrettelegging for friluftsliv både i regi av kommunen sjølv og av frivillige, jf. kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det er positivt at retningslina fangar opp behovet for merking og skilting i ulike typar friluftsområde og for ulike brukargrupper med ulike føresetnader og ferdigheiter. RFF rår til at rådmannen kan gjere mindre justeringar i retningslina om slike behov oppstår. Meir omfattande eller prinsipielle endringar må handsamast av formannskapet. RFF rår til at retningslina vert vedteken slik den ligg føre. Side4

5 Saksvedlegg: Retningsline for merking og skilting, tekstdel Retningsline for merking og skilting, kartdel Saksopplysningar: Kommunen tok initiativ til utgjeving av turkartet Sunnmørsalpane i 1997 og oppdatert utgåve i Som ei vidareføring av kartprosjektet vart det oppstarta eit prosjekt for å utarbeide retningsliner for merking og skilting av turstiar, ein merkemal. Dette arbeidet vart prioritert i forrige utgåve av plan for idrett og friluftsliv. Arbeidet vart oppstarta og delvis gjennomført i planperioden. I den nye utgåva av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, som vart vedteken tidlegare i 2013, vart arbeidet prioritert på nytt. I løpet av hausten har arbeidet vorte fullført slik det no ligg føre. Arbeidet har vore gjennomført i samarbeid med reiselivslaget, Hjørundfjord bygdemobilisering og trimgruppene. I siste fase har arbeidet vorte samordna med Volda kommune, slik at retningslina som no ligg føre er utforma som ei felles retningsline for begge kommunane. Møre og Romsdal fylke sin sakshandsamar for friluftslivssaker og ÅST har også vorte nytta som uformelle høyringspartar. Internt har arbeidet vorte gjennomført av Plan- og miljøavdelinga i samarbeid med folkehelsekoordinatoren. Saka vert lagt fram for Samfunnsutvalet, Levekårsutvalet, råd for likestilling av funksjonshemma og Eldrerådet til uttale før den vert lagt fram for Formannskapet til endeleg handsaming. Vurdering og konklusjon: Føremålet med å lage slike retningsliner er å stimulere til god og einsarta skilting og merking av friluftsområda i kommunen. Retningslina fastset altså ikkje rammer for den fysiske utforminga av stiar og turvegar, men gjev altså retningsliner for skilting og merking. Friluftsområda har stor variasjon, der det i nokre område er aktuelt med høg fysisk tilretteleggingsgrad slik at ulike brukargrupper med ulike ferdigheiter og føresetnader kan nytte dei. I desse områda er det også naturleg å ha høg grad av informasjonsskilting og merking. I andre område, slik som fjellturområda, er det som hovudregel ønskjeleg med lite eller inga tilrettelegging, og der også merkinga bør avgrensast slik at ein tek vare på verdien av å kunne ferdast i og oppleve urøyvd natur. I retningslina er derfor områda i kommunane del opp i fire soner med tilhøyrande føringar for korleis det bør merkast og skiltast. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er det lagt opp til at denne retningslina bør følgjast opp gjennom å stimulere til merking i samsvar med malen ved hjelp av økonomiske verkemiddel. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går det fram at det kan nyttast midlar frå god helse-folkehelsefondet (frå stiftinga Ørsta Volda Bedriftshelseteneste) til økonomisk stimulering til merking i samsvar med denne retningslina. Det er vist til ei ramme på kr over ei tre-års-periode. Dette kan også sjåast i samanheng med dei såkalla SMIL-midlane (Særskilde Miljøtiltak I Landbruket), som delvis har vore nytta til å gje tilskot til rydding og vedlikehald av turstiar. I samband med kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda vil det verte prioritert å legge til rette for eit mest mogleg samanhengande nett av turstiar og turvegar omkring sentrumsområda, og slik at tilgangen til dei ulike friluftsområda vert sikra. Retningslina vil gje vegleiing for merking og skilting også i slike tettstadsnære område. Side5

6 Volda kommune har utarbeidd eit lokalt nærturkart for områda omkring tettstaden Volda. Det vil kunne vere eit aktuelt prosjekt også for Ørsta å utarbeide liknande turkart, i første omgang er det naturleg å prioritere tettstaden Ørsta. Dette vil ein måtte kome attende til, men det vil vere eit langsiktig arbeid å samle grunnlag for eit slikt kartprodukt gjennom å oppmode turgåarar til å samle digitale gps-data. Dette er eit lite kostnadskrevjande tiltak som ein ser føre seg å kunne starte med raskt, sjølv om eit slikt kartprosjekt vil ha eit meir langsiktig perspektiv. Elles vil ein kome attende til ei slik sak seinare. I fleire av bygdene i kommunen har det vore gjort mykje godt tilretteleggingsarbeid for nærturområde og andre turløyper. Gode døme på dette finnast m.a. på Sæbø, Urke og på Liadal. Denne retningslina og oppfølging av den voner ein vil bidra til også å stimulere til vidare frivillig innsats og slik at denne vert gjennomført heilskapleg og etter eit felles system. Det har vore eit stort arbeid å utforme retningslina, og ikkje minst å dele opp kommunane sitt areal i dei fire sonene. Det er likevel eit enkelt dokument som består av ein tekstdel på to sider og ein kartdel. Det kan alltid vere ulike synspunkt på korleis dette bør gjerast, men gruppa som har arbeidd ut framlegget meiner den er eit godt utgangspunkt der det vil kunne gjerast revisjonar om det seinare viser seg å vere ønskjeleg. I løpet av prosessen med retningslina, har det også vore arbeidd med ei nasjonal merkehandbok. Denne er utarbeidd i eit samarbeid mellom Den norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Forbundet Kysten (KYSTEN) og Innovativ Fjellturisme AS (IFT). Merkehandboka vil verte endeleg fastsett i løpet av året. Vår retningsline er godt tilpassa denne, og vert eit lokalt supplement som samla gjev eit godt grunnlag for å gjennomføre ei heilskapleg og einsarta merking og skilting. Gradering av dei ulike turrutene skal skje etter den nasjonale merkehandboka. Slik rådmannen ser det, vil denne retningslina ha positive effektar for likestillingsarbeidet, då den tek omsyn til ulike brukargrupper med ulike ferdigheiter og føresetnader. Den vil også kunne få svært positiv verknad i folkehelsearbeidet då den kan bidra til å stimulert til auke fysisk aktivitet og bruk av ulike friluftsområde av alle typar. Dette vil også i stor grad verke positiv inn på barn og unge. Den vil også ha ein positiv miljøeffekt ved at ein får stimulert til ein heilskapleg og differensiert bruk av merking og skilting. Det betyr at ein legg opp til høg grad av skilting og merking i tettstadsnære og tilrettelagde område, medan høgareliggande fjellturområde og område utan eller med berre få spor av menneskelege inngrep får ei naturtilpassa merking. Retningslina i seg sjølv vil ikkje ha økonomiske konsekvensar. Oppfølging av den i samsvar med målsetjingane i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er omtala ovanfor. Rådmannen rår til at retningslina vert tilrådd vedteken av formannskapet. Vidare bør rådmannen kunne gjere mindre justeringar som ikkje endrar prinsippa i retningslina, om slike behov skulle vise seg. Ved større revisjonar bør den leggast fram for formannskapet for ny handsaming. Eldar Øye leiar plan- og utviklingsstaben Gunnar Wangen avdelingsleiar plan og miljø Side6

7 ØRSTA KOMMUNE Plan- og miljøavdelinga VOLDA KOMMUNE Utvikling Side7 RETNINGSLINE FOR MERKING OG SKILTING I FRILUFTSOMRÅDE Denne retningslina har som føremål at kommunane Ørsta og Volda skal få ei god og heilskapleg skilting og merking av turområda. I kartdelen av retningslina er kommunane delt inn i fire soner. Tabellen på neste side gjev eit oversyn over soner og terrengkategoriar, og gjev føringar for bruk av skilt, informasjon og merking i dei ulike sonene. Retningslina definerer ikkje vanskegrad på turløypene, slik gradering skal skje i samsvar med Merkehandboka (sjå ). Skilting og merking skal gje kunnskap om natur og kultur og formidle naudsynt informasjon til turgåarane for å kunne ferdast trygt. I nærfriluftsområde og tettstadsnære område (sone 1 og 2): - behov for å legge til rette stiar og turvegar for fleire brukargrupper med ulike ferdigheiter og føresetnader. - stor grad av fysisk tilrettelegging og høg grad av informasjon og merking. I fjellturområde (sone 3 og 4): - liten eller ingen grad av tilrettelegging og merking for å ta vare på verdien av å kunne ferdast i og oppleve urøyvd natur. Retningslina er i hovudsak utforma for barmarksesongen. Det er lite aktuelt med vintermerking av ruter på grunn av klimaet og krevjande topografi med raskt vekslande føre og rasfare i store delar av fjellområda. I nærområda til skisenter og nokre liknande område i sone 1 og 2 er det likevel aktuelt med preparerte løyper og noko vintermerking. MERKING Den mest naturtilpassa måten å merke ruter og stiar på er å nytte varding. I uoversiktleg terreng bør det vere sikt frå ein varde til den neste. Elles treng vardinga og merkinga først og fremst gje turgåaren stadfesting på at han framleis er på rett veg. Malingsmerke kan også nyttast, dei bør vere raude eller blå i samsvar med merkehandboka. Merkinga bør vere einsarta frå start til slutt. Bruk av malingsmerke bør ikkje overdrivast. Merking bør skje av erfarne, og i samsvar med prinsipp t.d. slik dei er tilrådd av DNT. Hugs, det er berre DNT som kan nytte T-merking. Stadnamnskilt, retningsskilt og peikarar utførast med grøn farge (NCS S7020B70G) med kvit skrift. Font: Arial. INFORMASJONSSKILTING Informasjonstavle: - ved startpunkt på turruter eller turområde som kan innehalde informasjon om turruter, naturtilhøve, kulturminne m.m. Informasjonsskilt: - eit mindre skilt som er retta mot avgrensa tema om kultur eller natur undervegs på ei turrute. Informasjonstavler og skilt bør utformast i samsvar med Merkehandboka og DN-handbok nr.27/2006. For merking av den einskilde turrute skal skilt, standardiserte symbol (vanskegrad, farge, piktogram), malingsmerking m.m. utformast i samsvar med Merkehandboka, som du finn her:

8 ØRSTA KOMMUNE Plan- og miljøavdelinga VOLDA KOMMUNE Utvikling Soneinndeling med retningsliner for skilting og merking Side8 Soner Terrengkategoriar Omtale Bruk av skilt, informasjon og merking 1 * Strandområde * Kulturlandskap * Skogsområde Stiar, turvegar, skogsvegar. Turvegar tilrettelagt for ulike brukargrupper og med stor * Fiskeplassar ved sjø ferdsel. Område tilrettelagt med Nærfriluftsområde og vatn rasteplassar og kvilebenkar. * Nærturområde malingsmerke. 2 Tettstadsnære turområde 3 Fjellturområde 4 Alpine fjellområde og krevjande terreng * Skogsområde * Kulturlandskap * Lågareliggande fjelldalar * Tettstadsnære byfjell og turområde * Øvre skogsbelte * Høgareliggande fjelldalar * Fjellområde * Fjelltoppar * Overgangsruter * Fjelltoppar og tindar * Alpine landskap * Brear * Snaufjell og ur Vedlegg: Kart med oversyn over soneinndeling Gamle ferdselsårer, setrevegar, skogsvegar, stiar som kan vere noko tilrettelagt. Enkel tilrettelegging av kvileplassar med bruk av naturmaterialar. Stiar til høgareliggande fjelldalar og setrar, overgangsruter mellom dalføre. Nokre fjellområde og fjelltoppar. Fjellområde over skoggrensa. Fjellterreng i område med få eller ingen spor etter ferdsel eller menneskeleg aktivitet. Krevjande terreng som føreset høg turkompetanse. Høg grad av informasjon på startpunkt med informasjonstavle, stadnamnskilt og retningsskilt. Undervegsmerking med informasjonsskilt om natur- og kulturtema, kulturminne m.m, bruk av stadnamnskilt, retningsskilt og peikarar. Sikteskiver kan nyttast på utsiktspunkt. Tydeleg sti- og rutemerking med varding og Høg grad av informasjon på startpunkt med informasjonstavle, stadnamnskilt og retningsskilt. Noko bruk av undervegsmerking med stadnamnskilt, retningsskilt og peikarar. Sikteskiver kan nyttast på utsiktspunkt. Sti- og rutemerking med varding og malingsmerke. Informasjon på startpunkt med informasjonstavle, stadnamnskilt og retningsskilt. Stadnamnskilt og retningsskilt kan også nyttast ved turisthytter og setrar. Sti- og rutemerking med varding og malingsmerke. I denne sona bør det ikkje skiltast eller rutemerkast. Varding er unntaksvis aktuelt t.d. der det på eit parti av ei rute er behov for å gi retningsgjevande informasjon av tryggleiksomsyn. Sist revidert k:\planar\friluftsliv\merkemal\...

9 Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y X X X X X Teiknforklaring Sone 1 - Nærfriluftsområde Sone 2 - Tettstadsnære turområde X Sone 3 - Fjellturområde Sone 4 - Alpine fjellområde og krevjande terreng Stiar eller ruter, sone 3 Retningsline for merking og skilting - kartdel med soneinndeling Denne retningslina omfattar denne kartdelen og ein tilhøyrande tekstdel. X Kommunen er delt inn i fire soner, sjå teiknforklaringa ovanfor. Innanfor kvar sone er det gitt retningsliner for kva type informasjon og merking som skal kunne gjennomførast, sjå tekstdelen av retningslina. Denne inndelinga er ikkje eit regelsett for gradering av turløyper. Til dette skal Merkehandboka nyttast, sjå Der det er stiar eller turruter som kan merkast som sone 3 innanfor sone 4, er desse vist med raud stipla linesymbol. Det kan vere stiar til setrar innanfor sone 3 eller 4 som ikkje er fanga opp i kartet, desse kan likevel skiltast og merkast slik tekstdelen av retningslina omtalar for sone 2 ev. sone 3. Ruter bør ha einsarta merking frå start til slutt, sjølv om enkelte ruter kan starte i ei sone og gå vidare i ei anna. NB! Særlege reglar gjeld i område som er verna etter Naturvernlova/Naturmangfaldlova eller etter Plan- og bygningslova. Retningsline for: X Merking og skilting Ørsta Volda kommune kommune Kartopplysningar Kjelde for basiskart: FKB Ørsta Papirkvalitet Høgdegrunnlag: NGO 1954 Kartmålestokk Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 STP-90 1: Teikningsdato: A B C D E GW Revisjonar Side 9 X Utarbeidd av: Ørsta kommune v/ plan- og miljøavdelinga, Dalevegen 6, 6153 Ørsta Volda kommune v/ Utvikling, Stormyra 2, 6100 Volda dato m signatur