Møteinnkalling. Kontrollutvalet. Møtestad: Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset. Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Kontrollutvalet Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: Tid: 10:00 Møteplan : Kl Kurs innan samfunnsansvar og antikorrupsjon ved Deloitte, i Vestlandet i 1. etasje Kl Lunsj Kl Fylkesrådmannen: presenterer årsrekneskapen for 2015 orienterer om rutinar for tilrettelegging av attestasjonar Kl Sakshandsaming Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Roald Breistein, tlf / eller til Hogne Haktorson, tlf / Til varamedlemene er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. På ipad kan møteinnkallinga til dette møtet, og møteprotokollen frå møtet , lastas ned på epolitiker og lesast i GoodReader. Møteinnkallinga til dette møtet finn du også på denne lenkja: Vidare finn du møtebok frå møte i kontrollutvalet på denne lenkja: Inge Reidar Kallevåg kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift Kopi: Fylkesrådmann Fylkesordførar Revisor -1-

2 Sakliste PS 45/16 PS 46/16 PS 47/16 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møtebok frå forrige møte Årsrekneskap og årsmelding 2015 for Hordaland fylkeskommune - Uttale frå kontrollutvalet PS 48/16 Rutinar for tilrettelegging av attestasjonar - Fylkesrådmannen orienterer 2014/ /10498 PS 49/16 Nota frå Deloitte i høve mogleg interessekonflikt 2015/12605 PS 50/16 PS 51/16 Kort status i arbeidet ved Deloitte - Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kort status i arbeidet ved Deloitte - Analyse og plan for selskapskontroll for perioden PS 52/16 Forvaltningsrevisjon av regionale utviklingsmidlar - Revisjonsrapport 2015/ / /8847 PS 53/16 Forvaltningsrevisjon av skuleskyss - Revisjonsrapport 2015/8848 PS 54/16 Selskapskontroll av arkivplikta til selskap fylkeskommunen har eigarskap i - Status i arbeidet ved Deloitte 2015/8849 PS 55/16 Årsmelding for kontrollutvalet for /10504 PS 56/16 Oppfølging - Forvaltningsrevisjon av prosjektstyring 2014/10536 PS 57/16 PS 58/16 Forvaltningsrevisjon av NDLA II - Status i arbeidet ved Deloitte Forvaltningsrevisjon innan innkjøp i vidaregåande skular i Hordaland - Status i arbeidet ved Deloitte 2015/ /1940 PS 59/16 Rekneskapsresultat hittil i 2016 for kontrollutvalet 2016/4239 PS 60/16 Gjennomgang av møteprotokollar 2015/11023 PS 61/16 Referatsaker RS 21/16 Skatt mars /12603 RS 22/16 Invitasjon til seminarer om forslaget til ny kommunelov 2014/10539 RS 23/16 Revisjonsuttale /10498 RS 24/16 Rekneskapsrapport pr. februar /4239 RS 25/16 Større saker til politisk behandling 1. halvår 2016 pr. april 2015/10845 RS 26/16 Status for spørsmål og oversendingsforslag i fylkesutvalet pr. april /10348 RS 27/16 Varslingsutvalet - Årsrapport /2330 U.Off. Utvalssaknr Arkivsaknr -2-

3 Side 2/2 RS 28/16 Rettstvistar i Hordaland fylkeskommune pr april /1829 RS 29/16 PS 62/16 Kvam kontrollutvalet partsbrev PS 1616 Selskapskontroll av Hardanger AKS AS - Revisjonsrapport Eventuelt 2015/943 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] -3-

4 PS45/16Godkjenningavinnkallingogsakliste PS46/16Godkjenningavmøtebokfråforrigemøte -4-

5 Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 47/ Årsrekneskap og årsmelding 2015 for Hordaland fylkeskommune - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Fylkesrådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er så fylkesutvalet som innstiller overfor fylkestinget, i saka om rekneskapen. Fylkestinget skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av fylkesrådmannen, og består av driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Fylkeskommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Vi fekk også kopi av revisjonsrapport 2015 nr. 15 frå Deloitte til fylkeskommunen. Denne revisjonsrapporten inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssaka i kontrollutvalet. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i fylkeskommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Deloitte gjeve ein del tilrådingar til fylkeskommunen på forhold som bør og kan betrast. Sekretariatet tilrår at kontrollutvalet oppmoder fylkeskommunen om å prioritere å sette fokus på desse forbetringsområda. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -5-

6 Side 2/4 Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr. 171,9 mill dvs. netto resultatgrad på 2,07 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle fylkeskommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,3 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet oppjustert til 4,0 %. For Hordaland fylkeskommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2011 (+ 3,52 %), 2012 (+ 3,31 %), 2013 (+ 6,62 %), 2014 (+ 0,66 %) og 2015 (+ 2,07 %), sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har fylkeskommunen eit resultat som i 2015 er monaleg lågare enn både tilrådinga frå TBU og snittet i fylkeskommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad fylkeskommunen sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Hordaland fylkeskommune, Netto resultatgrad Prosent 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Årstall ,50% 5,20% 6,62% 5,90% 4,30% 3,52% 3,31% 2,80% 2,07% 0,66% Hordalnad fylkeskommune Heile landet TBU Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Her er det undersøkt saman hengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Hordaland fylkeskommune har ei lånegjeld tilsvarande 101,6 % av sum driftsinntekter, altså monaleg høgare enn tilrådinga frå Riksrevisjonen. Talet har også auka frå 2014, då det var 96 %. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 2,81 % av driftsinntektene. Dette er ein nedgang frå 4,36 % i Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Hordaland fylkeskommune høg lånegjeld, relativt svakt driftsresultat for 2015 og eit disposisjonsfond som også er lågt. Det vert tilrådd at kontrollutvalet i sin uttale omtalar dette. Sekretariatet merkar seg m.a. følgjande frå fylkesrådmannen sin uttale i årsmeldinga: «Hordaland fylkeskommune har lagt bak seg eit godt arbeidsår som også denne gongen vart gjort opp med overskot i rekneskapen. Overskotet på 68,5 mill. kr kom i stor grad som resultat av betre skatteinngang og -6-

7 Side 3/4 lågare pensjonskostnadar enn budsjettert. Resultatet dekker dermed over den urovekkjande utviklinga i resultata for dei ulike sektorane. Alle tenestesektorane viste i 2015 underskot samanlikna med budsjettet samla heile 87 mill. kr. Utan den positive skatteinngangen og andre meir budsjettekniske tilhøve, ville resultatet vore langt dårlegare. Stram økonomistyring må difor framleis ha høg prioritet, samstundes som det målretta arbeidet med å betre driftsøkonomien og fylkeskommunen sine tenester held fram.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til fylkeskommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, årsmelding frå administrasjonen, revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til fylkestinget, med kopi til fylkesutvalet. Fylkesrådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av fylkeskommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Forhold som gjeld likestilling og etikk synest også i 2015 å vera greitt omtala. Det vart i 2013 gjort endringar i kommunelova 48 nr. 5 ved at der er teke inn: «Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll...» I dette ligg det eit krav til å orientera i årsmeldinga om fylkesrådmannen sin internkontroll. I kontrollutvalet sin uttale for 2014 stod dette: «Kontrollutvalet kan heller ikkje i årsmeldinga for 2014 sjå at fylkesrådmannen sin internkontroll er omtala. Det vert tilrådd at kontrollutvalet i sin uttale omtalar dette.» Sekretariatet registrerer at dette er omtala på ein god måte i årsmeldinga for Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: rekneskapsmessig mindre forbruk netto driftsresultat låneopptak og ubundne disposisjonsfond talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Konklusjon: Sekretariatet meiner at kontrollutvalet bør tilrå at fylkeskommunen prioriterer å sette fokus på forbetringsområda som kjem fram av revisjonsrapport 2015 frå Deloitte. Utvalet bør vidare be fylkesrådmannen kome i møte i kontrollutvalet for å gjera greie for kva som er/vil verta gjort i høve desse forbetringspunkta. Vidare bør kontrollutvalet i sin uttale peike på at dei også i år er uroa over at Hordaland fylkeskommune si lånegjeld ligg monaleg over Riksrevisjonen si tilråding. Den er 101,6 % ift. driftsinntektene, medan det er tilrådd å ligga under 75 %. Samstundes har fylkeskommunen eit relativt svakt driftsresultat for 2015 og eit disposisjonsfond som også er lågt. -7-

8 Side 4/4 Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via fylkesutvalet til fylkestinget. Årsrekneskap 2015 for Hordaland fylkeskommune - Del 1 og Årsmelding 2015 for Hordaland fylkeskommune er også send i posten til dei faste medlemmene i kontrollutvalet. Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen kome i møte i utvalet for å gjera greie for kva som er/vil verta gjort i høve forbetringsområda som kjem fram av revisjonsrapport 2015 nr. 15 frå Deloitte. 2. Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Hordaland fylkeskommune sin årsrekneskap for Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein Utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Forslag til uttale frå kontrollutvalet på årsrekneskap og årsmelding 2015 for Hordaland fylkeskommune 2 Revisjonsberetning Hordaland fylkeskommune Revisjonsrapport Hordaland fylkeskommune Årsrekneskap 2015 for Hordaland fylkeskommune - Del 1 5 Hordaland fylkeskommune årsmelding

9 Kontrollutvalet TIL HORDALAND FYLKESKOMMUNE V/ FYLKESTINGET. ÅRSREKNESKAPEN 2015 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET. Kontrollutvalet har i møte handsama Hordaland fylkeskommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svarte på spørsmål. Av rekneskapen for 2015 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr. 171,9 mill dvs. netto resultatgrad på 2,07 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle fylkeskommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,3 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet oppjustert til 4,0 %. Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Her er det undersøkt saman hengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Hordaland fylkeskommune har ei lånegjeld tilsvarande 101,6 % av sum driftsinntekter, altså monaleg høgare enn tilrådinga frå Riksrevisjonen. Talet har også auka frå 2014, då det var 96 %. Tilsvarande er disposisjonsfondet på 2,81 % av driftsinntektene. Dette er ein nedgang frå 4,36 % i Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Totalt sett har Hordaland fylkeskommune høg lånegjeld, relativt svakt driftsresultat for 2015 og eit disposisjonsfond som også er lågt. Kontrollutvalet merkar seg m.a. følgjande frå rådmannen sin uttale i årsmeldinga: «Hordaland fylkeskommune har lagt bak seg eit godt arbeidsår som også denne gongen vart gjort opp med overskot i rekneskapen. Overskotet på 68,5 mill. kr kom i stor grad som resultat av betre skatteinngang og lågare pensjonskostnadar enn budsjettert. Resultatet dekker dermed over den urovekkjande utviklinga i resultata for dei ulike sektorane. Alle tenestesektorane viste i 2015 underskot samanlikna med budsjettet samla heile 87 mill. kr. Utan den positive skatteinngangen og andre meir budsjettekniske tilhøve, ville resultatet vore langt dårlegare. Stram økonomistyring må difor framleis ha høg prioritet, samstundes som det målretta arbeidet med å betre driftsøkonomien og fylkeskommunen sine tenester held fram.» Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5 der m.a. går fram at «å sikre betryggende kontroll», «etikk» og «likestilling» skal omtalast. Forhold som gjeld likestilling og etikk synest også i 2015 å vera greitt omtala. Det vart i 2013 gjort endringar i kommunelova 48 nr. 5 ved at der er teke inn: «Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll...» I dette ligg det eit krav til å orientera i årsmeldinga om fylkesrådmannen sin internkontroll. I kontrollutvalet sin uttale for 2014 stod dette: «Kontrollutvalet kan heller ikkje i årsmeldinga for 2014 sjå at fylkesrådmannen sin internkontroll er omtala. Det vert tilrådd at kontrollutvalet i sin uttale omtalar dette.» Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -9-

10 Side 2/2 Kontrollutvalet registrerer at dette er omtala på ein god måte i årsmeldinga for Kontrollutvalet tilrår at fylkeskommunen prioriterer å sette fokus på forbetringsområda som kjem fram av revisjonsrapport 2015 frå Deloitte. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i fylkeskommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til fylkeskommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til fylkestinget, med kopi til fylkesutvalet. Oppsummering / tilrådingar frå kontrollutvalet: Kontrollutvalet oppmoder fylkeskommunen om å prioritere å sette fokus på forbetringsområda som kjem fram i revisjonsrapport 2015, frå Deloitte Kontrollutvalet er uroa over at Hordaland fylkeskommune si lånegjeld (101,6 % ift. driftsinntektene) ligg monaleg over Riksrevisjonen si tilråding om å ligga under 75 %, samstundes som driftsresultat for 2015 er relativt lågt og disposisjonsfondet også er lågt. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport 2015, nr. 15, dagsett , har kontrollutvalet ikkje merknader til Hordaland fylkeskommune sin årsrekneskap for Bergen, Inge Reidar Kallevåg Hogne Haktorson kontrollutvalsleiar kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Hordaland fylkeskommune, fylkesutvalet -10-

11 D eloitte. D e l oitte AS D a m sgå r ds v eien 135 Postboks P os ttermi nal en NO Bergen Norway Tlf.: F aks: www. deloitt e. n o Til Fylkestinget i Hordaland fylkeskommune MELDING FRÅ REVISOR Fråsegnom årsrekneskapen Vi har revidert årsrekneskapen for Hordaland fylkeskommune som viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Arsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2015, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen, og ei beskriving av vesentlege rekneskapsprinsipp som er nytta, og andre noteopplysningar. Administrasjonssjefens ansvar for å rsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at den gir ein dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finn nødvendig for å gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil. R e visors oppg å ver og plikter Oppgåva vår er, på grunnlag av revisjonen vår, å gi uttrykk for ei meining om denne årsrekneskapen. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna International Standards on Auditing. Revisjonsstandardane krev at vi etterlever etiske krav og planlegg og gjennomfører revisjonen for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon. Ein revisjon inneber utføring av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysningane i årsrekneskapen. Dei valde handlingane avheng av revisors skjønn, mellom anna vurderinga av risikoane for at årsrekneskapen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei slik risikovurdering tar revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for fylkeskommunen si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir ein dekkande framstilling. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av fylkeskommunen sin interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er formålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidde av leiinga, er rimelege, samt ei vurdering av den samla presentasjonen av årsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ein dekkande framstilling av den finansielle stillinga til Hordaland fylkeskommune per 31. desember 2015 og av r e sultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forsk r ift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Deloitte refers to one or more of Deloitte T ouche Tohmatsu Limited. a U K private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and i n dependent entity. P l ease see n olomoss for a detailed descriptio n of the l egal structure of D eloitte Touche T ohmatsu L imited and its member firms. Medlemme r av Den Norske Revisorforening org. nr:

12 Deloitte. s id e 2 Meldin g fr å r e vi s or til Fy lk es tin get i Hordal a nd f y lke s kommune Utsegn om andre tilhøve Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsm e ldinga Basert på revisjonen v å r av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registreringog dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av fylkeskommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokf ø ringssskikk inoreg. Bergen, 15. apri I 2016 Deloitte AS IIJ~(Z Helge-Roald Johnsen statsautorisert revisor -12-

13 D eloitte. Hordaland fylkeskommune Att.: Fylkesdirektør økonomi og organisasjon Ingrid Kristine Holm Svendsen Postboks 7900 D el o itte AS Dam sgå r d sve i e n 13 5 P ost b o ks 6013 Po s tte rmina len N O B ergen Norw ay T lf.: Fa k s : www. de loitt e.no 5020 BERGEN 15. april2016 Revisjonsrapport nr. 15 (journalføres) REVISJONSRAPPORT Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for Vi vil i den anledning gje ei kort oppsummering av utført revisjon i rekneskapsåret og kommentera nokre forhold som vi meiner leiinga i fylkeskommunen bør ha eit spesielt fokus på. Det er ikkje avdekka forhold som etter revisorlova 5-2 fjerde ledd skriftleg skal kommuniserast tilleiinga. I vår revisjon har vi gjennomført dei revisjonshandlingane har vurdert som naudsynte for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag når vi skriv vår revisjonsmelding. Deloitte utfører risikobasert revisjon. Dette vil seie at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste ø konomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for vesentlege feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i fylkeskommunen som er ansvarleg for å etablera og halde oppe ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette må leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formueforvaltinga er ordna på ein trygg måte. E tter vår vurdering har samarbeidet med leiinga og anna personale i fylkeskommunen vore godt, og vi har fått den hjelp og dei opplysningar vi har bede om. Vi viser til vår interimsrapport av 4. desember 2015 fo r funn knytt til revisjonsområde frå vår interimsrevisjon. Deloitte r efers to o n e or mo r e of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited hy guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www. deloitte.com/no/omoss fo r a detailed description of the legal struct u re of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Medlem m er av D en Norske Revisorforening org. nr:

14 Deloitte. side 2 frå: Helge-Roald Johnsen 15. apri l Sjølvstende og objektivitet Vi stadfester at revisjonsteamet tilfredsstiller dei krava til sjølvstende og objektivitet for revisorar som reviderer kommunalog fylkeskommunal verksemd, og som går fram av 79 i kommunelova og som er nærare konkretisert i forskrift om revisjon av kommunar og fylkeskommunar 13 og Løn Vi viser til vår interimsrapport av 4. desember 2015 som tek for seg dei sentrale revisjonshandlingar vi har gjennomført på lønsområdet. HR løn har i 2015 i stor grad vore å jour med periodiske lønsavstemmingar. Det er vår vurdering at nivå på kontrollane hos HR løn er god. Når det gjeld returrate av skjema for godkjenning/avviksmelding har det vore for høg del skjema som ikkje vert returnert av dei ulike arbeidsstadane. Våre stikkprøvar frå hausten 2015 avdekka at retur av skjema for godkjenning/avviksmelding framleis ikkje er god nok. For dei arbeidsstadane og periodane vi då kontrollerte, var det ein returrate på 76 %. For å følgje utviklinga har vi gjort fleire kontrollar i samband med årsoppgjeret. Resultat var då ein returrate på 94 %, ei klar betring frå sist kontroll. Vi merkar oss at i nokre tilfelle er ikkje skjema rett utfylt då det til dømes ikkje er kryssa av for at avvik ikkje er funne. Det er viktig at skjema vert fylt godt ut av den ansvarlege på arbeidsstaden. Vi viloppmode om at HR løn, med støtte frå fylkesrådmannen, framleis minner arbeidsstadane om kor viktig denne rutinen er, slik at returrate og kvalitet på kontrollen er på eit tilfredsstillande høgt nivå. 4 Innkjøp Innkjøpssystemet, FINS, er bygd opp for å sikre at innkjøp følgjer dei reglar som gjeld for offentlege innkjøp. Systemet er viktig for fylkeskommunen sin internkontroll. For fullt ut å få nytte av systemet må flest mogleg av dei som kjøper inn til fylkeskommunen ta det i bruk. Status per er at 28 % av samla tal faktura gjennom 2015 har gått gjennom innkjøpssystemet FINS, opp frå 24 % i Resterande innkjøp har gått utanom FINS og er meir sårbare for feil. Når det gjeld kjøp innan innkjøpsavtale gjeld det i % av alle kjøp, målt i kroner, opp frå 82 % i Det er framleis vår anbefaling at Hordaland fylkeskommune fortset med det arbeidet og dei tiltak dei har sett i verk for å auke andelen innkjøp som går gjennom det elektroniske innkjøpssystemet. 5 Generelle IT -kontroliar Vi viser til vår interimsrapport av 4. desember 2015 som tek for seg omtale av gjennomgang med IT -seksjonen om intern kontroll knytt til IT i Hordaland fylkeskommune. -14-

15 Deloitte. side 3 frå: He l ge-roald Johnsen 15. apri l 20l6 Hordaland fylkeskommune vil i årsskiftet 2016/2017 gå over til nytt økonomisystem. Vi er positiv ti l dette då det eksisterande systemet er gamalt og har ei rekke avgrensingar. Det er viktig at fylkeskommunen har ein god plan for overgangen, også systemteknisk. V år oppfatning er at administrasjonen arbeider godt med skiftet, både når det gjeld det praktiske og det tekniske. 6 Skyss V åre detaljkontro ll ar av Skyss for 2015 vart gjennomført per interim. Vi viser til vår interimsrapport av 4. desember Kommentarar knytt til interne kontroller på inntekter og utgifter, og rutinar for inntektssikring, er framleis gjeldande. Som indikert i vår interimsrapport har vi i årsoppgjeret følgd opp den tekniske løysinga med automatiske overføringar frå billettsystemet (Atries) til rekneskapssystemet (Oracle). I 2015 har det blitt utvikla meir dokumentasjon på ar b eid med automatisk overføring, samt på nye rutinar for område som er relevante. Det er etablert månadleg kontroll i form av ei avstemming som skal avdekkje om det skjer feil i den automatiske overføringa. Alle avvik som er identifiserte gjennom kontrollen er retta opp i. Det er vår vurdering at kontrollen er tilfredsstillande utforma og at den godt sikrar at inntekter som vert overført automatisk er korrekt registrert i rekneskapssystemet. Det er framleis slik at mykje av kunnskapen om dei automatiske overføringane er samla hjå ein medarbeidar, og at dette er ein mogleg sårbar situasjon for Skyss. Situasjonen er til dels redusert gjennom den dokumentasjon som har kome på plass i , men i samband med innføring av nytt økonomisystem vil det bli endringar i rutinen. Vi vil tilrå at fylkeskommunen vurderer tiltak som gjer det mogleg for fleire å drifte dei automatiske overføringane. Vi meiner at Skyss har bygd opp gode rutinar for sikring av at inntekter og utgifter vert korrekt registrert i rekneskapssystemet. 7 Fylkesvegar Vi viser til tidlegare revisjonsrapportar for informasjon om forvaltingsreforma i samferdselssektoren frå l O,og samhandlingsskissa som vart utarbeidd mellom revisor for Statens vegvesen, Riksrevisjonen og revisorane for dei ulike fylkeskommunane. Det er hausten 2015 forhandla fram ein ny samarbeidsavtale mellom Riksrevisjonen og revisorane for fylkeskommunane. Denne samarbeidsavtalen regulerer den revisjon av fylkesveger som Riksrevisjonen utfører på vegne av fylkeskommunen sin revisor. Den nye avtalen erstattar tidlegare inngått avtale frå Avtalen er tidsavgrensa og gjeld for rekneskapsåra 2015 og Revisjon har blitt gjennomført i samsvar med samarbeidsavtala, og vi har motteke resultat av Riksrevisjonen sin revisjon. Rapport frå Riksrevisjonen som summerer opp revisjonen viser ingen vesentlege veikskapar hos Statens vegvesen når det gjeld det arbeid dei utfører på vegne av Hordaland fylkeskommune. I samband med at Riksrevisjonen har sett nærare på to investeringsprosjekt som Statens vegvesen har administrert på vegne av fylkeskommunen, har Riksrevisjonen stilt -15-

16 Deloitte. side 4 frå: Helge-Roald Johnsen I S. april2016 nokre spørsmål til vegvesenet. Vi tilrår Hordaland fylkeskommune å kontakte Statens vegvesen for å gjere seg nærare kjend med desse og tilhøyrande svar gitt frå vegvesenet. Vi har tidlegare i våre revisjonsrapportar tatt opp behov for skriftlege rutinar knytt til fylkesvegar med fokus på handsaminga i rekneskapen. Ein slik rutine har vore etterspurd over fleire år. Vi har motteke dokument som inneheld rutinen og registrerer at fylkeskommunen har korne godt på veg med denne. Det kjem fram at dokumentet vil bli utvida med meir utfyllande beskrivingar. Vi tilrår at det her særleg blir lagt vekt på dei områda knytt til fylkesvegar med stor betyding for rekneskapen til fylkeskommunen, frå grunnlag for bokføring til kontoar i rekneskapen som blir påverka. Eit område som bompengar bør gjevast særleg merksemd grunna ulike ordningar som vert handsama på ulik måte. I tillegg bør tidspunkt for dei ulike oppgåvene og kontrollane i større grad gå fram av dokumentet. Vi tilrår fylkeskommunen å prioritere vidare arbeid med dokumentet. 8 Bokføring prosjekt I samband med vår gjennomgang av bundne driftsfond har vi avdekka enkelte høve kor kostnadar som gjeld spesifikke mottekne tilskot er ført på ulike prosjektkodar. Vi har og avdekka tilfelle kor kostnadane ikkje er ført mot noko prosjekt. For å sikre at mottekne tilskotsmidlar blir nytta etter formålet er det viktig at fylkeskommunen held oversikt over tilhøyrande kostnadar i form av eit eige prosjektrekneskap / ein eigen prosjektkode. Normalt er det og krav til revisjon av tilhøyrande kostnadar når fylkeskommunen tek imot eksterne tilskot, og ein føresetnad for kontroll er då at kostnadane er ført på eit prosjekt. 9 Meirverdiavgiftskompensasjon Vi viser til revisjonsrapportar for tidlegare år om meirverdiavgiftskompensasjon knytt til fylkesvegar. Vi er informert om at fylkeskommunen tek problemstilling rundt forelda meirverdiavgift opp med Statens vegvesen i dei møte dei har, og at Statens vegvesen følgjer opp dette internt hos seg. Riksrevisjonen er informert om dei utfordringar som har vore på området og har tatt det opp med Statens vegvesen. Det er vår vurdering at Hordaland fylkeskommune tek problema med forelda meirverdiavgift knytt til fylkesvegar alvorleg. For at det i framtida ikkje skal bli nye tap for fylkeskommunen må Statens vegvesen følgje dei retningslinjer som er laga her. Hordaland fylkeskommune bør halde fram med å ta opp dette med Statens vegvesen. 10 Rettstvistar I samband med vår revisjon er det innhenta vurdering frå Hordaland fylkeskommune sine advokatar om dei pågåande rettstvistar som fylkeskommunen er part i, samt varsla eller venta krav. Vi har gjennomgått vurdering av dei advokatbreva vi har motteke, og det er ikkje krav av slik art eller omfang som medfører at fylkeskommunen bør gjere ytterlegare avsetnad i rekneskapen for

17 Deloitte. side 5 frå : Helge-Roald Johnsen IS. april Avslutning Vi har for rekneskapsåret 2015 ikkje vare usamde med leiinga knytt til forhold av vesentleg betyding. Gjennom året har vi hatt jamlege drøftingar med leiinga om forhold i rekneskapen til Hordaland fylkeskommune. Slike drøftingar har etter vår meining vare ført i ei apen og profesjonell atmosfære, og vi har ikkje blitt utsett for utilbørleg press i spørsmålom rekneskap eller revisjon. Utkast til denne rapport er førelagt administrasjonen. Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS IlAatJd> L_ Helge- l ald Johnsen statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalet ved leiar Inge Reidar Kallevåg Økonomisjef Nils Egil Vetlesand Fylkeskasserar Tor Oddvar Sjøvoll -17-

18 Rekneskap 2015 Hordaland fylkeskommune -18-

19 -19-

20 REKNESKAP

21 -21-

22 Føreord Fylkeskasserar legg med dette fram Hordaland fylkeskommune sin årsrekneskap for Årsrekneskapen for 2015 inneheld obligatorisk hovudoversyn driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter drift og investering samt notar. Etter hovudoversynsrapportane kjem drifts- og investeringsrekneskapen lagt fram på postgruppenivå etter organisasjonsstad. Årsrekneskapen for 2015 vert lagt fram for fylkestinget. Bergen 31.desember 2015 / 15.februar 2016 Tor Oddvar Sjøvoll Fylkeskasserar 3-22-

23 4-23-

24 Innhaldsoversyn side Del 1 Hovudoversyn med noter 7 Del 2 Driftsrekneskap. 37 Del 3 Investeringsrekneskap

25 6-25-

26 Del 1 Hovudoversyn 7-26-

27 8-27-

28 Vedlegg 1 - Rekneskapsforskriften REKNESKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREKNESKAPEN (tall i 1000 kr.) REGULERT OPPHAVLEG REKNESKAP BUDSJETT BUDSJETT REKNESKAP Skatt på inntekt og formue -2,962,334-2,945,000-2,993,000-2,825,913 Ordinært rammetilskot -3,043,593-3,014,062-2,947,000-2,850,925 Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skatter SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -6,005,926-5,959,062-5,940,000-5,676,837 Renteinntekter og utbytte -101,796-26,750-26, ,279 Renteutgifter,provisjoner og andre finansutg. 275, , , ,405 Avdrag på lån 330, , , ,890 SUM FINANSINNTEKTER/UTGIFTER 503, , , ,016 Til dekning av tidl. års reknensk.m.meirbruk Til ubundne avsetjingar 29, ,712 Til bundne avsetjingar 175,858 59, ,973 Avsetjing til likviditetsreserve Bruk av tidl.års reknesk.m. mindrebruk ,262 Bruk av ubundne avsetjingar -116,580-90,210-60,000-56,998 Bruk av bundne avsetjingar -87,673-49, ,129 Bruk av likviditetsreserve NETTO AVSETJINGAR 1,472-79,856-59,557-5,705 Overført til investeringsrekneskapen 102, , ,000 58,028 TIL FORDELING DRIFT -5,398,948-5,393,243-5,353,882-5,154,499 SUM FORDELT TIL DRIFT (frå skjema 1B) -5,330,492-5,393,243-5,353,882-5,154,499 REKNESKAPSMESSIG MEIRBRUK/MINDREBRUK 68,

29 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet (tall i 1000 kr.) REGULERT OPPHAVLEG REKNESKAP BUDSJETT BUDSJETT REKNESKAP FORDELT SLIK: Frie inntekter UTGIFT INNTEKT Kultur UTGIFT , , , ,051 INNTEKT , , , ,530 Utdanning UTGIFT... 3,161,746 3,027,934 2,860,168 3,076,062 INNTEKT , , , ,311 Tannhelse UTGIFT , , , ,818 INNTEKT , , , ,698 Samferdsel UTGIFT... 2,934,008 2,898,069 2,892,483 2,734,183 INNTEKT.. -1,101,673-1,109,135-1,055, ,007 Regional utvikling UTGIFT , , , ,463 INNTEKT , , , ,401 Politiske organ og administras UTGIFT , , , ,271 INNTEKT.. -42,784-14,929-15,479-37,177 Fellesfunksjonar UTGIFT , , , ,834 INNTEKT.. -64,440-40,859-38,759-62,834 Ufordelte løyvingar UTGIFT , ,022 0 INNTEKT Renter og avdrag UTGIFT... 1, ,543 INNTEKT.. -31,289-30,500-30,500-32,807 Aktiviteter utanfor fylkeskomm UTGIFT... 86, ,017 INNTEKT.. -87, ,022 Avslutningsposteringar UTGIFT ,166 44,909 38,838-8,477 INNTEKT.. 4, ,481 NETTO 5,330,492 5,393,243 5,341,743 5,154,

30 Vedlegg 2 - Rekneskapsforskrifta Rekneskapsskjema 2 A - Investeringsrekneskapen (tal i heile 1000) REKNESKAP 2015 REGULERT BUDSJETT 2015 OPPRINNELIG BUDSJETT 2015 REKNESKAP 2014 Investeringar i anleggsmidlar 4,271,975 4,159,392 3,988,100 3,896,556 Utlån og forskoteringar 71,269 70, ,703 Avdrag på lån 8, ,700 Avsetjingar 51,526 5,000 5, ,342 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 4,402,770 4,235,292 3,993,100 4,200,301 Bruk av lånemidlar -1,251,723-1,329,400-1,302,700-1,266,586 Inntekter frå sal av anleggsmidlar -136,231-5,000-5, ,105 Tilskot til investeringar -2,522,122-2,364,458-2,258,500-2,088,004 Mottekne avdrag på utlån og refusjonar -54,110-40, ,621 Andre inntekter -271, , , ,356 SUM EKSTERN FINANSIERING -4,236,012-4,080,758-3,857,100-4,007,673 Overført frå driftsrekneskapen -102, , ,000-58,028 Bruk av avsetjingar -64,758-52,534-34, ,600 SUM FINANSIERING -4,402,770-4,235,292-3,993,100-4,200,301 UDEKKA/ UDISPONERT Rekneskapsskjema 2 B - Investeringsrekneskapen (tal i heile 1000) REGULERT OPPRINNELIG REKNESKAP BUDSJETT BUDSJETT REKNESKAP Fordelt slik: Kultur UTGIFT , Utdanning UTGIFT , , , ,734 Tannhelse UTGIFT 12,904 16,624 25,000 8,745 Samferdsel UTGIFT 3,445,327 3,339,500 3,230,100 3,042,785 Regional utvikling UTGIFT 3,743 5,000 5, Politiske organ og administrasjon UTGIFT 1,040 3,000 3,000 1,859 Fellesfunksjonar UTGIFT 64,371 54,500 36,000 57,089 Ufordelte løyvingar UTGIFT Aktiviteter utanfor fylkeskommunen UTGIFT 54, ,634 NETTO 4,271,975 4,159,392 3,988,100 3,896,

31 Vedlegg 3 - Rekneskapsforskrifta BALANSEREKNESKAPEN (tal i heile 1000) Kostra KOSTRA-Tekst Note Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 EIGEDELAR Anleggsmidlar 227 Faste eiendomar og anlegg 23A 19,243,746 15,789, Utstyr, mask. og transp.midlar 23A 1,126,011 1,044, Utlån til 7 436, , Pensjonsmidler 2 4,576,596 4,260, Aksjer og andeler utstedt av 6 73,993 68,744 Sum Anleggsmidlar 25,457,333 21,584,632 Omløpsmidler 213 Kortsiktige fordringer ovanfor 553, , Premieavvik 2 383, , Kasse, postgiro, bankinnskot 1,592,448 1,451,988 Sum Omløpsmidler 2,530,029 2,510,957 Sum Eigedelar 27,987,362 24,095,589 EIGENKAPITAL OG GJELD Bokført eigenkapital 251 Bundne driftsfond , , Ubundne investeringsfond 22-43,149-73, Bundne investeringsfond , , Disposisjonsfond , , Endring rekneskapsprinsipp investering 24 81,007 81, Endring rekneskapsprinsipp drift , , Reknesk. messig mindreforbruk 25-68, Kapitalkonto 15-11,370,835-8,301,139 Sum Bokført eigenkapital -13,310,560-9,184,167 Langsiktig gjeld 240 Pensjonsforpliktelse 2-5,201,589-5,312, Ihendehaverobligasjonslån 13-2,835,000-2,035, Sertifikatlån 13-2,598,000-2,598, Andre lån 13-3,686,791-3,707,245 Sum Langsiktig gjeld -14,321,380-13,652,548 Kortsiktig gjeld 232 Anna kortsiktig gjeld 5-1,355,423-1,258,874 Sum Eigenkapital og Gjeld -27,987,362-24,095,589 MEMORIAKONTI Memoriakonti Mem.konto ubrukte lånemidlar 5 234, , Andre memoriakonti 590, , Motkonto for memoriakonti -825, ,833 Sum Memoriakonti 0 0 Sum Memoriakonti 0 0 TOTAL

32 Vedlegg 4 - Rekneskapsforskrifta ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT (tal i heile 1000) Noter REKNENSKAP 2015 REKNENSKAP 2014 Brukarbetalingar -83,631-91,595 Andre sals- og leigeinntekter -1,107,734-1,066,571 Overføringer med krav til motytingar -682, ,731 Rammetilskot -3,043,593-2,850,925 Andre statlege overføringar -419, ,396 Andre overføringar -16,210-23,976 Skatt på inntekt og formue -2,962,334-2,825,913 Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar SUM DRIFTSINNTEKTER 5-8,315,304-7,874,106 Lønsutgifter 2,322,529 2,249,791 Sosiale utgifter 622, ,203 Kjøp av varer/tenester som inngår i kom.teneste.prod 1,450,804 1,407,533 Kjøp av tjenester som erstatter kom.teneste.produksj. 2,535,057 2,325,098 Overføringar 721, ,690 Avskrivningar 5+23A 588, ,040 Fordelte utgifter -13,217-15,548 SUM DRIFTSUTGIFTER 5 8,227,941 7,845,807 BRUTTO DRIFTSRESULTAT -87,363-28,299 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak -101, ,279 Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER 5-101, ,279 Renteutgifter, provisjonar og andre fin.utg. 275, ,405 Avdragsutgifter , ,890 Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER 5 605, ,295 RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR 503, ,016 Motpost avskrivningar 5-588, ,040 NETTO DRIFTSRESULTAT -171,928-52,323 Bruk av tidl. års regnsk.messige underskot ,262 Bruk av disposisjonsfond ,580-56,998 Bruk av bundne fond 22-87,673-91,129 SUM BRUK AV AVSETJINGAR -204, ,389 Overført til investeringsrekneskapen 102,000 58,028 Dekning tidl.års rekneskapsmessige meirbruk 0 0 Avsetjingar til disposisjonsfond 22 29, ,712 Avsetjingar til bundne fond , ,973 SUM AVSETJINGAR 307, ,712 REKNESKAPSMESSIG MEIRBRUK/MINDREBRUK 25-68,

33 Vedlegg 5 - Rekneskapsforskrifta ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER (tal i heile 1000) Noter Rekneskap 2015 Rekneskap 2014 Sal av driftsmidlar og fast eigedom ,545 Andre salsinntekter -135,475-67,560 Overføringar med krav til motytingar -2,522,122-2,088,004 Statlege overføringar -254, ,017 Andre overføringer -17, ,339 Renteinntekter, utbytte, eigaruttak -2,780-5,532 SUM INNTEKTER 5-2,932,963-2,729,998 Lønsutgifter 38,394 35,618 Sosiale utgifter 9,745 9,970 Kjøp av varer/tenester som inngår i kom.teneste.prod 3,969,100 3,469,952 Kjøp av tenester som erstatter kom.teneste.prod. 11,420 2,856 Overføringar 239, ,747 Renteutgifter, provisjonar og andre fin.utgifter 3,580 3,412 Fordelte utgifter 4 0 SUM UTGIFTER 5 4,271,979 3,896,556 Avdragsutgifter ,000 15,700 Utlån ,000 56,000 Kjøp av aksjer og andelar 5+6 5,269 53,703 Avsetjingar til ubunde investeringsfond ,799 Avsetjingar til bundne fond 22 51,526 77,543 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR 130, ,745 FINANSIERINGSBEHOV 1,469,811 1,470,303 Bruk av lån 5-1,251,723-1,266,586 Mottatte avdrag på utlån 5-51,315-10,290 Sal av aksjar og andelar Overføringar fra driftsrekneskapen -102,000-58,028 Bruk av disposisjonsfond 22-22,634 0 Bruk av ubundne investeringsfond 22-29, ,700 Bruk av bundne fond 22-12,224-5,900 SUM FINANSIERING -1,469,811-1,470,

34 NOTER TIL ÅRSREKNESKAPEN Note 1: Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er lagt fram i samsvar med kommunelova, forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som vedkjem fylkeskommunen si verksemd går fram av driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. I rekneskapen er bruttoprinsippet lagt til grunn. Det betyr at alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar skal rekneskapsførast brutto på dei respektive konti i rekneskapen. Vidare er anordningsprinsippet lagt til grunn. Det betyr at alle kjende utgifter/utbetalingar og inntekter/innbetalingar i året skal takast med i årsrekneskapen for vedkommande år, anten dei er betalt eller ikkje når årsrekneskapen vert avslutta. Eit unnatak frå anordningsprinsippet er handsaming av lån. Det er berre den delen av lånet som faktisk er nytta i løpet av året som er ført i investeringsrekneskapen. Den delen av lånet som ikkje er nytta, er registrert på memoriakonti. I balansen er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eige eller bruk, og er vurdert til anskaffelseskost. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi. Langsiktig gjeld er knytta til formåla i kommunelovens 50 med unnatak av likviditetslån jfr. kl 50 nr. 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidlar og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. I den kommunale rekneskapen vert kapitalkostnader som skuldast verdiforringing av anleggsmidlar som bygningar, anlegg og varige driftsmidlar, rekneskapsført i driftsrekneskapen. Anleggsmidlar vert avskrivne etter reglane i forskrift om årsrekneskap. Avskrivingane er eit uttrykk for kapitalslitet, og er etter krav om rapportering til KOSTRA, rekneskapsført i driftsrekneskapen med motpost i balansen. Verknaden på driftsrekneskapen er utlikna med ein tilsvarande inntektspost. Avskriving startar året etter at anleggsmiddelet er teken i bruk. I rekneskapen er bompengeinnkrevjing handsama i investeringsrekneskapen sidan desse ikkje kan sjåast på som fylkeskommunen si normale drift. I følgje delegasjonsreglementet i fylkeskommunen får skular og tannhelsedistrikta behalde delar av eventuelt mindreforbruk ved at dei kan setje det av til disposisjonsfond for seinare bruk. Meirforbruk må skular og tannhelsedistrikta sjølv dekkje seinast andre året etter rekneskapsåret. Meirforbruk/underskot er bokført på memoriakonti. Fylkeskommunen følgjer reglane i lov om meirverdiavgift for dei tenesteområda som ligg innafor lova. For resten av verksemda gjeld lov om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar, fylkeskommunar mv. Frå 2014 vert den delen av mva-kompensasjonen som gjeld investeringsrekneskapen inntektsført i investeringsrekneskapen

35 Note 2: Pensjon Generelt om pensjonsordningane i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonstrygdingar for sine tilsette i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ordningane sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordningane omfattar alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon og AFP/tidlegpensjon. Pensjonane vert samordna med utbetalingar frå folketrygda. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsrekneskapen belastast med pensjonskostnader som er utrekna ut fra langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad, nemnd som premieavvik, skal inntekts- eller utgiftsførast i driftsrekneskapen, med tilbakeføring over dei neste 15 / 10 / 7 åra. Reglane innber også at utrekna pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er oppført i balansen som anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Nærmare om rekneskapstala alle tal i heile 1000 Inntekts- og gjeldspostar vist med - Pensjonsordning KLP SPK SUM Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn (inkl.adm.) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf aktuarberegn.) =Årets premieavvik Betalt pensjonspremie Årets premieavvik (sjå spes.nedanfor) Resultatført av tidl.års premieavvik = Pensjonskostnad i rekneskapen AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert Premieavvik for året Resultatført av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidlar: KLP SPK SUM MIDLAR OG FORPLIKTINGAR Pensj.midl. Pensj.forpl. Pensj.midl. Pensj.forpl. Pensj.midl. Pensj.forpl. Netto forplikt. Faktisk (akt.beregn.full amort) Etter rekneskap pr Arbeidsg.avg.av nto pensj.forpl SUM Kr av pensjonspremien i KLP er i 2015 dekka frå premiefond. Saldo på premiefond pr er kr FØRESETNADER KLP SPK Forventa avskastn.pensjonsmidler ( 13-5 F) 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente ( 13-5 E) 4,00 % 4,00 % Forventa årleg lønsvekst ( 13-5 B) 2,97 % 2,97 % Forventa årleg G-regulering ( 13-5 D) 2,97 % 2,97 %

36 Note 3: Organisering Politiske organ Administrativ hovudstruktur Avd.1 Politiske organ og administrasjon Avd.3 Samferdsel Avd.4 Kultur og idrett Avd.5 Tannhelse Avd.6 Opplæring Avd.7 Fellesutgifter/ inntekter Avd.8 Aktivitetar utanfor ordinær fylkeskommunalt ansvarsområde

37 Note 4: Årsverk Tal på tilsette i HFK* Totalt fylkeskommunen Kvinner Menn Sektorvis fordeling Totalt fylkeskommunen Fylkesadm./andre** Kvinner Menn Opplæring Kvinner Menn Tannhelse Kvinner Menn Årsverk Totalt fylkeskommunen Kvinner Menn Sektorvis fordeling Totalt fylkeskommunen Fylkesadm./andre** Kvinner Menn Opplæring*** Kvinner Menn Tannhelse Kvinner Menn Tilsette i deltidsstillingar Totalt i fylkeskommunen Kvinner i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar (% av alle kvinner i fylkeskommunen) 38,2% 36,4% Menn i deltidsstillingar Menn i deltidsstillingar (% av alle menn i fylkeskommunen) 22,22% 20,69% Likestillingsbarometer per Kvinner Totalt Opplæring Rektorar i vgs Ass. rektorar i vgs Tannhelsetenesta Fylkestannlegen si leiargruppe inkl overtannnlegane 6 8 Klinikksjefar Fylkesadministrasjonen Avdelingsleiarar 1 7 Stabs-/seksjonsleiarar 4 6 Skyss og Bybanen utbygging 3 9 Tilsette i leiande stillingar Kvinner 146 (47,6%) 151 (47,6%) Menn 161 (52,4%) 166 (52,4%) Prosentfordeling tilsette etter kjønn Kvinner 57,4% 57,8% Menn 42,6% 42,2% * inklusiv heiltidspolitikarar ** tal inkl. Skyss, Bybanen Utbygging og opplæring i Fylkeshuset *** Gjeld kun skular

38 Note 5: Avstemming av arbeidskapital i rekneskapsåret Arbeidskapital er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld. (alle tal i heile 1000) Frå balanserekneskapen Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Endring av arbeidskapitalen i balansen Frå drift og investering Anskaffing av midlar Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Avskrivningar Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffing Bruk av midlar Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum bruk Anskaffing - bruk Endring memoriakonti for ubrukte lånemidlar Endring arbeidskapital bevilgningsrekneskap Avstemming mellom rekneskapane

39 Note 6: Finansielle anleggsmidlar (alle tal i heile 1000) Endring frå førre år Marknadsverdi Eigar/ Stemmeandel KLP kapitalinnskot , , ,2 - TOTAL , ,7 HFK har betalt inn kroner ,- i kapitalinnskot til KLP i Pålydande beløp Balanseført verdi Endring frå førre år Marknadsverdi Eigar/ Stemmeandel Grieghallen IKS 500,0 500,0 50,0 % TOTAL 500,0 500,0 Selskapets namn Pålydande beløp Balanseført verdi Endring frå førre år Marknadsverdi Eigar/ Stemmeandel Carte Blanche 15,0 15,0 15,0 % Den Nationale Scene 17,0 17,0 16,7 % Innovasjon Norge AS 505,3 505,3 2,6 % TOTAL 537,3 537,3 Livsforsikring mv. (inkludert kommunale pensjonsfond og -kasser) Balansekonto Selskapets namn Pålydande Balanseført beløp verdi Kommuneforvaltningen Balansekonto Selskapets namn Statlig eide foretak Balansekonto Selvstendige kommuneforetak (egne og inter(fylkes)-kommunale aksjeselskaper og andelslag) Balansekonto Selskapets namn Pålydande Balanseført Endring Marknads- Eigar/ beløp verdi frå førre år verdi Stemmeandel Osterøy Bruselskap 20,0 0, ,3 % Jondalstunnelen AS 52,0 52,0 52,0 % Nordhordl Industriservice 100,0 100,0 17,7 % Sunnhordland Industri AS 292,0 292,0 16,6 % A/L Biblioteksentralen 9,0 9,0 0,8 % A/S Austevoll Bruselskap 102,0 102,0 51,0 % Fastlandssamb Halsnøy 100,0 100,0 52,6 % Beredt 100,0 100,0 100,0 % Hardangerbrua A/S 80,0 80,0 53,3 % Voss Bedriftservice 651,0 651,0 25,5 % Kvam bompengeselskap 160,0 160,0 53,3 % Bergen Bompengeselskap AS 100,0 100,0 100,0 % Odda Vegfinans AS 130,0 130,0 52,0 % Askøy Bompengeselskap AS 180,0 180,0 60,0 % TOTAL 2 076, ,0 Osterøy Bruselskap AS er under avvikling og aksjekapitalen er betalt tilbake til HFK i

40 Private foretak med begrenset ansvar (hovedsakelig private aksjeselskaper og andelslag) Balansekonto Selskapets namn Pålydande Balanseført Endring Marknads- beløp verdi frå førre år verdi Eigar/ Stemmeandel Valen Kraftverk 1 000, ,0 100,0 % Bob 23 andelar 4,6 4, Vestbo 4 andelar 0,8 0, OBOS 2 andelar 0,3 0, Bergen Vitensenter 18,0 18,0 19,0 % Nordhordlandspakken AS 40,0 40,0 40,0 % A/L Vikafjellsvegen 20,0 20,0 20,0 % Business Region Bergen 350,0 350,0 35,0 % Strandgaten ,0 100,0 100,0 % Strandgaten ,0 60,0 33,3 % Bystasjonen AS 1 458, ,5 100,0 % Sunnhordland Lufthavn 1 365, ,0 21,0 % Storeholmen VTA AS 40,0 405, ,5 % Hordaland Teater L/L 60,0 60,0 60,0 % Kommunekraft A/S 1,0 1,0 0,3 % Atheno AS 100,0 100,0 8,9 % Gulen og Masfjorden Utvikling 500,0 500,0 9,7 % Vestnorsk Filmsenter AS 50,0 50,0 50,0 % Stend jordbrukssk partsbrev 2,4 2, Voss jordbr sk luter Tine 2,1 2, Haukelivegen A/S 10,0 10,0 3,0 % Sarsia Development 1 235, ,4 1,6 % Moster Amfi AS 50,0 50,0 50,0 % Stend jbs andel høgskolen 5,0 5, Hjeltnes gartn Hardang Frukt 7,3 7, Bergen-Os Bompengeselskap 52,0 52,0 52,0 % Bømlo Vegselskap AS 160,0 160,0 53,3 % Bybanen AS 1 550, ,0 100,0 % Fjord Norge AS 369,4 369,4 8,9 % HFK Bussanlegg AS 100,0 100,0 100,0 % Voss og Oml.Bomp.selskap AS 200,0 200,0 57,1 % TOTAL 8 911, ,7 SUM TOTAL ,7 Hordaland fylkeskommune har teke del i kapitalutvidinga i Storeholmen VTA med kroner i Under marknadsverdi er det ikkje ført opp nokon sum. Ingen av aksjane er notert på nokon børs, slik at marknadsverdi pr ikkje er kjend. Fylkestinget har gått igjennom alle aksjane til fylkeskommunen. Dette vart handsama i Fylkestingsmøte 10. mars

41 Note 7: Oversikt over utlån (alle tal i heile 1000) Balansekto Antal Navn Beløp 2015 Beløp 2014 Utlån stats- og trygdeforvaltninga RV Breivikskiftet-Drotningsvik RV Brattlandsdalen i Odda TOTAL Utlån kommuneforvaltninga Bømlo vg skule, idrettshall Masfjorden kommune, symjebasseng Bergen Kommune, Laksevåg vgs Kvinnherad kommune, Malmanger skule Odda kommune, Oddahallen Kvinnherrad vgs, idrettshall U. Pihl vgs., Åsahallen Askøy kommune, Askøyhallen Bergen Kommune, Åstveithallen Åsahallen Os Idrettshall, Os kommune U. Pihl vgs, Åsane Idrettspark Osterøy Idrettshall TOTAL Utlån sjølvstendige kommuneføretak Sunnhordland Lufthavn as TOTAL Utlån private føretak A/S Strandgaten 196, obligasjon Bystasjonen as HFK bussanlegg as BOB Nordnesveien A Bybanen AS Odda vegfinans Valen Kraftverk AS A/S Aasegården, obl.innskot TOTAL SUM TOTAL HFK bussanlegg as har betalt avdrag på kr ,- i 2015, og teke opp eit nytt lån på kr ,- til kjøp av MNG Eiendom Knarvik AS i Bybanen AS har betalt avdrag på kr ,- i Sunnhordland Lufthavn har betalt avdrag på kr ,- i

42 Note 8: Sal av finansielle anleggsmidlar Hordaland fylkeskommune har fått tilbakebetalt aksjekapitalen i Osterøy Bruselskap i Note 9: Finansielle omløpsmidlar (alle tal i heile 1000) Plassering overskottslikviditet Hordaland Fylkeskommune har ved utgangen av 2015 plassert overskotslikviditeten på konsernkonto. Note 10: Garantiar gitt av fylkeskommunen (alle tal i heile 1000) Garanti gitt til Garantibeløp Lånesaldo 2015 Garantien går ut Stiftinga Hordamuseet Garantiar tilsette 0 0 Herav garanti for adm. sjefen 0 0 Fastlandssamband Halsnøy as Austevoll Bruselskap AS Hardangerbrua AS Jondalstunnelen A/S Voss og omland bompengeselskap AS Kvam bompengeselskap AS Bømlo Vegselskap AS Bergen bompengeselskap AS Askøy Bompengeselskap AS Bergen-Os Bompengeselskap as Totalt garantibeløp / lånesaldo Note 11: Fordringar og gjeld til fylkeskommunale foretak og interkommunalt samarbeid. Fylkestinget har i vedtak nr. 34/13 løyvd kroner , i selskapskapital til Grieghallen IKS. Hordaland fylkeskommune deltek saman med Bergen kommune. Kvar av deltakarane hefter for 50% av selskapet sine plikter

43 Note 12: Forskottering fylkesvegar (alle tal i 1000 kr) Konto Forskottert av Fv Prosjekt Vedtekne Forpliktelse Gjeld pr forskot Askøy Askøy kommune 562 Fauskanger Block Watne AS 212 Follese skole, trafikksikring Askøy kommune 212 Hetlevik Askøy kommune 223 Mjøkeviksvarden Skansen (Herdla bru) Wimoh AS, v/frank Mohn AS 563 Rundkøyring Florvåg Austevoll Austevoll kommune 546 Ny veg på Hundvåkøy Austrheim Austrheim kommune 565 Veg til Vardetangen Bergen Bergen Kommune 188 Sædalsvegen Orion Prosjekt AS 197 Håkonshellavegen Coop Åsane Eiendom AS feltsveg Åsamyrane Nyborgkrysset Bømlo Bømlo kommune 14 Stavland Bømlo kommune 18 Laurhammarkjosen Urangsvåg Etne Etne kommune 34 Skånevik kai Idrettsanlegget Fitjar Midtfjellet Vindkraft AS 545 Rimbareid Fitjar sentrum Fjell Fjell kommune 559 Fjell Ulveset Fjell kommune 561 Kryss Fjæreidevegen Fjell kommune 209 Foldnes Våge Fusa Fusa kommune/fusa kraft m.fl. 122 Fusa Strandvik I Fusa kommune/fusa kraftlag 122 Fusa Strandvik II Fusa kommune/f Mohn Fusa 122 Fusa Strandvik III Fusa kommune/f Mohn Fusa 125 Holmefjord Holsund Frank Mohn Fusa AS 552 Gang /sykkelveg Venjaneset Fusa Kraftlag/F Mohn Fusa AS 48 Moshovdatunnelen Fusa Kraftlag m. fl. 122 Fusa Kryss veg Skjørsand kai Fusa Kraftlag m. fl. 122 Skjørsand Skåte Kvinnherad Kvinnherad kommune 48 G&s veg Sandvoll Kvinnherad kommune 48 Erslandsmarka Kvinnherad kommune 551 Austrepollen Løfallstrand Fusa Kraft,Fusa k,f Mohn Fusa 551 Austrepollen Løfallstrand Kvinnherad kommune m.fl. 544 Tofte Ranavik Lindås Lindås kom./lindås tomtes. 565 Isdalstø Alver Lindås kom. og 28 verksemder 57 Espeland Herland Meland Frank Mohn AS 564 Dalstø Mjåtveit Modalen Modalen/Voss/Vaksdal/BKK 313/344 FV 313 OG FV Modalen/Voss/Vaksdal/BKK 313/344 FV 313 OG FV 344 II Os Os kommune 158 Bedehuset Særvoldsv Os kommune 158 Bedehuset Særvoldsv.II Os kommune 161 Kalvatræ Os kommune 160 Ulven Leir Hjorthaug, g&s/opprust Radøy Radøy kommune 409 Opprusting Lundsåsen Samnanger Samnanger kommune m.fl. 48 Tunnel bak Tysse ###### Stord Stord kommune 70 Jensanesvegen Sund BKK/Sund kommune 202 Veg til Telavåg Sund kommune 555 Hammersland Kjørelen Tysnes Tysnes kommune 78 Hodnanes Nedrevåge Ulvik

44 Ulvik herad 572 Opprusting Holven Ulvik Vaksdal Vaksdal, Modalen 569 Stamnes Eidslandet Voss Voss kommune 315 Bavallsvegen Voss kommune 310 Bordalsvegen Sum ###### Gjeld pr er ført som memoriapost i rekneskapen Gjeld pr utgjer rekvirerte/innbetalte forskot minus eventuell refusjon/tilbakebetaling. Forpliktelse pr utgjer gjeld pluss resterande del av forskotet som ikkje er rekvirert. Rekvirert/innbetalt i 2015: Fv Prosjekt Beløp i kr Fusa kommune (Fusa Kraft,Frank Mohn Fusa) 122 Skjørsand kai Skåte SUM REKVIRERT Kommune Fv Prosjekt Beløp kr Askøy kommune 562 Haugland, Fauskanger, Juvik Austrheim kommune 565 Årås Heiane Bergen kommune 188 Sædalsvegen Fjell kommune 559 Fjell Ulveset Fjell kommune 209 Foldnes Våge Fusa kommune 48 Moshovdatunnelen Fusa kommune 122 Fusa Strandvik Nordhordland Handverk og Industrilag 57 Espeland Herland Meland kommune 564 Fløksand Orrhøyen Askøy kommune (refundert ved SVV) 213 Skansen (Kleppe) SUM REFUNDERT

45 Note 13: Gjeldsforpliktingar (alle tal i heile 1000) Tekst Kommunens samla lånegjeld Gjenverande løpetid Fordelt på følgjande kreditorar: Kommunalbanken flytende rente 1,65% Kommunalbanken flytende rente 1,65% Danske bank flytende rente 1,27% Swedbank flytende rente 1,21% Danske bank fast rente 2,75% Danske bank fast rente 1,8% DnB fast rente 1,82% DnB fast rente 1,324% SEB flytende rente 1,188% Nordea flytende rente 1,425% DnB fast rente 1,5% Kommunalbanken flytende rente 1,74% DnB fast rente 1,626% Kommunalbanken flytende rente 1,72% Kommunalbanken flytende rente 1,71% Kommunalbanken flytende rente 1,61% Kommunalbanken flytende rente 1,65% Kommunalbanken flytende rente 1,55% DnB fast rente 1,48% Kommunalbanken fast rente 2,76% Kommunalbanken flytende rente 1,55% Nordea fast rente 1,26% DnB flytende rente 1,69% Nordea fast rente 1,455% DnB fast rente 1,69% Kommunalbanken flytende rente 1,67% Kommunalbanken fast rente 3,07% Kommunalbanken fast rente 3,46% ikkje berekna renter Rikstrygdeverket,Lindås sjukeheim Det er i rekneskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til saman kr Minste lovlege avdrag etter kl 50 nr 7 utgjer kr Kortsiktig gjeld sum Pensjonsforpliktelse sum Total gjeld

46 Rentebytteavtalar I følgje reglement for finansforvaltninga, pkt.5, bør halvparten av lånegjelda som hovudregel ha fast rente. Andelen fast rente kan likevel variera mellom 40 % og 60 %. For å oppnå dette har ein inngått følgjande rentebytteavtalar: Beløp kr 1000 Mottar flytande rente Betaler fast Bindingstid Rentebytteavtale 2011/ Nibor 3 mnd. 1,09 % 3,91 % Rentebytteavtale 2011/ Nibor 3 mnd. 1,11 % 3,90 % Rentebytteavtale 2013/ Nibor 3 mnd. 1,10 % 2,56 % Rentebytteavtale 2010/ Nibor 3 mnd. 1,17 % 3,57 % Rentebytteavtale 2012/ Nibor 3 mnd. 1,19 % 3,47 % Rentebytteavtale 2012/ Nibor 3 mnd. 1,20 % 3,85 % Rentebytteavtale 2015/ Nibor 3 mnd. 1,16 % 2,96 % Rentebytteavtale 2012/ Nibor 3 mnd. 1,06 % 3,43 % Rentebytteavtale 2015/ Nibor 3 mnd. 1,16 % 2,76 % Rentebytteavtale 2012/ Nibor 3 mnd. 1,17 % 3,27 % Sum Betalte og mottekne renter på rentebytteavtalane er ført brutto i Renteutgifter Renteinntekter Netto Note 14: Avdrag på gjeld (alle tal i heile 1000) Avdrag Budsjett Betalt avdrag Berekna minste lovlige avdrag Differanse I tillegg er det betalt kr. 8 mill. i avdrag på Årsnes ferjekai. Minimumsavdrag Fylkeskommunen si gjeld skal avdragast i minimum same takt som anleggsmidlane vert avskrivne. Det vil seie at følgjande vilkår må vere oppfylt: Årets avdrag / gjeld årets avskriving / bokført verdi eigedomar og utstyr For gjeld og bokført verdi av eigedomar og utstyr har ein nytta verdiane 1/1 i rekneskapsåret. Minimumsavdrag i 2015 (alle tal i heile 1000) IB 2015 Anleggsmidlar: Faste eigedommar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar SUM ANLEGGSMIDLAR Langsiktig gjeld: Ihendehaverobligasjonslån Obligasjonslån Sertifikatlån Andre lån forretnings og sparebankar SUM LÅN Avskriving Avskrivingar / bokført verdi 0,03493 Minimumsavdrag (Lån x 0,03493) Bokført avdrag Differanse

47 Note 15: Kapitalkonto (alle tal i heile 1000) KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskot i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Nedskriving Aktivering av fast eigedom Nedskriving aksjer 5 og anlegg Avskriving bomprosjekt 104 Aktivering med.utstyr Avskriving av fast eigedom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Avskriving vegar Aktivering IT Avskriving IT Utlån Avskrivingar av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Avsrriving bussanlegg Aktivering Bomprosjekt Avskriving Bybanen tilrettel Aktivering vegar Avskriving Bybanen 2. byggetrinn Pensjonsmidlar KLP Avskriving medisinsk utstyr Pensjonsmidlar SPK Sal av aksjer 15 Avdrag på eksterne lån drift Utlån Penshonsforpliktelse KLP Pensjonsforoliktelse SPK Bruk av midlar frå eksterne lån Balanse Balanse (Kapital) (underskot i kapital) Balanse Kapitalkonto pr 31/12-15 består av Faste eigedomer og anlegg Utsyr maskiner transportmidler Utlån Pensjonsmidler Aksjer og andeler Langsiktig gjeld Ubrukte lånemidler Note 16: Spesifikasjon av vesentlige postar i rekneskapen E39 over Stord og E134 Rullestadjuvet er bokført med til saman 226 mill.kr. under anleggsmidlar og kapitalkonto. Note 17: Vesentlege transaksjonar Hordaland fylkeskommune har i 2015 motteke eit avdrag på utlån frå HFK Bussanlegg AS på kroner 10 millionar, og frå Bybanen AS eit avdrag på kroner 1 million. Summane er bokført i investeringsrekneskapen og selskapa er 100% eigd av fylkeskommunen

48 Note 18: Leasing og leigeavtaler (alle tal i heile 1000) Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavtale transportmidler LEIGEKONTRAKTER Leigekontrakter administrasjonslokaler må seiast opp Leigekontrakter samferdsel må seiast opp Leigekontrakter kultur 194 må seiast opp Leigekontrakter lokaler: tannklinikkar må seiast opp Leigekontrakter lokaler: skular må seiast opp Summer eksl. mva Note 19 A: Resultat tannhelse (alle tal i heile 1000) Tannhelse total Prioritert gruppe Betalande pasientar Driftsutgifter Driftsinntekter Finansutgifter Resultat Rekneskapen for 2015 syner eit overskot for betalande pasientar (Gruppe F) på 2,8 mill Inntekter og utgifter er berekna ut i frå tal på pasientar i dei ulike pasientgruppene i Opus. Note 19 B: Resultat opplæring (alle tal i heile tusen) Ordinær opplæring Oppdragsverksemd Driftsutgifter Driftsinntekter Finansutgifter Resultat Rekneskapen for 2015 syner eit overskot for oppdragsverksemd i dei vidaregåande skulane på 7,5 mill

49 Note 20: Revisjonshonorar (alle tal i heile 1000) Tekst Deloitte AS, honorar for rekneskapsrevisjon* Deloitte AS, honorer for anna revisjon ** Totalt revisjonshonorar * Dette beløpet inneheld rekneskapsrevisjon, alle typar attestasjonar, opplæring mv ** Dette beløpet gjeld honorar for bestilte forvaltningsrevisjonar, selskapskontroll og andre bestilte timebaserte oppgåver. Note 21: Godtgjersle til fylkesrådmann og fylkesordfører (alle tal i heile 1000) Tekst Løn og anna godtgjersle til fylkesrådmann Løn og anna godtgjersle til fylkesordfører

50 Note 22: Fondsavsetjingar (alle tal i heile 1000) Inn Ut Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsett til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond i driftsrekneskapen Bruk av disposisjonsfond i investeringsrekneskapen Disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsett til ubundne investeringsfond i investeringsrekneskapen 0 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsrekneskapen Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsett til bundne investeringsfond i investeringsrekneskapen Bruk av bundne investeringsfond i investeringsrekneskapen Bundne investeringsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsett til bundne driftsfond i driftsrekneskapen Bruk av bundne driftsfond i driftsrekneskapen Bundne driftsfond pr Samla fond Samla fond pr Avsett til fond Bruk av fond Samla fond pr Av disposisjonsfond på er resten av avsett overskot frå 2013 medan gjeld opplæring. Av bundne driftsfond på gjeld regionalavdelinga og kulturavdelinga

51 Note 23 A: Anleggsmidlar Faste eigedomar og anlegg Eigedomar vert som hovudregel avskrivne over 25 år Fylkesvegar vert avskrivne over 50 år Faste eigedomar og anlegg pr. 1/ ,53 Aktivering av fast eigedom og anlegg ,60 Aktivering vegar ,78 Aktivering bompengeprosjekt ,79 Avskriving av fast eigedom og anlegg ,54 Avskriving vegar ,62 Avskriving bussanlegg ,00 Avskriving Samf. Bybanen tilrettel ,00 Avskriving Bybanen 2. byggjesteg ,65 Avskriving bompengeprosjekt ,60 Nedskrivingar ,43 Faste eigedomar og anlegg pr. 31/ ,86 Utstyr, maskiner og transportmidlar Avskrivast som hovudregel over 10 år (IT-utstyr over 5 år) Utstyr, maskiner og transportmidlar pr. 1/ ,47 Aktivering av medisinsk utstyr ,48 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar ,70 Aktivering IT ,09 Avskriving av utstyr, maskiner og transportmidlar ,65 Avskriving IT ,23 Avskriving medisinsk utstyr ,53 Utstyr, maskiner og transportmidlar pr. 31/ ,

52 Note 23 B: Investeringar i nybygg og nyanlegg Undervisning: Årstad videregående skole tilbygg Løyving pr. utgangen av 2015 er 560,46 mill.kr. Det er utgiftsført 576,4 mill.kr. ved utgangen av Amalie Skram videregående skole nybygg. Løyving pr. utgangen av 2015 er 859,23 mill.kr. Det er utgiftsført 881,5 mill.kr. ved utgangen av Ny skulestruktur på Voss - Nye Voss vidaregåande skule Løyving pr. utgangen av 2015 er 368,0 mill.kr. Det er utgiftsført 340,5 mill.kr. ved utgangen av Ny skulestruktur på Voss - Nye Voss gymnas Løyving pr. utgangen av 2015 er 130,0 mill.kr. Det er utgiftsført 98,1 mill.kr. ved utgangen av Slåtthaug videregående skole Løyving pr. utgangen av 2015 er 28,05 mill.kr. Det er utgiftsført 26,8 mill.kr. ved utgangen av Stend videregående skole - ombygging Løyving pr. utgangen av 2015 er 32,0 mill.kr. Det er utgiftsført 32,1 mill.kr. ved utgangen av Stend videregående skole - enøk Løyving pr. utgangen av 2015 er 23,05 mill.kr. Det er utgiftsført 20,4 mill.kr. ved utgangen av Bergen maritime videregående skole Løyving pr. utgangen av 2015 er 48,2 mill.kr. Det er utgiftsført 46,4 mill.kr. ved utgangen av Åsane vidaregåande skule nybygg Løyving pr. utgangen av 2015 er 26 mill.kr. Det er utgiftsført 9,8 mill.kr. ved utgangen av Bergen handelsymnasium Løyving pr. utgangen av 2015 er 60,08 mill.kr. Det er utgiftsført 46,6 mill.kr. ved utgangen av Hjeltnes vidaregåande skule Løyving pr. utgangen av 2015 er 20 mill.kr. Det er utgiftsført 3,7 mill.kr. ved utgangen av

53 Samferdsel: Fylkesvegar Det er i 2015 utgiftsført 1.708,7 mill kr. til fylkesvegar. Bybanen 2. byggjesteg. Løyving pr. utgangen av 2015 er mill.kr. Det er utgiftsført 35,5 mill.kr. i Totalt ved utgangen av 2015 er det utgiftsført 1.474,2 mill.kr. Bybanen vognmateriell. Løyving pr. utgangen av 2015 er 730,0 mill.kr. Det er utgiftsført 677,8 mill.kr. ved utgangen av Bybanen 3. byggjesteg Løyving pr. utgangen av 2015 er mill.kr. Det er utgiftsført 1.586,2 mill.kr. i Totalt ved utgangen av 2015 er det utgiftsført 3.663,1 mill.kr. Infosystem haldeplassar Løyving pr. utgangen av 2015 er 125,135 mill.kr. Det er utgiftsført 89,3 mill.kr. ved utgangen av Nytt billetteringssystem Løyving pr. utgangen av 2015 er 268,3 mill.kr. Det er utgiftsført 277,3 mill.kr. ved utgangen av Automatisk passasjerteljing Løyving pr. utgangen av 2015 er 10 mill.kr. Det er utgiftsført 9,3 mill.kr. ved utgangen av Trafikkinformasjonssystem Løyving pr. utgangen av 2015 er 16,5 mill.kr. Det er utgiftsført 8,5 mill.kr. ved utgangen av Tannhelse: Ny tannlegevakt i Bergen Løyving pr. utgangen av 2015 er 10 mill. kroner. Det er utgiftsført 7,47 mill. kr. ved utgangen av Kultur: Hordaland fylkeskommune har for tida ingen store prosjekt under kultur

54 Note 24: Endring av rekneskapsprinsipp Endring av rekneskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen i drift DEBET KREDIT IB Endringer i Endringer i Summen består av: UB Varelager Gjort etter direktiv frå departementet Renter Gjort etter direktiv frå departementet Momskompensasjon Gjort etter direktiv frå departementet Lærlingetilskot Oppgjer kortdatabase Sum Endring av rekneskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen i investering DEBET KREDIT IB Endringer i Endringer i Summen består av: Feriepengar 1991/ Mottatt frå staten Feriepengar barnevern Feriepengar Valen gard 172 Sum UB Note 25: Spesifikasjon over rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) drift Hordaland Fylkeskommune har i 2015 eit resultat på kroner 68,5 millionar

55 36-55-

56 Å R S M E L D IN G ÅRSMELDI N G

57 OM ÅRSMELDINGA Årsmeldinga er utarbeidd i tråd med 48 Årsregnskapet og årsberetningen i Kommunelova. Den viser resultat som er oppnådde i Hordaland fylkeskommune i løpet av året. Framsidefoto: Hurtigladestasjonen på Danmarksplass, foto Morten Wanvik Ansvarleg: Fylkesrådmannen Redaktør: Janne Karin Værnø Redaksjon: Kommunikasjonsseksjonen i fylkeskommunen Tekstgrunnlag: Avdelingane i fylkeskommunen Design og produksjon: Bouvet Reklamebyrå Trykk: Rolf Ottesen AS Årsmeldinga er også tilgjengelig på våre nettsider: Mars

58 -58-

59 FORBETRINGSPROGRAMMET «FØREBUDD PÅ FRAMTIDA» Gjennom strategisk arbeid med organisasjonen ynskjer fylkesrådmannen å effektivisere og framtidsrette fylkeskommunen, samstundes som ein er førebudd på å handtere moglege endringar i rammevilkåra. I tidlegare budsjettvedtak har fylkesrådmannen fått i oppdrag å sikre at Hordaland fylkeskommune arbeider «målretta med utviklingstiltak for å kunne effektivisere drifta, auke servicenivået og betre tenesteproduksjonen overfor innbyggjarane i fylket». På bakgrunn av dette har fylkesrådmannen initiert prosjektet «Førebudd på framtida». Programmet starta i 2014 og har også i 2015 hatt høgt aktivitetsnivå. Prosjektet er delt i tre programområde; strategisk utvikling, kjerneoppgåver og administrativ drift og utvikling. Strategisk utvikling Fylkesrådmannen og toppleiargruppa har arbeidd med å utvikle ein overordna verksemdstrategi for Hordaland fylkeskommune gjennom 2015, med fagleg støtte frå BI. Dette har skjedd i ei tid der mellom anna kommunereforma, oppgåvedeling mellom forvaltningsnivåa og økonomiske rametilhøve har vore i fokus. Mål og strategi skal gje tydeleg retning og grunnlag for prioritering av tiltak i den komande perioden. Dette gjeld både på overordna verksemdnivå og på avdelingsnivå. Planen skal gjelde i perioden Strategiane skal og sikre at vi handterer dei ulike rollene som tenesteleverandør, samfunnsutviklar, utøvar av mynde samt demokratisk organ og politisk arena. Strategien vil bli vedteken i første kvartal 2016, og arbeidet med iverksetting vil så starte. Hordaland fylkeskommune har også starta arbeidet med Regional planstrategi, som skal gjelde i fylkestingperioden Det er eit mål å få til ei god kopling mellom den administrative verksemdstrategien og den regionale planstrategien. Eit suksesskriterium vil vere god forankring av planprosessen både internt i fylkeskommunen sine ulike avdelingar, i det nye fylkestinget og blant eksterne samarbeidspartnarar, ikkje minst kommunane. Kjerneoppgåver Det er gjennomført ei kartlegging og vurdering av kjerneoppgåvene til den einskilde fagavdeling. Formålet har vore å skaffe grunnlag for å kunne prioritere, effektivisere og samordne dei oppgåvene fylkeskommunen skal utføre i framtida. Avdelingane ser samla eit potensial for forbetring, særleg knytt til arbeidsprosessar, samarbeid og organisering. Nokre av tiltaka er allereie lagt inn i planar og budsjett for 2016, andre vil bli prioriterte og vidareførte i samanheng med iverksetting av dei overordna strategiane. I tillegg har Samferdselsavdelinga gjennomført ein større analyse knytt til utvikling og organisering av kollektivområdet. Opplæringsavdelinga har vald å prioritere fråfallsproblematikken i den vidaregåande skulen, og planlegging av eit større prosjekt i samband med dette. Administrativ drift og utvikling Det er og gjennomført ei kartelegging av oppgåvene knytt til drift og utvikling i økonomi- og organisasjonsavdelinga samt stabane i avdelingane. I dette arbeidet ligg også ei vurdering av vidare organisering av utviklingsarbeidet, samt oppgåve- og ansvarsdelinga mellom staben og linja. Det er gjennomført ei rekke tiltak knytte til organisatoriske tilpassingar i løpet av 2015, mellom anna er økonomiavdelinga og organisasjonsavdelinga slått saman. Det erogså gjennomført ei rekke aktivitetar knytte til opplæring, forbetring av IKT-verktøy, m.m. Mange av desse tiltaka femner den sentrale administrasjonen, andre heile organisasjonen. Tiltaka vil fortsette i Vidare framdrift Generelt vil ein del av tiltaka som ikkje er avslutta i 2015, halde fram i I samband med strategiprosessen og oppgåvegjennomgangen har det kome fram ei rekke forbetringseller tiltakspunkt. Desse vil måtte prioriterast og planleggjast for den kommande strategiperioden

60 STRAMMARE ØKONOMI KREV TYDELEGARE PRIORITERINGAR Hordaland fylkeskommune har lagt bak seg eit godt arbeidsår som også denne gongen vart gjort opp med overskot i rekneskapen. Overskotet på 68,5 mill. kr kom i stor grad som resultat av betre skatteinngang og lågare pensjonskostnadar enn budsjettert. Resultatet dekker dermed over den urovekkjande utviklinga i resultata for dei ulike sektorane. Alle tenestesektorane viste i 2015 underskot samanlikna med budsjettet samla heile 87 mill. kr. Utan den positive skatteinngangen og andre meir budsjettekniske tilhøve, ville resultatet vore langt dårlegare. Stram økonomistyring må difor framleis ha høg prioritet, samstundes som det målretta arbeidet med å betre driftsøkonomien og fylkeskommunen sine tenester held fram. Det positive rekneskapsresultatet påverkar i liten grad den krevjande økonomiske situasjonen fylkeskommunen er oppe i. Vi har gjennom fleire år investert tungt i nye, moderne skulebygg, tannklinikkar og infrastruktur. Dette har resultert i ei lånegjeld som no er på vel 9,1 mrd. kr. og ein gjeldsgrad på 101,6 prosent. Denne utviklinga kan ikkje halde fram. Difor må vi no bremse investeringstakten. Høg og veksande lånegjeld kombinert med for svake driftsresultat gjennom fleire år, gjer at det må prioriterast tydelegare i aktivitetar og tenestetilbod i tida framover. Til hjelp i arbeidet med prioritering, har vi i 2015 jobba med å utarbeide ein overordna administrativ verksemdstrategi for Hordaland fylkeskommune. I dette arbeidet har vi klargjort mål, strategiar og aktuelle tiltak for dei komande åra. Gjennom arbeidet med verksemdstrategien har organisasjonen fått eit felles utgangspunkt for dei krevjande prioriteringane som må gjerast framover. Ei av målsetjingane til fylkeskommunen er å vere pådrivar for regional utvikling i Hordaland og sikre nyskaping, berekraft og gode levevilkår for alle i fylket. For å lukkast med dette, må vi ha økonomisk handlekraft og med det gjennomføringsevne også i tida framover. På denne måten heng arbeidet med tydelegare prioritering gjennom verksemdstrategien nært saman med økonomistyringsarbeidet. Etter kommune- og fylkestingsvalet hausten 2015 var nye folkevalde på plass. Ei sentral oppgåve for det nye fylkestinget er å utarbeide og vedta ein ny regional planstrategi i samarbeid med kommunar, statlege organ og aktuelle organisasjonar og institusjonar. Planstrategien skal peike på utfordringar knytte til m.a. utviklingstrekk og -moglegheiter som Hordaland står framfor dei komande åra, og utgjer eit viktig grunnlag for å skape ei heilskapleg og ønskt regional samfunnsutvikling. Arbeidet er godt i gang og vil bli sluttført hausten Også her vert det avgjerande å gjere tydelege prioriteringar for å sikre retning og gjennomføringsevne. Den administrative verksemdstrategien skal støtte opp om den regionale planstrategien. Slik vert trådane frå både politisk og administrativ side samla i ein felles visjon om å arbeide for å utvikle Hordaland vidare som eit attraktivt og nyskapande fylke! Rune Haugsdal fylkesrådmann «Vi må bremse investeringstakten.» -60- Foto: Morten Wanvik

61 I N N H AL D ØKON OMI Hordaland fylkeskommunen fekk eit overskot i 2015, trass høgt forbruk. REGI ON AL U TVI KLI N G Hordaland fylkeskommune har hatt ei sentral rolle med å legge til rette for omstilling i petroleumsnæringa. KLI M A Hordaland fylkeskommune jobbar systematisk for å nå målet om å bli eit lågutsleppsamfunn. FOLKE H E LSE Hordaland fylkeskommune samordnar folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelsa er i positiv utvikling. SAM FE RD SE L Passasjertalet auka med tre prosent i 2015 og det blei brukt 2,8 milliardar kroner på fylkesvegene. OP PLÆRI N G Hordaland fylkeskommune heldt fram arbeidet med å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv. l te a P y a : J o to F -61-

62 69 INTERNASJONALT Berekraftig energi i Nordsjøregionen kom på dagsorden og ungdom fekk nyttig praksis og kunnskap om andre kulturar KULTUR Hordaland fylkeskommune bidrar til at kultur er med på forming av hordalandssamfunnet. TANNHELSE Satsing på det førebyggjande og helsefremjande arbeidet i den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland gjev gode resultat. ORGANISASJON Det pågår modernisering av administrasjonens arbeid, og varsling og etikk var sett på dagsorden i POLITISK LEIING Hordaland fylkeskommune fekk ny politisk leiing etter valet hausten

63 HENDINGAR I 2015 JANUAR Fylkesordførarens nyttårsmøte med temaet korleis møte endringane innan olje- og gasssektoren. Den største hurtigladestasjonen for elbilar i verda opna på Danmarks plass. Fylkesutvalet sa ja til å lage reguleringsplan for Bybane til Fyllingsdalen. FEBRUAR 110 syklistar passerte markeringspunktet for den internasjonale Vintersykkeldagen i Lars Hillesgate i Bergen. Bybanen vart tildelt Innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien transport. 29 nye elevar på vekslingsmodellen har fått lærekontrakt og startar læretida i faga bygg og anlegg, barne- og ungdomsarbeidar og helseog omsorgsarbeidar. MARS Miljøprisen 2014 tildelt Maritim Clean Tech West for utviklinga av den første batteridrivne ferja i verda. Handlingsplan for 114 tiltak innan kultur, idrett, friluftsliv, bibliotek og museum vedtatt av fylkestinget. Hordaland fylkeskommune sette i verk reviderte retningslinjer som skal gjere det lettare å varsle om kritikkverdige forhold. APRIL Offisiell opning av kompetansesenter tannhelsetenesta vest. Elevar frå Normandie får utdanning på Voss, og elevar ved Voss gymnas får utdanning i Normandie. Regjeringa tildeler 97 millionar kroner i spelemidlar som Hordaland fylkeskommune skal bruke til bygging av idrettsanlegg i fylket. MAI Arbeidet med Bymiljøavtale startar. Målet er at veksten i persontransporten i Bergen blir tatt av kollektivtransport, sykkel og gange. Bergen kommune og Bybanen utbygging tildelte Sweco Norge AS kontraktane for regulering og prosjektering for Bybane til Fyllingsdalen. Nasjonal raskomite krevjer fortgang etter nytt ras på E16. JUNI Planane om ferjefri reise mellom Bergen og Stavanger presenterast på Hordfastkonferansen. Det første landstraumanlegget for skip opna i Bergen hamn. Hordaland fylkeskommune gav 1,5 millionar kroner i tilskot. Det 7,5 kilometer lange veganlegget frå Gaupholm til Frøland i Samnanger opna for trafikk. Veganlegget inkluderer den nye 2,3 kilometer lange Tyssetunellen. -63-

64 JULI Byggjestart for nye Voss gymnas. Hordaland fylkeskommune stiller seg positiv til å gje vogntog løyve til å ta sjøvegen mellom Bergen og Stavanger på Fjord Line sine ruter. AUGUST Solmålestasjon som skal gi betre grunnlag for dei som ønskjer å installere solceller eller solfangarar på Vestlandet opna på Flesland. Fylkesutvalet sa ja til freding av Baroniet Rosendal og Forum kino i Bergen slik at bygningane har posisjon som nasjonale kulturminnevern. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune signerte avtale om 724 millionar kroner til kollektiv- og sykkelsatsing i Bergen dei neste fire år. SEPTEMBER Kontaktutval for E16 Arna Voss og Vossebana vart konstituert. Hordaland får seks nye friluftsområde. Fylkestingsvalet gjenomført og Arbeiderpartiet blei største parti. OKTOBER Den nye tannlegevakten i Bergen opna dørene i Solheimsviken. Hordaland fylkeskommune fekk oppdrag av regjeringa å leie omstilling av leverandørindustrien på Sør- og Vestlandet. Eit vikingsverd i svært godt stand frå ca. år 750 er funne på Haukeli og overlevert fylkeskommunen. Den første av åtte nye lange bybanevogner er på plass i Bergen. Den er 42 meter lang, 10 meter lengre enn dei noverande og får plass til 280 passasjerar. NOVEMBER Folkedalstunellen i Granvin opna med 2325 meter ny veg og tunnel langs fylkesveg 7 ved det rassutsette Haukenesberget. Andre del av Knappetunnelen frå Sandeid til Liavatnet opna. Den er 4,2 kilometer lang. I tillegg er det bygt 2,1 kilometer gang, sykkelvegar og turvegar i området langs Liavatnet. Laksevåg videregående skole feira 70 års jubileum. DESEMBER Fylkestinget sa nei til reklame på bussar og Bybanen i Bergen. Fylkestinget vedtok å leggje ned Fana gymnas ved skuleslutt sommaren Den første kombinerte bybane- og sykkeltunnel i Noreg vart opna på Sandsli. -64-

65 H O R D A L AN D KM ² areal 35, 2 innbyggjarar per km² landareal. Sjette tettast busette fylket i landet KM fylkesveg E L E VAR i videregåande skule -65- s e n d n a S e n g a : M to F o

66 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 ØKONOMI Hordaland fylkeskommunen fekk eit overskot i 2015, trass høgt forbruk. Overskotet blei 68,5 millionar kroner. Investeringane var rekordhøge, i overkant av 4,2 millardar kroner

67 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 O VE R S KO T TR ASS HØ G T F O R B R U K Driftsrekneskapen for 2015 vart gjort opp med eit overskot på 68,5 mill. kr. Investeringane var rekordhøge, i overkant av 4,2 mrd. kr. Det som først og fremst slo positivt ut i 2015 var ei kraftig nedjustering av pensjonskostnaden i Statens Pensjonskasse (SPK). I løpet av året har SPK lagt til grunn endra føresetnader for sine utrekningar (m.a. lågare fram - tidig regulering av pensjonen, ny uføremodell og levealdersjustering). Dette resulterte i at pensjonskost - naden som skal bokførast i 2015, vart 66 mill. kr. lågare enn budsjettert. Inklusive arbeidsgjevaravgift vart innsparinga om lag 75 mill. kr. Gledeleg var det også at skatteinntektene enda opp litt i overkant av det budsjetterte. Gjennom året var det ei viss frykt for at nedgangstider i økonomien kunne føre til svikt i skatteinntektene. På den andre sida gjekk drifta av alle tenesteområda med større og mindre overskridingar. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er eit av dei mest sentrale nøkkeltala i kommunale rekneskapar. Netto driftsresultat viser kva ein har igjen etter at alle drifts - utgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Tidlegare har det vore vanleg å rekna at kommunesektoren burde ha eit netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for å ha ein sunn og robust økonomi. I 2014 rådde «Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi» til at måltalet for fylkeskommunane burde aukast til 4 %. Netto driftsresultat for Hordaland fylkeskommune auka frå 52,3 mill. kr (0,7 %) i 2014 til 171,9 mill. kr (2,1 %) i Førebelse tal for landet viser auke i netto driftsresultat frå 2,8 % til 4,3 %. Frå 2014 til 2015 har Hordaland hatt ei utvikling som er heilt parallell med landsgjennomsnittet. Men dei este åra som er viste i grafen, har Hordaland lege lågare enn gjennom - snittet. Gjennomsnittet av fylkeskommunane har i 8 av dei 10 siste åra hatt netto driftsresultat over det tilrådde nivået NETTO DRIFTSRESULTAT I % AV DRIFTSINN TEKTENE HFK Landsgjennomsnitt BRUTTO DRIFTSUTGIFTER FORDELT PÅ SEKTOR 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, ,8 % 3,2 % 4,8 % 3,1 % 41,4 % 38,4 % Opplæring Tannhelse Samferdsel Regional utvikling Politiske organ og adm Fellesfunksjonar m.m. Kultur 4,3 %

68 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 på 4 % av driftsinntektene. Hordaland har berre 3 av åra vore over dette nivået. Driftsutgifter Driftsutgiftene auka med 3,9 % frå 2014 til 2015, medan inntektene auka med 5,6 %. Løns- og prisveksten for kommunesektoren er rekna å utgjere 2,9 %. Ut frå dette har fylkeskommunen hatt ein realvekst i driftsutgiftene på 1 %. Samferdsel hadde den klart sterkaste utgiftsveksten med 7,3 %. Det var først og fremst utgiftene til fylkesvegane som auka. Fylkestinget la inn 60 mill. kr ekstra til dekkelegging. I tillegg vart det ei monaleg overskriding av budsjettramma. DRIFTSREKNESKAP Reknesk Reknesk Budsjett Skatt og rammetilskot 5 676, , ,1 + Andre driftsinntekter 2 197, , ,0 Sum driftsutgifter (eks. avskr.) 7 351, , ,3 = Brutto driftsresultat 522,3 675,4 565,8 Netto renteutgifter 167,1 173,5 213,7 Avdrag 302,9 330,0 330,0 = Netto driftsresultat 52,3 171,9 22,1 Avsetjing til disp. fond (netto) 20,6 86,7 30,8 Avsetjing til bundne fond (netto) 14,9 88,1 49,1 Driftsmidl. til investeringar 58,0 102,0 102,0 = Rekneskapsm. meir-/mindreforbr. 0,0 68,5 0,0 Tal i mill. kr. INVESTERINGAR Mill. kr. Opplæring Samferdsel Andre sektorer Reknesk Reknesk Budsjett 2015 Kultur og idrett 0,7 0,7 0,2 Opplæring 605,7 689,2 740,6 Tannhelse 8,7 12,9 16,6 Samferdsel 3 042, , ,5 Politiske organ og adm. 1,9 1,0 3,0 Fellesfunksjonar m.m. 57,1 68,1 59,5 Sum inv. i eigedomar og utstyr 3 716, , ,4 Tal i mill. kr

69 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Opplæring og samferdsel er dei to store sektorane med 41,4 % og 38,4 % av fylkeskommunen sine driftsutgifter. Samferdsel sin del av driftsutgiftene auka frå 37,2 % i Budsjettavvik Skatteinntektene vart 17,3 mill. kr høgare enn budsjettert. Samanlikna med 2014 auka skatteinntektene med 4,8 % for Hordaland, medan gjennomsnittleg skattevekst for fylkeskommunane var 5,5 %. Sidan Hordaland hadde svakare vekst enn landsgjennomsnittet, kom ein noko betre ut enn budsjettert i inntektsutjamninga (eit element i rammetilskotet). Totalt vart skatt og rammetilskot 46,9 mill. kr høgare enn budsjettert. Den største svikten i høve til budsjettet hadde samferdselssektoren med 43,2 mill. kr. Dette året var det særleg drift og vedlikehald av fylkesvegane som overskreid budsjettramma. Gjennom heile året vart det rapportert om svikt i inntektene for kollektivtrafikken. Men denne svikten vart nesten oppvegen av innsparingar på kostnadssida. 14 skular hadde underskot i rekneskapen. Ein annan utgiftspost som hadde stor overskriding var lærlingtilskot. Samla overskriding for opplæringssektoren vart 33,9 mill. kr. Netto renteutgifter viste innsparing på 25,8 mill. kr. Lønsavsetjing og premieavvik (pensjonskostnad) viste innsparing på 80,4 mill. kr. Låge kraftprisar førte til svikt i konsesjonskraftinntektene på vel 17 mill. kr. Investeringar Investeringane nådde eit rekordhøgt nivå på over 4,2 milliardar kr i mill. kr vart brukt til samferdselsføremål og 689 mill. kr innan opplæringssektoren. Investeringar i vegar utgjorde mill. kr og bybaneutbygging mill. kr. Dei største skuleprosjekta var nye Voss vgs. med eit forbruk på 232 mill. kr, tilbygg/rehabilitering ved Årstad vgs. med 157 mill. kr og nye Voss gymnas med 86 mill. kr. Bompengar (2 119 mill. kr) og lån (1 252 mill. kr) var viktigaste finansieringskjeldene. Lån, renter og avdrag Som følgje av høge investeringar har fylkeskommunen si lånegjeld auka kraftig gjennom mange år. Ved siste årsskifte hadde gjelda passert 9 mrd. kr. Netto gjeldsgrad utgjorde ved årsskiftet 101,6 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen har nytta 75 % som ei grense for når gjelda begynner å bli faretruande høg. Renter og avdrag Grafen nedanfor viser utviklinga i renter og avdrag. Tala for renteutgifter er etter frådrag av renteinntekter og rentekompensasjon. Fallande rentenivå har dempa veksten i renteutgiftene. Det er avdraga som har auka mest. I snitt har summen av renter og avdrag auka med vel 45 mill. kr årleg siste fireårsperioden. Dette er ei av dei største økonomiske utfordringane som fylkeskommunen står overfor. Ein svært stor del av inntektsveksten går med til å dekke aukande kapitalutgifter. Om rentenivået skulle begynne å stige, kan det bli nødvendig med reduksjonar i driftsutgiftene. LÅN Mill. kr Renter (netto) Avdrag Mill. kr

70 Årsmelding Hordaland fylkeskommune ,1 PROSENT netto driftsresultat, mot 0,7 % i 2014 Disposisjonsfond Riksrevisjonen har gjennomført ei undersøking av kommunane sine låneopptak og gjeldsbelastning. I deira vurdering vert det lagt vekt på tre nøkkeltal: netto gjeldsgrad, netto driftsresultat og disposisjonsfond. Disposisjonsfond er ein økonomisk buffer og gjev uttrykk for den økonomiske handlefridomen. Hordaland fylkeskommune har ikkje lagt særleg vekt på å byggje opp store disposisjonsfond. Fokus har stort sett vore på at skular og tannhelsedistrikt skal få behalde innsparte midlar og setje desse av til disposisjonsfond. NETTO GJELDSGRAD Prosent Det er vanskeleg å setje noko mål for kor store disposisjonsfond det er fornuftig å ha. Riksrevisjonen viser til ein rapport frå Telemarksforskning, der det vert tilrådd at disposisjonsfond bør utgjere 5 10 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2015 hadde Hordaland fylkeskommune disposisjonsfond på 234 mill. kr, dvs. 2,8 % av driftsinntektene. Året før var disposisjonsfonda 343,4 mill. kr (4,4 %) Hordaland fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Landet utan Oslo Lån, renter og avdrag Netto gjeldsgrad er lik netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Tala frå 2015 er førebelse tal som KS har henta inn. Hordaland fylkeskommune ligg aleine på topp i 2015, som einaste fylkeskommune som har passert 100 %. Gjennomsnittet for fylkeskommunane er knapt 60 %. Netto gjeldsgrad Hordaland fylkeskommune 52,1 % 58,9 % 65,0 % 73,5 % 81,7 % 83,6 % 95,9 % 101,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommune 65,3 % 68,9 % 61,3 % 73,9 % 80,0 % 89,2 % 99,6 % 91,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune 50,4 % 53,0 % 56,1 % 65,8 % 73,2 % 74,1 % 76,5 % 80,0 % Rogaland fylkeskommune 53,4 % 58,4 % 56,0 % 55,6 % 58,9 % 64,2 % 80,6 % 90,6 % Landet utan Oslo 40,1 % 44,3 % 44,3 % 46,2 % 50,8 % 56,6 % 62,4 % 59,6 %

71 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 KOMMUNE - STAT - RAPPORTERING KOSTRA KOmmune-STat-RApportering er eit nasjonalt informasjonssystem som gjev informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Statistisk Sentralbyrå offentleggjorde 15. mars ureviderte tal for Reviderte tal vil bli lagde ut 15. juni. I tabellen er vist nokre nøkkeltal, der Hordaland fylkeskommune vert samanlikna med Rogaland fylkeskommune og gjennomsnittet for fylkeskommunane (utanom Oslo). Hordaland har lånegjeld som er ein god del høgare enn landsgjennomsnittet, og som kvart år har auka meir enn driftsinntektene. Ved utgangen av 2015 utgjorde netto lånegjeld 101,6 % av driftsinntektene. Avdraga har auka for kvart år, medan renteutgiftene har halde seg om lag uendra, som følgje av fallande rentenivå. Vel 6 % av inntektene går med til å dekke renter og avdrag. Gjennomsnittet for fylkeskommunane er 3,3 %. Nokre av fylkeskommunane har utbytte og renteinntekter som overstig renteutgiftene. Arbeidskapital er eit mål på likviditeten. Hordaland har hatt god likviditet dei siste åra. Hordaland fylkeskommune ligg litt over landsgjennomsnittet når ein ser på brutto driftsutgifter og brutto drifts-inntekter per innbyggjar. Om ein ser på fordelinga av brutto driftsutgifter mellom ulike sektorar, er det samferdsel som skil seg ut. I Hordaland går ein stadig aukande del av utgiftene til samferdsel. 39,2 % av brutto driftsutgifter gjekk i 2015 til samferdsel. Gjennomsnittleg brukte fylkeskommunane 30 % av driftsutgiftene til samferdselsføremål. Hordaland Rogaland Landet u/oslo Finansielle nøkkeltal i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat 3,3 6,6 0,7 2,1 4,9 4,6 Avdragsutgifter netto 3,3 3,5 3,8 4,0 2,9 3,1 Renteutgifter netto 2,0 2,0 2,1 2,1 2,2 0,2 Netto lånegjeld 81,7 83,6 95,9 101,6 90,1 64,1 Arbeidskapital ex. premieavvik 8,5 9,4 11,3 9,5 6,0 12,0 Disposisjonsfond 2,7 2,9 4,4 2,8 6,8 7,8 Finansielle nøkkeltal i kroner pr. innbyggjar Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Frie inntekter Netto lånegjeld Fordeling av brutto driftsutgifter (prosent) Adm og styring 4,1 3,9 3,1 3,4 4,0 4,2 Vidaregåande opplæring 43,2 42,5 42,0 41,4 52,8 45,9 Tannhelsetenesta 3,8 4,0 4,0 3,9 5,3 4,4 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 2,6 2,1 2,4 1,9 1,8 2,3 Kultur 3,3 3,4 3,9 3,8 4,1 4,4 Samferdsel 37,2 37,4 38,3 39,2 25,9 30,0 Næring 2,8 2,5 2,4 1,6 1,2 3,

72 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Kultur og idrett Netto dr.utg. til kultursektoren i prosent av samla netto driftsutg. Netto dr.utg. i alt til kultursektoren per innb. i kroner Hordaland Rogaland Landet u/oslo ,5 2,7 3,2 3,1 2,4 2, Netto dr.utg. bibliotek pr.innbyg. i kroner Netto dr.utg. museum pr. innbyg. i kroner Netto dr.utg. kunstformidling og produksjon pr. innbyg. i kroner Netto dr.utg. idrett pr. innbyg. i kroner Netto dr.utg. andre kulturaktivitetar pr. innbyg. i kroner Brutto dr.utg. kultursektoren pr. innbyg. i kroner Videregående opplæring Brutto investeringsutg. til vidaregåande opplæring, pr. innbyg., kroner Netto dr.utg. til vidaregående opplæring, pr. innbyggjar år, kroner Prosent netto dr.utg. til vidareg. opplæring av samla netto dr.utg. Prosent av personar år som er i vidareg. oppæring, bustadfylke Prosent i vidareg. oppl. som er i opplæring i skule, bustadfylke Prosent i vidareg. oppl. som er i opplæring i bedrift, bustadfylke Prosent elevar og lærlingar som er i studieførebuande utdanningsprogram, bustadfylke Prosent elevar og lærlingar som er i yrkesfaglege utdanningsprogram, bustadfylke Prosent elevar som går på skule utanfor bustadfylke Prosent lærlingar som har læreplass utanfor bustadfylke Elevar pr. skule, fylkeskommunale skular (vgo) Hordaland Rogaland Landet u/oslo ,1 52,6 51,7 50,7 57,9 53,1 93,8 93,6 93,9 93,8 92,8 92,4 82,4 82,0 81,9 81,7 79,7 82,0 17,3 17,9 17,9 18,0 20,3 17,5 47,0 47,3 48,0 48,0 45,2 49,0 53,0 52,7 52,0 52,0 54,8 51,0 3,4 2,8 2,9 2,9 2,8 4,4 11,0 10,7 10,3 9,2 3,1 13, Prosent beståtte fag- og sveineprøvar 88,6 88,2 91,4 90,9 92,7 92,5 Prosent elevar som har slutta i løpet av året alle årstrinn 5,8 5,8 6,2 5,3 3,8 4,4 Ungdom år, bustadfylke Lærlingar, nye, siste år, bustadfylke Elevar ved fylkeskommunale vidaregåande skular, skulefylke Elevar ved private videregående skular, skulefylke Lærlinger, læreplassfylke

73 s e o s n F r ife n e : J o to F Samferdsel Hordaland Rogaland Landet u/oslo Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Prosent nto. dr.utg. for samferdsel i alt av samla nto. dr.utg. 36,2 37,0 37,6 37,7 30,4 33,1 Bto. inv.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Nto. dr.utg. i kr pr. innb., fylkesvegar Bto. dr.utg. i kr pr. km fylkesveg Nto. dr.utg. i kr pr. innb., bilruter Nto. dr.utg. i kr pr. innb., fylkesvegferjer Nto.dr.utg. i kr pr. innb., båtruter Nto. dr.utg. i kr pr. innb., transport for funksjonshemma Nto. dr.utg. i kr pr. innb., sporvegar og forstadsbaner Tannheletenesta Netto dr.utg. tannhelse pr. innbyggjar i kroner Netto dr.utg., tannhelsetenesta, i % av totale netto driftsutg. Brutto investeringsutg. tannhelse, pr. innb. i kroner Brutto driftsutg., tannhelse, pr. Innb. i kroner Prioriterte personar, prosent under off. tilsyn i tannhelsetenesta Prioriterte personar, prosent undersøkt/behandla Barn og ungdom 3 18 år, prosent undersøkt/behandla Ungdom år, prosent undersøkt/behandla Vaksne betalande klientell, prosent undersøkt/behandla Heile befolkninga, prosent undersøkt/behandla 12-åringar, prosent undersøkt i løpet av året Hordaland Rogaland Landet u/oslo ,8 4,0 3,8 3,7 4,4 3, ,7 91,4 92,9 94,7 91,5 89,1 59,6 59,8 60,5 61,7 71,6 63,5 64,7 65,0 65,1 67,4 76,1 70,9 44,0 44,0 45,2 40,9 70,0 45,9 5,7 5,7 5,4 5,4 9,1 6,3 20,0 20,0 19,8 20,1 26,0 21,3 64,9 63,0 63,8 62,9 82,1 76,

74 REGIONAL UTVIKLING Hordaland fylkeskommune har hatt ei sentral rolle med å legge til rette for omstilling i petroleumsnæringa. Og det gode samarbeidet med kommunar om by- og tettstadsutvikling fortsette. -74-

75 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 UTFORDRINGANE I OLJENÆRINGA PREGA 2015 Arbeidsplassane i Hordaland er nært knytt til petroleumsnæringa, og næringa har opplevd store utfordringar dei siste to åra. Fylkeskommunen har hatt ei sentral rolle med å legge til rette for vekstkraft og omstilling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga hausten 2015 grønt lys for at fylkeskommunen skulle ta leiinga i omstillingsarbeidet i dei seks fylka som er mest råka av nedgangen i petroleumsnæringa. Den statlege potten på 20 millionar kroner skal brukast på omstillingstiltak i nært samarbeid med næringslivet og andre regionale aktørar. I tillegg blei fem millionar løyvd av fylkestinget til omstilling i Hordaland. Ved utgangen av året var omstillingsarbeidet kome godt i gang, både i Hordaland og i dei andre fylka i nettverket av dei seks fylka i samarbeidet. Dette arbeide vil fortsette i Godt samarbeid om by- og tettstadutvikling Regionalavdelinga har eit svært godt samarbeid med ei rekkje kommunar i Hordaland om by- og tettstadutvikling. Store tilskot er formidla til stadanalyser, utviklingsstudium og til planlegging av fysiske prosjekt. Fleire kommunar er godt i gang med planlegging av ulike prosjekt. Mellom anna har Kvinnherad kommune starta bygginga av ny sjøfront framfor det planlagde Folgefonnsenteret i Rosendal. Regionalavdelinga har i si verksemd ein klar ambisjon om å bidra til ønskt samfunnsutvikling og regional utvikling i heile fylket vårt. Kommunane og spesielt regionsentra i fylket har vore eit definert målområde for arbeidet vårt og bruk av verkemidlar i Søke nye partnarskap For å nå måla våre er det viktig for fylkeskommunen å jobbe gjennom ulike partnarskap, i tett samspel med regionane sitt næringsliv, ulike kunnskapsmiljø og sentrale organisasjonar. Hordaland har gjennom sine leiande nærings- og forskingsmiljø klare fortrinn som vi har eit ansvar for å vidareutvikle. I 2015 har arbeidet med å styrke eksisterande, og å utvikle nye, partnarskap vore prioritert. Partnarskapsarbeidet bidreg til å gje strategisk retning til ønska samfunnsutvikling, og å sikre god samordning og koordinert effekt av offentleg innsats og verkemidlar. Regionalavdelinga har i 2015 arbeidd med å klarare definere fylkeskommunen si samordningsrolle, og spesielt sett i samband med iverksetting av tiltak i vedtekne regionale planar. Behovet for partnarskapsbasert regional planlegging blir tydeleg når vi ser ei stadig meir fragmentert forvaltning, særleg regionale ledd av sektormyndigheitene. Den regionale TILSKOT FRÅ PARTNARSKAP FOR PLANLEGGING OG TETTSTADSUTVIKLING statsforvaltinga består i dag av om lag 35 etatar der alle, med unnatak av NAV si fylkesforvaltning, har ei organisering som ikkje følgjer fylkesgrensene. I tillegg er det mange kommunar som tydeleg set ord på at ein del samfunnsproblem og -løysingar overskrid kommunegrensene. Særleg gjeld dette arealforvaltinga. Døme på viktige etablerte partnarskap: Regionalt næringsforum Klimarådet Regionalt FoU-forum Folkehelsenettverket Vassregionutvalet Mobiliseringsgruppa for Horisont 2020 Regionalt planforum Vil utnytte regionale fortrinn Eit viktig økonomisk instrument i samfunnsutvikling og partnarskapsarbeidet er dei regionale utviklingsmidlane. Saman med dei fylkeskommunale midlane har dei i 2015 Kommune Prosjekt Tilsegn, sum Odda Samfunnsanalyse regionsenteret Odda omlandet Jondal Landsbytorg/sjøfront i Jondal skisseprosjekt Radøy Manger i sentrum mulighetsstudie Os Deltaking i EUROPAN13 internasjonal arkitekturkonkurranse

76 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 sett fylkeskommunen i stand til å stimulere økonomisk til nyskaping og næringsutvikling, både med bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge, og direkte tilretteleggande tiltak ut mot partnarar og samarbeidsorganisasjonar. Verkemidlar for regional FoU og innovasjon og Regionalt forskingsfond Vestlandet bidreg til å stille ressursar til rådvelde for auka bruk av forsking i regionen. Målet er auka verdiskaping og utnytting av regionale fortrinn. Fylkeskommunale midlar bidreg ofte til at fleire partnarar kjem inn med midlar og deltek i det regionale nyskapingsarbeidet og slik sikrar eit forpliktande spleiselag. I ein del samanhengar er det fylkeskommunale bidraget heilt avgjerande for at andre midlar blir stilt til rådvelde. Dette er ei rolle fylkeskommunen skal og bør spele, og som vi i 2015 har brukt mykje ressursar og tid på, men som det ikkje er like lett å synleggjere. Gjev støtte til gründarar og nettverk Næringshagar, inkubatorar, nettverk og møteplassar er tiltak fylkeskommunen er med å støtte økonomisk og på andre måtar. Etableringa av næringshagen i Hardanger er eit døme på korleis utviklingsmidlane finn vegen til lokal næringsutvikling. Saman med Bergen kommune og ei rekkje partnarar har fylkeskommunen vore ein pådrivar for at Bergen skulle få vere med i internasjonalt nettverk for kreative byar og i 2015 fekk Bergen status som UNESCO City of Gastronomy. Fylkeskommunen har bidrege i oppgraderinga av subseaklynga frå nasjonal til global; GCE Subsea og i prosessen fram til etablering av NCE Seafood Innovation Cluster. Kvart år arrangerer fylkeskommunen saman med regionale aktørar og partnarar, ei rekkje møteplassar. Ein av dei største møteplassane er Kom-An-konferansen som samlar næringsansvarlege og dei som arbeider med entreprenørskap i kommunar og regionar til kunnskapsdeling og nettverk. I 2015 var tema for konferansen «korleis bygger vi gründerkultur i Hordaland?» Innleiarane greip temaet frå ulike synsvinklar alt frå Stortinget til næringslivet og sjølvsagt gründarane sjølv. Fylkeskommunen har lagt ned mykje ressursar i å støtte og gi råd til kommunane i deira planoppgåver etter plan- og bygningslova. Dette skjer på fleire måtar: gjennom regionalt planforum, planfaglege nettverksamlingar, den årlege plankonferansen og i fråsegner til kommunale planar ved oppstart og høyring. HNH budsjettet Kommentarer Løyvd (mill. kr.) Bedriftsretta verkemiddel Forvalta av Innovasjon Norge 28,0 Tilrettelegging for næringsutvikling Midlar ein kan søke om til utviklingsprosjekt og øyremerka midlar til samarbeidspartnarar og program 26,7 Regionale etablererfond Forvalta av Regionråda/BRB 2,0 Omstilling og nyskapning Midlar ein kan søke om 2,2 Sum løyvingar over HNH-budsjettet 58,9 Andre næringsutviklingsmidlar Landbruksmidlar Forvalta av fylkeskommunen i samarbeid med aktørane i landbruket 1,2 Andre fylkeskommunale midlar til næringsføremål Oppfinnarprisen, Næringsbarometeret, stipendiatstilling HiB 0,8 Næringsretta partnarskapsmidlar Tilskot til samarbeidspartnarar 16,0 Unike regionale utviklingsprosjekt * Midlar for 2015 og ,5 Sum andre næringsutviklingsmidlar 28,5 VRI Hordaland Kompetansemekling og dialogkonferansar 1,7 Totalt til nærings- og samfunnsutvikling 89,1 * I tillegg 4 millionar også i 2015 til Turistvegprosjektet «Fossar i Hardanger»

77 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Sveinung Klyve Arkiv: Business Region Bergen Næringsretta utviklingstiltak Handlingsprogram for næringsutvikling (HNH) er vår viktigaste reiskap for å styre tildelinga av midlar. Vi samarbeider tett med andre regionale aktørar og er alltid opptekne av å vere i dialog med næringsliv og kommunar. I 2015 løyvde fylkeskommunen totalt 89,1 mill. kr til prosjekt og tiltak innanfor nærings- og samfunnsutvikling. Kompetanseheving Saman med eksterne partnarar og andre avdelingar i fylkeskommunen er det sett i gang fleire prosjekt som skal bidra til at viktige næringar i fylket får den kompetansen dei treng for å vekse. Gjennom samarbeid mellom industrien og Høgskulen Stord/ Haugesund har ein klart å redusere bachelorstudiet til to år ved at delar av fagskulen blir godkjent som del av ingeniørutdanninga. Når fagskulen inngår som ein del av utdanningsløpet får ein fram fleire «praktiske» ingeniørar. I samband med dette har ein fått på plass eit forkurs i matematikk og fysikk for ingeniørstudentane. Fylkeskommunen administrerer midlar frå landbruks- og matdepartementet som skal gå til kompetansehevande tiltak for næringsutøvarar i landbruket og styrke rekruttering til naturbruk i den vidaregåande skulen. Viktige satsingar innafor kompetanseheving i landbruket er agronomutdanning for vaksne på Stend og gartnarutdanning for vaksne på Hjeltnes. Lokale inspirasjonskonferansar Hordaland fylkeskommune arrangerte i 2015 fire inspirasjonskonferansar med fokus på å skape gode lokalsamfunn. Målet var å etablere ein læringsarena der leiinga og nærings- og planansvarlege i kommunane kan kome i dialog om samfunnsplan og samfunnsutvikling. 32 kommunar deltok i løpet av 2014/2015 og tilbakemeldingane på arbeidsforma var gode. Det vart i 2015 tildelt til saman 10,5 mill. kr til unike regionale utviklingsprosjekt for 2015 og Støtta gjekk til prosjekt som medverkar til å skape gode, attraktive og konkurransedyktige samfunn, lokalt som regionalt. I tillegg er fire mill. kr. årleg i ti år frå 2012 disponert til turistvegprosjektet «Fossar i Hardanger» i regi av Statens Vegvesen. Åtte prosjekt fekk tilskot mellom anna Hangursbanen på Voss, Folgefonnsenteret i Kvinnherad og Nothengjo i Øygarden. Støtte til klimaretta næringstiltak og etablerarar For å bidra til å oppnå målsetjingane i klimaplanen for Hordaland vart det løyvd vel 1 mill. kr til tre klimaretta næringsprosjekt i Desse er utgreiingar i høve elektrifisering av Osterøyferja, Greenstat sitt prosjekt for etablering av hydrogenstasjon ved Grønt Energipunkt på Danmarksplass i Bergen og klimaretta tiltak på Mongstad. Gjennom regionråda og Business Region Bergen (BRB) har Hordaland fylkeskommune i 2015 vore med å starte eigne fond med lågterskelprofil for etablerarar. Dette er verkemiddel for etablerarar i tidleg fase, som har færre moglegheiter for økonomisk støtte gjennom dei etablerte ordningane. Samarbeidet og dialogen mellom fylkeskommunen og regionråda/brb er strukturert og går føre seg jamleg gjennom året. Stor interesse for forskningsmidlar Interessa for Regionalt forskingsfond Vestlandet har halde seg på det same høge nivået dei siste åra. I 2015 hadde fondet 121 søknadar innan prioriterte forskingstema som berekraftig matproduksjon, energi, offentlege utviklingsoppgåver og reiseliv. Også i år var interessa for ordninga størst i Hordaland, med 57 søknadar tildelte fondet samla 59 millionar kroner. Midlane kjem frå Kunnskapsdepartementet. Regionalt forskingsfond Vestlandet er eit verktøy for fylkeskommunane Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane for å knyte forsking til viktige

78 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Analysar gjev grunnlag for handling , 1 MNOK SØ KN AD AR om midlar til forskning tildelt prosjekt innanfor nærings- og samfunnsutvikling innovasjonsprosessar som kan styrke næringsliv, offentleg sektor og forsk - ingsmiljø i landsdelen. Sidan starten i 2010 har Regionalt forskingsfond Vestlandet tildelt 200 millionar kroner til forsking, hovudsakleg med bedrifter eller kommunale organisasjonar som prosjekteigar. Hordaland fylkeskommune er vertsfylke og for - melt ansvarleg for ordninga ovanfor departementet. I desember 2015 oppnemnde fylkestinga i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane nytt styre for fondet og vedtok ny bestilling med føringar for fondet sitt arbeid i perioden Bestillinga gir hovudretninga for prioriteringane til styret for fondet i perioden, og skal danne grunnlag for fondet sine årlege handlingspla - nar. Føringane er meir overordna og mindre tema- og sektorspesi kke enn i førre periode. Bestillinga slår fast at fondet skal vere ein sentral drivar for innovasjon ved å mobilisere til og nansiere forskingsprosjekt av god kvalitet innanfor regionalt prioriterte innsatsområde: Verdiskaping i næringsliv og offentleg sektor Evne til innovasjon og omstilling no og i framtida Gode klima- og miljøløysingar Fylkeskommunen sine eigne analysar er eit viktig kunnskapsgrunnlag. I 2015 blei det mellom anna sett på korleis olje- og gassklynga i Hordaland påverkar den lokale økonomien. Analyser viser at olje- og gassklynga i 2012 stod for ein tredel av produksjonen av varer og tenester i fylket og kvar femte tilsette i fylket. I 2015 utarbeidde seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse også ein ringverknadsanalyse for den marine næringsklynga, som viser at den direkte produksjonen i den marine klynga i Hordaland er på 16 milliardar kroner, medan sju milliardar er ringverknader av klynga.til saman utgjer dette 5,5 prosent av den totale produksjonen i fylket. Publikasjonen «Hordaland i tal» blei gitt ut to gongar i Hordaland fylkeskommune si befolknings- og bustadprognose blei utgitt for tredje gong i Horda - land er eit eksportfylke og statistikken viser eit klart samsvar mellom ordretilgangindeksen og nettoinn yttinga til Hordaland, men med eit tidsetterslep på 1,5 år. Ordretilgangindeksen blei difor lagt inn som ein føresetnad i ytteprognosane som ligg til grunn for befolkningsprognosen for Folketalet blei berekna til å auke med fram mot Hordaland fylkeskommune sin eigenutvikla risikoindeks for folkehelse blei oppdatert i 2015, og inneheld no også data om regionane i fylket og bydelane i Bergen, i tillegg til data på kommunenivå. Indeksen er basert på data om samvariasjon mellom uføregrad som eit mål på folkehelse og utdanningsnivå, gjennomsnittsalder, del eineforsørgjarar, del låginntektshushald, folkevekst og arbeidsplass - dekning. Vi har funne at utdanningsnivået i kommunane tel 26 % i indeksen, mens snittalder, del eineforsørgjarar og del låginntektshushald òg betyr mykje (alle rundt 20 %). Arbeidsplassdekning og folkevekst tel minst (7 9%). Regional forskingsstrategi Hordaland Hovudmålet i forskingsstrategien er å 23 Som eit ledd i arbeidet med ny Regional areal- og transportplan er det gjort eire analysar av arealutviklinga i Bergensområdet. Ein analyse av utbyggingsmønsteret på 2000-talet i eit arealperspektiv gjer ein peikepinn på om bustadbygginga i regionsenterkommunane i Bergensregionen har ført til ei spreiing eller fortetting av bustad - massen. I tillegg er det gjennomført ein nærleiksanalyse for å vurdere om bustadene er bygd nært eit regionsenter. Det er òg gjort ein analyse som viser eit teoretisk fortettingspotensial for senter i bergensområdet. -78-

79 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 stimulere til auka forskingsinnsats og meir innovasjon i privat og offentleg sektor. Den peikar på sentrale oppgåver og ansvarsområde for lokale og regionale styresmakter knytte til forsking og utvikling i Hordaland. Samstundes er strategien styringsdokument for Hordaland fylkeskommune sine eigne ansvarsområde innan forskingsfeltet. Forskingsstrategien legg vekt på forskinga si sentrale rolle i regional utvikling. Fylket står overfor store endringar og utfordringar knytt til blant anna befolkningsutvikling, næringsutvikling, offentleg sektor og klima. Forskingsbasert kunnskap blir stadig viktigare for å møte utfordringane innan desse samfunnsområda. Samanlikna med andre fylke er forsk - ingsaktiviteten innanfor universitetsog høgskulesektoren i Hordaland høg. I næringsliv og offentleg sektor er derimot forskingsaktivitet svakare enn venta, samanlikna med andre fylke. Det har vore jobba med dei to strate - giske hovudgrepa i strategien, som er å legge til rette for betre samarbeid mellom regionale aktørar og forskingsmiljø i fylket, og å stimulere til auka bruk av ordningar for nansier - ing av forsking. For å styrke arbeidet med gjennom - føringa av Regional forskingsstrategi Hordaland ( ), blei Regionalt FoU-forum etablert hausten Her deltek forskingsmiljø, næringsliv, 20 omstillingsmidlar M N O K skal brukast til tiltak etter utfordringane i oljenæringa

80 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 verkemiddelapparatet og andre aktørar i offentleg sektor i Hordaland. Forumet hadde tre møte i 2015, og arbeidde særleg med desse tema: Innspel til ny bestilling til Regionalt forskingsfond Korleis mobilisere til bruk av EU sitt program Horisont 2020 Innovasjon i offentleg sektor med vekt på kommunane sin bruk av forsking VRI-programmet og arbeidet med mobilisering av forsking i bedrift og næringsklyngene som katalysator for forsking i bedrifter. Vil ha eire søkjarar til europeiske midlar EU-programmet Horisont 2020, er verdas største forskings- og innovasjonsprogram. Det er eit nasjonalt mål å hente ut midlar frå dette programmet. Hordaland fylkeskom - mune har følgd dette opp i regionale strategiar. Innovasjon Norge, Universitetet i Bergen, Forskingsrådet sin regionansvarlege i Hordaland og Hordaland fyl - keskommune etablerte hausten 2015 ei regional mobiliserings- og koordiner - ingsgruppe for Horisont Arbeidet blei leia av Hordaland fylkeskommune. Målet er å få fram eire søknadar frå Hordaland med utgangspunkt i ut - fordringar i privat og offentleg sektor i regionen. Mobiliseringsaktivitetane skal vere eit tillegg til eksisterande aktivitetar i kvar av organisasjonane. 10, 5 tildelt M N O K unike utviklingsprosjekt i 2015 og M N O K til klimaretta næringstiltak Foto: Magne Sandnes

81 Årsmelding Hordaland fylkeskommune LØYVE til jakt på kystsel blei gjevne i 2015, men ingen sel blei felt 6486 HJORTAR blei felte i Hordaland i 2015 Hordaland fylkeskommune er også representert i eit nettverkssamarbeid med Rogaland, Horisont Vest, som blei etablert i 2015 og som er finansiert av Forskingsrådet. I nettverkssamarbeidet er ein særleg opptekne av mobilisering av bedrifter innan sterke næringsklynger i dei to fylka. Samarbeid mellom bedrifter og forsking Verkemiddel for Regional FoU og innovasjon (VRI Hordaland) er dei regionale utvikingsaktørane sitt felles verktøy for å styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskingsmiljø. Dei viktigaste verktøya i VRI er kompetansemekling og dialogkonferansar. Over 100 bedrifter har vore involvert i ulike VRI-aktivitetar. Det er gjennomført seks dialogkonferansar mellom anna innafor tema som laks i lukka anlegg og e-helse. VRI har medverka i etableringa av NCE Seafood Innovation Cluster og GCE Subsea og bidrege i ti søknadar til forskingsretta verkemiddel. Det er òg sett i gang seks mindre forprosjekt der bedrift og forskingsmiljø samarbeider. Berekraftig naturforvalting Energi: Hordaland fylkeskommune ved fylkesutvalet gir fråsegner til energiutbyggingssaker som NVE sender på høyring. Grunnlag for fråsegnene er retningslinjene i Klimaplan for Hordaland og Fylkesdelplan for små vasskraftverk. Hordaland er eit stort energifylke og dei seinare åra har det komme mange søknader om småkraftverk på høyring. Totalt var 21 småkraftsaker og fire nett- og linjesaker til politisk handsaming i Kraftsakene fordelte seg med tre i Kvinnherad og Etne, to i Ulvik, to i Kvam, seks i Masfjorden, ei i Lindås og sju i Vaksdal-Voss. Vassforvalting: Hordaland fylkeskommune er vassregionstyresmakt i vassregion Hordaland og arbeidet skjer i medhald av EU sitt vassdirektiv og Vassforskrifta. I desember 2015 blei Forvaltningsplan for vatn med tiltaksprogram vedtatt i Fylkestinget, etter to gongar på høyring. Det var særleg moglege konsekvensar av forvaltingsrevisjon av eldre kraftverk som vekte reaksjonar hjå kraftprodusentar, og planen blei noko endra på dette punktet. Planen er sendt til sentral godkjenning. Den er den første i sitt slag, og arbeidet skal gå føre seg kontinuerleg. Alle vassførekomstar i vassregion Hordaland er omfatta av planen, frå høgfjellet til grunnlinja. Akvakultur: Hordaland er eit stort akvakulturfylke og gode lokalitetar er viktig. I medhald av tildelingsforskriftene i akvakulturlova handsamar fylkeskommunen søknadar om tildeling av, og endring i eksisterande løyve til akvakultur og all klarering av lokalitetar. Sakshandsaminga omfattar kvalitetssikring og høyring av søknadar. I alt 60 søknadar blei slutthandsama i 2015, 50 av desse gjaldt oppdrett av laks og aure i sjøvatn. I tillegg låg 23 søknadar til handsaming ved utgangen av året. Dei fleste søknadene gjeld endringar på eksisterande godkjente lokalitetar. Akvakulturforvaltinga har lågt konfliktnivå og godt samarbeid. Hordaland fylkeskommune er fylkeskommunal representant i prosjektet SettSjøbein. I 2015 kunne oppdrettarane søkje Hordaland fylkeskommune om fem prosent auke i produksjonen mot strengare miljøkrav. Kravet er at talet på lakselus må reduserast frå 0,5 til

82 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Birte Markeseth Aasen 0,2 vaksne holus per fisk. Samstundes kan det ikkje gjennomførast meir enn to medikamentelle behandlingar mot lus. I Hordaland har 152 av 155 kommersielle akvakulturløyve søkt om fem prosent kapasitetsauke. Oppdrettarane har frist til med å betale og nytte seg av moglegheita til å auke produksjonen. Vilt, innlandsfisk og skjelsand: Fylkeskommunen har hovudansvar regionalt for forvaltinga av haustbare, ikkje truga artar av vilt- og innlandsfisk, i hovudsak tilrettelegging og koordinering. Det blir jobba mest med å betre forvaltinga av hjortebestanden. Prosjektet Hordahjort blei følgt opp med prosjektet Forvalting av hjortebestand ( ) der etablering av større og meir naturgitte bestandsplanområde er eit av måla. Fylkeskommunen gir løyve til utsetting av innlandsfisk og jakt på kystsel. Fylkeskommunen er i medhald av kontinentalsokkellova konsesjonsmynde for opptak av skjelsand. Det var åtte skjelsandkonsesjonar i fylket ved utgangen av året, og årleg opptak er på om lag m³. Smelteverkstomta i Odda ein ny bydel i emning Etter at Odda smelteverk blei nedlagt i 2003 har det vore gjennomført eit omfattande analyse- og planarbeid for smelteverkstomta som ligg midt i Odda sentrum. I 2015 blei det meldt oppstart av områdereguleringsplan for området, og eit planforslag vil kome på høyring i Planarbeidet har som mål å finne gode utviklingsretningar som kan gi Odda sentrum ein ny giv. Målet er at smelteverksområdet blir eit levande sentrumsområde med vekstmoglegheiter for turisme og næringsliv. På grunn av dei sterke verneinteressene som knyter seg til området har det under vegs i prosessen vore tett kontakt med Hordaland fylkeskommune. Det har alt skjedd mykje positiv utvikling på smelteverkstomta, og delar av området framstår i dag som ein viktig del av Odda sentrum og kulturtilboda der. Mange bygg er alt tekne i bruk, pussa opp og oppgraderte. Industristaden Odda fekk også merksemd på årets plankonferanse, der journalist og forfattar Eva Røyrane hadde ein flott presentasjon av industristadene i Hordaland som arkitektoniske perler i planhistoria. Odda er ved sida av Norheimsund regionsenter i Hardanger. Regionsentra skal tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forvente å finne i alle kommunar. Areala på smelteverkstomta blir viktige brikker i å utvikle Odda som eit aktivt og attraktivt regionsenter, og dette har høg prioritet i kommunen

83 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 REGIONALE PLANAR I 2015 Regionalavdelinga har eit overordna ansvar for regional planlegging i fylkeskommunen. Dei fleste planane i regional planstrategi er no vedtekne og blir følgt opp med handlingsprogram og gjennomføring av tiltak i programmet. Gjennom plannettverk aukar kompetansen i kommunane. I 2015 var det fem samlingar for kommunale planleggjarar og tilsette i regionale organ. Tema var utbyggingsavtalar, samferdsel veg og arealplan, handel og Hordaland oppfølging av regionalt regelverk, og statistikkjelder og analysar til kommunal planstrategi. I tillegg var det ein introduksjonsdag for nye planleggjarar i kommunane. Plannettverket er eit etablert tilbod som har fått stor oppslutnad og som bidreg til høgare plankompetanse i kommunane. Regionale planar vedtekne i fylkestinget i 2015: Regional plan for vassregion Hordaland med tiltaksprogram og handlingsprogram. Vassregionplanen er sendt Klima- og miljødepartementet til godkjenning. Formålet med planen er reinare vatn og betre økologi i vassdrag, innsjøar og kystvatn i vassregion Hordaland. I tiltaksprogrammet er det vedtatt 1026 tiltak for kyst, innsjø, elv og grunnvatn i dei fem vassområda Vest, Nordhordland, Sunnhordland, Voss Osterfjorden og Hardanger. Regionale planar under arbeid i 2015: Regional areal- og transportplan for bergensområdet og Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger var på høyring i Dette er store og arbeidskrevjande planar som no er komne til sluttfasen og vil bli lagt fram for vedtak i fylkestinget første halvår Regional plan for kompetanse og arbeidskraft var starta opp i 2014 og planprogrammet vart vedteke i Regional transportplan hadde planprogram på høyring i Utviklingsplan for indre Hordaland var inne i regional planstrategi for I 2015 vart det utarbeidd eit utfordringsnotat. Oppfølging vil bli vurdert i samband med arbeidet med ny regional planstrategi. Haugalandsplanen er eit samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Det gjenstår enno nokre avklaringar før endeleg vedtak i planen. «Plankonferansen er etablert som ein viktig møteplass.» Handlingsprogram og tiltak: I revidert plan- og bygningslov er det krav om at det skal utarbeidast eit handlingsprogram for gjennomføring av ein regional plan. Klimaplanen som var vedteke i 2014 fekk i 2015 nytt handlingsprogram for 2016, og det blei også vedteke handlingsprogram for regional plan for Nordfjella. Som oppfølging av handlingsprogrammet for Regional plan for attraktive senter senterstruktur, tenester og handel som var vedtatt i 2014 er det i 2015 arrangert desse møta mellom Hordaland fylkeskommune og regionsenterkommunane: Kvam kommune, idédugnad om vidaregåande skule og idrettsanlegg Kvinnherad kommune, om regionsentret Husnes Bergen kommune, om mogleg samarbeid om 8-13-skule i Arna Askøy kommune, om plansmie for sentrumsutvikling og vidaregåande skule m.m. Regionalt planforum viktig arena for dialog I regionalt planforum kan kommunane drøfte planarbeid med fylkeskommunen og statlege regionale etatar, noko som gjer dette forumet til ein viktig dialogarena. Det var 11 møte i regionalt planforum i 2015, medrekna årssamlinga for regionale organ. 16 planar var til drøfting. 11 kommunar møtte i planforum, nokre fleire gonger. I tillegg møtte Statens vegvesen i planforum med drøfting av planprogram for statleg plan E39 Stord Os. Totalt har det vore færre planar til drøfting i 2015 enn i føregåande år, noko som har samanheng med at mange kommunar er i sluttfasen med større planar ved utgangen av ein valperiode og dermed har gjort unna drøftingar tidlegare. I 2014 var det til samanlikning 25 planar. Plankonferansen 2015 Framtidsretta planlegging med til

84 460 PLANSAKER på høyring i 2015 Ny regional planstrategi Berekraftig utvikling står heilt sentralt når arbeidet med ny regional planstrategi startar opp. Arbeidet med den viktigaste reiskapen i regional planlegging for fylkestingsperioden starta tidleg i fjor. bakeblikk på planlovhistoria var hovudtema for plankonferansen i oktober Det høge deltakartalet vitnar om at plankonferansen er etablert som ein viktig møteplass for planfolk i kommunane, regionale instansar og plankonsulentar. I programmet var det gitt plass både til fortid, notid og framtid innan planleggingsfaget. Oppdateringa om kva som er nytt på planfeltet handla i år om ulike prosjekt knytte til den nasjonale satsinga på meir effektiv planlegging, og om den pågåande evalueringa av planlova I år var det planstrategi, medverknad og digital planlegging som var tema for fagsesjonane. Kommunal planlegging I 2015 var det gjeve høyringsfråsegner til 214 reguleringsforslag og 14 kommune(del)planforslag. Fråsegnene skal sjå til at regionale interesser, mål og forvaltningsansvar vert ivaretekne i kommunale plansaker. Utval for kultur, idrett og regional utvikling handsamar alle kommuneplanar og kommunedelplanar med arealdel, i tillegg til reguleringsplanar der det er tilrådd motsegn. Totalt sett kom det 460 plansaker på høyring i 2015, medrekna oppstart og høyring. I april arrangerte planseksjonen ein stor regional to-dagars tettstadskonferanse i Norheimsund: «Den attraktive staden; gode byrom, gaterom og prosessane bak». Det var stor deltaking frå dei fleste kommunane i fylket. I oktober var planseksjonen medarrangør for landskonferansen «Stadutvikling og Attraktivitet», saman med «Forum for stedsutvikling». Konferansen som gjekk av stabelen i Norheimsund hadde deltakarar frå dei fleste fylkea i landet. Sentrale tema var korleis realisere gode prosjekt, og fylkeskommunane si rolle i by- og tettstadsutvikling. Bak forumet står sju ulike departement og direktorat. KOMMUNALE PLANFORSLAG PÅ HØYRING* SISTE FEM ÅR Plantype Kommune(del)plan Reguleringsplan * Forslag til 2. gongs høyring ikkje medrekna Regional planstrategi er ein lovpålagt strategi i og skal fremje heilskapleg regional utvikling og gjere planlegging forpliktande og målretta. Strategien skal utarbeidast for kvar fylkestingsperiode og vedtakast av fylkestinget seinast eitt år etter konstituering. Førebuingar til regional planstrategi for Hordaland tok til tidleg i Strategiarbeidet blir organisert med fylkesutvalet som styringsgruppe og samrådsgruppe samansett av fylkesordførar, opposisjonsleiar og utvalsleiarane, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, byrådsleiar samt representant for kvart av regionråda i Hardanger, Sunnhordland, Nordhordland og Region Vest. Regional planstrategi skal byggje på ein omtale av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar for fylket og vurdere langsiktige utviklingsmogelegheiter. Fylkesrådmannen inviterte eksterne fagpersonar til eit samrådsmøte i september Møtet peika på kva hovudutfordringar fylket står framfor. Det er utarbeidd eit samla oversiktsdokument for folkehelse og gjennomført ein analyse av sterke og svake sider ved fylket. Fylkesrådmannen vil ta utgangspunkt i dei utfordringane som er peika ut, og den vidare prosessen vil avklare meir detaljert innhald i utfordringsdelen av planstrategien

85 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Hordaland har ei av verdas største sjømatklynger Sjømatklynga i Hordaland fekk i 2015 status som Norwegian Senter of Ekspertice (NCE ). Dette er ei av dei største sjømatklyngene i verda. Fylkeskommunen har i samarbeid med Business Region Bergen i fleire år støtta opp om Fiskeriforum Vest for å styrke og synleggjere Hordaland og Bergen som internasjonalt senter for norsk sjømat. I 2015 førte arbeidet fram. NCE Seafood Innovation Cluster vert leia frå Bergen. Dei leiande produsentane av atlantisk laks og fleire FoU-miljø m.a. UIB, Havforskingsinstituttet, HIB og NHH er deltakarar i klynga. Dei arbeider særleg med berekraft, innovasjon og kunnskap. NCE Seafood har mellom anna vore pådrivar for å få North Seafood Forum til Bergen, tatt initiativ til eit nytt sivilingeniørstudium innan havbruk og arrangerte «Sustainable Growth Summit» i oktober Ocean Talent Camp blei gjennomført for første gong i Bergen på Amalie Skram vidaregåande skole. Klyngene The Seafood Innovation Cluster, Maritime Forum, Marint Vekstforum, NCE Subsea and NCE CleanTech samarbeida om dette arrangementet. NØKKELTAL Regionalt utviklingsarbeid gjekk i 2015 etter planen, med berre mindre netto avvik i høve til budsjett. Avviket på nærings- og lokalsamfunnsutvikling er knytt til eit meirforbruk på to EU-prosjekt. Prosjekta har gått over fleire år med HFK som leiande partner, og avslutninga av det siste (Craft International) avdekte eit meirforbruk. Mindre avvik på andre ansvarsområde er i hovudsak knytt til mindre forbruk i lønsutgifter. Brutto driftsutgifter til regional utvikling var om lag sju prosent lågare i 2015 enn året før. Dette utgjer om lag 20 millionar kroner. Dette er i hovudsak knytt til bruttoutgifter til forsking og nærings- og lokalsamfunnsutvikling. Dette speglar til dels ein reduksjon i statlege overføringar frå 2014 til 2015 til næringsutvikling, men er også knytt til variasjon i utbetalingar til prosjekt som går over fleire år. Ei overføring frå Kunnskapsdepartementet til eit større prosjekt i samband med utarbeiding av kunnskapsgrunnlag til regional kompetanseplan er hovudforklaringa til at brutto utgifter til regionalavdelinga drift har auka frå 2014 til Auken som har skjedd på dette ansvarsområdet over tid er knytt til at stillingar som tidlegare låg til andre seksjonar har vore lagt til ein stab under fylkesdirektøren i ei periode der ein har sett på organiseringa. I budsjett 2016 vil ein sjå ein tilsvarande reduksjon i lønsutgifter her Netto avvik 2015 Regionalavdelinga drift 9,5 11,1 13,6 17,7 0,0 Næring og lokalsamfunnsutvikling 187,9 149,9 172,9 160,5 1,5 Regional planlegging 11,7 15,2 18,2 15,8 0,4 Klima og naturressursforvaltning 16,4 17,3 23,6 19,8 0,2 Forskning 35,8 35,0 52,8 40,7 0,0 Folkehelsearbeid 5,5 6,6 5,5 6,8 0,0 Internasjonalt samarbeid 7,3 6,0 6,8 7,1 0,4 Regionale utviklingsprosjekt 9,0 10,4 4,6 9,3 0,0 Sum 283,1 251,5 298,1 277,6 0,5 Tal i millionar kroner. Løpande priser. Bruk og avsetjing til fond er inkludert i tala ovanfor. Utgifter dekte inn gjennom bidrag frå eksterne samarbeidspartnarar er også inkludert

86 KLIMA Hordaland fylkeskommune jobbar systematisk for å nå målet om å bli eit lågutsleppsamfunn. I 2015 kom mellom anna verdas største hurtigladestasjon. -86-

87 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 PÅ VEG MOT LÅGUTSLEPPSSAMFUNNET Hordaland har som overordna mål å bli eit lågutsleppssamfunn, og i 2015 fekk fylket mellom anna verdas største hurtigladestasjon, landstraum for skipsfart og miljørestriksjonar for fossile bilar. I 2015 gjennomførte fylkeskommunen 28 ulike tiltak for å redusere utsleppa. Mellom tiltaka er innkjøp av 18 elbilar som erstattar fossilbilar i eiga verksemd, miljøresertifisering av dei fleste vidaregåande skulane, og arrangementet «Miljøpedagogisk dag» for miljøinteresserte og kantinepersonale ved dei vidaregåande skulane, med fokus på økologisk mat. Klimaplan for har mål og strategiar for klimavenleg energiproduksjon, bygningar, arealbruk og transport, næring og teknologi og tilpassing til klimaendringar. Planen dannar grunnlag for andre regionale planar i Hordaland og gjev retningsliner for klimatiltak i kommunane. Systematisk miljøstyring er innført i heile fylkeskommunen og 2015 var første året med eige handlingsprogram. Verdas størst hurtigladestasjon Arbeidet med å få eit knutepunkt for bildeling, samkøyring, elbillading og kollektivtransport på Danmarksplass, det såkalla Mobilpunkt Danmarksplass, har starta. Verdas største hurtigladestasjon for elbilar opna på Danmarksplass i januar Ved utgangen av året hadde den like mange ladingar per døgn som ein middels stor bensinstasjon, og den dekkjer behovet til eit kraftig veksande tal elbilar. Hordaland hadde landets største prosentvise vekst i elbilar. Sju andre hurtigladestasjonar blei opna i fylket. Fylkeskommunen si delfinansiering utløyser opptil det doble beløpet frå kommunar og næringsliv. Landstraum på Bergen hamn Det første landstraumanlegg for supplybåtar opna på Skolten juni 2015, delfinansiert med 1,5 millionar kroner frå fylkeskommunen over klimaplanen i Elektrifisering av Bergen hamn er eit viktig tiltak for å redusere CO2-utslepp og betre luftkvaliteten i byen. Klimarekneskap for Hordaland syner at sjøtransport og ferjer er ei stor kjelde til klimagassutslepp. «Verdas største hurtigladestasjon for elbilar opna på Danmarks plass i januar 2015.» Møteplassar for deling av klimakompetanse Klimarådet er ein møteplass der politikarar i Hordaland kan utvekse idear og erfaringar med klimaarbeidet. Rådet hadde to møte i 2015, og tok opp klimagassrekneskap i landbruket og bruk av overskotsmassar. Rådet fekk orienteringar om mellom anna CO2 Bio og bruk av CO2-gass til dyrking av algar på Mongstad, arbeidet med infrastruktur for elbilar og klimaplanen sitt handlingsprogram. Anbod og finansiering av meir klimavenlege ferjer stod høgt på dagsorden i 2015, og Klimarådet sendte brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og Hordalandsbenken om saka. I klimarådet deltek den politiske leiinga i Hordaland fylkeskommune og alle 33 kommunane i fylket. Klimapartnarar Hordaland, eit samarbeid mellom offentlege og private verksemder om å redusere klimagassutsleppa, hadde ved utgangen av 2015, 18 private og offentlege partnarar. Det er halde 11 kunnskapsmøte og arbeidsverkstader om klimakommunikasjon, grøne innkjøp, grøn forretningsutvikling, energieffektive bygg og klimarekneskap. Styringsgruppa hadde fire møte, toppleiarane eitt. Prosjektet er finansiert av medlemskontingent og 3-årig medfinansiering av HNH-midlar. Norsk Klimastiftelse er prosjektleiar. Dei månadlege frukostmøta i Bergen Rådhus som Hordaland fylkeskommune har i samarbeid med Bergen kommune, Høgskolen i Bergen, Husbanken, Bergen Arkitektskole og Fylkesmannen er ei kompetansearena for dialog, inspirasjon og erfaringsutbytte om energi-, klima- og miljøutfordringar. Tiltaket ungdom og klimaplan er del av EU-prosjektet Aktiv ungdom. Seks ungdomar frå ungdomens fylkesutval, Natur og ungdom og Changemaker deltok på ein arbeidsverkstad i Irland der dei lærte om globale klimaforhandlingar og vedtakssystem. 32 Tiltaket Energileiing og energisparing tilbyr kompetanseheving til bygningsog driftsansvarlege i fire nordhord- -87-

88 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Helge Sunde landskommunar. Gjennom erfaringsutveksling får dei praktisk kunnskap om korleis redusere energibruk og konvertere til fornybare energikjelder. Landbruket si rolle i klimasamanheng var tema på eit seminar for fylkesutvalet. Sjølv om landbruket i Hordaland ikkje er så stort i volum, kan det gjere ein skilnad med meir kunnskapsbasert forvalting av naturressursane, Grøn mobilitet Det er foreslått fleire tiltak for å få maksimal effekt av Sykkel-VM Fylkeskommunen har støtta sykkeltellepunkt på Askøy og i Fjell. Data går direkte til Statens Vegvesen og gir grunnlag for betre tilrettelegging. Naturvernforbundet har fått støtte til promoteringsprosjektet «Prøvekjøre elsykkel». Interreg-prosjektet Care North blei avslutta i 2015 og sette samkøyring og grøn mobilitet på dagsorden. Globale modellar i lokalsamfunnet Posjektet Hordaklim starta i Globale klimamodellar blir nedskalert til utvalde lokalsamfunn slik at dei kan førebu seg betre på klimaendringane. I enkelte område er det sett ut nedbørsmålarar som gir meir detaljerte data. Osterøy, Bergen, Kvam, Voss og Kvinnherad er pilotkommunar. På ein arbeidsverkstad i Øystese i november tok ein opp korleis den nye kunnskapen kan overførast til kommunane. Uni Research Klima er prosjektleiar, med Tryg forsikring, Fylkesmannen i Hordaland, Nasjonalt senter for klimaforskning, dei fem kommunane og Hordaland fylkeskommune som samarbeidspartnarar. Hordaklim er finansiert med tilskot frå Regionalt forskingsfond, med støtte også frå klimaplanen, Tryg Almennyttige Stiftelse, Statens Vegvesen, Miljødirektoratet, Fylkesmannen, i tillegg til eigeninnsats frå Uni Research. Miljøprisen 2014 Fylkeskommunen sin miljøpris for 2014 gjekk til Maritime Clean Tech West. I juryen si grunngjeving heiter det: «For eit ferjefylke som Hordaland er det som denne næringsklyngja driv med veldig spanande. Dei har vore med på å drive fram verdas første batteridrevne ferje, og har også lansert hybridløysingar for skip. Maritime Clean Tech West bidrar stort til å avgrense framtidig klimagassutslepp.»

89 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Miljørekneskap 2015 Miljørekneskap 2015 syner at Hordaland fylkeskommune innan eiga verksemd særleg bør arbeide meir med reiseverksemd og kjeldesortering. Fylkeskommunen har spart om lag kroner på færre flyreiser og mindre innkjøp av papir, medan auken i utbetalt kilometergodtgjering har kosta kroner. KLIMAUTSLEPP I HORDALAND ETTER KJELDE Endringar frå 2014 til 2015 er: 1,3 % reduksjon CO2 utsleppa frå fossil oppvarming og transport (ned 40 tonn). 5 % reduksjon i klimagassutslepp frå bruk av fossil energi i oppvarming. 12 % reduksjon i klimagassutslepp frå bruk av fossil energi i oppvarming om ein korrigerer for låg temperatur i % nedgang i temperaturkorrigert energiforbruk per kvadratmeter oppvarma areal. 9 % av bilparken i fylkeskommunen er elbilar. 2 % reduksjon i kilometer flyreiser. 4 % nedgang i papirforbruk, og del miljømerka papir har auka til 74 %. Det er dei vidaregåande skulane som har størst reduksjon i papirforbruket. 10% auke i kilometer køyrd per tilsett. 19 % reduksjon i talet på videokonferansar med HD-utstyret. (Kan vere kompensert ved auka bruk av videokonferanse på PC, men har ikkje tal på dette.) 3 % auke i total mengde avfall. Kjeldesorteringsprosenten har gått ned frå 36 % til 31 %. Avløp og avløpsreinsing Avfallsdeponigass Jordbruk husdyr og husdyrgjødsel Dieseldrevne motorreiskapar Vegtrafikk tunge kjøretøy Vegtrafikk lette kjøretøy Miljørekneskapet skal nyttast i års- Oppvarming i andre næringar og hushaldningar rapportering frå miljøsertifiserte Energiforsyning einingar til Miljøfyrtårnstiftelsen, og Industri og bergverk prosessutslepp CO2-faktor for fjernvarme er difor sett Industri og bergverk stasjonær forbrenning til deira gjennomsnittsfaktor i Norge Olje- og gassanlegg prosessutslepp, landanlegg (0,176 kg CO2 /kwh). Olje- og gassutvinning stasjonær forbrenning, landanlegg 1 000t CO₂-ekvivalentar

90 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 KLIMAGASSUTSLEPP I HORDALAND 2015 Hordaland fylkeskommune nyttar systematisk miljøstyring og utslepp frå eiga verksemd gjekk ned med 3 % frå Status for utslepp Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer fylkesfordelte tal for klimagassutslepp, og dei siste tala som er tilgjengelege er frå Om lag 2 3 av dei nasjonale utsleppa er fordelte. Av fylka har Hordaland dei største klimagassutsleppa, og i 2013 utgjorde dei 9,1 % av dei fylkesfordelte nasjonale utsleppa. Det totale utsleppet av klimagassar i Hordaland var 4.8 millionar tonn CO2. Utsleppa har auka kvart år sidan 2009, men auken har dei to siste åra vore under 2 % årleg. Om ein ser på klimagassutslepp fordelt på kvar innbyggjar i fylket har det auka frå 8,4 til 9,8 tonn sidan 2009, men med ein lita nedgang frå 2012 til 2013 på grunn av fleire innbyggjarar. Av dei totale utsleppa i 2013 kom 71 % frå kvotepliktig sektor. Resten av utsleppa kom frå vegtrafikken (16 %), jordbruk (5 %), avfallsdeponigass (3 %) og anna (5 %). Den største auken i klimagassutslepp frå 2009 til 2013 har vore i kvotepliktig sektor. Sju industriverksemder sto i 2013 for omlag 2 3 av det totale utsleppet; Statoil Mongstad raffineri (49 %), Tizir Titanium og Iron i Tyssedal (6 %), Sør- Norge aluminium på Husnes (3 %), Elkem Bjølvefossen i Ålvik (3 %), Statoil Stureteminalen (2 %), Gassco Kollsnes (2 %) og BIR Avfallsenergi i Rådalen (1 %). Den største auken i utsleppa i perioden har vore i energiforsyning, KLIMAUTSLEPP I HORDALAND relatert til Mongstad (mellomblå farge i grafen), men dei har no stabilisert seg. Nedgangen det siste året skuldast seks veker med driftsstans. Prosessutslepp frå industri og bergverk har sidan 2009 auka med 25 %, men var om lag uendra i Ei positiv utvikling frå 2009 til 2013 er at utsleppa i sektorane innan olje- og gassutvinning, stasjonære utslepp frå industri og bergverk, jordbruk og avfallsdeponigass har gått ned. Samla reduksjon frå desse sektorane har vore 2,8 % i perioden. For lette køyretøy er det også ein nedgåande trend i utsleppa sidan 2010, medan det er ein aukande trend for tunge køyretøy i heile perioden. Andre sektorar som syner nedgåande trend for klimagassutsleppa er jordbruket. Systematisk utbygging av infrastruktur for elbilar har medverka til at Hordaland var fremst i landet i 2015 med 31 % elbilar av nybilsalet. I tillegg utgjorde plug-in hybridbilar 6 % av nybilsalet. Det er særleg delen dieselbilar i nybilsalet som har gått ned på grunn av dette. Elbilane sin del av bilparken i fylket auka frå 2,8 % til 5 % i 2015, og fører til ein tilsvarande nedgang i utsleppa frå lette køyretøy. Totalt tal passeringar i bompengeringen i Bergen går ned medan delen elbilar aukar. I 2015 sto dei for nærare 7 % av passeringane. Systematisk innsats for å betre kollektivtilbodet gjev også resultat. Talet på reisande med kollektivtrafikk i fylket har gått opp kvart år sidan 2009 og auka med ytterlegare 3 % i t CO₂-ekvivalentar Statistiske utslipp Reduksjonsbane, ny frå 2013 Reduksjonsbane ifl. klimaplanen Utfordringar og moglegheiter Sidan 1991 har klimagassutslepp frå Hordaland vakse med 24 %. Om Hordaland fylke skal oppfylle klimaplanen sitt mål om 22 % utsleppsreduksjon innan 2020 og 40 % innan 2030, må ein redusere klimagassutsleppa raskare (grå bane) enn dei 3,9 % årleg (raud bane) som klimaplanen opphaveleg la opp til. Årsaka er at utsleppa har auka og at nedgangen startar på eit seinare tidspunkt. Med utsleppa frå 2013 som utgangspunkt, er det no naudsynt med 6,4 % nedgang per år for å nå målet i For klimagassutsleppa utanom det fylkeskommunale handlingsrommet er ein avhengig av nasjonal politikk og EU si klimakvoteordning og direktiv. Klimaråd Hordaland

91 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 har gjennom eire brev til nasjonale styresmakter søkt å påverke den nasjonale politikken, og har fått gjennomslag for eire av sine oppmodingar. Av utslepp der fylkeskommunen har verkemidlar, er det særleg vegtra kk som peikar seg ut. Her kan fylkeskom - munen fremje god transport- og arealplanlegging og «grøn mobilitet», altså overgang frå privatbil til buss, bane, båt, sykkel og gange. Vidare løyvingar og utbygging av infrastruktur for nullutsleppsbilar vil fremje elbilisme og redusere utsleppa frå lette køyretøy. Kollektivtransport og klima Den største delen av CO 2 -utsleppa innanfor Hordaland fylkeskommune sitt eige ansvarsområde kjem frå kollek - tivtra kken. Den største endringa frå fjoråret er ein auke i utslepp frå snøggbåt på om lag 1700 tonn CO 2. Den viktigaste enkeltårsaka til dette ligg i auka produksjon på sambandet Kleppestø Strandkaien i Bergen. Her vart det i 2015 sett inn eire avgangar og nytt tilbod laurdag. I tillegg fekk sambandet nytt anløp i Bergen ved Strandkaien, noko som gjev lengre seglingsdistanse enn tidlegare anløp på Nøstet. Auken i rutetilbod har gjeve god passasjervekst på sambandet i Kollektivtra kken er eit verkemiddel for å bidra til reduksjonar i klimagassutsleppa frå privatbilar, som er det største klimaproblemet på vegane i fylket. Dette gjeld også NOX-utslepp. Bussane står berre for om lag 7,1 % av utsleppa frå vegtra kken, men fraktar eit betydeleg tal passasjerar. Fylkestinget vedtok i 2014 Kollektivstrategi for Hordaland, som peikar på at ei stor utfordring for kollektivtra kken i åra framover vil vere nansiering av den nødvendige kapasitetsauken, spesielt i bergensområdet. Framkomst og fysisk tilrettelegging for buss i byområdet er også ei betydeleg utfordring for vidare vekst i kollektivtra kken. Sjølv om kollektivtra kken sitt viktigaste bidrag er å få eire til å setje frå seg bilen, er det også eit mål å redusere utsleppa sjølv om kollektivtra kken aukar. Overgang til biodrivstoff og elektri sering av ferjer og bussar er døme på fornybar energi som på sikt kan føre til nye monalege kutt. Fylkestinget har i 2015 vedteke at ein skal arbeide for ei rask innfasing av utsleppsfri motorteknologi for kollektivtransport, og at ein skal førebu nullutslepp i anbod i Bergen. Eiga verksemd Hordaland fylkeskommune nyttar systematisk miljøstyring, og arbeidet gjev eit oversiktleg bilete av kvar ein oppnår resultat, og kvar ein må arbeide vidare. Miljørekneskap for alle einingane og andre miljørapportar for 2015 er publi - serte på EIGNE CO 2 -UTSLEPP I 2015, TONN CO 2 -UTSLEPP FRA VEGTRANSPORT I 2015, TONN Ferjer Buss Snøgg- og lokalbåt Eiga verksemd Lette køyretøy (2013) Tunge køyretøy u/skyss (2013) Bussar i oppdrag for Skyss (2013)

92 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Utslepp frå dei vidaregåande skulane, den offentlege tannhelsetenesta og fylkeskommunal administrasjon gjekk ned frå tonn i 2014 til tonn i 2015, ein nedgang på 3 %. CO2-faktor for fjernvarme er basert på BKK Varme sin varedeklarasjon, 0,008 kg CO2/kWh var 14 % kaldare enn Trass i dette gjekk klimagassutsleppa frå fossil oppvarming ned med 28 %, hovudsakeleg fordi Stend vgs har gått over frå oljefyring til flisfyring. Saman med ein lita nedgang i CO2-utslepp frå flyreiser er dette årsaka til at dei totale utsleppa frå eiga verksemd gjekk ned frå 2014 til 2015, sjølv om utslepp frå bruk av gass og fjernvarme, km-godtgjering og bruk av tenestebilar og -båtar gjekk opp. Kalkulerte CO2-utslepp frå elektrisitet auka med 9 % frå Dette må sjåast i forhold til at 2015 var eit kaldt år. I tillegg auka arealet med 3,6 % med dei nye skulane Amalie Skram vgs og Hyssingen produksjonsskole, samstundes med at nedlagte skular ikkje var avhenda, men nytta av andre skular under rehabilitering. Temperatur- og arealkorrigert straumforbruk har difor gått ned. CO2- utslepp, inklusiv CO2-faktor på elektrisitet, auka med 7 % frå 2014 til Om fylkeskommunen kjøper sertifikat for garantert fornybar straum for all bruk av elektrisitet, noko som vil koste omlag kroner, kan straumen ifølge GHG-protokollen reknast som utsleppfri. Arkiv: Business Region Bergen CO2-UTSLEPP FRÅ FOSSIL ENERGIBRUK, EIGA VERKSEMD UTANOM KOLLEKTIVTRANSPORT CO2-UTSLEPP INKL. EL. MED CO2-FAKTOR FOR NORDISK MIKS, EIGA VERKSEMD UTANOM KOLLEKTIVTRANSPORT Tonn Flyreiser Km-godtgjersle HFK køyretøy Tonn Elektrisitet Flyreiser Km-godtgjersle Fjernvarme Fossil brensel HFK køyretøy Fjernvarme Fossil brensel 6,000 18,000 16,000 5,000 14,000 4,000 12,000 10,000 3,000 8,000 2,000 6,000 4,000 1,000 2,

93 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 MÅLER SOLENERGI Hordaland sin første målestasjon for solinnstråling opna på Flesland i juni, med støtte frå klimaplanen. Målestasjonen skal gi betre data for å utnytte solenergi i Bergen. GRØN INNOVASJON I SKULEN Hausten 2015 starta Nordahl Grieg videregående skole eit nytt studietilbod kalla «Grøn innovasjon». Den grøne innovasjonslinja er eit pilotprosjekt og skal gje elevane innføring i berekraftig utvikling og fornying. Målet med studietilbodet er å etablere eit prosjekt som skal gjere elevane kvalifiserte for ulike utfordringar i samfunnet og næringslivet i framtida. 20 elevar følgjer studietilbodet skuleåret Prosjektet har grøne innovasjonar som overordna mål. Det vil seie at elevane skal tenkje nytt samstundes som dei skal ha det grøne perspektivet med i arbeidet med ulike tema. Skulen har alt fått mange eksterne partnarar som bidreg til å vidareutvikle prosjektet. Skulen starta arbeidet med to store prosjekt hausten I det eine «Framtidspiloten», arbeidde elevane med tema som menneskerettar, klimaendringar og entreprenørskap gjennom presentasjonar, rollespel og gruppearbeid. Det er eit samarbeid med Raftostiftelsen, Impact Hub- Bergen og Bærekraftig liv på Landås. Det andre prosjektet er «Rein kvardag». Her utviklar elevane idear og produkt som vil gje betre orden og reinhald til dømes på ein skule. Foto: Bjrate Brask Eriksen

94 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 FOLKEHELSE Hordaland fylkeskommune samordnar folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelsa er i ei positiv utvikling, og gode nærmiljø er noko av det som er helsefremjande

95 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 GODT NÆRMILJØ ER HELSEFREMJANDE Folkehelsa i Hordaland er inne i ei positiv utvikling og fellesnemnaren for fleire av områda som påverkar folkehelsa, er ei god og helsefremjande nærmiljøutvikling. Fylkeskommunen legg til rette for ei god lokalsamfunnsutvikling gjennom regional planlegging, gjennom konkrete tiltak for attraktive senter, næringsutvikling og trygge ferdselsårer. Lokalisering av offentlege tenester som vidaregåande skuler, tannhelseklinikkar og kollektivtransport er også del av dette biletet. Det same gjeld å sikre tilgang på gode friluftsområde og varierte kultur- og idrettstilbod. Samarbeid på tvers av sektorar Ei god lokalsamfunnsutvikling fordrar samarbeid på tvers av sektorar. Det er kommunane som har dei sterkaste og viktigaste virkemidla i planlegginga. Her er fylkeskommunen viktig som formidlar av kunnskap, som rettleiar, samordnar og tilretteleggar av den regionale utviklinga. Hordaland fylkeskommune gjev råd og rettleiing gjennom nettverkssamlingar for kontaktar innan folkehelse og planlegging. I 2015 vart det arrangert eigne kurs i bruk av statistikk og oversiktsverktøy for kommunane. I 2015 lanserte fylkeskommunen ei ny satsing på kommunal frivilligheitspolitikk. Gjennom ei tilskotsordning får kommunane støtte til å utarbeide oversikt over sine lokale frivillige organisasjonar. Dette arbeidet blir fylgt opp med mellom anna eit seminar i Vi blir påvirka av omgjevnadane Planlegging gir rammer for utviklinga av lokalsamfunn og for korleis det fysiske miljøet og landskapet blir forvalta, fornya og forma. Planlegging bestemmer og i stor grad om ein kan unngå uheldig miljøpåverknad. Planlegginga må ta omsyn til lokalisering av potensielle støy- og utsleppskjelder, utforming av varierte vegsystem, sikring av vegetasjon og grøntområde, vern av kulturminne, kulturmiljø og naturområde. Både areal- og samfunnsplanlegging påverkar bustadprisar og sosial samansetnad. Sidan barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne ofte har ein mindre aksjonsradius enn andre, bør service- og aktivitetstilbod leggast nært til bustadområde. Omsyn til universell utforming er derfor relevant for fleire delar av befolkninga og bør vere sentral i planlegginga. Fylkeskommunen har i 2015 styrkt sitt fokus på folkehelse i si planrettleiing overfor kommunane. «For å lukkast med satsing på folkehelse, må ein engasjere dei unge.» Satsar på dei unge For å lukkast med satsing på folkehelse, må ein engasjere dei unge. Pilotprosjektet «Helsefremjande skule» vart starta i I 2015 vart fire vidaregåande skular med: Knarvik vidaregåande skule, Fitjar vidaregåande skule, Sandsli videregående skole og Voss gymnas. Opplæringslova understrekar korleis det helsefremjande arbeidet skal vere ein del av skulekvardagen og konstaterer at alle elevar i skulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. «Helsefremjande skule» er forankra i regional plan for folkehelse. Ein helsefremjande skule er ein skule som på ein strukturert og systematisk måte utviklar og set i verk ein plan for helse, trivsel og læring for alle som høyrer til skulen. Pilotprosjektet skal rettast mot alle i skulesamfunnet og har tre fokusområde: Fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse. Kvar av dei fire skulane har ein koordinator for prosjektet. Deltakinga starta med ein kick-off med faglege innspel frå mellom anna Høgskulen i Bergen og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Prosjektgruppene på dei fire skulane er samansett av koordinator, elevrepresentant, lærar, rektor, helsesøster, PPT og representant for dei tillitsvalde. I arbeidet for å auke kunnskapen og å bevisstgjere deltakarane om samanhengen mellom helse og læring, pliktar skulane å involvere alle i skulen, føresette og andre i nærmiljøet. Pilotskulane har tett kontakt med fagavdelinga i fylkeskommunen. Skulemåltid Hordaland fylkeskommune satsar på at elevane i vidaregåande skule skal få tilbod om skulemåltid. I dette prosjektet samarbeider fylkeskommunen òg med eksterne aktørar

96 Årsmelding Hordaland fylkeskommune bilete med emneknaggen #fåhordaland kom inn til fotokonkurransen arrangert av Hordaland fylkeskommune Med bakgrunn i Helsedirektoratet sine nye retningslinjer for skulemåltid, arrangerte Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i samarbeid med fylkeskommunen ein seminardag med tittelen Skolemåltidet en ressurs for læring. Målgruppa for dagen var prosjektgruppene på dei fire skulane i prosjektet «Helsefremjande skule», pluss kantinetilsette, kantinedriftarar og leiarar i alle dei vidaregåande skulane i fylket. Dei faglege innspela kom frå mellom anna Helsedirektoratet, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Bergen og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Deltakarane fekk høyre om erfaringar frå Telemark fylkeskommune og to av Hordaland fylkeskommune sine vidaregåande skular Foto: Nils Morten Mevatne

97 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 ENGASJERTE INNBYGGJARANE 2015 var Friluftslivets år og Hordaland fylkeskommune deltok i den nasjonale markeringa. Det var først og fremst barn, unge og småbarnsfamiliar som skulle få auka interesse for friluftslivet. Fylkestinget løyvde kroner til sjølve markeringa. Siktemålet med Friluftslivets år 2015 var større deltaking, kunnskap om allemannsretten og auka kjennskap til positiv verknad for folkehelse. Fylkeskommunen, kommunane og organisasjonane har nytta året til å satse på friluftsliv, både gjennom aktivitet og i lokalt planarbeid. Naturen var tema på biblioteka Åtte folkebibliotek meldte interesse for å huse ein foredragsturné med Samuel Massie. Ungguten frå Bergen berga seg frå skråplanet ved å oppleve meistring i naturen. Biblioteka fekk også tilbod om støtte til arrangement i samarbeid med turlag og andre frivillige organisasjonar. Ni folkebibliotek deltok, og alle tilskipingane gjekk føre seg heilt eller delvis utandørs. Kåra dei mest attraktive friluftsområda Herdla på Askøy og Vardetangen og Årvika i Austrheim vann fylkeskommunen si kåring av dei mest attraktive friluftsområda i Hordaland, i hovudsak på grunn av god tilrettelegging for ungdom. I 2015 har Hordaland kjøpt seks friluftsområde etter vedtak i kultur- og ressursutvalet. Løvstien og Lyreneset i Bergen, Valøya i Kvinnherad, Plassaholmen i Bømlo, Stanghelle i Vaksdal og Langøy i Fitjar er nye friluftsområder, som blir forvalta av friluftsråda i fylket. Foto: Geir Ketil Lien Ny folkehelserapport gir viktig informasjon For første gong har Hordaland fylkeskommune utarbeidd ein rapport om folkehelsa i fylket. Med dette dokumentet på plass, har Hordaland fylkeskommune tatt eit viktig steg på vegen til å få på plass eit systematisk folkehelsearbeid i fylket. Gjennom «Folkehelsa i Hordaland 2015» får politikarar og administrasjon eit godt og oppdatert grunnlagsmateriale som kan nyttast til sakshandsaming, planlegging og tiltaksutvikling dei neste fire åra. Rapporten skal vere eit grunnlagsdokument for Regional planstrategi. Rapporten viser fleire positive utviklingstrekk for fylket: Det er god tilgang på rekreasjonsareal og friluftsområde i fylket. Særskilt i indre strok er det store og samanhengande friluftsområde. Det er signifikant fleire i fylket som har fullført vidaregåande skule eller høgare utdanning, samanlikna med landet forøvrig. Det er færre barn som veks opp i hushald med låg inntekt, og som veks opp med einslege forsørgjarar, samanlikna med landet. Fylket har hatt ei positiv utvikling med færre hol i tennene til femåringar

98 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 SAMFERDSEL Hordaland fylkeskommune legg til rette kollektivtrafikk for innbygjarane, og passasjertalet auka med tre prosent i Det vart brukt 2,8 milliardar kroner på fylkesvegene. Og landets første kombinerte bybanetunnel og sykkeltunnell opna

99 Årsmelding Hordaland fylkeskommune P R O SE N T Bybanen kollektivreiser skjer med i Bergen 54, 3 MI LLI O N AR påstigande på buss, båt og bane i P R O SE N T av alle kollektivreiser i fylket skjer med buss Foto: Fred Jonny

100 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 KLIMATILTAK STILLER KRAV TIL KOLLEKTIVTRAFIKKEN Talet på reisande med kollektivtrafikken i Hordaland har auka markant dei siste åra, og i 2015 var det ein auke i passasjertalet på rundt tre prosent. I fjor opplevde særleg snøggbåtane og Bybanen stor pågang. Etter vedtaket om tidsdifferensierte bompengetakstar, vedtok fylkestinget å auke busskapasiteten med 300 nye avgangar frå 1. februar for å imøtekome endå fleire kollektivreisande. I januar 2015 vart det gjort vedtak i Bergen bystyre om innføring av tidsdifferensierte bompengetakstar i bomringen i Bergen, og vedtaket vart følgt opp i fylkestinget i mars. Dette medførte ekstra merksemd rundt kollektivtilbodet i Bergen, og det blei stilt spørsmål om kollektivsystemet var dimensjonert for å ta i mot dei forventa nye reisande. På fleire linjer i Bergen kunne ein vise til liten eller ingen ledig kapasitet på enkelte strekningar i den travlaste delen av rushperioden. På bakgrunn av ei samla vurdering vedtok fylkestinget å iverksetje rundt 300 nye avgangar innafor ei ramme på 35 millionar kroner frå 1. februar. Fylkestinget i desember auka ramma ytterlegere for å få på plass meir enn 400 nye avgangar i løpet av Fleire reiser kollektivt Passasjerstatistikken for 2015 viser at talet på kollektivreisande i Hordaland framleis aukar, men at veksten flatar noko ut samanlikna med åra 2011 til Reisetal for Bergen og bergensområdet viser ein vekst dei to siste åra på om lag tre prosent. Den prosentvise veksten er tilnærma lik i bergensområdet som i resten av Hordaland. Tidlegare analysar har vist at auken i kollektivreiser i snitt bør ligge på fire prosent årleg for å sikre ei utvikling tilsvarande nullvekstmålet for personbiltrafikken. Nær ti millionar passasjerar reiste med Bybanen i 2015, seks prosent fleire enn året før. Sjølv om Bybanen har køyrd med så stor kapasitet som infrastruktur og talet på vogner har tillete, har det har tidvis vore kapasitetsproblem, spesielt når ein har hatt driftsproblem med innstilte avgangar. Dei nye bybanevognene som kjem i løpet av 2016 vil vere lengre og dermed ha større kapasitet. Vognene ein har i dag skal også forlengast. Den første nye lange vogna vart levert i oktober i 2015, og kan takast i bruk når nytt depot på Kokstad står klart. I 2015 har ein også tilpassa haldeplassane til dei lange vognene. God effekt av snøggbåttiltak Snøggbåtane i fylket opplevde ein auke i passasjertalet på omlag 16 prosent frå 2014 til Totalt står snøggbåtane for omlag to prosent av dei reisande med kollektivtrafikk i fylket. Frå 1. januar 2015 fekk båtsambandet Askøy Bergen fleire avgangar ettermiddagar og laurdagar. Anløpet i Bergen vart flytta frå Nøstet til Strandkaiterminalen for å få eit større passasjergrunnlag og vere betre knytt til andre kollektivtilbod for reiser vidare. Desse tiltaka har gitt god effekt og ein vekst på 34 prosent, og ein har fleire passasjerar enn i På dei mest populære avgangane har ein opplevd at passasjerar vert ståande igjen på kaien på grunn av full båt. Ein vurderer no moglegheitene for å utvide kapasiteten. « reisande med kollektivtrafikken på ein gjennomsnittleg kvardag.» Snøggbåtruta mellom Bergen sentrum og Frekhaug/Knarvik har hatt ei jamn vekst dei to åra den har vore i drift. Veksten i 2015 er på heile 20 prosent, og talet på reisande er no over i året. Snøggbåtsambanda i Sunnhordland og Austevoll viser ein svak nedgang på om lag ein prosent siste året. Mål om nullvekst i personbiltransporten Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune inngikk i 2015 ein ny fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling av midlar frå «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene». For perioden 2015 til 2018 vil avtalen samla sett gje 724 millionar kroner til tiltak som skal bidra til målsettinga om nullvekst i personbiltransporten i Bergen

101 Årsmelding Hordaland fylkeskommune ELBILAR registrerte i Hordaland i september ,13 MILLIONAR elbilpasseringar i bomringen i 2015, mot 1,57 millionar i 2014 kommune i perioden 2015 til Fylkeskommunen og Bergen kommune fekk i 2015 tildelt 184 millionar kroner gjennom ordninga. Avtalen for vart inngått seint på året 2015 og ein stor del av midlane vert difor overført for bruk i Fordeling av midlane i 2015: 40 mill. kr til planmidlar 90 mill. kr til utvikling og styrking av kollektivtilbodet 20 mill. kr til terminalar og knutepunkt langs stamlinene 25 mill. kr til framkomsttiltak for buss langs stamlinene 5 mill. kr til sykkeltiltak 2 mill. kr til gangtiltak 2 mill. kr til miljøtiltak Fleire elbilar gir traffikkvekst Samla biltrafikk, målt i teljepunkt ved bomringen i Bergen, er litt høgare i 2015 enn i Årsdøgntrafikk for lette køyretøy har ein auke på 0,35 prosent lette kjøretøy passerte bomringen i Bergen i 2015, mot i Tungtrafikken utgjer ein like stor del i 2015, som i 2014, med 8,3 % av passeringane. Ei forklaring på trafikkveksten er auka bruk av elbil. Det er ei nasjonal målsetting at selte bilar innan 2020 skal vere elbilar. For å bidra til å nå dette målet har Hordaland fylkeskommune tatt initiativ til etablering av ladestruktur for elbilar og hybridbilar i heile fylket. Veksten har vore omfattande, og dette gir og utslag i bomringen. Tal frå BT Signal AS og Bergen Bompengeselskap AS, syner at veksten i elbilpasseringar er langt større enn trafikkveksten generelt. Elbilar utgjorde omlag seks prosent av passeringane i bompengeringen i 2015, i 2014 var talet tre prosent. Betre trafikkinformasjonen til dei reisande Skyss arbeider kontinuerleg med å forbetre og fornye trafikantinformasjonen. Særleg har auka bruk av digitale kanalar og betre informasjon når avvik oppstår vore prioritert i Frå hausten 2014 har Skyss nytta eit årsverk til å overvake trafikkbiletet og syte for at publikum får oppdatert informasjon ved avvik. Etablering av rutinar, opplæring og forbetring av verktøy for avviksinformasjon har vore viktig i Digitale skjermar med relevant reiseinformasjon og avgangstider er eit viktig verkemiddel ute i trafikken. I 2015 har Skyss arbeidd spesielt med å forbetre trafikantinformasjon på sentrale terminalar og haldeplassar i Bergensområdet. Det er plassert ut sanntidsskilt og informasjonssøyler, utvikla terminalkart og lagt til rette for skjermbasert avgangsinformasjon. I tillegg er haldeplassar på fleire sentrale strekningar oppgraderte. Bybanen, hurtigbåtar og nokre bussar har fått informasjonsskjermar. Bergen sentrum har vore hovudprioritet i busshaldeplasser i Bergen har skjermar for visning av sanntids- «Det var registrert brukare av billettappen og blei selt 4,3 millionar mobilbillettar i 2015.» informasjon. I oktober 2015 blei det også installert eit nytt sanntidssystem på Bybanen, og informasjonstavlene på bybanestoppa viser no sanntidsinformasjon. Skyss har over tid opplevd redusert etterspurnad etter rutehefte i papirformat. Reisande nyttar i aukande grad digitale kanalar som skyss.no og mobil-app, noko som gjev meir

102 Årsmelding Hordaland fylkeskommune haldeplassar er rusta opp i 2015 oppdatert og nøyaktig informasjon. Frå sommaren 2015 blei det derfor vedteke å redusere opplaget, og å fjerne rutehefta frå bussane i Bergen og omegn. Ein omfattande informasjonskampanje blei gjennomført i forkant av tiltaket. Meir enn halvparten av sidevisingane på nettsida skyss.no gjaldt ruteinformasjon. Bruken av reiseplanleggjaren på skyss.no har auka, medan annan ruteinformasjon har gått tilbake. Suksessen med mobilbillett held fram Kundane har fått ei rekkje nye kjøpsmoglegheiter for billetter dei siste åra, og særleg mobilen som salskanal har hatt ein markant vekst. I 2015 blei det gjennomført ei oppgradering av mobil-appen. I tillegg er nokre nye billettypar lagt til, appen er gjort tilgjengeleg også for utanlandske telefonabonnentar og har fått eit reinare og meir moderne utsjåande. Bruken av mobilbillett har vakse jamt i Ny månadsrekord blei sett i november med sal av i overkant av billettar. Enkeltbillettar for vaksne står framleis for majoriteten av selde billettar med nærare 80 prosent av salet. Tala vise at store delar av potensielle brukarar i Sone Bergen har lasta ned mobil-appen. Sal om bord er framleis den største salskanalen målt i omsetting, men prosentandelen går stadig ned. Målt i talet på selde billettar har mobilsal gått forbi sal om bord og er no den største salskanalen. Mange kundar kjøper framleis periodebillett om bord, noko som forklarar kvifor omsettinga er høg sjølv om det blir seld fleire billettar via mobil. I heile 2015 er det arbeidd vidare med forenklingar i takst- og sonesystemet i Hordaland. Hausten 2015 blei det sett ned ei politisk arbeidsgruppe, som har gjennomført fleire arbeidsmøte saman med administrasjonen. Rustar opp haldeplassane Dei siste åra er det satsa stort på generell opprusting og universell utforming av haldeplassar og endehaldeplassar langs stamlinjene. Oppgraderinga inkluderer fysisk tilrettelegging for sanntidsinformasjon for dei reisande. Det har vore stor aktivitet og eit stort tal haldeplassar er opprusta og bygd om dei siste åra. Satsinga held fram komande år. Føremålet med satsinga er både å auke kvaliteten for dei reisande, å redusere reisetida og gjere kollektivnettet meir effektivt driftsmessig. Innføring av sanntidsinformasjon i kollektivtrafikken i Hordaland tek Hordaland fylkeskommune ansvar for. Fysisk tilrettelegging på haldeplassane vert finansiert over bergensprogrammet. Endring i prisar I den årlege prisjusteringa 1. februar auka minstetaksten for einskildbillett vaksen frå 31 til 35 kroner, medan pris for barne- og honnørbillett gjekk opp frå 16 til 18 kroner. Pris for einskildbillett kjøpt om bord i buss i sone Bergen auka til 50 for vaksne og 25 kroner for barn/honnør. 30-dagers ungdomsbillett for heile Hordaland vart 40 kroner dyrare, og kosta 350 kroner i Billettar for båt auka i gjennomsnitt med 3 prosent, og tur/ retur-rabatten vart fjerna for nokre strekningar. Kombinasjonsbillettar for buss/tog gjekk i gjennomsnitt opp med seks prosent. Billettinntektene er ein vesentleg del av Skyss sine inntekter, og dekker omlag 40 prosent av kostnadane med drift av kollektivtrafikken. 1,75 millionar besøkande på skyss.no Foto: Fred Jonny Foto: Morten Wanvik

103 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Transportordninga for funksjonshemma For året 2015 vart det utført TT-turar med drosje som blei betalt ved bruk av TT-korta, noko som er ein svak nedgang frå året Fylkeskommunen betalte ut 38,3 millionar kroner til TT-køyring. I tillegg betalar TT-brukarane ein eigenandel på 15 %. TT-ordninga (tilrettelagt transport) hadde godkjente brukarar i Hordaland pr. 31. desember av desse er busette i Bergen kommune, medan er busette i fylket elles. «Det blei investert for 2 276,4 milllionar kroner i fylkesvegar i fjor, i tillegg til investeringar i Bybanen.» Personar med varig tilrettelagt arbeid i verna verksemder kan etter søknad få innvilga arbeidskøyring. Ved utgangen av 2015 var det 195 personar som hadde tilrettelagt skyss. Det vart nytta 12,4 millionar kroner til denne ordninga i Overkapasitet på drosjer i Bergen I Bergen køyreområde er det totalt 750 drosjeløyve, og ein sentral kan ha maksimalt 60 % av det totale løyvetalet. Det er overkapasitet i drosjemarknaden i Bergen køyreområde. Fylkesutvalet vedtok derfor i februar at 20 reserveløyve skal vere inaktive etterkvart som dei blir ledige. Ved utgangen av året var det 11 ledige reserveløyve. I 2015 blei det gitt 54 drosjeløyve i Hordaland, medan 49 drosjeløyve blei levert inn. Ved utgangen av 2015 var det totalt drosjeløyve i Hordaland, fordelt på 641 løyvehavarar. Av desse var 266 reservedrosjeløyve. Ved utgangen av 2015 var det 53 selskapsvognløyve og 47 handikapløyve i Hordaland. Tre selskapsvognløyve blei levert inn, medan det blei gitt tre nye. Trafikksikre kommunar Talet på trafikkdrepne og skadde i trafikken er på veg nedover. I Hordaland er det flest møte- og utforkøyringsulukker og ulukker med mjuke trafikantar som dominerer. Eit viktig haldningsskapande arbeid er konseptet Trafikksikker kommune. Fylkeskommunen ved Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU) inngjekk intensjonsavtalar med kommunane Austrheim, Lindås og Vaksdal med målsetjing om at kommunane kan bli godkjende som trafikksikre kommunar. Sju personar blei drepne i trafikken i Hordaland i 2015, noko som er det lågaste talet Hordaland har hatt. Til samanlikning mista 11 personar livet i trafikken i 2014, 16 personar i 2013 og i 2012 var det 15 omkomne. «Trygt heim»-ordninga heldt fram i 2015, å gje ungdom i distrikta eit kollektivtransporttilbod heim frå nattlege arrangement. Bakgrunnen for ordninga er at ungdom er overrepresenterte i trafikkulukkesstatistikkane. Store beløp til vedlikehald og investeringar på fylkesvegane Fylkesvegnettet i Hordaland er på om lag km. Til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet blei det i 2015 brukt totalt 611,8 milionar kroner. Gjennom faste kontraktar med entreprenørane som har ansvar for å sjå til at vegnettet er operativt, blei det utbetalt om lag 395 millionar. Til andre driftsoppgåver, til dømes lys og straum på vegnettet, blei det nytta 73,7milionar kroner. På vedlikehaldssida blei det nytta omlag 12,

104 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 millionar til vegoppmerking. 98 mil - lionar kroner blei nytta til legging av 195,5 km nytt dekke. Det blei nytta 24 milionar til vedlikehald av dei om lag bruene på fylkesvegnettet. Til anna vedlikehald som grøfter, drenering, kantar, murar, tunellar, skilt m.m. blei det nytta vel 11,8 millionar kroner. Det blei investert for omlag 2 276,4 milllionar kroner over fylkesvegbudsjettet i fjor, i tillegg til investeringar i Bybanen. Av investeringane blei 491,6 millionar dekte av bompengar. Dei største prosjekta var Bømlopakken (307,4 millionar), Ringveg Vest i Bergen, byggetrinn 2 som vart opna i 2015 (219,4 milllionar), Tyssetunellen i Samnanger som opna i 2015 (153,6 millionar), Askøypakken (49,4 millionar.), Kvammapakken (42,3 millionar) og Stord Vestside 17,7 millionar. FORBRUK DRIFT OG VEDLIKEH ALD % 16 % 4 % 2 % 12 % 65 % 49 s e n rik E s k ra B rte ja : B o to F Grøfter, kantar, murar, tunnellar og skilt Dekkelegging Bru / kai Vegoppmerking Andre driftsoppgåver Faste kontaktar

105 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 I 2015 brukte ein for heile Hordaland 53 millionar kroner til tiltak for auka trafikktryggleik. Til kollektivtiltak blei det nytta 173,6 millionar kroner og til gang- og sykkelveg i alt 55 millionar. Til standardheving med vedlikehaldskarakter blei det nytta vel 101,9 millionar. Til rassikring gjekk det med 216,3 millionar. Folkedalstunellen på Fv 7 i Granvin opna i Elles var det stor aktivitet på Lussandberget som også er eit viktig rassikringsprosjekt. Nei til kollektivreklame i Bergen Hordaland fylkesting sa i 2015 nei til reklame på bussar og Bybanen i Bergen. Dei vedtok at inngått avtale vert avslutta. Like eins vert sak om reklamefinansierte leskur og bysyklar stoppa. Fylkesutvalet godkjente i august avtale med JCDecaux om reklame på rullande kollektivmateriell og gav fylkesrådmannen fullmakt til å signera avtalen. JCDecaux har varsla krav om kompensasjon på kroner i samband med at avtalen ikkje vert inngått. Asfalt for 100 millionar I 2015 brukte Hordaland fylkeskommune 100 millionar kroner til fast dekke på fylkesvegane. Den opphavlege ramma var 40 millionar, men fylkestinget auka den med 60 millionar kroner. Dermed fekk 128 fleire kilometer fylkesveg fast dekke enn først rekna med. Totalt vart det lagt fast dekke på 191 km fylkesveg i Dette utgjer 6,5 prosent av dei totale fylkesvegane i Hordaland. Om løyvingane held fram i same takt, vil alle fylkesvegar i fylket ha fått nytt, fast dekke i løpet av 15 år. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER SAMFERDSEL DRIFTSUTGIFTER Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Avvik netto bud Dei store investeringane i 2015 var Bybanen frå Lagunen til Flesland og ei rekkje fylkesvegprosjekt. Totalt vart det brukt 1,586 milliardar kroner til byggesteg tre av Bybanen og 2,276 milliardar til fylkesvegar. Brutto driftsutgifter utgjorde 2,934 milliardar kroner. Av dette gjekk 1,3 milliardar kroner til drift av bussrutene i fylket. I høve til budsjettet brukte samferdselssektoren 43 millionar kroner meir enn budsjettert. Fylkesvegferjer 303,5 311,7 303,6 309,7 7,5 Spesialskyss for grunnskulen 48,4 48,6 45,5 106,8 1,4 Skuleskyss vidaregåande skule 80,4 76,4 80,2 78,7 0,1 Transport for funkjsonshemma 47,9 53,0 51,0 50,9 1,2 Bilruter 1 232, , , ,3 20,1 Båtruter 94,9 103,8 174,7 178,3 7,9 Skyss 103,6 129,2 134,5 129,3 17,2 Bybanen 101,1 122,5 139,6 151,8 16,6 Diverse transporttiltak 11,3 12,7 16,2 20,4 4,5 Fylkesvegvedlikehald 411,6 452,4 488,7 611,8 43,5 Sum brutto driftsutgifter 2 435, , , ,0 43,2 Tal i millionar kroner. Løpande prisar

106 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 NYE FERJER SKAL BLI KLIMAVENLEGE Det er vedteke ein «miljømodell» med krav om lågutslepp for nye ferjer, og at nullutsleppsteknologi blir førebudd der dette kan forsvarast teknologisk og økonomisk. I 2015 blei det arbeidd med å førebu anbodskonkurransar for å inngå nye ferjekontraktar, då alle avtalar går ut i løpet av perioden Skyss vil legge føringar knytt til utslepp av klimagassar for kvar rutepakke, medan operatørane definerer kva løysingar som må til for å oppnå desse effektane. Oppstart av nye kontraktar vil skje 1. januar 2020, med unntak av sambanda Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg som skal starte opp 1. januar Samla sett hadde fylkesvegsambanda i 2015 ein auke i personbileiningar på i underkant av samanlikna med Sambandet Jondal Tørvikbygd har den klart største veksten med nærare fleire personbileiningar (pbe) enn i fjor og ein prosentvis vekst på om lag 14 prosent. Masfjordnes Duesund har den nest største prosentvise veksten med om lag 11 prosent. Den prosentvise nedgangen er størst på sambanda Hatvik Venjaneset, Kvanndal Utne Kinsarvik og Klokkarvik Hjellestad. Sambandet Kvanndal Utne Kinsarvik blei frå oktober 2015 delt i sambanda Kvanndal Utne og Utne Kinsarvik. Foto: Stanley Hauge Alle ferjesamband har i 2015 hatt ein høg regularitet, Meir enn 99 % av dei planlagde avgangane blei gjennomførte, med unntak av sambandet Leirvåg Sløvåg, der talet er 98,8 %. Det er ein aukande andel elbilar på dei fleste ferjesambanda, og sambandet Krokeide Hufthamar har den høgste andelen med 9,56 % elbilar. REISANDE MED KOLLEKTIVTRAFIKKEN Driftsart Prosentvis endring same periode 2014 Buss % Bybanen % Auken i kollektivtrafikken i Hordaland heldt fram i I bergensområdet var det tre prosent fleire påstigingar i 2015 enn i 2014, mens veksten i busstrafikken i Hordaland elles var på om lag tre prosent. Talet på bussreisande har auka med to prosent, mens Bybanen har fått seks prosent fleire reisande. Snøggbåt har hatt den største prosentvise auken med 16 prosent vekst. Båt % Totalt % Tal påstigande buss, bane, båt * Endring Bergensområdet % Hordaland totalt % * Snøggbåten Askøy-Bergen inngår i tal påstigande passasjeral for bergensområdet. Tal påstigande for Hordaland er inklusiv snøggbåtrutene Sunnhordland, Nordhordland og Austevoll. Dette er båtruter med bruttokontrakt, og er henta frå Skyss sin passasjerstatistikk

107 Fleire reiser med tog NSB Regiontog på Bergensbanen hadde reisande i Dette er 5,2 % fleire enn i % av toga på Bergensbanen i 2015 var i rute. Med NSB Lokaltog Bergen Voss Myrdal og Bergen Arna reiste det passasjerar i Det er ein nedgang på 1,2 % frå For strekninga Bergen Arna var 97 % av toga i rute, og for strekninga Bergen Voss Myrdal var 86 % av toga i rute. Arbeidet med dobbeltspor mellom Arna og Bergen gjennom Ulrikken starta i Satsar vidare på trolleybussane Fylkestinget i Hordaland vedtok i 2015 å redde trolleybussane, og brukte 19 millionar kroner til kjøp av infrastruktur knytt til drifta av trolleybussnettet i Bergen. Trolleybussane har lange tradisjonar i Bergen, like sidan 1950 og er dei einaste av sitt slag i landet. I dag er det berre linje 2 frå Bergen sentrum til Birkelundstoppen igjen. Fylkesutvalet har vedteke at ved nytt anbod bør alle bussane på linje 2 vere elektriske og at det blir kjøpt inn nok nye trolleybussar. Det er og politisk ønskje om å utvide trolleybusslinja, både mot Sædalen, Nesttun og mot Laksevåg. Fylkeskommunen kjøpte infrastrukturen av Tide AS som framleis skal drifte trolleybussane ut inneverande anbodsperiode fram til 2018, 2019 eller 2020, avhengig av opsjon i eksisterande kontrakt. Bybanen AS har overteke drifta og vedlikehaldet av infrastrukturen. Dei seks trolleybussane var dei siste «gule» bussane i Bergen. Mot slutten av 2015 fekk dei same farge og design som dei andre bussane til Skyss. RAMMER TIL KOLLEKTIVDRIFT Den største delen av Skyss sine kostnadar er knytt til bussdrift. Kostnader knytt til buss utgjer 57 prosent av totalkostnadane, og inkluderer ordinær skuleskyss. Ordinær skuleskyss er skyss av skuleelevar utført med rutegåande buss. Dei totale brutto kostnadane til kollektivdrifta var i 2015 på 2,293 milliardar kroner. Dette er ein auke i kostnadar på 6,43 prosent sett i høve Over halvparten av auken er knytt til individuelt tilrettelagt skuleskyss, eit ansvarsområde som frå 2015 i si heilheilt vart overført frå samferdselsavdelinga i fylkeskommunen til Skyss. Individuelt tilrettelagt skuleskyss er skyss av skuleelevar som i hovudsak vert utført med drosjetransport. I 2013 var alle kostnader knytt til skuleskyss med i rekneskapsposten for buss. Ut over endringane knytte til skuleskyss skuldast kostnadsauken frå 2014 til 2015 i stor grad kontraktsmessige forhold og justeringar. Overgang frå netto- til bruttokontraktar på fleire båtsamband er årsaka til auken i bruttokostnader til båt frå 2013 til Bruttokontrakt inneber at operatøren får eit avtalt beløp, medan oppdragsgjevaren har ansvar for passasjerinntektene. Nettokontrakt inneber at operatøren har ansvar passasjerinntektene i tillegg til det avtalte beløpet operatøren får for å drifte tenesta oppdragsgjevar kjøper. I 2015 er alle kontraktar for buss og bane bruttokontraktar. For båt har ein både netto- og bruttoavtalar. Ferjekontraktane er nettokontraktar, men ein førebur no å lyse desse ut som bruttokontraktar. Administrasjonskostnadar omfattar i hovudsak lønskostnader, medan generell drift i hovudsak omfattar kostnader bundne opp i faste aktivitetar, som til dømes drift av kundesenteret og drift- og vedlikehald av IKT-system. Gjennom stram økonomistyring er kostnader knytte til administrasjon og drift vorte redusert frå 2014 til Dette trass i for høgt ambisjonsnivå, høg aktivitet og omfattande utviklingsoppgåver. Skyss sine inntektskjelder er i hovudsak billettinntekter, refusjon frå kommunar for ordinær skuleskyss og belønningsmidlar frå staten. I tillegg til desse inntektene vert kollektivdrifta finansiert med fylkeskommunale midlar. Billettinntektene for buss og bybane har auka noko frå 2014 til Dette kan sjåast i samanheng med auka passasjertal frå 2014 til 2015 og auka billettakstar frå 1. februar Årsaka til at billettinntektene for båt auka markant frå 2013 til 2014 var at Skyss gjekk over til å nytte bruttokontraktar for fleire samband, der Skyss får passasjerinntektene. Skyss sine inntekter dekker om lag 40 prosent av Skyss sine kostnadar. Om lag 60 prosent av kostnadane vert dekka med budsjettmidlar frå Hordaland fylkeskommune. I 2015 utgjorde Hordaland fylkeskommune sin finansiering millionar kroner. Budsjettet for 2015 var på millionar kroner. Kollektivtransport i distrikta Etter vedtak i regjeringa, blei Tilskots

108 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Rune Sævig ordninga for kollektivtransport i distrikta (KID-ordninga) utfasa i Dei siste prosjekta som fekk glede av midlane var «ungdomsruter i Fjell», «servicebussen i Sund», «samordna transport i Austrheim» og «prosjekt bestillingstransport på Voss». Dei førstnemnde prosjekta blir drifta i kommunal regi, og det siste som no er avslutta i fylkeskommunal regi. Etter retningslinjene for KIDordninga er det gjeve statleg stønad til oppstart av prosjekt som etter tilskotsperioden kan halde fram i lokal regi. Dei nemnde prosjekta i kommunal regi held no fram. Strategi for innfartsparkering Hordaland fylkeskommune har vedteke ein strategi for innfartsparkering fram mot 2030, og Bergen kommune sa seg samd i hovedprinsippa. Innfartsparkering er parkering ved ein stasjon eller haldeplass der ein reiser kollektivt vidare. Strategien har delt merksemd på Bergen og omlandskommunane. I Bergen blir arbeidet med innfartsparkering koordinert med vidare utbygging av Bybanen (Birkelandsskiftet og Åsane). I påvente av endeleg trase for Bybanen blir det også arbeidd med mellombelse løysingar for innfartsparkering i Åsane. Her er det aktuelt med både leigde plassar og plassar i offentleg eige. REKNESKAP BRUTTO DRIFTSKOSTNADER Buss Bybane Båt Ferje Skuleskyss særskilt tilrettelagt Administrasjonen og drift Total brutto kostnader REKNESKAP INNTEKTER Billettinntekter buss Billettinntekter bane Billettinntekter båt Belønningsmidlar Andre inntekter Totale inntekter Fylkeskommunen si finansiering Rekneskap Budsjett Skuleskyss ordinær refusjon kommunar -108-

109 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Unikt tilbod til syklistane I 2015 opna den første kombinerte bybanetunnel og gang- og sykkeltunnel i landet på strekninga Lagunen flyplassen. Dyrhovdtunnelen er 120 meter lang og er ein del av den 4,2 kilometer lange gang- og sykkelvegen mellom Sandsli haldeplass og Ytrebygdsvegen. Gang- og sykkelvegen er tre meter brei, mens fortaua er to meter breie. Den kombinert bybane- og sykkeltunnel er ein del av byggjesteg 3 for Bybanen mellom Lagunen og Flesland. I Fabrikkgaten opna sykkelveg med fortau i desember. Dette er eit viktig tverrsamband aust vest for sykkel i Bergensdalen, som koblar hovedruta fra sør mot Høgskulen på Kronstad og Haukeland sjukehus. Tiltaket inneheld ny sykkelveg med fortau på 400 meter i Fabrikkgaten mellom Kanalveien og Inndalsveien. Haldeplass for buss oppgradert som ein del av tiltaket. Langs Liavatnet og som det av Ringveg vest byggetrinn 2 er det bygd totalt 2,1 km med fortau og gang- og sykkelveg. Tiltaket utgjer ein del av hovudsykkelruta frå Bergen sentrum mot Bergen vest, Askøy og Sotra. Sykkelfeltet i Lyderhornsveien på strekninga Nygård Lyngbø er eit ein viktig del av tilbodet på Laksevågruta mellom Bergen sentrum, Laksevåg og Bergen vest. Det har også vore gjennomført skilting og merking av ei rekkje sykkelruter i sentrale strøk. I 2015 opna sykkelteljarar med grafisk visning på gamle Nygårdsbro og i Sandviken. Teljarane er sett opp for å kartlegge sykkeltrafikken i retning sentrum. Tavlene gir informasjon til forbipasserande om tal syklande i løpet av dagen og totalt tal syklande hittil i år. Tal syklande på gamle Nygårdsbro viser at det var i gjennomsnitt 1343 syklistar kvart døgn i Sandviken har færre syklistar. Der var gjennomsnitt pr. døgn i syklistar. For å auke tilbodet om sikker sykkelparkering i Bergen sentrum opna i juni 2015 sykkelparkeringshus i sentrum: Det er etablert to nye sykkelparkeringshus, eit på Nøstet og eit ved Bergen rådhus. Kvart av sykkelhusa har plass til 48 syklar i 2 etasjar og utgjer ei vesentleg auke i tilbodet. Foto: Bjarte Brask Eriksen I tillegg til vidareutvikling av innfartsparkeringstilbodet blir det også arbeidd med ei mogleg betalingsløysing for innfartsparkering. Innfartsparkering for sykkel skal etablerast på alle store kollektivknutepunkt i bergensområdet. Betre framkomst i Fyllingsdalen Reguleringsplan for kollektivfelt Fyllingsdalen, Fyllingsdalsveien, Allestadveien Skarphaugen blei prosjektert og arbeidet starta opp i august Tiltaket er ein del av eit større prosjekt for samanhengande kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen. Skuleskyss Lovpålagt skuleskyss utgjer ein betydeleg del av kollektivtilbodet, særleg i distrikta. Nedlegging og samanslåing av grunnskular fører ofte til lengre reiseavstandar og fleire elevar med rett på skyss. Fritt skuleval og delt omsorg er også faktorar som gir innverknad på behov for skuleskyss. Det auka behovet for skuleskyss er ressurskrevjande. Når ein treng fleire nye avgangar til same tid, til dømes til skulestart om morgonen, blir det behov for både fleire bussar og fleire sjåførar. Desse vil ikkje nyttast meir enn i ei svært kort tidsrom, noko som gjev dårleg utnytting av ressursane. Betre samordning av start- og sluttider på skulane kan difor gje store innsparingar på transportsida. Fakta om skuleskyss: elevar i grunnskulen hadde rett på skuleskyss i fjor, mot i elevar i grunnskulen hadde tilrettelagt skyss med drosje eller privat skyssløysing elevar i vidaregåande skule hadde rett på skuleskyss, mot til i elevar i videregåande skule hadde tilrettelagt skyss med drosje eller privat skyssløysing. 106,8 milionar kroner kosta skuleskyss i grunnskulen i ,7 millionar kroner var kostnaden for skuleskyss til elevar i den vidaregåande skulen i 2015.

110 Årsmelding Hordaland fylkeskommune MI LLI O N AR passasjerar reiste med Bybanen i M E TE R lang er dei nye bybanevognene v ik n a W n rte o : M to F o

111 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Rekordauke på Stord lufthamn Med 25 prosent fleire passasjerar, er Stord lufthamn den lufthamna i Noreg som kan vise til den største prosentvise passasjerauken i Planlegging for utviding av terminalbygget har starta passasjerar reiste i 2015 over Stord lufthamn. Samanlikna med 2014 utgjer dette ein auke på passasjerar eller 25 % personar nytta seg av Osloruta medan resten nytta seg av Kværner Stord (Widerøe) sine charterfly til Molde. Osloruta hadde ein auke på passasjerar eller 12,4 % samanlikna med JET- PAK har i 2015 sendt kilo med frakt over lufthamna. Også talet på lettingar og landingar, såkalla flyrørsler aukar. I 2015 registrerte lufttrafikktenesta flyrørsler i luftrommet sitt. Dette er ein auke på 430 flyrørsler eller 5,3 % samanlikna med Stord lufthamn spelar ei viktig rolle når det gjeld beredskap og avlastar Bergen lufthavn, Flesland med treningsflyging for fly og helikopter. Auke i bompengeinntektene I 2015 blei innkrevinga av bompengar for Osterøybrua avslutta. Samla for alle bompengeprosjekta i Hordaland blei det i 2015 krevd inn 1 240,2 millionar kroner. Samanlikna med dei totale inntektene i 2014 er det ein auke i inntektene i 2015 med 2,3 %. Auken i inntektene for Askøybrua på 432,2 %, kjem av at innkrevinga starta 1. november Hardangerbrua hadde ein auke i tal køyretøy på 6,7 %, og ein auke i inntekter på 12,2 %. Jondalstunnelen kan vise til ein ny auke i tal passeringar i 2015 på 15,8 % og auke i inntekta på 15,6 %. Inntektene frå ferjesambandet Gjermundshamn Årsnes auka med 8 % frå 2014, og talet på køyretøy auka med med 5,5 %. Bompengeringen i Bergen har registrert ein nedgang på køyretøypasseringar i 2015, som er ein nedgang på 1,3 %. Inntektene hadde ein nedgang på 3,9 % i inntektene. Bompengar mill. kr. Køyretøy Endring i % Endring i % Bompengeeringen i Bergen 765,0 735,2 3, ,3 Osterøybrua 1 53,3 23,2 56, ,8 E 134 Åkrafjordvegen 23,4 23,5 0, ,2 Folgefonntunnellen 16,5 17,1 0, ,1 E39 /fylkesvegar Stord/Fitjar 25,2 22,3 11, ,1 Halsnøysambandet 21,0 22,3 6, ,0 Hardangerbrua 90,0 101,0 12, ,7 Austervollsbrua 17,3 18,4 6, ,7 Jondalstunnelen 12,8 14,8 15, ,8 Voss og omland Bomp. 86,5 85,5 1, ,3 Kvam Bompengeselskap 30,2 30,1 0, ,0 Gjermundshamn Årsnes 5,0 5,4 8, ,5 Bømlo Vegselskap AS 2 48,9 50,4 3, ,2 Askøypakken 3 17,1 91,0 432, ,0 Sum 1212,2 1240,2 2, ,1 1 Innkreving på Osterøybrua vart avslutta 15. juni Tala frå Bømlo Vegselskap har og med seg tala for ferjesambandet Langevåg Buavåg 3 Innkreving for Askøypakken starta 1. november 2014 Kjelder: Bompengeprosjekta sine rekneskapsførarar 56 Lufthamnselskapet utvida i 2015 parkeringsplassen for bilar med 50 nye plassar. Ein har vidare starta planarbeidet for ei utviding av terminalbygget. Utfordringa i 2016 er å sikre ein god frekvens på Osloruta, og å jobbe for ein auke i chartertrafikken

112 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Fleire utenlandsreiser frå Flesland Kald sommar på Vestlandet gav fleire reiser til utlandet, medan utfordringar i oljenæringa gav nedgang innanriks. Flesland var i 2015 også prega av byggearbeid knytt til ny terminal. Seks millionar flypassasjerar reiste til og frå Bergen lufthavn, Flesland, i Samanlikna med 2014 er dette ein nedgang på 3,2 %. Talet på innanlandspassasjerar var omlag 3,5 millionar, ein nedgang på 3,5 % frå Talet på utlandspassasjerar auka med 2,2 % til 2,2 millionar. Nedgangen i flytrafikken innanlands er tett knytt til olje- og oljerelaterte næring i regionen. Låg oljepris, innsparingar og oppseiingar har konsekvensar for reiseverksemda til og frå Bergen lufthavn, Flesland. Utlandstrafikken auka, særleg etter den kalde og våte sommaren på Vestlandet. Det var auke til ein rekkje storbyar i Europa, og charterselskapa melde i haust om svært fulle fly til varmare strøk. Talet på offshore-passasjerar med helikopter i 2015 var , ein nedgang på 15,7 % frå Nedgangen i offshore-trafikken gir og nedgang i flytrafikken til og frå Bergen, fordi mange oljearbeidarar bur i andre fylke har vore prega av byggearbeidet, som er i rute og på budsjett. Bygget var tett før jul, den store glassfasaden er montert, Bybanestasjonen i underetasjen er nesten klar og fleire løysingar for energisparing er på plass. 17. august 2017 står den nye flyterminalen på Bergen lufthavn, Flesland klar. AUKAR KAPASITETEN PÅ KOLLEKTIVTRAFIKKEN Lengre bussar og lengre bybane aukar kapasiteten for kollektivstransporten i Bergen. Både Bybanen og maksibussane bidreg til mindre utslepp av miljøgassar i Bergen. 21. oktober 2015 kom den første lange bybanevogna. Den er 42 meter, 10 meter lengre enn dei noverande vognene. I tillegg har Skyss to maksibussar som er 24 meter lange, dobbelt så lange som ein vanleg buss. Totalt skal det kome åtte nye lange bybanevogner til Bergen. Og dei eksisterande 20 bybanevognene som er 32 meter lange, skal alle byggast om slik at dei også blir 42 meter. Dei lange bybanevognene aukar kapasiteten med 60 passasjerar frå 220 til 280. Dei lange maksibussane har plass til 105 passasjerar, dobbelt så mange som i ein vanleg buss. Både Bybanen og maksibussane bidreg til mindre utslepp av miljøgassar i Bergen. Maksibussane er eit prøveprosjekt som skal evaluerast. Dei går på biogass og har svært lågt utslepp. Målingar syner at utsleppa av nitrogendioksid (NO2) er nær null. Utsleppa av CO2 og andre gassar er og svært låge. Utsleppa av nitrogenoksid er så lågt at det tilsvarar utsleppet frå éin bensindriven personbil. Ein vanleg dieselbuss har 350 gonger større utslepp. Årsaka til dei låge utsleppa er at maksibussane blir drivne av ein elektrisk motor, der straumen kjem frå batteri som blir lada av ein biogassmotor og av bremseenergi. Førebels trafikkerer to maksibussar linje 9 Bergen sentrum Høgskulen på Kronstad. Bussane kan og trafikkere linje 2 Bergen sentrum Birkelundstoppen. Det er og politisk ønskje om å bruke bussane mellom Åsane og Bergen sentrum, men bussane er så lange at dei treng dispensasjon frå Vegdirektoratet på kvar enkelt strekning. Førebels er det gjeve dispensasjon for linje 9 og linje 2. Foto: Bjarte Brask Eriksen

113 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 PLANLEGG INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDA Ferjefritt mellom Os og Stord, opprusting av strekninga Arna Voss og utvikling av Bergensbanen er store og viktige tema som det har vore mykje merksemd rundt i Hordaland fylkeskommune har ei sentral rolle i utvikling og prioritering av overordna transportinfrastruktur i Hordaland. I 2015 har rolla som regional utviklingsaktør i særleg grad omfatta arbeid knytt til E 39 Hordfast, E 16 Voss Bergen/Vossebanen, Rv 555 Sotrasambandet og Bergensbanen. Ferjefri E39 mellom Os og Stord? I 2015 har ein særleg arbeidd med statleg plan for E 39 mellom Os og Stord, Hordfast. Samstundes har det blitt gjennomført «Moglegheitsstudie for fylkesvegsamband knytt til E 39 Bergen Rogaland» med sikte på å utgreie konsekvensane for tilstøytande fylkesvegnett og for regional utvikling i området. Fylkeskommunen har ansvaret for Kontaktutval for E 39 Hordfast, der formålet i hovudsak er å koordinere regionale og kommunale interesser i det statlege planarbeidet, vurdere rammer for lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving, og sikre framdrift og prioritering i Nasjonal transportplan. Kontaktutvalet blir leia av fylkesordføraren og er sett saman av representantar frå gjeldande kommunar og frå næringsliv- og arbeidsliv. Kontaktutvalet arrangerte i mai 2015 ein eigen Hordfastkonferanse i Bergen. Sikker og rask veg frå Bergen til Voss Med grunnlag i gjennomført konseptvalutgreiing (KVU) vedtok regjeringa på slutten av 2015 at K5-konseptet skal leggast til grunn for vidare planlegging og framtidig utbygging av vegstrekningen E 16 Arna Voss og Vossebanen. Dette gjeld i første omgang på strekninga Arna Voss. K5 omfattar firefelts veg mellom Arna og Romslo, og ny tofelts veg vidare mot Voss, i tillegg til dobbeltspora jernbane på heile strekninga. Den vidare planlegginga skal gå føre seg innanfor rammene av statleg plan. Fylkeskommunen har etablert eit politisk kontaktutval for E 16 Arna Voss/Vossebanen som skal sikre framdrift i det vidare planarbeidet og prioritering i Nasjonal transportplan. Spørsmålet om lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving blir også eit tema i kontaktutvalet. Kontaktutvalet er sett saman av politisk leiing i kommunane Bergen, Vaksdal og Voss, i tillegg til representantar frå Statens vegvesen og representantar frå næringsliv- og arbeidstakarliv. Løftar fram nye Bergensbanen Etter tinging frå Samferdselsdepartementet vart det i 2015 utarbeidd ei oppdatert vurdering av vidare arbeid med Ringeriksbanen, der den vart sett i samanheng med utbygging av E 16 på same strekning. Jernbaneverket fekk klarsignal til å starte planlegginga av ei felles utbygging av E 16 og Ringeriksbanen, med mål om byggjestart i Forum nye Bergensbanen har vore ein viktig aktør og bidragsytar i arbeidet med Ringeriksbanen. Hordaland fylkeskommune har leia arbeidet i Forum nye Bergensbanen i 2015, der oppfølging av Jernbaneverket sitt vidare planarbeid og å sikre prioritering av Ringeriksbanen i Nasjonal transportplan vert viktige tema framover. Finansiering Sotrasambandet Reguleringsplan for Rv 555 Sotrasambandet vart lagt ut på høyring siste halvdel av 2015 med forslag til vegløysing og kostnadsoverslag. Fylkeskommunen har ansvaret for eit politisk kontaktutval for finansiering av Rv 555 Sotrasambandet. Kontaktutvalet vert leia av fylkesordføraren. Illustrasjon: Statens vegvesen

114 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 OPPLÆRING Hordaland fylkeskommune heldt fram arbeidet med å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv. Det vart sett inn tiltak for å auke gjenomføring i vidaregåande skule

115 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 TETTARE SAMARBEID MELLOM SKULE OG NÆRINGSLIV I 2015 heldt Hordaland fylkeskommune fram det viktige arbeidet med å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv for å sikre næringslivet rett kompetanse for framtida. Norsk næringsliv er avhengig av god rekruttering av høgt kvalifiserte fagarbeidarar. Opplæringa i skulen skal kvalifisere elevane til å gå ut i lære, men overgangen frå Vg2 til lære på yrkesfaglege utdanningsprogram er kritisk fordi mange i denne overgangen fell ut av vidaregåande opplæring. Tilgangen til læreplassar påverkar overgangen i stor grad, og varierar frå fylke til fylke. I Hordaland er talet på lærekontraktar 2130, som er omtrent det same som i 2014 då det blei godkjent 2107 kontraktar. Auka læringsutbytte og fullføring er hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune. All pedagogisk verksemd ved skulane skal bygge opp under hovudmålet. Frå klasserom og verkstad til kontor og andre arenaer skal vi følgje opp kva elevane skal lære, vite kva dei har lært og kva ein gjer når dei ikkje lærer det som er forventa til ulike tidspunkt. Tiltak for auka gjennomføring Når ein vurderer kor mange av elevane som fullfører og består vidaregåande opplæring, måler ein frå dei startar i vidaregåande skule (Vg1) og fem år fram. For elevane som starta på Vg1 i ein offentleg vidaregåande skule i 2009, var det 69,5 % som hadde fullført og bestått innan fem år. Dette er ein oppgang på 0,6 prosentpoeng frå året før. Nasjonalt er talet 70,3 %. Mange av elevane som ikkje har fullført og bestått, har ikkje slutta, Foto: Morten Wanvik men manglar eitt eller fleire fag eller er framleis i opplæring. Det er tett samanheng mellom kva resultat elevane har med seg frå ungdomsskulen og sjansen for å gjennomføre vidaregåande opplæring. Det er ofte i overgangane mellom trinna i vidaregåande opplæring at mange fell frå. Innsatsen for å kartlegge, identifisere og følgje opp elevar som står i fare for å avslutte opplæringa, er derfor sentral for å auke gjennomføringa. I alt arbeidet Hordaland fylkeskommune gjer med auka gjennomføring er det to pilarar som er viktige. Den eine er korleis vi kan førebygge at elevar sluttar, og den andre er korleis vi kan tilbakeføre dei elevane som trass alle forsøk har slutta i vidaregåande opplæring. Tiltaka som blir sette inn for å nå måla om auka gjennomføring, er mange. Nokre tiltak er tilbod om kompetanseheving retta mot lærarar og skuleleiarar. Andre er retta direkte mot yrkesfagelege elevar og deira utdanningsløp. Fylkeskommunen har også ansvar for å ha oversikt over all ungdom mellom 16 og 21 år som ikkje er i vidaregåande opplæring eller i arbeid, og skal sørgje for at desse ungdommane får tilbod om opplæring og hjelp til utprøving i arbeidslivet. 60 Fleksible modellar For å sikre at elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram får ei relevant opplæring, har både lærarar og skule

116 leiarar i 2015 vore kursa for å få betre kunnskap og auka medvit om yrkesretting av fag som matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Fag- og yrkesopplæringa har blitt meir fleksibel, og det er fleire måtar å fullføre fag- og sveinebrev på enn hovudmodellen som er to år i skule og to år i lære. Forsøksordninga med vekslingsmodellen blei vidareført i Elevane startar læretida i løpet av første året i vidaregåande skule (Vg1), og tar teorien som modular i løpet av læretida. «Auka læringsutbytte og fullføring er hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland.» Sommarskulen blei arrangert for niande gong i 2015, og er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og Røde Kors. Tilbodet samla 131 deltakarar i Bergen, Askøy, Stord og Knarvik. Ei av målgruppene var elevar på yrkesfag som ikkje hadde bestått i matematikk, og desse elevane kunne ta ny eksamen siste dag av sommarskulen. Deltakarane fekk også tilbod om norskundervisning. Robust skulestruktur Det viktigaste verktøyet i arbeidet med skulestrukturen er skulebruksplanen. Den gjev viktige føringar for framtidige investeringar og legg til grunn prinsipp om regional skulestruktur og robuste fagmiljø. Desse skal vere i stand til å møte endringar i utdanningstilbodet på kort og lang sikt. Planen legg langsiktige føringar på korleis det vidaregåande opplæringstilbodet skal innrettast framover, og den representerar Hordaland fylkeskommune si prioritering på større investeringar i skulebygg dei komande åra. Det overordna målet for skulebruksplanen er å gi eit økonomisk berekraftig tilbod som er tilpassa til kor elevane bur og til næringslivet og samfunnet sitt behov for kompetanse. Investeringsnivået har vore høgt i dei siste åra, og framover vil investeringstakten bli noko lågare enn i Ein arbeider målretta med å samle fagtilbod og utnytte eksisterande bygningsmasse. I dette arbeidet ligg også ei vurdering av kva skular og skulebygg som er minst tenleg å behalde i framtida. På grunn av overkapasitet innan studiespesialiserande utdanningsprogram i Bergen vedtok fylkestinget i desember 2015 å legge ned Fana gymnas frå skuleåret Nye studieførebuande program Det er vedteke ny tilbodsstruktur for dei nye studieførebuande programma innan Medier- og kommunikasjon (MK) og Kunst, design og arkitektur (KDA) i Hordaland. MK er endra frå eit Mobbeombod for elevar og lærlingar Gjennom tilsetjinga av mobbeombod styrkte Hordaland fylkeskommune i 2015 det systematiske arbeidet med læringsmiljøet. Mari-Kristine Morberg er mobbeombod for elevar i den vidaregåande skulen og for lærlingar i Hordaland. Ho er det fjerde mobbeombodet i landet etter Buskerud, Nordland og Østfold. Mobbeombodet skal blant anna ivareta retten til eit trygt og godt læringsmiljø for elevar og lærlingar, formidle kunnskap og informasjon om elevane sine rettar til eit godt psykososialt miljø. I tillegg skal ombodet vere ein døropnar for hjelpetenester, og rettleie elevar, lærlingar og føresette i prosedyrar og saksgang. Mobbeombodet er også i kontakt med skulane og elevråda og støttar dei i det førebyggande arbeidet mot mobbing. Mobbeombodet mottok 14 saker i 2015, men har ikkje myndigheit til å pålegge skular eventuelle tiltak. Mobbeombodet er på Facebook under Nye nettsider for 46 vidaregåande skular I 2015 fekk alle dei vidaregåande skulane i fylket nye nettsider. Dei er moderne, brukarorienterte og heilt i tråd med dagens krav om universell utforming og responsivitet. Det vil seie at sidene skal tilpasse seg mobil og nettbrett. Sidene gjer det enkelt for alle å finne fram til dei ulike studietilboda for kvar skule, samt dei viktigaste verktøya for elevane

117 Årsmelding Hordaland fylkeskommune

118 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 yrkesfagleg program til eit studieførebuande programområde. Studie - programmet KDA erstattar studiespesialiserande med formgjeving, og er ei satsing på estetiske fag i skulen. Begge fagområda representerer rela - tivt smale fag med små fagmiljø og få elevar. I den nye tilbodsstrukturen blir tilbodet samla på færre skular, og dei nye faga blir innførte frå skuleåret Samstundes blir yrkesfagleg Medier- og kommunikasjon og studiespesialiserande med formgjeving fasa ut. Størst på vaksenopplæring Hordaland er det største vaksenopplæringsfylket i landet med 3049 kursplassar. Fram til og med 2015 hadde fylket ni vaksenopplæringssenter. Fylkestinget vedtok ei endring til fem større senter som blir etablerte på Bergen katedralskole, Sotra vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule, Voss vidaregåande skule og Åsane vidaregåande skule. Større vaksenopplæringssenter styrker fagmiljøa og sikrar betre kvalitet og utvikling av tilboda. På bakgrunn av fylkestingsvedtaket blei gamle Bergen handelsgymnasium totalrenovert i 2015, og vaksenopplæringssenteret ved Bergen katedralskole har nyleg ytta inn i dei nye og otte lokala. Aksjon Lærebedrift Hordaland Mange elevar på yrkesfaglege utdan - ningsprogram får ikkje læreplass, og på bakgrunn av dette har NHO Horda - land, LO Hordaland og Hordaland fylkeskommune gått saman om prosjektet Aksjon Lærebedrift Hordaland. Samarbeidsprosjektet skal bidra til å auke talet på læreplassar i fylket, og det er gjennomført mange tiltak for å få eire bedrifter til å ta inn lærlingar og motivere eire ungdommar til å velje yrkesfag. Det mest omfattande tiltaket i 2015 var Læreplasskonfer - ansen som samla 637 elevar og 37 lærarar i Grieghallen. Formålet med konferansen var å styrke elevane sin innsats for sjølve å skaffe seg læreplass, og elevane møtte fore - dragshaldarar og representantar for mange bedrifter som kunne motivere og rettleie dei. Responsen frå elevane var større enn arrangørane hadde sett føre seg på førehand, og det vart raskt avgjort at konferansen skulle arrangerast årleg. Arena for kvalitet I november 2015 arrangerte fylkeskommunen i samarbeid med Ut - danningsdirektoratet konferansen «Arena for kvalitet i fagopplæringen». Konferansen samla over 600 delta - karar frå heile landet. Kunnskaps - minister Torbjørn Røe Isaksen var til stades på konferansen og snakka om nytta av samarbeidet mellom skule og arbeidsliv og verdien det har for ei bedrift å ta imot lærlingar og inngå lærekontraktar. Konferansen er den største samlinga for alle dei som er ansvarlege for fagopplæringa i Norge, og deltakarane fekk oppleve utdeling av sveinebrev til eit knippe lærlingar. Hospitering Gjennom hospiteringsordninga har lærarar og rådgjevarar høve til å hospitere i bedrifter eller ved ein annan skule. På same måte kan fag - lege leiarar i bedrifter hospitere ved ulike skuler. Målet med hospiteringa er oppdatering eller utviding av fagkunnskapen hos deltakarane. Ordninga er eit tiltak for å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv, og gjev moglegheit til å utvikle gode nettverk og dele kunnskap og kompetanse. Dette kan igjen føre til at elevane opplever undervisinga og opplæringa meir relevant. I 2015 var 53 deltakarar frå skular og bedrifter med i hospiteringsordninga. Året før var det 47 deltakarar i ordninga Foto: Morten Wanvik

119 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Fag på nett Hordaland fylkeskommune utvida tilbodet om nettundervisning for elevar i vidaregåande opplæring frå to til sju fag frå hausten Nettundervisinga har som formål å styrke fagtilbodet i distrikta, og slik styrke skulane sin posisjon som lokale læringsarenaer. Tilbod om undervisning på nett er særleg retta mot programfag med få søkjarar. Om lag 70 elevar har nytta seg av tilbodet skuleåret Faga det blir undervist i er fordjuping i fransk, spansk, tysk, kinesisk, matematikk og geofag. Minoritetsspråklege elevar som treng særskilt norskopplæring har i tillegg kunne delta på nettkurs i norsk. Karriererettleiing I ei tid prega av store krav til omstilling i arbeidslivet, har Hordaland fylkeskommune fokus på karriererettleiing som verkemiddel. Fylkeskommunen arbeider for å styrke rådgjevinga i skulen for å imøtekome det framtidige kompetansebehovet i arbeidslivet. I 2015 blei det oppretta eit eige tilbod om individuell karriererettleiing i Leirvik på Stord for innbyggjarane i Sunnhordland. Det blei dessutan «Om lag 70 elevar har nytta seg av nettundervisning.» arbeidd aktivt med å styrke karriererettleiinga i grunn- og vidaregåande skule. Sentralt i dette arbeidet var kurs for lærarar og rettleiarar med hovudfokus på arbeidsliv og kompetansebehov i regionen. Nytt av året var at Hordaland fylkeskommune starta eit omfattande samarbeid med NAV Hordaland om overføring av kompetanse i karriererettleiing til NAV-tilsette. Karriererettleiingsarbeidet omfatta også å informere om utdanningstilbod i fylket. Fylkeskommunen administrerer her ei fylkesdekkande utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande skule for 4500 elevar i ungdomsskulen. Elevar i 9. og 10. klasse kan velje eit utdanningsprogram innanfor vidaregåande opplæring som dei ønskjer å hospitere i. Elevane får deretter vere ein til to dagar på det utdanningsprogrammet dei sjølv har valt ut. Dette gjer at ungdomsskuleelevar får kunnskap om vidaregåande opplæring i god tid før dei begynner i første klasse på vidaregåande skule, og dei kan lettare gjere meir gjennomtenkte val. Fylkeskommunen ved pedagogisk psykologisk teneste arrangerer årlege møte med rådgjevarar i grunnskulen og PPT-grunnskule. Desse møta er viktige for å betre overgangen frå grunnskule til vidaregåande skule, og for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Fylkeskommunen samarbeider elles med Universitetet i Bergen og høgskular for å styrke informasjonen om utdanninga i grunn- og vidaregåande skule. Når ungdom tar sine val for utdanning og yrke, er foreldra viktige medspelarar. Fylkeskommunen har i 2015 halde kurs for både foreldre, lærarar og rådgjevarar ved fleire ungdomsskular. Hordaland fylkeskommune satsar også på å styrke det faglege nettverket på karriererettleiingsfeltet. I 2015 starta fylkeskommunen med regionale samlingar for rådgjevarar i den vidaregåande skulen. Målet er ein tettare dialog med skulane for å betre rådgjevingsarbeidet i heile fylket. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER UNDERVISNING Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Avvik netto bud Vidaregåande skuler 2 394, , , ,2 11,5 Lærling opplæring 252,6 285,1 306,2 340,7 20,6 Spesialundervisning 90,8 102,8 88,9 94,1 8,2 Opplæring av vaksne m.m. 125,0 121,4 130,2 141,7 9,9 Sum brutto driftsutgifter 2 863, , , ,7 33,8 Tal i mill. kr. Løpende priser

120 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 NYTT LIV I ÆRVERDIG BYGNING Sommaren for to år sidan gjekk dei siste elevane ut av Bergen handelsgymnasium. I januar 2016 blei den 112 år gamle bygningen tatt i bruk som Senter for voksenopplæring i regi av Bergen katedralskole. I mellomtida er den pussa opp og modernisert for 59 millionar kroner. Skulen blei i si tid oppretta av handelsforeningen i Bergen for at framtidige kjøpmenn skulle få utdanning i faget. Skulen opna i Oppussinga av den gamle skulebygningen er gjort av eigedomsavdelinga til Hordaland fylkeskommune. Skulen er tilbakeført til slik den ein gong var. Eføyen er vekke, og dei gamle fargane er på plass. Eigedomsdirektør Jostein Fjærestad i Hordaland fylkeskommune er godt nøgd med oppussingarbeidet og slik bygget no står fram. Vi har klart å puste nytt liv i ein tradisjonsrik bygning. Vi har funne tilbake til den opphavlege fasaden og dei opphavlege fargane, sa Fjærestad. Bygningen er blitt universell. Nye inngangar, ny flott port designa av Hans Pulles og heis med store glassflater. 35 tilsette har arbeidsplass i den nye Bergen katedralskole senter for voksenopplæring. Rektor Bjørn Kristian Jæger ved Bergen katedragskole seier at det nye vaksenopplæringssenteret allereie er fullt utnytta. I 2015 hadde vi 3000 førespurnader og 1800 søknader. 560 har fått plass hos oss, seier Jæger. Foto: Bjarte Brask Eriksen Rettleier sunnhordlendingar om karriereval Vi har no gjennomført om lag 250 rettleiingssamtaler og ser eit tydeleg behov for tenestene våre i regionen, seier Marie Isdahl. Ho jobbar som karriererettleiar i Karriere Sunnhordland, eit individuelt karriererettleiingstilbod for alle sunnhordlendingar. Frå nyttår 2015 starta Marie Isdahl og Birgit Olsen Bratseth som karriererettleiarar i Leirvik på Stord. Sjølv om dei individuelle karriererettleiingssamtalane starta alt i februar, handla den første tida mykje om å profilere det nye tilbodet i regionen. Vi besøkte alle NAV-kontora i dei åtte kommunane i regionen, samt vaksenopplæringskontora. Vi var i alle lokalavisene og stilte til radiointervju, seier Isdahl. Ho fortel at dei også heldt kurs og føredrag på vidaregåande skular om val av yrke og utdanning. Etter kvart som tilbodet har blitt kjent er det stadig fleire som bestiller individuell karriererettleiing. Dei har fått mange positive tilbakemeldingar frå brukarane. Når familie og venner er rådgjevarar, vil det også vere følelsar involvert. Ein karriererettleiar er ein nøytral og profesjonell person som ein kan tenkje høgt saman med. Dette er ein fordel for den som skal bli rettleia, seier Isdahl. Eit viktig mål for Karriere Sunnhordland er å utvikle ungdommar sin valkompetanse. Dette inneber å gjere dei betre kjente med seg sjølv, slik at dei kan verte meir bevisste på eigne val av utdanning og yrke. Å sjå at folk får ny kunnskap om seg sjølv i rettleiingssamtalane er ei svært god oppleving. Dette er med på å gjere vegen lettare når dei skal ta viktige val for framtida

121 Årsmelding Hordaland fylkeskommune PRIVATISTAR i 2015 FAKTA OM OPPLÆRING I HORDALAND Fullført opplæring etter fem år Prosentdelen som fullfører og består innan fem år etter at dei for første gong starta vidaregåande opplæring, har lege fast på mellom 67 og 70 prosent i mange år, både i Hordaland og nasjonalt. Tala for perioden , som er dei sist tilgjengelege tala, viste at Hordaland hadde ein oppgang på 0,6 prosentpoeng frå året før medan det nasjonalt var ein oppgang på 0,3 prosentpoeng. Det er store forskjellar mellom utdanningsprogramma når det gjeld grad av fullføring i løpet av fem år. Dei største forskjellane ligg mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Vaksenopplæring Hordaland fylkeskommune har ansvaret for å leggje til rette for at vaksne, som tidlegare ikkje har fullført vidaregåande utdanning, får tilbod om relevant opplæring slik at dei kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev. Av dei 3049 kursplassane i 2015 var om lag 40 prosent innanfor studiespesialiserande fag og fellesfag og 60 prosent innanfor yrkesfag. Helse- og oppvekstfag var klart det største utdanningsprogrammet, og vi ser at vaksne utgjer den viktigaste gruppa for rekruttering til desse faga. Privatistar Hordaland fylkeskommune arrangerer skriftleg og munnleg privatisteksamen i heile fylket. Etter mange år med stor auke i talet på privatistar var det både i 2014 og i 2015 nedgang i talet på privatistar og talet på eksamenar. I 2015 vart det gjennomført enkelteksamenar fordelt på 9537 privatistar. Det vart gjennomført eksamen i 509 ulike fag. Fagskulane Hordaland fylkeskommune har tre fagskular med tilbod innan helsefag, maritime fag og tekniske fag. Fagskulane i Hordaland har auka jamleg dei siste åra men i 2015 var det ein nedgang på om lag 6 % frå året før. Vi ser dette i samanheng med situasjonen i olje- og gassektoren. I 2015 vart det handsama ein NOU om fagskulane, og hausten 2016 er det varsla ei stortingsmelding om fagskulane med sentrale tema som eigarskap, finansiering og kvalitet i utdanninga. Fagopplæring Hordaland er eit av dei største fagopplæringsfylka i landet. Dei siste åra har tal på nye kontraktar auka, og vi har ikkje hatt så mange i lære nokon gong. Dette ser vi igjen på avlagde fagprøver som er det høgaste talet fagopplæringa har hatt, med over 3000 avlagde prøver. Fag- og yrkesopplæringa er fleksibel og det er høve til å teikne lærekontrakt enten etter to år i vidaregåande skule, etter eit år i skule, eller direkte etter grunnskulen. Det er lærebedriftene som avgjer kven dei vil skrive kontrakt med. Ei endring i opplæringslova i 2014 gir elevar som gjennomfører fag- og yrkesutdanning med fageller sveinebrev rett til eitt år påbygg for å få generell studiekompetanse. Dette kan vere med på å gjere det meir attraktivt å velje yrkesretta utdanning. GJENNOMFØRINGSTAL 2009-kull i offentlege skular Prosent 2009-kull i offentlege skular, Hordaland Prosent Hordaland 69,5 % Nasjonalt 70,3 % Studieførebuande 79,1 % Yrkesfag 60,5 %

122 Årsmelding Hordaland fylkeskommune STU D E N TAR starta opp på Fagskulane i Hordaland i AVL AG D E FAG P RØVE R fordelt på ulike opplæringsløp i G O D KJ E N TE lærekontraktar/opplærings - kontraktar i Foto: Morten Wanvik

123 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Frode Andersen ELEVAR MED «emotions» I februar sto elevar ved danselinja og musikklinja ved Langhaugen vidaregåande skule på scena i Grieghallen med førestillinga «emotions». Tema var dei store skifta ein går gjennom i ungdomsåra: Frå usikkerheit til skråsikkerheit, frå jublande kjærleik til kjærleikssorg, frå høgt oppe til langt nede, og alle skråbakkane i mellom. Dei store variasjonane vart spegla både i dansenummera og i ulik musikk, frå barokken med strykeorkester til islandske Bjørk og elektronika. 160 elevar og rundt 20 lærarar var involverte i produksjon og gjennomføring. Elevane ved danselinja og musikklinja ved Langhaugen gjennomfører kvart tredje år ei større framføring i profesjonelle rammer, som gir elevane verdifull sceneerfaring på vegen vidare som utøvarar av kunstfag. Den tredje vegen til fagbrev Ved Aurdalslien bufelleskap har kvardagen blitt litt betre for alle som følgje av eit felles kompetanseløft. Fire medarbeidarar har tatt fagbrev som helsefagarbeidar det siste året, og to nye er i gang med utdanninga som del av prosjektet VOPA, som legg opp til ei kombinasjon av jobb og skule. Det er viktig at dei som jobbar her, har fagutdanning, seier dagleg leiar ved Aurdalslien, Thor Erik Nilsen. Han var ikkje sein om å be medarbeidarane sette seg på skulebenken då han blei kjent med prosjektet. Vi ønskjer tilsette med fagutdanning i bufellesskapet, difor krev vi at alle ufaglærte tek utdanning. Det er viktig at personalgruppa får eit samla løft, seier Nilsen. Svein Kåre Takle hoppa på tilbodet i lag med tre kollegaer. Han er full av lovord om den tredje veg til fagbrev, og har gått på skule ein dag i veka samtidig som han har jobba. Vi lærer teori på skulen som vi kan bruke i arbeidet vårt alt neste dag. Det er ein god måte å lære på. Helsefagarbeidaren er stolt av utdanninga si. Eg tenkjer mykje på at eg har meir mynde og kan ta fleire avgjersler, men veit òg at eg må vite kva eg gjer og kvifor. Eg er meir medviten at eg går inn i heimen til folk og trur nok at eg snakkar på ein annan måte med bebuarane no enn før. Du lærar å velje kampane dine og forstår betre kva det er mogleg å endre på og ikkje. Therese-Karin Markussen har fagansvaret i bufelleskapet. Vernepleiaren er full av lovord om kollegaene sine. Eg kan delegere fleire oppgåver og kjenner meg meir trygg på at ting blir gjort på riktig måte. Dessutan får eg mykje fleire og betre spørsmål om korleis ting skal gjerast og kvifor. Då bli eg òg skjerpa. Vi speler kvarandre gode! Ho fortel om ein kvardag der det er lettare å delegere ansvar for til dømes medisinutdeling og som primærkontakt for brukarane, og betre faglege diskusjonar. Vi snakkar betre saman, og det er lettare å prøve ut nye tiltak. Det er kjempepositivt!

124 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 INTERNASJONALT Hordaland fylkeskommune har brei internasjonal kontakt. Berekraftig energi i Nordsjøregionen kom på dagsorden og ungdom fekk nyttig praksis og kunnskap om andre kulturar

125 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 UTSTRAKT SAMARBEID MED REGIONER KRING NORDSJØEN Hordaland fylkeskommune har brei internasjonal kontakt. I 2015 har fylkeskommunen hatt samarbeid over store delar av verda mellom anna innan opplæring, kultur og berekraftig utvikling. Nordsjøregionen har vore eit aktuelt tema gjennom året. Størst aktivitet har Hordaland med dei seks regionane vi samarbeider med i Europa: Nedre-Normandie, Cardiff i Wales, Kaunas i Litauen, Edinburgh, Orknøyane og Thüringen i Tyskland. Sekretariat for Nordsjøkommisjonen Tom-Christer Nilsen, som var fylkesordførar fram til oktober 2015, er president i Nordsjøkommisjonen. Det er ein politisk organisasjon med 31 medlemer frå regionar rundt Nordsjøen. Organisasjonen skal fremje samarbeid mellom regionane og arbeide for gode livsvilkår for innbyggarane. Nordsjøkommisjonen jobbar på den eine sida med strategi- og politikkutforming gjennom lobbyverksemd i Brussel og i medlemslanda, og på den andre sida med erfaringsutveksling og prosjektutvikling blant medlemane. Hordaland fylkeskommune har ansvaret for sekretariatsfunksjonen og 2015 har vore eit år med høg aktivitet. Nordsjøkommisjonen har mellom anna jobba for å få støtte til berekraftig energitilførsel til resten av Europa «North Sea Grid» det vil seie infrastruktur for transport av straum over landsgrenser, i dette tilfellet under sjøen. Nye prosjekt skal kunne ta omsyn til berekraftig straumproduksjon frå vind, bølgje og sol. Nordsjøkommisjonen har organisert fleire arbeidsmøte som har sett på prioriterte tema i Nordsjøregionen. Under regionmønstringa «Open Days» i Brussel var tema berekraftig transport. Målet var å vise koplingar mellom EU-prosjekt og politiske og strategiske prioriteringar i desse medlemsregionane. Dei tematiske arbeidsgruppene i Nordsjøkommisjonen har organisert fleire kontaktmøte for medlemer der dei har diskutert og delt gode døme med kvarandre. Nordsjøkonferansen og årskonferansen til Nordsjøkommisjonen vart skipa til i regionen Drenthe med byen Assen som vertskap. Nasjonalt kontaktpunkt Vestlandsrådet har på oppdrag frå kommunal- og moderniseringsdepartementet utpeika Hordaland fylkeskommune som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Nordsjøprogrammet VB for programperioden Nasjonalt kontaktpunkt gir råd og rettleiing til prosjektsøkjarar i Norge og har spesialkompetanse innafor programområdet. I 2015 kom den første utlysinga for prosjektsøknader. Tolv samarbeidsprosjekt blei godkjende innan tema som kapasitetsbygging for fleire arbeidsplassar, øko-innovasjon, klimaendringar og berekraftig transport. Desse fekk til saman tildelt 27 millionar euro. EU-programmet, Horisont 2020, er verdas største forskings- og innovasjonsprogram. Det er eit nasjonalt mål å hente ut midlar frå dette programmet. Hordaland fylkeskommune har følgd opp dette i regionale strategiar. Innovasjon Norge, Universitetet i Bergen, Forskingsrådet sin regionansvarleg i Hordaland og Hordaland fylkeskommune etablerte hausten 2015 ei regional mobiliserings- og koordineringsgruppe for Horisont Arbeidet blir leia av Hordaland fylkeskommune. Målet er å få fram fleire søknader frå Hordaland med utgangspunkt i utfordringar i privat og offentleg sektor i regionen. «Nye prosjekt skal kunne ta omsyn til berekraftig straumproduksjon frå vind, bølgje og sol.» Hordaland fylkeskommune er også representert i eit nettverkssamarbeid med Rogaland, Horisont Vest, som blei etablert i 2015, og som er finansiert av Forskingsrådet. Dette dreier seg særleg om mobilisering av bedrifter innan sterke næringsklynger i fylka. Engasjert ungdom Gjennom internasjonalt samarbeid og utveksling får ungdom i Hordaland kunnskap om andre kulturar og andre måtar å tenke og løyse utfordringar

126 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Szymon på. Tala viser at 88 prosent av skulane gjennomførte internasjonale aktivitetar i Kortare studieturar, gjennomføring av Operasjon Dagsverk og elev- og lærarutveksling er dei mest vanlege aktivitetane. Mange skular har dessutan bistands- og solidaritetsprosjekt i land som Moldova, Tanzania og Uganda. Totalt melder skulane om samarbeid med 33 land i Europa og fem land utanfor Europa. Leonardo da Vinci-programmet og Erasmus+, som er EU sitt nye program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, ga til saman 109 elevar og lærlingar arbeidspraksis i fleire land i Høve til praksisopphald i utlandet gjev ungdommane ei verdifull internasjonal erfaring. Eit av prosjekta var innan handverkstradisjonar og smedfag i samarbeid med Odda vidaregåande skule. Gjennom Erasmus+ Aktiv Ungdomprogrammet har fylkeskommunen teke initiativ til seminaret «Shared Responsibility», der sektorovergripande prosjekt blei diskutert for å fremje at fleire elevar fullfører skulen. Tretti deltakarar frå skulesektoren, frivillig og offentleg sektor frå dei tre landa Norge, Danmark og Nederland var samla i Hordaland. Askøy kommune har alt følgt opp seminaret med eit nytt samarbeidsprosjekt med ein partnar frå Nederland. Hordaland fylkeskommune har koordinert åtte mobilitetsprosjekt med 52 deltakarar ved hjelp av midlar frå Erasmus+ i Det er stort behov for å få kunnskap om og innsikt i faglege disiplinar som verksemder treng i framtida. Prosjekta har difor lagt stor vekt på å auke kompetanse og nettverk på tvers og styrke verdiskaping og innovasjon

127 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Volontørteneste er eit viktig prosjekt Hordaland fylkeskommune har engasjert seg i. 15 ungdommar har i 2015 reist på korttids volontørprosjekt i Europa gjennom Erasmus+ og Europeisk Volontørteneste (EVS). Dette er i samarbeid med OT/PPTteneste og kommunar. Gjennom volontørtenesta får ungdom utvikle språk- og kulturkompetanse og får arbeidspraksis. Målet er å gje auka kjensle av meistring og sjølvinnsikt, og gjere dei meir sjølvstendige på vegen vidare. «Tala viser at 88 prosent av skulene gjennomførte internasjonale aktivitetar.» Hausten 2015 tok 71 elevar frå Hordaland heile eller delar av andre året i vidaregåande opplæring i utlandet i regi av fylkeskommunen. Alle elevar i Hordaland har tilbod om å ta vg2 ved skular i utlandet som vi har samarbeidsavtalar med. Denne opplæringa inngår som ein del av det ordinære utdanningsløpet til elevane. Tilboda finst i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, USA og Ungarn. Skulebiblioteka har i 2015 hatt eit skandinavisk samarbeid. Ei gruppe skulebibliotekarar, lærarar og tilsette ved fylkesadministrasjonen vitja skulebibliotek på danske og svenske vidaregåande skular med yrkesfag. Dette er skular som legg vekt på aktiv bruk av biblioteka, som ein integrert del av læringsarbeidet. Kultur kryssar grenser Med bakgrunn i fylkeskommunen sin samarbeidsavtale med Nedre- Normandie, var nysirkusgruppa El Nucleo på turne i Hordaland med framsyninga «Quien Soy?». I november deltok fleire kunstnarar frå Hordaland på den nordiske festivalen «Les Boreales» i Caen i Normandie. Hausten 2015 inngjekk Nedre-Normandie, kunstskulen Esam Caen/Cherbourg, Hordaland fylkeskommune og Kunst- og designhøgskolen i Bergen ein avtale om utvekslingsprogram for nyutdanna kunstnarar. I 2015 blei «Master Class Hardanger» både eit internasjonalt undervisningstilbod og ein skule for unge hardingfeletalent frå distriktet. Det er ei veksande internasjonal interesse for hardingfele. «Japan Hardanger Club» har til dømes dei siste åra sendt japanske utøvarar til Hardanger for å lære av felemeistrane Knut Hamre og Frank Rolland. I samarbeid med musea på Bryggen og Byantikvaren i Bergen, arrangerte fylkeskommunen «Nordic World Heritage Conference 2015» som dette året hadde 20-årsjubileum. 127 personar deltok på arrangement på Bryggens museum og vitja verdsarvområdet Nærøyfjorden, Stalheim på Voss og Odda-Tyssedal industriar. I mai blei sykkelrittet Tour des Fjords arrangert for andre gong i Hordaland. Kommunane Bergen, Kvam, Jondal og Stord var involvert i gjennomføringa av det internasjonale rittet. Fylkeskommunen bidrog med kroner. Bergen Swim Festival vart i mai 2015 for første gong gjennomført i ADOarena med ei brei internasjonal deltaking. Hordaland fylkeskommune løyvde kroner til arrangementet. Juletradisjon I samband med vinterfestivalen i Edinburgh i slutten av november, reiste fylkesvaraordførar Pål Kårbø til den skotske hovudstaden. Den kjende skotske songaren Susan Boyle tente julegrana, som Hordaland kvart år gir i gåve til Edinburgh som takk for hjelpa Norge fekk frå Skottland under den andre verdskrigen. Hordalandsmusikarane Trio Vibrazzo spela på juletretenninga og på adventskonserten i St Giles Cathedral. I tillegg var det faglege samlingar der Hordaland og Edinburgh diskuterte framtidig samarbeid innan skuleutveksling, kulturarv, oppdrettsnæringa og energieffektivisering i bygningar. På den tradisjonsrike juletretenninga på Orknøyane i desember deltok Beate Husa som er leiar av utval for kultur, idrett og regional utvikling. Hordalandsmusikarane Gjermund Fredheim, Harald Kvasnes og Edvard Mjanger underheldt. I tillegg til å spele på den offisielle julekonserten med Mayfield Singers i St. Magnus Cathedral, spela dei skulekonsertar på dei sju barneskulane på øyane. Gastronomibyen Bergen Ei ekstra fjør i hatten for Hordaland kom like før jul då UNESCO tildelte bergensregionen status som gastronomiby. Arbeidet med søknaden har pågått sidan 2011, etter at fylkesutvalet oppmoda Bergen kommune om å stå for den offisielle søknaden. Bak søknaden ligg det mykje arbeid ved regionalavdelinga og næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune

128 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 KULTUR Hordaland fylkeskommune bidrar til at kultur er med på forming av hordalandssamfunnet. I 2015 har eit vikingsverd og kulturminne i Hordaland fått merksemd verda rundt

129 Årsmelding Hordaland fylkeskommune MILLIONAR tildelt lokale kulturbygg 130 UTØVARAR engasjerte til Den kulturelle skolesekken KULTUR FORMAR HORDALAND Kultur er ein føresetnad for god samfunnsutvikling i Hordaland. I 2015 har arbeidet med museum og kulturminnevern, arkiv, kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vore viktige bidrag i forminga av hordalandssamfunnet. Økonomisk støtte til kultursatsingar Støtte til allmenne kulturføremål og kulturtiltak for barn og unge er dei ordningane som famnar breiast og har flest søkjarar. Det vart fordelt mange tilskot til aktørar innan kunst, kultur og kulturhistorie, dei fleste i storleiken kroner. Desse to ordningane hadde i overkant av 1,5 millionar kroner til fordeling. Kultur- og ressursutvalet fordelte i fjor 6,2 millionar kroner gjennom Kulturelt utviklingsprogram (KUP) til i alt 20 prosjekt. Ordninga gjer det mogleg for kulturlivet å realisere større satsingar. Prosjekta varer frå eit til tre år, og dei er innan dei fire programområda som er vedtekne for KUP; kunsten i samfunnet, samarbeid, nyskapande formidling og kompetanse. Det er stor fagleg og kunstnarleg breidde i prosjekta som får tildelingane, og dei fleste felt innan det frivillige og profesjonelle kulturlivet er representerte. Til lokale kulturbygg vart det søkt om 11 millionar kroner, med 4 millionar kroner til fordeling. Til kulturbygg med regionale funksjonar vart det søkt om 88 millionar kroner og gjeve tilskot på 9 millionar. Fylkeskommunen fordelte 112 milllionar kroner av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Til saman var det 335 godkjente søknadar frå alle kommunane i Hordaland. Samla godkjent søknadssum var 357 millionar kroner. Fylkeskommunalt investeringstilskot til idrettsanlegg vart gjeve til AdO arena i Bergen med kroner, Bergen Tennisklubb med kroner og Ravnanger Idrettspark friidrettsanlegg, Askøy, med kroner. I møte med dei unge Elevar i grunnskular og vidaregåande opplæring fekk oppleve kunst- og kultur gjennom Hordaland fylkes- kommune sitt samarbeid med Rikskonsertane, og gjennom prosjektet Den kulturelle skolesekken, som er finansiert av spelemidlar. Slik fekk skuleelevar i heile fylket møte regionale, nasjonale og internasjonale utøvarar innan eit mangfald av kunstnarlege og kulturelle uttrykk. Ved bruk av spelemidlar til Den kulturelle skulesekken vart det gjennomført om lag 50 turnear for elevar i alle kommunane i Hordaland, og om lag 130 utøvarar var engasjerte. For skuleåret vart Hordaland fylkeskommune tildelt nær 17,5 millionar til dette. Av midlane vart i overkant av 4,9 millionar kroner vidarefordelte til Bergen kommune, og i overkant av 3,4 millionar til dei resterande kommunane og regionane. Hordaland fylkeskommune sin del av midlane gjekk til turnear til grunnskular utanfor Bergen og vidaregåande skular i heile fylket

130 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Skulekonsertordninga er statleg nansiert, og Hordaland fylkeskom - mune har produksjons- og gjennomføringsansvar for 75 prosent av skule - konsertane til grunnskulane i fylket. I 2015 vart det gjennomført 32 turnear, og 90 utøvarar var engasjerte. Om lag 4,7 millionar kroner vart overført frå Rikskonsertane. Konsertane inneheldt ulike sjangrar, som klassisk, jazz, hip hop, viser, pop, rock og musikk frå andre verdsdelar. Fylkesmusikarane Reidun Horvei (kveding) og Frank Henrik Rolland (hardingfele) har i 2015 hatt eire produksjonssamarbeid, konsertar, kurs og verkstadar. Mellom anna har dei vore med på «Folketonar i ventetid» og «Master Class Hardanger». Ungdommens kulturmønstring (UKM) Gjennom 30 år har UKM utvikla seg til ei viktig satsing på barne- og ung - doms kultur. Hordaland fylkeskom - mune har ansvar for UKM lokalt og gjennomføring av den årlege fylkesmønstringa. I 2015 innførte Hordaland fylkeskommune eire nye satsingar. Teknisk arrangør vart musikkorganisasjonen AKKS Bergen, og ein endra arena frå Grieghallen til USF Verftet. Deltakarane fekk høve til å delta på verkstadar innan kategoriane dans, musikk, unge arrangørar, unge konferansierar, festivalfotografering og kunst. UKM skal vere ein møteplass, og ungdoms - medverknad har vore høgt prioritert. På lokalplan engasjerte UKM 776 unge rundt om i heile Hordaland. På fylkesmønstringa deltok 322 ungdomar fordelt på 135 innslag. Under UKM-festivalen i Trondheim i juni deltok om lag 500 ungdomar frå heile landet, der 30 representerte Hordaland. 50 turnear til elevar i alle kommunane i Hordaland ved bruk av spelemidlar til Den kulturelle skolesekken 9 MI L LI O N AR tildelt kulturbygg med regionale funksjonar Kulturminnekompetanse i kommunane I samarbeid med kommunane og Riksantikvaren er det etablert eit treårig prosjekt i for utvikling 700 KU LTU R MI N N E frå krigsåra lagt inn i database i Foto: UKM Nettredaksjon

131 Årsmelding Hordaland fylkeskommune FU N N frå steinalderen 17 MI LLI O N AR kroner til reparasjon og sikring av Bryggen i FR E D A AN LE G G med om lag 500 bygningar blir forvalta av fylkeskommunen

132 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Morten Wanvik av lokal kulturminnekompetanse. Alle kommunar i Hordaland, med unntak av Bergen, har starta arbeidet med kulturminneplan. Prosjektet involverer frivillige, og det har som mål å styrkje innbyggjarane sin eigarskap til kulturminna. Sekretariatat for registrering av faste kulturminne i Noreg (SEFRAK) er ei landsdekkjande registrering av fotografi og omtale gjort i perioden , over bygningar og andre kulturminne oppførte før 1900-talet. I 2015 vart dokumentasjon frå over SEFRAK-objekt skanna og gjort tilgjengelege over internett for kommunane i Hordaland. Basert på tidlegare registreringar som er gjort av tyske militære anlegg i fylket, har Hordaland fylkeskommune lagt inn nær 700 kulturminne frå krigsåra i databasen Askeladden. Hausten 2015 var satsinga Samlingsplan for musea i Hordaland ferdig. Målet er at musea har gode magasin ein innsamlingspolitikk som sikrar fjern og nær historie. Funn frå steinalderen Det vart utført arkeologisk registrering i 56 plansaker, og det vart gjort funn av automatisk freda kulturminne i 23 av desse. Bu- og aktivitetsplassar frå steinalder utgjer storparten av funna med 23 lokalitetar, tre lokalitetar er datert til bronsealder, 11 til jernalder og 10 til mellomalder. Mange vil nok hugse all merksemda i internasjonal presse omkring sverdet som vart funne på Haukeli av ein turgåar. Andre liknande funn var spenner frå vikingtid og eit bronsebeslag frå jernalder, med eit svastikasymbol i midten og eit menneskeeller gudeansikt i kvar ende. I samarbeid med kommunar og andre er det gjort arbeid med fleire skjøtselsplanar, mellom anna å gjere ferdig plan for Hæreidsmoen i Eidfjord, der arbeid med skjøtsel har teke til. På Munketreppene i Ullensvang er det starta restaurering av steinarbeid. På Vindenes i Fjell har fylkeskommunen i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen restaurert ei gravrøys. I tillegg er det starta fleire større prosjekt, som skjøtsel av steinalderbuplassar i Fosnstraumen i Austrheim og Radøy og gravrøyser i Hystadmarka på Stord. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Universitetet i Bergen med hospiteringsordning for masterstudentar i arkeologi vart vidareført i Fem studentar tok del i prosjektet gjennom feltsesongen. Fredingssaker og istandsetjing Hordaland fylkeskommune er forvaltingsmyndigheit for over 160 freda anlegg med i alt rundt 550 bygningar. Fire fredingsforslag er sende på offentleg høyring Forum kino, Sandviksbodene 3 A og 78 B i Bergen og Stødleterrassen i Etne. Fylkeskommunen har overteke forvaltingsansvaret for fleire freda anlegg som har gått over frå statleg til privat eige: Tollbodallmenningen 2 A, Strømgaten 1 og Kalfarveien 31, alle i Bergen. I 2015 var budsjettet for «Målet er at musea har gode magasin og ein innsamlingspolitikk som sikrar fjern og nær historie.» Prosjekt Bryggen om lag 17 millionar kroner, inklusive ubrukte midlar på om lag fem millionar frå året før og 14 bygningar fekk tilskot. Om lag 16 millionar vart fordelte som tilskot til istandsetjing, sikring og fellesoppgåver. Dei pågåande istandsetjingstiltaka omfatta i alt ti bygningar

133 Årsmelding Hordaland fylkeskommune KRAV om innsyn i offentleg journal 4500 HYLLEMETER arkivmateriale levert fylkesarkivet i 2015 Hordaland fylkeskommune forvaltar både statlege og fylkeskommunale midlar innan kulturminnefeltet. I 2015 var det løyvd midlar til 63 andre bygningar, tekniske kulturminne og tiltak i kulturlandskapet. 20 fartøy i Hordaland fekk midlar til fartøyvern. Hordaland er det fylket i landet med flest verneverdige og freda fartøy. Høge driftskostnadar og krav til sikkerheit og navigasjon gjer at ein arbeider for å få til auka tilskot til desse fartøya, slik at dei kan halde seg i drift. Eit døme på eit fartøy i aktiv bruk er ferja Skånevik, som vart freda i Skånevik har vore leigd inn og gått i trafikk i Nærøyfjorden. Fylkeskommunale løyvingar har gjort det mogeleg å arrangere fire kurs i tradisjonell byggjeteknikk og verktøybruk. Større arkivfagleg miljø Fylkesarkivet var i 2015 gjennom ei omorganisering, og frå mai vart dokumentsenteret slått saman med fylkesarkivet. Det nye fylkesarkivet vart organisatorisk knytt til Kulturog idrettsavdelinga, og det skal ha ansvar for dokumentsenter/moderne arkiv, depot og lokal- og regionalhistorisk arbeid. Dokumentsenteret har ansvaret for arkivdanning og systemutvikling, i tillegg til integrasjon mellom sak- og arkivsystemet og dei mange fagsystema i fylkeskommunen. Sentret driv postmottaket, skannar og journalfører alle arkiv- REKNESKAP Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Avvik netto bud Arkiv 6,0 5,6 5,5 9,6 0,7 Bibliotek 9,5 11,1 10,6 11,1 0,2 Kulturvern, musé 92,7 108,0 105,3 85,7 3,3 Kunst, kunstformidling 54,6 61,7 64,9 63,1 0,8 Idrett 9,8 11,4 10,6 14,7 0,1 Barne- og ungdomsarbeid 3,6 3,5 3,7 4,0 0,0 Vaksenopplæring 0,7 0,7 0,7 0,7 0,0 Spelemidlar 71,9 81,3 124,6 123,6 0,0 Andre kulturføremål 27,5 28,9 33,8 38,5 0,7 Friluftsliv 10,0 11,2 14,3 12,8 0,1 Sum brutto driftsutgifter 286,3 323,4 374,0 363,8 2,7 Tal i mill. kr. Løpande prisar

134 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Øyvind Heggstad «ORD I SPREKE SPOR» verdige dokument og kvalitetssikring av registrerte opplysningar. Dei publiserer den offentlege journalen og handsamar spørsmål knytt til innsyn og generell publikumshandtering. I 2015 vart ephorte, som er nytt sakog arkivsystem i fylkeskommunen, sett i fast drift. Dokumentsenteret har handsama 463 krav om innsyn via offentleg journal, og det vart oppretta nye saker og journalpostar i systemet. Ansvar for depot inneber at fylkesarkivet tek imot og lagrar eldre saker frå sentraladministrasjon og institusjonar i fylkeskommunen og har ansvar for overordna, felles retningslinjer for avlevering av arkivmateriale. Til saman har fylkesarkivet teke imot hyllemeter arkivmateriale. I 2015 hadde fylkesarkivet 17 avleveringar. Totalt arkivtilfang var på 136 hyllemeter. 13 av avleveringane var frå skular, totalt 126 hyllemeter. Skulene har vore prioriterte når det gjeld ordning og registrering av arkiv, då fleire skular har store organisatoriske endringar. Arkiva vert registrerte i ASTA, og i 2015 vart det publisert 39 arkivkatalogar i Arkivportalen. Fylkesarkivet har i samarbeid med Statsarkivet i Bergen henta inn det historiske arkivet til Valen sjukehus (Helse Fonna). Ei arbeidsgruppe for arkiv i Visma Flyt Skole (VFS) har kome med forslag «Eg aldri kan gløyma mitt heimstadland, med fjell og med heimar og brusande strand, med fjord og med holmar og hav i kring og fuglesongen i austavind. Og opp i frå strand går ein gamal sti, vel forma og laga i gamal tid, der halvvegs ein kipestein, svart og grå, han står som eit minne mot himmel blå.» Frå songen «Mitt heimstadland» av Johannes Kleppevik Ei friluftsscene forma som ein gitar, er noko av det første ein ser i turløypa «Ord i spreke spor» i Sund kommune. Gitaren er ein hyllest til songskrivaren og visesongaren Johannes Kleppevik som kom frå dette området i Sund. Tur- og kulturløypa på seks kilometer går mellom Stranda skule og Storevarden. I løypa står infotavler om natur og historie og postar ein kan finne ved hjelp av GPS. Ein kan også bryne seg på ein quiz, og det er planar om ein app til å laste ned på mobilen. «Ord i spreke spor» kom til i eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, turlaget og Sund kommune. Løyvingane kom frå fylkeskommunen, Nasjonalbiblioteket og andre offentlege og private støtteordningar. I Sund var det eit godt samarbeid mellom bibliotek, turlag, skule og frivillige, både dei som utforma gitaren og dei som rydda stien og bar utstyret på plass. Biblioteksjefen i Sund, Bente Fosse, har vore ei koordinerande drivkraft i arbeidet med å få det heile til. Turløypa har blitt ei løype for alle. Om beina er trøytte, finst det rasteplassar der ein kan setje seg på ei fiskekasse av tre, lik den som Kleppevik hadde med seg på turné. Under kassa ligg bøker som høver for området. Biblioteket har hatt fleire temakveldar med etterfølgjande turar, til dømes for å lære om sanking av sopp og nyttevekstar. Ikkje minst er «Ord i spreke spor» til glede for turlaget i kommunen og dei einskilde turgåarane. Skule og barnehage nyttar løypa ivrig, og det er laga ein klatrevegg i terrenget. Ein lavvo til fri bruk er også planlagt. Resultatet står der klart til å oppleve. Tek du deg ein tur?

135 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 til metodikk for å ta vare på og gjere tilgjengeleg data i gamle fagsystem og arkivløysningar for VFS. Det vart utført om lag 1300 ekspedisjonar. Størst etterspurnad er det «Innbyggjarane i Hordaland skal oppleve fornya biblioteklokale og meir aktiv formidling.» etter persondokumentasjon og lokalhistoriske emne. Særleg ønskjer folk opplysingar frå arkiv frå opplæringsavdelinga, men folk etterspør også personopplysningar i arkiv etter OT/PPT, barnevernsinstitusjonar og lønsavdelinga. Stor interesse for lokalhistorie Det kom mange spørsmål om lokalhistorie der fylkeskommunen kunne bidra, og i 2015 var ein mellom anna engasjert i to store bokprosjekt; Hardanger, ei regionhistorie av Svein Ivar Angell med fleire og Freden av Egil Ulateig. Fylkeskommunen er koordinator for privatarkivarbeidet i Hordaland. Fylkesarkivet har halde møte om ordning og registrering for veteranlaget Wichmann Wärtsilä og gjeve rettleiing for innsamling og registrering av foto ved Osterøy museum. Det vart registrert foto i Distriktsantikvaren sitt arkiv for Vestlandet i Fylkesarkivet tok inn arkiv etter «Høvig selvbyggerorganisasjon». Moderne bibliotekformdling Nasjonalbiblioteket løyvde kr til andre året av prosjektet «Sterk, spenstig og klar». Målet er at innbyggjarane i Hordaland skal oppleve fornya biblioteklokale og meir aktiv formidling i dei fysiske og digitale bibliotekromma. I prosjektet utviklar ein såkalla modellbibliotek, som er folkebibliotek med gode møteplassar, funksjonalitet og gode partnarskap. Ein arbeider også for å auke talet på besøk og arrangement, og fornye biblioteka sine nettsider. Det første modellbiblioteket i fylket vart opna i Sund kommune i november. Andre modellbibliotek er hovudbiblioteka i Lindås, Meland, Granvin og Langevåg filial i Bømlo. Biblioteknettstadene vart utvikla vidare med ny mal og høve til å integrere nasjonale bibliotektenester. Biblioteka i Os, Vaksdal og Voss lanserte nye nettstader, og det vart sett i gang arbeid med nettsidene til Sunnhordlandsbiblioteka og biblioteket i Samnanger. E-bok i skulane Alle biblioteka i dei vidaregåande skulane og kommunane i Hordaland utanom Bergen, har hatt ei felles teknisk løysing for utlån av e-bøker og ei felles samling av e-bøker/ e-lydbøker. E-lån Hordaland har 7415 lisensar for e-bøker og 169 lisensar for e-lydbøker. Det vart lånt ut e-bøker/e-lydbøker i I 2015 hadde bokbåten «Epos» 42 driftsdagar i Hordaland, med 50 stoppestadar fordelt på 21 kommunar. Stoppa blir vitja to gonger i løpet av året. Dei fleste stoppa ligg slik at det er lett for skulane å kome dit. I tillegg til direkte utlån har kvart stopp ein kontaktperson som tek i land bøker til vidareutlån før neste vitjing. Kontaktpersonen er ansvarleg for å annonsere vitjinga, og å samle inn bøker før båten kjem. Utlånet i 2015 var på bøker. Det er ikkje ein reell nedgang frå tidlegare år, men det skuldast at vidareutlånet på land ikkje lenger tel med personar vitja båten. Det var i overkant av 90 ordinære kulturprogram med totalt tilskodarar. I tillegg var det to konsertar med kulturskule, bokprat for vaksne med Monika Norland Yndestad og konsert med Odd Nordstoga. I samband med 150-årsjubileet for fødselsåret til Hans E. Kinck vart det laga bannerutstilling til folkebibliotek og to turnéar på ungdomsskular og vidaregåande skular. Fylkesbiblioteket arrangerte 25 faglege møte, seminar og konferansar, med til saman 670 deltakarar. Arbeid med ny strategisk plan for skulebibliotek i vidaregåande opplæring i Hordaland er sett i gang. Visjonen er at skulebiblioteket skal ha eit trygt og stimulerande lærings

136 Årsmelding Hordaland fylkeskommune E-BØ KE R lånt ut i skulane i driftsdagar og 50 stoppestedar for bokbåten Epos 2 1 KO M M U N AR fekk besøk av bokbåten lm - O U : D to F o

137 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 a n re a O D : A o to F miljø, og at det vert eit sosialt rom, ein kulturarena og integrert med - spelar for å nå skulen sine overordna mål. Fremjar aktiv kvardag Regional kulturplan gjev visjonar, mål og føringar for utviklinga av innsatsområda fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anlegg. Fylkestinget i mars vedtok 24 tiltak innan desse fagområ - da i handlingsprogram Styre, hovudkomité og ulike arbeids - grupper er etablerte til planlegginga av Sykkel VM I august vart det signert ein avtale mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen 2017 AS, og det vart løyvd kr til ulike sykkeltiltak, mellom anna til «Alle barn sykler» og «Mobile sykkelstativ». Fylkeskommunen koordinerer samordningsmøte med deltakarar frå kommunane Bergen, Øygarden, Askøy, Fjell, Sund og Statens Veg - vesen, i tillegg til ulike frivillige organisasjonar og andre interesserte som arbeider for å fremje kvardagssykling. Den årlege dialogkonferan - sen vart gjennomført over tre dagar i København. 50 deltakarar fekk høyre om København sine erfaringar med planarbeid, systematisk innhenting av kunnskap knytt til aktivitet og anlegg, integrering, universell utforming, bynært friluftsliv og fysisk aktivitet i skulen. I tillegg var det synfaring på mange ulike typar anlegg. I eire delar av fylket er det samar - beid med kommunar, idretts og friluftsorganisasjonar, Røde Kors, utdanningsinstitusjonar, Helse Bergen og psykisk helsevern om ulike aktivitetsarrangement for menneske i psykiatri, med nedsett funksjonsevne, og eirkulturelle. Ut over spelemidlar på 112 millionar kroner til idrett og fysisk aktivitet og fylkeskommunalt investeringstilskot til idrettsanlegg på 2.5 millionar kroner, er det fordelt i underkant av 10,8 millionar kroner frå ni ulike tilskotsordningar til kommunar og organisasjonar. Vikingsverdet som gjekk verda rundt Hausten 2015 fann ein turgåar på den gamle ferdselsvegen mellom aust og vest på Haukeli eit vikingsverd som skulle bli ei stor nyheit i heile verda. Om lag 100 media mellom anna i Storbritannia, USA, Frankrike, Tyskland og Tyrkia har fortalt historia. Jernsverdet som er 77 cm langt og einegga, er godt teke vare på. Sverdet er tidfesta til år 750. Desse var vanlege på Vestlandet på denne tida, men det nst svært få av dei i dag. Kort tid etter at ein artikkel om funnet blei publisert på hordaland.no, ringte CNN og ville lage ei sak for nettutgåva. m o.c N C frå ilie k s im a F Dette er første gongen eg er blitt intervjua av CNN, fortel Per Morten Ekerhovd, som på nettsida til den internasjonale TV-kanalen fortel historia om vikingsverdet som er overlevert fylkeskommunen. Ekerhovd er no fylkesdirektør for kultur og idrett, men var då fylkeskonservator. Sidan gjekk nyheita verda rundt. Blant dei andre som fortalde om sverdfunnet var Huf ng - ton post, Fox, Daily Mail og Archaeology.org. Nærare 100 andre massemedium i mellom anna Storbritannina, USA, Frankrike, Tyskland og Tyrkia siterte saka på nett

138 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 TANNHELSE Satsing på det førebyggjande og helsefremjande arbeidet i den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland gjev gode resultat

139 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 FØREBYGGJANDE TANNHELSEARBEID GJEV RESULTAT Tannhelsa blir stadig betre. Satsing på det førebyggjande og helsefremjande arbeidet i den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland gjev gode resultat. Tannhelsa til barn og unge blir stadig betre. Tala sett i eit 15-årsperspektiv syner markant betring. Blant 5-åringane var det 82 prosent med feilfrie tenner i Og det er særleg blant dei yngste at tannhelsa blir betre. Fleire pasientar ved kompetansesenteret Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter avdeling Hordaland (TKV/H) er no i full drift med alle 7 spesialitetar tilsett. Leiar for kompetansesenteret har ansvar for den nye forskingsavdelinga og den administrative delen av kompetansesenteret med hjelp av administrasjonsrådgjevar og leiande tannhelsesekretær. Kompetansesenteret har søkt om å få ein landsdekkande funksjon på fagområdet odontofobi etter at søknaden vart tilrådd av fylkesutvalet. Drifta av spesialistklinikken på Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter avdeling Hordaland syner at tal tilvisingar aukar. Det er registrert 1670 i Tilvisingane kjem frå fleire verksemder: offentlege tannklinikkar står for største delen, men òg private tannlegar, Universitetet i Bergen og spesialisthelsetenesta har sendt tilvisingar til spesialistane. Leppe-kjeve-gane teamet dekker Vestlandet Trøndelag og delar av Nord-Noreg. Teamet, saman med eitt team på Rikshospitalet, dekker behovet for behandling av desse pasientane på landsbasis. Spesialistklinikken står og for tilvising av pasientar som høver til behandling hos tannlegar som er under spesialistutdanning. Sogn og Fjordane har ikkje eige kompetansesenter og derfor skal TKV Hordaland vere tilvisingsinstans for pasientar frå Sogn og Fjordane gjennom ein samarbeidsavtale. I 2015 er 39 pasientar frå Sogn og Fjordane registrert tilviste til Spesialistbehandling på TKV Hordaland. I tillegg gir spesialistane kurs både i Tannhelsetenesta og elles både i inn- og utland. Plan for klinikkstruktur Fylkestannlegen har utarbeidd ny klinikkstrukturplan for Hordaland som skal handsamast politisk i Planen set mål for korleis tenesta tar omsyn til kravet om rimeleg nærleik til tilbodet for pasientane, nye kommunikasjonsmønster og framkomstmidlar, og legg samstundes til rette for gode fagmiljø og arbeidsplassar for å stabilisere i stillingane. Målet er eit fagleg godt stabilt tannhelsetilbod med høg kvalitet til innbyggjarane i Hordaland. Det vil og auke nærvær av foreldre og omsorgspersonar for å betre tannhelsa. Planlegg nytt tilbod i Nordhordland Det er etablert team ved Stord tannklinikk og ved Norheimsund tannklinikk med oppgåve å gi tilbod til pasientar med angst for tannbehandling, eller som har vore utsette for tortur eller overgrep. Tilbodet er organisert som ein del av tilbodet ved kompetansesenteret, og tilsette får si faglege opplæring der. Det er tilsett personell for å etablere eit tilsvarande tilbod i Nordhordland, og tilbodet blir sett i drift i Det er utarbeidd brosjyre som skal vere tilgjengeleg hos aktuelle samarbeidspartar. Grupper med særlege behov Behandling av psykisk utviklingshemma har auka med 32 % sidan Betring i tannhelsa hos barn og unge i eit 15-årsperspektiv må medføre at ressursar blir flytta frå denne gruppa over til grupper med større tannhelseproblem. Gruppa psykisk utviklingshemma har i gjennomsnitt 11,7 tenner som er reparerte og berre 8,5 % er utan karies. Til samanlikning har Hordalands 18-åringar i snitt 4 reparerte tenner og 18 % er heilt utan caries. «Målet er eit fagleg godt og stabilt tannhelsetilbod med høg kvalitet til innbyggjarane i Hordaland.» Tiltak må målrettast i takt med endringar i tannhelse og grupper. I gruppa psykisk utviklingshemma har fleire fått tannbehandling både fordi gruppa har auka i takt med auken i folketalet,

140 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 rettane er betre kjende, og omsorgsapparatet syter for at dei får tilgang til tannhelsetenester. Gruppa eldre med omsorgsteneste har auka med 36,1 %. Desse har auke i tal tenner med behov for behandling, noko som krev store ressursar. Tannhelsetenesta har registrert 2339 personar i 2015 som er rusavhengige og innsette i fengsel som har krav på gratis tannbehandling. Det er 184 fleire enn i 2014, men berre 667 er undersøkte og/eller ferdigbehandla. Denne gruppa har generelt stort behov for tannbehandling fordi berre 2 % er utan hol. Gruppa er krevjande å få behandla systematisk sjølv om mykje ressursar blir nytta til det, fordi tennene er viktige i rehabilitering. Samarbeid på tvers Folkehelsearbeidet i Hordaland fylkeskommune har i 2015 vore organisert i eiga eining med samarbeid på tvers av avdelingane. Tannhelsetenesta skal, etter «Lov om tannhelsetjenesten», organisere førebyggande tiltak for heile befolkninga, og lova slår fast at førebyggande tiltak skal prioriterast framfor behandling. Tannhelsetenesta sine tiltak bygger på «Strategiplan for folkehelsearbeid» i tannhelsetenesta, og på samarbeidsavtalar på rådmannsnivå og med alle som tilbyr tenester til ulike grupper i alle kommunane i Hordaland. Utfordringa er å styrke, koordinere og utvikle det førebyggande arbeidet i HFK i samarbeid med kommunane og andre aktuelle aktørar. Strategiplan for folkehelsearbeid i tannhelsetenesta er nå revidert og vedtatt, og blir gjeldande frå TANNHELSETENESTA Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Avvik bud Brutto driftsutgifter 277,6 305,2 312,8 326,2 16,6 Driftsinntekter 95,1 107,4 115,7 116,0 9,0 Netto driftsutgifter 182,5 197,8 197,1 210,2 7,6 FEILFRIE TENNER 5 år 12 år 18 år ,8 % 43 % 13 % % 57 % 18 % Tal i millionar kroner, løpande prisar. OMFANGET AV BEHANDLING AV PRIORITERTE GRUPPER I 2015 Gruppe GRUPPE A Barn og unge frå 1 18 år GRUPPE B Psykisk utviklingshemma personar over 18 år GRUPPE C1 Pasientar på institusjon GRUPPE C2 Pasientar med heimesjukepleie GRUPPE D Ungdom frå år GRUPPE E Pasientar som er under rus omsorg eller innsette i fengsel Totalt tal pasientar i gruppa Tal pasientar som ikkje møtte eller takka nei Prosentdel pasientar under tilsyn ,6 % ,3 % ,4 % ,6 % ,2 % ,6 % Pasientar ferdigbehandla og under tilsyn

141 Årsmelding Hordaland fylkeskommune Bekymringsmeldingar til barnevernet frå tann klinikkane i Hordaland i 2015, en auke på 6% frå AUKE i pasienttalet frå 2000 Auke i tal bekymringsmeldingar til barnevernet Samarbeidsavtalane med Barnevernet har som mål å fange opp barn og foreldre som treng hjelp frå barnevernet. Rutinane for samhandling er utvikla og betra og dei tilsette tilført kompetanse slik at det i 2015 vart sendt 88 bekymringsmeldingar til Barnevernet frå tannklinikkane i Hordaland. Dette er ein auke på 6 % frå 2014 Miljøfokus Tannhelsetenesta har i 2015 arbeidd aktivt med å redusere papirbruk. Tannhelsetenesta har i 2015 inngått avtale om leige og vask av arbeidstøy. I anbodsdokumenta er det stilt krav til at tøyet og prosessen skal vere miljøvennleg i alle ledd, og leverandøren har plikta seg til å levere 85 % av tøyet frå Svanemerka vaskeri. Etablerar nytt forskingsnettverk Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter avdeling Hordaland (TKV/H) har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å utgreie nødvendige IT-løysningar for å etablere eit nytt forskningsnettverk i tannhelsetenesta i Vest region. Ei pilotundersøking vil bli gjennomført på Vestlandet og Sørlandet i Arbeidet føreset samarbeid med universitet og allmennmedisinske forskingseiningar. Praksisbasert forskingsnettverk er ein reiskap for å støtte klinisk og praksisnær forsking. Formålet er å legge til rette for rekruttering av klinikarar og pasientane deira til studiar og innsamling av data. Tannhelsetenesta har ikkje praksisbasert forskingsnettverk i Noreg i dag. Rekruttering og datainnsamling blir organisert på ny kvar gong eit forskingsprosjekt startar opp i primærhelsetenesta. Dette er arbeidskrevjande, kostbart og skaper høge tersklar for å drive forsking i primærhelsetenesta. Tannhelsetenesta gjennomførte ein studietur til Skottland hausten 2015 der det har vore eit nettverk i tannhelsetenesta frå Nettverket blir delvis finansiert av National Health Service. Tilsette Tannhelsetenesta har ved årsskiftet tilsett personell i dei fleste stillingane. Ein del stillingar er utlyste og har søkjarar, men mange søkjarar til tannlegestillingane er utan autorisasjon og kjem frå utdanningsinstitusjonar i utlandet med ukjent studieinnhald. Det inneber at om dei vert tilsette kan dei ikkje arbeide sjølvstendig på små klinikkar, og ikkje alle tannlegar utdanna i EØS-området har den naudsynte kompetansen for å kunne praktisere som tannlege i Noreg. Tannhelsetenesta vil tilby tenester av høg kvalitet på og derfor er utfordringa for den offentlege tannhelsetenesta å stabilisere godt kvalifisert personell særleg utanfor bynære klinikkar. Økonomi Tannhelsetenesta hadde i 2015 brutto driftsbudsjett på 315,9 millionar kroner. Inntektene var rekna til 108,8 millionar kroner. Rekneskapen viser underskot på budsjettet på rundt 5,5 millionar kroner. Dette kjem av at ingen tannklinkkar vart lagde ned i 2015, slik det var føresett i forslaget til klinikkstrukturplan. Politisk behandling av planen vart utsett til Investeringsmidlane i 2015 er nytta til nyetablering av ny klinikk i Solheimsviken med tannlegevakt i same lokale. Prosessen i høve til ny tannklinikk på Kleppestø vart forseinka, men prosjektet starta i Arbeidet med å tilpasse budsjetta i distrikta til oppgåvene vart fullført i 2014, men vil bli evaluert og justert i høve til endringar i folketal og aldersfordeling og med det endring i oppgåvene. Arbeidet med å legge om rekneskapen for å stette tilrådingane frå EØS vart implementert frå 1. januar

142 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Morten Wanvik NY OG MODERNISERT TANNLEGEVAKT I BERGEN I oktober blei ei ny og moderne tannlegevakt i Bergen teken i bruk. Hordaland fylkeskommune har investert meir enn 10 millioner kroner i akutttilbod til pasienter i Bergen og omland. Den gamle tannlegevakten i Østre Strømkai vart lagt ned og nye og større lokale i Solheimsviken er tekne i bruk i Engen tannklinikk er nedlagt og erstatta av nye Solheimsviken tannklinikk i Solheimsgaten 18 B, saman med tannlegevakten. Hordaland fylkeskommune har investert over 10 millionar kroner i dei to nye tannklinikkane som har fått flunkande nytt og moderne utstyr. Arealet er meir enn dobla frå før. Tannklinikkane har åtte behandlingsrom og totalt 30 tilsette, 19 som går i turnus ved tannlegevakten og 11 ved Solheimsviken tannklinikk. Dette er dei to første tannklinikkane i Hordaland der alle tannlegestolane er kopla direkte via nettet til fylkeshuset der tekniske feil kan avlesast. Dette gjer det enklare med vedlikehald og reparasjonar. Etter kvart skal alle dei 55 tannklinikkane i fylket bli kopla opp på same måte. Tannhelsetenesta i Hordaland driv tannlegevakta i Bergen. Tannlegevakta er open kvar dag året rundt, og er akuttilbod til pasientar i Bergen med omland. Tannlegevakten har om lag 4000 konsultasjonar i året. Narkosebehandling Tannbehandling i narkose har vore utført ved tannklinikkane på Haukeland universitetssjukehus og på Stord sjukehus. Gjennomsnittleg ventetid for tannbehandling i narkose har auka noko. Barn med tannverk blir prioritert. 203 personar blei behandla i narkose i Haukeland universitetssjukehus vil skilje pasientar med behov for narkosebehandling i dei som har medisinske problem og derfor må behandlast i sjukehus, og dei som ikkje har det og kan behandlast i tannhelsetenesta. Derfor er det lagt til rette for tannbehandling i narkose på den nye klinikken i Solheimsviken. Det er gjort både for å behandle dei som ikkje har medisinske problem og for å redusere ventetid. Tilbodet er planlagt sett i drift i

143 Årsmelding Hordaland fylkeskommune PROSENT femåringer har feilfrie tenner, mot 60,8 % i 2000 TANNHELSEFORSKING I HORDALAND Forskingsavdelinga på TKV Hordaland skal drive med kliniske forskingsprosjekt. Avdelinga har sju tilsette forskarar og fleire andre tilsette tek del i forskinga. Avdelinga har søkt om midlar til fleire prosjekt som etter kvart skal realiserast. Følgjande prosjektet har vore under arbeid i 2015: Oral helsekunnskap, haldningar og praksis hos foreldre med innvandrarbakgrunn i Norge. Studere kunnskap, haldningar og åtferd relatert til tannhelse hos innvandrarmødre med nyfødde barn (0 3 månader), der ein skal gjennomføre eit informasjonsprogram som skal auke mødrenes kunnskapar. Arbeidet blir gjennomført i samarbeid med helsestasjonar. Karies i Sør tannhelsedistrikt i Hordaland. Kartlegging av tannhelsestatus, karies risikovurdering, haldningar og åtferd hos barn og unge (5-, 12-, og 18-åringa) i distrikt Sør i Hordaland. Tannhelse og barnevern samhandling til beste for barnet. Studere tannhelsepersonell si meldeplikt ved mistanke om barn som har vore utsette for omsorgssvikt. Prosjektet evaluerer tannhelsepersonell si erfaring med samarbeid med barnevernet og vil forsøke å påpeike suksessfaktorar som kan gjere at meldeplikta blir overhalden. Prosjektet er nasjonalt. Intra-oral injection-phobia in children and adolescents Prevalence, subgroups and the effect of cognitive behavioral treatment (CBT). Phd-prosjekt som skal kartlegge førekomst av høg grad av frykt for intraorale injeksjonar hos barn og ungdom, og effekten av kognitiv åtferdsterapi hos barn og unge diagnostisert med intraoral injeksjonsfobi. Konsentrasjon av bisfenol A i spytt og urin etter fyllingsterapi med plastbaserte tannmaterialar. Formålet med Phd prosjektet er å få kunnskap om konsentrasjonen av bisfenol A i spytt og urin hos individ før og etter fyllingsterapi med plastbasert materiale. Tannskader prevalens og risikofaktorar i eit livsløpsperspektiv. Formålet med studien er å undersøke prevalens av tannskader hos 16-åringar i vidaregåande skuler i Hordaland og identifisere risikofaktorar for tannskadar i populasjonen. Tannhelse og tannbehandling for personar med langvarige psykiske lidingar. Studere tannhelse og bruk av tannhelsetenester hos personer med langvarig psykisk sjukdom. Studien vil bli utført i samarbeid med kommunal helseteneste i Stord kommune. Prosjektet vil og utgreie eit tannhelsetilbod i tråd med brukarens ønskjer. Tannlegen og pasienten: krafta i det usagte. Ei oppfølgjingsstudie av pasientar som har gjennomført behandling av odontofobi. Studien undersøker i kva grad pasientar etter avslutta odontofobibehandling ved Senter for odontofobi i Bergen meistrar vanleg tannbehandling, samt korleis dei har erfart overgangen til ordinær tannbehandling. Tann og okkulsjonsavvik hos 6 år gamle barn med leppe-kjeve-ganespalte. I studien har ein undersøkt førekomst og fordeling av ulike tann og okkulsjonsavvik ved ulike spaltevariantar hos 6 år gamle barn, som har vore kontrollerte av spalteteamet ved TkVest/H i ei 10-årsperiode. Desse prosjekta har forskarar rekrutterte frå Tannhelsetenesta i Hordaland utført og tre av arbeida skal leie fram til doktorgrad

144 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 ORGANISASJON Hordaland fylkeskommune har hatt fleire prosessar som handlar om modernisering av administrasjonens arbeid, mellom anna innføringa av nytt sakshandsamingssystem. Varsling og etikkk var også på dagsorden i

145 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 HEILSKAPLEG MERKSEMD PÅ FELLES STABSOPPGÅVER Som ledd i programmet «Førebudd på framtida» er økonomiavdelinga og organisasjonsavdelinga slått saman til ei felles stabsavdeling. Samstundes er fagområdet eigedom skilt ut som eiga avdeling. På denne måten søker ein å oppnå ei meir heilskapleg merksemd på og ansvar for dei overordna felles stabsoppgåvene i Hordaland fylkeskommune, samstundes som det vert lagt til rette for ei forenkla og meir effektiv administrativ organisering. Målet er å modernisere og utvikle tenestene vidare til beste for heile Hordaland fylkeskommune, og samstundes sikre ei sunn økonomisk drift framover. Ei anna resultat av programmet «Førebudd på framtida» er prosjektet «Frå personal til HR». Personalseksjonen har endra namn til HR-seksjonen og skal ha sterkare fokus på overordna og strategisk HR-arbeid, sjølv om operativ rådgiving held fram med å vere ei viktig teneste. Fylkeskommunen står framfor store omstillingar, og ei kjerneoppgåve er å planleggje tida framover med god endringskapasitet slik at tenestene vert levert på fullgod måte. Det er starta eit arbeid med å utvikle ein ny HR-strategi. Denne vert sluttført våren Hordaland fylkeskommune har praktisert tilsettingskontroll gjennom heile Dette for å sikre gode interne omstillingsprosessar, der berørte tilsette har fortrinnsrett til ledige stillingar dei er kvalifiserte for. Det er i 2015 gjennomført ei brukarundersøking blant leiarane i fylkeskommunen knytt til dei sentrale stabsfunksjonane. Undersøkinga viste at leiarane er godt nøgde med dei tenestene som økonomi- og organisasjonsavdelinga utfører. Stramt budsjett Det er vedteke eit stramt, men forsvarleg budsjett for Høge investeringar gjer at fylkeskommunen må bruke ein større og aukande del av inntektene til renter og avdrag på lån dei komande åra. Samstundes er det forventa låg vekst i dei samla driftsrammene. Innanfor innkjøpsområdet har det frå 2015 blitt utarbeidd kvartalsvise nøkkeltalsrapportar. Dette arbeidet vil bli utvikla til å omfatte heile fylkeskommunen sitt tenestefelt i løpet av Nytt integrert økonomisystem Økonomi- og organisasjonsavdelinga starta i 2015 arbeidet med innkjøp av nytt økonomisystem. Systemet som er nytta fram til no, er frå 1998 og oppgradert under vegs. Det nye økonomisystemet skal etter planen vere i funksjon frå årsskiftet 2016/2017. Målsetjinga med systemskiftet er å få meir integrerte og funksjonelle løysingar. I tillegg til rekneskapsføring, vil det vere mogeleg å integrere budsjettering, rapportering, fakturahandsaming og innkjøp i det nye systemet. Utviklar leiarar og medarbeidarar Hordaland fylkeskommune har i 2015 halde fram med satsinga på opplæring og utvikling av leiarar. Nye leiarar skal gjennomgå eit obligatorisk leiaropplæringsprogram: HFK-leiarskulen. Eit kull på 30 deltakarar gjennomførte HFK-leiarskulen våren erfarne leiarar fullførte våren 2015 Hordaland fylkeskommune sitt leiarutviklingsprogram. Programmet vert gjennomført i samarbeid med AFF. Eit nytt kull starta opp i september Gjennom rammeavtalen med AFF har Hordaland fylkeskommune også eit tilbod om leiargruppeutvikling. Hordaland fylkeskommune arrangerer samlingar for alle nytilsette. Målet er å gje alle tilsette basiskunnskap om fylkeskommunen, samfunnsoppdrag og kjerneverdiar. Inkluderande arbeidsliv Hordaland fylkeskommune har slutta seg til intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv. IA-tiltaka er i all hovudsak integrerte i planar for helse-, miljø- og tryggleiksarbeid (HMT) på alle nivå. Ein legg både nærvær- og livsfaseperspektiv til grunn for IA-arbeidet. Det er starta opp eit arbeid med å utvikle ein livsfasepolitisk handlingsplan, i tråd med den overordna IA-planen. Sjukefråvær Det samla sjukefråværet i 2015 var på 6,05 prosent. Dette er ei auke på 10,6 prosent frå 2014 (5,47 prosent). Fråværet har auka for begge kjønn, men prosentvis mest for menn. Alle sektorane har auka fråvær. I tannhelsetenesta har sjukefråværet auka berre litt (frå 7,5 til 7,7 prosent), i opplæringssektoren noko meir (frå 5,3 til 5,8 prosent). Størst har auken vore i fylkesadministrasjonen, der fråværet har gått frå 5,6 til 6,3 prosent, som er ei auke på om lag 12,5 prosent

146 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Eigenmeldt fråvær er framleis lågt (0,89 prosent). Nesten heile auken i sjukefråvær ligg i det legemeldte fråværet (frå 4,65 prosent til 5,16 prosent). 1. Utvikling siste tre år, fordelt på kjøn: SJUKEFRÅVÆR I HFK Totalt Kvinner Menn 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Utvikling fordelt på sektor: Opplæring inkl. OT/PPT Fylkesadm./andre Tannhelse 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Etikk på dagsorden Fylkesutvalet vedtok i mars 2015 reviderte rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune. Dei nye varslingsrutinane gjev eit klarare regelverk for den som varslar Foto: Morten Wanvik

147 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Foto: Morten Wanvik Reglane for sakshandsaming er og blitt klarare, dette for å unngå habilitetsproblem. I sum inneber dette ei styrking av varslingsinstituttet i Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune sine etiske retningsliner er og reviderte i tråd med utviklinga i samfunnet og vart i juni 2015 vedteke av fylkestinget. Det er også utvikla eit opplegg for e-læring knytt til dei nye retningslinene, som dei tilsette har gått gjennom. Det er særleg tre nye område som er teke med i revisjonen av dei etiske retningslinene: Nettvett og sosiale medium Vår private framferd Verdiane til Hordaland fylkeskommune Hausten 2015 arrangerte fylkesrådmannen ei samling for alle leiarar kalla «Vi utviklar Hordaland samfunnsoppdraget i ein verdibasert organisasjon». Omlag 300 leiarar deltok på samlinga, der tematikken var etikk, varsling og antikorrupsjon. Toppleiargruppa og alle avdelingar har gått gjennom og diskutert temaheftet «Beskytt kommunen» om transparens og etikk utarbeidd av KS og Transparency International. Opplæring i etikk og dilemmatrening vil halde fram med å vere tema på ulike avdelingssamlingar, i leiaropplæring og i kursing av folkevalde i Likeverd, likestilling og inkludering Bedriftshelsetenesta var ansvarleg for Arbeidsmiljødagen 2015, der temaet var: «God omstilling godt arbeidsmiljø». Arbeidsmiljøprisen 2015 vart tildelt rektor ved Osterøy vidaregåande skule, Magne Espelid. Fylkestinget har vedteke at handlingsplanen mot mobbing og trakassering av lesbiske, homofile, bilfile og transseksuelle (lhbt-personar) skal inngå i ein overordna plan for likeverd, likestilling og inkludering. Det er sett ned ei prosjektgruppe som arbeider med denne planen. Målet er at planen med tilhøyrande tiltak skal vere klar for politisk handsaming våren Deretter vil det bli gjennomført eigne temasamlingar for leiarane med fokus på likeverd, likestilling og inkludering i praksis. Som ledd i dette er det starta eit arbeid for å oppnå status som sertifisert lhbt-verksemd. Kjønnsbalansen er god på dei fleste nivå i Hordaland fylkeskommune når det gjeld leiarstillingar. I skulesektoren var det ved utgangen av mannlege og 20 kvinnelege rektorar, og 18 mannlege og 24 kvinnelege assisterande rektorar. Dei tre overordna regionleiarane i opplæringsavdelinga er alle kvinner. Ved utgangen av 2015 var det i toppleiargruppa til fylkesrådmannen 6 menn og 1 kvinne. Blant seksjonsleiarane i fylkesadministrasjonen er det 12 menn og 16 kvinner og i leiargruppa i tannhelseavdelinga er det 1 mann og 5 kvinner. I samband med hovudoppgjøret i 2016 vil det bli gjennomført nærare analysar av løns- og stillingsinnplasseringar for ulike kategoriar tilsette. Deltidsarbeid er eit tema som har stor merksemd i Hordaland fylkeskommune. Tala frå 2015 viste ein samla reduksjon i den totale andelen deltidstilsette. Særleg tannhelsetenesta jobbar kontinuerleg med tiltak som kan bidra til reduksjon i ufrivillig deltid. I 2015 er det sluttført eit prosjektet som har sett på organisering av reinhaldstenestene med sikte på å etablere desse tenestene i ei eiga fylkeskommunal eining. Ein effekt ein ser for seg av ei slik omorganisering er høgare stillingsprosent for reinhaldarane. 92 Mangfald Tal frå SSB frå 4. kvartal 2014 syner at det er 315 tilsette med innvan

148 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 drarbakgrunn i Hordaland fylkeskommune. Dette utgjer 6,9 % av totalt tilsette i fylkeskommunen, ein auke på 0,1 % frå kartlegginga i Dei fordeler seg med 236 tilsette i opplæringssektoren, 49 i tannhelsetenesta og 30 i fylkesadministrasjonen. Det er eit stadig fokus på å skaffe fleire lærlingar i egen organisasjon. Ved utgangen av 2015 var det totalt 21 lærlingar i Hordaland fylkeskommune. For 2016 er målet å auke talet på lærlingar til 29. Det er sett av midlar til lønstilskot for å stimulere til fleire lærlingar i eigen organisasjon. Det vil og bli tilsett ein eigen koordinator for å styrke oppfølginga av lærlingane. Modernisering Innføringa av nytt sakshandsamingssystem er ein av fleire prosessar som handlar om fornying og som gjer Hordaland fylkeskommune klar for framtida. Eit moderne sakshandsamingssystem er ein føresetnad for elektronisk arkivering og elektronisk skjemahandsaming. Det har vore arbeidd med innføring av det nye systemet gjennom året og i byrjinga av 2016 vil Hordaland fylkeskommune ta i bruk digital postkasse for dialog med våre innbyggjarar. På denne måten møter organisasjonen nasjonale føringar for digitalisering av tenester som skal bidra til forenkling og forbetring. Dette vil også kunne redusere eigne utgifter knytt til porto. Hordaland fylkeskommune har starta med utgåande e-faktura til offentlege verksemder og næringsliv. Personvernombod Det vart i 2015 søkt Datatilsynet om etablering av Personvernombod i Hordaland fylkeskommune. Personvernombodet er involvert i arbeid med personvernspørsmål, og har mellom anna ansvar for førespurnader om innsyn. Som ledd i eit styrka fokus på informasjonstryggleik i organisasjonen deltok fylkeskommunen i oktober i «Nasjonal sikkerhetsmånad». Alle tilsette var i samband med kampanjen påmeldt eit eige e-læringskurs om informasjonstryggleik. Effektive avtalar Hordaland fylkeskommune ønskjer betre kontroll med, og å setje søkelys på, gevinstar frå dei prosjekt som blir sett i verk. Gevinstar vil vere nytteverknader, fordeler eller positive effektar som ein forventar at skal bli oppnådd ved eit prosjekt. Eit eige gevinstrealiseringsverktøy er utarbeidd i 2015 og inkludert i Hordaland fylkeskommune sin eigen prosjektmetodikk. Innanfor innkjøpsområdet er det utarbeidd kvartalsvise rapportar for å følgje utviklinga for sentrale nøkkeltal, både avdelingsvis og for heile organisasjonen. Nøkkeltalsrapportane viser at andel inngåande efaktura har auka frå 52 % til 79 % i Tilsvarande har bruk av innkjøpssystemet auka frå 24 % til 28 % og kjøp innan avtale frå 82 % til 88 %. DEL E-FAKTURA (Målt i tal fakturaer) BRUK AV FINS (Målt i tal fakturaer) KJØP INNAN AVTALE (Målt i kroner) % % % % % % % % % 100 % 100 % 100 % 90 % 90 % 90 % 80 % 80 % 80 % 70 % 70 % 70 % 60 % 60 % 60 % 50 % 50 % 50 % 40 % 40 % 40 % 30 % 30 % 30 % 20 % 20 % 20 % 10 % 10 % 10 % 0 % 0 % 0 %

149 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 Det er gjennom heile 2015 arrangert kompetansehevande innkjøpskurs med ulike tema. Fokuset på leverandørkontroll er auka, og krava i høve samfunnsansvar er skjerpa. Dette gjeld mellom anna på områda lønsog arbeidsvilkår, miljøomsyn og innovative anskaffingar. Som eit ledd i Hordaland fylkeskommune si satsing for å redusere klimagassutslepp, er det i første omgang kjøpt inn 13 elbilar som erstatning for eldre bilar som nyttar fossilt drivstoff. Elbilane er kjøpt inn til tenestekøyring for tilsette i fylkesadministrasjonen og ved dei vidaregåande skulene. Overgangen til bruk av elbilar vil spare miljøet for 44,2 tonn i årlege CO2-utslepp. Ny kommunikasjonsstrategi Det er i 2015 utarbeidd ein overordna kommunikasjonsstrategi som styringsverktøy for kommunikasjonsarbeidet i Hordaland fylkeskommune. Kommunikasjonsstrategien byggjer på prinsipp som mellom anna skal sikre at fylkeskommunen er tydeleg, open, forståeleg og aktivt kommuniserer om planar og tiltak. Strategien peikar på seks område det skal satsast på. Desse er internkommunikasjon, mediehandtering, heilskapleg profilering, bli ein synleg samfunnsaktør, vidareutvikle kanalar som internett og sosiale medium og måle effekten av tiltaka. Hordaland fylkeskommune nyttar to ulike verktøy for å måle utvikling knytt til mellom anna kjennskap og omdøme. I samarbeid med Respons Analyse er det i 2015 gjennomført målingar av kjennskapen til fylkeskommunen sine tenesteområde. Desse syner at om lag 4 av 10 spurde kjenner til fylkeskommunen som politisk nivå. På spørsmål om kva samfunnsområde fylkeskommunen har ansvar for, svarar 48 % opplæring, 37 % samferdsel og 10 % regional utvikling. Berre 4 % kjenner til at fylkeskommunen har ansvar for kultur. Fylkeskommune tek også del i det årlege PR-barometeret som selskapet Aalund gjennomfører og som synar kva utvalde journalister meiner om truverde, synlegheit, tilgjengelegheit og toppleiinga. Hordaland fylkeskommune var i 2015 på topp ti samanlikna med kommunane og fylkeskommunane som deltok i PR-barometeret. Dette er ein god framgang frå tidlegare undersøkingar. Universell utforming Fylkeskommunen si heimeside er ei viktig kjelde for informasjon til innbyggjarar, kommunar og næringsliv og organisasjonar, og er den prioriterte kommunikasjonskanalen til Hordaland fylkeskommune. I 2015 har kommunikasjonsseksjonen jobba med å utvikle nye nettsider som skal lanserast tidleg i Dei nye sidene innfrir krav til universell utforming og er responsive, noko som vil seie at dei fungerer like bra på ulike plattformer som mobiltelefon, nettbrett, laptop eller stor skjerm. Nye elektroniske skjema er også utvikla, og blir tatt i bruk når nye sider vert lanserte. Det har vore lagt vekt på at brukarane lett skal finne den informasjon dei søkjer. For å lukkast i dette har det i samband med utviklinga vore gjennomført både kvalitative og kvantitative brukarundersøkingar. Alle dei 46 skulane til Hordaland fylkeskommune fekk i 2015 utvikla og lansert nye heimesider. Nye grafiske element I samband med nye nettsider er det starta eit arbeid med å vidareutvikle og tilpasse den grafiske profilen til Hordaland fylkeskommune. Nye element og fargar støttar opp om ein allereie godt etablert grafisk profil, samstundes som dei tilfører noko nytt. I 2016 vert det lansert nye malar for presentasjonar, rapportar og anna materiell frå fylkeskommunen Foto: Morten Wanvik

150 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 TILSETTE OG ÅRSVERK DELTID Tal på tilsette i HFK * Totalt fylkeskommunen Kvinner Menn Sektorvis fordeling Totalt fylkeskommunen Fylkesadm./andre ** Tilsette i deltidsstillingar Totalt i fylkeskommunen Kvinner i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar (% av alle kvinner i fylkeskommunen) 38,2 % 36,4 % Menn i deltidsstillingar Menn i deltidsstillingar (% av alle menn i fylkeskommunen) 22,2 % 20,7 % Kvinner Menn Opplæring Kvinner Menn Tannhelse Kvinner Menn Årsverk LIKESTILLINGSBAROMETER PR Opplæring Kvinner Totalt Totalt fylkeskommunen Kvinner Menn Sektorvis fordeling Totalt fylkeskommunen Fylkesadm./andre ** Kvinner Menn Opplæring *** Kvinner Menn Tannhelse Kvinner Menn Tala frå 2014 er oppdaterte i denne årsmeldinga, og samsvarer derfor ikkje heilt med tala i Årsmelding * Inklusiv heiltidspolitikarar ** Tal inkl Skyss, Bybanen Utbygging og opplæring i Fylkeshuset *** Gjeld kun skular Rektorar i vgs Ass. rektorar i vgs Tannhelsetenesta Fylkestannlegen si leiargruppe inkl. overtannnlegane 5 7 Klinikksjefar Fylkesadministrasjonen Avdelingsleiarar 1 7 Stabs-/seksjonsleiarar Skyss og Bybanen utbygging 4 11 Tilsette i leiande stillingar Kvinner Menn 146 (47,6%) 161 (52,4%) 151 (47,6%) 166 (52,4%) Prosentfordeling tilsette etter kjønn Kvinner 57,4 % 57,8 % Menn 42,6 % 42,2 %

151 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 STYRING OG KONTROLL AV VERKSEMDA For fylkesrådmannen er det svært viktig å sikre god økonomisk og organisatorisk styring og kontroll av verksemda i tråd med dei lovene som regulerer tenesteområda til Hordaland fylkeskommune. Dette vert primært ivaretatt gjennom systematisk og målretta oppfølging av den daglege drifta i verksemda, men og gjennom særskilde tiltak dersom det er behov for slike. Kontrollutvalet har, etter Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 4, mandat til å føre tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltninga. Utarbeiding av planar for forvaltningsrevisjonar og selskapskontrollar skal gjennomførast ein gong i valperioden, seinast innan utgangen av året etter fylkestinget er konstituert. Fylkesrådmannen har etablert god dialog med kontrollutvalet. Vedtak i kontrollutvalet og fristar for tilbakemeldingar vert følgt tett opp i godt samarbeid mellom Sekretariatet for kontrollutvalet og fylkesrådmannen sin administrasjon. «Hordaland fylkeskommune har kontinuerleg merksemd på arbeidsmiljøet og kartlegging av dette.» Hausten 2014 vart det gjennomført ein forvaltningsrevisjon av internkontroll og helse, miljø og tryggleik (HMT) på oppdrag frå kontrollutvalet. Rapporten frå revisjonen vart handsama i fylkestinget i mars I rapporten kjem revisjonen med tilrådingar i 15 punkt. Det er utarbeidd ein handlingsplan der desse tilrådingane vert svarte på. Det vert mellom anna fokusert på risikovurdering som verktøy i kvalitets- og internkontrollarbeidet. Frå 2016 har fylkesrådmannen stilt som krav at risikovurderingar skal nyttast som verktøy i all planlegging i fylkeskommunen. I tillegg er kravet om risikovurdering av system som behandlar personopplysningar innskjerpa. Det skal i løpet av 2016 og 2017 gjennomførast ein overordna risikoanalyse for heile verksemda. Hordaland fylkeskommune har kontinuerleg merksemd på arbeidsmiljøet og kartlegging av dette. Årleg gjennomfører einingane kartlegging av arbeidsmiljøet. Døme på dette er vernerunde, vernemøte og risikovurdering. Annakvart år vert det gjennomført ei omfattande medarbeidarundersøking i heile fylkeskommunen. Resultata frå desse kartleggingane skal summerast opp i lokale HMT-handlingsplanar som skal vere tilgjengelege i fylkeskommunen sitt felles elektroniske kvalitetssystem, Kvalitetsportalen. Som system skal Kvalitetsportalen medverke til å sikre at planlegging, organisering og utøving av oppgåver og aktivitetar skjer i samsvar med dei krav som er stilte gjennom lover og regelverk, og eigne retningsliner og vedtak. Alle dokument som omhandlar styring, gjennomføring og kontroll, skal til ei kvar tid vere tilgjengelege og oppdaterte i dokumentbiblioteket i Kvalitetsportalen. Systemet inneheld òg verktøy for å sikre ei god avvikshandsaming innanfor følgjande definerte område: HMT, informasjonstryggleik, interne rutinar og sakshandsaming, i tillegg til at den einskilde tilsette kan gje tilbakemelding av typen ros eller ris gjennom systemet. Det blir årleg gjennomført eigenkontroll i Hordaland fylkeskommune. Dette er ein del av den lovpålagde internkontrollen, og inngår i det systematiske kvalitetsarbeidet i organisasjonen. Rapporten gir fylkesrådmannen ein samla statusgjennomgang som grunnlag for vidare oppfølging og forbetringstiltak. Innanfor opplæringssektoren gjeld særskilde krav til internkontroll og oppfølging av kvalitet, som mellom anna omfattar krav om intern vurdering av organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring etter Forskrift til opplæringslova 2-1 og samhandlinga mellom skulane og skuleeigar basert på reglane i opplæringslova. Som del av denne internkontrollen vert det årleg gjennomført verksemdbasert vurdering (VBV), som er eit system for oppfølging av det pedagogiske utviklingsarbeidet i regi av Hordaland fylkeskommune. I 2015 etablerte fylkesrådmannen ein rutine for rapportering av eksterne tilsyn i Hordaland fylkeskommune. Føremålet med rutinen er å ha ei oppdatert oversikt over varsla og gjennomførte tilsyn, uavhengig av fagområde og avdeling. Oversikta skal utarbeidast to gonger årleg. For 2015 har det vore gjennomført tilsyn frå mellom anna Fylkesmannen, Arbeidstilsynet og Mattilsynet, i tillegg til fleire lokale branntilsyn. Eventuelle avvik som vert påpeika gjennom desse tilsyna, vert følgt opp gjennom eigne tiltak

152 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 POLITISK LEIING Hordaland fylkeskommune fekk ny politisk leiing etter valet hausten Arbeiderpartiet fekk fylkesordføraren, og fylkestinget fekk 31 nye medlemer

153 Årsmelding Hordaland fylkeskommune 2015 NY POLITISK LEIING Valet hausten 2015 førte til store endringar i samansetjinga av fylkestinget. Hordaland fylkeskommune fekk ny politisk leiing frå 14. oktober 2015 då fylkestinget blei konstituert. Fylkestinget fekk 31 nye medlemer etter valet i september kvinner og 32 menn blei valde. Med dette er 43,9 % av representantane kvinner, nøyaktig det same som ved valet i Arbeidarpartiet blei det største partiet med 20 representantar, ein framgang på fire. Høgre gjekk tilbake frå 17 til 12 representantar. 15 vallister blei stilte ved valet i 2015, same tal som fire år tidlegare. Tre nye lister var Partiet De Kristne, Feministisk Initiativ og Piratpartiet. Byluftlisten, Kristent Samlingsparti og Norges Kommunistiske Parti stilte ikkje liste ved dette valet. Valdeltaking Valdeltaking ved fylkestingsvalet i Hordaland var 58,0 %, som var 3,4 % lågare enn i Men av fylka var det berre Sogn og Fjordane som hadde høgare valdeltaking (60,5 %) enn Hordaland. Når ein ser valdeltakinga ved kommunestyre- og fylkestingsvalet under eitt, viser det seg at langt fleire kvinner enn menn nytta stemmeretten i I Hordaland røysta 65,7 % av kvinnene og 58,6 % av mennene. Berre i to av dei 19 fylka var det fleire menn enn kvinner som røysta (Finnmark og Aust-Agder). Særleg Østfold, Akershus og Hordaland merka seg ut med stor skilnad i valdeltaking for menn og kvinner. Representantfordeling Ni lister fekk representantar i fylkestinget, dei same som i Dei 57 representantane i perioden fordeler seg slik, med endring frå 2011 i parentes: Arbeidarpartiet 20 (+4), Høgre 12 ( 5), Fremskrittspartiet 7 ( 1), Senterpartiet 4 (+1), Kristeleg folkeparti 4 ( 1), Sosialistisk venstreparti 3 (+1 ), Miljøpartiet De Grønne 3 (+2), Venstre 3 ( 1), Raudt 1. Stor utskifting 31 av dei 57 representantane i fylkestinget, vel 54 %, er nye i denne perioden. I 2011 var utskiftinga endå større, med 34 nye representantar. Minst utskifting var det i Fremskrittspartiet med ein av sju og i Høgre med tre av tolv. Av Arbeidarpartiet sine 20 representantar er 15 nye i denne perioden. Kristeleg folkeparti og Senterpartiet stiller kvar med tre nye, Sosialistisk Venstreparti og Venstre med to nye kvar. Miljøpartiet De Grønne har ein ny og Raudt sin representant er ny. «43,9 % av representantane er kvinner, nøyaktig det same som ved valet i 2011.» Kommunevis fordeling 21 av dei 33 kommunane i Hordaland er representerte i fylkestinget i perioden , mot 18 ved valet i 2011 og 20 i Bergen har flest med 17 representantar, medan Voss og Stord har fire kvar. Lindås, Askøy og Os har tre representantar kvar. To representantar kvar fekk: Austevoll, Bømlo, Etne, Kvinnherad, Meland, Odda, Radøy og Øygarden. Desse kommunane fekk ein representant: Austrheim, Fusa, Kvam, Osterøy, Samnanger, Sund og Tysnes. Retta lister Meir enn kvar fjerde veljar (27,8 %) nytta seg av retten til å gje personrøyster ved fylkestingsvalet. På røystesetlar var det sett kryss ved ein eller fleire kandidatar. Stadig fleire nyttar retten til å gje personrøyster. I 2011 var tilsvarande tal 24,3 % og i 2007 retta 21,4 % av veljarane på lista dei leverte. Terje Søviknes (Frp) toppa lista over dei som fekk flest personrøyster, Anne Gine Hestetun (A) fekk 6729 personrøyster, og Tom-Christer Nilsen (H) fekk Personrøystene førte til at Terje Kolbotn, Odda, rykte opp frå 2. plass til fast plass i fylkestinget for Raudt. Personrøystene førte og til at Astrid Aarhus Byrknes, Lindås, rykte opp frå 4. til 1. plass på lista til Kristeleg Folkeparti, medan Nils T. Bjørke, Voss, rykte opp frå 3. til 1. plass på lista til Senterpartiet. Ivrigaste til å retta listene var Fremskrittspartiet sine veljarar (39,5 %), følgd av Senterpartiet (37,3 %), Kristeleg Folkeparti (35,9 %) og Raudt (32,6 %). For dei andre partia som fekk plass i fylkestinget, var tala: Miljøpartiet De Grønne 28,9 %, Venstre 28,3 %, Sosialistisk Venstre

154 Årsmelding Hordaland fylkeskommune N YE M E D L E M E R på Fylkestinget etter valet i september P R O SE N T valgdeltaking ved fylkesvalet 2015 Foto: Bjarte Brask Eriksen parti 27,7 %, Arbeidarpartiet 22,4 % og Høgre 22,1 %. Konstituering Anne Gine Hestetun, Arbeidarpartiet, blei valt til fylkesordførar i Hordaland for perioden då fylkestinget konstituerte seg i Bergen 14. oktober Hestetun overtok vervet etter Tom-Christer Nilsen, Høgre. Pål Kårbø, Kristeleg folkeparti, blei valt til fylkesvaraordførar. Hestetun er den andre kvinna og den andre frå Arbeidarpartiet som er fylkesordførar i Hordaland. Ho er den første fylkestingsrepresentanten frå Bergen som har dette toppvervet i hordalandspolitikken. Hestetun blei valt til fylkesord - førar med 33 røyster. 23 røysta for Tom-Christer Nilsen. Ei røyst var blank. Kårbø blei valt til fylkes - varaordførar med 33 røyster. 19 røysta for Terje Søviknes (Frp) og fem røyster var blanke. Fylkesutvalet Av dei 15 medlemene i fylkesutvalet er sju nye og åtte attvalde. Ni kvinner og seks menn er medlemer. Åtte av dei ni partia i fylkestinget har medlemer i fylkesutvalet. Arbeidar - partiet har fem medlemer, Høgre tre, Fremskrittspartiet to, og Kristeleg folkeparti, Miljøpartiet De Grønne,

155 Årsmelding Hordaland fylkeskommune LISTER fekk representantar i fylkestinget, dei same som i 2011 Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ein kvar. Utvalsleiarar Inge Reidar Kallevåg (Høgre), blei valt til ny leiar i kontrollutvalet 14. oktober I møte 27. oktober vedtok fylkestinget nye namn på dei faste utvala og valde leiarar. Nils T. Bjørge (Senterpartiet) er leiar i utvalet for miljø og samferdsel, Beate Husa (Kristeleg folkeparti) er leiar i utvalet for kultur, idrett og regional utvikling, og Emil Gadolin (Arbeidarpartiet) er leiar i utval for opplæring og helse. Avtroppande leiar Gustav Bahus (Frp) i samferdselsutvalet og Roald Stenseide (Frp) i opplærings- og helseutvalet hadde begge tre periodar bak seg som utvalsleiarar. Begge er framleis medlemer i fylkestinget. Fylkestinget vedtok å utvida talet på medlemer i utvalet for opplæring og helse til 15. I utvalet for miljø og samferdsel er det som før 15 medlemer og i utvalet for kultur, idrett og regional utvikling 13. Foto: Morten Wanvik FYLKESTINGSVALA 2011 OG 2015 Valdeltaking 2015: 58,0 % Valdeltaking 2011: 61,4 % Lister Røyster 2011 Prosent 2011 Røyster 2015 Prosent 2015 Endring frå 2011 Arbeidarpartiet ,8 % ,2 % 5,4 % Fremskrittspartiet ,0 % ,1 % 1,9 % Høgre ,8 % ,2 % 7,6 % Kristeleg Folkeparti ,1 % ,3 % 0,8 % Senterpartiet ,1 % ,3 % 1,2 % Sosialistisk Venstreparti ,0 % ,0 % 1,0 % Venstre ,5 % ,9 % 1,6 % Miljøpartiet de Grønne ,6 % ,5 % 3,9 % Pensjonistpartiet ,6 % ,6 % 0 Raudt ,9 % ,6 % 0,3 % Demokratane i Norge 796 0,4 % 645 0,3 % 0,1 % Kystpartiet 577 0,3 % 719 0,3 % 0 Partiet De Kristne ,7 % Piratpartet 954 0,4 % Feministisk Initiativ ,5 %

156 FARGESPILL ER ÅRETS HORDALENDING Fargespill sprer glede og farge over heile Norge, sa fylkesordførar Anne Gine Hestetun då ho kåra Fargespill til årets hordalending. Fylkesordføraren overrekte diplom, blomster og kroner. Viktig brubyggjar Fylkesordføraren meiner Fargespill er ein viktig brubyggjar mellom ulike kulturar og norske tradisjonar. Brubygging fører til auka forståing og fellesskap hos både publikum og utøvar. Fargespill gjer kulturlivet og samfunnet rikare ved å vise heile verda på ei scene og binde saman musikalske perler på ein imponerande og profesjonell måte, sa fylkesordførar Anne Gine Hestetun. Flyktningar Fargespill starta i 2003 då bergensmusikaren Ole Hamre fekk i oppdrag å lage innslag til forestillinga «Mosaikk» som Bergen Kulturskole skulle vise fram under Festspela. Her deltok barn og unge frå Bergen og mange som nett hadde kome til Norge som flyktningar. Forestillinga gjorde sterkt inntrykk, og Festspela ba Ole Hamre om å vidareføre samarbeidet som blei ei ny festspelframsyning i Etter dette har Fargespilt blitt vidareført som ei eiga stifting. Utgangspunktet er norsk tradisjonell folkemusikk, folketonar og dans, og tilsvarande tradisjonell musikk song og dans frå landa alle utøvarane kjem frå. Foto: Bjarte Brask Eriksen Tal representantar * * Arbeiderpartiet Raud Valallianse/Raudt Sosialistisk Venstreparti DNF 5 2 DLF/Venstre 5 Venstre Senterpartiet Kristeleg Folkeparti Høgre Fremskrittspartiet 2 ** Pensjonistpartiet Fedrelandspartiet 1 Miljøpartiet De Grønne 1 3 * Samla tal representantar vart redusert frå 85 til 67 frå og med valet i 1995, og frå 67 til 57 frå og med valet i ** Anders Langes Parti

157 E G TR U R PÅ EI N STE R K VE STL AN D SR E GI O N 14. oktober vart eg vald som fylkesordførar i Hordaland, og det er eit givande arbeid. Som de les av denne årsmeldinga er spennet i saker breitt. Hordaland fylkeskommune er ein stor organisasjon, med dyktige og kompetente tilsette som kvar einaste dag leverer viktige samfunnstenester. Målet mitt er å vere ein synleg fylkesordførar med god kjennskap til kommunane og næringsgrunnlaget i fylket vårt. «Vi har alt å vinne på å trekke lasset saman.» Eg trur på vidareutvikling av ein sterk vestlandsregion tufta på demokratisk styring. Vi har kompetanse, entusiasme og vilje til å skape morgondagens arbeidsplassar. Vi skal knyte Vestlandet saman, gjennom ei betring av infrastrukturen for innbyggjarane våre og for næringslivet. Vi har alt å vinne på å trekke lasset saman. Felles moglegheiter treng felles løysingar. 1. april i 2016 blir stortingsmeldinga om oppgåver til eit folkevald regionnivå lagt fram. Ei viktig oppgåve i 2015 har vore å førebu prosessen med å samle Vestlandet til ein region. Det er viktig at ein ny region kan ta inn i seg oppgåver knytte til rolla både som samfunnsbyggjar og som tenesteytar. Klimautfordringane set krav til oss alle. Parisavtalen og vår eigen klimaplan legg klare føringar. Særleg innan transportsektoren vil dette krevje nye løysingar. Arbeidsløysa, den auka yktningstraumen og fråfall i skulen minner oss om kor viktig det er å sikra at alle kan delta i samfunnet vårt. Dette arbeidet skal sikrast. Årsmeldinga for 2015 viser kor viktig fylkeskommunen er, for folk som bur, arbeider og som driv næringsverksemd i Hordaland. Samstundes viser driftsresultatet ei negativ utvikling. Dette minner oss om at vi må vidareutvikle fylkeskommunen og tenestene innanfor tilgjengelege ressursar. Dette set krav til oss alle, ikkje minst til prioriteringane som vi som politikarar må gjera. Visjonar og draumar blir berre verkelege ved hardt arbeid kvar einaste dag. Det er eg som fylkesordførar budd til! Anne Gine Hestetun fylkesordførar v ik n a W n o r te : M to o F

158 FYLKESTINGET

159 H O R D AL AN D F YL K E S TI N G Fylkestinget, med 57 medlemer, er det øvste politiske organet i fylkeskommunen. Fylkesutvalet har det daglege ansvaret for samordning av den fylkeskommunale verksemda. Det er tre faste utval: Utval for kultur, idrett og regional utvikling, utval for opplæring og helse og utval for miljø og samferdsel. Utvala har m.a. vedtaksrett i saker som gjeld fordeling av budsjetterte tilskots- og stønadsmidlar. Kontrollutvalet fører tilsyn med den fylkeskommunale forvaltinga. Anne Gine Hestetun Fylkesordførar Bergen Sveinung Valle Fylkesutvalet Lindås Siri Klokkerstuen Utval for kultur, idrett og regional utvikling Etne Rasmus Laupsa Rasmussen Utval for opplæring og helse Bergen Kari Sørensen Bernardini Fylkesutvalet Bergen Atle Kvåle Utval for miljø og samferdsel Fusa Mari Klokkerstuen Kjellesvik Fylkesutvalet Etne Emil Gadolin Utval for opplæring og helse: Leiar Bergen Kine Bratli Dale Utval for kultur, idrett og regional utvikling Bergen Helge Nævdal Fylkesutvalet Voss Synnøve Solbakken Utval for miljø og samferdsel Kvinnherad Espen Berntsen Utval for kultur, idrett og regional utvikling Askøy Linda Haugland Jondahl Utval for opplæring og helse Odda Roald Kvamme Utval for miljø og samferdsel Bergen Katrin Innvær Ankervold Utval for opplæring og helse Stord Per Lerøy Utval for miljø og samferdsel Austrheim Åse Gunn Husebø Kontrollutvalet Øygarden Kjell Håland Utval for kultur, idrett og regional utvikling Bergen Gunn Berit Lunde Aarvik Utval for kultur, idrett og regional utvikling Voss Kjetil Hestad Tysnes Astrid Aarhus Byrknes Utval for miljø og samferdsel Lindås Pål Kårbø Fylkesvaraordførar Meland Beate Husa Utval for kultur, idrett og regional utvikling: Leiar Sund Tor André Ljosland Utval for opplæring og helse Bergen Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet... 7 Høgre Kristeleg Folkeparti... 4 Miljøpartiet de grønne... 3 Raudt... 1 Senterpartiet... 4 Sosialistisk venstreparti... 3 Venstre... 3 Nils T. Bjørke Utval for miljø og samferdsel: Leiar Voss Benthe Bondhus Fylkesutvalet Kvinnherad Jon Askeland Utval for miljø og samferdsel Radøy Sara Hamre Sekkingstad Utval for kultur, idrett og regional utvikling Radøy

160 Faste utval Politiske organisering Hovudstrukturen for den politiske organiseringa i Hordaland fylkeskommune. Fylkestinget har møte 4 5 gongar i året. Fylkesutvalet møtest omlag ein gong i månaden og det same gjer dei faste utvala og kontrollutvalet. Kontrollutvalet 5 medlemmer Fylkestinget 57 medlemmer Fylkesutvalet 15 medlemmer Utval for kultur, idrett og regional utvikling 13 medlemmer Utval for miljø og samferdsel 15 medlemmer Utval for opplæring og helse 15 medlemmer Aud Karin Oen Fylkesutvalet Øygarden Marthe Hammer Utval for miljø og samferdsel Bergen Daniel Charles Hextall Utval for opplæring og helse Bergen Tom-Christer Nilsen Fylkesutvalet Askøy Mona Røsvik Strømme Fylkesutvalet Bergen Silja Ekeland Bjørkly Fylkesutvalet Bergen Nils Marton Aadland Utval for miljø og samferdsel Meland Inge Reidar Kallevåg Kontrollutvalet: Leiar Bømlo Stein Inge Ryssdal Bergen Ragnhild Hus Fagerbakke Utval for opplæring og helse Austevoll Olav Kvinge Utval for kultur, idrett og regional utvikling Os Iril Schau Johansen Voss Dan Femoen Utval for opplæring og helse Bergen Svein Halleraker Utval for miljø og samferdsel Stord May Eva Sandvik Utval for kultur, idrett og regional utvikling Lindås Terje Søv ikne s Fylkesutvalet Os Silje Hjemdal Fylkesutvalet Bergen Roald Stenseide Utval for opplæring og helse Askøy Sigbjørn Framne s Utval for kultur, idrett og regional utvikling Stord Gustav Bahus Utval for miljø og samferdsel Os Gunnar Bakke Utval for kultur, idrett og regional utvikling Bergen Renate Møgster Klepsvik Utval for miljø og samferdsel Austevoll Anne Beth Njærheim Fylkesutvalet Bømlo Geir Kjell Andersland Utval for kultur, idrett og regional utvikling Bergen Geir Angeltveit Utval for miljø og samferdsel Stord Tom Sverre Tomren Fylkesutvalet Osterøy Natalie Golis Utval for miljø og samferdsel Kvam Øyvind Strømmen Utval for opplæring og helse Samnanger Terje Kollbotn Kontrollutvalet Odda -160-

161 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen

162 Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 48/ Rutinar for tilrettelegging av attestasjonar - Fylkesrådmannen orienterer Bakgrunn for saka: I samband med at Hordaland fylkeskommune i frå valde Deloitte som ekstern revisor vart det laga rutinar for samhandling mellom Deloitte AS og fylkeskommunen. Desse rutinane inneheld m.a. dette punktet: «Deloitte vil gjera ei kartlegging av omfanget av attestasjonar på kvar avdeling. Ut frå denne kartlegginga vil det verta utarbeidd rutinar for korleis arbeidet med attestasjonar skal gjerast. Desse rutinane skal kvalitetssikrast av Økonomiavdelinga, fylkeskassen og evt. kontrollstaben før dei vert sett ut i livet.» Av ulike årsaker vart ikkje slike rutinar utarbeidd i Erfaringar viser at det no kan vera trong for å utarbeide slike rutinar, både for vanlege attestasjonar og for EU-prosjekt (inkl. Lead Partner-prosjekt). På bakgrunn av dette vart det halde eit møte mellom økonomiavdelinga, Deloitte og sekretariatet med føremål å starte ein prosess for å utarbeide slike rutinar. Etter dette møtet vart det protokollert m.a. følgjande: «Deloitte vil utarbeide krav til dokumentasjon av attestasjonar. Vidare vil dei kartlegge korleis kvaliteten er på det dei enkelte einingane i fylkeskommunen leverer i dag. Dette for å finne ut kva eining som har størst utfordringar og kva eining som har «best practice». Frist for dette vart sett til » Sekretariatet har ved fleire høve etterspurd Deloitte munnleg om status. På bakgrunn av dette orienterte Deloitte kontrollutvalet om status i saka i møte der det vart gjort slike vedtak: 1. Deloitte skal syta for at arbeidet med rutinar for tilrettelegging av attestasjonar er ferdig innan neste møte i kontrollutvalet, med frist for levering av skriftleg sakstilfang til sekretariatet Administrasjonen i Hordaland fylkeskommune skal for sin del vera ferdig med deira del av arbeidet, slik at det kan presenterast i møte i kontrollutvalet Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

163 Side 2/2 Saka vart på nytt handsama i møte i kontrollutvalet der det vart gjort slikt vedtak: 1. Deloitte skal vera ferdig med sin del av arbeidet med rutinar for tilrettelegging av attestasjonar, slik at det kan presenterast i møte i kontrollutvalet Dette arbeidet må skje i samarbeid med administrasjonen. Saka vart på nytt handsama i møte i kontrollutvalet der det vart gjort slikt vedtak: «Kontrollutvalet ber om at fylkesrådmannen kjem i møte i kontrollutvalet for å presentere vedtekne retningsliner når det gjeld rutinar for tilrettelegging av attestasjonar i Hordaland fylkeskommune.» Vidare vart saka handsama i møte og i saksframlegget til dette møtet stod det m.a.: «Det viser seg at verken fylkesrådmannen eller nokon andre frå administrasjonen har høve til å møte i dette møtet. Sekretariatet har i staden avtalt med økonomisjef Nils Egil Vetlesand at han vil presentere skriftleg dei vedtekne retningslinene når det gjeld rutinar for tilrettelegging av attestasjonar.» På bakgrunn av dette gjorde kontrollutvalet slikt vedtak: 1. Deloitte tek kontakt med økonomisjef Nils Vetlesand for å drøfte betringar i rutinane i tråd med det som kom fram i møtet. 2. Redigert versjon av rutinane vert å sende sekretariatet slik at det kan leggjast fram for kontrollutvalet i neste møte. 3. Fylkesrådmannen vert beden om å komme i møte for å presentere den redigerte versjonen av rutinane for kontrollutvalet. Drøfting: Vi har motteke redigert versjon av rutinar for tilrettelegging av attestasjonar. Dette ligg ved saka. Med dette som utgangspunkt er det avtalt at fylkesrådmannen kjem i dette møte for å presentere desse rutinane. Konklusjon: Ut frå det som kjem fram i møtet bør kontrollutvalet diskutere seg fram til ein konklusjon. Saka vert difor lagt fram utan forslag til vedtak. Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Hogne Haktorson kontrollsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Roald Breistein utvalgssekretær Vedlegg 1 Notat om attestasjonar dagsett

164 ØKONOMI - OG ORGANISASJONSAVDELINGA Budsjettseksjonen - Øk - og Org avd Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: nilvetl Til: Frå: Sekretariatet for kontrollutvalet Fylkesrådmannen Tilrettelegging av attestasjonar - justerte rutinar Fylkesrådmannen viser til sak 21/16 i kontrollutvalet sitt møte 4. april Kontrollutvalet ber i vedtaket i saka om redigert versjon av rutinane for attestasjon av prosjektrekneskap og desse følgjer vedlagt. I samarbeid med Deloitte er det ved redigeringa lagt vekt på å innarbeida tilstrekkeleg tid til revisjonen sitt arbeid. Ved ein inkurie gjekk dette ikkje klart fram av rutinane som vart lagt fram i kontrollutvalet sitt møte 4. april I saksprotokollen er det og peika på at det i oversendinga mangla aktuelle prosjekt. Fylkesrådmannen har hatt ny gjennomgang av dette med avdelingsdirektørane og oversynet som no vert sendt over er supplert med fleire prosjekt

165 -165-

166 -166-

167 Prosjektnamn Prosjektansvarleg Tilskotsgjevar Frist for oversending av prosjektrekneskap til revisor Attestasjonsfrist Tannhelseavdelinga Tilskot til tannhelsetenester til fengselsinnsette Overtannlege Stein O. Moe Helsedirektoratet Drift utvikling av TK Vest Hordaland og Sogn og Fjordane Leder Ellen Berggreen Helsedirektoratet Tilskot til tortur- og overgrepsutsette med odontofobi Leder Ellen Berggreen Helsedirektoratet Tilskot til etablering og drift av regionalt odontologisk kompetansesenter (forskingsnettverk) Leder Ellen Berggreen Helsedirektoratet Tilskot til løn til kandidatar i pedodonti Fylkestannlege Arne Åsan Helsedirektoratet Tilskot til konsentrasjon av BPA etter fyllingsterapi med plastbaserte tannmateriale Leder Ellen Berggreen Helsedirektoratet Regionalavdelinga Sekretariat for Nordsjøkommisjonen Fylkesdirektør Bård Sandal Nordsjøkommisjonen, andre fylkeskommunar Nordsjøprogrammet Fylkesdirektør Bård Sandal Kommunal og moderniseringsdepartementet Lokalsamfunnsutvikling i kommunane - LUK Fylkesdirektør Bård Sandal Kommunal og moderniseringsdepartementet Nærmiljø og lokalsamfun som fremjar folkehelse Fylkesdirektør Bård Sandal Helsedirektoratet ASCENT Fylkesdirektør Bård Sandal Northern Periphery Arctic Interreg

168 Opplæringsavdelinga Opplæring innan kriminalomsorg Fylkesdirektør Svein Heggheim Fylkesmannen i Hordaland årleg årleg Narkotikadomstolen Fylkesdirektør Svein Heggheim Fylkesmannen i Hordaland årleg årleg Hordaland helsefagskule Fylkesdirektør Svein Heggheim Helsedirektoratet årleg årleg Kultur- og idrettsavdelinga Spelemidlar til lokale kulturbygg Fylkesdirektør Per-Morten Ekerhovd Kulturdepartementet årleg årleg Spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Fylkesdirektør Per-Morten Ekerhovd Kulturdepartementet årleg årleg Den kulturelle skulesekken Fylkesdirektør Per-Morten Ekerhovd Kulturdepartementet årleg årleg

169 Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 49/ Notat frå Deloitte i høve mogleg interessekonflikt Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i sak PS 44/16 Eventuelt i møte : «Deloitte orienterte om muleg interessekonflikt i høve busselskap som fylkeskommunen har avtale med. Deloitte innkallar til eit møte for drøfting av dette temaet der fylkesrådmannen, Skyss, sekretariatet og Deloitte deltar. Deloitte lagar eit notat på bakgrunn av det som kjem fram i møtet. Notatet vert å leggje fram til neste møte i kontrollutvalet.» Drøfting: På bakgrunn av vedtaket over vart det halde eit møte der fylkesdirektør økonomi og organisasjon Ingrid Holm Svendsen, direktør i Skyss Oddmund Sylta, partner i Deloitte Helge-Roald Johnsen, kontrollsjef Hogne Haktorson og seniorrådgjevar Roald Breistein frå sekretariat for kontrollutvalet deltok. På bakgrunn av vedtaket over, og det som kom fram i møtet , har Deloitte laga eit memo der dei gjer greie for saka. Memoet ligg ved. Konklusjon: På bakgrunn av det som kjem fram i memoet, samt i Deloitte si orientering i møtet, bør kontrollutvalet drøfte seg fram til ein konklusjon. Saka vert difor lagt fram utan forslag til vedtak. Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan forslag til vedtak. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

170 Side 2/2 Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Memo interessekonflikt -170-

171 D el oi tte. Memo De l o i tte AS Damsg å rdsve i e n 135 Postboks 6013 Postterm in alen NO Bergen Norway Tit.: Faks: www. de l o i tte. n o D a to: 21. apri l 2016 T i l : Hor d aland fylkeskommune v / kontro ll utva l et Frå: De l oitte AS Tema : Mu l e g int e re s sekonflikt V i viser til hand s aming i møte i kontrol utvaiet den 4. apri l der De l oitt e vart spurt om å utarbeide e i t notat s om oppsummerer drøfting av muleg interessekonflikt i høve b u sselskap som fylk e skommun e n har avtale m e d. Det blei avhalde m ø te med di r ektør for økonomi og orga ni sasjon, dagleg leiar for Skyss, sekretariat for kontrol utva I et som deltok sam an med ansvarleg revisor frå Deloitte. I m ø tet vart moglege interessekonfliktar i h ø ve busselskap som fylkeskommunen har avtale med drøfta. Deltakarane i m ø tet vart samde om ei l ø ysing som handterer eventuelle interessekonfliktar i tida framover. Deloitte vil gie ein kort orient e ring i m ø te i kontrollutvaiet den2. mai 2016 om den valde løysinga. D eloitte refers to one or more of D eloitte T ouche Tohm a tsu Limite d. a UK L i mi ted co mpan y. and its network of me m be r f i rms. each of which is a leg a lly separ at e and indepe n den t e n tity. P l ea se see W'NW. d e loitte. com/nolomoss for a d e t ai l ed descri p tio n of the lega l s truc t u r e of D e l oi tte Touche T ohmatsu and its member firms

172 Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 50/ Kort status i arbeidet ved Deloitte - Analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i sak PS 126/15 i møte : 1. Kontrollutvalet ber Deloitte AS gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Hordaland fylkeskommune, samt utarbeide forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan av november 2015, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for forvaltningsrevisjon for skal leggjast fram for fylkestinget i oktober I samband med oversending av partsbrev til Deloitte hadde sekretariatet slik påskrift: «Det vert vist til saksframlegg til denne saka der det m.a. står: «Prosessmøte I kan t.d. gjennomførast i møte og med statusrapportering på framdrift i arbeidet frå Deloitte i møte Vidare kan prosessmøte t.d. gjennomførast i møte og med statusrapportering på framdrift i arbeider frå Deloitte i møte Dersom det vert ei slik gjennomføring av prosessen vil endeleg forslag til plan for forvaltningsrevisjon kunne leggjast fram for kontrollutvalet i møte og for fylkestinget i oktober 2016.» Det betyr at det vert lagt opp til at Deloitte orienterer kontrollutvalet kort om status i arbeidet og , i tillegg til dei to prosessmøta.» Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

173 Side 2/2 Prosessmøte I vart gjennomført i sak PS 22/16 i samband med møte i kontrollutvalet der det vart gjort slikt vedtak: «Kontrollutvalet tek, på bakgrunn av prosessmøte I, analysearbeidet for forvaltningsrevisjon så langt til orientering.» Drøfting: I dette møtet er det avtalt at Deloitte skal gje ein kort status i arbeidet med analysen. I tillegg vil det også verta muleg å komme med fleire innspel til aktuelle risikoar innanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde som Deloitte eventuelt kan ta med seg i det vidare arbeidet. Konklusjon: Dersom det ikkje kjem fram noko spesielt i denne status rapporteringa tilrår sekretariatet at kontrollutvalet tar informasjonen til orientering, eventuelt inkludert dei innspel som utvalet måtte komme med i møtet. Forslag til vedtak Kontrollutvalet ber Deloitte ta med seg i det vidare arbeidet dei innspel som kom fram i møtet og tar informasjonen så langt til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift

174 Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 51/ Kort status i arbeidet ved Deloitte - Analyse og plan for selskapskontroll for perioden Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i sak PS 127/15 i møte : 1. Kontrollutvalet ber Deloitte AS gjennomføre overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Hordaland fylkeskommune, samt utarbeide forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslag til prosjektplan av november 2015, med dei endringar som kom fram i møtet, ligg til grunn. 3. Det er ei målsetting at prosessmøte I skal gjennomførast i møte i kontrollutvalet og at prosessmøte II skal gjennomførast i møte Det er vidare ei målsetting at forslag til plan for selskapskontroll for skal leggjast fram for fylkestinget i oktober I samband med oversending av partsbrev til Deloitte hadde sekretariatet slik påskrift: «Det vert vist til saksframlegg til denne saka der det m.a. står: «Prosessmøte I kan t.d. gjennomførast i møte og med statusrapportering på framdrift i arbeidet frå Deloitte i møte Vidare kan prosessmøte t.d. gjennomførast i møte og med statusrapportering på framdrift i arbeider frå Deloitte i møte Dersom det vert ei slik gjennomføring av prosessen vil endeleg forslag til plan for forvaltningsrevisjon kunne leggjast fram for kontrollutvalet i møte og for fylkestinget i oktober 2016.» Det betyr at det vert lagt opp til at Deloitte orienterer kontrollutvalet kort om status i arbeidet og , i tillegg til dei to prosessmøta.» Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

175 Side 2/2 Prosessmøte I vart gjennomført i sak PS 23/16 i samband med møte i kontrollutvalet der det vart gjort slikt vedtak: «Kontrollutvalet tek, på bakgrunn av prosessmøte I, analysearbeidet for selskapskontroll så langt til orientering.» Drøfting: I dette møtet er det avtalt at Deloitte skal gje ein kort status i arbeidet med analysen. I tillegg vil det også verta muleg å komme med fleire innspel til aktuelle risikoar innanfor dei selskapa som fylkeskommunen har eigarskap i, som Deloitte eventuelt kan ta med seg i det vidare arbeidet. Konklusjon: Dersom det ikkje kjem fram noko spesielt i denne status rapporteringa tilrår sekretariatet at kontrollutvalet tar informasjonen til orientering, eventuelt inkludert dei innspel som utvalet måtte komme med i møtet. Forslag til vedtak Kontrollutvalet ber Deloitte ta med seg i det vidare arbeidet dei innspel som kom fram i møtet og tar informasjonen så langt til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift

176 Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 52/ Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av regionale utviklingsmidlar - Revisjonsrapport Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet bestilte forvaltningsrevisjon innan «Regionale utviklingsmidlar» der det av den godkjende prosjektplanen går fram at føremålet med forvaltningsrevisjonen er: «Føremålet med prosjektet vil vere å undersøkje i kva grad Hordaland fylkeskommune har føremålstenlege system og rutinar for tildeling av regionale utviklingsmidlar, samt for oppfølging og evaluering av bruken av regionale utviklingsmidlar.» Med bakgrunn i prosjektet sitt føremål er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad har fylkeskommunen etablert ei tydeleg ansvarsdeling når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? a. Er det gjort ei tydeleg fordeling av roller og mynde mellom administrasjonen og politisk nivå, når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar? b. Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål? c. Er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og dei regionale næringsfonda? 2. Har Hordaland fylkeskommune etablert system og rutinar som sikrar at potensielle tilskotssøkjarar har tilgang til relevant informasjon om aktuelle tilskotsordningar? 3. Er sakshandsaminga i samband med tildeling av regionale utviklingsmidlar tilfredsstillande? a. Er det utarbeidd klåre føringar og/eller kriterium for tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? b. Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga i forvaltningslova og eventuelle interne retningsliner? Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

177 Side 2/4 c. Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjeld bruken av regionale utviklingsmidlar? d. Er sakshandsaminga godt dokumentert og etterprøvbar? 4. I kva grad følgjer fylkeskommunen opp bruken av tildelte regionale utviklingsmidlar? a. Blir det stilt krav til rapportering om bruken av tildelte midlar og er krava tydeleg kommunisert til tilskotsmottakar? b. Har fylkeskommunen føremålstenlege system for å sikre at tilskotsmottakarar rapporterer i samsvar med dei krav som er sett? c. I kva grad er det etablert rutinar for å krevje tilbakebetaling av tilskotsmidlar dersom tilskot ikkje er nytta i samsvar med føresetnader i vedtak? 5. I kva grad har fylkeskommunen etablert system for å vurdere om tildelte regionale utviklingsmidlar bidreg til å nå dei måla som er sett for det regionale utviklingsarbeidet? a. I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett for den einskilde tilskotsordninga? b. I kva grad blir det gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing knytt til den samla bruken av regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen? Deloitte har også i prosjektplanen føreslatt slike avgrensingar: «Undersøkinga er avgrensa til å gjelde tilskotsordningar innan områda næring og regional utvikling som heilt eller delvis er finansiert gjennom regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kapittel 551, post 60 og 61. Undersøkinga omfattar ikkje tilskotsordningar som ligg innanfor kulturområdet, eller tilskotsordningar innan regional næringsutvikling som fylkeskommunen sjølv finansierer.» Drøfting: Deloitte har no gjort ferdig forvaltningsrevisjon innan «Regionale utviklingsmidlar», revisjonsrapport er levert og ligg ved som vedlegg 1 til saka. Revisjonsrapporten er tidlegare send i posten til dei faste medlemmene i kontrollutvalet. Rapporten har vore send til uttale hjå fylkesrådmannen. Uttalen går fram av vedlegg 1 i rapporten. Deloitte har i denne forvaltningsrevisjonen nytta dokumentanalyse, intervju, stikkprøvekontroll og verifiseringsprosessar som metodar. Etter sekretariatet si vurdering har Deloitte levert ein god rapport som er i samsvar med kontrollutvalet si bestilling. Sekretariatet har merka seg at Deloitte kjem med slike tilrådingar til Hordaland fylkeskommune i punkt 8 Konklusjon og tilrådingar i rapporten: «Basert på det som kjem fram i undersøkinga, anbefaler revisjonen at Hordaland fylkeskommune sett i verk følgjande tiltak: 1. Sikrar at enkeltvedtak om fordeling av tilskot blir fatta i samsvar med gjeldande delegasjonar, og at eventuell vidaredelegering av vedtaksmynde blir formalisert. 2. Sikrar at tilgjengeleg informasjon om tilskotsordningane inneheld informasjon om tildelingskriterium, saksgang og saksbehandling, samt at det blir gjennomført systematiske evalueringar av informasjonsformidling og kunngjering for å sikre at informasjonen når heile målgruppa. 3. Sikrar at det blir etablert tydelege tildelingskriterium for alle etablerte tilskotsordningar. 4. Sikrar at distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar blir nytta i samsvar med forskrift og retningsliner frå KMD, under dette at midlane ikkje blir nytta til drift av næringsverksemd eller organisasjonar

178 Side 3/4 5. Vurderer å tydeleggjere og formalisere sakshandsamingsrutinane ytterlegare, samt etablere kontrollmekanismar i sakshandsaminga for å sikre at krav i regelverk og interne rutinar blir etterlevd i praksis. Mellom anna: a) Sikre at sakshandsamingsrutinar inneheld referansar til aktuelle krav til saksbehandlinga som går fram av lov, forskrift og retningsliner. b) Etablere skriftlege rutinar for kontroll og oppfølging av søknader der søkjar har søkt om fleire tilskot til same tiltak. c) Vurdere bruk av sjekklister eller liknande for å sikre gjennomføring av og dokumentere enkelte sentrale kontrollar og vurderingar i sakshandsaminga, til dømes vurdering av om søknaden inneber bedriftsstøtte, vurdering av habilitet mv. d) Sikre at det blir sendt førebels svar i samsvar med fvl. 11a andre og tredje ledd. e) Sikre at vedtak er tilstrekkeleg grunngjeve, jf. fvl. 24 og Sikrar at all kommunikasjon med søkjarar, som har betyding for saka, blir arkivert i samsvar med forskrift om offentleg arkiv 3-18 første ledd, og fvl. 11d. 7. Etablerer rutinar for systematisk evaluering av dei ulike tilskotsordningane, for å sikre at ordningane fungerer etter føremålet, og for å sikre effektiv og målretta bruk av offentlege midlar.» Vidare har Deloitte, på oppmoding frå kontrollutvalet, utfordra fylkesrådmannen på å kome med innspel til prioritering av desse tilrådingane. Innspela frå fylkesrådmannen går fram av eit notat som ligg ved som vedlegg 2 til saka. Av dette notatet går det fram at det er ønskjeleg med slik prioritering av tilrådingane: 1. Punkt 1 er det viktigaste punktet for oppfølging. 2. Punkt 4 og arbeidet med å vurdere støtta til aktørane som er med i nasjonale program vert sett i gang hausten Dei resterande oppfølgingspunkta vert vurdert til å vere jamstilte og er administrative justeringar innan dokumentet «RF interne rutinar», kommunikasjon, opplæring, rutinar i samband med «Regionalforvaltning.no» og driftstøttesaka som fremjast årleg. Konklusjon: Sekretariatet har drøfta innspela frå fylkesrådmannen med Deloitte. På bakgrunn av dette byggjer forslag til innstilling i saksframlegget på forslag til tiltak i rapporten, innspela frå fylkesrådmannen og munnleg drøfting med Deloitte. Som eit resultat av dette inneheld innstillinga berre 5 av tilrådingane frå Deloitte. Dette betyr ikkje at dei 2 siste tilrådingane ikkje er viktige, men at dei vert vurdert som mindre viktige enn dei øvrige tilrådingane. Det vert tilrådd at kontrollutvalet innstiller på at fylkestinget ber fylkesrådmannen om å syta for å laga ein prioritert handlingsplan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Forslag til innstilling På bakgrunn av forvaltningsrevisjon innan «Regionale utviklingsmidlar» ber fylkestinget fylkesrådmannen syta for å: 1. Sikre at enkeltvedtak om fordeling av tilskot blir fatta i samsvar med gjeldande delegasjonar, og at eventuell vidaredelegering av vedtaksmynde blir formalisert. 2. Sikre at distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar blir nytta i samsvar med forskrift og retningsliner frå KMD, under dette at midlane ikkje blir nytta til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. 3. Sikre at tilgjengeleg informasjon om tilskotsordningane inneheld informasjon om tildelingskriterium, -178-

179 Side 4/4 saksgang og saksbehandling, samt at det blir gjennomført systematiske evalueringar av informasjonsformidling og kunngjering for å sikre at informasjonen når heile målgruppa. 4. Sikre at det blir etablert tydelege tildelingskriterium for alle etablerte tilskotsordningar. 5. Sikre at all kommunikasjon med søkjarar, som har betyding for saka, blir arkivert i samsvar med forskrift om offentleg arkiv 3-18 første ledd, og fvl. 11d. 6. Laga ein prioritert handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjon - HFK - bruk av regionale utviklingsmidlar 2 Fylkesrådmannen sitt forslag til prioritering -179-

180 Hordaland fylkeskommune Bruk av regionale utviklingsmidlar Forvaltningsrevisjon Mars

181 «Bruk av regionale utviklingsmidlar» Mars 2016 Rapporten er utarbeidd for Hordaland fylkeskommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited -181-

182 Samandrag I samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune har Deloitte gjennomført ein forvaltningsrevisjon av bruk av regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen. Forvaltningsrevisjonen omhandlar Hordaland fylkeskommune si forvaltning av regionale utviklingsmidlar som blir tildelt over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60 (tilskot til regional utvikling) og 61 (kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift). Føremålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad Hordaland fylkeskommune har føremålstenlege system og rutinar for tildeling av regionale utviklingsmidlar, samt for oppfølging og evaluering av bruken av regionale utviklingsmidlar. Revisjonen har gått gjennom aktuell dokumentasjon frå fylkeskommunen, og det er gjennomført til saman åtte intervju i samband med forvaltningsrevisjonen. I tillegg har revisjonen gjennomført ein stikkprøvekontroll, der tolv saker som gjeld handsaming av søknader om tilskot er gjennomgått. Undersøkinga viser at distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel som Hordaland fylkeskommune får tildelt over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60, delvis blir forvalta gjennom oppretting av søkbare tilskotsordningar. Midlar over kapittel 551 post 61, er i heilskap søkbare midlar. For tilskotsordningane er det utarbeidd vedtaksmalar som sikrar at relevant informasjon blir formidla gjennom avslags- og tilsegnsbrev. Etter revisjonen si vurdering er det også etablert gode system og rutinar for å informere om rapporteringskrav knytt til tilsegn om tilskot, og sidan utbetaling av tilskot i all hovudsak blir gjort etterskotsvis, er det liten risiko knytt til eventuell manglande rapportering og feilutbetaling. Samtidig viser undersøkinga at fylkeskommunen har forbetringspotensial i forvaltninga av tilskotsordningar som er finansiert av regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60. Mellom anna meiner revisjonen at det ikkje er i samsvar med gjeldande delegasjonar i fylkeskommunen at enkeltvedtak om tilsegn eller avslag på søknad om tilskot blir fatta administrativt. Vidare meiner revisjonen at det må etablerast tydelege tildelingskriterium knytt til alle tilskotsordningane, og at informasjon om tildelingskriterium må inngå i den informasjonen som er tilgjengeleg for potensielle søkjarar. Når det gjeld informasjon om tilskotsordningane, nyttar fylkeskommunen ulike informasjonskanalar for å kunne nå ei størst mogleg potensiell søkjargruppe. Dette er etter revisjonen si vurdering positivt, men det er likevel noko usikkerheit knytt til i kva grad fylkeskommunen klarer å nå heile målgruppa med den informasjonen som blir gitt. Revisjonen meiner det er viktig at informasjonen som blir formidla, og bruken av ulike informasjonskanalar, blir systematisk evaluert for å sikre at ein i størst mogleg grad når heile målgruppa, og revisjonen meiner fylkeskommunen bør vurdere å etablere rutinar for å sikre at slike evalueringar blir gjennomført. Når det gjeld sakshandsaminga i samband med forvaltning av dei søkbare tilskotsordningane, legg bruken av sakshandsamingssystemet RF og utarbeidde malar for sakshandsaminga etter revisjonen si vurdering godt til rette for å sikre at sentrale krav til sakshandsaminga blir etterlevd. Samtidig meiner revisjonen at sakshandsamingsrutinane i større grad bør tydeleggjere dei formelle krava som følgjer av lov, forskrift og retningsliner frå KMD. Fylkeskommunen har per i dag ikkje system som i tilstrekkeleg grad sikrar at sentrale krav til sakshandsaminga blir etterlevd. Under dette krav til sakshandsamingstid, utsending av førebels svar, grunngjeving av vedtak og dokumentasjon av sakshandsaminga. Stikkprøvegjennomgangen viser at det i praksis sjeldan blir sendt førebels svar jf. fvl. 11a, og det er også fleire døme på at sakshandsaminga ikkje er tilstrekkeleg dokumentert og etterprøvbar. Vidare meiner revisjonen at fylkeskommunen bør sikre at eventuelle avtalar om unntak frå hovudregelen om etterskotsvis utbetaling av tilskot ikkje blir inngått utan involvering av fylkesutvalet, som er det organet som har formell avgjerdsmynde i saker som gjeld tildeling av tilskot. Revisjonen kan ikkje sjå at forvaltninga av samarbeidsmidlane, som er ein eigen budsjettpost i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland, er i samsvar med føreliggjande retningsliner for bruken av dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidlane over statsbudsjettet. Samarbeidsmidlane blir ikkje lyst ut og det

183 blir opplyst at ordninga inneber element av driftsstøtte. Revisjonen registrerer samtidig som positivt at fylkeskommunen har sett i gang eit arbeid med gjennomgang av ordninga. Undersøkinga viser at det blir gjennomført enkeltvise vurderingar av måloppnåing knytt til bestemte resultatmål, men at det ikkje blir gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing innanfor dei ulike tilskotsordningane eller av den samla bruken av regionale utviklingsmidlar. Revisjonen meiner at fylkeskommunen må sikre at det blir etablert rutinar for evaluering av tilskotsordningane, jf. krav i retningsliner frå KMD, og at slike evalueringar så langt det er mogleg også bør omfatte evaluering av måloppnåing. Det er i denne samanheng positivt at det i samband med revisjonen av gjeldande næringsplan er planlagt ei evaluering av måloppnåing. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, anbefaler revisjonen at Hordaland fylkeskommune sett i verk følgjande tiltak: 1. Sikrar at enkeltvedtak om fordeling av tilskot blir fatta i samsvar med gjeldande delegasjonar, og at eventuell vidaredelegering av vedtaksmynde blir formalisert. 2. Sikrar at tilgjengeleg informasjon om tilskotsordningane inneheld informasjon om tildelingskriterium, saksgang og saksbehandling, samt at det blir gjennomført systematiske evalueringar av informasjonsformidling og kunngjering for å sikre at informasjonen når heile målgruppa. 3. Sikrar at det blir etablert tydelege tildelingskriterium for alle etablerte tilskotsordningar. 4. Sikrar at distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar blir nytta i samsvar med forskrift og retningsliner frå KMD, under dette at midlane ikkje blir nytta til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. 5. Vurderer å tydeleggjere og formalisere sakshandsamingsrutinane ytterlegare, samt etablere kontrollmekanismar i sakshandsaminga for å sikre at krav i regelverk og interne rutinar blir etterlevd i praksis. Mellom anna: a) Sikre at sakshandsamingsrutinar inneheld referansar til aktuelle krav til saksbehandlinga som går fram av lov, forskrift og retningsliner. b) Etablere skriftlege rutinar for kontroll og oppfølging av søknader der søkjar har søkt om fleire tilskot til same tiltak. c) Vurdere bruk av sjekklister eller liknande for å sikre gjennomføring av og dokumentere enkelte sentrale kontrollar og vurderingar i sakshandsaminga, til dømes vurdering av om søknaden inneber bedriftsstøtte, vurdering av habilitet mv. d) Sikre at det blir sendt førebels svar i samsvar med fvl. 11a andre og tredje ledd. e) Sikre at vedtak er tilstrekkeleg grunngjeve, jf. fvl. 24 og Sikrar at all kommunikasjon med søkjarar, som har betyding for saka, blir arkivert i samsvar med forskrift om offentleg arkiv 3-18 første ledd, og fvl. 11d. 7. Etablerer rutinar for systematisk evaluering av dei ulike tilskotsordningane, for å sikre at ordningane fungerer etter føremålet, og for å sikre effektiv og målretta bruk av offentlege midlar

184 Innhald Samandrag 3 1 Innleiing 8 2 Om tenesteområdet 11 3 Ansvars- og rollefordeling 14 4 Informasjon om tilskotsordningar 21 5 Sakshandsaming 26 6 Oppfølging og rapportering 41 7 Evaluering av bruk regionale utviklingsmidlar 46 8 Konklusjon og tilrådingar 49 Vedlegg 1: Høyringsuttale 51 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 53 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

185 Detaljert innhaldsliste Samandrag 3 1 Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Revisjonskriterium 10 2 Om tenesteområdet Organisering Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Etablerte tilskotsordningar under HNH Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift 13 3 Ansvars- og rollefordeling Problemstilling Revisjonskriterium Er det gjort ei tydeleg fordeling av roller og mynde mellom administrasjonen og politisk nivå, når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar? Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål? Er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge og i samband med dei regionale næringsfonda? 19 4 Informasjon om tilskotsordningar Problemstilling Revisjonskriterium Har Hordaland fylkeskommune etablert system og rutinar som sikrar at potensielle tilskotssøkjarar har tilgang til relevant informasjon om aktuelle tilskotsordningar? 22 5 Sakshandsaming Problemstilling Revisjonskriterium Er det utarbeidd klåre føringar og/eller kriterium for tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga? Er sakshandsaminga godt dokumentert og etterprøvbar? 39 6 Oppfølging og rapportering Problemstilling Revisjonskriterium Blir det stilt krav til rapportering om bruken av tildelte midlar og er krava tydeleg kommunisert til tilskotsmottakar? Har fylkeskommunen føremålstenlege system for å sikre at tilskotsmottakarar rapporterer i samsvar med dei krav som er sett?

186 6.5 I kva grad er det etablert rutinar for å krevje tilbakebetaling av tilskotsmidlar dersom tilskot ikkje er nytta i samsvar med føresetnader i vedtak? 45 7 Evaluering av bruk regionale utviklingsmidlar Problemstilling Revisjonskriterium I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett? 46 8 Konklusjon og tilrådingar 49 Vedlegg 1: Høyringsuttale 51 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 53 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

187 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av bruk av regionale utviklingsmidlar i Hordaland fylkeskommune. Prosjektet blei bestilt av kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune i sak PS 63/2015. Forvaltningsrevisjonen omhandlar Hordaland fylkeskommune si forvaltning av regionale utviklingsmidlar som blir tildelt over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60 (tilskot til regional utvikling) og 61 (kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift). Tildelingane av regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet skal leggje grunnlag for å styrke vekstkraft og sikre gode levekår i alle delar av landet og er i hovudsak retta mot næringslivs- og lokalsamfunnsutvikling. I 2015 blei Hordaland fylkeskommune tildelt høvesvis 56,784 mill. kronar over post 60 og 28,7 mill. kronar over post Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad Hordaland fylkeskommune har føremålstenlege system og rutinar for tildeling av regionale utviklingsmidlar, samt for oppfølging og evaluering av bruken av regionale utviklingsmidlar. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad har fylkeskommunen etablert ei tydeleg ansvarsdeling når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? a. Er det gjort ei tydeleg fordeling av roller og mynde mellom administrasjonen og politisk nivå, når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar? b. Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål? c. Er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge og i samband med dei regionale næringsfonda? 2. Har Hordaland fylkeskommune etablert system og rutinar som sikrar at potensielle tilskotssøkjarar har tilgang til relevant informasjon om aktuelle tilskotsordningar? 3. Er sakshandsaminga i samband med tildeling av regionale utviklingsmidlar tilfredsstillande? a. Er det utarbeidd klåre føringar og/eller kriterium for tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? b. Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga i forvaltningslova og eventuelle interne retningsliner? c. Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjeld bruken av regionale utviklingsmidlar? d. Er sakshandsaminga godt dokumentert og etterprøvbar?

188 4. I kva grad følgjer fylkeskommunen opp bruken av tildelte regionale utviklingsmidlar? a. Blir det stilt krav til rapportering om bruken av tildelte midlar og er krava tydeleg kommunisert til tilskotsmottakar? b. Har fylkeskommunen føremålstenlege system for å sikre at tilskotsmottakarar rapporterer i samsvar med dei krav som er sett? c. I kva grad er det etablert rutinar for å krevje tilbakebetaling av tilskotsmidlar dersom tilskot ikkje er nytta i samsvar med føresetnader i vedtak? 5. I kva grad har fylkeskommunen etablert system for å vurdere om tildelte regionale utviklingsmidlar bidreg til å nå dei måla som er sett for det regionale utviklingsarbeidet? a. I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett for den einskilde tilskotsordninga? b. I kva grad blir det gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing knytt til den samla bruken av regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen? 1.3 Avgrensing Undersøkinga er avgrensa til å gjelde tilskotsordningar som heilt eller delvis er finansiert gjennom regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kapittel 551, post 60 og 61. Undersøkinga omfattar ikkje tilskotsordningar som ligg innanfor kulturområdet, eller tilskotsordningar innan regional næringsutvikling som fylkeskommunen sjølv finansierer. 1.4 Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) og er gjennomført i tidsrommet oktober 2015 til februar Dokumentanalyse Relevant regelverk og aktuelle retningsliner frå sentral mynde er gjennomgått og brukt som revisjonskriterium. Vidare er mellom anna fylkeskommunale styringsdokument, retningsliner, rutinar og malar knytt til tilskotsforvaltninga og sakshandsamingsprosessen blitt samla inn og analysert Intervju Revisjonen har intervjua sju personar frå næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune. Dette inkluderer næringssjef og seks tilsette som arbeider med handsaming av søknader om tilskot til regionale utviklingsprosjekt/-tiltak. I tillegg har revisjonen intervjua fylkesordførar, i eigenskap av rolla som leiar av fylkesutvalet. 1 Totalt har revisjonen gjennomført åtte intervju Stikkprøvekontroll Revisjonen har gått gjennom tolv saker som gjeld handsaming av søknader om tilskot, med føremål å kontrollere både sakshandsaming og rapportering. Utvalet av saksmapper er gjort frå følgjande tilskotsordningar: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH-ordninga) ni stikkprøver Klimaretta tiltak ei stikkprøve Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift to stikkprøver 1 Fylkesordførar valde å ta med gruppeleiar frå eige parti i intervjuet

189 Talet på stikkprøvar innanfor dei ulike tilskotsordningane varierer basert på at det er variasjon i talet på søkjarar innanfor dei ulike ordningane. I det samla utvalet frå dei tre tilskotsordningane er det valt ut både saker der søkjar har fått tildelt tilskot og saker der søkjar har fått avslag på søknad om tilskot eller søknad har blitt kansellert. For også å kunne sjå på rapporteringa frå tilskotsmottakarar er det valt ut saker som blei handsama innanfor desse ordningane i Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til intervjuobjekta for verifisering. Det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Rapporten er sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen sin høyringsuttale er vedlagt rapporten. 1.5 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. I dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er revisjonskriteria henta frå mellom anna kommunelova, forvaltningslova og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel. Revisjonskriteria knytt til dei ulike problemstillingane er presentert innleiingsvis under kvart hovudkapittel og i vedlegg 2 til rapporten

190 2 Om tenesteområdet 2.1 Organisering Hordaland fylkeskommune sitt arbeidet med forvaltning av dei regionale utviklingsmidlane tildelt over Statsbudsjettet kap. 551 post 60 og 61 er lagt til næringsseksjonen. Næringsseksjonen er plassert under regionalavdelinga, som er ei av fem fagavdelingar under fylkesrådmannen. Næringsseksjonen blir leia av næringssjefen, som i styringslina er plassert under høvesvis fylkesrådmann og fylkesdirektør for regional utvikling. 2.2 Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Hordaland fylkeskommune har vedteke eit handlingsprogram for næringsutvikling (HNH) 2, som er styrande for den årlege bruken av næringsretta utviklingsmidlar i fylket. 3 HNH er forankra i «Regional næringsplan for Hordaland », som blei vedteke av fylkestinget i juni 2013 og som er det overordna styringsdokumentet på området. Midlane som inngår i HNH består av midlane fylkeskommunen har fått tildelt over Statsbudsjettet kap. 551 post 60, samt ein mindre del fylkeskommunale midlar. HNH er delt inn i ulike satsingsområde for bruk av regionale utviklingsmidlar, og det er definert eit eige budsjett i HNH for kvart satsingsområde. Nokre av satsingsområda består av øyremerkte midlar til bestemte tiltak, som til dømes koordinering av Vri-programmet og finansiering av ei stilling i Innovasjon Norge knytt til entreprenørskapsarbeid, mens andre av satsingsområda er søkbare midlar. Under dei søkbare midlane er det definert tre hovudstrategiar fylkeskommunen sine tilskot skal bidra til å oppfylle, i tillegg til at det er skilt ut eigne søkbare budsjettmidlar til bestemte bransjar og til klimaretta tiltak. Tabellen under gir ei oversikt over dei ulike satsingsområda i HNH med budsjett per område for Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Vedteke i fylkesutvalet , sak 50/ Til og med 2013 gjaldt Regionalt utviklingsprogram (RUP) som handlingsprogram, dette blei i 2014 endra til Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH)

191 Figur 1: Oversikt over søkbare og øyremerkte midlar i HNH 2015 Type midlar Satsingsområde Budsjett 2015 Søkbare midlar Øyremerkte midlar Hovudstrategi 1 - Meir entreprenørskap og innovasjon Hovudstrategi 2 - Relevant kompetanse Hovudstrategi 3 - Sentral vekst og attraktive regionsenter Bransjeretta tiltak Klimaretta tiltak Totalt Vri-programmet Stilling knytt til entreprenørskapsarbeid Innovasjon Norge Samarbeidsavtalar med næringsretta utviklingsaktørar Totalt Når det gjeld posten med øyremerkte midlar til samarbeidsavtalar med næringsretta utviklingsaktørar, er dette midlar Hordaland fylkeskommune aktivt bruker for å oppfylle den næringsretta strategien sin. Midlane er sett av til å opprette strategiske samarbeid som fylkeskommunen vurderer kan bidra til å oppnå måla som er sett i HNH. I det samla HNH-budsjettet ligg også bedriftsretta verkemiddel som blir forvalta av Innovasjon Norge inne, samt avsette midlar til regionale næringsfond og omstilling og nyskaping som blir fordelt gjennom eigne vedtak i fylkesutvalet. Det ligg også inne eit budsjettert beløp til delvis dekking av forvaltningskostnader Hordaland fylkeskommune har knytt til HNH. Totalt utgjorde budsjettramma for HNH for 2015 ca. 62 mill. kronar. 2.3 Etablerte tilskotsordningar under HNH For dei søkbare midlane i HNH-budsjettet har Hordaland fylkeskommune oppretta to tilskotsordningar. Ordningane er opne for alle søkjarar som fell innanfor den definerte målgruppa for kvar av ordningane, og som har prosjekt/tiltak som oppfyller krav og vilkår som følgjer av retningsliner for dei to ordningane. Den første tilskotsordninga, HNH-ordninga, er ei samleordning for søknader om midlar til prosjekt/tiltak som fell innanfor ein av dei tre hovudstrategiane i Handlingsplan for næringsutvikling i Hordaland eller som er i ein bransje med særskilt fokus i planen. 4 Same framgangsmåte og søknadsskjema blir brukt for alle søknader om midlar frå ordninga, uavhengig av kva hovudstrategi eller bransje omsøkt prosjekt eller tiltak sorterer under. Ordninga har ingen søknadsfrist, og alle søknader blir handsama fortløpande. Tilskot til klimaretta tiltak er lyst ut som ei eiga tilskotsordning. Ordninga blir lyst ut ein gong kvart år og har fast søknadsfrist, vanlegvis mot slutten av august kvart år. 4 I HNH er bransjane energi, maritime næringar, marin sektor, reiseliv, landbruk og medie- og kulturbasert næringsliv trekt fram som prioriterte satsingsområde i

192 2.4 Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift I tillegg til dei to søkbare tilskotsordningane fylkeskommunen har oppretta som ein del av HNH, er det mogleg å søke om kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. Ordninga er finansiert over kap. 551 post 61 i Statsbudsjettet, og er open for fire kommunar i Hordaland 5. Utviklingsaktørar og større bedrifter i kommunane, samt kommunane sjølv, kan gjennom ordninga søke om midlar til finansiering av næringsretta utviklingstiltak og prosjekt. Tilskotsordninga blir lyst ut årleg, med søknadsfrist kvar haust. 5 Etne, Bømlo, Tysnes og Modalen kommunar. Fram til 2015 var også Kvinnherad, Jondal og Kvam omfatta av ordninga

193 3 Ansvars- og rollefordeling 3.1 Problemstilling I dette kapitlet omtalar vi følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: I kva grad har fylkeskommunen etablert ei tydeleg ansvarsdeling når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? a) Er det gjort ei tydeleg fordeling av roller og mynde mellom administrasjonen og politisk nivå, når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar? b) Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål? c) Er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge og i samband med dei regionale næringsfonda? 3.2 Revisjonskriterium Kommunelova 6 omtalar vedtaksmynde for fylkeskommunale organ. Her står det at fylkestinget som det øvste fylkeskommunale organet treff vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikkje anna følgjer av lov eller delegasjonsvedtak. Vidare står det i kommunelova 23 nr. 4 at: «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.» I retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel går det fram at fylkeskommunane er ansvarlege for at midlane blir forvalta og brukt i samsvar med gjeldande regelverk, også når forvaltninga er delegert til andre forvaltarar. Fylkeskommunen kan delegere heile eller delar av forvaltninga til mellom anna kommunane, regionråd og Innovasjon Norge. Delegasjon skal stadfestas gjennom oppdragsbrev eller kontrakt der det mellom anna skal gå fram kva forvaltningsoppgåver som er delegert, kva vilkår som gjeld for delegasjonen mv. Av kapittel 1.3 i retningslinene går mellom anna følgjande fram: «Fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk.» Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium

194 3.3 Er det gjort ei tydeleg fordeling av roller og mynde mellom administrasjonen og politisk nivå, når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar? Datagrunnlag Delegasjon av mynde Av delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune går det under «Reglement for fylkesutvalet» pkt. 2.1 fram kva saker fylkesutvalet tar avgjerd i. Her står det mellom anna at fylkesutvalet tar avgjerd i: «Enkeltsaker som ikkje er lagt til andre organ på følgjande områder: ( ) Tilskot til og fordeling av midlar til næringsføremål Tilskotssaker vedkommande regional næringsutvikling. Fordeling av statlege tilskot og stønadsordningar som fylkeskommunen er sett til å ivareta og som gjeld næringsføremål.» Delegasjonsreglementet omtalar ikkje vidaredelegasjon av mynde til fylkesrådmannen i saker som gjeld fordeling av midlar til næringsføremål. Det føreligg heller ikkje vedtak frå fylkesutvalet der slik mynde er vidaredelegert til fylkesrådmannen. Når det gjeld kompensasjonsmidlane er delegering av mynde knytt til forvaltning av desse spesifikt omtalt i vedtak i fylkestinget i sak 64/07: «( ) 2. Fylkestinget delegerer det overordna ansvaret for vidare forvaltning av kompensasjonsmidlane til fylkesutvalet, inkl. mynde til å godkjenne årlege handlingsplanar og gjere eventuelle endringar i forvaltningsmodellen.» Handsaming av søknader om tilskot innanfor HNH/klimaretta tiltak Enkeltsøknader om tilskot innanfor HNH og klimaretta tiltak blir i all hovudsak handsama administrativt. Av rutinar for sakshandsaming i det elektroniske sakshandsamingsverktøyet RF13.50 som næringsseksjonen bruker, går det fram av eit flytskjema at ein som første ledd i sakshandsaminga skal gjere ei vurdering av søknaden. Neste punkt er «avklar med leiar», deretter er det eit alternativt punkt som heiter «politisk beh.?». 6 Dette punktet i flytskjemaet er ikkje nærare skildra i sakshandsamingsrutinane. I intervju med sakshandsamarar i næringsseksjonen kjem det fram at alle dei intervjua opplever det som tydeleg korleis og av kven ulike søknader om tilskot skal bli handsama. Dei intervjua er alle kjent med at søknader om støtte som fell innanfor ramma fylkesutvalet har vedteke til HNH blir handsama administrativt. Det oppstår vanlegvis ikkje spørsmål om kva som er rett nivå å handsame tilskotssøknader på. Sakshandsamarar opplyser i intervju at det ikkje er vanleg å ta opp med leiar om kvar tilskotssøknad knytt til HNH skal bli handsama politisk eller administrativt. Alle søknader blir imidlertid diskutert med leiar før sakshandsaming startar opp, slik at det kan bli gjort ei vurdering av om saka er av ein slik karakter at den bør leggjast fram for politisk handsaming. I intervju med næringssjefen får revisjonen stadfesta at det, i tilskotssaker, ikkje føreligg nokon formell vidaredelegasjon av vedtaksmynde til fylkesrådmannen, og dermed heller ikkje til regionaldirektør eller næringssjef. Frå Næringsavdelinga blir det vist til at mynde til å fatte administrative vedtak om tildeling av midlar knytt til konkrete prosjektsøknader, innanfor rammene av HNH som fylkesutvalet har vedteke, følgjer av kommunelova 23 og Hordaland fylkeskommune sitt reglement for sakshandsaming som seier at fylkesrådmannen skal setje i verk vedtak frå fylkesutvalet: «Fylkesrådmannen skal syte for at vedtak gjort av folkevalde 6 Hordaland Fylkeskommune, Næringsseksjonen: Sakshandsaming RF13.50 interne rutinar. Versjon 11. september

195 organ vert gjort kjende og/eller sette i verk, og at dei vilkåra, påboda og reglane som organet fastset, vert følgde.» 7 Næringssjef opplyser at den eksisterande fullmaktsstrukturen har lagt fast over mange år, og ikkje har blitt vurdert endra. Næringssjef opplyser samstundes at enkelte saker innanfor HNH som gjeld store eller prinsipielt viktige søknader, blir løfta til politisk nivå for handsaming. Saker der ein er i tvil om administrasjonen har mynde til å fatte vedtak blir også som hovudregel løfta til politisk nivå, ev. diskutert med fylkesordførar for å vurdere om saka skal løftast til politisk nivå. I tillegg hender det at saker blir løfta til politisk nivå på tross av at næringsseksjonen i utgangspunktet opplever at dei har mynde til å fatte vedtak. Dette gjeld særleg søknader om store beløp. I intervju blir det vidare opplyst at næringsseksjonen ved behov har handlingsrom til å flytte midlar mellom ulike budsjettpostar innanfor HNH-budsjett. Dersom det til dømes manglar midlar under ein budsjettpost til å gi tilskot til prosjekt som blir vurdert som gode og riktige for å nå måla i HNH, kan seksjonen gjere interne overføringar av budsjettmidlar frå ein annen post dersom det er midlar tilgjengeleg der. Mynde til å gjere slike endringar er etter det revisjonen kan sjå verken omtalt i HNH, regional næringsplan eller i saksframlegg eller vedtak i samband med politisk handsaming av HNH i I intervju med fylkesordførar blir det trekt fram at politikarane i fylket kanskje har delegert for mykje mynde til administrativt nivå når det gjeld forvaltning og tildeling av regionale utviklingsmidlar. Dei siste åra har fylkesutvalet i liten grad vore involvert i avgjersle knytt til kva prosjekt og tiltak som får tilskot frå fylkeskommunen, og det har generelt vore liten debatt rundt bruken av midlane i fylkesutvalet. Det blir vist til at det i tida framover er lagt opp til ein gjennomgang av heile tilskotsområdet og av fordeling av mynde og fullmakter politisk og administrativt. Handsaming av søknader om tilskot til næringsretta partnarskap Søknader om tilskot til næringsretta partnarskap/samarbeidsavtaler med næringsretta utviklingsaktørar, finansiert delvis av fylkeskommunale midlar og delvis av midlar over Statsbudsjett kap. 551 post 60, blir handsama i fylkesutvalet i ei årleg sak. Næringsseksjonen legg årleg fram for fylkesutvalet ei eiga sak med alle søknader om støtte til partnarskap, og fylkesutvalet vedtek kva søkjarar ein skal inngå samarbeidsavtaler med. Denne praksisen blei vedteke i fylkesutvalet 29. august 2013 i sak 199/13. I fylkesrådmannen sitt saksframlegg i samband med denne saka går følgjande fram: «For aktørar som får støtte over RUP budsjettet er det ein noko ulik avgjerdspraksis ved at nokre saker går til politisk handsaming, medan andre blir avgjort administrativt. Fylkesrådmannen vil her tilrå at praksis blir endra slik at alle saker om fleirårig driftsstøtte blir handsama av fylkesutvalet.» 8 Handsaming av søknader om kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift Når det gjeld søknader om kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift, utarbeidar styringsgruppa 9 for midlane ein årleg plan for bruken av midlane som blir sendt over til fylkeskommunen. Planen blir tatt opp i regionalt næringsforum, som gir ei tilråding til fylkesutvalet. Sak om planen blir lagt fram for fylkesutvalet, som tar endeleg avgjerd om bruken av midlane, under dette kva søknader som skal prioriterast og storleiken på tilskota. I saksframlegg til fylkesutvalet til møte går det fram at styringsgruppa har utarbeidd 7 Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune Reglement for sakshandsaming, pkt. 8 s Hordaland fylkeskommune, sak 199/13 i fylkesutvalet, Styringsgruppa for kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift er oppretta av HFK, og er sett saman av ordførarar og næringssjefar i dei kommunane ordninga omfattar. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er sekretariat for styringsgruppa

196 ein plan for bruk av midlane, og at regionalt næringsforum tilrår at fylkesutvalet godkjenner planen. På revisjonstidspunktet var retningsliner for forvaltning av kompensasjonsmidlane under revisjon Vurdering Undersøkinga viser at det er ei felles forståing av at enkeltsøknader om tilskot innanfor HNH i all hovudsak skal handsamast administrativt, innanfor dei rammer som er vedteke av fylkesutvalet. Samtidig går det fram av delegasjonsreglementet at det er fylkesutvalet som har mynde til å ta avgjerd i enkeltsaker som gjeld fordeling av statlege tilskot som fylkeskommunen er sett til å ivareta og som gjeld næringsføremål. Slik mynde er ikkje vidaredelegert til fylkesrådmannen. Revisjonen kan ikkje sjå at det å handsame enkeltsøknader om tilskot, og fatte enkeltvedtak om å gi eller ikkje gi tilskot, er ei oppgåve som ligg innanfor fylkesrådmannen sitt generelle ansvar for å setje i verk politiske vedtak. Avgjerd om å tildele eller gi avslag på søknad om tilskot er enkeltvedtak etter forvaltningslova, og er bestemmande for rettane og pliktane til ein eller fleire bestemte personar (jf. fvl. 2). Mynde til å ta avgjerd i saker som gjeld fordeling av tilskot er ifølgje delegasjonsreglementet til fylkeskommunen lagt til fylkesutvalet, og revisjonen meiner det ikkje er i samsvar med gjeldande delegasjonar i Hordaland fylkeskommune når slike vedtak blir fatta administrativt. Revisjonen stiller også spørsmål ved opplysningar om at fylkesrådmannen generelt har fullmakt til å omfordele midlar mellom dei prioriterte områda i HNH-budsjettet som er vedteke av fylkesutvalet. Mynde til å gjennomføre slike omprioriteringar er ikkje formelt delegert frå fylkesutvalet, og ein slik praksis vil etter revisjonen si vurdering vere i strid med gjeldande delegasjonar. Når det gjeld kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift, blir saksframlegg lagt fram for fylkesutvalet for avgjerd, i samsvar med gjeldande delegasjonar. Det same gjeld tilskot til næringsretta partnarskap, der det også er fylkesutvalet som fattar vedtak om fordeling av midlane. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, meiner revisjonen det er positivt at det frå politisk leiing blir gitt uttrykk for at det er planlagt ein gjennomgang av ansvar og mynde på tilskotsområdet. Det er viktig at fylkeskommunen sikrar at alle avgjerder om fordeling av tilskot blir fatta i samsvar med gjeldande delegasjonar, og at eventuell vidaredelegasjon av vedtaksmynde blir formalisert. 3.4 Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål? Datagrunnlag Samhandling mellom seksjonar og avdelingar I samband med oversending av dokumentasjon til revisjonen, opplyser næringsseksjonen at det er etablert tverrfaglege samarbeid både internt i regionalavdelinga og i nokre tilfelle mellom regionalavdelinga og andre avdelingar i fylkeskommunen. Dette heng saman med at kompetanse knytt til enkelte fagområde er delt mellom fleire seksjonar og avdelingar i fylkeskommunen. I nokre tilfelle er samarbeidet formalisert (sjå under), medan det i andre tilfelle blir tatt kontakt og etablert samarbeid på tvers av seksjonar og avdelingar etter behov i den enkelte sak. Det er ikkje etablert skriftlege retningsliner eller rutinar for denne typen tverrfagleg samarbeid. For å sikre koordinering og samhandling knytt til mellom anna søknader om prosjekttilskot, etablerte regionalavdelinga i desember 2011 Marin samarbeidsgruppe. I skildringa av gruppa sitt mandat, går det fram at Marin samarbeidsgruppe skal vere ein møteplass for samarbeid

197 innanfor det marine feltet i regionalavdelinga der «samhandling og informasjon skal sette fagpersonane i stand til å samarbeide om saker med felles interesser og der ein ved samarbeid vil få betre kvalitet og større bredde». 10 Gruppa er sett saman av fagpersonar frå heile regionalavdelinga som arbeider med marine næringar, og utgjer ein arena der tilsette kan utveksle informasjon om pågåande aktivitet, prosjekt og saker. Oversikt over deltakarar er utarbeidd per desember 2011, men er ikkje oppdatert etter dette. Vidare blir det opplyst i intervju at næringsseksjonen har jobba ein del med avdelingsoverskridande arbeid opp mot kulturavdelinga. Det blir vist til at næringsseksjonen på bakgrunn av informasjon som kom fram gjennom samhandling med kulturavdelinga i eit tilfelle stoppa HNH-tilskot til eit prosjekt, då det blei avdekt at prosjektet allereie hadde fått tilskot frå kulturavdelinga gjennom KUP 11 -midlane. Revisjonen får opplyst at i tillegg til å kontakte andre avdelingar og seksjonar internt i Hordaland fylkeskommune, kontaktar næringsseksjonen i ein del tilfelle andre offentlege aktørar som er ført opp som aktuelle tilskotsgjevarar i prosjekt der det er søkt om HNH-midlar. Seksjonen peiker på at det er viktig å kartlegge forholda mellom dei ulike tilskotsgjevarane, og tilnærminga dei ulike tilskotsgjevarane har til eit prosjekt, for at Hordaland fylkeskommune skal kunne gjere ei mest mogleg riktig vurdering av om eit prosjekt skal få tilskot eller ikkje. Kontrollar for å unngå dobbeltfinansiering Budsjett og finansieringsplan skal alltid følgje med søknad om HNH-midlar. I intervju blir det peikt på at dette inneber at søkjar er forplikta til å opplyse om andre søknader om tilskot som er del av finansieringsplanen, anten det dreier seg om søknader om tilskotsmidlar frå Hordaland fylkeskommune, eller frå kommunar, Innovasjon Norge, fylkesmann eller andre aktørar. Næringsseksjonen har skriftlege rutinar for handsaming av søknader om tilskot. Rutinane inneheld eigne punkt for kontroll og godkjenning av budsjett/kostnadsplan og finansieringskjelder. Rutinane spesifiserer ikkje kva moment det er sakshandsamar skal vurdere, og det er til dømes ikkje spesifisert at ein skal gjere nærare undersøkingar knytt til eventuelle andre tilskotssøknader. I intervju blir det likevel opplyst at næringssjef og sakshandsamarar alltid kontrollerer budsjett og finansieringsplan i alle søknader som kjem inn til næringsseksjonen, mellom anna for å sikre at fylkeskommunen ikkje gir fleire tilskot til same prosjekt. I tilfelle der det blir avdekt at søkjar har søkt støtte frå fleire tilskotsordningar som Hordaland fylkeskommune forvaltar, tar næringsseksjonen kontakt med både søkjar og avdeling/seksjon i fylkeskommunen som står ansvarleg for tilskotsordninga det ev. er søkt om finansiering frå for å avklare situasjonen rundt søknaden. Sakshandsamarar opplyser i intervju at dei opplever å ha god kontroll når det gjeld å fange opp prosjekt der det er budsjettert med fleire fylkeskommunale finansieringskjelder. Næringssjef opplever at det er låg risiko for dobbelfinansiering og utbetaling frå Hordaland fylkeskommune til same prosjekt, både på grunn av gode rutinar knytt til kontroll av budsjett og finansieringsplan og fordi eventuell dobbeltfinansiering av prosjekt ville ha blitt avdekt av fylkeskommunen i samband med rapportering frå tilskotsmottakar før utbetaling av tilskotsmidlar. Tilskot blir utbetalt etterskotsvis basert på dokumenterte kostnader, og rekneskap for heile tiltaket det er tildelt tilskot til skal leverast inn før siste utbetaling Vurdering Basert på dei krav som er stilt til budsjett og finansieringsplan, samt rapportering frå tilskotsmottakarar før utbetaling av tilskot, meiner revisjonen at det i praksis er liten risiko for at fleire avdelingar i fylkeskommunen gir tilskot til same verksemd eller føremål utan å vere 10 Marin samarbeidsgruppe. Mandat. Desember Kulturelt Utviklingsprogram

198 klar over det. Så lenge desse kontrollane fungerer slik det blir skildra i undersøkinga, er dei godt eigna til å fange opp eventuelle risikoar for «dobbelfinansiering». Samtidig meiner revisjonen at det kan vere føremålstenleg å spesifisere nærare i sakshandsamingsrutinane at ein i samband med kontroll av høvesvis finansieringsplan og rekneskap mellom anna skal sjekke om det er søkt om og/eller motteke andre tilskot, og kva ein eventuelt skal gjere i slike tilfelle. Tydelege rutinar vil kunne bidra til ytterlegare reduksjon av risikoen for feil og manglar på dette området. 3.5 Er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge og i samband med dei regionale næringsfonda? Datagrunnlag Samhandling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge Hordaland fylkeskommune overfører årleg midlar til Innovasjon Norge til bedriftsretta tiltak over ein eigen post i HNH-budsjettet. Den årlege overføringa blir gjort i eit eige tildelingsbrev frå fylkeskommunen til Innovasjon Norge. I brevet er det gjort greie for kva overordna føringar som gjeld for tildelinga og kva mål som gjeld for Innovasjon Norge sin aktivitet i Hordaland. I tildelingsbrevet er det vidare gjort greie for koordineringsbehov mellom Hordaland fylkeskommune og Innovasjon Norge når det gjeld tilskotsmidlar til bedriftsretta tiltak. Her går det fram at for å sikre at Hordaland fylkeskommune er godt informert om utfordringane i fylket, skal det vere dialog mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge i forkant av alle eigarmøta i Innovasjon Norge. I tillegg skal det haldast halvårlege statusmøte der fylkeskommunen si administrative leiing møter direktør frå Innovasjon Norge. Begge partar skal også ta aktivt del i regionale samarbeidsorgan som til dømes Regionalt Næringsforum 12. I intervju opplyser sakshandsamarar frå næringsseksjonen at det i utgangspunktet er få søkjarar som er aktuelle for støtte frå både Hordaland fylkeskommune og Innovasjon Norge, sidan enkeltbedrifter i liten grad er ein del av den sentrale målgruppa for fylkeskommunen sine tilskotsordningar under HNH. Det blir likevel peikt på at næringsseksjonen er bevisste på å vurdere om tilskotssøknader som kjem inn til HNH grensar opp mot rein bedriftsstøtte, og om søknad heller burde vore sendt til Innovasjon Norge. Dersom ein søknad blir vurdert å berre vere bedriftsutviklande for den einskilde bedrifta som har søkt om tilskot og ikkje bidra til næringsutvikling i eit større perspektiv, blir søkjar kontakta. Det blir opplyst at fylkeskommunen i slike tilfelle informerer om situasjonen og føreslår at søkjar trekkjer søknaden og heller søkjer Innovasjon Norge om tilskot. Næringssjef opplyser at Innovasjon Norge arbeider på same måte som fylkeskommunen når det gjeld å rettleie søkjarar som har prosjekt som passar betre hos Hordaland fylkeskommune enn hos Innovasjon Norge. Samarbeid mellom fylkeskommunen og forvaltarar av regionale næringsfond/etablerarfond Av handlingsprogram for Næringsutvikling i Hordaland (HNH) 2015 går følgjande fram: «Sjølv om dei statlege øyremerka midlane til regionale/kommunale næringsfond blei tatt bort i 2014 blei det vurdert som for drastisk å kutte løyvingane heilt for 2014.» Basert på denne vurderinga blei 4 mill. kr. av øyremerkte omstillingsmidlar overført til regionale næringsfond i 2014, og i 2015 blei det budsjettert med totalt 2 mill. kr. til i overføringar til regionale næringsfond Regionalt Næringsforum utgjer den regionale partnarskapen i Hordaland når det gjeld verkemiddelbruk innan næringsutvikling, og skal koordinere verkemiddelbruk og tiltak i fylket. Forumet gjev mellom anna innstilling til fylkesutvalet til Regional næringsplan og til HNH, og deltek aktivt i utarbeiding av HNH. I forumet inngår mellom anna representantar frå HFK, Innovasjon Noreg, Fylkesmannen i Hordaland, KS, NAV, NHO og LO. 13 I HNH (RUP)-budsjettet for 2013 blei det sett av 10,8 millionar til dei regionale næringsfonda

199 Vidare går det fram av HNH at endeleg fordeling av desse midlane skjer som eiga sak i fylkesutvalet. 23. april vedtok fylkesutvalet å opprette regionale etablerarfond. Den totale ramma for fonda i 2015 var sett til 2 millionar, jf. HNH-budsjettet som er referert over. Denne ramma blei fordelt på tre regionar (forvaltarar): Etablerarfond for Sunnhordland Etablerarfond for Hardanger Etablerarfond for Bergensregionen I saka i fylkesutvalet 23. april 2015 er det presisert kva det kan gis tilskot til, og kva det ikkje kan gis tilskot til innanfor ordninga. Vidare blir det vist til at regionråda som fordeler fondsmidlane har ein kapitalreserve som blir overført frå år til år, og fylkesrådmannen oppmodar i saka regionråda om å fordele desse midlane i samsvar med aktuelle partnarskapsavtalar og retningsliner i tildelingsbrev. På nettsida til fylkeskommunen går det fram at dei regionale etablerarfonda skal nyttast for å gje målretta tilskot på inntil kroner til ny-etablerte verksemder. Det går fram kva regionråd/regionkontor fylkeskommunen har samarbeidsavtalar med, og som forvaltar fondsmidlane. Revisjonen har fått døme på tildelingsbrev for 2015 til regionråda, med vedlagte retningsliner som skildrar krav til søknader og tildelingskriterium. Det går fram kva føringar som gjeld for bruken av midlane, krav til bruk av RF13.50, krav til søknadene, rapporteringskrav mv. I tillegg har revisjonen fått døme på inngått partnarskapsavtale mellom fylkeskommunen og regionråda. I intervju opplyser næringssjefen at når det gjeld søknader om tilskot som blir fordelt frå regionale næringsfond, har fylkeskommunen eit godt system for direkte opplæring i sakshandsaming og forvaltning. Fylkeskommunen praktiserer også ei tett oppfølging av næringsfonda gjennom rapportering og direkte kommunikasjon med regionråda, blir det opplyst Vurdering Etter revisjonen si vurdering er det etablert tydelege rutinar for koordinering og samhandling mellom Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunen. Samtidig er det ved handsaming av HNHmidlar i fylkeskommunen ikkje etablert rutinar for å dokumentere at det er vurdert om tilskot inneber bedriftsstøtte, og dermed ligg under IN sitt ansvarsområde. For å sikre at dette alltid blir vurdert i samband med sakshandsaminga, meiner revisjonen det kan vere føremålstenleg å etablere ei sjekklister eller liknande, der ein enkelt dokumenterer at det er vurdert om saka dreier seg om bedriftstøtte eller ikkje. Ei slik rutine vil kunne ha ein bevisstgjerande funksjon, og bidra til å redusere risikoen for feil og manglar på dette området. Når det gjeld samhandling rundt regionale næringsfond, er midlane som er sett av til næringsfonda monaleg redusert dei seinare åra. Samtidig er det etter revisjonen si vurdering gjennom sak i fylkesutvalet og tildelingsbrev med vedlegg også gitt tydelege føringar for bruken av midlane, samt krav til rapportering, ved fordeling av midlar i Hordaland fylkeskommune, fylkesutvalet: Fordeling av regionale næringsfond Sak PS 97/2015,

200 4 Informasjon om tilskotsordningar 4.1 Problemstilling I dette kapitlet omtalar vi problemstillinga Har Hordaland fylkeskommune etablert system og rutinar som sikrar at potensielle tilskotssøkjarar har tilgang til relevant informasjon om aktuelle tilskotsordningar? 4.2 Revisjonskriterium Forvaltningslova 11 omhandlar forvaltningsorgana si rettleiingsplikt. Her går det fram at forvaltningsorgana har ei alminneleg plikt til rettleiing innanfor sitt saksområde. Følgjande krav går fram av forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 4: «Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås.» I retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel går det under kapittel 4.1 om kunngjering fram at alle tilskotsordningar som er finansiert heilt eller delvis av midlar over kap. 551, post 60 og 61 skal vere søknadsbasert, og at ordningane skal vere kunngjort på regionalforvaltning.no, forvaltaren si nettside og på ein slik måte at ein når heile målgruppa. Kunngjeringane skal innehalde føremål med tilskotsordningane, tildelingskriterium, oversikt over alle opplysningar og/eller dokumentasjon søkjar må oppgje i søknad og eventuell søknadsfrist. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidd eit kriteriesett for å vurdere kvaliteten på offentlege nettsider. 15 Fleire av kriteria i kriteriesettet til Difi omhandlar kvalitet på innhald og informasjon som blir gitt på offentlege nettsider. Kriterium 2.3 omhandlar informasjon om saksgang og krav til dokumentasjonen. Av kriteriet går det fram at brukarane enkelt skal «finne informasjon om saksgang og saksbehandling, inkludert forventet saksbehandlingstid». Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. 15 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi): Kvalitet på nett. Tilgjengeleg på

201 4.3 Har Hordaland fylkeskommune etablert system og rutinar som sikrar at potensielle tilskotssøkjarar har tilgang til relevant informasjon om aktuelle tilskotsordningar? Datagrunnlag Utlysing av tilskotsordningar Hordaland fylkeskommune har lyst ut dei etablerte tilskotsordningane som er basert heilt eller delvis på midlar frå kap. 551 post 60 og 61 på regionalforvaltning.no, samt på fylkeskommunen sine eigne nettsider. Revisjonen får opplyst at tilskotsordningane også blir lyst ut årleg i fleire regions- og lokalaviser i Hordaland, med lenkje til informasjon om ordningane på fylkeskommunen sine nettsider. På fylkeskommunen sine nettsider er informasjon om tilskotsordningane HNH og kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift tilgjengeleg frå framsida under fana Tilskot eller fana Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland. Her ligg oversikt over alle tilskotsordningar i Hordaland fylkeskommune innan ulike tema. Tilskotsordningane er sortert etter tema (kultur, idrett, næring mv). Informasjon om dei ulike ordningane er også mogleg å finne ved først å klikke seg inn på næringsseksjonen sine nettsider, og deretter på ein av snarvegane Søk tilskot eller Tilskot. Fleire sakshandsamarar kommenterer i intervju at apparatet rundt tilskotsordningar og søknader om tilskot er komplekst, og at det kan vere vanskeleg for søkjarar utan spesialkompetanse å orientere seg i den informasjonen som er tilgjengeleg for søkjar. Fleire av dei intervjua opplyser at det for dei av fylkeskommunen sine tilskotsordningar som er finansiert over Statsbudsjettet blir stilt mange krav og vilkår, som ein del søkjarar berre delvis greier å skaffe seg oversikt over. Seksjonen bruker mykje tid på å rettleie søkjarar, og det blir peikt på at det er ei utfordring for næringsseksjonen å klare å informere godt nok og tydeleg nok om alle vilkår og føresetnader søkjar må oppfylle for å kvalifisere for tilskot, og kva desse i praksis inneber for søkjar ved utforming av søknad. Informasjon om HNH-ordninga Ved å klikke på lenka Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland på Tilskot-sida, kjem ein inn på sida som inneheld informasjon om HNH-ordninga. Sida inneheld mellom anna informasjon om kva som er føremålet med HNH-ordninga, kva område og tiltak som utgjer prioriterte innsatsområde for ordninga, kven som kan søkje og kva type prosjekt/tiltak som kan støttast. Det går også fram korleis ein kan søkje. Det er ikkje informert om kriterium for tildeling, ut over at det er opplyst om kva som er dei prioriterte satsingsområda i HNH. Det er ikkje informert om sakshandsamingstid ut over at sakene blir handsama løpande, og det er heller ikkje informert om kven som har vedtaksmynde eller om klagerett og framgangsmåte ved eventuell klage. I intervju blir det stadfesta at næringsseksjonen ikkje opplyser om alle momenta søknader blir vurdert etter i utlysningane av tilskotsmidlar under HNH-ordninga. Dersom det i utlysingane ligg mykje informasjon om kriterium og vilkår, fryktar seksjonen at kan dette føre til at færre potensielle søkjarar vel å søkje om tilskotsmidlar. I staden blir det vist til at sakshandsamarane forsøker å informere om alle viktige moment i direkte dialog med søkjar undervegs i søknadsprosessen. Informasjon om klimaretta tiltak I revisjonsperioden har det ikkje vore informasjon om tilskotsordninga klimaretta tiltak på fylkeskommunen si nettside. I starten av revisjonsperioden inngjekk ordninga i oversikta over tilskotsordningar, men med lenkje til informasjon om ei anna tilskotsordning. Lenkja blei deretter fjerna. Revisjonen får opplyst at manglande informasjon om ordninga skuldast at

202 nettsida blei tatt ned for vedlikehald og oppdatering av informasjonen etter at søknadsfristen for 2015 gjekk ut i august. På nettsida som blei nytta i samband med utlysning av midlar til klimaretta tiltak i 2015 var det mellom anna opplysningar om føremålet med tilskotsordninga, kva prosjekt/tiltak som kvalifiserer for støtte og kven som kan søkje. Vidare gikk det fram korleis ein kan gå fram for å søkje. Det var også opplyst om forventa sakshandsamingstid og vurderingskriterium, men det var ikkje opplyst om kven som har avgjerdsmynde eller om klagerett og framgangsmåte ved eventuell klage. Informasjon om kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift Det er også ei eiga nettside for tilskotsordninga kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. Sida er tilgjengeleg frå Tilskot-sida, der oversikt over alle fylkeskommunen sine tilskotsordningar ligg. På sida er det mellom anna informert om føremålet med tilskotsordninga, samt kva kommunar som ligg innanfor det geografiske nedslagsfeltet for kompensasjonsmidlar. Det er ikkje gitt ytterlegare opplysningar om tilskotsordninga, under dette opplysningar om søknadsprosess, saksgang og sakshandsaming. På nettsida er det opplyst at ordninga er lagt om med verknad frå 2015, og at fylkeskommunen arbeider med å revidere retningsliner og forvaltning av kompensasjonsmiddelordninga. Ifølgje informasjonen på nettsida, vil ordninga bli kunngjort med søknadsfristar og ytterlegare opplysningar så snart dette arbeidet er gjennomført. I intervju med sakshandsamarar med ansvar for oppfølging av tilskotsordninga, får revisjonen opplyst at revidering av retningsliner med tilhøyrande utlysing av kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift har blitt forsinka for 2015, og det ikkje var mogleg å søke om midlar i Per desember 2015 rekna ein med at reviderte retningsliner og informasjon om kompensasjonsmidlane ville bli handsama politisk i januar Dei intervjua såg for seg at midlane for 2015 og 2016 vil bli slått saman, og at potten ein kan søke midlar frå i 2016 vil vere større enn vanleg. På nettsida for ordninga er det ikkje informert om at det kan bli aktuelt å slå saman kompensasjonsmidlane for 2015 og 2016 til ein større pott. Informasjon om samarbeidsavtalar med næringsretta utviklingsaktørar Når det gjeld samarbeidsavtaler med næringsretta utviklingsaktørar er det ikkje utvikla nettsider eller anna skriftleg informasjon der potensielle søkjarar kan få spesifikke opplysningar om mogleg samarbeid med fylkeskommunen, ut over den generelle informasjonen om HNH. Det blir opplyst at moglegheitene til å få denne typen samarbeidsmidlar i hovudsak blir gjort kjent gjennom nettverket til fylkeskommunen og fylkeskommunen sine samarbeidspartnarar (Fylkesmannen, IN, kommunar). I intervju blir det opplyst at nye samarbeidsavtalar med næringsretta aktørar i hovudsak kjem til gjennom direkte kommunikasjon mellom fylkeskommunen og potensielle samarbeidspartnarar. Det blir vist til at til dømes store organisasjonar og sentrale aktørar i Hordaland har kjennskap til ordninga, og tar direkte kontakt for å undersøke kva samarbeidsmoglegheiter som eksisterer. I andre tilfelle tek fylkeskommunen sjølv kontakt med ulike aktørar dei veit kan ha prosjekt som vil bidra til å oppfylle strategiane i HNH. Frå næringsseksjonen blir det opplyst at dei dei øyremerka midlane ikkje er å rekne som ei eiga tilskotsordning, men at fylkesutvalet i samband med saka om tildelingar til næringsretta aktørar i 2016 vedtok å gå gjennom ordninga med partnarskapsmidlar, mellom anna med sikte på å opprette ei tilskotsordning. Følgjande går fram av saksframlegget i samband med saka i fylkesutvalet: «Fylkesrådmannen ønskjer òg å sjå på mogelege endringar for tildeling av næringsretta partnarskapsmidlar og det vil difor verte gjort ein gjennomgang av det

203 eksisterande forvaltingsregimet, med sikte på å gjere ordninga enno meir open og tilgjengeleg. Mellom anna bør det verte enno klarare korleis nye aktørar kan få tilgang til denne støtta, og harmonisere storleiken på støttebeløpa. Det vert i denne omgangen difor ikkje inngått lengre avtalar enn ut Ei eventuell ny søknadsbasert støtteordning vil fremjast til politisk handsaming i første halvdel av 2017, og slik kunne vere operativ i god tid før 2018.» 16 Informasjon om tilskotsordningar gjennom andre kanalar For ordninga klimaretta tiltak blir det opplyst at informasjon om ordninga i tillegg til utlysingane det er vist til over, har blitt distribuert per e-post til både næringsseksjonen og klima- og naturressursseksjonen sine nettverk og til alle kommunane i fylket. Det har også blitt lagt ut informasjon om tilskot til klimaretta tiltak på fylkeskommunen si Facebook-side. To av sakshandsamarane viser til at når det gjeld tilskot til klimaretta tiltak, har seksjonen dei to siste åra forsøkt å gå breiare ut med informasjon enn dei tidlegare har gjort, mellom anna ved å lyse ut i fleire aviser. Frå 2014 til 2015 blei talet på søknader om klimaretta tilskot dobla, frå fire til åtte søknader. I intervju blir det opplyst at ulike nettverk næringsseksjonen som heilheit og dei tilsette i seksjonen har, er viktige kanalar for å formidle informasjon om eksisterande tilskotsordningar til potensielle søkjarar. Gjennom ulike partnarskap fylkeskommunen har med regionale næringsaktørar og gjennom personnettverk kvar sakshandsamar har tilgjengeleg innanfor sitt fagområde, blir det ifølgje det revisjonen får opplyst formidla mykje informasjon om tilskotsmoglegheiter i fylkeskommunen direkte til moglege søkjarar. Det blir opplyst at næringsseksjonen arrangerer to årlege temakonferansar, for høvesvis kommunar i fylket og for alle Hordaland fylkeskommune sine samarbeidspartnarar og potensielle samarbeidspartnarar. På desse temakonferansane blir det også informert om innhaldet i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland, kva dei ulike satsingsområda i næringsplanen inneber, og om tilskotsordningar knytt til satsingane i planen. I intervju med sakshandsamarar i næringsseksjonen kjem det fram ulike synspunkt på kor godt fylkeskommunen klarer å nå ut med informasjon om eksisterande tilskotsordningar til potensielle søkjarar. Fleire av dei intervjua opplever at seksjonen, saman med partnarane og nettverka sine, har god oversikt over potensielle søkjarar og at dei når ut til målgruppene med informasjon om tilskotsordningane. Andre av dei intervjua sakshandsamarane peiker å at det kan vere vanskeleg å vite kor godt seksjonen faktisk når ut til potensielle søkjarar med informasjon om tilskotsordningane under HNH-planen, og at seksjonen manglar verktøy og indikatorar for å måle kor godt dei når ut til målgruppa/potensielle søkjarar. Enkelte kommenterer i intervju at det kan vere utfordrande å nå fram med informasjon til mindre søkjarar som til dømes ikkje er ein del av etablerte kunnskapsmiljø med særskilt kompetanse knytt til å sende tilskotssøknader. Dei intervjua sakshandsamarane opplyser at næringsseksjonen er bevisst på å bruke nettverk og partnarar aktivt for å nå ut til mindre søkjarar, og at seksjonen også oppmodar mindre søkjarar til å ta direkte kontakt med seksjonen sine sakshandsamarar for rettleiing og bistand knytt til korleis ein skal gå fram med søknad og design av prosjekt/tiltak. I intervju blir det opplyst at seksjonen også har forbetringspotensial når det gjeld å formidle informasjon om tilskotsordningane tidleg nok på året. Det går gjerne eit par månader av året før endeleg budsjett for HNH er klart, og dermed også før det er mogleg å gi potensielle søkjarar fullstendige opplysningar om tilskotsordningane. Elles blir det kommentert at seksjonen også kan bli flinkare til å informere om tilskotsordningar i ulike sosiale media. 16 Hordaland fylkeskommune, fylkesutvalet: Gjennomgang av støtte til regionale næringsretta utviklingsaktørar Sak PS 8/2016,

204 4.3.2 Vurdering Dei etablerte tilskotsordningane blir lyst ut gjennom Regionalforvaltning.no og fylkeskommunen si heimeside, samt gjennom lokale og regionale aviser. I tillegg blir informasjon formidla gjennom nettverk, ulike møte/samlingar mv. Revisjonen meiner det er positivt at ein nyttar breie og ulike informasjonskanalar, for slik å kunne nå ei størst mogleg potensiell søkjargruppe. Samtidig viser enkelte av dei intervjua til usikkerheit rundt i kva grad fylkeskommunen klarer å nå heile målgruppa med den informasjonen som blir gitt. Revisjonen meiner det er viktig at informasjonen som blir formidla, og bruken av ulike informasjonskanalar, blir systematisk evaluert for å sikre at ein i størst mogleg grad når heile målgruppa, jf. krav i forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar 4. Etter revisjonen si vurdering bør fylkeskommunen vurdere å etablere rutinar for å sikre at slike evalueringar blir gjennomført. Informasjonen på nettsida til fylkeskommunen er etter revisjonen si vurdering lett tilgjengeleg, men som det går fram av avsnitt manglar det per i dag informasjon om midlar til klimaretta tiltak, og også informasjonen om kompensasjonsmidlane er per i dag ufullstendig. I begge tilfella skuldast manglande informasjon at nettsida og/eller retningsliner for ordninga er under omlegging. Revisjonen meiner likevel det kan vere føremålstenleg å leggje til rette for noko informasjon om ordningane via nettsidene, som fortel publikum kva som er dei overordna føringane for ordninga, når ein kan forvente meir informasjon, og når det er planlagt ny utlysing av midlar, slik at potensielle søkjarar får moglegheit til å planlegge ein eventuell søknadsprosess. I informasjonen om HNH-ordninga som er tilgjengeleg på nettsida til fylkeskommunen, er det ikkje informert om tildelingskriterium for tilskot. Dette er etter revisjonen si vurdering ikkje i samsvar med dei krav som går fram av retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel. Vidare meiner revisjonen at fylkeskommunen bør vurdere å i større grad informere på nettsida om saksgang og saksbehandling, inkludert forventa sakshandsamingstid, samt om klagerett og framgangsmåte ved eventuell klage. (jf. kriterium for kvalitet på nett frå DIFI, pkt. 2.3). Når det gjeld samarbeidsmidlane, stiller revisjonen spørsmål ved at desse midlane per i dag ikkje blir lyst ut som ei tilskotsordning. Dette avgrensar etter revisjonen si vurdering potensielle aktørar si moglegheit til å få informasjon om slike midlar, og revisjonen kan ikkje sjå at dette er i samsvar med dei krav til kunngjering som går fram av forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar. Det er i den forbindelse positivt at fylkesutvalet i samsvar med tilråding frå fylkesrådmannen nyleg har vedteke å gjennomgå ordninga og vurdere å etablere ei søknadsbasert ordning

205 5 Sakshandsaming 5.1 Problemstilling I dette kapitlet omtalar vi følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: Er sakshandsaminga i samband med tildeling av regionale utviklingsmidlar tilfredsstillande? a) Er det utarbeidd klåre føringar og/eller kriterium for tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? b) Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga i forvaltningslova og eventuelle interne retningsliner? c) Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjeld bruken av regionale utviklingsmidlar? d) Er sakshandsaminga godt dokumentert og etterprøvbar? 5.2 Revisjonskriterium Føringar for bruken av distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel Retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel regulerer, saman med forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel og årleg oppdragsbrev til fylkeskommunane, bruken av tilskotsmidlar over Statsbudsjettet kap. 551 post 60 og 61. Retningslinene 17 slår mellom anna fast kva fylkeskommunen kan gjere med midlane; mellom anna forvalte midlane sjølv ved å utarbeide tilskotsordningar, delegere forvaltninga til kommunar, regionråd, Innovasjon Norge eller andre, eller finansiere utviklingsprosjekt i regi av fylkeskommunen. Vidare er det presisert kven som kan motta midlar og kva dei kan nyttast til. Herunder mellom anna at det kan gis tilskot til tiltak med heimel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel, og at tilskotet skal ha utløysande effekt. Tilskot skal berre gis i inntil fem år, tiltak som får tilskot skal ha fokus på utprøving, initiering og oppstart, aktivitetane skal ha organisering, kostnader og finansiering direkte tilknytt prosjektet/tiltaket sitt føremål, og tiltaket skal lede fram til eit bestemt resultat. Det går fram i kva tilfelle fylkeskommunen skal nytte Innovasjon Norge som operatør, og det er presisert at all støtte må tildelast i samsvar med EØS-avtalen. Ved oppretting av tilskotsordningar går det fram av retningslinene at tilskotsordningane fylkeskommunen opprettar skal ha regelverk som inneheld følgjande hovudelement: mål for ordninga, kriterium for måloppnåing, tildelingskriterium, oppfølging og kontroll og evaluering. Vidare går det fram at forvaltningsloven sine alminnelege reglar om sakshandsaming gjeld for heile sakshandsamingsprosessen. Av forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 11 går det fram at «Vedtak om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b.» Vidare er det i kapittel III i forskrifta stilt krav til korleis tilskot skal tildelast, under dette kven som kan søke, kva kriterium som skal leggjast til grunn for tildeling, kva kostnader 17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I kraft frå Pkt 2.3 Avgrensing av virkemiddelbruken

206 tilskot kan/ikkje kan dekke, samt krav til søknad og vedtak. Det går mellom anna fram av 7 at prosjekt/tiltak det blir søkt om tilskot til, skal vere i tråd med fylkeskommunen sine mål og strategiar for distrikts- og regionalpolitikk, skal kunne sannsynleggjere distrikts- og regionalpolitisk verknad, og at tilskotet skal ha utløysande effekt. Vidare går det fram av 9 fram kva kostnader tilskotet ikkje kan dekke. Mellom anna kan det ikkje tildeles midlar til «drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner.» Krav til sakshandsaminga Kapittel 2 i forvaltningslova omhandlar ugildhet, og krav til habilitet går fram av 6. Vidare går det av 11 i forvaltningslova fram at forvaltningsorganet innanfor sitt saksområdet har ei generell rettleiingsplikt. 11a omhandlar sakshandsamingstid og krav til førebels svar. Det går fram at forvaltningsorganet skal førebu og avgjere saka utan ugrunna opphald, og at det så snart som mogleg skal gis eit førebels svar dersom det må ventast at det vil ta uførehaldsmessig lang tid før ein førespurnad kan bli besvart. I saker som gjeld enkeltvedtak skal det gis førebels svar dersom ein førespurnad ikkje kan bli besvart innan ein månad. Førebels svar skal innehalde årsaka til at førespurnaden ikkje kan bli besvart tidlegare, og så vidt mogleg angi kva tid svar kan ventast. Vidare går det fram at førebels svar kan «unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.» Av forvaltningslova 11 d går det fram at nye opplysningar som blir gitt av ein part ved munnlege forhandlingar, konferansar eller telefonsamtalar, og som har betyding for avgjerda av saken, så vidt mogleg skal nedteiknast eller protokollerast. Vidare går det fram av forvaltningsloven 23 at eit enkeltvedtak i all hovudsak skal vere skriftleg. Vidare går reglar om grunngjeving fram av forvaltningslova 24 og 25. Ifølgje 24 første ledd skal eit enkeltvedtak grunngis, medan det av 24 andre ledd går fram at forvaltningsorganet kan la vere å gi ei samtidig grunngjeving i saker om «fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter.» Ein part kan likevel krevje at ei grunngjeving blir gitt etter at vedtaket er fatta. Bernt peiker i ein lovkommentar på at «24 fastsetter bare når parten har rettslig krav på å få skriftlig begrunnelse. Det er intet i veien for at myndighetene gir begrunnelse selv om parten ikke har krav på det. Det vil følge av prinsippene for god forvaltningsskikk at myndighetene i noen grad må begrunne avgjørelser og uttalelser ut over det som følger av 24 direkte.» 18 Av forvaltningslova 27 går det fram at det forvaltningsorgan som har fatta vedtaket, skal sørgje for at partane blir underretta om vedtaket så snart som mogleg, og at det i underretninga skal gis opplysning om klageåtgang, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å sjå dokumenta i saka. Eit grunnleggjande krav til forvaltninga er at den skal ta avgjerder på grunnlag av ei forsvarleg handsaming. Dette kravet blir rekna som ein ulovfesta rettsregel som supplerer dei lovfesta krava til sakshandsaminga som går fram av forvaltningslova. 19 Forsvarleg sakshandsaming inneber at det organet som skal ta ei avgjerd, har eit forsvarleg grunnlag for å ta si avgjerd. Handsaminga av søknader, og dei vurderingar som blir gjort, må difor vere basert på saklegheit (saklegheitsprinsippet), og at vurderingane er moglege å etterprøve. Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium Note (658). Ved Jan Fridthjof Bernt. Noten er sist hovedrevidert Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 2. utgave,

207 5.3 Er det utarbeidd klåre føringar og/eller kriterium for tildeling av regionale utviklingsmidlar i form av tilskot? Datagrunnlag Søkbare tilskotsordningar For alle dei tre søkbare tilskotsordningane som er forvalta av næringsseksjonen er det definert målgrupper for kven som kan motta tilskot. Målgruppa for kvar tilskotsordning går fram av tabellen under: Tabell 1: Målgruppe for søkbare tilskotsordningar forvalta av næringsseksjonen Tilskotsordning Målgruppe HNH-ordninga Alle offentlege og private aktørar og verksemder med konkrete prosjekt/tiltak kan søke dersom prosjekta fell innanfor mål og innsatsområde for tilskotsordninga. Klimaretta tiltak Alle offentlige og private aktørar og organisasjonar. Kompensasjonsmidlar for auka Regionale utviklingsaktørar, kommunar og arbeidsgjevaravgift større bedrifter i kommunane Etne, Bømlo, Kvam og Modalen. Mindre bedrifter og privatpersonar kan ikkje søke. Med regionale utviklingsaktørar meinast organisasjonar og andre som har som formål å arbeide med næringsutvikling i vid forstand som til dømes næringsforeiningar, næringsselskap, vidaregåande skular, høgskular, nettverksorganisasjonar med meir. Med større bedrifter meinast bedrifter med samla lønnskostnader på 15 mill kr eller meir i Mindre bedrifter og etablerarar må søke gjennom det ordinære virkemiddelapparatet i regi av Innovasjon Norge, eventuelt regionale næringsfond. Vidare er det for kvar av dei søkbare ordningane utarbeidd overordna føringar for kva tiltak som kan finansierast med tilskot frå ordningane. Føringar for kva det kan søkast om tilskot til for kvar tilskotsordning går fram av tabellen under. Tabell 1: Føringar for kva tilskot frå søkbare tilskotsordningar forvalta av næringsseksjonen kan dekke Tilskotsordning Føringar for kva tilskot kan dekke HNH-ordninga Det kan søkjast om medfinansiering til planlegging og gjennomføring av tilretteleggjande utviklingsprosjekt innan regional næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Klimaretta tiltak Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift Midlane kan ikkje nyttast til bedriftsstøtte eller etablerarstøtte. Prosjekta skal styrke det næringsretta klimaarbeidet i Hordaland der hovudmålet er å støtte initiativ som gjev høgast mogleg reduksjon av klimagassutsleppa. Prosjekta skal bidra til auka verdiskaping og medverke til å redusere klimagassutslepp. Det kan søkast om midlar til næringsretta utviklingstiltak og prosjekt. Med

208 næringsretta meinast tiltak og prosjekt som legg til rette for auka entreprenørskap og innovasjon, styrking av næringsretta kompetanse, næringsretta infrastruktur og styrking av nærings- og innovasjonsmiljø. Dei større bedriftene kan søke om støtte til bedriftsinterne innovasjons-, kompetanseog omstillingstiltak. Søknader kor fleire bedrifter går saman om ei tyngre satsing vil bli prioritert. Søknadane må tilfredsstille gjeldande regelverk for offentleg støtte til bedrifter og vil bli handsama av Innovasjon Norge. For HNH-ordninga er det gjennom handlingsplan for næringsretta utvikling i Hordaland definert hovudstrategiar og bransjar fylkeskommunen skal satse spesielt på, og som skal ha prioritet i tilskotsforvaltninga. I handlingsprogrammet er det imidlertid ikkje etablert kriterium for å vurdere søknader som kjem inn til HNH-ordninga og som fell innanfor ein av hovudstrategiane eller ein av dei prioriterte bransjane. Det er heller ikkje utarbeidd kriterium for vurdering av søknader til bruk for sakshandsamarane i samband med handsaming av innkomne søknader. For klimaretta tiltak har næringsseksjonen utarbeidd eit eige dokument med kriterium for vurdering av søknader som tilfredsstiller alle formelle krav (bruk av elektronisk søknadsskjema, vedlagt budsjett og finansieringsplan mv.) og som dermed skal realitetshandsamast. Blant momenta sakshandsamar skal vurdere for kvar søknad er om søknaden er relevant i forhold til utlysinga, om kompetanse og kunnskap som blir bygd opp gjennom prosjektet vil kunne ha vesentleg verknad for reduksjon av klimaskadelege utslipp og om prosjektet vil auke verdiskaping for bedrifta og for næringsliv/offentleg sektor i Hordaland. Vidare skal sakshandsamar ta stilling til om mål og delmål i prosjektet er klart formulert og om det er samsvar mellom mål, føreslått aktivitet og forventa resultat. I tillegg er det lista opp vurderingskriterium knytt til prosjektgjennomføring og økonomi, under dette om budsjett og finansieringsplan framstår som rimeleg i høve til planlagt aktivitet i prosjektet. Det går også fram at alle momenta skal vurderast på ein skala frå 1-7. For kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift er det utarbeidd eit dokument med krav til søknad og prioriteringskriterium for ordninga. I dokumentet står det at prosjekt som ikkje vil oppnå finansiering i det ordinære verkemiddelapparatet i regi av fylkeskommunen, Innovasjon Norge, regionråda eller kommunane vil bli prioritert. Utover dette er det ikkje spesifisert kva kriterium søknader om tilskot under ordninga skal bli vurdert etter. Øyremerkte midlar til samarbeidsavtalar Når det gjeld øyremerkte midlar til samarbeidsavtalar med næringsretta aktørar blir det opplyst i intervju at mange av samarbeida Hordaland fylkeskommune har, er historiske samarbeid som fylkeskommunen har hatt over mange år. I 2013 vedtok fylkesutvalet eit nytt forvaltningsregime med eigne prioriteringskriterium for støtte til næringsretta aktørar 20, og i 2014 blei det på bakgrunn av dei nye prioriteringskriteria gjennomført ei «opprydding» knytt til kva samarbeid som skulle bli vidareført. Det blei også lagt inn tidsavgrensingar for kor lenge kvart samarbeid skal få fylkeskommunal støtte før samarbeidet på nytt skal evaluerast. I saka om nytt forvaltningsregime som blei vedteke i 2013, står det at støtte til/samarbeid med næringsretta utviklingsaktørar skal vurderast ut frå følgande kriterium: 20 Vedteke i Fylkesutvalet i sak 199/13,

209 Om aktørane gjennom definerte aktivitetar og tiltak medverkar til å oppfylle mål og prioriterte innsatsområde i regional næringsplan/regionalt utviklingsprogram/ev. vedtekne næringsretta strategiar. Om fylkeskommunal støtte er avgjerande for eksistensen for samarbeidsaktørane Om fylkeskommunal støtte vil medverke til betre samarbeid og fagleg koordinering av innsatsen i høve til andre aktørar. Om fylkeskommunal støtte vil medverke til betre ressursutnytting. Om fylkeskommunale midlar vil ha ein utløysande effekt ved etablering eller medverke til monaleg høgare aktivitetsnivå. Det går ikkje tydeleg fram av saka om forvaltningsregime kva type aktørar det kan gis tilskot til, eller kva det kan gis tilskot til. Til dømes går det ikkje fram om det kan gis driftstilskot, eller berre tilskot til konkrete prosjekt/tiltak. Samtidig går følgjande fram av saka når det gjeld type støtte og avgjerdsmynde: «For aktørar som får støtte over RUP budsjettet er det ein noko ulik avgjerdspraksis ( ). Fylkesrådmannen vil her tilrå at praksis blir endra slik at alle saker om fleirårig driftsstøtte blir handsama av fylkesutvalet.» 21 Det går også fram av saka at «støtte til prosjekt, medrekna støtte til drift, kan gjevast i inntil fem år som ein del av lokalt og regionalt utviklingsarbeid.» Følgjande er samtidig presisert gjennom vurderingskriteria som inngår i saka: «e) For prosjekt og einingar under nasjonale næringsutviklingsprogram blir det i tillegg lagt inn som eit prioriteringskriterium om fylkeskommunale midlar vil ha ein utløysande effekt ved etablering eller medverke til monaleg høgare aktivitetsnivå. Dette skal også gjelde regionale tiltak og einingar med tilsvarande formål, men som ikkje er med i nasjonale program.» Frå næringsavdelinga blir det opplyst at det under budsjettposten B7 Øyremerkte midlar til samarbeidsaktørar i HNH-budsjettet er opna for å støtte aktørar som er med i nasjonale program (klyngeprogrammet, næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet), Ungt entreprenørskap og aktørar i ein utviklingsfase på 3-5 år. Det blir opplyst at element av driftsstøtte inngår i den økonomiske støtta som blir gitt. Samtidig blir det presisert at fylkeskommunen vurderer at det noverande forvaltningsregimet er innanfor den gjeldande forskrifta, ved at dei gir midlar til aktørar i ein utviklingsfase, og aktørar som er med i nasjonale program Vurdering Undersøkinga viser at det for dei søkbare tilskotsordningane er definert målgruppe og føringar for kva type tiltak som kan finansierast gjennom tilskotsordningane. Utover definerte målgrupper og overordna føringar for dei tre tilskotsordningane har fylkeskommunen berre delvis etablert konkrete kriterium for vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskot. Revisjonen meiner fylkeskommunen bør sikre at det blir etablert tydelege tildelingskriterium knytt til alle etablerte tilskotsordningar, slik at det er tydeleg både for forvaltarar og søkjarar kva kriterium som gjeld ved handsaming av søknader om tilskot. Revisjonen vil i den samanheng presisere at det av forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar går fram at fylkeskommunen er ansvarleg for å fastsetje relevante tildelingskriterium ved etablering av tilskotsordningar. Også i retningslinene frå KMD går det fram at eit regelverk for tilskotsordning mellom anna skal innehalde tildelingskriterium for tilskotsordninga. Revisjonen stiller spørsmål ved enkelte forhold knytt til ordninga med å tildele øyremerkte midlar til samarbeidsavtalar med næringsretta utviklingsaktørar (partnarskapsmidlar). I HNHbudsjettet for 2015 var denne posten på rett over åtte millionar kroner. Basert på det revisjonen 21 Hordaland fylkeskommune, sak 199/13 i fylkesutvalet, Det som per i dag er omtalt som HNH, var tidlegare omtalt som RUP

210 har fått opplyst rettar ordninga seg til dels, men ikkje berre, mot aktørar som er med i nasjonale program. Revisjonen kan dermed ikkje sjå at denne ordninga kjem inn under nokre av alternativa for forvaltning av midlane som går fram av retningsliner frå KMD; utarbeide tilskotsordningar, delegere forvaltninga, finansiere utviklingsprosjekt mv. i regi av fylkeskommunen, eller å medfinansiere nasjonale program og satsingar. Vidare blir det opplyst at ordninga inneber element av driftsstøtte. Dette er etter revisjonen si vurdering ikkje i samsvar med føringar for bruken av midlane som er gitt i retningslinene frå KMD og forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar (jf. høvesvis avsnitt 2.3 i retningslinene og 9 i forskrifta), der det går fram at midlane ikkje kan nyttast til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. 5.4 Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga? Datagrunnlag Sakshandsamingssystem Alle søknader om tilskot kjem inn via nettsida regionalforvaltning.no. Nettsida er eit fagsystem spesielt tilrettelagt for tilskotsforvaltning som blir brukt av mellom anna fylkeskommunane. I tillegg til søknadsportal, inneheld fagsystemet eit nettbasert forvaltnings- og rapporteringssystem (RF 13.50) som fylkeskommunane nyttar til handsaming av søknader, utsending av tilsegns- og avslagsbrev og rapportering til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om forvaltning av tilskotsmidlar. Systemet er levert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Alle søknader som kjem inn til næringsseksjonen under HNH-ordninga, klimaretta midlar og kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift blir sakshandsama i RF Systemet er bygd opp stegvis på ein slik måte at sakshandsamar blir leda gjennom dei ulike delane av sakshandsamingsprosessen for kvar søknad (gjennomgang av om prosjekt ligg innanfor tildelingskriterium, kontroll av kostnadsplan/budsjett og av finansieringsplan med oversikt over alle finansieringskjelder mv.). Undervegs har sakshandsamar moglegheit til å leggje inn kommentarar og skrive kortfatta vurderingar knytt til ulike moment av søknaden. Sakshandsamar har også moglegheit til å hente ut aktuelle malar som skal nyttast i sakshandsaminga direkte frå systemet. RF13.50 er ikkje konstruert på ein slik måte at sakshandsamar for å koma vidare i sakshandsamingsprosessen må fylle ut alle felt eller sjekke av i systemet at ulike obligatoriske moment i prosessen er gjennomført. Det er til dømes mogleg å gå vidare til kontroll av budsjett utan å ha vurdert prosjektskildring og om prosjekt ligg innanfor dei kriteria som er sett for tilskotsordninga. Sakshandsamingsrutinar Skriftlege rutinar for sakshandsaming i RF13.50 Næringsseksjonen har utarbeidd skriftlege rutinar til bruk for sakshandsamarane som skildrar korleis søknader skal handsamast i RF Rutinane inneheld ikkje referansar til krav i forvaltningslova, og inneheld heller ikkje lenkjer til aktuelle dokument/kjelder der ein finn krav til sakshandsaminga (til dømes lovdata/forvaltningslova eller retningsliner frå KMD). 22 I dette kapitlet blir to problemstillingar handsama: Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av sentrale krav til sakshandsaminga i forvaltningslova og eventuelle interne retningsliner? og Er det etablert tilfredsstillande system og rutinar for å sikre etterleving av retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjeld bruken av regionale utviklingsmidlar? 23 Hordaland fylkeskommune, næringsseksjonen: Sakshandsaming RF13.50 interne rutinar. Versjon per 11. september

211 Rutinane inneheld eit flytdiagram som viser saksgangen knytt til handsaming av tilskotssøknader, og kva aktørar som er involvert på ulike tidspunkt i prosessen. Vidare inneheld dei skriftlege rutinane ein stegvis gjennomgang av korleis sakshandsamar skal gå fram når ein søknad blir handsama. Rutinane omhandlar mellom anna korleis sakshandsamar skal opprette saksmappe i arkivsystemet ephorte, korleis ein skal opne søknad i RF13.50 og sette i gang sakshandsaming, korleis offentleg svarbrev/underretting om vedtak skal bli laga og korleis ferdig handsama søknad skal leggast i flyt til næringssjef. Næringsseksjonen sine skriftlege rutinar inneheld i all hovudsak teknisk informasjon knytt til sakshandsaming i RF Rutinane inneheld i mindre grad skildringar av innhaldet i sakshandsaminga, som til dømes kva moment sakshandsamar må ta omsyn til ved vurdering av søknader om tilskot. I intervju blir det kommentert at bruken av systemet sørger for ryddig og god saksflyt i behandling av tilskotssøknader. Fylkeskommunen/næringsseksjonen har ikkje utvikla eigne system og rutinar for å sikre eller dokumentere etterleving av krav som går fram av retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) når det gjeld bruken av regionale utviklingsmidlar. Rutinar for førebels svar I næringsseksjonen sine rutinar for handsaming av tilskotssøknader, står det at sakshandsamar etter å ha fått ein søknad tildelt skal sende ei e-postmelding til søkjar med stadfesting av motteke søknad. I rutinane går det fram at e-postmeldinga skal innehalde: «Melding om at søknaden er motteke av sakshandsamar Kontaktopplysningar til sakshandsamar Forventa sakshandsamingstid» 24 I RF13.50 ligg det inne ein mal for statusbrev som kan nyttast til dette føremålet. I intervju med sakshandsamarar blir det opplyst at dei etter å ha motteke ein søknad som regel sender søkjar ein e-post, der det blir opplyst at søknaden er motteke og der det blir informert om kven som er oppført som sakshandsamar, samt korleis søkjar kan kome i kontakt med næringsseksjonen. Det blir opplyst at det ikkje er vanleg praksis å informere om forventa sakshandsamingstid. Malen som ligg inne i RF13.50 blir etter det revisjonen får opplyst sjeldan nytta for å gi førebels svar. Rutinar for vurdering av søknader Flytdiagrammet som inngår i sakshandsamingsrutinane (sjå over) inneheld punktet «Sakshandsaming, gjere vurdering av søknaden». I skildringa av prosessen går det fram at sakshandsamar skal fremje saksvurdering og forslag til avgjersle for næringssjefen. Det føreligg ikkje felles sjekklister, momentlister eller andre hjelpemiddel som skal nyttast i vurderinga av søknader og eventuell rangering av søknader mot kvarandre. Sakshandsamarane i næringsseksjonen er organisert internt i uformelle innsatsgrupper ut frå tema og kompetanseområde. Det blir opplyst at alle søknader om tilskot blir vurdert i gruppene av fleire sakshandsamarar saman. Næringssjef peiker i intervju på at vurdering av søknader i fellesskap er eit viktig bidrag til likehandsaming. Det gir også meir effektiv sakshandsaming, då ein raskare får knytt alle relevante element til kvar søknad og lettare kan sjå samanhengar i tilskotstildelinga til fylkeskommunen som heilheit. Det føreligg ikkje skriftlege retningsliner eller rutinar som skildrar vurderingar av søknader i slike grupper. Vidare blir det opplyst at næringsseksjonen i løpet av det siste året har tatt i bruk panelvurdering som ein måte å vurdere tilskotssøknader på. Panelvurdering har særleg blitt 24 Hordaland fylkeskommune, næringsseksjonen: Sakshandsaming RF13.50 interne rutinar. Versjon per 11. september

212 prøvd ut for ordninga klimaretta midlar, men er også forsøkt testa på HNH-ordninga. Metoden inneber at sakshandsamar som har fått tildelt søknaden først går gjennom prosjektskildring, før vedkommande koplar på sakshandsamarar/fagpersonar frå fagfelt som er relevante for søknaden og sett saman eit panel som i fellesskap vurderer kvaliteten på prosjektet. Deltakarane i panelet som vurderer søknadene kan vere både interne fylkeskommunale ressursar og eksterne ressursar utanfor HFK. Det føreligg eit skriftleg notat til næringssjef frå arbeidet med handsaming av søknadar til klimaretta midlar for 2015, der panelvurderingsmetoden er skildra. Dei intervjua sakshandsamarane opplyser at bruken av panelvurdering gjer at seksjonen i større grad klarer å sikre at det blir gjeve fullverdige faglege vurderingar av kvar søknad, samtidig som ein unngår at berre ein sakshandsamar si skjønnsvurdering ligg til grunn for avgjersle om tildeling av midlar. I intervju blir det opplyst at panelvurderingsmetoden skal evaluerast grundig i starten av 2016, og at seksjonen også skal planlegge korleis metoden kan bli utvikla og brukt vidare. Når det gjeld rutinar for vurdering av søknader om kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift, får revisjonen opplyst at fylkeskommunen årleg opprettar ei styringsgruppe beståande av ordførarar og næringssjefar frå dei kommunane som inngår i målgruppa for ordninga. Styringsgruppa vurderer dei innkomne søknadane til ordninga, utarbeider eit utkast til ein samla plan for bruken av kompensasjonsmidlane og gjer ei prioritering av kva prosjekt som skal få støtte og eventuelt kor mykje. Styringsgruppa sin prioriteringsplan blir sendt til Regionalt Næringsforum, som kjem med tilrådingar til planen, før planen blir lagt fram for fylkesutvalet som har ansvar for endeleg godkjenning av planen. I intervju får revisjonen opplyst at retningsliner for ordninga er under revidering. Det er ikkje avklart om rutinen for å vurdere søknader om tilskot frå ordninga vil bli endra i samband med at retningslinene for ordninga blir revidert. Rutinar for avslag på søknader I intervju blir det opplyst at næringsseksjonen sjeldan avslår søknader om tilskotsmidlar innanfor dei aktuelle ordningane. Dette skuldast mellom anna at seksjonen får inn få søknader som ikkje tilfredsstiller krav og kriterium for dei ulike tilskotsordningane. Det blir opplyst at det sjeldan førekjem at næringsseksjonen ikkje på eit eller anna tidspunkt har vore i kontakt med søkjar i forkant av at søknad blir sendt inn, og gjeve rettleiing knytt til korleis søkjar skal gå fram for å søke om tilskot, eventuelt gitt søkjar rettleiing om andre tilskotsordningar der søknaden passar betre inn. I tillegg blir det opplyst at det dei siste åra i hovudsak har vore tilstrekkeleg med midlar tilgjengeleg i HNH-budsjettet til å tildele tilskot til dei fleste prosjekta som er kvalifisert. Det har i liten grad vore naudsynt å gjere prioriteringar mellom søknader som tilfredsstiller krav og kriterium for å kunne få tildelt tilskot. I tillegg blir det opplyst at dersom det skulle mangle midlar på ein budsjettpost knytt til HNH-ordninga, har næringsseksjonen handlingsrom til å flytte midlar frå andre budsjettpostar under same ordning (sjå kapittel 3.3 for ytterlegare omtale av denne praksisen). Sakshandsamarar opplyser at i dei få tilfella det blir gitt avslag, skuldast det som regel at søknad ikkje tilfredsstiller dei krava eller vilkåra som gjeld for tilskotsordninga og/eller at søknaden ikkje held dei kvalitetskrava som blir stilt. I intervju opplyser sakshandsamarar at det i alle vedtak om avslag blir gitt ei forenkla grunngjeving for avslaget, som ligg inne som standardtekst i mal for avslagsbrev. Vidare viser sakshandsamarar til at fylkeskommunen si overordna tilnærming er at det skal gis enkle grunngjevingar i samband med avslag. Utvida grunngjeving, med konkret vurdering av søknaden, blir berre gitt til søkjar dersom det blir etterspurt. Sakshandsamarar opplyser at full vurdering av søknad likevel skal vere dokumentert og arkivert i sakshandsamingsverktøyet RF13.50 og i ephorte, til bruk dersom søkjar ber om utvida grunngjeving for avslag

213 Rutinar for kvalitetssikring av sakshandsaming og signering av vedtak I intervju blir det opplyst at sakshandsaminga blir kvalitetssikra gjennom at det alltid er meir enn ein person involvert i arbeid med å vurdere søknadene. Vidare er næringssjef involvert i handsaming av søknader på fleire tidspunkt gjennom sakshandsamingsprosessen. Næringssjef blir til dømes ofte brukt som diskusjonspartnar dersom det er forhold i ein søknad sakshandsamar lurer på eller er usikker på. Næringssjef deltek i ein del tilfelle også i møte med søkjarar. Det blir opplyst at seksjonen alltid forsøker å møte søkjar tidleg i prosessen og gjerne arrangerer møte saman med andre aktørar der søkjar har søkt om midlar. Etter at sakshandsamar har utarbeidd forslag til vedtak for ein søknad blir saka lagt i flyt i ephorte og går til næringssjef. Det blir opplyst i intervju at næringssjef alltid gjer ei vurdering av både saka og sakshandsaminga. Dersom det skulle vere ting i vedtaket næringssjef er usikker på eller ueinig i, blir dette diskutert munnleg med sakshandsamar. Dersom ønskeleg, lagar sakshandsamar ein ny versjon, som på ny går i flyt til leiar. I flyt går saka vidare til regionaldirektør som formelt sett gjer vedtak om tilsagn. I intervju blir det opplyst at dei vurderingane som blir gjort i dei to leiarledda, er realitetsvurderingar av søknadane, og ikkje berre ein formalisert signeringsprosedyre. Alle vedtak blir signert av både regionaldirektør og næringssjef. Det føreligg ikkje skriftlege retningsliner eller rutinar som skildrar kva element som skal kontrollerast i samband med kvalitetssikring, eller ei sjekkliste eller liknande for å dokumentere kva element som er kontrollert. Malar for tilsegns- og avslagsbrev Næringsseksjonen har utarbeidd malar for tilsegnsbrev som blir brukt for alle dei tre søkbare tilskotsordningane. Malane ligg tilgjengeleg direkte i RF13.50, og ved hjelp av sakshandsamingssystemet kan sakshandsamar autogenerere svarbrev til søkjar der informasjon henta både direkte frå søknaden (t.d. prosjektskildring, budsjett og finansieringsplan) og frå fylkeskommunen sin brevmal blir fletta saman til ferdige underrettingar om vedtak. Malane inneheld informasjon om kva brevet gjeld og eige punkt for referanse til kva søknad som ligg til grunn for tildelinga. Vidare inneheld brevmalane ei oppsummering av prosjektet det er søkt om tilskot til og oversikt over godkjende kostnader og finansieringsplan. Malane for tilsegnsbrev inneheld også oversikt over dei vilkåra som er stilt for tilskotet, samt standardtekstar om krav til del- og sluttrapportering frå tilskotsmottakar om bruk av tilskotsmidlane. Malane inneheld i tillegg eit skjema med oppsummering av standardvilkåra for tilsegna som tilskotsmottakar må fylle ut og returnere innan to veker etter at tilsegnsbrevet er motteke, som ei stadfesting på at vilkåra for løyvinga er lest og akseptert. I malane for tilsegnsbrev er det lagt inn informasjon om at fylkeskommunen og fylkeskommunen sin revisor har rett til å kontrollere at tildelte midlar blir forvalta i samsvar med vilkåra for tilskotet. Det er også opplyst om klagerett (klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage), samt retten til å gjere seg kjend med dokumenta i saka etter 18, jf. 19 i forvaltningslova. I malen for avslagsbrev er det også eit innleiande avsnitt med opplysningar om kva brevet gjeld, og kva søknad og prosjekt det er gitt avslag på. Det er i malen lagt opp til at sakshandsamar kan gje ytterlegare grunngjeving for avslaget, men at dette ikkje er påkravd. Vidare inneheld avslagsbrevmalen opplysningar om klagerett (klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage), samt retten til å gjere seg kjend med dokumenta i saka etter 18, jf. 19 i forvaltningslova

214 Habilitetsrutinar Hordaland fylkeskommune har utarbeidd etiske retningsliner for folkevalde og tilsette, som også inkluderer føresegn om habilitet. I retningslinene står det at «Folkevalde og tilsette i Hordaland fylkeskommune skal ikkje opptre på ein måte som er eigna til å svekkje tilliten til at dei er upartiske. Ved tvil om gildskap skal spørsmålet takast opp, slik at næraste leiar eller det kollegiale organet ein er medlem av, tek stilling til spørsmålet.» Vidare står det i Hordaland fylkeskommune si sakshandsamingshandbok pkt. 1.1 om saksgang at «Før sakshandsaminga tek til må saksbehandlar klarleggje om saka er kome til rett instans (jfr. rettleiingsplikta). Vidare må saksbehandlar ta stilling til spørsmålet om habilitet, både i forhold til seg sjølv og til overordna.» I intervju blir det opplyst at det i næringsseksjonen ikkje er etablert spesielle rutinar for vurdering av habilitet for sakshandsamar i tilskotssaker. Det er opp til sakshandsamar sjølv å vere bevisst på eventuelle saker der ein er inhabil, jf. retningslinene som er referert over, og melde frå til leiar dersom slike saker dukkar opp. Næringssjef opplyser i intervju at det er stor bevissthet rundt habilitet i seksjonen, og at dei tilsette gir beskjed oppover i lina dersom dei trur dei kan vere inhabile i enkeltsaker. Det er ikkje blitt gjeve særskilt opplæring til sakshandsamarar knytt til å vurdere eigen habilitet. Næringssjef opplyser at fylkeskommunen sine etiske retningsliner og sakshandsamingshandbok er lett tilgjengeleg for dei tilsette, men at det er vanskeleg å vite i kor stor grad dei tilsette i organisasjonen er kjent med innhaldet i desse når det gjeld vurdering av habilitet. Sakshandsamingssystemet inneheld ikkje nokon funksjon for å stadfeste at habilitet er vurdert. Næringssjef opplyser at i tilfelle der det kjem inn søknader om tilskot og næringsseksjonen er kjent med at det føreligg relasjonar mellom søkjar og tilsette, er ein bevisst på å tildele saka til andre sakshandsamarar enn den/dei som har relasjonar til søkjar. Det blir opplyst at inhabilitet ikkje oppstår jamleg, men at seksjonen i nokre tilfelle har gjort vurderingar knytt til val av sakshandsamar. I tilfelle der leiar er inhabil, blir avgjerd i saka flytta opp i lina til fylkesrådmannen. På denne måten sikrar seksjonen at eventuell inhabil leiar blir unngått, og samtidig at avgjersle om tilskot blir tatt på rett nivå ut frå fullmaktsstrukturen i organisasjonen. Næringsseksjonen har ikkje kartlagt kva relasjonar dei tilsette har til ulike miljø og aktørar innanfor næringsutvikling og regional utvikling. Næringssjef peiker på at seksjonen får om lag 100 nye søkjarar kvart år og at dei til ei kvar tid har om lag 300 prosjekt gåande. Kartlegging av relasjonar ville vore krevjande å gjennomføre, gitt omfanget av søkjarar og søknader seksjonen har. Når det gjeld tildeling av tilskotsmidlar til prosjekt der fylkeskommunen inngår i partnarskap med andre, og dermed også står som søkjar av tilskotsmidlar, har seksjonen diskutert internt om dette er akseptabel praksis eller ikkje. Det har ikkje blitt gjort noko formell juridisk vurdering på overordna nivå av om det er i orden at fylkeskommunen inngår i partnarskap som får tildelt midlar gjennom fylkeskommunale tilskotsordningar. Tilsette i seksjonen som inngår i prosjektsamarbeida, får ikkje handsame søknader om tilskot til desse prosjekta. Det blir opplyst at seksjonen er bevisst på å ha stor grad av openheit knytt til prosjekt dei sjølv er ein del av og som får tilskotsmidlar frå fylkeskommunen. Det blir mellom anna sørga for innsyn i prosjektbudsjetta. Vidare er det viktig for seksjonen å sørge for at slike prosjekt bidreg til faktisk næringsutvikling/regional utvikling, og at det ikkje blir gitt tilskot til prosjekt som berre gjev verdi for Hordaland fylkeskommune aleine

215 Stikkprøvekontroll av sakshandsaminga Sakshandsamingstid og førebels svar Stikkprøvegjennomgangen revisjonen har gjennomført viser stor variasjon i sakshandsamingstid ved handsaming av søknader om tilskot. I dei tolv sakene revisjonen har sett på varierer sakshandsamingstida frå to veker til sju månader. Dei fleste sakene har ei sakshandsamingstid på mellom to og fire månader. Berre i tre av tolv saker var det ei sakshandsamingstid på under ein månad. I samband med oppfølging av stikkprøver, blir det opplyst i e-post frå næringsseksjonen at den lange sakshandsamingstida (sju månader) i den eine saka skuldast manglande rutinar for omfordeling av saker ved sjukdom. Saka blei handsama av sakshandsamar og lagt i flyt til direktør for handsaming. I mellomtida blei sakshandsamar sjukemeldt og då saksdokumenta blei returnert til sakshandsamar for utsending av e-post til tilskotsmottakar, blei dokumenta liggande. Det blir opplyst i e-post at det tok nesten fire månader før det blei fanga opp at saka ikkje var ferdig handsama. I intervju blir det også peikt på at det i ein del tilfelle kan vere utfordrande å få saker raskt gjennom saksflyten oppover i lina i regionalavdelinga, og at dette kan føre til lang sakshandsamingstid i enkeltsaker. I saker revisjonen har sett på der sakshandsamingstida har overskride ein månad, er det sendt førebels svar i ei av ni saker. I denne eine saka blei den innebygde funksjonaliteten i RF13.50 for å sende førebels svar nytta av sakshandsamar, og søkjar blei opplyst om forventa sakshandsamingstid. I øvrige saker føreligg det ikkje dokumentasjon på at det er sendt førebels svar og/eller at søkjar er informert om forventa sakshandsamingstid. I intervju blir det opplyst at sakshandsamarane som hovudregel har kontakt med søkjar gjennom sakshandsamingsprosessen både på telefon og e-post, og at førebels svar med informasjon om når søkjar kan forvente at saka blir handsama gjerne blir gitt i samband med denne kontakten. Slik kontakt blir ikkje alltid arkivert i saka, og i stikkprøvene er slik eventuell dialog ikkje dokumentert. Vurdering av habilitet Av stikkprøvegjennomgangen går det fram at det ikkje føreligg dokumentasjon på at det er gjort ei vurdering av sakshandsamar sin habilitet i nokon av dei tolv sakene revisjonen har sett på. Grunngjeving av vedtak og innhald i underrettingsbrev Stikkprøvegjennomgangen viser at vedtak om tilskot blir grunngjeve ved å vise til dei måla og krava som ligg i regional næringsplan og HNH. Slik grunngjeving går fram av underretting om vedtak. Samtidig viser gjennomgangen at det i to saker er tildelt eit mindre beløp enn det er søkt om, utan at dette er grunngjeve i saka. I stikkprøvene er det vidare tre saker der det er gjort vedtak om å tildele tilskot som totalt utgjer meir enn fylkeskommunen sin normale øvre støtteandel på 30 prosent. Det er ikkje grunngjeve spesifikt kvifor saka blir vurdert å vere eit særskilt tilfelle der høgare støtteandel enn 30 prosent er aktuelt, jf. retningsliner for dei aktuelle tilskotsordningane sakene er henta frå. Grunngjeving for desse avgjerdene går verken fram av underretting om vedtak eller av anna dokumentasjon i dei aktuelle sakene. Vidare viser ei sak i stikkprøvene at det er søkt om tilskot på kr årleg over ein periode på tre år, men der fylkeskommunen berre har handsama søknad for det første året av perioden. I underretting om vedtak er det ikkje grunngjeve kvifor fylkeskommunen ikkje har handsama søknad om støtte for heile treårs-perioden. I saksmappa revisjonen fekk presentert var det lagt inn eit handskrive notat med kommentar om at næringsseksjonen ønskte å gi

216 søkjar starthjelp i samband med etablering og at det derfor blei gitt tilskot for eitt år. Revisjonen får opplyst per e-post at det ikkje føreligg ytterlegare dokumentasjon av kva vurderingar som ligg til grunn for at berre delar av søknaden har blitt handsama. I ei sak som gjeld kompensasjonsmidlar er det gitt eit større tilskot enn omsøkt, utan at det går fram av saka kva vurderingar som ligg bak denne avgjerda. Informasjon om klagerett og retten til å sjå dokumenta i saken Stikkprøvegjennomgangen viser at det i alle dei gjennomgåtte sakene er informert om klagerett (klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage), samt om retten til å gjere seg kjend med dokumenta i saka etter 18, jf. 19 i forvaltningslova. Andre observasjonar I ei av sakene revisjonen har sett på i stikkprøvegjennomgangen går det fram av e- postkorrespondanse mellom tilskotsmottakar og næringssjef at næringsseksjonen har inngått ein spesialavtale med tilskotsmottakar om forskotsutbetaling av 75 prosent av gitt tilsegn. I ein notis på gul lapp i saksmappa blir det peikt på at fylkeskommunen skal gå ut av denne avtalen. Per e-post får revisjonen opplyst at avtalen per 15. januar 2016 ikkje er avslutta. I intervju med fylkesordførar blir det opplyst at fylkesutvalet, etter det fylkesordførar er kjend med, ikkje er informert om at det er inngått denne type avtale med ein eller fleire mottakarar av tilskot. Det blir kommentert at slike unntak frå hovudregelen om etterskotsvis utbetaling er uheldig då dei kan skape presedens, og at fylkesutvalet bør vere orientert og/eller involvert dersom det er aktuelt å inngå spesialavtalar Vurdering Bruken av sakshandsamingssystemet RF og utarbeidde malar for sakshandsaminga legg etter revisjonen si vurdering godt til rette for å sikre at sentrale krav til sakshandsaminga blir etterlevd. Vedtaksmalane er lett tilgjengelege gjennom systemet, og sikrar mellom anna at det blir gitt ei kortfatta grunngjeving, samt at det blir informert om klagerett og framgangsmåte ved klage, og om retten til å sjå dokumenta i saka, i samsvar med krav i forvaltningslova. Samtidig meiner revisjonen at den utarbeidde sakshandsamingsrutinen i større grad bør vise til relevante krav til saksbehandlinga. Sjølv om innhaldet i rutinen er i samsvar med krav i forvaltningslova, til dømes når det gjeld utsending av førebels svar, er det etter revisjonen si vurdering ikkje i tilstrekkeleg grad tydeleggjort gjennom rutinen kva som er å rekne som absolutte krav i medhald av lov, forskrift eller retningsliner frå KMD. I fleirtalet av dei kontrollerte sakene har det vore ei sakshandsamingstid på meir enn ein månad, utan at det er sendt førebels svar jf. forvaltningslova 11a andre og tredje ledd. Dette er etter revisjonen si vurdering ikkje tilfredsstillande, og er ikkje i samsvar med verken krav i forvaltningslova, retningsliner frå KMD eller fylkeskommunen sine eigne rutinar. Revisjonen stiller også spørsmål ved at ei sak kan bli liggjande ubehandla i systemet i fleire månader, på grunn av at sakshandsamar er sjukmeldt. Etter revisjonen si vurdering indikerer dette at det er behov for betre rutinar for å halde oversikt over pågåande saker, slik at ein reduserer risikoen for at ei sak blir liggjande ubehandla. Vidare meiner revisjonen at manglande utsending av førebels svar indikerer at det er behov for tydelegare retningsliner knytt til sakshandsaminga, samt eventuelle kontrolltiltak for å sikre at krav i regelverk og interne rutinar blir etterlevd i praksis. Revisjonen meiner også at fylkeskommunen bør sikre at det er etablert tydelege tildelingskriterium for alle søkbare tilskotsordningar, samt rutinar for vurdering og rangering av søknader om tilskot. Revisjonen meiner slike system og rutinar er viktige for å sikre likebehandling, og redusere risikoen for at utanforliggande forhold får innverknad på vurderinga av søknader om tilskot

217 Undersøkinga viser vidare at drøfting av saker i faggrupper er ein etablert praksis som blir nytta for å sikre både gode faglege vurderingar, effektiv sakshandsaming og likebehandling. Revisjonen meiner dette er ei føremålstenleg ordning, men stiller spørsmål ved at praksisen ikkje er skriftleggjort/omtalt i sakshandsamingsrutinane ved næringsseksjonen. Dersom det frå fylkeskommunen si side er ønskjeleg at alle søknader om tilskot blir drøfta i faggrupper, bør det bli gitt formelle føringar for dette. I dei kontrollerte sakene føreligg det heller ikkje dokumentasjon på at slik drøfting av saka er gjort i praksis, med unntak av ei sak der det føreligg dokumentasjon på gjennomført panelvurdering. Etter revisjonen si vurdering er det positivt at fylkeskommunen vil evaluere ordninga med panelvurdering, og vurdere å innføre ei slik ordning i auka grad. I nokre saker er vedtak om berre delvis tildeling av søknadsbeløp etter revisjonen si vurdering ikkje tilstrekkeleg grunngjeve, då grunngjeving verken går fram gjennom dei dokumenta som inngår i saksførebuinga, eller i underrettingsbrev til søkjar. Enkeltvedtak skal grunngjevast jf. fvl. 24 og 25. Sjølv om eit forvaltningsorgan ikkje treng å gje ei samtidig grunngjeving i samband med vedtak om fordeling av tilskot, har søkjar rett på ei grunngjeving etter at vedtaket er fatta. Revisjonen vil også påpeike at det følgjer av alminnelege forvaltningsrettslege prinsipp og krav til sporbarheit i sakshandsaminga at grunngjevinga for vedtak som blir fatta skal dokumenterast. Dette er viktig både for å kunne gi ei tilfredsstillande grunngjeving etter at vedtak er fatta, og for at sakshandsaminga skal vere etterprøvbar til dømes i samband med ei klagesak. Fylkeskommunen sine rutinar og praksis for dokumentasjon av sakshandsaminga er nærare omtalt i avsnitt 5.5. nedanfor. Når det gjeld utbetaling av midlar, stiller revisjonen spørsmål ved den spesialavtalen som er inngått med ein aktør som har mottatt tilskot under den etablerte tilskotsordninga knytt til HNH. Av retningslinene frå KMD går det fram at utbetaling i utgangspunktet skal skje etterskotsvis. Dette er også vanleg praksis i Hordaland fylkeskommune, men undersøkinga viser at det førekjem unntak frå hovudregelen. Unntak er i utgangspunktet ikkje i strid med retningslinene frå KMD, men revisjonen meiner at slike unntak eventuelt bør avgjerast av det organet som har mynde til å vedta retningsliner for tilskotsordninga, og som har formell mynde til å ta avgjerd om tildeling av tilskot, altså fylkesutvalet. I det aktuelle tilfellet er avtale om unntak frå hovudregelen inngått administrativt. Sakshandsamarar har ikkje fått særskilde føringar eller opplæring knytt til vurdering av eigen habilitet i samband med tilskotsforvaltning, ut over dei generelle retningsliner som går fram av fylkeskommunen sine etiske retningsliner og sakshandsamingsreglement. Dette er etter revisjonen si vurdering ikkje tilfredsstillande, då det inneber ein risiko for at det kan vere ulik praksis til dømes med omsyn til korleis sakshandsamarar forstår formuleringa «andre særegne forhold» i forvaltningslova (jf. fvl. 6 andre ledd). Til tross for at det i undersøkinga blir gitt uttrykk for at inhabilitet ikkje er ei hyppig problemstilling i samband med tilskotsforvaltning, er det revisjonen si vurdering at det er viktig å ha tydelege retningsliner og rutinar på dette området, samt jamleg opplæring av aktuelle sakshandsamarar. Dette for å redusere risikoen for at det i etterkant kan bli stilt spørsmål ved habiliteten til ein sakshandsamar. Revisjonen meiner også at fylkeskommunen bør vurdere å etablere ei rutine for stadfesting av at habilitet er vurdert i den enkelte sak, jf. retningsliner frå KMD der det går fram at sakshandsamarar og beslutningstakarar skal vurdere sin habilitet i behandlinga av enkeltsøknader (pkt i retningslinene). Ei slik rutine vil kunne bidra til større bevisstheit rundt vurderingar av habilitet, i tillegg til å sikre dokumentasjon av habilitetsvurderingar i kvar sak. Revisjonen stiller også spørsmål ved at fylkeskommunen i nokre tilfelle sjølv står ansvarleg for prosjekt som søkjer og får tildelt tilskot frå den søkbare tilskotsordninga knytt til HNH. Revisjonen meiner ein slik praksis kan bli oppfatta som uryddig og lite tillitsvekkande, med tanke på upartiskheit ved vurdering av søknader og tildeling av tilskot. Særleg i ein situasjon

218 der det eventuelt er fleire kvalifiserte søkjarar enn det er tilgjengelege midlar, vil denne praksisen framstå som uheldig. Dei statlege midlane kan ifølgje retningsliner frå KMD nyttast til å finansiere utviklingsprosjekt/program i regi av fylkeskommunen, men dette kan etter revisjonen si vurdering med fordel gjerast utanom dei etablerte tilskotsordningane der fylkeskommunen kan kome til å konkurrere med andre aktørar om midlane. 5.5 Er sakshandsaminga godt dokumentert og etterprøvbar? Datagrunnlag System og rutinar for arkivering av dokumentasjon knytt til sakshandsaming Næringsseksjonen arkiverer dokumentasjon knytt til handsaming av tilskotssøknader både i sakshandsamingssystemet RF13.50 og i ephorte. Kva som skal arkiverast kor går fram av dei skriftlege sakshandsamingsrutinane for handsaming av søknader i RF I rutinane er det spesifisert kva dokument som skal overførast til ephorte for arkivering, samt korleis dette blir gjort. Av rutinane går det fram at det er sakshandsamar som er ansvarleg for at alle arkivverdige dokument, inklusive e-postar i samband med sakshandsaming av kvar søknad, blir arkivert i saksmappa tilhøyrande søknaden. Av saksbehandlingshandbok for Hordaland fylkeskommune 25 går det fram kva typar dokument som skal arkiverast i ephorte. Blant arkivverdige dokument som skal registrerast i sak/arkivsystemet er mellom anna: Alle inngåande og utgåande dokument som dannar grunnlag for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Organinterne dokument (korrespondanse mellom fylkeskommunen sine einingar, referat, delegerte saksframlegg, eigenproduserte trykksaker, rutinar m.m.) I intervju opplyser sakshandsamarar at mykje av kommunikasjonen med søkjarar og potensielle søkjarar til tilskotsordningane skjer per telefon. Det blir opplyst at det varierer i kva grad det blir skrive referat frå telefonsamtalar med søkjar i tilskotssaker. I intervju får revisjonen også opplyst at seksjonen manglar system som gjer at arkivering av informasjon knytt til søknad og tilsegn i ephorte skjer automatisk. Vurdering av kva dokument som skal arkiverast og arkivering av dokumenta må gjerast manuelt av sakshandsamar. Det blir presisert at den einskilde sakshandsamar har ansvar for at kommunikasjon på e-post og referat frå telefonsamtalar med søkjar blir arkivert i ephorte, der dette blir vurdert som aktuelt. Når det gjeld arkivering av materiale i RF13.50, blir all innsend dokumentasjon for kvar søknad automatisk lagra i saka, saman med notat og kommentarar sakshandsamar skriv inn i saksmappa. Dokumentasjon og etterprøvbarheit i sakshandsaming Som det går fram av avsnitt 5.4.1, viser stikkprøvegjennomgangen revisjonen har gjennomført fleire tilfelle der det ikkje føreligg dokumentasjon på kommunikasjon med søkjar og vurderingar i samband med handsaming av søknader om tilskot. Mellom anna blir det opplyst at informasjon om sakshandsamingstid mv. ofte blir gitt per telefon, men utan at dette er dokumentert i aktuelle saker. Stikkprøvegjennomgangen viser også fleire tilfelle der vurderingar og grunngjevingar som ligg til grunn for reduserte tilskotsbeløp samanlikna med i søknad ikkje er dokumenterte, samt manglande dokumentasjon på grunngjeving for at det er gitt tilsegn om tilskot som dekkjer meir enn 30 % av dei totale kostandene. I ei sak som inngjekk i stikkprøvekontrollen, får revisjonen opplyst munnleg at opphavleg søknad blei kansellert etter dialog med søkjar per telefon. Kanselleringa er grunngjeve med at 25 Sist revidert

219 prosjektet blei vurdert til å vere for komplisert å gjennomføre. I ei utskrift frå sakshandsamingssystemet RF13.50 går det fram at søknaden er erstatta med ein søknad som omfattar halve prosjektperioden til det opphavlege prosjektet. Det føreligg ikkje dokumentasjon på at det har vore dialog med søkjar på telefon i denne samanheng Vurdering Undersøkinga viser etter revisjonen si vurdering fleire døme på at sakshandsaminga ikkje er tilstrekkeleg dokumentert og etterprøvbar. Etter revisjonen si vurdering er det gjennom sakshandsamingsrutinane stilt tydelege krav til at alle arkivverdige dokument, inklusive e- postar, skal arkiverast i ephorte, og at dette er sakshandsamar sitt ansvar. Samtidig blir det i intervju vist til ein utstrakt bruk av telefon i dialogen med søkjarar. Revisjonen meiner dette inneber eit behov for også å presisere krav i forvaltningslova om at opplysningar som blir formidla munnlege av ein part, og som har betyding for avgjerda av saken, så vidt mogleg skal nedteiknast eller protokollerast (jf. fvl. 11d). Vidare er det etter revisjonen si vurdering behov for å følgje opp praktiseringa av dei rutinane som føreligg per i dag, for å sikre at til dømes e- postar blir arkivert i tilstrekkeleg grad. I fleire tilfelle er det på grunn av manglande dokumentasjon av dei vurderingar som er gjort, ikkje mogleg å etterprøve avgjerdene fullt ut. Revisjonen viser i denne samanheng til vurderingane knytt til grunngjeving av enkeltvedtak i avsnitt 5.4.2, og vil presisere viktigheita av at fylkeskommunen sikrar at det føreligg tilstrekkeleg dokumentasjon i alle saker slik at sakshandsaminga er etterprøvbar

220 6 Oppfølging og rapportering 6.1 Problemstilling I dette kapitlet omtalar vi følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: I kva grad følgjer fylkeskommunen opp bruken av tildelte regionale utviklingsmidlar? a) Blir det stilt krav til rapportering om bruken av tildelte midlar og er krava tydeleg kommunisert til tilskotsmottakar? b) Har fylkeskommunen føremålstenlege system for å sikre at tilskotsmottakarar rapporterer i samsvar med dei krav som er sett? c) I kva grad er det etablert rutinar for å krevje tilbakebetaling av tilskotsmidlar dersom tilskot ikkje er nytta i samsvar med føresetnader i vedtak? 6.2 Revisjonskriterium Kapittel IV i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel gjer greie for krav til oppfølging og kontroll av tilskot, under dette krav til kva vilkår som skal settast for tilskotet, korleis utbetaling skal gå føre seg, og prosedyrar for ev. omgjering av vedtak og krav om tilbakebetaling. I 12 i forskrifta står det at «Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir.» I retningslinene for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel går det fram at alle tilskotsordningar basert på midlar gitt over post 60 og 61 skal ha utarbeidd regelverk som mellom anna inneheld oppfølging og kontroll som eit eige element. Vidare i retningslinene står følgjande om oppfølging og kontroll: «Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for oppfølging og kontroll som skal sikre at tilskuddet er brukt i henhold til tilskuddsbrevet. Dette innebærer følgende: 1. påse at avtalte rapporter faktisk kommer inn. 2. å gi tilbakemelding og treffe eventuelle tiltak dersom rapporteringen eller eventuell kontrollen avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende. 3. å dokumentere gjennomførte kontrolltiltak på en etterprøvbar måte. Oppfølging og eventuell kontroll må tilpasses den enkelte tilskuddsordning og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen.» Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium

221 6.3 Blir det stilt krav til rapportering om bruken av tildelte midlar og er krava tydeleg kommunisert til tilskotsmottakar? Datagrunnlag Mal for tilsegnsbrev med krav til rapportering Som det går fram av kapittel har næringsseksjonen utarbeidd mal for tilsegnsbrev som blir brukt for å underrette alle søkjarar som mottek tilskot frå Hordaland fylkeskommune under tilskotsordningane HNH, klimaretta midlar og kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. I brevmalen er det lagt inn faste punkt med krav til rapportering. I mal for tilsegnsbrev går det fram krav til rapportering i samband med delutbetaling for alle tilsegn. For å få utbetalt midlar må tilsegnsmottakar oppmode om delutbetaling gjennom regionalforvaltning.no. Oppmodinga må innehalde statusrapportering og kostnadsrapport over akkumulerte utlegg. Av brevmalen går det fram at delutbetaling kan utgjere maksimalt 75 prosent av løyvd beløp, og at resterande beløp blir utbetalt ved prosjektavslutning. Vidare går krav til rapportering ved prosjektavslutning fram av brevmalen. Her blir det opplyst at straks prosjektet er avslutta skal tilsegnsmottakar sende oppmoding om sluttutbetaling gjennom regionalforvaltning.no, med utfylt sluttrapport og kostnadsrapport som ligg tilgjengeleg på nettsida. Ved tilsegn over kr skal tilsegnsmottakar i tillegg levere anten revisorattestert sluttrekneskap eller sluttrekneskap attestert av autorisert rekneskapsførar, avhengig av om tilsegnsmottakar er revisjonspliktig eller ikkje. I tillegg til rapportering knytt til del- og sluttutbetaling, er det i brevmalen lagt inn eit punkt knytt til årsrapportering for fleirårige prosjekt. Her går det fram at tilsegnsmottakar som har fått tilskot til prosjekt/tiltak som går over fleire år, skal levere årsrapport basert på rapporteringsmal som ligg tilgjengeleg på fylkeskommunen si nettside (lenke i brevmal). Årsrapport for fleirårige prosjekt skal leverast innan 1. mars kvart år så lenge prosjektet pågår. Malen for tilsegnsbrev inneheld også eit vedlegg med standardvilkår for tilskot, som tilskotsmottakar må signere og returnere innan to veker etter at tilsegnsbrev er motteke. Krav til innhald i rapportering I samband med oversending av dokumentasjon får revisjonen opplyst at all pålagd rapportering knytt til delutbetaling og sluttutbetaling må sendast inn gjennom regionalforvaltning.no. På regionalforvaltning.no er det definert faste punkt dei ulike rapportane frå tilsegnsmottakar skal innehalde. For delutbetalingar blir det mellom anna kravd at tilsegnsmottakar rapporterer om: kva aktivtetar som er utført så langt i høve til aktivitetane oppsett i søknad status i prosjektet i høve til å nå definert mål i søknaden status i høve til prosjektrekneskap korleis prosjekt har blitt profilert om det har oppstått avvik knytt til aktivitetar eller kostnader kva tilsegnsmottakar har planlagt å gjere for å rette opp ev. avvik. For sluttutbetaling av tilskotsmidlar blir det i rapportfunksjonen på regionalforvaltning.no stilt krav til at tilsegnsmottakar mellom anna rapporterer på: i kva grad prosjektet har oppnådd dei måla som låg til grunn i søknaden om kostnadane i prosjektperioden har vore i samsvar med godkjent kostnadsplan om aktivitetar i prosjektperioden har vore i samsvar med planlagde aktivitetar i søknad om det i prosjektperioden har vore avvik frå godkjent kostnads- eller finansieringsplan om tilskotet frå fylkeskommunen har vore avgjerande for gjennomføring av prosjektet

222 Fylkeskommunen sin mal for årsrapport i fleirårige prosjekt inneheld eigne punkt der tilskotsmottakar kvart år prosjekt pågår skal rapportere om kva aktivtetar som er utført det siste året, kva som er status i høve til måloppnåing, om det er avvik i prosjekt i høve til prosjektplan, kva korrigerande tiltak som er sett i verk for å rette opp ev. avvik, korleis prosjektet har blitt profilert det siste året, samt korleis prosjektet ligg an økonomisk i høve til budsjett og finansieringsplan. Formidling av rapporteringskrav i underretting om tilsegn I intervju med sakshandsamarar blir det opplyst at næringsseksjonen alltid stiller krav til rapportering når det blir gitt tilsegn om tilskotsmidlar frå HFK. Stikkprøvegjennomgangen revisjonen har gjennomført viser at det i underrettinga om tilsegn som er gitt under tilskotsordningane HNH, klimaretta midlar og kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift er informert om korleis og når tilskotsmottakar skal rapportere til fylkeskommunen og kva rapporteringa skal innehalde. Gjennomgangen viser også at det i alle underrettingsbrev om tilsegn er stilt krav til at tilskotsmottakar signerer og returnerer standardvilkår innan to veker, som stadfesting på at vilkår for tildelt tilskott er akseptert Vurdering Hordaland fylkeskommune stiller etter revisjonen si vurdering tydelege krav til rapportering i samband med tilsegn om tilskot, og rapporteringskrav blir tydeleg formidla gjennom tilsegnsbreva. I samsvar med krav i forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel blir det også bedt om at alle tilskotsmottakarar returnerer eit skjema der dei stadfestar at vilkåra for tilskotet er akseptert. Malar for tilsegnsbrev bidrar til å sikre at det alltid blir formidla krav om rapportering til tilskotsmottakar, og undersøkinga gir ingen indikasjonar på manglar når det gjeld krav til rapportering i samband med tildeling av tilskot innanfor dei søkbare tilskotsordningane som inngår i undersøkinga. 6.4 Har fylkeskommunen føremålstenlege system for å sikre at tilskotsmottakarar rapporterer i samsvar med dei krav som er sett? Datagrunnlag System for å sikre tilfredsstillande rapportering Som det går fram av kapittel skjer all rapportering frå søkjar knytt til del- og sluttutbetaling gjennom regionalforvaltning.no. Oppmoding om utbetaling med tilhøyrande rapportering som blir sendt inn gjennom regionalforvaltning.no går direkte inn i RF13.50-systemet som næringsseksjonen nyttar til å handsame søknader om tilskot. Av seksjonen sine skriftlege rutinar for sakshandsaming i RF13.50 går det fram at når søkjar sender oppmoding til næringsseksjonen om del- eller sluttutbetaling av tilskotsmidlar, får sakshandsamar med administratoransvar i RF13.50 eit automatisk varsel om at det er oppmoda om utbetaling. Administrator gjev då beskjed til aktuell sakshandsamar, slik at sakshandsamar kan gå gjennom og kontrollere det kvalitative innhaldet i rapporteringa og at dette er i samsvar med prosjektskildring i søknad. Dersom rapportering frå tilskotsmottakar tilfredsstiller krava til rapportering og vilkåra som er sett i tilsegnsbrevet, kan sakshandsamar sette i verk utbetaling. I intervju blir det opplyst at når oppmoding om utbetaling med tilhøyrande rapportering er fordelt til riktig sakshandsamar, er det den enkelte sakshandsamar som er ansvarlig for å kontrollere at rapporteringa tilfredsstillar dei krava og vilkåra som er sett. Næringssjef opplyser at dette systemet fungerer godt og at seksjonen som regel har kontroll på at tilstrekkeleg rapportering kjem inn

223 Det blir peikt på i intervju at det i enkelte prosjekt kan gå litt tid frå tilsegn blir gitt til sluttrapportering kjem inn. Dette skuldast at seksjonen tildeler midlar til ein del prosjekt med lange gjennomføringsperiodar, der det kan vere planlagt aktivitet over fleire år. For alle prosjekt blir det imidlertid sett opp ein utløps-/avslutningsdato i sakshandsamingssystemet som tilskotsmottakar må rapportere innanfor. Avslutningsdatoen tek utgangspunkt i dato søkjar har satt for når prosjektet skal vere ferdig gjennomført, pluss seks månader til prosjektavslutning, utarbeiding av rapport mv. Når avslutningsdatoen i eit prosjekt er passert, får sakshandsamar ei automatisk påminning i RF13.50, og kan etterlyse manglande rapportering frå tilskotsmottakar. Avhengig av tilbakemeldinga frå tilskotsmottakar, kan sakshandsamar ev. forlenge prosjektet i RF13.50 og gi meir tid til rapportering. Sakshandsamarar opplyser i intervju at når det gjeld årsrapportar for fleirårige prosjekt, kan dette vere utfordrande å få inn frå tilskotsmottakar. RF13.50 har ikkje innebygde rutinar for automatisk påminning til sakshandsamar knytt til å etterspørje årsrapportar, og sakshandsamar må følgje opp dette manuelt. Det blir opplyst i intervju at næringsseksjonen ikkje gjennomfører forskotsutbetalingar i samband med tildeling av tilskot. Alle utbetalingar som blir gjort er anten akontodelutbetalingar eller sluttutbetaling, basert på innkomen og kontrollert rapportering frå tilskotsmottakar. Som det går fram av kapittel 5.4.1, viste likevel stikkprøvekontrollen ei sak der fylkeskommunen avveik frå denne regelen, og førehandsutbetalte tilskotsmidlar etter eigen avtale med tilskotsmottakar. Stikkprøver knytt til rapportering frå tilskotsmottakar Stikkprøvegjennomgangen revisjonen har gjennomført viser at næringsseksjonen i dei tilfella tilskotsmottakar har oppmoda om utbetaling, har motteke rapportering som er i samsvar med dei krav som er sett for rapportering knytt til del- og sluttutbetaling. I ei av stikkprøvene revisjonen har gjennomgått kjem det fram at næringsseksjonen ikkje har motteke årsrapport for 2014 innan årleg frist for eit prosjekt som går over fleire år. I saksmappa går det fram at det blei purra på manglande årsrapport frå tilskotsmottakar 6. januar Det blir opplyst i eit notat i saksmappa at årsaken til at purring på årsrapport ikkje blei sendt tidlegare, var manglande kontroll frå fylkeskommunen si side i samband med tilstandsrapport etter at det blei føretatt delutbetaling av midlar i juni I ei anna sak revisjonen har gjennomgått, har næringsseksjonen mottatt for sein rapportering frå tilskotsmottakar i forhold til dei krava som blei sett for rapportering. I ei tredje stikkprøve som er gjennomgått har gjennomføringsperioden for prosjektet som har fått tildelt midlar blitt overskriden, utan at næringsseksjonen har motteke oppmoding om sluttutbetaling med sluttrapportering. I saksmappa er det lagt inn ein notis om at seksjonen har purra på tilskotsmottakar om innsending av oppmoding om sluttutbetaling med tilhøyrande rapportering. Det føreligg også fleire døme på at det har tatt langt over to veker å få inn signert skjema med aksept av vilkår for tilskotet. I eitt tilfelle er ikkje signert skjema med standardvilkår returnert om lag eit år etter tilsegn om tilskot. Det blir ikkje utbetalt tilskot før standardvilkår er returnert Vurdering Undersøkinga viser at fylkeskommunen har god oversikt over rapportering som kjem inn i samband med oppmodingar om utbetaling. Vidare er det etablert eit system for å fange opp eventuelt manglande sluttrapportering, ved at det blir lagt inn ein sluttdato i forvaltningssystemet RF Når det gjeld årsrapport for fleirårige prosjekt førekjem det manglar, og etter revisjonen si vurdering indikerer undersøkinga at det er behov for å følgje dette tettare opp, for å sikre at progresjonen og eventuelle endringar i prosjekt som er tildelt 26 Revisjonen fekk saka lagt fram for gjennomgang 7. januar

224 tilskot frå fylkeskommunen blir fanga opp underveis i prosjektperioden. Tilsvarande gjeld etter revisjonen si meining også for oppfølging av at signerte standardvilkår blir returnert. Samtidig er det etter revisjonen si vurdering liten risiko knytt til oppfølginga av rapportering, så lenge utbetaling av tilskot blir gjort etterskotsvis. Risikoen aukar etter revisjonen si vurdering i tilfelle der tilskot blir betalt ut forskotsvis, og revisjonen meiner at fylkeskommunen bør unngå å gjere unntak frå regelen om etterskotsvis utbetaling, jf. retningsliner frå KMD der det går fram at utbetaling i utgangspunktet skal skje etterskotsvis (sjå også avsnitt over). 6.5 I kva grad er det etablert rutinar for å krevje tilbakebetaling av tilskotsmidlar dersom tilskot ikkje er nytta i samsvar med føresetnader i vedtak? Datagrunnlag I mal for tilsegnsbrev går mellom anna følgjande fram: «Føresetnaden for fylkeskommunen si løyving er at prosjektet vert finansiert slik godkjend finansieringsplan ovanfor viser. Fylkeskommunen sin finansieringsdel kan dekkja inntil «Støtteandel» % av dei godkjende kostnader. Prosjektet må gjennomførast i samsvar med innsendt søknad. Om dette kravet ikkje er oppfylt, kan tilskotet bli skjønnsmessig avkorta.» Ovannemnde standardtekst inngår i alle tilsegnsbreva som inngjekk i stikkprøvekontrollen revisjonen gjennomførte. Retningsliner for reduksjonar i løyva tilskot er ikkje omtalt i sakshandsamingsrutinar eller i retningsliner for tilskotsordningane som ligg tilgjengeleg på nettsida til fylkeskommunen. Frå næringsseksjonen blir det vist til at dersom det i sluttrapportering for eit prosjekt blir rapportert om lågare faktiske kostnader til gjennomføring enn det det i utgangspunktet var budsjettert med i prosjektet, blir utbetalinga frå fylkeskommunen redusert ut frå kor stor prosentdel av kostnadene fylkeskommunen hadde gitt tilsegn om å finansiere. I intervju med næringssjef blir det opplyst at det førekjem at fylkeskommunen trekkjer tilbake midlar som har blitt tildelt til eit prosjekt, der det ved utløps-/avslutningsdato for prosjektet kjem fram at omsøkt prosjekt aldri eller berre delvis har blitt gjennomført. Fylkeskommunen sender alltid ut varsel til tilskotsmottakar før eventuell avgjerd om å trekkje tilbake tildelt tilskot blir tatt, slik at søkjar har moglegheit til å søke om utsett gjennomføringsperiode for prosjektet. Tilskotsmidlar som blir trekt tilbake av fylkeskommunen går inn igjen i budsjetta for tilskotsordninga dei høyrer til, og blir tildelt på nytt til andre søkjarar. Krav om tilbakebetaling av allereie utbetalte midlar blir opplyst å ikkje vere aktuelt sidan tilskota blir utbetalt etterskotsvis basert på dokumenterte kostnader. I stikkprøvekontrollen kjem det fram at fylkeskommunen i ei av sakene revisjonen gikk gjennom reduserte tilskotsbeløpet i samsvar med den prosentvise støtteandelen som var oppgitt i tilsegnsbrev, då dei totale kostnadane i prosjektet blei rapport å vere lågare enn budsjettert Vurdering Etter revisjonen si vurdering blir det gjennom tilsegnsbreva informert tydeleg om føresetnader for tilskotet, og moglegheit til eventuell avkorting av løyvd tilskot. Rutinane synast etter revisjonen si vurdering å fungere godt, og stikkprøvekontrollen viser også døme på prosentvis avkorting av tilskotet basert på motteke rapportering og rekneskap. Ordninga med etterskotsvis utbetaling inneber etter revisjonen si vurdering at det er liten risiko for at det blir utbetalt tilskot som seinare må krevjast tilbakebetalt. Samtidig vil alle unntak frå regelen om etterskotsvis utbetaling medføre auka risiko, jf. avsnitt over

225 7 Evaluering av bruk regionale utviklingsmidlar 7.1 Problemstilling I dette kapitlet omtalar vi følgjande hovudproblemstilling med underproblemstillingar: I kva grad har fylkeskommunen etablert system for å vurdere om tildelte regionale utviklingsmidlar bidreg til å nå dei måla som er sett for det regionale utviklingsarbeidet? a) I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett for den einskilde tilskotsordninga? b) I kva grad blir det gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing knytt til den samla bruken av regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen? 7.2 Revisjonskriterium I retningslinene for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel står det at alle etablerte tilskotsordningar basert på midlar gitt over post 60 og 61 skal ha eit regelverk som inneheld mellom anna evaluering av tilskotsordninga som eit eige moment. Vidare i retningslinene står følgjande om evaluering av tilskotsordningar: «Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/eller andre forvalter på vegne av det offentlige.» Sjå vedlegg 2 for utfyllande revisjonskriterium. 7.3 I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett? Datagrunnlag Resultatmål for bruk av regionale utviklingsmidlar Av Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2015 (HNH) går det fram at det er etablert resultatmål for regional utvikling for kvar av dei tre hovudstrategiane i programmet. Under hovudstrategi 1 «Meir entreprenørskap og innovasjon» - går det fram at HFK skal bidra til dette gjennom å arbeide for å auke talet på kandidatar med gjennomført etablerarkurs, auke talet på nyetablerte verksemder, auke talet på gaselleverksemder og auke talet på forskings- og klyngeutviklingsprogram. Vidare skal HFK under hovudstrategi 2 «Fleire med relevant kompetanse» - jobbe for å auke talet på personar som tek fagbrev, auke talet på godkjente lærebedrifter, etablere nye næringsretta studietilbod innan høgare utdanning, samt 27 Under denne overskrifta blir følgjande to problemstillingar handsama under eitt: «I kva grad har fylkeskommunen etablert system og rutinar for å vurdere om tilskot til regional utvikling bidreg til å nå dei måla som er sett for den einskilde tilskotsordninga?», og «I kva grad blir det gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing knytt til den samla bruken av regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen?»

226 auke talet på personar med doktorgrad i næringslivet. Under hovudstrategi 3 «Ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter» - er det sett som resultatmål å få alle regionar i fylket inn blant den beste halvparten av regionane i landet i NHO sitt Nærings- NM, samt auke næringsarealreserven i fylket. Faktisk vurdering av måloppnåing I samband med oversending av dokumentasjon får revisjonen opplyst at det ikkje har vore utført systematiske evalueringar dei seinare åra av den samla bruken av regionale utviklingsmidlar i næringsseksjonen, under dette tilskot til næringsutvikling gjennom HNH. Samtidig blir det opplyst at enkelte resultatmål i HNH har blitt evaluert. Næringsseksjonen har mellom anna samla inn tal på nye etablerarar og kursdeltakarar på oppstartskurs knytt til igangsetting av prosjekt innan nærings- og regionalutvikling, vurdert i kva grad tala samsvarar med resultatmål i HNH og basert på dette evaluert om arbeidet med å auke tal på etablerarar og kursdeltakarar har fungert etter planen. I intervju opplyser næringssjef at seksjonen gjer målingar av ulike moment knytt til næringsutvikling, og at målingane blir brukt som indikatorar på om seksjonen sin bruk av tilskot ser ut til å bidra positivt til næringsutviklinga i fylket. Seksjonen samlar inn statistikk knytt til fleire av dei ulike resultatmåla fylkeskommunen har, og ser til dømes på om talet på næringsklynger, næringshagar og inkubatorar aukar eller minkar. Fylkeskommunen har ei målsetting om å auke talet på næringshagar, og innsamla statistikk viser at ein i løpet av dei siste åra har gått frå null til fire næringshagar i fylket. Næringsseksjonen opplyser at dei har jobba målretta mot aktuelle fag- og næringsmiljø for å få etablert næringshagar, og at det ser ut som om innsatsen har positiv effekt. Både næringssjef og sakshandsamarar i seksjonen peiker på at det er utfordrande å vurdere kva effekt tilskot frå Hordaland fylkeskommune har på næringsutvikling og regional utvikling i fylket. Det blir peikt på at næringsseksjonen manglar gode verktøy for å måle effekten av tilskot til enkeltprosjekt på dei resultatmåla som er sett for regional utvikling i HNH. Mange av prosjekta seksjonen gir tilskot til produserer i liten grad målbare resultat og data, og evaluering av desse prosjekta blir gjerne skjønnsbasert og vanskelege å vurdere opp mot resultatmåla i HNH. Samtidig blir det peikt på at næringsseksjonen over tid har halde på dei same resultatmåla for regional næringsutvikling og at seksjonen difor byrjar å få betre longitudinelle data knytt til kvart resultatmål i HNH. Seksjonen vonar at eit stadig betre datamateriale etter kvart vil kunne bli brukt til å gjere grundigare analysar av resultat- og måloppnåing. Det blir opplyst i intervju at revisjon av gjeldande næringsplan vil bli starta opp i I samband med revisjonen er det lagt opp til at måloppnåing knytt til eksisterande resultatmål vil bli vurdert. Vidare blir det opplyst i intervju at det blir sendt årleg rapportering til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med data frå sakshandsamingssystemet RF Rapporteringa gir KMD oversikt over den totale årlege aktiviteten på regionalforvaltning.no i Hordaland, som til dømes kor mange søknader som er handsama, kor store tilskot som er gjeve innanfor dei ulike satsingsområda mv.. Rapporteringa inneheld også oversikt over i kva omfang det er gjeve tilskot til ulike grupper som har prioritet under kap. 550, post 60 i Statsbudsjettet. Rapporteringa til KMD inneheld imidlertid ikkje informasjon om måloppnåing knytt til Hordaland fylkeskommune sine mål for bruken av regionale utviklingsmidlar Vurdering Undersøkinga viser at det blir gjennomført enkeltvise vurderingar av måloppnåing knytt til bestemte resultatmål, men at det ikkje blir gjennomført systematiske evalueringar av måloppnåing innanfor dei ulike tilskotsordningane eller av den samla bruken av regionale

227 utviklingsmidlar. Revisjonen vil understreke at systematisk evaluering av den enkelte tilskotsordning som er finansiert over Statsbudsjettet kap. 551, post 60 og 61 er eit krav i retningslinene frå KMD som regulerer forvaltninga av midlane. Fylkeskommunen må difor sikre at det blir etablert rutinar for evaluering av den enkelte tilskotsordning, som så langt det er mogleg også omfattar evaluering av måloppnåing. Det er positivt at det i samband med revisjonen av gjeldande næringsplan vil bli gjort ei vurdering av måloppnåing. Revisjonen meiner det er viktig at det i den samanheng blir gjort både heilskaplege vurderingar av bruken av regionale utviklingsmidlar, og vurderingar knytt opp mot den enkelte tilskotsordning som er etablert, slik at fylkeskommunen får eit best mogleg grunnlag for å vurdere måloppnåing og eventuelle behov for endringar i bruken av dei regionale utviklingsmidlane

228 8 Konklusjon og tilrådingar Undersøkinga viser at distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel som Hordaland fylkeskommune får tildelt over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60, delvis blir forvalta gjennom oppretting av søkbare tilskotsordningar. Midlar over kapittel 551 post 61, er i heilskap søkbare midlar. For tilskotsordningane er det utarbeidd vedtaksmalar som sikrar at relevant informasjon blir formidla gjennom avslags- og tilsegnsbrev. Etter revisjonen si vurdering er det også etablert gode system og rutinar for å informere om rapporteringskrav knytt til tilsegn om tilskot, og sidan utbetaling av tilskot i all hovudsak blir gjort etterskotsvis, er det liten risiko knytt til eventuell manglande rapportering og feilutbetaling. Samtidig viser undersøkinga at fylkeskommunen har forbetringspotensial i forvaltninga av tilskotsordningar som er finansiert av regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kapittel 551 post 60. Mellom anna meiner revisjonen at det ikkje er i samsvar med gjeldande delegasjonar i fylkeskommunen at enkeltvedtak om tilsegn eller avslag på søknad om tilskot blir fatta administrativt. Vidare meiner revisjonen at det må etablerast tydelege tildelingskriterium knytt til alle dei etablerte tilskotsordningane, og at informasjon om tildelingskriterium må inngå i den informasjonen som er tilgjengeleg for potensielle søkjarar. Når det gjeld sakshandsaminga i samband med forvaltning av dei søkbare tilskotsordningane, meiner revisjonen at det i større grad bør utarbeidast sakshandsamingsrutinar som tydeleggjer dei formelle krava som følgjer av lov, forskrift og retningsliner frå KMD. Fylkeskommunen har per i dag ikkje tilstrekkelege system for å sikre at sentrale krav til sakshandsaminga blir etterlevd. Under dette krav til sakshandsamingstid, utsending av førebels svar, grunngjeving av vedtak og dokumentasjon av sakshandsaminga. Vidare bør fylkeskommunen sikre at eventuelle avtalar om unntak frå hovudregelen om etterskotsvis utbetaling av tilskot ikkje blir inngått utan involvering av fylkesutvalet, som er det organet som har formell avgjerdsmynde i saker som gjeld tildeling av tilskot. Revisjonen kan ikkje sjå at forvaltninga av samarbeidsmidlane, som er ein eigen budsjettpost i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland er i samsvar med føreliggjande retningsliner for bruken av dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidlane over statsbudsjettet. Samarbeidsmidlane blir ikkje er lyst ut og det blir opplyst at ordninga inneber element av driftsstøtte. Revisjonen registrerer samtidig som positivt at fylkeskommunen har sett i gang eit arbeid med gjennomgang av ordninga. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, anbefaler revisjonen at Hordaland fylkeskommune sett i verk følgjande tiltak: 1. Sikrar at enkeltvedtak om fordeling av tilskot blir fatta i samsvar med gjeldande delegasjonar, og at eventuell vidaredelegering av vedtaksmynde blir formalisert. 2. Sikrar at tilgjengeleg informasjon om tilskotsordningane inneheld informasjon om tildelingskriterium, saksgang og saksbehandling, samt at det blir gjennomført systematiske evalueringar av informasjonsformidling og kunngjering for å sikre at informasjonen når heile målgruppa. 3. Sikrar at det blir etablert tydelege tildelingskriterium for alle etablerte tilskotsordningar

229 4. Sikrar at distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar blir nytta i samsvar med forskrift og retningsliner frå KMD, under dette at midlane ikkje blir nytta til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. 5. Vurderer å tydeleggjere og formalisere sakshandsamingsrutinane ytterlegare, samt etablere kontrollmekanismar i sakshandsaminga for å sikre at krav i regelverk og interne rutinar blir etterlevd i praksis. Mellom anna: a) Sikre at sakshandsamingsrutinar inneheld referansar til aktuelle krav til saksbehandlinga som går fram av lov, forskrift og retningsliner. b) Etablere skriftlege rutinar for kontroll og oppfølging av søknader der søkjar har søkt om fleire tilskot til same tiltak. c) Vurdere bruk av sjekklister eller liknande for å sikre gjennomføring av og dokumentere enkelte sentrale kontrollar og vurderingar i sakshandsaminga, til dømes vurdering av om søknaden inneber bedriftsstøtte, vurdering av habilitet mv. d) Sikre at det blir sendt førebels svar i samsvar med fvl. 11a andre og tredje ledd. e) Sikre at vedtak er tilstrekkeleg grunngjeve, jf. fvl. 24 og Sikrar at all kommunikasjon med søkjarar, som har betyding for saka, blir arkivert i samsvar med forskrift om offentleg arkiv 3-18 første ledd, og fvl. 11d. 7. Etablerer rutinar for systematisk evaluering av dei ulike tilskotsordningane, for å sikre at ordningane fungerer etter føremålet, og for å sikre effektiv og målretta bruk av offentlege midlar

230 Vedlegg 1: Høyringsuttale Revisjonen mottok 18. mars 2016 vedlagte høyringsuttale frå Hordaland fylkeskommune. Revisjonen har fått stadfesta at notatet er å rekne som fylkeskommunen si formelle uttale til forvaltningsrevisjonsrapporten

231

232 Vedlegg 2: Revisjonskriterium Ansvar og mynde Kommunelova 6 omtalar vedtaksmynde for fylkeskommunale organ. Her står det at fylkestinget som det øvste fylkeskommunale organet treff vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikkje anna følgjer av lov eller delegasjonsvedtak. 23 i kommunelova omtalar administrasjonssjefen sine oppgåver og mynde. Av 23 nr 1 går det fram at administrasjonssjefen er den øvste leiaren for den samla fylkeskommunale administrasjonen, med dei unntak som følgjer av lov, og innafor dei rammer fylkestinget fastset. Av 23 nr. 2 går følgjande fram: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Vidare står det i kommunelova 23 nr. 4 at: «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.» Forvaltningsstruktur, tildeling av tilskot og oppfølging og kontroll av tilskot over Kapittel 551, post 60 og 61 i statsbudsjettet, er regulert gjennom forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel. Av 4 i forskrifta går det fram at fylkeskommunane kan vidaredelegere heile eller deler av forvaltninga til kommunar, regionråd, dei nasjonale virkemiddelaktørane og unntaksvis til andre rettssubjekt. I retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 28 går det fram at fylkeskommunane er ansvarlege for at midlane blir forvalta og brukt i samsvar med gjeldande regelverk, også når forvaltninga er delegert til andre forvaltarar. Fylkeskommunen kan delegere heile eller delar av forvaltninga til mellom anna kommunane, regionråd og Innovasjon Norge. Delegasjon skal stadfestas gjennom oppdragsbrev eller kontrakt der det mellom anna skal gå fram kva forvaltningsoppgåver som er delegert, kva vilkår som gjeld for delegasjonen mv. Vidare går det i kapittel 1.3 i retningslinene fram følgjande om regionalt samarbeid og partnarskap: «( ) Fylkeskommunene skal legge til rette for prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier som bidrar til samarbeid om tiltak og bruk av ressurser og legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultat. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunenes prioriteringer i regionale partnerskap hvor kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske 28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I kraft frå

233 næringsorganisasjoner samt eventuelt andre aktører der dette er formålstjenlig, er representert.» I same kapittel er det presisert at roller og mandat innanfor kvart samarbeidsforum må vere avklart. Det går også fram av kapittelet at: «Fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk.» Informasjon om tilskotsordningar Forvaltningslova 11 omhandlar forvaltningsorgana si rettleiingsplikt. Her går det fram at forvaltningsorgana har ei alminneleg plikt til rettleiing innanfor sitt saksområde. I forvaltningslova 11 står det vidare at: «( ) Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.» Følgjande krav går fram av forskrift om distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 4: «Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås.» I retningslinene for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel, som regulerer bruken av midlar som blir tildelt fylkeskommunane over Statsbudsjettet kap. 551 post 60 og 61, går det fram at alle tilskotsordningar fylkeskommunen opprettar skal kunngjerast på regionalforvaltning.no, nettsidene til forvaltningsorganet og på ein slik måte at heile målgruppa blir nådd. Kunngjering skal innehalde føremål med tilskotsordninga, tildelingskriterium, ev. søknadsfrist og alle opplysningar og/eller dokumentasjon søkjar må oppgi i søknaden. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidd eit kriteriesett for å vurdere kvaliteten på offentlege nettsider. 29 Fleire av kriteria i kriteriesettet til Difi omhandlar kvalitet på innhald og informasjon som blir gitt på offentlege nettsider. Kriterium 2.3 omhandlar informasjon om saksgang og krav til dokumentasjonen. Av kriteriet går det fram at brukarane enkelt skal «finne informasjon om saksgang og saksbehandling, inkludert forventet saksbehandlingstid». Vidare går det fram at «i de sakene som behandles etter forvaltningslovens bestemmelser skal brukerne informeres om framgangsmåte og frist for å fremme klage.» Kriterium 5.2 tek for seg kor ryddig nettsider og tenester er framstilt. Det blir vist til at nettsidene skal vere logisk og ryddig organisert, og at dei handlingane publikum skal utføre må komme i ei logisk rekkefølge. Publikum skal losast gjennom tenesta steg for steg, og element som høyrer saman i tenesta bør vere plassert nær kvarandre og skilt frå andre tenester. I kriterium 5.4 er det vist til at det skal vere enkelt for publikum å forstå kva som er viktig, og at den viktigaste informasjonen skal vere framheva og skilt frå anna innhald. Dette fordi det skal vere enkelt for publikum å forstå innhaldet og få med seg det som er relevant i situasjonen dei er i. 29 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi): Kvalitet på nett

234 Krav til sakshandsaminga mv. Forvaltningslova Kapittel 2 i forvaltningslova omhandlar ugildheit, av 6 første ledd går det fram kva tid ein offentleg tenestemann er å rekne som ugild. Vidare går det fram av 6 andre ledd at ein offentleg tenestemann er «( ) ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» Dersom den overordna tenestemannen er ugild, kan avgjerd i saka heller ikkje treffast av ein direkte underordna tenestemann i same forvaltningsorgan. 11 a i forvaltningslova omhandlar sakshandsamingstid og krav til førebels svar. Det går fram at forvaltningsorganet skal førebu og avgjere saka utan ugrunna opphald, og at det så snart som mogleg skal gis eit førebels svar dersom det må ventast at det vil ta uførehaldsmessig lang tid før ein førespurnad kan bli besvart. I saker som gjeld enkeltvedtak skal det gis førebels svar dersom ein førespurnad ikkje kan bli besvart innan ein månad. Førebels svar skal innehalde årsaka til at førespurnaden ikkje kan bli besvart tidlegare, og så vidt mogleg angi kva tid svar kan ventast. Vidare går det fram at førebels svar kan «unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.» Av forvaltningslova 23 går det fram at eit enkeltvedtak i all hovudsak skal vere skriftleg. Vidare går reglar om grunngjeving fram av forvaltningslova 24 og 25. Ifølgje 24 første ledd skal eit enkeltvedtak grunngis, medan det av 24 andre ledd går fram at forvaltningsorganet kan la vere å gi ei samtidig grunngjeving i saker om «fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter.» Ein part kan likevel krevje at ei grunngjeving blir gitt etter at vedtaket er fatta. Bernt peiker i ein lovkommentar på at «24 fastsetter bare når parten har rettslig krav på å få skriftlig begrunnelse. Det er intet i veien for at myndighetene gir begrunnelse selv om parten ikke har krav på det. Det vil følge av prinsippene for god forvaltningsskikk at myndighetene i noen grad må begrunne avgjørelser og uttalelser ut over det som følger av 24 direkte.» 30 Riksrevisjonen viser i ein rapport om tilskotsforvaltninga i Norsk Kulturråd til følgjande: «Selv om et forvaltningsorgan kan la være å gi en samtidig begrunnelse for vedtak som fordeler tilskudd, fritar dette likevel ikke virksomheten fra kravet om å sikre sporbarhet i søknadsbehandlingen. Begrunnelsene som ligger til grunn for vedtakene som treffes, skal dokumenteres slik at de kan etterprøves av blant annet aktuelle klage- og tilsynsorgan.» 31 Av forvaltningslova 27 går det fram at det forvaltningsorgan som har fatta vedtaket, skal sørgje for at partane blir underretta om vedtaket så snart som mogleg, og at det i underretninga skal gis opplysning om klageåtgang, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å sjå dokumenta i saka. Woxholth viser i ein lovkommentar til at kravet om å opplyse om klageinstans blei tatt inn i lova frå 2005, basert på at parten i saken har eit rimeleg krav på å få vete kva organ som er klageinstans. Vidare viser Woxholt til at ordlyden i 27 inneber at «Det vil etter dette ikke være tilstrekkelig informasjon om parten bare gis beskjed om at regler om klageadgang fremgår av etatens trykte orientering, som kan utleveres på anmodning. ( ) Plikten gjelder generelt og uten hensyn til om det må antas at parten kjenner til klageadgangen ( ).» 32 Woxholth 30 Note (658). Ved Jan Fridthjof Bernt. Noten er sist hovedrevidert Riksrevisjonen: Dokument 3:12 ( ) Rapport. Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd 32 Geir Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer Side

235 presiserer også at plikta til å gjere merksam på dokumentinnsynsretten i underretninga gjeld sjølv om det ikkje er åtgang til å klage over vedtaket i saka. Alminneleg forvaltningsrett Eit grunnleggjande krav til forvaltninga er at den skal ta avgjerder på grunnlag av ei forsvarleg handsaming. Dette kravet blir rekna som ein ulovfesta rettsregel som supplerer dei lovfesta krava til sakshandsaminga som går fram av forvaltningslova. 33 Forsvarleg sakshandsaming inneber at det organet som skal ta ei avgjerd, har eit forsvarleg grunnlag for å ta si avgjerd. Handsaminga av søknader, og dei vurderingar som blir gjort, må difor vere basert på saklegheit (saklegheitsprinsippet), og at vurderingane er moglege å etterprøve. Dette inneber mellom anna at tildeling av tilskot må vere basert på fastsette tildelingskriterium, og ikkje på utanforliggjande omsyn. 34 Arkivering Fylkeskommunen er pliktig til å arkivere dokument som blir til som ein del av fylkeskommunen si verksemd, og som er gjenstand for sakshandsaming eller har verdi som dokumentasjon. Dette følgjer av forskrift om offentleg arkiv 3-19 første ledd om arkivavgrensning. Av forvaltningslova 11 d går det fram at nye opplysningar som blir gitt av ein part ved munnlege forhandlingar, konferansar eller telefonsamtalar, og som har betyding for avgjerda av saken, så vidt mogleg skal nedteiknast eller protokollerast. Krav til bruk og oppfølging av dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidlane Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel Av forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 6 går det fram kven som kan søkje om midlar: «Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen.» Vidare går overordna tildelingskriterium fram av 7: «Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts- og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre distrikts- og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne. d) Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å opprettholde et tilbud. Fylkeskommunen og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger.» Gjennom 9 blir det definert kva kostnader tilskotet ikkje kan dekke. Eitt av punkta som er lista opp er «drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner.» Av forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel 11 går det fram at «Vedtak om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b.» I 12 i forskrifta står det at «Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir.» Kapittel IV i forskrifta gjer greie for krav til oppfølging og kontroll av tilskot, under dette krav til kva vilkår som skal settast for tilskotet, korleis utbetaling skal gå føre seg, og prosedyrar for ev. omgjering av vedtak og krav om tilbakebetaling. Her går det mellom anna fram at 33 Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 2. utgave, Jf Riksrevisjonen: Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd. Dokument 3:12 ( )

236 fylkeskommunen har høve til å sette i verk kontroll med at midlane blir brukt etter dei føresetnadane som er gitt, og at deler av tilskotsbeløp skal haldast tilbake i påvente av sluttrapportering frå tilskotsmottakar. 15 omhandlar utbetaling: «Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og/eller rapport. For tilskudd over kr skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig.» I 16 er det gjennom ei rekkje punkt definert reglar for omgjøring og krav om tilbakebetaling av tilskot. Retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel Retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel regulerer, saman med forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel og årleg oppdragsbrev til fylkeskommunane, bruken av tilskotsmidlar over Statsbudsjettet kap. 551 post 60 og 61. Av punkt 1.4 i retningslinene går det fram at fylkeskommunen kan gjere følgjande med midlane: 1. «Forvalte midlene selv ved å utarbeide tilskuddsordninger. Unntaksvis kan fylkeskommunen tildele enkelttilskudd ved særskilt å navngi mottakeren i budsjettvedtaket fattet av fylkestinget. 2. Delegere forvaltningen til kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, andre offentlige forvaltere og unntaksvis til ikke offentlige heleide aktører. 3. Finansiere utviklingsprosjekter/programmer i regi av fylkeskommunen. 4. Medfinansiere nasjonale programmer og satsinger. 5. Renteinntekter skal ikke brukes til andre formål.» Vidare går det av punkt 2.2 fram kven som kan motta midlar og kva dei kan nyttast til: «Fylkeskommunene og kommunene kan tildele tilskudd til prosjekt/tiltak med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Tilskuddet skal ha utløsende effekt.» Vidare er det presisert kva typer prosjekt/tiltak midlane kan nyttast til, og kva som er meint med «prosjekt og tiltak». Under punkt 2.3 Avgrensing av virkemiddelbruken går det mellom anna fram at fylkeskommunen ikkje skal bruke midlane til eller tildele midlar til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. I retningslinene er det vist til ei rekkje sakshandsamingskrav i forvaltningslova. Mellom anna går det fram at tilskotsforvaltaren har alminneleg rettleiingsplikt overfor alle som ønskjer å søke om tilskot. Forvaltaren skal forberede og avgjere saker med søknad om tilskot utan ugrunna opphald, og det skal bli sendt foreløpig svar dersom ein søknad ikkje kan svarast på i løpet av ein månad etter at den er motteke. Vidare står det i retningslinene at avgjersletakarar og sakshandsamarar skal vurdere eigen habilitet i samband med handsaming av enkeltsøknader. Ifølgje punkt 4 i retningslinene skal forvaltar av midlar over post 60 og 61 som hovudregel etablere tilskotsordningar. Vidare går det fram at: «Et regelverk for tilskuddsordning skal inneholde følgende hovedelementer:

237 1. Mål for ordningen 2. Kriterier for måloppnåelse 3. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler 4. Oppfølging og kontroll 5. Evaluering Punkt 1-3 skal utformes i samsvar med retningslinjene 2.2 og 2.3 og forskriftens 6-9.» Om vedtak går det i retningslinene fram at vedtak om både tildeling og avslag skal sendast skriftleg til søkjar, og at underrettinga skal innehalde: Grunngjeving for vedtak, med referanse til heimelsgrunnlaget Informasjon om rett til innsyn i dokumenta i saka Informasjon om klageåtgang, kor klagen skal sendast og klagefrist Vedtak om tildeling av tilskot skal vidare innehalde: «Formål med tilskuddet og hvilke kostnader tilskuddet skal dekke. Tilskuddsbeløp og utbetalingsplan. Eventuelt andre vilkår for bruken av midlene Frist for at mottakeren aksepterer vilkårene. Krav til rapportering Informasjon om at kontrolltiltak kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet 10 andre ledd og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 14. Mulighet om krav om tilbakebetaling dersom mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med angitte forutsetninger» Om oppfølging og kontroll går følgjande fram av retningslinene: «Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for oppfølging og kontroll som skal sikre at tilskuddet er brukt i henhold til tilskuddsbrevet. Dette innebærer følgende: 1. påse at avtalte rapporter faktisk kommer inn. 2. å gi tilbakemelding og treffe eventuelle tiltak dersom rapporteringen eller eventuell kontrollen avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende. 3. å dokumentere gjennomførte kontrolltiltak på en etterprøvbar måte. Oppfølging og eventuell kontroll må tilpasses den enkelte tilskuddsordning og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen.» I retningslinene for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel står det at alle etablerte tilskotsordningar basert på midlar gitt over post 60 og 61 skal ha eit regelverk som inneheld mellom anna evaluering av tilskotsordninga som eit eige moment. Vidare i retningslinene står følgjande om evaluering av tilskotsordningar: «Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/eller andre forvalter på vegne av det offentlige.»

238 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur Lov og forskrift Justis- og beredskapsdepartementet: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). LOV Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). LOV Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. FOR Kulturdepartementet: Forskrift om offentlege arkiv. FOR Dokument frå Hordaland fylkeskommune Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune. Sist revidert Etablerarfond for Hardanger Tildelingsbrev Etiske retningsliner for folkevalde og tilsette i Hordaland fylkeskommune. Godkjend av Fylkestinget 10. mars gjeldande frå 10. mars Fordeling av regionale næringsfond Fylkesutvalet sak PS 97/2015. Gjennomgang av støtte til regionale næringsretta utviklingsaktørar Fylkesutvalet sak PS 8/2016, Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Fylkesutvalet sak 50/2015, Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2015 Tildelingsbrev til innovasjon Noreg Hordaland Introduksjon og prosedyre til panelvurdering. Notat til næringssjef Krav til søknader og prioriteringskriterier (Brev til Hardangerrådet) Marin samarbeidsgruppe. Mandat. Desember Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjonsmidlane; - retningsliner for forvaltning av midlane frå Brev til styringsgruppa for forvaltning av kompenasjonsmidlane Regional næringsplan for Hordaland Vedteke i fylkestinget i juni Saksbehandlingshandbok Hordaland fylkeskommune. Sist revidert Sakshandsaming RF13.50 interne rutinar. Næringsseksjonen. Versjon 11. september 2014 Samarbeidsavtaler med regionale næringsutviklingsaktørar prioriteringskriteria og forvaltingsregime. Fylkesutvalet sak 199/13, Andre dokument og litteratur Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 2. utgave, Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I kraft frå

239 Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Statsbudsjettet 2015 Kap 551 post 60 Tilskudd til Hordaland fylkeskommune for regional utvikling oppdragsbrev Riksrevisjonen: Dokument 3:12 ( ) Rapport. Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd Woxholth, Geir: Forvaltningsloven med kommentarer Nettsider

240 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS -240-

241 REGIONALAVDELINGA Seksjon for næring- og lokalsamf utvikl - REG AVD Notat Dato: Arkivsak: 2016/ Saksbehandlar: josfare Til: Frå: Kontrollutvalet v/deloitte Fylkesrådmannen Forvaltingsrevisjon 2016 Bruk av regionale utviklingsmidlar Fylkesrådmannen viser til si høyringsfråsegn datert , der dei ulike kapitla i rapporten er kommentert. Me registrerer at fleire av desse korreksjonsforslaga ikkje er tatt til følgje i siste versjon av rapporten. Fylkesrådmann er no oppmoda av Kontrollutvalet om å kome med innspel til prioritering av dei anbefalingane som går fram av kapittel 8 i rapporten. Dette notatet tar utgangspunkt i dei sju tilrådingane som er skissert i rapporten og presenterer forslag til justeringar og forbetringar, i tillegg til innspel til prioritering. 1. Fylkestinget skal handsame revidert delegasjonsreglement i juni Fylkesrådmannen vil sjå til at vedtaksmynde og delegasjonsfullmakt for Regionale utviklingsmidlar vert innarbeidd her. 2. Fylkesrådmannen meiner at summen av utgåande informasjon er tilstrekkeleg for å nå alle potensielle søkarar, men at det er rom for å evaluere informasjonsflyten oftare. Prosedyrar for å informere om fylkeskommunen sine verkemidlar er noko Fylkesrådmannen gjennomgår og forbetrar fortlaupande. Det er mellom anna gjort større endringar i samband med dei nye nettsidene til Hordaland fylkeskommune, bruk av nettverk og sosiale media. 3. Prosjekt delfinansiert med Regionale utviklingsmidlar skal medverke til å nå måla i Handlingsprogram for næringsutvikling(hnh). Det er innsatsområda i HNH, og andre politisk vedtekne planar (t.d. Klimaplanen) som utgjer tildelingskriteria som prosjektsøknader vert vurdert mot. Fylkesrådmannen vurderer dette detaljnivået som mest formålstenleg med omsyn til å realisere Regional næringsplan Eit for høgt presisjons- og detaljnivå på tildelingskriteria vil verke avgrensande på søknadstilfanget, og kunne hindre innovative søknadar som elles vil høve til dei overordna politiske måla. Ei sterkare innsnevring kan òg medføre at det vert etablert ei rettigheitsbasert støtteordning der søknadar berre treng å oppfylle dei gjevne kriteria for å ha krav på støtte. Fylkesrådmann ønskjer ikkje ei slik ordning då det ikkje gjev rom for å vurdere søknadar på grunnlag av den vedtekne næringspolitikken slik som i dag. 4. Fylkesrådmannen vurderer at Hordaland fylkeskommune sin bruk av Regionale utviklingsmidlar er i tråd med forskrift og retningsliner frå KMD, gjennom at det berre er aktørar som er med i nasjonale program(t.d. NCE/GCE/næringshagar/inkubatorar mm) og aktørar/prosjekt i ein utviklingsfase som mottar partnarskapsmidlar, jamfør «Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler» 8. Hordaland fylke, mellom anna gjennom bruk av fylkeskommunen sine virkemidlar, er i dag det fylket i landet med flest prosjekt inne på nasjonale klyngeprogram

242 Side 2/3 Fylkesrådmannen har i PS 8/2016 tatt initiativ til å vurdere fylkeskommunen sitt vidare samarbeid med aktørar som er med i nasjonale næringsutviklingsprogram, og det vert lagt fram ei politisk sak om dette til hausten. 5. Sakshandsamarrutinane er formalisert i dokumentet «Sakshandsaming RF interne rutinar. Næringsseksjonen. Versjon 11.september 2014». Fylkesrådmannen merkar seg at dette kan reviderast og tydeleggjerast på grunnlag av revisjonsrapporten. a) Sakshandsamarverktøyet «Regionalforvaltning.no» har funksjonar for registrering og arkivering av søknadsvurderingar. Fylkesrådmannen merkar seg at dette kan nyttast i større grad for å betre kunne etterprøve fagleg skjønn og panelvurderingar som ligg til grunn for vedtak. b) Fylkesrådmannen meiner at det er etablert sikre rutinar som hindrar utilsikta støtte til same prosjekt frå ulike ledd i fylkeskommunen. Allereie i søknadsvurderinga vert eventuelle andre interne søknadskjelder kontrollert. Det går fram av tilsegnsbrevet at det er godkjend finansieringsplan som ligg til grunn for løyvinga, ikkje budsjettet som er lagt fram i søknaden. Sidan støtta vert gjeve som tilsegn om tilskot vert ikkje støtta utbetalt i sin heilskap før revidert eller godkjend rekneskap føreligg, inkludert eventuell anna støtte frå fylkeskommunen. c) Fylkesrådmannen meiner at dette er godt ivaretatt då sakshandsamar i sakshandsamingsverktøyet «Regionalforvaltning.no» må vurdere om støtta vil vere i strid med EØS-avtala artikkel 61(1), som regulerer lovleg offentleg støtte. Kompetanse på habilitetsvurdering er lovpålagt for sakshandsamarar i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil spele inn til KMD sitt brukarpanel at det òg bør kunne leggjast inn eit avkryssingsval, slik at rutinane for kvar einskild søknad betrast og dokumenterast. d) Fylkesrådmannen merkar seg at det er rom for forbetringar ved at det etablerast tydelege rutinar for å informere søkar om forventa sakshandsamartid. e) Etter Fylkesrådmannen sitt syn sikrar rutinane tilstrekkeleg grunngjeving og vurdering av vedtaka. I tilsegnsbreva vert alle prosjekt grunngjeve med korleis dei medverkar til å oppfylle innsatsområda i HNH. Vurderingane bør i tillegg leggast inn i «Regionalforvaltning.no» slik at dei i endå større grad vert dokumentert. 6. Fylkesrådmannen merkar seg at det er rom for å forbetre rutinar for arkivverdig informasjon, særskild munnleg informasjon som vert gjeve over telefon eller i møter. 7. Som det går fram av høyringsfråsegna er det no sett i verk eit eige arbeid for å evaluere bruken av regionale utviklingsmidlar opp mot resultatmåla i HNH som vart vedtatt i Dette arbeidet hadde vore lite hensiktsmessig å byrja med før den nye målstrukturen har fått verke i eit par års tid. Fylkesrådmannen rår til følgjande prioritering av oppfølgingspunkta: 1. Punkt 1 er det viktigaste punktet for oppfølging. 2. Punkt 4 og arbeidet med å vurdere støtta til aktørane som er med i nasjonale program vert sett i gang hausten Dei resterande oppfølgingspunkta vert vurdert til å vere jamstilte og er administrative justeringar innan dokumentet «RF interne rutinar», kommunikasjon, opplæring, rutinar i samband med «Regionalforvaltning.no» og driftstøttesaka som fremjast årleg. 1 RF = Regionalforvaltning.no (

243 -243- Side 3/3

244 Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet 53/ Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av skuleskyss - Revisjonsrapport Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet bestilte forvaltningsrevisjon innan skuleskyss der det av den godkjende prosjektplanen går fram at føremålet med forvaltningsrevisjonen er: «Føremålet med prosjektet vil vere å undersøke i kva grad fylkeskommunen har ei skuleskyssordning som er føremålstenleg og i samsvar med regelverket.» Med bakgrunn i prosjektet sitt føremål har revisjonen formulert følgjande problemstillingar: 1) I kva grad etablert tilfredsstillande retningslinjer, system og rutinar for arbeidet med skuleskyss i fylkeskommunen? a. I kva grad er myndigheit og fordeling av ansvar for skuleskyss tydeleg skildra? b. I kva grad er det utarbeidd system og rutinar som sikrar at opplæringslova og aktuelle retningslinjer er lagt til grunn for tildeling av skuleskyss? c. I kva grad er det utarbeidd system og rutinar som sikrar at vedtak om skuleskyss følgjer krav til enkeltvedtak i forvaltningslova? d. I kva grad mottek fylkeskommunen klager på vedtak om skuleskyss og blir klagene handsama i samsvar med regelverket? 2) I kva grad er samhandlinga mellom fylkeskommunen og kommunane tilfredsstillande? a. I kva grad er det etablert føremålstenlege rutinar for samhandling mellom fylkeskommunen og kommunane vedrørande skuleskyss? b. I kva grad er det etablert ei tydeleg ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og kommunane? c. I kva grad er det lagt til rette for god dialog mellom fylkeskommunen og skysskontaktane i kommunen? 3) I kva grad følger fylkeskommunen opp ressursbruk for skuleskyss på ein tilfredsstillande måte? Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: Roald.Breistein@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva

245 Side 2/3 Det er formulert slik avgrensing av dette prosjektet: «Prosjektet vil fokusere på den delen av skuleskyssordninga som fylkeskommunen har ansvar for. Revisjonen vil ikkje omfatte kommunane sine vedtak om skuleskyss.» Drøfting: Deloitte har no gjort ferdig forvaltningsrevisjon av skuleskyss, revisjonsrapport er levert og ligg ved som vedlegg 1 til saka. Revisjonsrapporten er også send i posten til dei faste medlemmene i kontrollutvalet. Rapporten har vore send til uttale hjå fylkesrådmannen. Uttalen går fram av vedlegg 1 i rapporten. Deloitte har i denne forvaltningsrevisjonen nytta dokumentanalyse, intervju og verifiseringsprosessar som metodar. Etter sekretariatet si vurdering har Deloitte levert ein god rapport som er i samsvar med kontrollutvalet si bestilling. Sekretariatet har merka seg at Deloitte m.a. konkluderer slik i samandraget i rapporten: «Om lag elevar får innvilga skuleskyss kvart år i Hordaland fylkeskommune. Svært få klager på vedtak knytt til skuleskyss blir sendt til samferdselsavdelinga. Samstundes meiner revisjonen at arbeidet med skuleskyss ikkje i tilstrekkeleg grad har blitt formalisert og dokumentert i samsvar med krav til forsvarleg system i opplæringslova.» Sekretariatet har vidare merka seg at Deloitte kjem med slike tilrådingar til Hordaland fylkeskommune i punkt 6 Konklusjon og tilrådingar i rapporten: «På bakgrunn av revisjonen sine vurderingar tilrår revisjonen at Hordaland fylkeskommune: 1. Etablerer eit forsvarleg system etter i opplæringslova for styring, oppfølging og kontroll av skuleskyss i Hordaland fylkeskommune. Eit slikt system bør mellom anna innehalde: a) Tydeleg avklart ansvarsdeling mellom Skyss og samferdselsavdelinga, mellom Skyss og kommunar og mellom Skyss og operatørar som Skyss har kontrakt med. b) Tydeleg avklarte arbeidsoppgåver og ansvarsdeling for arbeidet med skuleskyss internt i Skyss. c) Oppdaterte prosedyrar, retningsliner og rutinar for arbeidet med skuleskyss som blir revidert jamleg. d) System for registrering og handsaming av klager. 2. Etablerer system og rutinar for samhandling med kommunane i samsvar med krav i regelverk og interne skildringar. 3. Gjennomføre jamlege økonomiske analysar som kan leggast til grunn for ei realistisk budsjettering av forvaltninga av skuleskyss. 4. Gjennomføre tiltak for å sikre eit tilstrekkeleg kostnadseffektivt skysstilbod, under dette a) Betre heilskapleg planlegging av skysstilbodet b) Betre oppfølging av operatørar» Konklusjon: Forslag til innstilling byggjer på tilrådingane i rapporten. Det vert også tilrådd at kontrollutvalet innstiller på at fylkestinget ber fylkesrådmannen om å syta for å laga ein prioritert handlingsplan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga

246 Side 3/3 Forslag til innstilling På bakgrunn av forvaltningsrevisjon av skuleskyss ber fylkestinget fylkesrådmannen syta for å: 1. Etablere eit forsvarleg system etter i opplæringslova for styring, oppfølging og kontroll av skuleskyss i Hordaland fylkeskommune. Eit slikt system bør mellom anna innehalde: a) Tydeleg avklart ansvarsdeling mellom Skyss og samferdselsavdelinga, mellom Skyss og kommunar og mellom Skyss og operatørar som Skyss har kontrakt med. b) Tydeleg avklarte arbeidsoppgåver og ansvarsdeling for arbeidet med skuleskyss internt i Skyss. c) Oppdaterte prosedyrar, retningsliner og rutinar for arbeidet med skuleskyss som blir revidert jamleg. d) System for registrering og handsaming av klager. 2. Etablere system og rutinar for samhandling med kommunane i samsvar med krav i regelverk og interne skildringar. 3. Gjennomføre jamlege økonomiske analysar som kan leggast til grunn for ei realistisk budsjettering av forvaltninga av skuleskyss. 4. Gjennomføre tiltak for å sikre eit tilstrekkeleg kostnadseffektivt skysstilbod, under dette a) Betre heilskapleg planlegging av skysstilbodet b) Betre oppfølging av operatørar 5. Laga ein prioritert handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Hogne Haktorson kontrollsjef Roald Breistein utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Revisjonsrapport forvaltningsrevisjon av skuleskyss -246-

247 Hordaland fylkeskommune Skuleskyss Forvaltningsrevisjon April

248 «Skuleskyss» April 2016 Rapporten er utarbeidd for Hordaland fylkeskommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited -248-

249 Samandrag Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune kommune , gjennomført ein forvaltningsrevisjon av skuleskyss i Hordaland fylkeskommune. Revisjonen har undersøkt i kva grad fylkeskommunen har ei skuleskyssordning som er føremålstenleg og i samsvar med regelverket. Revisjonen har gått gjennom relevant dokumentasjon frå fylkeskommunen, og det er gjennomført intervju med til saman 7 personar. Om lag elevar får innvilga skuleskyss kvart år i Hordaland fylkeskommune. Svært få klager på vedtak knytt til skuleskyss blir sendt til samferdselsavdelinga. Samstundes meiner revisjonen at arbeidet med skuleskyss ikkje i tilstrekkeleg grad har blitt formalisert og dokumentert i samsvar med krav til forsvarleg system i opplæringslova. Fylkeskommunen har i liten grad tydeleggjort ansvarsfordelinga med skuleskyssarbeidet, og har også i liten grad utarbeidd skriftlege prosedyrar eller retningsliner for arbeidet. Dei styrande dokumenta på området, skuleskysshandbøkene for grunnskulen og den vidaregåande skulen, er ikkje oppdaterte. Arbeidet med skuleskyss i Hordaland fylkeskommune framstår derfor som sårbart og avhengig av einskildpersonar. Det er revisjonen si vurdering at fylkeskommunen manglar eit overordna system som sikrar at skuleskyss blir tildelt dei elevane som har rett på dette i samsvar med krav i opplæringslova og forskrift til denne (jf. krav til forsvarlig system etter i opplæringslova). I undersøkinga blir det peika på at faggruppe skuleskyss har vore pressa på kapasitet, og det har ikkje vore tid til å arbeide strategisk eller målretta med retningsliner og rutinar, verken når det gjeld arbeidsdeling, ansvar eller sakshandsaming. Undersøkinga viser vidare at manglande systematikk i arbeidet med skuleskyss også påverkar samarbeidet med andre aktørar på dette området. Fylkeskommunen sitt samarbeid med skulane ber preg av å vere svært varierande frå kommune til kommune, og avhengig av einskildpersoner. Det er revisjonen si vurdering at eit meir systematisk samarbeid med kommunane i fylket, til dømes gjennom ordningar som kontaktutval eller liknande faste møtepunkt, kan bidra til å betre samarbeidet innan skuleskyss slik at skuleskyssen blir koordinert på ein meir effektiv måte. Revisjonen meiner at fylkeskommunen ikkje følgjer opp ressursbruken innan skuleskyss på ein tilfredsstillande måte i samsvar med krav til betryggande kontroll og realistisk budsjett i kommunelova. Skuleskyss har hatt meirforbruk samanlikna med budsjetterte kostnader i 2013, 2014 og 2015 utan at dei har iverksett tiltak som har hindra overskridingane. Skyss har sjølv identifisert faktorar som bidrar til redusert kostnadskontroll, som til dømes manglande systematikk og koordinering av arbeidet ut mot kommunane og manglande prosedyrar for utarbeiding av kontraktar og oppfølging av operatørar, men har ikkje etablert system for å sikre at dette arbeidet blir følgt opp internt. På bakgrunn av revisjonen sine vurderingar tilrår revisjonen at Hordaland fylkeskommune: 1. Etablerer eit forsvarleg system etter i opplæringslova for styring, oppfølging og kontroll av skuleskyss i Hordaland fylkeskommune. Eit slikt system bør mellom anna innehalde: a) Tydeleg avklart ansvarsdeling mellom Skyss og samferdselsavdelinga, mellom Skyss og kommunar og mellom Skyss og operatørar som Skyss har kontrakt med. b) Tydeleg avklarte arbeidsoppgåver og ansvarsdeling for arbeidet med skuleskyss internt i Skyss. c) Oppdaterte prosedyrar, retningsliner og rutinar for arbeidet med skuleskyss som blir revidert jamleg. d) System for registrering og handsaming av klager

250 2. Etablerer system og rutinar for samhandling med kommunane i samsvar med krav i regelverk og interne skildringar. 3. Gjennomføre jamlege økonomiske analysar som kan leggast til grunn for ei realistisk budsjettering av forvaltninga av skuleskyss. 4. Gjennomføre tiltak for å sikre eit tilstrekkeleg kostnadseffektivt skysstilbod, under dette a) Betre heilskapleg planlegging av skysstilbodet b) Betre oppfølging av operatørar

251 Innhald Samandrag 3 1. Innleiing 7 2. Om tenesteområdet 9 3. System, retningsliner og rutinar Samhandling mellom fylkeskommunen og kommunar Oppfølging av ressursbruk knytt til skuleskyss Konklusjon og tilrådingar 30 Vedlegg 1: Høyringsuttale 32 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 33 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

252 Detaljert innhaldsliste Samandrag 3 1. Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Revisjonskriterium 8 2. Om tenesteområdet Organisering 9 3. System, retningsliner og rutinar Problemstillingar Revisjonskriterium Myndigheit og ansvar System, retningsliner og rutinar for tildeling av skuleskyss System og rutinar for vedtak om skuleskyss Mottak og handsaming av klager Samhandling mellom fylkeskommunen og kommunar Problemstillingar Revisjonskriterium Rutinar, ansvarsdeling og dialog mellom fylkeskommunen og kommunane Oppfølging av ressursbruk knytt til skuleskyss Problemstillingar Revisjonskriterium Oppfølging av ressursbruk til skuleskyss Konklusjon og tilrådingar 30 Vedlegg 1: Høyringsuttale 32 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 33 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur

253 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av skuleskyss i Hordaland fylkeskommune. Prosjektet blei bestilt av kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune i sak PS 82/2015, 21. september Det er eit grunnleggjande prinsipp i norsk skule at elevane skal få oppfylt retten til grunnopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bustad og geografi. For å sikre denne retten må organisering og gjennomføring av opplæringa leggjast til rette. Gratis skyss er eitt av elementa for å oppfylle lik rett til opplæring. 1 Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre skuleskyss for grunnskule og vidaregåande skule. Opplæringslova 13-4 deler det økonomiske og organisatoriske ansvaret for skyssen mellom kommunen og fylkeskommunen, avhengig av kva for elevgruppe som har rett til skyss og kva som er grunnlaget for skyssretten Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøke i kva grad fylkeskommunen har ei skuleskyssordning som er føremålstenleg og i samsvar med regelverket. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1) I kva grad etablert tilfredsstillande retningsliner, system og rutinar for arbeidet med skuleskyss i fylkeskommunen? a. I kva grad er myndigheit og fordeling av ansvar for skuleskyss tydeleg skildra? b. I kva grad er det utarbeidd system og rutinar som sikrar at opplæringslova og aktuelle retningsliner er lagt til grunn for tildeling av skuleskyss? c. I kva grad er det utarbeidd system og rutinar som sikrar at vedtak om skuleskyss følgjer krav til enkeltvedtak i forvaltningslova? d. I kva grad mottek fylkeskommunen klager på vedtak om skuleskyss og blir klagene handsama i samsvar med regelverket? 2) I kva grad er samhandlinga mellom fylkeskommunen og kommunane tilfredsstillande? a. I kva grad er det etablert føremålstenlege rutinar for samhandling mellom fylkeskommunen og kommunane vedrørande skuleskyss? b. I kva grad er det etablert ei tydeleg ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og kommunane? c. I kva grad er det lagt til rette for god dialog mellom fylkeskommunen og skysskontaktane i kommunen? 3) I kva grad følger fylkeskommunen opp ressursbruk for skuleskyss på ein tilfredsstillande måte? 1 Utdanningsdirektoratet, Retten til skyss Udir , publisert , sist endret Utdanningsdirektoratet, Retten til skyss Udir , publisert , sist endret

254 1.3 Avgrensing 1.4 Metode Prosjektet har omfatta den delen av skuleskyssordninga som fylkeskommunen har ansvar for. Revisjonen har ikkje inkludert kommunane sine vedtak om skuleskyss. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Oppdraget er gjennomført i tidsrommet oktober 2015 til mars Dokumentanalyse Informasjon om fylkeskommunen og dokumentasjon på etterleving av interne rutinar, regelverk m.m. har blitt samla inn og analysert. Innsamla dokumentasjon har blitt vurdert opp mot revisjonskriteria Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med utvalde personar som arbeider med skuleskyss i fylkeskommunen (Skyss). Revisjonen har intervjua tre personar knytt til Skyss, og ein knytt til samferdselsavdelinga i fylkeskommunen. I tillegg har vi gjennomført intervju med personar som er involvert i arbeidet med skuleskyss i kommunane Askøy, Bømlo og Osterøy Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til dei som er intervjua for verifisering og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Datadelen av rapporten har vore sendt til rådmannen for verifisering, og eventuelle faktafeil er retta opp i den endelege versjonen. Høyringsutkast av rapporten blei deretter sendt til rådmannen for uttale. Rådmannen sin høyringsuttale er lagt ved den endelege rapporten. 1.5 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå opplæringslova, kommunelova og forvaltningslova. Kriteria er nærare presentert innleiingsvis under kvart tema, og i vedlegg 2 til rapporten

255 2. Om tenesteområdet 2.1 Organisering Skyss er organisert som ei eining under samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Skyss blei oppretta i november 2007 og organiserer nesten all kollektivtransport i fylket, etter dei budsjett som politikarane vedtek. Skyss har ansvar for å setje i verk vedtekne strategiar og tiltak for å nå dei politiske måla for kollektivtrafikken i Hordaland. 3 Ansvaret for skuleskyss har fram til 2015 vore delt mellom Skyss og samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Frå og med 2015 er hovudansvaret for skuleskyss samla hjå Skyss. Figur 1: Organisering av Skyss Avdeling trafikktilbod har tre greiner. Desse er: 1) Faggruppe drift, som jobbar med anbodspakkar og dagleg kontraktsoppfølging 2) Faggruppe skuleskyss 3) Faggruppe utvikling, som mellom anna jobbar med Skyss sin kollektivstrategi I november 2014 blei rolla som fagkoordinator for skuleskyss oppretta, og faggruppe skuleskyss blei oppretta i avdeling Trafikktilbod i Skyss. Målsettinga med omorganiseringa var å leggje til rette for både eit meir strategisk fokus, samt å etablere føremålstenlege system og rutinar for skuleskyssområdet