Vår visjon er: vennskap, mangfold og fellesskap

Transkript

1 1

2 Vår visjon er: Vår fremragende barnehage har fokus på vennskap, mangfold og fellesskap I vår fremragende barnehage: - gjør vi alltid vårt beste og gir vårt beste til andre - setter vi oss høye mål Vennskap innebærer: - at alle skal bli sett og akseptert som den man er - gjensidighet og tillit Mangfold er positivt! Og innebærer: - ulike forutsetninger, fysisk, psykisk og språklig - ulik oppvekst, kultur, familiesituasjon, økonomi, mat - ulike verdier, holdninger, livssyn Fellesskap medfører: - at alle blir sett og hørt - tilhørighet - at alle har betydning for fellesskapet 2

3 Store Brevik barnehage Myrsnipeveien 5, 1555 Son Eier: Vestby Stiftelsesbarnehager Styrer: Helle Kari Rozmara Telf.: Ring gjerne direkte nummer til avdelingene: SMØRBLOMST BLÅVEIS HESTEHOV HVITVEIS

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til nytt barnehageår side 5 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? side 6 Ansatte side 6 Lov om barnehager og rammeplanen side 7 Kommunikasjon, språk og tekst: Språkstimulering side 8 Kropp, bevegelse og helse: Uteliv og naturopplevelser side 9 Bevegelse til musikk og sang side 10 Næringsrik mat for sunne og aktive barn side 10 Kunst, kultur og kreativitet: Ulike kulturbegivenheter - Kunst og kreativitet side 10 Natur, miljø og teknikk: Miljøvern side 11 Etikk, religion og filosofi: side 12 Likestilling side 12 Mangfold side 13 Ikkevoldelig kommunikasjon (IVK) side 13 Nærmiljø og samfunn: side 13 Barns medvirkning - opplæring i demokrati side 14 Antall, rom og form: side 14 Lek side 15 Grupper på tvers side 16 Overgang barnehage - skole (Lurifaks) side 17 Vurdering side 18 Refleksjon over egen praksis side 18 Avdelingene lager egne planer side 19 Dokumentasjon side 19 Foreldresamarbeid side 20 Møter og fester gjennom hele året side 23 4

5 Velkommen til et nytt barnehageår Lov om barnehager av 17. juni 2005 pålegger alle barnehager å lage en årsplan som skal godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen inneholder de satsningsområdene vi skal ha søkelys på dette året. Barnas og foreldrenes respons på aktiviteter og uttrykte ønsker er tatt med i planleggingen. Uteliv og naturopplevelser er fortsatt satsningsområder, samt at vi har fokus på å ta vare på miljøet og å redusere forbruket og øke gjenbruket. Vi vektlegger å ha et godt språkmiljø for barna. Vi arbeider med barns medvirkning og hvordan rommene og rutinene skaper rammer for barnas aktiviteter. Vår opplevelse er at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. Vi må også være bevisst på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling og at barna får møte ulike kulturer. Vi voksne skal hele tiden reflektere over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd. Gjennom fokus på det positive både overfor barna og hverandre i alle situasjoner i hverdagen skal vi gi hverandre et løft : vente litt for å reflektere over hva som skjer, og stille spørsmål før vi tolker. Vi skal ha fokus på tilstedeværelse, fange de gode øyeblikkene og undre oss sammen med barna. Vi forsetter med opplæring i ikkevoldelig kommunikasjon (IVK) sammen med barnehagene i Vestby kommune, og vi bruker våre kunnskaper i all kommunikasjon. I år har vi begynt å bruke «Vigilo», et verktøy for kommunikasjon og informasjon mellom barnehage og hjem og innad i barnehagen. Foreldrene får tilgang til Vigilo etter opplæringsmøte i høst. Barnehagen bruker systemet også til planlegging og rapportering. Helle Kari Rozmara, styrer 5

6 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? Vestby stiftelsesbarnehager er en selvstendig institusjon som er opprettet av Vestby kommune i Stiftelsen består av Sole Skog barnehage i Vestby og Store Brevik barnehage i Son. Vi har fire avdelinger med barn fra 0-6 år. Til sammen er det ca. 57 barn. Stiftelsen har et styre som består av to valgte politikere som eierrepresentanter, to representanter fra foreldrene og en representant fra personalet. I tillegg møter begge styrerne. Styrets oppgaver fremkommer av Lov om stiftelser og Stiftelsens egne vedtekter. Ansatte Styrer: Helle Kari Rozmara Smørblomst: Caroline Aarum, pedagogisk leder og styrerassistent Nina Mørkland, førskolelærer Ragnhild Sanengen, fagarbeider Blåveis: Solfrid Børstad, pedagogisk leder Liv Ragnhild Gebuhr Martinsen, fagarbeider Ann Karin Fosse, assistent HESTEHOV: Marte Johansen, pedagogisk leder Maria Gladys Howard, assistent Katrine Lysiak Hestevik, assistent (60 % stilling til ) Elisabeth Nilsen, assistent (40 % stilling, 100 % stilling fra ) HVITVEIS: Susanne Glemminge Been, pedagogisk leder Randi S. Davidsen, fagarbeider (80 % stilling) Irene O. Schive, assistent (60 % stilling) Britt Blystad Dammen, assistent (40 % stilling til ) Elisabeth Nilsen, assistent (20 % stilling til ) Katrine Lysiak Hestevik, assistent (60 % stilling fra ) Vaktmester: David Skullerud (15 % stilling) 6

7 Lov om barnehager og rammeplanen Barnehageloven har følgende formålsbestemmelse: «Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Målet med Rammeplanen (forskrift til Barnehageloven) er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Begrepene omsorg, oppdragelse, lek og læring er sterkt vektlagt. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Å forstå barns ulike uttrykk, er av stor betydning. I tillegg inneholder planen 7 ulike fagområder som følger oss gjennom hele året. Disse har vi valgt å presentere i årsplanen. 7

8 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling mellom barn og voksne Videreutvikle begrepsforståelsen og bruke et variert ordforråd Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek/samvær Lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med tallsiffer og bokstaver Lese bøker - rim og regler sang lek Bruke Språkskapet Språkstimulering Mål: Personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. Språkutviklingen er viktig for barnets evne til å kommunisere med andre. Når denne utviklingen av forskjellige grunner blir forsinket, kan dette føre til frustrasjon hos barnet. Barnet kan få problemer med å gjøre seg forstått, og samspillet med andre barn og voksne kan bli problematisk. Språkutviklingen omfatter blant annet det å uttale forståelige ord, sette dem sammen til setninger og ordforståelse. Oppmerksomhet og kommunikasjon med andre mennesker er av stor betydning for barnets språkutvikling. Viktige områder å ha fokus på i denne sammenhengen er blant annet: - Språkutviklende samtaler - Stimulere barna til å lage fortellinger - Å sette ord på aktiviteter og opplevelser - Barns språk i leken - Bøker - Ord og begreper Ved bekymring for barns språkutvikling har vi følgende rutiner: - Samtale med barnas foreldre, for å finne ut hvordan de opplever barnets språk. Barns språk kan være forskjellig hjemme og i barnehagen. - Observasjon av barnets språk, samt bruk av kartleggingsverktøy som kan gi oss en bedre innsikt i barnets språkutvikling. Vi har tidligere hatt lang og god erfaring med observasjonsverktøyet Tidlig registrering av språkutvikling (TRAS). Foreldre skal gi sitt samtykke før dette tas i bruk. - Iverksette tiltak for å hjelpe barnet der vi ser at det trenger støtte for å komme videre i sin språkutvikling, i samarbeid med foreldrene. 8

9 - Er bekymringen fortsatt til stede, kontaktes kommunens spesialpedagogiske team for ytterligere veiledning, i samarbeid med foreldrene. Språkskapet Mål: Alle de voksne bruker materiellet i Språkskapet regelmessig Språkskapet inneholder en samling med Snakkepakken og annet språkstimulerende materiell. Snakkepakken er et pedagogisk språkverktøy som kan inspirere barn og voksne til innsats i språklig samspill ved at barna får se, høre og være aktive. 2. Kropp, bevegelse og helse: Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Oppleve glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Løpe, hoppe, klatre, huske, skli, krabbe, åle, sykle, gå på ski, skøyter osv. Hinderløype, trille og kaste ball, ringleker, sangleker, bygge med klosser, male, tegne, perle osv. Sove/hvile, spise sunn mat, vaske hender osv. Uteliv og naturopplevelser Mål: Barna og personalet opplever at naturen byr på opplevelser og utfordringer Vi har erfart hvor stor pris barna setter på å komme seg ut i skog og mark. Her kan de utforske naturen og leke med naturens materiale, de kan bruke både kropp og stemme på en annen måte enn innendørs. Vi ser at det blir færre konflikter i barnas lek, og de utvikler seg grovmotorisk gjennom klatring i terreng og i trær. Naturen er mer uforutsigbar enn lekeapparater og byr på flere utfordringer enn lekeplassen, og både bevegelse og frisk luft styrker barnas helse. Barna blir kjent med naturen i all slags vær gjennom forskjellige årstider, og vi håper at de vil lære å sette pris på den og ta vare på den. Vi ønsker å rette barnas oppmerksomhet mot dyreliv og planter og motivere barn til fysisk aktivitet når dette ikke faller naturlig. Det å bruke naturen rundt oss sammen med barna som utgangspunkt for felles opplevelser, lek og læring, er sentralt i Store Brevik barnehage. 9

10 Bevegelse til musikk og sang Mini-røris er et opplegg med musikk og sang som stimulerer ulike bevegelser, ofte dyrenes måte å bevege seg på eller naturelementer (bølger). Dette opplegget brukes inne i perioder gjennom året. Næringsrik mat for sunne og aktive barn Barn som får riktig ernæring, har lettere for å konsentrere seg, samspille med andre barn og voksne, bruke kroppen sin i lek, ta imot beskjeder, sitte stille og de har godt humør. Derfor legger vi vekt på at barna får næringsrik mat fordelt på 3 måltider om dagen mens de er i barnehagen. Vi tilbyr grovt brød, pålegg med lite sukker, havregrøt til frokost og frukt om ettermiddagen ved siden av brød/knekkebrød. Vann og melk tilbys som drikke. Barn som får mat med lite næringsstoffer, kan bli slappe, kranglete, få dårlig konsentrasjon og bli rastløse. Gode vaner læres best når barna er små. Vi ønsker å bidra med opplysning om riktig ernæring for barna deres. Vi tar hensyn til barn med ulike allergier og intoleranser og tilbyr alternativt kosthold (eks. glutenfri og melkefri kost). 3. Kunst, kultur og kreativitet: Bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperevne Musikk, sang og dans drama, rollelek, teater kulturopplevelser for barn Male, tegne, modellere i leire/plastelina, bygge i sand, leke med vann, stoff, papir, naturmaterialer etc. Ulike kulturbegivenheter Mål: Barna og personalet har kjennskap til og erfaring med noen tradisjoner fra andre kulturer Vi ønsker at barna skal bli litt kjent med andre kulturer enn sin egen, og ønsker kommende barnehageår å gi barna noen smakebiter fra kulturer som noen barn i barnehagen vår har tilknytning til. Foreldre og personale med tilknytning 10

11 til andre kulturer, trekkes med i planleggingen. I forbindelse med FN-dagen samler Lurifaks inn penger til en barnehage i en Barneby i Afrika (22.10.). Hestehov har ansvar for markering av Boliviansk Allehelgensdag (31.10.). Hvitveis har ansvar for Samefolkets dag (06.02.). Smørblomst har ansvar for markering av Store bededag (dansk) (24.04.). og Blåveis har ansvar for Svensk midtsommerfeiring ( ). Kunst og kreativitet: Mål: Barna har kunnskap om forskjellige formingsteknikker og materiell Vi har valgt å ha mange typer formingsmateriell, og vi tilrettelegger for utprøving av materialer, teknikker og kreativitet. Barna lærer seg blant annet tidlig å klippe fordi de yngste barna også får mulighet til å bruke saks. 4. Natur, miljø og teknikk: Oppleve glede ved å ferdes i naturen og undring over naturens mangfold Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen Miljøvern Mål: Barna og personalet tar vare på miljøet og reduserer forbruket og øker gjenbruket Vi ønsker å ta vare på naturen gjennom å ta barna med på å: - plukke søppel på turene våre i naturen - kildesortere søppel (papir, plast, melkekartonger, glass og metall og restavfall) - tegne på begge sidere av arkene og bruke brukte ark til bretting og klipping - skru av alt lys i rom som ikke er i bruk - være mindre opptatt av ting og mer av hverandre (unngå å ha med egne leker og ting i barnehagen) - ta vare på leker og bøker i barnehagen, reparere det som er mulig og lese og samtale om miljøvern 4-åringene arbeider med miljøvern i gruppe hver torsdag. (Se grupper på tvers side 16) Gjennom tidlig fokus på temaet ønsker vi å gi barna gode holdninger til miljøvern. 11

12 5. Etikk, religion og filosofi: Samtaler og fortellinger, undring og tenkning Lære verdier og normer i hverdagen (hilse, takke for maten, vente på tur, osv.) Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn Høytider og tradisjoner (jul/påske/bursdagsfeiring/fastelavn/karneval etc.) Andre kulturer Vi markerer Allehelgensdag i november hvor vi minnes de som er døde Likestilling MÅL: Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventinger til gutter og jenter. (Rammeplanen, side 10) Personalet skal: - ta like mye hensyn til gutter og jenter - sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer - gi begge kjønn like mye oppmerksomhet - være bevisste på egne holdninger og reflektere over egen praksis i møte med barna Dette handler ikke om å viske ut forskjellene og at gutter skal bli jenter eller omvendt. Det handler om at alle skal få lik mulighet til å delta på forskjellige aktiviteter, og at man ikke skal tillegge barn egenskaper fordi de er gutter eller jenter. Alle barn, uavhengig av kjønn eller andre forhold, skal ha muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Vi voksne skal være støttende, engasjerte og motiverende i forhold til barnas ønsker når det kommer til lek og aktiviteter, og å introdusere barna for nye og ukjente ting. Vi ønsker å se dette i et perspektiv som handler om likestilling mellom alle mennesker. 12

13 Mangfold Mål: Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og kulturer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles, kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. (Kunnskapsdep. 2006a:18) Vi er bevisst at barna og deres familier har ulike forutsetninger, ulik kultur, ulik familiesituasjon, ulike verdier, holdninger og livssyn, og ser på dette som er ressurs og en positiv utfordring. Ikkevoldelig kommunikasjon (1VK) Mål: Personalet reflekterer over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd og samspill mellom dem og oss. Vi er med på Vestby kommunes opplæring i IVK og bruker vår kunnskaper i all kommunikasjon. Vi voksne hjelper barna til å håndtere konflikter gjennom å: - skille tolkninger fra observasjoner. - omformulere vurderinger til noe barnet trenger eller behøver - lytte og virkelig prøve å forstå barnet uten å sammenlikne, true eller å kreve. - Være tilbakeholdne og tillate tvil når vi gjetter på hva som skjer i barnet. - Være oppriktig om egne følelser og behov, deltakende i barnets søken etter løsninger. På avdelingsmøtene skal vi bruke praksisfortellinger, dele erfaringer, buke øvelser og det vi har jobbet med på personalmøtene. 6. Nærmiljø og samfunn: Vennskap (lære å hjelpe og ta hensyn til hverandre) Oppleve demokrati i praksis La barna ha innflytelse på egen barnehagehverdag Gi barna kunnskap om barnekonvensjonen Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett På turer oppdager vi nærmiljøet (som f. eks. skogen, strandkanten, hester på Brevik gård, nærbutikken, andre lekeplasser, barnas hjem) 13

14 Barns medvirkning - opplæring i demokrati Mål: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk som vi voksne må ta på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og de må møte anerkjennelse for sine tanker og meninger. Der hvor barnas selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barna kan bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen ved at personalet gir tid og rom for å lytte og samtale. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til gruppen. Medvirkning handler om å bli hørt, men også lytte til andre, ta hensyn og være med på det som andre bestemmer. Vi opplever at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. Gjennom samhandling og diskusjoner lærer barna å bli bevisst egen verdi for fellesskapet. 7. Antall, rom og form: MÅL: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Personalet oppmuntrer barnas egen utforskning og legger til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former Erfare, utforske og leke med form og mønster Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne Spille spill og legge puslespill Dekke bord Gi barna tilgang på ulikt materiell 14

15 Lek MÅL: Personalet i barnehagen legger til rette for at alle barna kan få en venn Vi kan ikke skaffe barnet en venn, men vi kan legge forholdene til rette ved å støtte opp om vennskap for eksempel på tvers av avdelingene. Vi er opptatt av å verne om tiden til lek slik at barna kan fordype seg i lek over tid. De voksne prioriterer å være med i leken når barna trenger støtte og/eller ønsker det. Gjennom leken bygger barna videre på erfaringer og kunnskap som de har innhentet i andre situasjoner, og de utvikler ny kunnskap. For eksempel kan de voksnes fortellinger og faktainformasjon bli bearbeidet i barnas lek. - Leken har en relativt stor og dominerende plass i barnehagens hverdagsliv. - Først og fremst er leken lystbetont for barnet, lek er glede og moro! - Den er frivillig, og barnets særegne og selvvalgte aktivitet. - Leken er en belønning i seg selv. Alle barn har rett til å leke. - Gjennom leken bearbeider og bruker barnet sine tanker, opplevelser og erfaringer. - Gjennom leken får barna nødvendig erfaring i sosiale ferdigheter som å forstå andres perspektiv og roller, å ta og gi, løse konflikter, gi uttrykk for egne ideer og å innlede og opprettholde vennskap. Gjennom rolleleken eller liksomleken får fantasien fritt spillerom. Virkeligheten har ingen makt i situasjonen. Her kan det lekende barnet skape en verden og en virksomhet etter sitt eget hode. I leken utvikler barnet sin fantasi og kreativitet. Basert på dette, er leken svært nyttig når det gjelder barnets utvikling på alle områder. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, nettopp fordi det må lære seg å forholde seg til andre og være i samspill med andre. På denne måten gir leken barnet en mulighet til å bli kjent med seg selv og andre. Vi mener at leken alltid må være en sentral virksomhet i barnehagen, ikke minst fordi den er en viktig del av det sosiale samspillet mellom barna, men også mellom barna og de voksne. Det er vel ingen annen periode i livet hvor leken står så sentralt i et menneskes liv som i førskolealderen. Derfor er det helt nødvendig at leken både inne og ikke minst ute, får den plass den og barna fortjener i barnehagen. Det hevdes at om menneskene bare hadde hatt evnen til å leke lenger i livet, ville man antagelig evnet å møte nye situasjoner på mer kreative og lystbetonte måter! 15

16 Grupper på tvers Mål: Alle barna i barnehagen kjenner de andre barna på samme alder Vi ønsker at alle barna i barnehagen skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene. Vi har derfor grupper på tvers gjennom hele året fra oktober til mai, en time hver torsdag. I september og desember har vi bare Lurifaksgruppa. Vi mener at dette er med på å fremme vennskap og opplevelser på tvers av avdelinger både mellom små og store. Dette er et viktig element i barnehager som har barnegrupper fra 0-6 år. Noen år kan alderen på barna på avdelingen bli veldig spredt, og da er det godt å få kompiser på tvers av avdelingene. Tema for de yngste barna (1-2 år) er: Samvær m/fysisk aktivitet, sang og musikk. 3-åringene skal arbeide med form og farge. 4-åringene skal arbeide med miljøvern og 5-åringenes tilbud er beskrevet nedenfor. Mange barn går i Store Brevik barnehage i flere år, og vi mener at dette er med på å sikre et godt og variert tilbud. Begrunnelser for å dele barna opp i grupper på tvers av avdelingene: - at barna skal få muligheten til å utvikle vennskap på tvers av avdelingene - at barna skal bli bedre kjent med andre voksne som kan bidra med annen kompetanse enn de som de treffer på avdelingen - at personalet skal bli bedre kjent med barn fra andre avdelinger - at personalet skal kunne bruke sin kompetanse sammen med andre voksne enn de som de arbeider sammen med på avdelingen (kunne lære av hverandre spre kunnskap) - å arbeide med et prosjekt - å sikre barna en progresjon i barnehagelivet Prosjekt: Miljøvern, kildesortering og gjenbruk for 4-åringene Mål: - Barna er bevisste på å kildesortere søppel og hvorfor det er viktig - Barna vet at søppel er skadelig for miljøet og hvorfor det er viktig å ta vare på miljøet - Barna har kunnskap om og erfaring med gjenbruk av verdiløst materiale 16

17 Innhold: - Starte opp med å introdusere barna for temaet og gå på tur og plukke søppel - Sortere søppel - Grave ned søppel - Lage et felles prosjekt av søppel - Snakke om resirkulering Overgang barnehage skole (Lurifaks) Mål: Alle barna i barnehagen som har et år igjen til skolestart, har glede av det siste året i barnehagen samtidig som overgangen til skolen forberedes Barna får kjennskap til og kunnskap om primstaven, forskjeller på livet før i tiden og nå samt lokalsamfunnet Son Barna får erfaringer med og kunnskaper om skolen Alle barna som har et år igjen til skolestart, samles i en gruppe 3 timer hver onsdag fra september til juni. De kaller seg for Lurifaksene, og i høst er det 11 barn i denne gruppa. Det er laget en egen plan for denne gruppas aktiviteter, og den blir delt ut til alle Lurifaks-foreldre. Planen inneholder aktiviteter og opplevelser som dekker alle de 7 fagområdene i Rammeplanen. Gruppa vil følge primstaven (den gamle norrøne kalenderen) gjennom året, og denne styrer mange av aktivitetene hvor alle jobber sammen mot felles mål. I følge Rammeplanen er barnehagen ansvarlig for å gi barna en god overgang fra barnehage til skole. Dette vil også bli vektlagt på Lurifaks. Gjennom samarbeid med Brevik skole har vi fått anledning til å bruke basen til førsteklasse samt å få delta på en uteskoledag. Dette vil vi primært jobbe med i vårsemesteret. Lek og læring på skolens arena og samvær med skole-elever og lærere vil kunne bidra til å trygge overgangen til skolen. Susanne (på Hvitveis), Nina (Smørblomst) og Maria (på Hestehov), er ansvarlige for planlegging og gjennomføring. 17

18 Vurdering Rammeplanen forutsetter at det drives systematisert vurdering av barnehagens pedagogiske innhold. Vurdering er en sentral prosess i barnehagens virksomhet. For personalet er det viktig å vurdere om vi når de målene vi har satt oss, og at vi gjør det vi sier at vi gjør. En god barnehage er hele tiden i utvikling, både organisatorisk og pedagogisk i forhold til målene vi har satt oss. Vurderingsarbeidet gjøres på avdelingsmøter og personalmøter gjennom året, og på 2 av planleggingsdagene. Vi ber alle foreldrene svare på en spørreundersøkelse om våren. Foreldrenes synspunkter er verdifulle for oss i planleggingen av neste barnehageår for å kunne gjøre barnehagehverdagen enda bedre for barna. Vi lytter også til barnas synspunkter og tilbakemeldinger, og lar dem få medvirke i sin egen hverdag. Refleksjon over egen praksis Mål: Personalet reflekterer over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd og samspillet mellom dem og oss. For å kunne være gode veiledere for barna, er det viktig at vi blir godt kjent med dem. For å få til dette må vi: - være aktive deltakere i barnas interesser, lek og liv - gi barna flere inntrykk og flere måter å uttrykke seg på - fange de gode øyeblikkene - stoppe, vente, se og høre - undre oss sammen med barna i samtaler - være bevisste på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling - vise interesse for barna og være til stede Vi må lytte til barna og vekke deres interesse for læring gjennom aktiviteter, opplevelser og samtaler og bruke IVK for å unngå å komme i forsvar. 18

19 Avdelingene lager egne planer Her beskrives de tiltakene de ønsker å gjennomføre for å kunne arbeide målrettet. Planene er gjenstand for hyppig vurdering, og da er det viktig at de er konkrete slik at personalet kan vurdere hvordan tiltakene blir gjennomført. Vi mener at planer gjør det lettere å kunne være fleksible, og vi ønsker å kunne fravike planer når dette er hensiktsmessig. Derfor er det viktig at foreldrene følger med på hvordan ukene blir gjennomført mer enn på hva som står på planen. Personalet har forsøkt å lage gjennomførbare planer, men det kan likevel hende at planlagte aktiviteter må forandres fordi uforutsette hendelser inntreffer. Dokumentasjon Avdelingsmøtene blir blant annet brukt til å evaluere arbeidet vi gjør med barna, samt aktiviteter, samspill mellom barn barn og barn voksen, samt hverdagsrutiner. Disse evalueringene danner bakgrunn for vårt videre arbeid med barna. Foreldrene mottar periodeplaner med utgangspunkt i avdelingsplanene. Her fremkommer også evalueringen av gjennomføringen av forrige periodeplan. Gjennom vårt nye kommunikasjonsverktøy Vigilo vil gi foreldrene tilgang til opplevelsesarena med planlagte aktiviteter og dokumentasjon med bilder. Vi bruker bilder for å dokumentere barnas liv i barnehagen. De viser glimt fra barnas hverdag som lek, barnas samspill med andre barn, arbeidsprosesser og mestring av nye ferdigheter. Dette er en dokumentasjon for dere foreldre, barna selv og for oss. Vi ser at barna har stor glede av å se seg selv og andre på bilder. Bildene er med på å minne barna på ting de har gjort, og er ofte utgangspunktet for samtaler mellom barn barn og barn voksen. Dette er også med på å stimulere barnas språk. Bildene kan sees i barnas permer. Permene er populære blant barna, og de tar dem stadig fram for å kikke i dem. I permene settes også tegninger inn, slik at barnas tegneutvikling følges. Barna får med seg permene hjem når de slutter i barnehagen. 19

20 Foreldresamarbeid Vi legger stor vekt på å ha god kontakt med foreldrene. Foreldresamarbeidet blir organisert på flere måter: Formelt gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet er til for å sikre et godt samarbeide mellom foreldre og barnehagen. Samarbeidsutvalget (SU) består av to foreldrerepresentanter valgt av foreldrerådet, to representanter fra de ansatte og en representant fra eiersiden (valgt politiker). Styrer møter uten stemmerett. Uformelt i daglig kontakt når barnet bringes til og hentes i barnehagen. Personalet og foreldre har en del-kompetanse på barna til sammen har de full kompetanse på barnet. Begge parter er viktige for barnets utvikling viktige på forskjellige områder. Samarbeid = felles aktivitet, kommunikasjon og informasjon. Hvorfor er samarbeidet viktig? - Personalet og foreldre blir kjent med hverandre og kommunikasjonen blir bedre/trygg slik at en også kan snakke om det som er vanskelig - Foreldrene blir kjent med de andre barna og deres foreldre skaper nettverk - Påvirker barnas samspill positivt og utvikling av godt vennskap i barnehagen, senere på skolen og i ungdomsmiljøet - Foreldrene blir kjent med hverandres barn og kan sette grenser for barna som barna følger fordi de kjenner de som setter dem (sosial kontroll) - Påvirker også barnas oppvekstmiljø og skaper sosial kontroll slik at en negativ kultur blant barn og ungdom forebygges Hva kan vi samarbeide om? Vi i barnehagen ønsker å bidra til en trygg oppvekst som gir barna et positivt bilde av seg selv, gode erfaringer med sine omgivelser samt legge til rette for et godt læringsmiljø som gir gode utviklingsmuligheter. Dette kan best oppnås i samarbeid med foreldre og foresatte. Det kan oppstå hendelser i barns liv som for kortere eller lenger tid påvirker barnet, og påfører det stress. Eksempler på slike hendelser kan være - samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner - dødsfall eller alvorlig sykdom i barnets nærmeste familie - alvorlige økonomiske kriser i familien - foreldre med psykiske lidelser 20

21 - foreldre som fengsles - vold og rus i nære familierelasjoner For at vi skal kunne støtte barna best mulig i en slik situasjon, er det av stor betydning at vi får informasjon fra dere. Da har vi anledning til å hjelpe barnet ved å ha kunnskap om at det går i gjennom en vanskelig tid, hvor det trenger ekstra støtte og forståelse. Vi kan også bidra til å redusere skam og skyld hos barna ved å snakke med de om det de opplever. Vi har hverken behov for eller interesse av detaljerte opplysninger fra dere, kun en pekepinn på at barnet har det vanskelig. Da kan vi sammen hjelpe barnet til å ha det best mulig. Vi ønsker at foreldrene har mulighet til å være noe mer i barnehagen - noen ganger bruke litt lengre tid på bringing eller henting - spise frokost i barnehagen - være med på en tur hvis dere har en fridag - være en dag i barnehagen - lære oss noe som dere kan - fortelle oss om deres kultur hvis den er annerledes enn vår Erfaring viser at dette er vel anvendt tidsbruk. Hvilken rolle skal foreldrene ha når de bruker litt tid i barnehagen? - at dere er til stede for alle barna (et ekstra fang) - at personalet gjør sin jobb uavhengig av om foreldrene er til stede Foreldresamtaler Minst en gang i året inviterer vi foreldrene til samtale om deres barn, flere hvis det er ønske/behov for det. Vi ønsker å høre foreldrenes vurdering av barnas utbytte av aktiviteter, opplevelser og samspill med barn og voksne i barnehagen og om barnas liv hjemme med familie, søsken, venner osv. Foreldremøter Vi i barnehagen legger stor vekt på å informere foreldrene om hvordan vi motiverer barna deres og setter grenser for dem på en positiv måte, og vi ønsker å diskutere metodene med dem. På foreldremøtene har vi anledning til dette. Foreldrearrangement Foreldrene har gjennom året ansvar for skogstur og karneval for barna og familiene deres. Dugnaden er i samarbeid med styrer. Disse foregår utenom barnehagetid, og de gir foreldrene god anledning til å bli bedre kjent med hverandre både under planlegging og gjennomføring. På siste side står det en oversikt over arrangement gjennom året og hvem som har ansvaret. 21

22 Vi ønsker og håper at foreldre som er kjent i barnehagen og nærmiljøet, inkluderer de nye familiene som kommer flyttende hit slik at de føler seg velkommen på foreldrearrangement og foreldremøter. Vi ønsker tilbakemelding fra alle foreldre: Er dere fornøyde, si det til andre (og til oss) Er dere misfornøyde, si det til oss Det vi vet om, kan vi gjøre noe med 22

23 ÅRSHJUL 2014/2015 DATO AKTIVITETER ANSVAR Mandag 18. august Foreldremøte for nye foreldre Helle kl Torsdag 4.september Foreldremøte for Lurifaksgruppa Personalet på kl Lurifaks Onsd. 10. september Årsmøte kl Styreleder + Helle Onsd. 10. september Foreldremøte Ped.lederne September/oktober Skogstur for barna og familiene deres Foreldrene på Hestehov Onsdag 22. oktober Foreldre-ettermiddag hvor Lurifaks markerer FN-dagen Personalet på Lurifaks Fredag 31. oktober Boliviansk Allehelgensdag Hestehov Onsdag 12. november Foreldre»kurs» Helle og foreldre i SU Fredag 12. desember Lucia- tog og Lussekatter Lurifaks kl Onsdag 17. desember Nissefest Smørblomst/Blåveis Januar (i slutten) Is-dag Hestehov/Blåveis Fredag 6. februar Samefolkets dag Hvitveis Februar Karneval for barna og familiene deres Foreldrene på Hvitveis Tirsdag 21. april Dugnad for foreldrene og barna Foreldrene på Blåveis + Helle Fredag 24. april Store bededag (dansk) Smørblomst Fredag 15. mai 16. mai fest Hestehov/Blåveis Onsdag 27.mai Fotografering kl April og mai Foreldreettermiddager Ped.lederne Onsdag 8. juni Avslutning for Lurifaksene kl. 17 Foreldrene blir invitert kl Personalet på Lurifaks Fredag 19. juni Svensk midtsommerfeiring Blåveis Dere vil få informasjon /innkalling i forkant av de ulike arrangementene 23