Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2015

2 Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni

3 Innhold 4 Byrådets forord 10 Kommentarer til regnskapet 18 Bergen kommunes investeringer 42 Likestilling, inkludering og mangfold 48 Nærvær og HMS 50 Etikk og internkontroll 52 Klima og miljø Regnskap 2015 Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Bystyrets organer Fellesposter 132 Økonomisk oversikt driftsregnskap 133 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 134 Bykassens balanse 136 Driftsregnskapet 138 Investeringsregnskapet 140 Noter 164 Lånefondets balanseregnskap 165 Lånefondets bevilgningsregnskap 166 Økonomiske konsernoversikter 168 Konsernbalanse

4 Byrådets forord Bergen kommunes årsmelding BYRÅDETS FORORD Bergen er en god by å bo i. Kommunen leverer en kunnskapsrik skole, verdig eldreomsorg og gode sosiale tjenester til innbyggerne. Dette skjer på grunn av innsatsen til kommunens flere tusen ansatte, selv om den økonomiske situasjonen er krevende viste at Bergen kommune tilbyr tjenester av høy kvalitet i en tid hvor budsjett og kapasitet er under sterkt press. Bergen vokser. Det gir enorme muligheter - og utfordringer. I 2015 økte befolkningen med innbyggere. At flere vil bo i Bergen er positivt. Men det er også krevende fordi kostnadene til viktige velferdstjenester vokser, uten at statlige overføringer følger etter. Når flere spør etter kommunens tjenester blir det vanskeligere å prioritere. Spesielt fordi kommunens økonomi er i en sårbar situasjon med høy gjeld, stort premieavvik og nedtappede fond. Stigende arbeidsledighet på Vestlandet i 2015 gjør at kommunens skatteinntekter og utgifter blir mer usikre. Byrådet er derfor opptatt av bærekraftig pengebruk og høyere avsetning til kommunens disposisjonsfond. Bergen må også bli et enda mer attraktivt sted å bo eller starte bedrift. Kommunen tar flere grep for å sørge for dette. I 2015 ble tiden det tar å behandle klager på byggesak og private planer nesten halvert: Fra 27 uker i snitt i 2014 til 15 uker i fjor. I september 2015 ble det avholdt kommunevalg. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre dannet nytt flertallsbyråd. Byrådet har som mål at alle skal kunne leve gode liv i Bergen, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Partiene vil bekjempe fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og gjøre Bergen til en grønnere Bergen vokser. Det gir enorme muligheter - og utfordringer. by. Dette arbeidet startet da det nye byrådet tok over 22. oktober. Flyktningsituasjonen preget kommunens arbeid i siste halvår av I årets siste måneder mobiliserte Bergen kommune stort for å ta imot flere flyktninger. I november ble det inngått avtale med Norsk folkehjelp om å bruke den gamle lærerhøgskolen på Landås til midlertidig asylmottak. 350 flyktninger med oppholdstillatelse ble bosatt i Bergen i Fra 2016 skal antallet mer enn dobles. Bergen kommune satser på kunnskap i skolen. Dersom elevene skal lære mer, er det nødvendig å gi lærerne mer tid i klasserommet. Det nye byrådet har allerede fjernet anonyme elevbesvarelser og vil fortsette arbeidet med å fjerne tidstyver i året som kommer. I tillegg ble barnehageretten oppfylt. I seks av åtte bydeler var det full bydelsvis barnehagedekning. Bergenserne blir eldre. Å møte eldrebølgen med gode velferdstjenester og en verdig eldreomsorg er en av kommunens største utfordringer de neste årene. I 2015 ble prosjektet Smart omsorg startet opp for å intensivere satsingen på velferdsteknologi. Ny legevakt åpnet i november. Gartnermarken Omsorg Pluss, med boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt i desember. Bergen blir en stadig grønnere by. I 2015 åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass. Kommunen markerte også Den europeiske mobilitetsuken med søkelys på gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag. Utkast til ny klima- og energihandlingsplan ble sendt på høring høsten Det nye byrådet har som mål at Bergen skal bli en klimanøytral by.

5 F.v: Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett; Rebekka Ljosland (Krf), byråd for helse og omsorg; Dag Inge Ulstein (Krf), byråd for finans, eiendom og eierskap; Harald Schjelderup (Ap), byrådsleder; Erlend Andreas Horn (V), byråd for sosial, bolig og inkludering; Julie Andersland (V), byråd for klima, kultur og næring; Anna Elisa Tryti (Ap), byråd for byutvikling. 5 FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Økonomisk situasjon Økonomiske oversikter fra storkommunesamarbeidet i KS (ASSS) og Kommunebarometeret til Kommunal Rapport viser at Bergen kommune scorer lavt på økonomiske nøkkeltall. Svake driftsresultat, små disposisjonsfond, stort pensjonspremieavvik og betydelig gjeldsvekst er forhold som trekker i negativ retning. Det er derfor gledelig at regnskapet for 2015 viste et driftsresultat på 574 mill. kroner. Dette er 197 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Sammenlignet med 2014 er driftsresultatet forbedret med 550 mill. kroner. Eiendomsskatt og bedre økonomistyring i byrådsavdelingene er hovedårsakene til det gode resultatet. Skatteinntektene ble også 63,3 mill. kroner høyere enn antatt i kommunens reviderte budsjett for Men skatteveksten har vist en fallende tendens mot slutten av året. Sannsynligheten er stor for at den vil avta videre i Høy aktivitet for å innhente vedlikeholdsetterslep 1. mars 2015 ble det opprettet en egen stilling som kommunaldirektør for eiendomsområdet. Samme dag ble Etat for boligforvaltning overført til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Dermed er hele ansvaret for kommunens eiendomsportefølje samlet på én byrådsavdeling. Eiendomsfeltet er preget av store investeringer og høy aktivitet. Dette skyldes et betydelig vedlikeholdsetterslep, men også at Bergen er en kommune i vekst. I 2015 er tilstanden til barnehager, brannstasjoner, administrasjonsbygg, kulturbygg og andre bygg kartlagt. Totalt er det utarbeidet 119 tilstandsrapporter for 142 bygg i Samlet er tilstanden til 458 bygg med en total bygningsmasse på over kvadratmeter undersøkt. Kartleggingen, som har pågått over en periode på fire år, nærmer seg nå slutten. Digitalisering Digitalisering og forenkling er viktig for å gjøre forvaltningen mer fremtidsrettet. Bergen kommune er langt fremme når det gjelder digitalisering av tjenester til sine målgrupper. I 2015 ble det vedtatt en ny digitaliseringsstrategi. Målet i den er at alle utsendinger av brev skal digitaliseres og sentraliseres innen Et viktig steg i dette arbeidet var åpningen av den digitale postkassen. Bergen har vært ledende i dette arbeidet. I 2015 var Bergen først ut av landets kommuner til å ta i bruk den statlige løsningen for sikker digital post. Nye intranettsider kom også på plass. Satser på nærvær og lærlinger Etisk standard og kommunens varslingsordning ble evaluert og revidert i Det ble også utarbeidet en ny veileder i omstilling og konflikthåndtering. Oppfølging og drift av lønns- og personalsystemet ble samlet i en egen avdeling i HRseksjonen. Flere byrådsavdelinger når ikke målene for nærvær. Dette må jobbes videre med i HR-seksjonen arbeider med analyse av fraværsmønstre for å bistå i dette arbeidet. Kommunen er en stor opplæringsbedrift og hadde 266 løpende lærekontrakter i Lærlingeordningene er av stor betydning for å sikre kommunen viktig kompetanse. Høsten 2015 innarbeidet kommunen også lærlingeklausuler i flere av sine anbud. Dette er et viktig grep for å legge til rette for seriøse aktører som tar samfunnsansvar gjennom å inkludere lærlinger i sin virksomhet. BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Bergen kommune oppfylte barnehageretten i Den innebærer at alle barn med BYRÅDETS FOROD

6 6 Onsdag 4. november åpnet Bergen legevakt i nye lokaler i Bergen helsehus. Foto: Håvard Holme BYRÅDETS FORORD rett på barnehageplass får tilbud om dette. Samtidig tilbyr kommunen gjennom suppleringsopptak plass til barn som ikke Barnehageplass der du bor fyller kriteriene for lovfestet rett til barnehageplass. Byrådet har som mål at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i bydelen hvor de bor eller ønsker plass i. I hovedopptaket 2015 hadde kommunen bydelsvis dekning i seks bydeler, unntatt Arna og Bergenhus. I 2016 vil byrådet jobbe med å forbedre barnehagedekningen i de to bydelene. Gode og inkluderende barnehager Barnehagene i Bergen jobber godt med kvalitetsutvikling og følger opp satsingsområdene språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. For byrådet er det viktig at barnehagene oppleves som trygge arenaer hvor barna trives og får utviklet sin kreativitet, selvstendighet og sosiale relasjoner. Barnehagene skal være inkluderende og legge til rette for at alle barn, uavhengig av foreldres inntekt og sosial bakgrunn, skal kunne delta. Bystyret valgte i 2015 å avvikle ordningen med plassoppsigelse i barnehagene på grunn av manglende foreldrebetaling. En trygg skolehverdag Byrådet har høye ambisjoner for elevene i Bergen. Trivsel er viktig for å gi alle elever muligheten til å utvikle seg og tilegne seg ny kunnskap. Brukerundersøkelsen for skoleåret 2014/15 viser at elevene trives godt i bergensskolen. Foreldrene bekrefter dette. Likevel opplever noen elever å bli mobbet på skolen. Bystyret har pålagt alle skolene å systematisk forebygge mobbing. Dette viktige arbeidet vil byrådet intensivere i 2016 gjennom å legge frem en handlingsplan mot mobbing. Målet er at ingen barn skal bli mobbet i bergensskolen. Høsten 2015 la byrådet frem høringsutkastet til skolebruksplanen for Planen gir en samlet oversikt over areal, elevtallskapasitet, elevtallsutvikling, skolestruktur og investeringsbehov i bergensskolen på kort og lang sikt. Den har en konkret tiltaksdel for de fire nærmeste årene og en langsiktig del frem mot Planen skal behandles av bystyret i løpet av Byrådet har høye ambisjoner for skolen En god start i Norge Byrådet har omdøpt innføringsklassene til velkomstklasser. I velkomstklassene går nyankomne minoritetsspråklige elever fra trinn- Byrådet synes det er en viktig oppgave å gi disse elevene en god start på skolegangen i Norge. Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna skole har velkomstklasser på barnetrinnet. Elevene tilhører ordinære klasser og skal delta der i noen fag. Resten av opplæringen er i

7 velkomstklasser med hovedfokus på særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Idrett Idrettsbyen Bergen er i positiv utvikling. Mange nye idrettshaller og kunstgressflater er kommet på plass. Byrådet vil verne om frivilligheten og utvikle den genuine verdien den nordiske frivillighetsmodellen representerer. Byrådet har forankret at gratisprinsippet skal legges til grunn som en hovedregel. Byrådet har derfor reversert forslag om å praktisere en strengere kostnadsdeling ved bruk utover rammetid i idrettsanleggene. Byrådets forslag om en ny ytterligere stevne-/ arrangementsavgift for bruk av idrettsanleggene utover rammetid/sesong og til større arrangementer og inntektsbringende tiltak reverseres også. Bystyret sendte i oktober 2015 forslag til rullert idrettsplan for perioden i retur til byrådet for å revidere den etter innspill fra idretten. Ny rullering av planen skal behandles av bystyret i løpet av ADO arena hadde sitt første hele driftsår i Anlegget har gitt stor kapasitetsøkning og bedre forhold for publikum, organiserte brukere og opplæring i Bergen. Mange nasjonale og internasjonale mesterskap ble arrangert i anlegget. I tillegg ble pilotprosjektet Svøm Bergen startet opp. Prosjektet har omfattet 17 skoler med over 700 elever og har allerede ført til stort engasjement og gode resultater. Byrådet har som ambisjon å utvide Svøm Bergen. Flere elever skal få muligheten til å utvikle gode svømmeferdigheter. KLIMA, KULTUR OG NÆRING Klima I 2015 åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass. Bergen deltok under den europeiske mobilitetsuken, med fokus på blant annet gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag. Utkast til ny klima- og energihandlingsplan ble sendt på høring høsten Planen skal vedtas av bystyret i Utkastet til plan utarbeidet av det forrige byrådet tar sikte på en gradvis reduksjon i klimagassutslipp frem til målet om en utslippsfri by i Klimaseksjonen har siden 2010 arrangert månedlige temamøter om aktuelle problemstillinger innenfor klimapolitikk, og møtene var også i 2015 godt besøkte. Ansvaret for den helhetlige klimapolitikken ble i fjerde kvartal i 2015 flyttet til byrådsavdelingen for klima, kultur og næring. Det meste av klimaseksjonens arbeid er videreført i den nye byrådsavdelingen, herunder arbeidet med utslipp, luftkvalitet, støyforurensing og øvrig miljøarbeid. Kultur Bergen blomstrer som kulturby, til tross for at mange viktige aktører har opplevd flere år med reell nedgang i offentlige tilskudd. Bergensk kunst- og kulturliv er fremdeles i verdensklasse på flere felt. I 2015 er det lagt ned mye arbeid i forberedelsene til den andre utgaven av kunsttriennalen Bergen Assembly som holdes i For å formidle, selge og gjøre kunst mer tilgjengelig, er kunstportalen kunstguide.no lansert. Bergenserne er flittige brukere av bibliotekene, kulturhusene, kirkene og andre offentlige kulturbygg. Bergen Offentlige Bibliotek opplever stor vekst i besøkende, utlån og bruk av bibliotekets øvrige tilbud. Det samme gjelder de konsoliderte museene, som hadde 17 prosent vekst i antall besøkende i Mariakirken og Norges fiskerimuseum er begge blitt gjenåpnet. KODE 1 er stengt som følge av oppgraderinger og arbeid med økt sikkerhet for samlingene. Næring Mange bedrifter merker ringvirkningene av nedgangen i petroleumssektoren. Næringslivet i Bergen er mangfoldig og har flere ben å stå på. Reiselivsbransjen og marine næringer kan vise til særlig gode resultater i Strategisk næringsplan for Bergensregionen ble vedtatt i juni Arbeidet med å utvikle strategiske nærings- og innovasjonsklynger ble videreført. I desember 2015 ble Bergen medlem i UNESCOs nettverk av kreative gastronomibyer. Det blir jobbet aktivt med å løfte Bergen som matby i tett samarbeid med aktører som for eksempel NCE Seafood Innovation Cluster og regionale matprodusenter. Bergen fikk også tilslag på sin søknad om å arrangere Tall Ships Races i HELSE OG OMSORG Byrådet er opptatt av at alle skal kunne leve gode liv i Bergen, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. For å nå dette målet, må kommunen levere tjenester av høy kvalitet og ta et ekstra ansvar for dem som trenger fellesskapet mest. Dette blir særlig viktig med tanke på den ventede demografiutviklingen. Det krever at kommunen er innovativ, fremtidsrettet og tar grep i dag som svarer på utfordringene som kommer i morgen. Eldreomsorg Byrådsavdelingen startet prosjektet «Smart omsorg» høsten Dette er et prosjekt som går over flere år. Målet er å gi byens innbyggere bedre tjenester og gjøre hverdagen til de ansatte enklere. Prosjektet innebærer blant annet en storstilt satsing på velferdsteknologi. I 2015 ble eksempelvis en forsøksordning med «Pilly», en automatisk medisindispenser, startet. Den nye trygghetsalarmen «MobiCall» ble også innført i Alarmen skal bidra til økt sikkerhet og raskere kontakt med pårørende og helsepersonell. Gartnermarken Omsorg Pluss, med boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt i desember med 36 ordinære omsorgsboliger for eldre med store hjelpebehov, 14 omsorgsboliger for eldre med demens i bofellesskap og åtte omsorgsboliger i bokollektiv for eldre med demens. Folkehelse og legevakt I april 2015 fikk Bergen sin første folkehelseplan, «Aktiv by - friske bergensere». Planen retter særlig oppmerksomheten mot barn, unge og eldre. I tillegg er viktigheten av å jevne ut lokale sosiale helseforskjeller særlig framhevet. 4. november 2015 åpnet legevakten sine nye lokaler i Bergen helsehus. Legevakten har eget venterom for barn og en egen lege dedikert for de yngste på ettermiddag og kveld. Legevakten blir samlokalisert med ny kommunal døgnenhet for øyeblikkelig hjelp, Etat for helsetjenester og Haukeland universitetssjukehus akuttpost for ruspasienter. Kommunens mobile legekontor ble etablert i lokalene på Landås asylmottak. Det gjorde helsesjekk og helsetilbud lett tilgjengelig for flyktningene. 7 BYRÅDETS FOROD

8 8 BYRÅDETS FORORD «Nye» Hellen skole ble offisielt åpnet 12. juni etter tre og et halvt års rehabiliteringsarbeid. Interiør og eksteriør. Foto: Synnøve Aas Forskning og utvikling Kommunen har et formelt samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning med de største kunnskapsinstitusjonene i Bergensregionen: Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen, Helse Bergen og Uni Research helse. I 2015 har byrådsavdelingen fått ekstern støtte til to forprosjekter fra Norges Forskningsråd og vært aktiv part i ni større prosjektsøknader sammen med forskningsmiljøene. Byrådet vil satse videre på dette arbeidet i årene som kommer. Nye luftmålere og omorganisering Budsjettforliket for 2015 la grunnlag for to nye målestasjoner for luftkvalitet. Disse ble åpnet i oktober og er plassert i Loddefjord (trafikknært) og Åsane (boligområde). Stasjonene gir kommunen og innbyggerne lett tilgjengelig informasjon om luftkvaliteten i bydelene. I tråd med den nye byrådsplattformen ble Kontor for skjenkesaker overflyttet fra Byrådsavdeling for klima, kultur og næring tilbake til Byrådsavdeling for helse og omsorg i oktober SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Bergen bidrar Den akutte flyktningsituasjonen var blant de største politiske sakene i året som gikk. Verden kom plutselig tettere på oss. Byrådet besluttet i november 2015 å stille den tidligere lærerhøyskolen på Landås til disposisjon som midlertidig asylmottak i ett år, med Norsk Folkehjelp som driftsoperatør. Samarbeidet med Utlendingsdirektoratet (UDI) var godt. Bergenserne viste i 2015 et stort engasjement for å bidra i en ekstraordinær situasjon. Mange frivillige lag, organisasjoner og enkeltmennesker ønsket å bidra. Derfor opprettet kommunen kontaktsenteret Bergen bidrar for å samle alle innspill og gi innbyggerne én kanal inn til kommunen. Kontaktsenteret fikk en viktig rolle i å fremskaffe private boliger for permanent bosetting. Det ble i løpet av 2015 bosatt 359 flyktninger i Bergen, ni personer mer enn det bosettingsmålet bystyret vedtok, og en økning på 30 fra Likevel kom det færre personer til Bergen i målgruppen som utløser integreringstilskudd i 2015 sammenliknet med de to foregående

9 årene. Årsaken til dette er at tallet på familiegjenforente ble er enn halvert fra 96 i 2014 til 42 i Den akutte flyktningsituasjonen var blant de største politiske sakene i året som gikk. En varmere by Arbeidet med å følge opp Handlingsplan mot åpne russcener har pågått aktivt gjennom hele Det har vært jevnlige møter mellom kommune, politiet og Helse Bergen. De gatenære tjenestene møter hverandre hver 14. dag. Etter stengingen av Nygårdsparken etablerte det seg en åpen russcene i Vågsbunnen. Det ble satt inn en felles innsats fra flere instanser. Kommunen ser nå at flere oppholder seg i tilknytning til Straxhuset. Situasjonen blir fulgt nøye. Antall besøk på alle MO-sentrene øker. Det ble i 2015 besluttet å opprette et fjerde MO-senter i Bergen. Dette vil bli plassert i Åsane bydel med planlagt oppstart i Det ble også avsatt budsjettmidler til opprettelse av et sprøyterom med oppstart september En egen arbeidsgruppe er satt ned for å forberede dette. Akuttovernattingsplassene på Straxhuset ble i 2015 benyttet av 224 personer til totalt 1949 overnattinger. Bergen kommune deltar i arbeidet med nasjonal overdosestrategi. I 2015 var Bergen vertskommune for en nasjonal og internasjonal overdosekonferanse. 31. august markerte kommunen den internasjonale overdosedagen til minne om dem byen har mistet i overdosedød. En by i utvikling Bystyret vedtok i januar Boligmeldingen. Den gir viktige føringer for arbeidet med ulike boligtiltak til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligprogrammet med mål om 400 nye boenheter er snart fullført. Ved årsskiftet var 295 enheter tatt i bruk, mens de resterende 105 var i ulike stadier frem mot ferdigstilling. Det er påbegynt arbeid for å følge opp intensjonene i Boligmeldingen om å anskaffe ytterligere 250 flere kommunale utleieboliger innen 2020, samt å begynne arbeidet med å redusere tettheten av kommunale utleieboliger i enkelte områder. BYUTVIKLING En grønn og planlagt by I juni 2015 vedtok bystyret kommuneplanens samfunnsdel. Vedtaket betyr en bred politisk forankring til målet om en «mer urban, arealeffektiv og miljøvennlig by» med plass til nye bergensere innen I kommunens planlegging skal det etterstrebes en balanse mellom næringsarealer, offentlige tjenester og boliger i hver bydel. Det skal fortettes i et utvidet sentrumsområde, i bydelskjernene og langs velfungerende kollektivakser. Bergenserne skal kunne ta seg frem over gode bygater, med sammenhengende veier for sykkel og fotgjengere mellom bydelene. Byrådsplattformen til det nye byrådet gir sterke politiske signaler om videre grep for å trygge en helhetlig planlegging av byen. Bergen kommune skal opprette en egen byarkitektetat, Grønn etat hentes tilbake til byrådsavdeling for byutvikling, og fem av byrådsavdelingens fagetater slås sammen til ny Plan- og byggesaksetat og ny Bymiljøetat. Kommunen prøver ut nye redskaper for byutvikling. Høsten 2015 begynte forsøket med et strategisk planprogram for Laksevåg. Dette er et alternativ til områdeplanlegging som sparer saksbehandlingstid, men har ikke juridiske bindinger. Ved årsskiftet 2015/16 er det til sammen inngått 50 utbyggingsavtaler med private utbyggere til en verdi av 400 millioner kroner. Det finansierer ny offentlig infrastruktur i fortettingsområdene. Offentlige utearealer og byrom av høy kvalitet har en viktig plass i byens fortettingsstrategi. Grønn etats nyanlegg på biblioteksplassen, Skansedammen og Johanneskirketrappen ble ferdig i løpet av Etappe to og tre av Løvstien, som er navnet på den nye turveien på Løvstakksiden, ble også åpnet. Nye anlegg fører med seg nye kostnader til vedlikehold. Et stort vedlikeholdsetterslep preger parker og utearealer særlig utenfor Bergen sentrum. Etterslep av klagesaker Etterslepet i byggesaker og lang saksbehandlingstid var et vedvarende problem i I forhold til 2014, som en konsekvens av lavkonjunkturen, sank imidlertid både antallet nye byggesaker og antallet klagesaker med ca. 22 prosent. Et systematisk klagesaksprosjekt som avgrenset og forenklet klagesaksgangen ble avsluttet i april Det bidro også til en kortere kø av ubehandlede klagesaker og kortere gjennomsnittlig saksbehandlingstid, selv om denne fremdeles er lengre enn lovkravet. Arbeidet for mer effektiv saksbehandling vil bli høyt prioritert i En styrket miljøinfrastruktur Nye renseanlegg i Ytre Sandviken, Holen og Kvernevik ble åpnet mot slutten av Renseanlegget på Flesland skal settes i drift i Biogassanlegget i Rådalen, som skal behandle slammet fra avløpsrenseanleggene, er under bygging og skal settes i drift høsten Samlet er dette tunge investeringer i infrastruktur som gjør Bergen til en ledende europeisk by for bærekraftig vannbehandling. Første strekk av bossnettet i Bergen åpnet i oktober En ny kommunal hurtigladestasjon for el-biler åpnet på Danmarks plass i Krav om ladepunkter blir knyttet til de fleste nye byggetillatelser i kommunen. 9 BYRÅDETS FOROD

10 Om utviklingen i Bergen kommunes økonomi kommentarer til regnskapet KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsinntektene økte med mill. (7,5 %) fra 2014 til 2015, mens driftsutgiftene økte med 595 mill. (3,3 %). Med driftsinntekter på i mill. og driftsutgifter på mill. oppnådde kommunen et brutto driftsresultat på 456 mill. i 2015, som er en styrking på 749 mill. fra året før. Den positive utviklingen i brutto driftsresultat har dekket opp for en økning i netto finansutgifter på 248 mill. Av dette utgjør redusert utbytte fra selskaper 163 mill. og økte avdrag 56 mill. Netto driftsresultat er styrket med 550 mill. Med et netto driftsresultat på 574 mill. utgjør resultatet 3,0 % av driftsinntektene. Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinnt. (utbytte, renteinntekter m.m.) Eksterne finansutg. (renteutgifter, avdrag m.m.) Eksterne netto finansposter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk(+/-) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,04 % 1,71 % 0,13 % 2,98 % Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt at netto driftsresultat bør ligge på 1,75 % over tid. Tilsvarende anbefaling for 2013 og årene før var på 3,0 %, da mva.-refusjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet. Bergen kommune har i flere år hatt svakere driftsresultater enn TBUs anbefaling. Størrelse på frie disposisjonsfond gjør kommunen mer utsatt for negative konsekvenser av endringer i inntekter og utgifter. For å styrke kommunens økonomiske stilling ble budsjettet for 2015 vedtatt med et netto driftsresultat på 2,0 %. Regnskapet viser ytterligere forbedring. Av resultatet på 574 mill. overføres 235 mill. til investeringsregnskapet, 236 mill. avsettes til disposisjonsfond (netto) og 44 mill. avsettes til bundne fond (netto). Disposisjonsfondet utgjør etter dette 572 mill. Det regnskapsmessige overskuddet på 58,7 mill. er differansen mellom budsjett og regnskap, summert over alle poster i regnskapet. Overskuddet representerer således et samlet mindreforbruk som bystyret kan disponere.

11 Gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger er forklaringen til at denne inntektsposten økte med 528 mill. fra 2014 til 2015, og ga dermed et vesentlig bidrag til styrkingen av kommunens netto driftsresultat. Gjeninnføringen har bl.a. vært begrunnet i behovet for å øke egenfinansieringen av nye investeringer, slik at gjeldsveksten ikke skal legge for store bindinger på kommunens framtidige handlingsrom. I 2015 er således investeringsutgiftene økt uten at låneandelen er økt, og samtidig er disposisjonsfondet blitt styrket. Skatt på inntekt og formue viste en svak utvikling i begynnelsen av 2015, både i Bergen og i kommune-norge for øvrig. Stortinget fant det derfor nødvendig å øke rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for forventete mindreinntekter. Bergen fikk gjennom dette et tillegg på 48 mill. til å møte en negativ prognose for frie inntekter på 102 mill. Skatteinngangen tok seg imidlertid opp utover høsten. Budsjetterte frie inntekter ble etter andre tertial oppjustert med 29 mill. Regnskapet for 2015 viste at det kom inn ytterligere mer skatt mot slutten av året, slik at den realiserte skatteinngangen med inklusive inntektsutjevning, ble omtrent på nivå med opprinnelig vedtatt budsjett for Med frie inntekter på i alt mill., en økning på 497 mill. (3,9 %) fra året før, endte skatteinntektene 88 mill. høyere enn justert budsjett. Veksten i frie inntekter på 3,9 % fra 2014 til 2015 dekket utgiftene til økte priser og lønninger, beregnet til 2,9 %, samt en vekst i demografikostnadene på anslagsvis 1 %. Bergen kommunes driftsregnskap er belastet med et engangsbeløp på 90 mill. i 2015, jf. note 4 til regnskapet. Dette gjelder forhold knyttet til opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn, samt krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær. Dette betyr at regnskapet for 2015 omfatter en ekstra måned med utgifter og inntekter for disse postene. Innbyggertallet i Bergen økte med i Ved årsskiftet var det registrert bergensere. Veksten er den laveste på mange år, og skyldes i hovedsak redusert innvandring og økt utvandring. Tallene for andre halvår viser at netto innflytting ble mer enn halvert fra samme perioden i 2014, og det var nær balanse i den utenlandske flyttingen i 4. kvartal. Også den innenlandske flyttingen viser svakere tall, slik at det bare er fødselsoverskuddet som viser en positiv utvikling for Bergen. Det ble registrert 133 flere 0-åringer per enn året før, mens antall døde gikk ned med KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Etter mange år med betydelig sterkere vekst i pensjonskostnadene enn i lønningene, stagnerte veksten i Summen av netto pensjonskostnad, administrasjon og amortisering utgjorde mill., som er 19 mill. mindre enn i Et vesentlig bidrag til denne reduksjonen er økt størrelse på premiefond, og gjennom dette økt avkastning. De statlige retningslinjene for beregning av pensjonskostnader har over tid kommet mer i samsvar med kommunenes faktiske premieinnbetalinger. Samtidig er amortisering av tidligere års premieavvik økt, slik at samlet akkumulert premieavvik ble redusert med nærmere 200 mill., til mill. ved utgangen av Byrådsavdelingene hadde et samlet mindreforbruk på knapt 12,7 mill. i 2015, som utgjorde 0,1 % av avdelingenes totale budsjettramme på 19,4 mrd. Størst negativt avvik var det innenfor barnevern (-24 mill.), hvor regnskapet i flere år har vist høyere utgifter enn budsjettert. Sentrale poster i regnskapet viser et samlet positivt avvik på 46 mill. Merskattevekten bidro i stor grad til dette, mens forhold knyttet til periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet trakk resultatet ned. Samlet viste regnskapet et netto mindreforbruk på 58,7 mill. sammenliknet med justert budsjett (46 mill.+12,7 mill.).

12 Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (blå kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (rød kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter ,0 % 3,5 % Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekt/-utgift mill. kr ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Driftsres. i % av inntekter ,0 % ,5 % 12 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert Mill. kr Det ble investert for i alt mill. i 2015, som er 127 mill. mer enn året før. Investeringer i skoler (883 mill.) og vann og avløp (621 mill.) utgjorde 63 %. av de totale investeringene i Ved årets utgang gjensto budsjetterte investeringsmidler på i alt 453 mill. som ikke var benyttet gjennom året. Investeringsetterslepet oppstår når prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Det har vært en målsetting å bringe bedre samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring. Differansen mellom regnskap og justert budsjett er mer enn halvert sammenliknet med Andelen investeringer, som finansieres med lån, gikk ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014, og videre til 67 % i For ikke-avgiftsfinansierte tjenester utgjorde låneandelen 59 %. Summen av bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån mm. utgjorde 17 mrd. i 2015 inkludert 465 mill. i ubrukte lånemidler til investeringsformål. Det er redegjort for gjeld i et eget avsnitt.

13 Utlån til private pleieinst. Finansiell leasing Videre utlån Ubrukte lånemidler Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert Mill. kr Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden 2013 til Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. Samlet mindreforbruk i avdelingene er i 2015 på 12,7 mill. og svarer til et positivt avvik på 0,1 % av bruttobudsjettet. Avviket utgjør en betydelig forbedring fra budsjettavviket i 2014 på - 70,3 mill. 13 Tjenesteområder (beløp i mill.) Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud Avvik 01A Barnehage 2 034, , , ,1-1,7 01B Skole 3 165, , , ,7-0,3 01C Spesialpedagogiske tjenester 211,0 213,5 214,4 222,7 8,3 02 Barnevern 464,9 527,0 541,3 517,3-24,1 03A Tjenester til eldre 3 860, , , ,9-10,8 03B Tjenester til funksjonshemmede 69,6 66,7 137,6 141,8 4,2 03C Tjenester til utviklingshemmede 251,9 242, , ,5-15,5 03D Psykiske helsetjenester 52,5 45,2 342,6 330,0-12,6 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 192,2 197,6 181,8 190,0 8,2 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 703,4 760,2 789,0 789,5 0,5 05A Forebyggende helsearbeid 148,2 158,5 168,9 177,3 8,4 05B Behandling og rehabilitering 595,8 609,8 348,5 352,8 4,3 06 Overføringer til trossamfunn 148,9 164,2 162,9 164,7 1,7 07 Brannvesen 204,5 211,6 220,3 220,2-0,1 08 Samferdsel 97,0 107,4 92,7 101,0 8,3 09 Boligtiltak 82,6 185,0 215,9 221,6 5,7 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 49,5 52,1 50,9 52,0 1,1 10B Private planer og byggesak 18,5 23,0 17,4 17,4 0,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 88,6 90,1 102,9 101,6-1,3 10D Klima og miljø 6,2 11,2 13,1 14,6 1,5 11A Lærlinger -9,7-12,8-17,8-14,4 3,4 11B Arbeidsmarkedstiltak 4,8 4,5 3,3 5,6 2,3 12A Kulturtilbud 120,5 112,8 109,3 110,0 0,7 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge 111,3 115,6 107,5 111,1 3,6 12C Museer 36,8 52,0 67,6 75,4 7,8 12D Bibliotek 55,9 57,6 75,4 75,8 0,4 12E Diverse kommunale kulturbygg 60,7 69,5 57,0 49,1-7,9 13 Idrett 265,0 293,7 333,1 340,7 7,6 14 Næring 6,0 8,8 14,7 17,6 2,8 15 Bystyrets organer og administrasjon 78,6 70,9 82,2 86,9 4,7 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 784,9 848,1 840,4 843,6 3,2 Øvrige tjenesteområder -298,8-378,5-394,9-396,8-1,9 SUM , , , ,2 12,7 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET

14 DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2015 et positivt brutto driftsresultat på 456 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 574 mill. Etter bruk av avsetninger( 106,2 mill.), overføringer til investeringsregnskap (235 mill.) og netto avsetning til fond (386,4 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på 58,7 mill. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter. Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet (beløp i 1000) 14 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsregnskapet viser i 2015 samlede inntekter på 19,2 mrd. Det er en vekst på 7,5 % fra Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.) Justert budsjett 2015 Inntekts- og formueskatt 7 007, , , , ,1 Rammetilskudd fra staten 4 631, , , , ,4 Eiendomsskatt 125,7 201,0 210,3 738,4 740,0 Brukerbetaling 708,9 764,7 801,0 831,5 831,4 Andre salgs og leieinntekter 1 426, , , , ,3 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 433,1 450,7 483,6 509,1 160,4 Overføringer med krav til motytelser 1 346, , , , ,5 Andre statlige overføringer 349,9 376,2 413,7 441,7 432,9 Øvrige inntekter/overføringer 81,5 79,1 14,3 11,7 4,4 Sum driftsinntekter: , , , , ,4 Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på 86,8 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser merinntekter på 63,4 mill. og rammetilskudd fra staten viser en merinntekt på 25 mill. Lønnsrefusjoner fra trygdeforvaltningen på 509,1 mill. må sees i sammenheng med økte lønnsutgifter til vikar og kjøp av vikartjenester.

15 Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2015 viser 18,8 mrd. som er en økning på 3,3 % fra Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) Justert budsjett 2015 Lønn og sosiale utgifter 8 901, , , , ,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 333, , , , ,1 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon , , , , ,3 Overføringer/fordelte utgifter 1 110, , , ,8 820,3 Avskrivninger 524,5 545,2 668,7 717,5 720,4 Sum driftsutgifter: , , , , ,5 Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2015 på 4,7 %. Tilsvarende tall for foregående år var 5,2 %. Veksten fra 2014 til 2015 inkluderer en ekstraordinær utgift på 90 mill. som følge av prisippendring for behandling av utgifter knyttet til variabel lønn. Endringen er nærmere beskrevet i note 4 til årsregnskapet. Endringer i posten overføringer skyldes i all hovedsak at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er avviklet fra Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i 2015 ble 3,4 mill. lavere enn justert budsjett. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) Justert budsjett 2015 Renteinntekter og utbytte 360,7 529,7 551,7 323,4 322,5 Mottatte avdrag på lån 3,3 2,6 3,2 3,5 3,0 - Renteutgifter og låneomkostninger 528,9 456,9 494,2 456,2 460,5 - Avdrag på lån 288,3 303,1 408,0 464,1 464,1 - Utlån 4,5 4,5 4,1 6,2 3,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner -457,7-232,2-351,4-599,6-603,0 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har ved utgangen av 2015 anleggsmidler til en bokført verdi av 44,3 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 19,5 mrd., aksjer, andeler og pensjonsmidler 21,4 mrd. og utlån 2,9 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (beløp i mill.) Fast eiendom og anlegg , , , ,5 Utstyr, maskiner m.m. 539,2 530,9 483,6 504,2 Utlån 2 681, , , ,7 Aksjer og andeler 3 458, , , ,1 Pensjonsmidler , , , ,8 Sum anleggsmidler , , , ,3

16 Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld til investeringsformål og videre utlån var kr 16,5 mrd. pr Dette er en økning på om lag 1,2 mrd. sammenlignet med året før. Gjeldsøkningen innenfor ikke-avgiftsfinansiert område utgjorde ca. 0,8 mrd., mens avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,4 mrd. Det er innført en ny praksis i 2015-regnskapet ved at ubrukte lånemidler til investeringsformål lånes ut til bykassen og fremstår som ubrukte lånemidler i bykassens regnskap. Denne praksisen har tidligere kun vært benyttet for innlån til boligsosiale formål (Husbanken). I tabellen for langsiktig lånegjeld erstatter derfor ubrukte lånemidler det som i tidligere år var rapportert som likviditetslån. Ubrukte lånemidler i årene defineres som differansen mellom lånefondets innlån (langsiktig gjeld) og utlån (anleggsmidler) på balansedagen. For 2015 er ubrukte lånemidler flyttet over fra lånefondets balanseregnskap til bykassen. Langsiktig gjeld inkludert ubrukte lånemidler viser den bruttogjeld som bykassen betjener pr. balansedato uavhengig av om gjelden er bokført både i bykassen og lånefondets balanseregnskap eller bare i lånefondets balanseregnskap. Langsiktig lånegjeld pr (beløp i mill.) Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *) Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål) Finansiell leasing OPS (investeringsformål) Justeringsavtaler med private selskaper 6 Husbanklån til boligsosiale formål **) Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner Langsiktig gjeld eks. ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler til investeringsformål Langsiktig gjeld inkl. ubrukte lånemidler KOMMENTARER TIL REGNSKAPET *) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr mill. Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF. **) Beløpet er inkludert ubrukte lånemidler til boligsosiale formål. Før 2014 ble slike midler inkludert i den ikke-avgiftsfinansierte gjelden. Midlene er nå rapportert som en del av gjelden til boligsosiale formål. Korreksjonen utgjør 65 mill. i 2012 og 1 mill. i Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier utgjør 27,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld. Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig bruttogjeld inkludert ubrukte lånemidler til investeringsformål. I tillegg kommer 0,1 % poeng i utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing gjennom offentlig-privat samarbeid og ubrukte lånemidler til investeringsformål. Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter) var 2,3 ved utgangen av året. Likviditet Bykassens betalingsmidler ble økt med mill. i fjor. Den bokførte beholdning av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 5 mill. og lånefondets likviditet redusert med mill. Den samlede likviditet ble redusert med 790 mill. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde mill. Den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 65 mill. Bykassen hadde ved årsskiftet 72 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det 333 mill. i ledige rammer. I tillegg var det en ubenyttet ramme til likviditetsformål på nær mill. Disposisjonsfondet utgjorde 572 mill., ubundne investeringsfond 78 mill. og bundne drifts- og investeringsfond 859 mill. Premieavviket ble redusert med 193 mill. og var ved årsskiftet mill. Netto kortsiktig gjeld unntatt premieavvik økte med 8 mill. og var ved årsskiftet 171 mill.

17 17 Fløibanestasjonen. Foto: Andrew M.S. Buller For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i Garantiforpliktelser (beløp i mill.) KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Barnehageformål Boligformål Helseformål Idrettsformål Kulturformål BIR AS Garantiforpliktelser pr Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering av Bossnett. I 2015 har Bergen kommune inntektsført 0,8 mill. i garantiprovisjon. Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen.

18 Kultur, næring og idrett Helse og omsorg Byutvikling, klimaog miljø Barnehage og skole Øvrige tjenestegrupper Bergen kommunes investeringer... Bergen kommune investerte i 2015 for 2,4 milliarder. Det er en økning på 6 % fra foregående år. Økningen var størst for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene (11 %). Tabellen under viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler de fem siste år: INVESTERINGER IIkke-avgiftsfinansiert 1 519, , , , ,5 Avgiftsfinansiert 194,7 353,9 624,7 685,0 632,6 SUM 1 713, , , , ,1 I 2015 fordelte investeringene seg slik(beløp i hele mill.): Øvrige tjenestegrupper Sosial, bolig og områdesatsing og skole Barnehage og skole 965 mill. Barnehage INVESTERINGER klimaog miljø Byutvikling, Byutvikling, klima og miljø 859 mill. og omsorg Helse Helse og omsorg 176 mill næring og idrett Kultur, Sosial, bolig og områdesatsing 107 mill. 138 bolig og områdesatsing Sosial, Kultur, næring og idrett 226 mill. 825 Øvrige tjenestegrupper 64 mill. Nybygg og rehabilitering av skolebygg er den dominerende posten med 874 mill. og inngår i barnehage og skole. Deretter følger vann og avløp (avgiftsfinansiert) med 620 mill. som er en del av byutvikling, klima og miljø. Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (64 mill.) består av brannvesen, administrasjon og fellesfunksjoner. Investeringsetterslepet har blitt gradvis redusert de siste årene, slik grafen under viser. Budsjettavviket fordeler seg med 453 mill. på ikke-avgiftsfinansierte og ca. 62 mill. på avgiftsfinansierte investeringer. Investeringsutgifter Budsjettavvik Mill. kr

19 INVESTERINGER Arbeidet med å oppgradere den eksisterende infrastrukturen i Sigurds gate startet opp. I tillegg skal det etableres rør for bossug. Foto: Helge Skodvin Øvrige tjenestegrupper 825 og skole Barnehage og skole 965 mill. Barnehage Bruk av lånemidler klimaog miljø Byutvikling, Byutvikling, klima og miljø 859 mill. Inntekter fra salg og anleggsmidler 4 og omsorg Helse Helse og omsorg 176 mill 643 Tilskudd til investeringer 93 næring og idrett Kultur, Sosial, bolig og områdesatsing 107 mill. Kompensasjon for merverdiavgift 256 bolig og områdesatsing Sosial, Kultur, næring og idrett 226 mill. Øvrige tjenestegrupper 64 mill. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 92 Andre inntekter 32 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg og anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Overføring fra driftsregnskapet 234 Bruk av avsetninger 80 Finansiering Andre inntekter Ca. 2/3 av investeringene blir finansiert gjennom lån, mens Overføring det øvrige fra driftsregnskapet finansieres ved mva-kompensasjon, bruk av fond, tilskudd og refusjoner, overføring fra Bruk driftsregnskapet av avsetninger og andre inntekter. Økt driftsfinansiering gir en tilsvarende reduksjon i behovet for lånefinansiering. Nivået på investeringer har økt med 126 mill. fra 2014 til Det tilsvarende nivået på bruk av lån til å finansiere de samme investeringer økte bare med 11,4 mill. fra 2014 til Driftsfinansieringen økte fra null i 2014 til 234 mill. i Låneandelen lå i 2015 på 67 % mot 70,2 % i For ikke-avgiftsfinansierte tjenester var låneandelen i 2015 på 59 %.

20 Investeringer per tjenesteområde ikke-avgiftsfinansierte investeringer Tabellen under viser regnskapstall på de enkelte tjenesteområdene i 2015 sammenlignet med budsjett og med regnskap INVESTERINGER Vedtatt Justert Regnsk. Regnsk. budsj. budsj. Avvik Tjenesteområde A Barnehage 89,6 82,3 289,9 89,5 7,2 01B Skole 553,0 882, ,3 943,2 60,7 01C Spesialpedagogiske tjenester - 0,2-0,1-0,1 02 Barnevern 0,5 0, ,6 03A Tjenester til eldre 99,4 147,3 290,4 203,2 55,8 03C Tjenester til utviklingshemmede 4,0 4,1 22,4 6,5 2,4 03D Psykiske helsetjenester 33,8 12,0 102,0 66,5 54,5 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 9,3 0,5 - -4,8-5,3 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester - 0,9 0,7 1,5 0,5 05A Forebyggende helsearbeid 0,1 1,9 1,1 1,8-0,1 05B Behandling og rehabilitering - 10,0 2,0 9,8-0,1 06 Overføringer til trossamfunn 58,6 58,6 62,2 58,6-07 Brannvesen 3,8 37,2 15,2 39,7 2,5 08 Samferdsel 128,9 205,7 126,0 282,2 76,4 09 Boligtiltak 53,3 30,5 82,4 35,8 5,3 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern - - 0,7 0,7 0,7 10B Private planer og byggesak 4,1 6,6 4,5 8,5 2,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 126,5 74,6 124,7 149,4 74,8 10D Klima og miljø 4,1 5,0 12,0 5,9 1,0 12A Kulturtilbud 2,2 1,6 2,0 3,4 1,8 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge - 0, ,0 12C Museer - 35,2 24,4 47,3 12,1 12D Bibliotek - 1,1 1,4 1,4 0,3 12E Diverse kommunale kulturbygg 41,8 26,6 12,5 27,8 1,2 13 Idrett 190,3 92,1 119,0 112,6 20,5 14 Næring 147,7 11,1-29,1 18,0 15 Bystyrets organer og administrasjon - - 1,9 1,9 1,9 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 31,0 26,8 48,2 57,3 30,5 17B Sivilforsvar og beredskap ,3 3,3 18A Vann og avløp 3,3 0, ,2 18B Renovasjon - 9,3 25,5 10,2 0,8 19 Overføring til/fra bedrifter - 0, ,3 20 Interne tjenester / fordelte kostnader ,0 25,0 25,0 Totalsum 1 585, , , ,6 453,0 Investeringsvolumet er størst innenfor tjenesteområdet skole (882,5 mill.). Det ble investert for 238 mill. i de to erstatningsskolene i Lynghaugparken (nr. 2 blir ferdigstilt i 2016). Lærerhøyskolen på Landås er kjøpt for 153 mill., og i Nattland oppveksttun er det investert 100 mill. for å nevne de største prosjektene. Også samferdsel og Tjenester til eldre er områder hvor det er investert mye i Småpudden, gangbroen over Damsgårdssundet, og Gartnermarken Omsorg Pluss, var de største enkeltprosjektene. Det vises ellers til avdelingsvis omtale av investeringene. Budsjettavviket for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene er fremdeles høyt. For en stor del kan dette bli tilskrevet forsinket fremdrift, men det skyldes også ubrukte sekkeposter. Siden et positivt budsjettavvik på aggregert nivå kan romme negative avvik (overskridelser av årets budsjettramme) på enkeltprosjekter, kan det reelle investeringsetterslepet være større enn det som avvikstallene indikerer.