bransjen Meny-trippel i NM i kjøttfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bransjen Meny-trippel i NM i kjøttfag"

Transkript

1 bransjen F Intensivert storfe-satsing i Rogaland Kjøtt vinneren i KBS-markedet Skjåk Mat klare for NM Pinnekjøtt-bok på beddingen Meny-trippel i NM i kjøttfag Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner

2 Matnyttig kunnskap om sjekkvekter Scaleit sammen med Sartorius, som er en av verdens største leverandør av veieteknologi, utgjør en solid samarbeidspartner som vil kunne tilby løsninger for de fleste behov. Våre selgere som kjenner godt til kravene SYNUS serien er mellomklasse sjekkveieren fra Sartorius. Den karakteristiske bølge konturen langs sjekkveierens hus gjør den maksimalt fleksibel for å regulere høyden slik at det er lett å imøtekomme senere modifikasjoner eller endringer på linjen. Sjekkveieren er i rustfri utførelse. Veiekapasiteter opp til 7 kg, delinger fra 0,1 g, hastigheter opp til 200 enheter/min, tetningsgrad IP65 og flere alternative programvare løsninger. Betjening fra 15 touchscreen. Alle våre sjekkveiere kan kombineres med metalldetektorer. Scaleit din totalleverandør av vekter og veiesystemer. fra bransjen samt en stor stab med erfarne serviceteknikere gjør oss til en handlekraftig samarbeidspartner. Alle sjekkveiere fra Sartorius er tysk ingeniørkunst, med fokus på kvalitet og driftssikkerhet. Econus serien er ett rimelig alternativ for brukere med behov for en intern kvalitetskontroll uten krav til godkjenning for kjøp og salg. Sjekkveieren er en standardisert maskin med ett enklere operatør panel med trykknapper. Hastigheter opp til 200 enheter/ min, veiekapasiteter opp til 7kg, delinger fra 0,1g. EWK serien er en sjekkveier som tilfredsstiller de høyeste krav med optimal ytelse og konstruksjon. Sjekkveieren er i rustfri utførelse. Veiekapasiteter opp til 60 kg, delinger fra 0,01 g, hastigheter opp til 600 enheter/min, tetningsgrad IP65 og flere alternative programvare løsninger. Betjening fra 15 touchscreen. Veiing Inspeksjon Fylling og dosering Prismerking Programvare createurene.no 3 redaktørens spalte 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Styreformann Willy Roger Jacobsen er i ferd med å bli kvitt de røde tallene i Vossakjøt. I år er bedriften på vei mot pluss i regnskapet. KLF-bedrifter kjøper årlig ca tonn slakt fra Nortura. Vi stilte åtte konkrete spørsmål til den nye lederen for Nortura Totalmarked. 14 I Rogaland skal satsingen på storfe intensiveres og Prima/Fatland går nå sammen i et unikt prosjekt for å få mer norsk storfekjøtt inn i det norske markedet. Kjøtt og kjøttprodukter vokser i KBS-markedet, selv om markedet som helhet går noe tilbake. Pølser utgjør 62 prosent av kjøttvolumet november arrangeres MeetEat-konferansen i Mathallen i. Da blir det diskusjoner rundt kjøtt, kosthold og ernæring. 18 Etter at Skjåk Mat sikret NM-status for sin kjøttkake i fjor, satser bedriften sterkt på årets NM i juleprodukter. 20 Nå får vi endelig boken om pinnekjøtt. Boken søker å gi svar på spørsmål knyttet til denne urnorske og ikke minst urgamle matretten. 22 Martin Grønvold fra Eidsfoss og Kristine Sparre Knudsen fra Stokke er landets beste lærlinger i kjøttfaget. Begge er ansatt i Meny-kjeden. 24 Erfarne, så vel som ferske og potensielle lokale kjøttprodusenter, fikk et kompetanseløft på kurs i spekematproduksjon hos Nofima nylig. 26 Fjørfe ligger an til å bli vinneren i kjøttmarkedet i global målestokk fram mot Det skjer i takt med økt befolkningsvekst og høyere inntekter blant folk. 30 KLF og medlemsbedriftene har all grunn til å ha positive forventninger til en ny regjering og visse justeringer i landbruksog matpolitikken innhold Scaleit Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: Vi veier Norge KLF-nytt 29 Jusspalten på tampen 40 Kjøttkryss kjøttbransjen

3 redaktørens spalte Dystre tall for fagopplæringen 69 prosent av norske kjøttbedrifter sliter med å skaffe seg lærlinger, og 43 prosent mangler fagarbeidere. Disse dystre tallene fra NHO Mat og Landbruk viser med all mulig tydelighet at kjøttbransjen står overfor en kjempeutfordring på rekrutteringssiden de nærmeste årene. Knapt noen andre bransjer i matindustrien sliter så mye med å dekke dagens kompetansebehov som kjøttbransjen. Resultatet av dette er at behovet for utenlandske fagarbeidere hele tiden øker. Ikke at disse ikke gjør en god nok jobb i norske kjøttbedrifter, men det er illevarslende at ikke interessen blant norsk ungdom er større. Hvordan skal vi møte denne utfordringen og hva kan nye koster i regjeringskontorene bidra med? Bransjen selv tar en hel del skritt for å avhjelpe situasjonen. Ett slikt skritt er NM-arrangementet i forbindelse med Matstreif på Rådhusplassen i. NM i kjøttfag er flott reklame for dette viktige faget og opplagt en utstillingsarena for unge dyktige matentusiaster. Under konkurransen på Rådhusplassen kunne publikum med selvsyn konstatere hvor viktig det er å løfte fram kreative kjøttfolk. De som deltok og viste fram sine kvaliteter, skal nemlig på et senere tidspunkt i karrieren serve kunder i landets ferskvaredisker. Også OEK sin læreboksatsing er et viktig virkemiddel for å få opp interessen for mat og kjøtt blant de aller yngste. Når nær samtlige elever på barnetrinnet her i landet får tilgang til disse lærebøkene, som handler om mer enn kjøtt som råvare, er det håp om at noen av disse unge kan fatte interesse for kjøtt- og matbransjens mange muligheter. Vi står foran et regimeskifte i norsk politikk etter at valget ga blå-grønn seier. Det er neppe grunn til å forvente store omveltninger i den forbindelse, men vi kan selvsagt håpe på bedre tider for fagopplæringen her i landet. Det kan behøves når vi vet at våre kjøttbedrifter stadig er på jakt etter pølsemakere, slaktere og kjøttskjærere. Det er også mangel på butikkslaktere som jobber i butikkenes ferskvareavdelinger. Det må rett og slett legges opp til et system som gjør fagopplæringen innen mat- og kjøttfag mer relevant og virkelighetsnær. En del andre bransjer er i full gang med visse omlegginger. Kanskje det er behov for nytenkning også i kjøttbransjen? Lykke til! Det er grunn til å ønske de nye regjeringspartnerne lykke til i arbeidet med å få på plass en handlekraftig regjering. Vi på vår side er spent på om Flåtten og co. i Høyre følger opp de mange innspill som har kommet de siste årene knyttet til varslede kurs-justeringer i norsk landbrukspolitikk. Stikkordet er markedsregulering, konsesjons-problematikk, formuebeskatning og tollvern. Forventningene er absolutt tilstede! Stasjtittel abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: postadresse: Østensjøveien 39/ besøksadresse: Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 design/layout: Morten Hernæs, 07 Media 07.no mobiltelefon: Aurveien 14, 1930 Aurskog trykk: 07 Media 07.no annonser: A2media Bjørnulf Lie mobiltelefon: fax: e-post: web: abonnement: kr 750, pr. år medarbeidere: kr 520, pr. år bransjen bransjen Intensivert storfe-satsing i Rogaland Kjøtt vinneren i KBS-markedet Skjåk Mat klare for NM Pinnekjøtt-bok på beddingen F Din leverandør av hurtige analysemetoder FeTT/vAnnAKTIvITeT TrIKIner HYgIeneKOnTrOLL LABO LYTIC KVALITET KAN MÅLES PrODUKTKOnTrOLL ALLergener Knapt noen andre bransjer i matindustrien sliter så mye med å dekke dagens kompetansebehov som kjøttbransjen. Meny-trippel i NM i kjøttfag Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien Martin Grønvold fra Meny Råel i en seriøs samarbeidspartner Tønsberg gikk helt til topps i NM i kjøttfag. foto: rolf magnus w. sæther PCr/HUrTIgmeTODer 2 kjøttbransjen LABOLYTIC Tel

4 gjestekommentaren nyheter Norsk mat er trygg! Av Harald Gjein, adm. direktør i Mattilsynet Det er faktum og det er hovedbudskapet som Mattilsynet gjentar og gjentar i media, overfor norske forbrukere og overfor politikerne! Norske forbrukere vet at norsk mat er trygg, noe vi ser blant annet gjennom de årlige spørreundersøkelsene som blir gjennomført om temaet. MEN, vi kan på ingen måte ta denne meget gode statusen på norsk mattrygghet for gitt. Vi må hele tiden arbeide aktivt for å sikre denne statusen. Det er matvareprodusenten som har ansvar for å produsere trygg mat, mens Mattilsynet har oppgaven med å føre tilsyn og sikre at regelverket blir fulgt i hele verdikjeden i Norge, og at importører overholder regelverket. I juni-utgaven av «Kjøttbransjen» kritiseres Mattilsynet og vårt kommunikasjonsarbeid. Utgangspunktet for kritikken er tre nasjonale tilsynsprosjekter fra de tre siste årene, på ulike områder, samt den såkalte «leverpostei»-saken fra i vinter. På bakgrunn av dette relativt beskjedne grunnlaget Mattilsynet utfører og kommuniserer tross alt rundt godt over tilsyn i året slår bladet fast at Mattilsynet skaper noe det karakteriserer som «matangst», fordi vi overdriver avvikene i tilsynsprosjektene. Tilsynsdirektør Kristina Landsverk svarte i forrige nummer på denne kritikken, og som hun påpekte så kan Mattilsynet, så vel som næringen, bli bedre i vår felles innsats for å bidra til at forbrukerne får trygg mat. Samtidig er det viktig å anerkjenne at vi har ulike roller i dette arbeidet, Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket følges, mens næringen skal produsere og omsette trygg mat. Kommunikasjon er en meget sentral del av virksomheten til Mattilsynet. Vi følger prinsippene i den statlige kommunikasjonspolitikken som slår fast at den som har et fagansvar også har ansvar for å kommunisere faglige problemstillinger. I tillegg til fagavdelingenes kommunikasjonsansvar, har Mattilsynet et bredt, profesjonelt kommunikasjonsmiljø. Mattilsynet skal ikke skape unødig angst hos forbrukeren, dette er vi meget bevisst på. Men Mattilsynet er forpliktet til å informere offentligheten i resultatene fra våre tilsyn. Dette skal gjøres på en faglig og risikobasert korrekt måte. Mattilsynet er helt avhengig av høy troverdighet både hos forbrukerne, og bedriftene vi fører tilsyn med. Kvaliteten i det vi leverer, må være bra, og det innebærer både at vi ikke utgir tilsynsprosjektene våre for å være mer enn de er, og at vi hele tiden jobber for å bli bedre. Samtidig er det viktig at næringen tar regelverksbrudd som kan utgjøre en trussel mot mattrygghet og dyrevelferd, på alvor. Og at disse avvikene blir fulgt opp. Dette er viktig for å sikre trygg matproduksjon og for å beholde forbrukernes høye tillit. Når «Kjøttbransjen» begrunner en del av kritikken med at «Mange bedrifter som har hatt besøk av Mattilsynet og som så leser medieoppslag basert på disse besøkene, kjenner seg ikke igjen» er det på sin plass å minne om at de samlede resultatene i et nasjonalt tilsynsprosjekt danner grunnlag for helhetsvurderinger som utgjør mer enn en rekke enkeltresultater fra bedrifter vi har ført tilsyn med. I tillegg er Mattilsynets tilsyn risikobasert. Det innebærer både at vi prioriterer tilsyn med virksomheter der vi mener faren for avvik er størst, og bransjer der eventuelle avvik får de alvorligste konsekvensene. Dette er en forutsetning tilsynsresultatene våre alltid må sees i lys av. I Mattilsynet jobber vi nå med strategien fram mot I dette arbeidet er det viktig å avdekke hva er det viktig å prioritere framover for fortsatt å sikre trygg mat og god dyrevelferd i norsk matproduksjon. Kommunikasjon med næringen er ett sentralt område, både i utviklingen av nytt regelverk, og for å sikre en best mulig etterlevelse av regelverket. Dette skal vi jobbe videre med, parallelt med innsatsen for å videreutvikle kommunikasjonen med forbrukere og politikere. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid om det felles målet å tilby norske forbrukere trygg mat! og bedriftene vi fører tilsyn med. Mattilsynet er helt avhengig av høy troverdighet både hos forbrukerne, Strandaskinke på toppen Da Stranda Spekemat markerte at det i år er 40 år siden bedriften ble etablert, var det naturlig å feire dagen på toppen av Roalds-heisen på Strandafjellet. Gratis skinke og tilbehør fra «verdens lengste Strandaskinke-bord», samt gratis gondol for alle som ønsket å delta, lokket sunnmøringene til Strandafjellet griser Men det er ikke bare sunnmøringene som setter pris på Strandaskinke. Etter 40 år med spesialisering og kvalitetsutvikling, er Strandaskinke den desidert mest spiste spekeskinken i Norge. Skinkene fra mer enn griser blir brukt til produksjon av spekeskinker, og det blir omsatt spekevarer under merket Stranda for nesten 400 millioner kroner i norske butikker. For skivet spekeskinke har markedsandelen passert 45 prosent og det selges opp mot fire millioner pakker med bestselgeren Strandaskinke. Vi anslår at det var godt over 1500 personer som deltok på jubileumsarrangementet på Strandafjellet. Noe kald vind og regn, satte ingen stopper for spreke sunnmøringer. Vi synes det er ekstra hyggelig at så mange ville dele dagen med oss», smiler en fornøyd Oskar Gjærde. Høy veksttakt Stranda Spekemat ble etablert i 1973 av 14 aksjonærer med lik eierandel. De fleste av gründerne arbeidet i Ringstads Pølsefabrikk, og da denne ble kjøpt av Nora-Sunrose, så de mulighet for å etablere egen bedrift. Bedriften har gått fra å produsere et bredt spekter av spekevarer på 1990-tallet, til å spesialisere seg på benfrie spekeskinker, benfritt fenalår og morrpølse. I 1995 kom Grilstad Fabrikker i Trondheim med på eiersiden, og i dag inngår merket Stranda i Grilstad-konsernet. til topps: Gratis skinke og tilbehør fra «verdens lengste» Strandaskinke-bord, lokket Sunnmøringer til topps. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 0 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: Marie Vaale-Hallberg E: T: kjøttbransjen kjøttbransjen

5 nyheter nyheter Grilstad lanserer spekepølser med «skru» Grilstad lanserer ny, innovativ pakning med skrulokk! Bestselgerne Jubelsalami, Supersalami og Trønderfår kommer nå i den forbrukervennlige pakningen. Grilstad har gjennom flere år sett etter løsninger som kan gi en mer funksjonell og forbrukervennlig pakning for spekepølser. I forbrukerundersøkelser utført på oppdrag fra Grilstad, kommer det fram at dagens emballasjeløsninger innen pålegg er en av kategoriens største svakheter. Tilbakemeldinger er at pakkene er vanskelig å åpne, de revner når man åpner dem, åpne-/ lukkefunksjonen fungerer ikke og pakningene holder seg ikke tette. I forbrukertester hvor flere løsninger ble presentert, har deltakerne vært svært tydelig på viktigheten av skrufunksjonaliteten. Vi er svært fornøyde med sluttresultatet og ser fram til at dette kommer ut i landets dagligvarebutikker, sier produktgruppesjef for spekevarer i Grilstad, Anniken Askeland. Sortiments- og utviklingssjef i Grilstad, Terje Sørnes, forteller at de selv har hatt ideen til pakningsløsningen. Det er investert betydelig i utvikling og utstyr i tett samarbeid med maskin- og emballasjeleverandører. Dette er en stor satsning fra Grilstad. Vi har tatt forbrukerne på alvor og investert i en helt ny pakkelinje fra A til Å for å møte de utfordringer forbrukerne påpeker med dagens emballasjeløsninger, sier Sørnes. PROSESSERING-PAKKING-VKING-KONTROLL KONTROLL 6260 SKODJE Tel: Voksende egg-overskudd, men stabilt for gris For egg viser prognosen fra Nortura Totalmarked et voksende overskudd neste år, hvis det ikke settes inn tiltak. Underskuddet av norsk storfe ser ut til å fortsette inn i 2014, mens situasjonen er motsatt for gris. Underskuddet av storfe er prognosert å minke noe i Den viktigste årsaken er at det forventes økte slaktevekter. Dersom prognosen for 2014 slår til, ser det ut som om importen neste år kan reduseres noe, til tross for at engrossalget forventes å øke. Overskuddet av gris i 2013 forventes å bli på om lag 3100 tonn. Den samlede effekten av tiltaket med kompensasjon for reduserte slaktevekter fram til 1. juli, er beregnet til om lag 3000 tonn. Uten vektreduksjonen i 1. halvår, ville prognosert overskudd i 2013 vært på over 6000 tonn. Neste år prognoseres et markedsoverskudd på 5100 tonn. Da er det forutsatt at importen på WTO-kvoten bare blir på 100 tonn. Dette er gjort med basis i erfaringer fra tidligere år, og det regnes som lite sannsynlig at større deler av WTO-kvoten vil bli importert. Videre er det i prognosen forutsatt et avvik fra gjeldende målpris på kr 2,00 i hele Når det gjelder sau og lam er situasjonen som vanlig noe usikker. Slaktingen de neste ukene er avgjørende for både salg og markedsbalanse. I prognosen for 2014 er det estimert et underskudd av lam på tonn. Da er det lagt til grunn om lag uendrede tilførsler sammenlignet med Engrossalget forventes å øke med ytterligere to prosent i forhold til Mye tyder på at det vil være behov for import via administrerte tollsatser i løpet av første halvår neste år. Veksten i eggsalget har de siste årene vært betydelig høyere enn vi har vært vant med i dette markedet. I år ser det imidlertid ut til at salget skal ende opp med bare en ubetydelig vekst og overskuddet ventes å bli på om lag 00 tonn. Da er effekten av planlagt og gjennomført førtidsslakting på 850 tonn også regnet inn. Mye tyder på at det blir nødvendig med ytterligere førtidsslakting i løpet av høsten. Kalv med seks bakføtter på Horns Slakteri Slakterne på Horns Slakteri på Leknes i Lofoten fikk seg en overraskelse nylig da de oppdaget en kalv med to bakparter og seks føtter! Kua klarte ikke å føde kalven og komplikasjonene gjorde at kua måtte avlives. Jeg har jobbet i 30 år ved slakteriet, men har aldri sett maken til kalv. Det hender av og til at vi må nødslakte i forbindelse med kalving, men da vi så kalven sperret vi opp øynene, sier Werner Horn til Lofotposten. Kalven hadde et hjerte, men to tarmsystemer, er delvis sammenvokst med to bakparter. Den hadde seks bakføtter. Kalven levde mens den lå mora, og den hadde normal størrelse. Unge spiser mer reinsdyrkjøtt Unge i alderen år spiser reinsdyrkjøtt oftere enn før, viser undersøkelsen Norske Spisefakta fra Ipsos MMI. Det er i denne aldersgruppen forbruket av rein øker mest. Reinskav, stek og fileter er de mest populære produktene i butikkenes frysedisker. Unge er åpne for å eksperimentere, men har også sine matfavoritter. At flere restauranter har pizza med reinkjøtt på menyen, er et eksempel på at markedet møter etterspørselen, sier Ragnhild Kolvereid i OEK. I gjennomsnitt spiser vi rundt 300 gram reinsdyrkjøtt i året, som utgjør et par middager per nordmann. De siste ti årene har forbruket økt for alle aldersgrupper. Uttaket reinsdyr er på rundt årsgamle kalver i året, med en gjennomsnittsvekt på 20 kilo hver. Tydeligere merking av pølser uten allergener Leiv Vidar lanserte i 2010 en produktserie med pølser utviklet i samarbeid med Norges Astmaog Allergiforbund (NAAF). Nå går bedriften et skritt videre via enda bedre merking. Pølse-produktene fikk betydelig økte kjøttandeler i tillegg til totalt fravær av ingredienser som kunne gi allergiske reaksjoner. Nyheten krevde en omfattende omlegging av produksjonen på anlegget i Hønefoss og de nasjonale kjedekundene Norgesgruppen og Coop svarte med god listing i mange av sine kjeder. Men selv med NAAF-logo synlig plassert på pakningene, har Leiv Vidar fått mange tilbakemeldinger både fra kjeder og forbrukere om at det ikke har vært enkelt nok å finne produktene i butikk. For å gjøre det enklere for forbrukerne, lanserer Leiv Vidar nå et symbol på alle pølser produsert uten allergener. Med den nye merkingen gjør Leiv Vidar det enklere for forbrukerne å ta riktige valg i butikk. Markedssjef Asbjørn Koller (bildet) sier han har mottatt en jevn strøm av henvendelser og spørsmål fra forbrukere knyttet nettopp til innhold av allergener. I takt med den økende helsebevisstheten og at stadig flere personer blir rammet av en eller annen form for matallergi, står våre produkter i en særstilling, også internasjonalt. Når vi samtidig har klart å beholde både smak, utseende og spiseopplevelse, anser vi dette for å være vår kanskje aller mest suksessrike og viktigste lansering noensinne, sier Koller. En sterk partner til norsk næringsmiddelindustri! Fra 1. juli 2013 samarbeider Culinar og Alimenta i Norge. Alimentas nærhet og kjennskap til det norske markedet kombinert med Culinars kompetanse innenfor krydder, smaksblandinger og modifi sert stivelse, skaper en sterk leverandør for våre felles kunder. Vi kan tilby: Høy innovasjonstakt Utvikling av produktporteføljen Høy servicegrad Rasjonell logistikk Konkurransedyktige priser Vi fortsetter nå sammen, og gir våre kunder personlig service, kunnskap og hjelp til utvikling av nye produkter og resepter. Kontakt oss gjerne! TRADISJONER OG TRENDER KRYDDER/AROMA MARINADER HJELPE OG TILSETNINGSSTOFFER PRODUKTUTVIKLING RESEPTOPTIMERING TARMER STIVELSE KOMPLETTBLANDINGER WINNER - - Tel: Tel: kjøttbransjen

6 nyheter nyheter bøker fra OEK til landets skoler 97 prosent av alle norske elever på sjettetrinnet har fått det første læreverket i faget Mat og helse, som er produsert av Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). Fram til nå har det ikke eksistert noe helhetlig læreverk i faget Mat og helse, som før het Heimkunnskap. Undervisningen på skolekjøkkenet har i stor grad vært basert på utdelte hefter og ark, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn (bildet) i OEK bøker er på vei ut til norske skoler. De tre bøkene skal brukes i undervisningen på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene får beholde kokebøkene, slik at de kan bli inspirert til å lage god og variert mat hjemme videre i livet. Læreverket dekker alle kompetansemål i faget. Det er en betydelig satsing for norske bønder og OEK. Lærer av salt-kutting Ådne Espeland er snart i mål med et prosjekt for å redusere saltinnholdet i skinke. Det har vært veldig nyttig. Her har det vært med topp forskere som kan mye om kjemi og miljø. Det er spennende å samarbeide med forskerne, som tenker på en helt annen måte enn oss, og vi har lært en hel del om sensorikk. Dessuten viser jo dette at vi er opptatt av innovasjon her, sier kjedesalgssjef Bjørn Vestly (bildet) om prosjektet, som har gått i regi av Innovasjon Norge. Nå er det utviklet nye produkter som skal forbrukertestes. Det er spennende, og vi har lært mye av prosjektet. Selv om vi har en omsetning på 400 millioner kroner, og kan ta raske beslutninger om produktutvikling og forbedringer, ifølge Vestly. Salt er en utfordring i ferdigmaten, og det er ikke usannsynlig at forbrukerne kommer til å bli mer og mer opptatt av saltinnholdet. Britisk presse har hatt fokus på «farlig» salt i årevis. Norske medier kan fort gå samme vei. Vi må hjelpe det norske folk til å spise riktig. Vi mener det er mulig å redusere saltinnholdet i skinke med 40 prosent. Det er utfordrende å erstatte det, men vi håper at vi kan bruke det vi har lært, i forhold til andre produkter, også, sier Bjørn Vestly. Økt svinekjøttinnkjøp i storhusholdningsmarkedet Innkjøpet av ubearbeidet svinekjøtt til storhusholdningsmarkedet har økt med prosent siden Sissel Flesland i Flesland Markedsinformasjoner, har sett på svinekjøttomsetningen i storhusholdningsmarkedet og siste år økte denne omsetningen med to prosent i volum totalt sett for ubearbeidede vare av svin som biffer og fileter. Surrede steker og annet stykket kjøtt av svin, økte med prosent. Totalvolumet er på 2269 tonn og innkjøpsverdien er 623 millioner kroner. Biffer og fileter av svin har gått litt ned siden 2009, men økte med en prosent i fjor. Surret svinestek har gått nedover. Totalt sett blir dette til pluss ved hjelp av koteletter og andre stykkede deler som øker. Jeg har ikke sett på røkt/saltet/ marinert/ krydrede delen av svinekjøtt, det tar litt lenger tid fordi på storhusholdningsrapporten ligger den delen sammen med tilsvarende produkter av okse, lam etc., sier Flesland. Kvalitetsnett fra TruNet Quality comes first er slagordet til vår britiske leverandør av elastikknett. Våre elastiske nett er laget av polyester og naturlig latex. TruNet elastikknett leveres i diameter fra mm. Kokenettene kan varmebehandles opp til 5 o C. Stekenettene er laget for å tåle 225 o C. Med fokus på morgendagens krav Les mer på: messe.no/matogemballasje TruNet elastikknett lages i en rekke forskjellige versjoner med tanke på styrke i elastikken og dekker alle dine behov. TruNet er BRC/IOP-sertifisert, en garanti for at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer. Vår kvalitetsleverandør: Verdensledende leverandør av nett Arne B. Corneliussen, Norge : Faks: Arrangør: Samarbeidspartner: Mediepartnere: Truenature annonse A5 NY1.indd :36:02 kjøttbransjen

7 Rundsnu for Vossakjøt BLI MED MAREL INN I FREMTIDEN INNOVJON GJENNOM SAMARBEID Vi har løsningene til næringsmiddelindustrien! VOSS: Willy Roger Jacobsen er i ferd med å bli kvitt de røde tallene i Vossakjøt. I år er bedriften på vei mot pluss i regnskapet. Av Georg Mathisen naturlig: Styreleder Willy Roger Jacobsen og daglig leder Arne Merkesdal spiller på natur og tradisjoner fra Voss. Den tradisjonsrike kjøttbedriften på Voss har tapt mange millioner de siste årene. Riktig prising og kjedeavtaler gjør at det ser lysere ut nå. 40 prosent vekst Vi har en vekst på over 40 prosent hittil i år. Ikke minst har vi fått orden på prissettingen vår, sier Willy Roger Jacobsen. Den erfarne matinvestoren gikk inn i det som da het Voss Kjøttindustri i fjor. Etter opprydding på tampen av året var fjorårsregnskapet blodrødt, men allerede i år skal det være pluss på bunnlinjen. Utfordringen var å få betalt for den kvaliteten vi leverer. Kvalitet koster, og markedet ønsker produkter av høy kvalitet, tuftet på troverdighet og gamle produksjonsmetoder, sier han. Nye priser Det har ført til ny prisstruktur. Vi har kontroll med kostnader og kalkyler. Nå er det volumet som må opp for å utvikle virksomheten videre, konstaterer Jacobsen. Det ser også bra ut. Vossakjøt er inne i alle kjedene ikke på landsbasis hos alle, men den geografiske utbredelsen blir bedre og bedre. Bare i løpet av august september tar rundt 100 nye butikker inn et bredt sortiment med vossaprodukter. Kundene aksepterer ny prissetting: Når vi bruker dobbelt så lang produksjonstid på mange produkter, koster det. Når andre tørker pinnekjøttet i tørkekammer, henger vi det i et bygg uten noen form for tørking og lar det modne. Pølsene våre henger flere dager i røykeovn det er ikke røykolje og ut på to minutter. Å produsere god mat tar den tiden det tar, fastslår Vossakjøt-eieren. Pluss i år Bedriften kommer til å tjene penger i år, og vi gjennomgår en ganske betydelig snuoperasjon. Etter første halvår ligger vi rundt null. Men det er ikke unormalt at det er svakere resultater første halvår: Vi har to tredeler av salget i annet halvår, peker Willy Roger Jacobsen på. Satsingen på vossanavnet fortsetter, med tradisjoner, språkbruk og valg av produktnavn: Nå holder vi på å lansere Tjukkskore bacon. Andre kaller det sport og jakt; vi sier Tjukkskore. Det er jo dét det er. Vi vil forsterke fokus på den lokale tradisjonen, sier Jacobsen, som understreker at bedriften heller ikke injiserer vann i baconet. Samtidig har vi den fordelen at Vossakjøt som merkenavn er et godt navn uansett hvor i Norge du bor Kjøttbygda Voss er alle fortrolige med. Det ser vi at kjedene liker. Lokalt profilerer vi oss som lokalmat, og utover i landet er det tradisjonsmatvinkling, sier styreleder Willy Roger Jacobsen. 10 kjøttbransjen

8 marked marked Nortura Totalmarked er og skal være pålitelig! OSLO: KLF-bedrifter kjøper årlig ca tonn slakt fra Nortura. I tillegg betydelig mengder skåret vare/sorteringer. Nortura Totalmarked har oppgaven med å håndtere dette salget og ny leder for denne avdelingen er Jacob Simonhjell. Vi stilte ham åtte konkrete spørsmål. Hva er din primæroppgave i Nortura Totalmarked? Lede avdelingen og bidra til gode prosesser både overfor aktørene i bransjen og myndigheter. Dessuten sørge for at Nortura oppfyller forpliktelsene som markedsregulator, mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt. Dessuten er det Nortura Totalmarked som gir innstilling på priser innenfor volummodellen. KLF-bedrifter er storkjøpere av råvarer fra Nortura. Hvordan vil disse merke endringen i din avdeling? Forhåpentligvis vil de ikke merke endringen som følge av lederskiftet. Men jeg har jo litt kortere erfaring og må kanskje ta noen flere forbehold ved konkrete spørsmål. Markedsreguleringen har historie 80 år tilbake i tid. I løpet av disse årene har det vært utvikling i slakteristruktur, skjære- og foredlingsbedrifter, transportmuligheter, informasjonsflyt, og ikke minst i dagligvarehandelen. Er det nødvendig å ha det samme regimet nå som i gamle dager? Systemet justeres i takt med endringer i omverden, men jeg er overbevist om at det grunnleggende i markedsreguleringen er særdeles viktig for den norske kjøtt- og eggbonden. At ordningen er gammel er jo ikke et argument for at den ikke er bra kanskje snarere tvert i mot. 80 års overlevelse er vel et argument for at mye fungerer. Selv om det er Nortura som er markedsregulator er det Totalmarked kjøtt og egg som har det operative ansvaret og du som person som har ansvar for utøvelse og dialog. Hva blir ditt hovedfokus framover? Markedssituasjonen for svin og egg tar mye fokus nå. I tillegg er jeg ydmyk på at jeg som relativt ny person i rollen har mye å sette meg inn i, og mange å bli kjent med. I et lengre perspektiv må jeg lete etter ting som kan og bør gjøres bedre. Dessuten forsøke å være i forkant av endringer. Systemet må være moderne innenfor de rammene som til enhver tid gjelder. Hva ser du på som de viktigste virkemidlene i dagens situasjon for å håndtere overskuddet av gris? Grisebonden har det svært tøft om dagen. Prisuttak to kroner under målpris og drøyt to kroner i omsetningsavgift er to stikkord i den forbindelse. Markedsreguleringen har i utgangspunktet et sett virkemidler for å håndtere midlertidige over og underdekningssituasjoner. I svinenæringa er det nå en situasjon der salget ikke vokser, samtidig som grisebøndene blir mer effektive. Det er krevende. Totalmarked kjøtt og egg ble for noen år siden flyttet ut av Norturas hovedkontor, til den andre siden av gaten. Blant annet for å kunne jobbe mer konkurransenøytralt. Nå er Totalmarked tilbake i hovedkontoret og er etter enkeltes mening enda tettere innvevd i Nortura, og datterselskapet Noridane. Hvorfor har dette skjedd? Jeg opplever ikke dette som annet enn en flytting rett over gata her på Løren Det viktige er at vi har gode rutiner på håndtering av informasjon. Nortura Totalmarked er og skal være pålitelige! For storfe, lam og egg gjelder nå volummodellen, og Nortura har også fått myndighet til å sette gjennomsnittlig engrospris, i stedet for at Stortinget skal vedta en målpris. Det er ofte ikke mulig å ta ut målpris, og den gjennomsnittlige engrosprisen for storfe slet man med da etterspørselen dalte høsten I høst ser vi igjen tegn på en avtakende etterspørsel etter den kraftige prisøkningen fra 1. juli. Er det fare for en kollaps i markedet og er det mulig å oppnå gjennomsnittlig engrospris denne høsten? Vi styrer etter uttak av planlagt gjennomsnittlig engrospris. Jeg tror ikke på kollaps i etterspørsel etter storfe, men det er klart det er viktig å følge nøye med på utviklingen i markedet. Har det store importvolumet (av storfe) noen påvirkning på prisingen i det norske markedet og er det uproblematisk for Totalmarked at store mengder Afrika-kjøtt importeres på slutten av året og presses ut i markedet? For det første er importen av storfekjøtt fra Afrika en kjent varestrøm. Den er lagt inn i prognosen, og vi vet at den vil komme. Jeg anser det som importørenes oppgave å fordele importen gjennom året på mest mulig vis. Det som er positivt nå, er at vi ikke er i samme situasjon som for noen år siden da all importen skjedde samtidig som nyttårsrakettene slokna. Det var ikke bra for det norske markedet, og heller ikke for importørene. dette er jacob simonhjell 39 år, født i Øksendal på Nordmøre og oppvokst på gård med melk- og storfekjøttproduksjon. Utdannet fra Ås (NLH/UMB) med hovedvekt på landbruksøkonomi, organisasjonsfag og landbruk. Fem år i Norske Felleskjøp og tre år i Norsk Landbrukssamvirke. I Nortura fra 2009, og fra 1. mars i år leder for Nortura Totalmarked. Bor på Ski og driver et lite gårdsbruk i Skotbu sammen med kone og to barn. kostholdskonferansen 2013 Møteplassen for beslutningstakere innen kjøttbransje, helse, landbruk, forskning. Årets temaer er: Helse og kjøttforbruk - helsemyndighetenes vs. kjøttbransjens perspektiv Fett og salt for mye og galt? Helseeffekter og produksjonskonsekvenser Paneldebatt: Folkehelsen - hvem tar hvilket ansvar? En smak av det gode liv? Gå ikke glipp av årets viktigste kostholdskonferanse for kjøttbransjen - 5. november 2013 Meld deg på! Program og påmelding her: Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Nortura MatPrat / Opplysningskontoret for egg og kjøtt NHO Mat og Landbruk - Animalia kjøttbransjen kjøttbransjen

9 produsent produsent Sammen for økt storfeproduksjon i Rogaland STAVANGER: I Rogaland skal satsingen på storfe intensiveres. Prima og Fatland går nå sammen i et unikt prosjekt for å få mer norsk storfekjøtt inn i det innenlandske markedet. Av Per A. Sleipnes Men de to KLF-bedriftene er ikke alene. Bak storfesatsingen i Rogaland står faglaget Tyr, Rogaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge og Nortura. Med andre ord et realt spleiselag som skal bidra til å øke storfekjøttproduksjonen i ett av landets aller viktigste områder for kjøttproduksjon. Svært tilfredse Og at det er engasjement blant aktørene på kjøttsiden, er det ingen tvil om. Det fikk vi bekreftet da bladet besøkte en av storfeprodusentene på Jæren som satser på kjøttfe av Charolais-rasen, sammen med produsentkontaktene Guro Hansen i Fatland og Georg Fredrik Ueland i Prima. De er alle svært tilfredse med at det skjer noe framtidsrettet på storfe-fronten. mer kjøttfe: De er skjønt enige: Norsk kjøttfeproduksjon må opp og for å oppnå det, må satsingen på kjøttfe intensiveres. Guro Hansen Fatland og Georg Fredrik Ueland, Prima. Framtidstro Dette prosjektet trenger vi nå og jeg tror mange av mine kollegaer ved norske slakterier hilser dette initiativet varmt velkomment. Det handler både om å få inspirasjon, øke kunnskapsnivået og ikke minst bidra til framtidstro. Ammekyr er en kjemperessurs som må utnyttes, særlig i områder av landet med mye utmark. Hvis vi i Rogaland kan være en inspirasjonskilde via dette prosjektet, er jeg glad for det, sier bonde Tore Harveland. Han har mellom 20 og 25 ammekyr i tillegg til at han driver svineproduksjon. Storfeslaktet leverer han til Fatland Jæren og produsentrådgiver i Guro Hansen i Fatland innser at storfeprodusenter har mange og store utfordringer som hemmer lønnsom drift. Studieturer Dette prosjektet håper vi skal avdekke utfordringene og gi gode svar på hva som skal til for å gjøre det enklere for bønder å satse på storfe. I prosjektet skal vi arrangere kveldsmøter, kurs, studieturer, samt gi produsentene gratis rådgivning. På den måten kan Harveland og hans kollegaer oppnå mer rasjonell og lønnsom produksjon. Effekten av det igjen, er at storfekjøttproduksjonen øker, fastslår Guro Hansen. Hennes gruppering slakter 1750 tonn kjøttfe pr. år. Hun får støtte av kollega Georg Fredrik Ueland i Prima Gruppen. Det unike med dette prosjektet er at slakteriene i Rogaland, det offentlige virkemiddelapparatet, faglaget og ikke minst kunnskapsinstitusjoner trekker i samme retning. Gi meg konkrete eksempler på temaer som prosjektet vil ta tak i? Dyrehelse viktig Bygninger, fôring og stell, beitebruk, avl/genetikk, dyrehelse og gjødselhåndtering er viktige stikkord, sier Ueland som kan fortelle at i underkant av 15 prosent av alle storfe som kommer til Prima-slakteriet som slaktedyr er kjøttfe. Tilsvarende tall for Fatland Jæren er noe høyere, snaut 20 prosent. Jæren har hengt litt etter når det gjelde storfekjøtt basert på kjøttfe og det har bl.a. med beiteforhold å gjøre. Utmarksarealene er begrensede i forhold til dyrket mark. Men det bør ikke hindre en vekst i tallet på ammekyr i vårt område. Rogaland er et av landets fremste matfylker i andre sammenhenger og det skal vi være også på storfekjøtt, fastslår Guro Hansen. TIL SLAGTERMESTEREN Prøv vores nye blandinger og opskrifter til både stege- og pålægspølser tilsat årstidens råvarer - bl.a. hjortekød, brændenælde, tyttebær o.m.a. ALLE VARIANTERNE l Kålpølse med brændenælde l Stegepølse med gorgonzola l Stegepølse med hjortekød og tyttebær l Løgpølse med brændenælde l Kyllingepølse med Middelhavskrydderi l Skinkepølse med and og fennikel l Skinkepølse med æble og løg Sovet i timen Er det et mål å bli selvforsynt med storfekjøtt her i landet? Dit kommer vi neppe. Men klarer vi å holde slaktemengden stabil og ikke få større underdekning enn det vi har i dag, skal vi i et kortsiktig perspektiv være fornøyd. Men vi må innse at vi har sovet i timen når det gjelder storfeproduksjon basert på ammekyr. Vi har rett og slett ikke vært gode nok til å legge forholdene til rette for aktørene på primærleddet. Det har bl.a. Frist dine kunder med GRoVE RusTIkkE pølser - et sortiment med masser af smag Find inspirationen og opskrifterne til alle de spændende nye grove pølsevarianter i vores opskriftsamling; Kreative Idéer som du kan downloade på charolaise: Bonde Tore Harveland har drøyt 20 ammekyr av Charolaise-typen og er glad for dette initiativet. Grov struktur med synlige urter og krydderier passer perfekt til den nye nordiske trend. bestil de spændende pølse-blandinger allerede i dag... å gjøre med innviklede tilskuddsordninger å gjøre, mener Ueland. Både han, Tore Harveland og Guro Hansen peker på at de som velger å satse helhjertet på kjøttfe, må bli premiert for dette via fornuftige, oversiktlige og logiske tilskuddsordninger. uden mel og mælk uden mel og mælk EFTERÅR/VINTER I PØLSEMAGERIET Inspiration til nye opskrifter Inspiration til nye opskrifter KREATIVE IDEER - uden mel og mælk KREATIVE IDEER - uden mel og mælk Årstidsinspirerede pølser Indasia A/S Agerskellet DK-8920 Randers NV : kjøttbransjen kjøttbransjen

10 kbs-markedet helse og kjøtt Kjøtt er vinneren i KBS-markedet OSLO: Kjøtt og kjøttprodukter vokser i KBS-markedet, selv om markedet som helhet går noe tilbake. Siden 2009 har totalverdien av innkjøpet i dette markedet blitt redusert med 4,3 prosent. Framveksten av kveldsåpne dagligvarebutikker og helprofesjonelle serveringsaktører, har de siste årene gått hardt utover Kiosk og bensinstasjonsmarkedet som kanal. Til tross for sterk satsing på boller, kaker og bagetter, har kanalen gått tilbake. Men kjøtt og kjøttprodukter holder altså stand. Kjøtt (rødt) hadde en større andel i KBS-markedet i fjor enn i Rødt kjøtt har også en vekst fra 2011 til 20 viser den siste rapporten til Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Kylling og fjørfekjøtt selges det lite av i KBS. Kun 4,5 prosent av totalmengden er fjørfekjøtt. Omsetningen er liten og går tilbake - med unntak av fjørfepålegg. Pølser er «grunnmuren» Pølser utgjør ikke overraskende 62 prosent av kjøttvolumet innenfor KBS. Og selv om søken etter nye produkter til å fylle folks mager med er stor, har det ikke danket ut pølser og annen kjøttmat. Av all varmmat-servering, er pølser fremdeles «grunnmuren» og representerer alene (uten brød/ bacon og annet tilbehør) 38 prosent av all varmmatserveringen. Denne andelen er uendret fra I motsetning til sushi, bagetter og salater, møter ikke KBS noen konkurranse fra dagligvarehandelen på denne kategorien. Ordinære wiener- og grillpølser går noe tilbake, men dette mer enn kompenseres av veksten i spesialpølser. KBS-kunden er nyhetssøkende og prøvevillige, og det skal bli spennende å se resultatene av lanseringen av nye spesialpølser som inneholder kjøtt av villsvin, bison, struts og krokodillekjøtt, sier Kjell-Erik Hansen hos Flesland Markedsinformasjoner. kompenseres: Ordinære wiener- og grillpølser går noe tilbake, men dette mer enn kompenseres av veksten i spesialpølser, fastslår Kjell-Erik Hansen hos Flesland Markedsinformasjoner. Hamburger-utvikling Som før er hamburgere den nest største varegruppen i kiosk- og bensinstasjonsmarkedet. Innkjøpsverdien økte med vel tre prosent i 20. Det er en liten andel av kiosker/bensinstasjoner som tilbyr varen, så her er det et stort potensial for de som har fasiliteter og bemanning til å kunne tilby hamburgere. Vi ser at en del enheter har forsøkt å utvide varm-mat menyen noe. Dette har gitt seg utslag i en solid vekst i den mindre varegruppen «andre farseprodukter». Det er varer som stekt kjøttdeig, taco-kjøtt og ikke minst kebab som øker mye riktignok fra lave nivåer, forklarer Hansen. Indrefilet av okse Typiske dagligvareprodukter som kjøttdeig og pålegg, går ikke så bra i konkurransen med langåpne dagligvare-butikker. Tidligere var det også mer smøring av ferske bagetter på stedet. Men også der er konkurransen stor. Derfor er det positivt at det finnes undergrupper av kjøtt som fortsatt har god vekst for eksempel skåret roastbiff og spekeskinke. Det er få kiosker og bensinstasjoner som tilbyr stykket kjøtt. Noen har plass i kjøledisken og skårer på det. Salget av indrefilet av okse går opp med ca. tre prosent. Beslutningen om å grille er ofte impulsbasert og er ikke dagligvarebutikken lett tilgjengelig, sitter biffkjøpet løst, påpeker Kjell-Erik Hansen. «Brustad-bua» Foruten de historiske tallen fra de fire siste årene, inneholder Flesland-rapportene prognoser. Disse viser at vanskelighetene er over for KBS i denne omgangen sier Hansen og viser til sine prognoser som han betegner som «realistisk positive». KBS er en spennende kanal å følge med på og mye kan skje fremover. En eventuell ny regjering har blant annet signalisert slutten på «Brustad-bua». Det vil åpne for større enheter, konsepter og vareutvalg for alle varer, også kjøttvarer. Men vi tror at KBS fortsatt vil ha noe kundefrafall til dagligvare og andre aktører. Da er det bare en måte å selge mer vare på, øke snittkjøpet pr. kunde, påpeker han. Og det er nettopp derfor KBS- folket som er glad i pølser, hamburgere og kjøttvarer er så viktige. Varene selger godt i seg selv, men pølse/kjøtt-kunden tilbringer lenger tid i butikken og gjennomfører gode komplimentærkjøp av tilbehør og drikkevarer. Neppe noen annen kundekategori bidrar til å øke snittkjøpet mer pr. kunde enn nettopp pølse- og hamburgerkunden. Kom på MeetEat-konferansen OSLO: Sett allerede nå av 5. november til å diskutere kjøtt, kosthold og to av hovedutfordringene for den norske folkehelsen; salt og fett. Da arrangeres MeetEat-konferansen i Mathallen i. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Nortura, Animalia, NHO Mat og Landbruk, Kjøttog fjørfebransjens landsforbund og Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat) Kunnskapsutveksling Konferansen blir årets møteplass for kjøttbransje, politikere, helsemyndigheter, forvaltningsorganer, forsknings- og undervisningsmiljøer og andre relevante miljøer, hvor det skapes rom for god dialog og konstruktiv debatt. Et godt samarbeid bygger på kunnskapsutveksling og gjensidig forståelse for hverandres muligheter og utfordringer. Aktuelle foredrag vil bidra til å belyse dette, forklarer prosjektleder Ellen Hovland i Animalia. Kunnskapsplattform At sunnhet og helse er trendy, er det liten tvil om. Henholdsvis 74 og 54 prosent av kvinner og menn sier at de er opptatt av å leve sunt. Men blant de som planlegger å spise sunnere, synes et flertall at det er vanskelig. Salt og fett er to av hovedutfordringene for helsen vår. På MeetEat 2013 setter vi fokus på kjøttbransjens muligheter til å påvirke folkehelsen, gjennom for eksempel å påvirke innholdet av fett og salt i kjøttproduktene. Målet for MeetEat 2013 er å bygge en felles kunnskapsplattform som kan danne grunnlag for et godt samarbeid fremover, poengterer Hovland. Paneldebatt 2013 står i folkehelsens tegn, og i april lanserte helseministeren en stortingsmelding om folkehelse med tittelen «God helse felles ansvar». I tillegg har Norge signert en avtale sammen med 193 andre land, hvor saltreduksjon er et av satsingsområdene for å sikre bedre helse. Dersom Norge skal nå målene i den internasjonale avtalen blir også kjøttbransjens bidrag viktig. Det er på en annen side mange aktører og ledd i produksjon og omsetning av matvarer som påvirker folkehelsen. For kjøttprodukter inkluderer det blant annet fôrindustri, nedskjæringsbedrifter, kjøttforedlingsindustri, forskningsmiljøer, dagligvarehandel, helse- og landbruksmyndigheter og forvaltningsorgan. I paneldebatten vil ulike ledd i verdikjeden utfordres til å presentere sine muligheter og utfordringer for å påvirke folkehelsen, sier Ellen Hovland som oppforer bransjens folk til å kjenne sin besøkelsestid og møte opp i Mathallen 5. november. folkehelse: På MeetEat 2013 setter vi fokus på kjøttbransjens muligheter til å påvirke folkehelsen, sier prosjektleder Ellen Hovland. kjøttbransjen kjøttbransjen

11 nm i juleprodukter nm i juleprodukter Skjåk Mat satser stort på NM i juleprodukter SKJÅK: Etter at Skjåk Mat sikret NM-tittel for sin kjøttkake i fjor, satser bedriften sterkt på årets NM i juleprodukter. NM-innsatsen i fjor bidro nemlig til et kraftig løft for Skjåk-bedriften. av Per A. Sleipnes Lammerull, sylte, medisterkaker, lammepølse og medisterpølse. Det er «NM-menyen» for Skjåk Mat. I tillegg kan det bli snakk om å sende inn pinnekjøtt, men da vi besøkte bedriften i midten av august, var beslutningen ennå ikke tatt. Men at ekteparet Sissel og Per Ivar Brenna har vind i selene, er det ingen tvil om. Og det handler selvsagt ikke bare om juleprodukter for disse to svært dyktige representantene for norsk matkultur. Skjåk-skinka er stoltheten og selve paradeproduktet om kan bruke et slikt begrep. Den fikk for øvrig gullmedalje under NM i fjor spekeskinker Ja, vi er veldig stolte av vår spekeskinke. I 24 måneder får den anledning til å utvikle seg før den slices og sendes ut til kresne kunder skinker er årsproduksjonen og den er svært etterspurt i markedet. Av disse tusen skinkene, nm-tittel: Per Ivar Brenna sikret seg NM-tittel for kjøttkaker i fjor. Hva blir medaljefangsten under NM i juleprodukter? bruker vi 200 selv. Fortrinnsvis i Skeid Kro som er en del av bedriften. Skinkene kommer fra lokale griser som har en slaktevekt på 130 kilo. Med andre ord stor og fet gris, sier Per Ivar Brenna. 35 dagligvarebutikker I åtte år har han og kona levert kjøttprodukter til dagligvarebutikker og storhusholdningsbedrifter i hele Gudbrandsdalen. Og de har ingenting imot å utvide sitt markedsområde. Skjåk Mat leveringsavtaler med rundt 35 dagligvarebutikker helt sør til Lillehammer, og det driftige ekteparet opplevde en voldsom respons etter NMinnsatsen i fjor. Etter dette mesterskapet doblet vi salget av våre populære kjøttkaker. Fra 500 til 1000 kilo pr. uke. Jeg hadde ikke drømt om at NM-innsatsen skulle få så stor betydning for salget. Og i tillegg til salgsøkningen fikk vi viktige tilbakemeldinger på alle produktene vi deltok med, sier Sissel Brenna. kro: I tillegg til pølsemakeriet, satser Per Ivar Brenna på kro-virksomhet. utvalg: Et utvalg produkter fra Skjåk Mat. supre skinker: Spekeskinkene er bedriftens stolthet. De produseres det 1000 av pr. år. Fem millioner Skjåk Mat består i realiteten av tre virksomheter. Kro, overnattingsted (turist-senter) og et pølsemakeri/foredlingsdel. Den siste delen utgjør i dag mer enn 30 prosent av virksomheten, med andre ord svært betydningsfull. Og etter at flunkende nytt anlegg sto klart i 2005, har pilene pekt rett oppover. I dag står foredlingsdelen for rundt fem millioner kroner av totalomsetningen på vel millioner kroner. Vi har stor glede av denne tredelingen. Vi har flere ben å stå på og dessuten fungerer kroa nærmest som en produktutviklingsanstalt. Det vi får god respons på her, tar vi med oss inn i foredlingen og utvikler videre med tanke på kunder i dagligvaremarkedet. Eksempelvis våre kjøtt- og karbonadekaker, forteller Per Ivar Brenna. Uten startkultur Han er nøye med å understreke at spekepølsa de produserer (Skjåk-pølsa) er en spekepølse laget uten bruk av startkultur. Det bidrar til en smak som er litt annerledes enn den vi finner på industri-spekepølsa Ikke så syrlig i smaken. Det blir som å sammenligne årgangsvin med vanlig konsumvin. Denne spekepølse av morr-typen, produserer vi 15 tonn av hvert eneste år, sier Brenna. Totalproduksjonen vil i år komme opp i 200 tonn og en betydelig del av denne produksjonen er leieproduksjon for flere småskalaprodusenter som deltar på Bondens marked. En kjent og profilert matbedrift som bakeren i Lom, tar for eksempel imot skinke som benyttes i bakeriets baguetter. Verken Sissel eller Per Ivar har formell utdanning innen pølsemakerfaget. Ekteparet er selvlærte eller autodidakt som det heter på fagspråket. Min mor lærte meg praktisk talt alt. Men det bør presiseres at i bedriftens utviklingsprosess har vi fått uvurderlig hjelp og støtte av Nofima med Tom Johannessen i spissen. Han har vært en fantastisk sparringspartner og mentor, sier Brenna. 18 kjøttbransjen kjøttbransjen

12 tradisjonsmat Skriver bok om pinnekjøtt OSLO/TOLGA: Nå får vi endelig boken om pinnekjøtt. Boken søker å gi svar på spørsmål knyttet til denne urnorske og ikke minst urgamle matretten. Av Per A. Sleipnes Boka skal etter planen være klar i månedsskiftet oktober november og blir lansert under kåringsarrangementet i forbindelse med NM i juleprodukter. Og det er en garvet forfatter som overfor bladet «Kjøttbransjen» gir et riss av hva leseren kan forvente seg av denne boka. Tolga-bonden Helge Christie har nemlig en rekke matbøker på samvittigheten. Bl.a. en bok om norsk fenalår. Kontakt med kjøttbedrifter Den boken var et resultat av et samarbeid med Animalia og Nortura. Denne gangen er det Animalia og KLF som er mine samarbeidspartnere. Men kanskje aller viktigst i dette siste bokprosjektet er inspirasjonen og innspillene fra et 20-talls kjøttbedrifter og en rekke småfeprodusenter rundt om i landet. Uten disse ville det blitt vanskelig å skrive en bok om pinnekjøttets mangslungne historie, sier Christie. Mange oppskrifter Hva skriver du om i boka og vil leserne få økt inspirasjon til å lage pinnekjøtt hjemme på kjøkkenet? For å ta det siste først: boka er spekket med oppskrifter og alternative tilberedningsmåter. Slik sett er den anvendelig for de aller fleste med et forhold til pinnekjøtt. Ellers er jeg i boka opptatt av å avklare hvorfor denne spisen har fått navnet pinnekjøtt og ikke minst hvor langt tilbake i tid har man tradisjoner på pinnekjøtt i Norge. Jeg er opptatt av å kartlegge pinnekjøttvaner og lokalt mangfold knyttet til spising av salte og tørkede lammesider. fra tolga: Nå får vi endelig boken om pinnekjøtt, ført i pennen av storfebonde Helge Christie fra Tolga. foto: svein erik eide Typisk norsk Hva er din hovedhypotese etter mange måneders studier av fenomenet pinnekjøtt? Vi kan slå fast at pinnekjøtt er en urnorsk matrett men navnet pinnekjøtt er relativ nytt. Med det mener jeg at først på 30-tallet fikk vi denne betegnelsen på bokmål. Men avhengig av hvor i landet man befant seg, var saltet, tørket og dampet lammeribbe vanlig i en eller annen form allerede for mer enn 1000 år siden. Jeg vil hevde at vi her snakker om det mest typisk norske man kan finne i matveien. Gjennom mine undersøkelser har jeg dessuten funnet ut at land som Sør-Afrika og Iran også tilbereder lammeribbe lik måten den tilberedes på her i landet. Storfe-bonde Helge Christie har ikke noe spesielt forhold til små-fe. Det er storfe det har handlet om for -mannen som flyttet til Tolga for 36 år siden for å drive gård sammen med sin kone som er fra Nord-Østerdalen. Nå har sønnen bakgrunsfoto: opplysningskontoret for egg og kjøtt., astrid hals overtatt gården og Christie kan konsentrere seg fullt og helt om skrivingen. I tillegg reiser han rundt med foredrag om mat og mattradisjoner. På spørsmål om han har funnet pinnekjøttets vugge her i landet, svarer han: Det har jeg vel egentlig ikke. Men det er liten tvil om at på Voss er det skrevet ned mye om pinnekjøtt Glosteik er mer beskrevet fra Rogaland og Agder. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har mange beskrivelser, men ulike navn. Steking på glør Men det man kanskje ikke er helt klar over, er den sterke stilling pinnekjøtt har hatt på deler av Østlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Så er det slik at selve varmebehandlingen av dette saltede og tørkede lammekjøttet til alle tider har vært forskjellig. I en periode ble det stekt på glør og mange kokte det. Nå er damping den mest benyttede tilberedningsmåten. tradisjonsmat dette er helge christie Forfatter av 11 bøker om mathistorie, inkludert denne Pinnekjøttboka. Gründer og en av drivkreftene bak Rørosmeieriet, Rørosmat og matregion Røros. Universitetsutdanning i historie, matkultur, biologi og sosiologi. Christie har vært varastyremedlem i Norges Bondelag og styreleder i Oikos Økologisk Norge og han har drevet gårdsbruk med økologisk mjølk og kjøtt i 36 år. utdrag fra boka «Noe av det spennende med en matrett som pinnekjøtt er nettopp mangfoldet og endring over tid. Matretten har likheter og forskjeller i rom og tid. Det er både geografisk variasjon og forskjell på århundrer. «Pinnekjøtt» har en dobbeltkarakter av både produkt og betegnelse. Begge deler har endret seg mye over tid. Dermed er det et stort mangfold både når det gjelder kjøttanvendelse, konserveringsmetoder, serveringsmåter og navnet». «Opphav eller opprinnelse til pinnekjøtt er for det første en saueregion, dernest den store matgruppa med spekekjøtt, spikkjekjøtt. Det er kjøtt som er konservert for lagring. Lagringskjøtt er typisk norsk. Det er typisk for mange andre land og. Norge har ekstra lang og kald vinter og dermed en lang sesong for lagringsmat. Klimaet gjør at lagringsmat er typisk for det norske landskapet, «terroir Norge.»: Det ble stor lokal kreativitet og variasjon i partering, konservering og anvendelse av kjøttet». 20 kjøttbransjen kjøttbransjen

13 nm i kjøttfag nm i kjøttfag / matstreif Dobbelt Vestfold og Meny i kjøttfag-nm OSLO: Vestfold tok dobbeltseier i NM i Kjøttfag under Matstreif-festivalen i. Martin Grønvold fra Eidsfoss og Kristine Sparre Knudsen fra Stokke er landets beste lærlinger i faget. Begge er ansatt i Meny-kjeden. Av Per A. Sleipnes Norgesmester Martin Grønvold (18) jobber som lærling i ferskvaredisken ved Meny Råel i Tønsberg, mens sølvvinner Kristine Sparre Knudsen (20) jobber ved Meny Aksel Borgen samme sted. Hege Johansen (19) fra Rykene i Aust-Agder kom på tredjeplass og også hun jobber i en Meny-butikk. Meny-trippel med andre ord. tre kvarter: Martin Grønvold har akkurat startet stykkinge av skinken. medaljevinnere: Tre glade medaljevinnere. Fra venstre Kristine Sparre Knutsen, Martin Grønvold og Hege Johansen. foto: rolf magnus w. sæther Mange supportere Jeg jobber i en ganske liten butikk og er avhengig av å lage salgbare produkter. Det får jeg betalt for i dag, sa NM-vinneren rett etter at seieren var et faktum. I følge han selv er styrken hans ro under press og at han er dyktig på skjæring. Og etter tre timers intenst arbeid, kunne han slippe jubelen løs. For det var virkelig jubel da hans navn ble lest opp som seierherre. Vinneren hadde nemlig den desidert største supportergjengen med 20 entusiastiske familiemedlemmer inne i konkurranseteltet. De fleste hadde t-skjorter med bilde av lærlingen med den skarpe kniven. foto: per a. sleipnes 18 år med NM Hver av finalistene vartet opp med nær 25 lekre kjøttprodukter basert på en svineskinke med knoke og en mørbrad av okse. Alle de syv NMfinalistene som var i aksjon på Matstreiffestivalen, går i lære som butikk-slaktere. Finalistene stilte godt forberedt. Her var det mange flotte og velsmakende produkter. Det lover godt for utvalget i norske ferskvaredisker fremover, sa hoveddommer Bjørn Tore Teigen. Han hadde med seg Veronica Strømnes Spang, Petter Andrè Knutsen, Johmmy Guthe og Linda Vorvik Aronsen i dommerpanelet. Mye prestisje NM i Kjøttfag har blitt arrangert siden 1995 av NHO Mat og Landbruk for å øke oppmerksomheten rundt kjøttfagene og bedre rekrutteringen til bransjen. Ifølge arrangør Espen Lynghaug i NHO Mat og Landbruk bidrar denne ferdighetskonkurransen også til å heve nivået i bransjen. Det ligger mye prestisje i mesterskapet, både for deltakerne og for bedriftene de jobber for. Vi ser at noen dagligvarekjeder satser veldig på å få lærlingene sine til NM, som en viktig del av kompetansehevingen i bedriften. NM har blitt et utstillingsvindu for kjøttbransjen, og det høye sunnmøre kjøtt nivået kommer forbrukerne til gode. Vi ser en tydelig tendens til at det jevnt over er mye bedre varer i ferskvarediskene i dag enn for bare få år siden. I takt med at kunnskapsnivået blant de ansatte øker, opplever forbrukerne bedre utvalg og måltidsløsninger, sier Lynghaug. Mer håndarbeid Salgbarhet er et av kriteriene dommerne bedømte i NM. Det er også viktig å unngå svinn, ha god hygiene og skjære kjøttet riktig. Så skal de ferdige produktene se fristende ut. De siste årene ser vi at finalistene lager flere og mindre produkter, som betyr mer håndarbeid, sier dommer Teigen. NM er en kraftanstrengelse med tre timer konsentrert arbeid. Veien fra store kjøttstykker til fristende kjøttretter kan være en påkjenning for skjelvende unge hender med sylskarpe kniver. Deltakerne har terpet og trent i måneder før NM. sølvvinner: Kristine Sparre Knutsen sikret seg andreplass i årets NM. Kjøttbedrifter på Matstreif OSLO: I forbindelse med Matstreif-arrangementet på Rådhusplassen, hadde Matmerk samlet toneangivende bedrifter med spesialitetsmerkede produkter. En rekke av disse var kjøttbedrifter. I det gedigne Matmerk-teltet var et 30-talls bedrifter samlet og kundetilstrømingen var formidabel. Og de fem seks kjøttbedriftene som var på plass i teltet, var naturlig nok svært populære blant mat-entusiaster. På Tind sin stand var det for eksempel kø av folk som ønsket smaksprøver av de fire produktene som var tilgjengelig på messen. Men også Aron Mat, Varanger Vilt, Sunnmøre Kjøtt og Bagn Pølsemakeri hadde solid pågang. Vi har i år dobbelt så mange utstillere her i teltet som under Matstreif i fjor og det er vi selvsagt strålende fornøyde med. Det vitner om entusiasme og pågangsmot fra bedriftene som har spesialitetsmerkede produkter. Nå ønsker vi enda flere kjøttbedrifter med i denne merkeordningen, understreket Matmerk-direktør Nina Sundquist overfor «Kjøttbransjen». tind bagn pølsemakeri foto: rolf magnus w. sæther 22 kjøttbransjen kjøttbransjen

14 spekemat spekemat Spekemat i teori og praksis på Nofima TINE Ingrediens - Vi blander oss i det meste ÅS: Erfarne, så vel som ferske og potensielle lokale kjøttprodusenter fikk et kompetanseløft på kurs i spekematproduksjon hos matforskningsinstituttet Nofima. Både Vinje Slakteri sin erfarne pølsemaker, nederlenderen Wibo van der Schuur og Stine Therese Loråg Hessan, som planlegger å starte opp et pølsemakeri som en bigeskjeft på gården, forteller at de hadde god nytte av kurset. Mens Wibo mener det er av stor verdi å få nyttige tips for å kunne utvikle egne oppskrifter, fremhever Stine Therese den gode innføring i spekematproduksjon og at hun nå er veldig inspirert til å etablere et pølsemakeri på gården. Praktisk produksjon På kurset delte pølsemakermester og kursholder Tom Johannessen ut tips og nyttig kunnskap, både gjennom forelesninger og ved praktisk produksjon. Viktigheten av startkulturer er et godt eksempel. Startkulturene er like viktige for smaken som krydderiene og forskjellen i syrligheten hos ulike salamityper skyldes ulike startkulturer. Sørg for å få med dataarket på alle ingredienser dere kjøper inn, oppfordret Johannessen. ker og deretter startkulturen, mer spekk og til sist litt salt. Ikke lenge etter at dere har hatt i saltet skal dere stoppe, ellers blir pølsedeigen fort for seig, forklarer Tom. Unngå luftlommer Neste stasjon er stoppa, der deigen stappes og presses ned med hendene, for å unngå luftlommer. Blir det mye luft innimellom, begynner deigen lett å gjære, og da blir den misfarget. Hele veien mens arbeidet pågår, og kursdeltakerne prøver seg som både deigstappere og pølsefyllere, kommer Tom Johannessen med nyttige tips, forklaringer og veiledning. Deltakerne lærer seg hele produksjonsprosessen fra råvare til ferdige produkter. Økt forståelse Marit Ringen fra Gausdal Mat i Valdres deltok på kurset for å lære å lage spekepølser og fulgte ekstra godt med under demonstrasjonen. Hun har drevet med spekemat en god stund, men hittil har det gått i å salte og tørkede skinker fra gris og lam. Nå ønsker hun å utvide repertoaret til også å lage spekepølser. Ved å ha et utsalg i produksjonslokalene og reise rundt på ulike matfestivaler får hun solgt alt hun lager. Jeg har solgt spekemat i mange år, og interessen for kjøtt fikk meg til å starte eget. Jeg er opptatt av å lage varer med særpreg, sier Marit Ringen. Målet hennes er å utvikle noen få pølsetyper som er virkelig gode. Én med inspirasjon fra distriktet, noe à la Arnoldpølsa og én som er mer utenlandsk inspirert. Stor nytte I løpet av kursdagene har jeg lært det jeg var ute etter å lære, og vel så det. Jeg ser at det er mange måter å produsere spekepølser på, og kommer til å ha stor nytte av den mer inngående kunnskapen om ulike typer kjøtt og hvordan jeg kan regne meg frem til egne resepter og ikke minst at jeg skjønner hva som egentlig skjer og hvorfor. Nå vet jeg hvilke konsekvenser det får hvis jeg endrer for eksempel temperatur og fettmengde i reseptene, sier Marit Ringen. At hun har fått god kontakt med de andre kursdeltakerne ser hun også som et stort pluss. Dette er et godt utgangspunkt for videre nettverk. Wibo, for eksempel, har gitt meg adresser til gode leverandører, som det er lettere å ta kontakt med nå som jeg har et koblingspunkt, avslutter hun. vil lære: Marit Ringen fra Gausdal Mat i Valdres deltok på kurset for å lære å lage spekepølser. TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Melk er et av våre viktigste næringsmidler, og utgangspunktet for et stort antall produkter. Vi tar melken fra hverandre og setter den sammen til ingredienser med god funksjonalitet og høy næringsverdi. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. Gode bakterier Interessen blant kursdeltakerne er stor, særlig knyttet til rundt gamle dagers startkulturer, huskulturer og renhold. Det finnes mange gode bakterier. Det viktige er å vite hva man gjør og å være bevisst på det, sier Nofimas erfarne pølsemaker. Han legger til at vi i Norge er ganske så ekstreme på mattrygghet, og at vi skal være glade for det. Du skal ikke lengre enn til Danmark, før du opplever langt flere tilfeller av for eksempel salmonella. : Bruk kvern Ett av rådene Tom Johannessen ga kursdeltagerne var å bruke kvern om målet var grove pølser. Bruker dere både kvern og hakke, blir blandingen finere, sier Tom Johannessen, mens han setter i gang hakken og fôrer den først med litt spekk, fulgt av kjøttdeig, litt mer spekk, så suk- TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste 24 kjøttbransjen kjøttbransjen

15 fjørfe fjørfe Lyse globale utsikter for fjørfe fram mot 2020 AMSTERDAM: Fjørfe ligger an til å bli vinneren i kjøttmarkedet i global målestokk fram mot Det vil skje i takt med økt befolkningsvekst og høyere inntekter blant folk rundt om i verden. av Willfred Wesselink, frilanser Den globale kjøttindustrien basert på fjørfe, vil dra nytte av generell vekst I alle verdens regioner, mer internasjonal handel over landegrensene og mer moderne og effektiv distribusjon. Industrien vil dra nytte av sin svært konkurranse-dyktige produksjonsform og ikke minst helse- og convinience-aspektet, ifølge analyser fra nederlandske Rabobank milliarder dollar Den globale fjørfeindustrien har endret seg fra typisk spesialiserte småskala-virksomheter til virksomheter med store produksjonsvolum. Sterkt spesialisering på dyrenivå, bedre fôr- og ernæringsregime og andre forbedrede produksjonsforhold, har resultert i en svært effektiv industri. Markedsføring, produktinnovasjon og generell kvalitetsforbedring, har ført til varierte produkter med høy verdi i sluttmarkedet. Den globale fjørfeindustriens verdi i dagligvaremarkedet er på svimlende 2400 milliarder dollar. Dette representerer fem prosent av den totale verdien i martmarkedet i verden. Etter svin er således fjørfe den nest største produksjonen i det globale kjøttmarkedet. Verdikjedekontroll Egg på sin side er ofte det mest vanlige og rimeligste protein for typisk fattige konsumenter i underutviklede land. Med økte inntekter, bytter forbrukerne over til prosessert kjøtt. Med en utvikling fra regional industri-virksomhet til en moderne vertikalt integrert industri, prioriterer selskapene verdikjedekontroll og en differensiert produktportefølje, fastslår Nan- Dirk Mulder. Han er direktør for fôrdelen i Rabobank. Etter at markedene i Europa og USA har blitt mettet, har internasjonal handel med fjørfe blitt mer uoversiktlig og aktører fra markeder som Brasil har kommet langt mer på banen og blitt svært aktive i den globale handelen. Kraftig økt etterspørsel Tatt i betraktning befolkningsveksten, inntektsøkning og endrede kjøpspreferanser, antar Rabobank at vi får en 45 prosents økning I etterspørselen etter kjøtt de nærmeste 20 årene på verdensbasis. Når inntektene øker, ser vi en klar tendens til at forbrukerne bytter fra et grønnsak-basert kosthold til et proteinbasert. Rabobank forventer at fjørfe vil overta som den globalt foretrukne kjøttråvare etter svinekjøtt allerede før Dette gitt at fjørfe og egg fortsatt er det rimeligste alternativet når det gjelder inntak av protein i kosten, forklarer Mulder. Fjørfe er forventet å «utkonkurrere» andre kjøttslag med en årlig vekstrate på 2,4 prosent i løpet av de neste 20 årene. Kina vokser Rabobanks analytikere antar at fram mot 2020 vil handelen med kylling i verdensmarkedet vokse fra dagens nivå på 10,5 millioner tonn til millioner tonn om syv år. Størst markedsvekst vil vi få i asiatiske land som Kina og Hong Kong. Men også Midtøsten og Afrika vil vokse på kylling. Russland på sin side vil fortsatt være selvforsynt med kylling fram mot Kina vil ta over USAs posisjon som verdens største produsentland av kylling, men Brasils produksjonsvolum vil nærme seg Kinas nivå. Nå produserer Kina 18 prosent av det globale kyllingmarkedet om vi legger volum til grunn. Rundt seks prosent av den totale etterspørsel etter kylling i dette store landet kommer fra import. Kina eksporterer for øvrig tre prosent av sin egen totalproduksjon. Disse eksportproduktene har relativt høy verdi i sluttmarkedet Japan størst på import Etter en utvikling de siste fire fem årene med en prosent økning i etterspørselen etter kylling og tilsvarende nedgang i etterspørselen etter rødt kjøtt og sjømat, er Japan blitt den viktigste importør av fjørfekjøtt I verden. Også Midtøsten øker sin import ettersom selvforsyningsgraden i dette området falt fra 73 prosent i 2000 til 59 prosent i 20. Brasil og EU er hovedleverandørene av kylling og fjørfe til Midt Østen. Forbruket har økt med mer enn seks present i året i løpet av de siste 10 årene. Rabobank forventer en fortsatt vekst på fire til fem present pr. år. Brasils fjørfeindustri har de siste 10 årene opplevd en produksjonsvekst på hele syv prosent hvert eneste år. Det takket være en vekst i det innenlandske fjørfe-markedet på seks prosent og en eksportvekst på prosent pr. år. EU sterkere EUs fjørfeindustri har blitt gradvis bedre på å tilfredsstille sin egen markedsvekst. I 2007 var EU en nettoimportør av kylling og kalkun. Rask eksportvekst (fra tonn i 2007 til 1,4 millioner tonn i 20) og en nedgang i importen på tonn, bidro til at EU ble selvforsynt igjen. Rundt 25 prosent av det totale lyst kjøttforbruket I EU er importert, først og fremst fra Brasil, Thailand, Argentina og Chile. Av den globale forbruksøkningen på millioner tonn prosent fram mot 2020, vil 75 prosent komme i det man kan kalle nye markeder. Fem land, Kina, Brasil, India, Russland og USA, vil ta halvparten av den globale veksten i fjørfekjøtt. Land som Iran, Mexico, Indonesia og Ukraina framstår som de nye store markedene de neste fem til syv årene. Kun noen få land er i stand til å ekspandere rent produksjonsmessig og samtidig være konkurransedyktige. Av produksjonskostnadene til levende kylling er mellom 50 og 70 prosent relatert direkte til fôrkostnader. Tilgjengeligheten til korn og oljevekster er viktig i så måte. Som i mange andre asiatiske land, er muligheten for nye arealer med tanke på fôrproduksjon, vanskelig fordi arealene benyttes til utbygging av byer og annet næringsliv, påpeker Mulder. Vannforsyning Mange befolkningstette områder i disse landene sliter med vannforsyningen. Det rammer også primærproduksjonen av fjørfekjøtt. Brasil, Argentina og USA, drar i så måte betydelig fordel av rundt 40 prosent lavere produksjonskostnader enn land I Asia. Produksjonskostnadene i India og Thailand er riktignok noe lavere enn i det øvrige Asia som følge av disse to lands store potensial innenfor fôrproduksjon. Land i Asia og store deler av Afrika uten naturlige konkurransefortrinn innenfor fjørfeproduksjon, bør revurdere sin leverings-strategi. Stikkordet er ferske produkter. Fersk kyllingkjøtt må produseres maks 1000 kilometer fra markedet, avhengig av infrastruktur. Dette er en svært viktig faktor for lokal fjørfeindustri. Muligheter for selskaper Selskaper som opererer i utviklede markeder og fra typiske eksportland, vil komme under sterkt press for å ta del i den globale kyllingveksten, ifølge Rabobank. Ikke alle selskaper vil internasjonalisere sin virksomhet. Selskaper i mange regioner har fortsatt muligheter i sine lokale markeder og etterspørselen vil øke. Moderne distribusjon er fortsatt i en tidlig fase og eksportpotensialet er ikke utnyttet. Selskaper i EU vil stå seg på å utnytte de store mulighetene i det indre EU-markedet gjennom enda bedre integrering av den lokale industrien. Selskaper i Russland og Ukraina har fortsatt store vekstmuligheter ii sine innenlandske markeder, selv om veksten I det russiske markedet vil bli noe redusert etter Ukrainske selskaper har det samme lokale vekstpotensialet. Stort vekstpotensial Posisjonen til asiatiske lands selskaper vil bli endret de nærmeste årene, ifølge Rabobank. Mye tyder på at asiatiske land, som f.eks. Kina, vil følge den japanske modellen med strengere krav til importert fjørfekjøtt. De strategiske bevegelsene innenfor global fjørfeindustri fram til 2020, vil gjøre det enklere for «nykommere» å etablere seg i markedet Land som Ukraina og Argentina har et stort vekstpotensial på lang sikt. Brasil vil fortsatt bli den dominerende aktør i eksportsammenheng, særlig når det gjelder hel kylling og annet hvitt kjøtt.. Thailand og Kina vil være dominerende på visse stykningsdeler av kylling. I Asia ser vi at veksten i de lokale markedene og det faktum at landene fortsatt er i en tidlig fase hva effektiv distribusjon angår, skaper et betydelig vekstpotensial for internasjonale aktører utenfor disse landene. Kina, India og Sørøst-Asia vil bli svært interessante land for vestlige investorer. Internasjonaliseringen vil foregå i et langt mer ustabilt forretningsmiljøe, særlig fordi fôrpriser og valutapriser endrer seg hele tiden. Og et annet poeng: dyrevelferd vil spille en stadig viktigere rolle, særlig i de utviklede fjørfemarkedene, avslutter Nan-Dirk Mulder i Rabobank. illustrasjonsfoto: colourbox illustrasjonsfoto: colourbox illustrasjonsfoto: colourbox illustrasjonsfoto: colourbox 26 kjøttbransjen kjøttbransjen

16 tematittel inn her -nytt Følg oss på Twitter og lik oss på Facebook! jusspalten Til Kiel med bransjefolk 23. til 25. januar 2014 ønsker Norsk Kjøtthandel og KLF velkommen til nok en tur til Kiel. Her møtes «alle», så dette bør du ikke gå glipp av. I fjor var 150 ledere fra bransjen med på turen, der blant annet Erna Solberg holdt innlegg. Årets program begynner å ta form og vi kan blant annet røpe innlegg fra Danish Crown i tillegg til en sentral plassert politiker. Som i fjor skal vi seile med Color Magic. Sett av datoen allerede i dag, og følg med på nettsidene til Norsk Kjøtthandel. Regelverk i forbindelse med virksomhetsoverdragelse? Av Anne løken, advokat i NHO Mat og Landbruk Ida tilbake i KLF Morten Lindboe har det siste året besatt stillingen som sjefveterinær i KLF, men Ida Mathisen er nå tilbake fra permsjon. I KLF er Idas viktigste oppgaver å: representere KLF i de mange foraene som handler om mattrygghet og dyrehelse/velferd bistå medlemsbedriftene med spørsmål Østensjøveien 39/ tlf: om blant annet regelverk og tilsyn holde seg oppdatert på nytt og gammelt regelverk jobbe opp mot Mattilsynet Jeg er veldig glad for å være tilbake på kontoret, sier Mathisen, som er full av energi og pågangsmot. I tiden fremover blir det spennende å innføre bransjeretningslinjen for Listeria. Jeg ser også at vi vil møte på utfordringer innen kjøttkontrollen, prøvetaking og hygieneregelverket. NM i Kjøttprodukter 2013 I månedsskiftet august september åpnet påmeldingen av produkter til NM Det skal kåres Norgesmester i pinnekjøtt, kake, pålegg og ferdig stekt eller kokt. Har du glemt å melde på produktene dine? Ta opp telefonen med en gang, og hør med KLF-kontoret om det fortsatt er plass til flere produkter i konkurransen. Konkurransen kan følges hele høsten på kjottprodukter.no. Der kommer alt av praktisk informasjon, informasjon om dommere og kjøkkenpersonale og sist, men ikke minst vinnerne. Sett av torsdag 14. november da det blir kåringsarrangement på Latter på Aker Brygge i. Dagen vil som vanlig bestå av fagseminar, premieutdeling og middag. Vi skal også på show med Hege Schøyen, Linn Skåber og Cecilie Steinmann i forestillingen «Latter på Latter». administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: markeds- og administrasjonssjef Endre Myhr mobiltelefon: fagansvarlig egg/fjørfe Benedicte Lund mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg mobiltelefon: sjefveterinær Ida Mathisen mobiltelefon: Politikerbesøk valg 2013 Totalt har KLF gjennomført 13 bedriftsbesøk for et 20-talls politikere vi regner med blir sentrale i kommende stortingsperiode. Målet for besøkene har vært å gi politikerne mer kunnskap og innsikt i kjøttbransjens muligheter og utfordringer. Vi håper besøkene kan bidra til at det føres en politikk som legger til rette for en sterk, effektiv, og konkurransedyktig norsk matindustri. KLF takker bedriftene som åpnet dørene og bidro med tid og innspill: Eggprodukter, Fatland, Grilstad i Brumunddal og Ranheim, H.O. Grindheim, Jon Ertnes, Jærkylling, Matbørsen, Pers Kjøkken, Smedstuen Gård, Stabburet, Toten Eggpakkeri og Toten Kjøtt. kommunikasjonsansvarlig Svein-Erik Eide mobiltelefon: kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: spesialveterinær Odd Magne Karlsen mobiltelefon: I forrige nummer av bladet «Kjøttbransjen» skrev vi om hva en virksomhetsoverdragelse er. I dette nummeret skal vi gjennomgå hvilke rettigheter og plikter som utløses ved virksomhetsoverdragelse altså hvilke regler du bør kjenne til om bedriften overdras til en ny arbeidsgiver. 1. Overføring av ansettelsesforhold, lønns- og arbeidsvilkår Det viktigste å huske på, er at de ansatte som berøres av en virksomhetsoverdragelse har rett til å få videreført sine individuelle lønns- og arbeidsvilkår hos ny arbeidsgiver. Det kreves ingen aktivitet fra partene for at arbeidsforholdet blir videreført; de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet blir således overført til ny arbeidsgiver idet det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Overføringen av arbeidsforholdene finner sted samtidig som virksomhetsoverdragelsen. Det er i tillegg uttrykkelig presisert i arbeidsmiljøloven at virksomhetsoverdragelse ikke i seg selv er saklig grunn for oppsigelse fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Dette er imidlertid ikke til hinder for at ny arbeidsgiver kan foreta en nedbemanning etter virksomhetsoverdragelsen. De alminnelige reglene om oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold kommer i slike tilfeller til anvendelse. Kjø bransjen 2. Overføring av tariffavtaler Ny arbeidsgiver blir i utgangspunktet bundet av de tariffavtaler som de aktuelle arbeidstakerne var tilknyttet på overføringstidspunktet. Dersom ny arbeidsgiver ikke ønsker en slik videreføring av tariffavtalene, er det imidlertid mulig å reservere seg mot dette ved å sende skriftlig erklæring til de aktuelle fagforeninger senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet. Overdragelsestidspunktet er det tidspunkt virksomheten overføres, og altså ikke det tidspunkt eventuell avtale om dette inngås. Selv om ny arbeidsgiver reserverer seg mot å fortsette å være bundet av tariffavtalen, vil tariffavtalens individuelle arbeidsvilkår fortsette å gjelde ut tariffperioden eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende overfor den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne. Individuelle vilkår er de vilkår som knytter seg til den enkelte arbeidstakers rettigheter og plikter, som bestemmelser om lønn, ansiennitet, permisjon etc. De kollektive bestemmelsene i tariffavtalene vil ny arbeidsgiver, som har reservert seg mot tariffbundethet, ikke være bundet av. 3. Overføring av pensjonsrettigheter Overføring av pensjonsordning ved virksomhetsoverdragelse er særskilt regulert. Ny arbeidsgiver kan i utgangspunktet overføre de berørte arbeidstakerne til en allerede etablert pensjonsordning hos ny arbeidsgiver. Dette gjelder selv om denne skulle være dårligere for arbeidstakerne. Dersom arbeidstakerne har individuelt avtalte pensjonsrettigheter, eksempelvis ved at dette står presisert i den enkelte an- sattes arbeidsavtale, kan imidlertid ikke ny arbeidsgiver ensidig fjerne disse rettighetene. 4. Drøftings- og informasjonsplikt overfor tillitsvalgte og ansatte Arbeidsmiljølovens kapittel om virksomhetsoverdragelse inneholder i tillegg bestemmelser om plikt til å informere og drøfte med de tillitsvalgte, samt informasjonsplikt overfor de berørte ansatte. Både overdragende og overtakende arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere om, og drøfte følgende forhold: grunnen til overdragelsen fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne endringer i tariffavtaleforhold planlagte tiltak overfor arbeidstakerne reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter Er du usikker søk råd! Det oppstår også kompliserte problemstillinger omkring hvilke av arbeidstakernes rettigheter som må videreføres hos ny arbeidsgiver. Vi oppfordrer derfor til å innhente juridisk bistand ved gjennomføring av virksomhetsoverdragelser. Neste nummer av Kjøttbransjen er ute 17. oktober. grunnlag: norma cornes artikkelillustrasjion: colourbox kjøttbransjen kjøttbransjen

17 diverse Grunn til positive forventninger etter Stortingsvalget OSLO: KLF og våre medlemsbedrifter har all grunn til å ha positive forventninger til en eventuell ny regjering og visse justeringer i landbruksog matpolitikken. Vårt mål er at vi til enhver tid skal ha rammebetingelser både for landbruket og matindustrien som sikrer styrke og effektivitet. For KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen (bildet) er det et klart mål at vi får et landbruk med en økonomi som motiverer til tilstrekkelig produksjon. Det er slik vi får dekket vårt råvarebehov. Vi må innse at det i for liten grad har vært kreativ nytenking innenfor landbruks- og matpolitikken de siste årene. Mens andre land har jobbet med reformer for landbrukspolitikken, har Norge i praksis valgt kursen: «vi fortsetter som før». Hva mener du med det? Et eksempel: for noen år siden fikk vi en melding til Stortinget om ny landbruks- og matpolitikk. Den handlet stort sett om landbrukspolitikk. Industriens nøkkelposisjon og strategiske rolle for å sikre omsetningen av landbrukets råvareproduksjon, var lite berørt. Samtidig lot den være å vurdere effekten og betydning av helt sentrale virkemidler i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Jordbruksavtaleinstituttet selve kjernen i gjennomføring norsk landbrukspolitikk ble ikke evaluert i det hele tatt. Markedsreguleringsordningene en annen av de såkalte bærebjelkene i norsk landbrukspoltikk, ble heller ikke vurdert. Er ikke regjeringens holdning naturlig i forlengelsen av Soria Moria-avtalene som slo fast at alt dette skulle ligge fast? Jo, men det er mye som ikke har ligget «fast». Det har for eksempel vært betydelige endringer i markedsreguleringen, tilfeldigvis til fordel for samvirkebedriftene. I 2009 ble det i realiteten gjennomført en liten revolusjon med betydning både for jordbruksavtalen og markedsreguleringen gjennom innføring av Volummodellen for storfe. Jordbrukets avtaleparter og Stortinget frasa seg all makt til å styre prisutviklingen for storfekjøtt- og følgelig bondens avregningspris til Nortura. I 2013 overførte de egg og lam til samme ordning. Og de gjeninnførte markedsregulering på sau, en produksjon som hadde vært deregulert i fire år. Og ikke nok med det; i sommer ble det gjennomført en endring i markedsreguleringen for egg som i praksis kun gagner markedsregulator, og er direkte brutal mot Norturas konkurrenter. Men om dette har vært så uheldig, hvorfor har det da ikke vært større opposisjon? KLF har vært tydelige hele veien i disse prosessene; og vi har påvirket slik at endringer er blitt mindre og kommet seinere. Men KLF har vært for alene. Regjeringspartiene har sluttet opp rundt landbruksministeren og mange organisasjoner har sett seg tjent med å henge seg på. Hva ser du helst at den nye regjeringen starter opp med aller først? Aller først bør den fastsette tidspunkt for avvikling av markedsguleringen for egg. Fra vedtak til gjennomføring trengs sannsynligvis en to-års periode. Men når alle i sektoren vet at ordningen avvikles, vil det raskt bli bedre styring av totalproduksjonen og dermed bedre økonomi også til bonden. Det andre som må gjøres er å få satt i gang arbeidet med revidering av markedsreguleringen. Fokuset må være hvordan vi får balanse i markedet, ikke hvilke reguleringsordninger vi skal ha. At dette blir gjort på en konkurransenøytral måte, er svært viktig. Hvor mange dyreslag må en slakter beherske? OSLO: En diskusjon som har blusset opp igjen er hvor mange dyreslag en slakter, eller for den saks skyld en kjøttskjærer, skal beherske. Kan nemnda forlange at man skal slakte, eller skjære flere enn ett dyreslag? Det korte svaret er selvfølgelig nei. Det er bedriftens produksjon, og læreplanmålene for Vg3-Opplæring i bedrift som er førende for svenneprøven, sier spesialrådgiver Espen Lynghaug (bildet i NHO Mat og Landbruk. En utfordring Bakgrunnen for at temaet kommer opp igjen, er at Vestfold fylkeskommune inviterte alle landets prøvenemndsmedlemmer i slakter-, kjøttskjærer og pøsemakerfagene til en samling med formål å få til lik praksis for bedømmingen landet rundt i seg selv en prisverdig øvelse. Prøvenemndene er oppnevnt av fylkeskommunene, og med 19 fylker kan man ende opp med ganske ulik praksis. Dessverre kom man på dette møtet frem til at man kan kreve at kandidaten skal slakte to ulike dyreslag til svenneprøven. Dette gjenfinner en naturlig nok ikke i læreplanen, og en slik praksis vil bli en utfordring i forhold til dagens virkelighet i slakterinæringen, hvor en ofte har egne slakterier for storfe, svin eller småfe. Endrer seg Hvis slakteriet er godkjent som lærebedrift, og det kun slaktes svin på anlegget, kan ikke prøvenemnda forlange at lærlingen skal slakte storfe også til svenneprøven. Yrkesfagene endrer seg i forhold til det som er virkeligheten i næringene, det må også kjøttbransjens fag- arbeidere godta, sier Lynghaug, spesialrådgiver i NHO Mat og Landbruk. Selv om han ikke har noen problemer med å forstå at det er fagstolthet og ønske om å bevare tradisjonene i yrkene, blir det allikevel feil å stille strengere krav enn hva som faktisk er dagens virkelighet i bransjen. Da jeg fikk svennebrev som pølsemaker måtte jeg partere storfe og svin i tillegg til å lage pølser. I dag vil ingen kreve at en pølsemaker skal partere. Det er kjøttskjæreren som gjør dette arbeidet. Bedriftene endrer seg, og da endrer fagene seg også, konkluderer han. Tradisjonsbyggeren i Stavanger Albert Idsøe jr. i Stavanger representerer 185 år med rike kjøttradisjoner. Ja, han leder trolig landets eldste kjøttbedrift. Det er han stolt over, men han innrømmer at det forplikter. ➊ Hvor hadde du arbeidet dersom du ikke hadde havnet i kjøttbransjen? Uten tvil i dagligvarebransjen. Denne bransjen har alltid fasinert meg og det er spennende å se hvordan mottakerne av kjøttbransjens produkter legger opp sitt løp. ➋ Hva er favoritt-kjøttproduktet ditt? Leverpostei. Og den må være feit og usunn. Det vil si halvparten spekk og halvparten lever, pluss nødvendige mengder ansjos og løk. ➌ Når skar du selv ned et slakt sist? Det skjedde i mai da jeg skar ned et lam her i butikken i sentrum. Sluttresultatet var det ingenting å si på. ➍ Hvordan skal biffen stekes? Kommer helt an på hvilken del av dyret vi snakker om. De fire fem vanligste biffene/filetene krever helt forskjellige stekemåter. Min favoritt, fet entrecôte, skal jeg ha medium +. ➎ Hvor mye bør en kilo grillpølser koste i dagligvarebutikken? Minimum selvkost pluss et påslag på 50 prosent. For vår butikk innebærer det en utsalgspris på grillpølser på 110 kroner. ➏ Hva sier du når personen du nettopp ble presentert for, forteller at han/hun er vegetarianer? Jeg har stor respekt for et slikt verdivalg. Selv for en ihuga pølsemaker er det uproblematisk med folk som velger en annen retning i matveien. Albert Idsøe jr. alder: 40 år familie: Gift, tre jenter bosted: Stavanger jobb: Daglig leder og eier i kjøttbedriften A. Idsøe utdannelse: Pølsemakerutdanning ➐ Hva er det hyggeligste med å arbeide i norsk kjøttbransje? Den flate strukturen i de fleste bedrifter og den generelle evnen til å snu seg rundt og ta utfordringer. Dessuten evnen til å skape ting sammen. Synes norske kjøttbedrifter er blitt flinkere til å tenke produktsamarbeid. ➑ Hva har du alltid i kjøleskapet? Melk, Farris, modne oster og kjøttpålegg. ➒ Hvor henter du inspirasjon? Fra mine kunder. I min forretning i Stavanger sentrum er det hele tiden synspunkter på våre produkter og hva vi gjør bra og kan bli bedre på. I tillegg henter jeg inspirasjon på mine reiser til utlandet. ➓ Er du i kjøttbransjen om ti år? Definitivt ja, selv om man aldri skal spå om framtiden. 10 på tampen 30 kjøttbransjen

18 bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører opplysning og fagbistand / Leverandører 32 Nytt siden sist Punkter inn. Hovedstikkord utheves slik Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser tlf: web: Besøk matprat.no/bransje 32 kjøttbransjen kjøttbransjen ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: Din totalleverandør av krydder, tarmer, tilsetningsstoffer og emballasje til næringsmiddelindustrien. Gode råvarer fortjener de beste produkter. mobil: / fax: e-post: Spesialtilpassede maskinløsninger Spesialtilpassede : : maskinløsninger : 74 : : : hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 : Annonse_Brenntag Side 1 Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen Faks: Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger Og følg med i bransjebladet MatPrat Informerer Interaktivt: matpratfolket VI KAN MATANALYSER! Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Møllebakken 50, Kambo F Moss Analyse av mat, vann og miljø Vi dekker alle dine analysebehov 22 laboratorier spredt over hele landet Vi kan Vi Vi kan kjøtt kjøtt -og bidrar gjerne til verdiskaping -og -og -og bidrar bidrar gjerne i gjerne din bedrift til til til verdiskaping verdiskaping Problemløsning Vi kan i i din kjøtt din i din bedrift bedrift FoU-prosjekter Problemløsning Produktutvikling -og bidrar gjerne Kunnskapsheving FoU-prosjekter til Problemløsning Produktutvikling Ferdigmat verdiskaping i din FoU-prosjekter Sensorikk/smak Kunnskapsheving bedrift Produktutvikling Kunnskapsheving Ferdigmat Problemløsning Sensorikk/smak - : Sensorikk/smak FoU-prosjekter Produktutvikling Kunnskapsheving Ferdigmat Sensorikk/smak --: : - : : tlf: RIKTIG TARM ER VIKTIG! Våre tarmer er tilpasset god norsk pølse- produksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40 tørrsaltet. NORILIA Stabburveien 26, 17 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: / tlf: Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med med Susanne Gina Bjørheim. Berg, Tlf Tlf Kvalitetsvarer fra hele verden tlf: faks: : Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn., 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM India Nor Postboks Kolbotn Marinader Krydderblandinger Tilsetningsstoffer Fosfater Produktutvikling kjøttbransjen

19 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister kjøttbedrifter Raps Scandinavia... for smakens skyld Krydderier Marinader Færdigblandinger Kunsttarme DEN Æ G TEE VAR Indasia A/S DK-8920 Randers NV Tel Annonce Kjøttbransjen.indd 1 bransjeregister AAA Porsjonspakkede ingredienser og mixer til næringsmiddelindustrien Krydder og krydderblandinger Marinader Buljonger og HVP Frutarom Norway, Fasanvegen 41, 2418 Elverum / / Mail: Mail: VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! mobil: e-post: : tlf.: Ring oss på eller les på fax: fax: Flavour for Your success tlf.: fax: Slak e-post: web: Eidsmo Slakteri adresse: 72 Kvål tlf: e-post: web: BBB «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» :51: Prof. Birkelandsvei A, 1081, : : , Web: Your dedicated partner in meat adresse: 72 Eidsmo Kjøtt adresse: 72 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Kvål mobil: e-post: web: Martin Ravn daglig leder e-post: mobil: COPYRIGHT (C) A Lillann Samuelsen salgskoordinator Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: e-post: mobil: Thomas Odgaard Lørenveien 37 P.O. Box 360 Økern salgssupport e-post: mobil: Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter DIN WEB: 34 kjøttbransjen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk mobil 1: 974 Fatland Sandefjord Fatland Hud og Skinn Fatland Gjestal Ull mobil 2: Fokserød 3233 Sandefjord Nedre Blekeveien Bergen Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes Borgeskogen 38, 30 Stokke Faks Borgeskogen 38, 30 Stokke Faks Borgeskogen 38, 30 Stokke Borgeskogen 38, 30 Stokke Gaupemyr, 4790 Lillesand Vi Faks Faks. 33 tlf: slakteri nedskjæring produksjon tlf.: web: e-post: FATLAND trur på lokal produksjon, lokal mattradisjon, velsmakande og kortreist mat! MOBIL: Fatland Ølen Postboks 22, 8901 brønnøysund e-post: web: ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? KLF Media v/per Sleipnes mobil: e-post: web: kjottbransjen.no Fatland Gode ferdigretter med smaken av hjemmelaget Gode ferdigretter med smaken av hjemmelaget med smaken av hjemmelaget Gode ferdigretter Gode medferdigretter smaken av hjemmelaget TIBE 040 VIL DU HA 5713 Vossestrand Ole Ringdal N-6218 Hellesylt : Prima Slakt PrimaKjøtt web: Prima Fevang telefon: kjøttbransjen

20 kjøttbedrifter bransjeregister bransjeregister kjøttbedrifter Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: nynr208.qxp:layout :18 Si De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. A, 1081 OSLO Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: Faks: Skoleveien Brumunddal tlf.: fax: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal : : TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger SORT Anders (i overprint på PMS 200) Postboks 190 PMS Vassbotnv Volda PMS 871 (gull) 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger Biffcity C35 - M100 - Y Vestnes C15 Kløverkjøtt - M100 - Y100 - K0as tlf: C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) tlf e-post: Hulderveien 14, 90 tromsø kjøtt og viltprodukter nynr208.qxp:layout :18 Si Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad nynr208.qxp:layout :18 Si T.T Eikestøls Eftf. Jon Ertnes Ans 4640 SØGNE 1511 MOSS : : : : R Skretting 4360 VARHAUG : : Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: web: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss tlf.: fax: e-post: web: Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: Sønsebergveien FAX: www bjerkemat.no Helgeroa tlf: fax: www. bjerkemat.no 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : Pålegg Spekemat Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: : : TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon C40 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) JÆREGG A/S Norges mest miljøvennlige næringsbygg Plogfabrikkvegen, Emballasje, display materiell i spesialfarger 4355 Kverneland tlf: Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen GABB.indd 1 tlf: :26:04 Importør av kjøtt og vilt Ultimat Prof. Birkelands vei A, tlf: fax: e-post: STORKJØKKEN- STORKJØKKEN- LEVERANDØR LEVERANDØR Toppemyr 7 Bergen 5136 Mjølkeråen tlf.: Tlf Storgt Stange : Jærkylling Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 30 Stokke Den Stolte Hane Storgata 14, 15 Gjøvik TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: adresse: Spesialproduksjon Haukeveien 7, Emballasje, Linnestad display Næringsområde, materiell i 2 spesialfarger 3174 Revetal tlf: web: PMS 200 (rød) PMS 871 (gull) SalgSkontor ytterøy Jørstad, 7629 Ytterøy tlf: mobil: e-post: Skal du ha ferskere egg må du kjøpe høne! www. totenegg.no tlf.: Axel Andersen A /S ENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: Telefax: kjøttbransjen STORKJØKKEN- Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Brovold.indd :33:00 LEVERANDØR Cardinal Foods A, Brynsveien 5, Toppemyr Mjølkeråen Tlf Hegdalringen Postboks Larvik telefon: telefaks: web: kjøttbransjen

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken

Norgesmester. Pinnekjøtt. Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Resultatliste Norgesmester Pinnekjøtt Pinnekjøtt med lange ben Spis Storkjøkken Årets produkt Julepålegg Lammerull Ingebrigtsen Kjøtt AS Sylte Luksus sylte Pers kjøkken AS Julepostei/-paté Viltpate med

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12 Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge Animalia: Lede og delta i prosessen for å søke om beskyttelse

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Storhusholdning Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken 1 De beste kjøttvarene, nå også til det profesjonelle kjøkken Gode kvalitetsprodukter har vært vårt mål helt fra starten for over 50 år

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Lekre og smakfulle hamburgere i særklasse!

Lekre og smakfulle hamburgere i særklasse! Vårnyheter 2015 Lekre og smakfulle hamburgere i særklasse! å kommer to nye hamburgere i serien homestyle; ilde Hamburger Homestyle med høyrygg og Prior Kyllingburger Homestyle. Burgerne er grovt kvernet

Detaljer

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16

4/08. i n f o r m e r e r. Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 4/08 i n f o r m e r e r Biff og renskåret svinekjøtt Kampanjeperiode uke 14 16 Magert kjøtt av svin og storfe: Fortsetter kampen om den sunne maten Hele 84 % er enige i at renskåret svinekjøtt er sunn

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan

Detaljer

Produktguide 2013 Sommer

Produktguide 2013 Sommer Produktguide 2013 Sommer Gilde s 2 Innhold RASK OG ENKEL 3 SUNT OG GODT 5 KLASSIKERE 6 XL 8 GOURMET 10 SKIVET SPEKEMAT 12 PÅLEGG 13 Tabeller RASK OG ENKEL 15 SUNT OG GODT 16 KLASSIKERE 17 XL 19 GOURMET

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Den beste i klassen Pulled er Pulled Pork fra Nordfjord Kjøtt AS

Den beste i klassen Pulled er Pulled Pork fra Nordfjord Kjøtt AS Pulled Dette er en ganske ny klasse - var første gang med i 2014. Klassemessig passer den etter arrangørenes mening inn i kategorien Ferdig stekt/kokt. Men deltakelsen er dessverre ganske lav i år. 2 produkter

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt

Detaljer

Tevling i Fjørfe Heftet er revidert av Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt Norges Bygdeungdomslag Onsøy 1994

Tevling i Fjørfe Heftet er revidert av Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt Norges Bygdeungdomslag Onsøy 1994 Tevling i Fjørfe Heftet er revidert av Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt Norges Bygdeungdomslag Onsøy 1994 Hvorfor fjørfe-tevling? Fjørfekjøtt, eller "Det hvite kjøttet", er verdens mest spiste

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien. Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF)

Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien. Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) Oslo Economics-rapport 2010-7 Prosjektnummer 2010-234-1010 Utviklingen i bearbeidingsgrad

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nå setter vi pølser på menyen!

Nå setter vi pølser på menyen! 1 Nå setter vi pølser på menyen! 4 6 8 10 12 14 16 18 19 Grillpølser Wienerpølser Chorizopølse Ostepølse Frokostpølser Pølsekuler Kjøttpølse Kontaktinformasjon Sortiment Prior har et bredt og variert tilbud

Detaljer

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs TINE Distribusjon Aniela Gjøs Agenda TINE Hva gjør TINE Distribusjon (TD) Distribusjon for lokalmatprodusenter TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Røyking og speking til hjemmebruk Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Anbefalt li9eratur, eller bruk ne9et. Kaldrøyking Temperatur mellom 15 og 30 grader på røken. Gamle metoder krevde

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

1års. jubileum. Entrecôte Storfe, Ana Paula, Uruguay. 59% rabatt. Åsane 8-22 (9-20) pr kg ord.pris 319,-/kg

1års. jubileum. Entrecôte Storfe, Ana Paula, Uruguay. 59% rabatt. Åsane 8-22 (9-20) pr kg ord.pris 319,-/kg 1års jubileum Jubileumstilbud fredag 30. og lørdag 31. august hos Meny Arken og Meny Åsane. Vi feirer vårt første fine år med en festkledd butikk, god mat og utvalgte kanontilbud! Velkommen til mat og

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer