Hovedutfordringen til norsk fi skerinæring er å bedre lønnsomheten i alle ledd. For å nå dette målet har fi skeriforvaltningen de senere

Transkript

1 Ringnotfl åten har gått så det suser de siste 8-10 årene. Om vi justerer balansen for reelle konsesjonsverdier er egenkapitalen over 50 prosent. Iallefall overfor denne fl åtegruppen har Gunnar Album feilet fullstendig når han hevder at myndighetenes struk turpolitikk ikke har virket. Men det er grunn til å blinke med varsellampene når det betales 50 millioner kroner for 100 tonn basiskvote, skriver Harald Skuseth i denne artikkelen. Her et fl ott bilde av «Hardhaus». (Foto: R. Vik) Hovedutfordringen til norsk fiskerinæring er å bedre lønnsomheten i alle ledd. For å nå dette målet har fiskeriforvaltningen de senere årene forsøkt å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom ulike strukturtiltak. Denne artikkelen tar for seg den økonomiske utviklingen i ringnotflåten fra struktureringen begynte midt på tallet og frem til i dag. De siste ti årene har ringnotflåten hatt god inntjening og gjeldsbetjeningsevne, og verdiene på fiskerettighetene har den siste tiden steget raskt. Nå betales 50 millioner kroner for 100 tonn basiskvote. Det er for mye! Innføringen av permanente kvoter kan sette ytterligere fart i struktureringen. Næringen har også utfordringer som vil ha konsekvenser for den økonomiske utviklingen fremover. Ringnotfl åten fangster primært pelagiske arter som sild, makrell, hestmakrell, lodde og kolmule. Fisken går enten til konsum eller til produksjon av mel og olje. Fangstene omsettes gjennom daglig auksjoner hos Norges Sildesalgslag hvor også utenlandske bedrift er kan delta. Hovedmarkedene for makrell er Japan, China og Øst-Europa, for sild Russland, Ukraina og Polen. Pelagisk råstoff til mel og olje går primært til fôrindustrien. De største produsen tene er Peru og Chile og de største importørene China, Japan, Taiwan og Norge. Historisk har pelagiske produkter bestått av lite bearbeidede produkter. I forbindelse med introduksjonen av kraftblokka på begynnelsen av 1960-tallet ble ringnotfi sket kraftig effektivisert. Dette skapte grunnlag for en økonomisk gullalder for ringnotfl åten basert på rike bestander av sild og makrell i Nordsjøen. Den gode lønnsomheten ga økte investeringer i store, havgående fartøyer gjennom nybygg og ombygginger av hvalbåter. Lønnsomheten var også tilfredsstillende i første halvdel av 1970-tallet, først og fremst på grunn av det gode loddefi ske i Barentshavet. Investeringene på 60- og første halvdel av 70-tallet ga en rask oppbygging av fangstkapasiteten. I 1973 innførte derfor myndighe tene en konsesjonsordning. Konsesjonsloven kunne imidlertid ikke hindre en ny kontraheringsbølge i ringnotfl åten på slutten av 70-tallet. Men nå var markedssituasjonen vanskeligere enn før, og gjennom 80-årene slet ringnotrederne med dårlig lønnsomhet. Ressursene sviktet, blant annet på grunn av sammenbruddet i loddebestanden, og realprisutviklingen på fi skemel var svak. Likevel ble det kontrahert og bygget en god del større ring notbåter mot slutten av 1980-årene. Disse fartøyene satset på en kombinasjon av stor kapasitet for 38

2 50 illioner er for mye! av Harald Skuseth Bransjeleder fiskeri og havbruk Sparebanken Vest, Bergen mog egne tall fra et representativt utvalg av effektiv utnyttelse av kolmul eressursene og ombordproduksjon av sild og makrell. Siden 1993 har næringen hatt en lang oppgangsbølge primært på grunn av den gode ressursutviklingen for makrell og NVG-sild, og en gunstig markedsutvikling etter at Russland og Øst-Europa åpnet sine grenser. Prisutviklingen på viktige pelagiske arter som makrell og sild har også bidratt til økt inntjening. Struktureringen har selvsagt også medført bedre driftsgrunnlag og lønnsomhet. Mange rederier har kontrahert nybygg på grunn av den gunstige økono miske utviklingen. Siden 1980 har kondemneringsordninger, strukturering og sammenslåing av kvoter medført færre og større rederier. Fisk erettighetene er samlet på færre hender. Dette har gitt en sterk reduksjon av antall ringnotkonsesjoner. I 1980 var det 215 konsesjoner med geografi sk tyngdepunkt i Møre og Romsdal (31%), Hordaland (22%), Troms (15%) og Nordland (11%). Alt i 1990 var antallet konsesjoner redusert til 103, og ringnotrederiene i Møre og Romsdal (39%) og Hordaland (26%) hadde styrket sine posisjoner med sterke marine klynger i Herøy og Austevoll. I 2000 var det 97 konsesjoner og i dag er det bare 88 konsesjoner i drift, hvorav Hordaland har 39 (44%) og Møre og Romsdal 23 (26%). Innføringen av permanente strukturkvoter vil sannsynligvis medføre en yt terligere strukturering. rederier i perioden Datagrunnlaget for 2004 er ikke representativt, og er derfor ikke med i tabellen. Foreløpige tall tyder imidlertid på at de økonomiske resultatene for ringnotfl åten var bedre i 2004 enn i 2003, og kanskje på høyde med 2001/2002. Tabellen omfatter 47 fartøyer med kolmuletillatelse og 41 uten. Fartøygruppen uten kolmule er splittet i to 24 fartøyer med lastekapasitet over hl og 17 med lastekapasitet inntil hl. De økonomiske nøkkeltallene er beregnet på bakgrunn av verdijus terte balanser i ringnotrederiene. Begrunnelsen for dette er at verdijusterte tall gir den beste informasjonen om den reelle økonomiske situasjonen i fl åten. Meget god lønnsomhet Tabell 1 viser at ringnotrederier med kolmule har de klart høyeste driftsinntektene. Denne delen av ringnotfl åten har også det beste driftsgrunnlaget. Mange av rederiene i kolmulefl åten har en basiskvote med tillegg av enhets- og rederikvoter, som gir et svært godt driftsgrunnlag. Ringnotrederier med kolmule har også de siste årene kontrahert nybygg for å være mest mulig effektive og lønnsomme. En reduksjon av kolmulebestanden kan medføre en nedgang i inntektene fra dette fi skeriet, som kan føre til at den fremtidige forskjellen mellom fl åtegruppene vil jevne seg noe ut. I perioden var gjennomsnittlig driftsinntekt for kolmulebåtene ca. 30 millioner kroner pr. år, og EBITDA (drift sresultat + avskrivninger) ca. 10 millioner pr. år. Fra 2001 til 2004 økte gjennomsnittsinntekten til ca. 45 millioner kroner pr. år og EBITDA var 17,6 millioner kroner. Inntektsløftet skyldes økte Økonomiske nøkkeltall Nøkkeltallene i Tabell 1 er basert på regnskapsinformasjon fra Brønnøysundregisteret, Budsjettnemnda for fi skenæringen, Fiskeri direktoratet, kredittratingsbyråer, ringnotrederier, skipsmeglere Stabilt høye kvoter og priser på sild og makrell er en av årsakene til at ringnot tjener penger. Til høsten regner mange med at makrellen vil passere 12 kroner pr. kilo. Da blir kast som dette verdt mange penger! (Foto: Fiskebåt) 39

3 Tabell 1: Økonomiske gjennomsnittstall for ringnotflåten makrellkvoter og økte priser, samt gode bidrag fra kolmule fi sket. Økte kvoter og priser siden 2001 har også gitt et løft i inntek tene for ringnotfartøyer uten kolmuletillatelse. En driftmargin på rundt 20 prosent er svært bra om vi sammenligner med den øvrige fi skefl å- ten og industrien. Den gjennomsnittlige rentedekningsgraden fra 1994 til 2003 viser at ringnotfl åten har hatt god evne til å betjene fi nanskostnadene og samtidig hatt økonomiske midler til reinvesteringer og styrk ing av egenkapitalen. Gjeldsbetjeningsevnen (rentebærende gjeld/ebitda) viser at ringnotfl åten også har god kontantstrøm til å betjene gjelden. Dette nøkkeltallet skal helst være lavere enn Gjeldsgrad og egenkapitalprosent viser ringnotfl åtens evne til å tåle tap (soliditet). Egenkapitalandelen er beregnet på basis av den verdijusterte egenkapitalen. Balansen er verdijustert med konsesjonsverdiene slik disse fremkommer i Figur 1. Prisen pr. 100 tonn basiskvote har økt fra ca. 3 millioner kroner i 1993 til rundt 50 millioner i dag. I den verdijusterte balansen er an leggsmidler (immaterielle eiendeler) justert for merverdiene i konsesjonene i de ulike årene, og på passivasiden er egenkapital og utsatt skatt korrigert. Egenkapitalandelen i fl åten er i overkant av 50 prosent, og må betraktes som svært god. Flåten har lav gjeldsgrad vurdert ut fra verdijusterte tall, noe som indik erer at soliditeten er god. 40

4 Fartøy med kolmuletillatelse gjør det klart best. De siste årene har disse fartøyene hatt en gjennomsnittlig fangstverdi på rundt 45 millioner kroner og et resultat før skatt og avskrivninger på 17,6 millioner kroner. Dette bildet av «Havskjer» tok vi i Ålesund i april i år. (Foto: Thv jr.) ten er spesielt sensitiv for utviklingen i førstehåndspriser, kvoter og utvikling i rente og valuta. Ressursutviklingen: De pelagiske ressursene blir forvaltet i samarbeid med andre land rundt Nordsjøbassenget. Kvotene er basert på historiske ret tigheter. TAC-en for atlantisk makrell har de siste årene vært i størrelsesorden tonn. For atlantisk sild har TAC-en variert mellom 1,6 og 2,7 millioner tonn. Tabell 2 viser at kvoteutviklingen for makrell har vært relativt stabil siden 1994 med unntak av 2005 da kvoten gikk noe ned. Kvoteutviklingen for sild har vært god. Bortfallet av loddefi sket har kun hatt marginal innvirkning i dette bildet. Det olympiske fi sket etter kolmule har gitt et godt bidrag for norske fi ske fartøyer de siste årene. Mye tyder Figur 1: Verdiutviklingen for ringnotkonsesjoner, 100 tonn basiskvote Som det også fremgår av Tabell 1 har ringnotfl åten god likvidi tet. Utviklingen i fi nansieringsgraden viser i hvilken grad anleggsmidlene er langsiktig fi nansiert, og bør være lavere enn 1. Det er den for ringnotfl åten. Rammebetingelsene Utviklingen i sentrale rammebetingelser som ressurser, kvoter, førstehåndspriser, renter, valuta, konkurransesituasjon og myndighetenes reguleringer har vesentlig innfl ytelse på den økonomiske utviklingen i ringnotfl åten. Ringnotfl å- Tabell 2: Fangster av pelagisk fisk i Norge,

5 Figur 2: Utviklingen i førstehåndspriser for pelagiske arter levert av ringnotflåten nå på at kolmulefi sket vil bli redusert på grunn av en svak bestandsutvikling. Førstehåndsprisene: Førstehåndsprisene fra 1996 til 2004 var i gjennomsnitt kr. 2,74 pr. kg. NVGsild, kr. 2,50 for nordsjøsild, kr. 7,55 for makrell og kr. 1,37 for lodde. Se Figur 2. Det er forventet priser opp mot kr. 12 pr. kg. for makrell til høsten på grunn av lave kvot er. Sildeprisene har hittil i 2005 ligget på et høyt nivå. Lønnsomheten i ringnotfl åten er sensitiv for store svingninger i førstehåndprisene. Rente- og valutakurser: Fra 1998 til 2003 hadde Norge høyere rentenivå enn våre viktigste konkurrenter. Det bidro til å svekke vår konkurranseevne. Fra 2003 til mai 2005 lå rentene i Norge på et lavt nivå, noe som var svært positivt for konkurranseevnen og bidro til lavere fi nanskostnader. Det er imidlertid signaler om en renteheving allerede fra juni 2005 som kan medføre økte fi nanskostnader, ytterligere styrking av krona, fallende råvarepriser og lavere investeringslyst. Dette vil påvirke den økonomiske utviklingen i ringnotfl åten i og med at mange rederier har et relativt høyt gjeldsnivå. Kronekursen har de siste årene vært relativt sterk i forhold til våre viktigste konkurrenter. Det har svekket konkurranseevnen ved at norske varer har blitt dyrere i utlandet. Den norske kronen er påvirket av internasjonale konjunkturer og den globale makroøkonomiske utviklingen. Signaler tyder på at den norske kronen fortsatt vil holde seg sterk i tiden fremover sett i forhold til valutaer som amerikanske dollar og euro. Myndighetenes rammebetingelser: Deltakerloven sikrer at aktive fi skere skal eie over 50 prosent i fi skefartøyer, og Råfi skloven regulerer all omsetning i første hånd. For pelagiske arter skal denne skje via Norges Sildesalg slag. Førstehåndsprisene fastsettes gjennom forhandlinger om minstepris og gjennom auksjonssystemet. Myndighetenes rammebetin gelser kan være kostnadsdrivende. Den 4. mars 2005 innførte regj eringen permanente strukturkvoter for å redusere overkapasiteten i fl åten. Fiskerimyndighetene har også planer om å innføre res sursrente, som skal skattlegge en eventuell «superprofi tt» i næringen. Produkter, markeder og handelshindringer: Den økonomiske utviklingen i markeder vi selger til har stor betydning for utvikling i priser og lønnsomhet. Da nye markeder åpnet seg i Russland og Øst- Europa på 1990-tallet fi kk dette svært positiv effekt. Etterspørselen fra viktige markeder som Japan, China, Polen, Ukraina, Russland og EU er derfor avgjørende for å oppnå gode priser. Driftsutgifter og nøkkelpersonell: Utviklingen i driftsutgiftene (eks. avskrivninger) i prosent av driftsinntektene er et nøkkeltall stadig fl ere rederier forholder seg til. Det viser den prosentvise størrelsen på kostnadene i forhold til inntektene. Utviklingen i oljeprisen de siste årene, med en oljepris på over 50 dollar pr. fat, har stor innvirkning på driftsutgifter og lønnsomhet i rederiene. Kostnadsfokus er en svært viktig konkurransefaktor for bedret lønnsomhet. Innenfor ringnotfl åten er det å ha kompetent nøkkelpersonell en viktig konkurransefaktor. Ringnotfl åten må ofte kjempe mot offshore-rederier om de beste og mest kompetente nøkkelpersonene. Konkurransesituasjonen: I den pelagiske verdikjeden har fl åteleddet og kundeleddet størst makt. Det er også her den største fortjenesten ligger. Pelagisk konsum- og sildemelindustri er preget av overkapasitet. Flåten er relativt konsentrert i forhold til industrien, og mange kjøpere har bidratt til høye priser på råstoffet. Ringnotfl åten har også de senere årene investert og integrert mot produsentleddet for å sikre avsetning på fangsten og sørge for at industrien fortsatt bidrar til høye første- Mens fl åten tjener gode penger sliter industrien med små marginer og stor overkapasitet. Fordelingen av kaka har neppe vært rett ferdig, i den grad vi kan bruke et slikt ord om handel mellom to parter. En strukturering av industrien kan føre til lavere priser på pelagisk fi sk og utjevne inntjeningen mellom sjø og land, tror Harald Skuseth. 43

6 Figur 3: Verdijustert balanseutvikling for ringnot med kolmule håndspriser. Deltakerloven hindrer i dag industrien i å bli majoritetseier i fl åten, men fi skerimyndighe tene har åpnet for visse tilpasninger. På markedssiden skjer det en løpende konsolidering hvor store supermarkedskjeder presser prisene og marginene. Industrisiden er i dag skviset mellom fi skerne på den ene siden og dagligvarekjedene på den andre. Verdiutviklingen i ringnotflåten Vi har innhentet informasjon fra næringen og skipsmeglere om kjøp og salg av ringnotkonsesjoner i perioden Utviklingen viser at fi skerettighetene har steget i verdi, og at verdien har økt relativt mye de siste årene. Innføringen av permanente struk turkvoter i 2005 har på kort sikt medført en prisøkning på omsetning av fi skerettigheter. I markedet er det nå signaler om at 100 tonn basiskvote prises til 50 millioner. Det er relativt få tilbydere, og mange rederier som ønsker å posisjonere seg for å kjøpe mer kvote. Denne verdiutviklingen, som fremkommer i Figur 1, viser hva markedet til enhver tid er villig til å betale for slike rettigheter. Spørsmålet er om den underliggende inntjeningen i rederiene kan forsvare disse verdiene. Kontantstrømsanalyser vi har foretatt kan indikere at prisene som nå betales er for høye. En kon tantstrømsanalyse hvor man neddiskonterer kontantstrøm fra driften (EBITDA) med et avkastningskrav på 10 prosent viser at verdi en på 100 tonn «evigvarende» basiskvote er i størrelsesorden millioner kroner. I denne analysen har vi lagt til grunn gjennomsnittspriser og -kvoter i perioden 1994 til Hvis vi bruker samme prinsipp, men legger dagens priser og kvoter på sild og makrell til grunn, vil verdien på 100 tonn basiskvote være ca. 40 millioner. Vi mener det er mer riktig å bruke gjennomsnitts verdier for å ta høyde for næringens sykliske karakter, enn å bruke dagens priser og kvoter. Hvis vi bruker et lavere avkast ningskrav vil kvoteverdiene selvsagt bli høyere. Det kan se ut som om ringnotrederier som kjøper basiskvoter til 50 millioner kroner har et relativt lavt avkastningskrav. Vi har foretatt en verdijustering av balansene for alle ringnotg ruppene. I denne forbindelse har vi korrigert balansene for overnevnte verdiutvikling på konsesjonene for å vise reelle verdier. Figur 3 viser utviklingen for gruppen ringnot med kolmule i perioden 1994 til Utviklingen viser en økning i anleggsmidlene (eiendelene) som følge av at denne gruppen aktivt har deltatt i struktureringsordninger (enhets- og rederikvoteord ninger) og har investert i nybygg eller nyere fartøyer. Balan seutviklingen viser også en økning i gjelden, men gjeldsandelen i forhold til den verdijusterte balansen er ikke uforsvarlig høy. Det kan imidlertid være en reell fare for at gjelden øker for mye som følge av at strukturkvotene øker i verdi. En kombinasjon av økt gjeldsgearing og forventet renteøkning kan være uheldig, og påvirke den økonomiske utviklingen. Gunnar Album i Naturvernforbundet skriver i publikasjonen «Hvite boken for norske fi skerier 2004» at hele egenkapitalen i den norske fi skefl åten ble oppspist i perioden , og at det fi skeripolitiske hovedmålet om en lønnsom fi skerinæring ikke oppnås med dagens fi skeripolitikk. Den internasjonale regnskapsstandarden IFRS krever at regnskapet skal vise 44

7 reelle verdier i balansen. For å vise den reelle økonomiske situasjonen må man følgelig korrigere for markeds verdiene av aktiva. En korrigering av reelle markedsverdier av immaterielle verdier (fi skerettigheter) og aktiva (stålet) viser at ringnotfl åten har en solid egenkapital på over 50 prosent. Inntjeningen i ringnotfl åten fra 1994 til 2003 har gitt en god kontantstrøm. Flåten har både hatt evne til å betjene gjelden og bygge opp egenkapitalen. Spesielt de siste årene har lønnsomheten vært svært god i ringnotfl åten. Dette kan tyde på at Gunnar Album iallefall ikke har rett når det gjelder denne fl åtegruppen. Myndighetenes politikk har virket. Strukturelle endringer Som nevnt innledningsvis er overkapasitet den største enkeltut fordringen for forvaltningen av de marine ressursene og verdiska pingen i fi skerinæringen både globalt og nasjonalt. Årsakene til overkapasitet er teknologisk fremgang og offentlige subsidier, kombinert med ikke tilstrekkelig regulert adgang til fi ske og utilstrekkelige mekanismer for å redusere fl åten når fangsteffek tiviteten øker. Sintef har gjort en beregning som viser en kapasitetsøkning på 72 prosent i havfi skefl å- ten fra 1988 til Overkapasitet kan redusere verdiskapingen gjennom økte fangst kostnader og lavere fangstverdi. Enhets- og strukturkvoteordnin gene er i utgangspunktet velegnet til å skape en langsiktig kapasitetstilpasning i fi skefl å- ten. Strukturtiltakene i ringnotfl åten ble iverksatt på midten av 1990-tallet gjennom innføring av rederi- og enhetskvoteord ningene. Men disse ordningene har ikke vært attraktive nok på grunn av tidsbegrensningen på 13 og 18 år. Dette førte til innføringen av permanente strukturkvoter, som skal bidra enda mer aktivt til reduksjon av overkapasiteten. Oppsummering og konklusjon Ringnotfl åten har de siste årene hatt solid inntjening og god økonomisk utvikling. Flere rederier har utnyttet strukturordningene for å styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten. Innføringen av permanente strukturkvoter vil medføre at struktureringen skyter ytterligere fart. Verdiene av kvoterettighetene har steget som følge av den gode lønnsomheten. Spørsmålet nå er om prisene på strukturkvoter begynner å bli for høye? En analyse av den underliggende inntjeningen og fremtidig inntjening tilsier at svaret sannsynligvis er ja. Et prisnivå på millioner kroner pr. 100 tonn basiskvote etter avkortning er kanskje en mer økonomisk forsvarlig pris. Myndighetenes forslag om innføring av ressursrenten er et usik kerhetsmoment. Ressursrente vil helt klart påvirke den økonomiske utviklingen i fl åten. Fiskerimyndighetenes innføring av permanente kvoter er svært positivt for å redusere overkapasiteten i næringen. Det kan imidlertid være en reell fare for at aktører overinvesterer, og fi nansierer dyre kvotekjøp med økt gjeld. Det er en balansegang hvor mye gjeld rederiene kan tåle. I denne forbindelse vil også endringer i rammebetingelser som kvoter, priser, renter osv. påvirke den økonomiske utviklingen. Utviklingen i markedssituasjonen og endringer i balansen i verdikjeden vil også påvirke den økonomiske utviklingen i fl åten. I 2003 opplevde ringnotrederiene at konsumindustrien var lite aktiv på auksjonene, som følge av at industrien i 2002 kjøpte silda for dyrt. En restrukturering av konsumindustrien kan medføre lavere førstehåndspriser og påvirke lønnsomheten i ring notrederiene. Overbeskatning av ressursene og uenighet om for valtningen av de pelagiske ressursene kan dessuten medføre redu serte kvoter. Konsekvenser av et eventuelt EU-medlemsskap kan også få stor betydning for den økonomiske utviklingen i fl åten. Det er med andre ord all grunn til å tenke seg meget nøye om før man legger 50 millioner kroner på bordet for 100 tonn basiskvote! 45