Regional integreringspolitikk og praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional integreringspolitikk og praksis"

Transkript

1 Regional integreringspolitikk og praksis Kunnskapsstatus og utviklingsmuligheter Rogaland som case Brita Gjerstad Øystein Lund Johannessen Svein Ingve Nødland Geir Skeie Gunn Vedøy 1

2 2

3 Senter for Interkulturell Kommunikasjon Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway P.O.Box 226, 4001 Stavanger, Norway Phone (+47) Homepage: ISBN: Title: Regional integreringspolitikk og praksis: Kunnskapsstatus og utviklingsmuligheter Rogaland som case ISSN: Authors : Brita Gjerstad, Øystein Lund Johannessen, Svein Ingve Nødland, Geir Skeie, Gunn Vedøy Project number: Editor : Center for Intercultural Communication (SIK) Completion date: May 2012 Publisher: Misjonshøgskolens forlag Abstract A group of researchers representing the University of Stavanger (UiS), the International Research Institute of Stavanger (IRIS) and the Centre for Intercultural Communication (SIK) has, during the period , completed a pilot study concerning regional integration politics and practices. The study was partly funded by the Regional Research Fund for Western Norway (RFF/Vestland). The main focus of the study is the encounter and interaction between immigrants and the public social services, represented by three municipalities in Rogaland: Stavanger, Klepp and Tysvær. Representatives from the three municipalities were interviewed as well as immigrants who were users of the available services. One main objective of the study is to bring to light important issues and questions for further investigation in a future main project. An important issue which surfaced in all the three municipalities studied, was opportunities and challenges related to the rapidly increasing number of migrant workers with families from other Schengen countries and especially Eastern Europe during the last few years. Available statistics show that this has been the situation in many parts of the country, but it has been particularly evident in Rogaland and in the other coastal regions of Western Norway. A major finding in our study is that work migration confronts the local public services of all sectors with challenges which their present systems and institutions can hardly handle. This is particularly so since the systems have been designed primarily for the needs of refugee families who have settled in the municipalities, due to agreements with the national integration authorities. This report concludes that there seems to be a need for local communities to develop their own integration policies which take into account both the greater diversity, but also the more rapid changes and greater complexity in the migration patterns as they appear regionally and locally. A resource perspectives should be taken into consideration while developing these local policies; the important roles of the immigrants as skilled labour and as participants and contributors to the development of the communities where they settle. In this report, the importance of work migration for settlement patterns, business activity and development of public administration and services in diverse local communities in the western regions is singled out as a major theme for future research activities. As these developments concern all of Western Norway, the research group has initiated cooperation with the research institutes Vestlandsforsking, Sogn og Fjordane University college and Møreforsking with the aim of developing a common work platform for research in this field. Key words: regional integration, integration politics and practices, immigrants, refugees, migrant workers, Eastern Europe, public services, community development, Norwegian as a second language 3

4 Forord En felles forskergruppe fra Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) har i perioden gjennomført denne pilotstudien med tema regional integreringspolitikk og praksis kunnskapsstatus og utviklingsmuligheter. Prosjektet har vært finansiert dels med egne ressurser fra de tre samarbeidende institusjonene, dels med midler fra det Regionale forskningsfond Vestlandet (RFF/Vestlandet). Vi vil med dette takke RFF for støtten. Hovedfokus i prosjektet har vært samspillet og møtet mellom innvandrerbefolkningen og det offentlige tjenestetilbudet - representert ved tre kommuner i Rogaland. Forskergruppa har i studien intervjuet ansatte i kommunene Klepp, Stavanger og Tysvær som har lederoppgaver med relevans for denne tematikken og fagpersoner som møter brukerne daglig innenfor de tjenestesektorene som ble vektlagt. Vi vil takke for den positive interesse og åpenhet vi har blitt møtt med på alle nivåer i de tre kommunene og for den hjelp vi har fått underveis med å gjennomføre våre intervjuer og øvrige undersøkelser. Vi vil også takke for den åpenhet og velvilje vi har møtt hos de innvandrerfamiliene og representantene for innvandrerorganisasjoner vi har fått intervjue i de tre kommunene. Deres erfaringer og synspunkter har vært avgjørende for at vi har kunnet gjennomføre prosjektet i tråd med målsettingen. Et av hovedmålene i denne studien har vært å få frem viktige problemstillinger som vi vil utforske nærmere i et fremtidig hovedprosjekt. En slik problemstilling i alle de tre kommunene som omfattes av studien er muligheter og utfordringer knyttet til den sterkt økende arbeidsinnvandringen fra andre Schengen-land og særlig fra Øst-Europa de senere år. Dette gjør seg gjeldende mange steder i landet, men merkes særlig i Rogaland og ellers på Vestlandet. Betydningen av arbeidsinnvandringen for bosetting, næringsvirksomhet og kommunal forvaltning i lokalsamfunn på hele Vestlandet har derfor pekt seg ut som et felles forskningstema når vår forskergruppe det siste året har samarbeidet med forskere ved Vestlandsforsking og Møreforsking om utarbeidelse av en samarbeidsplattform. Dette har vært et inspirerende samarbeid som vi også håper vil gi oss muligheten i tiden fremover til å bidra til en styrket forskningsinnsats på migrasjon og integrering i et vestnorsk perspektiv. 4

5 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING INNLEDNING BAKGRUNN Modeller for integrering Politikkutforming i lys av målgrupper Kommunens plikter Innvandrergrupper TJENESTESEKTORENE OG INNVANDRERE SOM TJENESTEMOTTAKER Helse Opplæring KOMMUNER OG INNVANDRING Innvandrerstrukturer befolkning og sysselsetting Kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i kommunene Klepp, Stavanger og Tysvær Overordnete planer og politikk HELSE- OG OMSORGSTILBUDET I KLEPP, STAVANGER OG TYSVÆR KOMMUNER Utfordringen i møte mellom innvandrere og representanter for kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunal organisering og tiltak Sammenfattende drøfting UNDERVISNINGS- OG OPPLÆRINGSTILBUDET I KLEPP, STAVANGER OG TYSVÆR KOMMUNER Introduksjonsprogrammet og norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Fagopplæring på morsmål og opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn Tilbudet til minoritetsspråklige barn i førskolealder Sammenfattende drøfting KOMMUNERS UTFORDRINGER I ÅRENE FREMOVER Innvandrere hva og hvem Innvandreres møte med offentlig tjenesteyting Kommunale utfordringer knyttet til å yte innvandrere tjenester Kommunal innvandringspolitikk? Behov for økt kunnskap LITTERATUR 55 5

6 6

7 Oppsummering Innvandrerbefolkningen øker i omfang og mangfold. Kommunene er de sentrale aktører som tar imot innvandrerne, tilrettelegger og tilbyr tjenester til dem. I denne studien har vi undersøkt hva slags utfordringer kommuner står overfor når det gjelder tjenesteyting til innvandrere og hvordan dette erfares fra innvandrersiden. Undersøkelsen er en forstudie hvor vi har vektlagt sektorene helse og skole i tre rogalandskommuner: Klepp, Tysvær og Stavanger. Prosjektet er basert på forskningsrapporter, dokumentstudier og informantintervjuer. Rapportens hovedtema er møtet mellom innvandrere og kommunale tjenester. Først i rapporten gis en innføring i ulike modeller for integrering. Vi viser hvordan de preger sentrale faglige og politiske diskurser og hvordan de henger sammen med forståelser av hvem det er som skal integreres. Vi argumenterer for at myndighetene i økende grad anlegger det vi kaller et individualpluralistisk perspektiv. Dette innebærer at innvandrernes situasjon og rettigheter som enkeltmennesker overfor staten og som medborgere i storsamfunnet vektlegges sterkere enn forhold som vedrører deres gruppetilhørigheter, for eksempel deres nasjonalitetstilhørighet. Deretter gjør vi rede for kommunens plikter overfor innvandrere, før vi understreker mangfoldet i innvandrerbefolkningen ved å presentere ulike innvandrerstatuser. Det gjøres videre rede for utvalgte tema og problemstillinger relatert til kommunal tjenesteyting overfor innvandrere innen områdene helse og skole/opplæring. I rapporten er det forholdsvis konkrete beskrivelser av de kommuner og tjenesteområder vi har sett spesielt på. Det gis en beskrivelse av kommunene, deres innvandrerbefolkning og hvordan innvandrerspørsmål vektlegges i overordnet planlegging. Innvandrerbefolkningens struktur ses i lys av særskilte kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Rogaland og på Vestlandet. Deretter går vi inn på sider ved helse- og omsorgstjenester overfor innvandrere i de tre kommunene Klepp, Stavanger og Tysvær. Særlig vekt legges på utfordringer når det gjelder kommunikasjon og kontakt mellom innvandrere og helse- og omsorgstjenestene. Videre presenteres undervisnings- og opplæringstilbudet til flyktninger og innvandrere i de tre kommunene. Vi tar for oss de tre hovedområdene innenfor denne tjenestesektoren. Disse er for det første innføringsprogrammet med norsk og samfunnskunnskap for nyankomne voksne innvandrere, for det andre morsmålsopplæring, norsk som andrespråkopplæring og fagopplæring på morsmål og for det tredje tilbudet til barn i førskolealder med minoritetsspråklig bakgrunn. Kommunene står overfor særskilte utfordringer med å balansere vektleggingen av effektiv språkopplæring sett i forhold til hensynet til inkludering blant jevnaldrende. Det er også utfordringer når det gjelder å legge til rette de forhold som bevirker god integrering på områder som det kommunale tjenesteapparatet ikke har særlig kontroll over. Eksempelvis er en stabil og godt tilrettelagt boligsituasjon en viktig faktor som også påvirker skolebarnas integrering. I sluttkapittelet oppsummeres og drøftes funn og problemstillinger i undersøkelsen, og det pekes på tema som det vil være viktig å gå nærmere inn på i videre undersøkelser. Ulikheter mellom kommuner når det gjelder innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning, kan gi betydelige forskjeller i de utfordringer den enkelte kommune står overfor. For eksempel kan en mangfoldig befolkning med mange nasjonalitetsgrupper by på store kapasitets- og kompetansemessige utfordringer i små og mellomstore kommuner. Store kommuner står overfor særskilte problemstillinger når det gjelder organisering av sentraliserte versus desentraliserte tjenestetilbud overfor innvandrere. På enkelte tjenesteområder har innvandrere særskilte behov. Språk og særskilt språklæring er viktig for alle aldersgrupper. Kvalifisering/opplæring og yrkespraksis skaper særskilte utfordringer for de 7

8 voksne. Også når det gjelder mer allmenne tjenester hvor innvandrerne stiller på linje med befolkningen for øvrig, som grunnskole, legetjenester og omsorgstjenester, er det særskilte kjennetegn ved behovsstrukturen. Disse er relatert til kulturelle forskjeller mellom innvandrergrupper og majoriteten. På enkelte områder, som barnehage og praksisplasser, synes det også å være underdekning i bruken av tjenestene. Innen helseområdet er det særskilte utfordringer knyttet til kommunikasjon vedrørende grunnlagstenkning og tjenestetilbud, f.eks. når det gjelder skolehelsetjenestens vekt på forebygging. Et økende antall arbeidsinnvandrere stiller de kommunale tjenesteområdene overfor utfordringer som bare i mindre grad kan håndteres av den eksisterende forvaltning, all den tid den i hovedsak er innrettet mot familier med flyktningbakgrunn. Det synes i økende grad å være behov for at den enkelte kommunene utvikler en egen innvandringspolitikk som tar høyde for et stort mangfold og til dels hurtige endringer og kompleksitet i innvandringen, og tilpasning av tjenestene deretter. Viktige perspektiver som det da også bør tas hensyn til, er innvandreres rolle som ressurs i arbeidslivet og som ressurs og deltakere i lokalsamfunnet og andre sivilsamfunnssammenhenger. 8

9 1 Innledning I dag er det personer som har innvandret til Norge, og er norskfødte med innvandrerforeldre (www.ssb.no). Til sammen utgjør disse 12,2 prosent av befolkningen. I følge framskrivninger vil tallene øke (ibid.), og vi kan derfor forvente et større mangfold i befolkningen. Befolkningen er dessuten mer ustadig, i den forstand at mange av innvandrerne vil være arbeidsinnvandrere som ikke nødvendigvis bosetter seg permanent. En undersøkelse blant polske arbeidere i Oslo viser at en femdel ikke vil tilbake, en firedel vil tilbake raskt, og resten sier at de skal kanskje tilbake (Friberg og Tyldum, 2007). Samtidig vet man fra arbeidsinnvandringen på 1970-tallet at mange som i utgangspunktet hadde tenkt å reise tilbake, ble værende. Mange innvandrere følger arbeidsplassene. Dette skaper press på områder der tilbudet av arbeid er størst, noe som ofte vil si i sentrale strøk der det i utgangspunktet er stort press på boligmarkedet. Det kan også være problematisk at det i løpet av kort tid gjerne kommer flere enn tjenesteapparatet er dimensjonert for. Siden nye EU-land i Øst-Europa har blitt innlemmet i det felles EU/EØS-arbeidsmarkedet, har det skjedd en kolossal vekst i arbeidsinnvandringen. Framskrivinger tilsier store strømmer av arbeidsinnvandrere inn og ut av landet (St.meld. nr. 28 ( )). Følgelig vil befolkningen både bli mer mangfoldig og ustadig. Den norske velferdsstaten har på sin side vært fokusert på likhet, og har i mange tilfeller likhet både som forutsetning og mål. Eksempelvis har offentlig sektor i stor grad utviklet sitt tjenestetilbud basert på premisset om at brukerne har de samme behov og prioriteringer og skal få det samme tilbudet (St.meld. nr. 49 ( )). Tilsvarende sier den statlige integreringspolitikken at det skal være like muligheter, rettigheter og plikter for innvandrere til å delta og bidra i norsk samfunnsliv (www.regjeringen.no). Det offentlige tjenestetilbudet må organiseres slik at de svarer til befolkningens behov. Når offentlige tjenester bygger på likhet passer det dermed dårlig sammen med mangfoldet i befolkningen (St. meld. nr. 49 ( )). Det er med andre ord grunn til å forvente utfordringer når politikk møter praksis. I denne rapporten er det nettopp dette møtet vi er opptatt av. Hvordan går det når en innvandringspolitikk fundert på prinsipper om likhet møter en virkelighet preget av økende mangfold? Spørsmålet får oss til å rette blikket mot kommunene. Politikken som utformes nasjonalt skal praktiseres lokalt, og det er kommunene som tar imot innvandrere. Kommunene skal tilby introduksjonskurs, være behjelpelige med bolig, sørge for skolegang, yte helsetjenester med mer. De skal med andre ord møte innvandreres behov på en rekke områder. Av praktiske hensyn har vi i vår undersøkelse valgt å konsentrere oss om helse og skole. Vi knytter disse i et livsløpsperspektiv. Det betyr at vi setter søkelys på hvordan de ulike livsfasers særlige utfordringer knyttet til helse og skole håndteres og virker inn på samspillet mellom innvandrere og representanter for det offentlige. Skole omfatter i et slikt perspektiv både barnehage, grunnskole og voksenopplæring, mens helse er ment å favne om alle relevante helsetjenester. Det økende mangfoldet i innvandrerbefolkningen antas å representere en utfordring i for kommunene, og prosjektet har som mål å få belyst både mer konkret hva utfordringene består av og hvordan de kan håndteres. Med denne tilnærmingen gjør vi noen nødvendige avgrensninger, samtidig som vi unngår en isolert sektorlogikk. Dette gjør at vi får fram informasjon som belyser hvordan samspillet mellom tjenesteyting og kommunenes integreringsbestrebelser avhenger av større sammenhenger med bolig, transport og arbeids- og fritidssektor. Mye av den norske forskningen på innvandring er preget av erfaringer fra Oslo og det sentrale Østlandet. Dette er forståelig, tatt i betraktning de mange innvandrerne som bosetter seg der. Men også andre regioner har mange innvandrere, og de problemstillingene en der står overfor når det gjelder integrering og forholdet mellom innvandrere og det offentlige vil ofte kunne være betydelig 9

10 annerledes enn de som oppstår i kommuner i Osloregionen. Vi ser blant annet at Vestlandet skiller seg ut fra resten av landet med å ha relativt flere vestlige innvandrere og innvandrere fra Øst-Europa, og relativt sett færre fra Afrika, Asia og Tyrkia. Rogaland har 9,1 prosent av landets innvandrere og er dermed det fylket med den største innvandrergruppen på Vestlandet. På grunnlag av de særegne trekk ved innvandringen til Vestlandet og mangelen på kunnskap om denne innvandringen vil vi her fokusere nettopp på innvandreres møter med det offentlige i kommuner i Rogaland. Det spiller også inn at de involverte forskningsmiljøene holder til i Stavanger, siden det betyr at det er enklere praktisk og økonomisk å gjennomføre forskningen i egen region. For å kunne se Rogaland i sammenheng med resten av Vestlandet har vi imidlertid etablert et samarbeid med Vestlandsforsking, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Møreforsking og Høgskolen i Volda. Rapporten dokumenterer et forprosjekt delvis finansiert av Regionale forskingsfond, fondsregion Vestlandet. At det er et forprosjekt innebærer at det er forholdsvis begrenset i omfang og tenkt som forarbeid til større prosjekt (hovedprosjekt). Det siste betyr at vel så viktig som å svare på de spørsmål som stilles, er det å identifisere områder og problemstillinger som er særlig utfordrende og som det derfor vil være aktuelt å vie ytterligere oppmerksomhet. På hvilke områder trengs mer kunnskap? Hvilke tema bør utdypes? Det videre arbeidet planlegges med et fortsatt fokus på Vestlandet, og som et samarbeid med de nevnte forskningsmiljøene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forprosjektet har som formål å si noe om utfordringer i møtet mellom innvandrere og norsk innvandringspraksis. Vi stiller spørsmål om tjenestetilbudet er tilpasset et økende mangfold i innvandrerbefolkningen og om det formidles i tilstrekkelig grad til målgruppen/-e. I tillegg ønsker vi kunnskap om hvordan tjenestetilbudet erfares av innvandrere. Disse overordnede spørsmålene danner utgangspunkt for en bred tilnærming til temaene som tas opp. Siden det er kommunene som i siste instans iverksetter nasjonal politikk, og som dertil utformer sin egen lokale praksis, er det naturlig å ha fokus på kommunenivået. Vi antar at størrelsen på kommuneadministrasjonen kan virke inn på den kommunale praksisen, og har derfor ønsket å se på både kommuner med større sektorpregede administrasjon og mellomstore eller mindre kommuner. For å kunne løfte fram andre erfaringer enn de som vanligvis kommer til uttrykk i forsking og media, har vi vært opptatt av vestlandskommuner. Vi valgte ut tre kommuner som er forskjellige både med hensyn til befolkningsstørrelse, sentralitet og innvandrerandeler. De tre er Stavanger, Tysvær og Klepp kommune, alle i Rogaland. Stavanger er en stor bykommune, mens de andre to ligger i distriktet. Alle tre er vekstkommuner. Spørsmålene som stilles belyses ved hjelp av intervjudata, offentlige dokumenter og forskningsrapporter. Som bakgrunnsmateriale brukes foreliggende statistikk, i all hovedsak fra SSB. Prosjektet studerer møter mellom forvaltning og innvandrere, og det har vært naturlig å få begge parters opplevelser av møtene belyst. Vi har derfor intervjuet både innvandrere og ansatte i kommunen. For å avgrense antall temaer har vi konsentrert oss om helse og skole. Følgelig har vi valgt de fleste informantene fra kommunen fra nettopp disse to sektorene. I tillegg har vi intervjuet flyktningkonsulenter. Intervjuene med innvandrere er supplert med intervjuer med personer fra innvandrerorganisasjon og innvandrerråd. I alt er det intervjuet 28 personer fra de tre kommunene. Rapporten er disponert som følger: I kapittel 2 skisseres et bakteppe for det som er vårt hovedtema, det vil si møtet mellom innvandrere og kommunale tjenester. Kapitlet starter med en innføring i ulike modeller for integrering. Vi viser hvordan de preger sentrale faglige og politiske diskurser og hvordan de henger sammen med forståelser av hvem det er som skal integreres. Vi argumenterer for at myndighetene i økende grad anlegger et individualpluralistisk perspektiv hvor innvandrernes situasjon og rettigheter som enkeltmennesker vektlegges sterkere enn forhold som vedrører deres gruppe- og nasjonalitetstilhørighet (NOU 1995:12). Deretter gjør vi rede for kommunens plikter overfor innvandrere, før vi understreker mangfoldet i innvandrerbefolkningen ved å presentere ulike innvandrerstatuser. I kapittel 3 presenteres nærmere et utvalg tema og problemstillinger relatert til 10

11 kommunal tjenesteyting overfor innvandrere, først generelt og deretter med beskrivelse av de to områdene helse og opplæring. I andre del av rapporten, kapittel 4-6 fokuserer vi på konkrete beskrivelser av de kommuner og tjenesteområder vi har sett spesielt på. I kapittel 4 gis en beskrivelse av kommunene, deres innvandrerbefolkning og hvordan innvandrerspørsmål vektlegges i overordnet planlegging. Innvandrerbefolkningens struktur ses i lys av særskilte kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Rogaland og på Vestlandet. I kapittel 5 presenteres sider ved helse- og omsorgstjenester overfor innvandrere i de tre kommunene Klepp, Stavanger og Tysvær. Særlig vekt legges på de utfordringer som foreligger når det gjelder kommunikasjon og kontakt mellom innvandrere og helse- og omsorgstjenestene. I kapittel 6 presenteres undervisnings- og opplæringstilbudet til flyktninger og innvandrere i de tre kommunene. Kapitlet tar for seg de tre hovedområdene innenfor denne tjenestesektoren. Disse er for det første innføringsprogrammet med norsk og samfunnskunnskap for nyankomne voksne innvandrere, for det andre morsmålsopplæring, norsk som andrespråkopplæring og fagopplæring på morsmål og for det tredje tilbudet til barn i førskolealder med minoritetsspråklig bakgrunn. I kapittelets avsluttende drøfting tas særlig opp kommunenes utfordringer når det gjelder å balansere vektleggingen av effektiv språkopplæring med hensynet til inkludering blant jevnaldrende. I tillegg drøftes utfordringer med å legge til rette de forhold som bevirker god integrering når det kommunale tjenesteapparatet ikke kontrollerer de mest betydningsfulle faktorene. En svært viktig integreringsfaktor som også påvirker skolebarnas integrering er en stabil og godt tilrettelagt boligsituasjon. I sluttkapittelet, kapittel 7, oppsummeres og drøftes funn og problemstillinger i undersøkelsen, og det pekes på tema som vil være viktig å gå nærmere inn på i videre undersøkelser. 11

12 2 Bakgrunn Et land kan forholde seg til innvandrere på ulike måter. I dette kapitlet gjør vi rede for trekk ved den norske innvandrerpolitikken, og hvordan den har endret seg over tid. 2.1 Modeller for integrering Det offentlige representerer et majoritetssamfunn, mens tjenestemottakerne utgjør minoriteten. Forholdet mellom majoritet og minoritet kan spenne fra full likestilling til sterk undertrykking og kan beskrives på mange måter. Ofte skiller en mellom assimilering, segregering og integrering. Disse begrepene har, sammen med likestilling, vært sentrale begreper i norsk innvandringsdebatt. Ønsker en assimilering, vil en arbeide for at innvandrere blir mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Minoritetens kultur blir borte eller lik majoritetens. Segregering innebærer atskillelse mellom grupper, og minoriteter vil vanligvis ha lite kontakt med majoritetskulturen. Er integrering målet, vil en arbeide for at innvandrere beholder sin kultur samtidig som de blir en del av majoritetssamfunnet. Forholdet mellom majoritet og minoritet kan også beskrives som ulike former for pluralisme (Burtonwood 1986; Crittenden 1992, ref. i NOU 1995:12 ). Den mest undertrykkende formen for pluralisme er apartheidpluralismen. Den kjennetegnes av segregering. Undergrunnspluralisme innebærer intolerant, hard assimilering og diskriminering, mens individpluralisme (begrenset pluralisme) er en mykere form for assimilering. Der det er gruppepluralisme (fullverdig pluralisme) lever majoritet og minoritet sammen på likeverdige vilkår. Når det hevdes at den norske politikken er preget av likhet, må det ikke forstås som at den har en rendyrket assimilering som mål. Verken apartheidpluralisme eller undergrunnspluralisme anses som aktuell norsk politikk. Følgelig er det bare individpluralisme og gruppepluralisme som diskuteres. I regjeringens drøfting av opplæring til fremmedspråklige i NOU 1995:12, Opplæring i et flerkulturelt Norge, ble det konkludert med at det er gruppepluralisme som er den farbare veien. Konklusjonen var i tråd med en satsing på integrering som hadde vært uttrykt allerede siden starten av 1970-tallet, blant annet i NOU 1973:17, Innvandringspolitikk. Der ble integrering definert som følger: Integrering er en langt svakere form for innlemmelse i samfunnet enn assimilering. Med integrasjon forstår utvalget det at en utlending er en anerkjent og funksjonsdyktig del av samfunnet uten nødvendigvis å bli lik samfunnsmedlemmene for øvrig. Han kan beholde sin nasjonale identitet, sitt eget språk, sine nære forbindelser med hjemlandet, og i en viss grad sitt hjemlands skikker og livsmønster. Han kan bo i landet uten å ønske å slå seg ned her for godt, og han kan ønske at hans barn vender tilbake til hjemlandet. Like fullt kan han være en funksjonsdyktig del av samfunnet og finne seg til rette i det (NOU 1973:17). Denne forståelsen av integrering ble styrende for både tenkning og offentlig språkbruk om innvandring gjennom flere tiår. Vi kan blant annet kjenne den igjen en mer kollektivt orientert forståelse presentert i NOU 1986:8 Flyktningers tilpasning til det norske samfunnet.: Integrering på den annen side [det vil si i motsetning til assimilering vår anm.] betyr vanligvis at en fremmed gruppe blir en funksjonsdyktig del av vertsamfunnet, men uten at den mister sin kulturelle eller etniske identitet. I det store og det hele er det en slik gruppeplural modell som har vært den styrende for norsk innvandringspolitikk. Politikken har vært en integreringspolitikk. Som en følge har det blitt lagt vekt på å styrke gruppefellesskapet. På 2000-tallet endret norsk innvandringspolitikk seg: Med St. meld. nr. 49 ( ), Mangfold gjennom inkludering og deltagelse. Ansvar og frihet, presenterer regjeringen et klart tydeligere individperspektiv på integrering og integreringspolitikk enn hva som var gjort tidligere. Det legges der større vekt på individets muligheter til å gjøre selvstendige valg og 12

13 retten til å velge levemåte og tenke alternativt uavhengig av flertallet - eller for den saks skyld av sterke føringer fra et minoritetsfelleskap. I den forstand kan denne meldingen sies å fremme et individperspektiv på mangfold, men uten helt å oppheve det gruppeplurale idealet som tydeligst ble fremmet på slutten av 70-tallet og utover på 80-tallet (St. meld. 74 ( ), Om innvandrere i Norge og NOU 1986:8, Flyktningers tilpasning til det norske samfunnet. 2.2 Politikkutforming i lys av målgrupper Til en viss grad kan innvandringen til Norge sies å gå i bølger. En slik bølge startet mot slutten av 1960-tallet og fortsatte inn i 1970-tallet. Innvandrerne kom for å få arbeid. Et stramt arbeidsmarked dannet grunnlag for innvandringsstoppen i 1975, da adgangen til å gi arbeidstillatelser ble stoppet. Den eneste tillatte innvandringen (bortsett fra unntak fra regelen om arbeidstillatelser) var asylsøkere og flyktninger. De kom fra land i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og etter hvert kom mange som resultat av familiegjenforening. Etter at Schengen-avtalen åpnet for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa i 2004, har det vært en markant innvandring til Norge fra disse, og da særlig fra Polen og Baltikum. I lang tid etter innvandringsstoppen i 1975 var det kvoteflyktninger og asylsøkere fra land utenfor Europa og USA som dannet utgangspunkt for politikkutforming og institusjons- og kompetansebygging. Selv St.meld. nr. 49 ( ) bærer tydelig preg av å være skrevet før EUutvidelsen mot øst og den betydelige arbeidsinnvandringen som skulle komme i årene etter. Riktignok påpekes det at arbeidsinnvandring som følge av Norges integrasjon med EU gjennom Schengen-samarbeidet og det indre arbeidsmarkedet vil representere både en utfordring og ressurs, men det tas for alvor opp først i St. meld. nr. 18 ( ) Arbeidsinnvandring. I St.meld. nr. 49 skilles det mellom integreringspolitikk og en politikk for mangfold gjennom inkludering og deltakelse, idet integreringspolitikken skal gjelde personer som har innvandret, og om forutsetningene for at innvandrere skal kunne introduseres og inkluderes i det nye samfunnet og forsørge seg selv i størst mulig grad. I den forstand er det ikke riktig å omtale barn og unge som har tilbrakt oppveksten i Norge som integrerte eller ikke, som om de er utlendinger som nettopp har innvandret og skal innlemmes i det nye samfunnet (St. meld. nr. 49 ( ) s. 12). Stortingsmeldingen introduserer isteden begrepene inkludering og deltagelse som sentrale i en bredere mangfoldspolitikk. Den omfatter i utgangspunktet alle i samfunnet, flertall som mindretall, nyankomne som mer etablerte innvandrere. Målet er å gi alle borgere, uavhengig av bakgrunn, religion eller opprinnelse, like muligheter til å gjøre selvstendige valg for hvordan de vil ordne livene sine. Det er interessant å legge merke til hvordan man i den nye integreringspolitikken henter begrepet inkludering fra allmennpedagogikken og særlig spesialpedagogikken for å fremme og gi legitimitet til et tydeligere individperspektiv i det offentliges integreringsarbeid. Dette er i tråd med en akseptert måte i norsk pedagogikk å skille mellom et mer tradisjonelt integreringsperspektiv og et nyere mer radikalt inkluderingsperspektiv. Mens integreringsbegrepet i en norske pedagogiske diskursen tenderer mot å vektlegge tilpasning og justering av individuelle forutsetninger, gjerne ved å kompensere for forskjellighet i forholdet til majoritetsnormen, vil inkluderingsbegrepet gjerne gi sterkere føringer i retning av å justere miljø og systemfaktorene for slik å gi rom for et større spenn av individuelle forskjeller (Engen og Kulbrandstad 2004:271). Med St. meld. nr. 9 ( ), Flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, vendes blikket mot den europeiske arbeidsinnvandreren. Ettersom familien ofte følger med, blir også familiegjenforening kommentert. Internasjonal politikk og et europeisk perspektiv tas for fullt inn i den norske integreringspolitikken. Stortingsmeldingen beskriver hvordan Norge har valgt å tilpasse nasjonal lovgivning slik at den ligger nært opp til den standarden som følger av EUs direktiver på området. Samtidig videreføres også de til da gjeldende hovedprinsipp for innvandrings- og integreringspolitikken. Inkludering og deltakelse, like rettigheter og plikter, er fortsatt sentrale virkemidler, og sektorprinsippet skal fremdeles være styrende for regionale og lokale myndigheters 13

14 praktiske tilrettelegging av tiltak for å bedre inkludering og deltagelse på alle samfunnsarenaer for så vel flyktninger som de nye EØS-innvandrerne. Det poengteres klart at arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-området omfattes av de rettigheter og plikter som gjelder EU-borgere uansett hvor de bosetter seg innenfor Schengen-samarbeidets grenser. Samtidig slås det fast at de sentrale integreringstiltakene også i Norge i praksis [vil være] rettet mot tredjelandsborgere, og ikke borgere fra EØS/EFTA-land. Dette betyr blant annet at personer som har opphold i Norge på grunnlag av EØS/EFTA-regelverket, ikke er omfattet av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (St. meld. nr :57). I en pressemelding om regjeringen Stoltenbergs handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 1, gjøres det klart at man vil videreføre distinksjonen mellom integrering og inkludering fra St. meld. nr. 49 ( ). Handlingsplanen gir en mer presis og avklarende distinksjon mellom integrerings- og inkluderingsbegrepene. Det poengteres at inkluderingsbegrepet er et videre begrep enn integreringsbegrepet idet det omfatter alle sider ved livet og helheten av de relasjoner samfunnsmedlemmene inngår i. Dette innebærer altså at begrepet knyttes til forhold som går langt utover det som kan dekkes av det offentliges tilrettelegging og innflytelse. Inkluderingsbegrepet fokuserer således her mer på det enkelte samfunnsmedlems mulighet til å bidra og delta som likeverdig på ulike samfunnsarenaer. Stoltenbergregjeringens handlingsplan for 2007 (Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( )) tar som St.meld. nr. 49 ( ) utgangspunkt i prinsippet om like rettigheter, plikter og muligheter for alle innbyggere uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Men det presiseres at politikken på dette feltet skal bygge på de grunnleggende verdiene likeverd, solidaritet, rettferdighet og en god fordeling. Dette kan igjen sees som en moderasjon av det individpluralistiske perspektivet som fremmes i St. meld. nr. 49. Praktisk politisk videreføres likevel målsettingen om å legge til rette for at innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet. Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og rett og plikt til norskopplæring skal fortsatt være et sentralt virkemiddel i integreringspolitikken. Rask og god bosetting av flyktninger ut i en bosettingskommune er videre høyt prioritert. Handlingsplanen tar videre for seg fire områder som anses helt avgjørende for å lykkes i inkluderingsarbeidet: Disse er arbeid, oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltakelse. Slik fremheves og konkretiseres igjen sektorprinsippet som har vært et bærende prinsipp i norsk integreringspolitikk gjennom de siste tiårene. I utmyntingen av disse hovedområdene på de ulike politikkområdene er syv departementer involvert, og handlingsplanen har blitt rullert i fire budsjettperioder siden For hver periode har forskjellige områder og tema blitt vektlagt spesielt med konkretisering av tiltak og kriterier for måloppnåelse. Et sterkere europeisk samarbeid omkring integreringspolitikken slik dette er tydeliggjort gjennom St.meld. nr. 9 ( ) signaliserer like fullt et innvandringspolitisk skifte idet det legges stor vekt på statlige interesser. I et minoritets-/majoritetsperspektiv representerer stortingsmeldingen et sterkere fokus på selve velferdsstatens utvikling idet den i større grad enn i foregående meldinger knyttes til innvandring og integrering som politikkområder. Inkludering og deltakelse og like rettigheter og plikter er vektlagt som sentrale virkemidler. Slik inkluderingsbegrepet er konkretisert og presisert kan det sies å bli videreført som en supplerende strategi til integrering der integrering viser til den overordnede systempolitikken mens inkludering viser til tiltaks- og praksispolitikk. I forlengelsen av dette kan det tenkes at integreringspolitikken føres nærmere den overordnede europeiske politikkutformingen, og at inkluderingspolitikk blir den nye nasjonalt tilpassede tiltakspolitikken. 1 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering. Arbeids og inkluderingsdepartementet Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet

15 2.3 Kommunens plikter Det er ikke gitt at den rådende tankegangen kommer til uttrykk på samme måte når politikken skal iverksettes. Politikk kan praktiseres på ulike måter. Delvis skyldes det at mye av politikken utformes nasjonalt, men skal praktiseres lokalt. Det er kommunene som møter innvandrere og som må forholde seg til dem i praksis. Mye av politikken overfor innvandrere handler om å tilby tiltak som skal kvalifisere for arbeid. Siden de fleste arbeidsinnvandrere allerede har arbeid, har de ikke samme behov for kvalifiserende tiltak som andre innvandrere (St.meld. nr ), og det finnes ingen særlige ordninger for arbeidsinnvandrere. Derimot omfattes de, som resten av befolkningen, av generelle ordninger, så som helsevesen, skole og barnehage (ibid.). Tjenester som disse er det i stor grad kommunene som tilbyr. Kommunene vil også måtte forholde seg til innvandring på andre områder, som for eksempel planlegging av infrastruktur, boligutbygging og liknende. Tidligere ble kommunenes ansvar for innvandrere regulert av lov om sosial omsorg (1964) og lov om sosiale tjenester (1991). Sammenlignet med andre land preges sosialhjelpen i Norge av lokal autonomi, omfattende muligheter til intervensjoner fra sosialarbeiderens side, og sterkt skjønnspregede ytelser (Hove 2005, referert i Djuve 2011). Dette gir den enkelte kommune og saksbehandler stor innflytelse over tjenesteutformingen, og det var da også variasjon mellom kommunenes integreringsinnsats (Djuve 2011). I 2002 ble lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) vedtatt. Denne loven innebar en standardisering av det lokale integreringsarbeidet, og det i en slik grad at den ble karakterisert som en reform av norsk integreringspolitikk (Rundskriv H -20/05). Paradoksalt nok, kan en kanskje si, ettersom standardiseringen kom samtidig med at den politiske debatten gikk mer i retning av individualpluralisme. Iverksettelse av loven innebar store endringer for kommunene, og det ble derfor gjennomført prøveprosjekter før den trådte i kraft. Disse avdekket mange problemer knyttet til implementeringen. Blant annet prioriterte ulike kommunale og statlige etater arbeidet ulikt, med den konsekvens at det oppstod betydelige samarbeidsproblemer (Djuve m.fl. 2001). Det var også begrenset tilgang til relevant kompetanse og andre ressurser, den lokale politiske forankringen varierte fra kommune til kommune, og mange bakkebyråkrater var skeptiske (ibid.). Loven pålegger alle kommuner å tilby nyankomne innvandrere et introduksjonsprogram. For innvandrere er introduksjonsprogrammet både en rett og en plikt. De skal få tilbud innen tre måneder etter bosetting, de får introduksjonsstønad for å delta og de får en kontaktperson i kommunen for å sikre oppfølging. Ugyldig fravær kan sanksjoneres økonomisk. Programmet skal a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og c) forberede for deltakelse i yrkeslivet ( 4). Det skal gå på full tid over to år, og det kan gjøres treårig hvis særlige grunner taler for det. Opplæringsbehov og relevante tiltak for den enkelte deltaker skal dokumenteres i en individuell plan. Hvor vidt programmet skal gjøres treårig og hva som regnes som behov og relevante tiltak er spørsmål som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dermed er det fremdeles åpent for skjønnsutøvelse i integreringsarbeidet, noe som gir grunn til fremdeles å forvente ulik integreringspraksis. Grovt sett har man i den norske innvandringsdiskursen operert med det offentlige som den sentrale aktøren. Det er det offentliges representanter i kommuner og lokalsamfunn som med sitt personell og sine profesjonsgrupper trer frem som den aktive part i en prosess hvor innvandrere, flyktninger og andre utlendinger med lovlig opphold i Norge aktivt innlemmes i samfunnet. De som skal integreres blir på sin side objekter for myndighetenes innsats. De har utgjort en mer passiv tjenestemottakerside, og beskrives i liten grad som handlende subjekt med sin egen strategi for innlemming. Dette gjelder uavhengig av om innvandrerne består av etnisk og språklig definerte grupper, interessegrupper som for eksempel flyktningforeninger, politiske frigjøringsorganisasjoner eller religiøse fellesskap, ulike slektsgrupper eller sjeldnere: enkeltpersoner. 15

16 En slik presentasjon gir et lite dekkende bilde av virkeligheten, og innvandrere selv og personer som arbeider med integrering vil alltid se et langt mer komplisert bilde. Integrering og deltakelse omfatter en rekke typer valg: bevisste så vel som ubevisste, langsiktig strategiske så vel som spontane og situasjonsspesifikke; av alle typer aktører på alle nivå. Vi kan derfor stille spørsmål ved om lovverk og retningslinjer tar dette inn over seg, eller om de forutsetter en bestemt type (passiv) mottaker. 2.4 Innvandrergrupper Når det snakkes om økende mangfold i innvandrerbefolkningen siktes det gjerne til at det kommer innvandrere fra flere land enn før. Ikke minst avtalen fra 2004 åpnet opp for mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere, det vil si innvandrere fra land som før hadde vært lite representert i innvandringsstatistikken. Men mangfoldet gjelder ikke bare etnisk eller nasjonal tilhørighet. Som vi har sett i det foregående finnes det også mange typer innvandrere. Fordi ulike innvandrerstatuser gir ulike retter og plikter, er det relevant å gjøre tydelig de mange variantene som finnes. I den offentlige debatten skiller vi ofte mellom arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Begrepene sier noe om bakgrunnen for å oppholde seg i Norge. De er imidlertid sekkebetegnelser som viser lite av mangfoldet av innvandrergrupper. Dette mangfoldet kommer delvis fram i redegjørelsen for hvem som omfattes av introduksjonsprogrammet. Først var introduksjonsprogrammet rettet mot flyktninger med politisk asyl, overføringsflyktninger med innreisetillatelse, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer med kollektiv beskyttelse og familiegjenforente med personer i disse gruppene. Sommeren 2011 ble det åpnet for at kommuner også kan tilby introduksjonsprogrammet til innvandrer eller hans eller hennes barn som har vært utsatt for mishandling i samlivsforhold, innvandrer som er utsatt for tvangsekteskap, og innvandrer som etter et samlivsbrudd får urimelige vanskeligheter med å returnere til hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forhold der. Det finnes også forskjellige typer arbeidsinnvandrere. For alle er det arbeidet som er grunnen til å være i Norge, men avhengig av forholdet til arbeidsgiver og eventuelle mellommenn / rekrutteringsbyråer lever de under svært ulike betingelser. Kjeldstadli (2007) deler inn i fem ulike former for arbeidsinnvandring: 1. Individuelle arbeidsinnvandrere som ansettes i norske firmaer direkte 2. Arbeidsinnvandrere ansatt via norsk utleiebyrå i norsk firma 3. Innvandrere som kommer via koblere mellom norske arbeidsgivere og utenlandske mer eller mindre reelle firmaer. Koblerne tjener penger uten å ha juridisk ansvar for innvandrerne. 4. Utstasjonerte fra for eksempel polske firmaer som utfører tjenester i Norge. Det er i realiteten ikke tjenester, men fiktiv utstasjonering. Bare 15 prosent hadde jobbet i samme firma i Polen. De har oftere dårlig lønn, falske kontrakter og lange arbeidsdager. Arbeidstakere som er sendt ut fra en bedrift i EØS-land har faktisk svakere rettigheter enn innvandrere som kommer utenfra EØS. Fellesforbundet mener i 2005 at seks av ti arbeidstakere fra Polen og baltiske land i Norge er ansatte i utenlandske firmaer. 5. Såkalt selvstendige, ikke minst innen renholdsbransjen; å være selvstendig her betyr mest at en ikke har ordnet kontrakt og rettigheter. Som det ovenstående viser, finnes en rekke innvandrergrupper. Retter og plikter varierer etter hvilken formell status en har. Det er rimelig å anta at det samme gjelder behovet for tjenester, altså at det vil variere både etter status og arbeidsvilkår. Et viktig spørsmål er da om tjenestetilbudet er tilpasset de mange innvandrergruppene. Klarer en i norsk integreringspolitikk å ivareta ulike gruppers behov? Norge har tradisjonelt vært et homogent samfunn, og større mangfold i befolkningen kan derfor være en utfordring når velferdsstaten skal utformes. Det er derfor relevant å stille spørsmål ved hvilke tjenester det er behov for, og hvordan en best kan sikre at tjenestetilbudet blir utnyttet. 16

17 3. Tjenestesektorene og innvandrere som tjenestemottaker I St. meld. nr. 49 ( ), Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og Frihet, slås det fast at: Offentlige tjenester bygger for en stor del på premisset om at brukerne skal få det samme tilbudet og at de har samme behov og prioriteringer. Men som det videre understrekes i meldingen: Denne måten å organisere tjenestene på passer dårlig sammen med det økende mangfoldet i befolkningen. Dette betyr at samtidig som myndighetene har mål om å gi et likeverdig tjenestetilbud til alle uansett bakgrunn og ressurser, skaper det økende mangfoldet i befolkningen store utfordringer når det gjelder å få dette til. Utfordringene blir ikke mindre av at myndighetene legger vekt på å sette brukerne i sentrum, noe som krever at tjenester tilpasses brukeres behov. Det finnes grupperinger med ulik språklig, etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn, kompetanse, ressurser, og disse vil ha ulike behov. Ideelt sett skal tjenesteytingen skje i tilpasning til disse behovene. Samtidig er tilgang på ressurser og det offentliges finansieringsmuligheter begrenset, og det offentliges vekt på behandlingslikhet og effektivisering bidrar til å standardisere heller enn å målrette og behovstilpasse tjenester. Et særskilt sett av utfordringer knytter seg til kommunenes ansvar som tjenesteyter. På mange områder, blant annet innen helse og opplæring, er det slik at staten definerer rammene som tjenesteytingen skal skje innenfor, mens kommunene får oppgaven med å organisere og tilby tjenester til befolkningen lokalt. Generelt står mange kommuner overfor det problem at oppgavene øker, mens de økonomiske rammene kan oppleves som mer og mer begrenset. Utfordringene knyttet til å tilby tjenester til en økende innvandrerbefolkning, kan imidlertid antas å variere, både med kjennetegn ved innvandrerbefolkningen og kjennetegn ved kommunen og kommunes strategier for å møte utfordringene. 3.1 Helse Generelt når det gjelder rettigheter har alle som er medlem av Folketrygden like rettigheter til ytelser fra NAV og helsetjenester. Hovedregelen er at alle bosatte i Norge er medlem av Folketrygden. Også arbeidsinnvandrere som ikke er norske statsborgere er som hovedregel pliktige medlemmer av Folketrygden. Noen grupper faller utenom eller har begrensninger når det gjelder hvilke ytelser de kan få. Det gjelder for eksempel for trygdelovgivningen når arbeidsgiver er lokalisert til annet EØS/EFTA-land eller land som Norge har trygdeavtale med, og for noen rettigheter (for eksempel å ta med seg sykepenger til utlandet) for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS/EFTA. Arbeidsinnvandrere som ikke er registrert bosatt i Norge, har ikke rett til fastlege, men de har rett på øyeblikkelig hjelp når liv og helse er i fare. Innvandrerbefolkningen er relativt ung. Dette vil selvsagt ha betydning for hvilke helsetjenester som etterspørres. Befolkningspyramidene for innvandrerne og den øvrige befolkningen ser forskjellige ut. I særlig grad gjelder det for den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. I aldersgruppene inntil 50 år er de ikke-vestlige innvandrerne overrepresentert, og særlig er det mange barn. For aldersgruppene over 50 år er det en betydelig underrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere, spesielt blant de eldste. Blant innvandrerbefolkningen over 67 år var det i 2007 nesten dobbelt så mange vestlige som ikke-vestlige innvandrere. Antallet ikke-vestlig innvandrere med alder 67+ var ca for hele landet (Østnor, 2009). Ifølge SSBs levekårsundersøkelser (Blom, 2008, 2010) har innvandrere dårligere helse enn befolkningen samlet sett. I snitt har de ikke flere sykdommer, men på en rekke indikatorer vurderes den samlede helsetilstanden likevel som dårligere. Mens 86 prosent av befolkningen vurderer helsen sin som meget god eller god, gir 67 prosent fra ti ikke-vestlige innvandrergrupper uttrykk for det samme. Blant de som har flere sykdommer vurderes helsa mye dårligere i innvandrergruppene enn blant befolkningen samlet sett. En klart større andel rapporterer om psykiske helseproblemer, og en 17

18 noe større andel av innvandrerne rapporterer om psykosomatiske plager. Kvinner gir uttrykk for å ha mer helseplager enn menn, noe som er relativt jevnt fordelt i befolkningen som helhet. Det er imidlertid sosiale klasseforskjeller ved at innvandrere med sterk sosioøkonomisk stilling har bedre helse enn de som ligger svakere an i så måte. Dette lanseres som en mulig forklaring til at sysselsettingen blant innvandrergrupper fra lavinntektsland synker etter år i landet, samtidig som andelen på uføretrygd og attføringsytelser øker. Folkehelseinstituttet påpeker i sin Folkehelserapport (2010) de multikulturelle aspektene, og at det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere. Noen grupper har høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer som malaria, hepatitt A og tyfoidfeber. Ved besøk i hjemlandet kan de, etter år i Norge, ha lavere immunitet for lokale sykdommer. Særlig barn er utsatt. Innvandrere og deres etterkommere oppgir høyere forekomst enn majoriteten for enkelte sykdommer som diabetes, angina pectoris, magesår, leddgikt og benskjørhet, og lavere forekomst av andre som allergi, astma, kols, høyt blodtrykk, hjerneslag og kreft. Når det gjelder forekomst av sykdommer kan det være betydelige forskjeller mellom nasjonaliteter. Innvandrergrupper varierer også mye med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og røyking. Alle innvandrergrupper har imidlertid betydelig lavere alkoholforbruk enn majoritetsbefolkningen. Vekten på det medisinske og behandlingsmessige reflekteres særlig i innvandrernes bruk av helsetjenestene. De fleste møter helsetjenesten via primærhelsetjeneste og fastlege. Voksne innvandrere (fra 16-70) går i følge Blom (2008) oftere til fastlegen. I snitt går de mer enn dobbelt så mange ganger til fastlegen i løpet av en 12-måneders periode. Særlig for de eldre aldersgruppene, og mer for kvinner enn for menn, er fastlegebruken høy. Når det gjelder bruk av legevakten og besøk hos spesialister er det ikke vesentlig forskjeller mellom innvandrere og andre. I noe større grad legges innvandrere inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp. En undersøkelse fra fem storbyer viser at få eldre benytter seg av kommunale helse- og omsorgstilbud. Det gjelder både institusjoner og hjemmetjenester (Nergård, 2008). 3.2 Opplæring I NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Om Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet, er det et hovedperspektiv at opplæring og utdanning er helt sentrale faktorer i en vellykket integrering for den enkelte innvandrer så vel som på samfunnsnivå (NOU 2010:7s.33). Med henvisning til en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå i 2005 og 2006 om levekår blant innvandrere (Blom og Henriksen, 2008) slås det fast at innvandreres utdanningsnivå, på lik linje med hva som er tilfelle for resten av befolkningen, vil påvirke hvordan det går på mange andre områder i livet: Desto høyere utdanning, desto større er sjansen for å lykkes på andre livsområder så som arbeid, bolig, helse, politisk deltagelse og innflytelse. Hvordan innvandrere og flyktninger i alle aldre opplever møtet med det norske utdanningssystemet vil variere med mange faktorer. En viktig faktor vil være hvilket utdanningsnivå og hvilken utdanningserfaring den enkelte innvandrer har fra sitt opprinnelige hjemland. En annen avgjørende faktor, ikke minst for barns og unges opplevelse av møtet med den norske skolen, er hvordan de lykkes med å tilegne seg norsk som andrespråk, og hvilke språklige ressurser, inkludert morsmålet, som er tilgjengelige for dem i tilegnelsen av barnehagens og skolens kunnskapsinnhold. I denne prosessen peker NOU 2010:7 på noen sentrale tema fra internasjonal forskning omkring morsmålslæring og læring av et andrespråk: Som i all annen opplæring er tidlig innsats svært viktig. Dette understreker barnehagens sentrale plass i strategi for barn med innvandrerbakgrunns inkludering og deltagelse i lokalsamfunnet. Videre peker NOU en på betydningen av langsiktighet ut fra den innsikt at språklæring er en langvarig prosess dersom andrespråket skal bli et effektivt redskap for tilegnelse av den kunnskap man trenger for å bli et selvstendig medlem av samfunnet. For at den offentlige skolen skal kunne tilby en god opplæring i andrespråket trengs spesialisert pedagogisk kompetanse på riktig sted og i tilstrekkelig monn rundt i de kommuner som har elever 18

19 med et annet morsmål enn norsk. Endelig er selve implementeringen av et opplæringstilbud i norsk som andrespråk og fagopplæring på morsmål i tråd med barnehagelovens, opplæringslovens og introduksjonslovens intensjoner rundt om i norske kommuner et sentralt anliggende. Dette handler både om tilgjengelig fagkompetanse, økonomien i kommunene og gode, tilstrekkelig fleksible modeller som kan ivareta den store variasjonen i forutsetninger og behov som kjennetegner innvandrerbefolkningen. Levekårsundersøkelsen fra 2005 og 2006 viser at det er store forskjeller både innenfor og mellom de ulike etniske og nasjonale gruppene som utgjør innvandrerbefolkningen. I noen land, som for eksempel i Iran, finnes godt utbygde utdanningssystemer. Dette vil gjenspeiles i det gjennomsnittlige utdanningsnivået til flyktninger og innvandrere fra disse landene. I et land som Somalia, som befinner seg i den andre enden av denne skalaen, har det ikke vært et fungerende offentlig skolesystem siden staten brøt sammen i 1991 (NOU 2010:7 s 33). Dette reflekteres i det lave gjennomsnittlige utdanningsnivået blant somaliere i Norge. Samtidig vil det kunne være systematiske forskjeller mellom flyktninger fra ett og samme land når det gjelder utdanning, en forskjell som svarer til forskjell på både tilgjengelighet, tradisjon og politikk i landet. Det er for eksempel veldokumentert at mens båtflyktningene fra Vietnam de første årene var dominert av de mer vestlig orienterte og ofte privilegerte lag av befolkningen fra byene i Sør-Vietnam, ble det etter hvert mer og mer vanlig at familien, særlig sønnene, til de fattige fiskerne langs kysten som eide båtene også ble med ut på havet. De representerte et utsnitt av befolkningen som gjennomgående hadde lav utdanning. Det er videre et kjent trekk i innvandrerbefolkningen, både sett under ett og mer i noen grupper enn andre, at kvinner og jenter ved ankomst til Norge har et lavere utdanningsnivå enn menn, og at forskjellene er betydelig større enn innenfor den norske majoritetsbefolkningen 2. Den omtalte levekårsundersøkelsen fra 2005/2006 viser ellers at 17 prosent av voksne innvandrere oppgav at de hadde kommet til Norge uten å ha fullført grunnskole. 23 prosent hadde bare grunnskole, 36 prosent hadde videregående skole og 24 prosent hadde høyere utdanning (Blom og Henriksen 2008). Men her er det som nevnt ovenfor store forskjeller mellom grupper og innad i samme gruppe. Til eksempel hadde gjennomsnittlig 23 prosent av voksne kvinner ingen utdanning i det hele tatt og 26 prosent hadde kun grunnskole. Tilsvarende tall for menn var henholdsvis 12 og 20 prosent. Særlig er det store kjønnsforskjeller blant flyktninger fra Somalia. Hele 60 prosent av somaliske kvinner oppgir at de har kommet til Norge uten grunnskole, mot 22 prosent av mennene. De systematiske skiller som finnes i utdanningsnivå mellom menn og kvinner forsterkes etter ankomst til Norge idet flere mannlige enn kvinnelige innvandrere begynner på en utdanning eller et opplæringsprogram. Etter hvert som en innvandrergruppe har bodd i Norge over lengre tid og det blir flere såkalte etterkommere etter innvandrere innenfor gruppa, endrer imidlertid bildet seg. Etterkommerne tar mer utdanning enn foreldrene og de velger langvarige akademiske studier når de først lykkes i utdanningsløpet. Vi ser det først og fremst i statistikk for videregående nivå. I tillegg er allerede i dag andelen av innvandrere og etterkommere etter innvandrere som fullfører høyere utdanning på universitetsnivå høyere enn for befolkningen sett under ett (NOU 2010:7). Det betyr at om få år vil etterkommere etter innvandrere vise klart igjen i yrker som krever høyere utdanning: advokater og dommere, leger og tannleger, ingeniører og siviløkonomer. Flyktninger og innvandrere i alle aldre og livsfaser møter et offentlig tilbud om undervisning og/eller opplæring allerede i den første fasen etter at de har kommet til Norge. Enten de blir bosatt i asylmottak i påvente av at deres asylsøknad blir avgjort eller de kommer direkte til en kommune med 2 I Norge har situasjonen endret seg gradvis siden 1970-tallet mot større utjevning både mellom kjønnene når det gjelder å oppnå studiekompetanse og å ta høyere utdanning. I noen grad har det også skjedd en utjevning mellom sosio-økonomiske grupper i befolkningen selv om det fortsatt er slik at sjansen for å velge en universitetsutdanning er betydelig høyere for dem som har en eller to foreldre med høyere utdanning. 19

20 arbeidstillatelse og avtale om arbeid, melder spørsmålet om rett og / eller plikt til opplæring i grunnleggende norsk og samfunnskunnskap seg etter kort tid. Når det gjelder barn i grunnskolealder bestemmer opplæringslova at den kommunen de er bosatt i plikter å gi dem et opplæringstilbud innen tre måneder etter at de har ankommet Norge: Opplæringslova 2-1: Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Opplæringslovas 2-8 slår også fast at Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Spørsmålet om hvilken rett og hvilken plikt til opplæring den enkelte flyktning eller innvandrer har ved bosetting i Norge, vil variere i type og varighet med alder, livsfase og ikke minst oppholdsstatus. Personer med flyktningbakgrunn og deres familier, samt familiegjenforente til norske og nordiske borgere, har rett og plikt til 600 timer gratis norskopplæring i løpet av de tre første årene de bor i Norge 3. Hovedregelen er at alle mellom 16 og 55 år som har kommet til Norge etter 1. september 2005, og som har et oppholdsgrunnlag som gir rett til bosettingstillatelse, har plikt til å gjennomføre 300 timer norskopplæring innen tre år etter ankomst til Norge (LOV nr 80: introduksjonsloven, jamfør forrige kapittel). Personer mellom 55 og 67 år som fyller vilkårene for varig bosetting har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre 300 timer kurs i grunnleggende norsk og grunnleggende samfunnskunnskap. Gruppen av planlagt bosatte i kommunene gjennom IMDI (de som har fått opphold etter asylsøknad, og kvoteflyktninger) har rett til et to- eller treårig introduksjonsprogram der deltakerne får lønn for deltakelse. Opplæringen for denne gruppen kan utvides til inntil 3000 timer ved dokumentert behov. Det er kommunen som har ansvar for å tilrettelegge for denne opplæringen. Arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS/EFTA og som ikke har krav på gratis norskopplæring, vil fremdeles ha plikt til 300 timer norskopplæring med samfunnskunnskap. Den kommunen disse er bosatt i har ikke krav på seg til å tilrettelegge for norskundervisning for disse gruppene. Følgelig er det stor variasjon mellom kommunene i landet hvem som tilbyr slik norskundervisning, hvordan den er organisert (blant annet hyppighet/hvor intensivt og tid på dagen) og mellom ulike grupper av arbeidsinnvandrere med hensyn til hvor fort de får tatt de obligatoriske timene. Det er nødvendig å ha fullført 300 timer norsk med samfunnskunnskap for å kunne søke om norsk statsborgerskap. Når det gjelder bosatte i asylmottak, så har de voksne asylsøkerne rett til 250 timer norskopplæring med samfunnskunnskap. Mindreårige barn av asylsøkere i mottaket og enslige mindreårige i mottak (under 18 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring mens de er i asylmottaket slik opplæringsloven krever. Kommunen der mottaket ligger plikter å sørge for denne undervisningen. Når det gjelder barn i førskolealder med minoritetsspråklig bakgrunn har det de senere år skjedd viktige endringer i opplæringstilbudet. NOU 2010:7 peker særlig på to endringer: For det første er barnehagene overført fra tidligere barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, noe som indikerer at barnehagene har fått en klarere anerkjennelse som pedagogiske institusjoner. For det andre har barnehagetilbudet blitt utvidet slik at det i dag er praktisk talt full barnehagedekning i Norge. Dette bidrar ytterligere til å styrke barnehagen som sentral institusjon i barns liv. Ved siden av 3 Tallet er hevet fra 300 til 600 timer etter vedtak i Stortinget 15 juni 2011 om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven, jf. Prop. 79 L ( ) og Innst. 370 L ( ) fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 20

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Introduksjonsloven lov av 4.juli 2003 nr. 80 Styrke mulighet for: Økonomisk selvstendighet Deltakelse i arbeid eller videre utdanning

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak

Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Erfaringer fra innvandring, og plantiltak Innlegg på 20.09.06 Rita Kumar Leder, KIM 1 Mitt ståsted Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) et regjeringsoppnevnt rådgivende utvalg

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Arbeidsinnvandrarar som ressurs i regional utvikling

Arbeidsinnvandrarar som ressurs i regional utvikling Arbeidsinnvandrarar som ressurs i regional utvikling Brita Gjerstad Arbeidsinnvandring Eit tilforlateleg utgangspunkt: Innvandraren treng arbeid I mange kommunar trengst arbeidskraft Norsk offentleg politikk:

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Fastsatt av departementsråden 14.01.2014 Innhold Side 1.

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Innføringskurs i migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Helsetilstanden generelt Psykisk

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/ Rønnaug Eitrem Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Dato: 15.10.2009 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Komite for oppvekst behandlet saken i møtet 110310 sak 26-10 og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar statusrapporten til orientering

Komite for oppvekst behandlet saken i møtet 110310 sak 26-10 og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar statusrapporten til orientering Statusrapport - Handlingsplan for integrering og mangfold Komite for oppvekst behandlet saken i møtet 110310 sak 26-10 og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar statusrapporten til orientering 2. Bystyret

Detaljer

Ny innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo

Ny innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo Ny innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo Trenger arbeidsinnvandrere å integreres? Utgangspunktet: En økonomisk logikk og et midlertidig perspektiv på oppholdet i Norge free movers,

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune

Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2015 1003/2015 2014/4864 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Komitè for levekår 27.01.2015 15/9 Formannskapet 28.01.2015 Endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper

Detaljer

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009 varaordf.inger Johanne Sivertsen 1 INNVANDRER HVEM ER DET? Det er mennesker som oss selv Noen kommer for å få fred Andre for å realisere seg selv

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Landflyktighet, historisk utvikling på nasjonalt plan og sentrale begrep

Landflyktighet, historisk utvikling på nasjonalt plan og sentrale begrep Landflyktighet, historisk utvikling på nasjonalt plan og sentrale begrep Innvandring... Hvorfor? Objektive forutsetninger Subjektive forutsetninger Endringsprosess Krefter som virker bakover - kulturarv

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Mangfold og integrering angår det deg?

Mangfold og integrering angår det deg? Mangfold og integrering angår det deg? SAMPLAN 09.03.16 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer