Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. 44. årgang. Nr. 4. Desember Foto: Lars Anders Mathisen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andaktstelefonen. 38091700 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. 44. årgang. Nr. 4. Desember 2010. Foto: Lars Anders Mathisen"

Transkript

1 44. årgang. Nr. 4. Desember 2010 Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Foto: Lars Anders Mathisen

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, P.boks Hammerfest Tlf.: Faks: Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...Daglig leder Jon Atle Birkeland...Sogneprest Jon Arne Tandberg,...Kapellan Einar Tesdal...Kapellan Elena Brovold...kantor Elena Fredriksen...Organist Berit Randi Oskarsen...Menighetspedagog Ingvill Ulveseth...Diakon Berit Pihl Johansen...Konsulent Eva Bjørgve...Sekretær Nittaya Bumrungphet... Renholder Per-Kristian Fyhn...Kirkegårdsarb. Trond M. Sivertsen...Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl...Klokker/kirketjener Knut Harald Karlsen...Kirketjener Menighetsrådsleder: Anne-LIne Nora Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Redaksjonen: Anne-Line Nora, red., Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. Menighetsnytt Nytt orgel i Hammerfest kirke. Et lite tilbakeblikk. Det gamle orgelet kollapset tre dager før jul i Lille julaften kom Bengt Norbakken som da var kantor ved Elverhøy kirke i Tromsø for å gjøre de reparasjoner som han kunne klare. Etter 7-8 timers hektisk arbeid var orgelet i noenlunde normalt gjenge igjen. Deretter startet et grundig planarbeid for å forberede en prosess med et nytt orgel var en merkedag. Da stod anbudsutlysningen i DOFFINbasen(databasen for utlysning av offentlig anbud) med frist til Her inviterte vi til en konseptkonkurranse. og fikk syv forslag inn. Av disse valgte vi tre ut til et finale-heat hvor vi ba om tilbud på et orgel i størrelse 30 stemmer fordelt på to manualer og pedal. I utlysningen var det vektlagt at utforming og klanglig profil vil vektlegges like mye som pris. De tre orgelbyggeriene som leverte komplett anbud var Grønlunds orgelbyggeri fra Luleå, Sverige, Ryde & Berg orgelbyggeri fra Fredrikstad, Norge og Marcussen orgelbyggeri fra Aabenraa, Danmark. Etter en grundig sammenligning og drøfting av de forskjellige tilbudene, med besøk til 2 av de nyeste instrumentene til hver av orgelbyggerne, falt valget på Marcussen. Samarbeidet med Marcussen har vært førsteklasses fra første dag. De har vist seg sitt rykte bevist og har levert detaljerte og grundige tegninger i hele prosessen. Den 21. november var dagen da orgelet skulle innvies. Orgelet ble vigslet av biskop Per Oskar Kjølaas under gudstjenesten, en gudstjeneste som også var en avskjedsgudstjeneste for prost Hans Bock. Kl samme kveld var det orgelkonsert med kantor/ orgelkonsulent Bengt Norbakken. Alle som var i kirka denne kvelden fikk oppleve et orgel som klanglig er blant de ypperste i Norge. Menighetsbladets økonomi Takk til alle annonsører og alle dere som har bidradd med gaver til menighetsbladet i Uten deres støtte har det ikke vært mulig og utgi bladet. Tilbakemeldingene fra de som leser bladet er gode. Pr har vi mottatt gaver for til sammen kr ,- Årets budsjett er på kr ,-. Summen av gaver og salg av annonser dekker kostnadene vi har for å lage bladet. En stor takk til dere alle. Bladet går ut til alle husstander (4600) i Hammerfest. Vi sender også bladet til mange utflyttede Hammerfestinger. Da vil jeg ønske alle våre lesere en riktig God Jul. Svein Sivertsen 2 Hammerfest menighetsblad

3 Leder Tradisjon Vi er i adventtiden. Ordet advent rommer så mye, for de fleste en travel tid fylt med både forpliktelser og forventninger. Advent er også tida for å være sammen, gjøre juleforberedelser, delta på julebord, sette av tid til koselige tilstelninger som foregår i kommunen, samt den stemningsfulle og tradisjonsrike julekonserten i kirken. Tradisjonen tro er barnehagene invitert på julevandring/ julespill i kirken. Skolene er invitert på julegudstjeneste. Det har vært lysmesse i kirken, hvor 10 og 11 åringer deltok. Barna, 15 i tallet overnattet i kirken. De øvde på sanger og skuespill som de fremførte under gudstjenesten. Dette er blitt en god tradisjon i vår menighet. Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men desember er full av nostalgi, symboler og tradisjoner i bl.a. hjemmet vårt når vi steller og pynter til jul. Mange av symbolene og tradisjonene er opprinnelig utenlandske. Når jeg tenker på den nostalgiske jul, er det duften av julebakst, hjortetakk, pepperkaker, julebrød osv. I tillegg kommer duften av all julemat, rull, sylte, ribbe, og den gode lukten av juletreet. Alt dette får frem julestemning og vekker gamle minner. Når vi pynter juletreet hjemme hos meg og jeg skal ha en gammel, tilårskommen julestjerne av glitter på toppen, da rister den yngre garde på hodet. Den er full av gamle minner og må bare være med. I et gammelt julehefte som omtaler julekakebaking i det 16. århundre står det: Alt flere uker før jul begynte forberedelsen til festen. Først og fremst skulle det bakes og brygges. Av en gammel billedalmanakk fra 1399 kan en se hvor stor vekt de la på kakebaking her i Norden. Baking var et viktig arbeid i desember måned. Nostalgi eller tradisjon. Julebakingen min starter alltid med krydderkaker. På den oppskriften har jeg skrevet: Bybo, , det var dette år vi flyttet hit Det blir det samme i år, - tradisjoner er berikende, de lar fortiden gi inspirasjon til dagens behov. Jeg ønsker hver enkelt en god og fredfull Jul og et Godt Nytt År! så tenner jeg et lys for den som er gått bort Hverdagen går over mot helg! Anne-Line Nora, redaktør HILSEN FRA BISKOPEN: Tanker i adventstiden «Kommer det ikke en hilsen fra biskopen snart?» Telefonen fra menighetsbladene i bispedømmet begynner å ringe i god tid før jul. Jeg sitter i bilen og tenker: Hva skal jeg skrive i år? Jeg er ute på en av mine mange reiser. Snøen demper lyden fra piggdekkene. Myrene langs veien er uendelige. Skogen rundt er som en stille beskyttelse. Landskapet er dekket av snø. Billysene kaster sine stråler langs veien. Ellers er det mørkt. Men himmelen er stjerneklar. Det er måneskinn. Snart er det midnatt. Føret er godt, men det er kaldt. På veien er det stille, bare en og annen bil. Slik er den gode stillheten som jeg kjenner så godt. Mine kolleger i sør forstår ikke at jeg orker å kjøre mil etter mil gjennom ødemarken. Når de skal reise, må det ikke være for langt. De skjønner ikke at jeg kan kjøre mil etter mil uten pause. De forstår ikke den skjønne stilleheten som ødemarken gir. Motoren surrer. Bare noen centimeter utenfor er det iskald vind, men inne i bilen er det varmt. Et og annet hus farer forbi. Det er stille i Guds skaperverk. Da skjer det, når jeg kjører på den måten, da nærmer jeg meg mitt indre liv, det jeg kaller «mitt innland». Mens veistikkene farer forbi, blir bilens varme kupe forvandlet til et kapell, et rom for andakt. Jeg kjenner stedene jeg farer forbi. Jeg kjenner også trettheten som kommer smygende på de lange bilturene. I disse timene langs landeveien går jeg inn i mitt indre rom. I våre trakter har læstadianismen hatt stor betydning. Menneskene har gitt uttrykk for sterke følelser. De har mange erfaringer om livet med Gud. Enten er det om syndefordervet og skrekken over synden. Det har vært mye angst over de snødekte områdene, frykten for å være en uomvendt synder. Eller så har det vært den store gleden, lihkahus, rørelsen. Da var det tårer og glede for syndenes forlatelse. Troen har ført med seg sterke følelser. Men også krav. Man skulle erfare syndens plage. Man skulle kjenne kravet fra Guds lov, eller trøsten i Jesus Kristus. Det hørte med. Men det finnes også en annen erfaring som jeg vil ta fram her som mine tanker i adventstiden. Det er det som skjer når mitt indre liv blir som et stille vinterlandskap. Reisen langs landeveien minner meg om det indre liv. Der kan det også være kaldt. Det kan også komme kulde fra Gud, ikke bare varme. Også i Åndens landskap kan det være vinter og mørketid. I kristenlivet kan det være stille vinterdager. Da kan alt være dødt. Men også i denne kulden finnes det et budskap fra Gud. Om kristenlivet er kaldt og øde, kan det allikevel være et møte med Gud. Vår kristne tradisjon sier at mennesket kan gå gjennom forskjellige perioder i livet. Alle mennesker har sin egen vei å gå gjennom livet. Vi taler på forskjellige måter om dette. Noen taler om Åndens fattigdom. Andre om mismodighetens myr. Andre igjen om den ufruktbare ødemarken der det er nakent og goldt. Men nettopp der kan vi møte Gud. Det finnes tider i livet da alt er hvitt og kaldt. Det er som å gå inn i mørketiden. Man vet nok om Guds godhet, men man merker den ikke. Gud skjuler sine gaver. Man kan høre ordene om «tilgivelse», «nåde» og «glede», men ordene er som døde ord. Gud er borte. Slik er Åndens kalde vinternatt. I visse tider i livet fører Gud oss inn i en slik situasjon. Det er som om han holder seg borte. Men også da viser Gud sin makt. For når han er borte, tvinger han meg til å tenke på ham. Hvor er du, Gud? Hvorfor er alt tomt og stille? Har du forlatt meg? Stillheten er ingen fiende. Selv om du ikke hører Guds røst i det talte ord, er han der, i vinden, i stjernene, i måneskinnet, i nordlyset. Stillheten er Guds tegn. Hva skal vi da gjøre når isen og vinteren når troens liv? I vår kristne tradisjon sier vi at vi skal vente. Adventstiden er en slik ventetid. Vi venter på Herrens komme. Vi fester vår oppmerksomhet på barnet i krybben. For i det ansiktet stråler Guds herlighet fram. Vi holder fast på Guds løfter i Bibelen. Våre åndelige fedre og mødre sier oss at svaret kommer. Det skjer i Guds time. Advent er å vente på Herrens komme. Det skjer at Gud tar sine gaver fra oss. Hvorfor? Kanskje for at vi skal knytte oss nærmere til ham. På den måten minner han oss om hvor svake vi egentlig er. Han lar oss få lære at styrke ikke er noe som er varig. Han gir oss gode dager forat vi også skal kunne tåle de vanskelige. Det vi ikke kan, det kan Gud. I det ligger den store trøsten. Snart er min kjøretur over. Lysene fra Ishavsbyen dukker opp. Jeg svinger inn foran boligen min. Bilen stanser. Moteren slås av. Mitt firehjulskapell har stanset. Jeg sitter litt. Førjulsvinteren velter inn når jeg åpner bildøren. Det knirker under skoene. Over meg hvelver den svarte himmelen seg. Men den er gjennomhullet av klare stjerner. Universets kulde betyr ikke at Gud er kald. Juleevangeliet om barnet i krybben forteller det motsatte. Gud alltid er nærmere. Han er fellesskap. Ingen er derfor utenfor. Han er nærmere enn oss selv. Gud med oss det er julens budskap i det kalde vinterlandet. Hammerfest menighetsblad 3

4 Orgelet vårt Glade organister og prost Boch på orgelgalleriet. Tekst/foto: Fred Davidsen Søndag 21. november kl 1900 ble Hammerfest kirkes nye orgel innviet med orgelkonsert av kantor og orgelkonsulent Bengt Norbakken. En halvfull kirke fikk oppleve en variert konsert, hvor Bengt Norbakken til fulle fikk vist mulighetene og de forskjellige klangfargene i det nye orgelet. Jeg skal ikke gi meg ut på å forsøke å beskrive stemningen under konserten; det gjorde Finnmark Dagblads journalist Helle Østvik så fortreffelig i Finnmark Dagblad 23. november La det være sagt med en gang. Det var en flott opplevelse for de fremmøtte. Kantor Bengt Norbakken behersket instrumentet til fulle og vel så det. En glad Bengt Norbakken ved orgelet. Særlig fornøyelig var det da kirkevergen, Svein Sivertsen, intervjuet dronningen, som han kalte orgelet. Ved den anledning fikk man en fornemmelse av de forskjelllige stemninger som kunne frembringes ved hjelp av tangentene. Lyden og trykket var ganske enkelt fantastisk, for ikke å snakke om synet av orgelet, rødt med bladgull i front av orgelhuset, veldig flott lyssatt. Bare synet gjør oss i godt humør! Rødfargen er som kjent avstemt etter kjortelen til Jomfru Maria med Jesusbarnet på armen. Det er det midterste bildet som pryder fronten av orgelgalleriet. Konserten hadde følgende program: Toccata og fuge i d-moll/d-dur (opus 59, no 5-6) Max Reger ( ) Passacaglia Georg Muffat ( ) Variasjoner over Å hvor salig det skal blive Bjarne Sløgedal (1927) Passacasglia i c-moll Johann Sebastian Bach ( ) Chorale I h-moll Esar Franck ( ) Litanies Jehan Alain ( ) Etter konserten ble publikum invitert opp på orgelgalleriet for å ta vidunderet i nærmere øyesyn, noe som var veldig populært. Orgelet ble tidligere på dagen velsignet av biskop Per Oskar Kjølås. Vi ønsker Hammerfest kirke TIL LYKKE MED DET NYE ORGELET 4 Hammerfest menighetsblad Musikal i kirken De gav oss tilhørere en fengende glàkonsert barnegospelkoret Nordlys fra Alta og vårt eget lille barnegospelkor, da de opptrådte i kirken lørdag 6. november. Korene fremførte en musikal som handlet om jorda. Budskapet i musikalen var klar og god: ta vare på vår jord og hverandre. Mye øving på hver sin kant og godt samarbeid gir gledelig resultat. En strålende dirigent Berit Michaelsen fra Alta, takket for en flott dag og kveld i Hammerfest, samarbeidet ville fortsette lovet hun. Det gir løfte om at publikum senere får oppleve nok en glakonsert. Avslutningsvis vil jeg også nevne den fine tekstlesningen som de tre jentene fra Alta formidlet med glans, samt da korene til avslutning sto på begge sider i kirkekrommet og sang så inderlig fint. Anne-Line Nora. Foto: Helle Østvik, Finnmark Dagblad

5 Kirka våres Utsmykning av kirkekoret med glassmalerier Korets fondvegg i form av trekant, dannes av en gjennombrutt betongvegg der det fremkommer i alt 15 rektangulære og spisse vinduer for glassmalerier. Korets og kirkeskipets størrelse stiller krav om god avstandsvirkning og en klar og storlinjet uttrykksmåte. Som komposisjon er derfor de 15 vindusfelter sett som et enhetlig, stort bilde, hvorpå de arkitektoniske vertikale og horisontale elementer danner et slags gitter. I samsvar med denne komposisjon skjer visse forskyvninger og dreininger av akser. Dette kommer frem som en fornemmelse av romvirkning uttrykt i selve billedplanet. Komposisjonen forsøker å danne enkle og forståelige symboler som assosierer og fører tankene hen på grunnelementene i den kristne tro: Gud, Kristus, Seieren på korset og Den Hellige Ånd. Hovedmotivet er Kristus og korset, men Frelseren er frigjort fra korset og tilkjennegir seieren over døden og livets oppstandelse. Korset er omdannet til tilbedelsestegnet Y symbolet på den lengtende menneskehet. Det oppadvendte korssymbol møtes fra oven i et favnende og omsluttende symbol, aureolaen tegnet på himmelsk herlighet, og omspenner Duen, Den Hellige Ånd, Glorien med treenighetssymbolet og menneskeheten. I dette tenkes uttrykt møtet mellom Gud og menneskeslekten, - forlik og glede. Som bimotiver følger under fra venstre: Lidelsessymboler, -bakgrunnen er mørk og tung og menneskenes ondskap er stor. Jesus under korset, den av stasjonene på Smertens vei. De kastet terninger om hans kjortel. Den åpne grav. Vaktene har kastet sine våpen. Den Hellige Ånds lys tennes for kristendommens seier og livets seier over døden. Ekely, juni 1962, Jardar Lunde. Mosaikken under glassmaleriene. Materialet er norsk spaltbar feltspat. Utkastet ble godkjent i stiftsdireksjonen i 1979, og arbeidet startet med en gang. Bildene framstiller: 1. Inntoget i Jerusalem 2. Jesus innstifter nattverden 3. I Getsemane. Jesus styrkes av engelen. Peter, Jakob og Johannes hviler. Krigsmennene kommer. Salmen jeg velger... Med høyere alder legges fort et glemselens slør over ferske hendelser. I stedet kommer gamle minner frem og krever oppmerksomhet. Det skal være allment og ikke noe særsyn. I mitt tilfelle har en salme: Herre signe du og råde, i de senere årene dukket frem og opptatt meg med tekst og melodi. Jeg ser i salmeboken at teksten så dagens lys allerede i Melodien som brukes, er en forenklet vri av J.S. Bach s snirklete: Jesu joy, of man s die. Siden Bach er født først i 1785, har han gitt den gamle teksten en ny utpakning. Min mor brukte denne salmen mye. I min hjembygd Furnes på Hedemarken var det syv Herre signe du og råde skolekretser. Alle kretsene hadde sin diakonisseforening. Innsamlede midler fra månedlige møter ble brukt til en vandrende diakonisse for hele bygda. Søster Anne var liten, men sterk og pliktoppfyllende. Jeg husker henne fra besøk til en syk bror, ca 12 år, mens jeg selv var 7. Dette er nå vel 80 år siden. Annes fremkomstmiddel skiftet mellom ski, sparke, sykkel senere moped. Min mor var formann i vår krets i 30 år. Sant! Møtene begynte med en sang og endte som oftest med nevnte salme. Jeg var ofte med mor for å lese fra en bok. Det gjaldt å lese en fortsettelse med spenningsmoment for å samle styrkene. Jeg husker den svenske forfatteren Runa. Hun var populær, bl.a. Hans mors Gud, dog ikke å forglemme Sigrid Bøes morsomme Vi som går kjøkkenveien. Etter kaffepause, utlodning og god tid til å utveksle lokalnytt, ble neste møte bestemt når og hvor. Møtene vekslet hos dem som hadde plass. Intet medlemskap. Alle var velkomne. Og så takk for i kveld. Herre signe du og råde og bevare du oss vel Herre la ditt åsyns nåde alltid lyse for vår sjel. Herre Gud, deg til oss vend, og din fred oss alle send! Fader, Sønn og Ånd til sammen, vær med oss alle! Amen. Kari Hagen. Hammerfest menighetsblad 5

6 Hva er jul? Ja, hva er jul egentlig, hvorfor har vi julefeiring midtvinters, med snø, engler, reinsdyr og Jesusbarn. Alle vet antageligvis at jula er til minne om at Jesus ble født. Men bakgrunnen Av kapellan Jon Arne Tandberg Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Denne passasjen av den nikenske trosbekjennelsen, som ble fastsatt under kirkemøtet i Nikea i år 325, oppsummerer faktisk mye av bakgrunnen for julefeiringens innhold. Det er Jesus det dreier seg om. På dette kirkemøtet i Nikea fastsatt man endelig at det er kirkens allerhelligste tro at Jesus var og er sann Gud av sann Gud og menneske av kjøtt og blod. Å komme fram til disse formuleringene var ingen dans på roser, trosbekjennelsen var resultat av flere hundre års refleksjon i kirken over den skjellsettende erfaringen av å møte og leve med Jesus som hans apostler og disipler. Men veien fram til å enes om hvem og hva Jesus var, den ble preget av strid og uenighet. For hvem var egentlig Jesus, var han en stor profet og vis mann? Var han Guds Sønn, men like fullt et menneske skapt av Gud som ikke tok del i Skaperens guddommelighet? Eller var han Gud selv som hadde kommet til verden som menneske av kjøtt og blod? Det er her julen kommer inn. For til forskjell fra de andre kirkehøytidene påske og pinse, som hadde vært en del av kirkens fester helt fra kirkens første tid, så begynte ikke julefeiringen før på begynnelsen av 300-tallet. Julefeiringen fikk etter hvert en stor rolle fordi den understreket den posisjonen som vant frem i stridighetene om hvordan man skulle forstå Jesus, nemlig den forståelsen som hadde utspring i Jesu egne ord fra Johannesevangeliet: Jeg og Far er ett.» Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» Joh 10. Det var denne forståelsen som vant fram og førte til trosbekjennelsens proklamasjon om Jesus som sant menneske og sann Gud. Hvorfor ble julen så viktig i denne tradisjonen, jo fordi julen ble feiret som feiringen av at det var Gud selv som ble født inn i verden som et lite spebarn. Det var denne sanne Gud og menneske, som kom til oss i julenatt som et lite sårbart 6 Hammerfest menighetsblad menneske, utlevert til vår omsorg, avhengig av vår kjærlighet og fikk navnet Jesus. Det fasinerende med julefeiringen er at mens de andre kristne høytidene påske og pinse har blitt fastsatt på grunnlag av fortellingene i evangeliene og den jødiske påskefeiringen, så har tiden for julefeiringen blitt fastsatt ut i fra teologisk-symbolske refleksjoner. For til hvilken tid ble Jesus født egentlig? Det får vi ikke mye informasjon om i evangeliene. Det tyder på at det var ikke det som var viktig når man skulle feire Jesu fødsel, det som var viktig var hvordan Jesu fødsel i seg selv viste at det var Gud som kom til verden som menneske. Kort sagt tenkte man følgende: I tråd med Guds fullkommenhet delte han natten og dagen i to like store deler da han skapte verden. Derfor måtte vårjevndøgn, den 25. mars være skapelsens første dag. Ettersom tiden for de kristne ble delt inn i den gamle pakt (lovens tid), og den nye pakts tid (Jesu forsoningsverk og oppstandelse), måtte det etter tanken om Guds fullkommenhet også være slik at den gamle pakts tid løp et jevnt antall år, med andre ord til den 25. mars som endte med Jesu død på korset for verdens synd. Når den gamle pakt endte den 25. mars med langfredag, så måtte også den nye pakts tid begynne for hvorfor selveste juledag ble satt til 25. desember, det vet nok de færreste om. Spørsmålet om hvorfor jul er jul, er rett og slett et spennende historisk spørsmål. samme dag. Og ved hvilken hendelse begynte så den nye pakts tid? Jo nettopp ved at Gud startet sin endelige frelsesgjerning ved å komme til verden som sant menneske og sann Gud, det vi i dag feirer som jul. Men når skjedde så det? Etter videre refleksjon kom man fram til at det kunne jo ikke være ved hans fødsel, for også fostertiden i Marias liv måtte regnes med som en del av Guds komme til verden. Derfor ble ikke starten av den nye pakts tid, 25 mars, satt som tidspunktet for Jesu fødsel, men som tidspunktet for Maria bebudelse. Og derfor har vi den dag i dag Maria budskapsdag i mars. Og skjedde Maria bebudelse den 25. mars, var det ikke vanskelig å regne seg frem til Jesu fødsel. Ni måneder etterpå, midt i julenatt den 25. desember, da kom VårHerre til verden. Det er rart å tenke på at vår julekos med pepperkaker, engler og julegodter har en rot inn i en helt annen tid, inn i en helt annen tenkemåte, og inn i en helt annen virkelighet. En virkelighet hvor strid og maktkamp ikke kom ut av kamp om land og vann, men om de ord som skulle fastsette forståelsen av den mannen som da han ble tatt til fange før sin død, sa til Peter, kirkens klippe, stikk sverdet i sliren igjen. Vi er selv vevet inn i denne historien. Vi feirer fortsatt jul 25. desember, vi sier fortsatt trosbekjennelsen i hver eneste gudstjeneste. Det blir som kjent oppstyr når et menneske kommer og sier at det er sendt av Gud, og enda mer hvis det sier at det er Gud. At Gud ble menneske i julenatt, er nok noe av det vanskeligste for fornuften å akseptere, samtidig er det nettopp det som gir det mest radikale Gudsbilde i den kristne tro. Nemlig bildet av den Gud som vil være oss nær, den Gud som vil kjenne på vår sårbarhet, som vil dele våre kår, selv om det skulle stå et kors på den veien. Vil du vite mer om denne Gud som vandret med oss her på jord, så skal du komme til kirken i jula og feire fødselen til det lille, vakre og guddommelige Jesusbarnet.

7 Utdeling av min kirkebok Av Hans Arne Dahl Foto: Stian Knudsen 17. oktober var det Barnas gudstjeneste i kirken. Der var det utdeling av min kirkebok til 4-åringer. Både barn og voksne så ut til å trives og det er jo høytidlig når barna får den. Både Barnegospel og Knøttesang deltok. Fin andakt på barnas nivå av kapellan Tandberg. Dirigent for barnegospel var Ingvill Ulveseth. Under andakten var det så stille at hvis en knappenål hadde falt i gulvet ville vi hørt den, så andakten gikk nok rett inn. Dagens tekst var fra Matt. 11. vers Ca. 150 var til stede og stor stemning. Ofringen gikk til KFUK//KFUM kr. 1,912,50. Etter Gudstjenesten var det kirkekaffe med kaker og saft. Takk til Anne Line og Mona som stod for kirkekaffen. HJERTELIG TAKK En varm takk til alle dere damer fra A - Å, som har vært så snille og strikket så mye fint til småbarna på Okhalhunga sykehus i Nepal, samt til vårt lotteri, hvor pengene går både til sykehuset og til barnas trosopplæring i vår menighet. Det er godt å tenke på at alt som ble sendt er kjærkomment og kommer de som trenger det mest til gode. Nok en gang tak for den gode omtanken. Anne-Line Nora. Møbler med stil og kvalitet fra polarlandets egen møbelfabrikk Solid og funksjonell kjøkken. Furu kjøkkeninnredninger laget etter mål. Vi skreddersyr kjøkkeninnredningen til deg. Kunne du tenke deg et slikt kjøkken i huset eller på hytta? Skikkelig furu tvers igjennom. Kun håndplukket tørket materiale. Alt lages etter ditt kjøkken og DINE ønsker. Kvalitet tvers igjennom. Fornøyde kunder vår beste reklame! Vi restaurerer Deres gamle kjøkken... Alfon Danielsen s S n e k k e r i Tlf , 9550 Øksfjordbotn Mens vi har hverandre I hverdagens rutiner hender det vel ikke så sjelden at vi tar hverandre som en selvfølge. Vi lar oss irritere over små detaljer, og betydningsløse bagateller blir blåst opp. Når det står om livet handler det ikke mye om hverdagens trivialiteter. Mange har kjent maktesløsheten når sykdom eller ulykke på et øyeblikk setter mennesker totalt ut av spill. Livet er den mest dyrebare gaven vi har fått, og ikke noe vi må ta som en selvfølge. I takknemlighet over hver dag vi får, kan vi alle bli flinkere til å vise hverandre omsorg og kjærlighet. Det må ikke bli slik at vi må miste noen for å oppdage hvor mye de var verd og hva de betydde for oss. Vi henger oss ofte opp i hva som er gjort galt og det er så lett å kritisere. Men hvor ofte forteller vi om de positive egenskapene og roser hverandre. Nå tenker jeg ikke bare på enkelt prestasjoner eller bragder som det står respekt av, men mer på de små menneskelige sidene vi viser i hverdagen. Tenk om vi kunne bli flinkere til å vise hverandre hvor stor pris vi setter på hverandres positive egenskaper, og oftere gi uttrykk for at vi verdsetter hverandre i de små hverdagstingene. Gi ros for hjertelag, godhet og de vennetjenestene vi gjør hverandre. Vise takknemlighet og kjærlighet mens det ennå er tid. Vi har så lett for å ta det som en selvfølge. En dag er det kanskje for sent. Den leverandøren som ønsker mest å selge minst kraft til sine kunder. Kolpus Tannklinikk Hammerfest AS w w w. i s h a v s k r a f t. n o Tlf Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf Hammerfest menighetsblad 7

8 Det var en stor forsamling som var møtt frem i Hammerfest kirke, søndag 21. november for å overvære avskjedsgudstjenesten for prost Hans Bock. Biskop Per Oscar Kjølaas og prester fra flere prostier i Finnmark var også til stede. Etter åpningsord, velsignet biskop Kjølaas orgelet - og erklærte orgelet for innviet. Med nytt orgel ble samklangen gitt en ny dimensjon, og alle kunne fryde seg over skjønt tonefølge til alle salmene. Prost Bock tok utgangspunkt for sin preken i ordet siste - det ordet hadde han levd med det siste året. Nå var det siste søndag i kirkeåret og siste gudstjeneste som prost. Han leste fra Matt om dom, videre fortalte han en sterk historie om engelske Puth Ellis som var dømt til døden. Prost Bock kan overraske i sine prekener - og kontrasten var der da han viste frem en av sine sko, innkjøpt i 1972 og takket dem... Bock har den evnen til å fengsle sine tilhørere og gi alle noe til ettertanke. Under nattverden sang Murmansk kirkekor. Til avslutning takket biskop Kjølaas, Hans Bock for hans gode virke, for sterkt engasjement for menighetene Bock på prekestolen i sin avskjedstale. i Finnnmark og gjennom 37 år. Under gudstjenesten spilte organistene: Bengt Norbakken, Elena Brovold og Elena Fredriksen. KIRKEKAFFE Et rikelig kaffebord og kaffe stod klar til en snart fullsatt kirkestue. Leder Anne-Line Nora ønsket velkommen, og videre overrakte hun en pengegave til prost Hans Bock fra en takknemlig menighet. Denne pengegave gav Bock videre til Murmansk Kirkekor, Flere tegnet seg på talelisten, deri- Foto: Knut H. Karlsen blant prost Ovesen fra Varanger prosti, sykehusprest Karen Lorentsen som hilst fra Helse Nord og overrakte gave, og ordfører Alf E. Jakobsen som takket for et langt og godt samarbeid med gave og blomster. Avskjeds-kirkekaffen var hyggelig med historier, latter og takk ord - men også hjertesukk Det er all grunn til å takke alle gode kakebakere, samt den trivelige kjøkkengjengen: Eva, Elke og Lillian. Anne-Line Nora. Prosesjonen inn i kirka Foto: Helge R. Johnsen Biskop Kjølås, prost Bock og byens prester. Foto: Kjell Arnesen 8 Hammerfest menighetsblad

9 Foto: Helge R. Johnsen Anne-Line Nora med datter Lilllian Nora. Foto: Helge R. Johnsen Foto: Helge R. Johnsen God latter forlenger livet. Foto: Helge R. Johnsen Prost Bock takker... Foto: Helge R. Johnsen Leif Hansen, Metodistkirken, takker Bock for godt samarbeid. Foto: Helge R. Johnsen Hammerfest kommune ønsker alle sine innbyggere en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Ordfører Jakobsen i sin takketale. Foto: Helge R.Johnsen Hammerfest menighetsblad 9

10 Ønske om en rusfri jul 2010 Jeg sitter her midt i natten og lengter mot dag, og den blå time. I skinnet fra stearinlyset farer pennen over det bleke papir. Jeg faller i tanker om tiden vi nu går inn i. Advent og snart Jul. Advent (mens vi venter er det ikke det, det egentlig betyr eller?) Tenk, det er snart Jul. Jeg tenker over det og smaker litt ekstra på ordet jul og hva det betyr for meg og alle andre der ute. Jeg har ennu friskt i minne hvordan jeg pleide å feire jul for ikke så mange år tilbake. Tenk for ikke mer enn 4 år siden, feiret jeg en helt annerledes jul enn de fleste av oss. Den gang rusen var min beste venn og sto så sentralt hos meg. Bare tankene får hånden min til å skjelve litt ekstra i dag. hmm, men jeg smiler også når jeg nu tenker på hvilken gave jeg fikk i år. Jeg har lenge gått og ønsket meg fast arbeide, drømt og tenkt og sagt i mitt indre Gud om jeg bare kunne fått meg en fast jobb om noen bare kunne ha bruk for meg her i verden! Jeg kunne ikke fått en finere gave, enn jobben som kirketjener i Hammerfest. Det er med stolthet og litt vemod jeg skribler disse ord. Det vi egentlig ikke tenker så meget over, eller kanskje helst bare vil glemme, er de som sliter med rusproblemer. Tenk over hvor stor plass alkohol og rus generelt har fått i vårt samfunn. Vi prater liksom ikke om helgefylla eller fyll generelt. Det er jo et lovlig rusmiddel, og alle har jo ikke problemer med alkohol. nei men jeg tror det er store mørke tall der ute. mørke tall på hva rus generelt koster samfunnet. Vi kjenner alle en enten i familien, en venn eller en i vår nærmeste krets som har problemer med rus. være seg alt fra narkotika, piller eller alkohol. Men som tidligere rusmisbruker, kjenner jeg litt til problemet fra innsiden. Det å ha følt smerten på kroppen (avhengigheten), angsten og abstinensen og skammen som i hovedsak skyldes alkohol er tragisk og smertefullt å tenke over. Jeg føler meg ikke som noen fanatiker og har ingenting i mot moderate mengder alkohol, men som med det meste i livet alt med måte måtehold er viktig. De jeg vil til livs er foreldre som utsetter sine barn for redsel uten egentlig å ane omfanget av det. Lyden av rus kan nok ha større innvirkning enn vi tenker over. Eller tenker vi egentlig over det? Bare tenk på forandringene som skjer når vi blir påvirket av rus. mange blir dessverre også voldelige og truende så vel som sentimental og høyrøstet. ja jeg kunne sikkert nevne i fleng. Men dere skjønner mitt poeng. Prøv da og forestill deg hva ett barn gjennomgår av traume når mamma og pappa glemmer at de har småbarn og ruser vettet av seg. Det er vel ikke en slik Jul vi ønsker at barna våre skal få oppleve i år også, er det vel! Jeg lærte tidlig (av mine foreldre) at Jula var barnas tid. Men hvert år går noens inderlige ønske i tusen knas. Det er viktig å holde det man lover. Det er noe jeg personlig brenner for å gjennomføre. Å holde det man lover! Men vi voksne er gode på å love barn, ditt og datt man aldri gjennomfører. Det man da skaper er tvil og misstillitt. Barnas tvil og usikkerhet må være forferdelig å kjenne på. Det at man ikke kan stole på en lovnad gjør noe med ett barn, tenker jeg. Tillitten forsvinner gradvis. hm triste tanker. Men slik er vi mennesker. Flink å love og å bruke store ord. Husk det er mange med store ord der ute men det som er viktig er å kunne stå bak store ord. Tilbake til jula og dens omfang. Tenk på hvor mye penger som går med til innkjøp av øl, vin og brennevin. Hva bruker vi egentlig. I min tid som tidligere rusmisbruker var jule brennevinet og ølet noe av det viktigste med hele høytiden. for et trist bilde jeg får i mitt hode av å se tilbake på den tiden! Da er det godt å kjenne på fire og et halvt års avholdenhet. Så kjære godtfolk hvorfor ikke prøve en rusfri jul i år. jeg vet i alle fall hvem som blir glad da.... Der er begynnelsen på en historie som har brent seg fast i min hukommelse som gjør det dypeste inntrykk på meg den dag i dag. JULEØNSKET Kjære Julenissen jeg er en gutt på snart 8 år og har vært veldig snill i år. Kan du være så snill å snakke med mamma og pappa i år, så de ikke drikker seg fulle å ødelegge jula i år også! Nb: Om du fikser dette trenger hverken jeg eller lillesøster gaver i år! Klem Sebastian 7 år. Ps: slik begynte en historie jeg leste i et ukeblad for en del år siden, men du verden så aktuell den er den dag i dag. Kanskje ennå viktigere enn noen sinne. Med disse knotete ord vil jeg takke for at du tok deg tid til å lese dette. NB: Varme tanker til dere alle. Hjertelig hilsen Knut H Karlsen Kirketjener i Hammerfest Kirke Snart er julen over oss Jeg sitter og ser på de siste solstrålene og forsøker å skrive en julehilsen til Menighetsbladet i år igjen. Tror ikke jeg begynner med Kjære Sognebarn i år heller, det blir både voldsomt og litt snålt for halvparten av dere som leser dette bladet er jo eldre enn meg likevel. I fjor forsøkte jeg å selge inn Møkkaovner fra Kirkens Nødhjelp, jeg vet ikke om det var noen som fikk et gavebrev på en slik ovn eller noe annet som kom til nytte for mennesker som mangler det mest nødvendige i hverdagen. Det var sikkert ikke alle som fikk hjelp men de som fikk ovn fikk i hvert fall hjelp til å holde varmen og noe å koke maten på den vinteren også. Men jeg tror ikke man skal gi en Møkkaovn i julegave hvert år. Jeg tror ikke man skal gi en konfekteske eller en julestjerne hvert år heller. Det blir så lett et pliktløp og enda en ting som står og blir gammelt eller tar plass i et allerede overfylt hjem. Gaver er gøy når vi kan gi noe som folk har brukt for, men jeg tror jeg vil våge påstanden om at når vi har brukt timevis på å lete etter enda en ting til den som har alt så er det kanskje like greit å sende en ordentlig julehilsen eller å bruke litt tid på de du ellers stikker innom i all hast med en juleblomst. Kanskje trengte denne personen den ekstra telefonsamtalen eller det julekortet som du hadde brukt litt ekstra tid på. Kanskje var det et ekstra besøk og hjelp med noe praktisk arbeid som ble årets beste gave. Jeg vet ikke men jeg vet at det er jo verdt å forsøke. Det jeg vet er at de tre som var ute i stallen på Betlehemsmarken en natt for vel 2000 år siden hadde nok mer bruk for varme og omsorg enn fine gaver gitt av plikt og tradisjon. La det bli en inspirasjon i juleforberedelsen i år. GOD JUL Jon Atle, Sogneprest 10 Hammerfest menighetsblad

11 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Døde i perioden Navn Født Død Henrik-André Strande Tollefsen Inger Marie Sara Leif Ulrik Kvalvik Åse Elvine Johansen Marith Konstanse Mansika Jorun Wenche Wold Tore Sørmann Ingeborg Dahl Ada Josefine Dahl Arna Karin Størdal Kjell Eriksen Elisabeth Olsen Astor Paul Erling Pedersen Terje Remme Anna Lutzia Sufryd Elsa Sofie Altmann Sverre Mikal Småvik Det skinner en stjerne Det skinner en stjerne der ute i mørket, den skinner for deg i kveld. Den skinner så vakkert og prøver å si deg, du er ikke alene, og helt for deg selv. Se opp på stjernens klare glans, et budskap fra Herren om at du er Hans. Jesaka 41.10: Frykt ikke for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill om! Døpte i perioden Døpt...Dåpsdato Sted Norunn Hovde Astad Fauske kirke Henrik-André Strande Tollefsen... 11,09.10 UNN, Tromsø Miliam Simonsen Tromsdalen kirke Annie Ovedie Hansen Hammerfest kirke Sebastian Gulbjørnsen Lorentsen Hammerfest kirke Linea Beckman Johansen Hammerfest kirke Kevin Johnsen Hammerfest kirke Madelen Nakken Mathisen Hammerfest kirke Gabriel Andreas Rendal Rypefjord kirke Lone Mally Rendal Rypefjord kirke Gabrielle Amundsen Strømme Hammerfest kirke Ruth Fredriksen Hammerfest kirke Aron Mathias Midjord Kistrand kirke Lilli Elise Myrkaskog Hammerfest kirke Magnhild Olafson Østvik Hammerfest kirke Markus Leander Langtinn Gullstein kirke Julie Dreyer-Altmann Hammerfest kirke Olaf Fossmo-Olaussen Hammerfest kirke Matheo Robertsen Andersen Wickstrøm Hammerfest kirke Emilie Amundsen Brataas Hammerfest kirke Stine Fredriksen Hammerfest kirke Olav André Jensen Lyngen kirke Casper Småbach Rasch Hammerfest kirke Henrik Arnt Wøhni Hammerfest kirke Lucas Hansen Dahl Hadsel kirke Emrik Mansika Rypefjord kirke Lucas Øvergård Olsen Rypefjord kirke Noah Mansika Reite Rypefjord kirke Vigde Kristin Helene Berg og Stein Tore Bergheim Kristin Berntzen og Trond Børre Halvorsen Karen Sjøtun og Joakim Haugen Hvis denne julen ikke er som den pleier å være, så husk at all glede fra fortiden kan bli en del av øyeblikket. Den lykke du engang har følt, er din for alltid. Har du vondt denne julen, så vit at du ikke er alene. Å leve et fullverdig liv medføler også smerte. Ta i mot omtanke og hjelp fra dine nærmeste og venner. Gaver til menighetsbladet 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 ANDAKTS- TELEFONEN Elin og Tor Olsen, Åse Britt Knudsen, Hanna Moberg Hansen, NN, Turid Skorpen, Unni Mikkola, Salli Kaarina Harjula, Astrid og Arne Løkke, Gerd Ranveig Pedersen, Turid og Roger Hansen, Harry Johansen, Ellinor J. Holmgren, Jan Wiggo Perdersen, Ruth Hegg, Kari og Walter Plepp, Vivian Rasmussen, Britt Jørgensen, NN, Signe Grønn-Vannbakken, Liv Aas, Anne K. og Gustav Engedal, Ellen Tronstad, Aslaug Rosted, Else S Mathisen, Sissel og Kurt Johansen, Turid og Halfdan Kvalvik, Ann-Sylvi Jensen, KK, Maggy Larsen. Til sammen 6.964,50. TUSEN TAKK MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! Hammerfest menighetsblad 11

12 Konfirmantkoret tar siste pussen på lørdagen Koret øver i kirkestua Ung messe Hammerfest kirke arrangerte ung messe i lag med årets konfirmanter helga 29. til 31. oktober. Vi møttes på fredags ettermiddag for en sosialkveld som inneholdt bl.a. mat, quiz, og en ungdomsgudstjeneste. Hensikten var jo selvsagt også å bli kjent med de flotte lederne som vi hadde leid inn for helga. Av Berit Oskarsen Foto: Maria Fagerheim Under ungdomsgudstjenesten på fredagskvelden hadde vi slått av de store elektriske lysene og heller tent masse levende lys i kirkerommet. Dette skapte en utrolig flott stemning. De som deltok under gudstjenesten søndagskvelden skjønner hva jeg prater om. Det ble en fredfull og rolig stemning. På lørdag hadde vi delt konfirmantene i ulike grupper hvor vi jobbet med å forberede søndagens gudstjeneste. Her var det mulig å jobbe med teknikk, som er lyd og lys. Liturgi, som gikk ut på å øve tekstlesningen til søndag. Korsang, dans, drama, musikk og kreativitet. Korsangen ble ledet av Ingrid Flatøy og Siv Hege Kristiansen, som begge er lærere i kommunen og som har drevet på med korsang tidligere. De fikk et flott kor ut av våre fantastiske konfirmanter. Personlig hadde jeg gåsehud under deres fremføring av sangen Joyful, Joyful fra filmen Sister Act 2. Tenk at de øvde kun på lørdag og så ble det så bra Det er utrolig. Under søndagens gudstjeneste ble det jubelrop og applaus for koret. Til dansegruppa var vi så heldige og fikk inn Eirihn Keuer som leder. Hun er kjent fra kulturskolen og er profesjonell i sitt yrke. Hun og dansegruppa fikk til en vakker dans om vennskap og solidaritet. Her må det nevnes at gruppa kun hadde en gutt, Jostein. Tøffingen sjøl. Så var det musikkgruppa som hadde Halvdan Nedrejord og Ingvill Ulveseth som ledere. Her dannet 6 konfirmanter et konfirmantband i lag med lederne. De spilte preludium med sangen sweet home Alabama som en av lederne, Trond Martin, sang til. Og postludium med sangen Lederne av koret Ingrid Flatøy og Siv-Hege Kristiansen Halleluja som konfirmanten Maria sang til. Vakkert, vakkert. Vi fikk også se et drama stykke fra Bibelen. den fortapte sønn Her hadde Trond Martin ansvaret for å lede konfirmantene igjennom stykket. Noen var spente og lattermilde, men de var dyktige. Konfirmantene brukte hele seg i spillet, noe som var gøy å se på. Tenk, det går faktisk an å lage annen vri på et så alvorlig tema. Bravo! Jon Arne, kappelanen, ledet liturgi gruppen. Denne gruppen hadde til oppgave å øve på de ulike tekstene som ble lest under gudstjenesten. 12 Hammerfest menighetsblad

13 Liturgigruppen hadde også ansvaret for å gjøre ministrantoppgaver, slik som å dele ut brød eller vin under nattverden. De brukte hvite kapper, noe som mange setter pris på. Det er pent. Nede i konfirmantrommet holdt kreativgruppen til. Her ble det lagd bl.a. kort og båter. Denne gruppen hadde også ansvaret for å ordne til en bønnevandring med ulike stasjoner. Her var det jeg som var leder for en flott gjeng. Til slutt har vi teknisk gruppe som ble ledet av soknepresten sjøl, Jon Atle, og kirketjener Knut Harald. Teknisk gruppa hadde ansvaret for lyd og lys under gudstjenesten. Det er ikke så lett som det kan se ut som, det å fikse riktig lyd på riktig mikrofon til riktig tid. Det ble en del prøving og feiling, men det er jo derfor vi har lørdagen til å øve på. Og ikke minst det å få riktig styrke på lyden kan også være en prøvelse. I hvert fall for andre uskyldige ører. Her ble også resultatet bra til slutt. Totalt sett ble denne helga en fin opplevelse i lag med en gjeng flotte ungdommer. Vi er heldige som får jobbe i lag med dem. Ei heller må vi glemme å takke alle frivillige foreldre som stilte opp, Konfirmant bandet øver på preludiumet sweet home Alabama både på lørdag og søndag. De hjalp til med mat, og drikke. Og også med kirkekaffen på søndag. Ingen nevnt, ingen glemt. Tusen takk. Etter gudstjenesten fikk vi mange gode tilbakemeldinger fra de over 200 menneskene i menigheten som var tilstede. De fleste var forundret og glad over den typen gudstjeneste vi hadde lagd. Vi var også veldig fornøyde og stolte. Det var selvsagt hektisk aktivitet blant oss voksne lenge før og under helga, men det er en god pris å betale når alt går i orden og blir så vellykket. Vi gleder oss til neste gang. På kortene fra kreativgruppen stod det følgende: Dette hjertet skal minne deg på at du skal elske din neste som deg sjøl Renholder Nittaya Bumrungphet ble i oktober ansatt hos oss som renholder i 50% stilling. Ved siden av jobben som renholder går hun på norskkurs. Hun synes norsk gramatikk er vanskelig men spennende. Nittaya er 30 år og kommer fra Thailand. Hun var første gang i Norge i Hun kom til Norge i sommer og giftet seg i oktober. Hun har ei datter på 11 år som kommer til Norge til våren/sommeren dersom alt går som planlagt. Nittaya Bumrungphet Foto: Knut H. Karlsen Nittaya trives utmerket i den nye jobben, ikke minst takket være hyggelige kollegaer og en ansvarsfull og allsidig jobb. Hun trives også utmerket i Hammerfest. Hammerfest har en vill og flott natur og et forykende vær. I løpet av sommeren drar hun flere turer til hytta i Lerresfjord. Her plukker hun bær og sopp. Sopp plukker hun også i Repparfjord. Sopp er en viktig og delikat ressurs for folk fra Thailand. Hun synes det er litt rart at nordmenn flest ikke utnytter denne ressursen fra skogen. På fritiden liker hun å strikke og lage mat. Thaimat står øverst på menyen. Hun synes norsk mat er god mat, om ikke så smakfull som thaimat. I Hammerfest er det også rikelig tilgang på fersk god fisk og krabbe. Nittaya gleder seg til å feire en god gammeldags tradisjonell norsk jul og ønsker en riktig GOD JUL til alle lesere av Menighetsbladet. GUDSTJENESTER I HAMMERFEST Julaften...Kl i Hammerfest kirke» Kl Hammerfest kirke» Kl i Rypefjord kirke juledag...kl i Hammerfest kirke juledag...kl i Hammerfest kirke juledag...kl på Kårhamn skole juledag...kl i Hønseby bedehus Nyttårsdag, Hammerfest kirke... kl Kristi Kr. åpb. Hammerfest kirke... kl s.e. Kr. åpb Hammerfest kirke... kl s. e.kr. åpb. Hammerfest kirke... kl s. e.kr. åpb. Hammerfest kirke... kl s. e.kr. åpb. Hammerfest kirke... kl s. e.kr. åpb. Rypefjord kirke... kl s. e.kr. åpb. Hammerfest kirke... kl Vingårssøndag. Hammerfest kirke... kl Såmannssøndag Hammerfest kirke. kl Kristi forkl. dag Hammerfest kirke... kl Kristi forkl. dag Rypefjord kirke... kl S før faste.hammerfest kirke... kl Aske onsdag.hammerfest kirke... kl s. i faste.hammerfest kirke... kl s. faste. Hammerfest kirke... kl Maria budsk. d Hammerfest kirke... kl Hammerfest menighetsblad 13

14 Høstleir i Repparfjord oktober Av Anne-Line Nora Foto: Svein Hansen Det var supervær den helgen vi var på leir i Repparfjord. Skyfri himmel, sol som varmet og mildt innbydende turvær. Lørdag formiddag la vi i vei, rett opp til fjells det var bratt veldig bratt, syntes jeg, mens lettbente unger føyk forbi. Underveis til toppen av fjellet var det poster med spørsmål. Det var tre lag som konkurrerte. Det var vel verd strevet å komme til topps og nyte utsikten, finne god bålplass og kose seg med mat og drikke. Søndag formiddag spurte jeg de ungene som var i peisestua om de ville skrive om hvordan de opplever leiren, det å være på leir, ris og ros jeg skulle ha det i menighetsbladet. Her er barnas tanker om hvordan de opplever leiren. De har vært flinke til å gi tilbakemelding. JULIANNE 10 ÅR: Jeg synes leirkvelden var morsom. Det var også gøy med hemmelig venn. Det var hyggelig med korssamling. Det var morsomme leker på fredag. Det er veldig bra at man kan velge hvem man skal sove på rommet med. Det var gøy å ha konkurranse på fjellet. Det var gøy på leirj. CHARLOTTE 10 ÅR: Jeg har hatt det fint. Det har vært morsomt å være her. Leirkvelden var morsom. Bibeltimen var kjedelig fordi den varte lenge og ikke lett. Men korssamling var koselig og morsom. God middag. Det burde være premie på fjellkonkurransen. (Det var det ved avslutningen). Det var kjempemorsomt. LISE 10 ÅR: Jeg har hatt det veldig fint på leir. Det er fint at voksne har holdt denne leiren, og det har vært koselig. Det er fint at Anne Line, Ingvill, Silje, Svein, Harald, Øyvind og Tormod er her. Jeg vil komme flere ganger på leir. CHRISTINA: Jeg har hatt det bra, og det var artig å ha leirkveld. Med det var kjedelig bibeltime, men korssamlingen var koselig. Middagen var god, og det var kjempeartig. MIRIAM 10 ÅR Jeg har hatt det kult på leir, i lag med alle spesielt lederne. Det var 14 Hammerfest menighetsblad

15 gøy på leirkvelden, og koselig på korssamlingene. Det er både bråkete og koselig på rommene. GURO 10 ÅR Jeg liker at dere holder denne leiren. Jeg gleder meg alltid til det er leir. Det er bra opplegg med fine aktiviteter. Ros: Jeg liker denne leiren spesielt godt på vinteren, da er det så mye morsomt ute. Også vil jeg takke de snille lederne Anne-Line, Ingvill, Øyvind, Tormod, Svein, Harald og Silje for at de orker å arrangere leiren. Ris: Har heldigvis ingen ris. Jeg skal fortsette å komme på denne leiren. SANDRA OG SOFIE 12 ÅR: God mat, store rom vask og speil på rommene. Det burde være flere eldre jenter og gutter. Man bør få vite at man kan ta med CD-plate og kostyme til underholdningen på leirkvelden. Få bo i småhyttene. 12 år og eldre burde få lov til å være lenger oppe. Bibeltimene er kjedelige. De voksne er ok og snille. Korssamling går bra. ISABELLA 12 ÅR (intervjuet av Simen): Jeg har vært på leir flere ganger, og jeg synes de voksne er veldig greie. Kan tenke meg å bli med senere. Bibeltimene er lett å forstå, men ikke lett å følge med. Jeg synes korssamlingene er koselige. Jeg trives godt på leir. HANNA 10 ÅR: Jeg likte leiren kjempegodt. Jeg vil også komme neste gang hvis jeg har tid. Korssamlingene likte jeg veldig godt, og jeg trivdes veldig godt her. Jeg synes bibeltimene er litt lange, sånn at jeg ikke klarer å sitte. Det var mine tanker om leiren. Takk alle sammen for en opplevelsesrik leir. Denne sangen; Fall til ro, synger vi som avslutning på korssamlingene. Fall til ro Refr.: Fall til ro og kjenn at jeg er Herre. Fall til ro, ja sett deg bare ned. Fall til ro og kjenn at jeg er din gud, Jeg vil gi deg av min fred. Søk du først mitt rike, Og sett din lit til meg, Så skal Ånden i fra himmelen Falle over deg. Refr: Fall til ro og kjenn at jeg er Herre. Fall til ro, ja sett deg bare ned. Fall til ro og kjenn at jeg er din Gud, Jeg vil gi deg av min fred. Jeg vil kalle deg til glede, Jeg vil kalle deg til savn. Du må legge verden bak deg, men du skal styrkes i mitt navn. Refr.: Fall til ro og kjenn at jeg er Herre. Fall til ro, ja sett deg bare ned. Fall til ro og kjenn at jeg er din gud, Jeg vil gi deg av min fred. Jeg vil prise Jesus Kristus, Jeg vil takke Israels Gud. Jeg vil lovsynge min Frelser, Som gir meg dette bud. Refr: Fall til ro og kjenn at jeg er Herre. Fall til ro, ja sett deg bare ned. Fall til ro og kjenn at jeg er din Gud, Jeg vil gi deg av min fred. Hammerfest menighetsblad 15

16 I antikken var oliventreet forbundet med ritualer og tradisjoner, og folk hadde en helt spesiell respekt for nettopp dette treet. Oliventreets historie, som synes å gå likeså langt tilbake som verdens begynnelse, løper sammen med middelhavsområdene sin historie. På samme tid som man begynte å ære det hellige tre, blir man oppmerksom på den edle oljens helbredende effekt. Noen av storforbrukerne av olivenoljen var de gamle faraoer fra Egypt, som derfor importerte treet fra Kreta, og brukte oljen til renselse og til begravelsesritualer. Men det var fønikerne, som i det 15. århundre før vår tidsregning innførte oliventreet over hele det greske rike, i hele middelhavsområdet hvor det ekspanderte under Romerriket med plantasjer og olivenlunder. Olivenolje ble ikke bare brukt i matlaging, men også til medisinske formål, samt til kosmetikk. Olivenolje var gudenes grønne gull, brukt av konger og dronninger, før den senere ble ble en alminnelig del av kosten for middelhavsområdets borgere. Olivenolje er en ren frukt saft utvunnet fra olivenfrukter. Den beste er ekstra jomfru olivenolje som kommer fra den første kalde pressing av oliven. Oliventreet symboliserer fred, håp og overflod. Olivengrener blir brukt til dekorasjoner i julen. Adventstida, den mørkeste tida av året. Den 22. desember er den aller korteste dagen i året, men da snur heldigvis sola. I mørketiden er det fint å tenne lys inne. Mange setter også juletrelys på tre ute i hagen, eller pynter dører og vinduer med utelys. Lyset jager mørket bort. Lyset hjelper oss å se, selv 16 Hammerfest menighetsblad Hjertet er et åndelig, sterkt symbol i de fleste kulturer og religioner. Hjertet symboliserer medfølelse, forståelse, kjærlighet og barmhjertighet, noen av de ting vi især viser hverandre i julen. Derfor er hjertet også et av de mest anvendte symboler. Hjertet som dekorasjon dukket opp i Norden i I dag finnes det hjerter i en eller annen form i stort sett alle julepyntede hjem. Julen blir også kalt hjertenes fest. De flettede julehjerter av farget papir har vært laget i årtier. Den er faktisk ikke en særlig gammel tradisjon den er dansk. På slutten av 1800-tallet startet man å henge julehjerter på juletreet. Først i løpet av 1900-tallet ble flettede julehjerter alminnelige. Julekurven skal være et bilde av krybben. Kurven inneholder noe godt, noe vi gleder oss over. Dekorasjoner Juledekorasjonens historie går helt tilbake til de gamle julemarkeder som fant sted i Tyskland på 1600-tallet. Den gang var det spesielt julemat som ble brukt til dekorasjon, dvs. sukkerstenger, honningkaker og annet julegodter. Rundt 1800 ble mange andre juledekorasjoner utbredt, også i Norden. Det var særlig kremmerhus av glanspapir og kulørt silkepapir som kunne inneholde søte saker, slik som nøtter, kaker, rosiner og frukt. Nå er det bare fantasien som setter grenser for hvordan juledekorasjonene ser ut. om det fortsatt er mørkt rundt omkring oss. På himmelen lyser stjernene opp vinternatten. I juleevangeliet hører vi om vismennene. De reiste fra et land langt øst til Betlehem. De fulgte en stor stjerne som viste dem vei helt frem til stallen der Jesus ble født. Når vi henger opp adventstjerne i vinduet, er det til minne om denne stjernen. Vi kaller den Betlehemsstjernen. Ordet betyr gløde eller glovarm og stammer fra Sverige. Gløgg er en av de gamle tradisjoner vi forbinder med julen, men de varme drikker har mange varianter og tradisjoner som går langt tilbake i tiden. Allerede antikkens grekere brukte å krydre og søte vin. Under inspirasjon av det franske hoff i det 17. århundre serverte man varm cognac med smeltet sukker i. Senere ble cognacen erstattet med vin, og drikken kom etterhånden til å ligne våre dagers gløgg mer og mer. Det var først i slutten av det 19. århundre at man gjorde denne varme drikk til en juletradisjon. Tidligere mente man at gløgg var medisin, som kunne brukes mot flere sykdommer. Det har antagelig vært krydderiene og urtenes helbredende virkning det kommer av. Vin anså man også tidlig til å ha helsebringende effekt. Nå kan vi velge i ferdigkjøpt eller hjemmelaget, med vin eller solbærsaft med mandler, rosiner og duftende velsmakende gløggkrydder.

17 Fra kirkeposten årgang 1983: Hva med kirkeklokke da? Bilde fra juletrefest på husmorstua etter krigen, ca Foto: Goggen Hansen. Da befolkningen i Hammerfest etter evakueringen begynte å vende tilbake til byen høsten 1945, var gravkapellet den eneste bygningen som stod igjen. Den ble straks tatt i bruk til boligformål, og kjelleren i gravkapellet ble brukt av Samvirkelaget som butikk, med talglys som den eneste lyskilde. Her bodde folk mens de bygget brakker, og en felles spisebrakke stod snart ferdig. Vi har snakket med noen av de første som kom til byen, og har etterkommet et ønske fra dem om å utelate navn, siden det er en stund siden dette hendte, og minnene kanskje varierer litt fra person til person. Imidlertid var vi ute etter den første jula; husker dere noe slikt var her for eksempel gudstjeneste? Jada, det var det. Misjonens Elieser-skip lå ved kaia, og ble brukt i sanitetstjeneste med mer, og mannskapet, sammen med flere andre, tok initiativet til å få i stand en gudstjeneste 1. JULEDag 1945 Var det mange mennesker her da? -Nei, det gikk rykter om at det hadde brutt ut tyfus i byen, så de fleste dro tidlig tilbake dit hvor de var evakuert eller sydover til sine hjem, for å feire jula der. Så vi var vel en håndfull mennesker. Jeg husker at vi var 25 stk. på spisebrakka til julemiddag. Der var både ribbe og annet godt på bordet den dagen. Hvordan var været? Det var knakende kaldt, -20 grader, og stjerneklart. Stilt og fredelig i byen, reven ruslet rundt i gatene. Reven? Ja, de var byens uoffisielle kjæledegge, og stakkars dem som hadde prøvd å skyte den, han hadde nok ikke fått det så behagelig etterpå. Hvordan var gudstjenesten da? Jo, jeg husker først og fremst at der sto en stor ovn nær alterringen, som holdt på å sprekke av varme; den var gloende rød. Likevel maktet den ikke å varme opp kapellet, og flere av kvinnfolka måtte låne katanka av karene, for ikke å fryse så grusomt på beina. Vi hadde arbeidslamper og utallige talglys, som skapte en egen julestemning. Høytiden var der så absolutt. Gudstjenesten ble ringt inn med en skipsklokke som var berget fra et skip; undres på om dem finnes fremdeles? Og presten for visst hadde vi prest han het Rieber, og hvor han kom fra akkurat da, er jeg ikke sikker på, men han var i alle fall fra Kongsberg opprinnelig. Det husker du? Ja, du ser at etter gudstjenesten her ville han gå til Kvalsund for å holde gudstjeneste der også. GÅ? Til Kvalsund? Nå, han ble jo advart om at det var umulig i sprengkulda, det var altfor langt. Men han var jo fra Kongsberg, sa han, så han var vant med kulde. Da ble han pent og forsiktig forklart at det var nok en annen slags kulde i Finnmark, enn den kulda han kjente han måtte ikke finne på å dra. Og slik ble det. Men han holdt en fin preken over juleevangeliet, og hadde middag på Elieser etterpå Var det tyfus i byen? Nei, det var det heldigvis ikke, og gjenreisningen gikk sin gang. Det var ikke lenge før hele brakkebyen sto der DEN FØRSTE BARNEDÅP Pastor S. H. Rieber overnattet i kapellet når han var i byen i den tid han betjente både Loppa og Hammerfest prestegjeld. På gudstjenesten 1. juledag foregikk også den første barndåp, idet den 2,5 år gamle Jan Steinar ble døpt. Det var ikke så enkelt å få ordnet med kirkelig innredning i den første tiden, så kapellet ble mest brukt til dåpslokale. Hammerfest menighetsblad 17

18 No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne og vise fram landet ei skjømmingsblå stund, og gjømt attom fjellan i aust står en måne som snart skal strø sølv over fjorda og sund, i sør ligg ei strime av lys over tindan der dagen blør ut før han slokne førr godt, og vi står igjen med oss sjøl og med minnan i mørketidslyset der allting blir blått Så kom og vær nær meg vær sol i desember når midtvinters-tanka tar rom i mitt sinn, førr året må følle sin kurs og kalender og stian blir tungtrødd når lyset forsvinn. Tenn lys! Men hold meg i handa og lær meg å vente på solkvervingstimen så allting skal snu, i mørketidslyset e varme å hente førr den som har mot tel å trosse og tru Ja, streif mine strenga og løys i meg tonen tel landet som kvile ved midtvinterstid, la mørketids-tankan og haust-depresjonen få vike førr strofe av blå poesi. Vi leve med rest av en sommar i minne, i lengting mot daga vi ikkje har fått, men kjem du meg nær skal vi solvarmen finne i mørketidslyset der allting blir blått. Helge Stangnes Julekveld Du stjerne i frå julenatt me ønskjer deg velkomen att med lys til våre strender. Me treng ditt lys, me treng din fred Som stråler over jorda ned Til folk i alle grender. Et lys skal brenne for denne lille jord, den blanke himmelstjerne der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje Må jord og himmel møtes et lys er tent for det. To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for den som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem Tenn lys for den som gråter og den som trøster dem. Tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet for alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. Eyvind Skeie Du barn som i ei krubbe låg, der gjætarane først deg såg, med glede me deg helsar. Du kjem med fred til oss på jord -som det er sagt i Herrens ord- Som menneske og frelsar. Du er vår venn, du er vår bror Som Faderen har sendt til jord På ny ved juletider. Du har den glade bodskap med Om faderkjærleik og om fred til alle dei som lider. Henning Henriksen En blomsterbukett Ukjent forfatter Ville så gjerne gi deg en blomsterbukett, Men de her nede visner så lett. Derfor går jeg til Guds eget bed Og plukker de blomster som evig blir ved. De alltid friske står, Sommer, vinter, høst og vår. Kjærlighet den første heter, Og Fred finner vi om vi leter. Den tredje heter Uselvisk og Tilgivelse Der står så frisk. Mildhet den er fin og skjær, Og Godhet jo så vakker er. Rettferdighet er også i beddet, Og den åttende heter Glede. Den hvite liljen Barmhjertighet, Er den skjønneste blomsten jeg vet. Håpets Palme, den står der så grønn, Og omsorg for dem alle, det har Guds sønn. Han gir dem veksten, Han gir dem kraften, Og steller dem fra morgen til aften. Så for at denne blomsterbukett Til deg skal bli rett, Så festes en sløyfe av trefarget bånd: Gud Fader Sønn Og Hellig Ånd. 18 Hammerfest menighetsblad

19 Englesong over Betlehem Ein gong dalte ljose englar ned over ein stall i Betlehem og song så vakkert om fred. Ein gong kom tre rike, vise menn frå Austerland. Afganistan eller Pakistan? med gåver til barnet dei fann. Ein gong høyrde gjætarar englesong då dei søkte i stallen inn med buskapen sin. I år fell det bomber i Betlehem, i Irak og Afganistan, og redde menneske ankar og lid no ved juletid. Terror har spreidd si gru og sitt hat Over vår fagre jord, og sveltande born ber om tryggleik og mat både i sør og i nord. Eg trur at me alle må bøya oss ned og be ei inderlig bøn om fred. Eg trur at me alle endå ein gong treng å høyra ein englesong over vår lidande verd. HH JEG TROR Tenn et lys Tenn et lys, et samlingsmerke. La det stå som kallingstegn. La det være av de sterke som gir lys om det er regn. Det skal vise dine kjære at du har et åpent sinn Og det tente lys skal være et velkommen til deg inn. Tenn et lys og la det bære et symbol for hjertets røst. La det tente lys få være gode tankers håp og trøst, vise at et hjerte banker helt i takt med lystets makt. Over alt vil gode tanker føre til en vennskapspakt. Tenn et lys for dine venner. La det glitre opp mot sky. Med det tente lys du sender dine tanker ut på ny. Tenne et lys og la det romme alle gode ønskers mål, og la lysets stråler komme med en kraft til livets bål. Dagfinn Paulsen Jeg tror at det er mørkest like før det lysner. Jeg tror på sola, selv om den ikke skinner. Jeg tror på Gud, selv om jeg ikke ser han. Jeg tror på det gode i menneskene helt til det siste. Jeg tror på å rekke ut en hånd og si et ord, som gir lys til livet. Jeg tror at man ikke skal rådføre seg med noen, når man vil gjøre en god gjerning. Jeg tror at ved å tro på det gode, skaper vi håp og gir adgang til nære forhold. Jeg tror at tvilen skaper det fjellet, som bare troen kan flytte. Jeg tror at den som mister troen, mister alt. Jeg tror på det positive i mennesket. Jeg tror at hvis vi tror at vi klarer det, så klarer vi det. Jeg tror at tvil er ikke det motsatte av troen, men at det er en del av troen. Jeg tror at din tro former livet, at det blir som du tror. E. Solbakk Sankta Lucia Navnet Lucia kommer fra det latinske ordet lux som betyr lys. I året 285 ble Lucia født i Syracus, på øya Sicilia. Legenden sier at hun var født inn i et rikt og fornemt hjem. Da hun var ung jente fikk hun et syn en åpenbaring. Hun kjente at gud hadde gitt henne et kall til tjeneste. Lucia ønsket etter denne hendelsen og vie sitt liv til de fattige og de som var forfulgt av keiser Diokletian i Romerriket p.g.a. sin kristne tro. Keiseren hadde innført dødsstraff for alle som var kristne. I året 304 døde Lucia, 19 år gammel. Hun led martyrdøden. Lucia er blitt minnet som martyr frem til i dag. Minnedag for Lucia er 13. desember. Skikken med Luciabrud kommer fra Tyskland. Bruden var en pike med tente lys i en krone på hodet. Denne lyskronen skulle minne om helgenglorien til den hellige Lucia. Først på 1900-tallet begynte Lucia-feiringen å få den form vi kjenner i dag. Disse skikkene stammer fra Sverige. Bruden skulle helst være hvitkledd med lyskrone, og servere kaffe og kaker om morgenen den 13. desember. Da en Stockholms avis i 1927 begynte å kåre en Lucia, ble skikken mer spredt. Luciabruden er gjerne fulgt av terner og stjernegutter. De synger om Sankta Lucia: Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sankta Lucia, Sankta Lucia. Hammerfest menighetsblad 19

20 Avisgutten og engelen Engelen sto der helt alene utenfor ett av de store utstillingsvinduene i Varemagasinet, da David nærmet seg plystrende med avisbunken sin. Det var en kald vintermorgen innunder jul. vinden ulte og pep gjennom gatene og drev snøen foran seg. Engelen skuttet seg og kjente hvordan han frøs bitterlig i den tynne kjortelen. David gikk med morgenavisen Han hadde en av sentrumsrutene. Hver morgen brukte han å ta seg tid til å stanse en kort stund for å se nærmere på alt som fantes innenfor det store hjørnevinduet ut mot den glitrende julegaten. Hvert eneste år, så langt tilbake David kunne huske, hadde man montert nøyaktig den samme juleutstillingen i dette vinduet. Den hadde vært her fra han var ganske liten, og ble løftet høyt til værs på farens sterke armer, for å kunne se det, alt sammen. Og ikke gå glipp av noe, der inne i herligheten. Når som helst kunne derfor David knipe øynene igjen og se det hele for seg. Det var et deilig, lysende bilde av julen. Ja, det var selve juleevangeliet brettet ut for en, som en billedbok med alle sidene samlet til en sammenhengende beretning om Budskapet: Hyrdene ute på marken med sauene sine. Englene som sang, De tre vise menn, betlehemsstjernen som lyste klart i natten, og ledet dem alle på rett vei, og midt i bildet, den vesle, uanselige stallen. Med Josef og Maria. Og Jesusbarnet, svøpt og liggende i en krybbe. Sær var det en spinkel, liten engel, nærmest hyrdene i det store vinduet, som alltid hadde vakt hans oppmerksomhet. Det kom kan hende av at tidens tann hadde fart nokså ille med den, så glorien over hodet var kommet bort, og kjortelen var revet i stykker nede ved føttene. Men det var ikke bare det. Det var også noe i selve blikket som David alltid følte seg tiltrukket av, år etter år. Det var akkurat som den spinkle, lille engelen uten glorie så ham like inn i øynene og ville meddele ham noe. Jo, det var virkelig slik han opplevde det. Han kunne bare ikke få seg til å fatte hva engelen ville ham. Han tenkte på det og grublet over det, men fant aldri ut av det. Og så glemte han engelen igjen, helt til neste jul. Men straks han nådde frem til det store julevinduet, og ble stående der, tett inntil ruten, for å få med seg alle de kjente og kjære detaljene i Julens store brettebilde når han sto der og stirret lykkelig inn på det fremmedartede landskapet, de merkelige klesplaggene og på den vesle stallen i utkanten av byen Betlehem, endte han alltid med å la blikket dvele ekstra lenge ved den stakkars engelen. Hva var det egentlig med den? Hva var det ved den, som skilte seg fra de andre? Sang den, eller sang den ikke for hyrdene der ute på marken? tenkte David. Var engelen hans bedrøvet for noe, eller virket det bare slik? David visste ikke. Han kunne jo ikke vite. Men hver gang hans blikk falt inn i engelens blikk, sto det klart for ham at engelen hadde et brennende ønske om å tre ut av Julens store brettebilde. Tre ut av det, og stige ned til David, utenfor. Som om det var nettopp til ham engelen var kommet, snart to tusen år etter det som skjedde i de dager Den morgenen Engelen sto og frøs utenfor Varemagasinet, var David nær gått forbi, uten å oppdage den. For avisen han bar på, hadde hatt en teknisk feil om natten, og han var sent ute til abonnentene sine. Han kjente den isnende vinden i brystet, men lot seg ikke merke med den, løp bare ut og inn av oppgangene, opp og ned alle trinnene, tålmodig som han pleide. Da han kom forbi Varemagasinet og Julens store brettebilde, var det bare så vidt han ble var den skjøre stemmen, som sa: Å ta meg med! Jeg fryser så! David snudde seg forundret. Der sto Engelen. Hans engel! Han bøyde seg hurtig ned og løftet Engelen varsomt opp og varmet den inne i håndhulen. Merkelig, det var som om den vesle engelen straks fikk nytt liv og ny varme i kinnene, som om den fattet nytt håp, etter timer av selvoppgivelse. Engelen sukket. I det samme så David opp mot det store utstillingsvinduet, og han så en ny engel ta plassen etter hans engel i det mektige englekoret over de vide markene, der inne i Julens store brettebilde. Med ett hørte han at englene sang. For hyrdene og ham. Og straks han hørte det, fyltes han av en usigelig glede, som fulgte ham hele avisruten igjennom, og hele veien hjem som en ledestjerne. Hjemme ventet han til han var helt alene i stuen, Så strakte han seg på tå, hengte Engelen, sin engel, på treet, like under stjernen i toppen, så Engelen aldri skulle behøve å gå seg vill mer. Men det aller merkeligste var dette: Når stjernen skinte på Engelen, var det som om den hadde fått glorien tilbake.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Månedsbrev for Kongekrabbane. Desember 2014!

Månedsbrev for Kongekrabbane. Desember 2014! Månedsbrev for Kongekrabbane Desember 2014! November: I november har vi hatt temaet Etikk, religion og filosofi. Vi har jobbet med det sosiale miljøet i gruppa og snakket om hvordan vi skal være mot hverandre.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer