Misjonsvekst i Mexico

Transkript

1 årgang de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Misjonsvekst i Mexico side 26 Kristi Menighet, Fredrikstad: Driver misjon både ute og hjemme Kampanje: Få DGB gratis i tre måneder side 30 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. Ef 4,32

2 Stålsett-utval Kommentar til utredning Et offentlig utvalg, ledet av generalsekretær Sturla Stålsett, leverte tidlig i januar sin utredning om en helhetlig tros- og livssynspolitikk til kulturminister Hadia Tajik. Utredningen er lagt ut til bred høring. Bjørn S. Olsen (bilde) har ikke lest den fremlagte rapporten, men vil kommentere en del av de saker som har fremkommet i den offentlige debatt i kjølvannet av rapporten Grunnlovsendring Utvalget foreslår at 2 i den Norske grunnlov endres slik at ordet «kristen» blir radert ut. Etter grunnlovsendringen i Stortinget i fjor lyder 2 slik: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne. Det oppleves merkelig at et utvalg nedsatt av regjeringen fremlegger et forslag til en ny grunnlovsendring kort tid etter at det har vært en stor debatt i det norske samfunnet om den endring som allerede er gjort, og som ble godkjent av stortinget. Særlig med tanke på at diskusjonen om 2 februar 2013

3 gets kristendommens rolle i grunnloven var så grundig. Vi tror derfor at denne debatten vil legges død. Bønnerom i skolen Vårt grunnsyn er at tro og livssyn er en naturlig del av livet også i det offentlige rom, sa utvalgsleder Sturla Stålsett da han presenterte utvalgets innstilling til en ny helhetlig tros- og livssynspolitikk. Som en konsekvens av dette foreslår utvalget at det skal gjøres enklere å praktisere sin tro, uavhengig av livssyn. Utvalget foreslo derfor at det skulle legges til rette for bønnerom i skolene. Vi vet at mange kristne elever og elevorganisasjoner har slitt med å få tilgang til rom hvor de kunne avholde lagsmøter etc. Det oppleves derfor som positivt at utvalget nå ønsker å gjøre det letter for religiøse å få praktisert sin tro i skolen. Vigselsrett Det har også vært sagt og skrevet mye om utvalgets forslag til vigselsrett. Utvalget foreslår at kirken og livs synsorganisasjonene skal fratas vigselsretten og at det kun skal være mulig å vigsles borgerlig. Det er begrunnet med at dette er en tydeliggjøring av at det å inngå et ekteskap er en juridisk handling som kan feires og markeres livssynsmessig enten det er i kirke eller andre trossamfunn, sier leder i utvalget, Sturla Stålsett. DFEF har, fordi man ikke har vært et registrert trossamfunn, aldri hatt vigselsrett. Praksis har derfor vært at ektepar innenfor vår bevegelse har gått til fylkesmannen eller en dommer for å foreta den juridiske delen av ektepakten, mens man har hatt selve vielsen i den lokale menighet. Her har man også innfor Gud og mennesker gitt hverandre sitt ja. Det er denne praksis stålsettutvalget legger opp til i sitt forslag. Vi anser dette forslaget for å være et godt forslag, i den grad at det enkelte kirkesamfunn da har mulighet til å legge sin egen teologiske forståelse inn i ekte skapet, og ikke blir styrt av de seku lære lover som i dag visker ut Guds plan med det gudgitte ekteskapet. Dette gir også kirkesamfunn mulighet til å nekte å velsigne ekteskap som er inngått på feil premisser ut fra det enkelte kirkesamfunns teologi. Stryker pengestøtte til små menigheter og organisasjoner Flertallet i Stålsett-utvalget foreslår å stryke pengestøtten til menigheter med under 100 medlemmer. Bakgrunnen for forslaget er at man vil sørge for at det kun er «seriøse» organisasjoner som mottar statsstøtte, og at den enkelte mottakerorganisasjon har godt nok grunnlag for å håndtere støtten. Dersom dette forslaget blir gjennomført vil 351 forsamlinger miste den økonomiske støtten. Derav mange menigheter innen DFEF. Vi kan ha forståelse for grunnlaget for dette forslaget, da det i dag opprettes mange nye «livssynsorganisasjoner» kun med det formål å søke statsstøtte. Vi ser imidlertid at dette forslaget slår bena under de organisasjoner som har en såkalt «kongresjonalistisk» struktur hvor hver menighet er suveren og uavhengig, selv om man er tilsluttet et større fellesskap, slik som Pinsebevegelsen, DFEF og flere av de frikirkelige, og vil således på subjektivt grunnlag kjempe mot dette forslaget Samtidig er det viktig at vi som bevegelse fastholder vår tradisjonelle holdning til økonomiske støtte fra myndigheter. Denne skal være et tilskudd som vi tar i mot, så lenge det ikke stilles krav som gjør at vi må gå på kompromiss med vår tro og vår overbevisning. Som menigheter og bevegelse gjør vi også lurt i å ikke gjøre oss avhengig av disse midler. Utvalget fremla også forslag på at kriteriene for mottak av denne støtten var at de vil oppheve religiøse organisasjoners fritak fra kravet om at lederverv må være åpne for begge kjønn og uavhengig av seksuell orientering. Vi vet at Frelsesarmeens ungdom for noen år siden ble fratatt statlig støtte fordi de ikke var åpne for homofile i lederstillinger eller i styret. Dette ble imidlertid omgjort etter press fra de kristne organisasjoner. Dersom dette forslaget blir gjennomført vil vi som bevegelse måtte gjøre regning med å miste vår økonomiske støtte fra myndighetene. Overens med DFEF Det er interessant å se at flere av de forslag som utvalget har lagt frem er overens med DFEF sin tradisjon og lære. Samtidig er det et tankekors at mange av disse tanker og forslag som for oss kan oppleves positive, først kommer som en konsekvens av at vi i dag har et flerkulturelt samfunn. Vi tenker på bønnerom i skolen samt forslaget om å tillate religiøse plagg i politi og rettsal. Utvalget vil også at ordninger med skolegudstjenester for elever må forutsette at også andre trossamfunn får anledning til å invitere elever til religiøse samlinger i skoletiden. Det kan derfor tilsynelatende virke som det på noen punkter er andre trossamfunn enn de kristne som blir tatt mest hensyn til i denne rapporten. Bjørn S. Olsen NR

4 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. Unni og Gordon Tobiassen er forstanderpar i Kristi Menighet, Fredrikstad. DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE ÅRGANG Misjonsvekst i Mexico side 26 Kristi Menighet, Fredrikstad: Driver misjon både ute og hjemme NR 2- februar 2013 Kampanje: Få DGB gratis i tre måneder side 30 Ef 4,32 Tom Martin Nyberg fra Hammerfest hadde ingen planer om å bli kristen. I dag er han elev på Kraftskolen SBI Å drive misjonsarbeid i Mexico mens man bor i Norge er med et ganske todelt hjerte, skriver Rose Høiland og tenker høyt med penn i hånd. Organisasjonen Menneskeverd deler hvert år ut Livsvernprisen. For 2013 gikk prisen til forfatter Thorvald Steen. Han utfordrer etablerte oppfatninger om annerledeshet. 26 Planleggingen for årets Sommerstevne har kommet langt. Mye gjøres for at barna skal trives på sommerens storsamling i Drammen februar 2013 Det gode budskap har besøkt Kristi Menighet i Fredrikstad. Vi har blant annet intervjuet pastorparet, snakket med hjemvendte misjonærer og en pensjonert kirurg som har studert skaperverket. Innholdsfortegnelse SIDE Kommentar til Stålsett-utredning 2 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 7 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Julamessa på Stord 10 Frelst og rusfri 11 Oppfølging av nyfrelste 12 CD: Fred og frihet 12 Anbefaling: Joseph Akinyele 13 FLK: Per Gisselsson 14 Livsvernprisen DGB besøker Kristi Menighet, Fredrikstad Ung og fri 24 Misjon Misjonsvekst i Mexico 26 Gloria og Idett 28 Shadrak Mkhombe 31 Månedens preken 32 Minneord: Viktor Pettersen 34, 35 Minneord: Håkon Livollen 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Barnas Sommerstevne 40

5 Leder Ta vare på eller støte bort For noen dager siden så jeg en vakker naturfilm på tv. En av scenene gjorde et sterkt inntrykk på meg: Et svanepar hekket i nærheten av en steinrøys. Det var så idyllisk der den majestetiske svanen ruget på eggene. Da ungene kom ble det verre. Steinrøysen, med et utall av ganger, var et ypperlig skjulested for mink som usett kunne komme helt opptil reiret. Den ene ungen etter den andre ble borte. Vi så i nærbilder hvordan foreldrene hveste mot minken i en huleåpning for å berge den siste ungen i flokken. Minken var kjapp, svanene tunge og sene i sine bevegelser. De hadde full oppmerksomhet mot den ytre fienden og med sine store svømmeføtter tråkket de ned og sparket bort sin egen unge i et iherdig forsøk på å redde den. Det var en gavepakke for minken som fikk servert en skadet unge rett ved huleåpningen. Teite svaner, kan vi tenke. Og det er ikke vanskelig å være enige i at de handlet irra sjonelt. Men det er heller ikke vanskelig å finne svært like eksempler blant oss mennesker, ja, liketil i menigheten. Altfor mange ganger har menigheten støtt bort dem de egentlig ville ta vare på. For noen år siden var det med hårfrisyre, klær, sko, sminke og smykker tema som fikk enkelte til å bruke hårde ord, kanskje spesielt mot ungdommer. Jeg tror nok ledere og andre som ivrig forfektet enkelte Pauli ord, gjorde det i beste mening. De gjorde det bare så forkjært. Det kan se ut som om det var viktigere for dem å betjene en menighet uten visse frisyrer, klestyper, smykker og liknende, enn de menneskene som menigheten bestod av. Kunne man ikke kle seg, gre seg og te seg på «riktig» måte, var det bedre at man holdt seg unna. Mange gjorde det. De holdt seg unna en menighet der de egentlig ønsket å tjene Gud og bli bygget opp for å gå ut og få andre med seg på veien. Dette var også et av Jesu budskap de tre årene han forkynte her på jorden: «De (skriftlærde og fariseerne) binder tunge bører som ikke er til å bære selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.» «en dårlig tjener sier til seg selv: Det varer lenge før herren min kommer, og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke». Jesus viste ikke bare hvordan makthaverne holdt andre nede, han forklarte hvordan det skulle være: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.» Det som skjedde for 20, 30 år siden er det ikke lett å gjøre noe med i dag. Selv om vi i dag i langt større grad aksepterer den enkeltes valg av klær og pynt, står likevel utfordringene der på samme måte. Vi er ikke flinke til å rettlede de unge, for eksempel i spørsmål om rus, forelskelse og seksuelle relasjoner. Likevel forventer vi at de skal leve etter slik vi selv tenker. Med den sterke påvirkning som er i samfunnet i dag er dette ikke lett. Menigheten er en sårbar institusjon, menneskene skjøre. Mange er som får uten hyrde. Vi er kalt til å yte omsorg, være forståelsesfulle og samle også dem som har tråkket feil og forvillet seg bort. Her kan vi alle yte og ha hyrdesinn. NR

6 Med Gud i hverdagen Utvelgelse «Ja, hva er viktigst: Lyset eller øyet som ser? For et dumt spørsmål. Syn og lys hører sammen. Utvelgelse og tro hører sammen. Derfor: tro, så blir du klar over at du er utvalgt.» (Emil Brunner) Kan vi tenke oss at Gud har en grunnleggende og entydig mening med menneskene? Det er umulig å finne svaret i selve menneskeheten. Det er til og med vanskelig å artsbestemme mennesket. Menneskene er alt fra det verste til det beste. For å nevne noen kjente navn: Er det mulig at Hitler og Mor Theresa tilhører samme art; homo sapiens? Eller Frans av Assisi og keiser Nero? De talløse skarer av mennesker som har kommet og gått til og fra planeten Jorden; primitive, uvitende, fattige, dyriske, onde eller edle, kloke, selvoppofrende, heltemodige, gode? Menneskenes kjente historie er et paradoks. Enkle svar finnes ikke. Men «universet er ikke større enn et menneske» (Gunnar Edman). Har livet en mening? Vi finner ikke svaret i historien, verken i fortiden eller i nåtiden, men det er gitt oss et svar i troen. Det er dypt personlig: «I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt!» (Paulus). Hvem har han (Gud) utvalgt? «Men det som går for å være uforstandig i denne verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg for Gud» (Paulus). Videre hevder Bibelen at Guds utvelgelse innebærer et ganske enestående privilegium. Det gir ifølge brevskriveren Paulus svar på alle fundamentale livsspørsmål; hvorfor ble jeg født inn i denne verden? Hvorfor lever jeg? Hvor går jeg hen etter døden? Bestemt til å være «et Guds barn» med et liv til hans ære! Bestemt til en evig arv av velsignelse høyt over alt av denne verdens rikdom og velstand! Bestemt til å ha «en annen ånd» som et forskudd på et evig liv i en fullkommen verden. Vi mangler ord for å beskrive den. Over den meningsløse menneskelige virkelighet, har Gud gitt en meningsfylt visjon som skulle forkynnes for alle mennesker. Alle de vanskelige spørsmålene har fått sitt endelige svar i Kristus. «Utvelgelse og tro hører sammen. Derfor tro og du blir klar over at du er utvalgt!» Det handler om din egenverdi som sant menneske. Les Ef 1,1-14; 1 Tim 1-6. Det gode budskap 25 og 50 år siden Festlig 50-årsjubileum i Rygge Lørdag 21. november var dagen for feiring av 90 års-jubileet for Den Frie Evangeliske Forsamling i Rygge. Festen startet kl. 17 og venner fra fjern og nær var innbudt. Det er virkelig fest når Guds folk samles til slike anledninger: vakkert dekkede border, lokalet (bedehuset) pyntet med blomster ikke minst unge og eldre i sin beste stas. Stemningen er en blanding av glede og forventning, kanskje litt spenning. I dag er det virkelig noe ekstra. Menigheten i Rygge er av de lykkelige med en del unge familier, til dels nyfrelste. Finn Arne Lauvås og Randi Filtvedt har i november hatt en god tid og noen har kommet over på Herrens side. Dåp har det vært flere ganger. En feststemt forsamling i menigheten dere kjenner sikkert flere av dem. Misjonsutstillingen- en viktig informator for DFEFs misjonsarbeid Kort rapport fra arbeidet ved misjonsutstillingens leder Magnus Bjerkeng I 1987 besøkte Misjonsutstillingen 9 menigheter: Saron, Sævelandsvik, -Betania, Nedstrand, -Salem, Mandal, -Klippen, Vedavågen, Menigheten, Kopervik, -Salem, Mjøndalen, Kristi Menighet, Fredrikstad, -Betel, Ski og Eben Eser, Verdalen. I tillegg til menighetens tilhørige har 2280 elever og lærere fått informasjon om De Frie Evangeliske Forsamlingers misjonsarbeid og om misjonen generelt. Interessen har vært god og såkornet Guds Ord, er hundre prosent spiredyktig. Lovet være høstens Herre. Frode Sunnhordvik forteller om Swaziland til barn i Kristi Menighet, Fredrikstad.

7 Olje fra Sareptas krukke Et fast holdepunkt Mye i livet er omskiftelig. Iblant kan man trenge noen faste, opptrukne linjer med klare grenser. Ved en anledning fant svigerfar og svigersønn Laban og Jakob dette nødvendig. Laban hadde på mange måter opptrådt svikefullt overfor Jakob. Jakob var forelsket i Rakel og måtte betale brudeprisen ved å jobbe for Laban i syv år. Da tiden kom at de skulle gifte seg, ga Laban ham søsteren Lea. Om Jakob var bedugget etter bryllupets festligheter vet vi ikke, men han oppdaget ikke hvem han gikk til sengs med før på morgenen. Han gikk i rette med Laban og ble lovet å få Rakel hvis han jobbet i syv år til. Da brudeprisen på 14 år var betalt tilbød Laban ham å fortsette i gjeterjobben med en del av avkommet som lønn. En tid flekkete avkom, en tid stripete, en tid droplete det Laban trodde det ville bli født minst av. Dyr som ble stjålet eller revet i hjel i Labans flokk, måtte Jakob erstatte av sine dyr. Men Gud velsignet Jakob. Småfeet fikk flekkete, stripete og droplete avkom i mengde etter det Laban hadde bestemt som Jakobs lønn. Ti ganger forandret Laban Jakobs lønn. Likevel gikk han forbi Laban i rikdom og velstand. Laban ble sur og skulte mot Jakob. Men Jakob var en luring. Han snek seg bort med sine koner, barn og alt sitt gods. Det gikk tre dager før Laban oppdaget forsvinningen og syv nye dager før han klarte å ta ham igjen. Der ble det munnhuggeri. Men de endte med å opprette en pakt. Jakobs folk og Labans folk reiste sammen en støtte og en steinrøys. De sa at støtten og røysen skulle være vitne om at ingen av dem skulle gå forbi dette stedet, mot den andre, med ondt i sinne. Så holdt de måltid sammen. Det kunne nok mange ganger være godt for oss også å ha en fast støtte i livet som dannet en grense vi ikke skulle overskride. Riktignok har vi en samvittighet som veileder oss i de daglige avgjørelser. Dessverre finnes det utallige eksempler på at samvittighetens grenser sklir i forhold til personlige behov. Det kan være i økonomiske saker, ved nasking, selv ved menneskelig misbruk kan samvittighetens grense ha blitt skjøvet så langt at man oppfatter det som helt greit. De ti bud skrevet i stein kan være en slik støtte i vårt liv. De kan stå som en støtte og stilltiende overvåke hver enkelt av oss: Du skal, du skal ikke En død steinstøtte og en taus steinrøys bevitnet at både Laban og Jakob holdt pakten de opprettet så lenge de levde. Denne røysen skal være vitne, og støtten skal være vitne: Jeg skal ikke passere denne røysen på vei mot deg, og du skal ikke passere røysen eller støtten på vei mot meg for å gjøre noe ondt (1 Mos 32,52). Kjære D. G. Budskaps lesere Vinterferie og Bibelstudium Vil nå sende dere alle der hjemme en nyttårs hilsen her fra Mahamba. Mahamba er for de aller fleste der hjemme et ukjent sted, men jeg håper at gjennom D.G.B. dere skal bli kjent med stedet. Som dere alle har sett i bladet så har jeg giftet meg. Min mann, som er misjonslege og arbeider på Mahamba Methodist Hospital, har også hjulpet oss på Edwaleni Klinikk i over 1,5 år. Vi i vår misjon er takknemlige for den hjelp vi har fått. Kjærlig hilsen Kjellaug og Walter Laufer. Mabamba Methodist Hospital P.O. Mabamba, Swaziland * * * Det ser ut til at ekteparet Laufer og misjonærene der ute har funnet en grei ordning og vi er takknemlig for at arbeidet ved klinikkene på denne måte fortsettes som før. Av brevet ser vi også at Str. Laufer (før Str. Gamst) ikke lenger trenger å få sitt underhold gjennom vår misjon, men hun ser gjerne at det sendes midler til klinikkarbeidet fortsatt. Fra februar vil det bli avholdt et bibelstudium ledet av finske og svenske forkynnere for svensk ungdom fra Ørebromisjonen. Pris fra kr pr. døgn. Herlig skiog skøyteterreng. Vi ønsker også norske ungdommer velkommen. ESRA HVILEHJEM, Kapp, Signe Taranger Toten NR

8 Fra jødedom til kristendom - Del 1:5 Hva er jødedom? Av Steinar Slotten I dette studiet skal vi se på hvordan kristendommen vokste frem i den første tiden. Undertittelen er fra jødedom til kristendom. Dette understreker det faktum at kristendommen vokste ut av jødedommen. Jødedommen er bakgrunnsteppe for hele Bibelen, og utgangspunktet for den første menighet. Når vi leser Det nye testamente (NT) er Matteusevangeliet et godt eksempel på nettopp dette. Her ser vi tydelig at evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn, ledes ut fra Det gamle testamente og vi ser Guds løfter til det jødiske folk. På mange måter kan vi sette likhetstegn mellom jødedommen og jødenes historie. De første kristnes store utfordring ble derfor først og fremst hvordan de skulle definere seg selv i forhold til jødedommen. Hvordan skulle de avgrense seg i forhold til de jødene som ikke delte troen på Jesus som Messias? De første kristne var jo fortsatt jøder. Jødedommen var allerede oppsplittet i forskjellige retninger og partier før de Jesus-troende kom på banen. For de første kristne var det ikke bare at kristendommen måtte definere seg i forhold til jødedommen. Det er riktigere å si at de Jesus-troende jødene måtte definere seg i forhold til saddukeere, fariseere, essenere, seloter, andre grupper, og flertallet av ikke-troende jøder. Hva er jødedom? Jødedommen som religion er tett knyttet til det jødiske folks historie. Det hele begynte med det løfte Abraham fikk. Da han omsider hadde fått den sønnen han var lovt, åpenbarte Herren seg igjen for ham og de opprettet en pakt (1 Mos 17,1f). Derfor sier jødene at deres religion er et resultat av en avtale, en pakt, som ble inngått mellom Gud og det jødiske folk. Denne pakten fornyet Gud med jødene på Sinai ved Moses (2 Mos 19,6). Hva menes med at jødene er «det utvalgte folk»? De var etterkommere av Abraham, Isak og Jakob, de store skikkelser som var de første til å ta avstand fra hedenskapet og erkjenne at det kun finnes én Gud. Dermed ble israelittene, som arvtakere fra forfedrene, best egnet til å motta overleveringen. Da folket stod samlet ved Sinai fjell, ble det religiøse knyttet til det nasjonale i utformingen av det første bud: «Jeg er Herren din Gud», på den ene side og «som har ført deg ut av Egyptens land», på den annen. Derved kombineres proklamasjonen av Guds eksistens og av Israels status som fri nasjon. Senere går de religiøse og nasjonale seire i ett, hva enten de ble vunnet under Moses eller Josva, under domm erne og kong David, eller under makkabeerne. På samme måte blir første og annet tempels fall i like høy grad nasjonale som religiøse katastrofer. En livsstil Ordet «jøde» kan angi både tilhørighet til et folk (etnisitet) og tilhørighet til en religion. I de fleste tilfeller angir det begge deler. I Det mosaiske trossamfunns egen forklaring fremkommer det tydelig at det er likhetstegn mellom å være en sann jøde og jødedom. Folk og religion er uatskillelig knyttet sammen. Dette er et forhold som skulle vise seg å bli en utfordring i den første menighets tid (noe vi kommer tilbake til). Det er viktig å forstå at jødedommen som religion har utviklet seg over tid. I begynnelsen fremgår det tydelig at det var folket som var i fokus. De skulle ikke blande seg med andre folkeslag, noe som betød at de ikke skulle gifte seg med ikke-jøder. Herren ber Moses å pålegge folket dette og minne dem om hvem de er (5 Mos 7,6; 2 Mos 29,45). Jødene levde blant mange folkeslag, og hvert av dem hadde guder. Spesielt igjennom kongetiden er nettopp dette jødenes store utfordring. Den mest kjente konfrontasjonen var det Elias som stod for da han utfordret Ba als og Astartes profeter på Karmel fjell (1 Kong 18). En viktig del av jødenes tilbedelse av den ene Gud, Jahvé, var tempeltjenesten. Tabernakelet, og senere tempelet, ble selve symbolet på Guds nærvær blant sitt folk (2 Mos 25,8). 8 februar 2013

9 Et folk uten land År 587 f.kr. vil for alltid stå som en merkedag i jødenes historie. Da mistet de råderetten over landområdet Gud hadde gitt dem, stedet hvor løftene var knyttet til. Ved bortførelsen til Babylon mistet de også muligheten til å utøve tempeltjenesten. Jødene ble nå blandet med andre hedningefolk. Flere partier innen jødedommen Jødedommen var tradisjonelt knyttet til nedtegnelsen av loven og skriftene, kalt Toraen. Likevel oppstod det forskjellige partier blant rabbinerne. De mest kjente partiene fra NT er antagelig saddukeerne og fariseerne. Saddukeere Gjennom øverstepresten Sadok regnet saddukeerne sine aner tilbake til kong Salomos tid. De ble derfor sett på som en aristokratisk overklasse. De anerkjente ikke Talmud som likeverdig den skriftlige loven. Dette førte til at de også avviste spørsmål som ikke var nedfelt i Moseloven. Fariseere Navnet betyr muligens «de som skiller seg ut» og har sammenheng med de gamle hasîdîm, «de lojale», åndelige etterkommere etter de skriftlærde på Esras tid. Fariseerne fremhevet betydningen av de muntlige lovfortolkningene, som var gitt igjennom årenes løp. I denne muntlige tradisjonen sidestilte de Talmud med den skriftlige Toraen (Bibelen). Disse lovfortolkningene gjorde sitt til at fariseerne ble mer delaktig i vanlige jøders hverdagsproblemer. Mange rabbinere hadde egen undervisning for yrkesgrupper og folk flest. De fikk ofte ledende posisjoner i samfunnet. Esseere Esseerne var på mange måter fariseernes rake motsetning. De var av prestefamilier og isolerte seg i egne klostre. I rene mannssamfunn vektla de rituell renhet. Esseerne bestrebet seg på å leve rent og hellig, etter Moseloven, inntil Gud selv ville gripe inn i Jerusalem. Selotene Selotene hadde mest til felles med fariseerne. Alle de forskjellige partier og grupper som her er nevnt levde i en Messiasforventning. Selotene skilte seg likevel ut gjennom sin aktive motstandskamp. De hevdet at det var Guds vilje å kjempe militært for å frigjøre Jerusalem. De gjorde mange forsøk, mest kjent er det som for ettertiden kalles den jødisk-romerske krig i år e.kr. Hva så med de jødene som kom til troen på Jesus som Kristus (gresk for Messias; Herrens salvede), var de fortsatt å regne som jøder? Var dette bare et nytt parti innen jødedommen eller var det noe annet? Dette spørsmålet ble stilt blant jødene, romerne og av de kristne selv. Dette skal vi se nærmere på neste gang. En potteplantemenighet? Jeg tror kanskje nordmenn er de i verden som har mest erfaring på potteplanter. Vi elsker å fylle stuen vår med blomster. Vi setter de i fine potteskjulere og dekorerer stuen med blomster av alle slag. Vi vanner og snur på de så de får litt sol på begge sider, og plukker av det som visner og dør. Slik har vi alltid fine og grønne planter. Fordelen med å sette de i potter er at vi kontrollerer de. De får ikke blitt for store siden pottestørrelsen bestemmer hvor store de kan vokse seg. De sprer seg heller ikke i stuen. Aldri har vel en potteplante blitt til flere uten at vi har klippet avleggere av den. Det skjer bare ikke. Våre potteplanter står der til pynt og vi er eksperter på å vedlikeholde dem. Vel, i alle fall noen av oss. Er det slik vi vedlikeholder vår menighet? Vi gir den god plass. Vi steller den så den alltid ser pen og pyntelig ut. Vi gir den en flott potteskjuler, men gir vi den virkelig de rette vekstvilkårene? Er det rom for at den kan vokse seg større? Har den nok jord? Og ikke minst, får den mulighet til å formere seg? Jeg husker jeg blant annet trodde julestjerner var små søte blomster, helt til jeg kom til Mexico og så at de var enorme busker om de fikk lov til å vokse. Om de fikk lov til å være i sitt element. Det er Gud som gir vekst står det. Men hva hjelper det om vi begrenser mulighetene for vekst ved å kontrollere veksten inn i en menneskeskapt form og tradisjon? Hvilken vekst blir det når vi setter oss øverst og bestemmer hvor og når og på hvilken måte denne veksten skal skje? Vår oppgave for at det skal bli vekst, er å sørge for at vekstvilkårene blir opprettholdt. Når de er til stede sørger Gud for vekst. Slik jeg leser Bibelen er det en åndelig lov som trer i virksomhet når vekstvilkårene er der. Da blir det vekst. Det er rett og slett uunngåelig. Rose Høiland SBI ressursteam Menighetsliv NR

10 Julamessa på Eben Eser, Stord Lørdag 24. november 2012 samlast me igjen til julamessa på Eben Eser, Fredheim. Det er det 15. året på rad at denne vert arrangert. Tekst og foto: Snefrid Vikanes Messa opna klokka 11, men allereie frå kom det mange ivrige damer, som ville kjøpa ferske smultringer, julabrød, nordlandskaker og lefser. Undertegna såg nesten eit snev av panikk hos kjøparane, i tilfelle utselde varer. Handelen gjekk unna som «varmt hvetebrød» på ei lita stund. På forhand har eldsjeler samla inn ein god del gevinstar. Det har tidligare vore laga ein god del handarbeid, som det ikkje har vore så stor omsetnad på. Å sitja på butikkar og selja lodd har og vore praktisert, men det har ein gått vekk frå no. 10 februar 2013 Det har ikkje vore tradisjon innan dei frie med fest og basar, så det å sitja og selja lodd på Rema 1000, Kiwi og andre stadar, var ein god bøygd for ein del av eldsjelene rundt dette. I dei seinare åra er ein gått bort frå å sitja ute å selja lodd, men det vert laga til loddbøker. Samlar til misjon Søstermisjonen i menigheten har i alle år samla inn pengar til «Nytt livs lys» i Japan. Då Geirr Standal skulle reisa ut for første gang, var menigheten på Stord, den første som hadde ønske om å støtta han økonomisk. Første tysdag i månaden vert det arrangert eldretreff, her er det åresal og all inntekt på det, går til «Nytt håp» i Brasil, mellom 3000 og 4000 kroner. All inntekt som kjem inn på messa går direkte til Nytt livs lys i Japan og Nytt håp i Brasil. Programmet for dagen var som følgje: Åresal, informasjon frå Brasil og Kina, nytt åresal, andakt med musikk- og sanginnslag, sal av graut og vafler, nytt åresal, hovudtrekning av loddbøkene. Åresal: Mange var spente då gevinstar til åresalet vert trekt. Misjonsinfo Dagen vart opna med sången «Navnet Jesus blekner aldri». Vidare fekk me god informasjon av Inge Hamre, som

11 Musikantar: Med ulike instrumentar spela Sara Rachel, Esther Andrea, Linda Sophie og Gjermund Johnsen for oss. har reist til Hong Kong og Kina, som bibelbærar. Dei opplevde i oktober at tollarane stoppa fleire folk og ventetida på å få passet igjen, kunne ta opp til tre timer. Inge oppfordra til å gi midlar til biblar. Inge heldt og dagens andakt, henta frå 2. Johannes brev. Grethe Gravdal informerte frå Brasil og Nytt håp. Der ynskjer dei å utvide tilbodet og kunne ta imot fleire born. Ekstra kjekt i år, var at me hadde med oss to tidlegare misjonærpar, som har jobba ut frå Nytt livs lys. Det var Ada og Harald Elvegård og Marit og Erik Laukhammer. Sjølv om dei no bur i Norge ligg nok Japan og bibeltrykkeriet nært til deira hjarta. Åresal og auksjon Kvart år er det stort engasjement rundt åresalet. Alltid lika spanande å sjå om ein vinn noko. I år prøvde me oss òg på auksjon av to kransekaker. Talette Lidal (svigerinne av Roald Lidal) hadde laga to kransekaker. Dei vart auksjonert bort for 300 og 400 kroner. I tåka: Omgitt av damp står tre glade kjøkkenpiker. Frelst og rusfri Tom Martin Nyberg ble frelst og rusfri da elever fra Kraftskolen SBI evangeliserte Hammerfest. Tekst og foto: Rose Høiland Tom Martin Nyberg (21) fra Hammerfest kommer ikke fra et kristent hjem. Der var kirken et sted man gikk om det var bryllup eller barnedåp. Han hadde overhodet ingen planer eller tanker om å skulle bli kristen. Men det var for noen måneder siden. I dag er han elev på Kraftskolen SBI. Plutselig er jeg her, forteller han. Det er helt utrolig og veldig uventet. En gjeng med tullinger Forandringen kom i løpet av noen få dager. Tjenestelinjen fra Kraftskolen SBI kom til Filadelfia, Hammerfest. Der gikk de på evangelisering og kom også innom ungdomsklubben hvor Tom Martin var på jobb. Rektor Reidar Gamst og noen av elevene kom i kontakt med meg og snakket med meg. Først tenkte jeg at dette var en gjeng tullinger. Tenk at folk kan bli så hjernevasket av slik tull! Men så feil jeg tok! Elevene Sindre og Carina snakket med meg og fortalte om hvordan de ble frelst. Det satte tankene i gang. Snudd på hodet Jeg skjønte plutselig at jeg trengte å bli reddet. Jeg hadde snakket før med mange og det fantes så mye rart. Jehovas vitner kom på døren og da kunne jeg godt snakke med dem. Men dette var noe helt annet. Jeg herja mye. Stoff og alkohol var et problem. Miljøet jeg befant meg i var dårlig og farlig. Det skjønte jeg. Jeg kjente jeg måtte bort fra det før det gikk for langt. Reidar utfordret meg på møtet samme kveld etter at jeg snakket med Sindre og Carina. Han spurte om jeg ville bli frelst. Da var jeg blitt overbevist om at dette trengte jeg. Etter at jeg tok imot Jesus, ble jeg søkkvåt av svette. Jeg kjente det som om alt jeg hadde gjort feil ble Frelst i Hammerfest: Tom Martin ble en ny person da han ble frelst. vasket ut av meg. Jeg ble renset. Den tunge byrden jeg hadde over skuldrene forsvant. Skuldrene mine datt ned. Jeg kjente meg så lett, som en ny person der og da. Rett på bibelskole Dagen etterpå var jeg hele dagen på Filadelfia sammen med elevene. På møtet den kvelden ble jeg fylt med Den hellige ånd. En sterk glede og kraft bare smalt inn i meg. Jeg kjente meg virkelig oppfrisket, rett og slett piggere. Allerede før jeg ble frelst snakket jeg masse med Reidar om bibelskole, hva det var og hele opplegget. Jeg takket faktisk ja til å komme før jeg ble frelst. Rett og slett fordi jeg ville bort fra rusen og det miljøet jeg var i. Hvorfor ikke? Jeg hadde jo ikke noe å tape, tenkte jeg. Tom Martin forteller at etter han har blitt frelst har Gud gitt han styrke og han har vært fri fra rus. Den lille tiden han har vært på SBI har vært helt fantastisk. Mye har hendt. På bønnekonferansen fikk jeg forberedt meg og vitnet om hva Jesus har gjort i livet mitt. Nå ønsker jeg bare at hele Norge skal bli frelst, ikke minst Hammerfest, avslutter han. NR

12 Folk blir frelst er vi i stand til å følge dem opp? Tanker rundt behovet for oppfølging av nye kristne Tekst: Rose Høiland Å bli frelst er lett, burde man tro. Frelsen er gitt oss, gratis, idet vi tar imot Jesus. Men så blir noen frelst, og de uteblir fra menigheten. Vi tenker at om dette var en sann og ekte omvendelse, ville de kommet. Slik sett har jeg møtt sulteforede kristne, som fremdeles lever på det de opplevde da de ble frelst for 40 år siden. Etter det har det vært lite utvikling, og nå forventer de at alle nye burde klare det samme slik at de kan bevise sin tro og overgivelse. Tidene har endret seg de siste tiårene. Å bli frelst før var ikke så fjernt og tåpelig som folk oppfatter det i dag. Samfunnet hadde til dels et kristent moralsyn. I dag er det å omvende seg til kristen tro og lære en vridning på 360 grader. Idet du tar imot Jesus, er det ikke nok med at du kommer til tro på Jesus. Hele ditt indre blir snudd på hodet. Alt du har tenkt og ment og gjort frem til det øyeblikket, blir revet fra deg. Det er et indre Big Bang idet du forstår at det faktisk er sant at Gud skapte verden, og evolusjonen er feil. At menneskenes fremskritt på jorden ikke nødvendigvis er noen fremskritt, men et opprør mot en levende Gud. Plutselig er det mange ting med livet ditt som Jesus renser deg fra, og du står der og tråkker i ting som nå er blitt syndig for deg. Samboerskapet. Alkoholen. Røyken. Pengebruken. Egoismen. Ting du nå bare vil ut av. Du oppdager at det handler om et liv også etter døden. Du ser alle de du bryr deg om, på vei mot fortapelse. Livet slik du levde det, er ikke lenger ditt. Du lever for å behage Gud. Kjære venner! Det å ta imot Jesus er faktisk mer problematisk enn det vi ofte fremstiller det. Kom til Jesus! Bli lykkelig, sier vi. For mange betyr det å bli frelst at en møter problemer og utfordringer man aldri hadde forestilt deg. Jeg møtte nettopp en ny kristen på flyet. Hun ble frelst for et år siden. Hun fortalte at det var det vanskeligste året hun hadde hatt. Valget hadde kostet. Familien forstod det ikke. Utdannelsen som glassblåser betydde plutselig ingenting. Hun kjente at hun måtte jobbe med mennesker, og bli sykepleier. Uten husfellesskapet hun var blitt med i, hadde det vært omtrent umulig. Med stjerner i øynene, snakket hun om sin nye kristne familie. Vekkelse er på vei. Folk vil bli frelst. Hvordan skal vi møte de som kommer? Et lite søndagsmøte dekker ikke de behovene de har. De trenger undervisning, veiledning, og oppmuntring. De trenger støtte og hjelp. Mest av alt må de bli møtt med omsorg, kjærlighet, og forståelse. Vi må ta oss tid til dem slik at de kan bli sterke troende som kan være med å bringe vekkelsen videre. Er vi klare for denne oppgaven? Fredelige sanger med eksotiske instrumenter I fred og frihet heter en cd som Synnøve Grøtteland Helland har gitt ut sammen med Liv Valbjørg Bakke. Materialet til sangene er hentet fra diktbøker av Halldis Reigstad samt et par av Kjellaug Marie Bakke og ett av Marta Jordebrekk. Synnøve Grøtteland Helland har satt tone til diktene. Diktbøkene er ofte med i tur-sekken. Inspirert av storslått natur kommer de fleste melodiene ute i stillheten, forteller Synnøve Grøtteland Helland på telefon. Med vevre, nesten skjelvende stemmer synger de to kvinnene om å være i trygge hender, om stillhet, tillit og miskunnhet. De synger om Guds hage, om det stille suset og Jærens værslitte tre. De sier de ønsker å formidle fred og frihet, som også er cd-ens tittel. Et hefte følger med cd-en som cover. Der står alle diktene sammen med flotte naturbilder, tatt av Synnøve Grøtteland Helland. Originalt er det at de har fått med en rekke eksotiske instrumenter i tillegg til trommer, gitar og bass: Dobro, weisenborn, lap steel, wurlitzer, mellotron og domra, for å nevne noen utenom det vanlige. For dem som liker sødmefylt musikk og sang er dette en cd med 17 sanger som formidler ro og fred. O.S. I fred og frihet Produsent: Gunnar Tønnesen. Liv Valbjørg Bakke og Synnøve Grøtteland. Helland. Eget forlag. 12 februar 2013

13 Joseph Akinyele: Mitt vitnesbyrd Joseph Akinyele underviser i dag på Kraftskolen SBI. Foto: Oddwin Solvoll Jeg ble født søndag 9. januar 1972 i en anglikansk kirke i Kaduna, Nigeria. Mine foreldre var begge aktive i menigheten. I denne anglikanske menigheten vokste jeg opp. Som 9-åring stod jeg ofte og iakttok organisten som tråkket på pumpeorgelet. Å stå der var mer spennende enn å være på søndagsskolen. Jeg drømte at jeg ledet et lovsangsteam, selv om det var et kor. Et kall skulle begynne å ta form. Den anglikanske kirken i Nigeria er Nigerias statskirke og en mellomting mellom protestantisk og katolsk menighet. Her stod tradisjonene sentralt og først som tenåring, da jeg gikk på videregående, fikk jeg kontakt med andre kristne. Jeg så en rekke unge på min egen alder som sang sanger. Det var de samme sangene jeg kjente fra menigheten, men det var noe annerledes. De mente det de sang. Det vekket interessen. Senere den kvelden ble jeg med dem og så på filmen «En pilegrims vandring» basert på John Bunyans bok. Etter denne hendelsen dro jeg hjem og fortalte pastoren om mine opplevelser. Entusiastisk foreslo jeg at vi burde ha både trommer og elgitar med i musikken. Pastoren mente at slike ting kom fra djevelen og sa nei. Jeg følte meg veldig forvirret. Jeg trodde på pastoren, men samtidig hadde det jeg hadde sett, vært virkelig. Jeg dro tilbake til skolen, og dit kom en pastor som prekte livet mitt. «Om du er født på en søndag, om dine foreldre er eldstebrødre i menigheten, så gjør det deg ikke til en kristen!» Der og da forstod jeg at jeg måtte ha Jesus i hjertet og var blant de første som gikk frem. Etter at lysene var slukket klokken 22 på internatskolen samme kveld jeg tok imot Jesus, snek jeg meg ut. Jeg måtte takke for den freden jeg kjente. Takknemligheten var så stor at jeg måtte uttrykke den. Mens jeg takket begynte jeg å si ord jeg ikke forstod. Det skremte meg først, siden jeg ikke visste hva det var, men så fortsatte jeg. Den natten i 1986 ble jeg fylt med kraft og ild. Gud begynte siden å tale til meg om kallet gjennom drømmer. Den første drømmen kom i Jeg så kallet mitt helt klart. I en drøm så jeg at jeg prekte for hundrevis av hvite mennesker. Frem til da hadde jeg hatt lite kontakt med utlendinger derfor forstod jeg ikke drømmen og ignorerte den. I 1994 kom den samme drømmen på nytt. Jeg forkynte i hvite forsamlinger, men jeg så også at jeg reiste. Det var ikke Afrika. En stemme sa: «Du skal jobbe med det folket jeg sender deg til. De er ikke ditt folk men de skal bli ditt folk.» For tredje gang gjentok drømmen seg i Da visste jeg at jeg var kalt. Siden den gang har jeg hatt mange åpenbaringer, syner og profetisk tiltale fra Herren, og fra mange av hans tjenere, både norske og fra utlandet. Joseph Akinyele Anbefaling Misjons- og hjemmeutvalget har på sitt møte 22. oktober 2012 behandlet menigheten Oasens anbefaling av Joseph Akinyele som forkynner innen DFEF. MHU er glad for å kunne tiltre denne anbefalingen og ønsker Joseph Akinyele velkommen som forkynner innen vår sammenheng. Joseph har allerede gjort seg bemerket ved sin aktive deltakelse i våre felles fora, både med undervisning og sang. Vi oppfordrer DFEFs menigheter om å åpne sine dører for Joseph Akinyeles tjeneste. Med vennlig hilsen Bjørn S. Olsen NR

14 For mange er nok en av talerne på Forkynner- og lederkonferansen, Per Gisselsson, en ukjent person. Vi bringer her en presentasjon av denne energiske og utradisjonelle forkynneren. Red. Per Gisselsson: Gud tatoverte unådde i hjertet På motorsykkeltur i Etiopia skjedde noe i hans indre. Det var som om Gud tatoverte de unådde folkegruppene i hjertet til Per Gisselsson. Per kommer fra byen Gävle. Han ble frelst i slutten av tenårene. Da forlot han en kriminell løpebane og tok livet med Jesus på alvor. Etter ti måneder på bibelskole og misjonsteam kom Per tilbake til Gävle og startet et raskt voksende ungdomsarbeid som vant mange tenåringer for Jesus. På en motorsykkeltur i Etiopia hvor han, sammen med noen andre, ville ta evangeliet til helt unådde områder, skjedde noe i hans indre. Det var som om Gud tatoverte de unådde folkegruppene i hjertet hans. I dag er dette hans og Marielles drøm og lidenskap; å nå de unådde og gjøre disipler. Etter å ha giftet seg med Marielle og jobbet sammen i SOS i flere år, var det tid for ekteparet Gisslesson å flytte til misjonsmarken. Året var 2007, og paret hadde to sønner. De flyttet til Khon Kaen, Thailand, for å grunnlegge en base for arbeidet. Thailand var veldig annerledes. Et høyteknologisk og moderne land der nesten ingen visste om Gud. Folk ble frelst og fem år senere hadde de plantet en SOS-Kirke i Khon Kaen og SOS fengsels-kirken samme sted. De har også startet en bibelskole og en ledertreningsskole. Arbeidet ledes nå av et nasjonalt pastorpar. Vi forlot Khon Kaen med en dypere lidenskap for Jesus og for de unådde folkegruppene, sier Marielle. Tøffing: Da Per Gisselsson i slutten av tenårene ble frelst, forlot han sitt kriminelle liv og brenner nå for å gi evangeliet til unådde. Foto: SOS-Kirken Marielle og Per Gisselsson bor nå i Stockholm. De er veldig engasjerte i arbeidet og spente på hva framtiden vil bringe. Livet er flott! Gud har store planer for fremtiden og vi er så beæret over å jobbe med SOS-Kirken, avslutter Per. Forkynner- og lederkonferansen 2013 på Oven februar Program Torsdag Kl. 13:00 Bønn og Lovsangsdag - Brødsbrytelse - Faste - Mulighet for samtale - Bønnestasjoner Kl. 17:00 Pause og registrering Kl. 18:00 Kveldsmat Kl. 19:30 Velkomstmøte med Dennis Greenidge Fredag Kl. 10:00 Bønn og lovsang Kl. 10:30 Informasjon fra MHU/ Samtale Kl. 13:00 Middag Kl. 14:30 Workshop Visjon for Norge Innledning ved D. Greenidge Kl. 18:00 Kveldsmat Kl. 19:30 Møte. Dennis Greenidge taler Menighetsmusikken fra Betania, Rygge synger Lørdag Kl. 10:00 Bønn og lovsang Kl. 10:30 Undervisning Tema: Gud satte i menigheten ved Nsongo Mfumu A.K. Samtale i grupper om dette tema etterpå KL. 14:30 Undervisning Tema: Menighetens funksjon i samfunnet ved Per Gisselsson KL. 17:00 Pause Kl. 17:30 Kveldsmat Kl. 19:00 Møte. Per Gisselsson taler Lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad Korsang: I avslutningsmøtet synger lovsangskoret fra Sannhetens ord fra Slemmestad.

15 menneskeverd Kjemper for mangfold Forfatter Thorvald Steen fikk i januar tildelt Menneskeverds Livsvernpris Jeg ble gledelig overrasket og synes det er veldig hyggelig, sier Thorvald Steen om tildelingen av prisen. Muskelsyk: Thorvald Steen ser det som en stor ære å få tildelt Livsvernprisen Foto: Oktober forlag Forkynner Per Gisselsson SOS Church Stockholm, Sverige Per er pastor i SOS Church i Stockholm og en nær medarbeider av Johannes Amritzer. Han har, sammen med sin kone Marielle, vært mi sjonær i Thailand, hvor han drev menighetsar beid og arbeid blant fanger. Han har et hjerte for menighetsplanting og misjon. DFEF støtter organisasjonen Menneske verd. Den er en norsk organisasjon som arbeider for å verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Menneskeverd ble stiftet den 13. april 2002 som en sammenslåing av organisasjonene Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd, med ca medlemmer (2010). Generalsekretær er Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen. Organisasjonen vektlegger en profesjonell og saklig tilnærming til de ulike temaene den arbeider med. Organisasjonen har kontakt med myndig hetene, holder foredrag og under viser. Menneskeverd har tro på holdningsskapende arbeid for å styrke menneskers positivitet til menneskeverdet. Den har lokale lag og kontaktpersoner over hele landet. Sårbar Livsvernprisen deles hvert år ut til personer, institusjoner eller organisasjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til begynnelsen eller slutten av livet. Jeg ble gledelig overrasket og synes det er veldig hyggelig, sier Thorvald Steen om tildelingen av prisen. Den internasjonalt anerkjente forfatteren utfordrer etablerte oppfatninger om annerledeshet. Selv har Thorvald Steen en muskelsykdom som hindret ham i å satse på skihopping, forfatterens tidligere favorittaktivitet. Ellers har ikke Steen latt seg begrense: Både denne prisen og standpunktene jeg forfekter er viktig å holde frem i en tid hvor sorteringssamfunnet har blitt klart tydeligere. Man ser det gjennom et helt livsløp. Det er enklere å velge vekk fostre, ikke bare Downs men flere egenartede individer, som de med diagnose lik min egen. Steen påpeker at en også kan se symptomene senere i livsløpet, ved at unge mennesker med ulike diagnoser har vanskeligere for å få jobb og at eldre blir usynliggjort og ses på som en byrde istedenfor en ressurs. Verdig vinner Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen gleder seg over å gi prisen til Steen: Thorvald Steen formidler tydelig og nært. Han tildeles Livsvernprisen for sitt budskap om menneskers likeverd og sin evne til å beskrive livets rikdom uavhengig av sykdomssituasjon. Steen er en aktuell, sterk og verdig prisvinner. Forfatteren ser det som en stor ære å tildeles en pris som tidligere er gitt til professor Ola Didrik Saugstad, filmregissør Margreth Olin og skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr. Prisutdelingen finner sted på Hotel Bristol mandag 4. februar hvor Olav Gunnar Ballo deler ut prisen. NR

16 DGB besøker Fredrikstad Forstanderparet Unni og Gordon Tobiassen: Nye landsmenn en velsignelse for men Hyrder sammen: I syv år har Unni og Gordon Tobiassen vært forstanderpar i Kristi Menighet, Fredrikstad. Selv med nye medlemmer fra blant annet Iran og Irak, og med en svært Israelfokusert forstander, har man ikke Midtøsten-konflikter i Kristi Menighet, Fredrikstad. Våre nye landsmenn er en velsignelse for oss, sier Unni og Gordon Tobiassen. Tekt og foto: Oddwin Solvoll Jeg har i alle år vært opptatt av det profetiske ord. Der er Israel sentral. Løsningen på den store Midtøstenkonflikten mellom jøder og arabere er Jesus. Denne ytringen kommer fra 16 februar 2013 forstanderen i Kristi Menighet (KM), Gordon Tobiassen. Sammen med sin kone Unni, som er pastorutdannet med bachelor i teologi fra Ansgar, betjener de menigheten i Fredrikstad med ca. 200 medlemmer. På invitasjon har Det gode budskap tatt turen til Fredrikstad for å besøke Kristi Menighet. Fred før vekst Gordon er ansatt i tre kvart stilling i KM. I en fjerdedel av sin arbeidstid reiser han for organisasjonen Ordet og Israel. I Fredrikstad står de som pastorpar på syvende året. De opplever en god tid i menigheten med vekst og tilstrømming av barn og ungdom.

17 igheten Skal man ha vekst i menigheten må det være fred innad, sier Gordon og legger til: Jeg har sett at motsetninger i menigheter motvirker vekst. Forstanderen legger ikke skjul på at det er på innvandrersiden at veksten i det vesentligste er. Grunnen mener han er at folk i menigheten har engasjert seg og tar kontakt med innvandrere. Vi har mange flotte medarbeidere i menigheten. Det er viktig med gode medarbeidere. Det er et være eller ikke være å ha folk som bryr seg. I Apostlenes gjerninger står det om Peter at han stod frem sammen med de 11. Menighet er lagspill, akkurat som fotball, sier forstanderen og viser til FFK (Fredrikstad fotballklubb) som er i vinden og engasjerer de fleste i byen, også mange i menigheten. Tobiassen forteller at enkelte menigheter i Fredrikstad skyver på møtetiden når det er hjemmekamper. Så engasjerte er de ikke i KM. Satser på barn Barne- og ungdomsarbeid er viktig for kontinuiteten i menigheten, sier han. Dette ønsker vi å satse på i enda større grad enn før. Vi jobber med å ansette en person i en stillingsprosent for å gå inn i det voksende barne- og ungdomsarbeidet. Det er viktig for menighetens framtid, mener han. KM er også engasjert i radioarbeid på Radio Øst hvor de sender opptak fra møte. Fredag er det innringningsprogram med forbønn. Pastortjenesten utfører Gordon i nært samarbeid med sin kone, Unni. Min tjeneste er først og fremst i møtene. Der har jeg min plass, sier hun. Hun både forkynner, innleder, vitner og betjener med forbønn. Jeg er nok best på det som har med inspirasjon å gjøre. Jeg liker å være nær mennesker og forkynne en til en. I menigheten er mange av de eldre omsorgsfulle og kjærlige. De ser deg. Jeg tror det er derfor innvandrerne kommer til oss. De har vært rundt i menighetene i byen, men slår seg til hos oss, forklarer hun. Opptatt av kvinner Unni Tobiassen blir ofte invitert til å forkynne på kvinnesamlinger. Hun påpeker at kvinner og menn er ulike med forskjellige behov. Kvinner trenger å få være for seg selv noen ganger. De blir mer frie når de er alene. Da kan de være mer åpne og ta imot det Gud har for dem, uttrykker hun. Når vi utfordrer henne på enkeltes kvinnesyn og noen skriftsteder, svarer hun: Jeg ser helt klart at Herren har bruk for kvinner i sitt arbeid. Jeg ser Jesus kalle kvinner. Ikke alle behøver å være forkynnere. Vi har ulik utrustning. Det Paulus skriver om kvinner mener jeg ble sagt i en svært annerledes kultur. Da kunne kvinner trampe i gulvet for å lage støy og kaste sand og støv i luften når det var noe de var uenige i eller ikke forstod. Da var det nødvendig å trekke noen linjer for å bevare roen. Unni trekker også frem at kvinnelige misjonærer har stått i store oppgaver. Dette vet vi om i Norge, likevel har vi en annen kultur på dette i våre menigheter. Jeg opplever at i min menighet her i Fredrikstad og den er kjent for å være konservativ ønsker de meg og min tjeneste velkommen. Kvinner er ofte fargen og blomsten i menigheten. Jeg ønsker velkommen at kvinner blir mer fremtredende i bevegelsen, sier hun og berømmer De frie venner for å ha tatt mange steg på den veien. Utfordringer og velsignelser Vi spør Gordon om han har et lite Midtøsten, med store konflikter, i menigheten, med innvandrere fra blant annet Iran og Irak, når han er så Israel-fokusert. Det har jeg ikke merket noe til, svarer han. Men det er klart at med nye landsmenn og et multikulturelt samfunn i menigheten møter vi utfordringer. Flere har store personlige vansker. Noen har vært utsatt for voldtekt, sett nære bli skutt, er fratatt barn, eller flyktet og forlatt barna. Alt dette møter deg som traumer når forholdene rundt deg roer seg og er trygge. Over halvparten av ekteskap inngått i undertrykte samfunn, oppløses når de opplever friheten i Norge, forklarer han. Når vi har sagt ja til å ta oss av innvandrerne, må vi også møte utfordringene det medfører. Men velsignelsene er også store, slår KMpastoren fast før han sier noe mer om Israel: Mange fester mer lit til hva media sier enn det som står i Bibelen om Israel. Derfor er det stor uvitenhet på dette området. Jeg er av de få som løfter fram det profetiske budskapet. På mine reiser for Ordet og Israel reiser jeg minst blant de frie. Jeg opplever at De frie venner er på retrett i forhold til det profetiske ord. Men dette er viktige tegn i tiden. Og løsningen for fred i Midtøsten er Jesus, slår Gordon Tobiassen fast. NR

18 DGB besøker Fredrikstad På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 gikk en vekkelse over deler av Norge. Menigheter som ble dannet i kjølvannet av denne kalte seg Kristi Menighet. Bryter brødet: Forstander Gordon Tobiassen forretter nattverd i den 127 år gamle menigheten, Kristi Menighet, Fredrikstad. Foto: Oddwin Solvoll Kristi Menighet født i vekkelse Fellesskapet menighetene imellom var ikke sterkt nok til at de ble stående som eget trossamfunn. Mange gikk derfor inn i eksisterende kirkesamfunn. Kristi Menighet finnes i dag bare i Oslo, Fredrikstad og Halden. Den første av Kristi Menigheter i Norge, menigheten i Halden, utviklet seg fra et luthersk miljø til den i 1880 ble ordnet som en selvstendig frimenighet. Om Kristi Menighet i Fredrikstad står det i bevegelsens organ «De Gamle Stier» 15. november 1908: «I 1885 var det fem brødre samlet i byens utkant i bønn til Gud. Utilfredse som de var med sin stilling, besluttet de å løsrive seg fra den bestående kirkegang og samles i Herrens navn alene og etterfølge Apostlenes lære og praksis. Disse brødrene hviler nå i jordens støv.» De fem brødrenes samling i 1885 resulterte i den formelle stiftelsen av Kristi Menighet i Blant de fem var fabrikkarbeider Ole Chr. Larsen, kjøpmann Th. Olsen, Skomaker Chr. Pedersen og skomaker Ove K. 18 februar 2013 Svensen. Fra ble møtene holdt i Storgaten og Tobiasstredet. Imidlertid er forholdene som førte til dannelsen av Kristi Menighet, Fredrikstad, noe tilslørt. Det som er klart, er at Kristi Menighet var den første forsamling, og i mange år den eneste, som utelukkende praktiserte dåp av troende. Når det gjelder tidspunktet for stiftelsen av menigheten foreligger det flere, og tilsynelatende motstridende opplysninger. I Fredrikstad bys historie heter det: «På Østsiden virket i begynnelsen av 1880-årene en svensk lekpredikant, Ellingsen, støttet ved en fyrverker ved navn Smith. Både Ellingsen, som opprinnelig var metodist og Smith, gled over til baptismen. I 1883 hadde de dannet et «ny-evangelisk» samfunn som kaltes Christi Menighet, og som i slutten av 1880 årene bygget eget forsamlingslokale, Seiersten Bedehus. Dette solgte de sener til metodistene og flyttet til Nygaten.» (Menigheten tilbrakte ca. fem år i Seiersten Bedehus.) Et annet årstall for KMs opprinnelse i Fredrikstad finner vi i rektor August Westerns bok «Fredrikstad », hvor det står følgende: «Kristi Menighet ble stiftet i To år senere bygget menigheten sitt første forsamlingshus, kalt Seiersten Bedehus. Dette ble solgt til metodistene og Nygaten 7 ble innkjøpt og ombygget. Dette lokalet var i bruk til 1908, da et nytt, mer tidsmessig lokale ble bygget i Nygaten 14.» Et av redskapene til dannelsen av Kristi Menigheter i Norge var Justisråd A. Holck. Han var på denne tiden utsendt fra kirkesamfunnet «The Disciples of Christ» i Amerika for å virke for utbredelsen av apostolisk menighetsforståelse i Norden. En utsending fra samme misjonsselskap, Niels Devold ( ), hadde også stor innflytelse. «Devold var eldste sønn av O.A. Devold, som hadde bygget ullvareindustri i Langevåg. Devoldslekten var Haugianere og aktive i kristent arbeid» (Kjell Dahlene). I dag har Kristi Menighet, Fredrikstad, samarbeid med De frie evangeliske forsamlinger og regner seg som knyttet til denne bevegelsen. De har satt 1885 som oppstartsår for sin 127 år gamle menighet.

19 Resultat: Pensjonert professor Kjell Tveter har studert i fire år før boken han holder i hånden ble ferdig. Professor hyller skaperverket Kjell Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, mener vår verden er for kompleks til at tilblivelsen kan være tilfeldig. I boken: «Livet Skapelse eller tilfeldighet?» hyller han skaperverket. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Vi har en stor Gud. Men jeg synes synd på ham tror han gråter mye, sier Kjell Tveter sakte hoderystende. Gud har skapt så fin verden for oss, mens mange mennesker gjør hva de kan for å redusere Guds allmakt og krenke Guds hellighet. Det gjør meg melankolsk og vemodig. Sammen med sin kone Bjørg bor Kjell Tveter (75) som sier dette, rett ved kanalen i Fredrikstad. Daglig mater de 42 svaner som majestetisk siger opp og ned kanalen midt i byen. Bjørg og Kjell går jevnlig i Kristi Menighet. Kjell er professor emeritus i kirurgi og urologi med nyrer og urinveier som sitt område. Han er også spesialist på kreft i prostata. Nå er han pensjonist og bruker tiden på noe ganske annet. Det startet med en tanke jeg fikk under en konfirmasjon. Under middagen sa jeg noen ord til konfirmanten. Da han takket etterlyste han litteratur om innvendinger mot evolusjonslæren. Vi som tror på skapelsen har ingenting å vise til, sa han. Det ble en utfordring for meg å skrive en bok som kan være et verktøy for norsk kristenhet. I fire år har Kjell Tveter sittet inne på sitt kontor, studert og skrevet. Resultatet har blitt boken: «Livet Skapelse eller tilfeldighet?» Jeg ville skrive en bok for skapelsen, ikke imot noe. Derfor er dette en bok som hyller skaperverket og ikke en bok imot Darwin eller evolusjonslæren, sier Tveter og kaster fram sitt første argument: Det finnes ikke noe primitivt liv. Selv den enkleste celle vi vet om er svært kompleks, sier han og tar fram en bok bak godstolen han sitter i. Han ganger opp antall sider med ca. antall ord pr. side og får at boken består av ord og ca bokstaver i en bestemt rekkefølge for å gi boken mening. Det norske alfabet består av 29 bokstaver mens «livets alfabet», som han kaller det, består av fire «bokstaver» eller kjemiske forbindelser. Det enkleste liv vi vet om består av «bokstaver» som står i en helt bestemt rekkefølge for å gi mening til en celle som skal ta til seg næring, vokse og formere seg. Det er ikke mulig at det kan skje tilfeldig, reflekterer professoren. Én liten feil i denne rekkefølgen vil få alt til å gå i stå. Da konkluderer Tveter at et intelligent vesen må ha laget det første liv. Det vesenet kaller han Gud. Det var det enkle liv. Når han begynner å snakke om menneskekroppen blir tallene virkelig store. En menneskekropp består grovt sett av milliarder celler. Hver celle består ikke av , men av 3,2 milliarder «bokstaver» i bestemt rekkefølge. Hver celle har en to meter lang DNA-streng som i detalj beskriver dens egenskaper. Dette er uhyre komplekst. Som kirurg har jeg jobbet med skaperverket på makronivå. Jeg har sett defekte organer som kunne erstattes eller fjernes. De siste fire årene har jeg studert skaperverket på cellenivå. Det er en helt ny verden. Det har vist meg at Gud er stor, sier professoren. Nå ønsker han å bruke tiden på å styrke folks tro på Gud. Han ser at mange unge blir fratatt troen på en skapende Gud under utdannelsen. Der er det Darwins evolusjonslære som ligger til grunn. I tillegg til boken har Kjell Tveter har laget en Powerpoint-fremvisning som han bruker når han holder foredrag. Det har vist seg at det blir langt færre frafalne i menigheter som underviser om sann skaperforkynnelse minst én gang i året, konkluderer forfatter Kjell Tveter som gjerne besøker menigheter. NR

20 DGB besøker Fredrikstad Teknisk misjonær: Utførte arbeid mange blir frelst ved Erik Laukhammer var teknisk leder ved bibeltrykkeriet i Japan. Hans tekniske innsats ble til millioner av bibler som fører folk til frelse. Tekst og foto: Oddwin Solvoll En rik tid: Fra stuen i Fredrikstad tenker Marit og Erik Laukhammer på tiden som misjonærer i Japan. Det var en rik tid, konkluderer de. Japanere er åpne og hyggelige. Men overfor utlendinger er de litt reservert. De vil finne ut hvor du står før de knytter kontakt. Men når man kommer inn på dem, får man en venn for livet. Det forklarer misjonær Erik Laukhammer som sammen med sin kone Marit har vært i soloppgangens land fra 1979 til Etter det pendlet han Norge Japan til 2000 mens familien var bosatt i Norge. Nå har både han og Marit slått seg ned i Fredrikstad og går i Kristi Menighet. I Japan var jeg teknisk leder på trykkeriavdelingen. Der trykket vi store opplag av Bibelen og bibeldeler til innførsel og spredning, vesentlig i Kina, forteller Erik og har mye godt å si om japanere som arbeidskraft. Japanerne er veldig strukturerte. Det medførte at vi som ledere måtte planlegge arbeidet godt. Ellers ble det bare kaos. De tar arbeidet meget 20 februar 2013 seriøst, jobber lange dager og tar nesten aldri ferie. Har de to dager fri etter hverandre har de hatt en lang ferie, smiler misjonæren. Tiden i Japan var mens barna var små og Marit var for det meste hjemme som husmor med tre barn. Jeg trivdes godt i Japan, men tankene var ofte i Norge. Vi nordmenn hadde det fint sammen, men hver gang jeg så et fly høyt oppe i luften ønsket jeg at jeg var om bord. Da vi til slutt skulle reise, ville jeg bare være lenger. Siden de kom tilbake fra Japan har Erik vært eldste i Kristi Menighet, på rundt 200 personer. Han er også med i administrasjonen som revisor og kontaktperson i forhold til myndighetene når det gjelder registrering og medlemslister. Og han spiller gitar i menighetsmusikken. Arbeidet i Japan var en berikelse. Det medførte blant annet en del reising, til Hong Kong, India, Nepal, Indonesia og Sri Lanka. Noen av turene var Marit med på, men for det meste reiste Erik alene. Da kom han i kontakt med mange mennesker som har tydelige visjoner for sitt liv og en sterk drivkraft til å gjennomføre dem, forklarer Erik og trekker Roald Lidal fram som et eksempel. Han var alltid rolig, men meget målrettet. Siden jeg var engasjert i trykking av bibler var ikke det et misjonsarbeid hvor man kom i nær kontakt med mennesker, slik evangelister gjør. Men jeg vet at mange har blitt frelst gjennom det arbeidet jeg var med på. Det er tilfredsstillende, mener Erik. Det er kanskje litt beskjedent sagt, for han forteller også at det var andakter hver dag på trykkeriet hvor alle arbeidere deltok, ikke alle kristne. Og en gang under en flom hadde de fått vanninntrenging i kjelleren. Da kom en forsikringsagent for å se på saken. Da han var ferdig med oppdraget ringte Erik etter drosje til ham. Mens de ventet på bilen fortalte Erik om bibelmisjonen og om Jesus som en god venn. Da ble han interessert og spurte mye om Jesus. Ja, en slik venn trenger jeg, sa han, og de ba sammen. Guds ånd virker i det praktiske. Slike hendelser løfter også meg, avslutter misjonæren.