Kurs for vaktmestere. Folkehøgskoleundersøkelsen. Vår eventyrlige verden Side Skoleeier til velsignelse eller besvær Side 20-21

Transkript

1 Nr årgang Kurs for vaktmestere Folkehøgskoleundersøkelsen Side 8 Vår eventyrlige verden Side Skoleeier til velsignelse eller besvær Side NKF på nett:

2 andakt Ragnhild Reinsberg, Hedmarktoppen folkehøyskole innhold Himmelske smakebiter Det er noe av himmelens herlighet som har forvillet seg ned på jorden. I himmelen er det nemlig så mye herlighet at den har svært lett for å spre seg, forklarer Elisabeth til engelen Efiriel i Jostein Gaarders Julemysteriet. Elisabeth snakket om markblomster, og er det et sted vi kan oppdage Guds skjønnhet, er det nettopp i naturen. Men kanskje stopper det ikke der? Den siste tiden har historien om den verdensberømte fiolinisten Joshua Bell, versert på facebook. Det illustrerende bildet, viser en spillende Joshua som gatemusikant på metroen i Washington DC. Folk haster forbi på vei til jobb, men en gutt på 3 år stopper opp, før moren tar ham i hånden og stresser videre. Joshua spilte musikk av Bach på en fiolin til 3,5 millioner dollar. Samme kveld spiller han for en fullsatt sal der publikum betaler 100 dollar for opplevelsen. Snakk om å gå glipp av en himmelsk herlighet! Namaste! Yogaklasser avsluttes med dette ordet, som betyr noe slikt som jeg anerkjenner det hellige i deg. Alle mennesker er skapt i Guds bilde, sier Bibelen. Som Forsidefoto: Vaktmester på Stavern Folkhøgskole Svein Lund foretar den årlige trebeskjæringen! FOTO: SVENN HELGE FURFJORD. Andakt Redaksjonelt Vaktmesterkurs Hverdagslæring Elevundersøkelse Boknytt: Vår eventyrlig verden Yvonne Hovden Larsen Jeg ser hans spor Noas ark en del av skaperverket kan vi vise et glimt av Gud. Det er lett å tenke Gud som representant for alt det flotte, vakre og vellykkede. Men Gud er ikke bare der: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust. Jesaja 57,15. For et løfte! Klarer vi å se Guds fingeravtrykk i dem vi møter? Tar vi oss tid til å se etter dette i hverdagen? Gud har flere ganger overrasket meg, og jeg har sett skjønnhet der jeg minst ventet det: I øynene på en fange i fengselet i Manila, i en soloppgang på vei til jobb, eller i en veldig bra danseforestilling. Det forteller meg at Gud er en kreativ Gud, rik på uttrykk. La deg overraske og hold sansene våkne denne våren! Sjømannskirkens beredskapsavtale Nytt fra folkehøgskolerådet Nytt fra NKF Se det usynlige Nytt fra IU Engasjement for rettferdighet Innspill og utspill Plukk og mixx Vår eventyrlige verden Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no MARIE BRØVIG ANDERSEN informasjonsrådgiver, marie@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no Sakura redaksjonelt Det som har gitt meg impulsene til denne lille betraktningen er noen små, korte glimt fra mitt opphold i Japan denne våren. Jeg har møtt og sett mange mennesker som på hver sin måte har bidratt til nye opplevelser og inntrykk. Tre av disse vil jeg trekke fram her, og temaene jeg har reflektert over er om inspirasjon, ansvar og livssyklus. For tre år siden gikk ei japansk jente som var minnefondstipendiat på Sunnfjord Folkehøgskule. Hennes navn er Haruka og nylig traff jeg henne igjen i Kobe. Hun var nå blitt venner med noen japanere jeg kjenner så vi var sammen en hel dag. Hennes begrunnelse for å komme til Norge var at hun hadde lest Gro Harlem Brundtlands memoarbok, og var blitt så betatt av denne at hun ønsket å komme til det landet hvor hun bodde. Da jeg minnet henne om det denne gangen, svarte hun at jeg ønsker å bli som henne. Det å være kvinne og samtidig kunne gjøre en yrkeskarriere og en samfunnskarriere var stort for henne. Noen ganger undrer jeg meg på hva som bor i japanerne. De er jo så hjelpsomme og disiplinerte at våre hverdagsregler faller litt i grus. Lonely Planet skriver om at det er ikke vanskelig å ta seg fram i Japan. If you get lost, the locals will help you. Kanskje ikke så imponerende som Haruka, men likevel imponerende nok var togpassasjeren som kom gående i korridoren og fikk se en tannpirker liggende på gulvet. Han plukket den opp og tok den med seg til søppelkurven i gangen. Å ta ansvar for fellesskapet er en del av hverdagslæringen. Japaneren har et sterkt forhold til naturen. Parker og hager er jo mange steder rene kunstverkene. I mars og april er fruktblomstringen i full gang, kalt Sakura. Japanernes fascinasjon av denne begivenheten, lar seg ikke stoppe. Tidlig og sent blir den kommentert og fotografert. Den har også symbolske betydninger, brukt på penger og klær, i kunst og kultur. Den japanske skolen er en del av denne livssyklusen. Våren er derfor starten på skoleåret i Japan. Naturen har ligget i dvale og livet tar til på nytt. En gang ved et tidligere besøk, møtte jeg en ung mann som viste seg å være lærer. Da jeg fortalte at jeg også har vært lærer, kom han med et overraskende, men eksistensielt spørsmål: Hva vil du at jeg skal lære mine elever? ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 2 SIDE 3

3 VAKTMESTERKURS Vaktmesteren - en nøkkelperson på folkehøgskolen terike dager med både faglig oppdatering og erfaringsdeling. Lærere og elever fra musikklinja på Sunnmøre Folkehøgskule bidro også med morgensamling, kveldsavslutning og minikonsert. Vaktmestere samlet rundt middagsbordet. Hvert tredje år arrangerer NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) kurs for vaktmestere som arbeider i den kristne folkehøgskolen. Kurset er ment både som møteplass der vaktmesterne kan få samtale om de daglige utfordringer, men også få faglig påfyll og bli oppdatert på hva som skjer i organisasjonen. Å ALLE FOTO: ARVID KOPPERDAL TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Årets vaktmesterkurs var lagt til Sunnmøre Folkehøgskule mars. Elleve vaktmestere fra åtte kristne folkehøgskoler hadde noen utbyt- Kurset åpnet med en tur til Rundesenteret, et moderne modellsenter for miljø og med en spennende utstilling av Rundeskatten. Vakker og vill Sunnmørsnatur var også en flott opplevelse. Hovedøkta på kurset var lagt opp som et sveisekurs med mest teori og litt sveisedemonstrasjoner. En meget dyktig instruktør, Elias Sellevold, med blant annet tidligere jobberfaring fra Ulstein Mekaniske Verksted ga kursdeltakerne en nyttig innføring i sveising. Et annet aktuelt tema var "Hvordan gjøre skolen vår vakrere?" To vaktmestere presenterte utearealet på egen skole. Ventilasjon var et annet faglig tema. En lokal representant fra firmaet Nordvestmiljø hadde ansvar for denne økta. Nyttig læring! Som vanlig sitter gode historier og humørfylte replikker løst når en gruppe vaktmestere er samlet. En dyktig og flott gjeng som er helt uunnværlige i skolehverdagen. De utgjør et nav i skolens drift! Vi som var med på vaktmesterkurset, synes det er rart at ikke flere skoler prioriterer en slik samling. Men de får sjansen igjen, trolig om ca. tre år. Svein Lund og Gunnar Melhus, Stavern Folkehøgskole. Sveiseinstruktør Elias Sellevold. Gunnar Melhus, (Stavern). Arne Oskar Lia, (Fhs Sørlandet) og Vidar Garmanslund (Sunnfjord). KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 4

4 Skoleutviklingsutvalget på NKFs landsmøte: Hverdagslæring P TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent, NKF å en tur i utlandet oppdaget en stipendiat at en elev hadde vært ute på byen alene. En av reisens grunnregler, som eleven hadde skrevet under på, var at ingen skulle være ute på byen uten selskap med en annen elev. Da stipendiaten konfronterte eleven med dette, svarte hun: Men læreren var jo ikke til stede. Reaksjon: En advarsel er på sin plass. Ferdig med det. En regel er en regel. Dessuten hadde eleven lovet å etterleve den. Men hva med holdningen som eleven viste? Andre velkjente eksempler er elevene som spiller høy musikk og forstyrrer natteroen. Eller en gruppe elever som har stelt i stand ugreie for de andre, blir i stillhet oppfordret til å melde seg frivillig til en ryddejobb for å gjøre en innsats for elevflokken. I stedet sitter de og ser ned, uten øyekontakt med noen, til andre elever har meldt seg til jobben. Hva oppnår elevene i gruppa? De slipper å gjøre en kjedelig jobb. Men hva har de lært? Hvilke holdninger og verdier kommer til uttrykk? Mer eller mindre alvorlige situasjoner dukker stadig opp. Ofte er ikke en disiplinær reaksjon tilstrekkelig. Det er mange måter å takle situasjonene på. Ved alvorlige regelbrudd pleier jo skolene å følge opp og be eleven reflektere over sitt forhold til reglementet, skolen og de andre elevene. Hva med de andre situasjonene, de som ikke er alvorlige regelbrudd (høy musikk) eller brudd på gruppefellesskapet (ryddejobb)? Her er det jo også god mulighet til å gripe øyeblikket og sette inn hverdagslæring, i tillegg til eventuelle irettesettelse og andre reaksjoner. Det vi vet, er at slik sosialpedagogisk innsats ofte gjøres. Det vi også vet, er at oppfølging av hverdagssituasjoner fungerer best som ferskvare. Best før - datoen er som regel der og da. Etter at en tid er gått, kan en reaksjon virke uaktuell eller som flisespikkeri. Og dette er en gyllen mulighet for alle i personalet. Hvis en (nødvendig) irettesettelse følges opp av en vennlig og lyttende samtale, stiller hele personalet like sterkt. Alle er på samme lag. Alle kan fremme hverdagslæring. I folkehøgskolen ligger alt til rette for hverdagslæring. Siden det er en del av skolens målsetting (allmenndanning i hverdagen), har skolen ressurser, både å snakke med elevene og ned kolleger, rom og tid til å samtale med elevene. Det krever tid, åpne øyne og ører. Det vi også vet, at det er slitsomt i lengden. Hvor mye orker vi å se? Hvordan kan vi støtte hverandre og spille på lag? På NKFs landsmøte på Haugetun i år kommer Skoleutviklingsutvalget til å invitere til samtaler om temaet hverdagslæring. Med utgangspunkt i konkrete situasjoner fra skolelivet kan alle ansatte komme med erfaringer, meninger, betraktninger og forslag. Velkommen til landsmøtet! Kurset Ny i folkehøgskolen august inviterer NKF de nyansatte til kurs på Sunnmøre Folkehøgskule, der nye lærere og internatledere som skal møte en annerledes arbeidsplass, får innføring i skoleslaget og kristen folkehøgskole spesielt. Erfaringen fra tidligere år viser også at de ansatte som allerede har et år bak seg, får mye ut av en samling der de kan sette erfaringene fra et travelt folkehøgskoleår i perspektiv. Mange temaer står på programmet. Blant dem er tilsyn og sosialpedagogisk arbeid, elevsamtalen, praktiske utfordringer i hverdagen på en folkehøgskole, morgensamlinger, reiser og kulturmøter, og personalet som arbeidsfellesskap. En konkret gjennomgang av arbeidstid, avtaler og arbeidsforhold blir også med. Dessuten møter deltakerne skoleslagets utvikling og idégrunnlag, sammen med fortellingen om den kristne folkehøgskolen og om NKF. Ikke nok med at deltakerne møter skoleslaget og erfarne lærere, de blir også kjent med hverandre og får treffe kolleger som er i samme situasjon som dem selv. NKF ber rektorene sette til side disse dagene for de nyansatte, august på Sunnmøre Folkehøgskule. Ryddesjau? Ikke all læring foregår i klasserommet! FOTO: ARKIV KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 6 SIDE 7

5 Færre vektlegger om folkehøgskolen er kristen eller ikke U TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN Informasjonskonsulent ndersøkelsene er viktige for å kunne lage et bilde av hvem elevene på de kristne folkehøgskolene er og hvorfor de ble folkehøgskoleelever. De er viktige å se på for både status og utvikling blant de kristne folkehøgskolene generelt og for den enkelte skole. Halvparten av de kristne folkehøgskolene deltok i undersøkelsen Alle de 30 kristne folkehøgskolene fikk tilbudet om å delta. 15 av skolene utførte undersøkelsen, totalt 1486 elever. Vi hadde gjerne sett at flere skoler hadde deltatt for å få enda mer korrekte tall, men deltakelsen er likevel stor nok til at den viser tendenser innen den kristne folkehøgskole for årskullet 2011/2012. Resultatene blir sammenlignet med tilsvarende undersøkelser tidligere år. Skolene som deltok har fått tilsendt resultatene for sin skole tidligere i høst. Hovedtendensene i undersøkelsen Undersøkelsen viser noen hovedtendenser som det er verdt å merke seg: Elevene i undersøkelsen søker på gjennomsnittlig flere skoler enn tidligere, og tar valget om å gå på folkehøgskole noe senere enn tidli- I løpet av de første skoleukene høsten 2011 ble elevundersøkelsen gjennomført for femte gang. Tilsvarende tidligere undersøkelser har vært gjennomført i 2008, 2005, 2002 og gere. Likevel er det over 90% som sier at folkehøgskole var førstevalget. Internett er viktig, og holder seg som den viktigste kanalen for markedsføring og for å gjøre seg kjent med folkehøgskole generelt og den enkelte skole spesielt. Fagtilbud og sosialt fellesskap er viktigst, valgfagene blir stadig viktigere. Over 90% sier at fagtilbud og sosialt fellesskap er de viktigste grunnene for at de begynte på folkehøgskole, og valgfagene stiger i viktighet. Færre vektlegger om skolen er kristen eller ikke, likevel har antall elever på de kristne folkehøgskolene økt mer enn i folkehøgskolen generelt. Andelen som regner med at det er et positivt miljø på en kristen folkehøgskole har økt siden 2008 og er nå oppe i nesten 90%. Elevene forventer hjelp til å finne ut hva de skal gjøre etter folkehøgskoleåret. Nesten 90% av elevene forventer at folkehøgskoleåret skal være med å stake ut retningen for de neste årene. Over 90 % sier at fagtilbud og sosialt fellesskap er viktigst. På enkelte av spørsmålene var det store variasjoner mellom skolene som deltok i undersøkelsen. Det er spennende å se og analysere hva som kan gjøre at en skole får høy verdi og en annen lav. Noe lar seg forklare mens andre funn er mer komplekse. Man må lese undersøkelsen med visshet om dette og at undersøkelsen viser et gjennomsnitt og en tendens. Rapporten til elevundersøkelsen kan leses på nettsiden til NKF, Den er også sendt ut i papirutgave til alle skolene. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 8 SIDE 9

6 Boknytt Eventyr fra Tanzania utgitt på norsk Vår eventyrlige verden Eit møte med illustratøren Yvonne Hovden Larsen Nylig utkom en bok med afrikanske eventyr, samlet av Birgit Svaland Andersen, utgitt på norsk ved Kirsti Birkeland. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - Eventyr? Passer det i folkehøgskolen? - Ja, svarer Kirsti Birkeland kort, men med overbevisning. Det passer i alle aldre. Eventyr er både spennende og virkelighetsnære. Du finner igjen de samme temaene over hele verden. Kirsti Birkeland kjenner dette feltet bedre enn de fleste. Hun er vokst opp med eventyr, med H. C. Andersen, Asbjørnsen og Moe og Brødrene Grimm og ble grepet av den folkelige tradisjonen. Eventyr skulle bli hennes levebrød, både som forteller og som utgiver. - Jeg har levd av og med eventyr i hele mitt liv, forteller hun. I mange år reiste hun rundt blant annet på folkehøgskoler og fortalte eventyr. Selv liker hun best de lange eventyrene. - Når jeg er ute på oppdrag, forteller jeg ett langt eventyr, ikke mange små. Noen gjør det også, men det passer ikke for meg, sier hun. - Mitt ønske er å formidle hva som skjuler seg bakom fortellingen og belyse hvilke fellestrekk som avdekkes på de ulike utviklingstrinn. Kirsti Birkeland har vært med på flere utgivelser av eventyr. Hennes siste bok Vår eventyrlige verden er en samling afrikanske eventyr nedtegnet av Birgit Svaland Andersen, eller Mama Birgit hun ble kalt i Forfatter og eventyrforteller Kirsti Birkeland. FOTO: ARILD BØE Afrika. I årene da Mama Birgit og hennes mann, Amund, bodde i Tanzania samlet og nedskrev hun eventyr fortalt av lokalbefoldningen. Noen av disse eventyrene er nå på norsk oversatt og gjenfortalt av Kirsti Birkeland. - Eventyr er en sjanger som sitter dypt i folkesjelen, sier Kirsti Birkeland. - Jeg har stor ærbødighet overfor eventyrarven. Dette er fellesskap på et dypt, men enkelt og barnslig plan. Eventyr har et felles språk man finner igjen i ulike kulturer, en viktig kunnskap om livet. Folkelig og ukomplisert, men også som basis i ens åndsliv. Eventyr kan også fortelles i kirkene, for i eventyrene handler det om de basale ting i menneskers liv og som berører oss alle. Kirsti Birkeland er på hjemmebane. Hennes engasjement for eventyrene vises tydelig når hun forteller uten å bli avbrudd av unødvendige spørsmål. - På 1970/80-tallet at vi hadde en tørr periode, medgir hun. - Eventyr var ikke moderne nok. Da skulle barna lese bøker som var veldig pedagogiske, som: Emma hos tannlegen, Mor får et barn og lignende. Men så økte eventyrsulten. I dag kan man skaffe seg en eventyrutdannelse på flere høyskoler, særlig lærerhøyskoler, men også på universiteter. Så nå kan man utdanne seg til eventyrforteller, ler hun. - Mange av eventyrene er oppdragelsesfortellinger. De har de samme temaene verden over, det er kun de lokale forskjellene som utgjør forskjellen. I flere av eventyrene finner du episoder som skal advare barna mot farer. Da er det gjerne dyr med i handlingen. I samtaler mellom dyrene framheves deres karakterer og blir til menneskelige egenskaper. I Norge er det ulven og bjørnen, mens i Afrika møter vi apekatten, løven og krokodillen. - Det er mange foredragsholdere som starter med et eventyr, forteller hun videre. - Eventyrene handler om hvilket som helst tema, men har alltid en konklusjon. Hos Asbjørnsen og Moe ble moralen kuttet ut. Men Brødrene Grimm har med et spørsmål: Hva skal vi lære av dette? I samlingen En eventyrlig verden med eventyr fra Tanzania, er moralen tatt med til slutt. Hva skal vi lære av dette? spørres det, og så kommer moralsetningen. - Ei jente fortalte meg at det er så fint at det står skrevet hva vi skal lære av dette. Det får oss til å lese om igjen. Et eventyr er alltid for noe. Illustrasjonane i boka Vår eventyrlige verden er gjort av Yvonne Hovden Larsen. Ho er elev på Fjordane Folkehøgskule dette året. Her fortel ho med eigne ord korleis ho kom i kontakt med forfattarane. Teikning noko meir enn eit tidsfordriv Då eg var lita elska eg å teikne slik som alle små ungar gjer, men etterkvart som eg blei eldre vart teikning ein lidenskap for meg. Teikning var ikkje noko tidsfordriv, men det var viktig for meg og det var ein måte for meg å slappe av og gløyme kvardagen. Eg vart meir kritisk mot meg sjølv etter kvart som eg utvikla teiknestilen min og blei meir erfaren, for meg er det viktig at teikningane mine Yvonne Hovden Larsen er elev på hestelinja på Fjordane Folkehøgskule. FOTO: PRIVAT. gir eit spesielt inntrykk for folk. Ettersom eg blei flinkare til å teikne begynte eg å drøyme om å ha teikning som eit yrke, enten innan illustrasjon eller consept design, men eg skubba vekk den tanken på grunn av at eg tenkte at eg aldri kom til å bli flink nok til det. Dette skyldes at eg er så kritisk til meg sjølv og det er sjeldan eg blir imponert over mine egne teikningar. Bakgrunnen til korleis eg blei kjent med Birgit Svaland Andersen og Kirsti Birkeland var eit sjeldan lykketreff. Det heile starta med at Birgit og mannen hennar, Amund, kjøpte huset til onkelen til mor mi. Mor og stefaren min var ofte på besøk med dei og prata veldig mykje saman. Birgit fortalte ho mor at ho ville gje ut ei bok med historier som ho hadde samla på då ho var i Afrika. Ho hadde allereie utgitt nokre bøker i Afrika, men illustrasjonane i bøkene var i svart og kvitt so ho trengte nye illustrasjonar i boka for at ho kunne gi den ut her i Noreg. Ho var svært fortvila over dette sida ho hadde svært lyst til å gi ut ei bok her i Noreg også. Då fortalte mor mi og stefaren min at eg var flink til å teikne og kanskje kunne ta på meg dette oppdraget. Så snart dei hadde fortalt meg dette, takka eg fort ja til dette tilbodet og satte i gang med å teikne tre prøveteikningar til forlaget. Det var tydeleg at forlaget var imponert over teikningane og eg hadde fått jobben til å illustrere heile boka ''Vår eventyrlige Verden''. Kirsti blei eg kjend med undervegs då eg teikna, det var ho som sendte meg dei forteljingane eg skulle teikne til boka. "Vår eventyrlige verden". Eventyrsamling frå Tanzania. (Forside av boka) Det å illustrere desse forteljingana til boka var ikkje noko av det enklaste eg har opplevd, sidan eg ikkje har vært i Afrika. Mykje av kunnskapen min som eg la til i teikningane kjem av at eg har sett på masse dokumentarfilmar på tv-en av forskjellige dyr i Afrika og at eg leita etter informasjon og bilete på Internett. I det store og heile har det vert svært spennande å illustrere til ei bok og det er noko eg gjerne vil oppleve igjen. No går eg på Fjordane Folkehøgskule på Nordfjordeid, her går eg på hestelinja, men til hausten håper eg at eg kjem inn på ein skule der eg kan ta utdanning innan illustrasjon, og forhåpentlegvis jobbe som illustratør etter eg er ferdig med utdanninga. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 10 SIDE 11

7 Boknytt Gudslengsel og gudstro i litteraturen Jeg ser hans spor Helene Freilem Klingberg har kommet med en ny utgave av antologien Jeg ser hans spor. Boken er en samling tekster av mer en 80 norske og utenlandske forfattere. M TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole fakta Jeg ser hans spor Gudslengsel og gudstro i litteraturen Antologi ved Helene Freilem Klingberg Luther/Dreyer forlag Utkommet sider Helene Freilem Klingberg (Bilde fra Internett) ange er de som har opplevd spor av Den levende Gud i sitt liv. Noen har evnet å uttrykke sine erfaringer i ord, poesi, kunst, musikk, slik at også andre kan få et blikk inn i deres religiøse virkelighet. Denne boken gjengir et utvalg slike tekster, illustrert med kunst og andre bilder. Slik står å lese som en innledning til hva denne boken handler om. Forfatter og journalist Helene Freilem Klingberg har satt sammen en antologi bestående av tekster av over 80 ulike forfattere hvor de forteller om Guds spor. Boken utkom i 2010 og bygger på en tidligere utgave utgitt i Mange pekte den gang på at boken kom til å bety mye for dem: Martin Ski hadde en kronikk i Aftenposten der han skrev blant annet: Denne antologien er en hyldest til Ordet, som kløver tåken, bryter stillheten, legger Guds spor klare en helt ny anretning av gammelt kjent og kjært stoff. Slik kan det gjøres når hånden og ånden er varsom nok. Helene Freilem Klingberg er for mange kanskje best kjent som programsekretær i NRKs kulturavdeling. Ellers har hun blant annet vært journalist i Dagen, redaktør i ungdomsmagasinet Ny Horisont og medialærer på Danvik Folkehøgskole. Hun har også utgitt egne diktsamlinger samt vært bidragsyter til andre tekstsamlinger, særlig innen kvinnekamp og kirken. Nå når boken Jeg ser hans spor utgis på nytt, er det i en ny utgave og med tanke på lesere ved begynnelsen av et nytt århundre. Men bokens tanke er uforandret: I en tid der forholdet til det guddommelige for mange blir liggende som en i en tåke, tilbyr den en hjelp til å nærme seg Gud. Mange kjente forfattere gir sitt bidrag, som Fjodor Dostojevski, Sigrid Undset, Johan Falkberget, Bjørnstjerne Bjørnson, Jens Bjørneboe, Edvard Hoem, Mor Teresa bare for å nevne noen navn som de fleste kjenner. Boka er lagt opp tematisk og inndelt i kapitler som omhandler Guds spor i skaperverket, i forsoningen, i Ordet, i barmhjertigheten, i menneskenes hjerter, i sakramentene, i bønnen og i døden. De aller fleste vil kunne finne en tekst som går rett inn i den situasjonen de ønsker å belyse. Man finner både poesi og prosatekster i ulik lengde og egner seg derfor til bruk for de fleste områder enten det er i til egen oppbyggelse eller i større møtesammenhenger. I den kristne folkehøgskolen vil derfor boka være et godt supplement til kristendomsundervisningen, andaktsstunder, kveldssamlinger og møter. I 1608 skrev den danske presten Bertel Pedersen en salme som også står i Landstads reviderte salmebok. Første vers av denne salmen er en påminning om Guds 10 bud og er blant tekstene i denne boka: Frykt, mitt barn, den sanne Gud, misbruk ei hans navn og bud! Hold din søndag, bruk guds ord! Ær og lyd din far og mor! Hat og mord og utukt fly! Stjel ei! Løgn og falskhet sky! Gi ei ond begjæring ly! Noas ark Hårfagre-tanken lever Hans Petter Hanssen har gjennom et langt liv arbeidet i folkehøgskolen som lærer på tre ulike skoler, både frilynte og kristne. Selv om han i dag ikke har sitt arbeid i folkehøgskolen, arbeider han svært gjerne for folkehøgskolen. Hans idé er at den frilynte og kristne folkehøgskolen vil kunne stå mye bedre rustet i kampen for alt levende på denne forvillede jord (sitat Hans Samse tak Lik mang mann på kvar si, mann dåkk atått kara, ta samse tak, så løfte vi å hå! så sette vi å hå! Petter Hanssen) dersom de slår seg sammen til en organisasjon og ett skoleslag. Boka Kvit snø, som ble anmeldt i Kristen Folkehøgskole , utkom i fjor utfordrer til å slå sammen de to folkehøgskolegreinene. Hanssen kaller det Hårfagretanken som i dette tilfelle betyr å samle alle folkehøgskoler til ett rike. Boka er sendt til alle folkehøgskolene, så de som er interessert Hårfagre-tanken Det har gått et år siden boka kom ut, den om snøen på Sagatun, du vet og om spora vi skulle lage i fellesskap. Så ble det vår, og det ble sommer og høst, og i dag dekker snøen igjen tunet fortsatt uten spor. Jeg fatter ingenting, som det står i Salme 23 men kanskje er det mer behagelig å ligge i grønne enger enn å ta opp kjempeutfordringen: Å rekke hverandre hendene og sette samse spor. Mange jeg har snakket med om Hårfagre-tanken i norsk folkehøgskole, sier umiddelbart: Slik kommer det nok til å gå, det må bare ta sin tid. Betyr det da ikke så mye om det går et år eller ti, eller om vi overlater hele problemet til våre etterkommere? Min utfordring i boka er 1. november 2014 kl ! Da er det 150 år siden eventyret begynte her til lands, så egentlig er vi seint ute. Inge Eidsvåg skriver: Jeg har lest boka di med stor interesse. Den er innholdsrik, velskrevet, klok og tankevekkende. Jeg håper den blir kjøpt, lest og diskutert i hele folkehøgskolen. Og det er ikke lenge til Alle de stemmene du har trukket fram, har sin berettigelse i denne samtalen. Og hvilken bedre anledning kan vi finne til en samling enn i år etter grunnleggelsen av Sagatun! Du har gitt oss den hittil beste og mest gjennomtenkte argumentsamling for en slik begivenhet. Noas ark Neste bok er på beddingen! Den består per i dag av ark som har fått navnet Noas ark. Med samse i å lese om saken, skal kunne finne den på skolen. Den kan også bestilles fra folkehøgskolekontoret. Nå er han i ferd med å skrive en ny bok: Noas ark. I sitt innlegg nedenfor inviterer han ansatte i folkehøgskolen som er opptatt av natur- og miljøsaker til å komme med pedagogiske innspill til boka. Skal vi løfte folkehøgskoleskuta ut på framtidens hav, må vi ta samse tak. - I likeverdets og toleransens navn fins det ikke noe alternativ. - Veslejenta midt på bildet øyner et lite håp - på vegne av sin genrasjon. FOTO: PRIVAT Red. tak skal den settes på vannet om et år eller to, som en pedagogisk redningsaksjon for alt levende på denne vår forvillede jord. Hvor mye sterkere kan vi ikke stå i denne kampen dersom de to skoleslaga går sammen om oppgaven? Og til deg som jobber med naturog miljøsaken: Har du pedagogiske innspill til klimautfordringen verden står overfor i dag, så ikke nøl med å sende meg ditt bidrag til boka, gjerne innen den første snøen igjen faller på tunet. Alle nødvendige opplysninger finner du på side 97 i Kvit Snø. Hans Petter Hanssen KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 12 SIDE 13

8 Sjømannskirkens beredskapsavtale 1. august 2011 inngikk Noregs Kristelige Folkehøgskolelag og Norsk Folkehøgskolelag en rammeavtale om beredskapsavtaler med Sjømannskirken. Den enkelte folkehøgskole kan med henvisning til denne sentrale avtalen tegne egen beredskapsavtale med Sjømannskirken. Hensikten med avtalen er å øke bevisstheten om, og bedre beredskapen på reiser i utlandet. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Sjømannskirken er en frivillig organisasjon med hovedkontor i Bergen og er til stede i 80 land i verden. Sjømannskirken jobber på ulike måter for nordmenn i utlandet, fra tilbud og aktiviteter på en av de 31 ulike stasjoner til oppsøkende reisevirksomhet med ambulerende Sjømannsprester. Sjømannskirken har erfaring og omfattende kompetanse på oppfølging av mennesker når ulykker og kriser rammer i utlandet. Minneseremoni i Thailand etter tsunamien. Sjømannskirken stiller sine ressurser til disposisjon for rederier, bedrifter, høgskoler og folkehøgskoler som har et internasjonalt engasjement og nærmere 200 har til nå inngått beredskapsavtale med Sjømannskirken. Sjømannskirkens beredskap er tilgjengelig for alle ansatte og elever, uavhengig av nasjonal og religiøs bakgrunn. FOTO: SJØMANNSKIRKEN Hvorfor beredskapsavtale? Hvert år reiser rundt folkehøgskoleelever med lærere på utenlandsreiser, noen på flere reiser i løpet av skoleåret. Heldigvis går de fleste reisene uten problemer. Det er når noe ekstraordinært oppstår på reisen at beredskapsavtalen med Sjømannskirken kan være god å ha. Eksempler på dette kan være små og store ulykker, personlige kriser som virker inn på de andre i reisefølget eller om noe rammer de hjemme når dere er på tur. Sjømannskirken kan på ulike måter delta i normaliserings-arbeidet, samtale og bearbeiding, oppfølging og omsorg overfor enkeltmennesker, pårørende, kolleger og medelever. Når en krise oppstår har Sjømannskir-ken en styrke i sitt nettverk med blant annet UD/ambassader, Europeiske og andre forsikringsselskap, ANSA og andre organisasjoner/bedrifter og kan bistå på en unik måte. Etter hjemkomst kan en ved behov gjøre avtale med Sjømannskirken for bearbeidelse og gjennomsnakking av hendelsen. Før reisen Folkehøgskoler som har beredskapsavtale med Sjømannskirken kan få besøk av Sjømannskirken i forkant av en reise for å informere om Sjømannskirkens tjenester og bevisstgjøring av hvilke scenarioer som kan oppstå på reisen og hvordan man kan håndtere de utfordringene som måtte oppstå. Folkehøgskolen kan også få innspill i forhold til krisehåndteringsplaner og beredskapsøvelser om dette er ønskelig. Avtalen innebærer at skolen kan få besøk av Sjømannskirken årlig. Per i dag er det åtte folkehøgskoler som har inngått avtale med Sjømannskirken og flere er i prosess for å inngå beredskapsavtale. - Vi valgte å inngå avtale med Sjømannskirken, da vi oppfatter den som en seriøs, profesjonell og "allestedsnærværende" samarbeidspartner for oss som skole. Vi reiser mer og lengre enn noen gang, forteller rektor ved Nordhordland folkehøgskole, Jan Inge Wiig Andersen. Vi ved Skogn folkehøgskole synes det er veldig betryggende å ha et samarbeid med Sjømannskirken når våre ansatte og elever er ut på reiser i ulike verdensdeler. De er jo til stede over hele verden. Jan Kjetil Haugen, rektor ved Skogn folkehøgskole Vi synes det er ekstra betryggende å ha en så erfaren og kompetent organisasjon som Sjømannskirken i ryggen. De har vist stor handlingskraft i krisesituasjoner. Ikke minst på den menneskelige siden. Kjell Konstali, rektor ved Solborg folkehøgskole Opprømte elever på vei til Kina. Visum, billetter, reiseforsikring det meste skulle være på plass. Sågar satellitt-telefon om noe alvorlig skulle skje. Vi får tro at det går bra som det pleier. Skulle det likevel skje noe alvorlig, er det godt å vite at vi har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Vi har erfart gjennom media at Sjømannskirken har en unik kompetanse i alle verdensdeler, og avtalen med dem gir oss en ekstra trygghet som vi ikke vil være foruten. God tur, gutter og jenter! Per Kristiansen, rektor ved Risøy Folkehøyskole Sjømannskirkens beredskapsordning kan bidra med blant annet: Råd og veiledning i forbindelse med oppfølgingen av ulykken. Støtte for kriseledelsen i psykososial oppfølging. Etter avtale kan én eller flere ressurspersoner fra Sjømannskirken reise til avtalt sted snarest. Legge til rette for offisiell markering/minnesamvær. Kontakt og oppfølging overfor pårørende i Norge i samarbeid med den lokale prest. Årlig seminar innen tema beredskap/relasjonsrådgivning. Mulighet for kurs innen beredskap, personalomsorg og relasjonsrådgivning. Dersom du ønsker å inngå beredskapsavtale med Sjømannskirken eller har noen spørsmål kontakt beredskapsrådgiver Kjersti Helland: khe@sjomannskirken.no. Kjersti kan også kontaktes for foredrag om beredskapsavtalen på distriktsmøter. Nytt fra folkehøgskolerådet Brev til de politiske partiene ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Samfunnskontakten for folkehøgskolene er viktig og samtidig en utfordring! Fra Øvre Vollgate jobbes det på flere plan. Blant annet har vi sendt et forlagt til tekst om folkehøgskolen som kan tas inn i partiprogrammene før kommende stortingsvalg. I gjeldende programmer har vi ikke funnet noe om folkehøgskolene og dette ønsker vi å gjøre noe med! Nedenfor følger teksten i sin helhet. Folkehøgskolene har rundt elever hvert år. I overkant av 11 prosent av et ungdomskull går på folkehøgskole. Folkehøgskolene fremmer allmenndanning og folkeopplysning og er et supplement til, og en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer elevene mye om fellesskap og menneskelige relasjoner. Folkehøgskolene representerer en betydelig kulturell og demokratisk innsats i vårt samfunn. Skolene gjør samtidig en viktig innsats med å motivere elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, til å fullføre videregående og å gjøre mer modne valg i forhold til arbeid og videre utdanning. Skoleslaget har egen lov med egne forskrifter og mottar hvert år tilskudd fra det offentlige via kapittel 253 i statsbudsjettet. I kuf-komiteens innstilling vedrørende budsjettet for 2012 heter det: Komiteen er positiv til det arbeidet som foregår i folkehøyskolene og mener at disse skolene er et viktig supplement til det som foregår innenfor det ordinære utdanningssystemet. Komiteen mener det er særlig positivt at det er stor bredde i det tilbudet som leveres av de ulike folkehøyskolene. Komiteen anerkjenner også at folkehøyskolene kan spille en viktig rolle i kampen mot frafall i videregående opplæring. Dette er en gjenkjennelig tekst, også fra tidligere innstillinger og innebærer også en konsensus mellom partiene. I disse dager jobber flere av partiene med tekst til sine nye partiprogram. Vi har gått igjennom partienes program og finner svært lite, om noe her om folkehøgskolene. Vi tillater oss derfor å foreslå følgende eksempler på tekst tatt inn i kommende partiprogram: Alt 1. Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til et år med egenutvikling av både personlig og faglig karakter. Tilskuddet til folkehøgskolene skal justeres på bakgrunn av elevtalls- og kostnadsutviklingen, og må være forutsigbart for skolene. Alt.2 Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til et år med egenutvikling av personlig og faglig karakter. Folkehøgskolen gir innsikt i menneskelige relasjoner og fremmer samtidig kunnskap om og forståelse for demokrati, samfunn og menneskerettigheter. Tilskuddet til folkehøgskolene skal justeres på bakgrunn av elevtalls- og kostnadsutviklingen, og må være forutsigbart for skolene. Med ønske om at godt arbeid med partiprogrammet og med hilsen for Folkehøgskolerådet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 14 SIDE 15

9 Nytt fra NKF-landsmøtet den viktigste møteplassen for ansatte i folkehøgskolen Se det usynlige Kristne praksiser i en visuell ungdomskultur Steg for steg Landsmøtet i NKF er organisasjonens viktigste samling! Her møtes om lag 100 ansatte, både pedagoger og IKVansatte, fra de fleste kristne folkehøgskolene. Deltakerne kan være med å styrkja og forma ut den kristne folkehøgskole rørsla ( 1 i NKFs vedtekter). Dette blir derfor viktige dager for NKF og for den enkelte, med muligheter for påfyll, inspirasjon, erfaringsdeling, faglige input og opplevelser knyttet til kultur og natur. Mottoet i år er Steg for steg. Dette vil vi møte flere ganger og i ulike sammenhenger i løpet av landsmøtedagene: Første kvelden er det inspirasjonskveld med tittelen Hans Nielsen Hauge mannen som vekket Norge v/ Sigbjørn Ravnåsen fra Haugeinstituttet. Hans Nielsen Hauge brukte beina og krysset Norge på langs og på tvers. Han gikk med evangeliet, og han formidlet ideer og kunnskap om oppstart av næringsvirksomhet knyttet til kornhandel, saltkokerier, teglverk, papirfabrikker, trykkerier, spinnerier m.m. Skoleutviklingsutvalget i NKF vil ha et opplegg som blant annet vil omhandle temaet Tro i praksis. Hvordan formidle den kristne tro i folkehøgskolehverdagen? Hvordan vandre sammen med elevene i en spennende prosess, steg for steg, på dette livsområdet? De som vil kan bli med å klatre i fjellveggene på Hankø steg for steg i full konsentrasjon! Frikirkepastor Per Eriksen, kjent Vårt Land skribent, vil også i sine bibeltimer knytte an til temaet for landsmøtet: Onsdag 30. mai er temaet Steg for steg - tankens modning og torsdag 31. mai Steg for steg - livets utvikling. Økonomisk støtte Styret i NKF har vedtatt følgende to Haugetun folkehøyskole. økonomiske stimuleringstiltak knyttet til landsmøtedeltakelse: Halv pris for NKF-medlemmer som deltar på et landsmøte for første gang. NKF dekker halve prisen for oppholdet for medlemmer som deltar på landsmøtet for første gang. Dette gjelder også de som bare har deltatt på landsmøte arrangert på egen skole. Reisestøtte for NKF-medlemmer: NKFs lokallagsleder på skolen eller en annen representant for lokallaget, får dekket reisen til landsmøtet fullt ut. Andre deltakere får dekket reiseutgifter over kr Det er en forutsetning for reisestøtte at en deltar på hele landsmøtet. Det presiseres at refusjon for reiseutgifter tar utgangspunkt i billigste reisemåte. Landsmøteprogram og annen informasjon: Se Konferanse med temaer om Gudsbilde, verdensbilde, selvbilde, forbilde. Vi danner oss bilder og bildene danner oss. TEKST: JOHAN LØVGREN Grenland Folkehøgskole NLA (Norsk lærerakademi) er et av flere inspirerende miljøer i Norge hvor det blir gjort et spennende arbeid med temaet ungdom og tro. Bård Eirik Hallesby Norheim, som vi blant annet har møtt som foreleser på inspirasjonsdager for kristen folkehøgskole, er ansatt ved NLA etter at han er ferdig med sin doktorgrad ved MF i vår. Sammen med Knut Tveitereid sto han bak konferansen "Se det usynlige - kristne praksiser i en visuell ungdomskultur" ved NLA i Bergen den 15. og 16. mars. Hovedforelesere på konferansen var Andrew Root, professor ved Luther Seminary i St Paul. Som forfatter, forsker og foreleser gir Root et skarpt og utfordrende bilde av vår tids søken etter identitet og mening i en digital tidsalder. NLA er en viktig aktør i norsk forskning og utdanning omkring temaet ungdom og tro. Flere av de utdanningsløp som NLA tilbyr, for eksempel bachelor i kristendom og idrett, passer også godt inn på mange av våre skoler. Jeg vil oppmuntre skolene til å bruke muligheten som en slik konferanse er. Dette er et tilbud som gir kunnskap og inspirasjon til arbeidet med å utvikle våre skoler som arenaer hvor vi møter ungdom med en utfordrende og levende tro. Bård Eirik Hallesby Nordheim og Knut Tveitereid var ansvarlige for konferansen "Se det usynlige" på NLA. ALLE FOTO: ØYSTEIN DYPEDAL, NLA "Se det usynlige". Foreleser Knut Tveitereid, NLA. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 16 SIDE 17

10 Engasjement for rettferdighet Gode historier fra folkehøgskoleelever med innvandrerbakgrunn TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) jobber for å øke deltakelsen av elever med innvandrerbakgrunn i folkehøgskolen. Ved å formidle de gode historiene fra nåværende og tidligere folkehøgskoleelever med innvandrerbakgrunn håper vi at flere ungdommer vil bli inspirert og motivert til å tilbringe et år på en folkehøgskole i Norge. På bakgrunn av dette har IU nylig sendt ut et brev til alle folkehøgskoler med ønske om å få kontaktinformasjon til elever med innvandrerbakgrunn, fastboende i Norge. Ett av målene er å få tak i de gode historiene om hvordan folkehøgskoleåret har bidratt positivt med tanke på veivalg videre og nettverksbygging. IU mener at folkehøgskolene er en svært god arena for ungdommer med innvandrerbakgrunn (førsteog andre generasjon) for å gjøre gode veivalg videre i livet, øke kunnskap om norsk kultur og språk, og bygge gode nettverk med ungdommer over hele landet. Vi ønsker også at folkehøgskolene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnets befolkning noe mange folkehøgskoler ikke gjør i dag, og da er det viktig at flere ungdommer med innvandrerbakgrunn er elever ved folkehøgskoler i Norge. Samtidig som å hente ut de gode historiene ønsker vi å få tilbakemeldinger fra folkehøgskoleelevene på hva som eventuelt kan gjøres annerledes for at flere ungdommer med innvandrerbakgrunn søker seg til folkehøgskoler. Dette kan for eksempel være hvilke linjer og valgfag som tilbys. Vi håper så mange folkehøgskoler som mulig vil være behjelpelig med å fremskaffe kontaktinformasjoner slik at vi får mange gode historier. Rettferdig handel på Elverum folkehøgskole Onsdag 29. februar fikk Elverum Rektor Asmund Mjhelva. folkehøgskole overrakt det synlige beviset på at de har blitt godkjent som Fairtrade-folkehøgskole - den tredje folkehøgskolen i Norge. Rektor Åsmund Mjelva skriver på hjemmesiden til Elverum folkehøgskole; «All mat vi kjøper har en historie. Noen har jobbet med produktet før det kommer fram til forbrukerne, og det er viktig at vi som skole er bevisste på hvor maten vi handler kommer fra. Det er daglig opp mot 150 som spiser hos oss, og det er ikke uvesentlig hva slags mat og drikke vi kjøper. Gjennom å handle Fairtradeprodukter er vi sikret at bønder og arbeidere som står bak produkter som kaffe, te, bananer, juice, sukker m.m. får en rettferdig lønn.» IU gratulerer Elverum folkehøgskole! Fairtrade-seminar på folkehøgskolekontoret i Oslo Det er ikke bare folkehøgskolene som har fokus på rettferdig handel. På nyåret har folkehøgskolekontoret i Oslo tatt i bruk Fairtrade-merket kaffe og te, og vil også etter hvert få inn Fairtrade-kakao. Ansatte ved kontoret har også fått mer kunnskap om Fairtrade etter at Henning Johansen, som har ansvar for Fairtrade-skole, holdt et lunsjseminar om Fairtrade på kvinnedagen. I forbindelse med lunsjseminaret kunne Henning fortelle den gledelige nyheten om at den fjerde Fairtrade-folkehøgskolesøknaden var under behandling. Og ikke lenge etter ble altså Stavern godkjent som Norges første kristne Fairtrade-folkehøgskole. IU gratulerer! Som den fjerde folkehøgskolen, og den første kristne, ble Stavern i mars godkjent som Fairtradeskole. TEKST/FOTO: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF - Det hele begynte som en gruppeoppgave under lavforbruksuken vår, forteller Kristin Alvarez, linjeleder for klassen Global Connection. I en uke skulle elevene på skolen leve så enkelt som mulig, både når det gjaldt mat og strømforbruk. Klassen hadde satt opp et sett med leveregler for uken som skulle følges. Blant annet skulle man ikke dusje lenger enn i tre minutter, og klare seg helt uten sminke og bilkjøring. - En del av klassen hadde fått Fairtrade som oppgave, og skulle HURRA: De 21 jentene i klassen Global Connection gleder seg over at Stavern Folkehøyskole nå er godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. Her sammen med undervisningsinspektør Jostein Tvedten og linjelærer Kristin Alvarez på besøk hos Fairtrade Norge. jobbe for å få ut informasjon til de andre elevene om denne ordningen, sier hun. Derfra var veien kort til ønsket om å bli en Fairtrade-folkehøgskole. Underskriftskampanje - Vi satte i gang en underskriftskampanje på skolen, forteller Hannah Pender (19) fra Bergen, en av initiativtakerne i klassen. Det ble hengt opp informasjon om Fairtrade på alle internat, og de seks jentene i Fairtrade-gruppa holdt en presentasjon for alle de andre elevene på skolen. - Vi fikk masse positiv respons etterpå, og veldig mange skrev under på kampanjen om å bli Fairtradeskole, sier hun. Listen med navn ble overrakt rektor en morgen, med håp om at den skulle virke overbevisende. - Vi trodde vi skulle måtte jobbe hardt, forteller Silje Karoline Frydenlund (19) fra Hamar. - Men rektor var veldig positiv og trengte ikke overbevises i det hele tatt, fortsetter hun. Dermed var prosessen i gang. Tre elever, rektor, kjøkkensjef og linjelærer Alvarez dannet en styringsgruppe. - Både skoleledelsen og kjøkkenet har vært kjempepositive, sier Marte Hajem (20) fra Drammen, som sitter i styringsgruppa. - Sammen plukket vi ut produkter. Nå har vi både kaffe, te, sukker og honning som er Fairtrade-merket på skolen, i tillegg til juice på personalrommet, sier hun. Og det er tydelig at jentene er engasjerte i arbeidet som ligger i merkeordningen Fairtrade. - Bare det å kjøpe én Fairtradekaffe utgjør en forskjell, sier Hajem, som fikk styrket sitt engasjement for rettferdig handel etter klasseturen til Kenya i høst. - Stor symbolverdi - Folkehøgskolene er det skoleslaget hvor prosjektet Fairtrade-skole har slått best an, forteller Henning Johansen, ansvarlig for Fairtradeskole, som også omfatter barne-, ungdoms- og videregående skoler. - Ordningen for folkehøgskolene kom i gang rett før jul, og det er utrolig at vi allerede har godkjent fire skoler, sier han. Undervisningsinspektør ved skolen, Jostein Tvedten, kom sammen med klassen til Fairtrade Norge sine lokaler i Oslo for å motta diplomet, et synlig bevis på at skolen er godkjent som en Fairtrade-folkehøgskole. - Dette har en stor symbolverdi for oss som skole, siden vi har som varemerke at vi er engasjert i internasjonal solidaritet. Jeg håper at det at vi går foran gjør at vi får flere Fairtradefolkehøgskoler, sier han. Og jentene legger ikke skjul på at de setter pris på å gå på en Fairtradeskole. - Det er kjempebra at skolen har vært så positiv til dette. Det sier også en del om verdigrunnlaget til de ansatte, sier Silje Karoline Frydenlund. Nå håper jentene å vekke engasjement flere steder, og at Larvik på sikt vil bli en Fairtrade-kommune. fakta FAIRTRADE - En internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. - Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og bærekraftig fremtid. - Fairtrade-merking av produkter gjør det mulig for importører og forbrukere å bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. - Fairtrade jobber for å skape økt markedsadgang for kooperativer/plantasjer og stiller krav til demografisk organisering, bedre arbeidsforhold og mer rettferdige handelsbetingelser. - For de fleste råvarer har Fairtrade fastsatt en minimumspris som kooperativene/plantasjene minst skal få betalt. Kriterier for å bli en Fairtrade-folkehøgskole: - Kaffe, te og minst et produkt til fra Fairtrade serveres på møter i skolens regi og brukes på skolens personalrom. - Minst tre Fairtrade-merkede produkter brukes på skolens kjøkken. - Det fokuseres på Fairtrade-merkede produkter ved minst to markeringer per år. - Det nedsettes en styringsgruppe som skal være en pådriver for Fairtrade-profileringen og arbeide for stigende forbruk av Fairtrade-merkede produkter på skolen. - Ringerike var den første Fairtrade-folkehøgskolen. Deretter fulgte Hardanger og Elverum, før nå også Stavern. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 18 SIDE 19

11 innspill og utspill ELIZABETH ANN ROSEVEARE Skoleeier til velsignelse eller til besvær Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole NKF som folkehøgskoleorganisasjon er en god brobygger mellom skole og skoleeierne. Det skjer gjennom kurs, konferanser og på landsmøter ved at de tar opp saker som er aktuelle og som setter skoleeiernes idégrunnlag og verdiforankring i fokus. Med lang fartstid i folkehøgskolen har jeg vært på mange landsmøter. Det å treffe kolleger fra andre folkehøgskoler og se hvor de holder til er viktig. Landsmøter er stedet for å utveksle erfaringer, bli kjent med nye skoler, få ny inspirasjon og jobbe med folkehøgskolepedagogikk og folkehøgskolesaker. I år skal landsmøtet være på Haugetun folkehøgskole og for meg er det ekstra gledelig fordi jeg var elev der det året skolen hadde 60-års jubileum. Nå feirer de 100 år og mye er forandret siden 72/73 da jeg gikk på praktisk linje for jenter! (Husstell og tekstilforming). Folkehøgskole som skoleslag fasinerte meg og det var på Haugetun at tanken på å jobbe i skoleslaget ble vekket. Jeg hadde to forbilder i lærerstaben mine to lærere som jeg vil takke her og nå: Ingeborg Spydevold og Mette Wågsås. De delte sine fagkunnskaper, de ga utfordringer og de så elevene. Som elev var jeg ikke så veldig opptatt av hvem som eide skolen, men at den hadde en kristen forankring var viktig. Jeg husker en Hundekjøring på Øytun. Foto: Lars H. Krempig. Øytun-elever på tur. Vinternatt med nordlys over Finnmarksvidda. episode i starten av skoleåret der det ble sagt til oss elever at vi ikke måtte spille kort i peisestua i tilfelle noen av skolens eiere stakk innom. Mye har forandret seg siden da, men jeg husker episoden godt. Jeg erfarte også som ny lærer på Øytun at forholdet til skolens eiere ikke alltid var det beste. Det kom predikanter og andre besøkende som ikke var helt heldige i møtet med de ikke-kristne elevene. Dermed tenkte vi ofte at det var greit at de holdt seg i god avstand fra vår hverdag. De siste årene har jeg imidlertid vært opptatt av samarbeid mellom skoleeier og skolen. Jeg har kommet med flere innspill til eierne om å være bevisst på at de eier folkehøgskoler, for jeg tror at vi kan berike hverandre. Det er en grunn til at eierne har bygget folkehøgskoler, det er en grunn til at de fortsatt er eiere. Det du eier tar du vare på og du ønsker å være med å påvirke og bestemme over det du eier. Skepsisen til eierne finnes også i personalet i dag og det kommer særlig til uttrykk når eierne kommer med sine verdidokument. Flere av de ansatte har ikke noe spesielt forhold til de organisasjonene som eier skolen og har ikke så god kjennskap til hva eierne står for. Noen har ikke bakgrunn i kristne miljøer og forstår ikke hva som ligger bak formuleringer i dokumentet. Det er særlig samlivsetiske tema som utfordrer. Eierne er gammeldagse og følger ikke med i tiden blir det sagt. Her er det viktig at vi kan få til en konstruktiv dialog. Hvordan kan vi som personale være gode forvaltere av eiernes skoler, hvordan skal vi være etiske forbilder for elevene i vår tid og hvordan kan eierne kommunisere balansen mellom det Gud forventer og krever av oss og omsorg og oppreisning der man mislykkes. Etiske krav har en hensikt der kjærligheten til vår neste og den svakeste part ligger i bunnen. Øytun har tre eiere: Norges Samemisjon, Indremisjonsforbundet og Normisjon. I forbindelse med Normisjons generalforsamling til sommeren ønsket Normisjon innspill til sitt strategidokument. Det ble også sendt til skolene. Jeg ga dem følgende innspill: Det er viktig at folkehøgskolen (i likhet med de andre skolene Normisjon eier) følges opp med tanke på en stab som ønsker å formidle kristen tro, som har fokus på å gjøre mennesker til Jesu disipler samtidig som de vil gi ungdommer kjærlighet, verdier og verktøy til livsmestring uansett tro og livssyn i tillegg til faglig dyktighet. Omreisende team til skolering og inspirasjon for lærerne kan være noe å satse på. Et oppegående Acta-arbeid i Alta, gjerne i samarbeid med Laget og KRIK kan gi ringvirkninger til Øytun og motsatt. Normisjon må kalle kristne til å utdanne seg faglig til lærere eller andre stillinger med relevant kompetanse slik at de er klare til å søke stillinger på skolene Normisjon eier når stillinger er ledige. Det betyr ikke nødvendigvis at alle som jobber i folkehøgskolen må ha bakgrunn fra eierorganisasjonene eller må være FOTO: LARS H. KREMPIG. kristne, men det som er viktig er at eierne er på hugget slik at de ikke risikerer at skolene ikke lenger har noen forankring i det som er eiernes verdigrunnlag. Da har de mistet skolene sine og skolene har tapt noe vesentlig. Eierne i dag har mye verdifullt å bidra med, de har folk som er dyktige på å kommunisere kristen tro og verdier inn i vår tid til mennesker med ulike livssyn. Skole og eiere må jobbe aktivt for å få til god dialog og fruktbare pedagogiske verksteder for samarbeid og nytenkning. De som kalles til å sitte i skolens styre bør gjøre seg godt kjent med skolen og være kompetente til det som kreves av styrerepresentanter. Da får vi gode og livskraftige skoler, men det krever smidighet, vilje og kreativitet fra både eiere og ansatte og vi må sette av tid til dette viktige samarbeidet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 20 SIDE 21

12 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X NKF IKF Kalender SUNNMØRE Sommerhotell på SUFH Etter at Sunnmøre Folkehøgskule tok over hotellet, har overnattinga vore regulert av ein femårig kjøpsklausul med det nye hotellet. Frå nyttår gjekk denne klausulen ut, og Sunnmøre Folkehøgskule kan no fritt ta imot alle som ønsker å overnatte. - Dette er svært gledeleg, og det gjer at vi kan gi eit langt betre og breiare tilbod til våre gjestar, seier Lars Erling Bjåstad Hovlid, Leiar for kurs og arrangement ved SUFH. Vandrarheimen vil halde ope som vanleg, med rimelege prisar og enkel og god standard. For sommarhotellet vil skulen ta i bruk det som var businessavdelinga då skulen var hotell. Roma held god standard, med balkong med utsikt, bad, internett og TV på romet. I mai og juni tilbyr dei gjestane tidleg frukost, slik at dei som er her for å jobbe kan rekke arbeidsdagen. For vandrarheimsdrifta har SUFH aldri før hatt så mange førehandsbookingar som i år. Dei har allereie teke imot ei rekke små og store arrangement og grupper for sommaren 2012, mellom anna tsjekkiske og polske bussturistar, landsmøtet for Den Norske Israelsmisjon og stiftsdagar for alle tilsette i Møre bispedøme. - Det er gledeleg at mange vil besøke Sunnmøre og Ulsteinvik i laupet av sommarmånadane, og vi håpar vi saman med kommunen, hotellet, Kapp det gode håp og andre aktørar kan vere med å utvikle Ulsteinvik som eit attraktivt reisemål, seier Bjåstad Hovlid, og legg til: - Vi ønsker gamle og nye gjestar velkomne til Ulsteinvik vandrarheim og sommarhotell! Vikebladet Vestposten NORDFJORD Rektorbyte Rektor ved Nordfjord folkehøgskule Hallgeir Hansen er tilsett som rektor ved Firda vidaregåande skule på Sandane. Han tek til i stillinga 1. august Fjordingen NORDFJORD Hele Norge som klasserom Nordfjord folkehøgskole starter i høst en linje som skal ta elevene med Norge på langs gjennom et helt skoleår. Linjen skal bruke nærmiljø og norsk natur i undervisningen, melder Normisjon. Sykling, padling og seiling inngår i undervisningen, og det blir skitur gjennom Breheimen og Jotunheimen. Siste etappe fra Geilo til Lindesnes blir på sykkel. KPK Vårt Land RØNNINGEN Vemodig vakker popmusikk Number Seven Deli lager enkel og melodiøs pop-musikk, med klare referanser til britisk 60-tallspop og The Smiths et par tiår senere. Sammen med The Margarets var gruppa første halvdel av 2000-tallet best på dette her i landet, før tredjealbumet Seconds (2006) så ut til å bli avskjeden til bandet som i sin tid ble startet på Rønningen folkehøyskole. Stor var derfor spenningen før comebackalbumet Toxeth, som gledelig nok byr på nok et knippe upretensiøse og fengende pop-låter. De fleste låtene er på høyde med grupppas glimrende andrealbum, Falkner Street. De ettertenksomme og litt vemodige tekstene om lengsel, tapt kjærlighet, men også sannhetssøken og håp om en ny start, passer musikken som hånd i hanske Vårt Land HØGTUN 25 elever til Birken Høgtun Folkehøgskole må være blant de sprekeste i landet. Hele 30 deltagere spenner på seg skiene for å være med i Birkebeinerrennet. Den 54 kilometer lange skiklassikeren fra Rena til Lillehammer skremmer verken elever eller lærere på Høgtun. De fyller opp bussen og drar nedover fredag 16. mars. Dagen etter står alle på startstreken. - Dette er helt spesielt, og så artig at også jeg blir med nedover, sier Knut Anders Fostervoll, en av lærerne ved idrettslinja. Her ved skolen satses det sterkt på friluftsliv, idrett, toppturer, vindsurfing, alpinkjøring, telemark, ballsport og pulstrening med hovedvekt på sykling. En av reiselederne, som han selv kaller det, er rektor Edgar Fredriksen. Han er imponert over egne elever. - Ja, her i distriktet er det vel ingen andre institusjoner som stiller med flere deltakere. Vi har heller aldri hatt med så mange tidligere. Og blant folkehøgskolene er jeg sikker på at vi er på topp, sier den spreke 56-åringen, som selv begynte å gå på ski i 10-årsalderen, og har deltatt i flere Birken-renn. - Nå er jeg ikke like godt trent, så jeg blir mest med som guide over fjellet. Tidens Krav FOLKEHØGSKOLE Læreren så meg - Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å bli musiker. Da jeg var sju, åtte år var jeg fast bestemt på at jeg ville jobbe med musikk, men fram til jeg var 27 år visste jeg plutselig ikke hva jeg ville bli likevel. Det er morsomt at man kan vite hva man passer best til når man er barn, sier artist Hanne Kolstø. - Vi hadde en fantastisk musikklærer på barneskolen som var ambisiøs på våre vegne. Vi ble rå på blokkfløyte hele klassa, og spilte til og med inn en cd. Han var også dirigent i barnekoret hvor jeg fikk synge solo. - Hvor viktig er det med oppmuntring på skolen? - Det er viktig, men det er din flamme som brenner, for å bruke en klisjé. Folk som lykkes innenfor mitt yrke er folk som har visst tidlig hva de ville, og som har stått på for å oppnå det. Men selvfølgelig, lærere som inspirerer er en bra "backing" å ha. Det viktigste er at noen ser talentet ditt, gjerne før du har sett det selv. - Hvem så deg? - Den første som så noe spesielt i meg var en lærer på folkehøgskolen. Hun mente jeg måtte begynne på musikkonservatorium, og begynte å søke meg inn på skoler, jeg turte ikke å gjøre det selv. Jeg turte ikke å gå på opptaksprøver engang. Jeg er fortsatt ikke skolert, selv om jeg har bachelor i rytmisk utøvende musikk ved Universitet i Agder. Jeg har alltid hatt problemer med det skolerte. - Hvorfor det? - Skolen har gitt meg mye når det gjelder å treffe andre musikere, men selve undervisningen har ikke gitt meg så mye, den kan være drepen for det skapende. Mind Games Fedrelandsvennen DANVIK Argusøyne på filmmiljøet 120 håpefulle kandidater blir i disse dager vurdert for seks ledige stillinger i drammensbaserte Viken filmsenter. - Mange av dem er svært sterke søkere, sier en fornøyd daglig leder Tom Rysstad. Han håper å kunne innstille fire fagkonsulenter, en filmkonsulent og en koordinator innen 22. mars. En av konsulentene vil ha ansvar for å dyrke fram lovende prosjekter i drammensområdet, og filmmiljøet rundt Danvik Folkehøgskole er en arena det er naturlig å følge med argusøyne. - Filmlinjen på Danvik har av og til veldig flinke og ambisiøse elever, som får gjort ting langt utover hva skolen kan tilby. Disse vil vi følge tett fremover, sier Rysstad, og roser elevenes guts. Og han vet hva han snakker om: Kanskje ikke overraskende var han selv elev ved skolen i sin ungdom. Alle med et filmprosjekt i magen bør uansett følge med på filmsenterets hjemmesider hvor fremtidig pengestøtte vil bli utlyst. Drammens Tidende INTERNATLIVET Tenkjer du å gå folkehøgskule eller noko liknande? I Sunnmørsposten Ung deler Synne Magerøy sine internatopplevingar med lesarane: Med tre års erfaring i eit godt internatmiljø, er dette det du opplev: - Venner for livet, som kjenner deg betre enn nokon anna. - Sosial 24/7 - Kome til ferdigdekka bord til alle måltid. - Tilpasse seg andre sine grenser. - Behandle andre med omhug, det er luftig mellom veggene. - Vere seg sjølv. - Flytting av intimgrenser. - Få venner frå ulike delar av landet. - Gå i «chille» sko heile året, f.eks. slippers. - Racer på ligretto, bordtennis og alias! - Vere med på mange kreative sosiale aktivitetar. - Har alt du treng på eit lite område. - Bruke dospray flittig. - Følgje eit tidsskjema. - Passe på kvarandre som i ein familie. - Alltid noko å finne på. - Vite korleis klokkealarmen til naboen din går. - Slutte å ta telefonen når heimen ringer eller dra heim i helgane. - Kunne samarbeide om måla og interessene dine med andre. - Fare på roadtrip rundt omkring i landet for å besøke alle du kjenner frå internatet. - Risikere at brannalarmen går mens du står i dusjen. Sunnmørsposten Kurs og konferanser 2012 Kristen folkehøgskole: Visjon og hverdag januar Sanner Hotell, Gran Konferanse om reisens pedagogikk (med NF) 28. februar Rica Hotel, Oslo Kurs for sommerdrifts-/ utleieansvarlige 6. mars Sanner Hotell, Gran Hadeland Konferanse for økonomiledere mars Sanner Hotell, Gran Hadeland Vaktmesterkurs mars Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik 3D-veiledning: Erfaring og fornyelse (med NF) mars Hurdalsenteret, Hurdal Fagdag om arbeidsveiledning 16. april Thon Hotel Opera, Oslo NKFs landsmøte mai-1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Kurs for pensjonister 29. mai-1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Informasjonskonferanse september Lovisenberg konferansesenter, Oslo Kurs om tilpasset opplæring oktober Sanner Hotell, Gran Årsmøte i IKF 29. oktober Gardermoen Rektorforum 29. oktober -2. november Callela/Barcelona Mer opplysninger på NKFs hjemmeside KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 22 SIDE 23

13 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Vår eventyrlige verden Å takke er å forstå. Yvonne Hovden Larsen har illustrertsamlingen "Vår eventyrlige verden". ILLUSTRASJON FRA BOKA KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 24