Prosjektrapport Forstudie Interkommunalt samarbeid om flyktningtjeneste i VR

Transkript

1 Prosjektrapport Forstudie Interkommunalt samarbeid om flyktningtjeneste i VR Prosjektgruppe Marthe Abelsen Strømmen (leder) Stein Trygve Petersen (Stjørdal kommune) Dortea Østbyhaug (Tydal kommune) Torgunn Østbø (Frosta kommune) Ingjerd Tuset (Selbu kommune) Gunhild Warø (Meråker kommune) Kari Krogstad (HTV Fagforbundet)

2 Innhold 1. Bakgrunn Mål og rammer Navn på forstudie: Overordnet målsetting for Værnesregionen: Mandat for forstudien: Avgrensning Organisering Ansvar Prosjektgruppen Samarbeid Gjennomføring av prosjektet Styringsgruppens oppgaver Prosjektgruppens oppgaver Gjennomføring av forstudien Økonomi Drøfting av prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Status for de enkelte kommunene Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Oppgaver som allerede ligger i Værnesregionens fellestjenester: Oppgaver som ikke ligger til fellestjenestene: Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Prosjektgruppens anbefalinger Interkommunalt samarbeid om Nærmere utredning Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Organisering av forprosjektet: Vedlegg

3 1. Bakgrunn Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom de seks kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Kommunene samarbeider på flere områder for å sikre innbyggerne et godt service- og tjenestetilbud. Videre skal samarbeidet gi robuste fagmiljøer som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen. Værnesregionen har lang tradisjon for å samarbeide på tvers av fylkes- og kommunegrenser for å kunne se tjenesteproduksjon i sammenheng uavhengig av de strukturelle tradisjoner som er gitt gjennom kommune- og fylkesinndeling. På denne måten vil VR styrke regionen totalt og skape bedre tjenester, sikre robuste fagmiljø og gjennom dette være en tydelig aktør som har som mål å utvikle regionen og hver enkelt kommune videre. I og med at alle kommunene i Værnesregionen skal bosette flyktninger fra 2014 så ble det aktuelt å se på mulighetene for en felles flyktningtjeneste i regionen. Alle kommunene utenom Tydal har bosatt flyktninger tidligere, men kommunene har veldig ulike erfaringer på området. Malvik kommune har ikke deltatt i forstudien. 2. Mål og rammer 2.1 Navn på forstudie: Interkommunalt samarbeid om flyktningtjeneste i Værnesregionen 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen: Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen har følgende målsetting (generell målsetting): - Samarbeide på områder der dette er fornuftig og vil kunne gi positive resultater for de som samarbeider. - Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. - Sikre god nok kompetanse innen de enkelte tjeneste- og forvaltningsområdene. - Se helhet i regionen. - Bidra til å skape en vinn/ vinn- situasjon for alle kommuner som deltar i samarbeidet. - Bidra til en kultur som utnytter hverandres fortrinn og styrke dyrke godfotteorien - Unngå å bygge opp et større og byråkratisk apparat for å administrere samarbeidsprosjektene - Finne gode og enkle løsninger. - Sikre legitimiteten for offentlig tjenesteyting for derigjennom å legge til rette for et levende og aktivt lokalt folkestyre. Prosjektgruppen har lagt til grunn den generelle målsettingen for Værnesregionen ved gjennomføring av forstudien. 3

4 Mandat for forstudien: - Kartlegge nå-situasjonen mht. oppgaver og evt. eksisterende samarbeid for flyktningtjenesten i kommunene i Værnesregionen - Utrede mulighetene for et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen for flyktningtjenesten i VR. 2.3 Avgrensning Forstudien blir avsluttet når aktiviteter som skissert i prosjektplanen er gjennomført. Arbeidsutvalget (AU) og Regionrådet (RR) må avgjøre eventuell videreføring i for- og hovedprosjekt. 3. Organisering Forstudien er organisert som et interkommunalt prosjekt. Det er styrt av en styringsgruppe hvor prosjektansvarlig deltar. Prosjektgruppen har gjennomført den praktiske delen av prosjektet under ledelse av prosjektleder. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektlederprosessen (PLP). 3.1 Ansvar Styringsgruppe: AU i Værnesregionen Prosjektgruppe: 1 person oppnevnt fra hver kommune i tillegg til HTV. Leder for forstudien: Marthe Abelsen Strømmen, rådgiver i sekretariatet for Værnesregionen Prosjektansvarlig: Sekretariatet i Værnesregionen 3.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Stein Trygve Petersen (Stjørdal kommune), Dortea Østbyhaug (Tydal kommune), Torgunn Østbø (Frosta kommune), Ingjerd Tuset (Selbu kommune), Gunhild Warø (Meråker kommune) og HTV Kari Krogstad (Fagforbundet) 3.3 Samarbeid Tillitsvalgte fra Fagforbundet har deltatt i prosjektgruppen under forstudien. Prosjektgruppen har ellers gjennomført forstudien uten formelle avtaler om samarbeid med interne eller eksterne aktører. 4. Gjennomføring av prosjektet 4.1 Styringsgruppens oppgaver AU, som består av rådmenn og 2 tillitsvalgte, er styringsgruppe for dette prosjektet. Styringsgruppens oppgaver i denne fasen av prosjektet er følgende: - Fastsetting av mandat og tidsplan - Oppfølging av forstudien - Vurdere om forprosjektet skal iversettes 4

5 4.2 Prosjektgruppens oppgaver Prosjektgruppen har med bakgrunn i mandat (pkt 2.3) vurdert nytte-/kostnadsverdien for et evt. interkommunalt samarbeid om flyktningtjeneste i Værnesregionen. 4.3 Gjennomføring av forstudien Forstudien har blitt gjennomført ved møter i prosjektgruppen. I tillegg til dette har medlemmene i prosjektgruppen innhentet diverse grunnlagsinformasjon i sin kommune. Tabellen under viser antall møter i prosjektgruppen og fremdriften i forprosjektet. Dato Konkretisering Ansvar Juni 2014 Godkjenne prosjektplan. Styringsgruppa Juni-juli 2014: Oppstart av forstudien. Samle inn informasjon Alle August 2014 Møte med GAP-analyse Alle August-september 2014 September Oktober 2014 Vurdering av potensiale og nytteverdi for evt. interkommunalt samarbeid Møte for samkjøring av rapport og endelig vurdering mht. evt. forprosjekt Endelig rapport overleveres styringsgruppa. Evt. fremlegg av skisse til prosjektplan for et forprosjekt. Alle Alle Leder 4.4 Økonomi Kun interne ressurser er benyttet i forstudien. 4.5 Drøfting av prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapport legges fram for AU og RR for godkjenning som grunnlag for evt. oppstart av forprosjekt. 5. Status for de enkelte kommunene Det er stor forskjell på de enkelte kommunene i Værnesregionen. Fra Tydal med sine 864 innbyggere til Stjørdal med sine innbyggere. De enkelte kommunene har også ulik andel innvandrere i kommunen, og blant innvandrerbefolkningen så er det igjen stor variasjon mht. andel arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. Tabellen nedenfor gir en oversikt over innvandrerbefolkningen i Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal og Frosta pr. 1.januar

6 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og kommune. 1. januar Kommune Folkemengde totalt Alle innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Prosentandel innvandrere av totalbefolkning Selbu ,5 % Tydal ,9 % Meråker ,8 % Stjørdal ,8 % Frosta % Kommunene totalt ,7 % 5.1 Frosta Frosta kommunestyre har gjort vedtak om å bosette 10 flyktninger i I løpet av høsten skal dette evalueres, og på bakgrunn av det blir det gjort vedtak om bosetting i 2015 og 2016 slik IMDI har oppfordret kommunen til. Frosta kommune har pr. i dag lite erfaring med bosetting av flyktninger. Sist kommunen gjennomførte dette var på slutten av 1980-tallet da det ble bosatt flyktninger hovedsakelig fra Iran. Pr. i dag er ingen av disse gjenboende i kommunen. Etter den tid er det bare unntaksvis bosatt flyktninger i kommunen, og da på individuell basis. Frosta har imidlertid et stort innslag av utenlandske arbeidstakere i kommunen, særlig fra Litauen og Polen. Denne gruppa er i særlig grad knytta til landbruket og grøntnæringa, og de blir i stadig større grad bosatt i kommunen med sine familier. Øst-Europeerne er naturlig nok nærmere knytta til norsk kultur og leveform, men samtidig har denne innflyttergruppa mye de samme utfordringene som flyktninger fra andre verdensdeler i form av språk, helse og felles kulturforståelse. Det vil derfor være naturlig å legge opp arbeidet for å møte denne gruppa av arbeidsinnvandrere med noen av de samme metodene som flyktningene som IMDI formidler. Den største forskjellen vil være at arbeidsinnvandrerne kommer til kommunen frivillig på grunn av arbeid mens flyktningene kommer på grunn av andre årsaker. Dette vil ha konsekvenser for motivasjonen deres ved bosetting i kommunen. Frosta kommune har fått prosjektmidler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Kommunal-, og Regionaldepartementet for å gjennomføre et prosjekt med fokus på integrering av 1 Eget, mors eller fars fødeland. Kilde: Statistisk sentralbyrå 6

7 utenlandske arbeidstakere i kommunen, og noen av de metodene som brukes her, kan også brukes i arbeidet med integrering av flyktninger. Det gjelder særlig språkopplæring og gjensidig kulturforståelse. I forbindelse med vedtaket om bosetting i 2014 har det vært kontakt med IMDI, og flyktningene som bosettes på Frosta kommer fra Eritrea og Somalia. Boligmarkedet på Frosta er vanskelig, og arbeidet med å skaffe varierte steder å bo, er et viktig integreringstiltak. Her samarbeider kommunen tett med Husbanken og private utbyggere. Det er også nå i mai vedtatt å kjøpe boliger til flyktninger samtidig som det er sikra ei sentrumsnær tomt som blant anna kan brukes til dette formålet. Bo-veiledning blir en viktig oppgave i bosettingsarbeidet framover, og det planlegges å koble dette sammen med eksisterende tilbud. Det kommunale bosettingsarbeidet er organisert som et tverrfaglig prosjekt og er administrativt lagt til sentraladministrasjon/rådmann. I prosjektgruppa deltar representanter fra helse (kommunelege og avdelingsleder helse), oppvekst (barnehage, skole, voksenopplæring), NAV, kultur og prosjektleder/koordinator fra rådmannens stab. I tillegg er teknisk område tilknytta arbeidet i forhold til boligspørsmålet. Denne gruppa suppleres av andre ved behov. Det er satt opp egen plan for arbeid med informasjon både internt i kommuneorganisasjonen og eksternt mot lokalsamfunnet. Før arbeidet starta ble det gjennomført en SWOT-analyse i organisasjonen for å vurdere utfordrings- og mulighetsbildet. SWOT-analysen fokuserer både på flyktninger og utenlandske arbeidstakere ettersom noen spørsmål vil være sammenfallende. I analysearbeidet kom det klart fram at å utvikle et felles språk gjennom grundig og god og norskopplæring er et suksesskriterium for god integrering. Samtidig vil helseutfordringene være individuelle og viktige både å kartlegge og ta tak i. 5.2 Meråker Meråker kommune har bosatt flyktninger siden Antallet har variert fra 2 til 23 pr år, og familiegjenforeninger i tillegg til dette. De siste fem årene er det bosatt 24 (2009) 27 (2010) 11(2011) 20 (2012) 12 (2013). Hittil i 2014 er det bosatt 8, og det skal i løpet av høsten bosettes en familie på 5. Per dags dato er det 70 flyktninger bosatt i Meråker (innen 5 årsperioden) og det er 19 deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunen er også vertskommune for asylmottak. Nå har politikerne vedtatt å bosette 10 flyktninger pr år og familiegjenforeninger i tillegg. Gruppesammensetningen har en hovedvekt på eritreere, men kommunen har også flyktninger fra Serbia, Nigeria, Afghanistan, Palestina, Iran, Etiopia, Sudan og Jemen. Det er både enslige og barnefamilier som blir bosatt i Meråker. En del flytter fra kommunen etter at de er ferdige i introduksjonsprogrammet for å få seg jobb eller for å ta utdanning. Arbeidsplasser er en utfordring i Meråker kommune. Flere pendler til Stjørdal og kommunen oppfordrer til å ta førerkort. Kommunen har politisk vedtak på å dekke ,- av utgiftene til førerkortopplæring når deltakeren har nådd norsknivå 2. Det bor også arbeidsinnvandrere og inngiftede innvandrere i Meråker kommune. 7

8 Flyktningtjenesten er organisert under sektor skole, oppvekst og kultur og har en 100 % flyktningkonsulent, en miljøarbeider i 40 % stilling og en 20 % stilling i sektoradministrasjonen. Hovedoppgavene for tjenesten er planlegging og gjennomføring av tiltak og bosetting for flyktninger, herunder administrasjon og veiledning. Flyktningtjenesten har et tett samarbeid med voksenopplæringa ved Meråker skole der introduksjonsprogrammet gjennomføres. Flyktningkonsulenten er programrådgiver og følger opp deltakeren i introduksjonsprogrammet sammen med ansvarlig ved voksenopplæringa og NAV. Flyktningtjenesten har mange samarbeidspartnere i kommunen; barnehagene, skolen, helsestasjonen, asylmottaket, barnevernstjenesten, legekontoret, NAV, teknisk etat, kommunekassen, informasjonstorget, lokalbefolkningen etc. Den største utfordringen er at tjenester flyttes ut av kommunene, som gir høyere utgifter og krever organisering og praktisk tilrettelegging. Flyktningtjenesten bruker mye tid på organisering og må noen ganger være med flyktningene på avtaler. Noen eksempel på det er utledningsenheten hos politiet, skattekontor, bank, legevakt, tannlege. Kollektivtrafikken er også begrenset, så det å komme seg frem til avtalt tid kan være en utfordring. Samtidig blir flyktningene borte lange perioder bare for å levere noe med legitimasjon i banken, hos politiet, hos skatteetaten, en tannlegetime etc. som da går utover deltakelsen i introduksjonsprogrammet. Boligsituasjonen i kommunen er en utfordring. Kommunen har kommunale leiligheter og hus, men ikke nok, så flyktningtjenesten leier også på det private markedet. Sentrumsnære leiligheter og hus til familier er den største utfordringen. For enslige har kommunen bofellesskap som løser deler av utfordringen. Bo-veiledning er en viktig oppgave for flyktningtjenesten i samarbeid med ansvarlig for de kommunale boligene som er underlagt teknisk etat. Deltakerne i introduksjonsprogrammet skal ha et helårlig tilbud, og kommunen må derfor kjøpe tjenester fra andre i høstferie, vinterferie og deler av sommeren. Kommunen ser på språkpraksisplasser som viktig i programtiden og jobber derfor aktivt med å få deltakerne ut i språkpraksis. Dette er viktig mht. å lære norsk språk, om det norske samfunnet, integrering og nettverksbygging. Meråker kommune har positive erfaringer med bosetting av flyktninger. Bosetting og oppfølging av flyktninger krever et samarbeid mellom mange aktører. Og det krever et engasjert lokalsamfunn for å integrere flyktninger. 5.3 Selbu Selbu Kommune har ikke bosatt flyktninger siden først på 1990-tallet. Kommunen har nå fått en forespørsel fra IMDI og har vedtatt i kommunestyret et mottak av 10 flyktninger pr. år, i 3 år fremover. Selbu hadde for noen år siden asylmottak i en kort periode før det ble nedlagt og de som bodde der ble flyttet til andre mottak. Kommunen har ikke spesielt mye erfaring - hverken med asylmottak, med flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Det er en noen arbeidsinnvandrere i Selbu, - fra Litauen, Polen, Russland, Tyskland bl.a. i tillegg til damer fra f.eks. Thailand og Filippinene, som er gift med nordmenn. Kommunen ser at det kan være en del språkproblemer blant disse, noen får 8

9 norskopplæring gjennom kommunen, men dette gjelder ikke arbeidsinnvandrerne fra EØSområdet. Av og til sørger arbeidsgiver for at arbeidsinnvandrerne lærer noe norsk. Kommunen har benyttet en del tolketjenester når det har vært nødvendig, og det har fungert greit. 5.4 Stjørdal Har bosatt kontinuerlig siden Siste tolvårsperiode er flyktningbefolkningen mer enn firedoblet, fra rundt 150 til snart 650. Medregnet arbeids- og familieinnvandring kommer tallet opp i i I 2013 var 94 nasjoner representert i kommunen. Til nå har kommunen ikke vært vertskommune for asylmottak. Fram til 2030 er kommunens innvandrerbefolkning ventet å øke til personer, i følge SSB. Anslagsvis av disse vil ha bakgrunn som flyktninger, eller førstegenerasjons etterkommere av flyktninger. På bakgrunn av den generelle befolkningsveksten i kommunen, vil innvandrerandelen ha vokst relativt forsiktig til 8,5 %. Til sammenlikning utgjør innvandrerbefolkningen i Norge i dag 12 %. Trenden med mindre sekundærflytting blant flyktninger gjør seg også gjeldende i Stjørdal. De siste årene har tilflyttingen av flyktninger fra andre kommuner vært større enn utflyttingen. Sammen med økte familieankomster og en stabilt høy førstegangsbosetting, har dette bidratt til at Stjørdal i dag er tredje største bosettingskommune nord for Trondheim regnet i flyktninger med over fem års botid (SSB Kriteriedata for inntektssystemet). Stjørdal er anmodet om å videreføre nåværende rammeavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for en ny treårsperiode ( ). Prognosen ventes å ligge på dagens nivå på nye flyktninger per år. Framskrivningen fram mot 2030 baserer seg på tilsvarende anslag. Avtalen mellom staten og kommunesektoren om en frivillig bosettingsmodell er videreført under nåværende regjering. Kommunestyret er her besluttende myndighet. I løpet av tre tiår med bosetting, er flyktningbefolkningen i kommunen spredt over det meste av aldersspekteret. De kommende årene vil også eldre med behov for pleie- og omsorgstjenester melde seg for fullt. Kommunen har opp gjennom årene jobbet med en kontinuerlig tjenestetilpasning på tvers av etatsgrensene. Fram mot 2030 vil en styrking av flerkulturell kompetanse innenfor geriatrifeltet være et naturlig satsingsområde. Tjenestetilbudene til flyktninger er, som for befolkningen for øvrig, organisert etter sektoransvarsprinsippet. Flyktningtjenestens hovedoppgave er i tillegg til drifting av introduksjonsordningen (grunnleggende kvalifisering), å være koordinerende instans i dette arbeidet. Samarbeid med frivillig sektor inngår også her. Hovedutfordringen for Stjørdal som bosettingskommune har de siste ti-tolv år har vært å framskaffe tilstrekkelig boliger. Blant tiltakene i Boligsosial handlingsplan (BSHP ) er prosjektering av nye utleieboliger, langsiktig samarbeid med private utleieaktører, økt bruk av Husbankens virkemidler for finansiering av egen bolig, og etablering av 9

10 sektorovergripende boligtjenesten noen av de viktigste. I BSHP anslås et behov for en netto tilvekst på 12 familieleiligheter og 28 hybelenheter til målgruppen i løpet av planperioden på toppen av hva det eksisterende markedet tar unna. Fram til nå har økt innleie kompensert for lav tilvekst. Utvidelse av Husbankens dekningsgrad (til 40 %) til nyoppføring, og økning av utlånsrammen (fra 5 til 10 mill) i investeringsbudsjettet for boliger til vanskeligstilte, muliggjør en satsing på dette feltet. Blant annet som følge av gode resultat i introduksjonsordningen, har en økende andel flyktninger vært i stand til å kjøpe egen bolig. De fem siste årene har målsettingen i BSHP på minst fem egenetableringer i året vært nådd. Boligfinansiering på dagens nivå (åtte flyktningfamilier i 2013) gir tilsvarende gevinst i form av gjennomstrømning i utleieboligmassen. Fra politisk hold framheves det gjensidige forholdet mellom vellykket integrering, bred politisk støtte og støtte i befolkningen. Utfordringene framover lar seg vanskelig løse uten dette samspillet. 5.5 Tydal Tydal kommune har ikke bosatt flyktninger før. Begynner i år, skal ta imot 10 personer hvert år i tre år framover. Kommunen har ikke så mye erfaring fra før. Det er noen arbeidsinnvandrere som bor i kommunen, og med dem er det gode erfaringer. Arbeidsinnvandrerne har stort sett ikke lært seg norsk, mens de som har giftet seg med en Tydaling har gjort det i varierende grad. Ellers har ikke kommunen hatt så mye kontakt med dem. En utfordring for Tydal er å fremskaffe boliger til flyktningene som skal bosettes. Kommunen ser det også som en utfordring å gi et fullverdig tilbud på 37,5 timer pr. uke til flyktningene som kommer. 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Prosjektgruppen har jobbet ut fra at dette er en forstudie som eventuelt skal gi grunnlag for et forprosjekt. Prosjektgruppen har i sin vurdering av oppgaver og samarbeidsområder lagt til grunn mandatet for forstudien, men har også vurdert områder utover dette. Dette etter en helhetsvurdering av prosjektet. Flyktningtjenesten leverer og koordinerer et helt sett med tjenester for flyktninger. En oversikt over disse er gjengitt nedenfor, med en kort kommentar vedrørende status for samarbeid i dag og evt. muligheter for fremtidig samarbeid. Oversikten gir en vurdering av hvilke områder som hadde vært fordelaktig å ta inn i et interkommunalt samarbeid. 6.1 Oppgaver som allerede ligger i Værnesregionens fellestjenester: (obs: Ikke alle Værnesregionens kommuner deltar i alle fellestjenestene). Økonomi, regnskap, lønn og faktura, (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal): Har ansvar for innkreving av alle tilskudd til flyktningarbeidet i kommunen. Tar også inn husleie fra flyktninger som leier kommunale boliger. Introduksjonsstønaden kan utbetales til bosatte 10

11 flyktninger fra lønnsenheten. Kommunene kan også bruke fakturaavdelingen f.eks. når det handles inn møbler og utstyr til bosetting. Innkjøp (alle kommunene): Innkjøpskoordinator jobber med en innkjøpsavtale mht. møbler og utstyr til bosetting. Denne skal brukes av alle kommunene i Værnesregionen. IKT(Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal): Værnesregionen IT (VARIT) har bistått Stjørdal kommune i innkjøp av fagsystemet «Visma velferd flyktning». Betales pr bruker, ved samkjøring kan man unngå at de andre kommunene må betale etableringskostnader. Barnevern (Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal): Enslige mindreårige er et kommunalt ansvar, men forvaltningen ligger under barnevernstjenesten i Værnesregionen. Bistår også i andre barnevernssaker. PPT(Stjørdal, Frosta, Meråker, Tydal): Har utredningskompetanse på lærevansker for minoritetsspråklige. Legevakt (Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal): Værnesregionen legevakt brukes frem til flyktningene får egen fastlege, og ellers etter behov. Felles kommunepsykolog er også under etablering. DMS (Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal): Værnesregionen DMS har tilbud som benyttes av flyktninger. Forvaltningskontor (Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal): Værnesregionen forvaltningskontor er en interkommunal koordinerende enhet som tar i mot søknader, informerer, avklarerer ressurser /bistandsbehov og tar beslutninger om hvilke tjenester som skal innvilges etter lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven. Flyktninger og innvandrere er brukere av forvaltningskontoret på lik linje med andre innbyggere i Værnesregionen. Fagråd helse og fagråd oppvekst: Værnesregionen har to fagråd, fagråd helse og fagråd oppvekst. Gjennom fagrådene skal etatene i de samarbeidende kommunene ivareta faget, drift og utvikling. Dette skal sikre at alle kommunene i samarbeidet har reell påvirkning. Fagrådene kan komme med anbefalinger mht. enkelte brukergrupper, f.eks. flyktninger/innvandrere. 6.2 Oppgaver som ikke ligger til fellestjenestene: Administrasjon og ledelseskoordinering: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Et interkommunalt samarbeid kan være fordelaktig. Lokasjonen for flyktningtjenestens administrative arbeid er i seg selv irrelevant. Men jo mer individuell oppfølging som kreves - jo større behov vil det også være for et lokalnært tjenestetilbud. Dette taler for at det bør være rådgivere i alle kommuner som bosetter flyktninger. Fra før er det kun 11

12 Stjørdal og Meråker som har faste ansatte i flyktningtjenesten. Men i og med at Selbu, Tydal og Frosta fra 2014 skal bosette flyktninger så vil det tilkomme flere som har flyktningarbeid som sitt arbeidsfelt i disse kommunene. Det bør derfor gjøres en grundigere vurdering mht. konsekvensene det vil få for ansatte i kommunene dersom et interkommunalt samarbeid blir en realitet. Det må også tas en gjennomgang på hvilken portefølje som skal ligge under flyktningtjenestens administrasjon da dette kan variere fra kommune til kommune. Det må også sees på om tiltak rettet mot familie- og arbeidsinnvandrere kan organiseres under samme administrasjon som flyktningtjenesten. Bosetting og boligsamarbeid: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Et boligsamarbeid vil i teorien kunne fungere bra fordi man til enhver tid kan benytte boliger i hele Værnesregionen som står ledige. Avstander i regionen spiller likevel inn, og spørsmålet blir om det vil fungere i praksis dersom man desentraliserer bosettingen og sentraliserer tjenestetilbudet. En forutsetning dersom IMDi skal gi et felles bosettingstall for Værnesregionen, er også at man klarer å bli enige om hvor de skal bosettes. Introduksjonsprogrammet: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Introduksjonsprogrammet skal være et helårlig tilbud på fulltid som skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. En del av disse elementene ville vært spesielt fordelaktig for kommunene å samarbeide om f.eks. sommerprogram og informasjonsprogram. En kan også gå lengre enn dette og vurdere f.eks. sentralisert norskopplæring og arbeids-/språkpraksis samt deltagelse i det frivillige i hjemkommunen. Voksenopplæring: Uformelt samarbeid på voksenopplæring mellom Stjørdal og Meråker i dag i form av salg av elevplasser i norsk og samfunnsfag. Et samarbeid om opplæring i samfunnsfag vil være særlig fordelaktig ettersom denne opplæringen skal være på morsmål. Stjørdal er i tillegg prøvested for norskprøve 2 og 3, noe som vil kunne være fordelaktig for Selbu, Tydal og Frosta å benytte seg av. Det er viktig å merke seg (ved en evt. beslutning om felles voksenopplæring) at en 25 % økning på VO i Stjørdal vil sprenge kapasiteten på lokalene. Grunnskole og barnehage: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. I Stjørdal har to sentrumsskoler (Halsen B og Halsen U) ansvar for å være mottaksskoler. De gir morsmålsstøttet fagopplæring og elevene sluses derfra gradvis ut i ordinære klasser (og flytter evt. til skolen i sitt nærmiljø). Stjørdal har ingen mottaksbarnehage, men tospråklige assistenter brukes i barnehagene der det er behov. Etablering av mottaksklasser vil alltid være et spørsmål om elevgrunnlag. Et samarbeid mellom kommunene Værnesregionen vil gjøre det mer sannsynlig å skape etablere det nødvendige elevgrunnlaget. Eventuelt er det mulig å se for seg at Værnesregionen kan etablere en felles stab med morsmålslærere og tospråklige miljøarbeidere/assistenter. 12

13 Videregående skole: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. I Stjørdal har Aglo og Ole Vig vgs ansvar for innsøking/rådgiving og kartlegging av realkompetanse. Innføringsklasser i vgs er ofte et spørsmål om ressurser og elevgrunnlag, og et samarbeid i Værnesregionen kan være med på å sikre dette. Her kan det være mulig å etablere samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene. NAV, fylkeskommunene og KS har allerede en intensjonsavtale om samarbeid. NAV: Foreløpig ikke formalisert samarbeid i Værnesregionen, men dette skal opp som en sak i kommunestyrene i høst. NAV er pålagt å ha samarbeidsavtale med flyktningtjenesten om introduksjonsordningen. Flyktninger har rettigheter til en del tiltak i NAVs portefølje. I Værnes Nord ligger den kommunale delen av NAV og flyktningtjenesten under etat omsorg. NAVs kommunale tiltak for flyktninger er fullt finansiert gjennom statlige tilskudd (introduseringstilskudd). NAV holder flere foredrag i flyktningenes informasjonsprogram i Stjørdal. Helseoppfølging: Uformelt samarbeid mellom helsestasjonene i Værnesregionen. Stjørdal har flyktninghelsesøster i 100 % stilling og mottakslege i 5 % stilling. Stjørdal har også et fast tannlegekontor som tar seg av all konserverende tannbehandling for nyankomne flykninger. Meråker har 100 % helsesøster til hele befolkningen da inkludert flyktninger og det private asylmottaket med ca. 60 fastplasser. Stjørdal tannhelsesenter bistår bosatte flyktninger mht. tannhelse. Det distriktspsykiatriske senteret (DPS) på Stjørdal er under statlig forvaltning, men har et ansvar for befolkningen i Værnesregionen (kommunene Stjørdal, Meråker, Frosta, Selbu, Tydal og halve Malvik) og derfor også for bosatte flykninger. Det har vært kjørt et Sokratesprosjekt med hensikt å gjøre Stjørdal DPS til et kunnskapssenter for psykisk helse i Værnesregionen. DPS er jevnlig i Meråker og gir, i samarbeid med psykiatrisk sykepleier, tilbud om veiledning og samtaler. Tolkeordningen: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Telefontolketjenester brukes mye. En liten lokal stab av tolker finnes i Stjørdal (brukes ikke i saker med sensitive opplysninger). Meråker har miljøarbeider i 40 % stilling som er arabisk talende. I samarbeid med asylmottaket får deltakerne på introduksjonsprogrammet tilbud om språkassistentkurs. De som har tilegnet seg god nok norsk benyttes til å tolke beskjeder og informasjon (ikke personlige og sensitive opplysninger). Lokale tolker kan være avgjørende i en startfase for at bosatte flyktninger skal komme i kontakt med lokalbefolkningen. Stjørdal kommune benytter etablerte innvandrere som miljøarbeidere for å skape bærekraftige nasjonalitetsmiljø. 13

14 6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Ved etablering av en fellestjeneste må det vurderes om bosettingsvedtak fortsatt skal gjøres av enkeltkommunene eller om ansvaret for dette kan overføres til en felles politisk nemnd. Om vedtakene fortsatt skal gjøres i kommunene, mens f.eks. ledelse og administrasjon skal komme under en fellestjeneste, så må det vurderes hvordan dette skal løses i praksis. En mulig utfordring mht. en evt. felles flyktningtjeneste i VR kan være å ansvarliggjøre kommunene i flyktningarbeidet. Det vil i så fall viktig at kommunene vedkjenner seg at det på sikt kan medføre høyere kostnader enn hva de statlige tilskuddene klarer å dekke. Det er da avgjørende at man har en felles ansvarsfølelse med de andre etatene i kommunene. Rådigheten over statstilskuddene kan bli utfordrende i en evt. felles flyktningtjeneste. Dette gjelder f.eks. hvis en av kommune ønsker å bruke pengene på en enkelt investering. Samtidig kan et interkommunalt samarbeid bidra til mer tydelig målretting av introduseringstilskuddet. Dersom det i fremtiden kommer flere asylsøkere så vil det komme spørsmål om private asylmottak i sentral boligmasse. Dette vil være den samme boligmassen som kommunene igjen er avhengige av for å kunne bosette flyktninger. I et slikt tilfelle kan man vurdere om regionen kan ta på seg og være driftsoperatør for et felles asylmottak. Påvirkningen den kommende kommunereformen vil ha på flyktningtjenesten bør også vurderes i et evt. forprosjekt. 7. Prosjektgruppens anbefalinger. Prosjektgruppen har i denne forstudien kartlagt flyktningtjenestens oppgaver samt eksisterende og mulige samarbeidsområder. Prosjektgruppen har så benyttet disse opplysningene som grunnlag for å vurdere om et interkommunalt samarbeid vil være realistisk og ha nytteverdi for kommunene. Den har i tillegg gitt en beskrivelse av hva som bør utredes nærmere før man evt. kan vurdere et interkommunalt samarbeid for kommunene i Værnesregionen. Prosjektgruppen har på bakgrunn av dette arbeidet kommet frem til at et interkommunalt samarbeid om følgende områder bør utredes i et forprosjekt: 7.1 Interkommunalt samarbeid Prosjektgruppen vil anbefale å utrede et interkommunalt samarbeid om en felles koordinerende administrasjon og ledelse for flyktninger i Værnesregionen. Det vil også være fordelaktig om man kan inkludere administrasjon av tiltak rettet mot familie- og arbeidsinnvandrere i en slik fellestjeneste. Felles ledelse og administrasjon vil være det aller viktigste tiltaket fordi det vil bidra til et helhetlig og målrettet arbeid med innvandrerne i regionen. Det vil også sørge for hensiktsmessig koordinering av tilbudet til innvandrerne noe som igjen vil bidra til en mer fornuftig bruk av ressurser. Det vil også gjøre det mulig å planlegge for regionen under ett - og i perioder kunne målrette bruken av ressursen på enkelttilfeller. 14

15 Som beskrevet ovenfor så har flyktningtjenesten et vidt spekter av oppgaver, og jobber mot nesten alle kommunens enheter for å sikre gode tilbud for bosatte flyktninger. Med dagens situasjon i de mindre kommunene så har gjerne én person ansvaret for å koordinere alt. En evt. fellestjeneste vil kunne gi muligheter for større grad av spesialisering hos de ansatte, som f.eks. utvikling av søknadskompetanse mht. de ulike støtteordningene som finnes. Til tross for anbefalingen om en felles ledelse og administrasjon så vil prosjektgruppen understreke at det alltid vil være behov lokal tilstedeværelse av rådgivere i kommunene. Dette vil være en nødvendighet for å kunne yte den tette oppfølgingen som trengs - spesielt i ankomst- og etableringsfasen. For å sikre en god integrering på bostedet vil det også være behov for flere brukernære tilbud, som bl.a. språkpraksisplasser, arbeidspraksisplasser og kontaktpunkter med frivilligheten og lokalsamfunnet forøvrig. En lokal rådgiver vil være nødvendig for å sikre dette. 7.2 Nærmere utredning og vurdering Prosjektgruppa mener et interkommunalt samarbeid bør vurderes innenfor helseoppfølging. Flere av helsetjenestene ligger allerede under fellestjenester i Værnesregionen. Helsestasjonene har allerede et godt etablert uformelt samarbeid, og det kunne derfor vært hensiktsmessig å se på mulighetene for felles flyktninghelsetjeneste i Værnesregionen. Det kan også være aktuelt med interkommunalt samarbeid om mottakslege. Prosjektgruppa vurderer det også som en mulighet å etablere en felles lokal stab med tolker, morsmålslærere og tospråklige assistenter/miljøarbeidere i Værnesregionen. Dette også bør vurderes nærmere i et evt. forprosjekt. 7.3 Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Prosjektgruppa ser det ikke som aktuelt å etablere interkommunale samarbeid innen de resterende områdene som er beskrevet ovenfor. Når det gjelder oppvekst/opplæring (barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring) så er det ingen tvil om at kommunene i Værnesregionen vil kunne nyttiggjøre seg samarbeid om tilbudet for flyktninger/innvandrere. Prosjektgruppen tror likevel at det, ved etablering av felles ledelse og administrasjon, vil bli mulig å finne løsninger for å samarbeide om elementer og benytte seg av de andre kommunenes tilbud innenfor disse områdene. Noe kan evt. løses gjennom en felles lokal stab, som nevnt i forrige avsnitt. Hvis vedtakene på bosetting av flyktninger skal gjøres i enkeltkommunene så ser ikke prosjektgruppen det som hensiktsmessig med et boligsamarbeid i Værnesregionen. At flyktninger til enhver tid skal bosettes i fem ulike kommuner betyr dessuten at store deler av tilbudet bør være lokalt. Hovedtyngden av opplæringen, samt språkpraksis, arbeidspraksis og samarbeid med frivilligheten bør derfor i utgangspunktet være lokale tilbud men her kan det også selvsagt etableres samarbeidsløsninger mellom kommunene dersom dette er hensiktsmessig. 7.4 Organisering av forprosjektet: Prosjektgruppen foreslår at forprosjektet organiseres under en overordnet prosjektgruppe med prosjektleder. Om det blir aktuelt så kan det etableres underliggende arbeidsgrupper og prosjektgruppen vil da ha koordineringsansvar for disse. Se for øvrig vedlagt forprosjektplan. 15

16 8. Vedlegg. Prosjektplan, forprosjekt 16