STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 16. JANUAR JANUAR. Tilbake til hverdagen. Side 40

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 16. JANUAR JANUAR Tilbake til hverdagen Side 40

2 NYHET REDAKSJON 8 NETTSIDEr UTSATT: - NTNU mangler identitet 16 HYBLIFISERING: - Vil lære studentene å bo ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf: NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: LEGATER OG FOND: - Studentene søker ikke om pengestøtte 19 HELSE: - Vannpipe farligere enn antatt REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten S. Smedsrud, tlf: FOTOREDAKTØR Marte Lohne. tlf: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf: TURNUSTRØBBEL: - Må forbedre turnustjenesten 22 TRANSIT: Kampen for Burma 12 GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark REPORTASJE DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Berggreen, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og Trygve Larsen Morset FOTOGRAFER Audun Reinaas, Birger Jensen. Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie og Niclas Damerell GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna-Inga Haugtrø (n), Adrian Choong (r), Trygve Steien (k), Per Arne Svarstad, Maren Fredbo og Gunhild Berg 32 NYSKAPING: - Voksende gründerglede 36 PORTRETTET: - Rettenes herre 40 FAVORITTENS FØDESTUE: - En hverdag på Stranda 44 TANKESPINN: - Fotballregler inn i politikken «An A-team with a B-idea will always beat a B-team with an A-idea!» - Læresetning på NTNUs entreprenørskole 32 ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette og Nina Bull Eide DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Solberg og Tommy Torgersen KULTUR KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Eline Buvarp Aardal, Ellen Synnøve Viseth, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Pål Sandnes 46 KoMMENTAR: - Platebransje i omstilling 52 KULTURÅRET 2007: - Programslipp i Trondheim TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseetikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 47 BYUTVIKLING: - Østbyideer 48 FILM: - Skaper midtnorsk filmmiljø 57 FORSKNING: - Humaniora i bakleksa 60 KONTROVERSIELL HUMOR: - Utfordrer fordommer 48

3 LEDER Gode idear, svak lut I fjor starta Trondheim kommune året med eit framlegg om å stogge hyblifiseringa på Kalvskinnet ein av mange studenttette bydelar i Trondheim. Rådmannen ønska å redusere talet på bustadar som var delt opp i mindre hybeleiningar. Bebuarforeininga på Møllenberg og Rosenborg tok opp tråden og la fram ønske om å stoppe hyblifiseringa der. Dei meinte at utviklinga førte til segregerte bumiljø som tiltrekte seg studentar og skremte bort alle andre starta ikkje ulikt Men i år er fokuset på studentanes vilkår sterkare. Kommunen ønskjer no å vurdere fleire tiltak som kan bremse hyblifiseringa, som ikkje berre er ei kjelde til segregering av bumiljø, men også til dårlege og brannfarlege studenthyblar. Ein ny rapport viser at talet på studentar i Trondheim har auka med mellom tretti og førti prosent sidan Denne auken, kombinert med at Studentsamskipnaden har avgrensa effekt på marknaden (11 prosent av trondheimsstudentane bur i SiT-bustadar), fører til at hyblifisering har blitt eit problem i Trondheim by. Kommunen arbeider no med å greie ut tiltak som kan bøte på dette problemet. Slike tiltak kan til dømes vere aktiv tomtepolitikk (at kommunen aktivt sel tomter til seriøse utleigarar), buopplæriing, byhusvertordning, visningsassistanse og så klart: ei bønn til regjeringa om meir tilskot. Intensjonen bak desse tiltaka er god. Men spørsmålet er kor verknadsfulle dei vil vere. Regjeringa er van med å bli bedd om pengar, særleg frå Trondheim. Aktiv tomtepolitikk overfor SiT er eit godt tiltak, men det er avgrensa kor mykje samskipnaden kan byggje utan statlege middel. Buopplæring, byhusvertsordning og visningsassistanse kan auke kunnskapen og merksemda til studentane, men ikkje endre maktforholdet i marknaden. Det er huseigaranes marknad. Så lenge marknaden er slik at det er lønnsamt å leige ut hyblar av dårleg standard, vil huseigarane halde fram med det. Studentane må ta til takke med det som blir tilbode. Når marknaden ikkje fungerer på ein føremålstenleg måte, er det politikarane si oppgåve å regulere den. Å gjere det ved å byggje studentbustadar for ein million per stykk er ein dyr og ineffektiv måte å gjere det på. Metoden er iallfall for dyr til at regjeringa er villig til å bruke særleg med ressursar på den. Det bør vere ein klar indikasjon for styresmaktene at det er på tide med ei revurdering. Mange sider, men ingen på nett Det kostar å fikse fasaden. Og er du litt usikker på korleis du vil framstå, og må prøve og feile litt, kan det faktisk koste ti millionar. Det har NTNU fått erfare. NTNU veit at fyrsteinntrykket si kraft ikkje skal undervurderas. Nettsidene er ein viktig del av fasaden, som skal imponere internasjonalt, og vere freistande lokkemat for unge menneske som vil noko her i verda. Få vil vere ueinige i at Noregs framste tekniske universitet burde ha klart å få til betre nettsider enn dei har no. Ei oppfrisking kunne ha gjort seg. NTNU vil vere gode og populære, og dei har trua. Dei skal bli INGRID KRISTINE ASPLI Reportasjeredaktør dei beste nettsidene i Norden. Dei skal bli store og flotte. Men er det nok med tru og vilje? Er visjonar og sjølvtillit det einaste som trengs? For det tek tid. NTNU sine nye nettsider har vore rett rundt hjørnet sidan Det er avgrensa kor lenge ein kan vere rett rundt eit hjørne, og rope at ein kjem snart. I alle fall når ein ikkje er i stand til å fortelje kva ein held på med der bak. Informasjonsavdelinga sa at dei hadde ein testversjon av sidene. Men dei var ikkje veldig interesserte i å vise den fram til offentlegheita. Det innrømmas frå avdelinga at dette kanskje tok litt tid, og at fire utsetjingar ikkje er så heldig. Det innrømmas tekniske problem, og at det ikkje er så lett Det vert så viktig å bli sett, at ein gløymer korleis ein ʻʻser ut. Illustrasjon: Arne Skeie Å lage nye nettsider skulle vise seg mykje vanskelegare enn NTNU hadde trudd. KOMMENTAR å bli ny. I alle fall ikkje når ein ikkje heilt veit korleis ein vil sjå ut. Ein går ikkje og fiksar på utsjånaden i blinde. Skal ein bytte ut imaget, så må ein vite kva ein ser etter. Om ein berre sett i gang på måfå, kan det gå riktig ille. Og det kan bli veldig dyrt. I tillegg er det ikkje lett å finne ut korleis ein skal framstå, når ein ikkje veit kven ein er. Det veit alle som har opplevd identitetskrise. NTNU synes det med identitet er litt utfordrande. Det kan sjå ut som at det vert så viktig å bli sett, at ein gløymer korleis ein ser ut. Det vert så viktig å vere noko stort, at ein gløymer kven ein er. Det er vanskeleg å skjule sin mangefasetterte historie. Historia om lappane som skulle bli til eitt teppe. NTNU vil ikkje rope høgt om at vi er dei mange som skulle bli ein, men som i siste liten ikkje ville lell, og som no ventar litt. Og ser. Når fleire skal framstå som ein, som ein freistande ein, er det gjerne gunstig om ein diskuterer litt fyrst. Skal vi prøve å matche litt kanskje, før vi presenterer oss for forsamlinga. Og seie at vi vil det same, og at dette er verdiane våre og dette er vår profil. Alternativt kan ein vedgå at vi er faktisk ganske ulike, men det er ikkje så verst det heller. Det kan faktisk vere ein styrke. Det er vanskeleg for eit lappeteppe og late som det er einsfarga. Då vert det gjerne litt udefinerbart. Og fargane vert ikkje heilt einige om kven som skal representere dei andre. Løysinga kan fort bli kvitt, absorpsjonen av alle fargar. Og det er for så vidt greit, at kvitt dekkjer alt. Problemet er berre at på ei anna side er kvitt lik ingenting.

4 SIDEN SIST 16. januar januar 2007 STUDVEST UKE 49 Fotomontasje: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no NYHET ONSDAG 6. DESEMBER NR ÅRGANG Millioner tilbake Studentbarnehagene får fem millioner tilbake av Stortinget. SIDE 4 NYHET Fantoft angrepet Veggdyr og kakerlakker gjør livet surt for beboerne på Fantoft studentby. NSU + StL = sant? Studenter i Bergen sparer på sammenslåing SIDE 6 Hvalene forfaller Naturhistorisk museum holder på å miste klenodier. SIDE 7 Fernando Eguiluz Corch kunne ikke møte til undervisning fordi alle klærne måtte renses. SIDE 4 OG 5 Året som gikk NYHET JULEMAGASIN Lek med Ruben Ruben C. Roman forsyner barn i alle aldre med festlige duppeditter fra lekebutikken Ruben's varme gleder. Men visste du at han har doktorgrad i matematikk? SIDE Fettfritt fôr Juledietten må ikke bestå av lubne sosisser eller marineres i ribbefett. På Høydens kokk Knut-Erlend Andersen gir enkle og økologiske mattips. SIDE Byens beste utsikt SIDE Gryttens eksplosjon Frode Grytten ønsker seg to hundre aliens, verdens tøffeste lysshow og at Supermann sprenger sjøfartsmonumentet til helvete vekk. Les hva andre bergensprofiler ønsker seg til jul. SIDE 24 Skadedyr i Bergen Studentboliger på Fantoft i Bergen er angrepet av veggdyr og kakkerlakker. Det skriver studentavisen Studvest. Skadedyrene har blitt en stor plage for utvekslingsstudentene som bor der. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) anerkjenner problemet, og lover nå å intensivere jakten på småkrypene. Vi vil forsøke å bli kvitt problemet permanent gjennom å gjøre byggemessige endringer, sier fungende direktør for studentboligene ved SiB, Hans S. Rohde, til Studvest. At studentbyen skal bli helt fri for skadedyr, betviler imidlertid direktøren: Det vil alltid være noen som får med seg en kakerlakk i kofferten fra Syden, som så kan formere seg. Men jeg håper at det omfattende problemet vi opplever nå, vil forsvinne i løpet av det neste halvannet året. Ivrige studentpolitikere Studentavisen i Stavanger, Hugin, har regnet ut at studentpolitikerne i byen i gjennomsnitt har 5,8 verv hver. Studentpolitiker Lena Bøgwald topper listen med ni ulike verv. Hun forklarer dette med at hun ikke klarer å se på at verv står ubesatte. Når det ikke er kamp om plassene, så blir det sånn. Fordelen med å ha så mange verv, er at studentene kjenner meg, og jeg vet etter hvert hvem jeg skal kontakte, mener hun. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS), Svein Tuastad, sier til Hugin at dette kan bli et problem for studentdemokratiet. Det vi vet, er at dess færre som følger med og interesserer seg i et demokrati, dess høyere er risikoen for at det blir svakere politikere. Når de ikke er utsatt for press og søkelys fra alle bauger og kanter, slapper de mer av, og kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb. DETTE HAR HENDT Kreftsak på NTNU Den nå ti år gamle Rosenborg-saken har igjen havnet i medias søkelys. Det skal undersøkes om det finnes en sammenheng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs laboratorier på Rosenborg og kreftforekomst. VG avslørte før jul at staten har betalt hemmelige beløp til berørte i saken siden nedleggelsen av laboratoriet i NTNU har også fått kritikk for manglende oppfølging, og Kunnskapsdepartementet har krevd en full redegjørelse for NTNUs håndtering av saken. (Se også nyheter side 18 og debatt side 26.) Humorforskning fra NTNU Forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital har funnet bevis for at en god latter forlenger livet. De har utført en undersøkelse som viser at sans for humor kan redusere dødelighet med tretti prosent hos mennesker som er rammet av alvorlig sykdom. Ikke fremragende forskning på NTNU Ingen av NTNUs fire finalekandidater i konkurransen om å bli Senter for fremragende forskning (SFF) nådde opp. Det er Forskningsrådet som bestemmer hvem som får titlene, og i år var det Universitetet i Oslo (UiO) som stakk av med fem av åtte SFF er. NTNU har fra tidligere tre SFF er, som universitetet ble tildelt i (Se også kultur side 57.) Enighet om campusutvikling På forrige styremøte ble NTNU-styret enige om et vedtak for videre campusutvikling. Vedtaket inneholder blant annet en prioriteringsliste over framtidig forbedringstiltak. Bedre og flere undervisningsarealer topper listen, tett etterfulgt av utvikling av flere nye laboratorier. Kamp om utbygging av HiST og NTNU De to bedriftene Skanska AS og Entra Eiendom AS har levert sine bidrag i konkurransen om å bli ekstern partner i prosjektet «Campusutvikling i Trondheim». Innstilling til valg av partner skal skje på NTNUs styremøte den 13. mars. Økte barnehagepriser Velferdstinget (VT) har vedtatt å indeksregulere barnehageprisene, noe som medfører en økning i månedsprisen på 50 kroner. En barnehageplass hos Samskipnaden i Trondheim (SiT) koster nå 1550 kroner. Trondheim kommune anser studielån som inntekt, og subsidierer ikke barnehageplasser til studentforeldre slik det gjøres i Oslo og Bergen. VT arrangerte derfor en demonstrasjon mot kommunens politikk den 7. desember. Nektes å forelese Professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundbo ved SVT-fakultetet på NTNU nektes å undervise. De har ikke mottatt noen begrunnelse for utestengelsen fra fakultetet. Kolleger fra fire institutt har startet en underskriftskampanje i protest mot bestemmelsen. Lederkonferanse på TØH Fra 11. til 14. januar arrangerte studentorganisasjonen AIESEC lederskapskonferanse på Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH). Over 100 studenter fra ulike land og organisasjoner deltok for å dele erfaringer fra sine hjemland og lære mer om lederskap. Ønsker nasjonalt skrivesenter Fagmiljøene i Trondheim har tatt opp kampen for å få et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring til byen. Under den nordiske konferansen «Skrive for nåtid og framtid», som ble avholdt i Trondheim den 10. januar, ble kunnskapsminister Øystein Djupedal utfordret av initiativtakere fra både HiST og NTNU. De argumenterte med at senteret burde etableres her i byen fordi Norges største miljø for skriveforskning ble etablert her mot slutten av 1980-tallet. Både NTNU og HiST kan i tillegg skilte med utdanningstilbud som relatert til skriveforskning. Djupedal sa at lokaliseringen av et slikt senter vil behandles i løpet av våren. Ministerbesøk 12. januar besøkte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Dragvoll med foredraget «Norges internasjonale engasjement for fred og sikkerhet». (Se også anmeldelse side 62.) Fredsprisvinneren annonsert Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har offentliggjort vinneren av Studentenes fredspris. Vinneren er 25 år gamle Charm Tong fra Burma. Hun har blant annet jobbet med å sette fokus på militærdiktaturets overgrep mot kvinner, og har startet opp en skole for burmesiske flyktninger i Thailand. (Se også nyheter side 22 og kronikk side 30.)

5 SIDEN SIST Denne uken: 12 sider Magasin Studentpolitikk i Israel Portrettet: John Christian Elden Blindern Studenterhjem Farvel til Halldor Skard Mote: Votter og vanter Kunsthøgskole-krangelen går på bekostning av studenter og ansattes helse, studier og forskning. Om Universitetet i Oslo skal oppnå målene i sin nye handlingsplan for likestilling, kan de fremover ansette maks én prosent menn. Studentbarnehagene får 5 millioner i statsbudsjettstøtte. Store utskiftninger i SiO Et høyt antall ansatte i ledelsen til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har sluttet i løpet av det siste semesteret, skriver studentavisen i Oslo, Universitas. Anonyme kilder fra SiO skal ha kontaktet avisen og uttrykt at de synes utviklingen er urovekkende. Administrerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg, avviser likevel at det er en krise i samskipnaden. Det er en kombinasjon av forskjellige faktorer som har gjort at så mange slutter, tror hun. Styreleder og studentrepresentant i SiO-styret, Silje Winther, er enig. Det er vanskelig for meg og resten av styret i SiO å forholde oss til anonyme henvendelser, men hvis de følger retningslinjene til SiO, skal det ikke være noe problem. UD PRESISERER I saken «Trekker seg etter valgrot» i forrige utgave av Under Dusken sto det at Martin Gustavsen var valgkontrollør da han stilte som kandidat til konsernstyrevalget i SiT. UD presiserer at han er leder av Kontrollkomiteen, men at han ikke fungerte som kontrollkomité på valgmøtet. UD FOR 75 år siden Tilbyr ISDN Forkortelsen står for «Integrated Services Digital Network», og henspeiler på at forskjellige tjenester som audio, video eller data kan sendes over samme linje. Man benytter de samme ledningene som før, men all informasjon overføres på linjen som digitale signaler, istedenfor analoge signaler, som benyttes i det gamle telefonsystemet. Vekk med avdankede lærere Dårlig karriereveiledning fører til statlige milliontap. NTNU-student Ingrid Oline Ødegaard kan ta mye av æren for at saken nå har havnet på dagsordenen. UTDANNING TEKST: MARIT KRISTINE VEA maritkv@underdusken.no ARKIVFOTO: MARTE LOHNE I en kronikk i Dagens Næringsliv tidligere i høst, etterlyste Ødegaard tiltak fra politisk hold for å tilby elever bedre veiledning når de skal velge karrierevei. «Høyere utdanning preges i dag av at mange elevers utdanningsvalg fattes på mangelfullt grunnlag, og styres av tradisjonelle utdanningsmønstre eller kortsiktige trender. Men hvordan kan man gjøre et begrunnet valg når ingen forteller en hvilke valg en har og hva de innebærer?» spurte Ødegaard i kronikken. En viktig debatt Kunnskapsminister Øystein Djupedal svarte på tiltale og kalte kronikken en invitasjon til «en viktig debatt», men konkrete løfter om endring lot vente på seg. Som studentpolitiker i Studenttinget ved NTNU har Ødegaard også Norsk Studentunion (NSU) i ryggen. De foreslår nå en todeling av rådgivertjenesten; en del som ivaretar sosiale og pedagogiske behov, og en yrkes- og karriereorientert ENGASJEMENT GA RESULTATER: Studentpolitiker Ingrid Oline Ødegaard presset myndighetene til å sette karriereveiledning på dagsordenen. del. NSU etterlyser også formelle kompetansekrav til rådgiverne. Ødegaard mener at dagens lærere bedriver rådgivning som venstrehåndsarbeid. Å være lærer er ikke nødvendigvis synonymt med å være en god rådgiver, sier hun. Ikke bare pengekrav Som en oppfølging til avisinnlegget, ble Ødegaard invitert til et seminar i regi av Kunnskapsdepartementet. I stortingsmeldingen som ble offentliggjort kort tid etter, kommer det tydelig fram at departementet har lyttet til studentpolitikeren. Der er både deling av rådgivertjenesten og krav om spisskompetanse hos rådgiverne nedfelt som mål. Ifølge Ødegaard ble departementet overrasket over det konstruktive forslaget. Departementet hadde en oppfatning om at studentpolitikk kun betydde krav om mer penger, sier Ødegaard. Hun er nå positivt overrasket over stortingsmeldingen. Jeg kunne ønsket meg enda mer radikale endringer, men er glad for at vi ble hørt i en sak som angår så mange.ud 25 år siden Leder Vi deler Pål Hougens bekymring for at krigen i Afghanistan skal bli en av verdens mange glemte krigerh slik at okkupasjonen og overgrepene stille godkjennes. Vi må ikke unnlate å fordømme invasjonen i FN og andre internasjonale fora, og sette Sovjet under et kontinuerlig diplomatisk press for å få dem til å trekke styrkene sine ut. Vi mener og det må være riktig å trappe opp støtten til den afghanske motstandsbevegelsen. Uansett hva slags politiske målsetninger motstandslederne måtte ha, må de støttes i kravet om at Sovjet skal ut. 10 År siden J. H. L. Vogt Å gi noen fyllestgjørende skildring av hvad professor Vogt var i samfundet kan vanskelig gjøres i ord. Professor Vogt var et begrep uløselig forbundet til samfundet og som best karakteriseres i det kjelenavn studentene hadde på ham: Pappa Vogt. Nu er pappa Vogt borte. [A]lle studenter som kunde var møtt frem alle som én. Studenter bar hans kiste, studenter dannet æresvakt i Domkirken, studenter gikk under samfundets fane i ferden fra kirken til krematoriet.

6 Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug Tann vondt-i-lommeboka lege en krone i munnen kan svi kraftig. Får du store tannlege- og helseutgifter kan du søke om å få dekket deler av dem. Det har studentene i Velferdstinget bestemt. En del av semesteravgiften du betaler inn, går med til å dekke slike uheldige omstendigheter. Regler og søknadsskjema finner du på

7 NYHETER It s Learning er en katastrofe Studenter og ansatte raser mot NTNUs It s Learningavtale. Inkompetanse hos universitetsledelsen har skylda, mener professor Martin Ystenes. IT S LEARNING TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Mange studenter og lærere fikk store problemer da NTNUs e-læringssystem It s Learning var utilgjengelig i dagene før semesterstart. Da systemet endelig ble tilgjengelig 8. januar var pågangen så stor at serverne brøt sammen. Det var helt umulig å legge ut n ø d v e n i g f a g i n f o r masjon til studentene. Jeg forstår ikke hvordan noen kan ha godtatt en systemoppgradering helgen før semesterstart. Det er arroganse fra It s Learning at dette skjer nå, sier professor Martin Ystenes ved NTNU. Nedetiden resulterte i en klagestorm til Orakeltjenesten, og til tider var det umulig å få hjelp. Problemet er at It s Learning ikke er tilpasset NTNUs brukere. Det tas ikke hensyn til de behovene vi har. I stedet florerer det av «kule» funksjoner som er tilpasset elever i den videregående skolen. NTNU har en alt for passiv holdning som kunde. Hadde en bedrift brukt så mye ressurser på noe som ikke var tilpasset behovet, ville det vært en katastrofe, poengterer Ystenes. Ledelsen lytter ikke Ystenes forteller at han har rapportert om problemer med læringssystemet mange ganger, men at det ikke blir tatt på alvor. Man prioriterer ikke undervisning på NTNU. Vår viktigste funksjon som universitet er produksjon av studenter. På NTNU lærer man at det ikke er noen vits å komme med krav. Ingen dør for undervisning, for å si det sånn. Professoren ønsker blant annet å bruke It s Learning til å registrere øvinger, men synes overhodet ikke systemet er tilpasset store fag med mange elever. NTNU har tviholdt på et system som de vet mange er misfornøyde med. Når universitetet i tillegg ikke klarer å presse It s learning til å levere et system som er mer funksjonelt for oss, vitner det om manglende kompetanse eller manglende interesse. Beholder systemet Prorektor Julie Feilberg ved NTNU er uenig i at feilen ligger hos ledelsen. Avgjørelsen om å benytte It s Learning som læringssystem er gjort på et faglig grunnlag. Det har heller ikke vært noen diskusjon hos oss om å bytte ut systemet. Det som har vært oppe i utdanningsutvalget til nå, har gått på åpenheten prioriterer ikke ʻʻMan undervisning på NTNU. Vår viktigste funksjon som universitet er produksjon av studenter. Professor Martin Ystenes i It s Learning. Mange har pekt på at det er for liten åpenhet rundt faginf o r m a s j o n, sier hun. Har det på noe tidspunkt vært diskutert om NTNU skal lage sitt eget e-læringssystem? Nei, da vi valgte plattform var ikke det aktuelt. En løsning vi lager selv vil bli mye dyrere. For meg er det faglige viktigere. Vi skal først og fremst finne ut av hvordan vi kan utvikle læringsstøttesystemet til å bli bedre pedagogisk sett. Om systemet er hjemmelaget eller ikke har ingen betydning. Gift ett år til It s Learning har vært i bruk på NTNU siden våren Helt siden det ble vedtatt at læringssystemet skulle benyttes, har mange uttrykt frustrasjon over manglende funksjonalitet og brukervennlighet. Seksjonssjef Knut Veium for studieadministrative støttesystemer beklager at oppgraderingen av It s Learning foregikk under semesterstart. Det var en feil hos leverandøren som var årsaken til dette. Vi hadde ikke regnet med at systemet skulle oppgraderes akkurat når semesteret startet. Derfor vil vi be om en evaluering, og sikre oss at det ikke skjer igjen, sier han. LYTTER IKKE: Professor Martin Ystenes mener NTNU tviholder på et system folk ikke ønsker. Det har ennå ikke vært oppe til diskusjon om NTNU skal beholde det omstridte læringssystemet, men seksjonssjefen kan fortelle at systemet blir værende en stund til. Vi har en avtale med It s Learning ut Så vi er i hvert fall gift med læringssystemet ett år til, sier han. Koordinator av It s Learning Cecilie Aurvoll ved NTNU ønsker ikke å kommentere hvor mye universitetet betaler for å bruke It s Learning. Kontrakten som er inngått med selskapet som tilbyr læringssystemet er nemlig unndratt offentlighet. Det vi kan si er at vi har en kontrakt vi er fornøyde med, og som ble nøye vurdert ved inngåelse. Den var vurdert etter en anbudsrunde i 2002, hvor It s Learning kom best ut, sier hun.ud Lucas lagt ned SiT har lagt ned «studentpuben» Kafé Lucas. Stort underskudd er årsaken. Det er veldig trist at vi må legge ned Lucas. Det var et veldig populært tiltak blant kundene, sier konsernsjef Knut Solberg i SiT. Grunnen til at puben gikk med underskudd, var lange perioder om sommeren med lite besøk. 7

8 NYHETER 16. januar januar 2007 Identitetskrise for Lanseringen av NTNUs nettsider utsettes gang på gang, og kostnadene øker. NTNU mangler en klar identitet å profilere seg med, mener rådgiver ved IME-fakultetet. NYE NETTSIDER TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL Som et ledd i strategien for å bli internasjonalt fremragende innen 2020, har NTNU lenge ønsket å totalrenovere alle! NYE NETTSIDER Målet med prosjektet er at NTNU skal få de beste nettsidene blant Nordens universiteter. Slik skal det rekrutteres flere studenter og forskere. Prosjektet har foregått over flere år og omfatter alle NTNUs eksterne nettsider. Ansatte ved fakultetene må publisere nettsider gjennom et publiseringsverktøy som kontrolleres av en nettredaktør. Det er IT-seksjonen (ITEA) på NTNU som har det tekniske ansvaret for prosjektet, på oppdrag fra Informasjonsavdelingen. Dagens interne nettsystem, Innsida, skal også byttes ut, men ikke før 1. august i år. Kilde: Diskuter saken på sine nettsider. Prosjektet drives av ITseksjonen på NTNU (ITEA) på oppdrag fra Informasjonsavdelingen, og har så langt hatt en prislapp på ti millioner kroner. De nye nettsidene skulle i utgangspunktet lanseres allerede i 2005, men planene har blitt utsatt gang på gang. Ingen felles identitet Oppgaven som NTNU har tatt på seg, er veldig stor. Når vi ser at prosjektet stadig blir utsatt, tyder det på at man har undervurdert utfordringen, sier rådgiver Tore Rolf Jørgensen ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME). Det er ikke bare en teknisk utfordring å bytte ut nettsider. I tillegg må det uttrykkes en klar identitet som avspeiler hvordan vi ønsker å framstå. Problemet med å uttrykke en enhetlig identitet for NTNU skyldes at vi må smelte sammen flere kulturer, både teknologiske, allmennfaglige, medisinske og museale. Utfordringen ligger blant annet i å få disse til å framstå som et homogent fellesskap. Det hadde vært bedre om NTNU kunne gjøre de ulike kulturene synlige, og i tillegg framheve samspillet mellom disse, tror rådgiveren. Innrømmer feil Leder for prosjektet, Anne Katharine Dahl ved Informasjonsavdelingen, sier seg enig i at de har undervurdert utfordringen knyttet til en felles identitet. Prosjektet har tatt mye lengre tid enn beregnet. Men hovedårsaken til forsinkelsene før jul er tekniske problemer. Noen fakulteter rapporterte at de ville få problemer med å publisere nettsidene sine fordi systemet har vært ustabilt. Er det ikke et problem for NTNU at det har tatt så lang tid med lanseringen av nettsidene? Jo, det er et problem. Vi skulle gjerne ha lansert sidene nå. Gal profilering Tore Rolf Jørgensen er ikke fornøyd med måten universitetet velger å profilere seg på. Det virker som om man har forsøkt å skape en ny NTNU-identitet i dagens nettsider. Denne identiteten ignorerer det faktum at NTNU springer ut fra fusjoner mellom ulike institusjoner. Mange universiteter som er mangfoldige synliggjør dette på en god måte. Universiteter som for eksempel Cambridge bruker aktivt sine vitenskapelige røtter når de profilerer seg på nettet. Times Higher Education Supplement (THES) offentliggjorde for kort tid siden sin en ny rangering av verdens universiteter. NTNU falt 46 plasser på denne listen. Jørgensen mener det har sin naturlige forklaring: Det er mye snakk om internasjonale rangeringslister. Vi kan ikke forvente å klatre på slike lister hvis vi ikke trekker fram det som dagens NTNU bygger på av vitenskapelige strukturer og røtter. Anne Katharine Dahl mener at både dagens og framtidige nettsider får fram det NTNU er god på. NTNU har en teknisk hovedprofil, og det skal komme klart fram i nettsidene. Jeg har ikke oppfattet det som noe ønske at man trekker fram arven fra tidligere forskningsmiljøer på NTH. Målgruppa for de kommende nettsidene er potensielle studenter, og vi kommer til å fokusere på rekruttering, sier hun. Må kanskje utsettes igjen Selv om lanseringen av de nye nettsidene har vært utsatt en rekke ganger, har NTNU også denne gangen valgt å komme med en lanseringsdato. Hvis alt går etter planen skal de nye nettsidene lanseres 26. januar, men ifølge prosjektlederen kan det tenkes at nettsidene blir forsinket nok en gang. Lanseringen av de nye nettsidene avhenger av resultatene på en test som vil bli gjennomført om kort tid, sier hun. Vil studenter eller ansatte få noen problemer med at lanseringen foregår i midten av semesteret? Nei, det vil ikke ha noe å si. Har samspillet mellom sentraladministrasjonen og fakultetene fungert som det var tenkt? Samspillet mellom prosjektledelsen og fakultetene har vært godt. Referansegruppa har fungert som vi hadde ønsket, og vi har hatt en god dialog, mener Dahl. Økte kostader Den totale kostnaden på hele prosjektet er ventet å være rundt ti millioner STOR UTFORDRING: Rådgiver Tore Rolf Jørgensen mener NTNU har undervurdert utfordringen med å få NTNUs mange kulturer til å framstå enhetlig. kroner. Forsinkelsene fører til at kostnadene øker ytterligere. Det vil naturligvis bli noe større kostnader forbundet med flere arbeidstimer, men prosjektet vil uansett aldri bli helt ferdig. Vi forventer at det vil være oppdateringer og forbedringer som må gjøres kontinuerlig også etter lanseringen, sier Dahl.UD

9 TEKST: JONAS PAULSEN FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Lanseringsdato: 1. desember Skal skaffe flere søkere til NTNU og gjøre merkevaren NTNU bedre kjent. Tenkt å bli Nordens beste universitetsweb. Ny rekrutteringsweb med fokus på potensielle studenter. Ny forskningsportal som vil løfte fram den beste forskningen. Ny engelsk web med fokus på fremragende forskning og internasjonale studenter. Testversjon finnes på: no/eksternweb Lanseringsdato: 1. august Skal bli hovedkanalen for all studieinformasjon til studentene. Økt fokus på bruk av e- læringssystemet It's Learning. Personlig timeplanlegger hvor tid og sted for forelesninger legges inn automatisk. Flere muligheter for personlige innstillinger på utseende og funksjonalitet. Egen seksjon hvor nyheter og beskjeder formidles. Testversjon finnes på: no/innsida2/dummyz/ SKAl BlI BEST I norden: NTNU har store ambisjoner for det nye nettprosjektet sitt som omfatter en total utskiftning av dagens nettsider. Prislappen på prosjketet er 10 millioner kroner. Fokus på profilering Det er et mål for oss at NTNU skal profileres på best mulig måte. De eksterne nettsidene til NTNU er universitetets ansikt utad, og vil være avgjørende for rekruttering av nye studenter, sier Anne Katharine Dahl. Intranettet vil som før bli rettet mot studenter og andre interne brukere. Det vil bli lagt større vekt på at nye Innsida skal være en personlig portal. Blant annet skal det lages en kalender der studentene får opp timeplanen automatisk og hvor man kan legge til egen informasjon. Målet med nye Innsida er i følge informasjonsavdelingen, at kommunikasjonen mellom universitetet og studentene skal forbedres, og at nyttig informasjon skal bli lettere tilgjengelig.ud ETTErlySEr åpenhet: Leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, mener det er alt for lite åpenhet i dagens It's Learning. NYHETER NTNU Studentene fornøyde med SiT Studentene blir stadig mer fornøyd med SiT. De yngste er mest fornøyd, mens de eldste er kritiske. SAMSKIPNADEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no Stadige utsettelser Tidligere lanseringsdatoer på nettsideprosjektet: 1. oktober januar desember desember januar 2007 Kilde: Bruker 10 millioner på nye nettsider NTNU har i to år jobbet med å skifte ut alle sine nettsider. NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier lederen av prosjektet. NETTSIDER Splitter nye nettsider offentliggjøres 1. desember i år, deretter vil et nytt intranett bli lansert neste sommer. Og oppdragsgiverne er sikre på at de nye systemene vil bli en suksess. Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier leder FAKTA nyheter 26. september - 9. oktober nyheter nye EKSTErnE nettsider for styringsgruppa til prosjektet, Anne Katharine Dahl, ved informasjonsavdelingen. Prosjektet som har en prislapp på nærmere ti millioner kroner, er en del av NTNUs strategiplan om å bli internasjonalt fremragende. Vi har i samtaler med rektor konkludert med at NTNU ikke kan nå det målet med å bli internasjonalt fremragende uten en enhetlig og logisk nettløsning for universitetet. På høy tid NTNU har aldri tidligere foretatt en tilsvarende utskifting av nettsidene sine. Faktisk er dagens system bare en videreutvikling av det aller første web-systemet som universitetet innførte i Dette systemet har fått to store overhalinger siden da, men bare ved å bygge på de gamle løsningene. Det er på høy tid med helt nye nettsider nå. Det nåværende systemet er i ferd med å bli altfor komplisert og uoversiktlig, sier Dahl. FAKTA nye InnSIDA Dagens intranett, Innsida, ble innført i januar Den nye intranettløsningen vil bli strukturert på en helt annen måte. For å få totalrenovert alle NTNUs nettsider, både internt og eksternt, har informasjonsavdelingen kvittet seg med mye av informasjonen som dagens system inneholder. Dagens NTNU-web inneholder over nettsider av varierende kvalitet. Vi har måttet kvitte oss med mye, men har samtidig tatt vare på det som er bra i dagens system. Enklere studiehverdag Ifølge informasjonsavdelingen er det et helt klart mål at studiehverdagen til studentene skal bli enklere med det nye intranettet. Vi fokuserer veldig på dette med effektivitet. Der studentene før trengte fem tastetrykk for å navigere seg seg fram, vil det nå være nok med ett tastetrykk, forklarer leder for prosjektet, Kristin Selvaag. Den nye Innsida skal bli hovedkanalen for all nettbasert kommunikasjon mellom lærer og elev. Dette vil som tidligere, foregå ved hjelp av e-lærings- systemet It's Learning, som vil få en sentral plass i nye Innsida. For at systemet skal fungere som tenkt, må alle lærere og elever bruke It's Learning som kommunikasjonsmiddel, mener Selvaag. Hun vil ikke uttale seg om det vil bli påbudt for lærerne å bruke It's Learning i nye Innsida. Skeptiske til It's Learning-tvang Mange lærere ved NTNU unngår å bruke It's Learning. Men nå kan det bli aktuelt å pålegge bruk av læringssystemet. Siden It's Learning ble innført i 2003, har både ansatte og studenter ved NTNU hatt vekslende meninger om læringssystemet. I forbindelse med lansering av den nye NTNU-webben, kan det bli aktuelt å påby lærere å bruke It's Learning når de legger ut informasjon til studentene på nettet. Vi har ikke diskutert saken i ledelsen eller utdanningsutvalget ennå, men jeg vil ikke se bort fra at det vil være praktisk at all informasjon gis elektronisk og på ett sted, sier prorektor Julie Feilberg ved NTNU. Ønsker åpenhet På Institutt for matematiske fag ved NTNU, har man valgt en helt egen løsning for kommunikasjon med studentene over nettet. Instituttet har laget en egen nettside hvor alle fagene på instituttet er tilgjengelig. Gjennom denne nettsiden legger lærerne ut studieinformasjon, gamle eksamensoppgaver og annet undervisningsmateriell. Årsaken til at vi velger en slik løsning er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til informasjonen om fagene. Dette er et bevisst valg fra instituttets side fordi vi ønsker åpenhet i systemet. Dette tillater ikke It's Learning slik det fungerer i dag, sier leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. Hvis det blir aktuelt med et påbud om å bruke It's Learning, oppfatter jeg det som svært uheldig. Det ville i tilfelle stride mot instituttets prinsipper om åpenhet. Lærerne tvinges Siden det per i dag ikke finnes noe regelverk som sier at lærerne skal bruke It's Learning i nettkommunikasjon med studentene, velger flere lærere å bruke andre kanaler for slik kommunikasjon. Amanuensis Terje Rydland ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, er en av dem som er kritisk til bruk av It's Learning. Som lærer tvinges man nærmest til å bruke It's Learning. Fordelen er at studentene får ett system å forholde seg til, og at flere lærere må bruke nettet aktivt i læringen, sier Terje Rydland. Personlig unngår jeg It's Learning fordi det er rigid og firkantet. Problemet med It's Learning er at det er lagt opp til alt for lite «learning» i systemet. I dag fungerer det mer som en postsentral, hvor meldinger sendes fra lærer til elev, mener Rydland.UD Faksimile fra Under Dusken nr. 12, 2006: «Bruker 10 millioner på nye nettsider». Den årlige undersøkelsen av studentenes holdninger til Samskipnaden i Trondheim (SiT) viser at kundetilfredshetsindeksen (KTI) har økt fra 62 til 63 poeng i løpet av de siste tolv månedene. Konsernsjef Knut Solberg i SiT er fornøyd med tallene som viser at KTI har økt fra 49 i 1998 til 64 i Blant de kritiske studentene går de fleste innvendingene på pris og omdømme. Blant annet etterlyses det sunne og billige lunsj- og bakervarer i storkiosken. Skår i gleden Undersøkelsen avslører også at dragvollstudentene er mindre fornøyd med SiT enn tidligere. Solberg vil ikke spekulere i hva årsakene til dette kan være, men forteller at samskipnaden vil sette ned en prosjektgruppe med studenter som skal komme med forslag til nye tilbud på Dragvoll campus. Kafétilbudet fører også til forargelse blant mange studenter. SiT Kafé har i løpet av høsten gjennomført såkalte workshops for å forbedre middagstilbudet. Gleden forsvinner med alderen De ferskeste studentene blir stadig mer fornøyd med samskipnaden. De eldste kan imidlertid styre sin begeistring. Dette henger nok sammen med at tilbudene våre er mer relevante for førsteårsstudenter. Når studentene blir eldre og klarer seg selv i større grad, får de et mindre aktivt forhold til samskipnaden, sier Solberg.UD 9

10 ET SIT-HOPP! VI HOPPER AV GLEDE fordi dere er mer fornøyd med oss: SiT skåret ett poeng mer på kunde undersøkelsen. Takk til alle som svarte! Men laurbærene, de får ligge uten oss. For SiT skal legge lista enda høyere i det nye året. Les mer om undersøkelsen på

11 NYHETER Millionen studentene ikke vil ha En drøy million kroner fra NTNUs fond og legater ble ikke utdelt i fjor. Årsaken er få og dårlige søknader. FOND OG LEGATER TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no ILLUSTRASJON: NICLAS DAMARELL I alt har NTNU tjuefire fond, legater og stiftelser som både studenter og vitenskapelig ansatte kan søke om penger fra. For 2006 anbefalte Fondsstyret å bevilge inntil kroner, men kun kroner ble delt ut. Vi fikk inn markant færre søknader enn tidligere, og mange av søknadene manglet rett og slett nødvendige vedlegg, sier seniorkonsulent Nils Christian Meland i Organisasjonsavdelingen ved NTNU. Studenter og ansatte kan søke om støtte til studiereiser, forskningsprosjekter og utenlandsopphold fra disse fondene og legatene. I fjor kom det inn totalt 326 søknader. Av disse ble kun 53 innvilget. Mange søknader er mangelfullt dokumentert. Alle fondene og legatene har klare og tydelige vedtekter som sier hvem som har rett til å søke, hva det kan søkes om støtte til, og hva som kreves! SLIK SØKER DU Alle søknader til NTNUs fond og legater går gjennom forvaltningsstiftelsen Unifor. Man leverer søknadene elektronisk på Unifors nettsider. På disse nettsidene finner du også retningslinjene og statuttene for hvert enkelt fond eller legat. Legg særlig merke til hva som kreves av dokumentasjon som vedlegg til søknaden. 1. februar utlyser NTNU hvilke fond og legater man kan søke på dette semesteret. Søknadsfristen er 1. mars Kilder: og NTNU av informasjon. Dette gjelder særlig studentfondene. Søkerne må lese disse nøyere før de sender inn selve søknaden, utdyper Meland. Han kan berolige med at pengene som ikke ble brukt i fjor ikke forsvinner i løse luften; de føres tilbake til totalkapitalen til fondene og legatene. Må nå ut til flere I begynnelsen av februar vil NTNU legge ut melding på Innsida om hvilke fond og legater man kan søke på dette semesteret. Leder av Studenttinget ved NTNU, Martin A. Sværen, oppfordrer universitetet til å være mer på offensiven for å få informasjonen ut til studentene. Ved å ta i bruk studentdemokratiet og studentmediene vil man nå ut til flere, og på en bedre måte, enn det man gjør med disse meldingene. NTNU har minst Sværen har gode erfaringer med bruk av slike informasjonskanaler. Studenttinget råder over midler til prosjekter og refusjon av trykkekostnader. Vi mottok mange søknader om støtte i fjor, og fikk delt ut mesteparten av pengene, forteller han. Støtte til utenlandsopphold Seniorkonsulent Meland er på sin side særlig overrasket over at studentene ikke benytter seg bedre av Homans legat, der både sivilingeniør- og sivilarkitektstudenter kan søke. I fjor vår hadde vi 28 søkere, mens det tilsvarende tallet for 2001 var 145, opplyser han, og legger til: Her deles det ut relativt små beløp, og det er dermed mange studenter som kan motta penger. Hele prosjektgrupper kan også søke om støtte herfra.ud Universitetene i Oslo og Bergen banker NTNU når det kommer til fond og legater. I Oslo er kapitalverdien på fond og legater om lag 1,2 milliarder kroner, mens Bergen følger hakk i hæl med 1,1 milliard kroner. Ved NTNU var tallet for 2005 knappe 70 millioner. Seniorkonsulent Nils Christian Meland tror en av grunnene er at det bor vesentlig flere rike mennesker både i Oslo og Bergen enn i bartebyen. Dette gir seg utslag i hvilke beløp som overføres eller testamenteres til universitetenes fond og legater. I Oslo finner du de fleste importørene, eksportørene og hovedkontorene, samt finans og mange skipsredere. Bergen har historisk sett vært «hovedstad» i kystnorge, blant annet som senter for import og eksport av fangst og fisk, utdyper han. Meland peker på at Trondheim opp gjennom årene hovedsakelig har utdannet lærere, sivilingeniører og sivilarkitekter. Dette er ikke akkurat styrtrike yrkesgrupper.ud 5 PÅ STRIPA 1. Tror du NTNU har fond og legater? 2. Har du i så fall prøvd å finne informasjon om disse? Lars Johan Mong (20), marinteknikk 1. Ja. 2. Nei. Aina Wennberg (21), kjemi Jon Wefald (23), bygg Marit Stub (22), bygg 1. Ja. 2. Jeg har hørt om Wettre-fondet for kjemi ved NTNU, men jeg har ikke søkt på dette. 1. Det burde de jo ha. 2. Jeg har ikke lett etter noe ved NTNU, men jeg har søkt etter andre legater og fond. 1. Ja. 2. Ja, det har jeg. Joakim Egenberg (21), produktutvikling og produksjon 1. Har ingen anelse. 2. Nei. 11

12 NYHETER 16. januar januar 2007 Tid for turnusoppgjør Den norske lægeforenings turnusråd har lagt fram en nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger. I ti år har det medisinske miljøet ventet på at myndighetene skulle gjøre det samme. TURNUSTJENESTEN TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE hellewen@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Dermed har det medisinske miljøet klart noe de mener myndighetene burde gjort for mange år siden: Å skape et standardisert kvalitetsmål for tjenesten. Fordi det ikke fantes noe helhetlig mål på kvalitet fra før var det svært viktig at en slik evaluering ble foretatt, forklarer Torstein Schrøder Hansen. Han er Norsk medisinstudentforenings (Nmf) representant i Turnusrådet. Schrøder Hansen mener den lange turnuskøen har økt viktigheten av en evaluering. Når flere og flere presser seg inn i tjenesten, får turnuslegene mindre utbytte av den. Stort arbeidspress Turnuslegene Kristian Jansen og Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs! TURNUSTJENESTEN I 1954 ble turnustjenesten opprettet som arbeidspraksis for uteksaminerte medisinstudenter. Et enormt søkepress mot tjenesten de siste ti årene har skapt den såkalte «turnuskøen», hvor uteksaminerte medisinstudenter må vente opptil ett år på turnusplass. Dette skyldes at antallet studieplasser på medisin overstiger antallet turnusplasser. Blant annet på grunn av turnuskøen har det lenge blitt etterspurt en kvalitetssikring av tjenesten fra det medisinske miljøet. Legeforeningens kvalitetsmål er en Hospital føler presset på kroppen. For stort arbeidspress gjør at veiledere med dårlig tid får enda mindre tid til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta ansvar for egen læring. Blir veiledningen sporadisk og usystematisk, er jeg helt sikker på at kvaliteten på tjenesten svekkes, sier Krüger. Han stoler imidlertid ikke på at turnustjenestens problemer løses av Legeforeningens initiativ. Det er bra at de prøver, men det har vist seg tidligere at de ikke klarer å endre noe på situasjonen. Et steilt statlig direktorat er grunnen. Jeg tror Legeforeningen har liten påvirkningskraft på myndighetene i denne saken. Myndighetenes ansvar Nmf-representant Schrøder Hansen har lenge vært misfornøyd med myndighetenes manglende oppfølging av turnustjenesten. Selv om både vi og Legeforeningen lenge har formanet om bedre overvåkning av kvaliteten på tjenesten, har ikke myndighetene gjort noe med saken, sier han. Legeforeningen la for flere år siden fram et konkret forslag om hvordan en evaulering burde gjennomføres. Dette ble skjøvet vekk. Hvorfor kunne ikke Legeforeningen gjennomføre evalueringen selv den gang? Det er Sosial- og helsedirektoratet som har mandat til å endre tjenesten hvis det er behov for det. Derfor burde standardisert evaluering basert på spørreskjemaundersøkelser blant turnusleger og deres veiledere. Disse skal fra nå gjennomføres kontinuerlig på halvårig eller årlig basis. Evalueringen ble gjennomført av Turnusrådet, som er Legeforeningens rådgivende organ. Den foreliggende evalueringen viser at turnustjenesten stort sett fungerer godt, men at turnuskandidatene noen steder får mindre praktisk erfaring enn ønskelig, særlig innenfor kirurgien. Kilde: Den Norske Lægeforening PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging. de også ta ansvar for å gjennomføre en evaluering. Sammenfallende interesser Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for avdelingen helse- og sosialpersonell ved Sosial- og helsedirektoratet bekrefter at de har fått i oppdrag fra departementet å vurdere turnustjenesten. Han avviser imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra seg. I 2003 gjennomførte vi blant Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 spurte høyskoler i Norge planer om å bli universitet eller vitenskapelig høyskole. Lengst har Høyskolen i Agder kommet, annet en kartlegging av hvordan man best kunne evaluere turnustjenesten. Nå planlegger vi en ny helhetlig gjennomgang. Hvorfor er ikke dette gjort tidligere? Vi ga oppdraget til Legeforeningen for flere år siden. Foreningen har selv formanet om at dere burde gjennomføre en evaluering? Legeforeningen har lenge hatt interesser på dette feltet. De interessene Statusjag blant høyskolene Norske høyskoler ønsker seg universitetsstatus. som allerede har levert inn søknad om status som universitet. Også i Hedmark og Oppland jobber tre høyskoler mot en fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet», mens universitetet i Tromsø ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon i samarbeid med høyskolen der. Høyskolen i Oslo følger ikke trenden, 12

13 NYHETER Riksrevisjonen refser NTNU Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. NTNU TEKST: CARL ALFRED DAHL FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at departementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått. Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter. er sammenfallende med våre. Hvorfor har dere ikke samarbeidet om å gjennomføre en evaluering? Direktoratet og Legeforeningen har forskjellige roller i forhold til turnustjenesten. Begge parter ønsker en kvalitativt god ordning. Vi har kommet med innspill både til kartlegging av denne evalueringen, videre utforming og bruk av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang vil vi legge Legeforeningens instrument til grunn.ud og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet høyskole. Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer institusjoner, sier Rektor ved høyskolen Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet. Heller ikke HiST har noen planer om å følge jaget etter universitetsstatus.ud Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale med SiT. Avtalen er reforhandlet, og vi mener å ha etterkommet departementets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal. I motsetning til i den gamle avtalen, har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. Ved oppsigelse utløses en kjøpsplikt for universitetet. Denne kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare resterende nedskrivninger, som om 30 år vil være lik null. Maudal er glad for at saken nå later til å være ute av verden. Jeg mener vi fortsatt har en avtale begge parter kan leve med, sier Maudal. Student og SiT-styreleder Sindre Balas bekrefter dette fra samskipnadens ståsted. For oss er avtalen helt grei. Vi gjorde det vi kunne for å få en løsning på saken, uten at det rammet studentene. Brukerne skal ikke merke noen forskjell, sier Balas. Han er godt fornøyd med oppussingen og endringen av idrettsbygget. FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før salget av Gløshaugen idrettsbygg. Dette har vært en suksess. Alle parter, både NTNU og SiT, har hatt gode intensjoner hele veien. Vi har alle ønsket å gi studentene et godt treningstilbud, og alt tyder på at dette var fornuftig, tror han. Byggeprosjekt utsatt I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets planlagte nybygg på «Fengselstomta» ble utsatt som følge av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. Departementet har bedt oss være mer årvåkne når det gjelder formalitetene i slike transaksjoner. I idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive sammenhengen mellom saken om idrettsbygget og Fengselstomta. Men vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon som for idrettsbygget en gang til, sa Per Ivar Maudal da.ud 13

14 NYHETER 16. januar januar 2007 Informerer ikke om sensurfeil IME-fakultetet innrømmer at de ga for streng sensur i mange fag i fjor vår. De informerer likevel ikke alle berørte studenter. EKSAMENSSENSUR TEKST: BIRGITTE RAMM birgir@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Vi vet ikke hvor mange fag det gjelder eller hvilke studenter som er berørte, sier sekretær for Klagenemnda, Harald Skaar. I februar i fjor ble det vedtatt at den nye prosentpoengfordelingen skulle benyttes ved ingeniørutdanningen på NTNU. Den nye veiledende karakterskalaen skulle imidlertid ikke implementeres før høstsemesteret i Dette ble presisert overfor fakultetene i et brev fra studieutvalget. På tross av dette valgte mange sensorer ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME-fakultetet) å bruke den nye skalaen allerede ved vårsensuren. Feilen ble bare tilfeldigvis oppdaget av studenten Ole Ronny Thorsen da han klaget på en karakter. Det er merkelig at man på et norsk universitet kan operere med ulike skalaer innenfor samme fakultet, sier Thorsen. Han ba om begrunnelse på sensuren i faget kraftsystemer, ressurs og miljø. Ut fra denne gikk det tydelig fram at sensor feilaktig hadde benyttet den nye veiledende karakterskalaen et halvt år for tidlig. Thorsen fikk derfor medhold fra klagenemnda og mulighet til å få eksamen vurdert på nytt. Ingen tiltak Harald Skaar mener dette er en informasjonsfeil fra fakultetets side. Antagelig har ikke fakultetet vært påpasselig nok med å sende ut brevet om når overgangen skulle skje. IME-fakultetet har besluttet å informere alle studentene som tok det samme emnet som Thorsen om at de nå har utvidet klagerett. Det er derimot ingen planer om å informere studenter ved FEIL FRA FAKULTETENE: Sekretær i Klagenemda, Harald Skaar, mener det er mangel på informasjon fra fakultetene som har gjort at den nye karakterskalaen er blitt benyttet et semester for tidlig. andre fag om feilen. Skaar innrømmer at studentene ikke har mulighet til å vite at feil skala har blitt brukt ved sensur, og at de dermed kan ha rett til utvidet klagemulighet. Det er kun et lite sjikt av studentene dette er aktuelt for. Det gjelder de studentene som mangler noen få poeng! NY KARAKTERSKALA Utdanningsutvalget vedtok 2. februar 2006 en endring av prosentpoengmetoden for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Den veiledende karakterskalaen ble endret for å samsvare med nasjonal standard. Med den nye skalaen ble grensen for å stå i fagene hevet fra 35 til 40 prosent. Grensen for å få A ble hevet fra 85 til 90 prosent. Den nye veiledende karakterskalaen skulle implementeres fra høstsemesteret Dette gikk fram i et brev til fakultetene fra studieutvalget. Enkelte sensorer har likevel for å få en bedre karakter. Per i dag finnes det ikke flere klager inne. Opprinnelig er klagefristen gått ut for lenge siden. Men det er likevel ikke for sent. Det må selvsagt tas hensyn til det tidspunktet studentene får vite om feilen. Dersom det kommer inn flere klager, benyttet den nye veiledende karakterskalaen allerede i vårsemesteret Studieadministrasjonen har ingen oversikt over hvilke eller hvor mange fag feilen gjelder. Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap benyttet den nye skalaen allerede fra vårsemesteret Over hundre ulike fag hører til under dette instituttet. Dersom du har tatt fag ved dette instituttet, og mistanke om at feil karakterskala ble brukt, kan du fortsatt ha mulighet til å få ny sensur. Kilde: Klagenemda må Klagenemda vurdere om kravet på ny sensurvurdering skal utvides til flere fag. Unngår dere å informere studenter fordi dere ikke ønsker klager? Vi behandler de klagene som kommer inn. Vi går ikke ut og oppfordrer studenter til å klage.ud Artikkeldatabase er blitt lukket Universitetsbibliotekene i Norge avsluttet 1. januar 2007 avtalen med det digitale tidsskriftforlaget Blackwell Publishing. Årsaken er at forlaget ønsket en ny avtale som ville resultert i en prisstigning på over 20 prosent. Blackwell Publishing tilbyr tidsskrifter elektronisk fra sine nettsider, men disse har bibliotekbrukere ved universitetene nå ikke lenger leserettigheter til. Som en erstatning vil bibliotekene tilby studentene papirutgaver av artiklene. Dette vil ikke koste studentene noe ekstra, men leveringstiden kan være inntil to uker dersom vi må bestille artiklene fra andre, opplyser Universitetsbiblioteket ved Dragvoll. 14

15

16 NYHETER 16. januar januar 2007 Vil sende studentar på bu-kurs Trondheim kommune vil trappe opp kampen mot tilveksten av studentghettoar i byen. Buopplæring er eitt av dei foreslåtte tiltaka. BOLIG TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE Dei siste ti åra har talet på studentar i Trondheim auka med mellom tretti og førti prosent. 81 prosent av studentane ønskjer å bu sentrumsnært dersom dei fekk velje, viser ei undersøking gjort av NTNU. Derfor har det danna seg ghettoliknande opphopingar av studentbustadar i enkelte bydelar. Mange er kritiske til denne utviklinga. Dei meiner at den fører til mindre mangfald i bydelane. Studentar aksepterer også ein lågare bustandard enn andre grupper, og det fører til at bygningar i studenttette bydelar ofte vert dårleg vedlikeheldt. I mange tilfeller er dei også brannfarlege. I tillegg har somme studentar eit levesett som inneber mykje festing og støy. Dette kan skremme bort andre grupper. Direkte frå guterommet Eit av framlegga som kommunen no! FAKTA 3. januar handsama Formannsskapet i Trondheim kommune ei sak om hyblifisering. Hyblifisering er inndeling av bustadar i mindre hybeleiningar. Fleire bebuarforeningar er kritiske til utviklinga i byen dei siste åra, som har ført til at studentar har samla seg i dårleg vedlikeheldte bustadar i einskilde bydelar. Dei meinar at det fører til segregering. Ein ny rapport viser også at standarden på mange av dei private studenthyblane er låg. Ein av seks studenthyblar manglar sikre rømningsvegar. Kjelde: Trondheim kommune vurderer, er derfor buopplæring. Veldig mange av dagens førsteårsstudentar kjem direkte frå gute- eller jenterommet. Å bu aleine vert difor ein stor overgang. Buopplæring kan derfor ta form som eit innflyttingskurs der ein tek for seg reglane som gjeld. Slike kurs er vanlege hjå SiT. Vi ønskjer at dei kan arrangerast for studentar som bur privat også, seier kommunaldirektør Håkon Grimstad. Han understreker at dette ikkje er meint som eit «tante Sofie-opplegg». Det er snakk om å respektere enkle reglar som gjeld i bufellesskap. Til dømes, dersom det er din tur å ta trappevasken, så tek du trappevasken. Viss ikkje, vil du bli dårleg likt av dei andre i oppgangen. Familie måtte flytte Hege Rolland Enger, Hilde Knappskog, Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skjevrak og Heidi Tveito bur alle i området rundt Møllenberg. Eg trur også mange studentar ønskjer seg til Møllenberg på grunn av den koselege atmosfæren med gammaldagse trehus, seier Tveito. Sjølv om dei liker seg på Møllenberg, forstår dei at det er problematisk at studentar tek over heile bydelen. Det er klart at dei som ikkje er studentar ikkje vil bu her, seier Westbye. Ein familie eg kjenner, med to ungar, måtte flytte frå området på grunn av alt bråket, seier Rolland Enger. Buopplæring trengst Dei seks HiST-studentane trur det er mange studentar som treng buopplæring, men trur det er få som vil melde seg på frivillig. Det er neppe mange som droppar Fadderuka for å gå på buopplæringskurs, trur Østby. Kanskje ein burde ha hatt det på vidaregåande, foreslår Knappskog. Men det er kanskje ikkje så mange førsteårsstudentar som trur at dei treng kurs i å bu. Dei tenkjer nok at et er opplagt at dei klarer seg sjølv, trur Skjevrak.UD Diskuter saken på TRIVST PÅ MØLLENBERG: Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skjevrak, Hilde Knappskog, Hege Rolland Enger og Heidi Tveito trur det finst studentar som treng bu-opplæring. Ein av seks studentar bur i brannfeller 16 prosent av trondheimsstudentene bur i brannfarlege hyblar. Det viser ein fersk rapport frå NTNU. I ein ny rapport om studentbusetjing i Trondheim svarer 16 prosent av studentane at dei bur i hyblar utan trygge rømningsvegar. 14 prosent svarer at dei ikkje veit. Kommunen meiner at dette indikerer at omfanget av ulovlege studenthyblar kan vere omfattande. Flest brannfeller finn ein i området rundt Moholt, Tyholt, Berg og Eberg, men tidlegare rapportar har vist at det også er mange utryggje hyblar i Midtbyen og på Møllenberg. At ein av seks studentar bur i ein brannfarleg bustad, er noko vi må ta på alvor, seier kommunaldirektør Håkon Grimstad. Han oppfordrar studentar som bur på stadar utan skikkelege rømingsvegar til å melde frå til kommunen. Vi forstår at studentar heller vil bu i ein brannfarleg bustad enn å vere bustadlause, men dersom vi ikkje får vite om brannfellene, er det lite vi kan gjere med det. Kommunen får frå tid til anna melding om uforsvarlege bustadar, men det er som regel frå studentar som flyttar ut av dei. Vi har sett tilstandar som er så graverande at det er vanskeleg å tru det. Ein rømningsveg frå ein loftshybel gjekk ut frå ein glugge. Dernest var det lagt opp til at ein skulle springe over eit møne og ned på ein veranda i ein annan del av bygget. Det er såklart kjempeulovleg og kjempefarleg.ud 16

17

18 NYHETER 16. januar januar 2007 Kreftgranskingen har startet Det medisinske ekspertutvalget som skal granske kreftsaken ved NTNU, hadde sitt første møte forrige fredag. ROSENBORGSAKEN TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING OG BJØRN ROMESTRAND ud@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE Ekspertutvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet etter at oppslag i VG rettet oppmerksomhet mot den snart ti år gamle Rosenborg-saken. Flere kilder avisen hadde snakket med, var overbevist om at deres slektninger var blitt kreftsyke som følge av laboratoriearbeid på Rosenborg. Dårlig oppfølging Det er fortsatt uklart om det er en sammenheng mellom arbeid i laboratoriene og krefttilfellene, men seks personer har likevel fått erstatning fra staten. To saker ligger til behandling hos Kunnskapsdepartementet. NTNU har fått kritikk for dårlig oppfølging av de berørte i Rosenborgsaken. Vi burde vært mer aktive i fasen for 4-5 år siden i forbindelse med undersøkelsen som Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt, journ. anm.) utfører nå. Vi burde presset på for å få den i gang, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Han sikter til en undersøkelse som skal avdekke om det er høyere forekomst av kreft blant de 7000 ansatte og studentene som har arbeidet på Rosenborg-laboratoriene enn i normalbefolkningen. En slik undersøkelse ble foreslått allerede i 1999, men iniativtakerne fikk ikke støtte til å gå i gang med prosjektet. Skal kartlegge omfanget Ekspertutvalget, som er ledet av Erik Dybing fra Folkehelseinstituttet, skal kartlegge omfanget av den såkalte Rosenborg-saken. Vi har ikke noen endelig tidsfrist, men målet er å ha noen resultater klare innen 15. juni, før Stortinget tar sommerferie, sier Dybing til NTB. Han forteller at utvalgets arbeid er todelt. Vi skal kartlegge om det er flere TAR SELVKRITIKK: NTNU-rektor Torbjørn Digernes innrømmer at universitetet burde vært mer aktive og presset på for å få gjennomført undersøkelser i Rosenborg-saken på et tidligere tidspunkt. krefttilfeller blant ansatte ved Rosenborg-laboratoriene. I tillegg skal vi undersøke om det finnes kreftfarlige laboratorier ved andre universiteter og høyskoler, sier Dybing. Ønsker ikke masseundersøkelse Avdelingsoverlege Bjørn Hilt på Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs Krever redegjørelse fra NTNU Saken om kreftofrene på Rosenborg har gått inn og ut av medias søkelys de ti siste årene. Nå må NTNU redegjøre for seg. Rosenborg-saken ble kjent allerede i En rapport fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved sykehuset i Trondheim fortalte om fire tilfeller av kreft som kunne ha sin årsak i arbeid ved laboratoriene til Botanisk institutt på Rosenborg. Denne rapporten førte til at det ble gjennomført en medisinsk undersøkelse av 43 personer. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke fantes holdepunkter for at «det i den aktuelle gruppen nå finnes noen påvisbar helseskade som kan relateres til tidligere arbeidsmiljøpåvirkninger i laboratoriene ved Botanisk institutt». Likevel ble det de følgende årene inngått flere forlik mellom staten og pårørende av kreftrammede som har jobbet ved laboratoriene på Rosenborg. Forliksforhandlingen var i regi av regjeringsadvokaten. 4. desember i fjor hadde VG et stort oppslag om disse forlikene. Staten skal de siste ti årene ha utbetalt hemmelige millionbeløp i erstatning til tidligere ansatte og studenter som har jobbet ved Rosenborg-laboratoriene. Flere personer som har arbeidet her, har utviklet kreft er imidlertid negativ til forslagene om å undersøke samtlige 7000 for kreft. Man har ingen sjanse til å oppdage noe som gir en positiv helsegevinst med den type undersøkelse det er snakk om her, sier han. Han mener at kreftforskningen ikke har kommet langt nok til at det er hensiktsmessig med en masseundersøkelse nå. Problemet er at kreftforskning har kommet langt når det gjelder behandling og diagnose, men ikke spesielt langt når det gjelder å kartlegge årsaker til kreft som grunnlag for forebygging. Jeg tror det på mange felter er forferdelig langt igjen i denne forskningen, forklarer overlegen.ud som kan ha sammenheng med arbeidsmiljøet i laboratoriene. Departementet reagerte på oppslaget, og statsråd Øystein Djupedal ga NTNU fire dager på å redegjøre for arbeidsforholdene på Rosenborg og sin egen håndtering av saken. Etter redegjørelsen besluttet Kunnskapsdepartementet å nedsette et utvalg som nå skal vurdere omfanget av Rosenborg-saken. I tillegg utnevnte Regjeringen et utvalg som skal granske både NTNUs og myndighetenes håndtering av saken. NTNU solgte bygningen med laboratoriene i 2000, og laboratorievirksomheten som foregikk der er nå flyttet til Realfagbygget på Gløshaugen.UD 18

19 NYHETER Smaken bedrar Den stadig mer populære vannpipen viser seg å være minst like farlig som sigaretter. HELSE TEKST: MARIT KRISTINE VEA FOTO: MARTE LOHNE Vannpipen har med sin søte smak og sitt sunne rykte vunnet oppslutning blant studenter i både USA og Europa. Selv sigarettmotstandere har latt seg friste av den smakstilsatte tobakken og den sosiale atmosfæren som omgir vannpipen. Tilsvarer 100 sigaretter En fersk rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) slår imidlertid fast at røyken fra en vannpipe er minst like farlig som alminnelig sigarettrøyk. Den inneholder en rekke giftstoffer som er kjent for å øke faren for lungekreft og hjertesykdommer. Vannet i pipen absorberer noe av det vanedannende stoffet nikotin. Dette taler likevel ikke til vannpipens fordel. Nikotin har nemlig en regulerende effekt ved sigarettrøyking, fordi en gitt mengde av dette stoffet gjør deg kvalm. Dermed kan man inhalere langt større mengder skadelig røyk fra vannpipen enn en alminnelig sigarett uten å bli kvalm. En økt med vannpipen kan vare en time eller to. Det betyr en inhalert mengde røyk på opp mot 100 sigaretter. Flere bruker vannpipe I bofellesskapet til energi- og miljøstudentene Bjarte Grytli Seim, Øyvind Rui og Eivind Vrålstad røykes det vannpipe regelmessig. Studentene blir overrasket over forskningsresultatene fra WHO. Jeg trodde vannpipe inneholdt mindre tjære enn vanlig røyk, sier Seim. De er likevel ikke overrasket over at pipen produserer giftstoffer. Jeg kan skjønne at det er giftig, for når vi vasker pipen er den alltid full av dritt, forteller Rui. Dessuten er røyken tjukkere, fortsetter Vrålstad. Studentene har lagt merke til at flere HYGGELIG, MEN FARLIG: NTNU-studentene (f.v.) Eivind Vrålstader, Bjarte Grytli Seim og Øyvind Rui er ikke bekymret for helsefarene knyttet til bruk av vannpipe. og flere bruker vannpipe. Jeg kjenner i hvert fall 20 stykker som røyker jevnlig, bekrefter Seim. Lar seg ikke skremme Ingen av studentene røyker vanlige sigaretter. På spørsmål om hva de finner så attraktivt ved vannpipen, svarer de unisont: Vannpipe smaker bedre, og er mye Stump røyken, bli kvitt hodepinen hyggeligere og mer sosialt enn å røyke en sigarett. Og det er avslappende fordi man kjenner en svak nikotinrus uten å bli svimmel, forklarer Seim. Studentene lar seg ikke skremme av advarselen fra WHO: Ettersom vi bare røyker annenhver uke, kan det ikke være så farlig, mener bofelleskapet.ud Ferske forskningsresultater fra NTNU viser en sammenheng mellom røyking og hodepine. Studenter og unge røykere er spesielt utsatt for migrene eller annen hodepine relatert til røyking. Personer under 40 år som røyker mer enn en tipakning om dagen, viser seg å ha den største forekomsten av kronisk daglig hodepine, sier Anne Hege Aamodt ved Nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved St. Olavs Hospital. Årsaken til sammenhengen er forløpig ukjent, men tidligere undersøkelser har vist at røykere også har økt forekomst av andre typer smerter, som ryggsmerter. Tobakksrøyk har dessuten flere effekter som kan indusere hodepine via påvirkning av forskjellige signalsubstanser. Blant disse stoffene kan nevnes nitrogenoksyd, som er forbundet med hodepine. En annen mulig forklaring kan være at hodepine gir økt tilbøyelighet til røyking. Hodepinen medfører stress som igjen øker trangen til å ta seg en røyk. Dermed er det vanskelig å vite hva som kommer først, hodepinen eller røyken, sier Aamodt.UD! VANNPIPEN Vannpipen kommer opprinnelig fra Afrika og Asia, der den har vært populær de siste 400 årene. Rapporten fra WHO slår fast at vannpiperøyking er et økende fenomen også blant vestlig ungdom, særlig studenter. Pipen ble oppfunnet av den indiske legen Hakim Abul Fath på tallet som en mindre skadelig form for tobakksbruk. Fath mente at røyken ble renset for skadelige stoffer ved å passere gjennom vann før den ble inhalert. Når for eksempel kull brukes til å brenne tobakken i pipen, produserer det giftstoffer som karbonmonoksid, metaller og kreftframkallende kjemikalier. Vannpiper røykes ofte av to eller flere personer. Dette innebærer smittefare og økt riskiko for helseskader fra passiv røyking. Kilde: Verdens Helseorganisasjon (WHO) 19

20 Dagens Næringsliv er Norges ledende, brede næringslivsavis, og har en sterk posisjon blant lørdagslesere. Redaksjonen trenger sommervikarer innenfor perioden juni-august. Erfaring fra medier, teft for nyheter, kunnskap om næringslivet og god språkfølelse er en ubetinget fordel. Dagens Næringsliv er Norges ledende næringslivsavis, med morgenlevering over hele landet. Avisen har et opplag på og lesere daglig. Dagens Næringsliv er et selskap i konsernet Norges Handels og Sjøfartstidende, og ble etablert i Sommervikarer Vi søker sommervikarer til følgende avdelinger: Finans terje.erikstad@dn.no Politikk sverre.strandhagen@dn.no Næringsliv/it magne.otterdal@dn.no Utenriks per.gjorvad@dn.no Livsstil anniken.jebsen@dn.no Etter Børs anders.bjartnes@dn.no Magasinet eva.grinde@dn.no Desken bjarne.erichsen@dn.no Søkere til Magasinet bes legge ved arbeidsprøver. Desken har behov for redigerere, typografer og nyhetsgrafikere. Spørsmål kan også rettes til klubbleder Bård Bjerkholt, tlf Søkes det til flere avdelinger, vennligst legg ved prioriteringsliste. Søknad med cv og referanser sendes den enkelte avdelingsleder. Kvinner oppfordres til å søke. Søknadsfrist 31. januar. Dagens Næringsliv, Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo. Stipend til Master-/PhD studenter med en godproduktidé Norges forskningsråd ønsker å sette fokus på og bidra til å kommersialisere ny teknologi. Derfor deler vi ut 10 stipend á kr til studenter som har en god produktidé. Dersom du mottar stipendet får du mulighet til å belyse idéens markedspotensial, behov for videreutvikling og finansiering. De tre beste bidragene premieres med pengepremier på; kr kr kr Alt du trenger å gjøre for å delta er å sende en søknad til Magnus.Hakvag@iot.ntnu.no innen 22. januar. Gi en kort beskrivelse av din produktidé, forklar hvorfor den har forretningspotensial og fortell hvem som står bak idéen, inkludert studieveileder. Alle søknader behandles konfidensielt. 2. februar vil det bli arrangert et orienteringsmøte for mottakerne av stipendet. Du vil få tilbud om rådgivning og forelesninger underveis, og få tilbakemeldinger og oppfølging under hele prosessen. Vi søker også etter studenter som kan hjelpe til med arbeidet, og fungere som rådgivere. Særlig opplysning til Ph.D kandidater: Denne henvendelsen skjer i full forståelse med NTNU Technology Transfer,som også vil bli holdt orientert om de ideer som kommer inn. For Ph.D kandidater er det derfor ikke nødvendig å informere TTO om eventuelle oppfinnelser før dere søker på deltakelse i dette. Eventuelle formaliteter i forhold til TTO vil bli avklart under marsjen. For mer informasjon, kontakt: Magnus Hakvåg NTNU Senter for Entreprenørskap Tlf.: Epost: Magnus.Hakvag@iot.ntnu.no