Oversikt over skoleforholdene i Vega fra

Transkript

1 Oversikt over skoleforholdene i Vega fra For å lette forståelsen av skolevesenets utvikling i Vega er det nødvendig å ta med en del om skoleforholdene i Norge for øvrig. Det første århundret etter at reformasjonen var innført i 1537 er et av de mørkeste i det norske folks historie. Folkeopplysningen lå sørgelig nede. All slags overtro blomstret. Selv blant prestene var overtroen stor. Sjellands biskop sa at verden var så full av smådjevler som det var solstråler til. I disse år var det at heksebålene kastet sitt uhyggelige ski inn over landet. Under slike forhold kan man ikke vente at det ble gjort noe særlig for folkeopplysningen. De eneste skoler som fantes i denne tiden var de såkalte latinskoler. I 1610 var det 6 slike skoler i landet, men der gikk for det meste barn til embetsmenn og slike som skulle bli prester. Fra 1629 måtte de som skulle bli prester ha vitnesbyrd fra universitetet i København. I 1643 er det første gang at det fra myndighetenes side blir gjort noe for å få almuen til å lære å lese. I følge kongelig forordning skulle alle som ble døpt innføres i bøker, og barne skulle gå til klokkerne når de vokste til for å lære å lese. Dette år fikk Norge sitt første trykkeri, og i de følgende år ble interessen for å lære å lese stadig større hos almuen. I begynnelsen av det 18. århundre tar geistligheten seg mer av folks opplysning. En av foregangsmennene på dette området var biskopen i Akershus, Hersleb. Fra 1720 skulle barne innprentes kristendommen etter Luthers katekisme. Det ble også i disse årene opprettet en del faste skoler i bygdene omkring Christiania. Noen egentlig fart i arbeidet med å lære folk å lese ble det imidlertid ikke før etter at konfirmasjonen var innført i ved lov i Biskop Hersleb hadde i alt 1732 innført konfirmasjon i sitt stift. Ved innføringen av konfirmasjonen kom det en ny tid for folkeopplysningen. For å bli konfirmert måtte man nemlig kunne lese, det vil si man måtte lære katekismen. Den eneste lærebok som fantes var katekismen og forklaringen til denne. Disse forklaringene var noen svære bøker, og der var flere av dem, helt til Pontoppidans Sannhed til Gudfryktighet ble lovbestemt å skulle være den eneste lærebok i religion i Norge og Damark. En av dem som ble mest brukt av prestene før Pontiopidan var en som var ugitt av Toten presten Knud Sevaldsen Bang i 1684, og som tittelen: Den søde og velsmagende Kateechismi Brystmelk: Til å begynne med var det ikke mors beste barn som gav seg av med å lære folk å lese. Biskop Hersleb sier i 1735 at gamle kvinner, soldater,innerster og andre forløpne, lidderlige mennesker gir seg ut for skolemestere. Imidlertid har nok disse mennesker ikk vært så rent dårlige som skolemestere heller. Folk har nå i alle fall lært å lese. Amtmannen og biskopen i Nordland skriver således i 1741 at der knapt fantes noen som ikke kunne lese ei bok i deres amt. I årene innhentet regjeringen opplysninger om forholdene i Norge med tanke på å utarbeide en forordning om skolevesenet. I 1739 kom så den første lov om skolevesenet i Norge. Den gikk i det vesentlige ut på : 1. Klokkerne skulle være skolemestere, og skolen skulle holdes hos dem, eller som omgangsskole. Presten skulle lære opp de dyktigste av barna til skolemestere. 3. I hvert fogderi skulle det være en skolekasse. Inntektene skulle skaffes ved kollekt to ganger om året, ved bøter for helligbrøde, ved innsamlinger under gjestebud og ved skoleskatt på husmenn og inderster. Hele denne ordningen strandet imedlertidig på utgiftene, som ville bli langt større enn de inntekter som var regnet med. Det ble så utarbeidet en ny forordning som ble approbert av kongen den 5.mai Etter denne skulle hvert prestegjeld ha sin egen skoleklasse, og det ble overlatt menighetene ordningen av sitt skolestell inne sitt område. I hvert skulle fire av

2 2 kyndigste menn sammen med lensmannen, presten og fogden gi de nærmere regler ( fundas) for skoleordningen. Disse fundasene skulle så approberes av stiftmannen og biskopen. I Nordland ble ikke ordningen satt i verk straks. Amtmann Schelderup søkte om at hans amt måtte slippe den kostbare ordning for det første, og biskop Hagerup anbefalte dette, i det de begge anførte som forannevnt at de fleste av bøndene var velbeleste. De var imidlertid enig at der skulle være skolemestre men at disse måtte lønnes av misjonskassen. Dette ble også approbert av kongen den 9.februar For midlertid å spare utgiftene for misjonkassen, ble så klokkerne, som tidligere var lønnet av denne kasse, tatt som skolemestre Som forannevnt hadde amtmannen fått utsettelse med å innføre skoleordningen i Nordland, og in den anledning anført at almuen var belest. Dette var ikke så sikkert. Det er dem som mener at den vesentligste grunn for amtmannen til å søke om utsettelse var at han vil spare propritærene, som også i den tid eide store jordegods i Nordland, og som derfor etter forordningen hadde plikt til å opprette skoler. Den av kongen vedtatte forordning av 9.februar 1742 om at lærerne skulle av misjonskassen, har for Vegas vedkommende vart til Den 29.juli har Vega hatt besøk av biskopen, dr. Eiler Hagerup. Hans besøk gjaldt innvielsen av den nye kirken. Imdelertid var presten Lorents Dass reist til sitt nye kall i Senja, og den nyansatte prest Eric Berg var blitt forsinket på reisen hit. Innvielsen måtte av den grunn utsettes. Om ungdommen sier bispen at den møder efter Sædvane i Brønnøy Kirche. I 1738 har det også vært visitas av biskopen. Om ungdommen sier han denne gang : Nogle av Ungdommen læste og svarede smuct. Mange bskyldes for store Forsømmelser og store Laster. Vega fikk egne kirkebøker i1725. Da Vega imidlertid var residerende kappellani under Brønnøy til 1806, er det sannsylig at det i alle fall fra 1643 er innført navnene på de i Vega døpte barn i kirkebøkene i Brønnøy. I 1737 har Vega hatt sin første konfirmasjon. Det ble dette år konfirmert 14 stykker. Navnene på konfirmantene er ikke innført. Biskop Eilert Hagerup, som bodde i Trondheim og som var biskop over Nordlandene fra 1731 til 1743, har straks etter at skoleforodningen for Nordland var approbert, satte seg i bevegelse for å få ordningen satt ut i livet i sine menigheter. I 1742 er han igjen i Vega, og fra dette besøk kan vi regne med at et organisert skolevesen med undervisning av barna begynner for alvor. I sin visitatsberetning for 1742 skriver biskopen: Fredagen den 3.aug. udj. Wægøe Kirche. Ungdommen Register blev igeinnemgaaet, og forklaret af Klocheren og presten. Klocheren antog at være omgående Skolemester tidlige for 12 Bd. Aarligaf Cassen. Presten befales at paalyse forud naar Klocheren sin omgang antræder, at formane Enhver tage vel imod ham, at gjøre reede og regnskap for ham, at skønne paa dend lettelse, som dennem er forskaffet. Klokkeren befales at luche alle vinduslemmer, etter hver tieneste paa Kirchen, hvis iche skal handbetale hvær Vindue, som ved hans forsømmelse beskadiges. Klocherens Nafn Henrik Larsen Kaalsta, antaget 1726 af Proust mag. Dass underskrevet af mig d 30.july 134. Klokker Henrik Larsen, som i følge ovenstående er den første skolelærer i Vega, er født på Kolstad i Hans far hette Lars Henrichsen, Kolstad, og er født i Henrik Larsen var bare 23 år gammel da han ble ansatt som klokker i 1726.Han har vært gift to ganger. Hans første hustru het Beritte Olufsdatter. Deres første barn het Ole, og ble døpt våren Klokkeren var 39 år gammel da han i 1742 ble antatt som omgåede skolemester. For bedre å kunne forstå de forhold den nye lærer kom til å arbeide under må vi se på den økonomiske

3 stilling blant Vegas befolkning på den tid Hvor stor folketallet var vet vi ikke sikkert. I 1701 var vet vi ikke sikkert. I 1701 var det folketelling for Helgeland, men ved denneble bare med alt mannkjønn over et år. Et noenlunde riktig tall kan vi komme til ved å se hva presten Eric Berg har anført i sin skrivelse til biskopen den 29.mai Etter hva han oppgir skal det være 80 gårdsmenn og 24 husmenn og inderster. Er disse tall riktig skulle det samlete folketall neppe være over 500. Hans skrivelse gir også opplysning om de økonomiske folk levde unde, derfor skal en del av gjengis her men jeg ved tilvisse at min Debet i Bergen og her hjemme er steget a 250 Rdl for kornvarer og anden nødtørftig livets Underholdning til mig og min anbetroende Familie og Tiuende udi Afvigte slette Aaringer. Da suppliceres her med at Deres Heyærvædighed som ligeledes er vel bekant af dette Stæds meget slette tilstand, vilde gunstigen andrage paa behørige Stæder, saa snart muligt ske kand, Kaldedets Slæthed og Ringhed af ordentlige indkomme, særdeles naar Fisken er i ringe priis og Bøndernes Tilstad er saa fattig som nu befindes, af ovenmeldte Aarsager. Dertil er distansen 2 miile i nord vest udi havet, hart og bsværligt for brændefang, Fisk og anden næring at bekomme, i hvor vel oppsidderne, som boer omkring mig ude ved søekanten meest søger sin næring af søen og i Fiskeværene, og de fleste er forarmede stakler, a 80 i Tallet, Husmænd og Inderster 24, som mestendels er udslæbde og gamle Stympere Av det sognepresten her anførte kan man gå ut fra, i det noen årene er noen av de verste uår Norge har hatt. Det ble således ikke under særlig gode forhold at klokkeren skulle begynne sin skolegjerning. Noe omgangsskole ble da, som vi skal se, ikke satt i gang på lenge. En ting til har også kommet til å virkr hemmende for opplæring av almuen, og det var den strid og uforlikelighet som oppsto mellom prest og klokker, og også mellom presten og hans menighet. Presten Eric Nielsen Berg, som kom hit i 1636, hadde tidligere vært Missionarius i Astafjord udi Senjen i 6 Aar. Biskop F. Nannestad sier om han at han eer en eefoldig Mand, som ikke alltid bruger den fornødne Forsigtighed, men dog oprigtig. Straks etter han kom hit har han hattbkranmgel med sin formann i embedet om overbygning av Prestegaardens Huuse,# og i 1745 har så uvennskapen medklokkeren slått ut i lys lue. I et brev til biskopen i 1745 har han ikke levnet klokkeren stor ære. Da dette brev foruten å gjelde klokkeren personlig også kommer inn på ungdommens undervisning, blir det nødvendig å ta med her. Vælædle, Høyærværdige Hr Stifts Proust Mag. Jacob Thode, Høystærede constitueret Biscop og Velynder. Jeg er nødsaget hermed at andrage at Jeg haver insendt til Hr. Prousten Hersleb billig klage over klokkeren Henrich Larsen her ikaldet, af Aarsag at hand er blevet meer og meer sandseløs og forglemmelig, uagtsom og forsømmelig med skolehold og i andre stykker, og skylder sin kone for at hun er i Ord og Aarsag deri, formedelst Uforligelighed,skjænden og banden daglig i Huuset, da Konen derimot fremviste sine blå, hoven og saaret arm af Hug ogslag, for ringe Forbrydelse imot klokkeren, og har løbet bort for at skyfle sig for hans hastig og grumme Trudsel med Hug og Slag og ellers beskylder hannen for meget Ondskap og Uskikkelighed, men vilde derhos forsone sig med han og tilgive, men Klokkeren som haabeløs om hans Quindes forbedring, siger at han vil skilles ved henne, thi hun i ingen Deel giør ham til Fornøielse, men i alle Ting er ham til Fordærvelse, og har Jeg som Præst tilige med Medhielpere her i Kaldet slæt intet hos dennem kunnet udrette med Advarsel, Paamindelser, Tilholdelser, og tagende Løfter hos dennem naar de har gaae til skrifte. Og Hr. Prousten Hersleb betænker sig længe i at suspendere hannem. Dette uaktet haver Jeg ikke villet tilstæde bemeldte Klokker siden afvigte Paaske Tiid, da Konen paanyt var slagen til Blods af hannem, for den Forargelse og det onde Lefned der daglig er blevet øved i deres Huus, at betiene sitt Embede med Sang og Læsning i Kirchen, ikke heller har villet tage dem til Herrens Bord, foregivende at begge bør først nogen Tiid udvise gode Prøver af skikkelig 3

4 og christsømmelig Forhold. Sang og læsning før og efter Gudstienesten haver en forstandig Mand paa Begiær forrættet. Med Ungdommen haver Jeg selv giort ald Flid at lære dennem i Bog at stave og læse, og efter Registere forfattet over alle confirmerte, confimerende og uconfirmerte flittig overhørt og forelagt Lectier hvormed Jeg om Løverdag og Søndag tænker at continuere, hvilket falder vel besværligt formedelst andre Embedsforretninger, men er saasom nød og tvungen til saaledes at arbeide i Fattelse af en skikkelig Person, som kunde tage sig af Ungdommens Undervisning og Forfremmelse og holde Cathechismi Registere over dennem, og være at lide paa i Skrivning og Antægnelser, ved ikke heller at bekomme en saadan Person her i Kaldet, som var tienlig til Skolemester og klokker Embedet, eftersom her og fattes paa tilstrækkelig Underholdning og Lefnedsmidler til saadan Person, samt Plads og Boelig for ham og Skoelebørn Det bilde som her rulles opp for oss er ikke særlig oppmuntrende. Imidlertid kan vi være ganske sikre på at presten har malt det hele vel mørkt. I den tid han var her har han i alle sine skrivelser klaget over alt mulig. Klokkeren var nok på langt nær så forsømmelig og uduelig som presten ville ha ham til, det skal vi nok snart få se. Prestens overordnede har da heller ikke gitt ham medhold i hans angrep på klokkeren, og han har i følge ordre fra biskopen måttet gå til å innsette klokkeren i hans embede igjen. Det er imidlertid klart at det under disse forhold ikke kunne bli lagt noen kraft i arbeidet med å undervise ungdommen. Etter det som fremgår av forskjellige gamle brev har den ungdom som skulle konfirmeres møtt opp hos klokkeren for å bli undervist av ham. I den tiden har han måttet holde dem med kost og hus uten at han har fått noen godtgjørelse for det. Hans faste lønn er som foran nevnt 12 Rdl. årlig. Som klokker hadde han i mange år ingen lønn. Men hadde fått bygslet 1/2 våg jord på Kolstad av prost Hersleb. Betalingen som skolemester var her som på andre stedet i landet på den tid elendig. Lønnen var den samme som for huuskarle, drenger. Og arbeidet som skolemester var stort sett av de fleste betraktet som mindreverdig. Imidlertid var det på de fleste plasser de mest opplyste av almuen som ble tatt til klokkere og skolemestere. At også Henrich Larsen var en etter tiden opplyst mann er det ingen tvil om. De brev han har skrevet til sine overordnede gir grei beskjed om det. I 1750 var det 14 konfirmanter. Den 13. august dette år har biskop Nannestad vært i Vega og holdt visitas. Han har i sin visitasberetning tatt med mye av interesse om forholdene i Vega på den tiden. Om ungdommens undervisning skriver han: Ungdommen var i temmelig stort Antal forsamlede, men ikkun maade ligt underviiste, fantes mange som ikke kunde læse i Bog, af dem, som ej endnu vare confirmerede, Præsten og Klaakeren cathechisere med dem hver Helligdag før Prædiken, men klagedes over deres Sendræktighed i at fremstille sig, saa at Tiden bliver for kort til deres Undervisning. Blev givet Raad enten at mulktere eller dets længere at oppholde under forberedelsen til Confirmationen dem, som beviisligt vare forsømmelig ved den ugentlige Cathechisation Klaaker Henrik Lauridsøn, som intet Klaaker-Spand, det han sørger om, men har bygslet 1/2 vaag i Kaalstad af Provsten Hersleb, hvoraf han ønskte meere. Han synger vel, brugt icke Bønnen før Tienesten, efter Tienesten leeste han flere Bønner. Ungdommen tager han sig af, men nyder icke Belønning eller Vederlag for kost etc. som Confirmations Ungdom nyder hos Hannem. Skolemester findes ser icke, gives lidet Haab til nogen at kunde faae, saalænge Præst og Menighed icke bedre forenes ---- I sin visitasberetning har biskopen ikke med et ord berørt striden mellom prest og klokker. Presten har som tidligere nevnt måttet ta sin suspensasjon av klokkeren tilbake. Biskop L. Harboe, som var bisp i årene , har den skrevet slik til presten: Til Hr. Eric Berg. Jeg har fornummet at nogen Misforstaaelse skal have yttred sig imellom Klocker Henrich Larsen og Eder, og at I allerede ved at Tings Vidne skal have anlagt Sag imod hannem, da nu 4

5 intet er mig kiærere, end at Fred og Venlighed imellem Stridende Parter kand stiftes, og vedligeholdes, saa meget tilladeligt være maae, saa agter jeg det raadeligst, at Sagen ey videre proseqveres, indtil jeg selv ved indstaaende Sommer kommer til Nordlandene, da jeg kand have Lejlighed at høre begge Parterne, og derpaa kand skiønnes, om ey Sagen uden vidløftigere Omgang kand afgiøres, hvilket formodentlig paa begge Sider vil være det beqvemmeste, og for andre Conseqvenser det raadeligste --- Dette brevet må ha bevirket at klolleren straks er blitt innsatt i sin stilling, og presten har ikke ett ondt ord å si om ham under visitasen. Derimot har menigheten en hel del å klage på presten for, blant annet at han begynner gudstjenesten for sent, at han er uvillig til å reise i sognebud og mye annet. Presten Eric Berg reiste fra Vega i Han har som det vil sees kommet dårlig ut av det både med klokker og menighet. Under disse forhold er det ikke rart at biskopen finner at ungdommen var dårlig undervist. Vi finner ikke noe om at almuen har vært vrangvillig til å møte til undervisningen. Det klages over at den var sendrektig, men det kan også skyldes de lange veier. For øvrig hadde ikke almuen heller noe å klage over, men så hadde den ikke fått noen økonomiske byrder ved skoleordningen ennå. Tvert imot så så bodde de som skulle konfirmeres hos klokkeren uten å betale for seg, og noen omgangsskole fantes heller ikke ennå. Annerledes var det i de deler av landet der skoleordningen var satt i kraft i sin helhet. Der måtte almuen selv lønne lærerne, og holde dem med hus og kost når de kom på sin omgang. På disse steder ble da også skoleordningen møtt med en forbitret motstand av folk, og det var i første rekke de omvandrende skolemestere som fikk føle dette. Lønnen var elendig, og dertil kom at lærerne ble satt i klasse med stoddere (omvandrende tiggere), så en kan tenke seg at kosten og mottakelsen var deretter. I Vega har det altså ikke vært slik. Klokkeren var den eneste lærer, og han var lønnet av misjonskassen. Han gikk ikke på omgang, men ungdommen møtte hos ham. Alt skulle derfor ligge bra til rette for opplæring av ungdommen her, men en må også ta hensyn til de lange avstander, som selvsagt gjorde at ungdommen var seendregtig til at fremstille sig. Hva angår almuens uvilje til å ta på seg økonomiske byrder angående skolen, så var den nok ikke mindre i Vega enn andre steder, det kom tydelig til syne når den tiden kom at menigheten selv skulle lønne læreren sin. Etter Eric Berg fikk Vega en prest som het Jensen Flye. Han fikk det skussmål av biskopen at han var en sagtmodig og tro Guds Tjener. Han sees å ha vært godt likt av menigheten. Den 10. august var det berammet visitas, men da Flye ikke var kommet ennå ble den utsatt, og den ble avholdt først den 14. november s.å. Biskopen sa da i sin beretning om ungdommen at den var heel maadelig. Noe mer ble ikke sagt om skoleforholdene denne gang. Den 3. august 1756 var biskop Nannestad på visitas for siste gang. Menigheten hadde ikke noe å klage på presten over. Om ungdommen sa biskopen: Ungdommen befandtes ikkun i maadelig Kundskab. Aarsagen er aabenbare, fordi Menigheden, som vel ikkun er ringe, alt for meget fremholder sin Uformuenhed til at holde Skolemester Menigheden selvraadig for de mange boesiddende Borgere, der sette Ondt i dem---. Herav fremgår det at det har vært på tale å få en omgående skolemester til hjelp for klokkeren. Dette har imidlertid strandet på at menigheten mente at den ikke kunne bære de økonomiske byrder ved det. Og så tror biskopen at borgerne har satt ondt i dem. Begge deler har nok vært tilfelle, og det skulle gå mange år før Vega fikk sin første omgangsskolelærer. Det gikk 19 år før Vega fikk sin neste bispevisitas, og da ved biskop Marcus Frederik Bang, som var biskop i årene Johan Ernst Gunnerius, vitenskapsmannen og stifteren av Det Kgl. Norske Videnskapsselskap, har ikke besøkt Vega i sin tid som biskop fra , enda han foretok flere visitasreiser (han døde på en av dem). I disse 19 år er det ikke stort å finne om skoleforholdene i Vega av trykte kilder. Presten Jensen Flye var her til 1765, og ble da etterfulgt av Hans Ulrik Thyrholm ( ). Noen 5

6 omgangsskolelærere har der ikke vært i disse år. Klokker Henrik Larsen har hatt hele arbeidet med å undervise med opplæringen av ungdommen, og for ringe Løn. I 1767 har biskopen vært på visitas i Brønnøy. Klokkeren har da benyttet anledningen og søkt biskopens bistand med å få et lite lønnspålegg. Denne har også søkt for ham til Missions- Collegiet om et tillegg i lønnen på 6 Rdl., og begrunnet søknaden med Klokkeriets ringe Indkomst og at han icke nu som før kan have nogen Næring af Fiskeriet. Det har imidlertid dratt ut før klokkeren fikk noe svar på anmodningen, og i 1776 har han sendt biskop Bang følgende brev: " Pro Memoria; Ved den Salig Biskops Hr. Gunneri sidste Visitas i Brønøen, tog jeg mig den underdanige Frihed, at forestille Ham at jeg i 1725 blev kaldet til Klokker i Pastoratet Wægen under Brønøe Præstegiæld beliggende, hvilket jeg til denne tid baade som Klokker og Skolemester har betient i 50 aar, men da mine Pastorer foruden at de sidder frie paa en god Jord, dessuden nyder et aalig Tillæg af Missions-Cassen, jeg derimod sidder paa en bøxled Jord, og maa betale baade Tienden og anden rettighed ligesom en anden Bonde. Jeg og for 6 aar havde denvanlykke, at mine Fæehuuser ved en ulykkelig Ildebrand tilligemed 24 Kiør, paa en Time Blev lagt i Aske, og nu i min Alderdom ey kan træle og slæbe saaledes som tilforn, var Hans Høyærværdighed paa dette mit Andragende saa gunstig med min Pastor Hr. Thyrholm, at lade mig spørge, hvormeget Tillæg jeg aarlig kunne forlange, hvortil jeg svarede 5 a 6 Rdl., og ellers sætter jeg det udi Biskopens Skjønsomshed, men da hans hastige og uformodentlige Dødsfald kom der imellem, og jeg ey ved om noget dis angaaende er udrettet, fordrister jeg mig i daaybeste Underdanighed at bede deres Høyærværdighed ville tage dette i Betænkning, og see mig ved et lidet Tillæg hjulpet, hvilket Deres Goddædighed Himmelen selv vil belønne, og jeg ald min Levetid forbliver i aller dybeste Ydmyghed: Deres Høyærværdighede allerunderdanigste og allerringeste Tiener. Kaalstad d. 6te May Ao Henrich Larsen Berb. Dette brev fra den 72- år gamle mann gir et trist bilde av de forhold en klokker og skolemester måtte arbeide under i de dager. I 50 år hadde han nå utført sitt arbeid i menigheten, og ved siden av trælet og slæbet med fiske og sin byxlede Jord. I våre dager ville vel en slik mann ha fått Kongens fortjenestemedalje i gull, hva han ærlig hadde fortjent. Det er ting i hans brev som vi må sette et spørsmålstegn ved, og da særlig at han ved brannen mistet 24 kyr, for selv om de ikke drev noen sterk foring av husdyrene i de dager, så blir det vel mye på 1/2 våg jord. Den 15. august ble det holdt visitas av biskop Bang. Han skriver: Blev visiteret i Wægen, der er et residerende Pastorat under Brønnøen, og hvor der siden Nannestads Tiid ikke har været holdt Visitatz. Presten Hr. Hans Ulrik Thyrh olm prædikede. Meenigheden og dens ungdom, som i mængdevis var forsamlede, befandtes nogle aftemmelig god bogstavelig Kundskab, andre derimod meget maadelig,her som paa andre Steder er ingen Skolemester, undtagen Klokkeren, som klagede over, at han ikke fikk mindste til Erkjendtlighed for hans megen Møye især med den confirmerende ungdom, ansøgte derfor at maatte faae et lidet tillæg af Miss. Cassen a 5 a 6 Rdl. aarlig. Det er verdt å legge merke til at biskopen finner at noen av ungdommen hadde god bokstavelig kunnskap. Æren for dette må vel i første rekke tilkomme klokkeren, men det er en ting til som jeg tror har hatt ikke liten betydning når det gjelder å lære almuen å lese, og det er den faste og regelmessige forbindelse med Bergen Vega hadde på den tiden. Det var flere borgere som seilte til Bergen med jektene sine et par ganger om året. Der var det anledning til å få kjøpt trykte bøker, og at anledningen ble benyttet vet vi av gamle bøker som ennå fins fra den tiden. Som vi tidligere har sett fikk Nordland utsettelse med å innføre skoleforordningen av 1741, og de fleste steder har de bare hatt klokkeren til skolemester. han fikk sin lønn av Missions- Cassen. Men fra 1777 er det blitt slutt med det. Den 3. oktober dette år ble det approbert en plan for skolevesenet i Helgeland prosti. Således ble det ikke her som andre steder i landet 6

7 utarbeidet plan (fundas) for hvert herred. Etter denne plan skulle det ansettes skolemestere for hvert eneste herred, og til bestridelse av utgifter skulle det utliknes en skoleskatt. Denne skulle svares slik: Hver Gaardbruger for sig og Hustrue 8 sk., af Huusmænd og Holdsmænd hver 8 sk., af utgifte Drenge 4 sk. og Piger 2 sk. Dessuten skulle konfirmanter og brudepar betale 16 sk., og så skulle det samles inn tavlepenger. Fra nå av skulle altså almuen selv bære utgiftene med skolevesenet. Denne nye beskatning ble fra første stund møtt med den største forbitrelse og motstand også av almuen her i Vega. Alt første året måtte skatten drives inn med tvang. Men dette har øyensynlig ikke hjulpet, og etter noen få år har almuen helt sluttet å betale den ilignede avgift. I mange tilfelle har de også nektet å skaffe skolemesteren kost og losji. Den approberte plan ble ikke gjort gjeldende i Vega før i I mellomtiden var presten Thyrholm død. Som hans etterfølger i embetet ble utnevnt personell kapellan i Overhalla Didrich Haslop. Det ble således denne gamle mann som skulle sette den nye skoleordningen ut i livet i Vega. Dermed kommer vi over i et nytt avsnitt av skolevesenets historie i kommunen. Til sist skal vi se litt på hvordan det gikk med klokker Hentich Larsen. I 1782 har biskopen gitt underklokkeren i Brønnøy, Christoffer Østensen, bestalling på klokkerstillingen i Vega. Grunnen var en strid som var oppstått mellom sogneprest Hersleb i Brønnøy og klokkeren hans. Østensen skulle dog vedbli å være substitud i Brønnøy til han kunne tiltre i Vega. Klokker Larsen var imidlertid ikke ferdig til å gi fra seg stillingen ennå, til tross for at han var 79 år. Østensen har da heller ikke, så vidt det kan sees, noen gang overtatt klokkerstillingen. I 1786 var biskop Dahl på visitas, og i sin beretning til Missions Collegiet skrev han om klokkeren: Klokker er Henrich Larsen 85 aar gammel i kummerlige Omstendigheder. Biskop Bang har i en skrivelse til Missions Collegiet av 18/ uttalt følgende om klokkeren: "Klokkeren til Wægøen Henrich Larsen Ansøgning om en liden Under støttelse i sin Alderdom af Missions- Cassen. Ogsaa denne Mands Ansøgning bør jeg i betragtning af hans 62 aars troe Tieneste som Skoleholder og Klokker i Wægøen, paa bedste Maade anprise til Bønhørelse, overladende til det høye Collegium selv at bestemme hvor meget han maatte tillegges aarlig Dette brev er tillagt en søknad fra klokkeren av 7. juli s.å., der han atter har søkt om tillegg i lønnen. Han sier her at han ennå kan være klokker, men at han ikke kan holde skole. Nå endelig ser det ut til at Collegiet blir oppmerksom på sin troe Tiener. I et brev av 2/ til biskopen anmoder det om nærmere opplysninger om bemeldte Henrich Larsen, bl.a. om han har tenkt å slutte som klokker, og hvor stor pensjon han da bør få. Biskopen har da straks sendt spørsmålet videre til prost Fred. Bernhoft i Nesna, som så har sendt saken videre til sogneprest Haslop. Etter at han har avgitt sin betenkning, har prosten den 31. januar 1786 sendt biskopen dette brev: Underdaniget Pro Menoria Efter Deres Høyædle Høyærværdighede Befaling under 2den October f. A. at afgive min ringe Formening ang. Klokkeren i Wægøen Henrich Larsens Ansøgning om Pension i hans høye alderdom skulde jeg herved underdanigst melde: At jeg hos Hr. Pastor Haslop har fordret, og under 28de Nov. sidstl. modtaget saadan Oplysning at bemeldte Klokker Henrich Larsen udi sin indgivne Ansøgning ikke har meent Pension, som den der vilde fratræde Klokker-Tienesten, hvilket han endnu er i Stand til at forestaae, men alene et lidet Tillæg i hans Løn, hvortil han høylig trænger i sine yderlig fattige Omstændigheder. 7

8 8 Med Skolemester-Tienesten har han i Lange Tider intet har at bestille, følgelig ingen Løn deraf. Som Klokker skal han have omtr. 18 a 20 Rdl. aarlig. Saa det vilde være ønskeligt, om han af Mission Cassen høygunstigst maatte tilstaaes et aarlig Tillæg af 6 a 8 Rdl. hvormed bemeldte Casse neppe lenge vilde blive bebyrdet. Næsna Præstegaard den 31. Januari 1788 Fred. Bernhoft. Endelig får så klokkeren melding om at han får et aarligt tillæg af 6 Rdl. Første gang han søkte var i 1767, og den IO/ får han innvilget søknaden. Det var nok riktig som Fred. Bernhoft sa at bemeldte casse neppe lenge vil blive bebyrdet. for den gamle klokkeren døde i 1790, 871/2 år gammel. Skolevesenet Fra 1782 kan vi følge utviklingen av skolevesenet ved å se på de regnskaper og vedtak som er innført i en gammel regnskapsprotokoll, som er påbegynt dette år. Denne protokoll er autorisert til bruk på Alstahaug den 5. november 1782 av prost Dahl. Det heter der: Denne bog authoriseres til et communicanregister og indtægts bog for skole cassen i wægenspastorat paa Helgeland, Hvori medtilbørlig Nøyagtighed indføres og antægnes saa vel communicantere og hvad enhvær ved skriftegang yder til skole cassen. I følge skoleforordningen og den af Stiftets høye Øvrighed derpaa grundede foranstaltning inden dette provstie, samt paa den Oppebørsels Maadesom af Hans Høyærværdighed Hr. Biskopen ere approberet. Saa og andre tilfældige indtægter af frivillige Gaver som præsten og de inden Sognet boende brave Folk udenfor Bonde Standen aarligen erlægger af den Contigent som i Skole Indretningen var fastsat at betales af den Ungdom som antages til Confirmation, nemlig af Dreng 16 til 20 Sk., og af hver Pige 12 til 16 Sk., de ganske fattige Barn herfra undtagne. Videre af det som tilfaller i Tavlen paa Confirmationsdagen, dertil hvad Brude Forsamlinger kand indsamles, og videre af Mulkter og Hellig Brøde, som af ansvarlig Øvrighed aarligen maatte blive Præsten ved Dom tilstilled etc. Ved hvert Aars slutning giøres en Beregning over den hele indtægt, hvorfra Skolemesters løn, og om nogen anden lovlig udgift haver været, bliver fradraget, men det overskydende tages Skole cassen til indtægt i næst følgende Aars Regnskab. Alstahoug den 5 th. November Dahl. Det første skoleregnskap som er innført er for året 1783, og ser slik ut: 1783 den 8 th. November ved min Ankomst til Kirkemenigheden er mig af Stædets Provst Hr. Professor Dahl overlevert den til Skole Cassen beholdne Summa 4 Rdl. 14 Sk. D.Haslop. I juni1784 er utbetalt til skolemesteren Mogens Sivertsen, Floa, 4 d. Skolemesterlønnen var 16 d. Innkassator for skoletollen dette år er Jon Nilsen, Holand. I 1785 er det resterende av skoletollen inndrevet av lensmann Petter Dass. Noen inntekter utenom skoletoller er ikke innkommet dette år. I 1786 kommer det ny skolemester, KnudOlsen, Olderåsen. De innkomne inntekter har ikke vært nok til skolemesterlønn, og presten har lagt ut av egen kasse 1d.3m.

9 9 12s. Først i 1789 er de inntektsposter som er regnet med av prost Dahl begynt å komme inn. Regnskapet for dette året ser slik ut: Pro 1789 Indtægt. D. M. Sk. Af 1788 Aars skolepenge var i Behold Af skole Incassator Claus Oddesen, Ulvingen indkommet Af den anden Incassator, Daniel Olsen, Hysvær, indkommet Af præsten Af Hr. Peder N. Greger Af 3 Brylluper paa Vika, 5 i Igerøe, 1 i Rørøen, tils Ditto af Bryllupet paa Færseth Af 8 Brudepar a 16/ Af Confirmandi Tils. dette Aars Indt Udgift. D M Sk Betalt til Skolemester Knud Olsen, Olderaasen, hans tilstaaende Løn. efter derfor given qvittering 16 Altsaa ind Cassa, som næste Aar skal blive indført mig forevist. Brønøe d. 14.Septr Chr. Schønheyder. Det skulle imidlertid ikke gå mange år før inntekten til skolekassen ble for liten til å lønne skolemesteren med. Presten Haslop har i 1790 lagt ut over 3D. av egne penger, og i 1795 er hans tilgodehavende av skolekassen kommet opp i 20 D. Den inntektspost som i disse år mangler i regnskapene er skoletollen. De frivillige gaver og det som kom inn ved brylluper og konfirmasjon har ikke vært nok til skolemesterlønn. I 1796 har man forsøkt å rette på dette. Presten Haslop har fått følgende pålegg: Likesom det blev ved Visitatsen i Brønøe Kirke Menigheten foreholdt, saa er og med Hr. Haslop befaled giort, at han samler medhiælpere og de forstandigste og hæderligste Mænd af Menigheden i Bygde og Skolecommision, for at bringe Skoletoldens indkrævning efter optagen Mandtal over alle dem som bør efter skoleforordningen contribuere, i gang igien som det var i Aaret 1789, hvorved det forventes opnaaet at skolemesteren fremdeles kan lønnes og Skole Cassen holdes i balance. Brønøe Præstegaard d. 18. Septr Chr. Schønheyder Dette pålegg er imidlertid ikke blitt etterkommet, enten det nå kom at almuen var uvillig, eller av at presten, som nå er både syk og gammel, ikke har vært i stand til å ta seg av skolevesenet. Sikkert er det iallfall at det ikke har vært noen skolemester fra1795 til ifølge reskripter av 13. august 1790 og 4. juli 1794 skulle det opprettes skolekommisjoner

10 10 som skulle ta seg av skole- og fattig vesenet. I den tidligere nevnte befaling fra biskop Schønheyder til Haslop av 18. sept. 1796, er han pålagt å opprette en slik kommisjon i Vega, men dette er ikke blitt gjort. Først i 1801 er en slik kommisjon blitt konstituert, og en protokoll for bygdekommisjonen er anskaffet. Protokollen er autorisert av Schønheyder slik: Denne bog som inneholder et hundrede og to og halvtresindstyve folierte Blade authoriseres herved at være Protokol for Bygdekommisjonen i Vægøyens Præstegiæld, i hvilken de aarlige Regnskaberfor Skole- Fattig Cassen, samt alle Commissionens Beslutninger Skole- og Fattigvæsenet vedkommende bliver at indføre. Trondheim d. 20. Juni Chr. Schønheyder. Protokollen er imidlertid tatt i bruk alt den 19. mai samme år, for denne dag har bygdekommisjonen i Vega hatt sitt første møte. Det som er forhandlet om angår for det meste fattigvesenet. om skolevesenet er bare anført følgende: Om Skolevesenets Oprettelse og Indretning kunde denne Gang endnu intet blive forhandlet, da man mangler det vigtigste i denne sag, nemlig et dueligt Subjekt til Skolelærer Embedet. Protokollen er undertegnet av G.W. Willumsen, Philip Quale, Morten Sommer, Hans Olsen, og Odde Clausen. Disse menn er altså de første medlemmer av Vega bygdekommisjon. Den ovenfor nevnte Willumsen er prest, og har overtatt kallet den 3. mars etter avdøde Haslop. Det ble heller ikke så enkelt å finne et dueligt Subjekt til Skolemester Embedet. Den 8. september samme år har bygdekommisjonen hatt møte. Om skolevesenet er anført følgende: Endnu har man ikke været istand til at faae en Skolelærer. Neste gang kommisjonen behandler skolevesenet er den 12. mai Da ble det fattet et viktig vedtak, idet kommunen ble oppdelt i samlinger dvs. kretser. Den 12. mai var Bygdekommisjonen forsamlet paa Præstegaarden Gladstad. Om Fattigvæsenet og de til opfostring udsattebørn fandt man den Gang intet at erindre. Skolevæsenet blev derpaa taget i Betragtning og følgende Bestemmelse giort: Man fandt at Skoleholdet maa have 14 forskjelligesamlings Stæder, og hvilke gaarde som skal henhøre til enhver Samling bestemtes som følger: 1 st Samling der tilhører Vika, Eium, Hestvigen, der samlet faar skole i 3 uger 2d. Samling Kjul, Ferset, Floa, Finesset, Røørystranden 3 uger 3. Samling Igerøen 2 uger 4.Samling Kaalstad, Vægsten, Gaarden, Svea, Hongset 4 uger 5. Samling Holand, Grøtland, Næss, Aagerbakken 4 uger 6. Samling Vixaas, Valla, Valnødøe, Sørnødøen 2 uger 7. Samling Gulsvog, Sundvold, Sølen, Brandsvig Kielkdal 3 uger 8.Samling Bøe og Grimsøen 2 uger 9.Samling Moen, Marken, Aasen, Vægdalen, Næbsundet 2 uger 10. Samling Hysvæhr og Skiervæhr 1 uger 11.Samling Bremstenen 1 uger 12.Samling Mudvæhr og Halmøen 1 uger 13. Samling Ulvingen 2 uger 14. Samling Burøen og Engelsøen 1 uger Skolen holdes altsaa aarlig i 31 uger

11 11 De Samlinger som faar 4 uger aarlig Skole, skal have Skolen i 2 Terminer, 2 Uger ad Gangen, ligeledes de som have 3 uger Skole, skal først have 2 uger og siden 1 uge. Saaledes og med de Samlinger som have 2 uger. Videre denne Gang ikke forhandlet. G. W. Willumsen, Philip Quale, Morten Sommer, Hans Olsen, Odde Clausen. Bygdekommisjonen har delt kommunen i samlinger, men noen undervisninger er ikke kommet i gang på grunn av lærermangel. Grunnen til at det har gått så sakte med å få i gang skole kan vi se av det som er innført i protokollen den 4. oktober samme år: Den 4. Oktober 1802 var efter forudgaaende Tillysning Bygdecommisionen samled paa Gladstad Ligesaa blev behandlet om Skolevæsenet, som man nu fandt mulig at faae i Gang i det mindste, da jeg Willumsen har for en tid siden modtaget et Brev fra Biskopen Hr. Doctor Schønheyder, hvori han i Anledning af min til ham ytrede forlegenhed for Skolelærer, skriver saaledes: At deres Klokker, som De skriver, vil paa ingen Maade paatage sig Skoleholdet, er det samme som at han fragaaer sitt Embede. Skoleforordningen fra 1739 ved af ingen Klokkerembedets Rettighed og dens Overholdelse uden at Klokkerne er flittige Skoleholdere. Dersom altsaa Klokkeren, hvad enten han har Bestikkelse af min formand eller ikke, fremdeles nægter at tage sig af Ungdommens Undervisning, og deri ikke adlyder hvad De fordrer af ham, saa er dette mit Brevs Erklæring at han er afsat fra sit Embede. Deres Wælærværdighed ville underrette mig om hans Beslutning og tillige hvad Klokkertolden, som Almuen kan formaaes til at give, som det i de fleste Bygder og fra oldgammel Tid har været I Bz Byg eller 2 Bz Havre af hver gaard, og hvad Heytidsoffered og de oudentelle Forretninger kan utgiøre. Der skal da vel blive en raad for en skikked mand til Kirkesanger og Skolelærer.- -- saavidt Hr. Biskopen. Paa Grund af denne Skrivelsen som er bleven Klokkeren Jon Nilsen,Holand bekiendgiort, bliver altsaa Skoleholdet begyndt fra førstkommende Nytaarsdag 1803 med bemeldte Klokker. Her finner vi altså grunnen til at det ikke har lykkes å få lærer. Hvorfor klokkeren har nektet å fungere som lærer er vel ikke så vanskelig å forstå. Almuen hadde en sterk uvilje mot å betale skoletollen og ta mot omgangsskolen, og dette ville selvsagt også komme til å omfatte læreren. At dette har vært tilfelle kan vi se av alle de mulkter som er ilagt almuen, nettopp fordi de har nektet å ta mot læreren. Presten Willumsen hadde nok ikke liten motgang i sitt arbeide for å få orden på skolevesenet, og det kom nok mye av den uorden som presten Haslop hadde fått i stand. Siden 1795 har det således ikke vært ført noe inn i regnskapsprotokollen. Den 10 desember har Willumsen skrevet: Ingen Steds har jeg fundet moget angaaende Skole Væsenet og dets Bestyrelse siden Paalidelige Almuemænd siger at her aldrig har været nogen Orden i Skole Væsenet. Forhen nogle faa uger Skole om aaret, i de sidste Aar slet intet. Af mangel paa Skolelærer har jeg først nu faaet denne vigtige Sag bragt i Rigtighed og ordentlig Gang. Fra Nytaarsdag 1803 begynde Skolens ordentlige styrelse. Videre denne sag betreffende sees i protokoll for Bygdekommisjonen. Gladstad den 10. dec.1803 B. W. Willumsen. Deretter følger regnskapet for Etter dette har bygdekommisjonen møte flere ganger om året, og den tar seg av skolevesenet med stor iver. Ser man på de 20 år som er gått fra 1782 til 1802 kan man vel knapt si at arbeidet med undervisningen av ungdommen har gjort store framskritt. I disse 20 år har almuen vært uten lærer i 7 år. Ellers ble det undervist i pontoppidans forklaring og muligens i en bok av biskop

12 12 Johan Christian Schønheyder: Luthers liden Catechimus i en ny udgave med Læseøvelser og Senteser. Denne bokvar forordnet til bruk i Trondhjems bispedømme, og ble utgitt i I denne tiden begynner rasjonalismen å vinne innpass i Norge, og dermed ble det lagt større vekt på opplysning av almuen. Den nevnte biskop Schønheyder var en ivrig rasjonalist, og han har da også gjort mye for skolevesenet i Vega ved de direktiver han har gitt prestene. Største del av skylden for at det likevel ikke har gått bedre må nok presten Haslop ta på seg. Men selv om undervisningen var mangelfull, var det ikke så rent å få almuen som kunne lese. Det fins ennå oppbevart huspostiller og salmebøker som er kjøpt i disse årene. Blant annet kan nevnes en Kingo Salme Bog som er kjøpt i 1798, og en andaktsbok som er kjøpt noen år før. Den siste heter: Betragtninger over den ganske Christi Lidelse paa Olie Bierget, for Jødenes geistlige Ret, for Pilati og Herodes verdslige Ret, og paa Bierget Golgatha, efter de fire evangelisters Harmoniske Beskrivelse afhandlede, Med nogle Kaaber Stykker zirede,og med fornøde Registrerer forsynede Etter at det hadde lykkes presten og skolekommisjonen å få en skoleholder, og også å dele inn kommunen i skolekretser, tok de fatt på arbeidet med å få inn midler til skolemesterlønn. Den 4.mai har bygdekommisjonen hatt møte: Det første man handlet om var Skolevæsenet som nu siden Nytaar er i fuld Gang. Da intet forhen var afgiort angaaende Skolemesterens Løn, saa blev nu herom ventilert, og Resultatet blev, at man for det første ikke fand Leylighed til at tilstaae ham mer end 16 D. aarlig. Til disse og andre udgifters Udredelse bliver efter dette af approberede Plan for Skolevæsenet i Helgeland Provstie aaf October 1777, dens Bestemmelse at betale af hver Gaardbruger for sig og hustrue 8/, af huusmænd og Holdsmænd hver 8/, af ugifte drenge 4/ og Piger2/ af Confirmander fra 12 til16/af hver, af hvert Brudepar 16/. Det i tavlen faldende paa Confirmationsdagen gaar og til Skolecassen. Hr. Quale lovet at ville give 2 D. aarlig til Skolecassen, jeg ( Willumsen) forbinder mig ligeledes til at give 2 D. aarlig. For øvrig forholdes i denne Sag efter ommeldte Plan. Skolen holdes i 31 Uger aarlig. Willumsen, Philip Quale, Morten Sommer, Hans Olsen, Odde Clausen. Ved slutten av året 1803 er følgende regnskap satt opp: Ao.1803 Indtægt. D. O. S. Af 7 Brudepar i af 2 ditto i af 2 ditto i af 7 Confirmand Børn i af 20 ditto i i Tavlen Confirmationsdagen Ditto i Christoffer Paulsen, Halmøen, Frivillig Givet i mulkt fordi han nægtet at modtage skolen Mit Bidrag dette aar Hr. Philip Quales do

13 13 Af incassator Hans Olsen, Vægsten Af do. Nils Ericsen Vika Resterende Skoletold Hele dette aars indtægt Udgift. D. O. S. Løn til Skoleholderen Jon Nilsen, Holand, efter hans derfor given Quittering uindkommen Restanser Bøger given fattige Børn i behold til næste Aar Sum Balance Det hendte ikke så sjelden at noen nektet å ta mot skolen når deres tur kom, og hvordan bygdekommisjonen da grep saken an kan man se av protokollen for 10. oktober 1803: --- Videre blev forhandlet om Skolevæsenet og i den Anledning om en af Christoffer Paulsen, Halmøen, afvigte Sommer udviste Opsætsighed mod denne gavnlige Indretning, besaaende deri at han i Sommer nægted at ville modtage Skolen i sit Huus da Skolemesteren ifølge foregaaende Tillysning mødte hos ham for at holde Skole. Commissionen at man skulde indkalde bemeldte Christoffer Paulsen, overbevise ham om hans lovstridige Forhold, og tilbyde ham, at han kunde vælge hvad han vilde, enten at betale 3 O. til Skole Cassen, og dermed faae den Sag endt, eller at lade Skolekommissionen anmelde hans Forhold for vedkommende Øvrighed, og da blive ansat efter lovens 6, 4, 13. Denne Commissionens beslutning er siden av mig (Willumsen) bemeldte Christoffer Paulsen bekiend giort. Han tilstod sin forbrydelse og forband sig at betale 3 O. til Skole Cassen inden førstkommende Nytaarsdag. I 1804 har en mann på Scea nektet å ta mot skolen, og dette har vært oppe i bygdekommisjonen: 2. Om Skolevæsenet: Skolelærer Jon Nilsen anmeldte for commisionen at Haagen Amundsen, Svea, i afvigte Vinter nægted at modtage Skolen i sit Huus, Hvorfor han Jon Nilsen saae sig nødsaget til efter forhen en Gang for alle given ordre at anmode Naboen Ole Nilsen, Svea, om at modtage Skolen for betaling i denne Uge. Dette blev tilstaaet ham og Ole Nilsen for Skolelærerens Røgt denne Uge 4 O. som ogsaa af Skolelæreren blevham udbetalt saalænge til man ved Fogedens Foranstaltning faaer disse Pænge inddreved hos Haagen Amundsen. At denne Haagen Amundsen også har måttet ut med pengene, fremgår av det som er tilført protokollen den 24. april 1805: 2. Skolevæsenet betreffede vides denne Gang intet at erindre, uden at Haagen Amundsen, Svea, nu efter Hr. Fogedens foranstaltning haver tilbagebetalt de af Skole Cassen udlagte 4 O. som bleve Ole Nilsen ibid betalt for den Uge han for sig modtog Skolen for Haagen Amundsen. I regnskapet for 1806 er innført 4 O. som frivillig Mulkt af Peter Tørisen, Bremsten, for negtet Skolehold, uten at dette har ført til noe vedtak i bygdekommisjonin. Hittil har kommisjonen protokollført alle sine vedtak, men fra 24. april 1805 til 18. juni 1816 er ikke noe innført. Andreas Quale var prest i denne tiden, og det eneste som ble innført var ved hans fratredelse:

14 Skolevæsenet er ogsaa endnun med det samme, blot Omgangs-Skole forrettes av Klokkeren. Da derfor Bygdekommissionens Forhandlinger ei deri haver givet særdeles Forandringer, har man anseet det unødvendig at indføre dem. Gladstad den 18. Juni Andreas Quale. Jon Nilsen Holand, som i 1803 ble tvunget til å være omgangsskole-holder, har fortsatt i stillingen i alle disse år. Lønnen har vært 16 D., selv om de gamle Quarantdalere ble nesten verdiløse i krigsårene. I 1806 er det kjøpt bøker for 5 D. 2S., og disse er siden gitt bort til fattige barn. I regnskapet for 1807 kommer som inntekt renter av Nicolaysens legat, en inntektspost som Vega skolevesen har hatt i alle år senere, og som det den dag i dag. Takket være legatet lyktes det å holde skolevesenet oppe i de kommende krigs-og nødsår, noe som neppe hadde latt seg gjennomføre uten legatrentene. Lyder Wentzel Nicolaysens legat var opprinnelig på 1000 Rd. Lyder Wentzel Nicolaysen var en bror av Peder Nicolaysen, som i sin tid eide borgerstedet Rørøy. Foruten legatrentene, bestod inntektene til skolekassen av skoletoll, inntekt av konfirmanter og brudepar, tavlepenger, prestens bidrag 1 D. og Philip Jacob Quales bidrag 2D. Utgifter er lønn til skolemester og innkjøp av bøker, uten at det er angitt hva slags bøker det dreier seg om. I 1812 er de samlete inntekter 70 D., derav legatrenter 37 D. Dette år er det kjøpt bøker for 45 D., derav 12 ABC-bøker som har kostet 9 D. De fleste av bøkene er gitt bort fattige barn, og noen er solgt. I 1815 har skolemesteren fått 32 D. i lønn, men i 1816 er lønnen igjen bare 16 D. I 1816 har det vært 51 konfirmanter, som har betalt inn 16 D. 1 S. Regnskapet for er det siste som er ført av Andreas Quale Han har skrevet følgende etter regnskapet: I Behold til næste Aar der ved min Afreise den 26.Juni er leveret Hr. Provst P. P. Walseth efter Quittering den Sum 146 D. 5 O. 1 S: Skolehus. I 1816 er det første gang at tanken om å oppføre en skolebygning kommer fram. Dette år har Vega besøk av den første biskop i Nordland, Mathias Bonsach Krogh. Biskop Kroghs befatning med oppførelsen av det første skolehus fremgår av det han selv har skrevet i regnskapsboken for skole-og fattigvesenet: Den 23. decbr. da jeg Biskop Krogh var her for at forrette Gudstienesten, lod jeg Bygdekommissionen forsamle for med edn atafhandle de Sager som syntes mig af stor vigtighed, hvor da bleve forhandlet: Skolevæsenet. Det blev da forklaret, at Klokkeren vandrer omkring for at undervise de Unge, men at der var mange iblandt Almuen uvillige til at antage ham, og at det omgaaende Skolehold her som andre steder udrettes kun lidet til Nytte. Man fandt det da fordelagtigst om en fast skole her kunde opsættes. Denne kunde opføres paa den saakaldte Dtormyr, et Stykke fra Præstegaarden, hvor Skolelæreren for det første finder 2 Kufoer, men ved opdyrkning faaer saa meget Jordbrug som han behøvde, da imidlertid kun af Præstegaardens Felter meget kunde udvises. Naar Skolen med de øverige Bygninger---.

15 Til et Skolehuus ansaaes den nu meget tienlig en paa Rørøen staaende og til salgs værende Stuebygning, der kan faaes for 80 Spc., og--- transporteres til det benævnte Sted Stormyren. Transporten av denne Stuebygningen til Stormyren vilde Almuen straks besørge. Dette viktige vedtak er underskrevet av følgende: Krogh, Philip Quale, Morten Sommer, Joen Nilsen, Hans Olesøn, Odde Amundsøn, Jacob Ebbesøn, Jens Joensen, Knud Nielsen Kiul, Niels Eriksen Vika, Dines Ericsen Eijem, Jon Olesøn Nes. Almuen har ikke selv hatt råd til å kjøpe en bygning til skolehus, men biskop Krogh har foretatt innkjøpet for den nordlandske kirke- og skolefonds regning. Om det er stuebygningen fra Rørøy som ble kjøpt er ikke godt å si, men det er vel mest sannsynlig. I 1817 finnes ingenting om skolehuset. Skolekassen har dette år bare en utgiftspost, nemlig 96 O. som er utbetalt til skoleholder Jon Nilsen intil videre Undersøgelse af hans Skolehold. Biskopen har antakelig funnet ut at han ikke har gjort rett for mer i lønn. I 1818 har bygdekommisjonen hatt møte den 8. august, og da blant annet behandlet byggingen av skolehuset. I protokollen er skrevet følgende: Denne indtægt fand man for nærværende at være tilstrækkelig til den gamle og affældige Skoleholders Lønning, der ei tilfulde er istand til at opfylde sine Pligter som omgaaende Skoleholder. Men naar den faste Skolebygning, som for den Nordlandske Kirke og Skolefonds Regning er kiøbt, vorder opført, hvis opførelses Omkostninger skal, ifølge Hans Høyværdighad Hr. Biskop Kroghs Skrivelse af 19.Juli dette Aar, udredes af de præstelige indkomster efter at de ved Kaldet forbundne Udgifter ere fradragne, da naar bemeldte Skolebygning er kommet istand, og en duegelig Skolelærer ved samme er bleven ansat, da vil Almuen ogsaa være villig til at forøge det aarlige Bidrag. Saaledes vedtaget bekræftes. Rørøen den 8. august Paul Gaarder, Morten Sommer, Hans Olesøn, Ole Andersen, Jon Olesøn Næs. De samlete utgifter av skolekassen til oppførelsen av skolebygningen og et Særhus, antakelig fjøsbygning, beløper seg til 165 D. Transportutgifter fins ikke, så dette har nok almuen utført gratis. Arbeidet ble, i følge regnskapsboken, avsluttet i Her skal gjengis et utdrag for 1826: Bekostning ved skolehuset: Sp. S. opført Særhuset med 600 firetoms spiger a 1O. 4 S. pr Tylvter Tømmer Næver a 20 pr Tylvter Bord a 40 pr. tylvt /2 ditto ditto a 16 S. 48 Kroger 60 Transport af overstaaende Materialer fra Bindalen 7 Arbeidsmændene for opsætning af huuse 9 Opkjørsel fra Søen af Materialerne I 1827 er det ikke oppført utgifter til skolehuset. Senere er bare enkelte små reperasjoner utført.

16 Arbeidet har, ifølge regnskapet, pågått i åtte år, men skolen var ferdig til å tas i bruk alt i Grunnen til at det ikke ble begynt før er at de har manglet lærer. I møte i bygdekommisjonen den 11. mai 1824 er det skrevet i protokollen: Om skolevæsenet blev intet talt. En skolebygning er nu opført efter Sammenskud af Almuen paa Præstegaarden, og forventes nu en skoleholder som og skal være Klokker. Førend denne tiltræder kan intet giøres. Jon Nilsen, Holand, som i 1893 ble tvunget avbispen til å være omgangsskolelærer, har sluttet i Fra dette år og til 1824 har det ikke vært utbetalt lønn til lærer, og det har selvsagt ikke vært holdt skole. Den 15. august har bygdekommisjonen vært samlet for å ansette lærer ved den faste skolen. Om ansettelsen er skrevet følgende i protokollen: Med Bygdekommissionen afholdes 9. søndag eft. Tref. efter Provstevisitatzen blev antegnet følgende der var undertegnet af Paul Gaarder, Morten Sommer, Niels Erichsen, Ole Oddesen, Johannes Knudsen, Ulrik Eliassen og Jacob Ebbesen. Ole Bye er antaget som fast skoleholder i den paa Præstegaarden opførte Skolebygning hans Løn bliver intil videre 30 Spc. om Aaret---. Dermed hadde kommunen igjen fått løst lærerproblemet. Det er imidlertid et spørsmål om byggingen av skolehus ville latt seg realisere dersom ikke kommunen hadde hatt Nicolaysens legat. Likevel er det nokbiskop Krogh som må få hovedæren for oppførelsen av det første skolehus i Vega. Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før almuen igjen måtte ta fatt på bygging av skolehus, og denne gang på Gladstad. Skolen på Stormyr fikk ikke den søkning som biskop Krogh og skolekommisjonen hadde håpet. I 1826 er det tilført protokollen følgende: Angaaende Skolevæsenet saa forefandtes, at kun faa havde i Aar søkt i den faste skole, men det blev ærklæret at Forældrene almindeligst besørger selv deres Børns Undervisning, men paa den modsatte Side haver især Opsidderne paa Gaarden Burøen udmerked sig. En av grunnene til den dårlige søkning til skolen var vel at Stormyr ikke lå noe videre heldig til. Man er så blitt enige om å rive ned den gamle skolen på Stormyr, og flytte den til Gladstad, de den ble oppført på tomten hvordan gamle skole nå står. Arbeidet ble påbegynt i 1843, og var helt ferdig i For å få et overblikk over den øverige utvikling av skolevesenet må vi gå tilbake til året Som nevnt foran sluttet Jon Nilsen som skolemester dette år. Fra da og til Ole Bye ble ansatt i 1824 var det ingen skolemester. Ole Bye kom til Vega fra Trøndelag. Han var underoffiser. Noen stor søkning til den faste skolen ble det ikke. I 1827 skrev således bygdekommisjonen at bare barn hadde søkt den faste skole, og av disse hadde 4 lært å skrive. Dette år ble en ny skolelov vedtatt av stortinget. Den nye lov medførte økte utgifter for skolevesenet, og bygdekommisjonen har i et møte dem samme år vedtatt at grundet almindelig Armod maktede aldeles ikke denne Menighed at følge den nye Lov for skolevæsenet. Den nye lov for skolevesenet var ikke stort bedre enn den som gjaldt. Det ble nå fastslått at alle barn mellom 7 og 12 år skulle gå på skole. lærerlønnen måtte vanligvis ikke være under 20 D. Fattigbarn skulle ha gratis lærebøker. Det skulle undervises i følgende fag: Religion (deri bibelhistorie), skrivning, regning, og sang. Det var ganske naturlig at det ikke ble noen stor søkning til den faste skole når man tenker på de lange veier barna måtte gå. Dertil kom at den nye klokker og lærer ikke var noe særlig interessert i sitt yrke. Han ville likt mye bedre å drive eksersis med guttene enn å lære dem å lese. I 1834 hadde bygdekommisjonen et møte der de drøftet læreren. De skrev i protokollen: Da Skolecommissionen enstemmig var av den Formening, at den nuværende Klokker og skoleholder vedden faste skole, Ole Bye, ikke var interessert nok til å undervise Sognets Børn, ansaa man detfor nødvendigt at omgaaende Skoleholder ansættes for nærværende, der lønnes af skolecassen, men da antog at en Skoleholder, forpligtet til at være omgaaende, hand tillige har at undervise ved den faste Skole, vilde i forhold til sognets Skolepliktige Børns Antal, være tilstækkelig, besluttedes at 16

17 andrage om at et Subjekt maate for nærværende ansættes som omgaaende Skoleholder, dog medsaadan Qualiteder at hand senere hen kunde have Adgang til Kirkesanger og Lærer ved den faste Skole. I 1836 har de så fått tak i et slikt Subjekt, nemlig Johan Torgersen, som senere ble klokker. I årene var ikke Torgersen skolemester, og i stedet ble ansatt Rasmus Andersen, Hognæs. I et kombinert formannskapsmøte den 27. august 1839 har spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling vært oppe, men efter at denne Sag som de tilstedeværende ærkjende særledes gavnlig om den blev realisert, var ventileret, blev besluttet at Sagen udsettes til det kommende Aar, for da atter at foretages, da de fleste Mødende troende at Almuens Kaar for Tiden ei var saadan at flere Bevilgninger, end som allerede var, kan finde Sted. Ole Bye sluttet som klokker og skolemester til nyttår I de siste år hadde han 40 D. om året som skolelærer. Han døde den 18. januar Johan Torgersen ble ansatt som klokker og skolelærer etter ham, og Rasmus Andersen fortsatte som omgangsskolelærer. Av regnskapet sees at Ole Bye har fått en pensjon på 60 O. før han døde 18.januar. I 1842 er kjøpt en del bøker til skolen. Det er en del Pontoppidans forklaring til 10 S. stykket, katekismer a 6 S. og ABC- bøker a 8 S. Den nye skolen på Gladstad var så vidt ferdig at den kunne tas i bruk i 1844, og det ble besluttet at skloen skulle settes i gang mandag den 15. juli. Til skolen skulle sogne nesten hele Vega, med unntak av Vegstein, Vika, Ylvingen, Sundsvoll og Gullsvåg. I 1845 er det kjøpt en del regnetavler med grifler til skolen, utgiftene til skolen (i forb. med flyttingen ) er ført opp med 21 Spd. Samme år har prestegården avgitt et jordstykke på ett kufor til læreren ved den faste skole, mot en avgift på 1 Spd. 2 O. 12 Sk. Av interesse er det også å legge merke til at de fleste av medlemmene i skoleformannskapet, som det nå heter, ikke kunne skrive navnet sitt, slik at de skrev under protokollen med paaholden Pen. I 1846 blir skolen malt. Samme år ble det besluttet å anskaffe en ottringsgryte og to bøtter til bruk for barna på skolen. Skolekassen har i lengre tid fått et tilskudd på 10 Spd. av Det nordlandske kirke og skolefond, og i 1847 kom det spørsmål om det var nødvendig med større bidrag. Spørsmålet kom fra Tromsø Stiftsdirection, og kommunen svarte at den i høy grad trengte mer støtte, fordi det ville bli svært vanskelig å finne en ny omgangsskolelærer etter Rasmus Andersen uten å forhøye lønnen. Andersen hadde bare 15 Spd., mens læreren ved fastskolen hadde 40. Andersen er gammel og ferdig til å gå av, og i 1849 ble han avløst av en lærer som het Hansen. Samtidig ble lønnen forhøyet til 20 Spd. Tilskuddet fra Det nordlandske kirke og skolefond ble imidlertid ikke økt før i 1852, da det ble satt til 20 Spd. I de følgende år blir det nogså ofte skiftet lærere. Hansen hadde posten i to år, og ble i 1851 fulgt av J. Amundsen. Han ble bare ett år, og etter ham kom Johan Pedersen. I 1855 fikk omgangsskolelæreren større lønn, nemlig 23 Spd. I 1848 kom det klage fra sognepresten over at barna ikke møtte fram til undervisningen. Skoleformannskapet kunne ikke gjøre så mye med det, for grunnen var oftest de lange veiene som barna skulle gå i alle slags vær. For å bøte på dette ble det i 1856 innført en ordning med to omgangsskolelærere i tilleg til læreren ved fastskolen. Som ny omgangsskolelærer ble ansatt John Petersen, samtidig som lønnen ble økt til 25 Spd. for hver. I 1857 gikk Torgersen av som lærer og kirkesanger midt i året, og etter han kom en som het Andersen. Så fortsatte det med disse lærerne til i 1861, da Pedersen gikk av, og ble fulgt av Hansen. omgangsskolelærerne fikk fra dette år økt lønnen til 32 Spd. Pedersen fikk 5 Spd. i pensjon. Omgangsskolelærerne reiste fra gård til gård, og fikk på den måten mange ekstra utlegg. Fra 1861 ble det forsøkt rettet på dette, idet lærerne fikk anledning til å beregne seg kostholdsgodtgjørelse. Denne godtjørelsen skulle kome i tillegg til den ordinære lønnen. I 1864 gikk lønnen for omgangsskolelærerne igjen opp, slik at den nå ble 48 Spd. I 1865 er Johansen kommet i stede for Andersen. Lønnen er da slik: Pettersen 46 Spd., Johansen 22 Spd. og Hansen 44 Spd. Dette året får også lærerne rett til skyssgodtgjørelse. I 1866 er lønnen slik: 17

18 18 Lønn: Johansen 63 Spd. Hansen 36 Spd. Pettersen 42 Spd. Kostgodtgjørelse: Johansen 23 Spd. Hansen 14 Spd. Pettersen 18 Spd. I de følgende år forandret ikke lønnsforholdene seg vesentlig. I 1876 ble myntenheten forandret til kroner, men lønningene ble bare omregnet uten å forandre seg noe særlig. Her skal bare tas med en oversikt over de lærere kommunen hadde i disse årene. 1867: Øien, Johansen og Hansen. 1868: Øien, Johansen og Pettersen. 1869: Larsen, Grong, Øien, Næs og Pettersen. 1870: Larsen, Grong, Ødegaard og Pettersen. 1871: Larsen, Grong og Pettersen. 1872: Larsen, Grong og Hansen. 1873: Larsen, Grong og Hansen. I 1873 ble Larsen avsatt som lærer før skoleåret var ute. Om grunnen til oppsigelsen er ikke så mye å finne, men han hadde åpenbart ikke oppfylt sine plikter som lærer. Skoleformannskapet kom imidlertid i beit for en lærer, og de ble nødt til å konstituere Larsen for resten av skoleåret. Kirkesanger ble han likevel ikke, men sønnen seminarist Arne Larsen, skjøttet det vervet. Den 12. august hadde formannskapet møte for å innstille lærer til den ledige posten. Det var 11 søkere. Innstillingen fikk følgende utfall: Nr. 1. Seminarist Ole Andersen, Vevelstad. Nr. 2. Seminarist Anders Mathiassen Mehlum. Nr. 3. Seminarist Jørgen Larsen. Innstillingene var grunngitt slik: Den først indstillede er født den 14. november. 1832, 41 aar. Er dimittert fra Tromsø Seminarium 5. juli 1862 med Hovedkarakter Meget duelig (2,35), og anbefales som en mand med gode Gaver og praktisk Greb paa at undervise Børn, samt som den, der er i besiddelse af en fortrinlig Sangstemme, der som saadan vil blive en udmærket Kirkesanger. Han har virket som lærer siden 1852, den hele tid som Lærer og Kirkesanger i Vevelstad. Andersen ble ansatt, og begynte som lærer i : Andersen, Grong og Hansen 1875: Andersen, Grong, Barboe og Fredriksen. 1876: Andersen, Grong og Ytreberg. 1877: Andersen og Grong. 1878: Andersen, Grong og Sæfland. 1879: Andersen, Grong og Sæfland. 1880: Andersen, Grong og Sæfland 1881: Andersen, Grong, Sæfland og Barboe. 1882: Andersen, Sæfland, Barboe og Winther. Så er det de samme læerene til i 1886, da kommunen får sin første lærerinne i Ane Høi. Hun har eksamen i Namsos i Skoleformannskapet gir følgende karakteristikk av henne: Flink, beskjeden, alvorlig, ufortrøden, udholdende, kjærlig i omgang, eksemplarisk Elev, meget gode Aandsevner, tarvelige fordringer. Karakteristikken er gitt på grunnlag av de innsendte attester. Fra 1887 og utover er det da 4 lærere og 1 lærerinne. I regnskapsboken er innført det meste av det som ble kjøpt inn til skolene, og det kan ha sin interesse å se litt på dette. I 1849 ble det kjøpt en streng til et salmodikon. Samme år ble også anskaffet 20 ekspl. av Knudsens lesebøker, som kostet 4 Spd. I 1852 er innført 8 Nytestamenter og salmodikon til omgangsskolen. Året 1854 viser 2 ekspl. av Platous Jordbeskrivelse. 1855: 2 årganger av Den Norske Folkeskole og en rekke av Junkers regnetabeller. 1856: 12 ekspl. av Wexels udvalg af Psalmer, 20 ekspl. av Berlins Naturlære.

19 : Lesetabeller. I de følgende år ble ikke innkjøpene nærmere spesifisert, det ble bare ført opp skolemateriell, så det har mindre interesse. I 1849 kom det skriv fra Sømdre Helgeland Provstie med spørsmål om skoleformannskapets mening om paa hvilken Maade høiere Almenskoler hensigtsmessigst og med minst udgift kunde oprættes i Landdistricterne, enten i Forbindelse med faste Almueskoler eller som selvstændige Læreanstalter. Skoleformannskapet oppfatter skrivelsen slik at provstiet ville vite om det burde opprettes en høyere skole der i distriktet, og svarte at det verken nu eller nogensinde vil blive spørgsmaal om oprættelsen av nogen saadan Læreanstalt. I den første tiden etter at den faste skolens bygning var ferdig var det meningen at alle barna i kommunen skulle komme dit, men det viste seg snart umulig å gjennomføre. Barna klarte ikke å gå de lange veiene, spesielt om vinteren og når det var dårlig vær. Dertil kom at lærer Bye ikke var særlig interessert i undervisningen. Som nevnt ble da Johan Torgersen ansatt som omgangsskolelærer i 1836, og siden var det en eller flere omgangsskolelærere ved siden avlæreren ved den faste skole. Denne ordning var den rådende til den nye skoleloven kom i Da kom det på tale å legge om skoleordningen, men det tok lang tid å gjennomføre, så noe brått skifte ble det ikke. I 1861 kom det et skriv fra provstiet med spørsmål om hvordan et skolelokale for almueskolen på landet best skulle bygges og innredes. Skoleformannskapet gjorde oppmerksom på at kommunen ikke hadde råd til å bygge tilstrekkelig mange skolelokaler uten klækkelig Bidrag af Amtsskolekassen. Likevel kom de med forslag til ordning av et skolebygg: Skolestue: 80 kvadratalen, værelse for læreren: 50 kvadratalen,kjøkken med spiskammer: 50 kvadratalen. Dessuten bør der paa loftet indredes tvende simple Soverum for Børnene. Samtidig var det forespørsel om hvordan skolebudsjettet skulle oppsettes, og hva som kunne gjøres for å oppfylle den nye skoleloven. Formannskapet sier i den forbindelse at budsjettet må tredobles for å kunne fylle de krav den nye skoleloven setter. Provstiet ville også ha en uttalelse om lærerlønningene, og formannskapet mener at for den gjelden i lønn, 1 Spd pr. uke, er det mulig å få gode lærere. Skoleformannskapet støter stadig på vansker i arbeidet for å gjennomføre den nye skoleloven. De forsøker å leie noen såkalte Kredsstuer i private hus, men barna møtte ikke opp, enten på grunn av vrangvilje eller lange veier. Dessuten ble det sagt at barna ikke hadde tid til å gå så mye på skole, fordi de hadde arbeid å gjøre heime. På denne tiden fantes det ikke veier i hele kommunen, så det var ikke så underlig at folk klaget over at det var vanskelig å komme fram til skolen. Formannskapet rådde i sitt svar til at skoletiden for Vega ble satt ned fra 12 til 8 uker om året. samtidig søkte de større tilskudd av Amtsskolekassen, som da hadde 900 Spd. ekstra til fordeling i Nordlands Amt. Det ble leid 5 kretsstuer, uten at det ble noe bedre oppmøte. I 1864 ble det så leid 8 stuer, og kommunen ble delt i 14 skolekretser, som ble delt mellom lærerne. Denne ordning ble så gjeldende i de følgende år, helt til det ble bygd faste skoler i kretsene. Det kan ha en viss interesse å se litt på den rute skolen fulgte,der også den faste skolen på Gladstad er tatt med. Tid Sted Oppsidder Kreds 25/1-13/2 Vika Daniel Olsen Vika 15/2-6/3 Floa Andreas Paulsen Floa 8/3-3/4 Ø.Vægsten Kirkes.Andersen Hognset 3/4-24/4 Igerø Erik Hansen Igerø 26/4-8/5 Vika D.Olsen Vika 10/5-22/5 Vaaraanden 24/5-5/6 Floa A.Paulsen Floa 7/6-19/6 Ø.Vegsten Andersen Hongset 21/6-3/7 Igerø Erik Hansen Igerø

20 20 5/7-17/7 Vika Daniel Olsen Vika 19/7-14/8 Sommerferie 16/8-28/8 Floa A.Paulsen Floa 30/8-11/9 Ø.Vegsten Andersen Hongset 13/9-25/9 Igerø Erik Hansen Igerø 27/9-9/10 Vika Daniel Olsen Vika 11/10-23/10 Floa A.Paulsen Floa 25/10-6/11 Ø.Vegsten Andersen Hongset 8/11-20/11 Igerø Erik Hansen Igerø 25/1-13/2 Skolehuset Næs 15/2-6/3 Ulvingen Chr.Evensen Ulvingen 8/3-3/4 Kjul Peder Amundsen Rørøen 3/4-24/4 Skolehuset Gladstad 26/4-8/5 Skolehuset Næs 10/5-22/5 Vaaraaden 24/5-5/6 Ulvingen Chr.Evensen Ulvingen 7/6-19/6 Kjul P.Amundsen Rørøen 21/6-3/7 Skolehuset Næs 5/7-17/7 Skolehuset Gladstad 19/7-14/8 Sommerferie 16/8-28/8 Ulvingen Chr.Evensen Ulvingen 30/8-11/9 Kjul P.Amundsen Rørøen 13/9-25/9 Skolehuset Gladstad 27/9-9/10 Skolehuset Næs 11/10-23/10 Skolehuset Gladstad 25/10-6/11 Ulvingen Chr.Evensen Ulvingen 8/11-20/11 Kjul P.Amundsen Rørøen Dette gir 36 Uger skole. Dessuten valla, (kjelkdalen, Gulsvaag) Halmø, Hysvær, og Bremsten, alt i en Kreds, tils.36 Uger. I 1876 var det på tale å innføre gymnastikk og våpenbruk i skolen, men skoleformannskapet fant det betenkelig på grunn av utgiftene. Dette år ble det også satt i gang aftenskole ved fastskolen. Læreren underviste hver søndag fra 5-7 om ettermiddagene, og gutter og piker søkte skolen hver sin søndag. Resten av kommunen ble delt i 3 aftenskolekretser, med hver fredag fra 6-8 i to kretser, og søndag fra 5-7 i den tredje. Fag var de som var bestemt i skoleloven 36 for den høyere almenskole, lavere avdeling, untatt tegning og utmålingslære. Det blir også bevilget 8 kr. til et almuebibliotek. I 1876 ble myntfoten forandret fraspecidaler til kroner. Nå blir det også gjort oppmerksom på at det blir tildelt like mye penger av det offentlige som kommunene skaffer selv. Dette gjelder også tilskudd til Almuebibliotek. I 1878 er nok gymnastikkundervisningen kommet i gang, for da ses anskaffet gymnastikktabeller laget av en som heter Bjørnboe. I 1880 er det planer om å gi de dårligste stilte kommuner større tilskudd av Det nordlandske kirke og skolefond, mot at de bedre stilte får mindre. Vega skoleformannskap anbefalte naturligvis dette forslaget. I de årene som var gått kom det stadig klager fra lærerne og presten over at barna forsømte skolen, og i vintermånedene reiste mange av de skolepliktige guttene til Lofoten på fiske. Dette ble rapportert til stiftsdireksjonen, og i 1881 kom det forslag om at de som forsømte på grunn av Lofotfiske skulle ta det tapte igjen i sommermånedene. Formannskapet mente