Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake

Transkript

1 U-NYTT Fredsprosessen på Sri Lanka halter videre På kurs hos Manavodaya Nicaragua: Bøndene tar såkornet tilbake

2 Ufullstendig om utvikling Regjeringen la frem en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk den siste dagen i april (St.m.35, Felles kamp mot fattigdom). Vi synes den inneholder mye bra, men ser også forslag og analyser som kan føre til økt fattigdom og sult i verden. Forhåpentligvis blir det en bred debatt som fører til endringer i meldingen før Stortinget vedtar den. Det er veldig bra at regjeringen legger et rettighetsperspektiv til grunn for utviklingspolitikken, at meldingen vil beskytte det biologiske mangfoldet og støtte arbeidet mot forørkning, og at de administrative kravene til utviklingsland skal forenkles og samordnes. Det er også positivt at regjeringen legger opp til å øke bistanden til minimum en prosent av brutto nasjonalproduktet. Stortingsmeldingen burde slått fast at det skal skje fra neste år. Meldingen ser bort fra at fattigdom i stor grad er en konsekvens av flere hundre år med undertrykking og utbytting fra rike land og internasjonale selskaper, og at denne praksisen i stor grad fortsetter i dag. Hovedlinjene i den internasjonale jordbrukspolitikken som strekes opp i meldingen er etter vår mening helt feil. Det viktigste for utviklingslandene er retten til å beskytte matproduksjon for egen befolkning, og få slutt på dumping på verdensmarkedet av landbruksprodukter fra rike land. Vi tror det er fornuftig at Norges bilaterale bistand konsentreres til færre land, slik meldingen legger opp til, men dette bør ikke gjelde støtten som går gjennom de frivillige organisasjonene. Vi spiller en viktig rolle som støttespillere for utviklingen av det sivile samfunnet gjennom samarbeid med og støtte til grasrotorganisasjoner i en lang rekke land. Ofte er det snakk om meget små midler som får stor betydning gjennom organisering og handling lokalt og nasjonalt. Den brede kontakten i et stort antall land er også viktig for den kulturelle utvekslingen og forståelsen av verden. Norge vil bli kulturelt fattigere og vi vil som folk bli dummere dersom vi kutter disse kanalene. Arvid Solheim og Aksel Nærstad Forsidebildet er tatt i India Foto: Andrew P. Kroglund/Utviklingsfondet Ny leder for programavdelingen Øyvind Eggen i konsentrert samtale med Etiopia-koordinator Frederik Frederiksen. Fra 1. mai overtok Øyvind Eggen som leder for programavdelingen i Utviklingsfondet. Han vikarierer for Svend Skjønsberg, som skal være i permisjon i to år. Programavdelingen er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging av Utviklingsfondets bistandsprosjekter og fagprogrammer. Øyvind er sosialantropolog, og kommer fra en jobb som rådgiver ved Diakonhjemmets Høgskole, avdeling for forskning og utvikling. Han har tidligere arbeidet som journalist, konsulent og i forskjellige jobber for ulike norske organisasjoner. Han har også har hatt tillitsverv i flere organisasjoner, deriblant Fellesrådet for Afrika, ForUM, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Den norske burmakomiteen. Ny fredskorpskoordinator Fra 1. mai overtok Alice Ennals som fredskorpskoordinator for programmet Volunteers for Sustainable Development. Dette er et program i samarbeid med Norsøk og Noragric i Norge (samt norske økologiske bønder) og med seks sørpartnere. Alice vil ha ansvaret for utveksling av fredskorpsdeltakere fra Sør til Nord, og Nord til Sør. Alice har vært ansatt hos Utviklingsfondet siden høsten 2002, da hun vikarierte som koordinator for prosjektene i Latin-Amerika. Tidligere har hun arbeidet på Noragric og som juniorekspert i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i Costa Rica og ved hovedkontoret i Roma. Alice Ennals diskuterer med Baminahennadige Varuna Rathnabharathie fra Sri Lanka. Han skal jobbe som fredskorpser hos Norsøk. Handelskampanjen stiftet Handelskampanjen ble stiftet på et møte 27. april. I plattformen kan vi blant annet lese at «Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utviklingen, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Vi vil motarbeide at kynisk profittjakt skal ødelegge livet til hundrevis av millioner mennesker og ødelegge naturressursene og miljøet for framtidige generasjoner, slik det skjer i dag. Handelskampanjen vil bidra til å bygge opp folkelig aktivitet og motstand mot en slik politikk.» I koordineringsutvalget for handelskampanjen sitter representanter fra følgende organisasjoner: ATTAC, For velferdsstaten, Fagforbundet, Latin-Amerikagruppene, Natur og Ungdom, Norges Bondelag og Utviklingsfondet. Utviklingsfondet flytter! I juni flytter Utviklingsfondet fra Grünerløkka til Grensen 9B i Oslo sentrum. Vårt nye telefonnummer, , vil være i drift fra og med 10. juni. 2

3 Tørrlandsområder Tekst: Christoffer Ringnes Klyve og Gitte Motzfeldt Tørre områder dekker over en tredjedel av jordens landareal. Omkring en milliard mennesker i mer enn 100 land befinner seg i faresonen for fremtidig ørken spredning. Disse menneskene utgjør store deler av jordens fattigste og mest marginaliserte innbyggere. Blant de viktigste utfordringene i tørrlandsområdene er over utnyt telse og press fra ulike folkegrupper og politisk hold. Fattigdom, politisk ustabilitet, klimaendringer, avskoging, overbeiting og dår lige dyrkingsmetoder kan alle under grave jordens fruktbarhet og bæreevne. Tørrlandsområder er ett av Utviklingsfondets fire fag programmer. Hovedinnsatsen er rettet mot utviklingsprosjekter i Etiopia og Eritrea. Samarbeids partnerne der arbeider og lever i svært tørre områder, og arbeider med å bedre tilgang på ressurser som vann og mat ved å legge tilrette for bærekraftige produksjonsmetoder i disse områdene. I tillegg arbeider vi aktivt med politisk påvirkningsarbeid, hovedsaklig knyttet til FNs forørkingskonvensjon (United Nations Convention to Combat Desertification - UNCCD). UNCCD er en viktig internasjonal konvensjon som knytter sammen miljø og utvikling i arbeidet for å trygge matsikkerheten i tørrlandsområder. Øverst: Tilgang til vann er alfa og omega i tørrlandsområder, som her i Eritrea. Foto: Knut Nyfløt/Utviklingsfondet. Nederst: Avskoging er et stort problem i tørrlandsområder. Ved å sperre av, terrassere terrenget og plante nye trær, kommer skogen tilbake. Bildet er fra Tigray, Etiopia. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Fra konvensjon til grasrot Seminar i Irland: UNCCD og menneskelig sikkerhet Forørkningskonvensjonen er nyttig for vårt planleggings- og strategiske arbeid, sier Fiona Mehan fra Utviklingsfondts partner i Etiopia, Relief Society of Tigray (REST). Samtidig er det en stor utfordring å se sammenhengen mellom globale konvensjoner og det arbeidet som skjer på grasrota. Ofte er det slik at svært mye av det REST gjør er på linje med Forørkningskonvensjonen, uten at det nødvendigvis er planlagt med akkurat det for øye. Mehan var nylig i Norge, for å delta på et seminar i regi av Tørrlandskoordineringsgruppen (TKG). TKG er et samarbeid mellom organisasjoner som arbeider med tørrlandsproblematikk. REST er en av Sørpartnerne i TKG. I februar i år inviterte irske organisasjoner og myndigheter til seminar i Dublin om Forørkningskonvensjonen (UNCCD). Irland valgte å konsentrere seminaret om menneskelig sikkerhet, og knyttet dermed tørrlandsproblematikken til andre dagsaktuelle temaer. Mennesker i dagens verden møter mange interne og eksterne trusler, som jorderosjon, landrettigheter og etniske konflikter. Derfor er det viktig at lokalsamfunn har mulighet til komme frem til løsninger som er lokalt forankret. Lokal kunnskap må verdsettes og brukes aktivt. UNCCD åpner nye dører ved å sikre lokalbefolkningens deltakelse i beslutningstaking gjennom internasjonal lovgivning. På grunn av stor fattigdom og utmattelse, er mange mennesker fanget i en negativ spiral som fører til økt jorderosjon og forringelse av land og andre naturressurser. Utviklingsfondet, gjennom Tørrlandskoordineringsgruppen (TKG), var invitert til seminaret som partner i European networking initiative on Desertification (EniD). På seminaret introduserte Gitte Motzfeldt fra Utviklingsfondet arbeidet TKG gjør i oppfølgingen av UNCCD. Et viktig fokus var hvordan konvensjonen kan brukes som et verktøy i utvikling av tørrlandsområder og involvering av lokalsamfunn og organisasjoner. 3

4 Sri Lanka: Fredsprosessen halter videre Det ser ut til at fredsprosessen på Sri Lanka er i ferd med å komme i gang igjen. Et internt opprør hos De tamilske tigrene (LTTE) er slått ned, og valget i april ser ut til å ha roet ned den politiske situasjonen. Norske fredsmeklere er igjen inne i varmen, etter å ha sittet på sidelinja de siste månedene. Gravplass for falne LTTE-soldater. I følge LTTEs kommandant i Øst, Karuna, hadde tamilene i Øst båret en for stor del av byrden i borgerkrigen. Dette var en hovedårsak til opprøret han ledet mot LTTE-ledelsen. Foto: Ove Vold/Utviklingsfondet. Intern strid i LTTE Av Christoffer Ringnes Klyve Omkring en måned før valget på Sri Lanka i april brøt det for første gang ut åpen strid blant De tamilske tigrene (LTTE). Opprøret ble ledet av Vinayagamoorthy Muraleetharan, alias Karuna, som i mange år hadde ledet de militære LTTE-enhetene øst i landet. Karuna mente at tamilene i nord diskriminerte tamilene i øst, til tross for deres store innsats for tamilenes sak. Jeg føler ikke at vår leder, Prabakaran, har tatt hensyn til livene som våre soldater fra øst har ofret, fortalte Karuna til det indiske magasinet Frontline. Jeg skrev derfor et ydmykt brev til ham, sa Karuna. Vi ser på deg som Gud, vær så snill og aksepter våre krav. Du har utpekt 30 administrative ledere, ingen av dem er fra de østlige områdene, så de er ikke i stand til å drive administrasjonen her. Derfor vil jeg drive den selv, direkte under din kontroll. Karuna passet på å ikke snakke direkte nedsettende om tamilenes respekterte leder. Han la hovedskylden på hans nærmeste rådgivere, i første rekke lederen for LTTEs etterretning, Pottu Amman. Pottu er en terrorist, sa Karuna. Skapte bølger At Karunas opprør skapte bølger i LTTE, er det liten tvil om. I løpet av organisasjonenes 30-årige historie, har åpen motstand aldri tidligere blitt kjent før i ettertid. Og da har opprørerne allerede ligget trygt begravet. Denne gangen mente imidlertid de fleste kommentatorene at dette opprøret var en reell trussel mot Vellupillai Prabakarans eneveldige styre i LTTE. Likevel tok det så vidt en måned før opprøret var slått ned og Karuna jaget på flukt. Etter å ha blitt utmanøvrert både politisk og militært av Prabakaran, valgte Karuna å kaste inn håndkledet for å hindre mer blodsutgytelse. Alt tyder nå på at Prabakaran nok en gang har befestet sin stilling som LTTE og tamilenes ubestridte leder. At Karuna i det hele tatt slapp unna med livet i behold, skyldes trolig at LTTE heller ikke var interessert i en lang strid tamiler i mellom. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider i Utviklingsfondet

5 Presidenten vant valget Tekst og foto: Jon Magne Holten I parlamentsvalget den 2. april gikk sittende president Chandrika Kumaratunga Bandaranaikes allianse UPFA (United People s Freedom Alliance) av med seieren. Samtidig har nok aldri før den etniske sammensetninga på Sri Lanka blitt så godt gjenspeilet i nasjonalforsamlingen. Strid om freden Den litt venstredreide singaleseren Mahinda Rajapakse fra presidentens parti er utpekt som ny statsminister. Han skal, i motsetning til mange andre i UPFA, være tilhenger av å fortsette fredssamtalene med tamiltigrene (LTTE). Presidenten oppløste i februar det to år gamle parlamentet og skrev ut nyvalg fire år før perioden var utløpt. Hun hevdet som grunn at daværende statsminister Ranil Wickremesinghe, som er fra det rivaliserende partiet UNP (United National Party), hadde gitt for store innrømmelser til LTTE, og at landets sikkerhet dermed var truet. Oppløsningen skjedde etter at Kumaratunga hadde inngått en strategisk allianse med det singalesisk-marxistiske partiet JVP. Grunnen til UPFAs framgang var misnøye med Wickremesinghes håndtering av den toårige fredsprosessen blant den singalesiske majoriteten. Folk flest hadde ikke nytt godt av fruktene av freden som forventet. Dessuten tenkte folk mye på sin egen lommebok, siden levekostnadene har økt kraftig under UNP-regjeringa. Småpartier på vippen Kumaratungas nye allianse, UPFA, slo Wickremesinghe og UNP med 105 seter mot 82. Dermed mangler UPFA åtte seter for å danne en flertallsregjering. En overraskelse i valget var det nydannede nasjonalistiske partiet JHU (Jathika Hela Urumaya) som fikk ni seter. JHU, som betyr omtrent nasjonal singalesisk arv, har som mål å rense opp i politikken og å bygge dharmarajya et styre bygget på buddhistisk filosofi. Tamilene var helt klare i sitt budskap, etter at det LTTE-støttede TNA (Tamil National Alliance) fikk soleklart flertall i alle de tamilske områdene i Nord og Øst, og fikk 22 seter. LTTE tolket dette som et klart signal om ideen om det tamilske hjemland og tamilsk nasjonalisme. LTTE uttalte videre at det tamilske nasjonale problemet bør bli politisk løst på dette grunnlaget. Hvis det mislykkes, vil det tamilske folk slåss for å etablere tamilsk suverenitet i sitt hjemland basert på selvbestemmelsesprinsippet. Etter det fredeligste og mest rettferdige valget på flere tiår, tyder det på at den nye statsministeren har en vanskelig oppgave foran seg i å skaffe flertall for regjeringen i det sprikende parlamentet. En ustabil regjering vil påvirke muligheten til å føre fredsprossessen videre, samt å få økonomien på fote igjen. Jon Magne Holten deltar i utvekslingsprogrammet Volunteers for Sustainable Development, hos Utviklingsfondets partner Future in our Hands på Sri Lanka. Valgkampmøte for UNP i Mirahawatte Podis økorestaurant Arbeidet til Utviklingsfondets partnere har heldigvis kun i begrenset grad blitt påvirket av den usikre situasjonen. Ett eksempel er den økologiske restauranten til Podinilname, kjent som Podi. Tekst og foto: Tone Smith Er det ikke litt dristig å åpne en økologisk restaurant midt på landsbygda på Sri Lanka? Podi er leder for Centre for Human Development, en av Utviklingsfondets partnere gjennom lang tid. Han er en ildsjel for økologisk landbruk, tradisjonell kunnskap og lokal utvikling på Sri Lanka. Og han utvider stadig sitt arbeidsområde nå også med restaurant med butikkutsalg. Det er midt på dagen, og ikke en eneste kunde. Jeg blir litt bekymret for om dette kan være liv laga, og spør forsiktig om det har vært godt besøk her siden åpningen. Podi ser ikke bekymret ut, snarere tvert i mot: - Å ja! Det kommer en del familier fra nærmiljøet, mest av nysgjerrighet tror jeg. Og så kommer det en del folk på forretningslunsjer fra nærmeste by. Dessuten ligger vi jo ikke så langt fra hovedveien mellom Colombo og Kandy, så mange tar matpausen her når de er på reise. Jeg blir beroliget for en stund. På tide å smake på maten. Røde keramikk-krukker står på rekke og rad på et langbord. For 8 kroner kan man forsyne seg så mye man vil!. Her er det masse fristende å velge i, selv for en vegetarianer! Vi spiser og prater videre. Det kommer et par kunder til. Men når kommer det store kunde-rushet? Kan dette virkelig gå? Jeg tar meg selv i å være så stusselig skeptisk-realistisk. Kanskje er det nettopp Podis urokkelige positive holdning som gjør det hele mulig. Mannen har jo flyttet fjell før. Tone Smith er styremedlem i Utviklingsfondet

6 Nicaragua Bøndene tar såkornet tilbake Gjennom Utviklingsfondets prosjekt for deltakende planteforedling i Mellom-Amerika (PPB-MA), lærer bønder i blant annet Nicaragua hvordan de skal ta tilbake kontrollen over det livsviktige såkornet. Tekst og foto: Siri Damman Da vi kom til dyrkingsområdet for mais og bønner, grov bonden Luis Santos dypt i en pose han hadde båret på siden vi traff ham. Nesten andektig holdt ham fram en neve, formet som en skål. Det skarpe sollyset reflekterte og forsterket den dype rødfargen i de perfekt formede bønnene. Luis så vår beundring, og kunne ikke skjule stoltheten han følte over å ha dyrket fram sin egen variant. I fortrolighet forteller en av de andre bøndene at Luis ikke kan skrive eller regne, men at han likevel er spesielt dyktig til å gjennomføre de kompliserte krysningene. Han og naboene i Pueblo Nuevo har dyrket fram bønne- og maisvarianter som tilfredsstiller kommersielle krav både når det gjelder smak, farge, utseende, sykdomsresistens og avlingsmengde. Nå står det bare igjen å få dem registrert med egne produktnavn. Da kan de selge dem som sine egne såkorn. Prisene på såkorn svinger gjennom året og er høyest før såingen. Likevel er det først i det siste at bøndene har begynt å legge til side en del av avlingen til såkorn. Prisene på kommersielle frøpakker med faste mengder frø, kunstgjødsel og sprøytemidler er dessuten høy, og alle utgiftene kan lett spise opp inntektene. I tillegg har mange av Nicaraguas bønder fått alvorlige helseskader av sprøytemidlene. Kjemikaliene doseres ofte feil, og få har verneutstyr. De nye variantene er i mindre grad avhengige av sprøytemidler. Modell for andre Blant gruppens 50 medlemmer er det en kjernegruppe som har drevet arbeidet Luis viser stolt fram bønnene han selv har foredlet fram. fremover. Deres suksess fungerer som en modell for andre, som stikker innom, ser, lærer og tar med seg frø hjem for å teste dem ut i egen jord. Planen er å stifte et kooperativ, og at kooperativet kan selge de lokalt tilpassede variantene på det lokale markedet. Deretter håper de å kunne ekspandere til andre områder. Markedsprisen for såbønner er kroner kiloen. Når frøtypene er registrert, vil de kunne konkurrere med det statlige frøforedlingsforetaket (INTA). Bøndene har regnet ut at de kan selge sine bønner som såfrø for kroner kiloen og likevel tjene på det. Men fremdeles gjenstår det mye før programmet er bærekraftig og lokalt drevet. Det trengs gode rutiner for registrering, lagring og formidling av frø. Kanskje burde nye varianter også patenteres. Mye planlegging gjenstår, men deltakerne i gruppen har fått blod på tann. PPB-MA-prosjektet er et godt eksempel på at planteforskere og bønder kan få til noe sammen som ingen kunne klare alene. Bøndenes matsikkerhet, inntekt, helse og arbeidsmiljø kan nå forbedres. Kanskje aller viktigst er det at de nå gjør seg til herrer over egen fremtid ved å ta kontrollen over egne frø. Planteforbedring er blitt en del av livet deres, og nå er de i stand til å tilpasse seg de utfordringene som klimaet og miljøet gir. Når man først har lært dette, kan man ikke kvitte seg med kunnskapen. Det sitter i blodet, og man ser på plantene med nye øyne, sier bøndene. Siri Damman sitter i styret for Utviklingsfondet Vitenskaplig pris til bønder i Mellom-Amerika PPB-MA som eksempel Under det siste årsmøtet i den sentralamerikanske foreningen for landbruksforskning i Honduras (PCCMCA), ble deltakere i Utviklingsfondets Program for deltakende planteforedling i Mellom- Amerika (PPB-MA) tildelt en vitenskapelig pris. Honduranerne Luis Antonio Meza, Omar Gallardo, Juan Jiménez og Juan Carlos Rosas fikk prisen for publikasjonen kalt: Utvikling av deltagende metoder for in-situ planteforedling av bønner. Prisen viser at det honduranske prosjektet når målene om gjennomføring av planteforedling. Samtidig bidrar det til styrking av bøndene, som er den viktigste målgruppen i (PPB-MA). På PCCMCA deltar cirka 300 teknikere og vitenskapsmenn som jobber med landbruksforskning i Mellom-Amerika. I Regjeringens Utviklingsmelding, som nylig ble lagt fram for Stortinget (St.meld. nr.35), blir Utviklingsfondets PPB-MAprosjekt trukket fram. Bøndenes aktive deltakelse blir nevnt som spesielt viktig. «Ved å utnytte sin kunnskap om lokale arter på denne måten, bidrar bøndene både til å øke avkastningen og til å bevare det lokale biomangfoldet» heter det i meldingen. 6

7 På kurs hos Manavodaya Bistandsbyråkrat møter grasrota Tekst og foto: Alice Ennals Hver morgen, på tom mage og før varmen gjorde oss sløve, satt vi på gulvet og drev yoga-øvelser. Dette er en utfordring for stive kontorrotter som ikke har sittet på hardt gulv med beina i kors siden gymmen på barneskolen. Yoga er imidlertid mer enn en teknisk øvelse i å bøye beina. Jeg lærte at det handler om disiplin og kontroll. I tillegg har yoga en filosofisk dimensjon som bidrar til et rolig sinn. Alt dette var en del av Utviklingsfondets mangeårige partner Manavodayas kurs i grasrotbasert utvikling, som jeg deltok på i mars i år. Empowerment Hva lærte jeg så? Først og fremst om Manavodayas metode, som lesere av U-nytt kunne lese om i forrige nummer. Manavodaya organiserer lokale selvhjelpsgrupper, som håndterer penger, tar felles avgjørelser, utfører kontroll, innkrever tilbakebetaling og etter hvert går sammen med andre grupper i større sammenslutninger. Slik tar fattige mennesker samlet opp kampen mot høykaster og griske pengeutlånere. Dette handler om bevisstgjøring og empowerment i praksis. Det må være folks egne sparepenger, insisterer Manavodayas leder, Varun Vidyarthi, bestemt. Det de har klart å spare ved å forsake noe annet, gir eierskap. Gaver og stipend fører til det motsatte: Mindre eierfølelse og mindre lokal kontroll. Dessuten åpner det for korrupsjon. Dette skjer ikke over natten. Og ikke alt er perfekt. I tiden fra de fattige får organisert seg til de nyter fruktene av oksen, medgiften, sykehuspenger, gjødsel eller sykkelrickshaw en som de har lånt penger til, er gjerne NORADs rapporteringssyklus blitt overskredet. Gjennom sosial kartlegging tydeliggjør man formelle og uformelle strukturer i et lokalsamfunn. Hvordan lære fra grasrota? Vi ble spurt hvorfor jobber vi for de fattige og svake? Flere kursdeltagere har møtt seg selv i døra hos Manavodaya på dette spørsmålet. I Norge så vel som India, er det flere som bruker (felt)jobben som springbrett til det viktigste sin egen karriere. Sunil, en statsansatt på et distriktskontor i Agra, fortalte meg at han har forandret innstilling til arbeidet sitt etter kurset hos Manavodaya. Før var han en karrierefokusert byråkrat som kviet seg for å bevege seg utenfor kontoret; det var jo uansett lite å lære av bøndene. Nå tilbringer han langt mer tid i felt, og taler de fattiges sak overfor sine overordnede. Å trekke lærdommer som dette, krever faktisk en god del hjernegymnastikk for en enkel bistandsarbeider fra Norge. Vi som er eksperter, med vår tunge, akademiske kunnskap, trenger et paradigmeskifte i tankemønsteret vårt. Kanskje må vi kaste over bord noe av vår viten for å være åpen for nye impulser fra grasrota. Kanskje aller viktigst for en bistandsbyråkrat er nok å ta inn over seg hvor mye lettere vi syns det er å jobbe med folk som tenker likt som oss selv. Det er mye som skiller bistandsarbeidere fra fattige mennesker i utviklingsland. Fattigdom kan være en tilstand i sinnet som leder til depresjon, lav selvtillit og vil ofte være en vond sirkel å komme ut av. Hvis vi som relativt rike, hvite fra Nord skal forholde oss til en fattig person som en likeverdig, må vi skape et klima hvor motparten kan få tro på seg selv og økt selvfølelse. Alice Ennals er fredskorpskoordinator i Utviklingsfondet Lær fra Manavodaya: Internasjonalt kurs og video «People Based Development: Realities, Issues, Alternatives» Med støtte fra Utviklingsfondet, har Manavodaya etablert et eget internasjonalt kurs om grasrotutvikling, selvhjelp og empowerment. Kurset er rettet mot bistandsarbeidere, studenter i utviklingsstudier, byråkrater i fattige land, og andre som arbeider eller skal arbeide med utvikling og deltakende metode. Kurset består av både teori og praksis, diskusjoner og besøk i landsbyer. Les mer på Video: «Concept and methods of social mobilisation» Denne videoen er produsert av Utviklingsfondet og Manavodaya. Den finnes både på CD og DVD. Videoen kan bestilles fra Utviklingsfondet. Varun Vidyarthi gir kursdeltakerne daglig yogatrening 7

8 B-BLAD Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate Oslo Støtt årets sommerkampanje! Like sikkert som at sommeren nærmer seg med stormskritt, er også Utviklingsfondets årlige sommerkampanje rundt hjørnet. Du og de andre giverne er våre viktigste samarbeidspartnere i Norge. Den økonomiske støtten vi får fra private givere er er en forutsetning for at vi kan drive alle de gode prosjektene. Derfor håper vi at alle deler litt av feriepengene med oss eller gir en sommergave igjen. Hvis du gir et beløp, og alle de andre giverne gjør det samme, er vi godt i gang med å sikre aktivitetene. Hver eneste krone er viktig. Følg med i postkassen i midten av juni. I U-Nytt etter ferien forteller vi om resultatet. Hjelper du oss med å sette ny sommerkampanjerekord? Ris fra Max Havelaar Foto: Knut Nyfløt/Utviklingsfondet Max Havelaar lanserte tidligere i vår, i samarbeid med NorgesGruppen, Farmer s Rice, den første rettferdig handel-risen i Norge. Dette passer spesielt godt i 2004, som er FNs internasjonale ris-år. FN utfordrer verdenssamfunnet til å arbeide sammen for å øke risproduksjonen på en måte som vil komme spesielt fattige bønder til gode. Det nye Max Havelaar-merkede produktet i Norge er middagsris fra kooperativet Tha Rua i Thailand. Risen er å finne i flere av NorgesGruppens butikker, som Meny, Ultra og Centra. Max Havelaar er den eneste internasjonale og uavhengige merkeordningen som garanterer en god handel mellom Sør og Nord. Utviklingsfondet er en av stifterne. Rismarker i Laos. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Sulten på handel? Konferanse 7. og 8. juni, Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden Utviklingsfondet og en rekke andre organisasjoner arrangerer konferanse. Vi stiller spørsmålet: Vil liberalisering verdenshandelen med mat redusere sulten og øke velferden i fattige land? Blant innlederne vil være Utviklings minister Hilde Frafjord Johnson og den indiske forfatteren Devinder Sharma. Konferansen er åpen for alle interesserte. Ta kontakt med Utviklingsfondet for påmelding, eller se for mer informasjon og påmelding. Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er ser tifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: