Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene
|
|
- Jonathan Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sør- Aurdal kommune Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Rapport prosjektgruppe 6,
2 Innhold 1 BAKGRUNN OG MANDAT 4 2 PROSJEKTGRUPPENS SAMMENSETNING, PROSESSEN I PROSJEKTGRUPPEN 4 3 KORT PRESENTASJON AV TJENESTEOMRÅDER SOM HØRER INN UNDER PROSJEKTGRUPPENS ANSVARSOMRÅDE. 5 4 GRUNNLAGET FOR PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER 5 5 OVERSIKT OVER FORSLAG TIL TILTAK ALTERNATIV I ALTERNATIV II OVERSIKT OVER INNSPARINGENE I ALTERNATIV I OG ALTERNATIV II 15 6 GRUNNLAGET FOR PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG REDEGJØRELSE FOR DEKNINGSGRADER INSTITUSJONSOMSORGEN REDEGJØRELSE FOR RESSURSUTNYTTELSEN I INSTITUSJONSOMSORGEN REDEGJØRELSE FOR DEKNINGSGRADER OG RESSURSUTNYTTELSE INNENFOR DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE, INKLUDERT TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE Dekningsgrader Kostnad pr bruker Særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede Ressursutnyttelsen innenfor de ordinære hjemmetjenestene ORGANISERING Vurderinger av overordnet organisering Organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene Etablering av vikarpool OMSORGSLØNN KONKURRANSEUTSETTING FRIVILLIGHETSSENTRAL STYRKING AV HJELPEMIDDELLAGERET KOMPETANSE STUDENTPOST GRØNN OMSORG BAGN BARNEHAGE 28 7 PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK REDUKSJON AV DEKNINGSGRADENE INNENFOR INSTITUSJONSOMSORGEN STRUKTURELLE ENDRINGER I INSTITUSJONSTILBUDET ETABLERING AV BEMANNET BOFELLESSKAP HUSLEIEINNTEKTER ORGANISATORISKE TILPASNINGER DAGSENTER FOR ELDRE PRODUKSJON OG SALG AV FLERE MIDDAGER VED KJØKKENET REDUKSJON AV DEKNINGSGRADENE INNENFOR DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE ETABLERE AKTIV NATTEVAKT I HJEMMESYKEPLEIEN ETABLERING AV VIKARPOOL INNFØRING AV EGENBETALING I MILJØARBEIDERTJENESTEN NEDLEGGELSE AV KROKEN INVESTERING FOR ØKT PRODUKSJON PÅ TINGVOLLTOPPEN SAMLOKALISERING AV BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE TILRETTELEGGING FOR BYGGING AV SENTRUMSNÆRE LEILIGHETER STRENGERE KRITERIER FOR TILDELING SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV TJENESTER 35
3 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 7.18 IVARETAKELSE AV PERSONALE OG BEBOERE I PERIODEN HVOR PLASSER LEGGES NED KONSEKVENSER FOR BRUKERE OG ANSATTE I HJEMMETJENESTEN 36 R6371 3
4 1 Bakgrunn og mandat Som et ledd i arbeidet med å tilpasse kommunen sine utgifter, må Sør- Aurdal kommune gjennomføre relativt omfattende kostnadsreduksjoner innenfor området pleie og omsorg. Utgiftene skal reduseres på varig basis i forhold til driftsnivået i Tiltakene skal innarbeides i økonomiplanen for perioden Innsparingsmålet for pleie og omsorg er satt til 6,5 millioner kroner. Prosjektgruppens oppgave har vært å finne m til tiltak som kan gi Sør-Aurdal kommune gode pleie- og omsorgstjenester innenfor reduserte økonomiske rammer i årene som kommer. Det er sagt at ingen ansatte skal bli oppsagt som følge av driftstilpasningsprosessen. Der en ser at antall årsverk bør reduseres, mener prosjektgruppen at dette bør skje ved naturlig avgang/ omdisponering innad i organisasjonen. 2 Prosjektgruppens sammensetning, prosessen i prosjektgruppen Prosjektgruppen for pleie og omsorg har hatt følgende sammensetning: Anne Kirsti Sørumshaugen, daglig leder åpen omsorg (prosjektgruppens leder) Marit Håvelsrud, daglig leder miljøarbeidertjenesten Stig Solbrekken, rådgiver helse og sosial Kari Brenden Bakken, tillitsvalgt Fagforbundet Birgitte Listerud, tilitsvalgt Sykepleierforbundet Svein Thorsrud, innbyggerrepresentant Åsmund K. Aukland, politiker Ola Hermann Bakken, politiker Prosjektgruppen har hatt bistand Rachel Myhr Williksen i AGENDA Utredning og Utvikling AS. Prosjektgruppen har hatt 11 heldagsmøter, herav to møter med representanter for brukerne Eldrerådet og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Innstillingen og forslagene til tiltak som prosjektgruppen har kommet m til er enstemmige. Forslagene er basert på beregninger av volum (dekningsgrader og samlet vedtaksmengde) og ressursutnyttelse (bemanning ift antallet brukere og omfanget at tjenester som ytes). Prosjektgruppen har så langt som mulig belyst konsekvenser av foreslåtte tiltak. 4
5 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 3 Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under prosjektgruppens ansvarsområde. De tjenesteområder som ligger innenfor arbeidsgruppa sitt mandat kan deles inn i tre hovedtjenester; institusjonstilbud, hjemmebaserte tjenester og aktivisering. Innholdet i disse tre hovedtjenestene er: Institusjon (KOSTRA- funksjon 253): Langtidsopphold på sykehjem Korttidsopphold på sykehjem avlastning, rehabilitering med mer Hjemmebaserte tjenester (KOSTRA- funksjon 254) : Hjemmehjelp (praktisk bistand) Hjemmesykepleie Samlokaliserte boliger og andre boformer for funksjonshemmede brukere Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Avlastning Omsorgslønn Trygghetsalarm Formidling av hjelpemidler Vaktmester Matombringing Aktivisering (KOSTRA- funksjon 234) 1 Dagtilbud i institusjon Dag- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede Støttekontakt 4 Grunnlaget for prosjektgruppens vurderinger Lover og forskrifter gir føringer for hvilke helse- og sosiale tjenester kommunen plikter å yte til befolkningen (lovpålagte oppgaver). De fleste tjenestene er lovpålagte, og prosjektgruppen har vektlagt disse. Man ser likevel at noen ikke-lovpålagte tjenester har stor forebyggende effekt, sett opp mot de lovpålagte oppgavene. R6371 5
6 Prinsippet om at tjenester skal tildeles og utøves på Laveste Effektive OmsorgsNivå (LEONprinsippet) står sentralt i pleie- og omsorgstjenestene. Prinsippet innebærer at tjenester ikke skal tildeles eller utøves på høyere nivå enn det som er strengt tatt nødvendig ut en helsefaglig vurdering. De tiltak som prosjektgruppen foreslår her, er grunnlagt i samme prinsipp. LEON- prinsippet og omsorgstrappen kan illustreres slik: LEON-prinsippet LEON prinsippet Laveste Effektive Omsorgs Nivå Servicesenter Forebyggende tiltak Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Hjemmehjelp Mellomnivå Omsorgslønn Rehabilitering Brukerstyrt personlig assistanse Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig/bosenter med heldøgns Omsorgsboliger med hjemmetjenester /trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Figur 1: Illustrasjon - omsorgstrappen og LEON- prinsippet 6
7 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Sør-Aurdal kommune benytter en egen illustrasjon av omsorgstrappen i kommunen. Den er illustrert slik: Tjeneste nivå Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurs er Sykehjem Klarer seg selv Hjemmesykepleie og miljøarbeid i eget hjem. Arbeid, dag og aktiviseringstilbud Tilrettelagte boliger inkl. hjemmetjenester. Ikke fast bemanning. Tilrettelagt bolig med bemanning. Servicetjeneste Trygghetsalarm Matombringing Ambulerende vaktmester Ledsagerbevis TT (tilrettelagt transport) Tjenester for hjemmeboende BPA Omsorgslønn Støttekontakt Hjemmehjelp Avlastning. Endringer i funksjonsnivå Figur 2: Omsorgstrappa i Sør-Aurdal pr september 2008 Prosjektgruppen vil mheve behovet for at kommunen sees under ett, og at det tenkes helhet i sammensetningen av tjenestetilbudet. Prosjektgruppen vil også mheve endringen i samfunnsstrukturen sett ifht omsorg for familiemedlemmer, dette gir større press på de kommunale tjenester enn før. Et annet viktig moment prosjektgruppen ønsker å påpeke, er nedleggelse av sykehussenger dette gir også større press på kommunehelsetjenesten 5 Oversikt over forslag til tiltak Med grunnlag i de analyser som er gjort har prosjektgruppen kommet m til flere tiltak som gruppen mener vil gi forventet effekt når det gjelder å redusere Sør- Aurdals utgifter til pleieog omsorgsformål. Prosjektgruppen har prøvd å legge vekt på at helheten i tiltakene skal gi best mulige pleie- og omsorgstjenester for kommunens innbyggere innenfor reduserte økonomiske rammer. Prosjektgruppen har valgt å legge m to hovedalternativer: Alternativ I gir full effekt på innsparingen Alternativet innebærer at dekningsgraden i institusjon må reduseres raskere enn det reduksjonen i eldrebefolkningen tilsier. Det vil trolig innebære sterk begrensning på tildeling av langtidsplass allerede , og at beboere må flytte mellom rom på Sør-Aurdalsheimen for å frigjøre en avdeling til bofellesskap med bemanning samt nedleggelse av en avdeling. For å nå innsparingsmålet, foreslår prosjektgruppen også en innsparing i hjemmetjenestene. I dette alternativet er det foreslått R6371 7
8 noe mindre reduksjon, fordi det forventes en økning i antallet hjemmeboende eldre med et større pleiebehov. Tiltak som foreslåes i alternativ I ( ): Nedleggelse av Solstugu (6 plasser) Omgjøring av Vestgarn til bemannet bofellesskap (8 plasser) Organisatorisk tilpasning reduksjon med en tjenesteleder og 80 % avdelingsleder på Sør-Aurdalsheimen Dagsenter for eldre legges ned Økt middagsproduksjon og økte priser på middager Reduksjon i de hjemmebaserte tjenestene Etablering av vikarpool for å redusere ekstrahjelp og overtid Innføring av egenbetaling i miljøarbeidertjenesten Nedleggelse av Kroken Investering i økt produksjon på Tingvolltoppen Alternativ II gir effekt på innsparingen 2015 med 5,540 mill. I dette alternativet tas det i større grad hensyn til reduksjonen i antallet eldre over 80 år, i forslagene til endringer i pleieog omsorgstjenestene. Det gir mulighet for en mykere prosess når det gjelder omgjøring av plasser. Tiltak som foreslåes i alternativ II ( ): Omgjøring av Vestgarn (8 plasser) og Solstugu (6 plasser) til bemannet bofellesskap Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en tjenesteleder og 80 % avdelingsleder på Sør-Aurdalsheimen. Sonelederstillingen i øvre del økes til 100% stilling, samt gjenværende avdelingsleder SAH økes til 100% stilling. Dagsenter opprettholdes og styrkes for å kunne ta imot demente for å avlaste pårørende Økt middagsproduksjon og økte priser på middager Reduksjon i de hjemmebaserte tjenestene Etablering av vikarpool for å redusere ekstrahjelp og overtid Innføring av egenbetaling i miljøarbeidertjenesten Nedleggelse av Kroken Investering i økt produksjon på Tingvolltoppen I kapittel 5.1 og 5.2 presenteres to tabeller som kort beskriver tiltakene i alternativene. I kapittel 5.3 gis en samlet oversikt over innsparingene i alternativ I og alternativ II. Tiltakene begrunnes og konsekvensvurderes i kapittel 6 og 7. 8
9 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 5.1 Alternativ I Nr Beskrivelse Økonomisk effekt (kr) Konsekvenser og forutsetninger Forventet virk. tidspunkt 1a Utviklingen i eldrebefolkningen tilsier at Sør-Aurdal vil ha behov for færre sykehjemsplassser i årene mover. Dersom dekningsgradene holdes på dagens nivå (20%), og reduksjonen i antallet eldre over 80 år følger prognosene, kan Sør-Aurdal klare seg med sykehjemsplasser mindre i I alternativ I reduseres antallet plasser raskere enn det reduksjonen i antallet eldre over 80 år skulle tilsi. Tiltaket må sees i sammenheng med en omdefinering av plasser og etablering av bemannet bofellesskap Prosjektgruppen foreslår en trinnvis omgjøring til bemannet bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår at Vestgarn omgjøres til bemannet bofellesskap og at Solstugu legges ned. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere brukere ivaretas av hjemmetjenesten. Innsparingen beregnes ut reduksjon i antall plasser. Med dagens bemanningsfaktor vil det dreie seg om 4,4 mill kr. Ytterligere besparelser kan forventes ift medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Samtidig må kommunen påregne Reduserte vederlagsinntekter som en følge av omgjøring av plasser. Beregnet netto innsparing er da 3,37 mill kr b Etablering av bemannet bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår bruk av en avdeling på SAH til slikt formål. Boligene bør samles i en enhet med så mange beboere som mulig for å kunne drives rasjonelt. 1c Differensiering og spesialisering av sykehjemsplasser gruppering av plasser øremerket bestemte beboergrupper, f.eks langtidsplasser, korttidsplasser, skjermede plasser, terminalplasser mm. Bemanningsfaktor må tilpasses beboernes funksjonsnivå. 1d Økte husleieinntekter ved etablering av bemannet En enhet med 8 beboere og bemanning på dag, kveld krever ca 2,8 årsverk (ca 1, 2 mill kr). Nattevakt ivaretas av nattevakt ved SAH. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser For å kunne forsvare færre sykehjemsplasser bør sykehjemsplassene differensieres og inndeles etter bestemte beboergrupper. Det vil særlig være behov for plasser som øremerkes rullerende korttidsopphold. Kortere liggetid på sykehus vil også medføre økt press på plassene på Sør-Aurdalsheimen Pr i dag er kvadratmeterprisen 600 kr. Det gir en månedsleie på kr 2600 pr rom inkl R
10 bofellesskap. strøm Organisatoriske tilpasninger. Reduksjon med en tjenestelederstilling og en avdelingslederstilling For å oppnå innsparingsmålet, foreslås SAH og åpen omsorg lagt under samme tjenesteleder. Besparelse på Etablert bemannet bofellesskap bør organisatorisk legges inn under soneleder i åpen omsorg. Det vil da ikke være behov for to avdelingsledere på SAH. Besparelsen på Legge ned dagsenter for eldre Dagsenter for eldre har pr i dag åpent to dager i uken - en dag i ytre del og en dag i øvre del. Dagsenteret er et viktig forebyggende tiltak. For å oppnå innsparingsmålet foreslås at dagsenteret legges ned Økt middagsproduksjon og økte priser på middager 5 Reduksjon av dekningsgradene og bemanning innenfor de hjemmebaserte tjenestene Kjøkkenet på SAH har plass og kapasitet til å lage flere middager enn i dag. Dersom kjøkkenet i tillegg øker prisene på middager gradvis dagens nivå, vil man øke inntektene med kr Sør-Aurdals dekningsgrader innenfor hjemmetjenestene tilsier at det bør være mulig å redusere disse noe. I alternativ I foreslås at reduksjonen skal tilsvare ca 1,1 årsverk. Dette må sees i sammenheng med at det tilsettes personale ved bare ett bemannet bofellesskap i dette alternativet. Halv virkning Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig, da aktiv nattevakt dekker behovet for tjenesten. 7 Etablering av vikarpool. Reduksjon av sykeværsrelaterte kostnader En aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del, vil dekke behovet for tjenester på natt i boligene Lund og Søre Vold Tilsette faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og omsorgstjenesten. Forsøk med 6 årsverk i vikarpoolen i en prøveperiode
11 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 8 Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten Ved å innføre brukerbetaling på praktisk bistand i miljøarbeidertjenesten, er det beregnet en inntekt på Legge ned Kroken Ved en nedleggelse av Kroken er det beregnet en innsparing på ca Tingvolltoppen Gjennom en investering og utbygging på Tingvolltoppen vil det kunne gi økt produksjon. Beregnet inntekt i dette alternativet er på Vurdere samlokalisering av noen av boligene til funksjonshemmede. Brukerne er fordelt på mange hus Ingen direkte effekt Vil gi større sosialt miljø for brukerne og et større kompetansemiljø for personalet. Virking på lengre sikt 12 Tilrettelegging for bygging av sentrumsnære leiligheter som er attraktive for den yngre eldrebefolkningen. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon i dekningsgrader Konsentrasjon av eldrebefolkningen til sentrumsnære strøk vil på sikt være viktig bidrag til å rasjonalisere tjenesteutøvelsen i hjemmetjenesten Virking på lengre sikt 13 Strengere kriterier for tildeling samling og profesjonalisering av saksbehandlingskompetansen Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser Innstramming av kriteriene for tildeling både i institusjon og hjemmebaserte tjenester er nødvendig for å oppnå lavere dekningsgrader. En samling av saksbehandlingskompetansen vil være nødvendig for å lykkes med dette Sum R
12 5.2 Alternativ II Nr Beskrivelse Økonomisk effekt (kr) Konsekvenser og forutsetninger Forventet virk. tidspunkt 1a Utviklingen i eldrebefolkningen tilsier at Sør-Aurdal vil ha behov for færre sykehjemsplassser i årene mover. Dersom dekningsgradene holdes på dagens nivå (20%), og reduksjonen i antallet eldre over 80 år følger prognosene, kan Sør-Aurdal klare seg med sykehjemsplasser mindre i Tiltaket må sees i sammenheng med en omdefinering av plasser og etablering av bemannede bofellesskap Prosjektgruppen anbefaler en trinnvis omgjøring til bemannede bofellesskap. Vestgarn er den avdelingen som det er mest nærliggende å gjøre om først, deretter Solstugu. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere brukere ivaretas av hjemmetjenesten. Innsparingen beregnes ut reduksjon i antall plasser. Med dagens bemanningsfaktor vil det dreie seg om 4,4 mill kr. Ytterligere besparelser kan forventes ift medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Samtidig må kommunen påregne Reduserte vederlagsinntekter som en følge av omgjøring av plasser. Beregnet netto innsparing er da 3,37 mill kr b Etablering av bemannede bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår bruk av 2 avdelinger på SAH til slikt formål. Boligene bør samles i enheter med så mange beboere som mulig for å kunne drives rasjonelt To enheter med 14 beboere og bemanning på dag, kveld krever 5,6 årsverk (ca 2.4 mil kr). Nattevakt ivaretas av nattevakt ved SAH c Differensiering og spesialisering av sykehjemsplasser gruppering av plasser øremerket bestemte beboergrupper, f.eks langtidsplasser, korttidsplasser, skjermede plasser, terminalplasser mm. Bemanningsfaktor må tilpasses beboernes funksjonsnivå. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser For å kunne forsvare færre sykehjemsplasser bør sykehjemsplassene differensieres og inndeles etter bestemte beboergrupper. Det vil særlig være behov for plasser som øremerkes rullerende korttidsopphold. Kortere liggetid på sykehus vil også medføre økt press på plassene på Sør-Aurdalsheimen d Økte husleieinntekter ved etablering av bemannede bofellesskap Pr i dag er kvadratmeterprisen 600 kr. Det gir en månedsleie på kr 2600 pr rom inkl strøm
13 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 2 Organisatoriske tilpasninger. Reduksjon med en tjenestelederstilling og en avdelingslederstilling. Styrking av administrasjonstid hos soneleder i hjemmetjenesten som også skal ivareta bofellesskapene. 3 Opprettholde og styrke dagsenter for eldre 4 Økt middagsproduksjon og økte priser på middager 5 Reduksjon av dekningsgradene og bemanning innenfor de hjemmebaserte tjenestene. 6 Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig, da aktiv nattevakt dekker behovet for tjenesten. 7 Etablering av vikarpool. Reduksjon av sykeværsrelaterte For å oppnå innsparingsmålet, foreslås SAH og åpen omsorg lagt under samme tjenesteleder. Besparelse på Etablerte bemannede bofellesskap bør organisatorisk legges inn under soneleder i åpen omsorg. Det vil ikke være behov for to avdelingsledere på SAH. Gjenværende avdelingsleder ved SAH får styrket sin stilling med 20 %. Administrasjonen i hjemmetjenesten øvre del styrkes med 40 %.Besparelsen på Dagsenter for eldre har pr i dag åpent to dager i uken - en dag i ytre del og en dag i øvre del. Dagsenteret er et viktig forebyggende tiltak. I alternativ II foreslås at dagsenteret opprettholdes og styrkes. Tilbudet utvides med en dag i uken og at denne dagen forbeholdes demente. Det vil da være behov for 2 ansatte Kjøkkenet på SAH har plass og kapasitet til å lage flere middager enn i dag. Dersom kjøkkenet i tillegg øker prisene på middager gradvis dagens nivå, vil man øke inntektene med kr Sør-Aurdals dekningsgrader innenfor hjemmetjenestene tilsier at det bør være mulig å redusere disse noe. I alternativ II foreslås at reduksjonen skal tilsvare 2,5 årsverk. Dette må sees i sammenheng med at det tilsettes personale ved to bemannede bofellesskap i dette alternativet En aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del, vil dekke behovet for tjenester på natt i boligene Lund og Søre Vold Tilsette faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og R Halv virkning
14 kostnader. 8 Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten omsorgstjenesten. Forsøk med 6 årsverk i vikarpoolen i en prøveperiode Ved å innføre brukerbetaling på praktisk bistand i miljøarbeidertjenesten, er det beregnet en inntekt på Legge ned Kroken Ved en nedleggelse av Kroken er det beregnet en innsparing på ca Tingvolltoppen Gjennom en investering og utbygging på Tingvolltoppen vil det kunne gi økt produksjon. Beregnet inntekt i dette alternativet er på Vurdere samlokalisering av noen av boligene til funksjonshemmede. Brukerne er fordelt på mange hus Ingen direkte effekt Vil gi større sosialt miljø for brukerne og et større kompetansemiljø for personalet. Virking på lengre sikt 12 Tilrettelegging for bygging av sentrumsnære leiligheter som er attraktive for den yngre eldrebefolkningen. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon i dekningsgrader Konsentrasjon av eldrebefolkningen til sentrumsnære strøk vil på sikt være viktig bidrag til å rasjonalisere tjenesteutøvelsen i hjemmetjenesten Virking på lengre sikt 13 Strengere kriterier for tildeling samling og profesjonalisering av saksbehandlingskompetansen Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser Innstramming av kriteriene for tildeling både i institusjon og hjemmebaserte tjenester er nødvendig for å oppnå lavere dekningsgrader. En samling av saksbehandlingskompetansen vil være nødvendig for å lykkes med dette Sum
15 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 5.3 Oversikt over innsparingene i alternativ I og alternativ II Tabell 1: Samlet oversikt over innsparingstiltakene i alternativ I og alternativ II Tiltak nr. Alternativ I 2011 Innsparing Tiltak nr. Alternativ II 2015 Innsparing 1a Reduksjon i sykehjemsplasser a Reduksjon i sykehjemsplasser Etablering av bofellesskap med Etablering av bofellesskap med 1c heldøgns bemanning c heldøgns bemanning d Økte husleieinntekter d Økte husleieinntekter Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en enhetsleder og 80% 2 avdelingsleder Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en enhetsleder og 2 20% avd.leder Legge ned dagsenter for eldre Videreføre og styrke dagsenter for 3 eldre Økt middagsproduksjon og økte priser 4 på middager Økt middagsproduksjon og økte 4 priser på middager Reduksjon i de hjemmebaserte 5 tjenestene Reduksjon i de hjemmebaserte 5 tjenestene Etablere aktiv nattevakt i Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke 6 nødvendig Etablering av vikarpool. Reduksjon av Etablering av vikarpool. Reduksjon sykeværsrelaterte kostnader av sykeværsrelaterte kostnader Innføre egenbetaling i Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten miljøarbeidertjenesten Legge ned Kroken Legge ned Kroken Investere for økt produksjon på Investere for økt produksjon på 10 Tingvolltoppen Tingvolltoppen SUM SUM Grunnlaget for prosjektgruppens forslag 6.1 Redegjørelse for dekningsgrader institusjonsomsorgen Sør- Aurdal kommune har forholdsvis høye dekningsgrader innenfor institusjonsomsorgen. Målt i forhold til antallet eldre over 80 år er dekningsgradene i Sør- Aurdal på 21 % i Sør- Aurdal forventer en kraftig nedgang i antallet eldre over 80 år de kommende årene. Økningen i eldrebefolkningen vil først og fremst finne sted i aldersgruppen år. Dette illustreres i figuren nedenfor: R
16 Utviklingen i antallet eldre m mot Antall Årstall Figur 3: Utviklingen i antallet eldre Som nevnt er dekningsgraden for sykehjem 21 % pr i dag. Neste figur viser hvordan den forventede reduksjonen i antallet eldre over 80 år vil påvirke dekningsgradene i samme tidsperiode: Utviklingen i dekningsgrader i forhold til antallet eldre over 80 år 30 % 25 % Langtidsplasser i inst 20 % Prosent 15 % 10 % 5 % 0 % Årstall Figur 4: Utviklingen i dekningsgrader Ut dette kan dekningsgradene forventes å gå helt opp mot 28 % m mot 2020, for deretter å gå ned mot 20 % igjen. 16
17 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene De fleste kommunene AGENDA har arbeidet med de siste årene har en dekningsgrad for institusjon som ligger rundt 20 % i forhold til antallet eldre over 80 år. Kommuner som ligger under 20 % i dekningsgrad har ofte flere andre botilbud med heldøgns bemanning (omsorgsboliger), slik at den samlede dekningsgraden for boformer med heldøgns bemanning kommer over 20 %. 6.2 Redegjørelse for ressursutnyttelsen i institusjonsomsorgen AGENDA har foretatt beregninger av bemanningsfaktor ved Sør-Aurdalsheimen. Denne er vist i figuren nedenfor. Avdeling Beboere Årsverk Natt fordelt Sum årsverk Bemanningsfaktor Austgard 7 5,10 1,07 6,17 0,88 Midtgard 10 5,36 1,53 6,89 0,69 Øvre Midtgard 12 5,84 1,83 7,67 0,64 Rehab 8 5,50 1,22 6,72 0,84 Solstugu 6 5,63 0,92 6,55 1,09 Vestgard 8 5,33 1,22 6,55 0,82 Natt alle 7,78 SUM 51 40,54 0,79 Figur 5: Beregning av bemanningsfaktor ved Sør-Aurdalsheimen Av tabellen mgår det at bemanningsfaktoren varierer noe mellom avdelingene. Bemanningsfaktor for hele Sør-Aurdalsheimen er på 0,79. Dette er på nivå med bemanningsfaktor ved sykehjem med tilsvarende størrelse og tilsvarende driftsform i andre kommuner. AGENDAs sammenligningsgrunnlag for andre kommuner viser at bemanningsfaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,75 og 0,85. Ut dette har AGENDA anbefalt at bemanningsfaktor bør ligge på 0,80 for vanlige langtidsplasser og mellom 0,95 1,0 for korttidsplasser/rehabiliteringsplasser og skjermede plasser i spesialavdeling for utagerende demente. Dersom dekningsgradene i institusjon reduseres, må kommunen også påregne at det gjennomsnittlige bistandsbehovet for beboere i sykehjem vil gå opp. En reduksjon i bemanningen ved Sør- Aurdalsheimen kan derfor ikke anbefales. Det er også viktig at bemanningsfaktor ved hver avdeling sees i sammenheng med differensieringen av type plasser. 6.3 Redegjørelse for dekningsgrader og ressursutnyttelse innenfor de hjemmebaserte tjenestene, inkludert tilbudet til funksjonshemmede Dekningsgrader En sammenligning av dekningsgradene innenfor de hjemmebaserte tjeneste viser at dekningsgradene er forholdsvis høye i Sør Aurdal sammenlignet med andre kommuner. 2 Det mkommer av figuren under: 2 Kommunene i denne sammenlingingen er valgt på bakgrunn av geografisk nærhet til Sør-Aurdal og/eller at de har en befolkningsstruktur som ligner på den i Sør Aurdal. R
18 Andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester Andel Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 0 Sør-Aurdal 07 Nord- Aurdal 07 Jevnaker 07 Hof 07 Våler 07 Sørum 07 Gruppe Gj.snitt Oppland 07 3,1 3,1 1,4 1,8 1,4 0,9 1,9 1,9 12,9 10,9 9,9 10,2 9,3 6,4 9,8 8, ,7 32,4 37,5 37,4 32,3 37,7 33,6 Figur 6: dekningsgrader i hjemmetjenesten, basert på KOSTRA- tallene for 2007 Det viser seg at Sør- Aurdal har forholdsvis høye dekningsgrader alle aldergrupper, både brukere under 67 år, brukere mellom 67 og 79 år og brukere over 80 år. Dette tilsier at det bør være mulig å redusere dekningsgradene noe. Dette bør gjøres gjennom å stramme inn kriteriene for tildeling. 18
19 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Kostnad pr bruker En sammenligning med andre kommuner viser at Sør-Aurdals kostnader pr hjemmetjenestebruker er på gjennomsnittlig nivå i forhold til andre kommuner. Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Kr pr innbygger Sør- Aurdal 07 Nord- Aurdal 07 Jevnaker 07 Hof 07 Våler 07 Sørum 07 Pr bruker Pr bruker justert for andel PU 1) ) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende per bruker enn andre hjemmetjenestebrukere, og at forholdstallet mellom hvor ressurskrevende voksne PU-bruker er i forhold til PUbrukere under 16 år er som i inntektssystemet. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs den kommunen som mkommer til venstre i figuren Gruppe Gj.snitt Oppland 07 Figur 7: Kostnaden pr bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene, ut KOSTRA-tallene for 2007 Dette tilsier at hjemmetjenesten i Sør-Aurdal drives rasjonelt. I KOSTRA skilles det ikke mellom ulike brukergrupper innenfor hjemmetjenestetilbudet. Både hjemmeboende eldre og funksjonshemmede i samlokaliserte boliger, defineres som brukere av hjemmebaserte tjenester i henhold til KOSTRA. Det sier seg selv av bistandsbehovet vil variere enormt bruker til bruker innenfor disse tjenestene. R
20 6.3.3 Særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede I Sør- Aurdal har det i lengre tid vært en diskusjon rundt utgiftsnivået i miljøarbeidertjenesten. AGENDA har derfor gjort en sammenligning av brukere og kostnader innenfor denne tjenesten, sammenlignet med andre kommuner. 3 Brutto utgifter til funksjonshemmede per innbygger og de to forholdene som forklarer forskjellene; Andelen brukere Kostnaden per bruker 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Totale kostnader per innbygger (1000 kr) 5,3 3,4 2,0 3,5 2,6 2,9 4,2 3,6 Andel brukere av totalbefolkningen (promille av bef) Kostnaden per bruker (100 tusen kr per bruker) Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk 11,3 4,4 3,6 4,6 6,6 6,3 24,6 9,1 4,7 7,8 5,6 7,7 4,0 4,6 1,7 4,0 Andel resskrevende brukere *10 0,8 1,4 2,7 3,2 2,6 1,7 0,8 1,5 Figur 8: Figuren viser følgende: Brutto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger: Sør- Aurdal er den av kommunene som har de høyeste utgiftene pr innbygger. Andel funksjonshemmede brukere av totalbefolkningen: Sør- Aurdal har en langt høyere andel brukere enn de andre kommunene. Brutto driftsutgifter pr. bruker: Sør- Aurdal er blant kommunene som har de laveste brutto driftsutgifter pr. bruker. Andel ressurskrevende funksjonshemmede brukere: Sør- Aurdal har en lavere andel ressurskrevende brukere enn de andre kommunene i sammenligningen. AGENDA har også sett nærmere på andelen brukere innenfor ulike tilbud til funksjonshemmede: 3 AGENDA har samlet og systematisert regnskapstall og tjenestedata for tilbudet til funksjonshemmede i en rekke kommuner. Dette som et supplement til KOSTRA som ikke gir detaljerte data for ulike brukergrupper innenfor de hjemmebaserte tjenestene. Kommunene i sammenligningen er de av kommunene i AGENDAs database som har lavest folketall. 20
21 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Andel brukere av antall innbyggere under 18 år 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,07 % 0,08 % Avlastning 1,14 % 0,49 % 1,00 % 0,66 % 0,77 % 0,64 % 0,79 % 0,58 % Omsorgslønn 0,57 % 0,33 % 0,19 % 0,22 % 0,00 % 0,05 % 0,33 % 0,62 % Brukerstyrt personlig assistanse 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Støttekontakt 1,56 % 0,49 % 0,00 % 0,55 % 0,83 % 0,29 % 0,69 % 0,79 % Figur 9: Andel brukere av antall innbyggere under 18 år Andel brukere av antall innbyggere i alderen år 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk 1,12 % 0,56 % 0,36 % 0,33 % 0,51 % 0,41 % 0,59 % 0,37 % Avlastning 0,00 % 0,06 % 0,03 % 0,08 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,02 % Omsorgslønn 0,05 % 0,04 % 0,08 % 0,08 % 0,00 % 0,02 % 0,16 % 0,15 % Brukerstyrt personlig assistanse 0,00 % 0,08 % 0,06 % 0,00 % 0,00 % 0,02 % 0,04 % 0,02 % Støttekontakt 1,12 % 0,32 % 0,00 % 0,28 % 0,14 % 0,38 % 0,46 % 0,27 % Arbeids- og aktivitetstilbud 1,12 % 0,36 % 0,20 % 0,49 % 0,45 % 0,31 % 0,73 % 0,29 % Figur 10: Andel brukere av antall innbyggere mellom 18 og 67 år Figurene viser at Sør-Aurdal har en høyere andel brukere enn andre kommuner, både når det gjelder barn og unge og når det gjelder funksjonshemmede brukere mellom 18 og 67 år. Dette tilsier at det er den høye andelen funksjonshemmede brukere som er den viktigste årsaken til at utgiftene til denne brukergruppen er høye i Sør-Aurdal. R
22 Da tilbud i bofellesskap/samlokaliserte boliger er det mest omfattende tilbudet til denne brukergruppen, har vi gått nærmere inn i totalutgiftene og kostnadene pr bruker her. I figuren nedenfor har vi ikke lagt inn opplysninger om utgiftene til alle tjenester i Sør Aurdal, det er kun netto driftsutgifter til bofellesskap/samlokaliserte boliger som er lagt inn. Netto utgifter til funksjonshemmede per innbygger i alderen år Kroner per innbygger i alderen år Arbeids- og aktivitetstilbud Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk Figur 11: Netto utgifter til bofellesskap/samlokaliserte boliger Som det mkommer av figuren er utgiftsnivået i Sør Aurdal langt høyere enn i de andre kommunene. Dersom vi ser nærmere på kostnaden pr bruker i bofellesskap/samlokaliserte boliger, ser tallene slik ut: 22
23 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 2000 Kostnader per bruker år Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Tusen kroner per bruker Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk I egen kommune Utenfor kommuenen eller av andre Alle brukere Figur 12: Kostnaden pr bruker i bofellesskap/samlokaliserte boliger til funksjonshemmede Slik det mkommer her er kostnaden pr bruker på et gjennomsnittlig nivå i forhold til sammenligningskommunene. Dette tilsier at ressursutnyttelsen i boligene er god Ressursutnyttelsen innenfor de ordinære hjemmetjenestene AGENDA har også foretatt enkle analyser av forholdet mellom antall årsverk (tilgjenglige ressurser) og totalt antall timer i innvilgede vedtak for hjemmesykepleie og praktisk bistand, for hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten har 6,43 brukere pr årsverk. 4 De vurderinger som her er gjort når det gjeldet dekningsgrader og ressursutnyttelse innenfor de hjemmebaserte tjenestene tilsier at kriteriene for tildeling av tjenester bør justeres, slik at flere brukere i de eldste aldersgruppene, kan få mer bistand de hjemme baserte tjenestene Ved en eventuell etablering av bemannede bofellesskap, bør disse boligene organiseres inn under hjemmetjenesten. Dette for å sikre riktig ressursbruk opp mot beboerne i boligene, ut over grunnbemanningen. 6.4 Organisering Vurderinger av overordnet organisering Prosjektgruppen har drøftet fordeler og ulemper med dagens organisasjonsstruktur, og fordeler og ulemper med en sektorstruktur, hvor en kommunalsjef er delegert det helhetlige overordnede ansvaret for tjenestene. AGENDA har evaluert den administrative strukturen i mange kommuner med tonivåmodell. Ut beskrivelsene er Sør-Aurdals organisatoriske utfordringer er helt identiske med hva mange 4 Tjenesteleder, merkantil, og årsverk innenfor psykisk helse og brukere som kun mottar tjenester psykisk helse er da holdt utenfor. R
24 andre tonivåkommuner opplever. Hovedutfordringen i de fleste kommuner med en slik organisasjonsstruktur er at det ikke er en leder med et helhetlig, overordnet sektoransvar (som kommunalsjef for skole eller kommunalsjef for pleie- og omsorgstjenesten). Ut prinsippene og ansvarslinjene i tonivåmodellen skal denne funksjonen ligge hos rådmannen. Gevinstene ved en tonivåmodell, i Sør-Aurdal som i andre kommuner, er at tjenestelederne må finne løsninger på tvers av enheter og slikt sett får et større ansvar for å tenke helhet og samarbeid enn det de ville kunne få med en kommunalsjef. Prosjektgruppen ser at noen av gevinstene ved tonivåmodellen vil forsvinne ved innføring av en sektormodell og omvent. Prosjektgruppen er heller ikke sikker på at de problemer som knyttes til dagens organisasjonsstruktur er et egentlig er spørsmål om organiseringen av tjenestene. Utfordringene kan like gjerne knyttes til den overordende styringen av tjenestene som til selve organiseringen. Her er det særlig styring og koordinering av tildeling og bruk av ekstrahjelp/overtid som bør trekkes m. Prosjektgruppen vil mheve noen prinsipper som må legges til grunn når alternative organisasjonsmodeller vurderes: Klare kommandolinjer Ikke ansvarspulverisering Ikke kostnadsdrivende løsninger Strammere og bedre budsjettstyring Ikke gå utover tjenestekvaliteten En nøkkel til bedre ressursstyring ligger i å styre tildeling av tjenester og opprette en vikarpool for å redusere bruk av ekstrahjelp og overtid (se omtale av tiltaket i eget punkt). Prosjektgruppen ser på dette som viktigere tiltak for å oppnå styring med pleie- og omsorgstjenestene enn behovet for en helse og sosialsjef/pleie og omsorgssjef. Dersom de andre prosjektgruppene går inn for å opprette en skolesjef- stilling bør det likevel opprettes en stilling som helse og sosialsjef/pleie og omsorgssjef for å unngå skjevheter i organisasjonsstrukturen Organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene De strukturelle endringene som forslås innenfor institusjonsomsorgen vil også få konsekvenser for lederstrukturen innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dersom en eller to avdelinger ved Sør-Aurdalsheimen gjøres om til bofellesskap med bemanning, bør disse legges inn under soneleder øvre del innenfor åpen omsorg. Endringen medfører at det ikke lenger er behov for to avdelingsledere ved SAH. For å komme ned til innsparingsmålet på 6,5 mill kr har prosjektgruppen også foreslått å redusere i administrative stillinger. Det foreslås at Sør-Aurdalsheimen og åpen omsorg legges under samme tjenesteleder og at miljøarbeidertjenesten og psykisk helse legges inn under samme tjenesteleder. Det siste tiltaket griper inn i forslaget prosjektgruppe 3/4. Endringen medfører reduksjon med en tjenestelederstilling. Prosjektgruppens forslag til ny organisering beskrives nærmere i kapittel Etablering av vikarpool Et element i prosjektgruppens vurderinger rundt organisasjonsstruktur har vært etableringen av en felles vikarpool for de tre enhetene innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en 24
25 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene løsning som arbeidsgruppen tror vil kunne ha positiv effekt på kostnadene knyttet til vær, vikarer og ekstrahjelp. Prosjektgruppen har vært i kontakt med Sigdal kommune som har gode erfaringer med en slik vikarpool. Ordningen med vikarpool går ut på at det tilsettes faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og omsorgstjenesten. Oppdragene bør være av kortere varighet, siktet inn på å håndtere et akutt behov. Ved lengre forutsigbart vær bør det fortsatt leies inn vikarer. Erfaringen andre kommuner er at dette vil være en bedre og rimeligere løsning enn å beordre overtid eller leie inn ekstrahjelp. Den organisatoriske plasseringen av vikarpoolen må vurderes i lys av de vedtak som fattes i forbindelse med ny organisasjonsstruktur. 6.5 Omsorgslønn Prosjektgruppen er blitt bedt spesielt om å se på bruk av omsorgslønn som virkemiddel for å endre på tjenestesammensetning/redusere kostnader innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Ordningen med omsorgslønn er regulert gjennom Lov om Sosiale tjenester og i rundskrivet til denne loven (I-48/98). Personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan tildeles omsorgslønn. Den gis uten hensyn til alder, funksjonsnedsettelse eller sykdom hos den som mottar omsorgen. Kommunen avgjør om omsorgslønn skal gis, og hvilket nivå lønnen skal ligge på. Kommunen kan ved utmåling av omsorgslønn ta hensyn til om den omsorgstrengende mottar hjelpestønad og/eller andre tjenester. Omsorgslønn brukes i beskjeden grad i Sør- Aurdal pr i dag. Det er ca 10 brukere som har vedtak om omsorgslønn. Satsene for omsorgslønnen følger veiledende satser, gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Satsene tilsvarer laveste lønnstrinn for hjemmehjelper. I rundskrivet presiseres det også at intensjonen med ordningen med omsorgslønn er at dette skal kunne ytes som et alternativ eller tillegg til andre tjenester hvor kommunen selv er tjenesteyter. I vurderingen av tildeling av omsorgslønn skal det legges vekt på at tildeling av omsorgslønn til pårørende/nære omsorgspersoner er det beste tilbudet for brukeren. Prosjektgruppen vurderer det slik at utvidet bruk av omsorgslønn i begrenset grad vil kunne påvirke kostnadene innenfor åpen omsorg (hjemmebaserte tjenester til eldre) eller tilbudet til funksjonshemmede. Selv om satsene for omsorgslønn er noe lavere enn det det vil koste å yte tilsvarende tjeneste i kommunal regi, vil det trolig ikke være aktuelt å utvide ordningene med omsorgslønn til et omfang som vil gi merkbar økonomisk effekt. Kommunen bør likevel fortsette dagens vurderingspraksis, hvor omsorgslønn vurderes som ett av flere mulige tilbud i de saker hvor dette er aktuelt. 6.6 Konkurranseutsetting Prosjektgruppen er også blitt bedt om å vurdere konkurranseutsetting som et mulig virkemiddel innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Å konkurranseutsette en pleie- og omsorgstjeneste er en lang og omfattende prosess. Normalt tar det 1,5-2 år et vedtak om konkurranseutsetting er fattet til en eventuelt ny driver er R
26 klar til å overta. Det er en rekke elementer som må være på plass før kommunen skal konkurranseutsette. Dette gjelder blant annet: Formelt skille mellom kommunens forvaltningsmyndighet (tildeling av tjenester og utmåling av vederlag) og tjenesteproduksjon. Et solid konkurransegrunnlag som gir en detaljert beskrivelse av hvilke krav som stilles til de tjenestene som skal leveres. Konkurransegrunnlaget må gjøre det mulig å foreta reelle sammenligninger av pris og kvalitet. Særskilt kompetanse og ressurser til anskaffelser og kontraktsoppfølging. Kvalitetssikringssystemer for oppfølging av leverandør i driftsfasen. Alle disse elementene er kostnadsfaktorer som må tas med i den samlede vurderingen av kostnadene ved en konkurranseutsettingsprosess. Generelt anbefales det at kommunen også åpner opp for å levere tilbud i egen regi. Erfaringsmessig er dette et godt incitament for å tjenesteutvikling og bedre ressursutnyttelse innenfor kommunens egne tjenester. Utarbeidelse av et tilbud i egen regi krever at kommunens tjenesteproduksjon beregner en døgnpris/timepris for egne tjenester og etablerer et kvalitetssystem, hvor innholdet i tjenesten som skal leveres dokumenteres. Utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget må organiseres slik at det ikke kan oppstå tvil om verken bestillers eller utførers habilitet. Det er i dag 4-5 kommersielle selskaper som tilbyr pleie- og omsorgstjenester i Norge. Disse tilbyr tjenester både innenfor institusjonsomsorg og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med oppdrag for andre kommuner har AGENDA tatt kontakt med de private selskapene for å undersøke deres interesse for å etablere seg i mindre kommuner. Den generelle tilbakemeldingen er at dette er interessant, dersom oppdraget er av tilstekkelig omfang, driftsvilkårene er forutsigbare og konkurransen gjennomføres på en profesjonell måte. I det private omsorgsmarkedet er det over mange år konkurrert på pris. Dette har ført til at det nå er etablert et kjent prisnivå. I flere nyere konkurranser (som Gullhaug i Bærum i 2007) er det gjennomført konkurranser med et gitt prisnivå, hvor det først og fremst konkurreres på kvalitet. AGENDAs vurdering er at døgnpris pr somatisk langtidsplass i Sør-Aurdal trolig vil ligge noe over det et privat firma eventuelt kan drive for. 5 AGENDA har ikke tilstrekkelig innsikt i kostnadsfaktorene i hjemmetjenesten til å vurdere om private firma vil kunne drive for en lavere timepris enn det kommunen selv gjør i dag. En vesentlig forskjell mellom private kommersielle tjenesteutøvere og kommunal tjenesteproduksjon har vært pensjonsforpliktelsene. Tradisjonelt har kommunen hatt dyrere og mer forpliktende pensjonsløsninger enn det de private firmaene har hatt. Private firma har således hatt et konkurransefortrinn i forhold til kommunen som tjenesteleverandør. Stadig færre kommuner ønsker at deres leverandør av pleie- og omsorgstjenester skal ha dårligere pensjonsavtaler for sine ansatte enn det kommunen selv kan tilby. Det er derfor blitt mer vanlig at kommunene stilles krav om gode pensjonsavtaler også hos de kommersielle selskapene. 5 Dette ut kjennskap til pris pr plass i det private markedet og en vurdering av bemanningen ved Sør- Aurdalsheimen 26
27 Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Med grunnlag i det som ovenfor er sagt om forutsetninger, kostnader (både kostnadene ved en konkurranseutsettingsprosess og kostnader ved dagens drift), samt og tidsperspektiv, har ikke prosjektgruppen sett grunn til å vurdere en konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenestene ytterligere. 6.7 Frivillighetssentral Sør-Aurdal kommune har i flere år hatt ønsker om å etablere en frivillighetssentral. En viktig oppgave for sentralen vil være å fremme og koordinere den frivillige innsatsen i kommunen. Etablering av en slik sentral vil også være et verdifullt supplement til kommunens pleie og omsorgstjenester. Prosjektgruppen ser for seg at frivillige kan yte en innsats, for eksempel ved dagsenteret. Der kan frivillige tilrettelegge for eller bistå i ulike aktiviteter. Prosjektgruppen anbefaler at det jobbes for å opprette en frivillighetssentral så fort som mulig. 6.8 Styrking av hjelpemiddellageret En reduksjon i antall sykehjemsplasser vil føre til at flere pleietrengende eldre blir boende lenger i eget hjem eller i en omsorgsbolig. Dette innebærer at behovet for hjelpemidler også vil øke. På grunn av stram økonomi de siste årene, har vedlikehold/ oppgradering av det lokale hjelpemiddellageret måtte prioriteres ned. Kommunens innsats på hjelpemiddelområdet bør styrkes for bedre å legge til rette for at flere kan klare seg lenger med egne ressurser. I tillegg bør det investeres i bærbar heis / personløfter som hjemmesykepleien kan kte med seg i bilen. Det bør da være en i hver sone. Kostnad per heis er ca ,-. Prosjektgruppen går inn for at en slik styrking av hjelpemiddelområdet skjer innenfor budsjettrammene i åpen omsorg. 6.9 Kompetanse Selv om kommunen går kraftige innsparingstiltak i vente, vil prosjektgruppen understreke behovet for fortsatt satsning på kompetanseheving. Kommunen vil være helt avhengig av å holde på dyktige medarbeidere for å kunne lykkes med innsparingstiltakene. Kommunens ansatte må fortsatt få mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Kompetanseutvikling bør fortsatt være et satsningsområde, men med en kritisk vurdering av hvilke kompetansehevingstiltak som velges. Kommunen er også forpliktet til å gi opplæring innenfor bestemte områder, f.eks medisinhåndtering, brann, bruk av tvang osv 6.10 Studentpost Prosjektgruppen har vurdert mulighetene for utvidet bruk av studenter innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Høyskolene er etter hvert blitt strengere på hva deres hospiterende studenter skal settes til av oppgaver. De er også blitt mer oppmerksomme på at studenter skal gå på toppen av ordinær grunnbemanning, og følges tett av en veileder. Studenter vil således være et godt supplement til kommunens egen bemanning, men kommunen kan ikke bruke studenter for å dekke opp for grunnbemanningen. R
Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche
Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet
DetaljerDato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /
Helse og omsorgssjefen Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/1829-12 13712/19 031 07.03.2019 Møtedato: 01.03.19 Sted: Elgtråkket Tid: 1230-1530 Til stede: Kasper Slettan, Marita Leet, Elin Løvhaug,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.
Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerRapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt
Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerTilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015
Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerHalden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015
Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerBruk av lokale data i kommunal styring og planlegging
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler
DetaljerTJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN
Arkivsaksnr.: 14/132-1 Arkivnr.: Saksbehandler: fagleder/utviklingskoordinator, Jenny Eide Hemstad TJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN Rådmannens innstilling: Følgende tiltak gjennomføres
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
DetaljerAlta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester
Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget
DetaljerEvt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling
MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerHeldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040
Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:
DetaljerBestillerenheten i Ringerike kommune
Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013
DetaljerMØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET
DetaljerDrammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth
Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerOrientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /
DetaljerVår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes
Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
DetaljerKoordinerende tjeneste. - helse og omsorg
Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av
DetaljerForsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester
Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester
DetaljerHelse, velferd og omsorg
Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk
DetaljerLangsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.
Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg
DetaljerSERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM
SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN
DetaljerKRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift
KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015
DetaljerArbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester.
Arbeidsgruppe kommunereformen. Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester. Gruppesammensetning: Finn Bergseth, leder POA Dovre, gruppeleder Marit Nyløkken,
DetaljerGjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og
DetaljerKongsberg kommune / Grafisk profil
Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg
DetaljerNy kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester
Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette
DetaljerMøteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste
Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerSaksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 30.09.2014 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming 30.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for
DetaljerÅrsrapport 2012. Bistand og omsorg
Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerHELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G
HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik
DetaljerUtfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015
Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes
DetaljerSaksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER
Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 Økonomiske konsekvenser ved UHO`s vedtak om tiltak i sak 29/13... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE
Detaljer«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør
«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerOmstillingsprosjektet - Delprosjekt Omlegging omsorgstjenesten
Omstillingsprosjektet - Delprosjekt Omlegging omsorgstjenesten - Arbeidsgruppas rapport og innstilling, 11. juni -14 Omstillingsprosjektet Innledning: Arbeidet i korte trekk 1. Bakgrunn 2. Deltakere i
DetaljerET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE
ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR
DetaljerSAKSFREMLEGG. Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» 02.05.
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2696-1 Arkiv: 614 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: NYTT DAG- OG ARBEIDSSENTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens
DetaljerHva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side?
Hva er motivene for, og erfaringene med, innleie fra kommunens side? Christine Jacobsen Skjælaaen Personalsjef i Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen kommune. Sosiolog med doktorgrad om innleie av
DetaljerBrann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre
Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre "brannforbyggende tiltak for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede" Halden brannvesen - E. Aakerman 1 Høsten 1996. Det var
DetaljerRapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»
Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov
DetaljerMØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET
LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling
DetaljerEn naturlig avslutning på livet
En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),
DetaljerSaksframlegg ENDRING I BETALINGSREGLEMENTET FOR HJEMMETJENESTENE. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Livsløpskomitéen 03.05.
Saksframlegg ENDRING I BETALINGSREGLEMENTET FOR HJEMMETJENESTENE Arkivsaknr: Saksbehandler: 09/209 Ola Sellie Arkiv: K1-231, K2-F20 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Livsløpskomitéen 03.05.2011 027/11 RÅDMANNENS
DetaljerHelse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015
Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerSaksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556
Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerFORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER
1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER Hjemmel: Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 20.06.17 med hjemmel i lov 24. juni
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerØkonomistyring i HSO. Komitémøte 8.okt 2013
Økonomistyring i HSO Komitémøte 8.okt 2013 14.10.2013 På jakt etter det økonomiske handlingsrommet i HSO Regnskapsanalyse 2010-2011-2012-2013 Benchmarking Kommunerapport for ASSS-nettverket, KS KOSTRA-rapport,
Detaljer1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål
1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Helse og sosial. Avhjemling av institusjonsplasser. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Helse og sosial Saksmappe: 2008/4094-1 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Avhjemling av institusjonsplasser Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens
DetaljerTildelingskontor i Søndre Land kommune
Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring
DetaljerNLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo
1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger
DetaljerLeka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30
Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
Detaljerb) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.
Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal
DetaljerNOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN
NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN I hovedutvalg for helse- og sosialsektoren 14.11.2017, ble sak 44/17 - BRUK AV 24 NYE PLASSER ETTER OMBYGGING PÅ MODUMHEIMEN Følgende ble innstilt «1. Det igangsettes
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerKompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerKostnadsnivået i omsorgstjenesten
Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009
Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016
DetaljerOmsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth
Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerForskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune
Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.10.2015 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering
DetaljerHøringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.
Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens
DetaljerOFFENTLIG MØTEPROTOKOLL
Frogn kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Fra møtet i: Eldrerådet Møtedato: 16.09.2013 fra kl. 16.00 til kl. 18.35 Møtested: Rådhuset, Fraunar Innkallingsmåte: Skriftlig, den 6.9.2013. Tilstede: 1) May Granum
DetaljerDimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet
Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer
DetaljerGjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse og økonomistyring i Distrikt Nord FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON
DetaljerFAUSKE KOMMUNE 11/10631 I DIVERSE BETALINGSSATSER I PLEIE OG OMSORG 2012
1- SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/10631 I I Arkiv JournalpostID: sakd.: 11/2446 I Saksbehandler: May-Brit Paulsen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr. 034/12 DRIFTSUTV ALG Dato: 23.11.2011
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret
Detaljer