SAKSUTREDNING Sak nr. 3. Omsorgsplan 2018 Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester

Transkript

1 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 3 Saksmappe nr: 2008/2877 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret /2009 Tjenesteutvalget /2009 Kommunestyret Omsorgsplan 2018 Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester Kommunestyrets vedtak: I Lier kommune legger vi til grunn verdiene trygghet, trivsel og respekt i utvikling og levering av omsorgstjenestene. 1. Grunnleggende prinsipper i omsorgstjenestene a) Omsorgstjenestene skal være brukerorientert, basert på valgfrihet og individuell tilpasning, for alle som har behov for omsorg, uavhengig av økonomisk bakgrunn. b) I hovedsak kan omsorgstjenestene ytes i innbyggerens bolig så langt det er forsvarlig. c) Alternativ bolig med opptil heldøgns bemanning, sykehjem eller andre boformer tilpasset den enkeltes livssituasjon skal tilbys som avlastningstilbud, korttidsløsning eller livet ut for den som ikke lenger kan bo i egen bolig. 2. Videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud a) Plan for trivsel og helseforebygging for eldre skal fortsatt legges til grunn for videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for eldre i Lier. Og denne skal videreutvikles til å omfatte alle typer omsorgsbehov i kommunen. b) Dagtilbudet for eldre og andre med omsorgsbehov vurderes løpende i forbindelse med rulleringen av kommunens handlingsprogram. c) Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen skjer gjennom kommunens kompetansesenter for demens, og ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 3. Initiativ til og utredning av - nye tjenester

2 a) Det etableres en enhet for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter ved at en av de tre fløyene øremerkes til formålet. Tidspunktet for etableringen fastsettes gjennom rulleringen av Handlingsprogrammet. b) Det etableres en dialog med Sykehuset Buskerud HF og nabokommunene om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. c) Tjenester til funksjonshemmede videreføres på det nåværende nivå. Rådmannen legger fram en egen sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede i løpet av d) Lier kommune skal kjøpe omsorgsplasser etter behov. Det skal videre legges til rette for kjøp av tilleggstjenester knyttet til omsorg når kjøp av slike tjenester blir etterspurt av brukerne. e) Det etableres et boligtilbud for aldersdemente i Omsorgsboligene ved Gifstad. Tilbudet skal ha heldøgnsbemanning. 4. Kompetanseutvikling a) Lier kommune skal styrke medarbeidernes kompetanse i omsorgstjenestene for å sikre gode ledere, engasjerte medarbeidere og etisk og forvarlig kvalitet på tjenestene. Tiltak for å styrke medarbeidernes kompetanse, og for å legge bedre til rette for bruk av de ulike elementene i omsorgskjeden, vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 5. Utbygging omsorgstjenestenes struktur a) Antall sykehjemplasser og/eller boliger med heldøgnsomsorg økes i samsvar med statens retningslinjer for antall plasser. Det bygges nytt sykehjem i Lier kommune som kan tas i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning, besluttes gjennom programmeringsfasen. b) Parallelt med denne, gjennomføres en idéfase om fortsatt bruk av Frogner sykehjem i omsorgskjeden eller alternativ bruk av bygningen. c) Rådmannen legger fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. d) Lier kommune skal bidra til å utvikle helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov omtalt som trygghetsentra. Et trygghetssenter skal ha nærhet til ulike omsorgs- og helsetjenester, som f eks. boliger med livsløpsstandard, tilrettelagte boliger, trygghetsplasser, andre elementer i omsorgskjeden og fasiliteter som sosiale møteplasser, kulturtilbud og offentlig transport. Trygghetssentra skal bidra til brukernes trygghet, aktivitet og trivsel og til en effektiv og kvalitativ god omsorg. Et trygghetsenter skal tilrettelegges for de krav fremtidens eldre og andre med omsorgsbehov vil ha behov for å etterspørre.

3 e) Ved Liertun bør det planlegges et tilbygg mot nord og øst, primært for å etablere nødutgang på bakkeplan fra etasjene, som brannrømmingsveier, med mulighet for å nytte utvidet tilbygg til annet. 6. Kriterier for kvalitet og resultatmålinger a) Lier kommunes mål er at tilfredsheten til brukerne av Lier kommunes omsorgstjenester skal ligge over den gjennomsnittlige brukertilfredsheten i landet jf. KOSTRA-tall. b) Det gjennomføres en årlig bruker- og pårørendeundersøkelse som rapporteres til tjenesteutvalget og kommunestyret. c) I rapporten analyseres resultatene fra den årlige målingen av brukertilfredshet, pårørendebruker og pårørendetilfredshet og med angivelse av konkrete tiltak som vil bli igangsatt for å nå målet om høy brukertilfredshet for ulike tjenester og institusjoner jf pkt 6 a og 4a. Rådmannens forslag til vedtak: I Lier kommune legger vi til grunn verdiene trygghet, trivsel og respekt i utvikling og levering av omsorgstjenestene. 1. Grunnleggende prinsipper i omsorgstjenestene a) I hovedsak ytes omsorgstjenestene i innbyggerens bolig så langt det er forsvarlig. Det er en forutsetning at tjenestenes omfang og kvalitet dekker innbyggerens grunnleggende behov for bistand, og bidrar til nødvendig trygghet i hverdagen. b) Alternativ bolig med opptil heldøgns bemanning, sykehjem eller andre boformer tilpasset den enkeltes livssituasjon skal tilbys som avlastningstilbud, korttidsløsning eller livet ut for den som ikke lenger kan bo i egen bolig. 2. Videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud a) Plan for trivsel og helseforebygging for eldre skal fortsatt legges til grunn for videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for eldre i Lier. b) Dagtilbudet for eldre vurderes løpende i forbindelse med rulleringen av kommunens handlingsprogram. c) Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen skjer gjennom kommunens kompetansesenter for demens, og ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 3. Initiativ til og utredning av - nye tjenester a) Det etableres en enhet for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter ved at en av de tre fløyene øremerkes til formålet. Tidspunktet for etableringen fastsettes gjennom rulleringen av Handlingsprogrammet.

4 b) Det etableres en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. c) Tjenester til funksjonshemmede videreføres på det nåværende nivå. Rådmannen legger fram en egen sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede i løpet av Kompetanseutvikling a) Tiltak for å styrke medarbeidernes kompetanse, og for å legge bedre til rette for bruk av de ulike elementene i omsorgskjeden, vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 5. Utbygging omsorgstjenestenes struktur a) Nåværende Frogner sykehjem erstattes av et nytt sykehjem som skal kunne tas i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning, besluttes gjennom programmeringsfasen. Parallelt med denne, gjennomføres en idéfase om alternativ bruk av bygningen som i dag huser Frogner sykehjem. b) Rådmannen legger fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. 6. Kriterier for kvalitet og resultatmålinger a) Tilfredsheten til brukerne av Lier kommunes omsorgstjenester skal ikke være lavere enn den gjennomsnittlige tilfredsheten i landet. I hvilken grad målet nås, dokumenteres gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser, hvert 3. år. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Formålet med denne saken er å gi grunnlag for beslutninger om hvordan Lier kommune på kort og lengre sikt skal videreutvikle omsorgstjenestene og grunnlag for beslutning om en erstatning av Frogner sykehjem innen Etter rådmannens vurdering bør verdiene trygghet, trivsel og respekt, ligge til grunn for de omsorgstjenester som gis til Lier kommunes innbyggere. Brukertilfredsheten bør ikke være lavere enn landsgjennomsnittet, og i hvilken grad målet nås, bør dokumenteres gjennom regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser. Rådmannen foreslår at dette fortsatt skjer hvert 3. år, slik at det i de mellomliggende år, eventuelt kan arbeides med å forbedre brukertilfredsheten. Omsorgstjenestene bør hovedsakelig gis i den enkelte brukers bolig, der det er forsvarlig. Innbyggerne bør oppleve trygghet for å få den bistand som er nødvendig, og når dette ikke lenger er mulig å oppnå i eget hjem, bør sykehjem eller bolig med heldøgns bemanning bli benyttet, enten som avlastningstilbud, korttidstilbud eller som tilbud livet ut.

5 Nåværende Frogner sykehjem bør erstattes av et nytt sykehjem som skal kunne taes i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning vil det være mest hensiktsmessig å beslutte gjennom programmeringsfasen. Parallelt med denne, bør det etter rådmannens vurdering, gjennomføres en idéfase om alternativ bruk av bygningen som i dag huser Frogner sykehjem. Rådmannen foreslår at det legges fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Det bør etableres en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. Plan for trivsel og helseforebygging for eldre, bør fortsatt ligge til grunn for videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeid overfor eldre. Dimensjoneringen av dagtilbud for eldre, bør vurderes gjennom det pågående prosjektet, og ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen bør fortsatt skje gjennom kommunens kompetansesenter for demens, og nødvendig ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Det bør etableres en enhet for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter ved at en av de tre fløyene øremerkes til formålet. Tidspunktet for etableringen bør håndteres gjennom rulleringen av Handlingsprogrammet. Tjenester til funksjonshemmede bør videreføres på det nåværende nivå, men rådmannen vil i løpet av 2009 legge fram en egen sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede. Tiltak for å styrke medarbeidernes kompetanse, og for å legge bedre til rette for bruk av de ulike elementene i omsorgskjeden, vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Vedlegg: Ingen Utredning: Bakgrunn Utgangspunktet for denne saken, er sak 46 til Kommunestyrets møte den , med vedlegg, og Kommunestyrets og Tjenesteutvalgets drøfting av denne. Formålet med denne saken er to-delt: o Gi grunnlag for beslutninger om hvordan Lier kommune på kort og lengre sikt skal videreutvikle omsorgstjenestene.

6 o Gi grunnlag for beslutning om en erstatning av Frogner sykehjem innen På bakgrunn av drøftingen i Tjenesteutvalget og Kommunestyret, ønsker rådmannen å fokusere på følgende forhold knyttet til omsorgstjenestene: Trygghetsperspektivet Kapasitets-/behovsperspektivet Lokaliseringsperspektivet Det økonomiske perspektivet Trygghetsperspektivet For brukerne av omsorgstjenestene og deres pårørende, er det trolig viktigst å få den hjelp de mener de har behov for, når de har behov. Kommunens verdier gir grunnlag for en slik forventning, og vi skaper trygghet og forutsigbarhet når disse forventingene innfries. Et sentralt spørsmål blir, hvordan sikre denne tryggheten? Etter rådmannens vurdering er det to forhold som er viktige for å sikre denne: 1) Kommunens verdigrunnlag legger vekt på å skape trygghet og forutsigbarhet om at brukerne og deres pårørende får nødvendig hjelp når behovet oppstår. En slik trygghet og forutsigbarhet skal innebære at kommunen skaffer en sykehjemsplass når det, etter en individuell vurdering er konkludert med at det er nødvendig. En sykehjemsplass er ikke nødvendigvis en langtidsplass. Det kan like godt være en avlastningsplass som gies regelmessig for å avlaste de som har hovedomsorgen, enten det er pårørende eller hjemmetjenesten. Det kan også være nødvendig med en korttidsplass for å utrede vedkommendes behov, eventuelt for å regulere kosthold/medisiner. Et rehabiliteringsopphold vil også være tidsavgrenset, til rehabiliteringsmålet er nådd. Langtidsopphold i sykehjem bør først og fremst gies til de som er alvorlig syke og døende. 2) De ansatte i omsorgstjenestene må ha en omforent forståelse for når det er grunnlag for en sykehjemsplass, hva formålet med oppholdet er, og at dette kommuniseres på en god måte til brukerne og deres pårørende. I de fleste tilfeller vil en tilrettelagt bolig med heldøgns bemanning gi tilfredsstillende trygghet og forutsigbarhet. For å oppnå dette, må det være tilstrekkelig kapasitet på tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning, og en kompetent hjemmetjeneste med tilfredsstillende kapasitet. Mange eldre er heldigvis i den situasjon at de kan bo i eget hjem, med minimal bistand fra den kommunale omsorgstjenesten. Ved siden av praktisk bistand, eventuelt hjemmesykepleie, vil trygghetsalarm, forebyggende og helsefremmende arbeid, et godt tilrettelagt dagsentertilbud og et visst antall trygghetsplasser, kunne skape trygghet for de eldre og deres pårørende. Forebyggende og helsefremmende arbeid Litt forsinket er nå arbeidet med å videreutvikle kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid overfor eldre, startet opp. Rådmannen har organisert arbeidet som et prosjekt med hovedformål å legge til rette tiltak for at eldre og funksjonshemmede hovedsakelig kan bo i sine egne hjem, og at behovet for institusjonsplass blir utsatt. Trygghetsalarm

7 Lier kommune har i dag ca. 270 trygghetsalarmer som er tildelt hjemmeboende eldre, og alle som har behov for slik alarm, blir tildelt dette. Dagtilbud I dag har Lier kommune tre dagtilbud for hjemmeboende: Gifstad et tilbud til i gjennomsnitt 17 personer, 4 dager i uken (totalt 40 personer pr. uke, fra 1 til 4 dager/uke). På dette dagsenteret er det arealmessig plass til 20 personer pr. dag. Med utvidelse til 5 dager pr. uke, vil det både kunne øke antallet og gi et tilbud flere dager, til dagens brukere. En utvidelse fra 4 til 5 dager/uke, vil gi et ressursbehov på 0,3 årsverk, og dersom kapasiteten skal økes til 20 brukere/dag, vil det ytterligere gi et ressursbehov på 0,55årsverk. Frogner, som i tillegg til institusjonsdriften, har et dagtilbud til personer med alders demens, til i gjennomsnitt 5 personer, 5 dager i uken (totalt 9 personer pr. uke, fra 1 til 5 dager/uke). Arealmessig vil det kunne være 12 personer der. På Hallingstadtunet er det et dagtilbud til i gjennomsnitt 5 yngre personer med demens, 3 dager i uken (Totalt 7 personer 1 til 3 dager/uke). Arealmessig vil det kunne være 12 personer, men det betinger at lokalet kun disponeres av dagsenteret for demens. I dag deler dagsenteret lokalene med aktivitetssenteret. Dersom Frogner og Hallingstadtunet skulle gi tilbud til det antall personer som det arealmessig ligger til rette for, vil det til sammen gi et økt ressursbehov på 1,6 årsverk. For alle tre dagtilbudene vil en utvidelse av antall brukere også øke behovet for transport, men vil kunne avlaste pårørende og hjemmetjenesten. Trygghetsplasser Flere kommuner har tilbud om såkalte trygghetsplasser, som er et tilbud som gir hjemmeboende eldre tilgang til et lavterskeltilbud som vil kunne øke tryggheten ved å bo hjemme. De kommunene som har erfaring med trygghetsplasser har lagt til grunn for å få plass at brukerne daglig skal kunne klare seg selv, ikke være demente, og de må føle at livssituasjonen er forandret. Brukeren må selv ta kontakt med trygghetsenheten ved selv å ringe. Pårørende, lege eller hjemmetjenesten kan ikke be om plass. Vedkommende som kommer til trygghetsenheten må selv ha med medisiner og egne hjelpemidler, må bruke egen lege og/eller selv betale for legevakt ved eventuelle behov under oppholdet. Brukerne må kunne være oppe ved alle måltider og stelle seg selv, men kan få hjelp til dusj en gang i uken og eventuelt til sårstell. Tilbudet kan være både enerom og tomannsrom, men disse kan økes til 3-sengsrom ved hjelp av feltsenger og /eller stolseng/sofa, i og med at ingen skal avvises om de fyller inntakskriteriene, og brukerne kan ta kontakt hele døgnet. I de kommunens som har tilbudet kan oppholdet maksimalt vare i 2 3 uker og det kan ikke forhåndsbestilles. Oppholdsbetalingen ligger mellom 120 og 130 kroner/døgn. Erfaringene er at % reiser hjem, men det kreves at kriteriene følges strengt, og at det aksepteres både tomme rom og overfylte rom, med samme bemanning. Etter rådmannens vurdering bør antall plasser og de økonomiske rammene fastsettes gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet.

8 Konklusjon Verdiene trygghet, trivsel og respekt bør ligge til grunn for de omsorgstjenester som gis til Lier kommunes innbyggere. Brukertilfredsheten bør, etter rådmannens vurdering, ikke være lavere enn landsgjennomsnittet. I hvilken grad målet nås, bør dokumenteres gjennom regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser, hvert 3. år. Kapasitets-/behovsperspektiv Som det går frem av drøftingssaken, har Lier kommune i dag et tilbud på 198 heldøgns omsorgsplasser, som er et tilbud til ca. 23 % av antall innbyggere over 80 år. Av disse plassene er 104 i sykehjem og 94 i leiligheter. Tilbudet er noe under det som anbefales av staten (25 % av antall over 80 år). En dekning i tråd med statens retningslinjer, ville kreve 17 flere plasser. Sted Sykehjemsplasser Leiligheter Nøstehagen Liertun hybel Frogner 34 Rehabiliteringsenheten 9 Gifstad 16* Frogner bofellesskap 14 Bratromveien bofellesskap 21 Sum plasser med heldøgns omsorg *Bemanningstettheten vil være avhengig av hjelpebehovet til dem som bor der. Definisjonen på heldøgns bemanning I standardene for bolig med heldøgns bemanning, som ble vedtatt av kommunestyret , heter det at boligen har heldøgns bemanning, men at bruker eier eller leier boligen selv. Hjemmesykepleie og praktisk bistand gies i eventuelle enkeltvedtak og det er ikke tilgang til lege i boligen. Brukers egen lege, eventuelt legevakt, må benyttes. Hvor stor bemanningen/bemanningstettheten skal være, vil være avhengig av tilstanden til beboerne i boligene. Det samlede ressursbehovet til en bolig med heldøgns bemanning, og dermed bemanningsstørrelsen, fastsettes gjennom ressursfordelingsmodellen som er under etablering. Den baseres på en fordeling av de ressurser som er satt av til sykehjem og boliger med heldøgns bemanning, etter en funksjonsvurdering av de enkelte beboerne. For å fange opp endringer i behov, gjøres denne funksjonsvurderingen med visse intervaller. Hva skal dekningsgraden baseres på? Å ha en dekningsgrad knyttet opp mot andelene innbyggere over 80 år, er basert på at i den aldersgruppen vil det være flest med behov for sykehjemsplass. Imidlertid er det andre forhold som kan danne grunnlag for å vurdere kapasitetsbehovet, for eksempel helsetilstanden i befolkningen, kortere liggetid på sykehus, andelen av befolkningen med demens, ulike livsstilssykdommer, kroniske lidelser, alderspsykiatri, rus- og medikamentmisbruk, andelen eldre psykisk utviklingshemmede og behov for rehabilitering. Alvorlig syke og døende Ved Nøstehagen bo og omsorgssenter er i dag 2 plasser øremerket for alvorlig syke og døende. Det er imidlertid ingen god løsning å ha denne brukergruppen i de samme arealene som de øvrige.

9 Behovet for plasser til alvorlig syke og døende vil variere. Mange ønsker å dø hjemme, andre vil være på andre sykehjem. Nøstehagen har en rådgiverstilling med kompetanse innenfor det som kalles palliativt arbeid, og som er en ressurs for alle aktuelle virksomheter. Nøstehagen består av 3 fløyer, hver med 8 beboerrom i første etasje. Det vil etter rådmannens vurdering, være hensiktsmessig å bruke en av disse fløyene til en enhet for alvorlig syke og døende, hvorav 6 rom er for alvorlig syke og døende, et rom til samtale-/stillerom og et til pårørenderom/trygghetsplass. Det vil også være mulig å legge til rette for et dagtilbud, en dag i uken for hjemmeboende. Samtale-/stillerommet kan benyttes av de som har behov for å være alene med tanker og sorgen, mens pårørenderommet kan benyttes til samtaler som det brukes mye tid på, og for å kunne være i nærheten av sine kjære døgnet rundt, den siste delen av livet. Dette rommet kan også brukes til trygghetsplass der beboerne vil være en periode, for så å bo hjemme i neste periode. Ved å frigjøre 2 rom til annet formål bør de to rommene erstattes enten på Liertun eller det nye sykehjemmet. Imidlertid vil det være behov for noe økt bemanning, og dermed et økt ressursbehov, dersom det reelt skal være en enhet for alvorlig syke og døende. I tillegg til dagens bemanning vil det være behov for en spesialsykepleier på vakt hele døgnet. Det er i dag en 48 % stilling som spesialsykepleier, og det mangler derfor 4,3 årsverk for å dekke hele døgnet, med denne kompetanse/kapasitet. Kostnaden for 4,3 årsverk utgjør ca. 2,4 mill. Etter rådmannens vurdering vil det vanskelig kunne etableres en enhet for alvorlig syke og døende med en lavere bemanning. Alternativet er å fortsette dagens praksis. Det vil være behov for oppgradering av noen av rommene, det medisinske utstyr samt styrke budsjettet for kjøp av medisiner, og alternativ/ønsket kost. Utfordringen er utgifter til alternativ behandling som er ønsket, men ikke forordnet av sykehjemmets lege. Det vil også være behov for kompetansetiltak både for medarbeidere og frivillige, samt nødvendig informasjonsmateriell til pårørende. Tidspunktet for etablering av enheten og de økonomiske konsekvensene bør håndteres gjennom rulleringen av handlingsprogrammet. Demente Som det fremgår av vedlegget til kommunestyresak 46/2008, har det så langt i 2008, i gjennomsnitt vært mellom 5 8 personer med demens som er vurdert å ha behov for bolig med heldøgns bemanning, uten at det har vært mulig å tilby det. Det er både personer som bor på sykehjem, og som dermed ville frigjøre sykehjemsplasser, og personer som bor i egne hjem, men som har behov for et mer forsterket tilbud. Dimensjonering av tilbud til demente i form av boliger og sykehjem, bør skje gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. Alternativt vil det være mulig å gå i en dialog med Lier Boligselskap AS om for eksempel å kunne bruke 8 leiligheter i første etasje på Gifstad, til demente. Det forutsetter at det: etableres en portløsning i begge ender av svalgangen i første etasje, og at kostnaden dekkes gjennom kommunens investeringsbudsjett.

10 tilføres ressurser til bemanning av disse boligene, kr pr. plass til sammen ca 2,9 mill. kroner. Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen bør fortsatt skje gjennom kommunens kompetansesenter for demens, som får nyere fasiliteter når Frogner sykehjem erstattes. Nødvendig ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Rehabilitering Det antall døgnplasser som er ved dagens rehabiliteringsenhet på Liertun, ansees for å være tilstrekkelig for Lier kommune. Imidlertid er dette tilbudet ikke tilrettelagt for yngre med behov for rehabilitering etter ulykker, og i fremtiden vil det være nye brukergrupper som skal ha rehabiliteringstjenester fra kommunen. Etter rådmannens vurdering bør en starte en dialog med helseforetaket og kommunene i Drammensregionen om et forsterket rehabiliteringstilbud gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. For at forsvarlig omsorgstjenester skal kunne gis i den enkelte brukers bolig, kan det være behov for tilrettelegging i hjemmene og muligheter for dagrehabilitering. Mulighet for dagrehabilitering og etablering av et oppsøkende rehabiliteringsteam, bør vurderes som ledd i en eventuell regional rehabiliteringsenhet. Ved en eventuell regional rehabiliteringsenhet, vil antall sykehjemsplasser på Liertun kunne økes med 9, netto 7, dersom vi samtidig fjerner de to dobbeltrommene som er på Liertun. En slik økning vil gi et ressursbehov på kr. 4,2 mill kroner til drift av de nye plassene. Tjenester til funksjonshemmede I løpet av årene er det meldt følgende behov for boliger til funksjonshemmede: Behov for bolig med heldøgns bemanning Behov for bistand fra hjemmetjenesten Erfaringen er at selv om det er meldt om behov for bolig, er det ikke alltid foreldrene er beredt til at deres barn flytter ut på det tidspunkt som opprinnelig ble planlagt. Ressursbehovet varierer, fra noe tilsyn via Brukerstyrt Personlig Assistanse til bolig med bemanning. Det er også en utfordring å tilpasse ressursbruken til vedtatt budsjettramme, pga av behov som oppstår i løpet av året, ved at nye brukere som har behov for ressurskrevende tjenester søker om tjenester. Disse utfordringene må møtes ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Utover behov for tjenester i boliger, er det en stor utfordring å etablere tilfredsstillende arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede. Rådmannen vil i løpet av 2009 legge fram en egen sak om dette. Psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes innen utgangen av Rådmannen vil i forbindelse med handlingsprogrammet vurdere de tiltak som er satt i verk i regi av denne planen, med sikte på videreføring/endringer av kommunens tilbud til personer med psykiske lidelser. Det er utfordrende når øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet. Konsekvensene av dette vil vurderes gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Legetjenesten i sykehjem

11 Kommunestyret vedtok den at Lier kommune skal ha en ambisjon om at pasienter og pårørende til pasienter ved våre tre sykehjem, samt Rehabiliteringsenheten, skal være minst like fornøyd som landsgjennomsnittet, med tilgjengelighet til lege. Det ble samtidig vedtatt for å sikre kvaliteten på legetjenesten ved sykehjem at den gjennomsnittlige legetime pr uke pr beboer bør øke fra 0,34 til 0,41, i løpet av kommende handlingsprogramperiode. Legedekningen i våre sykehjem er: Frogner (34 plasser + 7 midl) - 17 t/u dvs. 0,5 t/u pr. plass (0,42 inkl. midl. plasser). Liertun (37 plasser + 1 midl) 7,5 t/u dvs. 0,20 t/u pr. plass (0,20 inkl. midl. plasser). Nøstehagen (24 plasser + 2 midl) 6 t/u dvs. 0,25 t/u pr. plass (0,23 inkl. midl. plasser). Rehabiliteringsenheten (9 plasser) 5 t/u dvs. 0,56 t/u pr. plass I gjennomsnitt blir dette ca. 0,34 t/u (104 plasser og totalt 35,5 legetimer/uke) ekskl. de midlertidige plassene, medregnet de midlertidige plassene (totalt antall plasser 114) blir det ca. 0,31 t/u. Fra 15. august har imidlertid Nøstehagen hatt en tilleggsressurs ved at en turnuslege er der inntil 7 t/u. Det øker legetimetallet pr. uke pr. plass 0,54 (0,5 inkl. de midl. plassene). Turnuslegen er der frem til februar Dersom den gjennomsnittlige legetime pr uke pr beboer skal øke fra 0,34 til 0,41 vil det koste ca. kr på årsbasis, og bør vurderes ved rulleringen av Handlingsprogrammet. Gjennomsnittlig legedekningen pr plasser i institusjon i Lier og sammenlignbare kommuner (KOSTRA 2007): Lier 5,6 5,6 6,2 Sammenlignbare kommuner 7,3 7,3 7,3 Kommunegruppe 13 7,7 7,9 8,3 Gjennomsnitt i Buskerud 6,8 9,2 7,6 Landsgjennomsnitt utenom Oslo 6,7 7,2 7,7 I begynnelsen av oktober 2008 la Helsdirektoratet frem en rapport om prosessen og resultatet av kommunenes arbeid med å vedta en lokal norm for legetjenesten i sykehjem. Av denne rapporten går det frem at om lag halvparten av kommunene har hatt en slik prosess og tre av fire kommuner har på grunnlag av dette arbeidet vedtatt å øke legebemanningen i sine sykehjem. I følge rapporten var utgangspunktet 0,29 legetimer pr. uke pr. plass for landet som helhet, mens vedtatt lokal norm vi gi 0,39. Dersom Lier kommune øker til den vedtatte normen (0,41) ligger vi etter rådmannens vurdering, rimelig bra an. Samarbeid med helseforetak Det vil være nødvendig å utvikle et gjensidig og forpliktende samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Etter rådmannens vurdering bør det gjøres ved å etablere en dialog med Sykehuset Buskerud HF, om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering. Kompetanseutvikling/rekruttering Regjeringen har lansert Kompetanseløftet 2015, og lanserer i Stortingsmelding 25 en rekke tiltak. Rådmannen har etablert et prosjekt for i større grad å systematisere kompetanse- og

12 rekrutteringsarbeidet innenfor omsorgstjenestene. Dette arbeidet er nettopp startet opp, men tar sikte på å: etablere tilstrekkelige læreplasser, samt bidra til god rekruttering til helsefagarbeiderutdanningen kvalifisere kommunens medarbeidere gjennom opplæring, tilleggsutdanning, fagprøve og vurdering av realkompetanse rekruttere flere inn i omsorgstjenestene og oppnå større tverrfaglighet øke andelen med høgskoleutdanning ytterligere legge til rette for videre- og etterutdanning for høgskoleutdannet medarbeidere fortsatt øke andelen som arbeider heltid fortsette å legge til rette for godt arbeidsmiljø, for særlig å møte utfordringene knyttet til høyt sykefravær og en stigende andel som går ut av omsorgstjenesten til attføring eller utførepensjon videreutvikle tilbudet om omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus En slik satsing innebærer at det må settes av økte ressurser til rekruttering og kompetanseutvikling de kommende år. Det vil være behov for ressurser til kartlegging, utprøving av tiltak, til arrangementer og til materiell. Økt ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet, men er på dette tidspunkt vurdert til mellom og kroner. Eventuelt kjøp av plasser Etter rådmannens vurdering bør som nevnt antall plasser og de økonomiske rammer besluttes gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. I den vurderingen bør også inngå om en andel av disse plassene skal etableres gjennom kjøp av plasser. Et slikt kjøp er omfattet av regelverket for offentlig anskaffelser. Det kan være grunnlag for å inngå en rammeavtale for kjøp av inntil et visst antall plasser etter anbudsrunde, enten fast, eller som en buffer. Konklusjon: Det å vurdere kapasitet/behov for sykehjemsplasser er et krevende vurderingstema. Som nevnt ovenfor er det andre forhold enn andel plasser i forhold til antall innbyggere over 80 år som er relevante, først og fremst helsetilstanden til de eldre og forekomsten av demens, men også andre forhold. Etter hvert som vi nå har tatt i bruk (for hjemmetjenesten), og vil ta i bruk (for institusjonene og boligene med heldøgns omsorg), en ressursfordelingsmodell basert på IPLOSregistreringene, har kommunen et bedre grunnlag for å vurdere og dokumentere pleietyngde, og dermed også et bedre grunnlag for å vurdere hvem som trenger sykehjem, og hvilke ressurser som eventuelt må brukes i hjemmetjenesten. Behovet for heldøgns omsorg avhenger i all hovedsak av hvor godt hjemmetjenestene greier å prioritere personer med middels og store funksjonstap. Jo mer av kapasiteten tjenestene greier å disponere til disse, desto større er sjansen for å lykkes med å forbeholde de mest kostnadskrevende tilbudene i heldøgns omsorg, til brukere som faktisk har dette behovet. Utviklingen de siste par årene viser at Lier kommune evner å styre i riktig retning: Brukere med lite funksjonstap Andel brukere Andel av ressursene Brukere med midels funksjonstap Andel av Andel av brukerne ressursene Brukere med stort funksjonstap Andel av Andel av brukerne ressursene

13 % 46 % 23 % 30 % 5 % 24 % % 41 % 30 % 39 % 10 % 20 % Endring i % poeng % Tabellen viser resultatet av en bevisst endring i praksis. Andelen brukere med lite funksjonstap er gått ned med 11 %-poeng, de tilhørende ressursene er gått ned med 5 %- poeng. De innsparte ressursene er i all hovedsak disponert til brukere med middels funksjonstap (økning på 9 %-poeng) Andelen brukere med stort funksjonstap er økt med 5 %- poeng, mens ressursene til disse er gått ned, 4 %-poeng. Potensialet for ytterligere praksisjustering, ligger etter rådmannens vurdering i størrelsesorden 4-5 årsverk (161 timer/uke) som knytter seg til tjenester som ytes brukere med lite funksjonstap. Dersom denne kapasiteten overføres til brukere med middels og store funksjonstap som ønsker seg forsterket tilbud i eget hjem, vil det ha stor betydning for å kunne forebygge presset mot heldøgnstilbudene. I motsatt fall, hvis ikke kapasiteten dreies, vil det være nødvendig å forsterke den langt dyrere driften av heldøgnstilbud. Etter rådmannens vurdering har Lier kommune alt i alt en tilfredsstillende dekningsgrad av sykehjemsplasser og boliger med heldøgns bemanning. Som det fremgår av drøftingssaken er begrepet nok sykehjemsplasser vanskelig å finne et absolutt tall for. Uavhengig av antall sykehjemsplasser, vil tilgjengelige plasser bli benyttet, og det vil kunne oppleves at det aldri blir nok plasser. Alternativet vil være å øke nåværende plasser med 15-20, for å oppnå statens anbefaling av dekningsgrad, med de investerings- og driftskostnader dette medfører. Hvorvidt dette er aktuelt å gjøre, bør være tema knyttet til utformingen av det nye sykehjemmet som erstatning for Frogner. I den forbindelse bør også forholdet mellom antall sykehjemsplasser og antall tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning, vurderes. I forbindelse med beslutningen om et nytt sykehjems kapasitet, innhold og utforming bør det etter rådmannens vurdering etableres et visst antall trygghetsplasser, som vil bidra til å oppnå målsettingen om at brukere og pårørende skal oppleve trygghet. Rådmannen vil legge frem egen sak om forutsetninger, innhold, kapasitet, og økonomiske forutsetninger for slike plasser. Nåværende Frogner sykehjem bør erstattes av et nytt sykehjem som skal kunne taes i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning og eventuelt kjøp av plasser, besluttes gjennom programmeringsfasen. Når det gjelder de øvrige omsorgstjenestene og de økonomiske konsekvensene for eventuelle nye eller endrete tiltak, bør det vurderes i forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet. Kapasitetsbehovet i omsorgstjenestene i perioden etter 2018, bør vurderes og besluttes innen utgangen av Lokaliseringsperspektiv Dagens sykehjemsplasser/tilrettelagte leiligheter med heldøgns bemanning, er lokalisert på følgende steder i kommunen:

14 Nøste: 24 sykehjemsplasser (Nøstehagen) 16 leiligheter (Nøstehagen) Totalt 40 plasser De kretsene som naturlig sokner til Nøstehagen (Høvik, Gullaug, Hegg), har ca. 20 % av plassene og ca. 52 % av innbyggerne over 80 år. Tranby: 37 sykehjemsplasser (Liertun) 26 leiligheter/1 hybel (Liertun) 9 rehabiliteringsplasser (Liertun) 21 leiligheter for alders demente (Bofellesskapet Bratromvn. 7/9/11) Totalt 94 plasser De kretsene som naturlig sokner til Liertun (Nordal, Hallingstad, Hennummarka og Heia), har ca. 48 % av plassene og ca. 31 % av innbyggerne over 80 år. Egge: 34 sykehjemsplasser (Frogner) 14 leiligheter for alders demente (Frogner bofellesskap) Totalt 48 plasser Den kretsen som naturlig sokner til Frogner (Egge), har ca. 24 % av plassene og ca. 6 % av innbyggerne over 80 år. Oddevall: 16 leiligheter (Gifstad) De kretsene som naturlig sokner til Gifstad (Oddevall og Sylling), har ca. 8 % av plassene og ca. 11 % av innbyggerne over 80 år. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. Et nytt sykehjem, bør etter rådmannens vurdering, ligge sentralt, ikke for langt unna hovedveiene. Tomtearealet bør være stort nok til å kunne oppnå stordriftsfordelene, men også til å kunne utformes slik at det reduserer stordriftsulempene, og gi muligheter for et tilfredsstillende uteareal. Det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen, men rådmannens vurdering på det nåværende tidspunkt, er at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige: Der finnes det tomtekapasitet til både å kunne oppnå stordriftsfordeler samtidig som bygningskroppen(e) kan utformes for å redusere stordriftsulempene og gi tilfredsstillende utearealer. Det vil ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med sykehuset. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Selv om antall plasser ikke økes utover dagens 34 plasser på Frogner, vil fortsatt 52 % av innbyggerne over 80 år kun ha nærhet til 37 % av plassene i sykehjem og tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning.

15 Konklusjon: Rådmannen legger til grunn at det er behov for innen 2013 å erstatte Frogner sykehjem, og at det nye sykehjemmet bør bestå av både boliger, sykehjem, rehabiliteringsplasser og et nytt moderne kjøkken. Det nye sykehjemmets plassering og innhold bør fastsettes gjennom programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Rådmannen foreslår at det legges fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Økonomisk perspektiv I drøftingssaken gikk det frem at en sykehjemsplass i Lier kommune koster ca pr. år, basert på KOSTRA-tall 2007, mens en tilrettelagt bolig med heldøgns bemanning, koster ca pr. år. (Gjennomsnittet av kostnadene ved boligene på Liertun og Nøstehagen). Kostnadene til boliger med heldøgns bemanning for alders demente er ca pr. år. (Gjennomsnitt for bofellesskapene Frogner og Bratromvn. 7/9/11). Investeringskostnadene til bolig dekkes av leietaker gjennom husleien, mens kostnadene til en sykehjemsplass er ca kroner/m², ekskl. tomtekostnader, bygningsdrift og inventar. Med et brutto areal på 100 m² pr. plass, er kostnaden pr. sykehjemsplass 3,5 mill. kroner/plass, ekskl. tomtekostnader, bygningsdrift og inventar. (Basert på det nøyaktighetsnivå dokument 6 fastslår for en strategifase, +/- 30 %). Et sykehjem på 36 plasser som erstatning for Frogner (økningen med 2 plasser fra 34 som er dagens plasser ved Frogner, er begrunnet med at enheter á 9 plasser gir det beste og mest kostnadseffektive tilbudet), vil kreve en investering på ca. 130 mill. kroner. De årlige kostnadene ved en slik investering, fratrukket mva kompensasjonen (netto ca. 104 mill kr) vil med minimums avdrag (50 år) og en rentesats på 6,3 %, gi en årlig kostnad på ca. 8 mill. kroner, ekskl. tomtekostnader. Husbanken kan gi tilskudd på 30 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem, herunder palliative enheter og boform med heldøgns omsorg, begrenset oppad til kr pr. plass. For omsorgsboliger med fellesareal kan det gies tilskudd på 20 %, begrenset oppad til kr Med tilskudd på kr pr. plass, kan investeringen på 130 mill kroner, reduseres til vel 100 mill kroner, dersom det innvilges maksimaltilskudd. I tillegg kommer bygningsdriftskostnader på ca. 2,4 mill. kroner (da er ikke kostnadene til de såkalte brukertjenestene inkludert). Om disse kommer i tillegg til dagens bygningsdrift av Frogner sykehjem, vil være avhengig av Frogners fremtidige eierforhold. Imidlertid er det grunn til å tro at de 36 plassene, rent pleiemessig kan drives innenfor dagens ramme for 34 plasser, i og med en mer effektiv planløsning. Dette vil måtte vurderes nøyere gjennom prosjektfasen.

16 Dersom det velges en løsning som rådmannens anbefaling, gir det følgende kapitalkostnader i de kommende år: (Alternativene 36 og er valgt ut i fra det som sagt ovenfor om hensiktsmessige enheter á 9 plasser). Kostnader for nybygg av sykehjem anbefalt løsning* Kapitalkostnad 36 plasser 5,8 8,5 8,4 8,3 8,2 8,0 7,9 7,8 7,6 7,5 Bygningsdrift 0,0 1,2 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 Kapitalkostnad plasser 8,3 12,7 12,5 12,4 12,2 12,0 11,8 11,6 11,4 11,2 Bygningsdrift 0,0 1,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 *Forutsatt 100 % låneopptak av investeringen, 2/3 investering i 2011 og 1/3 i 2012 og 6,3 % rente Rent illustrativt får vi følgende fremtidige gjeldsbilde dersom vi bygger et sykehjem med 36 plasser: Utvikling i lånegjeld (Forutsatt 100% lånefinansiering av sykehjemsinvestering (eks. mva) og fremtidig nivå på øvrige investeringer/avdrag i samsvar med HP 08-11) 1 400, ,0 Lånegjeld inkl nytt sykehjem Lånegjeld iht. HP ,0 800,0 Mill. kr. 600,0 400,0 200,0 0, Skal antall plasser økes med 15 evt. 18 (for å oppnå 25 % dekning) gir det en økning i investeringene på ca mill. kroner (3,5 mill. kroner pr. plass). Mulige fremtidige kostnader til rehabilitering/vedlikehold av Liertun/Nøstehagen, som er vurdert av Anlegg og eiendom for disse institusjonene til å være ca. 90 mill. kroner (Liertun 87 og Nøstehagen 3), de neste år, er ikke tatt med. I denne fremstillingen er det heller ikke tatt med de investeringsbehov som vil komme etter Driftskostnadene knyttet til selve pleie- og omsorgstjenestene ved de ulike alternativer er: Erstatte Frogners 34 plasser med 36 nye: Gir i utgangspunktet en merkostnad på kr pr. plass, pr. år, basert på KOSTRA-tall for 2007 (i alt ca 1,2 mill. kroner), men på grunn av en bedre og mer kostnadseffektiv utforming av et nytt sykehjem, vil det trolig kunne driftes innenfor dagens ramme. Dette må imidlertid vurderes grundigere i en eventuell prosjektfase. Øke dagens antall sykehjemsplasser med 18: Gir en merkostnad på kr pr. plass, basert på KOSTRA-tall for 2007 (i alt ca 10,8 mill. kroner pr. år).

17 Fordele en økning på 18 plasser med hhv. 10 sykehjemsplasser og 8 boliger med heldøgns bemanning: Gir en merkostnad på ca. 7,2 mill. kroner ( x 10 og x 8) pr. år. I denne oversikten er det ikke tatt med det økte behov for plasser som vil komme etter Oppsummering Nedenfor er en oppsummering av de tiltak som går frem av saken og hvilke kostnader disse har: Mulige tiltak (driftsbudsjettet) Ca. kostnad Utvidelse av kapasiteten på Gifstad dagsenter fra 4 til 5 dager/uke Ca kr Øke til 20 brukere/dag på Gifstad dagsenter Ca kr Gi dagtilbud på Frogner og Hallingstadtunet til det antall personer som det arealmessig ligger til rette for Ca kr Øke den gjennomsnittlige legetime pr uke pr beboer fra 0,34 til 0,41 Ca kr Årlig driftsutgift for hver trygghetsplass (basert på samme kostnad som en bolig med heldøgns bemanning, ca pr. plass). Ca. kr Økt kompetanseutvikling Ca kr Årlig driftsutgift for hver nye sykehjemsplass Ca kr Årlig driftsutgifte for hver ny plass i bolig for demente Ca kr Mulige tiltak (investeringsbudsjettet) Investeringskostnadene til en sykehjemsplass, basert på nøyaktighetsnivå for strategifasen, (+/- 30 %). Det er ekskl. tomtekostnader, bygningsdrift og inventar. Ca. kostnad Ca 3,5 mill. kr.