Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Vedlegg til Byrådets forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Vedlegg til Byrådets forslag til budsjett 2014 og økonomiplan Sykehjemsbehovsplan - rullering Utbygging av Omsorg+ og sykehjem i Oslo Ullerntunet sykehjem - planlagt ferdigstillelse høsten 2015

2 2 Sykehjemsbehovsplan - rullering Ut bygging av Omsorg+ og sykehjem i Oslo Vedlegg til Byrådets forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

3 3 Innhold Sammendrag... 4 Vedtatte og foreslåtte tiltak Innledning Overordnede mål og føringer Samfunnsmål Effektmål Kommunale føringer Standardisering sykehjem og Omsorg+ bygninger Felles investeringsprosesser i Oslo kommune Dimensjonering av sykehjem basert på erfaringer om effektiv drift Anskaffelsesstrategi for utbygging av sykehjem og Omsorg Finansiering Erstatningssykehjem i ombyggingsfasen Investeringsforslag Statusrapporting oppsummering Vurdering av behovet for heldøgns pleie og omsorg Prognoser for den demografiske utviklingen Utfordringer Behovsanalyse bygninger Økt utbygging av Omsorg Bemannede boliger for eldre Sykehjem Dekningsgraden for heldøgns pleie og omsorg Eventuell plan for bygging av ytterligere nye sykehjemsplasser Vedlegg 1 - Statusrapportering Sykehjemsbehovsplan

4 4 Sammendrag Bystyret har vedtatt av Oslo skal ha et antall bemannende, Omsorg+ og sykehjemsplasser innen heldøgns pleie og omsorg som tilsvarer 25 prosent av befolkningen over 80 år. Sykehjemsbehovsplanen gir en overordnet oversikt som viser hvordan kommunen arbeider for å oppnå dette målet. Sykehjemsbehovsplan er en tiårsplan for planlegging av sykehjem, Omsorg+ og andre bemannede botilbud til eldre med særlig vekt på tiltakene som skal gjennomføres fram til neste rullering av planen i Sammenliknet med andre kommuner har Oslo hatt få omsorgsboliger i forhold til befolkningen. De nye Omsorg+ leilighetene er blitt godt mottatt av eldre som trenger økt trygghet eller hjelp fra kommunen til å skaffe seg egnet bolig i alderdommen. Det er et stort behov for slike leiligheter. Byrådet satser derfor på å bygge ut flere Omsorg+ leiligheter og har foreslått å øke måltallet for denne type boliger fram til Denne strategien møter det ønsket som de fleste eldre har om å kunne bo hjemme lengst mulig. Oslo har mange dårlige sykehjemsbygg. Drøyt halvparten av Oslos sykehjemsrom 52 prosent (KOSTRA 2012) av tilbudet eller ca sykehjemsrom tilfredsstiller ikke dagens krav til fysisk standard, blant annet for personer med behov for personlig bistand og hjelpemidler. Det er behov for å heve den fysiske romstandarden. Sykehjemsbehovsplanen angir planer for å rehabilitere/nybygge disse utdaterte sykehjemmene innen veksten av antall personer over 80 år for alvor tar til rundt En spørreundersøkelse i bydelene viser at det er behov for et botilbud for personer i en tidlig fase av demens, dvs. mindre bogrupper plassert og forvaltet i bydelene. Det vil bli satt i gang et utredningsarbeid for å klarlegge hvor stort behovet er, og hvordan man kunne bygge ut et slikt tilbud. På grunn av den demografiske utviklingen og arbeidet med forbedring av hjemmetjenestene bl.a. med hverdagsrehabilitering, tar planen ikke sikte på kapasitetsøkning av langtidsplasser på sykehjem de neste ti årene. Det kan imidlertid bli kapasitetsøkning på noen sykehjem som kan gjøre det mulig å fase ut andre sykehjem som ikke lenger egner seg for sykehjemsdrift, og som det er for omfattende og dyrt å rehabilitere til sykehjemsdrift. De nye eldregenerasjonenes helsetilstand, dessuten omlegging av hjemmetjenestene mot mer hverdagsrehabilitering og trening, tilsier at flere vil kunne få anledning til å bo hjemme lenger, slik som de også selv ønsker. Dette vil kunne utsette sykehjemsinnleggelse for flere, eller gjøre at flere helt unngår slik innleggelse. Byrådet vil fortsette satsingen på installasjon og bruk av velferdsteknologi i sykehjem og Omsorg+ prosjekter, dessuten sette i gang med et pilotprosjekt for velferdsteknologi i hjemmene til brukere av hjemmetjenesten.

5 5 Vedtatte og foreslåtte tiltak Langsiktig mål for sykehjemsbehovsplanen er fornyelse av sykehjemsplasser i uegnede bygg. Kapasiteten på sykehjemsplasser opprettholdes samtidig som totalt antall leiligheter i Omsorg+ utvides til totalt leiligheter innen Vedtatte tiltak 1. Ferdigstillelse av prosjekter Ullerntunet sykehjem med 144 sykehjemsplasser Henrik Sørensens vei sykehjem med 144 sykehjemsplasser som OPS kontrakt Ljabrubakken Omsorg+ med 54 leiligheter Øivind Omsorg+ med ca. 63 omsorgsboliger(kommunalt) Utmarkveien Omsorg+ med ca 80 leiligheter (kommunalt) Regnbueveien Omsorg+ med ca 50 leiligheter (kommunalt) Trondheimsveien Omsorg+ med ca 100 leiligheter (kommunalt) Hovseterhjemmet med 168 sykehjemsplasser (kommunalt) Ammerudhjemmet med cirka 140 plasser i regi av Kirkens Bymisjon. Ryenhjemmet med 144 sykehjemsplasser Lindeberg omsorgssenter med 144 sykehjemsplasser Tiltak som foreslås 2. Anskaffelse av flere OPS prosjekter Furuset sykehjem som OPS kontrakt Lille Tøyen sykehjem som OPS kontrakt Konkurranse om OPS kontrakt for sykehjem med inntil 200 sykehjemsplasser med eiere som har egen tomt Utlysing av konkurranse om OPS kontrakt for 3-4 Omsorg+ bygg (i hht. utvidet måltall med 500 innen 2020) Omsorg+ i Hovseterveien 20 som OPS kontrakt Omsorg+ i Kjelsåsveien 114 som OPS kontrakt 3. Vurdering og videreføring til forprosjekt eller utlysing av OPS konkurranse etter ferdigstilt konseptvalgutredning for Majorstutunet bo- og behandlingssenter Tåsenhjemmet Silurveien sykehjem Manglerudhjemmet Lambertseter sykehjem 4. Anskaffelse og regulering av tomter i tråd med behovet Anskaffelse og regulering av 2-4 tomter for senere bygging av sykehjem og Omsorg+. Størst behov er ved trafikknutepunkter i vest og sør

6 6 Fremdriftsplan 2014: OPS samarbeid utlyses for totalrehabilitering av Lille Tøyen sykehjem og Furuset sykehjem OPS samarbeid utlyses med utbygger som har egen tomt for bygging av nytt sykehjem som erstatning for uegnede sykehjem OPS samarbeid utlyses for bygging av inntil 500 nye Omsorg+ leiligheter med ferdigstillelse i 2017/2018 To erstatningssykehjem, gamle Økern sykehjem og gamle Stovner sykehjem, settes i stand for midlertidig bruk 2015: Ljabrubakken Omsorg+ ferdigstilles Ullerntunet bo- og behandlingssenter ferdigstilles med 144 sykehjemsplasser Nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei på Ellingsrud ferdigstilles med 144 sykehjemsplasser. Dette sykehjemmet er et OPS samarbeid Fram til 2017: Hovseterhjemmet ferdigstilles med 168 sykehjemsplasser Ammerudhjemmet som eies av Kirkens Bymisjon og driftes i samarbeid med kommunen, ferdigstilles med 140 sykehjemsplasser Ca 450 Omsorg+ leiligheter i kommunal regi og i OPS samarbeid etableres, slik at det første måltallet om Omsorg+ leiligheter oppnås Lindeberg bo- og behandlingssenter og Ryenhjemmet med cirka 300 plasser rehabiliteres, fornyes og ferdigstilles : Et ideelt sykehjem med cirka 150 sykehjemsplasser som erstatter uegnede sykehjemsplasser ferdigstilles (Vålerenga bo- og behandlingssenter) OPS prosjekter for fornyelse av Lille Tøyen sykehjem og Furuset sykehjem ferdigstilles OPS-sykehjem med eier som har egen tomt ferdigstilles Ytterligere 500 Omsorg+ leiligheter bygges og etableres, i hovedsak som OPS prosjekter Inntil 100 leiligheter i små bogrupper for mennesker med tidlig utviklet demens etableres i bydelene : Rehabilitering og fornyelse av de resterende 850 sykehjemsplassene Planlegging av nye sykehjem og Omsorg+ for å møte en stor økning i eldrebefolkningen mot 2030

7 7 1 Innledning Sykehjemsbehovsplanen gjennomgår Oslos behov for omsorgsboliger og Omsorg+ leiligheter til eldre og for sykehjemsplasser. Det er byrådets målsetting av borgerne skal føle seg trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den. Dette inkluderer tilbud om heldøgns pleie- og omsorg når dette er behovet. Sykehjemsbehovsplanen er en kapasitetsplan. Planen vurderer demografiutviklingen og andre forhold som virker inn på behovet for omsorgsboliger for eldre og institusjonsplasser i sykehjem. Planen gjennomgår også tilstanden til de byggene kommunen allerede har og vurderer hvor lenge disse kan benyttes til sykehjemsdrift. Sykehjemsbehovsplanen forholder seg til bystyremelding 1/2008 Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo. I denne planen står det at dekningsgraden for heldøgns pleie og omsorg skal tilsvare 25 prosent av befolkningen over 80 år. 25 prosent av befolkningen over 80 år er kun et måltall. Det betyr ikke at personer yngre enn 80 år ikke kan bo i kommunens omsorgsboliger eller få plass på sykehjem. Oslo har de siste årene særlig satset på utbygging av Omsorg+ leiligheter med bl.a. husverttjeneste og døgnbemannet resepsjon, aktivitetssenter og utbygd velferdsteknologi. Omsorg+ er et botilbud for eldre som er i behov av mer trygghet og/eller som trenger hjelp fra kommunen til å skaffe en egnet bolig. Det er et botilbud som ligger mellom en vanlig privat bolig og et sykehjem. Mange av morgendagens eldre har bedre forutsetninger til å være selvhjulpne lenger. Et Omsorg+ botilbud kan hjelpe dem til et bedre, mer aktivt og sosialt liv, som kan styrke både deres psykiske og sosiale helse. Byrådet har fremmet Sak om erfaringer av Omsorg+ etter tre års drift (Byrådssak 152/13).+ Sykehjemsbehovsplanen forholder seg også til bystyrets vedtak av 12. juni 2013: Bystyret ber byrådet ved den kommende rullering av sykehjemsbehovsplanen fremme en plan som gir mulighet for utbygging av ytterligere 1000 sykehjemsplasser innen 2015, dersom bystyret skulle finne en sterkt forsert utbygging riktig. Byrådet bes særlig foreta en behovsvurdering sett i sammenheng med dimensjonering og utbygging av omsorgsboliger, hjemmetjenester og forebyggende tiltak for fysio- og ergoterapi. Sykehjemsbehovsplanen skal ikke ta for seg innholdet av tjenestene og utviklingen av eldreomsorgen i Oslo. Dette ble drøftet i Eldremeldingen fra 2008 og vil også bli drøftet i en ny Seniormelding som skal erstatte Eldremeldingen. Byrådet tar sikte på å legge fram Seniormeldingen i slutten av På grunn av bystyrets vedtak av 12. juni 2013 vil Sykehjemsplanen se på utviklingen av hjemmetjenestene og forebyggende tiltak for fysio- og ergoterapi og gå igjennom hva disse tiltakene kan bety for behovsvurderingen og kapasiteten av heldøgns pleie- og omsorgstilbudet i Oslo. Bystyret har bestemt at sykehjemsbehovsplanen skal rulleres annethvert år og legges fram for bystyret sammen med budsjettet. Sykehjemsbehovsplanen er den tredje rulleringen av Sykehjemsbehovsplanen.

8 8 Tallmaterialet i Sykehjemsbehovsplanen vedrørende tilbud og prosjekter er sist oppdatert i august Befolkningsframskrivningene er oppdatert i mai 2013 som er de siste befolkningsframskrivningene som foreligger. Høring Utkast til sykehjemsbehovsplan har vært til høring i bydeler, etater, foretak og sentrale interesseorganisasjoner. Det er levert inn høringsvar fra 19 instanser. I hovedsak er høringsuttalelsene positive til struktur og innhold i Sykehjemsbehovsplan. Høringssvarene har berørt følgende temaer: behov for sykehjem; forslag til utfyllende informasjon om sentrale mål; økt eldrebefolkning som problem eller ressurs; om Omsorg+ og andre boliger. I tillegg er det gitt synspunkter på drift av sykehjem, som ikke er tema for sykehjemsbehovsplan, men tas opp i seniormeldingen. Om behov for sykehjem Bydel Grünerløkka, Bydel Nordstrand, Det sentrale eldrerådet og Norsk sykepleierforbund er skeptisk til at det er nok sykehjemsplasser. Bydel Grünerløkka mener at det mangler 495 sykehjemsplasser for å nå 25 % dekningsgrad. (Dette må gjelde ved en tolkning at dekningsgraden omfatter kun sykehjemsplasser.) Bydel Gamle Oslo mener at det er behov for sykehjemsplasser også for personer med stor helseproblematikk i alderen år. Bydel Nordstrand ser problem med at sykehjemsplasser blir sperret når en person med smitte får bruke det eneste badet på en avdeling og øvrige sykehjemsrom derfor ikke kan brukes. Bydel Nordstrand og Norsk sykepleierforbund spør om konsekvensene av at intermediære avdelinger er nedlagt. (Intermediære avdelinger ble etablert for personer som var utskrevet fra sykehusopphold men som trengte fortsatt pleie og utredning om beste varige boopphold.) Intermediære avdelinger er imidlertid ikke nedlagt, men omorganisert slik at ansvarsforholdet mellom Spesialisthelsetjenesten og kommunen blir i samsvar med Samhandlingsreformen. I tillegg har Sykehjemsetaten forsterket korttidsavdelinger og åpnet en ny rehabiliteringsavdeling på Samhandlingsarena Aker. Samhandlingsreformen gir økt behov for korttidsplasser mener mange uttalelser. Bydel Alna etterspør korttidsopphold og rehabilitering for yngre brukere. Bydel Østensjø mener det er viktig at kottidsplasser har geografisk nærhet til bostedsbydel. Bydel Nordstrand spør etter korttids skjermet avdeling. Om forslag til utfyllende informasjon om sentrale mål Byantikvaren ønsker at det gjennomføres en verneplan for bygg som disponeres av sektoren til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST-sektoren). Med en verneplan vil det oppnås en raskere og mer forutsigbar saksbehandling i regulerings- og byggesaker. Dette forslag vil tas til vurdering. Bymiljøetaten (BYM) ønsker en kobling til Folkehelseloven. Et avsnitt om Folkehelseplan for Oslo er tatt inn under kommunemål. Videre etterspør BYM mer samarbeid mellom sektorene. Brann- og redningsetaten tar opp utfordringer knyttet til brannsikring av boliger for eldre og øvrige funksjonshemmede. Da Sykehjemsbehovsplan konsentrerer seg om rehabilitering og nybygg, vil disse aspektene bli ivaretatt av krav i TEK10.

9 9 Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har på oppdrag av EST kartlagt aktuelle tomter for EST-sektoren. Kartleggingen har vist få egnede tomter for sykehjem. EBY anbefaler derfor oppdrag om strategiske kjøp. Undervisningsbygg ønsker tabell som deles opp på rehabiliteringsprosjekter og nybyggprosjekter. Etaten fremholder at det er konkurranse på flere tomter når det gjelder skolebehov og sykehjemsbehov. Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) peker på at OPS strategi må baseres på erfaringer fra gjennomførte OPS prosjekter og advarer mot å gå for OPS prosjekter pga fortsatt liten erfaring i kommunen. I tillegg pekes på at Lov om offentlig anskaffelse må hensyntas. EST følger Lov om offentlige anskaffelser i sine anskaffelser. Byrådsavdelingen får nå erfaring med OPS prosjekt gjennom det nye sykehjemmet i Henrik Sørensens vei. Om eldrebefolkning som problem eller ressurs Det sentrale eldrerådet etterspør en holdningsendring og mener at eldre er en stor ressurs i samfunnet. Bydel Stovner mener at måltall for bemannede botilbud bør tas opp til revurdering i 2016, når helseutviklingen til eldre fremstår tydeligere. Bydel Østensjø mener at behov for sykehjemsplasser ikke vil øke i samme takt som befolkningen. Bydel Stovner, Bydel Østensjø og Det sentrale eldrerådet peker på at eldre innvandrere er en kommende gruppe. Omsorg+ og andre boliger Bydel Gamle Oslo og Bydel Nordre Aker bekrefter behov for boliger til personer med demens og demens knyttet til rus, rus/psykiatri. I tillegg ser Bydel Nordre Aker en utfordring med boliger til unge med ME. Også Bydel Grünerløkka etterspør flere tilbud til personer med demens. Bydel Nordre Aker mener at utbygging av botilbud for personer med demens må starte allerede i Bydel Alna ser behov for omsorgsboliger med noe mer bemanning enn Omsorg+. Bydel Nordstrand etterspør private botilbud for seniorer. Bydel Gamle Oslo er positiv til at EST gjennomfør anskaffelser av Omsorg+ og at velferdsteknologi er en god investering. Bydel Vestre Aker mener at investeringsprosessene på Omsorg+ er svært arbeids- og tidkrevende for bydelen og foreslår at en sentral koordinerende enhet bør få ansvar for investeringsprosjektene. Bydel Bjerke ønsker synliggjøring hvorfor bydelene skal ha forvaltningsansvar for Omsorg+. I tillegg er bydelen tilfreds med at maksimal husleie er gjengs husleie i bydelen. Hvis anskaffelsen av Omsorg+ blir flyttet til EST, ønsker bydelen å bli trukket inn. Bydel Østensjø vurderer at Omsorg+ leilighetene kan oppleves som for små for grupper av fremtidens eldre. Bydel Stovner opplever at kravene til å få et prosjekt godkjent som Omsorg+ er for strenge. Bydel Nordstrand opplever at kravene i forskriften er så åpne at man må innvilge alle søknader.

10 10 2 Overordnede mål og føringer 2.1 Samfunnsmål Statlige mål Statens føringer for utforming av sykehjem og omsorgsboliger er i stor grad forankret i: Omsorgsplan 2015 Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Demensplan 2015 Den gode dagen, delplan til Omsorgsplan 2015 Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Husbanken HB 8.F.7 Rom for trygghet og omsorg Husbanken legger gjennom sine krav for tildeling av investeringstilskudd minimumskrav for fysiske rammer i et moderne sykehjem og omsorgsboliger. Husbankens krav omfatter føringer om utforming, innhold og størrelse for hver boenhet/rom og bogruppe. I tillegg kommer aktuelle lover og forskrifter for utforming av sykehjems- og Omsorg+ bygg. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid av19. juni 2009, foreslår regjeringen at en større del av helseressursene skal brukes i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal forebygge mer og gi tidligere hjelp enn i dag. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spisset. Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven). I Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) FOR , fastslås at eldre som bor i helseinstitusjon skal tilbys enerom. I NOU rapport Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) beskrives behov for heldøgns omsorgsplasser. Behovet for sterk kapasitetsvekst kommer først om år. Derfor bør oppmerksomheten konsentreres om modernisering, utskifting og fornyelse av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets institusjonsplasser og boliger er snart modne for fornyelse og utskiftning. Våren 2013 kom regjeringen med en Stortingsmelding om innovasjon i omsorg. I Stortingsmelding nr. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten fremkommer regjeringens overordnede mål for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet forankret i føringene fra samhandlingsreformen. Den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset den enkelte bruker, og at tilbudet er sikkert og av god kvalitet. I Stortingsmelding nr 29 ( ) Morgendagens omsorg er en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Meldingen skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestenes brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen gjennom å utvikle og innarbeide nye og fremtidsrettede løsninger. Det er i meldingen fire

11 11 hovedsaker som skal bidra til å sikre gode og bærekraftige omsorgstjenester i fremtiden: morgendagens omsorg, morgendagens omsorgsfellesskap, morgendagens omsorgstjenester og morgendagens omsorgsomgivelser. Meldingen vil gradvis overlappe og avløse Omsorgsplan Kommunale mål I arbeid med ny Kommuneplan 2013 har Byrådet fastlagt tre visjoner - Oslo smart by, trygg by og grønn by. Under hvert hovedmål ligger tre mål og fem satsingsområder. Planstrategien er sendt til Miljøverndepartementet for godkjenning. Etter godkjenning vil Kommuneplan 2013 ferdigstilles for utleggelse til offentlig ettersyn (antas høsten 2013). I sak 52/2011 Byøkologisk Program beskrives mål og tiltak for å nå Oslos visjon: Oslo skal være en et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Bygge- og rehabiliteringsprosjekter må gjennomføres på en slik måte at de bidrar til å nå kommunens miljømål på følgende områder: Kravene til kommunens egne bygg er også utdypet i sak 6/2010 Miljøkrav til nye og rehabiliterte skolebygg, barnehager og sykehjem - "Grønne bygg". I Sak 8/2013 vedtok Bystyret Folkehelseplan for Oslo For å sikre og ivareta en god folkehelsepolitikk i Oslo skal det helsefremmende og sykdomsforbyggende arbeidet baseres på fem tversgående prinsipper, gjeldende for hele byen. Byrådets mål for eldreomsorgen er at Oslo skal være en by der seniorer kan jobbe lenge, delta i frivillig arbeid og være trygge på at de får den hjelpen de trenger når de har behov for det. Byrådet vil gå foran i arbeidet med å tilby gode tjenester og legge opp til mer brukerstyring og valgfrihet. Antall eldre mennesker i byen vil om noen år øke. Byrådet vil bygge opp et variert og moderne tjenestetilbud for å møte fremtidige eldres behov og vil i større grad ta i bruk ny teknologi. I bystyremelding 1/2008: Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo, beskrives utvikling og retning for eldreomsorgstilbudet i Oslo kommune. En ny seniormelding legges frem i slutten av Effektmål Oslo kommune vil ha: sykehjem og Omsorg+ etter vedtatte måltall romstandard i sykehjem som oppfyller kommunale og nasjonale standardkrav sykehjem og Omsorg+ oppfyller kommunale og nasjonale miljøkrav planlegging og tildeling av botilbud gjøres etter tiltakstrappen enerom til alle som ønsker det, med langtidsplass i sykehjem velferdsteknologi i sykehjem og Omsorg+ gir trygghet for beboere og ansatt smarthusteknologi i sykehjem og Omsorg+ gir effektive tjenester og lav energiforbruk eldre opplever at de bor bra og har gode tjenester som er tilpasset den enkeltes behov

12 12 3 Kommunale føringer 3.1 Standardisering sykehjem og Omsorg+ bygninger Tekniske kravspesifikasjoner Bystyret vedtok i Budsjett 2010 at det skal utarbeides generelle kravspesifikasjoner og standardprogram for formålsbygg. Det er utarbeidet en felles dokumentserie med kravspesifikasjoner på ulike nivåer. De første dokumentene ble ferdigstilt i Etter ekstern kvalitetssikring av dokumentene fra Holte Consulting AS i 2012 har byrådet konkludert med at kravspesifikasjonsserien er altfor omfangsrik og har mange gjentagelser. Byrådet vil gi nærmere føringer for revideringen av dokumentene i løpet av Funksjonelle kravspesifikasjoner EST sektoren har utarbeidet standardprogram/ funksjonelle kravspesifikasjoner for sykehjem og Omsorg+ bygg. Disse brukes ved bestilling av nye bygg og ved anskaffelse av leiekontrakter. EST sektoren vil revidere de funksjonelle kravspesifikasjonene for sykehjem og Omsorg+ i 2013 i tråd med Byrådets nye føringer. 3.2 Felles investeringsprosesser i Oslo kommune I et prinsippdokument fra kommunaldirektørene juni 2010 ble det bestemt at alle investeringsprosjekter skal gjennomgå en sentralt fastlagt investeringsprosess. I investeringsprosessen er virksomhetenes roller definert. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er overordnet bestiller i EST sektoren. Sykehjemsetaten og bydelene er operative bestillere. EST sektoren har etablert rutiner i tråd med føringene i prinsippdokumentet. 3.3 Dimensjonering av sykehjem basert på erfaringer om effektiv drift Driftskostnadene for et sykehjem utgjør 80 prosent av totalkostnadene for sykehjemmet. Utformingen av et sykehjem gir konsekvenser for bemanningsbehovet. Det er vurdert at sykehjem som hovedregel bør ha en størrelse på mer enn 120 sykehjemsplasser for å fordele kostnader for infrastruktur og fellesfunksjoner på en effektiv måte. Ulike parametre avgjør hvilke driftskostnader som foreligger til hvert sykehjemsbygg. Disse er antall skjermede plasser, om det er korttidssykehjem m.m. I tillegg kommer

13 13 reguleringsmessige hensyn. Disse gjelder om bygningen ligger i tett bymiljø eller i drabantby eller om tomtens form og størrelse gir begrensninger. Derfor kan det ikke foretas en generell konklusjon om utforming og driftskonsekvenser for sykehjem. Driftskonsekvenser av ulik utforming og ulike målgrupper må derfor foretas i hver konseptvalgsutredning 3.4 Anskaffelsesstrategi for utbygging av sykehjem og Omsorg+ Utbygging av nye sykehjem og Omsorg+ bygg gjennomføres etter tre strategier: 1. Kommunen bygger ut og eier selv bygningen 2. Kommunen inngår leiekontrakt for utbygging, enten med ideelle organisasjoner eller med andre private eiere, som har egne tomter 3. Kommunen inngår OPS-kontrakt med en privat eier for bygging på kommunal tomt. OPS Offentlig Privat Samarbeidskontrakt omfatter leiekontrakter og serviceavtaler for drift av bygningen, i 30 år, med mulighet for kommunen å overta eierskapet eller forlenge leieavtalen etter kontraktens utløp 4. Kommunen inngår OPS-kontrakt med ideelle organisasjoner eller private eiere, for utbygging på OPS leverandørenes egne tomter Omsorgsbygg Oslo KF eier 35 sykehjem hvorav det etter konkurranseutsetting er 7 private drivere. I 2013 er det foretatt konkurranseutsetting for ytterligere 4 sykehjem og i 2014 vil deretter driften i fire nye sykehjem bli konkurranseutsatt. Kommunen har inngått avtaler med ideelle organisasjoner for leie og drift av 13 sykehjem. Kommunen har også leiekontrakt med private eiere for to sykehjem, hvor driften også er konkurranseutsatt. Det er inngått leiekontrakter på år og kontrakter for basistjenester på 4 år + inntil ytterligere 4 år for tre Omsorg+ bygg med ideelle organisasjoner, og det er inngått leiekontrakt med en privat utbygger for ett Omsorg+ bygg på år. Leiekontrakter med ikke-offentlige organisasjoner Sykehjemsetaten er i dialog med ikke-offentlige organisasjoner for å samkjøre modernisering av deres bygninger med modernisering av kommunens egne bygninger i tråd med kommunens fremtidige behov. Kirkens Bymisjon planlegger rehabilitering av Ammerudhjemmet med ferdigstillelse i Kommunen har leiekontrakt og tjenestekontrakt for sykehjemmet. Driftskonsekvenser av et rehabilitert sykehjem vil bli lagt inn etter ny kontraktsinngåelse. Det er inngått leiekontrakter på år og kontrakter for basistjenester på 4 år + inntil ytterligere 4 år for tre Omsorg+ bygg med ideelle organisasjoner. Disse er Frelsesarmeen for Ensjøtunet Omsorg+, Stiftelsen Kirkens Bymisjon for Kampen Omsorg+ og Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg for Lovisenberg Omsorg+.

14 14 Bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kontrakter Byrådet ønsker at virksomhetene vurderer bruk av OPS- kontrakter for formålsbygg. Byrådet vil se nærmere på mulighetene for å gjennomføre et OPS-prosjekt innenfor sykehjemssektoren. For sykehjem og omsorgsboliger er det imidlertid statlige føringer som gjør dette mer komplisert. Det gis eksempelvis ikke statlig støtte gjennom Husbanktilskudd hvis private aktører står for byggingen og eierskapet. Byrådets vurdering er at det for Oslo kommune vil være store fordeler ved å ta i bruk OPS- løsninger i større investeringsprosjekter i fremtiden (Byrådssak 217/2010 Bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS). Gjennomføring av OPS prosjekter for sykehjem forutsetter delt finansiering gjennom tilskudd fra Husbanken. Vilkårene for Husbankens investeringstilskudd innebærer: Kommunene kan selv bestemme om de vil ha utbyggingsavtaler med private utbyggere Muligheten for å videretildele investeringstilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner som driver på non-profit basis er avviklet Tilskuddet vil bli gitt som driftstilskudd til kommunen Kommunen må sikre seg disposisjonsrett i 30 år. Organisering av OPS prosjekter i EST sektoren Sykehjemsetaten gjennomfører i 2013 en konkurranse om OPS kontrakt for ett nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei. Det forberedes anskaffelse av flere OPS kontrakter for sykehjem med private eiere med egen tomt. For Omsorg+ planlegges anskaffelse av flere OPS kontrakter, hvor tilbyder har egen tomt. I tillegg vil et par ferdigregulerte kommunale tomter legges ut for anskaffelse av OPS kontrakt med festeavtaler. 3.5 Finansiering Låneramme Det er Sykehjemsetaten og Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester som er bestiller av rehabilitering og nybygging av sykehjem. I økonomiplan for perioden er det innarbeidet 2,155 mrd til investeringer i sykehjem. Tiltakene gjennomføres etter bestilling fra Sykehjemsetaten. Når det gjelder Omsorg+ prosjekter skal disse planlegges og utvikles av bydelene etter oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Det lagt inn 782 mill. i investeringsramme til Omsorg+ i økonomiplanperioden Fra tidligere økonomiplaner er det ubrukte midler på ca. 100 mill.

15 15 Det er avsatt 5 mill. til pukkelkostnader ved etablering av Omsorg+, dvs. kompensasjon for tomgangsleie i sentralt anskaffede Omsorg+. I tillegg er det innarbeidet kommunalt investeringstilskudd med 280 mill i økonomiplan Husbanktilskudd, investeringstilskudd Husbankens investeringstilskudd til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi omsorgsplasser på landsbasis fra 2008 til I 2012 var måltallet boenheter. Investeringstilskuddet utgjør 30 prosent av godkjente anleggskostnader eller inntil kr for omsorgsboliger og 40 prosent eller inntil kr for sykehjemsplasser i I tillegg gis investeringstilskudd med inntil 40 prosent av prosjektkostnaden til lokaler for dagaktiviteter (dagsenter). Investeringstilskuddet prisjusteres årlig. Investeringstilskudd kan også gis med inntil 40 prosent av prosjektkostnaden for bygging av fellesareal, anskaffelse av velferdsteknologi, sansehager og lokaler for dagaktiviteter i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger og sykehjem, Det er kommunen som søker om og mottar tilskuddet fra Husbanken. Oslo kommune har valgt å gi et rente- og avdragsfritt lån tilsvarende tilskuddet til ideelle organisasjoner og private utbyggere som inngår leiekontrakt med kommunen. Tilskuddet skal redusere leien som kommunen betaler for sykehjem og omsorgsboliger. Betingelsen for husbanktilskudd er at kommunen må sikre seg disposisjonsrett i minst 30 år i form av en leiekontrakt. Oslo kommune stiller krav om at leiekontrakter med private skal omfatte år. Ved tildeling av tilskuddet legges det vekt på miljø, universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt. Tilskuddet kan også benyttes til anskaffelse av velferdsteknologi i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Målgruppen for investeringstilskuddet er personer som trenger heldøgns tjenester, på grunn av alder, langvarige somatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblem, psykiske og sosiale problemer. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å styrke sitt tilbud for blant annet korttidsplasser i sykehjem, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kommunalt tilskudd til Omsorg+ Det kommunale tilskuddet er basert på at kommunen setter verdien av bygget etter endt leietid til 25 prosent av grunninvesteringen. Det kommunale tilskuddet skal dekke inntil 25 prosent av prosjektkostnadene per omsorgsbolig. I tillegg trekkes også merverdiavgift for byggekostnadene og statlig investeringstilskudd fra anleggskostnadene. Netto beløpet etter ovennevnte fradrag danner grunnlag for beregning av leie. Det er innarbeidet kommunalt investeringstilskudd med 280 mill i økonomiplan Momskompensasjon Med virkning fra 1. januar 2004 er det innført regler for en generell momskompensasjonsordning for kommunesektoren. Ordningen omfatter også fylkeskommuner samt enkelte private aktører som utfører oppgaver på vegne av kommunene. Ordningen innebærer at kommunesektoren skal gis rett til kompensasjon for merverdiavgiften ved anskaffelser av varer og tjenester.

16 16 De som kan søke om kompensasjon, er private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester, som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov. Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta fra kommunen eller fylkeskommunen. Bygg som anvendes til boliger er i hovedregel utenfor kompensasjonsordningen. I følge bestemmelsen i kompensasjonsloven 4 tredje ledd kan det likevel ytes kompensasjon for anskaffelse av boliger til helseformål eller sosiale formål. Dette gjelder også fellesanlegg i tilknytning til disse boligene. I kompensasjonsforskriften 7 er det satt et krav om særskilt tilrettelegging av boligen. Dette kan for det første bestå i fysisk tilrettelegging. Videre kan tilretteleggingen bestå i at boligen er tilknyttet vakttjeneste eller at den ligger i nær tilknytning til et lovpålagt pleieeller servicetilbud. Det er fullt ut på det rene at sykehjem og aldershjem er omfattet av kompensasjonsordningen. Dette gjelder også for blant annet omsorgsboliger, men begrensningen ligger i at boligene må være særskilt tilrettelagt for helse- eller sosialformål. Det som er avgjørende for at det ytes momskompensasjon er at boligen er særlig velegnet som en helse- eller sosialbolig, og ikke betegnelsen på boligen. 3.6 Erstatningssykehjem i ombyggingsfasen Ombygging av mange sykehjem samtidig gir store utfordringer i å finne passende erstatningssykehjem for midlertidig drift i ombyggingsfasen. En ombygging av et sykehjem vil ta 1,5 2 år. Omsorgsbygg (OBY) har fått i oppdrag å gjennomføre oppgradering av gamle Økern sykehjem og gamle Stovner sykehjem for midlertidig bruk som sykehjem fra Rehabilitering av Ullerntunet sykehjem startet i 2013 med riving av de gamle bygningene (ikke hovedbygningen). Da Ullerntunet i dag ikke har beboere, vil det ikke være behov for erstatningsplasser for Ullerntunet. I 2014 starter rehabilitering av Hovseterhjemmet og Ammerudhjemmet (Kirkens Bymisjon) og nybygging av sykehjem i Henrik Sørensens vei. Sykehjemsdriften ved Hovseterhjemmet og Ammerudhjemmet vil da flytte til gamle Økern sykehjem og gamle Stovner sykehjem. I 2015 forventes Ullerntunet bo- og behandlingssenter og nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei å stå ferdig. Sykehjemsdriften ved Ryenhjemmet og Lindeberg omsorgssenter kan da flytte inn i Ullerntunet og nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei. Gamle Økern sykehjem og gamle Stovner sykehjem kan brukes som avlastning for to nye sykehjem når sykehjemsdriften for Hovseterhjemmet og Ammerudhjemmet flytter tilbake til sine rehabiliterte sykehjemsbygninger i 2016.

17 17 4 Investeringsforslag Investering av sykehjem Tiltak i Sykehjemsbehovsplanen skal ligge innenfor rammene til den til en hver tid gjeldende budsjett- og økonomiplan. Ferdigstillelse av fire sykehjem ligger inne i forslag til ufordelt sykehjem I tillegg kommer oppgradering av gamle Økern sykehjem (generell rehabilitering) og gamle Stovner sykehjem for bruk som erstatningssykehjem. Gjennomsnittlig pris pr. sykehjemsplass er satt til 3,5 mill. brutto. Tabell 1 Sykehjem økonomiplan tusentall Prosjekt Kostnadsramme Sum Generell rehabilitering sykehjem Kapasitetsutvidelse Ufordelt sykehjem Investering Omsorg+ Ferdigstillelse av fire Omsorg+ ligger inne i forslag til budsjettramme Gjennomsnittlig pris pr. leilighet i Omsorg+ er satt til 3,5 mill. brutto. Tabell 2 Omsorg+ økonomiplan tusentall Prosjekt Eier Kostnadsramme* Sum Ufordelt Omsorg+ BBY Ufordelt Omsorg+ OBY Ljabrubakken Omsorg+ OBY Sum *Total investeringsramme for Omsorg

18 18 5 Statusrapporting oppsummering Byggeprosessene for å fremskaffe nye sykehjem og Omsorg+ leiligheter går i flere ledd og tar opp til 4-5 år. Arbeidet følger kommunens investeringsregime. Prosessene starter med konseptvalgutredning (KVU som inneholder mulighetsstudier) og ekstern kvalitetssikring (KS1). Deretter følger utarbeidelse av forprosjekt og styringsdokument og en ekstern kvalitetssikring (KS2). Deretter følger detaljprosjektering og gjennomføring av byggeprosjektet. Selve byggingen av et sykehjem tar vanligvis 1,5-2 år. Bystyret vedtok i budsjett 2013 at nye sykehjemsprosjekter i hovedsak skal gjennomføres som Offentlig Privat Samarbeid (OPS). For det nye Ullerntunet bo- og behandlingssenter har de nå sluttført forprosjekt, og KS2 er ferdig. Rivingen av det gamle sykehjemmet begynte i mai Byggingen av det nye sykehjemmet starter i slutten av 2013 og skal stå ferdig senhøsten Rehabiliteringsarbeidene på gamle Økern sykehjem og Stovner sykehjem for at disse skal kunne benyttes som erstatningssykehjem, startet i Arbeidene skal sluttføres i 2014, slik at Hovseterhjemmet kan flytte inn på Økernhjemmet og Ammerudhjemmet på Stovnerhjemmet når disse sykehjemmene totalrehabiliteres. Hovseterhjemmet skal erstattes med nytt sykehjem av Omsorgsbygg med ferdigstillelse i Kirkens Bymisjon som eier Ammerudhjemmet, skal rive og bygge et nytt sykehjem som erstatning for det gamle Ammerudhjemmet med ferdigstillelse i Et helt nytt sykehjem skal bygges som et OPS prosjekt i Henrik Sørensens vei. Det forventes at kontrakt med OPS leverandør inngås høsten Det er satt opp en meget stram framdriftsplan for dette sykehjem med mål om at det skal stå ferdig i slutten av Bestilling av forprosjekter for Ryenhjemmet og Lindeberg omsorgssenter er levert Omsorgsbygg, og disse startet i Parallelt sluttføres regulering av disse tomtene. I forbindelse med regulering av tomten til Furuset sykehjem ble det gjort en områdeplan for Furuset senter. I reguleringsprosessen ble det vurdert om et nytt sykehjem skulle legges inn i reguleringsplanen for senteret i stedet for på den gamle sykehjemstomten. I løpet av 2013 vil det bli avklart om nye Furuset sykehjem skal bygges på den gamle sykehjemstomten eller på annen tomt innenfor reguleringsplanen. Omregulering for rehabilitering av Lille Tøyen sykehjem gjennomføres i Det gjennomføres en KVU for Manglerudhjemmet, Silurveien sykehjem, Majorstutunet bo- og behandlingssenter, Tåsenhjemmet og Lambertseter sykehjem. I noen sykehjemsbygg er det både sykehjemsplasser og lokaler til bydelen. Gjennomføring av slike prosjekter krever god samhandling mellom Sykehjemsetaten og bydelen. Hvis bydelen må flytte ut, må det søkes erstatningslokaler. I løpet av 2012 ble det etablert ytterligere 167 Omsorg+ leiligheter, dvs. 76 leiligheter i Treschows Hus Omsorg+ og 91 leiligheter i Kampen Omsorg+. I begynnelsen av 2013 ble Lovisenberg Omsorg+ med 67 leiligheter ferdige. Med dette er alle de private/ideelle Omsorg+ prosjektene som kommunen har inngått leiekontrakt for, overlevert til kommunen. Til sammen er det hittil etablert 545 leiligheter i Omsorg+.

19 19 Det gjenstår å etablere 455 leiligheter i Omsorg+ i henhold til måltallet på 1000 slike leiligheter innen I budsjett 2013 er det avsatt investeringsmidler til gjennomføring av Ljabrubakken Omsorg+ med 54 leiligheter. Byggestart er sent 2013 med ferdigstillelse tidlig i I 2013 er det gjennomført fire forprosjekter for Omsorg+: Øivind Omsorg+ for Bydel Bjerke, Omsorg+ i Regnbueveien for Bydel Alna, Omsorg+ i Utmarkveien for Bydel Østensjø og Omsorg+ i Trondheimsveien for Bydel Grorud. I Pastor Fangens vei 22 gjennomfører Bydel Nordre Aker et forprosjekt med omsorgsboliger for eldre. Prosjektet heter Eldres Helsehus og er en lokal samhandlingsarena mellom bydelen og Ullevål sykehus. Eldres Helsehus omfatter helsestasjon for eldre, frisklivssentral, aktivitetssenter, omsorgsboliger for eldre, rehabiliteringsboliger og en bogruppe for personer med demens. Det gjennomføres omregulering av Hovseterveien 20 og Kjelsåsveien 114 til Omsorg+ prosjekter. Omreguleringene skal være ferdige i 2014/2015. Tabell 3 Status utbyggingsaktiviteter sykehjem og Omsorg+ Eiendom Sykehj./ Oms.+ Regul. pågår Regul. ferdig KVU pågår KS1 ferdig FP pågår FP ferdig KS2 ferdig Det. Prosj Ullerntunet S X X X Lille Tøyen S X X Hovseterhjemmet S X X Furuset S X X X Lindeberg S X X X Ryenhjemmet S X X X Henrik Sørensens vei OPS X X X X Silurhjemmet S X Majorstutunet S X Tåsenhjemmet S X Manglerudhj. S X Lambertseter S X Ljabrubakken O X X X Øivinds vei O X X X Utmarkveien O X X X Regnbueveien O X X X Hovseterveien OPS X X X X Trondheimsv. O X X X Kjelsåsveien 114 OPS X Pastor Fang E X X X X Sum FP forprosjekt KVU konseptvalgutredning KS ekstern kvalitetssikring E Eldres helsehus Det. Prosj Detaljprosjektering For en mer detaljert statusrapportering, se vedlegg 1.

20 20 6 Vurdering av behovet for heldøgns pleie og omsorg I dette avsnittet blir de demografiske prognosene gjennomgått sammen med utviklingen av økt levealder og folkehelsen i befolkningen. I samsvar med bystyrets vedtak av 12. juni 2013 gjennomgås også forventet utvikling i hjemmetjenestene og fysio/ergoterapi-tilbudet. Utbyggingen av omsorgsboliger tas under avsnittet om Omsorg Prognoser for den demografiske utviklingen I fremstillingen under brukes mellomalternativet i prognosene for den demografiske utviklingen, i samsvar med kommunens øvrige plandokumenter. Antall eldre over 67 år vil frem til 2030 øke med ca Denne gruppen utgjør i dag 10,2 prosent av befolkningen i Oslo. Fram mot 2030 forventes denne gruppen å øke til ca 11,4 prosent. Befolkningsprognose for eldrebefolkningen Figur 1 Befolkningsfremskrivning Oslo, mellomalternativet, for aldersgruppene år, år og 90 år og over. Kilde: Oslostatistikken. Dato: UKE mai 2013 (fremskrivning pr ) 90+ år år år Befolkningen år Frem til 2023 er det veksten i befolkningsgruppen år som i hovedsak står for økningen i antall eldre i Oslo i forhold til Aldersgruppen øker jevnt hvert år i hele fremskrivningsperioden, fra ca personer i 2013 til ca personer i 2030, tilsvarende en økning på ca 56 prosent. Dette er de store barnekullene født etter krigen som passerer 67 år. Ved utgangen av 2012 trengte 2 prosent av innbyggerne i aldersgruppen år institusjonsplass og pleie. Etterkrigsgenerasjonen av eldre har totalt sett bedre helse enn tidligere generasjoner. Siden sykdomsbehandlinger settes inn tidlig og med økt satsing på hverdagsrehabilitering forventes behovet for institusjonsplasser til denne aldersgruppen å bli redusert. En stor del av den nye eldregenerasjonen har gjennomgående god økonomi. Alt nå ser vi stor interesse blant disse eldre for egne lettstelte og egnede leiligheter, gjerne med ulike

21 21 tjenester knyttet til, enten som eiere, andelseiere eller leietakere der de kan møte alderdommen. Befolkningen år Befolkningen år vil reduseres frem til 2018 for så å øke gradvis igjen. Først i 2023 vil befolkningen år være lik det antallet 80-åringer som Oslo har i Fra 2023 vil denne aldersgruppen øke jevnt fra ca til ca innbyggere i Økningen skyldes at de store barnekullene som ble født de siste årene av krigen og rett etter krigen passerer 80 år. Ved utgangen av 2012 bodde 11,3 prosent av Oslos innbyggere i alderen år på institusjon, dvs. at de hadde behov for heldøgns pleie. Forutsatt at denne andelen ligger fast, vil antallet personer år som bor i institusjon, reduseres fra i 2012 til ca i Så vil antallet øke gradvis til ca i Siden eldregenerasjonen som er født etter krigen gjennomgående har bedre helse enn eldregenerasjonen som er født før krigen, er det ikke usannsynlig at flere av de som trenger hjelp, kan ha bedre livskvalitet i Omsorg+ eller andre tilrettelagte boløsninger slik at de utsetter eller ikke trenger heldøgns pleie på konvensjonelt sykehjem. En annen ting som kan virke inn på behovet for sykehjemsplass for 80-åringer er utbygging av Omsorg+. Allerede etter noen få års drift med Omsorg+ leiligheter i boligkompleks med bl.a. husverttjeneste og døgnbemannet resepsjon, ser vi at mange mennesker både over 80 år og 90 år klarer seg godt og lever frie, selvstendige og aktive liv i disse omsorgsboligene. Befolkningen 90 år og eldre Befolkningen 90+ vil øke frem til 2015, for så å reduseres fra ca i 2013 til ca i Ved utgangen av 2012 bodde 34,7 % av Oslos innbyggerne over 90 år i institusjon. Forutsatt at denne andelen er stabil, vil antall personer 90+ som har behov for sykehjemsplass, kunne reduseres fra i 2012 til ca i Befolkningsfremskrivning % økning % år % år % 90+ år % Sum % Tabell 4 Kilde: Oslostatistikken Dato: UKE mai 2013 (fremskrivning pr , mellomalternativet)

22 Utfordringer Befolkningens levealder og helse I Oslo har forventet levealder ved fødsel siden 2001 økt med gjennomsnittlig 2,2 år for kvinner og 3,6 år for menn til henholdsvis 84,4 for kvinner og 78,1 år for menn. Vi ser at Oslo fortsatt ligger noe under landsgjennomsnittet i forventet levealder, og at forventet levealder for menn øker mer enn kvinners. Det antas at levealderen vil øke fremover, men det ligger en usikkerhet i hvor mye. En økning i levealderen kan påvirke behovet for helseog omsorgstjenester dersom behovet for hjelp inntrer i samme alder som i dag kombinert med økt levealder. Hvis flere har god helse lengre, kan imidlertid en økning i levealderen bety utsatt behov for helse- og omsorgstjenester. En annen utfordring for Oslo er at 71,1 prosent av de over 80 år er enslige, mot 66,1 prosent på landsbasis. Oslo er preget av større sosial ulikhet enn resten av landet. Personer med lang utdanning og høy inntekt har lengre forventet levetid og bedre helse enn personer med lavere utdanning og inntekt. Dette fører til store geografiske forskjeller i levealder i Oslo med høyest forventet levetid i ytre vest bydelene og lavest i indre øst. Utjevning av helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Det er et mål at eldre skal kunne leve aktive og selvstendige liv. Ved å prioritere forebygging, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og bruk av teknologi kan brukernes funksjonsnivå forbedres eller opprettholdes og behovet for tjenester utsettes. Dagens sykehjemsbeboere i Oslosykehjemmene er i all hovedsak syke eldre. Tall fra Sykehjemsetaten viser at gjennomsnittsbeboeren er 85 år, har 6-7 diagnoser og bruker 7 ulike legemidler. 80 prosent av beboerne har demens eller mental svikt, og oppholdet i sykehjem varer i gjennomsnitt 2,1 år. 80 prosent av beboerne var i 2012 kvinner. I 2012 hadde ca 30 personer yngre enn 50 år langtidsopphold i sykehjem. Fremtidens brukere av helse- og omsorgstjenester vil stille andre krav og ha andre forventninger til kommunens tjenester enn dagens brukere. De fleste utviklingstrekk og fremskrivinger tyder på at det blir flere som trenger helse- og omsorgstjenester. Videre vil morgendagens eldre ha andre ressurser til å møte sykdom og funksjonsnedsettelser. Derfor vil det ikke være riktig å fremskrive behov for tjenester ut fra økende antall eldre, uten samtidig også å se på de eldres ressurser og forutsetninger for å mestre egne liv og nyttiggjøre seg moderne teknologi. Antallet personer med demens vil øke i takt med at eldrebefolkningen øker. For personer med langkommet demenssykdom kan langtidsplass i sykehjem være eneste alternativ. En kan derfor forvente at en stor andel av behovet for sykehjemsplasser vil følge veksten i denne gruppen. Behovene framover Kommunen står over for store utfordringer med tanke på å møte krav og behov. Man skal utvikle tjenester i takt med økende eldrebefolkning og ivareta kommunens oppgaver innen helse- og omsorgstjenestene. Det er behov for nytenkning, nye boformer og boløsninger med velferdsteknologi som settes inn som et supplement til personale, samt nye måter å

23 23 organisere og løse arbeidsoppgavene på. Behovet for frivillige omsorgsaktører vil også øke. De siste årene har flere bydeler hatt sine egne prosjekter for å prøve ut hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Personer som har fått redusert sitt funksjonsnivå, for eksempel på grunn av sykdom og fall, har gjennom trening og hjelp fra fysio- og ergoterapeuter blitt hjulpet tilbake til å kunne klare seg godt i hverdagen og i sine egne hjem. Disse erfaringene samles nå i et pilotprosjekt der man skal utarbeide en Oslo-modell for hverdagsrehabilitering. Den skal innføres i alle bydeler. Oslo har fått støtte til prosjektet fra Helsedirektoratet, og prosjektleder er ansatt. Byrådet satser også betydelig på velferdsteknologi. Fra 2014 gjelder dette ikke bare i sykehjem og i Omsorg+, men også i hjemmene til brukere av hjemmetjenesten. Slik teknologi skal ikke overta for menneskelig kontakt, men øke brukernes trygghet og sikkerhet for at de får hjelp når de trenger det. Det er satt av 8 millioner kroner til dette arbeidet. Trygghet for at hjelpen er der, fører ofte til at brukerne mestrer mer selv og dermed lever bedre liv med større selvstendighet og frihet. Forebygging mot sykdom og funksjonssvikt er et viktig fokus for de korttidssykehjemmene som byrådet vil prøve ut. Våren 2014 skal Sykehjemsetaten omorganisere, slik at 1-2 sykehjem får bare korttidsplasser. Samarbeidet med hjemmetjenesten vil være tett, og forebygging og rehabilitering er sentralt. Byrådet har satt av 7 millioner til økt legedekning i sykehjem i 2014, og mye av dette vil gå til korttidssykehjemmene for å få økt kompetansen. Også Kommunal akutt døgnovernatting (KAD) som nå bygges ut på Aker Samhandlingsarena, arbeider med rehabilitering av eldre for å hindre innleggelse i sykehus og flytting til sykehjem. Statistikk om befolkningsutvikling, helseutvikling og brukerundersøkelser viser et større behov for tilrettelagte leiligheter for eldre og en viss reduksjon av langtidsplasser på institusjon frem mot En spørreundersøkelse til bydelene i februar 2013 i forbindelse med rullering av sykehjemsbehovsplan vedrørende behov for sykehjem, Omsorg+ og omsorgsboliger i økonomiplanperioden og frem til 2030 bekrefter disse trendene. Det er behov for Omsorg+ som gir trygghet og aktivitet for eldre som ellers risikerer å få sviktende helse av sosial isolasjon og redusert bevegelighet. Disse botilbudene bør etableres lokalt i bydelene i omgivelser hvor de eldre er godt kjent. I bystyremeldingen Fremtidens eldreomsorg i Oslo fra 2008 er det fastlagt et måltall om behov for tilbud innen heldøgns pleie og omsorg for eldre tilsvarende 25 prosent av eldrebefolkningen over 80 år. Dette er et måltall. På bakgrunn av utviklingstrekk i eldrebefolkningen og befolkningsfremskrivinger er det grunn til å se på om denne dekningsgraden bør revideres. Det må satses mer på bruk av teknologi og å møte brukerne med tiltak som bidrar til aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering, samt tilrettelegging av brukernes hjem slik at de kan bo hjemme lengst mulig som også de fleste eldre ønsker. Det vil da trolig bli mindre behov for langtidsplasser i sykehjem, men større behov for korttidsog rehabiliteringsplasser og tilrettelagte boliger. Fram mot 2020 vil det være behov for anslagsvis leiligheter i Omsorg+, ca 100 boliger for personer med begynnende demens, ca institusjonsplasser, herav 700 korttids- og rehabiliteringsplasser.