GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON STEINKJER

Transkript

1 GRUNNKRETSER OG STEDER DOKUMENTASJON STEINKJER

2 FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentrabyr i 976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for unnga forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var a kunne gi detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 979 og folke- og boligtellingen i 980, men hensikten var også a få en geografisk enhet mer egnet for løpende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vart folketellingskretsene i 9 70, men disse matte mange steder nøye revideres i samråd med kommunene for a bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formalet med dette heftet er å dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengelige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 980. de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også forelopige befolkningstall pr. /7-79 og /-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom droftinger med brukere og gjennom et prøvepro6jekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser". Statistisk Sentralbyrå Det blir også tatt sikte på a drofte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunnkrets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for grunnkretser, og lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal heretter holdes mest mulig fast. Det vil imidlertid kunne forekomme feilregistreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og spørsmål om eventuelle endringer i grunnkretsinndelingen skal rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle fylket, som vil ta saken opp med Byrået. Spørsmål om grunnkretsinndelingen generelt og arbeidet med den kan også rettes til Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger. Arbeidet med kretsinndelingen, som har hatt økonomisk stotte fra Milj0- verndepartementet, har vart ledet av førstekonsulent jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 98 Odd Aukrust Eivind Hoffmann

3 2 INNHOLD Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesogn/kapelldistrikt 3 Spesielle merknader til gjennomføringen i Steinkjer kommune 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt på tett og spredt bebyggelse 0 Kart over inndelingen i grunnkretser 22 Sammenliknbarheten mellom grunnkretsene 980 og folketellingskretsene Sammenliknbarheten mellom delområdene 980 og folketellingskretsene 970 og Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) 27 Oversikt over tettstedene 27 Kart over avgrensing av tettstedene Side Vedlegg. Kartskisse over kretsinndelingen i Oversiktskart over tettbygde kretser i

4 3 GENERELT OM GRUNIMETSINNDELINGEN, AVGRENSINGEN AV STEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT Formalet med og nytten av zrunnkretsinndeling.en Formalet med dele kommunen inn i grunnkretser er a lage små stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten a nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formal til formal. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen til geografiske enheter som er formålstjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller til a studere utviklingen av elevgrunnlaget i grunnskolen på ulike alderstrinn. Aktuelle grupperingsenheter som kan gå på tvers av kommunegrensene er f.eics. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I første omgang kommer Statistisk Sentralbyrå til å nytte inndelingen til a presentere data fra landbrukstellingen i 979 og folke- og boligtellingen i 980. Som en kontroll på at det arbeidet som er gjort er riktig har en laget tabeller pr. /7-79 og /-80 som gir befolkningstall * fordelt på alder, kjønn og type bebyggelse. Krav til grunnkretsinndellngen Ut fra de formål inndelingen i grunnkretser skal tjene, ble det stilt en del krav som vi nedenfor kort skal gjennomgå.. Grunnkretsene ma utformes slik at grensene er uforanderlige over en rimelig tidsperiode. Dette er et smrdeles viktig krav. Stabile kretser er en helt avgjørende forutsetning for a kunne følge endringer på kretsnivå over tid. (se nedenfor). Nå har dessverre kartgrunnlaget mange steder vært svart dårlig. Dette gjør at en spesielt i ubebodde områder ma regne med at grensene ma justeres slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omfang er definert ved adressene (gards- og bruksnr. eller gateadresse). En del steder er imidlertid eiendommene så store at en ma regne med at grunnkretsgrensa ma trekkes på tvers av eiendomsgrensa. Videre ma en regne med endringer av grensene i ubebodde områder dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene gar på tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde områder er deling eller sammenslainger av hele grunnkretser. Der nytt kartgrunnlag viser at grensene i bebodde områder er trukket feil, ma grensene på kartet justeres slik at de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gards og bruksnr.).

5 4 2. Kretsene er i storst mulig grad sokt gjort sammenlignbare med folketellingskretsene i 970 og tidligere tellinger slik at en kan folge utviklingen bakover i tid. Dette kravet strir imidlertid ofte mot kravet om at inndelingen skal bestå av sammenhengende geografiske områder og vare hensiktsmessig til kommunal og regional planlegging. Der den gamle inndelingen fra folketellingen i 970 ikke kunne nyttes direkte, har en likevel forsokt å lage storre enheter innen kommunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk sammenhengende omrader, eller fordi dette ville fore til en inndeling som kommunen mente ikke var formålstjenlig. 3. Grunnkretsene skal ikke vare for store eller variere for mye i folketall og areal. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen kan fungere som byggekloss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strok ble det som utgangspunkt sagt at grunnkretsene ikke burde overstige personer og i tettbygde strok personer. Arealet i kretsene bor heller ikke variere for mye. Spesielt storre ubebodde omrader som f.eks. FinnraarksviddaogHardangervidda, er delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsokt lagt slik at de i storst mulig grad er ensartede når det gjelder bebyggelsesstruktur, natur- og nærings grunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig horer sammen. Folketellingskretser fra 970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre horer sammen kommunikasjonsmessig. Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag) StOrrelsen på kommunene varierer svart mye. Det var derfor behov for lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn grunnkretsen. En slik områdeinndeling vil vare bedre egnet for data som blir for detaljert på kretsnivå samtidig som den vil vare bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formal ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to forste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to siste sifrene angir nummeret på grunnkretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel innbyggere i spredtbygde strok og i mer tettbygde strek. Kommuner med under innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder.

6 5 Registrering av tettsted Ved Folketellingene 960 og 970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig A registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan fa et realistisk bilde av utviklingen i urbaniseringen i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for om adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av * grunnkretsinndelingen. Det er videre bygd opp et eget tettstedsregister som grupperer sammen tettbebyggelsen i de enkelte grunnkretser til tettsteder. For at en hussamling skal kunne registreres som et tettsted må det bo minst 200 personer der og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fatt en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjonn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig horer med tiltettstedet,tas med selv om avstanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nærmeste hus i kjernen og den lille klynga, br imidlertid ikke overstige 400 meter. Er avstanden storre bor husklynga vare stor nok til a danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er. november 980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg ò.l. Hytter og ren gardsbebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersom det ligger i eller i tilknytning til tettstedet, dvs. mindre enn 30 meter fra nærmeste hus i "kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra 'kjernen". praksis vil det finnes områder innenfor tettstedene der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. vare i industriamråder eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det vare naturlige hindringer som bergknauser, elver eller dyrkbare =rider som en ikke får bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrået stott på en rekke praktiske problemer som har sammenheng med at dette arbeidet er noe som har vært nytt for de kammunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 970. En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kommunen skal ajourfore grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret - nummer i tillegg til kammunenummeret.

7 6 Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter) Ved tidligere folketellinger har det vart et krav av folketellingskretsgne skulle folge grensene for kirkesognene. Dette har en del steder vist seg utilfredsstillende da sognegrensene har vart foreldet i forhbld til dagens bosettingsmonster. For A få statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapelldistrikt registrert uavhengig av grunnkretsinndelingen. Grensene for kirkesogn/ kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til A tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller sammenmedgrensene for grunnkretsene. Dette letter registering og ajourhold. Det er laget en egen katalog som grupperer menigheter til prestegjeld, prosti og bispedomme. Sammenlignbarhet med tidligere folketellinger Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en bor forske få til en så god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 970 som mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist vammenlignbarheten mellom grunnkretsene 980 og folketellingskretsene 970 og delområdene og folketellingskretsene 970 og 960. Sammenlignbarheten er funnet ved I. sammenligne kart fra de ulike tellingene. Det er ikke tatt hensyn til endringer av grensene i ubebodde strok. NOyaktigheten vil også avhenge av kvaliteten av kartgrunnlaget. Ved nærmere studium av adressene i de enkelte grunnkretsene kan en oppdage differanser mellom de ulike tidspunktene som ikke er oppdaget ved A sammenligne kart. Slike differanser kan skyldes feil ved tidligere tellinger. Det arbeides med en omkoding av 970-materialet til delområder i 980, og det er også lagt til rette fôr en omkoding av 970-kretser til grunnkrets 980. Byrået har imidlertid forelopig ikke ressurser til å gjennamfore detta. Dokumentasjon av kretsinndelingen Grunnkretser, tettsteder og kirkesogn/kapelldistrikt er dokumentert ved hjelp av kart og lister. Kartdokumentasjonen er av varierende kvalitet. Alle grunnkretser i spredtbygde strok er tegnet inn på kart i M : tettbygde strok er grunnkretsene tegnet inn plokonomisk kartverk av varierende målestokk :3 000, :0 000 og : Tettstedsgrensene er tegnet inn på kart i samme målestokk. Dessverre er det enkelte tettbygde områder hvor okonomisk kartverk ennå ikke finnes. Her er kretsinndelingen og tettstedsavgrensingen dokumentert enten på reguleringskart i M :2 000, : 000 eller :500 eller på flyfoto av ulik målestokk. Kirkesogn/kapelldistriktene er for de fleste prestegjeld dokumentert

8 7 på kart i M : Byraet og kommunen skal ha den samme dokumentasjonen. Flere kommuner har lagt grunnkretsgrensene og avgrensingen av tettstedene på egne folier. I Byret blir grunnkretsgrensene digitalisert (koordinatsatt) automatisk på kartgrunnlag i M : og okonomisk kartverk i tettbygde strok. Videre blir tettstedsgrensene også digitalisert, vesentlig ut fra okonomisk kart i M : Kartene i dette notatet er framstilt ved hjelp av folier uttegnet på grunnlag av digitaliserte grunnkretsgrenser og tettstedsgrenser. Disse inndelingene er kodet inn i adresseregisteret i Byraet. Adresseregisteret inneholder bare bebodde adresser og bygger på folkeregisterets Magnetbåndregister. Dette adresseregisteret vil danne grunnlaget for etablering av Adresseregisteret i GAB-systemet (Grunneiendom, Adresse- og Bygningsregister). Kvaliteten på det foreløpige adresseregisteret er noe ujamn. Det har manglet presise retningslinjer for adressekoding i folkeregistrene. Noen har f.eks. nyttet fiktive adresser som ikke samsvarer med den offisielle matrikkelen. I tabell kan det derfor finnes en del adresser som ikke kan regnes som offisielle adresser. Dette gjelder f.eks. bebodde eiendammer på statsgrunn i en del kommuner. Etter hvert blir offisiell adressering mer utbredt og ensartet, og registrene blir da lagt am. Adresseregisteret kan inneholde enkelte adresser som er kodet i feil grunnkrets eller med feil type bebyggelse. Dette er imidlertid etableringsfeil som en regner med vil bli rettetopp etter hvert som registeret blir vedlikeholdt av kommunen. Byrået har etablert et adresseregister pr. /7-79 og et pr. /-80. Den praktiske gjennomføringen Det ble lagt stor vekt på A trekke kommunene aktivt inn i arbeidet med fastlegge grunnkretsene og å avgrense tettstedene. Uten kommunenes lokalkunnskap ville detikke ha vært mulig å kode adresseregisteret fullt ut, samtidig som kommunene er de eneste som kunne lage en inndeling som var brukbar for kommunal forvaltning og planlegging. Allerede i 976 ble de første kommunene kontaktet. Hver kommune fikk tilsendt et notat hvor omfanget av den enkelte folketellingskrets i 970 var regnet opp. I notatet var det også et forslag eller skisse til inndeling i delområder og grunnkretser. Detaljeringen i forslaget var avhengig av kvaliteten på den gamle inndelingen og dokumentasjonen fra 970. Kammunen ble bedt ota a ta hensyn til framtidig utbygging. Samtidig ble kommunen bedt om å avgrense de husklyngene som tilfredsstilte kravene til tettsted eller som en ventet ville

9 3 tilfredsstille kravene ved utgangen av 980. Etter korrespondanse og kontakt over telefon bli inndelingen fastlagt og tettstedene avgrenset. Inndelingen i grunnkretser og avgrensingen av tettstedene kan i et mindre antall kommuner av ulike grunner vare av mindre bra kvalitet. Likevel bor en så langt det er mulig unngå å endre kretsinndelingen, da dette vil Odelegge kontinuiteten i statistikken. Høsten 979 og 980 ble det foretatt en ajourforing fram til /7-79. I forste halvpart av 98 ble så kretsinndelingen, tettstedene og kirkesogn/ kapelldistrikt ajourfort pr. /-80. For A få kartlagt inndelingen i kirkesogn/kapelldistrikt ble sognepresten i hvert prestegjeld kontaktet. Sognepresten fikk tilsendt et kart der grunnkretsene var tegnet inn og ble bedt om a tegne inn grensene for kirkesogn/kapelldistrikt på kartet. Der grunnkretsene ble delt av et kirkesogn/kapelldistrikt ble prestene bedt om å liste opp de- adresser i grunnkretsen som falt innenfor de enkelte kirkesogn/kapelldistrikt. Materialet ble så sendt Byrået via fylkeskartkontorene og bispedømmerådene som skulle foreta en forste kontroll av materialet. SPESIELLE MERKNADER TIL GJENNOMFORINGEN I STEINKJER KOMMUNE Ved folketellinga i 970 var kommûnen delt opp i 60 folketellingskretser. Av disse svarte krets 42 til Velde tettsted, kretsene 27 og 28 svarte til Sunnan tettsted, kretsene -9,, 7-22 og 49 til Steinkjer tettsted, krets 25 til Byafossen tettsted, krets 48 til Soli tettsted, krets 52 til More tettsted og krets 53 til Sparbu tettsted. Steinkjér er nå delt inn i 7 delområder og 65 grunnkretser. Sammenliknbarheten mellom folketellingskretser og grunnkretser er relativt god. Noen av de store folketellingskretsene er delt i to eller flere nye grunnkretser og de spredtbygde folketellingskretsene rundt tettstedene er slått sammen med de tettbygde folketellingskretsene og delt opp på nytt uavhengig av inndelinga i tettbygd og spredtbygd. Her må vi slå sammen flere grunnkretser, for A finne områder som er direkte sammenliknbare. Delområdene svarer i hovedtrekk til de gamle kommunene i området. I tabellen nedenfor har vi satt opp dette.

10 9 Delområde Folketellingskretser Kommentarer GI G -0 + del av , del av 2 Tidligere Sparbu kommune Tidligere Steinkjer kommune og en del av Ogndal kommune Tidligere Egge kommune Tidligere Beitstad kommune Tidligere Kvam kommune Tidligere Stod kommune Tidligere Ogndal kommune med unntak av del av krets 2 og hele krets 9 og 0. Fra krets 2 ser det ut som om gnr. 88, 89, 90 og 9 ligger i grunnkrets 070, mens gnr. 85, 86 og 87 ligger i bodde det ca. 44 personer i det området fra krets 2 som ligger i grunnkrets 070, mens det bodde ca. 35 personer i området som ligger i grunnkrets 020. Deling av folketellingskrets 2 Adresser Gnr. 85 bnr.,2,4,7, 8,0-4,6-8 Kretsnr. 970 Kretsnr Gnr. 86 bnr. -3,5, ,3,6 Gnr. 87 bnr.,4-6, Gnr. 88 bnr.,2,4,5, ,,3,2,27,30,3, 35,38,39 Gnr. 89 bnr. 5,6,9, ,8,23,36-38,79, 2,45 2 Folketall Folketalix Gnr. 90 bnr Gnr. 9 bnr.,6-8, , 5 x) Folketall for 980 er vanskelig å finne ut fordi noe av gnr. og bnr. fra 970 er regnet som tettbygde i 980, så folketallet i 980 er for lavt. I våre lister over folketall mangler tettbygde adresser. Steinkjer har nå 6 tettsteder, Velde, Sunnan, Sparbu, Lerkhaug, More og Steinkjer. Sorli tettsted fra 970 er slått sammen med Steinkjer, men Lerkhaug tettsted er skilt ut fra Steinkjer.

11 KOMMUNE 792 STEINKJER 0 TABELL i. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG 3EBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0 SPARBU/ HENNING 00 SJSEGG 002 SKARPNES GNR. 30 BNR. - 4,6 GNR. 3 BNR. 2-3,6,8,4 GNR. 32 BNR. - 2 GNR. 7 3 BNR. 2-5 GNR. 34 BNR.,3-8 GNR. 35 BNR. - 3 GNR. 36 BNR. -4,6 GNR. 0 BNR. -5,8,4-5 GNR. 02 BNR. -5 GNR. 03 BNR.,3-5 GNR. 04 BNR. -9 GNR. 05 BNR. -3,8 GNR. 06 BNR. 2 GNR. 20 BNR. -' GNR. 2 BNR. GNR. 22 BNR. -2,4"-5,8,0,244, 26 GNR. 23 BNR. -2,5.7-2 GNR. 24 BNR ,6 GNR. 25 BNR. -3,-2.5-6,20-2,26,29 GNR. 26 BNR. - ' GNR. 27 BNR.,3 GNR. 28 BNR.,3,5,7, GNR. 29 BNR.,4 003 VEGMO GNR. 06 BNR. GNR. 07 BNR. - 6,0 - GNR. 08 BNR. - 3,5-6,8-9 GNR. 09 BNR..4-7,9-0,2-5 GNR. 0 BNR. - 2 GNR. BNR. GNR. 2 BNR. GNR. 3 BNR. - 2,5,8 GNR. 4 BNR.,3-4 GNR. 5 BNR.,4 GNR. 6 BNR.,4,3 GNR. 7 BNR. - 2 GNR. 8 BNR. -5,9-0,3-4 GNR. 9 BNR., LYSHEIM 005 SMOLAN GNR. 57 BNR. 2,D GNR. 69 BNR. - 7 GNR. 70 BNR. GNR. 7 BNR. 3 GNR. 72 BNR. - 3,6 GNR. 73 BNR. 2 GNR. 74 BNR. 2,4,6 GNR. 75 BNR. 5-9,2 GNR. 76 BNR.,3-4,8,,3-5 GNR. 77 BNR.,3,9-0.3,9-24 GNR. 78 BNR. -3,6-8 GNR. BNR. 6 GNR. 35 BNR.,3,5,8 GNR. 36 BNR. - 5 GNR. 37 BNR. 2.5 GNR. 38 BNR.,4,6-7 GNR. 39 BNR. -6,9, GNR. 40 BNR. - 2 GNR. 4 BNR..3 GNR. 42 BNR.,4 GNR. 43 BNR. GNR. 44 BNR. GNR. 45 BNR. - 2,8-9 GNR. 46 BNR. -2 GNR. 47 BNR..3-5 GNR. 48 BNR..3,8 GNR. 49 BNR. 2 GNR. 50 BNR. - 3 GNR. 5 BNR. '3 GNR. 53 BNR. GNR. 54 BNR. -2

12 KOMMUNE 72 STEINKJER TAsELL i. omfanget AV GRUNNKRETSENE,FORDELT p4 0G BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET Pg GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET Av GRUNNKRETSENE 006 SPARBU l(rbergv -6,8,0-2,4,6,8,20-24,26,29, 3,33 LEIRAV -,4,6,8,20,2.2,24,36,38,40 M4SS4BERGV -8,3-6,8,20,22,24,26-27,3, 4,43 GNR. BNR. 3,5,5,8 GNR. 27 BNR. 2,0-2,4-5 GNR. 29 BNR. 5,23,29 GNR. 30 BNR. 4,6,8-0,3-4,6-8,20,22-25, 29-33,37,40-42,45-47,52-54,59,63-64,7, 02 GNR. 3 BNR. 4-8,0-,5,20,22-23,26-29, GNR. 60 BNR. 3-4,0-2,5,20,23,27-28,30, 32 GNR. 6 BNR. 2 GNR. 62 BNR. 2,6-7,,5,23,25,27,29333, GNR. 5 BNR. 3,9-0 GNR. 23 BNR. 7 GNR. 27 BNR. 3 GNR. 29 BNR. 4 GNR. 30 BNR. -2 GNR. 56 BNR. -3 GNR. 57 BNR.,3,7-8 GNR. 58 BNR. - 2 GNR. 59 BNR. - 6,8-0,2 GNR. 60 BNR.,6,9,2-22,25,29,3,38-39 GNR. 6 BNR.,8,0- GNR. 62 BNR.,4,6,6,20 GNR. 63 BNR. 5,3,3 007 mr,re 00,, RE 009 B.) ERKAN GNR. BNR. -2,4,20 GNR. 2 BNR. -4 GNR. 3 BNR. -5,7-8,,3,6 GNR. 4 BNR.,4,7 GNR. 29 BNR. 7,25-26 GNR. 3 BNR. - 2,2 GNR. 32 BNR. -2,8,0 GNR. 33 BNR. -3 GNR. 34 BNR. -4,7-9 GNR. 35 BNR. 6-7 GNR. 45 BNR. 5, GNR. 60 BNR. 5,6-7 BERGSPLASSV -2,4-8 BRONNV -4,6,8,3 LIHAUGV -2,6-2,4-5,7,9 RUNDV,3-6,4,6,25,27 RuNDV TuvSKOGv -8,0-6,8 GNR. 25 BNR. 5-6,8,3,8-2,23-25,29-30 GNR. 29 BNR.,4,8-9,3-22,27-28,30,32 GNR. 30 BNR. 57 GNR. 25 BNR. -2 GNR. 26 BNR.,3-4,6,9- GNR. 2 7 BNR.,3-4,6,9,6,8,20-2,23-24 GNR. 28 BNR. GNR. 29 BNR.,3,33-34,38,43,45-46 GNR. 62 BNR. 8 GNR. 63 BNR.,3-4,8-9 GNR. 64 BNR. GNR. 65 BNR. GNR. 66 BNR. -3,5,9,2 GNR. 67 BNR. -3 GNR. 68 BNR. GNR. 79 BNR. GNR. 80 BNR. GNR. 8 BNR. -6,8-9 GNR. 8' BNR.,4- GNR. 83 BNR. -2,4,6,8-9 GNR. 84 BNR. - 6 GNR. 85 BNR. -2,4,6 GNR. 86 BNR. -4,6 GNR. 87 BNR. - 6

13 KOMMUNE 702 STEINKJER 2 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 009 BJERKAN GNR. 88 BNR. GNR. 89 BNR. - 2 GNR. 90 BN.R. - 2,7,9 GNR. 9 BNR. - 3,6,8 GNR. 9 2 BNR.,3-5 GNR. 93 BNR. 2,6,8 00 KRINGLA GNR. 6 BNR. GNR. 'H:i BNR. 8,.7-8,26. GNR. 9 BNR. GNR. 20 BNR. -4 GNR. 2 BNR. - 2,6,0-2.5 GNR. 22 BNR. -3,5-8,2-3,5-6,8,20,22-23,25-26,28-3,34-35,42-46 GNR. 24 BNR.,3 GNR. 26 BNR. 7-8 GNR. 95 BNR. 2 0 VIST GNR. 5 BNR. - 2, GNR. 6 BNR. GNR. 7 BNR. - 2,4-5 GNR. 8 BNR. - 2 GNR. 9 BNR..3-9,2-3 GNR. 0 BNR. - 2,4-7,9 GNR. BNR. -2 GNR. 2 BNR.,4-7,0 GNR. 3 BNR. 2,4 GNR. 4 BNR. GNR. 5 BNR. -2,6,9 GNR. 7 BNR..3.5,7,9,2,4-5 GNR. 8 BNR ,0,2-5,20 GNR. 23 BNR.,4-6,8 GNR. 24 BNR. 4 GNR. 25 BNR SORLIA HUNDSVOTTEN -0,2-3,5 JOTRONGEN,3-5,7 JOTUNV - 2,4,7- KANEFARTSV,3,5,7,9,,3,5,7,9,2,23,?5,30 KARJOLV -3,5.7,9,2,23,25,27,29-45,47, 49,5,53, ,63,65067,69,7,73,75 LOHAUGV - 27,29 LOSBERGV 6,8,0,2,20,22,24,26,28,30,32.34, 36,38,40,42,44.46,48,50,52,54.56,58 MARKUSV -4,6 NEDRE SORLIV - 22,24-25,27 SKRUBBHAUGV - 4,7,9 SKRUBBLIV - 8,20,22 OVRE SORLIV -6,8.0-8,20-26 GNR. 95 BNR. 7,5-6,9,22-28,32.36 GNR. 96 BNR. 3,6,23-24,27-3,33,52 GNR. 94 BNR. - 3 GNR. 95 BNR.,5 03 LERKEHAUG DAMBAKKV - 2,4,6.8,0 FOSSEKALLEN ,2,23 KVERNHUSV 2,4,6,8-3 LERKEV 2-8,0,2-8,20-2,23-30,32,34 MALISVEV 3,5,7, GNR. 97 BNR. -3, ,6-7,9,2-'4, 26-3,33-35,37,4-42,45,52-53 GNR. 97 BNR. 40,43-44 GNR. 98 BNR. - 7,4,6 GNR. 99 BNR.,3.5,9, - 3 GNR. 00 BNR. -5,7.0-,4,6 04 LO - FIGGA GNR. 96 BNR.,44.5,7-8.20,76,34-35,40 GNR. 96 BNR. -2,7-8:43

14 KOMMUNE 70 2 STEINKJER 3 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PR GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0 2 STEINKJER SENTRUM 020 SORSILEIRET 0202 MIDTBYEN 0203 FORU.SKOGEN 0204 SKJEFTEJORDET 0205 NORDSILEIRET NORDSIHAUGFN HAMNEG 2,4,6,6,8,79 HAKKAG 2,4,0 KIRKEG 2,4-0,2 KONGENS G 27,29,33,35,4 KR KRISTIANSENS G 7 PARKG STRANDV,3,2,4,6 TORGG 2,,3 STRANDV 4 SYING GREGUSONS G 2 ELVEG,3 ERIK JARLSG 2-25,27 KONGENS G 28,30,32,34,38040 KR UPPDALS G - 6,6 OGNDALSV 30 OGNDALSV 0-5,24,26,30,32,42 PETER EGGES G 2,4,6,800,2,4 SKOGG 4,6,8,0 SKOLEG -4,6,3,33 SVEIN JARLS G -4,2-3,6,8,22-26 WIMPELMANNSG,3,5 FURUSKOGV - 4,6,8,0,2,4-37,39,4,43,45, 47 GULDBERGAUNET 2,23,25 HRKKADALEN -,3,5 JOHAN BOJERS G -3,5,7,9,,3 NEDRE RINGV 2,4,6,8,0,2,4,6,8,20,22, 24,26 OGNDALSV 43-48,50,52,54,56 OTTO SVERDRUPS V 3,D-7,9,?,23,25,27,29, 3,33,35,37,39,4,43,45,47,49,5,53,55,57, 59 PETER EGGES G 6,8,20 RAGNHILDV - 6,8,0,2,2-27,29,32 SKJEFTEV 4,7 SKOMAKERV,3,5-7,9 RSAV,3,5,7 ASTRIDV,3,5,7 BERGLJOTV,3.5,7 OTTO SVERDRUPSV 36,38,50,52.54,58,60,62,64, 66,68,70 SKJEFTEV,3,5-6,82,5 TRANAV -3,5.-7,9,2,23,25.27,29,3,33 OVRE RINGV 6-8,D,2,4-6,8 4SAV -6,8,20,22,24,26 BOGAV 0 EGGEV 2,4,6,8,0,2 GAMLE KONGEV KONGENSG,3,5,7,,5,7,9,2,23 SKIPPERG 2 SMEDBK -4,6 OLVEG -2,,33,37 ALFHEIMV 33,35,37 FLATHAUGV 2,4,6, 8,-2 KALV ARNESONS G 03,5-7,9-8 KONGENS G 2,4,6,8,0,2,4,8,20,22 KVENNAVIKG -'3 MARTENSV 2,4,6,8-22,24 MELLOMV - 2 MOLLEV 2,4,6,8,D,2,4,6,8,20 NORDSIHAUGEN - 6,3 TVERRV,3,5,7,9, RSM VINJESV 2,4,6,8,0,2,4,8,20,22

15 KOMMUNE 702 STEINKJER 4 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG 3E3YGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0207 A.LFHEIM/SKJERVETROA C205 GULDBERGAUNET 0209SVEDJAN 020 FERGELAND ALFHEIMV 24,26,28,30,32,34,36,40,42,44 EINAR SOLSTADSV -9,2-24,29-6,63-7 FLATHAUGV 5 MARTENSV 23,25,27,29,3,33,35,37 NORDSIHAUGEN 0-2,23,25,27,29 4SM VINJES V,3,5,7,9,,3,5,7,9,2, 23,25,27,29,3,33,35,37-40,42,44,46 GULDBERGAUNET - 7, ,3,33,35,37,39, 4,43,45 NERLIV -5,7,9, 3 OGNDAL SV 65,67,69,7,73,75,77 79,8,83,85, 87,89,9,93,95,97 99,0,03,05,07,09,,3 BERGV,3,5-22 BREVIGV -2,4,6,8,0 EINERV -0 GETTESVINGEN -8,0,4,6 GRENSEV 2,4,6,8,0,2,4,6 BREVIGV 2 MOV 2-9 OGNDALSV 68,70,72,7,9,2,23,25,27, 29,3,35,37 REINAV SKJEFTEHAUGEN 2.4,6 SKJEFTEV 30,32 êsteinv -2,4-7,9,-3,5-22,24-26,28,30 SVEDJANV -3,5,9-25 TRAV 8,0-32,34-43,45 GNR. 89 BNR. GNR. 88 BNR. 4, 9-9,,3,2,27,30,33,35, 4 GNR. 89 BNR. 5-6,9,6,36-38,79,2,45 GNR. 90 BNR. 6 GNR. 9 BNR.,7-8,0, TRANABAKKAN BRANNHAUGV -0,2,4,7 INFANTERIV 2,4,6,8,0,2,4,6,20, 2 2,24-28, 30,32,34,36-43,45-5,54,56 I 0 III LIAV - 5 NEDRE BAKKEV,3,5,7,9-4 OLA FIVESV -,3,5 OTTO SVERDRUPS V 82,84,86,88,90 SKJEFTEHAUGEN 5,9,,3,5,7 TRANA ALLE -,3 TRANABAKKV,3,5,7,9,3,5-7,9 TRANAV 4-43,45,47-63,65,67-70,77 OVRE BAKKEV -4,6-8,0,2 GNR. 89 BNR. 2,23 GNR. 90 BNR. GNR. 90 BNR. 9-,6,27,32,34-35,39,50,57-58 GNR. 9 BNR EGGE 030 STEINVIKA BOGAV 20,22,24,26,28,30,32,34,43, 45-5.,53,55 STEINVIKV - 8,0,2 VALHALLV - 4,6,8,0-3,5-2, BOGEN BOGABK - 7 BOGAV 43,45,47,49,5,57,59,6,63,65,67,69, 73,75,77,79,8,83,35,87,9,93.97,99,0,03 GRJOTGARDSV 6-7,9,27,29-38,40.42,44.46, 48,50,52,60-6,65,67 HOVDINGV 40,42,44-55,57-62,64,67,69,7,73, 75,78,82-00,02-30 JARLEV - 22,24-33

16 KOMMUNE 702 STEINKJER 5 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0302 BOGEN GGELIA SIGRIDSV,5,7,9,,3,5,7,20-3,33,35, 37,39,4,43 GNR. 97 BNR. - 2,80 ARNUNGV -2,4,6,5,0,2,6 BOGASVINGEN - 8#0,2,4 BOGAV 23,27,29,3,33,35,37,4 BRYNJEV -7,9,,3-23 HOVDINGV 2,4,6,8-,3,5-7,9,2,23,27, 29,3,33,35,37,39 RUNEV -6,8,0 SAGAV 33 SKALDEV -6 THULEV,3-4,6,8,20 TORESV 2,4,6-2,5,7,9,2,23,25,27 VERKSV 7 GNR. 97 BNR. 2, HEGGE EGGEV 5 GAMLE KONGEV 4,45-49,5,53-6,63-65,67 HEGGELIV -6,8,20,22 HEGGESASEN -5,7,9-9,2-26,28,30,32,34,36, 40,42,44,46,48,50,52,54 HEGGEV 26-35,37,39,4,43,45,60 SAGAV -2,4,6,8 SKRENTEN - 2,4-8 VATTAV 2-6,9,,3,5-7,9 OLVISHEIM,6-9,,3 OVRE HEGGESASEN - 38,40,43,45 ASV 43-45,48,50-52,54,56,58-60,62-72,74,76, 78,80-82,84,86,90,92,94,96,98 GNR. 97 BNR HEGGESENGET BYAV 4,0,4-8,26,30,32,34,36,4fl,42,44,46, 48,50,52,54,56i63-62,64,66,68,70,74,76,30, 8.2,84,86,88,90,92-93 HEGGEV 2-3,5-2,4,6-8,20,23.ASV 2,5,7-8,20-32,34,36,38,4 GNR. 96 BNR SONDRE EGGE B OG C-SKATANGE BALDERSV 5,7,3,5,7,9,2,23,25,29,3,33, 35,37,4,43,45,47,49,53,55,57,62,64-7 FROYASV -5,7 FROYASV 4 HUGINSV 3,5 MUNINSV NJARDSV 2-3 NORNEV,3,7,9,,3,5-20 ODINSV 20,22-25,27,29,3,33 SKADESV -3 SLEIPNERSV 2,4,6,8,0 HUGINSV VALHALLV 22,24-33 GNR. 97 BNR SONDRE EGGE D LUNDFLATA ULLINS V 6,23,25-27,30 GNR. 98 BNR. 3,5-7,9-3,9,23,27-28, SONDRE EGGE E OG EGGEMARKA GNR. 97 BNR KVAMSENGET BUVOLDV ELVROMV 5-7 GRONNLIV,3-8,2 HAUGV - 6,9,2-22,24 KVAMSKROKEN 6,8,0,2 KVAMSLIA -4,7,9,,3,5 KVAMSSKOGV 2,4,6-7,9-3,5,7 KVAMSTROA -7,9-,3,5,7,9-23 KVAMSV 6,9-22,24-28,30,32,34-36 MARKAV,4,6,8-9,-2,4,6-20,22 RUNDHAUGV,3,5,7,9,,3 OKSNESV SLYV - 3,5-7,9-2 GNR. 97 BNR.

17 KOMMUNE 7:7)2 STEINKJER TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE FORDELT P4 OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNRNAVNET P4 GRUNNKRETSENBEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0309 KVAMSENGET 03 0 GJAVRAN 03 BYAFOSSEN 03 2 ASPHAUGEN 03 3 SUNNAN/VATNE GNR. 205 BNR. 3-4,6-7,2-4,49,53,56-57,9, 52 GNR. 206 BNR. 2-3,5-6 GNR. 205 BNR. 258 GNR. 206 BNR. 8 GNR. 98 BNR. - 2,4,3,4-8 GNR. 99 BNR. - 2 GNR. 200 BNR. 2 GNR. 20 BNR. GNR. 202 BNR. - 2 GNR. 203 BNR. - 3 GNR. 204 BNR. GNR. 206 BNR. GNR. 207 BNR. -4 HELGESMARK 5,7-3 HELGESV 3,5,8,23-25,27-28,30-38,40,42, 46, 48,50-55,58-68,70,72-74,76,78-79, 8-84, 86, 88,94,00-02 KLEPPARV - 3,5 -,4 REINSV 2,4,6,8,23,22.24,26,28,30,32.36, 38,40,42,44,46,48,50,52,54,74,76,78,80,82, 88 ROARV 3,5-6,8 GNR. 95 BNR.,3,32-33,36-37,44,56, 6 8, 87, 03,24,55,70,89 GNR. 95 BNR. 4 ASPASV 2,4,6,8,3,2,4 GNR. 208 BNR. - GNR. 209 BNR. - 2,5 GNR. 20 BNR.,4-5,7-7 GNR. 2 BNR.,3,7,0-,4-5, ,32 GNR. 22 BNR. - 2 GNR. 23 BNR. tinr. 24 BNR. -6 GNR. 25 BNR. 2 GNR. 26 BNR. - 3,7 GNR. 27 BNR. -4,7-9, GNR. 29 BNR. 2 GNR. 220 BNR.,4,6-7 GNR. 22 BNR.,4,7,9,3,7,20-2,23 GNR BNR. 3,6-9, - 4 GNR. 94 BNR.,4,6-,3,5-7,2-22,27 GNR. 95 BNR. 8,20,22-23,25,29,7,0,04-05 GNR. 222 BNR..0 GNR. 223 BNR. - 2,9 GNR. 225 BNR. 04 BEITSTAD 040 MOEN ELNANV 2,4-7,9-3.4 OVRE ELNANV 2-6,8 GNR. 459 BNR. -6,8-,9 GNR. 460 BNR. -3,5,7,0,2 GNR. 46 BNR. -2,4,6-9 GNR. 462 BNR. -2,5-6, - GNR. 463 BNR.,3-4,7-8 GNR. 464 BNR. -2,4-5 GNR. 465 BNR.,3,6-7 GNR. 466 BNR.,4-5,8,0 GNR. 467 BNR. -3 GNR. 468 BNR. - 2 GNR. 469 BNR. GNR. 470 BNR. - 2 GNR. 472 BNR. - 2 GNR. 473 BNR.,4-5 GNR. 474 BNR. GNR. 475 BNR. -8,0-

18 KOMMUNE 702 STEINKJER TABELL. OMFAGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG 3EBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0402 BARTNES 0403 SOLBERG 0404 VELDEAELEN SØR 0405 VELDEELEN NORD 0406 HJELLOSEN 0407 SPROVA 0408 DALBYGDA GNR. 446 BNR. GNR. 447 BNR. - 2,4 GNR. 448 BNR.,3-5 GNR. 449 BNR. - 2 GNR. 450 BNR. -3 GNR. 45 BNR. -4 GNR BNR. - 2,5,7,0 GNR. 453 BNR.,5-7 GNR. 454 BNR. GNR. 455 BNR. -3 GNR. 456 BNR. -5 GNR. 457 BNR.,3-4,8,0-3:6-7,9 GNR. 458 BNR. - 2,5 GNR. 425 BNR. - GNR. 426 BNR. -2,4-5,7-0,2 GNR. 428 BNR. 3,5 GNR. 43 BNR. - 6, - 6 GNR. 432 BNR. - 8 GNR. 433 BNR. -5 GNR. 434 BNR. -2,5,7-8,0,2-3 GNR. 435 BNR.,9 GNR. 436 BNR. -2,4-6,8,0-,3,5-6 GNR. 437 BNR. 3,6,8 GNR. 438 BNR. GNR. 439 BNR. GNR. 440 BNR.,4-8 GNR. 44 BNR. GNR. 442 BNR.,4-7 GNR. 44.4; 5 :n : 7,5,8,0-3 GNR. ARBEIDEREN 4 ELVEBK YTTERVIKV 6,8-0 GNR. 430 BNR. 8 GNR. 435 BNR. 2-3,5-6,8,0-,5,20,22,25, 29,32-35,37,4-46,48-49,5,56,60,63-66,7, 79,85 GNR. 428 BNR.,4 GNR. 429 BNR.,3-4 GNR. 430 BNR. -2,5-6 GNR. 435 BNR. 38 BERGTROV -3,7-0,6,8 GNR. 386 BNR. 4,8-2,25-28,34,37,4-42,45-46,48 GNR. 387 BNR. 3,6,8-9,,3,6,8-26,28-30, 39-40,42-43,46-47,57,67,75-76,86 GNR. 386 BNR. -3,6,2-3,5-6 GNR. 387 BNR.,4,2,5,37-38,45,52-544,58-65,67-68,70-72,77,79-8,83,85,88'9-92 GNR. 388 BNR. -4,0-2,4,7-2 GNR. 374 BNR. -3,0 GNR. 375 BNR.,3-8,0 GNR. 384 BNR. - 3,5,8 GNR. 385 BNR. -9,3,5,8-23. GNR. 376 BNR.,3-5,8-0,2-5,7,20-24 GNR. 377 BNR.,3-4,7,9,7-8,23 GNR. 378 BNR.,3-6,9-,4 GNR. 379 BNR. -2,4,6-7 GNR. 380 BNR.,4-9 GNR. 38 BNR.,3-5,8,0 '3-4,7-2,23-25, 27 GNR. 382 BNR.,3 GNR. 383 BNR.,3,7-8,,3-5,7 GNR. 384 BNR. 6,9-0 GNR. 389 BNR. - 2,6,8-9 GNR. 390 BNR.,3-4 GNR. 39 BNR. -?,4,6,8-9, GNR BNR. GNR. 393 BNR.

19 KOMMUNE 7 72 STEINKJER 8 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG 3EBYGGELSE. GRUNN- KRETSNR TYPE NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0408 DALBYGDA 0409 RZSEGG 040 JAD4REN GNR. 394 BNR. GNR. 395 BNR. GNR. 396 BNR. GNR. 397 BNR. GNR. 398 BNR. GNR. 40 BNR. GNR. 402 BNR. GNR. 403 BNR. GNR. 404 BNR. GNR. 405 BNR. GNR. 406 BNR. GNR. 407 BNR. GNR. 408 BNR. GNR. 409 BNR. GNR. 40 BNR. GNR. 4 BNR. GNR. 42 BNR. GNR. 43 BNR. GNR. 44 BNR. GNR. 435 BNR. GNR. 404 BNR. GNR. 45 BNR. GNR. 47 BNR. GNR. 48 BNR. GNR. 49 BNR. GNR. 470 BNR. GNR. 42 BNR. GNR. 422 BNR. GNR. 423 BNR. GNR. 424 BNR. GNR. 425 BNR. GNR. 426 BNR. GNR. 427 BNR. GNR. 428 BNR.,4, ,3,7-4,2,4,3,5,3,5-7,5-2,0-0,2-4 -2,4-5,4-5,7, , ,7-8,3,6,3,0,3-4,3-4,6-7 -9,2-3 -4,8-2, ' 6 05 KVAM 050 FZLLING-HATLINGHUS 0502 KNE MYR4SV -6 GNR. 347 BNR. GNR. 343 BNR. -6 GNR. 349 BNR. -4,8,0-2,4-5,7-8,2D- 2 GNR. 350 BNR. -3,7,9-0,2 GNR. 35 BNR. 2-3 GNR. 352 BNR.,3 GNR. 353 BNR. -7 GNR. 355 BNR. GNR. 356 BNR. -2 GNR. 357 BNR. GNR. 358 BNR. - 2 GNR. 359 BNR. -2 GNR. 36 BNR.,3-4 GNR. 367 BNR. GNR. 363 BNR.,4-8 GNR. 364 BNR. -2 GNR. 365 BNR. -3 GNR. 366 BNR. -4,6,0-4,7 GNR. 367 BNR. -5 GNR. 368 BNR. -2,4 GNR. 369 BNR. GNR. 370 BNR. -2,4 GNR. 37 BNR. GNR. 284 BNR. -2,4,6,,4 GNR. 235 BNR. 2,5-6,8,l2-68-2O GNR. 286 BNR. -3,6-7,9, GNR. 288 BNR. GNR. 289 BNR. 2,4-8,0,3

20 KOMMUNE 702 STEINKJER 9 TABELL. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT P4 OG 3EBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0503 FLEKSTAD GNR. 259 BNR. GNR. 260 BNR. GNR. 26 BNR. GNR BNR. GNR BNR. GNR. 764 BNR. GNR. 265 BNR. GNR. 266 BNR. GNR. 267 BNR. GNR. 268 BNR. GNR. 269 BNR. GNR. 270 BNR. GNR. 27 BNR. GNR. 272 BNR. GNR. 273 BNR. GNR. 274 BNR. GNR. 275 BNR. GNR. 276 BNR. GNR. 277 BNR. GNR. 278 BNR. GNR. 279 BNR. GNR. 280 BNR. GNR. 28 BNR. GNR. 282 BNR. GNR. 283 BNR. - 3,5-2,5-3,5,S -8, ,5-6, ,4,3-2,4-5,4-6, KVAM 0505 RYGG GNR. 244 BNR. GNR. 245 BNR. GNR. 246 BNR. GNR. 247 BNR. GNR. 243 BNR. GNR. 249 BNR. GNR. 250 BNR. GNR. 25 BNR. GNR. 252 BNR. GNR. 254 BNR. GNR. 255 anr. GNR. 256 BNR. GNR. 257 BNR. GNR. 258 BNR. 29 GNR. 26 BNR. GNR. 226 BNR. GNR. 227 BNR. GNR BNR. GNR. 229 BNR. GNR. 230 BNR. GNR. 23 BNR. GNR. 232 BNR. GNR BNR. GNR. 234 BNR. GNR. 235 BNR. GNR. 236 BNR. GNR. 237 BNR. GNR. 238 BNR. GNR. 240 BNR. GNR. 24 BNR. GNR. 242 BNR. GNR. 243 BNR.,3,4-6 -', ,5-2 -2,5,0,3,4,3, ,9,23-24, ,3-2,3-4,6, ,7-2,7-2,4,8,5-8.2,23-24,27, , ,5,7,9 06 ST3D 060 SUNNAN-FORR FORSETBK,3 SAGPLASSV 2 GNR. 336 BNR. 5-9,,4-5.7,2,23-24,28, 30,32-33,35-36,38-40,42-46,48-53, 55 GNR BNR.,3,5,0.2,8.29 GNR. 290 BNR. -2,4-6,8,0-,3,7.20 GNR. 335 BNR. - 4,6 GNR. 336 BNR..3 GNR BNR. GNR NR. -2,5,8-9,-3,5-7

21 KOMMUNE 7 2 STEINKJER TABELL. OMFANGET AV GRUWKRETSENE,FORDELT PR 3G BEBYGGELSE, GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET P4 GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 060 SUNNAN-FORR ' 0602 BINDE 0603 STOD 0604 STRINDA 0605 HATLING GNR. 340 BNR.,4,6,9, - 2,4 GNR. 34 BNR. - 5 GNR. 342 BNR GNR. 343 BNR. -2,4 GNR. 345 BNR. -2,6 GNR. 346 BNR. SMIBEKKV,3-7,9,2,0'4,26 GNR. 320 BNR. 3 GNR. 32 BNR. - 2,2 GNR. 322 BNR. -2,4-6,8-9,-4,7,9-23, 24-27,3,33,38-43,6 GNR. 323 BNR. GNR. 324 BNR. - 4,8 GNR. 325 BNR.,3-4 GNR. 326 BNR. -7,4 GNR. 327 BNR. -2 GNR. 328 BNR. -3 GNR. 329 BNR. -2 GNR. 330 BNR. 7-8, GNR. 33 BNR. GNR. 332 BNR.,3-4 GNR. 333 BNR. 2-3,7 GNR. 334 BNR. GNR. 302 BNR. 4 GNR. 33 BNR.,3-9,3 GNR. 34 BNR. -3,5-7 GNR. 35 BNR.,4,6-7,-3 GNR. 36 BNR. -8,-3,5-7 GNR. 37 BNR.,3-4,6-7,0-,4-5 GNR. 38 BNR.,4,7,0-,3 GNR. 39 BNR. -4 GNR. 320 BNR.,4 GNR. 309 BNR.3/4,3-4,7-0,2,4 GNR. 30 BNR. 2,5--6 GNR. 3 BNR. - 2,5-6,8 GNR. 32 BNR.,3--5 GNR. 373 BNR. -4,6,5,7,23,29-30,33-34, 36 GNR. 290 BNR. 3 GNR. 29 BNR. GNR. 292 BNR. - 2 GNR. 293 BNR. -4 GNR. 294 BNR.,4-5 GNR. 295 BNR. - 3 GNR. 296 BNR.,3,8 GNR. 297 BNR. 2,4 GNR. 298 BNR. 3-4,7-8,4 GNR. 299 BNR.,3,8 GNR. 300 BNR. - 2 GNR. 30 BNR. 4 GNR. 302 BNR. -2,5-7 GNR. 303 BNR. -2,4-6 GNR. 304 BNR. -2,4-5 GNR. 305 BNR.,4 GNR. 308 BNR. -? 07 OGNDAL 070 FAGERHEIM MIDJOV 3,5,7,9, OGNASVINGEN -0,2,4 OGNDALSV 39,4,45,47,49-55,57-63, 62 GNR. 86 BNR.,5-6,5-0,3 GNR. 88 BNR.,38-39 GNR. 85 BNR.,4-5,7-8,-4,7 GNR. 86 BNR. 3,6-7 GNR. 87 BNR.,5

22 KOMMUNE 732 STEINKJER 2 TABELL. DMFAGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT Pg OG BEBYGGELSE. GRUNN- KRETSNR TYPE NAVNET Pg GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE SKEI GNR. 73 GNR. 74 GNR. 75 GNR. 76 GNR. 77 GNR. 78 GNR. 80 GNR. 8 GNR. 82 GNR. 83 GNR. 84 BNR. - BNR. - 2 BNR. BNR. -2,4,6-7,9 3NR. -2,4-6,8,0 BNR. - 2 BNR. BNR. BNR. -4,6 BNR. -3,5-5 BNR.,5-7 RZYSING GNR. 70 GNR. 7 2,26-28,3-36,42,4 4 GNR. 72 GNR. 78 GNR. 66 GNR. 67 GNR. 68 GNR. 69 GNR. 70 GNR. 7 GNR. 72 GNR. 78 GNR. 79 BNR. BNR, -3,5-6,8-9,-3,5,7,9 - BNR. 7-8 BNR. 3-4,8 BNR. -2,4-5 BNR. - 3 BNR. -4,8-0,2-3 BNR.,3,5 BNR. 4-5 BNR. 4,40,45 3NR.,3 BNR. 6,0 BNR. - 2, BRUEM/OVERREIN GNR. 37 GNR. 38 GNR. 39 GNR. 40 GNR. 4 GNR. 4 2 GNR. 43 GNR. 44 GNR. 45 GNR. 65 GNR. 85 GNR. 92 BNR. -2,4,7-8 BNR.,6,8,-2,-4-5 BNR.,3 BNR, - 3 BNR. - 2,8 BNR.,3-6,8 BNR. 2-4 BNR. - 2,4,9 BNR. - 2,4 BNR. - 2 BNR. 0 BNR GROTAA-BODOM GNR. 46 GNR. 47 GNR. 48 GNR. 49 GNR. 50 BNR.,4-5 BNR. -3 BNR. 2-3,5-9 BNR. 2-5,8,0,3,5-6,8-2,23 BNR. -4,6,8-9,4-6, V4,EN 0707 GAULSTAD GNR. 5 BNR. -4,7-8,3-4,8 GNR. 60 BNR. -2,6-7,9-3,5-20,22,25-29, 32-33,35 GNR. 6 BNR. 3-5,7-8,,3-4,7,23-25,28, 3-38,40,43,55-57 GNR. 62 BNR.,4 GNR. 63 BNR.,3-6,9,,4,8 GNR. 64 3NR.,5-8,0,2 GNR. 7 3NR. 23 GNR. 53 BNR. 5-5 GNR. 56 BNR. -2,4,6,8-9, 2 GNR. 57 BNR. 3,5,9 GNR. 58 BNR.,3,5 GNR. 59 BNR. -2,5

23 702 STEINKJER of o i 3RUNNKRETSNUMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MÅLESTOKK CA. : cc> Wine! ert wt

24

25

26 25 KOMMUNE 702 STEINKJER TABELL 2. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 970 GRUNNKRETS 980 KOMM 970 -FOLKETELLINGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 00 SUSEGG SKARPNES VEGMO LYSHEIM SMOLAN SPARBU MARE MARE , BJERKAN KRINGLA VIST SORLIA LERKEHAUG LO-FIGGA SORSILEIRET MIDTBYEN FURUSKOGEN SKJEFTEJORDET NORDSILEIRET NORDSIHAUGEN ALFHEIM/SKJERVETROA GULDBERGAUNET SVEDJAN FERGELAND TRANABAKKAN STEINVIKA BOGEN , EGGELIA HEGGE HEGGESENGET SONDRE EGGE B OG C-SKATANG SONDRE EGGE D LUNDFLATA SONDRE EGGE E OG EGGEMARKA KVAMSENGET GJAVRAN BYAFOSSEN ASPHAUGEN SUNNAN/VATNE MOEN BARTNES SOLBERG VELDEMELEN SØR VELDEMELEN NORD HJELLOSEN SPROVA DALBYGDA ROSEGG JADAREN FOLLING-HATLINGHUS KNE FLEKSTAD KVAM RYGG SUNNAN-FORR

27 26 KOMMUNE 702 STEINKJER TABELL 2. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 970 GRUNNKRETS 980 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 0602 BINDE 0603 STOD 0604 STRINDA 0605 HAILING 070 FAGERHEIM 0702 SKEI 0703 ROYSING 0704 BRUEM/OVERREIN 0705 GROTAN-BODOM 0706 N./ALEN 0707 GAULSTAD KOMMUNE 702 STEINKJER TABELL 3. SAMENLIGNBARHETEN MELLON DELORDENE 980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 970 OG 960 DELOMRDE 980 KOMM ---KRETSER KOMM ---KRETSER HELE DELER AV 960 HELE DELER AV 0 SPARBU/HENNING STEINKJER SENTRUM EGGE BEITSTAD KVAM STOD OGNDAL

28 27 Kommune STEINKJER Tabell 4. Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) Menighet Grunnkretsnummer Nummer Navn Hel Del av 0 Steinkjer Egge Beitstad Kvam Foling Stod Mære , Henning Ogndal 020, KOMMUNE 702 STEINKJER TABELL 5. OVERSIKT OVER STEDER. STED NR. NAVN KOMM NR. OMFATTER BEBYGGELSE I GRUNNKRETSENE 700 SPARBU MARE STEINKJER 70202,04, ,02, , 0309, LERKEHAUG SUNNAN , VELDE

29 . ;,,, AVGRENSING AV STEINKJER STED, tl:// /) ti-d,7e rruilhiist A 4 if (( Tt.alla, AVGRENSING AV MERE STED...,, i-, c, d'a /din twin i ---: t J ; JD /./;i i,..ii,.; 4 ' i.;.. <0,70 -a a/,,,í, /..) /,...44,,,, ----',---'- ':-,,,..(,,7: -- 4\.,\, \(..,....,',..,,, --, '' Liia l l -cifs,,-,'--',...,.,i t,.4r, ; e - 'Leinktarnmen -, aa t-.7e4 Skt4.77 i _VorIr ---,/..\.:', '..,, r, _\\ \,.., MÅLESTOKK CA. _.) i i Ned samtykke fra Norges geografiske oppmåling er NGOs kartmateriale brukt som kartgrunnlag. :50 000

30 AVGRENSING AV VELDE STED AVGRENSING AV SUNMAN STED AVGRENSING AV SPARBU STED AVGRENSING AV LERKEHAUG STED

31 30 Vedlegg

32 Vedlegg STEINKJER BYGDE KRETSER TEGNFORKLARING "7, KRETSGRENSE 970 ( der det har vært mfflig tegne disse) / 4,; 7". 74 a t-o rt NR. PÅ BYGD KRETS //. d. 4,4e:Sbra 62 P v Ltt e Pif..3-; es, v - R4 54, ". -) htli» Wbt. 3/4.i- ery / 62 Cfk4C7, GGLe. S?6,74 fl 9/74, bt,4 t. cy VIZ, te \ N L(NKJI-iP tal,7.54e i las 3r. ruth, 3- TPam'i t a a& en/' l3`he,'m <-7t \ Fos_ r d on z, ov,"zre 0 75 fxr e --(Jed 59 rt) MÅLESTOKK KM DOrt7' = _ Med samtykke fra Norges Geografiske Cpprr.eling er N G O's kartmateriale brukt sor7 kortgrunn,iag

33