We are the soldiers!

Transkript

1 We are the soldiers! au: advent ungdom 02#2013 Adventist = pasifist Innkalt til sesjon s. 4 = sant...? s. 10 Global Youth Day s. 14

2 au:om bladet Advent Ungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud, ved å informere og engasjere gjennom relevante artikler, viktige temaer og sterke historier. Advent Ungdom er gratis for alle unge mellom 15 og 30 år, og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30 er 200 (250 for utlandet). Advent Ungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens egen mening, og er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne meninger. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale. NESTE NUMMER: Avholds... eller? Frist for innsending av stoff til AU : 10. april au: redaksjonen Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Synne Eileen Haugen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Victor Marley, Vanja Andersen, Gina Reistad Pettersen, Madeleine Meiner, Melinda Broomé Layout og utforming: NB Grafisk/ Kari Kittilsland Trykk: Prinfo Unique, Larvik au: kontaktinformasjon Advent Ungdom pb Røyse epost: ungdomsavdelingen@adventist.no Ungdomsavdelingen: Abonnementsavdelingen: Dette er fortsatt nokså tabubelagt, men å være adventist er ikke lenger enstemmig med å være avholds. I enkelte land er det nokså vanlig å ha vin til maten, også blant adventister. Og blant norsk adventistungdom er det antakeligvis også mye mer vanlig enn mange vil innrømme, og enn mange foreldre har lyst til å vite... Hvorfor? Kanskje argumentene vi ungdommer har blitt foret med opp gjennom årene mot alkohol rett og slett ikke har vært like sterke som for-argumentene? Hva var egentlig argumentene for å være avholds igjen? Husker du? Skriv gjerne til oss og del dine tanker og erfaringer med oss. Tegn en tegning, ta et bilde, skriv et dikt, en tekst eller lignende og send til adventungdom@gmail.com. Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av. 2 Tim, 1,9 2 Advent Ungdom

3 Militæret eller ikke? We are soldiers in the army, we gotta fight, though some may have to die, we gotta we gotta hold up the blood-stained banner, we gotta hold it up until we die! Dette er en av de kuleste sangene vi spilte på speiderleir. Det tok meg noen runder med synging før jeg plutselig innså hva teksten egentlig betød. Jeg så plutselig for meg et par unge gutter som ranglet bortover gatene dagen før krig. Jaja, noen av oss må nok dø, men sånn er det. Fæle ting skjer. Vi skal jo alle dø uansett... Som tredjegenerasjons-adventist og pastordatter, har jeg vokst opp med ganske sterke holdninger til militærtjeneste. ( Militæret teit ass. ) Men samtidig har jeg aldri satt meg helt inn i det, og der er jeg nok ikke helt alene blant adventister. Etter å ha satt sammen dette nummeret av AU har jeg innsett at det egentlig er ganske mye jeg ikke visste om sammensetningen i Det norske forsvaret. Er det noe jeg har lært i livet, så er det at det er lett å ha en mening om noe når man bare har hørt en side av saken. Så i dette nummeret har vi prøvd å samle et knippe forskjellige tanke r rundt dette, for å vise at saken slett ikke er ensidig. Hvis du er en av dem som er blitt innkalt til sesjon i år, så håper jeg dette bladet er til litt hjelp. Varme vårklemmer fra meg Synne Haugen Innhold Leder... 3 Innkalt til sesjon... 4 Hvorfor Forsvaret?... 6 Tilfluktsstedet... 8 Adventist = pasifist = sant? Forsvaret Ditt valg Global Youth Day Når fattigdom blir virkelighet Fred og brorskap AU: Sex, relasjoner og homofili Rapport fra en kristen panelsamtale om sex! Advent Ungdom

4 Tekst: Vanja Andersen INNKALT TIL SESJON 4 Advent Ungdom

5 Nypussede sorte boots marsjerer taktfast over grusen. Sola glimter i finpussede våpen. Uniformerte unge, ambisiøse mennesker med strenge blikk festet på et usynlig punkt langt der fremme. En stemme roper ut en ordre, alle adlyder, fremdeles hører man skoene taktfast mot underlaget. Jeg har alltid vært fascinert av dette. Jeg har respekt for dem som velger å gå i militæret, men selv valgte jeg det bort. Plutselig lå det på bordet, brevet om innkalling til sesjon. Militæret og verneplikt hadde hele tiden vært en guttegreie for meg, og til å begynne med var tanken om å verve seg veldig fremmed. Men etter at jeg hadde pratet med flere venner og venninner om temaet, virket ikke tanken om å være med på en disiplinert speiderleir/ leirskole ett år så fjern likevel. En fortelling jeg en dag fikk høre, handlet om en ung gutt og hans refleksjoner rundt to bøker han leste. Denne sommeren leste han i Bibelen og ei bok fra befalsskolen. Det gjennomgående temaet i boka var: Fienden skal elimineres. I Bibelen fant han en annen holdning til eliminering av menneskeliv. Han innså at disse to bøkenes innhold ikke var forenelige med hverandre. Et brev i posten og en fortelling om en ung gutt, var det som for alvor fikk meg til å tenke. Jeg har ikke lest noen bøker fra befalsskolen, men jeg leser Bibelen. Der blir menneskelivet fremstilt som nyansert og variert. I den store fortellingen møter vi utrolig mange mennesker med ulik bakgrunn, som tar forskjellige valg. I 2. Kongebok, kapittel 5, finner vi historien om hærføreren Naaman, som blir helbredet fra en hudsykdom. Etter helbredelsen forteller han profeten Elisja at han kommer til å bøye kne i Rinnons tempel, når hans konge er der for å tilbe sammen med ham. I kontrast til dette har vi historien om Daniels venner: Hananja, Misja og Asarja som fikk navnene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. De stod trofaste frem og bøyde ikke kne for avgudsstatuen kongen hadde reist, med den konsekvens at de ble kastet i ildovnen. Da sa Nebukadnesar: Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen (Dan 3,28). Vi er mennesker med ulike kall, vi er på ulike steder i livet, men det er opp til den enkelte å velge. Er du usikker på hva du bør velge når det kommer et brev om innkalling til sesjon i posten? Jeg vil råde deg til å be Gud om å lede deg i dette valget. Les i Bibelen selv, for å finne råd. Og prat med noen som har en historie å fortelle.. Fortellingene: 2 Kong 5 Dan 3 De ti bud: 2 Mos 20 5 Mos 5 Bergprekenen: Matt 5 Drap og sinne, vers Å gjengjelde ondt med godt, vers Eelsk deres fiender, vers Advent Ungdom

6 Tekst: Jon-Eirik Molstad Andresen HVORFOR FORSVARET? 6 Advent Ungdom

7 Etter Tyrifjord vgs. var jeg ikke klar for å begynne å studere. 13 år bak skolebenken hadde ført til at viljen til å begynne på en ny lærings økt var noe laber. Så da skol e ikke var et alternativ, og et år med tullejobbing og susing ikke var helt etter planen, ble førstegangstjeneste det jeg bestemte meg for å gjøre. Her i nord er det ikke så veldig mange med samme bakgrunn som meg, altså en adventist bakgrunn. Det er mange grunner til det, men jeg skal prøve å svare på hvorfor jeg mener det er riktig å gå i grønt et år. I Norge har vi Forsvaret, og jeg er ganske sikker på at de fleste er enige om at det er en nødvendighet. For meg er det naivt å tro at friheten og demokratiet vi nyter så godt av her til lands ikke av og til trenger å forsvares, om så med makt. Når jeg har sagt dette vil jeg også si at jeg ser det som nærmest umoralsk å nekte førstegangstjeneste og samtidig mene at landet skal forsvares. Å forvente at andre skal kjempe, og i ytterste konsekvens dø for en, uten selv å stille opp, skurrer veldig for meg. Et annet argument for å gå i kongens klær er at det gir en mulighet til å «rydde opp i verden». Av og til når jeg snakker med andre kristne virker det som om det er en tro på at alle konflikter kan løses uten å ta til våpnene. Dette er en tankegang som hadde fungert veldig bra hadde man kunne bestemt at begge parter skulle holde seg fredelige, men det går altså ikke an. Man har ofte liten kontroll over hva en gruppe som ønsker å skade en stat eller befolkning, ønsker å foreta seg, og det er da ofte nødvendig å stoppe dem ved bruk av makt. Dette er vel kanskje et argument for et forsvar og for internasjonale operasjoner heller enn for førstegangstjeneste, men jeg føler nå det er relevant uansett. Jeg tror ikke jeg er den eneste som etter 13 år på skolebenken har lyst til å gjøre noe annerledes før studiene begynner. Et år i jobb og/eller reising er da for mange et fristende alternativ, og jeg ser glede n og komforten et opphold i Florida kan gi. Men hvis du tar deg et år i grønt, grått eller blått vil du få en erfaring som ikke så altfor mange andre har med seg. Du vil lære mye om deg selv, og om hvordan du samhandler med andre. Spesielt når livet er litt tungt. Man vokser litt opp, lærer å ta vare på seg selv, og møter nye utfordringer på en ganske annen måte enn i det sivile. Pluss at man får gratis tannlege Når dette er sagt vil jeg presisere at jeg ikke mener at alle bør gå inn i forsvaret. Det er mange forsvaret ikke passer for og det er mange som ikke passer for forsvaret. Man må selvfølgelig være kapabel og kunne bli nyttiggjort av forsvaret for å tjenestegjøre, og selvfølgelig kan det finnes grunner til at et år i forsvaret vil ødelegge mye av planene fremover. Alle situasjoner må behandles individuelt, og situasjonene er ulike. Dette var noen tanker fra en liten menig som sitter oppe i nord. Jeg er veldig åpen for andre tanker og innspill. Noe av det jeg syns er mest trøblete med forsvaret/ adventist-forholdet er mangelen på samtale rundt det, så for all del, kom gjerne med kommentarer og start den dialogen! Det er lov å synes at jeg er tar feil og det er lov å synes at jeg har rett. Det viktigste er at man får pratet om temaet og at det ikke forblir et av så altfor mange tabubelagte emner. Advent Ungdom

8 Tekst og foto: Arada Polawat/ADRA Thailand. Tilrettelagt av Britt Celine Oldebråten/ADRA Norge TILFLUKTSSTEDET Keep Girls Safe-hjemmet er mitt tilfluktssted. Jeg har ikke noe annet hjem. Det er fremtiden min, forteller tenåringsjenta Nan (pseudonym). Nan er født inn i to etniske grupper. Moren var fra Akha-stammen og faren var fra Khmu-stammen. Nan har allerede opplevd mye vondt i livet. Faren døde da hun var bare fire måneder gammel og moren giftet seg med en ny mann som ble Nans stefar. Da Nan var seks år gammel døde også moren. Det var vondt for hele familien. Nans stefar begynte å drikke og ofte kom vennene hans på besøk om kvelden og drakk sammen med ham. Alkoholen førte med seg vold. Stefaren begynte å slå Nan. Hun følte seg ikke trygg hjemme. Nan prøvde å berolige småsøsknene og seg selv om kvelden ved at de holdt rundt hverandre til de sovnet i samme seng. Stefaren min slo meg nesten hver dag. En dag var TVen vår øde- 8 Advent Ungdom

9 lagt og jeg fikk lov til å se på TV hos slektningene våre noen hus nedenfor vårt. Mens jeg satt der kom han med en vedkubbe og ropte at jeg måtte komme meg hjem fordi TVen vår var i orden. Han slo meg 2-3 ganger i hodet med vedkubben helt til jeg slo hodet i veggen, forteller Nan med tårer i øynen e. Jeg ville rømme, men jeg hadde ingen steder å dra. Alt jeg kunne gjøre var å gråte. Stefaren min slo bare meg, ikke sine egne barn, forteller Nan. En sommerdag var jeg hos onkelen min i en annen landsby. Stefaren min sendte en kamerat for å hente meg, men jeg nektet å dra. Den dagen kom ADRA og spurte om jeg ville dra til barnehjemmet. Jeg tror dette var Guds plan. Jeg bestemte meg fort for å dra, siden jeg var redd for at stefaren min ville skade meg hvis jeg dro hjem igjen. Nå bor Nan i trygghet. Keep Girls Safe-hjemmet gir meg en sjanse i livet og mange gode minner. Jeg liker å være med på alle aktivitetene og jeg har fått mange gode venner her, smile r Nan. Hennes største drøm er å bli piano lærer. Hun elsker musikk og har på KGS-hjemmet fått lære å spille gitar og piano. Hver lørdag spiller hun piano i kirken. Hvis jeg ikke hadde kommet hit, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Tusen takk for at dere har lest historien min og tusen takk til alle dere som støtter Keep Girls Safe! Jeg håper dere vil fortsette å støtte Keep Girls Safe i framtiden, for dette er hjemmet mitt. ADRA jobber for å beskytte unge jenter fra menneskehandel og misbruk i Nord-Thailand. Gjennom Keep Girls Safe får jenter som Nan en ny sjanse i livet, et tilfluktsted og en fremtid. KORT OM KEEP GIRLS SAFE Prosjektet bygger på tre deler fattigdomsbekjempelse og holdningsskapende informasjonsarbeid i landsbyer, skolestipend til sårbare jenter og gutter i fattige landsbyer og et beskyttelseshjem for spesielt sårbare jenter. På ADRAs beskyttelseshjem bor det for tiden 25 jenter, men etter sommer ferien i Thailand forventes tallet å øke til 33. Jentene på hjemmet har som regel ikke vært utsatt for menneskehandel, men er i fare for det. Noen er foreldreløse, noen har syke foreldre og kan ikke bo hjemme og andre kommer fra familier som er så fattige at de ikke klarer å ta vare på barna. ADRAs beskyttelseshjem er som regel et midlertidig hjem. Noen jenter er der helt fra de er små og til de er 18 år, mens noen er der for kortere tid fordi familien har problemer eller vanskeligheter som kanskje løses på et senere tidspunkt. Flere av de eldre jentene får skolestipender og flytter til internatskoler. PRISEKSEMPLER: 300 kr er nok til å sende en jente på sommerleir kr dekker utgifter for en jente på barneskolen i et år. ADRAs gavekonto: merk «Keep Girls Safe» Advent Ungdom

10 Tekst: Jack Andersen ADVENTIST = PASIFIST = SANT..?? 10 Advent Ungdom

11 Da jeg for mange tiår siden skulle avtjene verneplikten min, tenkte jeg på hva som var det riktige for meg, og da kultur/arv og SDA-tradisjon veide sterkt, ble det siviltjenesete. Men, i tiårene etterpå, har jeg reflektert en del over dette med verneplikt, og som det står i nasjonalsangen også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir... Skal man som borger av Norge, velge å tjene landet med våpen og slå leir for freden når det kreves eller tjene landet med siviltjeneste og la andre ta grovarbeidet? Hva kan forventes av en SDA-ungdom i dag? Er man i dag opphengt av arv, kultur, tradisjon, eller har man en plikt som SDA-medlem til å velge siviltjeneste for å ikke ødelegge for de som har tråkket opp veien tidligere? Er det Bibelen som sier at man skal bli pasifist? Eller er det noe SDA-menigheten har funnet på selv? Mange spørsmål, men alle er høyst relevante for en som står og er usikker på hva som er riktig valg for akkurat ham. Jeg skal ikke svare på noen av spørsmålene, men jeg kan nevne noen utfordringer som dagliglivet etter siviltjenesten kan by på. Jeg har i årene som har gått siden sivil tjenesten, vært med på å godkjenne og vedta beredskapsplaner som gjelder terror og krig, samt katastrofer. Har man den integriteten som politiker og tidligere sivilarbeider, at man kan ta de riktige valgene og gå for vedtak som trygger landet med militærdeltakelse i en krisesituasjon? Kan man være med på å beordre soldater inn i situasjoner som kan være livstruende for dem, for at man skal kunne avverge større hendelse r? Vil det være riktig som sivilarbeider å sende andre ut på risikofylte oppdrag og ikke selv delta eller ha deltatt? Under andre verdenskrig deltok flere tyske adventister i Nazihæren som sanitets soldater og befant seg i fremste linje under slag og uten å ta til våpen. Deres tro var så sterk at de så det som sin plikt overfor menigheten og dens lære, at de ikke skulle gå i krigen med våpen. (Det var ikke tema å nekte, for da ville man bli skutt) Samtidig var nasjonalfølelsen sterk i Tyskland på den tiden og de fleste ville gjøre det de kunne for landet. Det er mange måter å tjene sitt land på, enten man går i militæret som adventist, eller går i siviltjeneste som adventist. Uansett hva man velger, bør man respektere hverandres valg og akseptere at man har forskjellig ståsted, basert på arv, kultur, tradisjon og egne erfaringer. Og sist, men ikke minst, egen fri vilje. Jeg kan bare si til alle som er usikre på hva de skal velge, at uansett hva du velger, og uavhengig av hva pastoren sier, skal du stille deg spørsmålet...hva ville Jesus valgt...? Jack Andersen. Tidl. sivilarbeider. Borger av Kongeriket Norge, med de rettigheter, forpliktelser og samfunnsansvar det medfører, for å fortsatt ha et fritt, sikkert og trygt land. Advent Ungdom

12 Tekst: Håkon Viktil FORSVARET DITT VALG Som adventist kan militærtjeneste høres utfordrende ut. Er det i det hele tatt greit at adventister verver seg? Hva med han som sa «du skal ikke slå i hjel». Skal jeg inn i militæret eller ikke? Det var speiderleir på Sommerfryd, og jeg skulle besøke broren min i militæret. Menighetens pastor kjørte meg frem og tilbake til leiren. Under turen hadde vi en samtale rundt dette med militærtjeneste, og pastoren hadde mange gode grunner til ikke å verve seg. Samtidig har begge mine brødre jobbet flere år i militæret én har vært i Afghani stan og mitt syn preges naturligvis også av dette. Nå må jeg selv ta stilling til spørsmålet: Skal jeg inn i militæret? 12 Advent Ungdom

13 Det finnes sikkert mange gode teologiske og moralske grunner til ikke å gå militærtjeneste. Jeg skal kun nevne det jeg synes er viktigst. Den dagen du verver deg til militærtjeneste gir du fra deg en makt. Makten til å bestemme over egne valg og handlinger. Forsvaret bygger på streng disiplin og orden. I en krigssituasjon kan man ikke ha folk som plutselig velger å ikke følge ordre. Hvis en overordnet beordrer deg: «Skyt!», må du skyte. Uten at du gir opp denne makten kan ikke Forsvaret fungere. På én måte kan dette virke ganske lett. Du gir ansvaret til en annen. Da «trenger» du ikke lenger å skille mellom rett og galt, fordi det eneste rette er å følge ordre. Men ikke alltid. Soldaten har plikt til å motsi ordre hvis ordren strider mot Genèvekonvensjonene og soldatreglene. Soldaten må ta egne valg innenfor de rammene ordren gir. Han må altså bruke skjønn. Du kan også si at du ikke vil følge ordre, men da må du gjøre det før du melder deg inn i Forsvaret. I det daglige livet i militæret vil ikke dette være et stort problem. Jeg tror også mange av oss ungdommer har godt av mer disiplin og orden enn studentlivets frihet byr på. Likevel er det viktig at du er klar over denne friheten du gir fra deg i militæret. Er det greit at jeg som adventist verver meg? I Adventistsamfunnet i Norge har det ikke vært tradisjon å verve seg til militæret. Foreldre og kirken har kanskj e etterlatt seg et negativt inntrykk av militærtjenesten. Denne holdningen grunner ofte i et pasifistisk syn og det de kaller «kristne verdier». Det står jo svart på hvitt: «Du skal ikke slå i hjel». Jeg velger å tenke litt mer praktisk på det. Det er ingen i Forsvaret som i praksis MÅ drepe andre mennesker. Det er dermed fullt mulig å være med i Forsvaret, og samtidig følge det 5. budet. Problemet ligger i at du i teorien gir avgjørelsen om å drepe over til noen andre. Forsvaret er etablert for å forsvare Norge. Forsvaret verner om mange av de verdiene som Adventistsamfunnet nyter godt av. Verdie r som religionsfrihet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet. Når du melder deg inn i Forsvaret er du med på å forsvare disse verdiene. Det jeg synes er litt trist, er at de som er krassest i kritikken av Forsvaret aldri har vært innenfor piggtråden. Det er lett å hevde at Forsvaret er en negativ og destruktiv institusjon uten å vite hva Forvaret egentlig gjør. Kritikerne liker å definere hva Forsvaret står for, og hva man gjør i Forsvaret: «I Forsvaret lærer du å drepe», «I Forsvaret blir menneskeverdet undertrykt» osv. Men i Forsvaret lærer du også å redde liv. Og i Forsvaret er mennesket den viktigste ressursen (ifølge Forsvaret selv). Jeg tror ikke Forsvaret representerer en negativ kraft i Norge. Pasifisme er en god innstilling helt til din egen familie blir truet. Skal jeg inn i militæret? Jeg er elev i 3. klasse ved Tyrifjord videregående skole, og er kalt inn til sesjon. Personlig har jeg ingen moralske problemer med å melde meg inn i militæret. Det er faktisk mange fordeler ved å gå militærtjeneste, fordeler jeg ikke hører noe om fra menighetens pasto r (naturligvis). Befalsskolen er et godt alternativ til førstegangstjeneste. Befalsskolen gir deg god lederutdannelse samtidig som du kan ta en pause fra skolen. Den består av et år med utdanning og et pliktår. Du får betalt i pliktåret. Begge mine brødre har gode erfaringer med befalsskolen. Men militæret passer ikke for alle. Som adventist kan også miljøet være en utfordring. Det er ingen etablert sabbatskultur eller adventistisk kirkekultur som jeg vet om. Men det er fullt mulig å misjonere i Forsvaret! Om du ikke har skjønt et ord av hva jeg har sagt, så forstå dette: Det er ditt valg! Ikke la foreldre, venner elle r andre «nekte» deg å verve deg til tjeneste n. Jeg tror ikke Gud dømmer deg om du velger det ene eller det andre. Å være adventist handler ikke så mye om du verver deg eller ikke. Adventisme handler om et valg om å tro. Hvis du velger å verve deg til Forsvaret kan du fremdeles velge å tro. Det at du er adventist betyr ikke automatisk at du ikke kan verve deg. Skal jeg i militæret? Jeg tror ikke det. Jeg er mer motivert til å studere, og håper på studieplass til høsten. Men om du er usikker på disse spørsmålene, anbefaler jeg å snakke med en du stoler på. Enten det er dine foreldre eller en pastor. Om du ikke vet så mye om hva man egentlig gjør i Forsvaret bør du virkelig snakke med noen som har vært der. Advent Ungdom

14 GLOBAL YOUTH DAY TRONDHEIM Av Natalia Eiré Sommer Vi i Student- og ungdomslaget i Trondheim slang oss også på ideen om å servere «gratis vafler» på gata. Så kom GYD, og som en gruppe på ti personer gikk vi ut i byens gater. I to timer stekte vi vafler for alt vi var verdt, og serverte dem sammen med kakao. Barna fikk i tillegg hver sin flygende ballong. Noen av oss hoppet dessuten på bussene som stoppet i nærheten, og delte ut takkekort til bussjåførene. Mottakelsen var strålende! Omlag 150 personer forlot standen med et smil og en vaffel i hånden, og bussjåførene ble så glade at ei jente både fikk en klem og et kyss på hånden som takk. Det var en strålende dag vi alle er glade for å ha vært med på, og vi gleder oss til neste gang! TVS Av René Havstein Mange av ungdommene i Tyrifjord-miljøet brukte sabbaten den 16. mars på å banke på dører i nærmiljøet. Spørsmålet som ble stilt minnet litt om Jesus sitt og var: Vil du ha hjelp til noe? En gruppe trengte bare å ringe på 5 hus før de var i gang med å hjelpe noen, mens andre gikk til nærmere 50 hus uten å finne noen som trengte hjelp der og da. Men uansett om gruppene fant noen som trengte hjelp eller ikke, så opplevde alle at menneskene som åpnet ble veldig positivt overrasket. Alle ble møtt med et smil og en hjelpende hånd, og vi merket at de ikke følte seg brydd da vi kom. Noen trengte hjelp med å strø oppkjørselen, noen med å fjerne is fra verandaen og andre med å fange en hund som hadde stukket av. I Bibelen står det at Kristus etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor. Denne lengselen etter å hjelpe medmennesker var klart tilstede hos Jesus, og på Global Youth Day fikk mennesker i nærmiljøet oppleve en liten bit av Jesu karaktertrekk. 14 Advent Ungdom

15 OSLO Av Marius Jensen Global Youth Day var for meg, og for mange andre, en meget fin opplevelse. Over hele verden gikk ungdommer ut i nærmiljøet for å gjøre godt. I Oslo gav det seg uttrykk i en stand på Karl Johan, hvor en god gjeng ungdommer delte ut gratis vafler, frukt og ballonger. Jeg var med på å dele ut frukt. I tillegg hadde jeg noen mislykkede forsøk på å dele ut gratis klemmer, noe Melinda Broomé nok mestret bedre. Men aldri så bra som denne dagen var, var den én enkelt event. Gud kaller oss til en livsstil, et liv hvor det å gjøre godt er normalen, ikke eventen. Håpet er at opplevelsen har vært med på å inspirere til å la Gud gjøre denne livsstilen til din. Advent Ungdom

16 TROMSØ Av Isabella Hansen Vi startet dagen med å be sammen på standen, så serverte vi blant annet varme vårruller som vi lagde kvelden før, japansk te, koreanske riskaker og asiatiske kjeks. Særlig vårrullene var en stor suksess når det gjaldt de voksne forbipasserende, men barna ble nok aller mest tiltrukket av de flotte heliumballongene som vi også delte ut gratis. Samme dagen som vi hadde innsamlingsaksjonen vår kom det et innsalg om saken i avisa, og selv om det egentlig var litt for sent var det flere som hadde sett innslaget og tok med seg store poser med klær til standen vår på byen. Mange ønsket at vi skulle stå der flere ganger så de kunne få levert flere klær, eller spurte om vi hadde ett kontor de kunne komme å levere til en annen gang. Vi inviterte dem til å komme i kirka neste sabbat for å levere klær dit. Vi fikk også inn en hel del fra Tromsø menighet. Kort sagt, dagen ble en stor suksess! 16 Advent Ungdom

17 SAUHERAD Av Loyd Landsverk Sabbaten 16. mars var vi 7 voksne (ikke over 40 år) og mange tenåringer som var på 7 forskjellige steder i vårt nærmiljø i Midt-Telemark. På 6 matbutikker og én Europris-butikk delte vi ut en brosjyre om vårt Litauenprosjek t. Sammen med Kristiansand menighet skal vi kjøre ned en hjelpesending senere i år. Så for oss var denne ungdomsdagen bare starten på mange dager med kontakt fremover med bygda vår. På denne brosjyren stod bl.a.: Ungdommene i Syvendedags Adventistkirken i Sauherad har lyst å være til nytte i denne verden. Derfor har vi satt i gang et prosjekt for å hjelpe nøden i Litauen. Til dette mor/barn-senteret som vi skal hjelpe, trenger vi din hjelp. Vintrene er kalde og folk er fattige. Vi skal kjøre ned en hjelpesending i år, og trenger følgende: Barneski, staver og skisko Sommer og vinterklær til hele familien Luer og votter Jakker, bukser, gensere Barnesykler Leker + +. SANDNES Av May Anette Tallini I anledning Global Youth Day den 16. mars, bestemte ungdomslaget i Sandnes og Stavanger seg for å dele ut gratis vafler til forbipasserende i gågata i Sandnes. Vi var ca. 13 stk, ikledd sorte SABU-hettegensere, som stekte og delte ut vafler og som snakket med folk. Det var egentlig meldt både regn og sludd i tiden vi skulle stå der, men det kom faktisk ikke en dråpe, og det var en veldig fin opplev else! Mange ble veldig overrasket over at vaflene var helt gratis og de kunne ikke forstå at vi ikke samlet inn til noe, men vårt ønske var å gjøre noe godt for andre og mottoet vårt for dagen var: Kan vi forandre verden med vafler? Nei, men kanskje gjøre dagen din litt bedre. Det var veldig inspirerende å få være en del av Globa l Youth Day og også å se bilder og videoer fra det de andre hadde gjort rundt om i Norge og i resten av verden. Vi gleder oss til neste gang! Advent Ungdom

18 Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten NÅR FATTIGDOM BLIR VIRKELIGHET Som regel tenker vi på Thailand som et ferieparadis et vakkert og eksotisk land med strender, elefantridning, temple r og god mat. Men Thailand er dessverre også kjent for menneskehandel og prostitusjon. Seven-jentene har i flere år støttet Keep Girls Safe ADRAs prosjekt mot menneskehandel i Nord-Thailand. I vinterferien dro de på besøk til hjemmet for å lære mer. Det ble et sterkt møte med fattigdom og en annerledes kultur. Seven-troppen består av hele 18 jenter. Det må til når gruppa har konserter rundt om i Norges land nesten hver helg. Det var de ni eldste Sevenjentene i alderen år som besøkte Keep Girls Safe-prosjektet. Med på turen var også leder Ragnhild, to mødre og Britt Celine fra ADRA. Jentene ble innlosjert på halmmadrasser på flisgulv sammen med de thailandske jentene som bor på hjemmet. I begynnelsen var både norske og thailandske jenter veldig sjenerte, men det gikk fort over. Jentene var på samme alder og alle var glade i sang og musikk. Snart gikk praten for fullt på norsk, engelsk og thai, og sanger ble lært bort på alle språk. Seven-jentene hadde konsert på en skole høyt oppe i fjellene, og de fikk også besøke familien til ei av jentene på KGS-hjemmet. Et av høydepunktene var utflukt til en foss inne i jungelen. Siste kvelden arrangerte stabe n og jentene på Keep Girls Safe avskjedsfest for de norske jentene. Det 18 Advent Ungdom

19 var en utrolig fin kveld der de norske og thailandske jentene sang for hverandre og lekte sammen. Det ble mye snørr og tårer den kvelden. Tenk at man kan bli så glad i noen på så kort tid! For Britt Celine, som bodde og arbeidet mye med Keep Girls Safe i Thailand i 2010, var det rørende å se hvor mye turen betydde for både norske og thailandske jenter. Jeg har vært med på en del turer, men dette er de yngste deltakerne jeg har reist med. Det var spesielt å se hvordan fattigdommen ble virkelighet for de norske jentene. Samtidig var det også fint å se hvor mye besøket fra de norske jevnaldrende jentene betydde for jentene for på Keep Girls Safe! Sitater fra de norske jentene: Besøket på Keep Girls Safe var en fantastisk hendelse som betydde veldig mye for meg og mitt liv. Da vi var der lærte jeg mye om hvordan man burde sette mer pris på hva man har, og ikke kreve for mye. Jentene på hjemmet var så like meg selv og mine venner. De hadde bare trukket et annet lodd i livet da de ble født. Tankene mine gikk til urettferdigheten, og jeg hadde trodd at de tenkte på den selv, men tvert i mot! Alle vi møtte i Chiang Rai, uansett hvor vi var, hadde et stort smil om munnen og ville vise oss gavene de hadde fått av Gud og alt hva de eide. Alt som skjedde mens vi var på tur har gjort noe med meg, og jeg tenker hver dag på hva jeg kan gjøre for å hjelpe når jeg blir eldre. Nora Marie Lia (15) Turen til Thailand er det beste og mest fantastiske jeg har opplevd. Hele turen var perfekt, men det beste var besøket på barne hjemmet KGS! Her fikk vi oppleve hverdagen, smilene og gleden jentene hadde. I forhold til oss har de nesten ikke sko, klær og leker, men likevel har de en enorm livsglede. Selv om de nesten ikke har noen ting ville de gi bort lekene sine til oss, for å vise hvor glade de var for at vi kom på besøk! Det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg. Rebecka Slettebø (14) Jeg synes det morsomste var å bli kjent med alle jentene på barnehjemmet. Jeg har virkelig blitt kjent med mange som jeg aldri kommer til å glemme. Det var oppholdet på barnehjemmet som gjorde mest inntrykk på meg. Det var så utrolig rart og se hvordan de kan leve så enkelt og allikevel ha det så bra! Synne Løvoll Knutsen (14) Advent Ungdom

20 Det som gjorde mest inntrykk var da vi besøkte barnehjemmet Keep Girls Safe. På veldig kort tid rakk vi å bli veldig glad i jentene på hjemmet, så å reise fra dem var veldig trist. Det var rart å se hvor forskjellig de levde fra oss i Norge, men likevel var de akkurat som oss. De har ikke så mye, men likevel smiler de og er glade hele tiden. Det er veldig rørende å se. Mathea Celine Løver (16) Thailandsturen var helt fantastisk!! Hele turen var egentlig utrolig bra, men barnehjemmet ga mest og best inntrykk. Bare det å se hvordan de levde, og all den gleden de hadde, var utrolig. Alt vi fikk oppleve sammen med barna og hverandre glemmer jeg aldri. Minner for livet! Maria Fink Kvamme (16) For meg var turen helt utrolig bra! Det var kjempemye å oppleve. Jeg likte best besøket på barnehjemmet, fordi vi ble som en familie med engang. De var kjempehyggelige og ikke minst omtenksomme. Jeg har kjempelyst til å dra tilbake. Det som var tyngst for meg var å se hvordan de fattigste i Thailand hadde det, og det å ta farvel med alle jentene på hjemmet. Hele turen har betydd mye for meg! Tusen takk for at jeg fikk være med og oppleve dette! Sara-Kristine Rygh (13) Det var fantastisk å oppleve en annen side av Thailand enn det de fleste turister får se. Det var ikke bare strender, fancy hoteller og shopping, men det var ferske bananer rett fra treet, kronglete, bratte veier opp mot Akha-stammer i fjellene, og gjestfrie, godhjertede og imøtekommende mennesker som virkelig gledet seg over livet på en helt annen måte enn vi gjør her hjemme. Før vi kom til KGS-hjemmet var jeg veldig spent. Ville vi kunne kommunisere med hverandre? Hvordan var jentene? Hva skulle vi få oppleve? Vi ble tatt veldig godt imot. Selv om vi ikke kunne thai og jentene ikke kunne norsk, klarte vi likevel å kommunisere gjennom bevegelser, sang og leker. Selv om de hadde så lite, gav de oss alt de hadde. En av de beste opplevelsene var da vi badet i fossen inne i jungelen. Det var første gangen jeg følte at alle var trygge på hverandre, og vi lo og tullet hele tiden. Jeg koste meg masse! I tillegg var avskjedsfesten veldig rørende vi gråt og lo om hverandre. Selv om vi bare var med jentene i 5 dager, føltes det som vi hadde kjent dem hele livet. Det var tøft å si farvel. Jeg dro hjem med mange tanker og en erfaring rikere. Dette har vært den beste opplevelsen i mitt liv, og jeg håper jeg kan dra tilbake en dag. Ingrid Belgau (15) 20 Advent Ungdom