Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen"

Transkript

1 Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune. 1

2 Kursinnhold Innledning, Språktipseren, presentasjon av egen metode. Generell språkutvikling Flerspråklig utvikling, morsmålets betydning, grammatiske likheter/ulikheter. Bruk av det fysiske miljøet Temabasert jobbing Innlæring av begreper, ordbank, nøkkelord, over- og underbegreper, verb. Aktiviteter, sanger, bøker. Støttemateriell, konkreter, bilder, samtalekort, temahefter, spill, flanellografer, magnetografer. Overgang barnehage skole, barnets perm, vurderingsarbeid 2

3 SPRÅKTIPSEREN Appelsin Portakal 3

4 4

5 Konkretiseringsmateriell/støttemateriell består av : 10 temahefter 300 bildekort med magnetbakside 10 kategorisnurrer Spill/lotto Temabasert sanghefte med tilhørende CD med sanger og rim CD med alle begrepene i ulike formater og bildefiler 5

6 Oppvekst i Norge! Barn har i dag svært ulik bakgrunn når de møter barnehagen. Mange barn i Norge vokser opp med annet morsmål enn norsk. Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte barnehagehverdagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen, gir oss store utfordringer i hvordan vi i barnehagen skal møte det enkelte barn og deres familier. 6

7 Generell språkutvikling - Begreper og definisjoner I barnehagen brukes begrepet minoritetsspråklige barn om alle barn som har annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. I skolen benyttes begrepene minoritetsspråklige elever og elever fra språklige minoriteter om elever som har to utenlandskfødte foreldre. (Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis!) Minoritetsspråk Majoritetsspråket Suksessivt tospråklige Simultant tospråklige Familiens språk når storsamfunnet snakker et majoritetsspråk. Språklig minoritet brukes vanligvis om alle i Norge som ikke har norsk eller samisk som morsmål Det språket som benyttes i storsamfunnet. Stegvis tospråklighet. Barn som begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Samtidig tospråklighet. Noen barn lærer seg to eller flere språk fra starten av. Foreldrene kan ha ulike morsmål. Disse barna kalles simultant tospråklige fordi de møter begge språkene samtidig. 7

8 Analytisk språk Syntetisk språk Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Språk hvor ord ikke bøyes. Grammatiske forhold uttrykkes ved egne funksjonsord. Språk hvor bøyningsendelsen settes på verbet eller substantivet. Læren om organisering av språklyder. Læren om hvordan ord dannes, forståelse og bruk av ordbøyninger. Ordstilling/leddstilling - det handler om hvordan vi stiller ord sammen til meningsfulle og grammatisk riktige fraser og til setninger som formidler mening. Sammenstilling. Læren om betydning. Den semantiske utviklingen handler om ordforståelse og setningsforståelse. 8

9 Språkutvikling LÆRE AV Å GJØRE MER ENN BARE HØRE! Det å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Små barns læring skjer best i naturlige situasjoner. Språket utvikler seg hele tiden fordi man snakker om det man ser, gjør og tenker på! Språk er grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språk lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. 9

10 Språkutvikling fortsatt: Barn lærer språk i samhandling med andre mennesker. Det er derfor viktig at vi skaper gode språkmiljøer i barnehagen. God språklæring skjer når barn og voksne sammen utforsker noe gjennom samtale, når begge bidrar likeverdig i forhold til å føre samtalen videre, når de fabulerer videre på ting de har lest i bøker o.s.v. God språklæring skjer når barn leker eller prater sammen, og bruker språket til å komme videre i aktiviteten. Både i formelle og uformelle. Godt samarbeid mellom barnehage og hjem styrker barnets muligheter for å lære seg flere språk. 10

11 Språkutvikling fortsatt: Gode språkferdigheter og gode leseferdigheter er sentralt når barn skal mestre skole og utdanning. Barn tilegner seg språk i ulik takt. Noen snakker tidlig, andre venter litt med å uttrykke seg verbalt. Noen barn snakker hele tiden, det er tydelig at de øver seg. Andre barn er tausere, uten at det påvirker språkutviklingen på en negativ måte. HUSK: minoritetsspråklige barn trenger tid til å svare, det tar tid å tenke på andrespråket. 11

12 Språket som system: De fleste definisjoner av språk understreker at språket er et symbolsystem. For at ord skal gi en fullstendig mening må de settes sammen etter bestemte regler. Bøyningen av ord og deres rekkefølge er viktig for å få fram mening. Et barn med normal språkutvikling vil tilegne seg grammatikken i morsmålet parallelt med at det lærer å bruke språket. For barnet er kommunikasjon det viktigste, grammatikken kommer som en automatisk følge. Det viktigste er å variere språkbrukssituasjonene slik at barnet får møte varierte grammatiske konstruksjoner og et rikt ordforråd. Den voksne må være en lydhør og våken samtalepartner overfor barnet. 12

13 Profesjonelle voksne. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden i barnets språkutvikling. Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevner og lærelyst. Det viktigste er å variere språkbrukssituasjonene slik at barnet får møte varierte grammatiske konstruksjoner og et rikt ordforråd, og at den voksne er en lydhør og våken samtalepartner overfor barnet. Kunnskap om språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen. 13

14 Kunnskap om språk. Alle som jobber med barns språkutvikling og språkmiljøer bør ha kunnskap om de forskjellige komponentene som inngår i språket. De bør vite at språkferdigheter eller kommunikativ kompetanse består av ulike delferdigheter eller delkompetanser. En grovinndeling kan være å se på barnets pragmatiske ferdigheter og barnets grammatiske ferdigheter. 14

15 Pragmatiske ferdigheter er: Å forstå og utføre forskjellige språklige handlinger som å informere, anmode, uttrykke følelser o.s.v. Å delta i samtaler, for eksempel å ta ordet, holde på det, skape en sammenhengende replikk, ta initiativer og gi respons, tilpasse ytringen til situasjonen og til mottakers informasjonsbehov, ta i bruk strategier når det er språklige forhold en ikke mestrer. Å forstå tekster og selv skape en sammenhengende tekst, for eksempel kjede sammen flere ytringer/setninger og slik delta i ulike sjangere (fortelling, vits, beskjed, krangel o.s.v. 15

16 Grammatiske ferdigheter er: Lydene i språket og hvordan de uttales. Hvordan ulike ytringer uttales, for eksempel uttale av spørsmål og uttale av fortellende helsetninger. Ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Hvordan ordene er organisert SVO Hvilke ord som har lik betydning. Eks.: Hvilke ord som er overbegrep og underbegrep. Eksempel: møbler er overbegrep til bord og stol, Hvilke ord som er motsetninger. Eksempel at kald er motsetningen til varm. bord en bord, et bord Ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen setninger. 16

17 Syntaks - ordstilling: Det å ha kjennskap til ordstilling eller leddstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk syntaks (ordstilling). Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Hva som er vanlig ordstilling i språket er veldig forskjellig. I vanlige fortellende setninger på norsk er det vanlig med subjekt verbal objekt. Norsk har ordstillingen SVO. SVO er en vanlig ordstilling også i andre språk, som for eksempel vietnamesisk og thai. Barn fra Vietnam og Thailand hvor de har ordstilling SVO, kan derfor har lettere for å tilegne seg norsk grammatikk. De kan kanskje oversette ord for ord og det kan høres greit ut grammatisk, men de har ofte større problemer med uttalen av lydene våre! 17

18 På tyrkisk er det vanligst at verbet kommer etter objektet i setningen - SOV ordstilling. På arabisk og urdu er det vanlig med VSO ordstilling. Her kommer verbet nemlig først i setningen. Eksempler: Kari drikker saft. (SVO Norsk) setter vi verbet først i setningen som i et VSO språk (Urdu), får setningen vår en helt annen betydning. Vi får da en spørresetning Drikker Kari saft? Et viktig spørsmål er derfor om det er stor forskjell på subjektets, verbalets og objektets plassering i morsmålet og norsk. Morsmålets ordstilling blir ofte overgeneralisert til andrespråket. Trekk som er uvanlige læres ofte senere. Ordstillingen på morsmålet blir til å begynne med også benyttet i andrespråket. Der vi på norsk sier Per hopper høyt (SVO Norsk), vil et tyrkisk barn kanskje si Per høyt hopper. (SOV Tyrkisk) 18

19 Fonologi: Norske språklyder som har meningsskillende funksjon i et språk kaller vi for fonemer. Den fonologiske utviklingen handler om det å oppfatte systemet av språklyder, og at ved å skille mellom dem får vi fram ulike meninger. Eksempel: Ord som høres nesten like ut, kan ha ulik betydning. Språklydene k og h skiller for eksempel meningen i ordene katt og hatt. 19

20 LYDER/UTTALE: De norske vokalene u, y, æ,ø og å, finnes for eksempel ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Barn fra for eksempel Somalia, Tyrkia eller Vietnam vil kanskje streve med å oppfatte og uttale vokalene våre. Tyrkisk ü uttales for eksempel som vår o. Navnet Sude uttales Sode. Den Tyrkiske ü uttales som vår norske u. u o o å ö ø y j æ finnes ikke på Tyrkisk og de uttaler vår ø og å som o, slik at Øyvind blir til Ojvind. 20

21 Morfologi: Morfem er betegnelsen på de minste meningsbærende elementene i språket. Den morfologiske utviklingen handler om både forståelse og bruk av ordbøyninger. Det er store forskjeller mellom språk når det gjelder hvordan de benytter bøyningsendelser for å uttrykke grammatiske forhold. I det norske språket er det vanlig å bøye verbene, men på vietnamesisk og Thai er det ikke er vanlig at ord bøyes, de benytter egne funksjonsord for å få riktig betydning. I det Tyrkiske språket er det vanlig å bøye både verb og substantiv. Substantivet farmor på Tyrkisk babaanne babaannem = min farmor babaannen = din farmor Våre nordiske naboer Islendingene bøyer også sine egennavn! Eks. Her er Ingunn. Jeg skal til Ingunnar. Ingunni er min kollega. 21

22 Flere lyder: For barn fra Vietnam er også r en ukjent og vanskelig lyd. I asiatiske språk er r og l varianter av samme fonem. Dette kan forklare hvorfor norske ord med r og l er vanskelige å uttale. Eksempel: ter blir ofte tal. Somaliske barn ikke kjenner til p og v. Somaliske barn forveksler ofte p med b og v med f. For minoritetsspråklige barn er ofte de norske konsonantforbindelsene problematiske. Eksempel: kl, kn, rd, sk og spesielt kj-lyden som i kjole er en vanskelig språklyd for mange barn. 22

23 Analytisk språk: Vietnamesisk og thai er eksempler på analytiske språk. Dette er et språk hvor en ikke benytter seg av ordbøyning. Grammatiske forhold uttrykkes ved bruk av egne funksjonsord. Syntetisk språk: På den andre siden har vi de syntetiske språkene som for eksempel tyrkisk. I tyrkisk er det vanlig å sette bøyningsendelser på verbet eller på substantivet. Norsk kan plasseres midt på skalaen, ofte sammen med tysk og engelsk. 23

24 Semantikk: Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Barn som er omgitt av mye språk og blir snakket mye med, har gunstigere betingelser for å utvikle språket. Nye ord vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet. Den semantiske utviklingen handler om å lære hva ordene betyr FORSTÅELSE! Setningssemantikk og ordsemantikk! Et ord består av et uttrykk og en betydning. Uttrykket er det vi hører eller ser : lydene (i tale) eller bokstavene (i skrift). 24

25 Betydningen er en abstrakt størrelse: det vi forstår når vi hører lydene eller ser bokstavene i ordet. Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og skriftlig av Anne Høygård framstilt på denne måten: ORD ball UTTRYKK BETYDNING < ball > Lett kule av gummi, plast eller liknende til å leke med. (Barnes språkutvikling muntlig og skriftlig, Anne Høygård, Universitetsforlaget 2006:144) 25

26 Flerspråklig utvikling: De fleste menneskene i verden snakker to eller flere språk. Mange flerspråklige barn bruker et språk hjemme, et på skolen og kanskje et annet når de er sammen med venner. Barn som snakker tsjetsjensk med foreldrene, russisk med barnepiken og norsk i barnehagen. Førstespråket som oftest kalles for morsmålet er det språket barnet lærer fra fødselen av. Andrespråket er det språket barnet lærer etter førstespråket. Andrespråket kan også kalles majoritetsspråket, det språket som snakkes i storsamfunnet rundt oss. 26

27 Morsmålets betydning. Et godt utviklet morsmål gir barn muligheter for å utfolde seg på et aldersadekvat nivå. Morsmålet er viktig for den kognitive utviklingen og opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Morsmålet er ditt tanke- og følelsesspråk! Morsmålet er viktig for å kunne kommunisere med foreldre og slektninger 27

28 Suksessiv tospråklige Når familien snakker et minoritetsspråk og samfunnet rundt dem benytter majoritetsspråket, sier vi at barna er suksessivt tospråklige. Dette fordi de begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Barna forstår at de ikke kan kommunisere på morsmålet dersom de ønsker å bli forstått. Simultan tospråklige Dersom barn har foreldre som har vært sitt morsmål, kanskje mor snakker majoritetsspråket og far minoritetsspråk, da lærer ofte barnet to språk samtidig. Disse barna er da simultant tospråklige 28

29 Den tause perioden: Det er også viktig å vite noe om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke-verbal periode. I denne perioden velger de ofte å bare snakker morsmålet sitt, de tar ikke i bruk andrespråket. Dette kalles også for den tause perioden. Dette kan være noe misvisende fordi barnet faktisk kommuniserer og forstår en god del. Mange barn som skal lære seg et nytt språk i barnehagen, bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring. 29

30 Språkblanding Når et barn skal lære seg et nytt språk er språkblanding helt vanlig. Barnet låner ord eller deler av ord fra det ene språket og benytter i det andre språket. Barnet kan låne lyder fra begge språk og bruke dem i samme ord. De kan også bruke ord fra begge språk i sammensatte ord. Eller rett og slett bruke bøyningsendelser fra morsmålet sitt og overføre dette til andrespråket. Det er også vanlig å blande ord fra begge språk i samme setning. Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. Kodeveksling Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i. De kan snakke morsmålet sitt hjemme og i samtale med andre med samme morsmål, men de kan velge å benytte majoritetsspråket i kommunikasjon med andre jevnaldrende. Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. 30

31 Språkstimulering Vi må oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. HUSK: Barn som er omgitt av mye språk og blir snakket mye med, har gunstigere betingelser for å utvikle et godt språk. En rekke barn har annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at alle barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. 31

32 Språkstimulering i hverdagen Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt på ca. 20 min hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene kan mange barn ha behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. Bevisste voksne/språkstimulering gjennom i hverdagssituasjoner! Situasjoner som måltid, garderobesituasjoner, konfliktløsning, rydding, forming o.s.v. kan være rike språkstunder dersom de voksne er bevisst på bruk av de mulighetene de har til å stimulere språket i disse aktivitetene. Barn skal lære seg å kle på seg selv, men en av/på kledningssituasjon er en gylden mulighet for å øve på for eksempel begreper til tema klær. En formingsaktivitet egner seg godt til språkstimulering og kartlegging av språk, dette forutsetter at den voksne legger til rette for den gode samtale, legger vekt på prosessen og toner ned produktene. Dette er viktige momenter å ta med seg i de ulike aktivitetene i Språktipseren. 32

33 Språkstimulering i hverdagen fortsatt: Uformelleog formelle læringssituasjoner er viktig for barnet, jo flere gjentakelser jo bedre vil begrepene sitte. Bruk av konkreter gjør det enklere for barnet å forstå innholdet i begrepene. Et annet hjelpemiddel som du raskt kan få til en dialog og begrepsinnlæring er å benytte kategorisnurrer. Plasser disse lett tigjengelig på avdelingen, har du 5-10 minutter når du sitter ved tegnebordet eller er sammen med barn i frie aktiviteter, kan du raskt få repetert noen begreper. Tegn til tale er også et godt hjelpemiddel, barn får flere erfaringer og det blir lettere å huske betydningen av ordene. 33

34 Språkstimulerende miljø. Den tredje pedagog nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler o.s.v.? 34

35 Ressurshefte Flerspråklig arbeid i barnehagen Basert på NAFOs kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte NAFO, Kunnskapsdepartementet 2010 Ideer til konkrete tiltak som mange barnehager har gode erfaringer med, nettopp for å anerkjenne og synliggjøre språklig mangfold: Skrive barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen. Lage Velkommen-skilt, God jul - eller Id Mubarak -plakater på ulike språk. Lage og henge opp ordlister på norsk og ulike morsmål som finnes på avdelingen i samarbeid med foreldre eller tospråklige ansatte. Kjøpe inn eller låne barnebøker på ulike språk, eller bøker som er tospråklige. 35

36 Bruke lydbøker på ulike språk. Alle barn og voksne lærer noen sanger eller regler på ulike morsmål som finnes på avdelingen. Ukas ord : hver uke lærer alle ett ord på barnas ulike morsmål. Dette kan for eksempel være knyttet til et tema barnehagen jobber med. Oversette informasjon og planer til foreldre på ulike språk. Benytte oppslagstavla til informasjon til foreldre på flere språk. Henge opp Dagens bilde av en situasjon eller aktivitet fra dagen i dag med en kort tekst på flere språk. Bildet danner utgangspunkt for samtaler på morsmål mellom barn og foreldre om hva som har foregått i barnehagen denne dagen. Oppfordre barn som har erfaring med andre skriftspråk enn norsk til å bruke dette i barnehagen, enten for å skrive eller leke-skrive. Ressurshefte side 14,15. 36

37 Temabasert jobbing. Temaer kan for eksempel være: Drama, Eventyr, Forming, sosial kompetanse, musikk o.s.v. eller ulike prosjekter eller begreper delt i ulike kategorier. Barn skal lære mange begreper det kan derfor være lurt å sortere litt. Begreper kan ofte puttes inn i ulike kategorier som meg selv, familen min, barnehagen, leker, mat, klær, kjøretøy o.s.v. Temajobbingen kan organisere slik at man kan starte barnehageåret i august med for eksempel temaet om meg selv. Dette kan være felles tema for hele barnehagen. Barn og voksne lærer hverandre å kjenne, noe som skaper trygghet for både store og små. De minoritetsspråklige barna kan få en repetisjon i mindre språkgrupper eller i enetrening med en voksen. 37

38 Temajobbing fortsatt: Noen ganger kan det være lettere, mer motiverende for barnet å velge tema ut fra barnets interesser eller behov. For å gjøre garderobesituasjonen mer positiv og forutsigbar for barn som ikke mestrer, eller forstår alle begreper vi benytter, kan det kanskje være nyttig å starte med tema mat eller klær. Bruk temaer som er mest aktuelle for dine barn, og bruk så lang tid du ønsker på hvert tema. Det er ikke nødvendig å komme gjennom alle temaene i løpet av et barnehageår, gjør det som passer best for deg og din gruppe. Husk: unngå temaer som kan virke traumatiserende. Dette er spesielt viktig når barn kommer fra krigsherjede land. Kanskje vi bør styre unna Starwars og Pokemon. 38

39 Forslag til temaer: Meg Selv Hjem og familie Barnehage og venner Mat, frukt og grønnsaker Klær Dyr Kjøretøy Årstider og kalenderen Høytider og farger Skolebegreper 39

40 Hvert tema kan inneholde: ordbank verb tips til aktiviteter vurderingsskjema sangtekster forslag til barnelitteratur 40

41 Ordbank:Ordbanken kan deles i en kolonne for overbegreper og en for underbegreper. Hvilke begreper barn mestrer og begrepsforståelsen hos de ulike barna er veldig forskjellig, velg derfor ord i ordbanken som passer for ditt barn, og velg aktiviteter som passer for dere. Noen barn kan mange begreper, mens andre har store huller i begrepsapparatet sitt. Ordbanken kan inneholder mange nyttige og kanskje for noen unyttige begreper. TEMA MEG SELV: Overbegrep Underbegrep Jeg, meg Jente, Gutt, Mann, Dame, Barn, Ungdom, Voksen, Baby, Ung, Gammel Kropp Hode, Nakke, Hals, Arm/armer, Bein, Mage, Rygg, Hånd/Hender, Finger/fingre, Tå/tær,Kne/knær, Skulder/skuldre, Albue/albuer Hode Ansikt, Hår, Panne, Øye/øyne, Øre/ører, Munn, Tann/tenner, Tunge. Følelser Glad/blid, Lykkelig, Sint, Sur, Trist/lei seg, Redd, Overrasket 41

42 Tema Meg selv - VERB Å se Å høre Å føle Å gå Å løpe Å hoppe Å trampe Å klappe Å vinke Å hilse Å lukte Å stå Å sitte Å ligge 42

43 TEMA MEG SELV AKTIVITETER Samtale med barna Hvem er jeg, jente/gutt, stor/liten? Hvilken hårfarge/hårlengde har jeg? Likheter/forskjeller, vi ser forskjellige ut størrelse, hårfarge, øyenfarge, hudfarge? Vi snakker ulike språk. Se på bilder av barn fra forskjellige land. Snakke om hva vi kan gjøre med de ulike kroppsdelene. Teppeleiken lære navn, lære å kjenne sine venner. Et barn går ut av rommet, en eller to barn gjemmer seg under et teppe. Ingen må si hvem som har gjemt seg. Alle kan synge hvem er under teppet slik at den som gikk ut av rommet kan komme inn og gjette på hvem som ligger under teppet. Er dette vanskelig kan du be barnet under teppet gi et lite pip, kanskje det er mulig å kjenne igjen stemmen. Evt andre ledetråder som det er en som er 5 år.lyst hår Doktorsisten Den som har`n må holde seg på den kroppsdelen hvor han ble tatt på av forrige mann. Tegne på tavle tegne fyrstikkmenneske på whiteboardtavla, viske ut en kroppsdel barna gjetter hva som mangler. Tegne ansikter med ulike uttrykk som glad, sur, trist, sint. Snakke om følelser. Hvordan ser vi ut når vi er sinte, sure, glade, overrasket. Klappeleiker med navn, klappe stavelsene våre. Gjett hvem jeg vinker til den voksne vinker til ett barn og barna gjetter til hvem. Vink til en som heter.. en som har blå øyne. Ei som har rød genser ei som har langt hår En som er 3 år.. en gutt en som bruker innesko 43

44 TEMA MEG SELV AKTIVITETER Puslespill: Ta bilde av barnet (ansikt)+ laminere + klippe i biter og lage puslespill. Pusle eget bilde, pusle vennens bilde, pusle den voksnes bilde. Ta bilde av barnet i helfigur. Klippe bort ansiktet gjette hvem som eier kroppen! Følelser: Lese om Albert Åbergs mange fjes, samtale om ulike fjes og følelser. Hvordan ser vi ut når vi er glade, sinte, lei oss Hva tenker vi? Hvordan oppfører vi oss når vi er glade? Hvordan er stemmen min når jeg er sint. Male i farger som passer til de ulike følelsene, tegne de ulike fjesene. Tegne oss selv - Ansiktet fritt + ved hjelp av speil gjenta dette ved å studere tegningene og speilbildene våre kanskje vi får med flere detaljer. Tegne helfigur av oss selv ligge på papirrullen den voksne tegner avtrykket ditt! Male figuren + pynte. Lage hånd- og fotavtrykk. Fargelegge + klippe + pynte med for eksempel negler med farge, eller ring og klokke. Hånd og fotavtrykk kan også bli til elgbilder, hvor foten er ansiktet til elgen og to hender blir geviret. Lage hånd- og fotavtrykk i gips. Male dem. Tegne menneske på A4-ark Skrive navnet sitt, benevne alle kroppsdelene. Henge dette opp på veggen 44

45 TEMA MEG SELV FORSLAG TIL BØKER Bøker: Mollys hus Albert Åberg, Kroppen Rut og Knut ser på kroppen : tanntroll og skjelett Lille Leo fra topp til tå Thomas og Kristine. Emne kroppen Fredrikkes fregnekompani Rikki 45

46 TEMA MEG SELV FORSLAG TIL SANGER Navnsanger (morn, morn, morn). Harry peanøtt. Hode, skulder, kne og tå Du har to øyn., Tommeltott, hvor er du? Her ser du hele kroppen min. Det blir ikke hull i en tann som er ren. Nede sitter tærne, helen kommer så. Bom,bom bom nå spiller jeg på min tromme, mage, hode De beina de beina de rare beina. Strekk mot taket, ta på skuldra, så på kneet og på tå 46

47 STØTTEMATERIELL: Visuell støtte er spesielt viktig når vi skal samtale med barn som skal lære seg språk. Bruk av konkreter gjør det lettere for barnet å forstå innholdet i begrepene. Barn lærer seg for språkets form og det å lese ordbilder, men mangler ofte innholdsforståelsen. Ulike opplevelser gir mange erfaringer av samme begrep! Språkposer Konkreter Kategorisnurrer Spill Snakkepakka Flanellograf Bøker, Billedbøker, faktabøker Bilder Lotto Sanger Dikt Eventyr Drama Puslespill Formingsaktiviteter Samtaler Norsk tegn til tale 47

48 48

49 Vurderingsarbeid! Kartlegging og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på norsk, og ikke minst hva barnet forstår en sentral del av vårt arbeid. Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer etter hver språkøkt. Det er lurt å notere når barnet har gjort de ulike aktivitetene. Begrepene på morsmålet er det mulig å få hjelp til av barnets foreldre. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere. Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med, da er det mulig for flere i personalgruppen å jobbe med de samme barna. Dette gjør jobben med språkstimulering/språkgrupper mindre sårbar i forhold til sykdom hos personalet. 49

50 Overgang barnehage skole Barnets perm. Benytt barnets perm for å skape en oversikt, evt. kartlegge hva barnet mestrer språklig sett. Denne permen bør være et bindeledd mellom foreldre og barnehage. Ved overgang barnehage/skole kan dette være nyttig dokumentasjon over språkarbeidet som er gjort i barnehagen. Dersom permen følger barnet over i skolen vil skolen få en oversikt over barnets språkkompetanse, slik at de kan sette inn riktige ressurser ved skolestart. 50

51 TEMA MEG SELV VURDERINGSSKJEMA Merk med gult det barnet skal jobbe med! Merk med rosa det barnet delvis kan! Merk med grønt det barnet kan! BEGREP Bruker på morsmål Bruker på norsk Forstår Beskrive kort! Ansvar JEG/MEG Jente Gutt Mann Dame Barn Ungdom Voksen Baby 51

52 Foreldresamarbeid: Foreldre er svært ulike og dette er noe vi må respektere og ta hensyn til når vi skal samarbeide om barnas utvikling. For minoritetsspråklige foreldre er det ulikt hvor lenge de har bodd i Norge, hvor mye norsk de snakker, hvor lenge de har tenkt å være her, i hvilken grad de deltar i for eksempel arbeidsliv og andre aktiviteter tilknyttet det norske samfunnet. Tillit er en viktig faktor i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen. Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur. Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion. 52

53 TIPS! NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO ble etablert i 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan: "Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning ". NAFO er et nasjonalt senter for flerkulturell opplæring som bidrar til kompetanseutvikling i barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og voksenopplæringssentra. NAFO arbeider med å styrke kompetansen i forhold til opplæring av minoritetsspråklige barn, elever/deltakere og studenter på alle nivåer, og bidrar til å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap NAFO bistår virksomhetsenheter på alle nivåer i å utvikle gode modeller for opplæring, som ivaretar de minoritetsspråkliges behov for tilrettelegging og både minoritets- og majoritetsspråkliges muligheter til å delta i det flerkulturelle fellesskapet. 53

54 NOU 2010:7: Mangfold og mestring. Nytt ressurshefte om flerspråklig arbeid i barnehagen Veien videre SLUTTRAPPORT Likeverdig opplæring i praksis Nye brosjyrer - Den flerkulturelle skolen. Digitale læringsressurser Filmer om flerkulturell opplæring - prosjekter fra strategiplan Tema Morsmål - et nettsted for morsmålslærere, elever, foreldre og andre. Her kan en finne læringsressurser i det aktuelle morsmålet og informasjon om morsmålsopplæring. Nytt kartleggingsmateriell - Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspraklige ungdommer Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen Idehefte. Tiltak for språklige minoriteter i opplæringen innenfor kriminalomsorgen Temahefte - Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. Kulturformidling i barnehage og skole Høgskolen i Oslo, NAFO, Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 OSLO Tlf: Faks: E-post: 54

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE Foto: Morten Wold Stjørdal kommune Etat oppvekst oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Før barnet begynner i barnehagen... 3 Foreldresamtalen...

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen.

Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen. Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen. Veileder for Hvaler Kommune Innhold FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 Hensikten med en veileder... 4 Målet med det flerkulturelle arbeidet... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Barnehageloven...

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Kartlegging av norskferdigheter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Hva er kartlegging? Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens

Detaljer

Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Språkpermen Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011) (Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?»

«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?» «Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?» Østlandsk Lærerstevne 31.10.14 Helle Ibsen GAN Aschehoug / Språksenter for barnehagene i Bærum Program Kort om noen språkteoretiske modeller

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

«Kompetanse for mangfold» En veileder for personalet. Måken barnehage

«Kompetanse for mangfold» En veileder for personalet. Måken barnehage Måken lag «Kompetanse for mangfold» En veileder for personalet Måken barnehage Kontoradresse: Postadresse: Telefon: Tlf. styrer Org nr: Havraskaret 2 4364 Sirevåg 51 43 83 12 51 43 89 30 964 969 590 Broen

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Flerspråklige barn i barnehagen Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Innhold Forord s. 3 1.0 Rammer/offentlige styringsdokumenter s.4 1.1 Stortingsmeldinger, Barnehageloven og Rammeplan

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk Fagplan i engelsk 5. trinn Elevene vil fra starten avlære hva ordet syntaks betyr. Foretrekker dette ordet fremfor setningsoppbygging (T.O.) Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk I startgropa

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

ÅRSPLAN 2011 TROMSTUN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE. side 4 side 5 INNLEDNING KVALITET I BARNEHAGEN

ÅRSPLAN 2011 TROMSTUN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE. side 4 side 5 INNLEDNING KVALITET I BARNEHAGEN ÅRSPLAN 2011 TROMSTUN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING KVALITET I BARNEHAGEN side 4 side 5 Planlegging Vurdering Dokumentasjon SATSNINGSOMRÅDE: SPRÅKSTIMULERING OG SPRÅKMILJØ Språkutviklende lek

Detaljer