Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen

Transkript

1 Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune. 1

2 Kursinnhold Innledning, Språktipseren, presentasjon av egen metode. Generell språkutvikling Flerspråklig utvikling, morsmålets betydning, grammatiske likheter/ulikheter. Bruk av det fysiske miljøet Temabasert jobbing Innlæring av begreper, ordbank, nøkkelord, over- og underbegreper, verb. Aktiviteter, sanger, bøker. Støttemateriell, konkreter, bilder, samtalekort, temahefter, spill, flanellografer, magnetografer. Overgang barnehage skole, barnets perm, vurderingsarbeid 2

3 SPRÅKTIPSEREN Appelsin Portakal 3

4 4

5 Konkretiseringsmateriell/støttemateriell består av : 10 temahefter 300 bildekort med magnetbakside 10 kategorisnurrer Spill/lotto Temabasert sanghefte med tilhørende CD med sanger og rim CD med alle begrepene i ulike formater og bildefiler 5

6 Oppvekst i Norge! Barn har i dag svært ulik bakgrunn når de møter barnehagen. Mange barn i Norge vokser opp med annet morsmål enn norsk. Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte barnehagehverdagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen, gir oss store utfordringer i hvordan vi i barnehagen skal møte det enkelte barn og deres familier. 6

7 Generell språkutvikling - Begreper og definisjoner I barnehagen brukes begrepet minoritetsspråklige barn om alle barn som har annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. I skolen benyttes begrepene minoritetsspråklige elever og elever fra språklige minoriteter om elever som har to utenlandskfødte foreldre. (Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis!) Minoritetsspråk Majoritetsspråket Suksessivt tospråklige Simultant tospråklige Familiens språk når storsamfunnet snakker et majoritetsspråk. Språklig minoritet brukes vanligvis om alle i Norge som ikke har norsk eller samisk som morsmål Det språket som benyttes i storsamfunnet. Stegvis tospråklighet. Barn som begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Samtidig tospråklighet. Noen barn lærer seg to eller flere språk fra starten av. Foreldrene kan ha ulike morsmål. Disse barna kalles simultant tospråklige fordi de møter begge språkene samtidig. 7

8 Analytisk språk Syntetisk språk Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Språk hvor ord ikke bøyes. Grammatiske forhold uttrykkes ved egne funksjonsord. Språk hvor bøyningsendelsen settes på verbet eller substantivet. Læren om organisering av språklyder. Læren om hvordan ord dannes, forståelse og bruk av ordbøyninger. Ordstilling/leddstilling - det handler om hvordan vi stiller ord sammen til meningsfulle og grammatisk riktige fraser og til setninger som formidler mening. Sammenstilling. Læren om betydning. Den semantiske utviklingen handler om ordforståelse og setningsforståelse. 8

9 Språkutvikling LÆRE AV Å GJØRE MER ENN BARE HØRE! Det å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Små barns læring skjer best i naturlige situasjoner. Språket utvikler seg hele tiden fordi man snakker om det man ser, gjør og tenker på! Språk er grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språk lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. 9

10 Språkutvikling fortsatt: Barn lærer språk i samhandling med andre mennesker. Det er derfor viktig at vi skaper gode språkmiljøer i barnehagen. God språklæring skjer når barn og voksne sammen utforsker noe gjennom samtale, når begge bidrar likeverdig i forhold til å føre samtalen videre, når de fabulerer videre på ting de har lest i bøker o.s.v. God språklæring skjer når barn leker eller prater sammen, og bruker språket til å komme videre i aktiviteten. Både i formelle og uformelle. Godt samarbeid mellom barnehage og hjem styrker barnets muligheter for å lære seg flere språk. 10

11 Språkutvikling fortsatt: Gode språkferdigheter og gode leseferdigheter er sentralt når barn skal mestre skole og utdanning. Barn tilegner seg språk i ulik takt. Noen snakker tidlig, andre venter litt med å uttrykke seg verbalt. Noen barn snakker hele tiden, det er tydelig at de øver seg. Andre barn er tausere, uten at det påvirker språkutviklingen på en negativ måte. HUSK: minoritetsspråklige barn trenger tid til å svare, det tar tid å tenke på andrespråket. 11

12 Språket som system: De fleste definisjoner av språk understreker at språket er et symbolsystem. For at ord skal gi en fullstendig mening må de settes sammen etter bestemte regler. Bøyningen av ord og deres rekkefølge er viktig for å få fram mening. Et barn med normal språkutvikling vil tilegne seg grammatikken i morsmålet parallelt med at det lærer å bruke språket. For barnet er kommunikasjon det viktigste, grammatikken kommer som en automatisk følge. Det viktigste er å variere språkbrukssituasjonene slik at barnet får møte varierte grammatiske konstruksjoner og et rikt ordforråd. Den voksne må være en lydhør og våken samtalepartner overfor barnet. 12

13 Profesjonelle voksne. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden i barnets språkutvikling. Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevner og lærelyst. Det viktigste er å variere språkbrukssituasjonene slik at barnet får møte varierte grammatiske konstruksjoner og et rikt ordforråd, og at den voksne er en lydhør og våken samtalepartner overfor barnet. Kunnskap om språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen. 13

14 Kunnskap om språk. Alle som jobber med barns språkutvikling og språkmiljøer bør ha kunnskap om de forskjellige komponentene som inngår i språket. De bør vite at språkferdigheter eller kommunikativ kompetanse består av ulike delferdigheter eller delkompetanser. En grovinndeling kan være å se på barnets pragmatiske ferdigheter og barnets grammatiske ferdigheter. 14

15 Pragmatiske ferdigheter er: Å forstå og utføre forskjellige språklige handlinger som å informere, anmode, uttrykke følelser o.s.v. Å delta i samtaler, for eksempel å ta ordet, holde på det, skape en sammenhengende replikk, ta initiativer og gi respons, tilpasse ytringen til situasjonen og til mottakers informasjonsbehov, ta i bruk strategier når det er språklige forhold en ikke mestrer. Å forstå tekster og selv skape en sammenhengende tekst, for eksempel kjede sammen flere ytringer/setninger og slik delta i ulike sjangere (fortelling, vits, beskjed, krangel o.s.v. 15

16 Grammatiske ferdigheter er: Lydene i språket og hvordan de uttales. Hvordan ulike ytringer uttales, for eksempel uttale av spørsmål og uttale av fortellende helsetninger. Ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Hvordan ordene er organisert SVO Hvilke ord som har lik betydning. Eks.: Hvilke ord som er overbegrep og underbegrep. Eksempel: møbler er overbegrep til bord og stol, Hvilke ord som er motsetninger. Eksempel at kald er motsetningen til varm. bord en bord, et bord Ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen setninger. 16

17 Syntaks - ordstilling: Det å ha kjennskap til ordstilling eller leddstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk syntaks (ordstilling). Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Hva som er vanlig ordstilling i språket er veldig forskjellig. I vanlige fortellende setninger på norsk er det vanlig med subjekt verbal objekt. Norsk har ordstillingen SVO. SVO er en vanlig ordstilling også i andre språk, som for eksempel vietnamesisk og thai. Barn fra Vietnam og Thailand hvor de har ordstilling SVO, kan derfor har lettere for å tilegne seg norsk grammatikk. De kan kanskje oversette ord for ord og det kan høres greit ut grammatisk, men de har ofte større problemer med uttalen av lydene våre! 17

18 På tyrkisk er det vanligst at verbet kommer etter objektet i setningen - SOV ordstilling. På arabisk og urdu er det vanlig med VSO ordstilling. Her kommer verbet nemlig først i setningen. Eksempler: Kari drikker saft. (SVO Norsk) setter vi verbet først i setningen som i et VSO språk (Urdu), får setningen vår en helt annen betydning. Vi får da en spørresetning Drikker Kari saft? Et viktig spørsmål er derfor om det er stor forskjell på subjektets, verbalets og objektets plassering i morsmålet og norsk. Morsmålets ordstilling blir ofte overgeneralisert til andrespråket. Trekk som er uvanlige læres ofte senere. Ordstillingen på morsmålet blir til å begynne med også benyttet i andrespråket. Der vi på norsk sier Per hopper høyt (SVO Norsk), vil et tyrkisk barn kanskje si Per høyt hopper. (SOV Tyrkisk) 18

19 Fonologi: Norske språklyder som har meningsskillende funksjon i et språk kaller vi for fonemer. Den fonologiske utviklingen handler om det å oppfatte systemet av språklyder, og at ved å skille mellom dem får vi fram ulike meninger. Eksempel: Ord som høres nesten like ut, kan ha ulik betydning. Språklydene k og h skiller for eksempel meningen i ordene katt og hatt. 19

20 LYDER/UTTALE: De norske vokalene u, y, æ,ø og å, finnes for eksempel ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Barn fra for eksempel Somalia, Tyrkia eller Vietnam vil kanskje streve med å oppfatte og uttale vokalene våre. Tyrkisk ü uttales for eksempel som vår o. Navnet Sude uttales Sode. Den Tyrkiske ü uttales som vår norske u. u o o å ö ø y j æ finnes ikke på Tyrkisk og de uttaler vår ø og å som o, slik at Øyvind blir til Ojvind. 20

21 Morfologi: Morfem er betegnelsen på de minste meningsbærende elementene i språket. Den morfologiske utviklingen handler om både forståelse og bruk av ordbøyninger. Det er store forskjeller mellom språk når det gjelder hvordan de benytter bøyningsendelser for å uttrykke grammatiske forhold. I det norske språket er det vanlig å bøye verbene, men på vietnamesisk og Thai er det ikke er vanlig at ord bøyes, de benytter egne funksjonsord for å få riktig betydning. I det Tyrkiske språket er det vanlig å bøye både verb og substantiv. Substantivet farmor på Tyrkisk babaanne babaannem = min farmor babaannen = din farmor Våre nordiske naboer Islendingene bøyer også sine egennavn! Eks. Her er Ingunn. Jeg skal til Ingunnar. Ingunni er min kollega. 21

22 Flere lyder: For barn fra Vietnam er også r en ukjent og vanskelig lyd. I asiatiske språk er r og l varianter av samme fonem. Dette kan forklare hvorfor norske ord med r og l er vanskelige å uttale. Eksempel: ter blir ofte tal. Somaliske barn ikke kjenner til p og v. Somaliske barn forveksler ofte p med b og v med f. For minoritetsspråklige barn er ofte de norske konsonantforbindelsene problematiske. Eksempel: kl, kn, rd, sk og spesielt kj-lyden som i kjole er en vanskelig språklyd for mange barn. 22

23 Analytisk språk: Vietnamesisk og thai er eksempler på analytiske språk. Dette er et språk hvor en ikke benytter seg av ordbøyning. Grammatiske forhold uttrykkes ved bruk av egne funksjonsord. Syntetisk språk: På den andre siden har vi de syntetiske språkene som for eksempel tyrkisk. I tyrkisk er det vanlig å sette bøyningsendelser på verbet eller på substantivet. Norsk kan plasseres midt på skalaen, ofte sammen med tysk og engelsk. 23

24 Semantikk: Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Barn som er omgitt av mye språk og blir snakket mye med, har gunstigere betingelser for å utvikle språket. Nye ord vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet. Den semantiske utviklingen handler om å lære hva ordene betyr FORSTÅELSE! Setningssemantikk og ordsemantikk! Et ord består av et uttrykk og en betydning. Uttrykket er det vi hører eller ser : lydene (i tale) eller bokstavene (i skrift). 24

25 Betydningen er en abstrakt størrelse: det vi forstår når vi hører lydene eller ser bokstavene i ordet. Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og skriftlig av Anne Høygård framstilt på denne måten: ORD ball UTTRYKK BETYDNING < ball > Lett kule av gummi, plast eller liknende til å leke med. (Barnes språkutvikling muntlig og skriftlig, Anne Høygård, Universitetsforlaget 2006:144) 25

26 Flerspråklig utvikling: De fleste menneskene i verden snakker to eller flere språk. Mange flerspråklige barn bruker et språk hjemme, et på skolen og kanskje et annet når de er sammen med venner. Barn som snakker tsjetsjensk med foreldrene, russisk med barnepiken og norsk i barnehagen. Førstespråket som oftest kalles for morsmålet er det språket barnet lærer fra fødselen av. Andrespråket er det språket barnet lærer etter førstespråket. Andrespråket kan også kalles majoritetsspråket, det språket som snakkes i storsamfunnet rundt oss. 26

27 Morsmålets betydning. Et godt utviklet morsmål gir barn muligheter for å utfolde seg på et aldersadekvat nivå. Morsmålet er viktig for den kognitive utviklingen og opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Morsmålet er ditt tanke- og følelsesspråk! Morsmålet er viktig for å kunne kommunisere med foreldre og slektninger 27

28 Suksessiv tospråklige Når familien snakker et minoritetsspråk og samfunnet rundt dem benytter majoritetsspråket, sier vi at barna er suksessivt tospråklige. Dette fordi de begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Barna forstår at de ikke kan kommunisere på morsmålet dersom de ønsker å bli forstått. Simultan tospråklige Dersom barn har foreldre som har vært sitt morsmål, kanskje mor snakker majoritetsspråket og far minoritetsspråk, da lærer ofte barnet to språk samtidig. Disse barna er da simultant tospråklige 28

29 Den tause perioden: Det er også viktig å vite noe om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke-verbal periode. I denne perioden velger de ofte å bare snakker morsmålet sitt, de tar ikke i bruk andrespråket. Dette kalles også for den tause perioden. Dette kan være noe misvisende fordi barnet faktisk kommuniserer og forstår en god del. Mange barn som skal lære seg et nytt språk i barnehagen, bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring. 29

30 Språkblanding Når et barn skal lære seg et nytt språk er språkblanding helt vanlig. Barnet låner ord eller deler av ord fra det ene språket og benytter i det andre språket. Barnet kan låne lyder fra begge språk og bruke dem i samme ord. De kan også bruke ord fra begge språk i sammensatte ord. Eller rett og slett bruke bøyningsendelser fra morsmålet sitt og overføre dette til andrespråket. Det er også vanlig å blande ord fra begge språk i samme setning. Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. Kodeveksling Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i. De kan snakke morsmålet sitt hjemme og i samtale med andre med samme morsmål, men de kan velge å benytte majoritetsspråket i kommunikasjon med andre jevnaldrende. Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. 30

31 Språkstimulering Vi må oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. HUSK: Barn som er omgitt av mye språk og blir snakket mye med, har gunstigere betingelser for å utvikle et godt språk. En rekke barn har annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at alle barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. 31

32 Språkstimulering i hverdagen Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt på ca. 20 min hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene kan mange barn ha behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. Bevisste voksne/språkstimulering gjennom i hverdagssituasjoner! Situasjoner som måltid, garderobesituasjoner, konfliktløsning, rydding, forming o.s.v. kan være rike språkstunder dersom de voksne er bevisst på bruk av de mulighetene de har til å stimulere språket i disse aktivitetene. Barn skal lære seg å kle på seg selv, men en av/på kledningssituasjon er en gylden mulighet for å øve på for eksempel begreper til tema klær. En formingsaktivitet egner seg godt til språkstimulering og kartlegging av språk, dette forutsetter at den voksne legger til rette for den gode samtale, legger vekt på prosessen og toner ned produktene. Dette er viktige momenter å ta med seg i de ulike aktivitetene i Språktipseren. 32

33 Språkstimulering i hverdagen fortsatt: Uformelleog formelle læringssituasjoner er viktig for barnet, jo flere gjentakelser jo bedre vil begrepene sitte. Bruk av konkreter gjør det enklere for barnet å forstå innholdet i begrepene. Et annet hjelpemiddel som du raskt kan få til en dialog og begrepsinnlæring er å benytte kategorisnurrer. Plasser disse lett tigjengelig på avdelingen, har du 5-10 minutter når du sitter ved tegnebordet eller er sammen med barn i frie aktiviteter, kan du raskt få repetert noen begreper. Tegn til tale er også et godt hjelpemiddel, barn får flere erfaringer og det blir lettere å huske betydningen av ordene. 33

34 Språkstimulerende miljø. Den tredje pedagog nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler o.s.v.? 34

35 Ressurshefte Flerspråklig arbeid i barnehagen Basert på NAFOs kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte NAFO, Kunnskapsdepartementet 2010 Ideer til konkrete tiltak som mange barnehager har gode erfaringer med, nettopp for å anerkjenne og synliggjøre språklig mangfold: Skrive barnas navn med ulike skriftspråk på garderobeplassen. Lage Velkommen-skilt, God jul - eller Id Mubarak -plakater på ulike språk. Lage og henge opp ordlister på norsk og ulike morsmål som finnes på avdelingen i samarbeid med foreldre eller tospråklige ansatte. Kjøpe inn eller låne barnebøker på ulike språk, eller bøker som er tospråklige. 35

36 Bruke lydbøker på ulike språk. Alle barn og voksne lærer noen sanger eller regler på ulike morsmål som finnes på avdelingen. Ukas ord : hver uke lærer alle ett ord på barnas ulike morsmål. Dette kan for eksempel være knyttet til et tema barnehagen jobber med. Oversette informasjon og planer til foreldre på ulike språk. Benytte oppslagstavla til informasjon til foreldre på flere språk. Henge opp Dagens bilde av en situasjon eller aktivitet fra dagen i dag med en kort tekst på flere språk. Bildet danner utgangspunkt for samtaler på morsmål mellom barn og foreldre om hva som har foregått i barnehagen denne dagen. Oppfordre barn som har erfaring med andre skriftspråk enn norsk til å bruke dette i barnehagen, enten for å skrive eller leke-skrive. Ressurshefte side 14,15. 36

37 Temabasert jobbing. Temaer kan for eksempel være: Drama, Eventyr, Forming, sosial kompetanse, musikk o.s.v. eller ulike prosjekter eller begreper delt i ulike kategorier. Barn skal lære mange begreper det kan derfor være lurt å sortere litt. Begreper kan ofte puttes inn i ulike kategorier som meg selv, familen min, barnehagen, leker, mat, klær, kjøretøy o.s.v. Temajobbingen kan organisere slik at man kan starte barnehageåret i august med for eksempel temaet om meg selv. Dette kan være felles tema for hele barnehagen. Barn og voksne lærer hverandre å kjenne, noe som skaper trygghet for både store og små. De minoritetsspråklige barna kan få en repetisjon i mindre språkgrupper eller i enetrening med en voksen. 37

38 Temajobbing fortsatt: Noen ganger kan det være lettere, mer motiverende for barnet å velge tema ut fra barnets interesser eller behov. For å gjøre garderobesituasjonen mer positiv og forutsigbar for barn som ikke mestrer, eller forstår alle begreper vi benytter, kan det kanskje være nyttig å starte med tema mat eller klær. Bruk temaer som er mest aktuelle for dine barn, og bruk så lang tid du ønsker på hvert tema. Det er ikke nødvendig å komme gjennom alle temaene i løpet av et barnehageår, gjør det som passer best for deg og din gruppe. Husk: unngå temaer som kan virke traumatiserende. Dette er spesielt viktig når barn kommer fra krigsherjede land. Kanskje vi bør styre unna Starwars og Pokemon. 38

39 Forslag til temaer: Meg Selv Hjem og familie Barnehage og venner Mat, frukt og grønnsaker Klær Dyr Kjøretøy Årstider og kalenderen Høytider og farger Skolebegreper 39

40 Hvert tema kan inneholde: ordbank verb tips til aktiviteter vurderingsskjema sangtekster forslag til barnelitteratur 40

41 Ordbank:Ordbanken kan deles i en kolonne for overbegreper og en for underbegreper. Hvilke begreper barn mestrer og begrepsforståelsen hos de ulike barna er veldig forskjellig, velg derfor ord i ordbanken som passer for ditt barn, og velg aktiviteter som passer for dere. Noen barn kan mange begreper, mens andre har store huller i begrepsapparatet sitt. Ordbanken kan inneholder mange nyttige og kanskje for noen unyttige begreper. TEMA MEG SELV: Overbegrep Underbegrep Jeg, meg Jente, Gutt, Mann, Dame, Barn, Ungdom, Voksen, Baby, Ung, Gammel Kropp Hode, Nakke, Hals, Arm/armer, Bein, Mage, Rygg, Hånd/Hender, Finger/fingre, Tå/tær,Kne/knær, Skulder/skuldre, Albue/albuer Hode Ansikt, Hår, Panne, Øye/øyne, Øre/ører, Munn, Tann/tenner, Tunge. Følelser Glad/blid, Lykkelig, Sint, Sur, Trist/lei seg, Redd, Overrasket 41

42 Tema Meg selv - VERB Å se Å høre Å føle Å gå Å løpe Å hoppe Å trampe Å klappe Å vinke Å hilse Å lukte Å stå Å sitte Å ligge 42

43 TEMA MEG SELV AKTIVITETER Samtale med barna Hvem er jeg, jente/gutt, stor/liten? Hvilken hårfarge/hårlengde har jeg? Likheter/forskjeller, vi ser forskjellige ut størrelse, hårfarge, øyenfarge, hudfarge? Vi snakker ulike språk. Se på bilder av barn fra forskjellige land. Snakke om hva vi kan gjøre med de ulike kroppsdelene. Teppeleiken lære navn, lære å kjenne sine venner. Et barn går ut av rommet, en eller to barn gjemmer seg under et teppe. Ingen må si hvem som har gjemt seg. Alle kan synge hvem er under teppet slik at den som gikk ut av rommet kan komme inn og gjette på hvem som ligger under teppet. Er dette vanskelig kan du be barnet under teppet gi et lite pip, kanskje det er mulig å kjenne igjen stemmen. Evt andre ledetråder som det er en som er 5 år.lyst hår Doktorsisten Den som har`n må holde seg på den kroppsdelen hvor han ble tatt på av forrige mann. Tegne på tavle tegne fyrstikkmenneske på whiteboardtavla, viske ut en kroppsdel barna gjetter hva som mangler. Tegne ansikter med ulike uttrykk som glad, sur, trist, sint. Snakke om følelser. Hvordan ser vi ut når vi er sinte, sure, glade, overrasket. Klappeleiker med navn, klappe stavelsene våre. Gjett hvem jeg vinker til den voksne vinker til ett barn og barna gjetter til hvem. Vink til en som heter.. en som har blå øyne. Ei som har rød genser ei som har langt hår En som er 3 år.. en gutt en som bruker innesko 43

44 TEMA MEG SELV AKTIVITETER Puslespill: Ta bilde av barnet (ansikt)+ laminere + klippe i biter og lage puslespill. Pusle eget bilde, pusle vennens bilde, pusle den voksnes bilde. Ta bilde av barnet i helfigur. Klippe bort ansiktet gjette hvem som eier kroppen! Følelser: Lese om Albert Åbergs mange fjes, samtale om ulike fjes og følelser. Hvordan ser vi ut når vi er glade, sinte, lei oss Hva tenker vi? Hvordan oppfører vi oss når vi er glade? Hvordan er stemmen min når jeg er sint. Male i farger som passer til de ulike følelsene, tegne de ulike fjesene. Tegne oss selv - Ansiktet fritt + ved hjelp av speil gjenta dette ved å studere tegningene og speilbildene våre kanskje vi får med flere detaljer. Tegne helfigur av oss selv ligge på papirrullen den voksne tegner avtrykket ditt! Male figuren + pynte. Lage hånd- og fotavtrykk. Fargelegge + klippe + pynte med for eksempel negler med farge, eller ring og klokke. Hånd og fotavtrykk kan også bli til elgbilder, hvor foten er ansiktet til elgen og to hender blir geviret. Lage hånd- og fotavtrykk i gips. Male dem. Tegne menneske på A4-ark Skrive navnet sitt, benevne alle kroppsdelene. Henge dette opp på veggen 44

45 TEMA MEG SELV FORSLAG TIL BØKER Bøker: Mollys hus Albert Åberg, Kroppen Rut og Knut ser på kroppen : tanntroll og skjelett Lille Leo fra topp til tå Thomas og Kristine. Emne kroppen Fredrikkes fregnekompani Rikki 45

46 TEMA MEG SELV FORSLAG TIL SANGER Navnsanger (morn, morn, morn). Harry peanøtt. Hode, skulder, kne og tå Du har to øyn., Tommeltott, hvor er du? Her ser du hele kroppen min. Det blir ikke hull i en tann som er ren. Nede sitter tærne, helen kommer så. Bom,bom bom nå spiller jeg på min tromme, mage, hode De beina de beina de rare beina. Strekk mot taket, ta på skuldra, så på kneet og på tå 46

47 STØTTEMATERIELL: Visuell støtte er spesielt viktig når vi skal samtale med barn som skal lære seg språk. Bruk av konkreter gjør det lettere for barnet å forstå innholdet i begrepene. Barn lærer seg for språkets form og det å lese ordbilder, men mangler ofte innholdsforståelsen. Ulike opplevelser gir mange erfaringer av samme begrep! Språkposer Konkreter Kategorisnurrer Spill Snakkepakka Flanellograf Bøker, Billedbøker, faktabøker Bilder Lotto Sanger Dikt Eventyr Drama Puslespill Formingsaktiviteter Samtaler Norsk tegn til tale 47

48 48

49 Vurderingsarbeid! Kartlegging og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på norsk, og ikke minst hva barnet forstår en sentral del av vårt arbeid. Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer etter hver språkøkt. Det er lurt å notere når barnet har gjort de ulike aktivitetene. Begrepene på morsmålet er det mulig å få hjelp til av barnets foreldre. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere. Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med, da er det mulig for flere i personalgruppen å jobbe med de samme barna. Dette gjør jobben med språkstimulering/språkgrupper mindre sårbar i forhold til sykdom hos personalet. 49

50 Overgang barnehage skole Barnets perm. Benytt barnets perm for å skape en oversikt, evt. kartlegge hva barnet mestrer språklig sett. Denne permen bør være et bindeledd mellom foreldre og barnehage. Ved overgang barnehage/skole kan dette være nyttig dokumentasjon over språkarbeidet som er gjort i barnehagen. Dersom permen følger barnet over i skolen vil skolen få en oversikt over barnets språkkompetanse, slik at de kan sette inn riktige ressurser ved skolestart. 50

51 TEMA MEG SELV VURDERINGSSKJEMA Merk med gult det barnet skal jobbe med! Merk med rosa det barnet delvis kan! Merk med grønt det barnet kan! BEGREP Bruker på morsmål Bruker på norsk Forstår Beskrive kort! Ansvar JEG/MEG Jente Gutt Mann Dame Barn Ungdom Voksen Baby 51

52 Foreldresamarbeid: Foreldre er svært ulike og dette er noe vi må respektere og ta hensyn til når vi skal samarbeide om barnas utvikling. For minoritetsspråklige foreldre er det ulikt hvor lenge de har bodd i Norge, hvor mye norsk de snakker, hvor lenge de har tenkt å være her, i hvilken grad de deltar i for eksempel arbeidsliv og andre aktiviteter tilknyttet det norske samfunnet. Tillit er en viktig faktor i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen. Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur. Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion. 52

53 TIPS! NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO ble etablert i 2004 med bakgrunn i Regjeringens strategiplan: "Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning ". NAFO er et nasjonalt senter for flerkulturell opplæring som bidrar til kompetanseutvikling i barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og voksenopplæringssentra. NAFO arbeider med å styrke kompetansen i forhold til opplæring av minoritetsspråklige barn, elever/deltakere og studenter på alle nivåer, og bidrar til å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap NAFO bistår virksomhetsenheter på alle nivåer i å utvikle gode modeller for opplæring, som ivaretar de minoritetsspråkliges behov for tilrettelegging og både minoritets- og majoritetsspråkliges muligheter til å delta i det flerkulturelle fellesskapet. 53

54 NOU 2010:7: Mangfold og mestring. Nytt ressurshefte om flerspråklig arbeid i barnehagen Veien videre SLUTTRAPPORT Likeverdig opplæring i praksis Nye brosjyrer - Den flerkulturelle skolen. Digitale læringsressurser Filmer om flerkulturell opplæring - prosjekter fra strategiplan Tema Morsmål - et nettsted for morsmålslærere, elever, foreldre og andre. Her kan en finne læringsressurser i det aktuelle morsmålet og informasjon om morsmålsopplæring. Nytt kartleggingsmateriell - Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspraklige ungdommer Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen Idehefte. Tiltak for språklige minoriteter i opplæringen innenfor kriminalomsorgen Temahefte - Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. Kulturformidling i barnehage og skole Høgskolen i Oslo, NAFO, Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 OSLO Tlf: Faks: E-post: nafo@hio.no 54