FN-Veteranenes Landsforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FN-Veteranenes Landsforbund"

Transkript

1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Forsvarets legitimitet s. 4 5 Kameratstøtte s. 6 8 Veteran og hva så? s Veteranene sliter s. 13 Historien om UNIFIL s

2 Fra Presidenten Ved inngangen til et nytt år! Jeg ønsker dere alle et riktig godt nyttår og håper dere er klar til å ta fatt på de utfordringene som vi diskuterte på Bæreia i løpet av lederkonferansen 4. desember. Personlig var jeg meget godt fornøyd med det engasjement som ble vist samt at vi allerede er i gang med å forberede viktige saker for landsmøtet (LM) «Visjon og strategiplaner» blir viktige agendapunkter. Mitt håp er at neste landsmøte vil gå inn i historien som et visjons- og strategi-landsmøte, slik at vi kan ha vår visjon og våre strategiplaner klare innen utgangen av Men for å lykkes trenger vi et betydelig engasjement fra alle lokalforeninger. Like før jul annonserte Forsvarssjefen (FSJ) at han ville etablere en sentral veteranadministrasjon (VA). Dette for å bedre evnen til å følge opp veteraner fra internasjonale operasjoner som ikke har faste ansettelsesforhold og/eller ikke til daglig tjenestegjør i Forsvaret. FSJ ser for seg denne etablert innen 1. februar 2006, og han ser også for seg å innlede en dialog med frivillige veteranorganisasjoner med sikte på å systematisere lokal veteranoppfølgning og kontakt Se forøvrig side Etter min mening er dette et gjennombrudd for en av våre viktigste saker som vi har arbeidet med over år. Personlig skrev jeg i Aftenposten tidlig på 1990-tallet at det nå var på tide at Forsvaret fulgte opp veteraner fra internasjonale operasjoner på en mer helhetlig måte også etter hjemkomst. Riktignok har dette tatt lang tid, men jeg vil så sterkt jeg kan understreke betydningen av det FSJ nå har satt i gang og håper på et tett og nært samarbeid både med FSJ og hans Generalinspektører i dette viktige arbeidet som nå vil bli satt i gang til VETERANENES beste. Takk skal du ha Forsvarssjef. siden sist Martin 75 år 22. nov. FNVLFs tidligere president, generalløytnant Martin Vadset har lang og omfattende tjeneste, også internasjonalt. Det er ikke til å tro, men for den som ikke tidligere har fått det med seg, forbundets grand old man, æresmedlen, tidligere president og alle FN-soldaters venn, forfatteren og debattanten, generalløytnant Martin Vadset fylte 75 år den 22. november 2005 og ble behørig hyllet både av venner privat og av det offentlige. Han har gjennom årene representert Forsvaret og Norge i internasjonal sammenheng på en meget fortjentstfull måte. Ut fra generalens rulleblad kan man lese at han offisielt har tegnet seg for til sammen 53 måneders internasjonal tjeneste, bl.a. i UNIFIL fra som Deputy Chief of Staff og Deputy Force Commander, og som sjef for UNTSO fra 1987 til Han kom til UNIFIL fra FDI 4/IR 4 Jegerkorpset, og de av oss som fulgte han fra Onsrud til Libanon den gang for snart 28 år siden fikk også Forts. side 20 Odd Helge Olsen Forsidebildet: Geværmann Thorsen DANOR BN I UNEF «Første nordmann i Port Said»

3 KOMMENTAREN Redaktør og informasjonssjef Lars Reiermark Basis for forbundets meninger Enhver organisasjon som vil noe, må også ha minst ett forum som kan gi uttrykk for det man ønsker og det man gjør. Ofte vil dette være en avis eller et blad, kanskje også en radio og/eller fjernsynsstasjon som både kan og vil si og mene noe om hvordan det går og hvilke korreksjoner som til enhver tid er nødvendige for at man skal nå de mål man har satt seg. Så også for FNVLF, selv om vi foreløpig ikke har planer om verken radioeller fjernsynsstasjon. Dette utgaven av bladet du nå holder i hånden er den første i det nye året, og den første av til sammen seks utgaver; en utgave hver annen måned. Etter en ekspansiv periode over de siste fem år hvor antall bladutgivelser har økt til faste utgaver hver annen måned eller 6 7 utgivelser i året, er tiden kommet til å revurdere både form og fasong. Styret har kommet til at bladet fortsatt må utkomme som før, men det blir heller ikke i år et månedsblad. Ikke minst har dette å gjøre med økonomi, men mange mener også at en endring vinklet opp mot større bruk av nettet gir en større grad av nærhet med muligheter for en bedre kommunikasjon, noe som også vil gi medlemmene seg imellom større muligheter til å være tilgjengelige og derved vil flere oppgaver bli lettere å løse ved å benytte en mer moderne kommunikasjonsform. Her har medlemmene nå etter oppgradering av våre hjemmesider den unike mulighet som jo nettopp internett representerer, også for to-veis kommunikasjon. For FNVLF har denne publikasjon hittil vært det forum som både medlemmene og andre fritt kunne bruke for å gi uttrykk for sine meninger, men som den våkne leser vil ha merket seg så har forbundet i løpet av det siste år også utviklet sine nettsider som ledd i en mer moderne og fremfor alt hurtigere informasjonsstrategi. Dette konsept vil vi forfølge og videreutvikle i det år som ligger foran oss. Bladet vil som før vise vår virksomhet i relasjon til norsk utenriksog sikkerhetspolitikk. Det skal fortsatt være høyt under taket, og bladet vil fortsatt være åpent for innspill fra medlemmene og andre uten at det verken øves sensur eller påtrykk for at bladet skal fremstå som et meningshetsblad. Det skal fortsatt være et debattforum, kall det gjerne medlemmenes blad eller aller helst lesernes blad. Det skal peke på hva som gjøres og ikke gjøres, herunder hva vi er fornøyd med og mindre fornøyde med. Det betyr at bladet også fortsatt vil være et korrektiv for myndighetene, men da må bidragsyterne, les medlemmene være konkrete og konstruktive. Nettsidene vil i større grad fange de nære ting og kontaktene med medlemmene. Slik kan vi være både mer aktuelle og mer målrettet. Det vil i sin tur gi kortere tid mellom beslutninger og handlinger. Hvorfor synes det nødvendig for meg som redaktør å påpeke dette helt åpenbare i en kommentar ved årets begynnelse? Jo, fordi en forutsetning for at hensikten skal oppnås er at det også finnes et engasjement hos våre medlemmer utover det å være passive mottakere av informasjon som gis. Når det er sagt, så er det mange som er fornøyd med det og venter heller ikke mer. De vil bli informert, men velger selv ikke å bidra. Noen, og etterhvert ganske mange, har imidlertid en sak de brenner for. Slike saker bør og skal, i et forbund som vårt, kunne komme frem på hurtigste og beste måte, slik at sakene kan diskuteres og debatteres før anbefalinger gis og beslutninger fattes. Var det noen som spurte om jeg som redaktør hadde et nyttårsønske? Ja, det har jeg, du har nettopp lest det! Lykke til og godt nyttår. Lars Reiermark FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob Tlf / Arb.: Generalsekretær: Jon Aabakken Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo Mob Tlf. priv.: Tlf. arb.: (priv) (arb) Ansvarlig redaktør/informasjonssjef: Lars Reiermark Tlf Mob Ekspedisjon Jan Steen Tlf Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf / Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund er et upolitisk sivilt/militært fagblad for alt norsk personell i internasjonal tjeneste for FN, NATO, EU og/- eller i internasjonale, humanitære organisasjoner. Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Fred Gallefoss Weblishtech Ltd Tlf E-post: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post:

4 Forsvarets legi Major Nils Terje Lunde har klare meninger om Forsvarets legitimitet. I etterkrigstiden har Forsvaret hatt en sterk og grunnfestet legitimitet i samfunnet. Et sentralt element i denne legitimitet var en nasjon konsensus rundt slagordet: Aldri mer 9. april. Norge måtte aldri mer komme i den situasjon hvis vi verken var samfunnsmessig, politisk eller militært forberedt på angrep og okkupasjon fra en fremmed makt. Dette dannet utgangspunktet for en bred folkelig forankring og oppslutning om Forsvaret etter krigen. Helt frem til i dag har et stort flertall av befolkningen sett behovet for et militært forsvar. Denne enigheten har vi også hatt et politisk nivå, til tross for tidvis skarp sikekrhetspolitisk debatt. Forsvarets legitimitet er likevel ikke et selvsagt eller konstant faktum. Det hviler tvert om på bestemte forutsetninger. Hvis disse forutsetningene endres, vil også Forsvarets legitimitet kunne svekkes. I store deler av etterkrigstiden var den sikkerhetspolitiske situasjonen preget av konflikten mellom øst og vest, hvor Norge hadde sin plass på vestlig side. Vårt forsvar hadde også klare og definerte oppgaver knyttet til nasjonal suverenitet og territorialforsvar og hadde avdelinger spredt utover det meste av landet. Forsvaret var en viktig og stabil arbeidsplass i lokalsamfunnet og den allmenne verneplikten bidro til nær kontakt med det sivile samfunn. I perioden etter den kalde krigen, dvs fra ca 1990, ble flere av disse faktorene endret på en helt grunnleggende måte. For det første gikk vi fra et territorielt invasjonsforsvar til et fleksibelt innsatsforsvar, med nedtoning av trusselen om militært angrep på vårt territorium. For det andre ble en stadig mindre andel av de vernepliktige kalt inn til førstegangstjeneste, og mange militære avdelinger ble lagt ned. For det tredje ble Forsvarets omdømme i befolkningen og hos politikerne svekket som følge av flere kritikkverdige forhold de siste årene. Konsekvensene er en svekking av de nære bånd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Det avstedkommer følgende spørsmål; Hvordan er det mulig å forankre militærmaktens legitimitet innenfor de nye rammebetingeiser. Legitimitetsspørsmål som aktuell problemstilling Vi har merket et fornyet fokus på disse spørsmålene de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret skal nå brukes til fredsoperasjoner. Det påstås at vi er en slags korsfarere som kjemper for ideer, og vi møter etiske utfordringer som ikke lar seg løse på en enkel måte. I Stortingsprop. Nr 42 ( ) heter det: I moderniseringen av Forsvaret skjelnes det mellom tre dimensjoner ved legitimitetsprinsippet; Politisk, folkerettslig og moralsk legitimitet. Proposisjonen konsentrerer seg særlig om den folkerettslige delen, men stiller spørsmål om denne kan oppveies av de to andre hvis den er svak eller uavklart. Forsvarets fellsoperative doktrine sier at Forsvaret er et legitimt sikkerhetspolitisk virkemiddel, men folkerett og verdisyn setter klare grenser for hvilke midler og metoder som kan benyttes. Nasjonalstaten som ramme om legitim militærmakt Bare nasjonalstatene har rett på myndighetsutøvelse innenfor sitt territorium. En grunnleggende forutsetning for dette er at statsmyndigheten har full kontroll over organisert voldsutøvelse (maktutøvelse), dvs voldsmonopol. Militærmakten skal beskytte og fremme statens suverenitet og interesser. For et land som Norge vil denne makten ha en klar defensiv karakter, for større stater kan den være offensiv. Men, militærmaktens legitimitet kan Artikkelen er et sammendrag av forfatterens foredrag ved utdelingen av Asle Engers pris for militæretikk for 2005, og bringes med velvillig tillatelse fra Fokus, organ for K B S, Kristent Befals Samfunn. AV MAJOR NILS TERJE LUNDE U S Marines settes inn mot såkalte opprører i Fallujah november Grunnleggende forutsetning: «Bare nasjonalstatene har rett til myndighetsutøvelse innenfor sitt territorium.» Foto: Oleg Popov/Reuters

5 timitet ikke utelukkende defineres som en logisk følge av nasjonalstaten. Det er i dag strenge begrensninger på legitim bruk av militærmakt internasjonalt. Iht FN-pakten er det bare Sikkerhetsrådet som har myndighet til å autorisere bruk av slik makt, og det er ikke opp til de enkelte land å avgjøre dette. I vår tid er stadig flere væpnede konflikter interne oppgjør innenfor en nasjonalstat. Det kan være ulike former for borgerkrig, væpnet opprør eller frigjøringskrig. Vi ser at statlig militærmakt ikke er enerådende, og vi registrerer at det er nye former for maktanvendelse som tar over, styrt av krefter som ikke er nasjonale og offentlige. Faren for bruk av vold blir betydelig mye større og mulighetene for kontroll, forutsigbarhet og begrensning av konflikter reduseres, Derfor er det viktig at den militære legitimitet hviler på en folkerettslig legitimitet. Det er lagt noen grunnleggende prinsipper og satt en minstestandard som skal gi menneskene en grunnleggende beskyttelse og forhindre utlevering til den rene vilkårlighet. Krigens triade Militarmaktens legitimitet i en nasjonalstat dreier seg om relasjoner mellom tre hovedfaktorer; Myndighetene, de militære styrker og befolkningen. Det er bare når disse tre faktorene virker sammen at militærmakten har samfunnsmessig legitimitet. Legimitet i befolkningen I en demokratisk rettsstat er myndighetenes dvs den politiske suverenitet avledet av folkesuvereniteten. Militærmakten er ikke bare statens, men samfunnets og folkets ytterste maktmiddel. Militærmakten er mer enn en statsbedrift; den er en samfunnsinstitusjon som må ha legitimitet i befolkningen. Hvis dette ikke skjer, får vi som resultat maktmisbruk. Vi har opplevd flere tilfeller av dette i vårt land, for eksempel tidligere tiders bruk av Forsvaret mot «nasjonalistisk» uro i unionstiden, og senere mot såkalte «indre fiender», dvs frykt for sosialistisk opprør. I denne tiden (senest i mellomkrigstiden) mente mange at Forsvaret var et klasseinstrument, dvs et redskap for borgerskapet. Men motstanden mot Forsvaret i mellomkrigstiden kom også fra borgerlige og liberale kretser, basert på bred, oppslutning om pasifismen etter første verdenskrig, Vi fikk altså en svekkelse Britiske soldater og sivile irakere ved en kontroll post utenfor Bagdad Grunnleggende prisipp: «Den som ikke bærer våpen, kan passere». Foto: Reuters. av legitimiteten basert på en blanding av sosialistisk antimilitarisme og liberal pasifisme. Dette endret seg fundamentalt under den annen verdenskrig Krigserfaringene ble en viktig faktor i gjenreisningen av Forsvaret. Forsvaret basert på verneplikten, ble en sentralt nasjonal samfunnsinstitusjon, et uttrykk for «folkets vernevilje». Forsvaret skulle bestå av alminnelige borgere, ikke profesjonelle soldater. Dette har frem til de seneste årene vært et sentralt prinsipp, men er nå i ferd med å endre seg. Forsvaret er i ferd med å bli et sikkerhetspolitisk instrument som kan anvendes over hele verden. Den tradisjonelle legitimiteten i befolkningen er blitt svekket. Forsvaret er ikke lenger et folkeforsvar, og vekten legges på de to første elementene i krigens triade, myndighetenes vilje og evne til å være et slikt instrument. Faren for at befolkningen distanserer seg fra Forsvaret er således i høy grad til stede. Legitimitet i de militære styrker All bruk av militær makt må ha en begrunnelse, ikke bare for folket men for dem som deltar,og som setter liv og lemmer på spill. Militæret krever noe annet av sitt personell enn det staten gjør av sine borgere. Staten må ha full kontroll over Forsvarets ressurser. Når Riksrevisjonen ikke kunne godkjenne Forsvarets regnskap for 2003, er dette en sak som berører Forsvarets legitimitet, Det er likevel et annet krav som er viktigere, nemlig at staten må ha kontroll med de maktmidler som Forsvaret rår over. For flere land som ikke regnes som spesielt demokratiske rettsstater er dette spørsmålet mer påtrengende enn hos oss i dag. Det dreier seg også om myndighetenes forhold til militærmaktens utøvere. Samfunnet forventer også at Forsvaret har den nødvendige militærfaglige ekspertise, på alle nivåer. Det militære myndigheter skal gi råd til de politiske myndigheter basert på analyser og sikkerhetspolitiske og militærfaglige vurderingen. De skal dessuten sørge for faglig forsvarlig implementering eller iverksettelse og utøvelse. Dette betyr også at offiserer og vanlige soldater har rett og plikt til å delta i samfunnsdebatten, også i spørsmål om forsvar og sikkerhetspolitikk. Moralsk legitimitet Både Stortingsprop 42 og den fellesoperative doktrine omtaler det moralske aspektet og tar eksplisitt utgangspunkt i rettferdig krig tradisjonen. Bruk av militærmakt er bare etisk akseptabelt hvis fig kriterier er fylt; Krigen. må ha en rett grunn Krigen må være autorisert av rett myndighet Krigen må ha en rett intensjon Krigen skal være proporsjonalt med krigens årsak Krigen må være siste utvei Krigen må føres med distinksjon, dvs sivile skal skånes Krigen skal føres med proporsjonale midler. Disse kriterier er utformet i en tid med helt andre former for krig enn de vi i dag står overfor. Den totale krig og terrorbalanse basert på atomvåpen stilte spørsmi ved disse kriterier. I dag opplever vi at rettferdigkrig prinsippet får ny aktualitet for tilrettelegging av den moralske legitimitet

6 KAMERATSTØTTE med vekt på økt kompetanse og faglig medisinsk støtte Har du problemer, eller ønsker du bare noen å snakke med, så ring oss døgnet rundt på kameratstøttetelefonen som er landsdekkende, sier Knut Østbøll, FNVLs leder av vår landsomfattende kameratstøtteordning. FN-Veteranenes Landsforbund organiserte kameratstette har en kort og spennende historie som kanskje ikke mange utenfor veterankretser kjenner, men kort fortalt har forbundet systematisk bygget opp et nettverk av lokalforeninger rundt omkring i landet. Innenfor hver eneste en av disse foreningene har det vært et mål at man skulle etablere en kameratstøttegruppe. I dag har forbundet 45 lokalavdelinger og mer enn 30 kameratstøttegrupper spredt over hele landet. AV KNUT ØSTBØLL FNVLF startet i 1996 med kursing av personell som skulle arbeide i en kameratstøttegruppe. Første kurset ble arrangert på Lutvann Leir utenfor Oslo oktober 1996, og det andre på Sydspissen i Tromsø februar I starten var det bare to kurs, mens man i dag har en kursrekke på 3 kurs. Kameratstøtte i lokalforeningen Blant alle oppgavene en har i lokalforeningen er solidaritet og ivaretakelse av medlemmer en av de alle viktigste. Det er unaturlig blant kamerater å skille mellom problemer som har oppstått som følge av tjeneste og utfordringer som har dukket opp av andre grunner. Alle medlemmer er utsatt i deler av livet får utfordringer i større eller mindre grad, og har erfaring med mestring og mestringsteknikker som kan deles med andre. Grunntonen er og skal være den samme i alle kameratstøttegrupper; «Denne gang er det deg og neste gang er det kanskje jeg selv som trenger støtte». Når det gjelder selve gjennomføringen, så er det viktig med en ryddig struktur og god kommunikasjon innenfor organiseringen av kameratstøttetjenesten. Blant annet bør det være klare retningslinjer internt når det gjelder relasjoner til media generelt, og spesielt når en veteran av en eller annen grunn har kommet i samfunnets søkelys. Kursing av veteraner som skal inn i kameratstøtteordningen er viktig og motiverende. Hvis mulig bør hvert «kull» holdes samlet gjennom kurssystemet, slik at man får ekstra utbytte mht etablering av nettverk for det videre arbeidet. Rekruttering til kurs lettes ved at temaet kameratstøtte blir presentert på en hensiktsmessig måte på vanlige medlemsmøter i lokalavdelingen, gjerne fremført av en eller flere som allerede er med i gruppen. Det bør som første punkt være lagt inn en kvalitetssikring av kandidater til kurs, slik at det ikke bare er «fritt frem». Her kan man godt bruke formuleringen om at «mange er kallet, men få er utvalgt». Det er greit at man har lyst til å hjelpe sine kamerater, men det forplikter å bli fast medlem av kameratstøtteordningen og et godt råd er at man også sørger for å klarere sin deltakelse med sin familie nettopp pga de mange henvendelser man må regne med å få, og ikke minst, til alle døgnets tider. Man bør være klar over at et slikt arbeid for noen kan være et hjelpemiddel for egen mestring. Det er viktig at familien til de som først skal gå på kurs og som deretter skal virke som støtte for andre, er godt informert og er villige til at veteranen som melder seg til slik tjeneste også kan bruke den nødvendige tid på arbeidet. KURS Målsetting Seminarene må ha som målsetting å gjøre det lettere for vanlige veteraner å håndtere de telefoner (og e-post) som kommer inn, samt å kunne møte veteraner som er i vanskeligheter. Dette skal medføre at de som henvender seg vil oppleve at de får god hjelp og støtte. Det er svært viktig å finne det riktige balansepunkt mellom å være en vanlig veteran som har opplevd mye av det samme, og det å være profesjonell hjelpet Faren ligger i å være for dårlig forberedt på hva en kan møte på den, ene siden, og det å overta hjelpeapparatets oppgaver på den annen side. Begge deler kan få alvorlige følger. Innhold Som en følge av denne målsettingen må seminarene legge vekt på tre forhold: 1. Evne til å oppfatte årsaken til henvendelsen, å oppfatte problemet og alvorsgraden, samt samtaleteknikk. 2. Evne til å vite når problemet må overlates til det profesjonelle hjelpeapparatet og å kunne hjelpe den som kontakter kameratstøtteordningen til raskt å komme i kontakt med riktig instans. 3. Kunnskap om egne reaksjoner på kameratstøttearbeidet hvordan få støtte selv. («Hvem hjelper hjelperne?») Innholdet i seminarene må være interaktivt, der deltakerne i stor grad bidrar selv. Særlig i trinn for erfarne deltaker bør deltakernes egne erfaringer deles. Her bør også kursledelsen være oppmerksomme på emosjonnelle problemer som kan ha oppstått hos deltakerne som resultat av kameratstøttearbeidet og som kan synliggjøres under seminaret. Kursene bør bygges opp med tre hovedarbeidsformer: 1. Informasjon og kommunikasjon. 2. Gruppearbeid (hvis antallet er for stort til at dette kan det gjøres samlet). 3. Sosialt samvær

7 Deltakere på kameratstøtte-seminar trinn II «Førstehjelp ved selvmordsfare» juni Ovenfra og ned: Ø. trinn, instruktørene Trine Bergersen og Elisabeth Næss samt Per Sjold. Neste trinn: Petter Idar Grønås, Svein Roll, Elsa Grøtting, Knut Forn, Odd Møller. Midterste trinn; Odd Magne Maridal, Per Martin Oversen, Trond Erik Vollen, Jan Bjarne Engebretsen, Tore Grevle og nederst: Gunnar Jacobsen, Ole- Per Kvernes, Stein Løvdok, Roger Markussen, Helge Bostad (Adm.ansvarlig) Foto: Knut Østbøll Seminarene bør bygges opp med utgangspunkt i tenkte tilfeller, gjerne som rollespill. Stadig bør det komme til et punkt: «hva gjør vi nå?» Her kan både diskusjon blant deltakerne og systematisk informasjon om helsevesenet, trygdevesenet etc, komme inn etter prinsippet om å få informasjon når en trenger den. Det er lettere å huske hva en gjorde i et spesielt tilfelle, enn å huske detaljer fra et foredrag når en sitter i en krisetelefon. Særlig punkt 3 er en viktig del av kurset. Mye nyttig erfaringsutveksling vil skje i en sosial sammenheng. Derfor bør det sosiale samværet på meget forsiktig vis «styres», slik at det legges til rette for en best mulig erfaringsutveksling. Slik situasjonen er for veteraner med behov for hjelp, bør hovedvekten av informasjonen handle om det sivile hjelpeapparatet, ikke den militære organisasjonen og det militære støtteapparat. Kameratstøttegruppens funksjon Være lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig slik at den enkelte våger å ta kontakt. Kunne drive oppsøkende virksomhet. Fungere som et støttende nettverk for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Gi informasjon om sivile- og militære hjelpetilbud. Kameratstøttegruppen utformer en oversikt over de hjelpetilbud som finnes i lokalmiljøet. Gi nærmiljøet informasjon om tjeneste og ettervirkninger. Tilby kamerathjelp og ikke psykiatrisk behandling. Stimulere hver enkelt til å mestre sine problemer. Arbeide for å innlegge brukerne i FNVLFs lokalforeninger. Kameratstøtteseminarene Hovedtema trinn 1 Hvordan oppsettende avdeling jobber med personellet før, under og etter misjonene. De vanlige reaksjoner etter hjemkomst. Øvelser på lytte- og samtaleteknikk. Hovedtema trinn 2 (førstehjelp ved selvmordsfare) Tolking av risikosignaler. Vurdere akutt selvmordsfare og det å gjennomgå en krisesamtale. Hovedtema trinn 3 Post-traumatiske stressforstyrrelser (PTSD). Emosjonell debriefing. Informasjon om samarbeidende organisasjoner. ARBEID I LOKALFORENING ETTER KURSING Etter at en har gjenomgått et kurs må foreningen få tilbakemelding om hva en har lært og erfart på kurset. Det bør vurderes om de større lokalforeningene kan holde egne kurs/regionale kurs. Det bør stilles krav til den som gjennomgår kurs. De bør være med i kameratstøttegruppen over en periode, men ikke for lenge om gangen, for ikke å bli utbrent. Det kan være viktig å ha hvileperioder innimellom. Medlemmer av kameratstøttegruppen bør også være med i andre deler av foreningens aktiviteter både der hvor beslutninger bli tatt og hvor medlemmer møtes. Kameratstøtte er et viktig arbeid som krever mye av den enkelte. Medlemmer av en kameratstøttegruppe må være til stede både bokstavelig og billedlig talt. Det er f eks viktig å være med på medlemsmøter, turer som foreningen arrangerer osv. Det kan være letter å ta kontakt og snakke med oss i uformelle sammenhenger. Dermed er det også viktig at vi drar i gang aktiviteter eller er med og drar i gang. En må bare innse at vi ikke kan greie alt på egenhånd. Det er derfor viktig også å dra med seg lokale hjelpere i arbeidet, så som for eksempel lokalforening av Mental helse, politi og lignende

8 I korte trekk anses disse punktene for viktige kvaliteter for den som skal drive kameratstøttearbeid. 1. En bør være rolig og avhalansert 2. Flink til å lytte 3. Tåle press i vanskelige/alvorlige situasjoner 4. Ha støtte i familien for kameratstøttearbeidet 5. Livserfaring 6. Prøve å være litt objektiv, og ikke la seg rive med. 7. Klare å skille privat liv og kameratstøttearbeid 8. Tenke selvstendig 9. Sørge for å ha «backup» til debrief for en selv utenom egen familie Vår landsdekkende kameratstøttetelefon som startet 1. januar 2005, forsterker vår evne til å være kontinuerlig tilgjengelig med henblikk på den første kontakt i tillegg til direkte henvendetser til våre enkeltmedlemmer. Det understrekes at det fortsatt er viktig at våre medlemmer «fanger opp» kamerater som sliter på de arenaer man ellers måtte befinne seg på. Henvisning Slike tekniske fremskritt fører imidlertid med seg behov for noen systemendringer, bl.a. er det nødvendig etter den første henvendelsen/kontakten at vedkommende blir tilbudt å bli «koblet» opp mot en «veteran» i geografisk nærhet. Vanligvis vil dette være innenfor egen lokalforening, men av og til hvis veteranen ønsker det spesielt, med en annen veteran utenom lokalmiljøet. Veteranen kan for eksempel være en som har erfaring fra samme tjenestetype, tjenestested, tjenestetid/samme misjon samme kontingent eller lignende. Det er viktig å ta hensyn til veteranenes egne preferanser innenfor det som er praktisk mulig. Det er absolutt nødvendig at taushetplikten overholdes. Plan En må tidlig prøve å identifisere hvilken kategori det aktuelle hovedproblemet hører til i tillegg til veteranenes bakgrunn for øvrig. Ofte er det mulig å komme langt ved å foreslå noen praktiske grep for å starte en prosess. Enkelte ganger er det tilstrekkelig med støttesamtaler. Evnen til slik «empowerment» for veteranen bør vektlegges tungt i kameratstøtteutdanningen med henblikk på en så god bruk av en så komplett «verktøykasse» som mulig. Oppfølging av nettverk Det vil ofte være nødvendig og viktig å følge opp pårørende, familie, og venner. Dette kan være viktig på to plan: Mobilisere miljøet rundt veteranen til samarbeid og støtte Ta ansvar for å støtte den nærmeste familien når det røyner på, for eksempel ved. alvorlige psykiske lidelser og selvmord. Arbeidet med familiene over tid har tidligere tradisjonelt hatt liten status og prioritering i Forsvaret og da er det vår soleklare plikt å ta ansvar her. Etter de fleste selvmord sitter det hardt traumatiserte familiemedlemmer og venner igjen og sliter. En slik oppmerksomhet og innsats kan bety utrolig mye for de det gjelder. Dette innebærer også synlig tilstedeværelse og nærhet ved (her eksempel sykdom, skader, fengsling og lignende. En bær være åpen for at også venner og familie/pårørende kan henvende seg til kameratstøttegruppen, for eksempel med bekymringsmeldinger. Lokalforeningene bør også stille opp når dette er ønsket fra pårørendes side ved begravelser, bisettelser- og minneseremonier med flagg, fane og aktuelt personlig utstyr (blå utstyr/grønn utstyr) og lignende). Kameratstøttegruppen bør spesielt ta initiativ i tiden etter begravelser/bisettelser når pårørende etter hvert blir «glemt» av sin travle samtid. Faste rutiner bør etableres for å fange opp så mange som mulig. Aktivisering i lokalforening Den vanlige aktiviteten i lokalforeningen kan være et godt virkemiddel for å støtte opp om en veteran som har det vanskelig, på en naturlig måte. De forskjellige undergruppene kan selv gi vedkommende reelle oppgaver av forskjellig art for å trekke veteranen med. Det er spesielt viktig ikke bare å fokusere på det som er vanskelig i livet! Alt dette forutsetter et minimum av løpende aktivitet i foreningen og fortrinnsvis med konkrete aktiviteter i tillegg til «kaffe og prate» møtene. Kameratstøttegruppen (og lokalforeningen ) bør ha et bevisst forhold til alkohol med henblikk på ordnede forhold også for dem som sliter. INFORMASJON OM SAMFUNNETS (REELLE) HJELPEAPPARAT Militær- og sivil helsetjeneste I løpet av de årene Norge har sendt ut soldater til internasjonal fredstjeneste har det vært gjennomført betydelige systemendringer som gjør det nødvendig med en oppdatering på hvilke tilbud før, under og etter tjenesten som Forsvaret har i dag og hadde i forbindelse med tidligere, misjoner. Det bør ikke bare legges vekt på de store skarpe situasjonene, men også der hvor mindre grupper og individuelle soldater møtte utfordringer mens de fleste kollegaene hadde rolig tjeneste. Når det gjelder dagens og fremtidens planlagte tilbud må det redegjøres for struktur av tjenestetilbud og praktisk bruk av systemet med spesiell vektlegging av hvilke tilbud som har vist seg å fungere til enhver tid i motsetning til samfunnets virtuell «papir og prate» tilbud. Praktiske eksempler bør nyttes i stor grad. Militære tilbud Forsvarets nye militærmedisinske poliklinikk, Akershus Stressmestringsteamene Prestetjenesten i Forsvaret Våpengrenenes spesielle tilbud, hhv i Hær, Sjø- og Luftforsvar samt Heimevernet FØLGENDE SIVILE TILBUD BØR GJENNOMGÅS, EVENTUELT VED AT PERSONELL FRA DE ENKELTE OFFISIELLE KONTORER BIDRAR PÅ KURSENE Trygdesystemet Sosialvesen Familievernkontor Alkoholistomsorgen/annen misbrukeromsorg Andre økonomiske støttetiltak ANDRE ØKONOMISKE STØTTER Krigshospitalkassen av 1679 Sjøkvesthuskassen av 1659(for 1 prioritets lån/sjøforsvaret) Private legater Bank- ekspertise Bruk av rettssystemet Helst ved jurist som selv har tjenestegjort i utenlandstjeneste. Bruk av sivil prest Alle konfesjoner Imam, Rabbiner, Humanetisk forbund Andre nyttige støttetelefoner Krisetelefor for personell i Forsvaret/Forsvarets grønne linje Krisetelefoner for menn og kvinner Mental helse Norge Anonyme alkoholikere Anonyme narkomane, med flere FORBUNDETS KOMPETANSE OPP- BYGGING I FORHOLD TIL KAME- RATSTØTTEARBEIDET Å delta aktivt i relevante nasjonale fora, på møter og kurs, bl.a. med egne bidrag Å engasjere seg i det internasjonale arbeid, primært på nordisk plan Ved å sørge for at temaet blir vektlagt på egne møter, konferanser, lignende med bruk av inviterte fagpersoner som foredragsholdere Stimulere til utarbeidelse av relevante artikler Bruke egne ressurs personer til å informere det sivile helseapparat på kurs og møter

9 Skjemaene som redder liv For å spare liv, setter Hæren nå i verk en gigantisk database med uønskede hendelser. Nå trenger de rapport fra DEG neste gang DU er ute for en nestenulykke. ANDERS ORSET, SOLDAT NYTT VIKTIG: Å bruke dette systemet er noe av det viktigste en ung soldat gjør, sier informasjonssjef Lars Reiermark i FN- Veteranenes Landsforbund. Arkivfoto: Kristian Hægeland I april 2004 avslørte Soldatnytt at 39 personer har omkommet i forbindelse med militær virksomhet siden I 1986 tok det tragiske snøskredet i Vassdalen 16 soldatliv. Hvor mange som har pådratt seg psykiske senskader og andre lidelser gjennom årene, er uvisst. Færre ulykker, løse erstatningssaker og statistikk over farlige ting vi gjør ubevisst, er viktige stikkord for Forsvaret om dagen. Nå skal blant andre Hæren innføre en omfattende database, der det blant annet skal gå an å se hvilke unødvendige sjanser vi tar. Hæren før Sjøforsvaret I Hæren kommer systemet med all sannsynlighet til høsten. Målet er at systemet skal være klart til bruk i midten av september, sier Sikkerhetsinspektøren i Hæren, Dag Søberg. Da skal alle soldater i Hæren etter planen ha et rapporteringsskjema i lomma. Etter det Soldatnytt kjenner til, kan skjemaene leveres anonymt eller med navn. Skjemaene skal leveres til tillitsmann, befal eller andre med FISBasistilgang, som deretter legger rapporten inn i databasen. Sikkerhetssjef i Kystvakten, Johan Løberg, sier meningen var å innføre et tilsvarende system i Sjøforsvaret i vår, men at det har blitt utsatt på ubestemt tid. Vi venter på godkjenning fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet for å rulle ut vårt system, sier han. Nå får soldatene dokumentasjon på hva de har vært på. For eksempel kan en soldat ha blitt beskutt uten å ha blitt truffet. Han kan ha blitt redd og slitt med det psykiske i etterkant, men uten å kunne dokumentere at det skyldes en hendelse i tjenesten. Frem til nå har krigsdagboken, militært rulleblad og helsekort vært eneste dokumentasjon på hva soldatene har vært med på. Men der er bare faktiske hendelser s.s. ulykker/skader registrert, og ingen nestenulykker som kan føre til psykiske senskader. Foto: Forsvaret/Kosovo Unngå ulykker At systemet er utsatt på ubestemt tid i Sjøforsvaret, hindrer ikke Hæren. Nå oppfordrer sikkerhetsinspektøren soldatene om å bruke systemet. Det er viktig at soldatene rapporterer, fordi det gir avdelingssjefene en indikasjon på om mannskapene føler seg trygge, eller om det er andre ting som opptar dem, sier han. Han synes det er vanskelig å si hvor mange ulykker som kunne vært unngått hvis systemet hadde vært på plass tidligere. Sikkerhetsinspektør Søberg presiserer at alle i Forsvaret kan lese rapportene i databasen. Vi må skrive på en nøytral måte som ikke henger ut enkeltindivider, sier han. Soldatene har en egeninteresse av å rapportere, fordi de kan delta aktivt for å unngå at ulykker skjer. For eksempel viser statistikk at de fleste trafikkulykkene skyldes rygging med enten MB 240 eller BV 206 i leir. Det er et eksempel på hvordan vi kan utnytte statistikk og rapporter, sier han. Løser saker Mange av medlemmene i FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) har pådratt seg psykiske lidelser etter utenlandstjeneste, men har hatt problemer med å dokumentere det. Informasjonssjef i FNVLF, Lars Reiermark, priser det nye systemet velkommen. Dette er et lenge følt savn og bare positivt. Å bruke dette systemet er noe av det viktigste en ung soldat gjør. Hadde dette systemet vært på plass tidligere, ville mange saker antakelig vært løst for folk som i dag sliter med psyken, sier han

10 Veteran og hva så? Femti år siden Suez-krisen Eduard Thorsen har bestandig vært soldat. Som ung mann for 50 år siden var han første norske soldat i Port Said i Senere ble det mange år og flere stjerner i Heimevernet. I godt voksen alder er han leder av FNLFs lokalavdeling Ringerike og omland FN/NATO veteranforening, en av forbundets driftigste med hele 223 registrerte medlemmer og nærmest ubegrenset adgang til spaltene i Ringerikes Blad, noe han også vet å utnytte. EDUARD THORSEN I SAMTALE MED LARS REIERMARK «Det gjelder å stå på, og jeg gjør jo ikke det aleine, jeg har mange gode medarbeidere», sier Thorsen, før han raskt legger til «I år er det 50 år siden Suez-krisen førte oss til eksotiske Egypt og videre til den gang mystiske Gaza. Jeg er sikker på at mange med meg fortsatt husker både menneskene og lukta. Noen ganger syns jeg det sitter i nesa fortsatt! Når jeg forteller om den gang, så pleier jeg å si til dem som er mye yngre og som har vært verden rundt, noen opp til flere ganger. Husk, da vi dro til Gaza, så var København det vanligste utenlandske reisemål for nordmenn flest. Noen riktig avanserte feriefugler hadde riktignok vært på Canariøyene, og noen av gutta hjemme hadde vært til sjøs, og det var til og med noen som hadde tjenestegjort Tysklandsbrigaden, men Gaza, det var eventyret det! Du syns det den gang var spesielt, syns du det i deg også? Ja visst gjør jeg det. Det er jo bl.a. derfor jeg driver med dette jeg gjør. Det tror jeg de aller, aller fleste i foreningen, er enig med meg om. Mange nordmenn har gjennom årene gjort tjeneste for fredens sak, og ære være dem for det, men fortsatt syns jeg det er litt spesielt å ha vært blant dem første! Selv var jeg i DANOR BN I i Gaza Den tiden glemmer jeg aldri selv om det er et halvt århundre siden. Akkurat det tror jeg er minner som jeg deler med mange. Opplevelsene den gang har ikke mistet noe av glansen? Nei, personlig syns jeg det er tvert imot. Det er noe vi tenker tilbake på med stolthet, det vet jeg fra samtaler med mange av dem jeg var sammen med. En del av oss har dessverre gått bort, slik er livet, men de av oss som fortsatt er oppegående vil gjerne være med å markere 50 års jubileet. Slik jeg ser det, er det fortsatt de «gamle gutta» som hovedsakelig drar lasset med å drive forbundets lokalforeninger landet over, og det er for en stor del gamlingene som også er aktive i arbeidet med å stable nye lokalavdelinger på beina. Lokalforeningen her på Ringerike har hatt en formidabel fremgang, hva tror du det skyldes? Det er nok flere faktorer. Det ene er at selve veteranbegrepet begynner å feste seg, det begynner bli status å være veteran, skikkelig veteran som vi pleier å si det her på Ringerike, men det skulle også bare mangle. Så vidt jeg forstår er det nå mer enn kvinner og menn som gjennom, årene har deltatt i internasjonale operasjoner. Jeg skulle gjerne like å vite hvor mange det egentlig er som kommer herfra og fra distriktene rundt omkring. Du må huske, dette var i mange år et stort militært nedslagsfelt med flere militærforlegninger som nå alle er nedlagt, slikt setter spor! Men, når det gjelder medlemsøkingen, så er det nok riktig å si at fremgangen startet med Forsvarsjefens medalje for Internasjonale operasjoner. Det var da det kom fart i foreningsarbeidet, og det var da vi fikk den store medlemstilgangen at vi også fikk fart på foreningens aktivitetsplan. Så her på Ringerike går det bra? Ja, jo, nei, ikke bestandig. Det et vel hos oss som mange andre steder i landet, det går i bølger. Noen ganger spør jeg meg selv hva som er galt med oss. Jeg forstår at vi ikke kan holde samme høye aktivitetsnivået hele tiden, men det skuffer meg at det i perioder bare har vært % av medlemmene som har deltatt på våre møter. Jeg forstår at vi konkurrerer om folks tid, men når vi sender ut aktivitetsplanen opptil en halvt år i forveien, så forventer jeg faktisk at flere deltar. Er det noen spesielle arrangement du tenker på? Ja vi har hatt mange sponsede turer hvor medlemmene har hatt anledning til å ta med seg familien. Det har alle vært vellykkede turer, men vi kunne noen ganger med fordel vært flere. Det samme gjelder møtevirksomheten. Kanskje venter jeg for mye, men i hvert til på årsmøtene er det i hvert fall viktig at folk møter. Altfor mange har det som best kan beskrives som «møtekollisjoner», og da blir det snakk om prioriteringer. En må bare håpe at folk prioriterer riktig. Hva mener du er det viktigste dere driver med bortsett fra at gamle gutter kommer sammen for å mimre og minnes? Det er kameratstøttearbeidet. Slik jeg ser det, så er det ingenting som er så viktig som det å ta vare på hverandre i dagliglivet. Vi pleier å si det slik. «Veteraner hjelper veteraner» Men, husk at de aller, aller fleste av oss har det helt fint med den tjenesten vi har hatt, men det vil bestandig være noen som sliter. Selv om det ikke er mer enn 3-5%, så må vi huske på at de aller fleste av dem som trenger hjelp også har familier. Da er det ikke lenger snakk om en bare en person, og da gjelder det å hjelpe slik at også familiene føler at de får hjelp, samtidig som vi også må passe på å få med alle på en slik måte at ingen føler at de faller utenfor. Vi har hatt noen tragedier blant våre, og hver gang har vi spurt oss selv om det hele kunne ha vært unngått hvis forholdene hadde vært annerledes. Når det er sagt, så må vi også huske på, at det ikke bestandig er vi som legger lista. Vi som driver dette arbeidet er også avhengige av det apparatet vi har rundt oss. Da snakker jeg også om hvor vi kan henvende oss, hvor vi kan få hjelp, hvor familiene kan få hjelp, hvor vi vet de er stengt, og hvor vi kan håpe å få en innsmett slik at de av våre som trenger hjelp også virkelig får det. Kameratstøtte er ikke annet enn veteraner som støtter og hjelper veteraner, og all erfaring viser at dette er et positivt tiltak med stor effekt både når det gjelder fore

11 byggende arbeid og den faktisk hjelp vi kan gi i spesielle situasjoner. Du har tidligere i en annen sammenheng sagt at du gleder deg til 50 års jubileet for UNEF nå i år, hva med forventningene? Ja, jeg gleder meg, og jeg har forventninger. Når vi skal markere eller feire 50 års jubileet, ja da jenter og gutter, må vi kunne få gi uttrykk for våre følelser og ikke minst vår glede over at vi har fått representere Norge, Konge og Fedreland i fredens tjeneste. Våre danske venner slår til med militærparade, mottakelse for alle gamle gutter fra UNEF med spesiell stas på personellet fra I. kontingent, dessuten planlegger man preging av en egen minnemedalje. Hva mener du at vi her hjemme i Norge hør gjøre? Minst det samme, og så vidt jeg forstår er det nedsatt et utvalg med visepresident Arve Nilsen som leder og jeg håper at også det «offisielle Norge» trår til, også med penger, slik at de gamle gutta ikke blir skuffet! Dette har vi venta på i 5O år! Hvis jeg spør deg direkte, hvilken betydning bør vi legge i dette 50 års jubileet? Å, la meg tenke meg om et øyeblikk. Jo, dette er etter min mening et jubileum til minne om en begivenhet av aller største betydning. Kall det gjerne innledningen til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Bortsett fra Tysklandsbrigadene, var det i 1956 første gang man stilte en så stor norsk militær styrke til deltakelse i internasjonal tjeneste for FN. Vi hadde riktignok på begynnelsen, av 1950-tallet deltatt med et feltsykehus i Korea i FNkommandoen direkte underlagt US 8th Army. Feltsykehuset hadde vel også en egen væpnet vakttropp, men dette var noe annet. I Korea var det krig, Vi i UNFF var de første fredssoldater i større målestokk. Og dette har jeg tenkt mye på i årenes løp, det var slik jeg har forstått det, første gang Norge stilte egne væpnede kampstyrker i en avdeling av noen størrelse tilhørende en multinasjonal styrke, nemlig DANOR Bataljonen. En opplevelse for livet? Ja så absolutt. Det kan jeg godt si i dag, det var en opplevelse for alle oss som var med! Ved siden av vår bataljon, stilte også svenskene og finnene med sine folk, slik at det var også første gang at alle fire nordiske land stilte militære mannskaper i en og samme internasjonale operasjon. Det var et samhold så du vil ikke tro det, også rent sportslig. Men, vi konkurrerte, det kan jeg si deg. Vi avviklet landskamper i nær sagt alt som var, fra friidrett og skyting til håndball og fotball. Det var mange som hadde klump i halsen hver gang vi så de fire nordiske flaggene sammen i Midt-Østen. Nei, dette må vi feire, som sagt, jeg gleder meg! DEN GANG DA: Høsten 1956, Menig Thorsen midt i antikkens Egypt

12 Balkan: Kfor (Kosovo Force) UNMIK (United Nations Interim Administration Mission in Kosovo) i Pristina Bosnia: Nato HQ EUFOR (EUs militære operasjon i Bosnia) MNTFNW EU LO Team Totalt: 32 Midtøsten: UNTSO (United Nations Truce Supervision Organization): 12 observatører Etiopia/Eritrea: UNMEE (United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea): 5 observatører Irak: MNF Irak NTM - I MNF Irak (Multi National Force Iraq), 7 stabsoffiserer NTM 1 (NATO Training Mission - Iraq), 6 stabsoffiserer Totalt: 13 Afghanistan: NCC (Nasjonal kontingentsjef) ISAF (International Security Assistance Force) SO BG 3 HQ (Battle Group 3-hovedkvarter) NOR SQN (norsk skvadron) B&H KAIA (Brann- og havaritjeneste på Kabul internasjonale flyplass) PRT (Provincial Reconstruction Team) Totalt: 388 Sinai MFO (Multinational Force and Observers): 3 Sudan Totalt observatører 9 sanitet 7 stabsoffiserer TOTALT: 491 Norsk deltakelse i fredsstøtteoperasjoner siste halvår 2005 Afghanistan: Afghanistan er fortsatt Norges militære hovedsatsingsområde ute. Den nasjonale kontingentstaben i landet består av 28 personer og er Fellesoperativt hovedkvarters forlengede arm i Afghanistan.?? ISAF: De norske bidragene til den Nato-ledete ISAF-styrken består i dag av omlag 350 personer. Disse holder først og fremst til i Kabul, og omfatter blant annet ledelse av en bataljonsstridsgruppe med et norsk infanterikompani og en norsk stabs- og stridstrenseskadron. Et etteretningselement/lettet ISTAR-bidrag jobber for sjefen for Battlegroup 3. Norge deltar i tillegg med stabspersonell i hovedkvarterene til ISAF, i den multinasjonale brigaden og med et brann- og havarilag på Kabul internasjonale flyplass. Norge har i dag om lag 30 personer i et stabiliseringsteam i Meymaneh, nordvest i Afghanistan. Fra 1. september overtar Norge ledelsen av dette teamet, og øker da bidraget med rundt 20 personer. Det utvidede bidraget skal etter planen også ha en bistandsrådgiver og en politirådgiver. Operation Enduring Freedom: Spesialstyrker deltar fra juli/ august 2005 for en periode på inntil seks måneder. Balkan: Fra sommeren 2005 bidrar Norge med et etteretnings- og analyseelement og et mindre antall stabsoffiserer i Nato-hovedkvarterene i Kosovo og Makedonia. Norge bidrar også med et mindre antall stabsoffiserer og et liaisonlag til EUoperasjonen EUFOR-Althea, og stabsoffiserer til Nato-hovedkvarteret i Bosnia.? Irak: Norge viderefører deltakelsen i den internasjonale stabiliseringsstyrken med inntil ti stabsoffiserer. Det norske personellet inngår i det britiske og det polske divisjonshovedkvarteret.i tillegg bidrar Norge med inntil ti personer til Natos treningsmisjon i Irak, som skal bidra til opplæring av høyere irakiske offiserer. Sudan: Norge støtter den FN-ledede styrken i Sudan (UNMIS) med inntil 30 militært personell, inkludert observatører, stabspersonell og sanitet. I tillegg har Norge sagt ja til å deployere norsk personell til Natos kommandostruktur i forbindelse med alliansens støtte til den Afrikanske Unions fredsoppdrag i Darfur.? Etiopia/Eritrea: Nåværende bidrag på fem offiserer i United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE) videreføres.? Midt-Østen: Det nåværende bidraget på offiserer i FNs Truce Supervision Organization (UNTSO) videreføres. Det gjør også det norske bidraget på tre offiserer i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Middelhavet/Operasjon Active Endeavour: Norge deltar med et maritimt patruljefly for en periode på tre måneder. I tillegg vil inntil fire MTB er (maritime patruljefartøy) stå på beredskap for Nato for patruljering i området rundt Gibraltar.? Nato Response Force (NRF): NRF er Natos hurtigutrykningsstyrke med styrkeelementer på høy beredskap. Høsten 2005 har Norge meldt inn seks F-16 jagerfly, et eksplosivrydderteam, et minerydderfartøy, et RORO-fartøy, samt et stabselement for sjømilitært samarbeid og rettledning av sivil skipsfart som ledd i bekjempelsen av terrorisme til sjøs. Kilde: Forsvarsnett

13 Veteranene sliter Ola var en gang i Gaza. Så kom han hjem, og ble glemt av samfunnet. Det kan være vanskelig å få hjelp når smellen kommer, sier informasjonssjef Lars Reiermark i FN-veteranenes Landsforbund. LIV MAREN MÆHRE VOLD norske menn og kvinner har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i utlandet. De sendes ut med høye forhåpninger, jubel og store ord. Returen til gamlelandet trenger derimot ikke bli like ærefylt. For rundt fem prosent av dem har resultatet vært store psykiske, fysiske og sosiale problemer, og for mange av dem ender det med selvmord. Det finnes hjelp for dem, men mange vet ikke om det. En av FN-veteranenes oppgaver er å fortelle det norske folk og norske politikere at de har en forpliktelse overfor dem de sender ut. Vi gjør det staten egentlig burde ha gjort. Norge har ikke vært flinke nok til å sette pris på dem som har tjent i utlandet. Veteranene trenger å oppleve at de blir verdsatt. Man kommer tilbake fra operasjoner i utlandet, og skal plutselig inn i et vanlig samfunn igjen. Kanskje har de ikke jobb, familien er splittet og det har skjedd ting hjemme i mellomtiden som de kanskje ikke var forberedt på, sier Reiermark. FN-veteranenes landsforbund (FNVLF) ønsker å gjøre overgangen til det vanlige liv litt mykere. For mange kommer ikke smellen med en gang de lander på norsk jord. Det kan ta år. FNVLF er der, med ei hand å holde i, økonomisk støtte, kanskje noen å prate med som har opplevd det samme. Med 44 lokalforeninger og 7500 medlemmer skulle det alltids være noen å kontakte, problemet er at familier og soldater ikke vet hvilke muligheter som finnes. Alle medlemmene er kvinner og menn som har vært med på internasjonale operasjoner gjennom FN og NATO. Vi tar oss av dem som kommer hjem, men også mens de er ute. Familiene sitter hjemme, og kan også trenge hjelp, sier Reiermark. FN-veteranene ønsker nå en egen veteranlov. Lignende lover finnes i bl.a. USA og Storbritannia, som har godt utarbeidede systemer for å ta seg av sine veteraner. De skal ha rett til arbeid, utdanning og hjelp i helse- og sosialsystemene. Mange dro kanskje ut rett etter videregående, tok førstegangstjenesten og fikk en avtale for et år eller to i en internasjonal styrke. Så kom de hjem, uten videre utdanning og uten en jobb å gå til. Ofte er det vanskelig i ettertid å dokumentere alt man har opplevd, sier Reiermark. Det er femti år siden Norge sendte sine første soldater til Gazastripen. I år skal disse feires stort, i regi av FNVLF. Veteraner får vise at de er en av mange som har noe til felles. De kan hjelpe hverandre, utveksle erfaringer og gi støtte. Det er viktig å ta vare på det menneskelige elementet i en internasjonal operasjon. Vi er mange, og vi kan og vil hjelpe hverandre. Først og fremst må Norge vise at veteranene er verdsatt. Det burde jo gi en viss status å være veteran, man har tjent fedrelandet og verden, men slik er det ikke nå. Man kan få noen medaljer, men så er man glemt, sier Reiermark. Han vil ha myndighetene på banen, et system som tar seg av veteranene og muligheter for dem til å få en jobb, få en utdanning, få hjelp med fysiske og psykiske problemer. Mange av dem trenger rett og slett hjelp til å returnere til et normalt liv

14 Kroatia ( ) UNPROFOR, Antall: 4401 Bosnia-Herzegovina ( ) IFOR, Antall: 1777 Kroatia ( ) UNPF, Antall: 162 Makedonia ( ) UNPREDEP, Antall: 808 Kroatia ( ) UNTAES, Antall:16 Bosnia-Herzegovina ( ) UNMIBH, Antall: 4 Bosnia-Herzegovina ( ) OSCE, Antall: 5 Kosovo ( ) OSCE, Antall: 5 Kroatia/Prevlaka ( ) UNMOP, Antall: 9 Makedonia (2003) Allied Harmony, EU, Antall: 5 Bosnia-Herzegovina (1996- ) SFOR, Antall: 3650 Kosovo (1999- ) UNMIK, Antall: 11 (1*) Kosovo (1999- ) KFOR/NHQS, Antall: ca (85/1*) Libanon ( ) UNIFIL Antall: Tyskland ( ) Tysklandsbrigaden Antall: ca Irak (2003-) IZ SFOR/NTIM Antall: 150 (8/4*) Midtøsten (1956- ) UNTSO Antall: 605 (12*) Libanon (1958) UNOGIL Antall: 54 Adriaterhavet ( ) Operation Sharp Guard Antall: ca. 400 Irak og Kuwait ( ) UNIKOM Antall: 169 Iran and Iraq ( ) UNIIMOG Antall: 35 Hamburg Irak (2003-) Antall: 9 Albania (1999) AFOR Antall: 10 Allied Force (1999) Antall: 250 Napoli Middelhavet (2004- ) Operation Active Endavour (23*) Guatemala City San Salvador Guatemala (1997) MINUGUA Antall: 3 Srinagar Amritsar India and Pakistan ( ) UNMOGIP Antall: 140 Seoul Sharm-el Sheik Sinai (1982- ) MFO Antall: 85 (3*) Sierra Leone ( ) UNOMSIL Antall: Ukjent Golf-krigen ( ) Operation Desert Storm Antall: 350 Nuba Asmera Freetown Riyhad San'a Gaza ( ) UNEF 1 Antall: India og Pakistan ( ) UNIPOM Antall: 2 Korea ( ) NORMASH Antall: 623 Addis Abeba Sierra Leone ( ) UNAMSIL Antall: 7 Sudan (2002- ) JMC/VMT Antall: (3/1*) Mogadishu Etiopia og Eritrea (2000- ) UNMEE Antall: 15 (5*) Yemen ( ) UNYOM Antall: 7 Dili Luanda Kongo ( ) MONUC Antall: 10 Kongo ( ) ONUC Antall: 1173 Tidligere operasjoner Athen Kabul Teheran Naqoura Beirut Rawalpihdi Bagdad Gaza Jerusalem Lahore Umm-Qasr El Gorah Kinshasa El Salvador (1992) ONUSAL Antall: 1 Afghanistan (2001-) NCC/ISAF/Enduring Freedom Antall: ca. 340 (354*) Bisjkek Hellas (1947) UNSCOB Antall: 1 Kirgisistan ( ) Enduring Freedom Antall: 210 Somalia ( ) UNOSOM I, II Antall: 260 Windhoek Øst-Timor (1999) INTERFET Antall: 6 Øst-Timor ( ) UNTAET Antall: 18 Angola ( ) UNAVEM I, II, III Antall: 69 Nåværende operasjoner * Antallet personer i dag Angola ( ) MONUA Antall: 24 Kilde: FST P&I, Fist-H, FNVLF, FOHK, Fokiv, Grafikk: Forsvarsforum Internasjonale militæroperasjoner

15 Nå skal dere høre damer, dette skal bli godt! Her er det mer enn tre slag! Libanesisk aften og ku Mimremøte i Rana Når man har tilstrekkelig mengder arak, libanesisk rødvin, taboli, falaffel, humus, kylling med ris og pinjenøtter samt salat, oliven og papirka: Alt samne anrettet av en importert libanenser, hva får man da? Jo, da får man en riktig libanesisk aften TEKST OG FOTO: OLAV TOFTE LARSSEN En del kjent grøntfor hører med. Det fikk ca. 50 medlemmer med ledsagere fra Rana og omegn FN-veteranforening erfare sist fredag den Bakgrunnen for hele arrangementet var egentlig at Lois Assis, som mange vil huske fra Ebel El-Saqi, var privat invitert til Norge. Assissis «vokste opp med Norbatt og han snakker flytende norsk. I voksen alder hadde ansvar for vasketjenesten i bl.a. KpA. Nå arbeider han i det kommunale el.verket i Hasbaya. Han er gift og har mange barn Det var en opplevelse for mange av oss å treff ham igjen. Opplevelsen var kanskje ikke mindre den andre veien med Ranas første snøfall, bruk av snøfreser, kjøring med snøscooter og ufrivillige fall på glatt underlag. Måltidet, dvs. hele festen, ble uforglemmelig. Det gjaldt å disponere kvelden. Rett på rett ble båret inn. Det ville ingen ende ta. Og det var jo slik det var når libaneserne slo til for fullt med fest aften. Men så hadde også forberedelsene pågått hele lørdagen under hr. Assisis diktatoriske ledelse kombinert med et kurs i libanesisk matlaging. Rent rørende var Lois Assisis takketale med muntre minner fra Norbatttiden. Også noen triste minner. Han omtalte oss konsekvent som «ola-gutter» og så vidt jeg husker var vel det den vanlige betegnelsen på norske soldater under FN-flagg fra litt tidligere tider. Egentlig hadde vi 2 libanesiske gjester. Den andre var en tannlege som nylig hadde flyttet til Rana. Det er vel unødvendig å si at han fant seg usedvanelig godt til rette i disse omgivelsene. Jeg vil bare avrunde med å si at for oss gjelder det nå ikke å gjenta denne sukess for ofte

16 Kokkelaget overvåkes av Louis Assis. Norsk/libanesisk forbrødring. linarisk drømmereise Hedersgjesten og primus motor Louis Assis takker for maten på norsk. I midten formannnen med frue. Helt til venstre «vår lokale libaneser», Kamal.

17 Martin 75 år... Forts fra side 2 anledning til å oppleve han under ild under det første angrepet på Naqoura våren Men det er ikke alt, Martin er internasjonal og med sin internasjonale erfaring ledet han på vegne av FNs Generalsekretær i 1988 en delegasjon til Irak og Iran. Hensikten var å gjennomdrøfte og om mulig utvirke enighet på det praktiske plan for en avslutning på krigen mellom de to land samt berede grunnen for en FN-styrke i området. Delegasjonens arbeid resulterte i den formelle og endelige våpenhvile 20. august Rappporten dannet senere grunnlaget for FN-styrken UNIIMOG fra august 1988 til februar Etter avsluttet oppdrag fulgte ny anmodning og ny beordring, denne gangen til Det Fjerne Østen. I 1989 ble han beordret av FNs Generalsekretær til å lede en større delegasjon ti Cambodia. FN ønsket å bistå de såkalte Paris-konferanser om forholdene i landet. Delegasjonens oppdrag var å drøfte vietnamesisk tilbaketrekning fra landet og skaffe seg et bilde av landets instrastruktur for et eventuelt senere engasjement. Delegasjonen om fattende rapport dannet senere grunnlaget for innsetning av FN-styrken UNAMIC/UNTAC. United Nations Transitional Authority i Cambodia (UNTAC) omfattet på det meste mer enn personell med et budsjett på 3 milliarder dollars, og var ment å skulle administrere landet i forkant av de frie valg man planla for Faktisk var UNTAC til da den mest prestisjefylte FN-operasjon verdensorganisasjonen noensinne hadde iverksatt, samtidig som den var den dyreste. Den var ment å skulle tjene som modell for tilsvarende fremtidige operasjoner, faktisk som et «blue-print» på hvordan et land skulle administreres. Mandatet var å overvåke, rapportere og bekrefte den planlagte tilbaketrekningen av de vietnamesiske styrker, og landets overgang tilbake til et normalt samfunn med tilbakeleveringen av makten fra det vietnamesiske opprettede PRK-regimet. I tillegg skulle UNTA være ansvarlig for å repatriere cambodianske flyktninger fra forskjellige leire i Thailand og registrere hele befolkningen som del av forberedelsene til de kommende valg. Det viktigste var likevel å implentere den multi-laterale plan for avvæpning av de forskjellige parter i konflikten, et punkt som var grunnsteinen i de avsluttende fredsforhandlinger. Det vil føre for langt å nevne alle Martins militære dekorasjoner og æresbevisninger, men han bærer bl.a. Forsvarssjefens medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren og har i felt og ellers vist at han i alt og ett er en av oss. Lars Reiermark For første gang i FNs historie stilte også Kina soldater til operasjonen i Cambodia, som her en kinesisk vaktpost foran inngangen i basen i Kompong Thom iført kamuflasjeuniform, nasjonalmerke og blå FN-hjelm. Foto. Ken Guest/Flashpoint. Hollandske FN-tropper (Dutch Marines) som del av UNTAC i samtale med representanter for Khmer Rouge et sted i fjellene i Cambodia. Foto: Ken Guest/Flashpoint

18 NYTT FRA SEKRETARIATET Perioden 20. oktober 20. desember 2005 Generalsekretær Jon Aabakken tiltrådte som kjent 20. november. Han vil i de neste utgaver av bladet kommentere nytt fra sekretariatet. Vel møtt til et aktivt og godt samarbeidsår Veteraner! Den 20. oktober startet jeg som generalsekretær i Forbundet. Jeg skal lede og koordinere arbeidet i sekretariatet. Forbundet er de 45 lokale foreningene. Det er der storparten av aktivitetene foregår og mange ideer dukker opp. For meg er det derfor svært viktig å ha god kontakt/samarbeid med de lokale lederne. Det er av svært stor betydning å ha et aktivt og kompetent styre lokalt, derfor vil vi arbeide for å oppgradere vår organisasjon i året som kommer. For å «ha et sted å være» lokaliteter vil vi også kartlegge disse behov. Vi forsøker å samarbeide med andre frivillige organisasjoner i Forsvaret om dette. Jeg har allerede hatt gleden av å møte Styret, inkludert vara og ca. halvparten av de lokale lederne på Bæreia desember. Et positivt og lærerikt møte. Jeg konstaterer at Forbundet ser framover, har mye å gjøre i tiden som kommer og at vi kanskje ligger noe på «etterskudd» av flere grunner. Det skal mye til at man føler å ha «nok penger til drift og aktiviteter». Men jeg føler at vi har økt støtte både politisk fra vårt eget departement og støtte fra Forsvaret, som har begynt å tenke mer i våre baner. Det gjelder nå kun å sørge for at man ikke lager dobbeltarbeide. Vi arbeider med å lage en visjon og rammeverk som vi alle kan ha felles og arbeide for å nå. Vi forsøker å forberede vårt kameratstøttearbeid på alle områder. Man står i startgropa for å komme videre med en «Veteranlov». Vi ser på hvordan verve og ikke minst beholde de yngre medlemmene. Planleggingen av Gaza jubileet er godt i gang. Dessverre får vi mindre penger enn ønsket, men tilpasser arrangementet etter det. Ber om at det vises forståelse for det, både lokalt og sentralt. Jeg har forstått at vi kommer til å ha Landsmøtet hvert 2. år fra Tenk på viktige saker til dette møtet allerede nå. Vedtektene er det brukt mye tid på. Styrets forslag er på høring hos dere nå. Man håper å kunne bruke lite tid på disse på landsmøtet. Jeg håper på et aktivt og godt «samarbeidsår» til felles beste. Ny egen veteranadministrasjon Forsvaret har med virkning fra 1. februar 2006 opprettet et eget veteranadministrasjonskontor. Med dette har FNVLF nådd et av sine store mål, nemlig å få Forsvaret til å ta veteranene på alvor. Se ellers side Visepresident Arve Nilsen er FNVLFs hovedansvarlig for Gaza-jubileet i år. Han vil i de neste utgaver av bladet gi fortløpende status for feiringen. Gaza Da Norge sa ja til å delta i FNs fredsbevarende styrke i Midt-Østen, United Nations Emergency Force, var det en begivenhet som mange setter på linje med avslutningen av WW II. Beslutningen om å delta med væpnede styrker i FNs fredsbevarende arbeid var ny og banebrytende. Man hadde riktignok lekt med tanke mens vi hadde et feltsykehus (NORMASH) i Korea i , men politikerne hadde nølt. Nå ble det plutselig alvor. Etter at anmodningen fra FN ble kjent i Oslo, ble det nærmest over natten besluttet at vi skulle delta, og dagen etter var den første avdelingen klar. Norske soldater, sammen med danske, var blant de første som ankom Port Said i Egypt, og resten er, som det heter, historie. Vi feiret 50 års jubileet oktober med et større arrangement i Oslo. Detaljene må vi få lov å komme tilbake til, men det sier seg selv at man ikke makter å lage et sentralt arrangement for mennesker. Dertil er avstandene for store, og deltakerne for mange til at dette rent praktisk kan la seg gjennomføre. En foreløpig meget begrenset økonomi setter også sine grenser. For at flest mulig av våre UNEF veteraner likevel skal få komme med, foreslår forbundet at man i tillegg til hovedarrangementet i Oslo også arrangerer regionale samlinger rundt en del av våre lokalavdelinger: Mer om dette senere. I Oslo er det forbundets Oslo-avdeling som er gitt oppdraget som teknisk arrangør. FNVLF oppfatter det som viktig at man får med respresenter fra flest mulige avdelinger med vekten på kontingent I i selve DANOR BN, hvor stabskompaniet fra dag én var et meget viktig element sammen med våre to geværkompanier. I tillegg kommer stabselementet hos NORLO i selve Gaza by, MP-folk, kontorfolk og sjåfører samt transportpersonell (Movecon) og ikke å forglemme Sanitetskompaniet/- UNEF Hospital i Rafah lengst sør i Gazastripen. Vi er også opptatt av å avstemme eventuell dansk deltakelse hos oss og om hvorvidt vi skal delta i Danmark, for så vidt som DANOR BN var en dansk-norsk bataljon med vekslende dansk og norsk ledelse. Hvis vi skal delta også i Danmark, hvor mange skal vi være og hvem skal i så fall være med? Våre danske venner ønsker deltakelse av norske veteraner fra 1. kontingent 1956 i forbindelse med den danske markeringen 7. november Ønsket er at vi skal kunne delta med en tropp (30 mann). Hvis vi skal delta i Danmark, vil det nok være naturlig at danskene også deltar her i Norge. Da får man spørsmålet om hvem som skal inviteres, hvor mange og hvordan, spørsmålet om kostnadsdekning etc. Vi har droppet forslaget om å få til utstedelsen av et norsk frimerke til minne om jubileet, men det har vært diskutert om vi ikke bør kunne få til en minnemedalje, enten på egenhånd eller sammen med våre danske venner

19 Bidrar til afghansk sik Kystjegerkommandoen deltar nå i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF i Afghanistan. Målet er å styrke den lovlig valgte regjeringen slik at afghanerne selv på sikt kan sørge for fred og stabilitet i landet uten hjelp fra utenlandske soldater. Artikkelen er sakset fra tidsskriftet Marinen nr. 6/05 og gjengis med velvillig tillatelse fra redaktøren. Dette er Kystjegerkommandoens første skarpe utenlandsoppdrag etter at de ble operative i august i år. Hovedfokus for dette teamet er hjelp til selvhjelp, slik at afghanske myndigheter skal bygges opp til selv å lede landet. Dette medfører fokus på oppbygging av et fungerende politi-korps og en enhetlig nasjonal hær, samtidig som man jobber med å få samlet inn de våpen som finnes blant tidligere krigsherrer, forteller løytnant Stein som er med i patruljeteamet til Sjøforsvaret. Deltar i FN-bidrag De internasjonale styrkene i Afghanistan er i dag delt i to, hvor den amerikansk ledede Enduring Freedom fortsatt kjemper mot restene av Taliban og Al Qaida. Norge deltar i Nato-styrken, International Security Assistance Force (ISAF), som med mandat fra FN jobber med oppbyggingen av landet. Det totale norske bidraget i ISAF er på ca 350 soldater, hvor hovedtyngden befinner seg i Kabul. De norske kystjegerne holder til Maymane nord i Afghanistan. PRT Maymane er en multinasjonal styrke bestående av finner, islendinger og nordmenn. Styrken teller totalt 70 og av dette er ca 50 nordmenn. Disse dekker alle funksjoner, alt fra ledelseselement, sanitet og kokker til forsyning og patruljeenheter. God lokal kontakt PRTene har som oppdrag å bidra til gjenoppbygging av landet, og styrken består av både sivile og militære elementer. De militære enhetene er i kontakt med lokalbefolkningen for å skaffe et oppdatert bilde av sikkerhetssituasjonen i landet, og spre informasjon om ISAF og PRT, mens de sivile rådgiverne tilrettelegger og koordinerer hjelpeinnsatsen i området, slik at denne blir fokusert på de mest trengende områdene, forteller løytnanten

20 Afghanistan Innbyggertall: millioner. Hovedstad: Kabul President: Hamid Karzai Språk: Hovedspråkene er dari og pashtu. I nord snakkes også uzbek og turkmensk Religion: Islam Afghanistan er et krigsherjet land i Sentral Asia, mest kjent for sin motstand mot den russiske invasjonen i Etter at Sovjetunionen måtte trekke seg ut i 1988, ble det gjenværende kommunistiske styret årsak til lang og blodig borgerkrig mellom de ulike grupperingene fra motstandskampen. Denne borgerkrigen varte frem til 1996, da Taliban overtok makten og innførte et strengt religiøst regime. Dette regimet brakte orden i et kaotisk land, men bidro også til at landet ble et fristed for internasjonale religiøse fanatikere og terrorister, blant dem Al Qaida, ledet av Osama Bin Laden. Etter terroranslaget i New York 11. september 2001 ble Taliban-regimet styrtet i den Amerikansk ledede Operasjon Enduring Freedom, hvor også Norge bidro med jagerfly og spesialstyrker. I ettertid har Nato etablert International Security Assistance Force (ISAF), hvor hovedhensikten er å bygge opp landet. Det er i denne styrken Kystjegerne nå er med. kerhet Kystjegerkommandoen stiller med både patruljeenheter og stabsoffiserer i styrken. Hver patrulje har sitt faste operasjonsområde, slik at de får best mulig kjennskap til sitt område og de viktige personene i disse områdene. Patruljene reiser rundt og snakker med lokalt politi, distriktsguvernører og tidligere krigsherrer. Patruljene ferdes langt vekk fra hovedbasen, og en dårlig afghansk veistandard gjør at det kan ta tid før unnsetningen kommer hvis noe skulle skje. Patruljene må derfor være godt trent for å kunne operere på egenhånd, og kunne ta hånd om seg selv i et nødstilfelle, forteller Stein. Løytnant forteller at patruljene jevnt over blir godt mottatt. Når patruljene kommer til en landsby blir vi fort dagens midtpunkt. Folk flokker seg rundt oss, og de fleste har mye å fortelle, sier løytnanten. Det er viktig for patruljene å ha et godt forhold til de lokale og mye av kontakten går ut på å fortelle om hvem styrken er og hva som er jobben. På denne måten holdes misforståelser unna, og vi får gitt et realistisk bilde av hva vi kan bidra med. Trent for det verste Før oppdraget startet gjennomførte Kystjegerkommandoen en oppsetningsperiode, hvor det ble fokusert på både enkeltmannsdisipliner, som avansert førstehjelp og skyteferdigheter, i tillegg til kulturforståelse og samtaleteknikker. Vi har brukt mye tid til å sette oss inn i de lokale forhold. Mye av treningen dreier seg om «worst case»-trening, slik at man er i stand til å møte uventede situasjoner, både som enkeltmann og patrulje. For oss som er vant til å operere ut ifra en gummibåt eller en stridsbåt, ble også bruk av kjøretøy en ny og viktig del av treningen, sier løytnanten. Tross vårt beskjedne antall er patruljene godt bevæpnet, og vi bærer våre våpen på en slik måte at de ikke provoserende, men likevel er godt synlig. Og når nysgjerrige afghanere spør om våpen er vi ikke beskjedne når vi skal fortelle om kapasiteter, slik at ryktene går og skaper oss et vist mentalt overtak, forteller han. I utgangspunktet er det planlagt at oppdraget til Kystjegerkommandoen skal vare i to til tre år

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Jorden rundt på femti år Av Eva Høydalsvik, Trym Oust Sonstad og Elling Svela

Jorden rundt på femti år Av Eva Høydalsvik, Trym Oust Sonstad og Elling Svela Tema: Norske utenlandsoperasjoner Arkivfoto: NORSOF TASK GROUP HØYT OG LAVT: I FNs 58-årige levetid har organisasjonen stått sentralt i norsk utenlandstjeneste. Norsk deltakelse i koalisjonsoperasjoner,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE Side 1 av 5 ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE ÅRSMØTE Årsmøte for NVIO avd. Nordmøre ble avholdt på Vårsøg Hotell, Surnadal, 8.3.2013. Hovedstyret/foreningstyre i 2013 bestått av: Leder: Per Kvarsvik

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 1

BESVARELSER, GRUPPE 1 BESVARELSER, GRUPPE Distriktsrepresentant Merete Tore Per E Åse Sven Reijo Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 4 9 9 3 Fin 3 2 3 Jan Nils Ivar Alle forslag. Oppgave A + A2 (oppgave A3 +

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 Kjære NNDS medlem I og med at det i 2015 ikke avholdes årsmøte vil styret i NNDS gjerne informere våre medlemmer om aktiviteten i organisasjonen og ikke minst oppfordre

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Endring hva er problemet - egentlig? BLT?

Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Reell forbedring betyr som hovedregel ikke mer av det samme Endrer på HVORDAN vi jobber. Ikke mer av det samme. Må dekke et reelt behov Fører til målbart BEDRE

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer